Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/april

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

AI[rediger kilde]

Jeg hadde en prat med Aaron Halfaker i dag. Han er en forsker i Wikimedia Foundation og har blandt annet sett på bruk av kunstig intelligens til bruk for Wikipedia. Bl.a. har an laget en versjon som detekterer vandalisme. Den er i bruk i en rekke Wikipediar. Er den i bruk her? Hogne (diskusjon) 31. mar. 2017 kl. 20:19 (CEST)

Jeg vil ikke kalle det «AI», det er en «supervised classifier». Det er mulig å hjelpe til med å lage treningssettet på Wikipedia:Etiketter. Jeg tror ikke vi bruker resultatet fra klassifikatoren noe sted. — Jeblad 1. apr. 2017 kl. 11:41 (CEST)

Søkemotor[rediger kilde]

Det dukker av og til opp påstander om at vi vår søkemotor er dårlig sammenlignet med Google, Bing, og andre. Faktisk er dert slik at disse motorene er nokså dumme for å klare å søke gjennom alle tilgjengelige sider på web'en. Vår søkemotor er spesialisert for vårt formål og kan gjøre ting som er umulig på nettet. Ta en titt på hjelpesiden for søk, det finnes mange metoder for å forbedre vanskelige søk. — Jeblad 1. apr. 2017 kl. 11:56 (CEST)

Det er i alle fall en trøst at søkemotoren på nettsidene hos min arbeidsgiver er så lite effektiv at jeg alltid bruker Google. WPs søkemotor er av de bedre i så måte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. apr. 2017 kl. 13:56 (CEST)

Rockipedia[rediger kilde]

Er dette et ok nettsted å lenke til som ekstern lenke for norske band, f.eks. i The Tubs til denne siden? Kan man i så fall opprette en mal tilsvarende {{Lokalhistorie}}? --Wikijens (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 10:53 (CEST)

USD ?[rediger kilde]

Vi ble i en annen debatt ening om skrive USD isteden for $ i infobokser, men jeg lurer litt på om hvorvidt der er noen regler for om USD skal stå foran eller bak tallet? (det brukes litt forskjellig på nettet). Ellers i teksten bruker jeg kun dollar hvis det er innenfor en tydelig amerikansk kontekst. Og det blir vel oppfattet som en verdensvaluta, i motsetning til AUD og CAD. Virker dessuten litt rart å presisere amerikanske dollar bak hver tall.--Ezzex (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Språkrådet skriver at det er vanlig å sette valutakortformen først: http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/kronebelop-rekkjefolgje-komma-og-strek/ - 4ing (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 23:12 (CEST)
Da skal man f.eks. skrive kr bakerst, men NOK før tallet. På samme måte skal USD foran og dollar bakerst.--Ezzex (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 23:17 (CEST)

464 776 artikler[rediger kilde]

464 776 artikler står det, med en lenke til en side hvor man får opplistet alle disse. Men, denne listen inneholder jo både artikler, omdirigeringer, pekersider etc, så jeg bare kom til å lure på... har Wikipedia så mange artikler, eller har Wikipedia rett og slett bare så mange sider, alt i alt (inkludert omdirigeringer etc)? --TorbjørnS (ʦ) 3. apr. 2017 kl. 01:03 (CEST)

Den inkluderer ikke omdirigeringer, pekere tror jeg den inkluderer. Ellers teller den alle sider i hovedrommet (så ikke diskusjonssider, brukersider, hjelpesider, et cetera). Se Spesial:Statistikk.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. apr. 2017 kl. 01:13 (CEST)
Antall sider som tilfredsstiller visse kriterier, se mw:Manual:Article count. — Jeblad 3. apr. 2017 kl. 01:48 (CEST)
Ja, når jeg tenker meg litt om, så har jeg jo tidligere vært innom den statistikksiden som Telaneo lenket til, så egentlig, om jeg hadde tenkt meg litt om før jeg spurte, så sier det seg kanskje litt selv at det tallet ikke inkluderer absolutt alt av sider her. --TorbjørnS (ʦ) 3. apr. 2017 kl. 01:54 (CEST)

Grammerly[rediger kilde]

Ble i dag tipset om «Grammerly», et tillegg til Firefox [1] og Chrome [2] som bruker en språkmodell for engelsk grammatikk. Utvidelsen vil gi tips om uvanlige språkkonstruksjoner som muligens er feil. Ikke alle forslag er riktige, men overraskende mye. — Jeblad 3. apr. 2017 kl. 07:25 (CEST)

Pekersider[rediger kilde]

Se også d:Wikidata:Request for comment/Proposed client side disambiguation page.

Det er mulig å lage pekersider utfra oppføringer på Wikidata. Et eksempel på et oppslag er d:Special:ItemDisambiguation/en/Oslo. Slike har eksistert helt fra starten av på repoet (dvs Wikidata), men ikke som en del av funksjonaliteten til klientene (Wikipedia). Metodene er nå implementert for homonymer, mer spesifikt for homografer, mens våre pekersider gjerne inkluderer synonymer. Det er ikke klart om vi kan få til en spesialside som inkluderer synonymer, eller om det må lages ordinære pekersider med noen form for ekstra automatikk. En måte å få med synonymer er å bruke alias fra Wikidata.

Hvis vi ønsker en slik side så må det skrives en bestilling, og det må være et tydelig ønske om å ta noe slikt i bruk. En bestilling må være rimelig presis skal den gå gjennom. En bestilling må også inkludere en vedlikeholdsrapport hvis vi må fortsette å opprette pekersider manuelt.

En slik form for pekerside vil gjøre det mulig å få med oppføringer som vi mangler, disse kan da lenkes til «article placeholder», og ikke minst vil vi få langt bedre (automatisk) vedlikehold av sidene. Som en ser av lenka i eksempelet så vil en slik pekerside synliggjøre at oppføringer mangler beskrivelser. [Har igrunnen ikke noen tro på enighet om noe slikt.] — Jeblad 29. mar. 2017 kl. 21:58 (CEST)

Jeg liker idéen. Hvis vi også får skiftet navn til "flertydighetssider" e.l., slipper vi dessuten at disse blir brukt til alt mulig av vage assosiasjoner, men forbeholdes det de er ment til. --Wikijens (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 12:46 (CEST)
Det er to måter å få til slike sider. Dvs jeg vet om to måter, det kan være flere.
Eksempel på spesialside. Deler av siden kommer fra Wikidata. Sammenligning Oslo (andre betydninger).
  1. Den ene er å lage en versjon av pekersiden til Wikidata, den ser slik ut for på bokmål]. Legg merke til at Christiania (Q21711493) tas med fordi den har et alias for «Oslo». Dette vil være den primære mekanismen for å fange opp synonymer. Det kan også tas med oppføringer som mangler beskrivelse, eller som har beskrivelse på engelsk, slik som Oslo (Q19397868). Hos oss vil det ikke bli brukt Q-koder, enten vil det være internlenker til riktig artikkel eller så vil den gå til «article placeholder»/«about topic». Vi fjerner vedlikeholdsproblemet lokalt med denne løsningen, men det vil fortsatt eksistere på Wikidata. Vedlikeholdet på Wikidata blir imidlertid delvis delt mellom de tilknyttede prosjektene.
  2. Den andre måten er å lage en tagg-funksjon som tar en lokalt definert liste, sorterer den på første lenke, gjør et uttrekket fra Wikidata, finner de lokale lenkene i dette settet, samsorterer med den lokalt definerte lista og viser resultatet. Dette lar oss lage spesielle lister, og også beholde nesten alt av eksisterende pekersider. Vi reduserer vedlikeholdet lokalt med denne løsningen, men det blir ikke borte. Caching problemet er mer komplekst i dette tilfellet.
Jeg kan se to mulige problemer. Begge er antakelig argumenter for versjon 2. Muligens er ikke alias en helt god erstatning for de litt udefinerbare assosiasjonene vi har i hodet. «Oslo» kan muligens være et godt alias for KNM «Oslo», men er det et godt alias for «Oslo»-klassen? Vi har lettere for å akseptere assosiasjon fra en klasse og til en instans enn omvendt. Det andre problemet er at pekersider kan ha behov for forskjellige forklaringer for hver av oppføringene, og disse er ikke nødvendigvis i samsvar med behovet for forklaring på Wikidata. Dette problemer dukker helst opp hvor det er instanser av felles klassebegrep. Sjekk pekersiden KNM «Oslo», hvis begge får lik beskrivelse så blir opplistingen tvetydig. I dette tilfellet mangler begge beskrivelse på Wikidata.
Vi må antakelig komme opp med et argument for hvilken løsning vi foretrekker. Jeg ønsker minst mulig vedlikehold og foretrekker den første løsningen. Antakelig ønsker flere i nettsamfunnet den andre løsningen fordi den gjør det mulig med lokale tilpassinger. — Jeblad 2. apr. 2017 kl. 15:19 (CEST)
Umiddelbart virker det nødvendig å ha en mulighet til lokal tilpasning (altså løsning 2 selvom jeg ikke følger helt det tekniske). At det begrenses litt i assosiasjonsoppføringer synes jeg er positivt. Vi har masse pekersider av typen «Oslo kan vise til ... Oslo brann- og redningsetat» som jo er både usant og forvirrende. Jeg (tror jeg) mener en pekerside «Oslo» ikke skal ha med «Oslo»-klassen. «Oslo» kan vise til båten ved navn KNM «Oslo», men ikke til klassen som jeg antar er oppkalt etter båten. Den vil man alltid vise til med ordet -klassen inkludert. --Wikijens (diskusjon) 2. apr. 2017 kl. 15:48 (CEST)
Hvis det lages en spesialside for å erstatte pekersider, hvor skal en standardlenke legges inn? Jeg tror ikke dette er en del av innholdet på den viste siden, men det er noe som vil endre seg etter hvilken side som vises frem. Arkfanene hører til den fremviste siden, de er «page actions», så spesialsiden vil ikke høre til blant disse. Det kan forsvares å legge denne i verktøyboksen, men der er det hummer og kanari. Rett under sidens tittel, der det står «Fra Wikipedia, den frie encyklopedi» eller er lenker til portaler, er det to områder «siteSub» og «contentSub». Den første er for navigering som er spesifikk for nettstedet, og den andre er for navigering spesifikk for innholdet. Lenker til spesialsider og logger relatert til innholdet for siden blir gjerne plassert i den siste. Jeg tror en spesialside for «Andre betydninger» hører hjemme der, men muligens tar jeg feil.
Det er mulig å la systemet legge til denne lenka, enten slik at den alltid er der eller slik at den kun legges til når det er to eller flere alternative betydninger. Hva virker riktigst? Jeg tror vel det er best å vise om det finnes alternative betydninger før brukeren klikker seg inn på siden. Jeg lurer også på om det kan være lurt om det åpnes en meny hvis antall oppføringer er tilstrekkelig lite, for eksempel 8-10-12 -ish. — Jeblad 4. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)

Ordbokmal?[rediger kilde]

Finnes det en ordbok mal som kan lenke korrekt til Bokmåls- og Nynorskordboka? Hvis ikke, kanskje dette hadde vært nyttig? Noe a la <ref>{{Ordbok|Rake}}</ref>, som lager noe som <ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=rake&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «Rake»] hos Bokmåls- og Nynorskordboka. Språkrådet og UiB. Besøkt 01. april 2017.</ref> Eventuelt med valg om utelukkende Nynorsk- eller Bokmålsordbok-søk. Ser at {{Mal:Ordbok-søk}} gjør noe lignende, men uten dato eller referanser på samme måte. I tillegg lager den kun en lenke til ordbokssiden, uten å forklare ordet som søkes på, forklaring må tastes inn manuelt.--Simen113 (diskusjon) 1. apr. 2017 kl. 22:17 (CEST)

Bruk {{Kilde oppslagsverk}}. — Jeblad 2. apr. 2017 kl. 11:11 (CEST)
Er det noen enkel måte å bruke denne for ordboka?--Simen113 (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 06:34 (CEST)
Du kan legge bruke siteringsverktøyet i VisualEditor/WikitextEditor, men da må du endre malen fra «Kilde www» til «Kilde oppslagsverk». Det kan se ut som om nettstedet ikke rapporterer riktig type oppføring. — Jeblad 4. apr. 2017 kl. 14:23 (CEST)

Kategori for feil i maler[rediger kilde]

Det finnes en ny sporingskategori for maler, kategorien «Pages with template loops». På norsk blir det noe ala «Sider med mal-løkker». Jeg har skrevet dette med bindestrek, da formen uten er tvetydig. Har noen en alternativ oversetting som er bedre? Meldingen oversettes på Translatewiki:MediaWiki:Template-loop-category/nb, og en technotis om dette finnes på Wikipedia:Notiser#Tech News: 2017-14. — Jeblad 3. apr. 2017 kl. 20:13 (CEST)

Er malsløyfer et mulig ord? Kommer litt an på hva som ligger i det. Er det slik at malen henter seg selv om og om igjen? --Wikijens (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 09:12 (CEST)
Ja. Virker som et bedre ord. — Jeblad 4. apr. 2017 kl. 09:29 (CEST)

Fagdag hos Kulturrådet[rediger kilde]

Det er åpnet påmelding til fagdag hos kulturrådet 24. april. Fagdagen har tema Digitaliseringsmeldingen åtte år etter. Det er en speakers corner underveis for de som har korte og poengterte innlegg på fem minutter, innenfor temaet Digital kulturarv – gnagsår eller nirvana, eller hvor trykker skoen mest? Det er sikkert folk her som har tanker om tilgjengeliggjøring av digital kulturarv. — Jeblad 4. apr. 2017 kl. 13:59 (CEST)

Senterpartiets Landsmøte[rediger kilde]

Samme helg som Wikidagene og årsmøtet i Wikimedia arrangeres i Trondheim har Senterpartiet sitt landsmøte i samme by. Det er en fin anledning til å få oppdatert biografier som absolutt er aktuelle i 2017. Noen stikkord:

  • Bilder fra Senterpartiet sin fotograf ligger på Flickr med fri lisens
  • Kjetil Ree og Tore Sætre fotograferer noe under landsmøtet, og laster opp bilder de kommende dagene
  • Vi har kontakter i partiet om det er behov for bilder av flere Sp-politikere

Følgende pressemelding har ny og oppdatert biografi om lederne. Ola Borten Moe sin artikekel er utdatert, noen som tar på seg å ajourføre biografiene?

Trygve Slagsvold Vedum gjenvalgt som Sp-leder
Trygve Slagsvold Vedum ble i dag på Senterpartiets landsmøte i Trondheim gjenvalgt som leder i Senterpartiet. Vedum er født i 1978, bosatt i Stange i Hedmark og har fra 2014 vært leder i Senterpartiet. Trygve Slagsvold Vedum har vært stortingsrepresentant for Hedmark siden 2005 og innehar også førsteplassen for Senterpartiet på årets stortingsvalgliste for Hedmark. Vedum var landbruks- og matminister fra 2012 til 2013 og har tidligere vært leder i Senterungdommen.
Ola Borten Moe gjenvalgt som Sp-nestleder
Ola Borten Moe ble i dag på Senterpartiets landsmøte i Trondheim gjenvalgt som første nestleder i Senterpartiet. Borten Moe er født i 1976, bosatt på Leinstrand i Trondheim, og har fra 2014 vært nestleder i Senterpartiet. Ola Borten Moe arbeider i oljeselskapet OKEA hvor han var en av gründerne i 2015. Borten Moe var stortingsrepresentant for Senterpartiet fra 2005 til 2013 og olje- og energiminister fra 2011 til 2013. Fra 1995 til 2007 var Borten Moe medlem i Trondheim bystyre. Borten Moe var innovasjonsdirektør i SIVA fra 2014 til 2015.
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim gjenvalgt som Sp-nestleder
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim ble i dag på Senterpartiets landsmøte i Trondheim gjenvalgt som andre nestleder i Senterpartiet. Tvinnereim er født i 1974, bosatt i Enebakk i Akershus og har fra 2014 vært nestleder i Senterpartiet. Tvinnereim arbeider som underdirektør for miljø og matsikkerhet i Norad. Fra 2013 har Tvinnereim vært sentralstyremedlem i Senterpartiet. Tvinnereim var fra 2011 til 2013 statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet og har tidligere vært leder i Senterungdommen.

Toresetre (diskusjon) 25. mar. 2017 kl. 17:11 (CET)

Jeg har nå lastet opp 29 bilder til Category:Senterpartiets landsmøte 2017. Det var mye grønt lys og ikke helt enkle forhold for fotografering, men noen fine bilder ble det nå tross alt. Hilsen --Kjetil_r 26. mar. 2017 kl. 23:04 (CEST)

Det tok litt tid for min del, men nå er bildene mine også lastet opp. Det er et par delegater som mangler navn og som gjerne kan navngis. 217.14.8.29 5. apr. 2017 kl. 20:33 (CEST)

Fråsegn om informasjonskapslar[rediger kilde]

«Fråsegn om informasjonskapslar» står det helt nederst. Noen som kan oversette? --Avilena (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:38 (CEST)

Skjønner du ikke hva det betyr? Det er tydelig at vi trenger mer sidemålsundervisning i skolen. --BLÆGG (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Jo, jeg forstår utmerket, men nå er dette ikke nynorsk wikipedia. Lenken må også korrigeres, men jeg vet ikke hvor jeg gjør det.--Avilena (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:48 (CEST)
Virker som vi ikke hadde bokmålsversjon av oversettelsen på translatewiki, men det fantes nynorsk. Programvaren gikk antagelig for nærmeste språk da, nynorsk. Jeg har lagt inn en oversettelse, så den dukker vel opp her om ikke så lenge. Eventuelt kan vi opprette lokal beskrivelse i mellomtiden. Hvorfor lenken går feil er jeg usikker på. Telaneo (Diskusjonsside) 5. apr. 2017 kl. 20:07 (CEST)
Lenka går rett, disse skal til WMF sitt nettsted. (Text for link to Wikimedia Foundation Cookie statement on foundationwiki for the footer on all WMF wikis. ) — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 20:27 (CEST)
Den går ikke til den norske oversettelsen. Telaneo (Diskusjonsside) 5. apr. 2017 kl. 20:28 (CEST)
Til Avilena: Lenken du viser til (og flere andre lenker under) kan oversettes med følgende: «Wikipedia på bokmål/riksmål er ikke og ønsker ikke å være en seriøs konkurrent til Store norske leksikon». Eller for å si det slik: Du (og andre) kan jo gå til SNL og se om det er noen betingelser for brukerne som er på engelsk språk. Alle de underliggende artiklene for lenkene under skulle selvfølgelig vært oversatt, dersom det var interesse for at Wikipedia fremsto som et seriøst alternativ. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:50 (CEST)
Wikipedia på bokmål er drevet av en amerikansk organisasjon registrert i Florida. Den bindende teksten er på engelsk, men har oversettelse til andre språk. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 20:54 (CEST)
Vedrørende påstand om amerikansk organisasjon. Her er en lenke til vilkårene hos et amerikansk firma som endel nordmenn har å gjøre med ofte. Tilsvarende finnes hos en rekke andre amerikanske, britiske, franske og tyske selskaper. Om en bruker en tjeneste fra et anerkjent fransk firma i Norge trenger en altså ikke lære seg fransk. Følgelig er ikke dette fordi de ikke kan. Resultatet er uansett for oss at vi risikerer å bli sett som mindre seriøse og mindre norske enn om disse ulike sidene var oversatt.
Og igjen, for å komme Jeblad i forkjøpet, jeg har ingen interesse av å bruke tid på å oversette disse sidene. Om andre frivillige har det så må de gjerne gjøre det, ellers synes det en opplagt oppgave for Wikimedia Foundation. I tillegg kan det nevnes at det allerede finnes oversettelser av flere av disse tekstene, men de lenkes ikke til. Hvorfor er ukjent, men resultatet er altså negativt for Wikipedia på bokmål/riksmål. Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 16:30 (CEST)
Kan kanskje være lurt å ta en titt på Foundation:Cookie statement og så sjekke hvor oversettelsene er? De er på Meta. Hvis du der sjekker historikken til m:Cookie statement/nb (historikk) så vil du finne hvem har gjort den, men at den ikke er korrekturlest. Noen må jo gjøre det folk maser om! Face-smile.svg
Teksten som er bindende er på WMFs nettsted. Der er det kontroll på hvem som kan skrive. På Meta kan alle lage en konto, men det er ikke gitt at den oversatte teksten er korrekt, og den kan dermed ikke være juridisk bindende.
Det er flere slike sider, men undertegnede har ikke tid og mulighet til å ta alle. — Jeblad 6. apr. 2017 kl. 18:23 (CEST)

Nå er teksten som Avilena viste til endret til «Erklæring om informasjonskapsler», men det gjør det ikke særlig bedre, lenken går fremdeles til en engelsk tekst. Et grunnleggende prinsipp i utforming av nettsider er at en lenke om mulig skal si noe om hvor den går til. Siden den underliggende siden er på engelsk burde det derfor stått «Cookie statement». Det er flere slike under hver side:

«Creative Commons-lisensen Navngivelse-Del på samme vilkår» - «Creative Commons Attribution-ShareAlike License» «bruksvilkårene» - «Terms of use» «Personvern» - «Privacy policy» «Utviklere» - «Developers»

Dersom de underliggende tekstene ikke skal oversettes så bør i det minste ledetekstene angi at de er på engelsk. Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 16:46 (CEST)

Disse lenkene kommer ikke til å gå til norsk oversettelse, oversettelsen er ikke bindende. — Jeblad 6. apr. 2017 kl. 18:25 (CEST)
Godt mulig at de ikke vil gå til norsk oversettelse, men da bør ledeteksten som et minimum være på engelsk. Ved det gis et klart signal at lenken en klikker på fører en til en side som er på engelsk. Det har vært vanlig for seriøse nettsteder de 20 år jeg har holdt på med det. Så om noen kan endre ledetekstene til engelsk så stiller det oss i det minste i et litt mindre dårlig lys. Ulf Larsen (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 18:36 (CEST)

Foto under sommerens festivaler[rediger kilde]

Jeg planlegger å besøke noen av musikkfestivalene i sommer og fotografere artister. Tidligere år har jeg dekket Oslo Jazzfestival samt noen av de bredere pop/rock-festivalene som Piknik i Parken og Stavernfestivalen.

Under er noen av festivalene som kan være aktuelle. Er det andre festivaler som burde blitt vurdert? Er det noen musikkgenre, festivaler eller artister du kunne tenke deg å se dekket med foto?

Nattjazz Bergen 25/5-3/6 2017 http://www.nattjazz.no/
Oslo Jazzfestival Oslo 12-19/8 2017 http://oslojazz.no/
Kongsberg Jazz Kongsberg 5/7-8/7 2017 http://kongsbergjazz.no/ 
Notodden Bluesfestival Notodden 3-6/8 2017 http://www.bluesfest.no/
Stavernfestivalen Larvik 6-8/7 2017 http://www.stavernfestivalen.no/
Øyafestivalen Oslo 8-12/8 2017 http://oyafestivalen.no/
Piknik i Parken Oslo 22-24/6 2017 http://www.pipfest.no/
Bergenfest Bergen 14-17/6 2017 http://bergenfest.no/
Norwegian Wood Oslo 15-17/6 2017 https://norwegianwood.no
Copenhagen Jazz Festival København 7-16. juli http://jazz.dk/copenhagen-jazz-festival-2017/
Over Oslo Oslo 21-24/6 2017 http://overoslo.no/

Jeg er også åpen for å diskutere hvordan flere kan være med på et slikt prosjekt, enten som fotografer, research, kvalitetssikring eller forbedring av artikler. Er det noe du kunne tenke deg å gjøre rundt dette?

Toresetre (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 23:33 (CEST)

Kanskje en stor digresjon, men likevel... hvis noen skal på Liet Internasjonal i Kautokeino 13. april hadde det vært flott om de kunne ta noen bilder og legge inn på Commons (eventuelt tipse noen som skal om å ta bilder). TorbjørnS (ʦ) 6. apr. 2017 kl. 19:58 (CEST)

10.divisjon fotball?[rediger kilde]

Jeg ser det jobbes med maler for svært mange fotballdivisjoner. Jeg mener å huske at leksikalitetsrelevans var ca. omvendt proporsjonal med divisjonsnummeret. Spørsmålet blir da: Hvor langt ned/opp skal en flytte terskelen for hva som er av interesse for et seriøst leksikon? Framtidig vedlikehold må vel også vurderes. --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 10:20 (CEST)

For klubber er det 3. divisjon (men egentlig 4. divisjon etter omleggingen), for spillere er det 1. divisjon, men for divisjoner er det ingen begrensing. --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 16:22 (CEST)
Hvordan er det med slikt som Spartan South Midlands Premier Division, Spartan South Midlands Division One og Spartan South Midlands Division Two? Holder det kanskje at disse nevnes/beskrives i Spartan South Midlands League, slik det gjøres på en.wp? Også hos oss inneholder allerede den generelle artikkelen informasjon om divisjonsoppdeling, så det eneste som er ekstra i divisjonsartiklene er alle klubbene i en tilfeldig sesong (2009/2010). --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 15:58 (CEST)

Ønske om flytting 6. april 2017[rediger kilde]

Siden [[]] ønskes flyttet til [[]]

Begrunnelse:

Klikk her for å flytte siden

Hilsen André N. Dannevig (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 15:07 (CEST)

Siden MultiLing ønskes flyttet til MultiLing – Senter for flerspråklighet

Begrunnelse: Det første navnet jeg ga artikkelen viste seg å være ufullstendig.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen André N. Dannevig (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 15:07 (CEST)

Hva er senterets offisielle navn? Nettsiden hjalp meg ikke her, siden det virker som stedet heter alt fra «MultiLing», «Senter for flerspråklighet» og «MultiLing – Senter for flerspråklighet». Det har vel bare ett offisielt navn, så hvilket er riktig?--Telaneo (Diskusjonsside) 8. apr. 2017 kl. 00:15 (CEST)

Det offisielle navnet er MultiLing – Senter for flerspråklighet. Takk! :) 81.166.201.162 8. apr. 2017 kl. 11:50 (CEST)

Brukes dobbeltform her altså. Da skal jeg flytte siden. Telaneo (Diskusjonsside) 8. apr. 2017 kl. 12:54 (CEST)

Artikler hvor oppslagsordet ikke er første ord[rediger kilde]

Er det noen av de tekniske som er i stand til å lage en liste over artikler hvor oppslagsordet ikke er første ord (det uthevede) i artikkelen? Eventuelt også en hvor det er første ord men uten fet skrift. Jeg vet ikke om dette er komplisert mtp. parenteser i tittel o.l., men alle forsøk vil settes pris på. --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 15:12 (CEST)

Halvfabrikata og halvt uoversatte artikler[rediger kilde]

Er det ingen som ser at denne storstilte produksjonen av halvfabrikata og elendig oversatte artikler er i ferd med å ta drepen på hele Wikipedia? Når skal man våkne opp på dette prosjektet? Nesten 2 000 artikler er merket med språkvask, og mørketallene er sannsynligvis enorme. Selv er jeg i ferd med å bli så møkk lei den elendige kvaliteten man tillater på Wikipedia, at jeg er redd det ender med at jeg forlater hele prosjektet snart. --TorbjørnS (ʦ) 4. apr. 2017 kl. 17:28 (CEST)

Hva mener du bør gjøres? --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 17:37 (CEST)
For å si det rett ut... jeg vet ikke... --TorbjørnS (ʦ) 4. apr. 2017 kl. 17:41 (CEST)
Til TorbjørnS: Jeg kan bare snakke for meg. Jeg synes en bør prøve å gjøre seg ferdig med et prosjekt, før en begynner på noe nytt. Det er ikke alltid så lett (ref. mitt langt utdratte arbeide med første verdenskrig), men jeg prøver. Unnskyldningen er at jeg bruker mye tid på å bidra til andres artikler.
Når det gjelder å slutte: Det er jo hver og ens valg, men Wikipedia blir ikke bedre av det. Min hovedbegrunnelse for å bidra her er ellers at jeg synes det er morsomt. Så jeg prøver å gjøre mitt, samtidig bidrar jeg forhåpentligvis til en forbedring av det jeg er innom. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 19:05 (CEST)
Jeg flytter de dårligste artiklene til brukerommet. Da pleier de å få en liten overhaling. - 4ing (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 19:56 (CEST)
Jeg foreslår at tillegget for maskinoversettelse skrus av for en periode. Slike ting kan være gode hjelpemidler hvis de blir brukt fornuftig, men det er ikke tilfellet her. Tror det er bedre, hvis man vil ha maskinhjelp, at man må ta omveien om google translate e.l. for da har man et mere bevisst forhold til det man klistrer tilbake i Wikipedia. Når det skjer automatisk i én prosess, viser den erfaringen vi nå har, at de som bruker det blir uoppmerksomme. --Wikijens (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 23:02 (CEST)
Signerer Wikijens. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 23:12 (CEST)
Dette er et forståelig forslag, men kan kanskje virke brutalt overfor de bidragsyterne som faktisk bruker verktøyet riktig? Er det alternative tiltak vi kan bruke mot den eller de som misbruker verktøyet? Mvh. Kjetil_r 4. apr. 2017 kl. 23:15 (CEST)
Det går jo eventuelt å slå av for språk som ikke har blitt paret av Unhammer (dansk og nynorsk?). --- Løken (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 23:19 (CEST)
(red.koll.) Tror ikke det. Mitt inntrykk er at det ikke bare er én eller to som bruker verktøyet «feil», selvom noen er særlig produktive. Det er en generell observasjon at artikler som allerede ut fra artikkelnavnet bærer preg av å være rene maskinoversettelser, nesten alltid har i historikken «skapt ved oversettelse av siden ...» Problemet med dette verktøyet er nok at, i stedet for at man velger ut noen problematiske ord eller setninger og får hjelp av en maskin til disse, nå får hele teksten oversatt fra starten av. Selvom man vet at man bør se over resultatet, virker det som om det er lett at man overser de dårlige (ofte fullstendig meningsløse) formuleringene. Kanskje er det også en underbevisst uvilje mot å «overprøve» maskinens forslag. Jeg skal ikke prøve å forstå hele psykologien i dette, jeg kan bare observere at resultatet ikke er tilfredsstillende, og det til tross for at jeg antar disse artiklene skapes i beste mening og at det ikke er noe feil med evnene til dem som skaper dem. --Wikijens (diskusjon) 4. apr. 2017 kl. 23:29 (CEST)
Jeg tror det er viktig for de som bruker verktøyet, eller Google Translate, å være helt bevisst på at man må "ha hodet med seg". Selv har jeg aldri brukt oversettelsesverktøyet som brukes til artiklene her, men jeg bruker Google Translate ganske ofte for tiden - og stort sett alltid til å "oversette" språk jeg i utgangspunktet ikke kan et eneste ord på (tyrkisk/kasakhisk/aserbajdsjansk med flere). Det jeg ofte oppdager er at når man deler opp setninger på ulike måter, gir det ulike oversettelser, og det jeg ofte ser er at jeg er nødt til å finne ut hva ting betyr ut fra sammenheng og prøving. Det å bare kjøre inn en tekst og bruke "første og beste" oversettelse som spyttes ut, gir etter min erfaring aldri et godt resultat. Ting må bearbeides. Språkfølelse og logikk må være med. Man må omplassere ord slik at de er tilpasset setningsoppbygging på norsk, eller kan resultatet bli helt merkelig. Jeg er flere ganger i uken innom språkvaskkategoriene. Av og til finner jeg en artikkel jeg kan ta fatt i, og alt for ofte finner jeg en som jeg tar fatt i og raskt finner ut at dette greier jeg ikke å gjøre noe med. Setningsoppbygging, syntaks og ordvalg blir så merkelige i enkelte setninger at jeg må enten velge å "tolke" setningen på nytt eller kan jeg velge å rett og slett fjerne hele avsnitt og kapitler. Det siste tenker jeg oftere og oftere på å gjøre men jeg ender opp med å lukke siden, og gi opp forsøket. Når ikke jeg forstår hva en setning, eller i enkelte tilfeller halve avsnitt, prøver å fortelle - hvordan kan man da forvente at andre, lesere, skal kunne få noe ut av artikkelen? Jeg tror det har vært lite fokus på dette tidligere, og nå har det kanskje blitt mer fokus på det. Selv mener jeg at dårlig språk er en av Wikipedias største trusler. Den dagen man ikke får noen "vettug" mening ut av en stor mengde artikler her, så kan jo heller ingen bruke leksikonet. Eller, kanskje det bare er meg... Kanskje folk flest leser så mye dårlig språk at de faktisk forstår dårlig språk veldig godt? TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 00:27 (CEST)
For øvrig er jeg enig i Wikijens sitt forslag om å slå av verktøyet, kanskje i alle fall for en liten stund. Kanskje vi burde prøve sammen å få litt kontroll over situasjonen, for å si det litt dramatisk, før vi tillater bruk av slike verktøy. Slik det er nå er det umulig å holde tritt med produksjonen. Samlebandet går for fort, og kvalitetskontrollen går for seint. --TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 00:30 (CEST)
Sånn jeg ser det er det tre ulike måter oversettelsesverktøyet blir brukt på. 1) De som bruker det som det er tenkt, og leverer godkjent tekst. 2) Norskspråklige brukere som leverer tekst som ikke er 100 % gått igjennom, og 3) Utenlandske brukere som bruker verktøyet som cross-spam. Det er nummer 2 som er problemet, for hvorfor leverer man ikke tekst man har gått igjennom? Hvorfor leverer man tekst der det står "hoans enkpe" istedenfor "hans enke"? Det blir som å lære råkjørere å kjøre saktere. Går det på motivasjon er det umulig. --- Løken (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 00:42 (CEST)
Jeg tror faktisk jeg er villig til å gå så langt som å si at jeg mener artikler som faller inn under eksempel to burde behandles på samme måte som artikler som går under eksempel tre, altså hurtigslettkandidater. Sikkert ikke populært å si det, men jeg sitter vel egentlig ikke på Wikipedia for å bli populær heller. TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 00:50 (CEST)
Ja, Kjetil_r spør om virkemiddel, og å hurtigslette de er jo absolutt et av de man kan bruke. Står likevel fortsatt på at det kan være lurt å skru av verktøyet med unntak av nynorsk og dansk for en stund og se om det endrer seg da. --- Løken (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 00:55 (CEST)
Det er fullt mulig å lage en oversettelse med feil med verktøyet, på samme måte som det er fullt mulig å gjøre feil uten verktøyet. Det er på samme vis som at det er fullt mulig å knuse tommelen uansett hvor stor eller liten hammeren er.
De ble slått på en sekundær motor for å gi hjelp med språk som er nokså forskjellige fra norsk, og folk ble gjort uttrykkelig oppmerksomme på at disse oversettelsene måtte brukes med forsiktighet. Det kommer også opp advarsel i verktøyet om teksten ikke blir tilstrekkelig bearbeidet. Når folk "oversetter" med denne motoren (Yandex) uten å bruke hodet så går det galt.
Vi har snart en halv million artikler. Den dagen dårlig språk i noen få artikler blir en "trussel" er nok langt unna. Da er nok fravær av nye skribenter en mye mer reell trussel. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 00:59 (CEST)
Hadde det enda bare vært så enkelt at det er dårlig språk i bare noen få artikler. Alt etter hvor man skal sette grensen for dårlig språk, er antallet artikler med dårlig og middelmådig språk ganske stort. Jeg har kjørt AWB i ett år nå, og har vel "vært innom" titusenvis av artikler (jeg har gjort korrigeringer i 40-50 000) - og øynene mine faller på utdrag i hver eneste en, i og med at jeg må vite hva jeg godkjenner og ikke godkjenner. AWB-en korrigerer bare rene typos - og kun de typos som jeg spesifikt leter etter, men jeg har sett mer enn jeg korrigerer. En ting som jeg ofte legger merke til er tegnsetting. Det er eksempler på kommabruk i et stort antall artikler som i en del tilfeller gjør at meningen forsvinner eller blir uklar. I andre tilfeller virker det som om komma og punktum mange ganger bare er "tilfeldig spredt" utover i setningen. Jeg er selv hverken perfekt når det gjelder tegnsetting (og korrigerer sjelden slikt siden jeg ikke er 100% stø på det selv) eller språkbruk... men jeg har lært en del, eller kanskje rettere sagt blitt mer oppmerksom på en del, den tiden jeg har kjørt AWB. Jeg har gjort korrigeringer i egne og andres artikler. Jeg anser ikke rene typos som et stort problem. Så lenge man vet hva man skal lete etter er det en enkel sak å eliminere dem. Problemet blir når du har kombinasjoner av tegnsettingsfeil, særskrivningsfeil, typos, feil ordvalg og feil syntaks. Slike ting kan hverken boter eller AWB-er gjøre stort med - man må ha mennesker som sitter å korrigere slikt. --TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 01:14 (CEST)
Hvis verktøyet er brukt for cross-wiki spam (jeg er ikke overbevist, show me stats stats) så kan dette stoppes ved å kreve at brukere skal ha autoconfirmed før de får tilgang. Da må de ha vist at de behersker norsk før de kan oversette. Det er også mulig å slå av tilgang for enkeltbrukere, men da må nok grunnlaget være mer enn vagt formulerte meninger.
Det er noe aktivitet på å lage alternative prosesser rundt oversettelse som en dugnadsprosess, men skal en nå frem med forslag og ønsker, så må en nok vise til konkret statistikk eller konkrete ønsker om funksjonelle tiltak.
Generelt dårlig språk er ikke noe Content translation gjør noe med, men det er mulig å bruke (og lage) verktøy for å fange opp en del feil. Vær imidlertid klar over at når en bruker verktøy for å finne feil så vil en ha en tendens til å mene at alt er feil, for alt en ser er jo feil. En jobber med kontinuerlig systematisk bias. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 01:25 (CEST)
Verktøyet har blitt brukt for cross-wiki, altså av brukere som ikke behersker norsk. Men det er ikke problemet, for å slette en artikkel som helt tydelig er urørt utover maskinoversettelsen er ikke et problem. Problemet er som sagt mitt tema nummer 2, og det du også sier over i at: "Når folk "oversetter" med denne motoren (Yandex) uten å bruke hodet så går det galt." Det er dette, med denne setningen forklart som er problemet, og når Yandex står for (gjetning) 80% av artikler som må språkvaskes, må man spørre om Content Translation er bra eller dårlig for prosjektet. --- Løken (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 01:42 (CEST)
Jeg skal være forsiktig med å bruke tall, men ut fra mine besøk i språkvaskkategoriene er jeg overbevist om at man kan telle på en hand antall bidragsytere som står for langt over halvparten av artiklene der. Jeg vet ikke hvor mange av disse som har brukt dette verktøyet, men at det blir brukt av noen av disse brukerne er jeg sikker på. --TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 01:46 (CEST)
ContentTranslation bruker flere oversettelsesmotorer hvor Yandex er en av dem. Yandex gjør det mulig å forstå en tekst som er skrevet på et annet språk, og språket kan være nokså annerledes enn norsk. Den har ikke de kvalitetene en må forvente av en motor som skal lage en grammatisk korrekt tekst. ContentTranslation kan bruke flere forskjellige motorer, den er et rammeverk for å gjøre oversettelser, og det er ikke lurt å sette likhetstegn mellom denne og oversettelsesmotorene. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 13:05 (CEST)
Må si meg enig. Disse oversatte artiklene synes jeg lite om, spesi. de maskinoversatte. Lite vits å arbeide med heve kvaliteten frem mot 500K når enkelte iper og nye brukere pøser ut maskinoversatte artikler i ekspressfart som skjemmer prosjektet.--Ezzex (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 01:30 (CEST)
Svar til Jeblad. (RED.KOLL.) Jeg har ikke tenkt på det, men jo du har jo rett i det at når alt man ser er feil, så får man inntrykk av at alt også er feil. Jeg skulle likevel ønske at det var større fokus på dette, fordi jeg regner med at vi alle ønsker et best mulig WP. Et best mulig WP innebærer også at man har artikler med godt språk. For å være helt ærlig skulle jeg ønske det var sånn at jeg ikke brydde meg om slike ting som dette, men tilfeldighetene har nå fått det slik at jeg gjør det. Da jeg begynte å kjøre AWB gjorde jeg det fordi det var morsomt... nå er det mest fordi jeg "bare må". Dette handler uansett ikke om hva jeg må, ønsker eller vil eller ikke. WP har generelt et stort vedlikeholdsbehov på mange måter og da skjønner jeg ikke at man ikke stiller litt høyere krav til det som produseres. TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 01:36 (CEST)
Til TorbjørnS: Jeg er enig med Jeblad at det viktigste vi kan gjøre for å få bedre kvalitet er å få med flere bidragsytere. Jeg har flere ganger luftet forslag om hvordan det kan gjøres, senest ved innlegg i strategidiskusjonen på metawiki. Svært kort formulert så er oppskriften tilbake til før 2008, ikke skrem vekk nye bidragsytere.
Paradoksalt nok betyr det at vi får flere feil, fordi nye bidragsytere må få lov til å gjøre småfeil uten å bli fotfulgt, altså slik det var før 2008. Om vi arbeider slik - dvs. gjør vårt beste for å ta i mot nye bidragsytere vel - og kobler det med korte videoer som vi prøver å få til å gå viralt (dvs. spres via sosiale media) tror jeg vi kan få et vesentlig antall nye bidragsytere.
At vi skal akseptere mer fra nye bidragsytere betyr ikke at vi skal akseptere dårlige artikler fra de som har vært her lenge. Dessverre er det så langt ingen vilje til hverken å legge om hvordan vi tar i mot nye bidragsytere for å få flere, eller å ta fatt i det problemet du startet med å ta opp i denne tråden. Følgelig avventer jeg, men jeg mener begge deler må gjøres om vi skal få en vesentlig forbedring av kvaliteten på Wikipedia. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 10:14 (CEST)

(marg) Det ante meg at dette ville bli en lang tråd, da jeg så TorbjørnS legge ut sitt innlegg i går ettermiddag. Jeg har flere ganger følt på den samme frustrasjonen som ham, når jeg finner artikler med merkelig, til og med uforståelig, norsk. Det er demotiverende, og det er direkte pinlig, når man prøver å "framsnakke" leksikonet, og folk lattermildt viser de … merkeligste språklige konstruksjoner og blandinger av norsk og andre språk. Jeg tenkte på ulike muligheter for å bedre situasjonen, utover bare å …

  • "ta tak" når man finner slike artikler, og gjøre noe med dem, der og da. For min egen del tar akkurat dette lang tid, pga måten jeg jobber på, med dypdykk og kontroll av kilder mm.
  • 4ings løsning, å flytte artiklene til brukerrommet, fremfor å slette dem, virker fornuftig. Det må gjerne gjøres med en vennlig kommentar til oppretter!
  • Jeg hadde ikke tenkt på å slå av verktøyet. Det virker som en skuldersenkende løsning. Jeg stemmer for det. En tid, ihvertfall.
  • Direkte henvendelse til oppretter (uten å flytte artikkelen til brukerrommet) kan vel også prøves – igjen?
  • Antall "oversatte" artikler som allerede er merket, kan vi kanskje prøve å krympe, f.eks. ved at ukens konkurranse den første uka hver måned er en ryddeuke, slik vi hadde ved starten av året?
  • En, kanskje forfengelig, sak, er at jeg vet folk jeg kjenner ofte tar en kikk på historikken, når de skal vurdere om en artikkel er til å stole på. De kjenner etterhvert endel brukernavn de stoler på, så det er ikke bare å rette en ting eller to i en slik halvfabrikata-artikkel. Da tror ihvertfall endel lesere at man har gått god for hele artikkelen.

Ulf L. skriver at det er "hver og ens valg" å slutte her, men det er en sørgelig utvikling for Wikipedia hvis gode bidragsytere velger å trekke seg, fordi vi ikke gjør noe med denne saken. Hva er den beste veien videre? Kjersti L. (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 12:14 (CEST)

Kanskje det er en del av veien, at vi går innpå artiklene og lager dem om til korte, nesten stubbaktige sammendrag, og lar resten vente på bedre tider. Det er for lett å la seg fange av at den «oversatte» artikkelen er på hundrevis av linjer – og så må liksom alt med. Det er vel da noen hver kan miste futten og luske vekk med halen mellom bena.
Kan kombineres med å levere resten av lapskausen til førsteleverandør med ønske om bedre jobb før det kommer igjen.
Verktøyet har levert så mange merksnodigheter via de som har prøvd seg ukritisk, så: ja! Bare skru det av, men med åpning for at de som bruker det skikkelig kan skru det på hos seg selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 12:46 (CEST)
Du må være innlogget for å kunne slå på ContentTranslation, da den er en betafunksjon. Disse funksjonene er kun tilgjengelig for innloggede brukere. Du kan bruke utvidelsen fra et annet prosjekt hvor den er slått på som standard for å oversette til dette prosjektet. Vi kan ikke slå av at andre prosjekt oversetter til norsk, da må det utvikles ny funksjonalitet. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 13:15 (CEST)
Takk for avklaring! Da ser jeg to ting til:
  • Kontakt med vedkommende som er norsk med klar beskjed (flytte til brukerdisk inntil brukbart resultat).
  • Leveringer fra IPer er mest sannsynlig fra ikke helt norskkyndige. Kan fjernes umiddelbart. Innloggede brukere uten norskkunnskap kan gis beskjed om saken – på norsk: De har jo translateprogram til disp.
Dermed skulle vi kunne kvitte noen håpløsheter. Resten kan jeg anbefale å lage ingresser av. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 14:15 (CEST) PS: Uten potensielle referanser å gi med, er saken litt anderledes. DS

Siste 30 dager er det oversatt 143 artikler.[3] Den midlere normalproduksjonen av artikler er for øyeblikket på rundt 2500 artikler, det vil si at dette representerer 5,72%.

De som har brukt verktøyet, det vil si de som har bidrag som er tagget, er som følger (Bruker:Jeblad/content translation)

Dette er kun et lite sett av det totale, det er nå 6 158 endringer som er tagget med «Innholdsoversettelse» (Spesial:Tagger). Dette er endringer som eksisterer nå, ikke alle endringer som er tagget en eller annen gang. I kategorien Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler er det 194 sider. Av disse er 153 sider i hovedrommet.

Det er 24 sider fra hovedrommet som er i Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler, og som kommer fra oversettelsesverktøyet. Dette verktøyet tagger revisjonen som brukes idet den oversatte teksten overføres. Av sidene i hovedrommet representer dette 15,7%. Det er 0,52‱ (det er et «per ten thousand sign») eller en sannsynlighet på 0,000051 for å klikke på en artikkel som er i Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler og er oversatt med Innholdsoversettelse. En annen måte å si det er at 3,9‰ av oversettelsene ender som en dårlig oversettelse i hovedrommet.

Det virker for meg som om de eksisterende prosessene fungerer, men det stopper oss ikke fra å forbedre eksisterende prosesser. Skal vi forbedre prosesser så må vi ha konkrete forslag som gir målbare resultat. Vi stopper helt klart oversettelser gjort med dette verktøyet fra å dukke opp i Kategori:Ikke ferdig oversatte artikler hvis vi slår av verktøyet. Da stopper vi alle bidrag som kunne blitt gjort med verktøyet. Det er litt som å hive ut ungen med badevannet, skyte dama, og rive ned huset. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 19:07 (CEST)

Jeg vet ikke om jeg tolker innlegget riktig, men min første tolkning er at det er like greit og (fortsette) å skjule skitten under gulvteppet enn å gjøre noe med problemet? TorbjørnS (ʦ) 5. apr. 2017 kl. 19:14 (CEST)
Jeblad: Det er nok bedre (og enklere?) å blokkere brukere som misbruker verktøyet ja, eller hurtigslette alle artikler som inneholder seriøse feil, selv om det i begge tilfeller er en noe streng reaksjon. --- Løken (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:16 (CEST)
F.bendik har over 200 oversettelser siste måned, ikke 97 som Jeblads statistikk viser (brorparten er ikke tagget fordi han flytter dem til brukerrommet for bearbeiding). - 4ing (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:28 (CEST)
Kanskje er det en god idé å slette de artiklene som blir «oversatt», men til et uforståelig språk? Gi en frist på sju dager for å fullføre oversettelsen. I motsatt fall er det vel bare å stryke den. Artiklene har jo ingen informasjonsverdi, og de kan gjerne gjenopprettes i lesbar form. Jeg tror nok at man blir fort lei av å produsere for søppelkassen, men dersom det fortsetter, kan vedkommende blokkeres. Vi kan ikke holde på å rydde etter folk hele tiden.--Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:38 (CEST)
@4ing: Jeg snakker ikke om merking med en mal når jeg sier «tagget». Revisjoner blir automatisk tagget av utvidelsen for Innholdsoversettelse, og dette skjer uavhengig av navnerom. Tallet på 97 oversettelser er for siste 30 dager. Slik tagging kan fjernes, men så langt har jeg ikke sett noen større aktivtet av slikt. Hvis du mener han har over 200 så tror jeg du må komme opp med en bedre begrunnelse, for det impliserer at det må være en bug noe sted. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 19:47 (CEST)
Jeg sletter daglig 4-5 artikler som F. Bendik oppretter (der det står Skapt ved...). Se for eksempel Collins Line som ble opprettet uten tag noen timer senere jeg slettet den. --- Løken (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 19:50 (CEST)
Så lenge artikkelen holdes åpen i Innholdsoversettelse så vil det være samme artikkel som blir republisert. Hvis artikkelen blir slettet slik at den må gjenskapes så vil den ikke tagges, kommer litt an på hvilke mekanismer som blir brukt. Hvis en admin sletter en side av dette omfanget så tror jeg vedkommende er veldig tett på misbruk av adminverktøy. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 20:05 (CEST)
@Jeblad: Jeg tror du skal sette deg litt bedre inn i det som faktisk foregår før du kommer med beskyldninger om misbruk. --Avilena (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:10 (CEST)
@Avilena: Feel free til å vise hvorfor en 11k artikkel skal slettes uten diskusjon. (logger) — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 20:14 (CEST)
@Jeblad: For eksempel når artikkeloppretter selv setter hurtigslettmerke for å arbeide videre i Bruker-rommet. --Avilena (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:16 (CEST)
Merk at jeg skrev «Hvis en admin sletter en side av dette omfanget så tror jeg vedkommende er veldig tett på misbruk av adminverktøy.» At dette er en beskyldning er Avilenas påstand. Det er Løken som kom med eksempelet, kanskje han bør klargjøre hva han faktisk mener. — Jeblad 5. apr. 2017 kl. 20:25 (CEST)
Jeg kan forklare. F. bendiks måte å jobbe på Wikipedia på er følgende: Han finner en rødlenke. Han finner artikkelen på et annet språk i oversettelsesverktøyet. Han publiserer artikkelen i hovedrommet via oversettelsesverktøyet uten å gjøre noe som helst med artikkelen innad i verktøyet. Han flytter artikkelen til brukernavnet sitt. Han merker artikkelen som han har opprettet i hovedrommet med {{hs}}. Jeg sletter den. Han jobber med artikkelen sin under sitt eget brukernavn. Han oppretter en tom side. Han legger inn teksten fra brukernavnet til artikkelen som nå er opprettet på nytt. Han merker sin egen brukerside med {{hs}}. Derfor forsvinner en del statistikk for hvor mye oversettelsesverktøyet blir brukt. Jeg har gjenopprettet historikk på Collins Line i tillegg til Bruker:F.bendik/Collins Line for å vise. --- Løken (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:33 (CEST)
Til Kjersti L.: For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg ikke ønsker at noen konstruktive bidragsytere skal slutte, vi trenger alle de bidragsyterne vi har, og bør helst ha mange flere. Min formulering var en kommentar til TorbjørnS og jeg understreket at Wikipedia jo ikke blir bedre av det, f.eks om han velger å slutte. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:36 (CEST)
Jeg forstod det, Ulf Larsen. Jeg frykter bare at det kan bli konsekvensen, hvis vi ikke finner en god vei videre, helst uten at diskusjonen igjen skal handle om én eller få bidragsytere. Jeg foreslo noen veier ovenfor. Andre har sikkert andre og bedre. Jeg krysser fingre, selv om det gjør det vanskelig å treffe tastene. Kjersti L. (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 21:02 (CEST)
Jeg mener det kan være hensiktsmessig å ta en ting av gangen. Innledningen til denne tråden beskriver et stort vedlikeholdsbehov. Arbeidet med å gjennomgå en dårlig skrevet eller oversatt artikkel, kan innebære omtrent det samme som å skrive en ny. Det er nokså krevende, men det er et viktig arbeid. Problemene er mangesidige. I løpet av diskusjonen er det også nevnt en bestemt bruker som ved sin arbeidsform åpenbart skaper en masse unødig arbeid for andre. Dette arbeidet kommer i tillegg til det vedlikeholds- og reparasjonsbehovet som eksisterer fra før. Vedkommendes arbeidsform går mot Wikipedias interesser, og er tildels skadelig. Hvorfor får han da fortsette på denne måten? Vær rettferdig, men ikke altfor rettferdig. Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 09:23 (CEST)
Dette er en av grunnene til at folk forsvinner; vedvarende kannibalisering i nettsamfunnet, ofte drevet frem av at en eller annen truer med å trekke seg, og godt krydra med tvilsomme påstander. Omtale andre skribenter som skadelige? Og dere lurer på hvorfor folk forsvinner? Seriøst? — Jeblad 6. apr. 2017 kl. 14:19 (CEST)
Skribenten er nok ikke skadelig, men vedkommendes arbeidsform slik er beskrevet ovenfor, vurderer jeg som skadelig. Det er åpenbart at de artiklene han produserer er uferdige over lang tid, og de skjemmer dermed leksikonet. Arbeidsformen krever et stort merarbeid fra andre brukere, i form av opprettingsarbeider, og denne tiden kunne vært brukt til noe nyttigere. Endelig medfører denne arbeidsformen, slik den er beskrevet, frustrasjon, som også tapper oss for ressurser. Alt dette anser jeg som skadelig. Det samme mener den som innledet tråden, men hans innlegg er ikke avgjørende for det jeg mener. Denne skribenten som er nevnt flere ganger, kan vi vært foruten, så lenge han arbeider slik som nå. Dersom han hadde innordnet seg skrevne og uskrevne normer som gjelder i dette nettsamfunnet, ville han vært en god ressurs, for han er åpenbart produktiv, og har et bredt interessefelt. Det som er vanskelig å forstå, er hvorfor vedkommende absolutt må arbeide på denne måten, men det er ikke alt som kan forstås. Det som står igjen, er at ethvert samfunn, stort eller lite, har regler for å stanse de som ved sine handlinger motarbeider dette samfunnet, skader det, eller skaper risiko for skade. Handlingen blir vurdert objektivt, fordi det dreier seg om en utelukkelse, ikke straff. Kirurgen kan ikke brukes når han er skjelven på hånden, selv om han aldri så meget vil. Sangeren må ut av koret, når han ikke intonerer riktig. Den som konsekvent produserer halvfabrikata og halvt oversatte artikler, må blokkeres. Når blokkeringen oppheves, kommer han nok tilbake. --Trygve Nodeland (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 18:24 (CEST)
Jeblad: Det var du som dro inn brukernavn her. Det er nødt å bli tatt en debatt om hvordan Content Translation fungerer på dette prosjektet, og hvordan man kan unngå misbruk. Når det er til nå 10 brukere som er bekymret for bruken, så er ikke dette en debatt man skal ta lett på. Hva skal gjøres og hvordan? --- Løken (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 21:31 (CEST)
Jeg har gitt en liste over hvem som bruker utvidelsen, for å påpeke at den brukes av flere, og jeg har laget en liste av de artiklene som faktisk er merket og kategorisert. Resultatet så langt tyder ikke på annet enn moralsk panikk. — Jeblad 6. apr. 2017 kl. 22:34 (CEST)
Det har blitt påpeket av blant annet Løken at tallene kan se litt underlige ut, siden F.benrik kopierer artikkelene over til sitt brukernavnerom og ber om sletting av hovedartikkelen. Derfor tenkte jeg å se på tallene for hans slettede brukerbidrag med contenttranslation-taggen. Mellom 2017-04-07 og 2017-03-07 er det snakk om 148 artikkeler som er oversatt, klippet og limt til brukernavnerommet også slettet. Nesten 1,5 ganger mer enn statistikken over ikke-slettede bidrag tilsier. Totalt utgjør disse 148 artikkelene litt over 1,1 millioner tegn. Profoss (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 00:33 (CEST)
I tillegg så er ikke malen "uoversatt" den som blir tagget mest med, heller "språkvask". I tillegg til alle gangene noen andre språkvasker artiklene eller ikke vurderer artikkelen. Det er dermed vanskelig å få en statistikk som forteller sannheten i dette tilfellet. --- Løken (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 00:41 (CEST)
Hei, det er alle bidragene der contenttranslator har blitt brukt som er merket og den merkingen skjer automatisk. I praksis kan de tallene legges til statistikken som jeblad tok ut tidligere for å gi ett litt riktigere bilde av omfanget. Profoss (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 08:37 (CEST)
Hvis du med «merket» mener malen så er det feil, det er taggingen av revisjoner som gjøres automatisk. En kan heller ikke endre vurderingen av bidragene til en bruker uten også å gå gjennom bidragene til andre brukere. En slik analyse vil gi feil resultat. Og så må en passe på at ikke artikler telles dobbelt. I tillegg er det ikke klart hvordan en bør telle artikler som er oversatt utenfor verktøyet. — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 11:06 (CEST)
Som jeg forsøkte å forklare, jeg har telt antall slettede brukerbidrag fra F.bendik siste måned som har taggen 'contenttranslation', ingen andre brukere. Den vil nok telles dobbelt hvis han har importert en artikkel, slettet den og importert den på nytt, men det er et ganske fringe scenario. Jeg tror nok de 148 artikkelene, pluss de 97 gir et godt bilde av situasjonen siden import, flytt til brukerrom, klippe/lim inn i hovednavnerom og slett er en fremgangsmåte han er så og si alene om. Profoss (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 17:40 (CEST)
Skrev et forslag på phab:T162410 for å kunne kontrollere cross-wiki spam. Jeg er fortsatt ikke overbevist om at dette er et reelt problem, det virker nokså innbilt utfra det jeg har sett så langt. — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 01:36 (CEST)
Det er ikke et reelt problem, det forekommer ikke så ofte at administratorene ikke har kontroll på det. --- Løken (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 01:37 (CEST)
(marg): Jeg har sett på historikken til alle artiklene i språkvaskkategorien som begynner med bokstavene A og B (de 221 første artiklene i kategorien). Jeg har registrert artikkeloppretter på alle disse, og jeg tror tallene skal være ganske representative:
  • Bruker A har opprettet 61 artikler: De fleste av disse er kompliserte/spesialiserte artikler om historiske hendelser og smale tema. Det er ofte lange og «tunge» artikler, og alle mine egne forsøk på å gjøre noe med disse har blitt gitt opp fordi jobben virker uoverkommelig. De fleste har denne brukeren som hovedforfatter eller viktigste/eneste bidragsyter, og artiklene har stått mer eller mindre uforandret i 5–10 år. Jeg tror ikke brukeren er aktiv på WP nå.
  • Bruker B har opprettet 44 artikler: De fleste av disse er lange. Svært mange har denne brukeren som hovedforfatter eller viktigste/eneste bidragsyter og har få endringer gjort av andre. Brukeren er aktiv på WP.
  • Bruker C har opprettet 8 artikler:
  • Bruker D har opprettet 6 artikler: Brukernavnet er ukjent for meg, og jeg vet ikke om det bare er tilfeldig at det dukket opp seks ganger blant disse artiklene eller ikke.
  • Jeg registrerte brukernavnet til 15 andre brukere, der jeg kjenner brukernavnet og der brukerne fortsatt er aktive. Til sammen har disse opprettet 24 av artiklene. I svært mange tilfeller er det en lang redigeringshistorikk og språkvaskbehovet kan være noe som har kommet i ettertid av opprettelsen.
  • Andre brukere har opprettet 78 artikler: Dette er artikler opprettet av IP-er, brukernavn jeg ikke kjenner til eller brukernavn som ikke "fremhevet" seg med mer enn en eller to artikler blant de jeg kikket på. Mange av disse har en lang redigeringshistorikk og språkvaskbehovet er ikke nødvendigvis et behov som kom som følge av oppretter.

Konklusjon: Av de 221 første artiklene i språkvaskkategorien er 105 opprettet av to brukere og 116 opprettet av et sted mellom 70-100 andre brukere. --TorbjørnS (ʦ) 7. apr. 2017 kl. 01:58 (CEST)

Jeg kan ikke se at dette er tall som sier noe om hvorfor artiklene er i språkvaskkategorien. Det jeg har sett av artikler som ligger i disse kategoriene er at det er uklart hvorfor mange av dem er der, og at mye nok er merket med malen uten at det er gjort annen vurdering enn at noen brukere som er gjengangere har redigert på dem. Det er også en del der som bryter med formatering og stilmanual. Mye av merkingen er gammel, og det er ikke angitt hva som er problemet. Merk at årstall og måned på kategoriene er for siste revisjon, ikke når artiklene ble merket. — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 11:13 (CEST)
Noen artikler oversatt i Innholdsoversettelse kommer fra språkvarianter som bruker gamle maler. Enkelte av disse feiler og setter inn sup-tagger. Hvis det lages redigeringsfiltre som fanger opp dette så kan det lages en melding som rapporteres i Innholdsoversettelse. Det må testes litt slik at det filteret fanger opp faktisk kan fjernes under redigering. — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 11:19 (CEST)

Se "Have a Private Sandbox for drafts" På Wikimedia Conference snakket jeg med Qgil, en utvikler, og jeg opprettet denne saken. Slik jeg forstår funksjonaliteten kan da brukeren jobbe på sitt utkast til hen mener at artikkelen har en akseptabel kvalitet. Mer slik vi pleier å gjøre det i andre sammenhenger.
Selvfølgelig vil det være ulike terskler på hva som er akseptabel kvalitet. Men i det minste så slipper vi de artikler hvor bidragsyter selv mener at kvaliteten er for dårlig, men av ulike grunner ikke forbedrer artikkelen selv. Hogne (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 11:22 (CEST)

Dette er diskutert tidligere. Fant to av diskusjonene det skal være flere, og det er også en (to?) om sandkasser. — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 11:45 (CEST)
Til Hogne: Det reelle problemet er vel neppe mangel på nye tekniske muligheter, men manglende interesse fra noen få for å følge våre felles regler. TorbjørnS oppsummerer det med to bidragsytere, en som synes å ha gitt seg og en som er høyst aktiv. Så lenge det ikke er vilje til å håndheve våre relativt enkle regler, så blir det som det blir.
Valget den enkelte da har er å vurdere om det er hensiktsmessig å fortsette å bidra, eller å bruke tiden på noe annet, som TorbjørnS startet tråden med. Jeg mener det tross alt er bedre å fortsette å bidra. Det er over 400 tusen artikler på Wikipedia og jeg kan lett styre unna de artiklene som jeg ikke vurderer det hensiktsmessig å bidra til. Samtidig er det viktig å ikke «skyve ubehagelig sannheter under teppet». Det som er nevnt i denne diskusjonen er selvfølgelig blant de punkter som gjør at Store norske leksikon fremdeles er et bedre leksikon enn Wikipedia. Synd, men sant. Ulf Larsen (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 13:57 (CEST)
Langvarig produksjon av halvfabrikata og halvt oversatte artikler, ligger etter en naturlig språklig forståelse innenfor begrepet vandalisme, som gir grunnlag for blokkering. Vandalisme er ikke avhengig av at skadevolderen handler med ond vilje, men høy alder gir ikke noe fripass til en slik virksomhet. Formålet med blokkeringsreglene å stanse virksomhet som er skadelig for Wikipedia. På dette grunnlag kan en administrator foreta en vurdering, og ta en beslutning. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 15:02 (CEST)
Og noen lurer på hvorfor vi mister skribenter… — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 19:28 (CEST)
(RED.KOLL) Jeblad... når sant skal sies synes jeg faktisk ikke du er den rette til å sitte å komme med kommentarer om forsøk på å skremme skribenter bort fra prosjektet. Har egentlig ikke lyst til å utdype det noe mer, annet enn at de første årene mine her har jeg selv følt på at du ikke akkurat har bidratt til å øke lysten til å bidra her. TorbjørnS (ʦ) 7. apr. 2017 kl. 19:38 (CEST)
Husk at dårlig modererte nettsamfunn også fører til at man mister skribenter, da de seriøse bidragsyterne gir opp siden de ikke orker å kjempe i motbakke mot brukere som får lov til å ignorere reglene. Det blir litt som hvordan mange seriøse bidragsytere holder seg unna Tinget og andre sentrale prosjektsider, siden disse blir oppfattet som å være tapt til troll og kverulanter. Jeg oppfordrer alle – både de som bruker oversettelsesverktøyet og de som ikke gjør det – til å tenke igjennom hvordan de oppfattes av andre og på om det er noe de kan gjøre for å sørge for at nettobidraget deres til Wikipedia er positivt. Hilsen Kjetil_r 7. apr. 2017 kl. 19:36 (CEST)
Det er det vanlige når jeg argumenterer imot trolla i dette nettsamfunnet. Nei jeg er ikke enig i slikt som Brukerdiskusjon:F.bendik#Forstyrrelse_av_Wikipedia. Jeg mener det er misbruk av adminrollen. — Jeblad 7. apr. 2017 kl. 20:40 (CEST)
Dette bør kunne løses ved at F.bendik får litt hjelp, helst av en han har tillit til, som Jeblad. Jeg har lagt en melding om det på F.bendiks brukerside. I tillegg vil jeg minne alle om Wikitreff 9. mai, klokken 17 på Litteraturhuset. I tillegg til kveldens tema er det alltid anledning til å ta opp andre emner og det er sosialt treff etterpå. Mye er enklere når en kan ta en prat over en brus/kaffe/øl. Ulf Larsen (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 21:25 (CEST)
Men da tror jeg vi har konklusjonen og løsningen klar. Vi er alle troll som skremmer bort brukere, med unntak av Jeblad. Jeblad, en flaske Eventyrbrus og en pen sum penger er den beste løsningen på problemet. I rest my case. TorbjørnS (ʦ) 7. apr. 2017 kl. 22:26 (CEST)
Til TorbjørnS: Jeg er ingen rik mann. Men. Wikipedia betyr mye for meg, og om det er mulig å hjelpe til å løse denne konflikten med å betale Jeblad for å veilede F.bendik så gjør jeg gjerne det. Jeg har ellers markert min holdning mht. dette problemet både i denne diskusjonen og i en foregående på administratorenes oppslagstavle. Kort summert betyr det at jeg mener vi «alle er like for loven», dvs. at vi må følge de reglene som vi i fellesskap har bestemt. Til nå har det tilsynelatende ikke vært grunnlag for å gjøre noe, men situasjonen er nå endret med 4ings melding til F.bendik. Ulf Larsen (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 22:37 (CEST)
Jeg skulle ønske vi kunne finne en generell løsning på et problem, men diskusjonen har, som de ofte gjør, utartet seg til å bli en diskusjon om hvem som skremmer hvem og hvem som er troll. Problemet er at det er nesten to tusen artikler som trenger språkvask i større eller mindre grad. Mørketallene er trolig store. De av disse artiklene som trenger språkvask i større grad krever en del arbeid og tid før de oppnår akseptabel standard. Problemet er også at produksjonen av artikler som trenger språkvask i større grad er for stor. Hva skal vi gjøre med slike artikler? Bør man sette en grense for hvor stort vedlikeholdsbehov man skal kunne etterlate seg når man publiserer en artikkel? Det er sant at de fleste her skjønner at enkelte brukere produserer disse artiklene i større grad enn andre, men man må finne en generell løsning på et problem. Om en bruker får hjelp er flott og fint. Hvis vi prøver å holde denne enkeltbrukeren ute fra diskusjonen, hvilke løsninger kan vi på bokmålswp finne for å unngå at dette problemet får bre om seg, enten det måtte være fra en enkeltbruker eller fra tyve enkeltbrukere? Vi har ikke ressurser til å gjøre noe med et stort vedlikeholdsbehov, det være seg både når det gjelder språk, kildebelegging og andre ting. Skal vi fortsette å sitte å se på dette, eller skal vi heve kravene litt? Skal vi rake bort, og omså gjøre artiklene om til stubber, vente til at noen vil gjøre noe med dem eller skal artiklene få stå vedlikeholdsmerket i ti år til? TorbjørnS (ʦ) 7. apr. 2017 kl. 22:57 (CEST)
Vi har fortsatt en liste med artikler merket som Kildeløse på mere enn 50 000, etter at listen begynte rundt 87 000 for mere enn 1 1/2 år siden. Dertil er det tilmeldt at der var et potensiale som ble utsatt på ca. 50 000. Jeg vil jo si at en senkning på ca. 10 000 per halvår er bra, alt tatt i betraktning, inklusive at der stadig meldes inn nye.
Det vi nok ikke trenger er en stor mengde med nytt arbeide, som skyldes oversetterprogramsvakheter. Disse artiklene har økt i antall med anslagsvis tilvekst på mellom 5 og 8 per døgn i ganske mange måneder. De korte og enkle er greie nok å korrekturlese, mens de mere omfattende er tilnærmet håpløse å sortere, siden innholdsoversetteren gir avsporinger villig vekk. Den burde nok ikke ha vært lansert som beta-versjon ennå, men forblitt som tilbud for noen utvalgte få en god stund lengre. Jeg sliter med å begripe hva som foreligger på originalteksten som får maskinen til å ordlegge seg slik den gjør.
Der er en mulig løsning i at en korrekturleser så langt en kan – og så fjerner resten, slik at dette problemet kan minskes i rimelig tempo, før vi drukner i knappenålskoder og det som verre er i altfor mange artikler.
Men jeg mener det med å få bremset bruken av contenttranslate til de som kan bidra til å få fram en versjon som fortjener betegnelsen Beta.
Til Jeblad vil jeg bare si at: GIGO-loven er gjeldende – og administratorene har pådradd seg litt plikter som ikke nødvendigvis oppleves som 100% rimelige av alle. Brukere som føler seg plaget av så store problemer at de gir opp, finnes i alle avskygninger fra de som «har rett til» å skrive hva de vil og til de som ikke orker å rette opp det de opplever som katastrofalt lavmål for deres fagområde.
Uansett: Til lax åt alle skal altså ingen få til uten protester fra – – ? --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. apr. 2017 kl. 23:55 (CEST)
For å sette dette i perspektiv; vi produserer rundt regnet 2500 artikler i måneden, rundt 1000 av dem mangler kilder. Vi har mer enn 50 000 kildeløse artikler. Vi kan redusere dem til det halve, men klarer ikke bli enige om hvorvidt noe som er identifisert med en lenke er en kilde. Enda større problem har vi med hvorvidt en kilde representerer verifikasjon av en factoid eller noe en skribent har lest. Oversetting av en håndfull artikler om dagen, er neppe Wikipedias undergang. Spesielt om de har kilder. (Største problemet i artikler på Wikipedia er ikke dårlig språk, det er ugyldige argumenter med liksom-referanser. Det er et problem du ikke kan bruke en spellcjecker for å finne.) — Jeblad 8. apr. 2017 kl. 00:29 (CEST)
Har du statistikk som viser at nærmere halvparten av alle nye artikler er kildeløse? Jeg tror også at hvis alle disse 1000 kildeløse artiklene hadde kommet fra samme bruker, så hadde også noen reagert. --- Løken (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 00:45 (CEST)
Det var rundt regnet 130-150k kildeløse av rundt regnet 400-425k artikler. Det er 30-35%. Tallene har bedret seg noe, men ikke så himla mye. Tilveksten over ett år er på 30k, det gir 2,5k i måneden. Det gir 750+ kildeløse i måneden. Det er mer kildeløst blant mindre artikler, og nye artikler er gjennomgående mindre. Alle er ikke en bruker, det ville bety rundt 10k artikler i året. Kan komme opp med mer nøyaktige tall, men tror nok fintelling er nærmere 1500 enn 1000. — Jeblad 8. apr. 2017 kl. 02:57 (CEST)
Regner med at vi (altså alle) er mye bedre på å følge kildekravet i 2017 enn det var i 2007. Tror ikke man kan bruke tallene for antall kildeløse for å beregne nye antall kildeløse. Tok å så på noen av de nyeste og det var ikke så ille, noe jeg også gjorde en gang i fjor. Det var iallefall ikke annenhver artikkel. Forresten er de tallene faktisk ganske interessante, men kanskje ikke i denne diskusjonen. --- Løken (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 13:46 (CEST)
Det er nok nærmere hver tredje artikkel. Tallene er ikke fra 2007, tallene er dels fra 2015 og dels for året 2016-2017. — Jeblad 8. apr. 2017 kl. 14:16 (CEST)
Perspektivet a la Jeblad er altså at vi som føler oss litt ansvarlige for WPs ve og vel skal se gjennom fingrene med eller bare klistre en mal på nesten 10% av tilveksten per måned. Dette i tillegg til alt som er kildeløst og kanskje ikke malsatt av de som følger med fordi der er en del annet som må ordnes. (10 - 15 blokkeringer per skoledag. Det er vanligvis ett par tre tilbakestillinger før eller etter blokkering). Jeg har fulgt såpass godt med på siste endringer at tallene for leveranser med tildels store feil ikke forbauser meg. De er empiriske data som ikke uten videre er lette å fange opp – men de er der okke som. Å fornekte det er som å komme våt inn fra en bytur og få høre at jeg ikke kan være regnvåt: Værmeldingens modell sa oppholdsvær. Ikke sjelden her i Bergen.
(sidesprang:)Jeg er stadig imponert over at en håndfull administratorer og patruljører holder såpass godt grep om utviklingen som de gjør. Hvis de skulle gå lei og gå fra den jobben de gjør, er det garantert katastrofe for WP. Vel gjør vi en del som kan være diskutabelt – men summa summarum blir resultatet ikke det værste WP vi kunne hatt. Bare så synd at «småskole»-lærerne har det for travelt til å holde elevene sine litt bedre i tømmene. Di sko våre tesnakka, sko di! --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 02:00 (CEST)
Vet ikke hva du mener med «bare klistre en mal på nesten 10% av tilveksten per måned». — Jeblad 8. apr. 2017 kl. 02:59 (CEST)

Jeg betviler ikke at det er flere artikler som mangler kilder enn det finnes artikler med dårlig språk. Slik jeg ser det, er imidlertid dårlig språk et viktigere problem for Wikipedia, enn manglende kildeopplysninger. Når jeg legger inn kilder i kildeløse artikler, som jeg relativt ofte gjør, leser jeg alltid igjennom hele. Det er sjelden jeg finner faktaopplysninger som er helt uriktige. Unntaket gjelder selvsagt når opplysningene er foreldet, men de har en gang i tiden vært korrekte. Et dårlig språk er imidlertid feil fra første stund og stavelse. Jeg har vennet meg av med å skrive ombord, og går nå om bord, takket være diskusjoner på Wikipedia! Et hovedformål for meg er å opprette et godt leksikon på norsk, og det skal være på godt norsk. Det er en viktig kulturell oppgave, som vi svikter dersom vi ukritisk lar maskiner skrive leksikonartikler, og dessuten lar dem bli stående. Nordmenn leser engelsk, så kunnskapen kan de skaffe seg på annen måte, dersom de vil. Men de leser norsk best, og leser de et godt norsk, tenker de også bedre! Av denne grunn, og av flere andre grunner, er det derfor viktig å stanse denne artikkelproduksjonen, selv om andre problemer kan virke tallmessig større. Trygve Nodeland (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 11:10 (CEST)

Jeg fant nå frem en del av F.bendiks nye artikler fra mars, fant ut hvilke engelske artikler de var maskinoversatt fra (dette var nemlig ikke alltid åpenbart), og gikk nøye igjennom de engelske originaltekstene opp imot de norske. Jeg sitter igjen med følgende inntrykk:

  • De kan umulig ha vært bearbeidet i det hele tatt, utover helt overfladisk.
  • Mange setninger kan virke meningsfulle først, men er faktisk helt absurd oversatt. Man kunne for eksempel lese om «kampen mellom Senatorer og beboere i Washington». Ok, hadde politikerne og lokalfolkningen motstridende interesser? Nei, det dreide seg som baseball, der lagene Washington Senators og Washington Nationals hadde spilt mot hverandre! Dette illustrerer at det er skummelt å bare språkvaske, man må søke opp originalteksten og finlese hver eneste setning.
  • Noen av artiklene hadde «trenger språkvask» og lignende merker, andre ikke. Ofte hadde konstruktive bidragsytere gjort litt formatering, endring av wikisyntaks o.l., men hovedproblemene i artiklene var i liten grad blitt tatt tak i. (Brukerne Ctande og TorbjørnS skal forresten ha ros for jobben de har gjort, jeg ser de har klart å redde enkelte artikler, men da i praksis ved å starte helt på nytt.)
  • Haugen med artikler man må rydde opp i ser ut til å vokse fortere enn man klarer å ta dem unna. Oppgaven blir mer og mer uoverkommelig.
  • Brukerne som støtter F.bendik kan ikke ha satt seg godt nok inn i problemet, eller lest artiklene hans nøye nok. Hadde de gjort det ville de vært enige om at dette var et problem vi må ta tak i, jo før jo heller.

Hvordan skal vi gå videre her, når F.bendik er uvillig til å følge reglene i nettsamfunnet og er uvillig til konstruktiv dialog? Jeg ser tre alternativer, ikke listet i prioritert rekkefølge:

  1. Gi en siste advarsel, så blokkere brukeren.
  2. Hurtigslette alt han legger inn.
  3. Skru av oversettelsesverktøyet.

Jeg tror dessverre Jeblad og enkelte andre kommer til å lage såpass mye støy at administratorene våre kvier seg for å ta et helt nødvendig oppgjør med de massive problemene. Hilsen Kjetil_r 8. apr. 2017 kl. 12:33 (CEST)

Jeg gir full støtte til bekymringene fra TorbjørnS i startinnlegget, og Nodelands innlegg hvor han vurderer den omtalte bidragsyterens arbeidsform som skadelig for prosjektet. At 4ing har gitt F.bendik en advarsel er helt på sin plass og noe vi som nettsamfunn burde ha gjort for lenge siden. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 14:42 (CEST)
Minner også om at Valdres ble blokkert for akkurat det samme for noen år siden. --- Løken (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 14:48 (CEST)
Og Valdres var "bare" bruker "D" i oppsummeringen min ovenfor... --TorbjørnS (ʦ) 8. apr. 2017 kl. 15:18 (CEST)
Det stemmer ikke helt som Kjetil_r skriver over, at F.bendiks oversettelser ikke er bearbeidet. De fleste(?) artikkene går gjennom titalls redigeringer i brukerrommet før de legges tilbake i artikkelrommet, der han gjerne fortsetter å redigere artiklene. Det virker derfor ikke som om det er viljen det står på, men artiklene forlates allikevel i en tilstand som krever tildels store ressurser for å få fram til et akseptabelt nivå. - 4ing (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 18:56 (CEST)
Greit nok, det skjer kanskje noe arbeid med dem, men det er som jeg sier helt overfladisk. De er langt under minimumsstandarden vi kan forvente, og en oversetter bør forstå dette selv. Hvor lenge har problemet pågått nå, ett og et halvt år eller noe slik? Jeg har heller ingen grunn til å tro at det er ond vilje eller noe i den stil som ligger bak her, men man kommer til et punkt hvor dette ikke har så mye å si. Aktiviteten er så negativ for Wikipedia at her må vi beskytte oss. Hilsen Kjetil_r 8. apr. 2017 kl. 19:08 (CEST)

Jeg synes en eller annen blant administratorene bør ringe F.bendik og forsøke å forklare problemet. Skriving her er ikke den beste kommunikasjonsmåte og med en prat kan det være at det hele løser seg. Ulf Larsen (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 20:36 (CEST)

Til TorbjørnS: Vedrørende generell løsning: Om det var enkelt, så hadde vi gjort det. Men. Det er en enkel løsning. Den heter mange flere bidragsytere. Slik jeg ser det så er Wikipedia på bokmål/riksmål ikke villig til å åpne for dette. Og NB, jeg ønsker ikke en hær med ukyndige, men at vi tar godt i mot de mange tusen som prøver seg, så de kanskje blir. Slik var det før 2008, og slik var det igjen, om vi så ønsker.
Godt språk er viktig, men endel artikler er så dårlige at å språkvaske de blir å bidra til å skjule undermåls innhold. Å sortere ut hva som er bra tar veldig mye tid, så igjen er svaret flere bidragsytere. I tillegg må våre krav gjelde alle, ingen kan si seg «hevet over loven». Det betyr at når nettsamfunnet ikke ønsker bruk av eksterne lenker som kilder, selv om de i praksis blir brukt som det, så må jeg forholde meg til det, selv om jeg mener det er feil. Om jeg da fortsetter å oppgi eksterne lenker som kilder så bør jeg få en advarsel, om jeg så ikke gir meg er neste steg blokkering. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 11:17 (CEST)
Han må da kunne blokkeres, slik som andre har blitt. Det virker som om enkelte kan ture frem uten konsekvenser.--Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 13:57 (CEST)

Og så tilbakestiller vi.....[rediger kilde]

Så ble atter en gang en artikkel, Stavanger lufthavn Sola, tilbakestilt etter redigering fra en uregistrert bruker uten en begrunnelse. Slik mistet vi vel ennå en ny bruker som turte å prøve seg. Mvh --Pmt (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 16:18 (CEST)

Skipsnavn[rediger kilde]

Ble plutselig usikker. Skal skip ha anførselstegn i artikkelnavnet? --Wikijens (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:12 (CEST)

Ja, sjekker man for eksempel Kategori:Skip fra andre verdenskrig med underkategorier ser man at anførselstegn i artikkelnavn er standarden. Hilsen Kjetil_r 9. apr. 2017 kl. 23:16 (CEST)
Takk. Vet ikke hvorfor jeg trodde det ikke skulle være. Blander kanskje med album. --Wikijens (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:26 (CEST)

Fortgang i flytte- og fletteprosesser[rediger kilde]

Vi har et prosjekt Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing som inkluderer også fletting og flytting. Kunne det være mulig å ha et system hvor man kan markere enighet med (eller evt. motstand mot) disse forslagene, og at hvis det etter en viss tid ser ut til å være konsensus, så utfører man? Særlig for flytting er jo prosessen relativ enkel (selvom man kanskje må rydde i noe lenking), så det er vel eventuell usikkerhet om forslaget er fornuftig som gjør at det drøyer. Hvis en 3-4 brukere har sagt seg enige og ingen har motforestillinger etter en stund, skulle det jo være greit, og man trenger ikke lure så mye. --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 15:44 (CEST)

Det er en god del ønsker på Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Fletting hvor sidene ikke omtaler det samme, og hvor instansens type er forskjellig. — Jeblad 8. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)
Mulig, men det var egentlig ikke meningen å diskutere de konkrete forslagene her, heller et ønske om at nettopp slike motforestillinger får et naturlig sted hvor de kan diskuteres. Eventuelt om det ikke er noen slike motforestillinger, at det blir litt fortgang i prosessen. --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 16:00 (CEST)
Bra initiativ fra Wikijens. Til forskjell fra sletteforslag blir gjerne fletteforslag liggende i lang tid, gjerne flere år, uheldig spør du meg. Jeg mener fletteforslag bør få i en strukturert form på samme måte som sletteforslag. Feks: Etter en viss tids diskusjon kan en administrator forsøke å trekke en konklusjon slik at saken kan avsluttes. Dette arbeidet trenger mer punch. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. apr. 2017 kl. 16:56 (CEST)

Innholdsoversettelse[rediger kilde]

Det er noen problemer med Innholdsoversettelse, men de fleste av dem er løsbare. Isteden for å hamre løs på hva alle andre gjør feil, så er det etter min mening bedre å få frem riktige arbeidsmetoder, og hvordan vi kan få frem enda flere slike.

Så langt har jeg på blokka

Merk (1) at T162524 gjelder Yandex-motoren, som er en statistisk motor. Vi bruker vanligvis Apertium-motoren for oversettelse mellom nære språk. Yandex brukes når språkene er veldig forskjellige.

Merk (2) at T162521 antakelig er feil, det er nå mulig å arbeide videre med flere år gamle oversettelser. Det forutsetter antakelig at relasjonen med riktig artikkel opprettholdes.

Jeg har også kommentert på T161952: Have a Private Sandbox for drafts som er relatert til dette.

Prosjektet har et workboard hvor en kan se hva som finnes av oppgaver, det gjør det litt enklere å se hva som eventuelt mangler. Som jeg har sagt tidligere så er ikke Phabricator stedet å legge inn meninger om utvidelsen, dette er et sted for å legge inn løsningsforslag og feilrapporter som er actionable.

Det er gjort nokså mye for å få oversettelse av maler til å fungere, men disse mulighetene har vi ikke tatt i bruk. Dette er beskrevet på Innholdsoversettelse/Maler. Såvidt jeg forstår så er ikke dette helt ferdig, det er fortsatt noen rough edges. Når vi oppdaterer våre maler vil svært mye av det som oppfattes som støy i de oversatte artiklene forsvinne. De viktigste malene er kildemalene, infobokser som brukes i de aktuelle artiklene, og enkelte standardmaler. Vedlikeholdsmaler skal ikke tas med i oversettelser, selv om en bør vurdere om slike artikler bør oversettes. Det samme gjelder prosjektmaler av forskjellig slag.

Det kan også nevnes at oversettelser nå begynner å få støtte for viderebearbeiding utfra en oppdatert kildetekst. Det vil si at hvis koblingen mellom kildeteksten og den oversatte artikkelen beholdes så kan artikkelen vedlikeholdes i Innholdsoversettelse. For å få dette til å fungere tilfredsstillende så er det viktig å ikke copy-paste oversatte artikler, de skal flyttes med historikk. (Jeg håper alle får med seg dette, inklusive "hjelpsomme" administratorer som sletter oversatte artikler!)Jeblad 9. apr. 2017 kl. 08:12 (CEST)

Det er ikke klart hva som faktisk skjer av sporing av målartikkelen, eller om det er en ren gjetting på lik artikkeltittel, men det kan se ut som om det er artikkeltittel som brukes og ikke artikkelid. — Jeblad 9. apr. 2017 kl. 14:52 (CEST)

Hva er Apertium, eller hvor finner jeg den? Når jeg prøver verktøyet, får jeg bare Yandex? Pål N. (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 18:36 (CEST)
Apertium kan brukes for nynorsk, dansk og svensk. Kommer opp på de språkene hos meg. Yandex er resten, blant annet engelsk. For nynorsk og dansk har Unhammer laget gode språkpar slik at oversettingen trenger mye mindre endring enn annet. --- Løken (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 18:46 (CEST)

I utgangspunktet fungerer flate infoboksmaler. Hvis infobokser har mal-kall som inneholder (eller referer) andre maler så fungerer det ikke. Jeg har tidligere skrevet om dette kan lage problemer. Ofte kan disse tilfellene trikses på plass med substing, men det ser ut som en da trenger en modul som kun brukes mens en oversetter artikkelen.

Også når det er en separat start-mal og slutt-mal blir det problemer. Jeg har tidligere skrevet om dette. Dette blir brukt i noen navigasjonsmaler, og også i noen typer tabelloppsett. Det er mange år siden det ble påpekt at dette ikke var lurt, og sist gang var i forbindelse med det pågående arbeidet for å dele opp sidene i uavhengige fragmenter. Disse malene vil da utløse merking av sidene som dirty, og hele sidene må lages på nytt. (Gulroten ved å gjøre dette riktig er at mer komplekse sider kan lages og fortsatt være innenfor grenseverdiene fo maks antall tunge kall osv.)

For at malverktøyet i Innholdoversettelse skal oppdage at det er en mal i brødteksten så må hele greia ha et ytre element. En del typer innholdsmaler har ingen slik og da trigges ikke malverktøyet. Typisk så brukes span-element for å pakke inn inlinetekst, div-element brukes for blokktekst, tabell for infobokser, osv. Disse elementene vil da få en blå ramme og argumentene kan redigeres ved å klikke to ganger på dem. Dette er gjort for Usgs-gazetteer, som ellers ville feile. Hvis to maler står kant i kant inne i brødteksten så blir det problemere. I disse tilfellene må en skyte inn noe som skiller dem.

For at malene skal kunne oversettes og redigeres må de være koblet mellom språkene. Hvis de ikke er koblet, ingen redigering. Dernest må de ha TemplateData, og alle parameternavn som skal oversettes automatisk må listes som alias på målwikien. Det betyr at skal artikler med w:nn:Mal:Infoboks biografi oversettes automatisk til bokmål så må Mal:Infoboks biografi gis alias for de aktuelle parametrene. Dette er gjort for Infoboks biografi. Slike alias på nynorsk og andre språk kan ikke brukes i malkall hos oss, de brukes kun for å finne ut hvilket navn som skal brukes. Pass på at ikke samme navn eller indeks brukes to steder, det vil si både hos oss og det motstående nettstedet. Dette er fort gjort med nummeriske indekser.

Malene som brukes for å angi kilder er ikke inni elementet som skapes av ref-taggen, det er inni elementet som skapes av references-taggen. Dette klarer ikke malverktøyet å nøste opp. Den enkleste løsningen for oss er antakelig å gjenskape referansene med kildeverktøyet i VisualEditor/WikitextEditor.

Malverktøyet i Innholdsoversettelse skal omarbeides, muligens vil noen av problemene da bli løst. Når dette vil skje er uklart. — Jeblad 10. apr. 2017 kl. 12:39 (CEST)

Bougainville[rediger kilde]

Jeg begynte å skrive litt om provinsen Bougainville i Papua Ny-Guinea, i forbindelse med at jeg leste om en mulig folkeavstemming om uavhengighet i The Economist. Jeg er derimot usikker på hvilken navn artikkelen burde ha, ettersom jeg ikke finner noe offisielt norsk navn på provinsen. Artikkelen Bougainville omhandlet egentlig både øya og provinsen med samme navn. Jeg delte derfor opp artikkelen i «Bougainville (autonom region)», som omhandler provinsen og «Bougainville» som omhandler selve øya, siden de ikke helt er sammenfallende. Samme problemet finnes også med Buka, som både er en øy og en provinshovedstad, og som jeg planlegger å dele opp. Jeg tar opp saken her og ikke på artikkelens diskusjonsside, fordi det sikkert finnes en del flere tilfeller med sakke utfordring. Lillingen (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 12:36 (CEST)

Er artikkelen om nepotisme seriøs?[rediger kilde]

Hei! Jeg har forsøkt meg litt som patruljør, og det er jo ikke bare enkelt. Jeg kom over denne artikkelen Nepotisme, der rundt 1/3 av artikkelen omhandler familiene Stoltenberg og Harlem som i norsk politikk har hatt mange fremtredende medlemmer. Avsnitt innleder med å si at det har vært anklager om nepotisme pga. familiebånd, men det avsluttes med å forklare at dette ikke er et eksempel på nepotisme. Greit nok, men hva skal så dette avsnittet være godt for? Er det ikke like bra om det ble tatt bort? Eller er det så mange slike litt merkelig artikler at arbeidet med å fjerne slikt snikk-snakk er i største laget? Egentlig rart at ingen vil skrive seriøst om et så interessant tema. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 21:14 (CEST)

Foreslår å fjerne hele avsnittet om moderne tid. Tror det blir vanskelig å finne en objektiv kilde på at noen har fått en stilling pga familiebånd og ikke kompetanse. Det vil være avhengig av øynene som ser. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 22:13 (CEST)
Jeg har fjernet det, jeg... Det kan forsåvidt forsvares å ha dette stoffet der, da det kan sies å være en motvekt mot konspirasjonsteorier når det tydelig står at det ikke er nepotisme, men jeg tok det likevel vekk. Mvh 3s (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 22:32 (CEST)
Jeg fjernet også det ikke-norske. Var uansett ingen referanser på dette. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 22:46 (CEST)

Nytt forslag til åndsverklov - panoramafrihet[rediger kilde]

Kulturdepartementet kom i dag med forslag til ny åndsverklov som Stortinget skal behandle. For oss som illustrerer artikler er særlig retten til å legge ut bilder av kunstverk på offentlig sted viktig «panoramafrihet».

Sitat Gjengivelse av verk plassert i det offentlige rom
Et verk kan avbildes når det varig er plassert på eller ved offentlig plass eller vei eller tilsvarende offentlig tilgjengelig sted. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet, og gjengivelsen brukes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes.
Sitat
§ 31 forslag til ny åndsverklov

Er det ellers noen endringer eller forslag i åndsverkloven som har innvirkning på vårt prosjekt? H@r@ld (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:47 (CEST)

Jeg ser ikke at teksten som er gjengitt over skiller seg fra dagens lov. - 4ing (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 20:54 (CEST)
Dagens tekst er:
Sitat Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig. Byggverk kan fritt avbildes. Sitat
Første setning er justert, men jeg kan ikke se at endringe får stor innvirkning for oss. - 4ing (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 21:13 (CEST)
Dette bør sjekkes med Commons. Når jeg holdt på med arkitektur og var kistefornøyd med å ha funnet et bilde av en prisbelønnet høyst offentlig bygning så gikk det mange ganger ikke lang tid før det forsvant fra Commons fordi arkitekten hadde rettighetene til bygget. Dette gjengitt ufullstendig etter hukommelsen. Våre servere ligger i USA og ikke er underlagt norske åndsverksloven og jeg mistenker at de ikke bryr seg så mye om den norske åndsverksloven på Commons. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. apr. 2017 kl. 22:08 (CEST)
Commons:COM:FOP har oversikt over relevante lover og regler i en rekke land. I Norge er gjengivelse av bygninger tillatt uten arkitektens samtykke, i motsetning til f.eks. i Frankrike og på Island. - 4ing (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 22:38 (CEST)
Så vidt jeg husker, hadde ett av de månedlige nyhetsbulletengene fra WMF en reportasje fra WMD om en ballongtur over Hamburg med flere fotografer i kørja. Undres på om alle megabytene fra den turen fortsatt finnes på Commons? I Tyskland har man ikke lov til å bruke gardintrapp for å bedre utsikten.
Commonsfolkene vil stort sett prøve å rette seg etter landenes lover. Derav PD som gjelder engelsk-/amerikanske forhold. Hvorfor de legger arkitektur fra Norge på is, er meg en gåte. Verken Britannia eller USA har særregler som skulle være til hinder for å stille slike bilder til rådighet NB: med de rette lisensene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 23:20 (CEST)
Arkitektur fra Norge ligger på Commons, det eneste man trenger er tillatelse fra fotografen (ofte seg selv...). Skulpturer er derimot ikke tillatt, fordi reglene på Commons krever at bildene skal være frie, noe norsk lov setter en stopper for. - 4ing (diskusjon) 5. apr. 2017 kl. 23:30 (CEST)
Copyright er bra, men litt merkelig blir det, når ikke man får avbilde kjente skulpturer som Den lille havfrue fordi kunstnerens arvinger sitter på rettighetene. Se her hvordan avisen Politiken valgt å unngå søksmål fra arvingene. Mvh. Orf3us (diskusjon) 6. apr. 2017 kl. 08:58 (CEST)
Danmark har vel samme reglene som vi har her i Norge, altså at opphavsretten gjelder i 70 år etter kunstnerens død. I dette tilfellet så vil vel det si at «Den lille havfrue» faller i det fri i 2029. TommyG (d^b) 11. apr. 2017 kl. 16:51 (CEST)

Oversetting av engelske stedsnavn og lignende i genitivsform[rediger kilde]

På engelsk skrives det for eksempel St. Paul's Cathedral eller St. Mary's Church. Når man oversetter siste ledd, som jeg av og til finner eksempler på, skal det da bli St. Pauls katedral/St. Marys kirke eller St. Paul's katedral/St. Mary's kirke (har til nå bare funnet eksempel på det siste)? --TorbjørnS (ʦ) 10. apr. 2017 kl. 18:08 (CEST)

Hvis man først er i gang med å oversette «church» eller «cathedral» til «kirke» og «katedral» ville jeg funnet det naturlig å oversette navnet og genitiven til norsk også, i den grad det virker rimelig å oversette. Telaneo (Diskusjonsside) 10. apr. 2017 kl. 18:13 (CEST)
Akkurat, når man først oversetter, så oversetter man... så jeg er intuitivt helt enig med deg, men jeg er likevel usikker på om det er regler på dette. Man oversetter jo egentlig bare det siste leddet. --TorbjørnS (ʦ) 10. apr. 2017 kl. 18:16 (CEST)
Jeg ville ikke trodd at det finnes noen konkrete regler for slike tilfeller, og da er vel mer spørsmålet hvor mye i frasen som skal oversettes og hvor man eventuelt setter grensen i frasen. Telaneo (Diskusjonsside) 10. apr. 2017 kl. 18:28 (CEST)
Jeg er heller ikke sikker på svaret her, men for å komme videre ville jeg ha sammenlignet med hvordan vi gjør/kan gjøre det når vi oversetter kirker fra andre språk enn engelsk samt hvordan andre språkversjoner gjør det når de oversetter engelske kirker. Finnes det et fornuftig prinsipp som fungerer generelt uten å skape «merkelige» former? --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 18:33 (CEST)
Vi har et prinsipp i Wikipedia:Navnekonvensjoner som kan brukes her også: «Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.». Det er noenlunde konsekvent gjennomført i Kategori:Katedraler i England, men kunne nok vært enda mer konsekvent mht tegnsetting, ssammenbinding og bestemt form. Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 06:50 (CEST)

Ja, men: Dersom «St. Paul's cathedral» er det vanlige navnet i norske tekster, bør det vel ikke oversettes?? --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2017 kl. 23:56 (CEST)

Kategorien:Konserthus[rediger kilde]

Hei! For å stoppe en eventuell redigeringskrig! Jeg vil gjerne få be om en vurdering om nytten av å ha Kategorien:Konserthus i tillegg til Kategorien Konsertlokale. Jeg viser f.eks til artikkelen Elbephilharmonie som i ingressen er beskrevet som.... Elbphilharmonie, også kalt Elbphilharmonie Hamburg eller Elphi, er et konserthus i Hamburg beliggende ved Elben, nær Speicherstadt. Jeg mener ut i fra dette at bygget kan kategoriseres som et Konserthus og ikke som konsertlokale. Viser også til artikkelen Harpa (konserthus). Mvh --Pmt (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 01:45 (CEST)

Jeg har uansett låst artikkelen på grunn av redigeringskrig, så dere får diskutere videre her. --- Løken (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 01:53 (CEST)
Jeg vil gjerne få utdype hvorfor jeg mener at kategorien Konserthus bør brukes på bygg som er oppført spesifikt for det formålet å framføre konserter. Konserthus beskriver funksjonen til huset og ofte også husets arkitektur med sin spesifikke utforming mens et konsertlokale beskriver et sted der det blir holdt en konsert. Ref. Njårdhallen, Vallhall arena,Hamarhallen og Valle Hovin stadion.

Derfor mener jeg at Kategori:Konserthus er en relevant kategori. Mvh--Pmt (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 06:52 (CEST)

Jeg har forøvrig bedt --84.211.86.168 om å nominere kategorien Konserthus for sletting med påfølgende slettediskusjon. Mvh --Pmt (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 06:52 (CEST)
Jeg har i all beskjedenhet postet denne artikkelen første gang, og deler forøvrig Pmts oppfatning. Den kunne kanskje ha vært blokkert for redigering av andre enn registrerte brukere. Jeg ser for eksempel at det er mangler ved et bilde.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:45 (CEST)
Det er i alle fall mange språkversjoner som har 2 kategorier: d:Q7156483 og d:Q8895890. Nynorsk bør kanskje flyttes? --Wikijens (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:55 (CEST)
ro.wp og el.wp kanskje flyttes andre vei? --Wikijens (diskusjon) 9. apr. 2017 kl. 23:59 (CEST)

På'an igjen! IP-en gir seg ikke, men vil ikke argumentere for sitt syn. Dersom noen sperrer denne artikkelen igjen, kan det kanskje gjøres for ikke-registrerte brukere?Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 09:29 (CEST)

«Gammel stil»?[rediger kilde]

Hva betyr gammel stil i forbindelse med datoer, som for eksempel i denne artikkelen (født 3. april - gammel stil 22. mars)? Mvh. nysgjerrige --TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2017 kl. 00:35 (CEST)

Antar det er juliansk kalender. --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 00:38 (CEST)
Ok. takk. --TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2017 kl. 00:39 (CEST)
Finnes forresten en mal til dette: {{JULGREGDATO|3|4|1806}} gir 22. marsjul./ 3. april 1806greg.. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 00:42 (CEST)
Jeg sjekket tysk Wikipedia, og der er det spesifisert at de to ulike fødselsdatoene (og dødsdatoene) er etter henholdsvis den julianske kalenderen (22. mars) og den gregorianske kalenderen (3. april). Her er den tyske artikkelen: https://de.wikipedia.org/wiki/Iwan_Wassiljewitsch_Kirejewski. Akkurat slik Wikijens sier.
I artikkelen om den gregorianske kalender er det en tabell som viser at Russland gikk over fra den julianske til den gregorianske kalenderen først i 1918, derav to forskjellige datosett i artikkelen som TorbjørnS lenket til. Jeg hadde god lyst til å endre "gammel stil" til "etter den julianske kalenderen" (e.l.) i nevnte artikkel om Ivan Kirejevskij, slik at det fremgår klart og tydelig for alle lesere hva det dreier seg om. For jeg tviler på at "gammel stil" gir mening for særlig mange lesere/brukere/nordmenn? Er det noen som har motforestillinger mot å redigere "gammel stil" i slike artikler?
Det aller beste hadde vel egentlig vært oppsett slik de har det i den tyske WP-artikkelen om Kirejevskij - men dét ligger i så fall utenfor min kompetanse å få til. Annelingua (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 01:44 (CEST)
Begrepet er i bruk i flere artikler, jeg bare tok første og beste som eksempel. Hvis du søker på "gammel stil" i søkefeltet tror jeg du får opp disse artiklene (og andre som ordene "gammel stil" er brukt i. mvh TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2017 kl. 01:46 (CEST)
Til Annelingua. Se innlegget rett over ditt. Er det ikke omtrent slik de har også på tysk? Prøv å legge inn «født {{JULGREGDATO|3|4|1806}}» i artikkelen og se om resultatet blir ok. Hvis ikke, kan sikkert en malsnekker justere. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 01:48 (CEST)
Tipper begrepet er oversatt litt tankeløst. Hos oss er det gregoriansk tidsregning, eller gregoriansk kalender. — Jeblad 11. apr. 2017 kl. 13:35 (CEST)
Wikijens, beklager! Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å overse at du hadde funnet - og vist frem - en norsk mal tilsvarende den tyske, men det klarte jeg altså. Så YESSS! det var en slik mal jeg håpet vi hadde her på bokmåls-WP også. Så nå tar jeg med meg den malen fra ditt innlegg, og ser om jeg kan få satt den inn i stedet for noen av "gammel stil"-forekomstene jeg oppdaget i går. Suverent, takk! Annelingua (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 23:13 (CEST)
Jeg tror misforståelsen kan skyldes min dårlige vane med å droppe subjektet i setningen når jeg skriver "muntlig", så det kan ligne på spørsmål :-) --Wikijens (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 23:17 (CEST)
Jeg er redd du kan ha rett i at jeg oppfattet det aktuelle innlegget ditt som et spørsmål... men nå er det i alle fall oppklart, og jeg har lagt inn malen du fant frem, i flere artikler om gamle russere. Samt lagt inn en passus i artiklene om den julianske kalender og den gregorianske kalender om ulike fremmedspråks begrepsbruk "gammel stil"/"ny stil" :) Annelingua (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:51 (CEST)

Faktafeil i artikler[rediger kilde]

Her skulle det stå en beskrivelse av et alvorlig problem, som er langt alvorligere enn skrivefeil, men jeg er lei. Dere får finne ut av det selv. — Jeblad 11. apr. 2017 kl. 19:14 (CEST)

Det er nokså mange steder hvor brødtekst og faktaboks divergerer, og vår brødtekst og andres brødtekst. Korrekte fakta er viktigere enn korrekt språk, men vi retter stort sett kun det siste. Når faktaene kommer i utakt kan det være mange årsaker, men utdaterte fakta er nokså vanlig. Noen ganger er det nok misforståelser, og en sjelden gang bevisste forsøk på å villede leseren. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 12:45 (CEST)
Tror jeg isteden bare setter opp et par prosesser for å fjerne opplagt rot. Se så grundig dere korrekturleser deres egne artikler! — Jeblad 11. apr. 2017 kl. 20:21 (CEST)
Hmm, synes redigeringskommentaren (rot) var noe upresis da det mer ser ut for å være fjerning av det ene ordet ved en dobbeltoppføring av samme ordet som gjentas som det neste ordet i en setning, så ordet: dobbeltoppføring, hadde kanskje vært et bedre ord ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 20:50 (CEST)
Så mye for korrekturlesing på dette prosjektet. Det er veldig mye slikt rot, og alle er like ille. Dette bør kjørees av en bot og ikke meg. [50 min, 243 treff] — Jeblad 11. apr. 2017 kl. 20:55 (CEST)
  1. "(\s)(en|ei|et|og|men|ikke)\1\2\1""\1\2\1"
  2. "\[\[([^\|]+)\|\1([.,:;])\]\]""\[\[\1\]\]\\2"
  3. "(\ [a-zæøå]+\ [a-zæøå]+)([,.;:])\ +([A-ZÆØÅ][a-zæøå]+)""\1\2 \3"
Jeg tror nok AWB vil gjøre bedre nytte, siden jeg hel tilfeldig traff på «XXX en en», der den ene en-en ble fjernet i stedet for å erstattes av er. Å erstatte «feil» med ny feil er ikke bare bra. Halvmanuelt mens en er våken nok, er bedre – trur eg nok. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 21:04 (CEST)
Feel free, det er rundt regnet 2500 (kanskje opp mot 3500 -ish) slike skrivefeil, det er bare å starte på «Bi». — Jeblad 11. apr. 2017 kl. 21:10 (CEST)
Inkluderer det fjerning av dobbelt mellomrom etter punktum? - 4ing (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 21:13 (CEST)
Anslaget er rundt regnet 2500 feil av type 1 ovenfor. Jeg har ikke skilt ut separate tall. Det er sykt mye av type 3, dobbelt mellomrom. Fra .as til .coop var det 18 treff. Den gikk kun noen få minutter. Feilen er en veldig god indikasjon på en manuell oversettelse, for det doble mellomrommet er vanlig i enkelte språk. Type 2 feil dukker opp med VisualEditor og en del andre verktøy, og ikke minst slurvete bruk av disse. Den er meget lett å oppdage med litt korrekturlesing.
Det du gjorde her [4] er riktig nok, men setningen bør nok skrives om slik du gjorde rett etter. Noen «en en» skulle vært «en én», «enn en», og «men en». Skrivefeil uansett. Det virkelige problemet er uklare konstruksjoner. Hvis en skal gå løs på dobbeltnektelser («ikke usannsynlig») og setninger med dobbelt betydning («men» kan være en alternativ tolking eller en nektelse) så må setningene skrives om. Det er veldig mye slikt. — Jeblad 11. apr. 2017 kl. 21:45 (CEST)

Jeg ser at mitt bidrag til rotet er å inkludere et punktum eller komma i en lenke. Det skjer ved at jeg i VE dobbeltklikker på et ord og da i tillegg inkluderer et tegn, komma eller punktum, for eksempel [bygning,] ... Da blir lenken rød. Når jeg i redigeringen fjerner kommaet blir det i wikitekst slik: [Bygning|bygningen,]. Jeg har ikke tenkt det skulle være nødvendig å gå bak i wikitekst og lese korrektur etter at jeg har redigert i VE. For det første er jeg usikker på hvilken skade som skjer ved en slikt resultat. Men dersom dette er skadelig, bør man kanskje se på om ikke VS kan forbedres til kun å lage lenke omkring de tegn som skribenten til syvende og sist markerer. Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 09:49 (CEST)

Dette er kun én kjent brukerfeil som slipper gjennom i VisualEditor. Jeg har bedt flere ganger om at det lages en retting, og jeg har også skrevet om feilen på Torget.
Når du dobbeltklikker så markerer du alt som er sammenhengende mellom to whitespace. Det inkluderer skilletegnet, eller punktumet i ditt tilfelle. Når du lager en lenke og fjerner skilletegnet så redigerer du lenkemålet, ikke lenketeksten. Den ferdige lenka vil dermed inkludere skilletegnet.
VisualEditor har gjort det du har bedt den om å gjøre, men det du har bedt den om å gjøre er en feil som den burde ha oppdaget. Samme brukerfeil finnes i ContentTranslation og Flow.
Du kan ta det helt med ro, du er også representert med mange andre feil. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 11:41 (CEST)
Natt til 12. ble det rettet i 652 artikler, hvorav 349 av type 2. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 12:33 (CEST)
Mitt spørsmål var helt åpent. Svaret tilsier at jeg gjør det som kan forventes av meg på VE, men systemet er ikke tilstrekkelig utbygget til at det ikke oppstår noe som er uønsket i wikitekst. Det er ingen brukerfeil for meg. Svaret inneholder intet om hvorfor utslaget på wikitekst av min redigering på VE, ikke er ønskelig. Under enhver omstendighet mener jeg at i rettinger som dette, bør det ikke brukes negative karakteristikker som «rot». Slike meldinger som er negativt ladet, er egnet til å ta arbeidslysten fra selv den mest iherdige. Man bør forklare, vennlig og opplysende. Den personlige bemerkning rettet mot meg, fortjener ingen offentlig diskusjon. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 14:01 (CEST)
Du gjør det du har fortalt deg selv at er riktig, for det har aldri blitt sagt at dette er riktig måte å bruke verktøyet. Derimot er det sagt flere ganger at dette er feil, og at dette gir et uønsket resultat. Det var også det jeg fikk som svar første gang dette ble meldt inn, for brukeren (du), ber verkøyet eksplisitt om å gjøre dette.
Jeg valgte noen feil jeg visste var der. Rettingene jeg har gjort er av rot som brukere selv har skapt. Dette er brukere som av forskjellig grunn tror at det de gjør er feilfritt.
Feilene er latterlig enkle. Det to typer feil, en skapt av feil mental modell (ikke lest bruksanvisningen) og en skapt av en mental blokkering (repeterende småord som blir usynlige).
Svaret som kommer er veldig typisk. Det er ikke jeg som har gjort feilen, det er noen andre, det er den tingen der! Men det er ikke noen andre, det er vi selv som gjør feilene. Noen typer feil er ganske enkelt slik at vi må ha tekniske sperrer eller andre mekanismer for å stoppe oss selv fra å gjøre dem. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 18:01 (CEST)
Den første rot-meldinga jeg oppdaget var i artikkelen Almaty. Det var en feil som ble lagt inn her i juni 2009 og ble forsøkt korrekturlest i februar 2010 av enn annen bruker. Begge disse brukerne er aktive ennå. Forøvrig synes jeg at Jeblad ovenfor er noe direkte på bruker og ikke sak/verktøy, siden brukerveiledningene på WP:no ikke akkurat er til å bli klok av bestandig. Så hvor skal man forhøre seg om slike utvetydigheter som veldig ofte dukker opp i brukerveiledninger hen, men som der og da kan virke som en bagatell, og som i det store og hele gjør at man gjør slike feil som du her kaller rot. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 18:57 (CEST)
Merk at teksten nå selekteres korrekt i VE/WE ved dobbeltklikking i Firefox, Chrome, og Edge på både Ubuntu og Windows. Dette gav tidligere feil i tekstseleksjonen, den inkluderte alt av ikke-whitespace, det er derfor det var så mange treff på denne feilen. Hvis ikke CT er endret så bruker den fortsatt en gammel utgave av VE, det er/var en åpen oppgave på dette for kort tid siden, så der kan feilen fortsatt finnes. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 20:11 (CEST)

Jeg er noe ute av stand til å forstå at det er viktig om det lenkes[[5]] på denne måten Agavoideae, eller på denne måten Agavoideae, og redigeringsforklaringen (rot) mangler for å si det slik rot i noen av Bokmålsordbokas ordforklaringer av ordet rot. Redigerigsforklaringen slår vel heller tilbake på den som laget den og ikke på andre brukere. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 13:59 (CEST)

Vel, selvom anledningen for at denne opprydningen kom opp er noe pussig, er den fortsatt nyttig etter min mening. Det er helt klart en forbedring at «Agavoideae,» endres til «Agavoideae,» ettersom komma ikke skal være blått. I tillegg blir wikikoden ryddigere. Det innebærer selvfølgelig ikke noen kritikk av dem som skapte disse lenkene i første omgang. Slike ting kan man bare rette stille og rolig uten å gjøre noe nummer ut av det, synes jeg. Angående redigeringsforklaring er det ikke noen grunn til å legge så mye i det, i hvert fall ikke ta det personlig. De sier egentlig ikke så mye. Som regel når jeg leter i en historikk, må jeg uansett bruke "sammenlign versjoner"-funksjonen for å finne ut hvor en endring skjedde, så jeg har nesten sluttet å bry meg om hva som står i kommentarene. Selvom jeg ikke forstår Jeblads voldsomme engasjement i denne saken, synes jeg det er positivt hvis sinnet eller frustrasjonen tas ut ved å gjøre eller legge til rette for små forbedringer. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:37 (CEST)
Neida, "vi" gjør jo aldri feil... — Jeblad 13. apr. 2017 kl. 14:50 (CEST)
Var det rettet til meg, og i så fall hvorfor??? --Wikijens (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:55 (CEST)

Diverse rot[rediger kilde]

Vær obs på at disse søkene kan avsluttes før hele tekstbasen er gjennomsøkt, dermed vil ikke tallene oppdateres i samme takt som artikler korrigeres. Grunnen til at dette skjer er at uttrykkene leter etter vanlige ord og at regulæruttrykk er veldig tidkrevende. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 13:06 (CEST)

  • insource:/ (en|ei|et) (en|ei|et) / 199 treff (ned fra ~2000, søket kan være avbrutt)
    • insource:/ en en /(søk) 806 treff (ned til 719)
    • insource:/ en ei /(søk) 2 treff (ned til 1 riktig)
    • insource:/ en et /(søk) 155 treff (ned til 143)
    • insource:/ ei en /(søk) 11 treff (ned til 10)
    • insource:/ ei ei /(søk) 1 treff (ned til 0)
    • insource:/ ei et /(søk) 4 treff (alle riktige)
    • insource:/ et en /(søk) 142 treff (ned til 130)
    • insource:/ et ei /(søk) 0 treff
    • insource:/ et et /(søk) 261 treff (ned til 203)
  • insource:/ men men /(søk) 0 treff
  • insource:/ ikke ikke /(søk) 261 treff (ned til 17)

Grunnen til at disse feilene dukker opp er at vi ser ord som bilder og slår sammen det vi tror er det samme. Opprinnelsen er antatt at den gangen vi var en redd buskskvett så var det viktigere å vite at det var et farlig dyr i buskene enn nøyaktig hvor det farlige dyret var. Over satt til idag, betydningen av ordet er viktigere enn ordet selv. Hvis vi ser ordet på to steder så slås det sammen til en enkelt observasjon. Står et lite ord to steder tett inntil hverandre så slås de sammen til ett ord. Dermed blir blødmen «en en» veldig vanskelig å oppdage. Alle gjør den her typen feil, og alle har problemer med å finne dem under korrekturlesing. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 12:39 (CEST)

Tommelfingerregler sier at vi har omtrent en feil per 150 tegn (ikke rene stavefeil), eller 12 feil på en A4-side. Når vi leser korrektur så fjerner vi halvparten av feilene for hver runde, og av det vi retter kan opp mot halvparten være med nye feil. — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 18:37 (CEST)

Det er litt for mange å pinge, men min oppfatning er at de som har fått anmerking Rot fra John Erling Blad bør ta det som et hederstegn. De bidrar til å høyne Wikipedias kvalitet, og i det arbeidet er det umulig at man av og til gjør noen feil. Så stor takk til dere alle sammen! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 18:35 (CEST)

Alle lager disse feilene, og jo mer du gjør desto flere feil skaper du. Poenget er nettopp at folk gjør feil, og at noen feil klarer vi ikke å se. Skal vi produsere innhold så må vi forvente at det skapes feil. Å gå etter F.bendik eller andre fordi de gjør feil er selvmotsigende og kontraproduktivt, det må isteden lages metoder og rutiner som fanger opp feilene. Men rot er det, himla mye også. (Lista ovenfor er ikke uttømmende, den er kun noenlunde enkel og entydig.) — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 18:47 (CEST)
Jeblad, det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet. Blokkeringen av F.bendik var helt nødvendig og stor takk til 4ing som tok fatt i det. Om du hadde brukt en brøkdel av den energien du nå bruker på å lage det utrivelig for andre til å hjelpe F.bendik, så er det godt mulig at vi hadde unngått å blokkere han. Ulf Larsen (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 18:53 (CEST)
Ville det være "triveligere" om ingen sa noe? Jeg har faktisk påpekt feil nokså mange ganger, og har faktisk blitt truet med blokkering for "forstyrrelse" fordi jeg har påpekt feil. Nå fikk jeg nok av selvgodheten, kanskje dere får det med dere denne gangen – for dere lager nye feil hele tiden! (Nei, "vi" har ikke blokkert F.bendik, 4ing har blokkert ham.) — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 19:10 (CEST)

Jeg antar hele denne øvelsen er et forsøk fra Jeblad i å si noe slikt som at «Det er mange skribenter som har skrivefeil i artiklene sine, så dere kan derfor ikke blokkere F.bendik på grunn av dårlig språk». Da vil jeg bare si at han umulig kan ha satt seg inn i problemstillingen rundt F.bendik; det dreier seg altså ikke om at han ofte har tegnsettingsfeil eller ordet «en» to ganger på rad. Problemet med F.bendik er at han i to år har lagt inn store mengder maskinoversatte artikler av så laber kvalitet at det eneste man har å gjøre er å oversette alt på nytt fra grunnen av, eller alternativt bare hurtigslette en masse. Jeblad velger også å overse det at de fleste skribenter er med på en konstruktiv dialog dersom andre bidragsytere påpeker at ting kan forbedres, mens F.bendik i 18 måneder enten har ignorert tilbakemeldinger, eller ikke forstått dem (det er ikke så godt å si). Summa summarum er at dette er skivebom fra Jeblads side. Hilsen Kjetil_r 12. apr. 2017 kl. 20:39 (CEST)

Vanlig teknikk for å avlede og få andres meninger umyndiggort eller til å virke latterlige. Det at det å prøve å få folk til å fatte at alle gjør feil er det samme som perler for svin er nå bevist. 109.247.144.11 12. apr. 2017 kl. 21:38 (CEST)
Jeg har en laaang liste av andre feil, men jeg begrenset meg til de jeg regnet med at var så enkle at alle ville forstå dem. Eksempler er utelatte ord, forvekslede ord, uklare utsagn, motstridende utsagn, argumentfeil, manglende dokumentasjon av premisser, sammenblanding av logikk og sett, … Japp, er nok skivebom! — Jeblad 12. apr. 2017 kl. 22:03 (CEST)
Jeg stiller meg uforstående til hva dette "rotet" har med blokkeringen av F.bendik å gjøre. - 4ing (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 22:14 (CEST)

det det og en en[rediger kilde]

Språket moderniseres og jeg har latt meg fortelle at man har gått av moten og blitt erstattet av en. En slik modernisering av språket vil for hver og en en og annen gang by på utfordringer. Når en en gang i mellom skriver det det grammatikalsk sett er riktig å skrive kan en en og annen gang finne en leser som ikke forstår hva du skriver. Det det ikke ble undervist i på skolen, eller rettere det det ikke ble lagt vekt på er at både det det og en en er helt korrekt norsk forutsatt at det det skrives om gir en en korrekt fremstiling av saken.
-- En observerer også at prentesvarten driver sitt spill med oss og noen forekomster av en en kan verken omskrives til «man en» eller til «en man», men skulle vært «er en» eller «enn en». For å finne ut hva det skulle stå når det står en en eller det det er en med andre ord nødt til å lese setningen konstruksjonen forekommer i, er den riktig eller skulle det vært er en eller enn (enn så lenge med to n'er) eller er det simpelt hen en en for mye og fjerner en en en som ikke var en for mye kan det faktisk bli feil og redigeringsforklaringen (rot) kan være på sin plass.
-- Redigeringsforklaringer vil jeg oppfordre til å bruke, men alltid skrive med varsomhet og tenke over hvilke karakteristikker som brukes om både seg selv og andre. Moralen er den samme for korrektur som for referanser, les først, tenk og skriv etterpå og ikke ta det som en selvfølge at en en er en en for mye. Det kan fort bli rot hvis en en fjernes og bli en en for lite i stedet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 13. apr. 2017 kl. 12:00 (CEST)

Glitrende! (Bortsett fra at det mangler noen komma her og der.) Hebue (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:07 (CEST)

men[rediger kilde]

Noen som har lyst på å starte på setninger hvor "men" introduserer tvetydigheter? Vi har over 100k artikler med "men". Hvor mange som har feil er, vel, tvetydig... — Jeblad 13. apr. 2017 kl. 14:57 (CEST)

En setning med to "men" er en nokså sterk indikasjon på at noe er galt, og en setning med en enkelt "men" uten komma uten komma er en svak indikasjon. — Jeblad 13. apr. 2017 kl. 15:07 (CEST)

Enkle dobbeltnektelser[rediger kilde]

Litt enklere; formen "ikke u*" er en dobbeltnekting av etterfølgende ord. Dobbeltnektingen er nesten alltid overflødig. Noen av omskrivingene er enkle, slik som "ikke uvanlig" til "vanlig" og "ikke uenig" til "enig". Anslag kan tyde på at rundt 2000 artikler har slike enkle former, men at flere kan trenge omskriving. — Jeblad 13. apr. 2017 kl. 15:04 (CEST)

Ukritisk omskriving av dobbeltnekting kan også bli feil. Hvis man er enig så er man riktig nok ikke uenig, men hvis man ikke er uenig så betyr ikke det nødvendigvis at man er enig; Det kan også bety at man velger å ikke ha en mening om saken. Tilsvarende for mange andre dobbeltnektinger. (Å velge å ikke ta stilling er også en stillingstagen, men hovedpoenget mitt er at «enig» er et sterkere utsagn enn «ikke uenig», så automatisk endring blir ikke nødvendigvis rett i alle tilfeller.) - Soulkeeper (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 13:31 (CEST)
Min oppfatning er at på norsk så er «ikke ux» en vanlig uttrykksform som er forskjellig fra bare «x». Ters (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 14:24 (CEST)

Wikidata og barneforvirring i infobokser[rediger kilde]

Våre biografi-infobokser begynner etterhvert å fungere bra med Wikidata-data. Men jeg tror det bør gjøres en liten justering. Når det listes mange barn, mange søsken osv. angis dette slik:

Barn   Totalt 7   [vis]

Dette er korrekt nok, da det som menes er Totalt 7 oppført på Wikidata. Men det innbyr til feil-lesing. Mange vil tolke det som om vedkommende totalt hadde 7 barn. Slik er det ikke nødvendigvis. Barn som ikke er Wikidata-notable er ikke oppført. Barn som ikke er offentlig kjent er ikke med. Og alskens «uekte» barn og eventuelle farskapssaker... Kort sagt: Vi bør formulere oss annerledes. Jeg har vridd hjernen for å finne en god løsning, og foreslår at «Totalt 7» endres til «7 oppføringer». Det er ikke helt godt det heller, men jeg finner ikke på noe bedre. Har noen bedre ideer?

Jeg har sett at journalister og andre med begrenset leseevne har tolket våre opplysninger feil, så endres bør det uansett... Kimsaka (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 16:56 (CEST)

Hva er grensa for at lista slås sammen på denne måten, mot at en bare lenker til barna? Hvis grensa er 3 så kan vi jo bare skrive «Mer enn 3» for eksempel? Jon Harald Søby (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 17:04 (CEST)
Det er en god idé å prøve et annet ord en Total, og hvis det finnes et synonym til oppføringer ville det kanskje kunne brukes. At ikke alle barn (eller søsken) er med i en infoboks er vel egentlig ikke forskjellig fra artikler uten infobokser som også kun lister utvalgte barn. Barn som ikke er offentlig kjent, kommer neppe noensinne til å komme med. Uekte barn kommer med i det omfang noen inndaterer dem på wikidata eller i artiklen. Mvh. Orf3us (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 09:19 (CEST)
Endret det til «7 oppføringer», eller 19 som det blir for Carl Philipp Emanuel Bach. Hvis noen finner bedre formulering kan det lett endres igjen. Jeg synes dog det er greit å fortelle noe om hvor lang listen vil bli. Grensen nå er på 5 forøvrig. Haros (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 11:02 (CEST)

Wikidata-properties på norsk bokmål/riksmål[rediger kilde]

Hei jeg har for noen dager siden opprettet en oversikt over alle wikidata-properties med beskrivelser for norsk og det er en god del som mangler norsk betegnelse inne på de diverse propertiene som hentes til denne oversiktssiden -> d:Wikidata:Database reports/List of properties/all/nb (siden er stor, over en million byte). Merk at endringen bør gjøres på de enkeltes p-kode-sider og ikke på denne lenkede oversiktssiden. Oversiktssiden blir automatisk oppdatert av en bot som kjøres en gang i døgnet eller noe og første gangen igår. Håper at noen vil ta seg bryet med noen gode oversatte beskrivelser. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 01:29 (CEST)

Kan trenge tegnforklaring. Fx. hva betyr fargene. Haros (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 11:14 (CEST)
Flott tiltak. Lysbrunt er vel commonsMedia, lys grønt external-id.... osv. Beskrevet i nest siste kolonne. Lurer på om Count da er antall sider (Q) som lenker til siden?

Det er i følge hjelpesiden for Property 11 Property typer som brukes;

  • Items (links to other items in the data namespace on Wikidata; entry field searches by item label)
  • Wikimedia Commons media (links to files on Wikimedia Commons; entry field searches file name in Wikimedia Commons)
  • external identifiers (typically used for identifying external standards, database identifiers, or codes such as ISBNs)
  • URLs (links to non-Wikimedia sites; URLs are restricted to the protocols supported for external links in wikitext; see here for more information)
  • strings (non-language specific text, such as sRGB color hex triplets)
  • monolingual text (string in a specific language, such as a title)
  • time (for time values like date, time of day, and timezone)
  • geographic coordinate (for latitude-longitude pair in gms or decimal degrees)
  • quantities (for numbers or numbers with units)
  • mathematical expressions (expressed in a variant of LaTeX)
  • Properties (links to other properties, mainly used as statements on properties)

Mvh --Pmt (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 11:40 (CEST) Korriger meg dersom mine kvalifiserte gjetninger er feil. --Pmt (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 11:40 (CEST)

(kollisjon) Enig i at det er et flott tiltak. Kan se ut som om du har rett i fargekodingen. Haros (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 11:59 (CEST)

Pdf-filer[rediger kilde]

Jeg synes det har blitt så vanskelig å bruke pdf-filer i kildehenvisningene. Jeg får ikke tak på noen url, når jeg tar den ned fra nettet. Må jeg lagre pdf-en på min egen maskin først?--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 17:38 (CEST)

Citoid klarer ikke hente ut metadata om PDF-er, så du må legge inn informasjonen manuelt. Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 17:53 (CEST)
Men denne pdf-filen har jeg funnet på WP på tysk. Se artikkelen om Stadtkirche Lutherstadt Wittenberg på tysk, og referanse nr 10 der:«Der Jude als Verräter. Antijüdische Polemik und christliche Kunst. Eine Arbeitshilfe zum Wittenberger „Reformationsaltar“ von Lucas Cranach dem Älteren im Kontext des christlich-jüdischen Verhältnisses, hrsg. von der Evangelischen Kirche im Rheinland, Düsseldorf 2014». Hvordan får jeg til onlinetilknytningen?--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:05 (CEST)
Kopier URL-en og bruk URL-feltet? Vet ikke helt hva du spør om. Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 19:10 (CEST)
Kanskje slik?
Der Jude als Verräter. Antijüdische Polemik und christliche Kunst. Eine Arbeitshilfe zum Wittenberger „Reformationsaltar“ von Lucas Cranach dem Älteren im Kontext des christlich-jüdischen Verhältnisses (PDF), hrsg. von der Evangelischen Kirche im Rheinland, Düsseldorf 2014, s. 16–18 zur „Judensau“; s. 8–11 zur Judas-Darstellung auf dem Reformationsaltar.
--Finn Bjørklid (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:15 (CEST)
Akkurat sånn! Altså disse unge... Forstår ingenting! Kjære Teleaneo, jeg får ikke frem noen http.... på min skjerm. Det er vel noe med mine lokale innstillinger, men nå løst. Takk, Finn.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:31 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Du skal kunne høyreklikke på lenka og så trykke «Kopier linkadressen» eller lignende, da er det bare å lime inn. Hva det heter er litt avhengig av nettleser, tror det het noe rart i IE før (kopier snarvei eller noe sånt), men i de fleste andre nettlesere er navnet på feltet ganske selvforklarende. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:38 (CEST)
Hvis du kopierer lenken direkte fra adressefeltet, skal du få med «http://». Fungerer sånn i Chrome og Firefox ihvertfall, og det ville vært rart om IE, Edge og Opera ikke gjorde det samme. Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 19:39 (CEST)
Når jeg klikker på lenken, får jeg en liten melding nederst til venstre på skjermen. Når jeg klikker på den, får jeg hele herligheden opp, men derfra... Da er det ingen rot/adresse å kopiere, for å ta med seg videre, slik at jeg kan lime den inn noe sted. Jeg beklager å bry så mange med dette, men jeg tror nok at maskinen min er for gammel. Nok jeg selv også.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:47 (CEST)
Hvis du trykker F6 brude feltet som inneholder nettadressen markeres slik at det kan kopieres. Kanskje det da blir lettere å få tak i den? Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 19:50 (CEST)
Jeg antar PDF lastes ned og åpnes i eksternt program og ikke i nettleser. --Wikijens (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 20:17 (CEST)
Firefox og Egde åpner PDF-er. Chrome tror jeg også. Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 20:20 (CEST)
Akkurat denne brosjyren har nettadresse på siste side hvor det står: «Download der Broschüre www.ekir.de/url/T8p» kopierer du inn denne adressen kommer du frem til en side hvor du kan laste ned pdf-en. Pdf-en har adresse http://www.ekir.de/www/downloads/ekir2014bild_bibel.pdf . Det enkleste er å kopiere adressen fra kildekoden på tysk WP. Hvis du jobber fra en Mac vet jeg hvordan du finner adrssen. En del filer dukker ikke opp i Safari, men dukker direkte opp i Forhåndsvisning. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. apr. 2017 kl. 20:48 (CEST)
Ja, det var dette siste jeg mente å huske, og som jeg tenkte var det som skjedde hos Trygve Nodeland. --Wikijens (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 20:54 (CEST)
Takk til Dyveldi. Det var observant. Jeg bruker Google Crome. Når jeg åpner en pdf-fil, vises det helt øverst på skjermen, intet vindu som viser en https-adresse. Jeg er glad for uttrykk fra andre som at ting "dukker opp" eller ikke "dukker opp". Det får meg til å føle meg som mindre av en idiot. Men, nå er det unge Morse..Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 21:09 (CEST)

Generering av referanse i VE ?[rediger kilde]

Jeg holder på en del med film og bruker i den forbindelse ofte referanser fra sider som Rotten Tomatoes og Metacritic. Problemet er at når jeg generere referanse fra disse to så er det begrenset med info som legges inn i referansen. Den legger automatisk inn tittel (med lenke), språk og besøksdato, men ikke nettsted. Jeg må derfor sette inn dette manuelt. På siden Box Office Mojo har jeg ikke samme problem (uvisst av hvilken grunn). Alle tre nettstedene har lenker som er strukturert på samme måte. Jeg lurer på om noen med peiling kunne ha instruert genererings-maskina om at på alle de nettsidene, som begynner med www.rottentomatoes og www.metacritic, skal det automatisk legges inn navn på nettsted i feltet Publikasjon ?--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Det har med hva nettsidene legger inn av metadata på sidene å gjøre, og ingenting med lenkene i seg selv å gjøre. Box Office Mojo legger vist inn metadataene om publikasjon på sidene sine på en måte som Citoid plukker opp på, mens Rotten Tomatoes og Metacritic ikke gjør. Det er lite å gjøre med dette utenom å be disse om å gjøre det på en måte som er grei for oss, eller purre på Citoid-folka for å se om de finner en måte å plukke opp på det. Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 18:37 (CEST)
Jo, men den programvaren som henter informasjonen ligger vel hos wikipedia. Kan den ikke programmeres slik at den legger inn overnevnte nettsidenavn i det aktuelle feltet?--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:20 (CEST)
Citoid må vite hva den skal plukke opp. Det finnes en del måter å legge inn denne informasjonen på nettsider, men ikke alle er støttet og ikke alle nettsider bruker dem. Det går sikkert an å plukke opp på måten Rotten Tomatoes og Metacritic gjør det, men ja, da må støtte for den måten de legger ut metadataene på nettsiden spesifikt programmeres og legges til. Det er ikke noe som kan gjøres lokalt uten videre. Det er isåfall noe som må opp på Phabricator. Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2017 kl. 19:48 (CEST)

Fylkesveier[rediger kilde]

Jeg antar det er noe som engang er blitt diskutert og bestemt som har ført til at vi ikke har noen artikkel f. eks. for Fylkesvei 997, derimot har vi en pekerside Fylkesvei 997 (andre betydninger), som kun viser til én artikkel Fylkesvei 997 (Nordland). Det virker veldig merkelig på meg, men antar at grunnen har vært at flertydighet er regelen heller enn unntaket. Uansett, jeg foreslår at der hvor det ikke er flertydighet får artikkelen ligge på f.eks. Fylkesvei 997, mens der hvor det er flertydighet, kan pekersiden ligge på f.eks. Fylkesvei 111 i stedet for Fylkesvei 111 (andre betydninger). Jeg ser at det har vært endel flytting rundt 2009, så antar at det eksisterer en diskusjon fra den gang, men har ikke funnet den, og vet derfor ikke hvilke argumenter som har vært oppe. --Wikijens (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 14:59 (CEST)

Usikker på hvor den diskusjonen du tenker på er men her er ihvertfall noen mulige hjelpesider Wikipedia:Dugnadskontor/Forvaltningsreformen av veinettet i Norge og Hjelp:Veier også pinger jeg en bruker som redigerer mye innenfor temaet, @BjørnN:. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 12. apr. 2017 kl. 19:52 (CEST)
Det ser ut til at fylkesvei 997 i Nordland er en sekundær fylkesvei (etter reformen i 2010). Dermed blir det feil å legge oppslaget på "Fylkesvei 997", som ville ha signalisert primær fylkesvei (det som var riksvei inntil 2010). Vinguru (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 11:14 (CEST)
Mange lenkede fylkesveier ender i en slags pekerside, og man må gjette seg fram til hvilket fylke. Dette må gjerne noen ta tak i. Problemene finnes langt nede på sidene under Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til. På forhånd takk! --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 11:22 (CEST)
Der er da alt i orden? Feks Fylkesvei 101 (andre betydninger): Dit lenker alle sider som begynner med Fylkesvei 101, og ingen andre sider unntatt Wikipedia:Flertydige titler med mange lenker til. Dersom det lenker til pekersideer ut av brødtekst er det naturligvis feil, men jeg har ikke funnet noen eksempler på det. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:25 (CEST)
Systemet med fylkesveiene er satt opp slik det er for å unngå rot og forvirring. Derfor gjelder:
  • [Fylkesvei 123] betegner alltid en primær fylkesvei, og blir symbolisert med hvitt skilt
  • [Fylkesvei 123 (Fylke)] betegner alltid en sekundær fylkesvei, og blir symbolisert med bokstaver og siffre, som feks Fv123. Det finnes noen få unntak som har oppstått under veireformen, og i Gudbrandsdalen pga bygging av ny E6, skiltlogikken inneholder en unntaksliste.
  • [Fylkesvei 123 (andre betydninger)] betegner alltid en pekerside, den er bare nødvendig dersom det finnes minst 2 veier som begynner med Fylkesvei nnn med eller uten kvalifikator.
Dersom en artikkel [Fylkesvei 123 (Fylke)] blir flyttet til [Fylkesvei 123] betyr dette at veiens status i skiltlogikken blir endret fra sekundær til primær fylkesvei, noe som (nesten) alltid vil bli feil. Dersom noe er uklart er det bare å spørre. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 13:59 (CEST)

Et brukbart eksempel tror jeg kan være Fylkesvei 180. Her finnes det både primær og sekundære. Hebue (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:19 (CEST)

(red.koll.) Takk for oppklaring. Jeg mistenkte også at det måtte være et system i dette, kunne bare ikke finne hvor det var beskrevet. Jeg er allikevel usikker på om dette er hensiktsmessig måte å gjøre det på, siden det bryter med systemet for flertydige artikler generelt på wikipedia:
  1. ingen flertydighet -> ingen parentesform
  2. flertydighet uten en "hovedbetydning" -> pekerside uten parentes, alle artikler med parentes
  3. flertydighet med en "hovedbetydning" -> hovedbetydningen uten parentes, pekersiden på formen ... (andre betydninger)
Men det krever antagelig en full gjennomgang av artikkelfeltet og er uansett ikke noe som haster. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:23 (CEST)
En kort tilleggskommentar: Det at disse pekersidene dukker opp på "feillisten" Bjørn som tegner viser til over, er nettopp en konsekvens av at disse veiartiklene har annet system enn det som er vanlig for flertydighetssider. Ideelt sett skal en pekerside uten parentesform (eksempel 2 over) ha 0 innkommende lenker (alt skal dirigeres til riktig artikkel), mens pekersider med parentesform (eksempel 3 over) skal ha nøyaktig 1 innkommende lenke, fra toppnotis i artikkelen som er "hovedbetydning", ettersom en leser kan tenkes å ha havnet der selvom han egentlig ville lese om noe annet. Det trengs ikke henvisning til pekersider fra artiklene som har parentesform, der bør ingen havne ved en feiltagelse. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 14:53 (CEST)
Fylkesvei 180 (og diverse andre) er del av det problemet som oppsto under veireformen. Slike veier må kvalifiseres fordi det finnes mer enn en primær fylkesvei med samme nummer. For å få korrekt veiskilt er disse oppført i unntakslista {{skiltet sekundær vei}} (som egentlig burde hete Mal:Kvalifisert primær fylkesvei).
Selvsagt kan systemet endres slik at det vil bli konformt med det generelle systemet. Tematikken er imidlertid såpass spesiell at det har oppstått få konflikter/missforstålelser (frem til veireformen nesten ingen), derfor ser undertegnede et nytt system ikke særlig høyt på prioritetslista. Det kan sikkert lønne seg å kaste et blikk på hva som skjer på Wikidata av og til, no:wiki er ikke den eneste wikien som skriver om veier. Det er i hvertfall (for meg) klart at på lengre sikt hører lengde, status osv. hjemme i Wikidataelementet, og et nytt oppsett bør ta hensyn til det. Å forandre systemet uten å tenke lenger framover kan lett bli bortkastet arbeid, tidligere var det nok lettere å starte spontane aksjoner uten å risikere å kjøre i grøfta. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 15:00 (CEST)
Helt enig i dette. Noterer det bak øret så kan man eventuelt se på det i fremtiden. Egentlig veldig upraktisk for oss at to typer vei tilsynelatende har samme navneform, men lite vi kan gjøre med det. --Wikijens (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 15:11 (CEST)
Det er i hvertfall uklart for meg hvordan vi skal bli kvitt listen til pekersider. Tror egentlig ikke de som søker på FV f.eks. 108 vil ha interesse av om den er prima eller sekunda - men få overblikk på hvor den går. Veimyndighetene har nok laget ris til WPs bak her. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 16:21 (CEST)
Tja, hvilken 108? den melom Kinsarvik og Stølsbrua i Ullensvang, den mellom Fossing og Langås l Levanger, den mellom Flaskebekk og Alværn på Nesodden, eller, eller, eller... ??? Vegmyndighetene har bestemt at det skal være slik. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. apr. 2017 kl. 16:53 (CEST)

En mulig løsning er som eksempel å bruke Fylkesvei 180 uten presiserende parentes som pekerside, og flytte nåværende fra fylkesvei 180 til fylkesvei 180 (primær). Men om det er ønskelig, vet jeg ikke. Hebue (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 13:46 (CEST)

Fylkesvei 180 er vel egentlig i tråd med generelt system (tilsvarer type 3 over). Det som bryter med systemet er at f.eks. pekersiden Fylkesvei 248 (andre betydninger) ikke ligger på Fylkesvei 248, når det ikke finnes en primærvei/primærbetydning. Og dessuten at vi i det hele tatt har pekerside Fylkesvei 997 (andre betydninger), når det kun finnes én. --Wikijens (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 13:53 (CEST)
Tror forresten vi ha litt av det samme for bygater (i Norge), altså at det brukes parentesform også når det ikke finnes flertydighet. --Wikijens (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 13:59 (CEST)
Hebues løsning ville ha funket fint før veireformen. Imidlertid har vi nå fått forkjellige primære fylkesveier med samme nummer, feks fylkesvei 13 uten kvalifikator (Sogn og Fjordane), fylkesvei 13 (Hordaland) (kun ferjestrekning, men dog), og fylkesvei 13 (Rogaland). I nåværede situasjon ville det være å flytte systemet fra et provisorium til et annet. Mvh BjørnN (diskusjon) 15. apr. 2017 kl. 15:20 (CEST)

Anders Cameroon Østensvig Dale[rediger kilde]

Dagens utgave av VG har Anders Dale (fullstendig navn Anders Cameroon Østensvig Dale) på forsiden, og i selve avisen er sidene 29 til 34 om Dale. Jeg ser at en tidligere artikkel om han er slettet. Uansett argumenter i den diskusjonen så har det vel litt relevans at landets mest solgte løssalgsavis har han som hovedoppslag gjennom påsken. Jeg synes derfor at artikkelen bør gjenopprettes, eventuelt utvides med stoff fra dagens utgave av VG. Ulf Larsen (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 14:48 (CEST)

Ser han for øvrig har en artikkel på engelsk Wiki: Anders Cameroon Østensvig Dale.--Simen113 (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 15:23 (CEST)
Etter 22. juli 2011 var det en utbredt oppfatning at man ikke skulle gi terrorister oppmerksomhet som personer. Jeg har ikke lest VG-oppslaget, og tenker heller ikke å gjøre det. Er det noe annet ved denne personen som er notabelt? Hebue (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 15:35 (CEST)
Han ble nevnt i VG også i 2014. Spørsmålet om han etter dette er gjort til hovedoppslag i VG eller andre aviser, endrer kanskje ikke så meget. Spørsmålet er vel hva VG nå skriver, som jeg ikke vet noe om, men som eventuelt gjør ham mer notabel. Det forhold at det er åpnet for artikkel om vedkommende på engelsk WP, er kanskje noe som gjør det praktisk vanskelig å holde artikkelen utenfor. Men kanskje er det vurderingen på engelsk WP som er dårligere enn vår. Vi skal etter min oppfatning ikke lage artikler om kriminelle bare fordi VG skriver om dem.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 15:45 (CEST)
Vår artikkel ble slettet i august 2014. Den engelske artikkelen er opprettet i januar 2016 og artikkelen avslutter med at "man" regner med at han var i live i 2015. Hvor mye vet vi egentlig her, er han i live? Har ikke lest VG-artikkelen, er det noe nytt der eller er stoda den samme som for snart 2 år siden når artikkelen ble slettet? Det er nokså typisk at avisene tygger gamle nyheter i påskeutgavene. De er regelmessig skrevet en god stund før siden de fleste journalistene har fri i påsken. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. apr. 2017 kl. 15:49 (CEST)
Til Hebue: Ukjent for meg at vi ikke skal gi terrorister oppmerksomhet. Vi forsøker å lage et leksikon, og personer som er kjent, vil naturligvis få en artikkel. Hva er alternativet, slette artikkel om Anders Behring Breivik? Anders Cameroon Østensvig Dale er dekket av flere seriøse riksdekkende medier, i tillegg til VGs artikkel hadde Aftenposten omtale av han i 2015. Ut fra vårt generelle utgangspunkt om at vi skriver artikler om emner som er kjent, basert på gode kilder, så mener jeg han bør omtales. Ulf Larsen (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 16:55 (CEST)
Sammenligningen med Breivig blir noe sær, men jeg skjønner innvendingene; biografier over små terrorister og forbrytere vil alltid ligge i gråsonen av hva som er leksikalsk, til tross for mediaomtale. Hvis det er noe utover det å være deltager i terrorisme, eksempel hva som forklarer hvorfor en kriminell blir konvertitt og terrorist, kan det være av generell interesse. Det var iallfall det jeg så etter i den engelske utgaven. For pågående nyhetssaker er det nok likevel best å ha en minimal biografi. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:25 (CEST)
Stort sett bør vel likt behandles likt, eller? Vi har artikler om svært kjente fotballspillere som Zlatan Ibrahimović, og litt mindre kjente som 18 år gamle Olaus Jair Skarsem. Blir ikke det likeverdig med ABB og Anders Dale? Dahle er vel ellers godt mer kjent enn Skarsem? Og for ordens skyld, det er ikke noe problem for min del at vi ikke har noen artikkel om Anders Dale, men da bør vi vel også vurdere noen tusentalls artikler om ganske lite kjente idrettsutøvere? Ulf Larsen (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 20:09 (CEST)
Jeg ville ikke ha brydd meg større om Dale fikk en artikkel så lenge som det er en på engelsk Wikipedia. Det er ikke den artikkelen jeg ville ha prioritert, men på den annen side produserer vi ikke artikler etter en prioritert liste. :-) --Finn Bjørklid (diskusjon) 15. apr. 2017 kl. 19:42 (CEST)

Wikidata-lister[rediger kilde]

Har akkurat begynt med noen forsøk på noen wikidata-lister på egne undersider, og laget først en på en side som jeg tenkte ikke var så stor, og tenkte å lage en til på samme underside og ville forsøke å oppdatere den øverste wikidata-listen på siden, men får det ikke til å utvide med flere kolonner. Hva er grunnen til det ? Noen som kan hjelpe eller må jeg opprette kun en wikidata-liste per underside ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 00:50 (CEST)

@Migrant: Ja, p.t. er det kun mulig med éi slik liste per side. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 00:55 (CEST)
Oki, da så... takk for svar. da får jeg flytte til ny egen underside. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 01:01 (CEST)
@Migrant: Hvis du vil se begge på samme side kan du lage egne undersider for hver liste, og så inkludere disse på ei fellesside, med f.eks. {{Bruker:Migrant/ListeriaKladd 1}}. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 01:26 (CEST)
Nåja det er ikke så nøye, men takk for tipset!! Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 01:36 (CEST)

Formatering[rediger kilde]

I forbindelse med Innholdsoversettelse støtte jeg på dette formateringsproblemet. Hva er riktig/ønsket utlegg av disse tre

  1. Aryan Tari (født 4. juni 1999)
  2. Aryan Tari (persisk: آرین طاری‎; født 4. juni 1999)
  3. Aryan Tari persisk: آرین طاری‎; (født 4. juni 1999)

Den første formen er nokså opplagt, men det er ikke helt opplagt hvilken av de to siste som er riktigst. Den andre er muligens vanligere, men det kan argumenteres for at den siste er riktigere.

Forskjellen kan synes uvesentlig, men det har konsekvenser for hvor vi kan plassere parentesen. Vi trenger noen tegn for å kunne skille maler fra hverandre i Innholdsoversettelse. Grunnen er at løsningen bruker ekstra innkapslende element for å oppdage hvor det finnes maler. Hvis det er et ekstra element (typisk span, div, og table) så vil løsningen forsøke å identifisere malen som har skapt innholdet i dette elementet. Den fete teksten i lead-in er et slikt ekstra element, og Innholdsoversettelse forsøker å finne en mal, men feiler. For at dette ikke skal gå i ball så trengs det noen separerende tegn.

Den tredje og siste eksempelet skaper problemer i Innholdsoversettelse, men hvis vi holder oss til de to første ser det ut som om det går bra.

Er det noen motforestillinger mot å si at de to første skaper fred i landet og varig nestekjærleik? — Jeblad 10. apr. 2017 kl. 11:45 (CEST)

Fremmedspråklig navn burde nok holde seg inne i parentesen, og jeg vil tro det er ytterst få steder hvor den står utenfor og før parentesen (etter skjer nok her og der). Vil tro det er greiest å ha det slik alternativ to er hvis fremmedspråklig navn forekommmer. --Telaneo (Diskusjonsside) 10. apr. 2017 kl. 11:49 (CEST)
Merk at parentesformen er bare en av flere formateringsregler som bare er blitt sånn på Wikipedia. — Jeblad 10. apr. 2017 kl. 11:53 (CEST)
Jeg foretrekker også versjon 2, det er slik det gjøres f.eks. på de.wp. En annen retningslinje jeg mener vi bør innføre, er at disse navnene med fremmed alfabet ikke bør ha fet skrift eller kursiv, de er tilstrekkelig «uthevet» ved å være med fremmed alfabet, og videre formatering er bare forstyrrende. Men det aller beste etter min mening, ville være hvis alt dette på sikt kunne forsvinne ut av parentesen og inn i infoboksen. Det samme egentlig med født og død. Dette er typiske nøkkelopplysninger i stikkordsform som passer i en boks. Oppsettet med parenteser er et alternativ når man ikke har bokser, og egentlig overflødig på wikipedia. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 12:20 (CEST)
Motsatt bør vi jobbe for å få ut av infoboks og inn i brødtekst opplysninger som er for kompliserte og omfattende til å passe i stikkordsform, og som bare skaper rotete bokser. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 12:23 (CEST)
Dette var bare et spørsmål om formatering av eksisterende tekst. Balansering av tekst mellom to alternative kommunikasjonsformer er veldig komplekst. Ta den diskusjonen i en annen tråd. — Jeblad 10. apr. 2017 kl. 17:04 (CEST)
Beklager, var en liten digresjon med litt videre tanker for fremtiden. Men altså, av de nevnte alternativer mener jeg 2 er bedre enn 3. --Wikijens (diskusjon) 10. apr. 2017 kl. 17:16 (CEST)
Helt greit, regner med at den diskusjonen må tas, men gruer meg. Stoffet er vanskelig og jeg vet at folk er uenige. — Jeblad 10. apr. 2017 kl. 17:54 (CEST)
Er folk enige i at det bør være kolon etter språknavnet? Og semikolon mellom navn og født? --Wikijens (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 23:07 (CEST)
Ja. Telaneo (Diskusjonsside) 16. apr. 2017 kl. 23:32 (CEST)

Destinasjoner til flyplasser[rediger kilde]

Foreslår å fjerne alle tabeller som omhandler destinasjoner til og fra flyplasser (som i Antalya internasjonale lufthavn). Dette fordi det er plent umulig å holde disse oppdaterte på dette prosjektet. Unntaket er så klart norske lufthavner, men i eksempelet med Antalya er ikke det gjort oppdatering siden 2013. I fremtiden har jeg en drøm at Wikidata skal ta seg av oppdateringene av tabellen, men det er nok langt unna. --- Løken (diskusjon) 11. apr. 2017 kl. 01:01 (CEST)

Tenkte samme tanke for et par dager siden. Det er sikkert greit nok å holde slikt oppdatert på for eksempel EN:WP der man har flere brukere, men det virker ikke som om man greier det her. TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2017 kl. 01:08 (CEST)
Enig. Dette er svært vanskelig å holde oppdatert og da har det liten verdi, men WD må gjerne ordne dette en gang i fremtiden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. apr. 2017 kl. 22:32 (CEST)
Enig i at vi ikke trenger sånn superdetaljerte lister som enwiki legger opp til. Det er imidlertid litt interessant å vite hvor mange destinasjoner det flys til, så vi kan jo kanskje skrive noe sånn som at «per 2011 var det mulig å fly direkte fra X lufthavn til 10 innenriksdestinasjoner og 20 utenriksdestinasjoner, hvorav de fleste var i Europa, men 2 i Asia og 2 i Afrika». Det gir jo en grei oversikt over størrelsen på flyplassen (i antall flyvninger), uten å gå ned på et detaljnivå som er umulig å vedlikeholde. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 19:41 (CEST)
Ja, kanskje man kan beskrive det i infoboksen? Egentlig så syns jeg det er elementært å ha disse listene, men når de er så utdaterte og umulige å oppdatere er det bedre å fjerne alt (utenom Norge som må gå an å få til). Kan jo prøve å pinge Lillingen om hva han syns. --- Løken (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 20:14 (CEST)
Støtter Jon Haralds konstruktive forslag. En oppsummerende beskrivelse som angir flyplassens omfang og betydning er absolutt nyttig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2017 kl. 23:09 (CEST)
Jeg er enig i at vi godt kan fjerne utdaterte lister om destinasjoner, i artikler som Antalya internasjonale lufthavn. Om en bør fjerne de oppdaterte tabellene også, er jeg mer usikker på. Jeg startet min Wikipedia-karriere med å opprette slike lister, fordi det var noe jeg hadde interesse for og som var lett å oversette fra engelsk. Jeg fant etterhvert ut at det var vanskelig å holde alle listene oppdatert og har derfor sluttet å legge inn slike tabeller for de fleste flyplasser. Vi bør nok ta en vurdering på hver enkelt artikkel før vi avgjør om det burde fjernes eller ikke. Enkelte artikler om flyplasser i utlandet, kan godt være enkel å holde oppdatert, fordi de har få destinasjoner eller fordi enkeltbrukere sørger for å holde dem oppdatert. En løsning for store internasjonale flyplasser, kan være å skrive inn en setning slik JHS foreslår (gjerne med en bisetning om destinasjoner i Norge og/eller Norden). En kan godt ta samme vurdering av artiklene som ligger i Kategori:Flyselskapers destinasjoner også. Lillingen (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 19:40 (CEST)
@Lillingen, Jon Harald Søby:. Er enig i at oppdaterte flyplasser naturligvis kan være, det er jo bare å se på historikken og sammenligne med enWP. Gjorde et eksempel nå på Esenboğa internasjonale lufthavn, da får man også opp en melding når artikkelen har stått med den informasjonen i ett år. --- Løken (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 19:53 (CEST)

Skjær[rediger kilde]

Er det noen som kan hjelpe på Diskusjon:Skjær (andre betydninger)? Skjær (andre betydninger) er en pekerside, som inneholder bl.a. Skjær (redskap) og Skjær (redskapsdel). Hva kan være et greit oppsett, altså hva kan det skrives en enkel artikkel om og hva bør det vises til fra en pekerside? --Wikijens (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 15:49 (CEST)

IPA[rediger kilde]

En ting jeg har savnet på no.wp er en mal tilsvarende sv:Mall:IPA-uttal eller eventuelt språkspesifikk som en:Template:IPA-is. Er dette noe vi kan importere til no.wp? Hvordan ville det i så fall være fornuftig at det lenkes? Engelsk lenker til en:Help:IPA for Icelandic osv., men det er kanskje urealistisk foreløbig at vi får på plass noe slikt for alle mulige språk. Svensk lenker rett og slett til artikkelen sv:Internationella fonetiska alfabetet, altså Det internasjonale fonetiske alfabetet. Det burde jo gå an også for oss. Hvis vi får det på plass, kan vi gradvis erstatte de mere uvitenskapelige uttalebeskrivelsene, som gjerne er upresise og ofte direkte misvisende når de er hentet f.eks. via engelsk. Er dette noe en malsnekker kan prøve å få til? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 10:32 (CEST)

{{IPA2}} lenker til det internasjonale fonetiske alfabetet, {{IPA}} lenker ikke. Mvh BjørnN (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 10:42 (CEST)
Takk. Var jeg virkelig så blind... Da er vel disse malene rett og slett bare lite brukt. Har vi noen artikler som kan brukes som mønsterformatering for hvordan vi vil ha det? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 10:56 (CEST)

Bilder av lokalpolitikere og sånt[rediger kilde]

Jeg ser tilfeldigvis at Sarpsborg komme har en informasjonsside der de blant annet har lagt ut bilder av ordfører, varaordfører og rådmann med mulighet for nedlasting av høyoppløsningsbilder. Det må vel bety at de er offisielle pressebilder som kan brukes også til våre formål, altså oppslag om disse personene, i den grad vi har dem? Jeg vet ikke hvor vanlig dette er, men det kan jo tenkes at andre kommuner har lignende. Just saying. Vinguru (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 11:18 (CEST)

Det er en god begynnelse. Jeg er ingen kløpper i disse lisensene, men det at bildene finnes på kommunens hjemmeside, betyr nok ikke at vi kan laste dem ned og inn på commons. Lisensene på commons dekker mer enn vanlig avisbruk. Jeg har med vekslende hell tilskrevet rettighetshaveren med anmodning om å laste bildene ned selv. Det vil jo i utgangspunktet være fotografen, avhengig av hvilken avtale som er inngått. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 11:50 (CEST)
Det går jo an å sende dem en epost eller starte en chat, og spørre dem om de vil/kan legge en eksplisitt Creative Commons-lisens på bildene. - Soulkeeper (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 12:19 (CEST)
Støtter Soulkeepers forslag. Kommunen vil som regel ha kjøpt rettighetene av den faktiske fotografen. Jeg fikk i sin tid ja fra Nordisk råd til å sette frie lisenser på alle deres egenproduserte bilder, etter å ha avklart noen små misforståelser. Den skepsisen til frie lisenser som jeg av og til møter, skyldes vanligvis liten kunnskap om hva som skiller det fra en presselisens. Et tips: Overfor en kommune kan det være verdt å understreke at Creative Commons ikke gir anledning til å bruke bildene i en sammenheng som antyder at den avbildede eller rettighetshaveren går god for ens eget budskap (for eksempel ordføreren i full mundur ved siden av et salgsbudskap eller hva det skulle være). Erik F. 18. apr. 2017 kl. 14:48 (CEST)
Tillater meg å sitere meg sjøl fra denne debatten om hva Wikimedia Norge burde stelle med:
Forslag 1: Lag en kampanje retta mot infomedarbeidere i bedrifter, organisasjoner ol. og forklar dem hva CC-lisenser er. De har ofte egeninteresse av at bilder og illustrasjoner de formidler skal spres mest mulig, men de begriper ikke hva som skal til for at de skal kunne brukes på Commons. Dette er ofte samtidsbilder av notabiliteter, bilder vi sårt trenger... Kimsaka (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 16:29 (CEST)
Forslag 2: En kort innføring på neste Wikitreff på Litteraturhuset! Hvem er god på dette? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 17:27 (CEST)
Det finnes ihvertfall folk på Nasjonalbiblioteket som vet hva de snakker om når det gjelder bilderettigheter. Hva med å prøve å finne noen der? Kjersti L. (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 20:14 (CEST)
Godt forslag Kjersti L. kommer med der. Det var også noen som utga en guide for noen år siden. Den var god. Der kan det også være noen som kunne bidra. CC miljøet. Kanskje jurister. Men skal noe slikt gjøres må vi ikke ha det som et foredrag, men vi må ha klart for oss hva vi ønsker oppnå, og at det vi trenger hjelp til er hvordan kan vi oppnå det. Haros (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 20:37 (CEST)
Denne, Haros? På rett hylle med åndsverksloven. (Jeg fikk en feil med visningen, så jeg fikk ikke opp den permanente URN-en, men det burde ikke ha noe å si her!) Kjersti L. (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 20:45 (CEST)
Antagelig var det den jeg tenkte på, selv om jeg ikke er 100% sikker her og nå. Haros (diskusjon) 18. apr. 2017 kl. 20:55 (CEST)
Se også Torgneskar: Fotojuss fra Kulturrådet, samt Olav Torvund som har et par enkle bøker og underviser i temaet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. apr. 2017 kl. 06:39 (CEST)
Det kan ha vært den jeg tenkte på faktisk, men spiller egentlig ikke noen stor rolle. Torvund kunne sikkert gitt oss svar på spørsmål vi måtte ha på en glimrende måte, men det viktigste er at vi avklarer hva vi ønsker å få løst først. Foto fra bedrifter, offentlige organer, kommuner etc. til illustrasjon av biografier er ett av ønskemålene, men kan vi klare å avklare andre ting vi vil ha klarhet i? Haros (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 07:07 (CEST)
Jeg er litt usikker på hva Haros tenker på, når han sier vi må være sikre på hva vi skal oppnå. Ett formål er å få overbevist rettighetshaveren til et portrett om å legge det inn på commons. Jeg tilskrev et forlag som straks fikk fotografen til å poste et portrett på commons, og som jeg illustrerte artikkelen med. Andre har vært mer skeptiske, men det kan ha strandet på mine sviktende kunnskaper om hva som ligger i lisensen. Jeg har forøvrig lagt inn bilder fra Oslobilder.no som siden har vist seg å ha en for dårlig lisens, og siden er blitt slettet på Commons. Jeg har tatt bilder av offentlige bygninger i utlandet som er blitt slettet. Jeg føler behov for skolering, og nå skal jeg lese igjennom det materialet jeg har fått. Men deretter kunne jeg godt tenke meg å lytte til en ekspert som forklarte meg mer omkring disse lisensene. Hvem som helst, som kunne holde foredrag på Litteraturhuset, og det kunne bli strømmet over det ganske land.--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 09:58 (CEST)
Du svarer faktisk litt på det jeg etterspør, og forteller samtidig at det ikke er nok med en som kan norske forhold her. Jeg så for meg at vi trenger svar på en del spørsmål. Eksempel:
  1. Hvis vi skal bruke gamle bilder fra bøker / arkiver / fotosamlinger / familie, hva skal vi passe på?
  2. Hvis vi skal overtale en bedrift/ en organisasjon/ et museum om å lisensiere bilder slik av vi kan bruke dem, hva skal vi passe på og hvordan argumentere?
  3. Hvis vi skal overtale noen til å la oss ta bilder inne i et hus, hva skal vi passe på og hvordan argumentere?
  4. Hvis vi skal ta bilder mens vi er ute i Norge, hva skal vi passe på?
  5. Hvis vi skal ta bilder mens vi er utenfor Norge, hva skal vi passe på? (Trygves ekstra spørsmål)
Så kan det være flere spørsmål, og det er flere slike jeg etterlyser.
Til spørsmålet om utenlands bilder til Commons, er det neppe noen utenfra vår "organisasjon" som kan svare på det bedre enn det som finnes i veiledninger på Commons. Og der finnes en god oversikt over bl.a. panoramafrihet eller ikke. Frankrike og Italia har det ikke, følgelig skal bygningene være gamle før du har lov. Belgia fikk nylig, følgelig er Atomium innenfor nå, men var det ikke før. Norge har det ikke, men det er unntak for bygninger, altså kan vi ta bilder av operaen.
Hovedpoenget mitt er at vi ikke er ute etter et alminnelig foredrag om opphavsrett, men et som besvarer spesifikke problemstillinger som dukker opp i vår sammenheng, som egentlig er svært spesiell. Skal vi få det, må vi forberede den som skal si noe på våre problemstillinger. Haros (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 12:36 (CEST)
Da forstår jeg hva som menes, og er enig. Av alle juridiske fag er nok opphavsrett av de mer svevende (skjønnsmessige), og for praktikere som oss, bør informasjonen være konkret. Vinguru begynte vel med pkt. 2 og innholdet av en lisens. Det kan være flere spørsmål, men listen er vel allerede lang nok for en work-shop, vil jeg tro, - gjerne innledet med et målrettet lite foredrag. --Trygve Nodeland (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:12 (CEST)
Ja, dette kan bli en interessant workshop. Og når det gjelder bilder av lokalpolitikere (som forsåvidt ikke er et område jeg driver så mye med, men jeg ser at andre gjør det), kan det kanskje være kjekt med en slags felles strategi eller gode spørsformuleringer som får med det vesentlige, slik at bildene kan brukes her hos oss. Vinguru (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:24 (CEST)

──────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────── (jeg redigeringskolliderte i morres, så den lå og ventet på meg til jeg kom hjem)
-- Hva med å spørre Olav Torvund om han kan komme på et Wikitreff i november og snakke et par timer om den delen av opphavsretten som er mest relevant for oss (og ha en spørrerunde etterpå) ?
-- Minner også om at alle forelesninger på universitetene er gratis og åpne for alle (dvs du må ikke være student). Det gjelder da for RINF1200 og JUS5810 som begge går om høsten og på sommeren en gang vil få en timeplan for høsten 2017. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. apr. 2017 kl. 18:09 (CEST)

Minner også på at på engelsk WP har de "lokalt" lagrede bilder som faller under fair use og som ikke er tillatt på commons. Vi kan ha en "faire use" policy tilsvarende den engelske og vil da kunne ha vesentlig flere bilder enn vi nå har. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. apr. 2017 kl. 18:12 (CEST)
Hadde norsk vært det primære språket i USA, hadde vi kunne brukt amerikansk fair use. Men det er åpnet for å ha en unntaksbestemmelse for hvert enkelt prosjekt også, men hittil har forslag om å lage en slik hatt fremgang her. Haros (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 18:47 (CEST)
Kan de ha en fair use på engelsk WP, sliter jeg med å se at at ikke vi kan bruke samme regel på norsk WP. Serverne vi jobber på befinner seg på samme sted. Engelsk WP gjelder også for Storbritannia, Australia, Tyskland, Norge, osv den kan ikke være avhengig av opprinnelsesland/landene til et språk. Det vi kan gjøre er å se på om faire use-regelen på engelsk WP samsvarer med norsk åndsverkslov (og jeg mistenker at forskjellene ikke er så store). Jeg er imidlertid usikker på om vi i det hele tatt behøver å ta hensyn til norsk ånsverkslov. Jeg regner imidlertid med at den er temmelig lik på alle vesentlige punkter lovgivningen i alle EU-land, Storbritannia inklusive. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. apr. 2017 kl. 18:55 (CEST)
Jeg vet også at jeg i tidligere diskusjoner har oppfordret WMNO til å ta kontakt med WMF for å avklare om vi har tillatelse til å vedta en fair use-regel tilsvarende den de har på engelsk WP. De bør kunne svare på dette juridiske spørsmålet. I tidligere diskusjoner var alltid svakheten at vi ikke hadde svar på dette spørsmålet.
-- Minner også om at for en stund siden (2014-2015?) så ryddet en danske opp i de bildene vi hadde lagret i norsk WP. De som kunne overføres til Commons ble overført og resten ble slettet. Det vil si at vi har helt blanke ark. Alt vi mangler nå er å avklare hva vi kan vedta og det tror jeg det er WMF som kan svare på. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. apr. 2017 kl. 19:21 (CEST)
Og en stor takk til MGA73 som var den som ryddet opp i alle de lokale bildefilene på norsk WP for 2 år siden og slik la til rette for at vi skulle kunne gjøre et vedtak hos oss. Nå trenger vi bare noen rammer for hva vi kan vedta fra WMF. Når vi vet hva slags rammer de kan gi oss kan vi formulere forslag til en lokal fair use politikk på norsk WP og lage en avstemning for hva vi ønsker. Stemningen er for å få en slik politikk slik jeg husker diskusjonen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. apr. 2017 kl. 22:13 (CEST)

Jeg skreiv en gang for noen hundre wiki-år sia denne teksten. Jeg har etter hvert oppdaga at den har en del mangler, uten at jeg har hatt tid og ork til å oppdatere den. Men et slags utgangspunkt kan den vel være. Hilsen GAD (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 23:13 (CEST)

Akershus venstre[rediger kilde]

Splitter ut en liten underdiskusjon under denne tråden. Mens jeg drev og søkte etter bilder på Flickr, så kom jeg over Flickr-streamen til Akershus venstre: flickr.com/photos/akershusvenstre/. Bildene her ser alle ut til å være lagt ut under en lisens som er akseptabel for Wikimedia commons, men siden ingen av bildene er navngitt eller har noe beskrivelse om hvem personene som er avbildet er, så har jeg ingen anelse om det er noe her som kunne vært nyttig for oss. Kanskje noen med litt mer innsikt i politikken er villig til å ta ballen videre? TommyG (d^b) 19. apr. 2017 kl. 21:44 (CEST)

Andre politiske flickrstreamer med Commons-vennlig lisens: Venstre sentralt, SV, Vestfold Frp, Rødt, Zero Emission Resource Organisation, Tromsø kommune, Bamble kommune.
Slurpet også like godt opp Flickr-streamen til Aust-Agder fylkeskommune. Har foreløpig lagt inn en 5-6 bilder derfra i artikler hos oss, men om noen har lyst til å ta en titt og se om det er noe mer som vi kan benytte sånn umiddelbart så er det fritt fram. TommyG (d^b) 19. apr. 2017 kl. 21:50 (CEST)

Mal som ikke oppdateres[rediger kilde]

I går opprettet jeg en ny mal. Dette er nytt terreng for meg, og jeg lurer på om jeg har gjort noe feil. Etter at jeg hadde lagt den inn på noen artikler, endret jeg på malen fordi jeg kom på at den burde lenke til flere artikler. Nå ser jeg at denne endringen ikke er kommet med i de artiklene jeg allerede hadde lagt inn malen før jeg foretok endringen, f.eks. her og her. På artikler hvor jeg har lagt inn malen etter endringen, slik som denne, vises den nye versjonen. Den ble også oppdatert da jeg fjernet den og la den inn på nytt i en artikkel. Er det noe jeg gjør feil her, eller er det altså slik at en mal må legges inn på nytt hvis man foretar en endring på den? Semikolon (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 15:52 (CEST)

Det er ikke nødvendig. Endringene fremkommer når sidene purges (kan gjøres manuelt ved å gå til artikkelens historikk og klikke på "Oppdater interwikilenkene fra Wikidata for denne siden". - 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 16:00 (CEST)
(redkol) Siden må lastes inn på nytt av serveren for at endringen i malen skal komme frem på en side der den er lagt inn. Tving frem en helt nylastet side ved å slette nettleserens mellomlager. Dette skjer av seg selv etter hvert, men hvis du vil se endringen med en gang, finnes det en tilleggsfunksjon som legger til en lenke i venstremargen, eller en lenke på historikksiden som sier «Oppdater interwikilenkene fra Wikidata for denne siden», som i praksis gjør det samme. Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2017 kl. 16:03 (CEST)
Takk for kjappe og fyldige svar! Da har jeg lært noe nytt i dag Face-smile.svg Semikolon (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 16:07 (CEST)

Bilder DigitaltMuseum[rediger kilde]

Er det noen som fortsatt laster opp frie bilder fra digitaltmuseum.no. Jeg ser det er flere som har fått public domain-lisens som er aktuelle for commons for artikler på NO:WP der nå ? Tenker spesielt på bilder fra Domkirkeoddens arkiv. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 00:03 (CEST)

Jeg kan laste opp hvis du lister hvilke bilder du er interessert i. - mvh 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:06 (CEST)
Det er gledelig at vi får tilgang til et betydelig utvalg bilder fra Domkirkeodden og Glomdalsmuseet, og egetlig litt overraskende at man har valgt å gå hele veien til PD. Vinguru (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 13:26 (CEST)
Da lager jeg en liste over ønskede bilder innenfor mitt interressefelt som er skøyter og hamarhistorie og annen idrettslig aktivitet. Så poster jeg den her etterhvert. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 15:56 (CEST)
Jepp. Jeg ser for øvrig at mange av bildene er merket Public domain uten at det er opplagt hvorfor de skulle være det. Slike bilder kommer jeg ikke til å laste opp. Det gjelder i hovedsak bilder nyere enn 1970 med ukjent fotograf og bilder der fotografen døde etter 1980. - 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 15:59 (CEST)
@4ing: Det meste er før krigen og en del fra 40-, 50-, og noen tidlig fra 60-tallet samt noen få av nyere dato. Den lista ser ut til å bli litt større en jeg først tenkte men det er jo forsåvidt bra synes jeg. Så da sender jeg den heller på bruker-mail isteden som en notisblokk-fil med url og kort kommentar bak, når jeg har kommet meg gjennom de mulige taggene de ligger på som jeg ønsker. Hvis det er greit ? Jeg kan sjekke dine opplastinger på commons etterpå og hjelpe til med kategorisering og wikidata-id-er. Men eventuell cropping og opplasting vil jeg gjerne ha hjelp med. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 22:52 (CEST)
Send gjerne epost, så skal jeg se hva jeg får til. Det er for øvrig tilstrekkelig å oppgi inventarnummer - da finner jeg det kjapt på DigitaltMuseum. Jeg lastet opp et testbilde tidligere i dag, se Commons:File:Hamar stadion - NM på skøyter 1951 (19510401-00009).jpg - 4ing (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 23:06 (CEST)
Da stryker jeg den fra lista jeg holder på med... Face-smile.svg men hvis bilde er fra NM på skøyter i 1951 på Hamar må det være det Junior-NM som ble flyttet fra Arendal og den senere kommentatoren Knut Bjørnsen vant. Men ble litt overrasket over at det var såpass mange tilskuere på et junior-NM på skøyter men det var vel slik da i skøytealderens gode publikumsperiode. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 19. apr. 2017 kl. 23:17 (CEST)
Avventer noen mulige svar fra facebook-gruppa 'Forum for skøytehistorie' til i morgen kveld for noen mulige bildegjenkjenninger som jeg kan vedlegge i kommentarene til bildene før jeg sender. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 02:25 (CEST)
@4ing: Da er epost sendt. Jeg inkluderte noen meget få ikke-lisensierte bilde på listen også da de var fine men de er kommentert ut. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 00:02 (CEST)

Innholdsoversettelse er nede[rediger kilde]

Den mye omtalte funksjonen Innholdsoversettelse er nede nå. Skjedde ett eller annet i går ifbm flytting mellom servere. Jfr. https://www.mediawiki.org/wiki/Talk:Content_translation Noen gleder seg sikkert mens andre gremmes ;-) mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 07:58 (CEST)

... På andre prosjekter[rediger kilde]

Det hadde vært greit om logoen til Commons hadde vært plassert under "På andre prosjekter" (dvs hvis commons er et tillagt alternativ for artikkelen)--Ezzex (diskusjon) 15. apr. 2017 kl. 19:38 (CEST)

Enig i det. Lenken til commons har blitt veldig bortgjemt etter at den ble flyttet ut av selve artikkelen. Med mindre man vet at den er der og hvor man skal kikke etter den, så tviler jeg på at den gjennomsnittlige besøkende klarer å finne fram til lenken. TommyG (d^b) 15. apr. 2017 kl. 20:03 (CEST)
Jeg har importert en tilleggsfunksjon fra Wikipedia på svensk som legger til logoer foran søsterprosjektlenkene, håper det er ukontroversielt. Den er slått på som standard på svensk, så det bør ikke være noen problemer med den, så jeg har gjort det samme her. Jon Harald Søby (diskusjon) 16. apr. 2017 kl. 00:48 (CEST)
Det ser fint ut synes jeg. Når commons-lenke blir tydeligere markert i venstremargen, kan vi nok etterhvert fase den ut fra eksterne lenker og infobokser. Men for at den skal være enda mere synlig, kunne vi kanskje gjøre en opprydning i venstremargen? Jeg synes det er litt for mange bruker-/prosjektrelaterte ting før man kommer til de leserrelaterte (søsterprosjekter osv.). Kunne man, i hvert fall for uinnloggede, på en eller annen måte "klappe sammen" punktene under "Prosjekt", "Wikipedia" og "Verktøy", slik at leserlenkene synes på en normal skjerm uten at man må scrolle? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 10:36 (CEST)
Og fjerne Wikinytt. Trodde den var avviklet, men jeg ser den her. Dessuten bør Wikidata-element kanskje vurderes å flyttes hit (fra verktøy)--Ezzex (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:45 (CEST)
Ser ut til å være {{Søsterlenker}} som gir lenken. Denne malen kan vel egentlig fases ut? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:50 (CEST)
Nå ser jeg wikinytt også i venstremargen. Bør vel bort begge steder, og lenkemalen bør fullstendig bort? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 18:52 (CEST)
Enig. Jeg trodde det var enighet om å skrote dette prosjektet. Den burde i hvertfall kobles vekk fra valgene på venstresiden--Ezzex (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 19:05 (CEST)
Commons i margen ble mye synligere med logo, så det er godt. Men det er langt fra informasjonen i infoboksen og artiklen til venstremargen, så mon ikke commons vil være bedre plassert annetsteds? Mvh. Orf3us (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 09:34 (CEST)

Vil du ta bilder med drone? Kjempelett![rediger kilde]

Hei! For en stund tilbake siden hørte jeg litt rundt interessen for om Wikimedia Norge burde anskaffet en liten kameradrone for å ta bilder til artikler fra lufta. Nå har dette vært behandlet i styret, og Bruker:Toresetre og meg selv, sammen med Astrid i WMNO har jobbet med å få til dette. Vi er klare til å starte et prøveprosjekt med utlån til utvalgte bidragsytere, men vi trenger nettopp det: bidragsytere! Så hvis du vil fly drone og ta bilder til Commons, kommentér under her eller ta kontakt med Bruker:Astrid Carlsen (WMNO). Ping til brukere som meldte sin interesse i september i fjor: Ulflarsen, TommyG, Kjetil_r. --Tarjeimo (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 14:32 (CEST)

Rånåsfoss kraftstasjon fra lufta.jpg
Jeg endte opp med å gå til anskaffelse av en på egen hånd og har alt lastet opp en del bilder fra den hit. Jeg har registrert meg som RO1-opperatør da det blir en litt gråsone hvorvidt det kan defineres som å ta bilder for kommersielle formål når vi laster opp til Commons. Prosedyren er forholdsvis enkel: Hva skal til for å bli RO1 operatør i Norge?. Det eneste er at man må ha ansvarsforsikring og den koster rundt 2500,- i året. Kanskje det er noe Wikimedia Norge kunne kontaktet forsikringsselskap om for å sjekke om det hadde vært mulig å få til en bra pris for WMNO-medlemmer? TommyG (d^b) 20. apr. 2017 kl. 15:18 (CEST)
Jeg sjekket opp ansvarsforsikring med forsikringsselskapet WMNO ellers bruker, de ville ikke tilby oss ansvarsforsikring, men hos Gjensidige får vi tegnet en. På spørsmålet om det hadde vært mulig å få til en bra pris for WMNO-medlemmer, fikk jeg til svar at de kun kan legge ansvarsforsikring på organisasjonsnummer. Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 20. apr. 2017 kl. 16:12 (CEST)
Ja, ok, da så. Det er jo i utgangspunktet ingenting i regelverket som krever at den som skal registrere seg som RO1-operatør er et foretak, men så lenge det ikke er noen som selger forsikring til privatpersoner så blir det vel for alle praktiske formål ikke mulig å registrere seg som RO1-operatør som privatperson. Vil uansett anbefale at de som ev. skulle ville låne denne dronene av WMNO setter seg inn i regelverket som gjelder. Det er egentlig ganske enkelt. I bunn og grunn, holde seg minimum 50 meter unna folk, bygninger eller biler og minimum 150 meter unna folkemengder. I tillegg pass på at man holder seg minst 5km fra grensegjerdene til ev nærliggende flyplass.
Dersom det er noen i Akershus som ønsker å låne dronen fra WMNO men ikke har noe erfaring med å fly drone eller DJI Mavic fra før, så kan jeg godt stille opp for å ta en gjennomgang av hvordan man styrer Mavic-en og hvilke muligheter man har ifb. med filming / fotografering, instillinger osv. TommyG (d^b) 20. apr. 2017 kl. 17:17 (CEST)
Supert, TommyG! Vi lager også retningslinjer og manualer for bruk og håndtering. Det er Tarjeimo som er primus motor her, men som han spør over, er det flere bidragsytere der ute som kan være interesserte? Gjerne fra andre steder i landet enn Oslo-området! --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

Ungdomsmesterskapet i friidrett[rediger kilde]

Ungdomsmesterskapet innendørs 2014 og tilsvarende... Hva skal vi kalle disse? Vi har jo Junior-NM i friidrett 2016, men Svensk mesterskap i friidrett for junior 2016. Forslag til UM:

Hva tenker dere? Ssu (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:54 (CEST)

Ønske om flytting 6. april 2017[rediger kilde]

Siden Smalfjorden (Tana) ønskes flyttet til Smalfjord (Tana)

Begrunnelse: Det er ingen som sier eller skriver "Smalfjorden" i Finnmark

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 10:43 (CEST)

Se referansen. Ifølge kartet heter stedet «Smalfjorden». Med mindre du har bedre referanse som tilsier noe annet, forblir siden på nåværende tittel. Telaneo (Diskusjonsside) 21. apr. 2017 kl. 13:19 (CEST)
Det er vanskelig å finne kilder som tilsier noe annet fordi "Smalfjord" brukes om både tettstedet og selve fjorden. Jeg tror at fjord og sted er en falsk dikotomi for de som bor der. Her er et eksempel på bruk av navnet av en som bor i området: «En dag kom en stor tysk båt til Smalfjord. […] Det lå en bensinbåt inne i Smalfjord.» (min kursiv: det er tydelig hun refererer til fjorden [edit: eller er det så tydelig..]). Vel merke så bruker forfatteren av den kilden "Smalfjorden" én gang inledningsvis. Jeg bor selv noen kilometer unna og for meg høres "Smalfjorden" helt fjernt ut. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 14:40 (CEST)
Ser poenget ditt, men det er to ting du må vite om Wikipedia. Det ene er WP:V og det andre er WP:OR. Les dem. - Soulkeeper (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 14:42 (CEST)
Kartverket benytter følgende betegnelser:
  • Smalfjord, Bygdelag (bygd) i Deatnu Tana
  • Smalfjord, Lykt (Fyrlykt) i Deatnu Tana
  • Smalfjorden, Fjord i Deatnu Tana
Dvs Smalfjord er offisielt navn, untatt for fjorden. Mvh BjørnN (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 14:46 (CEST)
Her er en til kilde fra noen med lokal tilknytning: «Smalfjord er en liten bygd og en fjord innerst i Tanafjorden. Det bor det cirka 15 mennesker. [...] Faren min kommer fra Smalfjord så vi har et hus som bestemoren og bestefaren min bodde før i og som pappa vokste opp i.» (min kursiv). På en så liten plass er det begrensning på hvor mange kilder som finnes. Det kan hende at norske myndigheter bruker "Smalfjorden", men det er i så fall et utdatert navn som ikke brukes i praksis. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:02 (CEST)
Da får du i såfall ta det opp med norske myndigheter. Det er ikke Wikipedia som bestemmer offisielle navn. Toreau (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:03 (CEST)
Er det så åpenbart at Wikipedia skal velge de jure fremfor de facto? Det er et verdivalg. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 15:07 (CEST)
Hvis Wikipedia skal følge de facto, så må det være en troverdig kilde som har gjort en vurdering av hva som er de facto og har publisert dette sånn at vi kan bruke det som kilde. Mer detaljer rundt dette står i det Soulkeeper har lenket til. Nå skal jo de jure stedsnavn være basert på de facto stedsnavn. Ut fra det jeg kan se, så har navn i bestemt form blitt brukt både i kommunale og landsdekkende kart, men dette kan være basert på en beslutning som ikke har blitt revidert på noen tiår. Fordelen med å ta det opp med myndighetene er at man da kan få rettet opp navnet mange steder, ikke bare Wikipedia. Nå tror jeg riktignok ikke at en enkeltperson har mulighet til å reise navnesak, men man kan jo prøve å få kommunen til å gjøre det. Ters (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 17:44 (CEST)
Det er slik man navngir stort sett alle fjorder/steder i Norge. Fjorden har et navn som ender på "fjorden", mens stedet med samme navn ender med "fjord". Tilsvarende "vika"/"vik", "bukta"/"bukt". Tror ikke dette er noe hverken Uglemat eller Wikipedia får gjort noe med. At noen forfattere, og lokalbefolkningen, bruker samme endelse på begge deler kan ha 100 ulike årsaker, og er ikke grunn til å flytte artikkelen. WP må forholde seg til vedtatte navneformer, eller vil artikler bli flyttet rundt i all evighet alt etter hva enkeltpersoner mener er riktig eller galt. TorbjørnS (ʦ) 21. apr. 2017 kl. 18:09 (CEST)
En mulig løsning er å lage en samlet artikkel for både bydgda og fjorden. Men navnet på selve artikkelen burde i såfall være "Smalfjord" (og Smalfjorden redirect), fordi det navnet er mye mer utbredt. Man kan notere i artikkelen at det offisielle navnet på selve fjorden er "Smalfjorden". Med tanke på at Smalfjord er en "bygd" med bare 15 inbyggere ville det vært litt rart om både bydga og fjorden hadde hver sin artikkel. Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 18:18 (CEST)
Problemet med de facto navnebruk er at det er vanskelig å bevise, og i noen tilfeller (om enn sikkert ikke her) stor uenighet blant lokalbefolkningen om hva som er det korrekte. De jure er enkelt nok, det står skrevet i registrene til en eller flere myndigheter, og er dermed "bevist" - uansett om det er riktig eller galt. Og ja, det er mange tvilsomme og til dels helt gale navneformer bl.a. på offentlige kart. Å få endret ei navneform på kartet eller i en annen offentlig sammenheng kan være fryktelig kronglete, i mange tilfeller unødvendig kronglete. Samtidig bør det nok ikke være for enkelt heller, så ikke navn blir endret i hytt og vær ut fra mer eller mindre velbegrunnede meninger som folk måtte ha om navnene.
Jeg har ikke noe godt svar på hva vi bør velge i dette konkrete tilfellet. På et vis speiler vel denne diskusjonen litt av diskusjoner om stedsnavn ellers i samfunnet... Blue Elf (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 20:12 (CEST)
Jeg ser fordelene med å bruke å bruke de jure. Jeg tenker at det å lage en artikkel for både bygda og fjorden er i dette tilfellet en fiffig måte å løse verifiseringsspørsmålet på, for "Smalfjord" er jo også et de jure navn. Det kan verifiseres med google søk at "Smalfjord" (13,500 resultater) er mer brukt en "Smalfjorden" (2,270 resultater). Google-søket overvurderer nok hyppigheten av "Smalfjorden" fordi det er et offentlig navn og dukker opp i digitaliserte register og lignende. Det er mulig at noen fornorskede gæmliser bruker "Smalfjorden" når de snakker om fjorden, men må være veldig uvanlig (jeg har aldri hørt navnet før i dag). Uglemat (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 21:04 (CEST)
Etter litt research, så er nok ikke "Smalfjorden" så uvanlig som jeg først ga utrykk for, spesielt i formelle sammenhenger. Men det virker som om selv der har de problemer med å holde tunga rett i munnen. I Mars 2015 refererte kommunestyret til "Ráttovuotna/Smalfjord" som et "Område/strekning", samtidig som de noterte at "Smalfjorden er godkjent navn på fjorden." Noen måneder senere vedtar de Ráttovuotna "som navn på fjord" og refererte til "Ráttovuotna/Smalfjorden" som et "Område/strekning". Uglemat (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 09:18 (CEST)

Det er nok ganske vanlig at selve fjorden og området/bygda har (nesten) samme navn, men at det nyanseres med bestemt/ubestemt form for eksempel Tafjorden om fjordarmen som ender ved bygda Tafjord, eller Eidfjorden og Eidfjord. Helt konsekvent er navnebruken sjelden og ulike varianter brukes om en annen, men det løses ved å nevne begge formene i artikkelens brødtekst (mens tittelen er den dominerende formen). Underlig nok heter området Hardanger og fjorden Hardangerfjorden, selv om Hardanger trolig var det opprinnelige navnet på fjorden (-anger = fjord) som så har gitt navn til området, som i sin tur har gitt navn til fjorden. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 14:41 (CEST)

Presidentvalget i Frankrike[rediger kilde]

Det (må) finnes bedre franskkunnige enn meg på wpno. Jeg foreslår en mini-dugnad, med utgangspunkt i artiklene om hhv president- og parlamentsvalget! --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2017 kl. 20:18 (CEST)

Støttes, men dessverre forstår jeg bare 2 ord fransk så jeg kan ikke hjelpe. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 11:20 (CEST)

Norges viktigste kvinner[rediger kilde]

Gjenstående oppføringer. Alle har en kilde på VG: Norges 100 viktigste kvinner [Dette er en rest fra en analyse av dekningsgrad for omtalte kvinner.] — Jeblad 22. apr. 2017 kl. 15:09 (CEST)

Norges mektigste kvinner[rediger kilde]

Gjenstående oppføringer. Kilde på Hegnar: Norges 100 mektigste kvinner (2012) [Dette er en rest fra en analyse av dekningsgrad for omtalte kvinner.]— Jeblad 22. apr. 2017 kl. 15:13 (CEST)

Ja dette gir en god pekepinn om mangler, departementsrådene bør i alle fall dekkes. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. apr. 2017 kl. 16:03 (CEST)

Krigskvinner[rediger kilde]

Noen gjenstående kvinner som mangler omtale. — Jeblad 22. apr. 2017 kl. 15:48 (CEST)

Tre prikker[rediger kilde]

Bør man bruke tre enkle punktum (som i ...and the Wrist Is History) eller unicode-tegnet som har alle tre i ett (som i …And The Like)? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 11:23 (CEST)

Det første som slår meg, er at prikkene ikke burde ha stått helt borttil det etterfølgende ord, da ser det ut som noe mangler i selve ordet. Det vanlige er at ellipsen står med et mellomrom bort til neste ord, hvis det er ett eller flere ord som mangler. Det er vel nettopp i slike tilfeller unicode-tegnet skal brukes?! Kjersti L. (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 12:14 (CEST)
Ja, det tror jeg du har rett i. Kan vi si at unicode-tegn med mellomrom er det beste? Noen ganger er det imidlertid 2 (..Supervising the Industry..) eller 4 (....Reverberation!) prikker, og da finnes vel ikke eget unicode-tegn? --Wikijens (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 12:19 (CEST)
To, fire eller et annet antall prikker, tyder bare på at folk ikke vet bedre. Synes jeg! :D unicode med mellomrom stemmer jeg for. Kjersti L. (diskusjon) 17. apr. 2017 kl. 12:22 (CEST)
Jeg er enig med Kjersti. Språkrådet skiller mellom følgende to typer: i) «Han er vel ikke …? (mellomrom foran første punktum når ord er utelatt)» og «Hva f… gjør du her? (ikke mellomrom foran første punktum når bokstaver er utelatt)». De har ingen eksempler hvor ellipsen kommer først, men det er jo hele ord som er utelatt, ikke bokstaver i et ord, og det taler for variant i). Jeg mener likevel det blir feil å endre i tilfellet ...and the Wrist Is History hvis det er det albumet faktisk heter, skrivefeil eller ei. Semikolon (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 00:10 (CEST)

Infoboks biografi og skilte personer[rediger kilde]

Ser at infoboksen for Hadia_Tajik viser henne fortsatt med en ektefelle. I Wikidata er ekteskapet lagt inn med en sluttdato, noe som er det riktige. Hvordan kan dette løses? Toresetre (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 15:11 (CEST)

Står riktig i min leser, og hverken wd eller art er redigert nylig, så tror kanskje du må riste litt på cachen? Pål N. (diskusjon) 22. apr. 2017 kl. 15:57 (CEST)
Ja, nå var det riktig hos meg også. Vet ikke helt hva som har skjedd her, men godt mulig at det bare var noe midlertidig Toresetre (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 13:03 (CEST)

Hente innbyggertall (befolkning) fra Wikidata?[rediger kilde]

Er det mulig å sette infoboks geografi til å hente befolkning/inbyggertall/folketall fra wikidata? Propertien er P242. Prøvde meg, men feilet naturligvis =) --- Løken (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 19:31 (CEST)

Ingen? --- Løken (diskusjon) 14. apr. 2017 kl. 12:47 (CEST)
Vi bruker malen {{Tettsted}} til å hente folketall fra, denne oppdateres årlig på ett felles sted og er mye enklere å vedlikeholde enn wikidata. Derimot har jeg forespurt om å få opprette tettstedsnummer som en property i Wikidata. ---- cavernia -- (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:13 (CEST)
Tenker på byer utenom Norge, som er omtrent umulig å oppdatere fra andre steder enn Wikidata. --- Løken (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:15 (CEST)
Jeg har tenkt litt på dette inniblant, men det er ikke helt enkelt. Under "Befolkning" har vi følgende parametre som kan brukes i {{Infoboks geografi grunnmal}}: befolkning, befolkningsår, befolkning_rang, befolkning_menn, befolkning_kvinner, befolkning_by, befolkning_byår, befolkning_metro, befolkning_metroår. Skal vi hente alle eller delvise tall fra wikidata? Hva om det er flere? Hva om det er noen som har datoer og noen som ikke har? Og som om ikke det var nok, så utfører {{Infoboks geografi}} dynamiske beregninger av befolkningstettheten basert på befolkningstall og areal som den sender videre. -- Stigmj (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:48 (CEST)
Det funker ganske greit å hente enkle parametre fra Wikidata, men det skal ikke så mye til før det blir for komplekst slik Stigmj beskriver det. Det er f.eks. ikke laget noen mekanisme for å hente qualifiers fra en Wikidata-oppføring, f.eks. er det hyppig lagret en qualifier med årstall for oppføringer for folketall, men dette er altså ikke mulig å hente ut sammen med selve dataoppføringen. Inntil Wikidata er bygget ut med bedre funksjonalitet her er det vanskelig å få til gode universelle løsninger her. Ettersom det er stor uvilje på enwiki og dewiki mot å hente data fra Wikidata direkte fra infobokser er jeg dessverre litt pessimist akkurat her. ---- cavernia -- (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 23:06 (CEST)

Skriveregel for kurve som har fatt navnet etter en person[rediger kilde]

Jeg har gått i gang med å oversette artikkelen Keeling Curve, men hva er regelen for fornorskning av et slikt navn? Er dette valgfritt? Søk på nettet viser at det eksisterer navn som «Keelings kurve», «Keelings-kurve», «Keeling kurve», «Keelingkurven» etc. Og hva med stor eller liten bokstav når ordet skal skrives inne i en setning? Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 10:01 (CEST)

Mener det er valgfritt enten stor bokstav og bindestrek, eller liten bokstav og ett ord, slik som i Gauss-kurve eller gausskurve, jf. Bokmålsordboka. – Ordensherre (diskusjon) 23. apr. 2017 kl. 10:10 (CEST)
SOm Ordensherre skriver er hovedregelen at det skal være liten forbokstav når det skrives helt sammen uten bindestrek. Ellers skal titler på artikler være det vanlige ordet på norsk. Dersom det ikke er noen klart svar på hva som er vanlig, synes jeg at man kan bruke "autoritative kilder" som leksikon eller anerkjente lærebøker. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. apr. 2017 kl. 11:42 (CEST)
Jeg hadde gått for «Keelings kurve» som artikkeltittel med en omdirigering fra «Keelingkurve» på grunn av: Weiner, Jonathan (1990). De neste hundre årene: jorden og fremtiden. [Oslo]: Cappelen. s. 38-52. ISBN 8202127122. . Boka bruker formen «Keelings kurve» som kapitteloverskrift og tilsammen 17 ganger, men den har også to forekomster av «Keelingkurve»/«Keeling-kurve» (at den store forbokstaven i denne varianten kan være feil i henhold til norsk rettskriving ser jeg ikke bort fra og da blir det vel best å bruke norsk rettskriving). Det er for lite treff i Bokhylla (nb.no) til å si at det er en skriveform som er vanligst og bare to av bøkene er elektronisk lesbare hjemmefra og de resterende må leses fra Nasjonalbiblioteket lesesal. Når ordet er så lite vanlig så kan det være greit å oppgi alternativt navn. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. apr. 2017 kl. 15:22 (CEST)
Jeg syns «Keeling-kurve» virker mest naturlig, og med bindestrek mellom egen- og fellesnavn blir det heller ikke feil å bruke stor forbokstav i egennavnet. - Soulkeeper (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 14:01 (CEST)
Takk for relevante råd og vurderinger. Jeg gikk for «Keeling-kurven». Grunnen er at den termen ga desidert flest treff på Google, dessuten at vi jo her snakker om en kurve i entall. Det er jo hele jordens atmosfære vi er interessert i når disse målingene utføres, men mulig jeg kan ha missforstått. Også god idee med omdirigeringsside. Takk også for tips om boken, den får jeg legge inn som en kilde! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 19:34 (CEST)

Førstesiden og Frankrikes presidentvalg[rediger kilde]

Dersom man ikke er helt sikker på å tilføre noe mer eller nytt, bør man etter min oppfatning være svært tilbakeholden med å endre tekstene på førstesiden. Det er det siste stedet av alle, hvor det bør oppstå redigeringskrig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

Vi er ikke de eneste som sliter med dårlig språk[rediger kilde]

Folka som skriver skolebøker har vist lignende problemer. Harald Eia ble nylig rimelig sur på forfatterne av Under samme himmel 3 (KRLE-lærebok for 10.-klasse) på Mandagsklubben, siden han syntes den var spesielt dårlig skrevet. Se klippet på YouTube. Når en lærebok som har blitt revidert flere ganger er såpass vanskelig å forstå, så er det kanskje ikke så rart at skoleelevene finner veien til Wikipedia, i håp om å finne noe lettere å forstå? Og til og med hvis de finner en side som kunne ha godt av en språkvask, er det vel sjeldent så dårlig som eksemplene Eia trekker frem? Telaneo (Diskusjonsside) 24. apr. 2017 kl. 06:03 (CEST)

Norske akademikere holder et lavt nivå, men allikevel skyhøyt over norske komikere. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 12:25 (CEST)
Husker fra min egen tid som grunnskoleelev at lærebøkene hadde variabel kvalitet. Geografi- og historiebøkene hadde gjerne noen sterke og noen svake kapitler, mens religionsbøkene stort sett varierte mellom passe slurvete og komplett uleselig. SNAFU altså, med forbehold om selektiv hukommelse. - Soulkeeper (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 13:57 (CEST)
Joda, sikkert riktig uten at jeg har så klare minner om skolebøkene selv. Uansett synes jeg vi ikke trenger denne reklamen for Eia (inkludert latterliggjøring av forfattere som lett kan søkes opp) her på Wikipedia, så hvis det er greit for Soulkeeper og Telaneo, så kan vi bare slette denne tråden. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 14:22 (CEST)
Jeg ser ikke det moralske problemet med å ironisere over åndsverk som man må gå ut fra har blitt offentliggjort frivillig av forfattere som ikke trenger beskyttelse fra seg selv, men samme for meg. - Soulkeeper (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 16:46 (CEST)
Da vi har vi kanskje ulikt syn på hvilken samfunnsposisjon forfattere av fagbøker på skolenivå har, alternativt på hvor sjarmerende satire er, som sparker nedover mot alminnelig folk som prøver å utføre en jobb til beste for samfunnet. Uansett synes jeg ikke uthenging av disse forfatterne hører hjemme på Wikipedia. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 17:32 (CEST)
Nå så jeg faktisk på dette youtube-klippet. Konkluderer da med at denne tråden bør fjernes ikke av hensyn til disse forfatterne, men av hensyn til Eia. --Wikijens (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 18:45 (CEST)
Jeg synes faktisk ikke språket i eksemplene var så dårlig som Eia la opp til, han gjorde seg bevisst dum. Spesielt morsomt var det heller ikke, i motsetning til en del tidligere ganger Eia har hatt det moro med akademikere. Tror ikke dette er spesielt relevant med tanke på skoleelevers bruk av Wikipedia. Hilsen Kjetil_r 24. apr. 2017 kl. 19:58 (CEST)
Nei, var ikke spesielt dårlig språk bortsett fra en og/å-feil så vidt jeg så. Disse byene han hadde så vanskelig med å plassere, var for øvrig plottet inn på et kart på påfølgende side (boka er tilgjengelig online), så mye for redeligheten... Men uansett hva man mener om den boka, er det mest sjokkerende her at dette skal være toppen av norsk "humor". Bortsett fra henne ved siden av Eia som holdt på å falle av stolen hver gang han "skrek med rar stemme", så da også panelet litt beklemt ut der de satt og ventet på poenget. --Wikijens (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 00:32 (CEST)
Tror vel alle som ser dette klippet, kan si seg enig i at denne Eia er over middagshøyden som komiker. Men siden jeg fant den omtalte boka, bladde jeg litt i den for å se om det var noe med språket som vi kunne trekke lærdom av på Wikipedia. Jeg synes da ett punkt var verdt å nevne, siden det tildels har vært tatt opp før på tinget eller torget. Det er dette med enkelt språk. Nå var denne boka skrevet for skoleelever, men som voksen leser opplevde jeg den som noe stakkato i setningsoppbygningen, og det var faktisk litt hemmende for lesbarheten. Vi bør altså etter min mening være forsiktige med å ukritisk ha som ideal at vi skal ha enkelt språk, i hvert fall før det er klart hva som ligger i "enkelt". Engelsk har jo et helt eget wikipedia-prosjekt kalt "simple", og da ligger det vel implisitt at "normal" engelsk wikipedia ikke streber etter å ha enklest mulig språk. Det ligger jo litt i den norske folkesjela at vi ikke skal være for jålete, og det gjelder til en viss grad også språklig. Vi skal ikke blære oss med fremmedord og komplisert syntaks. Men som alminnelig morsmålsleser, er totalt fravær av leddsetninger, adverber og andre "kompliserende" elementer, heller ikke ideelt. En tekst som bare består av korte påstandsetninger ("Subjekt, predikat, punktum. Subjekt, predikat, punktum."), er ikke behagelig å lese. Dette kan vi kanskje ha i bakhodet neste gang en diskusjon om enkelt språk kommer opp, så kom det allikevel noe ut av dette. --Wikijens (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 10:41 (CEST)
Så reprisen på søndag, men hadde problemer med å skjønner hva som var så galt med språket i boka (er dog ikke så bevandret i lærebøker for barn). Eia skrek jo så høyt at det ble direkte ubehagelig. Morsomt var det iallefall ikke. Som en del andre poengterer her var Eia morsommere før.--Ezzex (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 13:29 (CEST)
Framfor å diskutere Eia bør vi fokusere på spørsmål med hva som er en god tekst. Det er flere kriterier, men en av dem er tilgjengelighet – at den kan leses. I Aftenposten har det nylig vært fremmet at forskningsrapporter er preget av utilgjengelig internsjargong og er knapt leselig for andre enn de få som holder på med faget. På Wikipedia har vi en del artikler om psykologiske emner, mer eller mindre bra oversatt fra engelsk. Mange av disse er bortimot uleselige. Jeg slet meg en gang gjennom et langt avsnitt og forsto noe slik som at barn kanskje kan gjenkjenne ansikter noe tidligere enn hva man hadde trodd. Det hele ispedd ti referanser. Det sagt, ikke alle vanskelige emner bør fordummes ned. Vi trenger å formidle faguttrykk i den rette konteksten (sammenhengen), men kan da vi være pedagogisk og komme med en kort forklaring slik at leseren ikke nødvendig trenger å forlate teksten for å finne ut hva den betyr. Løsningen til en lang og vond artikkel om et psykologisk emne med et par hundre referanser til publikasjoner på engelsk, er å kreve gode ingresser. La innledningen være rimelig kort og med en oppsummering i et klart språk på hva det artikkelen handler om. Så kan resten (nesten) være så tungt fordøyelig som det trenger å være for å dekke den faglige dybden.
Det fremste problemet vårt er maskinoversettelser som fører til artikler som kan minne om norsk, men som i det store og hele lager setninger som ikke er til å bli klok av. Og det er ikke leseren som er dum, det er teksten. Her er en eksisterende setning i artikkelen om Amelia Earhart: «Siste avisagurk for få år siden, da ville isåfall Earhart vært 100 år!» Javel? Et annet eksempel: «En mann med brev» leste jeg for en tid tilbake i en av våre artikler, og sjekket originalen, «a man of letters». Ordrett oversettelse gir ingen mening; på engelsk henviser det til en person som kan lese- og skrive, og i overført betydning som har en utdannelse og har lest klassikerne, det vil si en dannet eller lærd person. Det største ulykken Wikipedia har fått de siste årene er ikke vandaler, men maskinoversettelser. Det vil ta oss flere år å rette opp disse svakelige artiklene. For å sitere Walt Kelly: «We have met the enemy, and they are us!» («Vi har sett fienden og de er oss!») --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 13:58 (CEST)
Ansiktsgjenkjenning har 10 referanser. Den ble omskrevet i oktober 2012 etter at den var endret av Finn i mai samme år. Artikkelen var da vedlikeholdsmerket som uencyklopedisk. Dette er ikke en maskinoversettelse med ContentTranslation, CT ble slått på vinteren 2014-2015. Kanskje er en eller annen artikkel maskinoversatt i et eksternt verktøy og så flikket på før den er lagt inn, men om det vet vi ingenting.
Sitatet «En mann med brev» er jo morsomt, det er brukt i en enkelt artikkel insource:"En mann med brev"(søk) det vil si Frans I av Frankrike. Artikkelen er skrevet lenge før CT ble slått på, tekstfragmentet finnes i første versjon fra jun. 2007 kl. 20:43 av Finn Bjørklid. Greit nok som eksempel, men kanskje være litt tydeligere på hvor ting er skrevet inn?
Har tidligere støtt på påstanden om at "gode ingresser" skal kunne erstatte referanser, men dette er ikke korrekt. Ingresser og referanser er ikke løsninger på samme problemet. Ingressen brukes for å kommunisere tematisk grense for etterfølgende rema, og å etablere grunnleggende kunnskap om temaet til en leser med begrensede kunnskaper. Referanser brukes for å forankre premisser i den interne teksten mot eksisterende gyldige og sanne argumenter fra eksterne kilder.
Alle skriver inn feil, og ofte er ikke skribenten selv klar over at det skjer. Meget mulig er ikke Finn klar over at han har brukt sin egen skrivefeil som skrekkeksempel, hadde han vært det så tviler jeg på at han hadde brukt det. Slik sett er det et godt eksempel på hvor lett det er å gjøre en feil. (Nei, Finn gjør ikke alltid feil, like lite som jeg alltid har rett.) — Jeblad 25. apr. 2017 kl. 18:49 (CEST)
Sukk. Isteden for sak vil Jeblad diskutere person og kommer med en serie sleivspark for å ramme der han håper det smerter mest. Jeg refererte ikke til vår norske artikkel om ansiktgjenkjenning, men tenkte på den engelske artikkelen. Jeg forsøkte i sin tid på å oversette fra den, men ga opp av nevnte forhold. Den beste måten å være ufeilbarlig er ikke å gjøre noe som helst, og aldri skrive en artikkel på Wikipedia. De som er interessert vil også se at Jeblad også retter sine personangrep på min brukerside. --Finn Bjørklid (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 20:40 (CEST)
Det du Finn skriver er "Et annet eksempel: «En mann med brev» leste jeg for en tid tilbake i en av våre artikler, og sjekket originalen, «a man of letters»." Legg merke til "leste jeg for en tid tilbake i en av våre artikler". Det er du som har skrevet inn dette. Les avsnittet jeg skrev om å skrive inn feil på nytt, det presiserer hvor vanskelig det er å se feil, spesielt de en selv gjør. Det er ikke usannsynlig at du har lest det du skrev og trodd at noen annen hadde skrevet det. Jeg har selv mer enn en gang funnet feil, og etter litt graving funnet at jeg selv har skapt feilen.
Problemet oppstår fordi vi har en forventning om at vi har rett og utfører det aktuelle arbeidet på korrekt vis. Det vi har skrevet (eller gjort) definerer vi som riktig, og vi sjekker det kun mot vår egen forståelse av hva som er korrekt, men vårt korttidsminne kommer i veien og sier oss kun hva vi nettopp har gjort. Skal en feil påvises så må skribenten på noe vis lese sin tekst på et nytt vis, eller så må en annen lese og rette teksten.
Noen som har sett på en regnskapsfører, og lurt på hvorfor an summerer over to kolonner? Han tvinges til å observere de samme summene på to forskjellige vis. En enkelt regnskapsfører kan da kontrollere sitt eget arbeid. Veldig enkelt, og veldig effektivt.
Noen som husker diskusjonen mellom konduktører og lokførere om hvem som skulle ha ansvaret, og at lokførerne mente de skulle ha ansvaret alene? Noen som husker ulykken som skjedde? Når en person alene tar en avgjørelse om hva som er rett så vil det oppstå nokså mye feil, men når to personer må bli enige om hva som er rett så faller antall feil dramatisk. Det kalles også peer review. — Jeblad 25. apr. 2017 kl. 23:13 (CEST)
Til orientering; midlere antall feil er omtrent én per 80 anslag før førstegangs korrektur. Ved korrektur finner vi omtrent halvparten av feilene, og av disse retter vi halvparten til ny feil. Dette er en tommelfingerregel. Eksakte tall kan sikkert graves frem om noen lurer, men de stemte nokså bra de gangene jeg sjekket. Jeg har ingen grunn til å tro at Wikipedia er vesentlig bedre, men noen kommer sikkert til å mene at vi er noe heeelt annet og meget bedre. — Jeblad 25. apr. 2017 kl. 23:22 (CEST)
Du får diskutere med deg selv, og det klarer du sikkert utmerket. Jeg velger å bidra med å skrive artikler for Wikipedia. --Finn Bjørklid (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 00:00 (CEST)
Regner ikke med at det blir noen endring. Artikler skrives, mens feil i hovedsak kun rettes av eksterne. Tror jeg vender tilbake til bøkene. — Jeblad 26. apr. 2017 kl. 01:25 (CEST)

Kategorier for Norsk svarteliste[rediger kilde]

Vi har Kategori:Høyrisikoarter fra Norsk svarteliste 2007 som jeg opprettet i 2011 og Kategori:Høyrisikoarter fra Norsk svarteliste 2012 som Tbjornstad opprettet i 2012. Våren 2018 kommer tredje utgave av Norsk svarteliste. Jeg synes dagens løsning er unødvendig komplisert og skaper fremtidige vedlikeholdsproblemer. Mitt forslag er vi sletter de to eksisterende kategoriene og oppretter en ny, Kategori:Høyrisikoarter på Norsk svarteliste. I denne kategorien plasseres arter vurdert til svært høy risiko, høy risiko eller potensielt høy risiko i den til enhver tid nyeste utgave av Norsk svarteliste. Vi bør bruke underkategorier for de ulike risikokategoriene. --Trurl (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 10:43 (CEST)

Må innrømme at jeg ikke helt ser behovet for alle disse kategoriene, som genererer et stadig større behov for vedlikehold. Hvorfor ikke bare opprette Norsk svarteliste som eneste kategori? Eller eventuelt dele den videre i underkategoriene; Fauna på norsk svarteliste og Flora på norsk svarteliste? tB (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 12:03 (CEST)
Det er nettopp det jeg foreslår. Det blir ganske mange arter i kategorien: Svarteliste 2012 har 106 arter med svært høy risiko og 111 arter med høy risiko. Jeg mener vi kan ha to underkategorier, en for hver av de to risikokategoriene som utgjør den egentlige svartelista. Den andre tre kategoriene tilhører ikke svartelista, og de mener jeg det er unødvendig å kategorisere. Jeg ser ikke noe poeng i å splitte på planter og dyr. Det tilfører ikke noen ny informasjon og er en en slags dobbeltkategorisering ettersom arten allerede er kategorisert i sin taksonomiske gruppe. --Trurl (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 20:39 (CEST)
Tja. Vi har vel en regel om at «ting» ikke kan forsvinne fra en kategori. En SV-politiker som skifter til Arbeiderpartiet, mister ikke SV-kategorien. Hun får Ap-kategorien i tillegg. Tilsvarende burde ikke en høyrisikoart som stod på 2007-lista, miste kategorien om den er tatt ut av 2012-lista. Det taler for at det kan være en fordel å ha årskategoriene. Men kanskje regelen ikke er så bastant? Tromsøysund er ikke kategorisert som kommune, men som tidligere kommune. Kanskje løsninga er en tilleggskategori «tidligere høyrisikoarter». Babler jeg nå? Hilsen GAD (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 22:34 (CEST)
Kan være en god løsning. Vi har allerede Kategori:Arter som tidligere har stått på norsk rødliste. --Trurl (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 22:24 (CEST)

Wikinews 2.0?[rediger kilde]

Jimmy Wales etablerer en ny nyhetstjeneste. Men i motsetning til Wikinews skal Wikitribune ha en stab av profesjonelle journalister, i tillegg til frivillige skribenter. BBC, Journalisten / NTB Blue Elf (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 11:34 (CEST)

Veldig skeptisk til dette prosjektet: «help combat the problem of "fake news"» høres ikke betryggende ut. --Wikijens (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 22:45 (CEST)

Filtre for patruljering av redigeringer[rediger kilde]

Beklager forstyrrelsen, men det blir vel spørsmål om dette.
Kort intro til filtrering med ORES-funksjoner.

Det er kommet nye filtre for patruljering av redigeringer som er en betafunksjon for Spesial:Siste endringer. Disse viser til "prediksjoner" på noen språk, men ikke her. Grunnen er at de bruker funksjoner fra m:Objective Revision Evaluation Service, og disse baserer seg på treningssettet fra Wikipedia:Etiketter. Uten at dette blir ferdigstilt kan ikke disse funksjonene læres opp, og det vil ikke gi mening å slå dem på. — Jeblad 26. apr. 2017 kl. 01:51 (CEST)

Relevanskriterier for tall[rediger kilde]

Vi har endel artikler om tall i Kategori:Tall. Det virker som om vi har alle t.o.m. 208 (ser ikke grunnen til dette). Deretter 242 (ser ikke grunnen), 250 (antar det er fordi det er et "kvart tusen"), 300 (rundt tall?), 322 (ser ikke grunnen), 400 (rundt?), 666 (dyrets tall? men det har egen artikkel), 1000 (rundt?), 65537 (fermattall), 142857 (syklisk tall). Deretter har vi artikler for alle mulige former av typen Kvintilliard. Bør vi få på plass et slags prinsipp for hvilke tall som skal ha artikkel? Jeg tar det for gitt at vi ikke skal ha en artikkel om 25478, hvis det eneste som kan sies er at det kommer etter 25477 og før 25479. Kan vi si at det må være noe mere "spesielt" med tallet for at det skal ha artikkel? Hva kan det i så fall være? 142857 virker jo som et greit eksempel. Tall som kanskje har en symbolsk betydning (3, 7?) eller har fungert som grunnlag for tallsystemer (12, 20?). Er det andre ting? Hva med Kvintilliard og tilsvarende? Kunne ikke heller dette systemet for "store tall" beskrives generelt et eller annet sted? Slik de står er de bare ordboksoppslag, en beskrivelse av prinsippet og opprinnelsen ville være mere interessant. Har noen noen tanker rundt dette? --Wikijens (diskusjon) 8. apr. 2017 kl. 20:08 (CEST)

Se gjerne w:Wikipedia:Notability (numbers) og w:Names of large numbers. Nording 18. apr. 2017 kl. 22:25 (CEST)
I utgangspunktet bør vel artiklene vurderes, og om noen kan komme på gode og interessante poenger med 25478, så bør vel det stå. Jeg tror ellers at vi kan si at tall opp til 1000 kan være vesentlige, spesielt om det er primtall eller andre relevante tall. På engelsk wikipedia har de latt for eksempel 200 oppsummere alle tall mellom 200 og 299 (om enn de også har egne artikler om de enkelte tallene). Det kan være en grei midlertidig løsning.Andreas Kolle (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 13:23 (CEST)
PS: Vi har nå også 241. På fritiden skal jeg jobbe oss ned fra 242 til 200. Så får vi håpe på at vi kan får den oppover også.Andreas Kolle (diskusjon) 24. apr. 2017 kl. 13:42 (CEST)
Det har gått en diskusjon parallelt med denne tråden, se Wikipedia:Sletting/322 (tall). Når jeg begynte å sjekke hva de hadde på engelsk WP så viste det seg å være mye å hente der. Jeg synes vi godt kan ha de samme artiklene på norsk som på engelsk. Ikke nødvendig å "finne opp kruttet" en gang til og det vil alltid være en utfordring å ha en annen systematikk enn de har på engelsk, særlig når det gjelder et så universelt emne som tall. Det er en del oversiktsartikler vi mangler og de har tall opp til 1000 enten som artikkel eller som omdirigering. Vi har litt flere egne tallartikler som ikke er omdirigeringer enn dem, men jeg synes det må være greit og i alle fall ikke grunn til å slette, heller grunn til å omdirigere. Våre artikler har lite lenker å gå videre med og mangler noen maler i bunnen. De tåler ganske mye revisjon. Det er også en del oversiktsartikler vi ikke har. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. apr. 2017 kl. 20:15 (CEST)

Redigerer du på wp om ting du jobber med? Vi vil snakke med deg![rediger kilde]

I mai skal vi i WMNO ha en ny praksistudent fra Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som skal ha i oppdrag å gjøre noen intervjuer for oss. Det vi har snakket med henne om at hun skal gjøre er intervjuer med bidragsytere som bidrar på Wikipedia med ting relatert til det de jobber med. Intervjuene gjennomføres ansikt til ansikt eller via Skype, men dere vil selvsagt anonymiseres i den teksten hun kommer til å skrive som resultat av arbeidet. Er det noen som har lyst til å være med på dette? Send om så Astrid Carlsen en epost på astrid@wikimedia.no! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 10:55 (CEST)

Brukerbidrag: Avgrensinger i søk ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om dette hadde vært mulig å tilrettelagt for flere parametere i Brukerbidrag - søk. Jeg tenker spesielt på å avgrense for artikkel-kategorier. F.eks fått en oversikt over artikler som er sortert under kategori:Filmer (samt dens subsjangere) som vedkommende har opprettet (eller redigert på). Kunne også vært en god ide å ha en avgrensing for omdirigeringssider. Hvis man f.eks skal finne ut hvor mange artikler man har opprettet i et gitt tidsrom så hadde det vært en god ide å kunne hatt muligheten til å utelatt enkelte spesialsider som Kategorier, Maler og omdirigeringer.--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:04 (CEST)

God ide! --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2017 kl. 21:09 (CEST)

Sitater på engelsk ?[rediger kilde]

Hvordan stiller norsk wikipedia til at artikler inneholder sitater på engelsk? Skal (eller bør) det fjernes - eller evt. oversettes til norsk ?--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:11 (CEST)

Dette har jeg sett diskutert tidligere, kanskje på kandidatsider. Noen hevder at det ikke lenger er et sitat hvis man oversetter det. Oversettelsen kan evt settes i en fotnote? Jeg har av og til gjort omvendt, som også har vært hevdet som den beste løsningen av andre, dvs norsk oversettelse i brødteksten, orig.tekst i fotnote. Dette var bare "sitat" fra kandidatprosesser - og hva jeg selv gjør. Andre svarer kanskje mer bastant! Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:20 (CEST)
Jeg tror at norsk oversettele er et «must», uansett fra hvilket språk man siterer fra. Måten det kan gjøres på, vil jeg tro dels er en smakssak, og dels ut fra hvordan artikkelen er utformet. Sitatet på originalspråket må i hvertfall følge med til artikkelen, slik at det er mulig å ettersjekke for andre. Å sette opp en standard ut over dette, vil jeg tro kan bli en tvangstrøye. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:29 (CEST)
Takker begge for svar. Man kanskje oversette korte sitater og ord uten fotnote, men en bør kanskje være mer tilbakeholden med lengre sitater. Man trenger kanskje heller ikke å oversette innlysende engelske ord som «Marvellous» (som en kritiker kan tenkes å ha brukt om en spillefilm)?--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 12:41 (CEST)
Det jeg har sett en del noe av er at man har brukt sitater/navn/etc på engelsk, der hvor engelsk ikke er originalspråket, og da mener jeg i alle fall at det ikke gir noe mening i å beholde sitatet på engelsk. TommyG (d^b) 26. apr. 2017 kl. 13:00 (CEST)
Hmm! Akkurat det ordet har så mange synonymbetydninger i en skala fra «nesten mirakuløs» til «glimrende» alt etter kontekst, at jeg ville ha satt en fotnote om at den og den beskriver dette som «Marvellous», etter å ha satt inn tilvarende kontekstuelt norsk uttrykk i brødteksten. Alternativet norsk oversatt, engelsk i parentes eller omvendt, kan vel også virke bra i noen sammenhenger. Da kan leseren selv vurdere ut fra egen oppfatning av hva det innebærer. (Mye engelskspråklig journalistikk virker nokså se og hør-preget IMO). --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 13:09 (CEST)
Hovedpoenget er at det er et sterkt adjektiv som beskriver noe veldig positivt.--Ezzex (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 16:57 (CEST)
Jeg mener alt bør oversettes, eventuelt kan originalsitatet legges ved som en fotnote. Begrunnelsen er at dette er Wikipedia på norsk bokmål/riksmål, og vi kan ikke gå ut fra at våre brukere behersker et bestemt språk. Dersom jeg har et sitat på f.eks fransk, engelsk eller tysk er det ikke sikkert at de som leser artikkelen klarer å få med seg innholdet. Ved å legge originalsitatet som en referanse eller fotnote gir vi de som behersker språket mulighet for å sjekke. Det bør være et godt kompromiss, synes jeg. Ulf Larsen (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 13:53 (CEST)
Jeg foretrekker også det Kjersti Lie og Ulflarsen anbefaler, altså norsk i brødteksten og original i fotnote. Og jeg ønsker ingen spesialbehandling av engelsk foran andre språk. Om noe, kan svensk og dansk (og nynorsk) til nød anses som per definisjon forståelige for en nordmann, men engelsk bør behandles på samme måte som andre store europeiske språk som f.eks. tysk og fransk. Dette har litt å gjøre med at vi skriver i et lengre historisk perspektiv. Det at engelsk har en så dominerende rolle er tross alt et øyeblikksfenomen, selv i en moderne historisk kontekst. --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 14:33 (CEST)
Når det er sagt, er det selvfølgelig alltid lov å bruke skjønn, så jeg skal ikke påstå at man absolutt må oversette et enkeltord som «Marvellous», hvis det ikke passer å gjøre det. Det jeg ville ha brukt som tommelfingerregel er hvordan du ville ha gjort det hvis det dreide seg om et relativt stort språk du selv behersker dårligere. F.eks. hvis du synes det i den konteksten det forekommer hadde sett best ut også med fransk «Merveilleux», er det helt sikkert greit å bare la engelsk «Marvellous» stå uten oversettelse. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 26. apr. 2017 kl. 14:49 (CEST)

Dette ble diskuterte ved vurderingen av Leonard Cohen, det var gode argumenter i begge retninger. I utgangspunktet støtter jeg tanken om at norsk WP skal ha norsk tekst, spesielt i brødteksten bør vi unngå andre språk. Men samtidig er jo poenget med å et (direkte) sitat å gjengi akkurat det som ble sagt eller skrevet, dersom man gjengir med egne ord er det ikke et sitat. En halvdårlig oversettelse, er det et direkte sitat eller en gjenfortelling av poenget? Direkte sitat i oversettelse bør som klart minimum ha originalen i en fotnote. Sitat brukes av flere grunner, så jeg tror vi bør bruke litt skjønn.

  • Et sitat kan være en illustrasjon, akkurat som et bilde, særlig når det står i en sitatboks og ikke integrert i brødteksten, og da er det i og for seg mer akseptabelt med originalen, kanskje også på andre språk en engelsk, og da kanskje med oversettelsen ved siden av og ikke bare i en fotnote.
  • Et direkte sitat kan også tilføye autensitet, og det er en grunn til å bruke originalspråket, i Cohens tilfelle var det engelsk selv om han også behersket andre språk, ikke minst når ordkunstneren Dylan kommenterte ordkunstneren Cohen (for eksempel Hallelujah). Annet eksempel: I Sportpalast i Berlin skal Cohen ha blitt irritert på publikum og utbasunert: «Wollt ihr den totalen Krieg?» Det er vesentlig at jøden Cohen sa dette på tysk til det tyske publikummet 30 år etter at Goebbels sto på den samme scenen.
  • Sist men ikke minst kan sitat brukes fordi det er en spesielt konsis og slående formulering som er vanskelig eller umulig å oversette. I artikkelen om Cohen ga jeg opp å lage en god oversettelse av: «His art was personal, aggrandizing and often dark, but it echoed widely through the world from which he habitually recoiled». Denne klarte jeg heller ikke å oversette på en måte som ytte rettferdighet til originale: «Dylan, the trickster, cultivates weirdness, and his talent lies in making the weird sound commonplace. Cohen, the defrocked rabbi, makes the commonplace sound weird» I en artikkel om en engelskspråklig forfatter er dette et vesentlig poeng.

Vennlig hilsen Erik d.y. 26. apr. 2017 kl. 20:52 (CEST)

Til Erik d.y.: Du oppgir selv at du har «near native speaker knowledge of English» men samtidig gir du opp å lage en god oversettelse, som nevnt over. Når kun 3 av 10 nordmenn har høyere utdannelse, hvordan skal da leserne klare det? I artikkelen om Cohen står originalsitatene i artikkelen, mens oversettelsen er angitt i en note. Den er det imidlertid lett å overse. Når teksten i artikler ikke oversettes i sin helhet blir den mindre tilgjengelig, og det mener jeg er feil, våre artikler bør være tilgjengelig for så mange som mulig av de som leser norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 07:53 (CEST)
Jeg er helt enig i denne utfordringen som Ulf påpeker, og det taler klart for at vi bør tilstrebe oversettelse så langt som mulig. Men det er altså andre hensyn som jeg har argumentert ovenfor. I tilfellet artikkelen om Cohen er sitatene trukket ut av brødteksten og er tilleggsstoff. Poenget i sitatboksen fremkommer også av brødteksten (det var i det minste min intensjon, mulig jeg har oversett noe). Ellers er det langt vanskeligere å oversette en tekst (til norsk) enn å forstå den (på engelsk). Vennlig hilsen Erik d.y. 27. apr. 2017 kl. 11:34 (CEST)

Sitat bør skal stå i anførselstegn. Hvis det oversettes er det ikke lenger et sitat. Hvis det går an å finne en autoritativ oversettelse så kan man sitere oversetteren. Det skal alltid følge med en referanse til hvor sitatet kommer fra. Når det er sagt så kan det noen ganger være forsvarlig å oversette selv. Ta for eksempel Shakespeare. Helt greit å sitere André Bjerke sin oversettelse og klarer man å finne originalen kan den stå i en note eller etter det norske sitatet i parantes. Ut over dette bør vi vanlig dødelige holde oss unna å oversette Shakspeare og overlate det til de profesjonelle. Noe av poenget med et sitat er at det er et sitat. Siterer man mindre høytflyvende tekster enn Cohen og Shakespeare så kan det noen ganger være forsvarlig å la den norske gjengivelsen stå i artikkelen, men da får originalen enten stå sammen med oversettelsen eller følge med i en note hvor originalen står og hvor det står hvor originalen kommer fra og hvem som oversatte den (også om det er en wikipedianer). Hva som er best kommer an på hvorfor sitatet trenger å inkluderes i artikkelen og ikke skal omskrives. At nordmenn uten høgskole eller universitetsutdanning ikke kan lese engelsk faller på sin egen urimelighet. Et annet sitat som typisk bør gjengis i original er Kennedy "Ich bin ein Berliner", men det bør følge med en forklaring på hva han sa og forklaringen er ikke at han sa "jeg er fra Berlin" eller "jeg er en berliner(bolle))", på norsk blir det håpeløst som sitat og det er originalen som gjelder. Hvordan dette organiseres kan være litt forskjellig og avhengig av hvordan sitatet brukes i artikkelen, en boks, en sitat i anførselstegn i artikkelteksten eller noe annet, men som sagt alltid sørg for å vise frem hvor den kom fra og så kan betydningen vises frem på litt forskjellige måter. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 21:56 (CEST)

Avsluttende kommentar til Erik d.y.: Jeg tror det har lite for seg å tvære ut denne diskusjonen så jeg avslutter med dette innlegget. Når du skriver at du er enig i den utfordringen jeg nevner, så forstår jeg ikke det. Om du hadde vært enig, så hadde du latt sitatene i f.eks artikkelen om Cohen stå på norsk, og lagt med originalsitatet i en note, eventuelt satt det i samme boks under. De fleste av mine arbeidskamerater, andre venner osv. kan ikke lese så pass komplisert engelsk. Noe av grunnen til at jeg bidrar her er at de som ikke kan engelsk - eller kan det godt nok - skal ha et alternativ til Wikipedia på engelsk. Derfor skriver jeg på norsk.

Jeg vil samtidig understreke at jeg kan leve med at noen artikler har sitater på engelsk, spansk, latin, japansk eller andre språk som noen nordmenn behersker. Samtidig ser jeg ikke verdien av å bruke tid på noe et flertall av innbyggerne i Norge har problemer med å forstå. Nordmenn flest leser norsk, dansk og til nød svensk - og det er det. Om noen ønsker å bidra med artikler hvor andre språk blandes inn så får de gjøre det, men det får være uten min innsats. Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 22:37 (CEST)

Jeg er enig i at det er en utfordtring, men ikke 100 % enig i konklusjonen. Face-smile.svg Når det er kryssende hensyn må man finne et kompromiss. Innsetting av oversettelse og original i samme sitatboks er en mulighet! --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. apr. 2017 kl. 23:44 (CEST)

Sakte tv[rediger kilde]

Nå vises sakte tv Reinflytting minutt for minutt. De bruker stoff fra wikipedia til informasjonsarikler. De er nå på Jievdnevarri, men det har vi ikke artikkel om. --Harald Haugland (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 10:04 (CEST)

Finner ikke dette på Google, kanskje det er en alternativ stavemåte? Har du koordinater, evt hvor de var sist så man kan prøve å finne det på kartet? - Soulkeeper (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 16:53 (CEST)
Harald Haugland og Soulkeeper . Det står Gievdnevarri på bildet fra sendingen som startet kl. 10 og jeg finner w:ceb:Gievdnevarri (artikkelen er på Cebuano har ikke språklenker) og ser ut til å hete Kjelfjellet på norsk. Vi var godt forspent med røde lenker Gievdnevarri/Kjelfjellet inklusive i Samiske geografiske navn (Alta). At vi måtte til Filippinene for å finne en artikkel var jo litt artig (hvis jeg fant riktig sted da). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 23:03 (CEST)
Og kl. 1400 var de kommet til w:ceb:Roancejavri (lanaw sa Noruwega, Alta, lat 69,76, long 24,13) på norsk Krokvannet (også en artikkel på filippinsk språk Cebuano, men jeg tror det er artikler laget av en svensk bot (vi er riktig så internasjonale)). kl. 1555 var de på Gomahatcomat, men det fant jeg ikke. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 23:20 (CEST)
Takk for oppklaring. Det er litt vanskelig å lese navnene på skjermen, så jeg beklager at det ble feil. Lurer på om boten skulle få lov til å lage noen artikler hos oss, det er jo litt pussig at cebuano har artikler hvor vi har røde lenker. --Harald Haugland (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 23:42 (CEST)
Fire øyne ser bedre enn to og jeg kan ikke alltid lese jeg heller, sånn er det bare, men skjermen på laptoppen min har veldig god oppløsning særlig når jeg går riktig tett på og tar av brillene. Innledningen kl. 1900 hadde noen fine oversiktskart over ruta hvor det flaksa mange navn forbi øynene så jeg stoppet ikke og sjekket alle sammen, har holdt meg til det de satte øverst til venstre. Og ca kl 2000 var de kommet til Bojobeaski som jeg heller ikke fant. Vi har hatt en runde om den boten for lenge siden. jeg gjenkjente den fordi den har laget en ufattelig masse artikler om små og bittesmå vann i Sverige på Svensk WP. Skal vi ha noe slikt skal vi ha stålkontroll på hva boten gjør slik at det blir skikkelig med referanser og det hele med en gang, og skikkelig norsk. Av det jeg husker kan botføreren komme til å bli litt vel overivrig og gjør vi det skal det være vårt prosjekt. Verdt å lukte på, men ikke la botføreren ha kontroll på hvordan resultatet skal se ut. Mengdene er så store at er noe feil blir det ikke rettet. I utgangspunktet noe skeptisk. Vi finner dem jo (om enn på svensk eller fillipinsk). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. apr. 2017 kl. 23:54 (CEST)

Sted (komune), sted i kommune,i fylke, i County osv?[rediger kilde]

Jeg lurer på om jeg har innbilt meg at der var enighet med hensyn til navneformer, slik at et sted eller en by der der var flere med samme navn rundt om i verden, skulle ha distriktsidentifikatoren i parentes, og ikke i form av Std/punkt/ i eller på med eller uten komma. Her er nokså mange varianter ute og går. Jeg skiftet ut en del Kingston fra pekersiden (bare ca 50 steder i verden), men begynte å undres: Gjør jeg dette feil? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 19:26 (CEST)

Noen gjennomførte relativt nylig en opprydding på steder i Norge til å bruke parentesform. Det var vel to argumenter for dette. Den ene er at parentesformen har en form for teknisk støtte i den forstand at det holder å skrive skrive [[Sted (kommune)|]] og så fiker programvaren resten, mens man ellers må skrive mer som [[Sted i kommune|Sted]]. Det viktigste argumentet var vel riktignok at det gjør det tydeligere hva navnet faktisk er. Våler kommune i Hedmark heter bare Våler, ikke Våler i Hedmark, og dette kommer klarere frem når artikkelen heter Våler (Hedmark) og ikke Våler i Hedmark. Spesielt når Mo i Rana faktisk (nå) heter Mo i Rana. Dette er kanskje viktigere når artiklene blir prosessert av datamaskiner, som kanskje ikke finner det like lett å prosessere ingressen i artikkelen. Det blir da samme måten å skille artikler om ting med samme navn fra hverandre. Ters (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 22:05 (CEST)
Takker for godt svar. En del av «Disambiguations» ser for meg ut til å være maskinbearbeidet import fra enWP, der parentesformen ikke synes å ha slått igjennom, eller importert før det. Jeg går dog ut fra at det er OK å skifte til parentes fra kommaform, og at det etterhvert ikke skaper trøbbel med interwikis. programmeringen må vel antas å være tilnærmet lik, og korrekturen forhåpentlig maskinkjørbar. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 23:34 (CEST)

Steinkjerleksikonet[rediger kilde]

Noe med innsidekunnskap som vet hvorfor alle lenker til Steinkjerleksikonet gir feilmelding i dag? Vinguru (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 07:07 (CEST)

Er visst oppe igjen nå, så glem det! Vinguru (diskusjon) 28. apr. 2017 kl. 08:12 (CEST)

Kristiania - ikke Christiania[rediger kilde]

Wanda Maria Heger er født i Kristiania, ikke Christiania. Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 18:33 (CEST)

Da står det Kristiania som fødselssted på Wanda Maria Heger Mvh --Pmt (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 18:54 (CEST)
(Når det kommer til stykket var hun vel kanskje ikke en gang født i Kristiania men i Aker...) Pål N. (diskusjon) 25. apr. 2017 kl. 19:41 (CEST)

Mer wikidata: Gunnar Sønsteby. Artikkelen har en kategori (rød) med teksten «Artikler hvor utmerkelser forskjellig fra Wikidata». Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:22 (CEST)

Jeg opprettet kategori nå. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 27. apr. 2017 kl. 13:40 (CEST)

Jeg synes ikke det er noen god løsning at fødestedet i Wikidata og dermed infoboksen lenker til en artikkel (av stubblengde) om navnet Kristiania i stedet for den geografiske artikkelen om byen (ved navnet Christiania/Kristiania/Oslo). Fødested i Wikidata er ment å være de geografiske stedene, som slik Wikidata fungerer nå vil finnes under dagens navn. Så er det spørsmålet om hun overhodet ble født i Kristiania. Jeg finner ikke faren hennes i den kommunale folketellingen for Kristiania for 1923; han bodde i alle fall i Bærum som barn, og Bærum og Aker kommune kan være mulige fødesteder. --Bjerrebæk (diskusjon) 29. apr. 2017 kl. 16:17 (CEST)

Kirkesøk[rediger kilde]

Gode nyheter til dem som skriver om kirker (eller vurderer å utvide eksisterende oppslag): I det siste har det blitt lagt inn flere interiørbilder på Kirkesøk. Der det tidligere var bare tre (ett mot koret, ett mot orgelgalleriet og ett av prekestolen), er det nå i mange tilfeller bilder også av andre inventargjenstander, inkludert altertavlen. Det betyr blant annet bedre mulighet for å kontrollere at det som står om slikt, er korrekt, og til å beskrive inventaret mer detaljert. Vinguru (diskusjon) 30. apr. 2017 kl. 12:58 (CEST)

Takk for godt tips. Godt eksempel på at også bilder kan være gode kilder (jf disk om YouTube) når det er en pålitelig institusjon som står bak. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. apr. 2017 kl. 16:39 (CEST)