Mosvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 63°49′N 10°56′Ø

Mosvik kommunes våpen fra 1984 og utstrekning 1968-2011 Mosvik kommunes våpen fra 1984 og utstrekning 1968-2011
Mosvik kommunes våpen fra 1984 og utstrekning 1968-2011
Mosvik sentrum sett fra øst. Sykehjem og kommunehus til venstre i bildet. Fylkesvei 755 midt i bildet. Bilde fra 2001.
Arealbruk[1] Jordbruk Produktiv
skog
Ferskvann
og breer
Annet
Mosvik 4 % 63 % 6 % 27 %
Landssnitt 3 % 38 % 7 % 52 %

Mosvik er en tidligere kommune i Nord-Trøndelag. Den ble opprettet 1. januar 1901, da Mosvik og Verran ble delt i de to kommunene Mosvik og Verran. Fra 1. januar 2012 er Mosvik en del av Inderøy kommune. Mosvik ligger på en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya med landegrense mot Leksvik i sør og land- og sjøgrense mot Verran i vest og nordvest. Den tidligere grensen mot Inderøy i øst var en sjøgrense gjennom Skarnsundet. Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, og historisk sett har skogbruk, sagbruk og jektefart med ved og trelast vært viktig. Mange pendler ut av Mosvik.

Mosvik er langrennsløperen Petter Northugs fødested. En av verdens største skråkabelbruer, Skarnsundbrua, går over Skarnsundet mellom Mosvik og Inderøy.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Mosvik er en halvøy på innlandssiden av Fosenhalvøya, som er orientert mot sørøst, omgitt av Trondheimsfjorden på tre sider. Fjordarmene er Verrasundet i nordvest (mot Verran), Beitstadfjorden i nordøst (mot Verran og Steinkjer), Skarnsundet i nordøst (mot Inderøy) og Nordviksundet i sørøst (mot Ytterøy).

Halvøya består av skogkledte åser med morenegrunn med stort innslag av torv og myr. To åsrygger løper i nordøstlig retning, på hver sin side av elva Mossa og fylkesvei 755. De høyeste toppene er Storknuken (502 moh) på den sørligste ryggen og Bjørnakammen (414 moh) på Røsheia på den nordlige ryggen. Det er bart fjell over 380 moh. De bratte liene på østsiden av halvøya består av forvitringsdekke.[2]

Marin grense er 160 moh. og marine avsetninger i Mosvik sentrum og innover mot Åringgrenda når opp til ca. 100–120 moh, mens det når opp til 160 moh i de slakeste liene i Framverran i nord.[2]

Meltingvatnet (217 moh) er regulert med Mosvik kraftverk siden 1984. Elva Mossa renner om lag 12 km nordøstover fra Meltingvatnet og ut i Trondheimsfjorden ved Mosvik sentrum. Sjøen Langen (191 moh) renner inn i Mossa ved Lille Meltingen.[2]

Elva Slira renner ca. 4 km nordøstover fra drikkevannskilden Stordalsvatnet (167 moh) ut i fjorden ved Nervika sør for sentrum. I nordvest ligger innsjøene Hindbergvatnet (132 moh), Røsvatnet (146 moh) og Vennesvatnet (208 moh) som har utløp vestover til Verrasundet. I sørøst ligger Ålvatnet (240 moh) og Torsvatnet (273 moh), som begge har utløp sørover til fjorden. Kaldalselva (11 km) er det lengste vassdraget i sørøst; her har det tidligere vært fløting, til tross for det bratte terrenget.

Giplingøya dyrefredningsområde i Beitstadfjorden ble opprettet i 2003 «for å ta vare på et viktig leveområde for sjøfugl i en region med stor menneskelig aktivitet»,[3] mens Torsvatnet vurderes vernet som naturreservat.[4][5]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Mosvik sentrum sett fra sør. Vinje bruk nede til venstre, Mosvik skole og barnehage foran moloen. Til høyre industriområdet Nervika med Norsk Limtres fabrikklokaler. Bilde fra 2001
Innbyggertallet 1951-2010
De fem grunnkrets-delområdene i Mosvik.
Kart over Fosen og Inntrøndelag. Mosvik vekslet mellom samarbeid nordøstover med Inderøy og sørvestover med Fosen og Leksvik. I og med bruforbindelsen over Skarnsundet i 1991 og vedtaket om kommunesammenslåing i 2010 ble samarbeidsretningen avgjort østover.

Mosbyggene bor i Mosvik sentrum, og i grendene Åsbygda, Venneshamn, Framverran og Trongsundet. I forhold til SSBs inndeling i grunnkretser i Mosvik tilsvarer Åsbygda grendene langs Trondheimsfjorden i sørøst, med Kaldalen, Sliper og Saltvikhamn. Vinje er Mosvik sentrum med Nervika og Vinjesjøen. Nordbygda er grendene langs og på nordsiden av Fylkesvei 755. Søndre Fram-Verran er området rundt Venneshamn og Grande, mens Vestre Fram-Verran er området mot Verrasundet.[6] De tre første grunnkretsene tilsvarer «gamle Mosvik kommune», mens de to siste utgjør delen som ble overført fra Verran til Mosvik i 1968.

Mosvik sentrum med ca. 300 innbyggere ligger ved fylkesveien og Mossas utløp; her finnes butikk, kafé, frisør, kommunehus, industri, sykehjem, skole, barnehage, Vinje bruk og Mosvik kirke.

Fylkesvei 755 går gjennom Mosvik mellom Vanvikan i Leksvik og E6 ved Røra. Skarnsundbrua over Skarnsundet ligger på denne veien. I Mosvik er Fylkesvei 755 tilknyttet fylkesvei 193 fra Meltingen til Verrabotn i Verran kommune, Fylkesvei 192 sørover langs Trondheimsfjorden fra Grande til Sliper ved kommunegrensa til Leksvik og fylkesvei 191 gjennom Framverran fra Prestvågen til Braset.

Lokalavisen Inderøyningen, som utgis på Straumen dekker Mosvik. Mosvik frivilligsentral utgir det månedlige meldingsbladet Mosvik-orientering, som inneholder offentlig informasjon og også er annonseorgan for lokale bedrifter og foreninger; bladet ble inntil 2011 utgitt av kommunen.

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Mosvik hadde 1 207 innbyggere i 1970.[7] Innbyggertallet har sunket jevnt siden 1970.

Mosvik og Inderøy var i 2010 de kommunene i Nord-Trøndelag med størst andel innbyggere som pendlet ut av bygda til jobb. 26 % av arbeidstakerne hadde mer enn 45 minutter reisevei til jobb.[8] I 4. kvartal 2010 arbeidet 217 innbyggere i Mosvik (53 % av arbeidstakerne), 49 i Leksvik, 35 i Inderøy, 30 i Steinkjer, 18 i Trondheim, 17 i Verdal og 17 i Levanger.[9]

Religion[rediger | rediger kilde]

Mosvik sogn i Den norske kirke[10] har den samme utstrekning som kommunen hadde. Det tilhørte tidligere Ytterøy prestegjeld, og da dette ble nedlagt i 1970, ble Mosvik overført til Inderøy prestegjeld. Sognene i Inderøy og Mosvik har felles menighetsblad, prester og kirkekontor,[11] og hører til Nord-Innherad prosti i Nidaros bispedømme.

Det er to kirker i Mosvik: Mosvik kirke fra 1884[12] dekker den sørlige og østlige delen av Mosvik, tilsvarende «gamle Mosvik kommune», og har erstattet en tidligere kirke. Vestvik kirke ble innviet 3. november 1905, på tomta til en eldre kirke som ble bygd i 1589,[13] og betjener Framverran. Det finnes også flere bedehus og en frikirkemenighet. Religionssosiologisk går det en grense mellom Framverran, som er preget av folkekirkelig kristentro, og «gamle Mosvik» som også er preget av bedehusnær og frikirkelig kristentro.[14]

Offentlige tjenester[rediger | rediger kilde]

Mosvik har fra 2010 én barneskole: Mosvik skole ligger i sentrum, sammen med barnehagen og folkebiblioteket. Ungdomsskoleelevene går fra høsten 2010 på Inderøy ungdomsskoleStraumen. Inntil 2010 hadde Mosvik to skoler: Fra 1992 til 2010 gikk 1.–4. klasse på Framverran skole, mens 5.–10. klasse gikk på Mosvik skole.[15] I 1956 fantes det fire skolekretser i Mosvik: Grande, Langaunet og Sliper i «gamle Mosvik»,[16] og Framverran. Skolekretsene Markabygda og Trongsundet ble lagt ned på 1950-tallet.[16][17]

De nærmeste videregående skolene er Leksvik videregående skole og Inderøy videregående skole. Mosvik hører til Inntrøndelag tingrett.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Vinje bruk, anno 1961

Hovednæringene er jordbruk og skogbruk, med Vinje bruk som den største jord- og skogeiendommen. Vinje bruk er på 38 000 dekar, hvorav 800 dekar dyrka mark, og er et av Norges største private gårdsbruk.[18]

Det drives aktivt jordbruk på ca. 60 gårdsbruk. Melkeproduksjon utgjør 59 av 80 årsverk. Samlet melkekvote er 2,2 millioner liter som produseres på 30 produksjonsenheter. Saueholdet utgjør ca. 13 årsverk. I tillegg drives noe kornproduksjon og svinehold på 1 gårdsbruk. Samla jordbruksareal utgjør 8200 dekar. Av dette utgjør 1000 dekar kornproduksjon, mens resten er grovfôrproduksjon for storfe.

Skogavvirkningen hadde i perioden 2001–2010 en årlig bruttoverdi mellom 5 og 7,2 millioner kroner og utgjorde årlig mellom 14 300 og 21 800 m³; det meste var gran, og virket gikk med omtrent like store andeler til sagbruk og tremasse.[19]

Lorentsen Trevarefabrikk ble etablert i 1923. Den er videreført i Norsk Limtre AS, som ble etablert i 1979 som produsent av limtre.[20] Nordlamell AS ble etablert 2. oktober 2007, og har overtatt limtrefabrikkens tidligere navn.

Norsk Protein AS har fabrikklokaler i Kvennavika ved Skarnsundet.[21] Fabrikken foredler slaktavfall til dyrefor og gjødsel.

Mosvik har en Coop marked-butikk, som er en avdeling av Coop Inntrøndelag. Det har tidligere vært dagligvarehandel i Saltvikhamn (samvirkelag 1934-84), Vinjesjøen, Venneshamn og Selsetvika. Mosvik har lite eller ingen spesialvarehandel.

Leksværingen Bjørn Lyng startet Elsafe International i 1978 på industriområdet i Nervika. Virksomheten flyttet til Leksvik i 1997.

Det har tidligere vært to lokale sparebanker i Mosvik. Mosvik Sparebank ble stiftet i 1862[22][23] og slo seg i 1988 sammen med Snåsa Sparebank og Inderøy Sparebank til Sparebanken Inn-Trøndelag, som i dag er en del av SpareBank 1 SMN. Verran Sparebank ble etablert i 1907,[24] og fusjonerte med Grong Sparebank i 2006. Verran Sparebank hadde lokaler i Venneshamn, men den nye banken flyttet til Mosvik sentrum i 2008, og til Straumen i 2013. Mosvik Sparebank ble stiftet 5 år før Mosvik og Verran kommune ble opprettet, mens Verran Sparebank ble stiftet seks år etter at Verran kommune ble etablert i 1901. Norske sparebanketableringer er et vanlig mønster i forbindelse med kommunedelinger.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Innherredsferjas opprinnelige rutenett fra 1950–64 viser hvor kort avstand det er mellom Ytterøy og Mosvik. Før 1964 fantes det ikke vei mellom Kjerringvik i «gamle Mosvik» og Venneshamn i Framverran, og sjøveien var eneste forbindelse. Da veien kom, ble ferjerutene lagt om.
Vinje kirke ble revet i 1880-årene. .
Jektbygging og jektefarten fra de skogrike bygdene i Mosvik og Verran til Trondheim med trelast og ved var av stor økonomisk betydning inntil jernbanen (Hell–Sunnanbanen) ble åpnet i 1902/1905, og utkonkurrerte båttransporten.
Saltvikhamn i sørøst var tidligere rutebåtanløp og handelssted. Flyfoto fra 1961
Venneshamn i nordøst hadde også rutebåtanløp, ferjeanløp, butikk og bank.
Venneshamn ligger i det gamle kjerneområdet for jektbygging: «Fra Kvænnavika ved Skarnsundet til kirkestedet Vestvik var jektbruket og jektbyggingen en betydelig del av arbeidsliv og næringsgrunnlag langt tilbake til 1700-årene, og da spesielt i midten av 1800-årene. Langs stranda her ved Beitstadfjorden ble det bygd jekter på alle gårdene: Vennes, Grande, Følstad, Vestvik og Gipling helt fram til århundreskiftet.»[24]
Skarnsundbrua som åpnet i 1991 utgjør trolig den største endringen i liv og virksomhet i Mosvik
Helleristningene i Kvennavika er Mosviks tusenårssted.

Inntil 1600[rediger | rediger kilde]

Helleristningene i Kvennavika er det eldste sporet etter menneskelig liv og virksomhet i Mosvik. De tolv fiskefigurene, som alle antagelig forestiller kveite, er den største samling bergkunst med fiskemotiv i Norden. Det er flere små funn av ulike fornminner i Mosvik. «Av de funn som er gjort, kan en slutte at folk har levd og virket her i Mosvik gjennom yngre steinalder. De har livberget seg ved fiske, jakt og litt jordbruk.»[16] Ved utgangen av eldre jernalder fantes det «heller få gårder i Mosvik … sannsynligvis omkring ti. Noen lå ved utløpet av Mossa, men det var kanskje ikke flere enn Grande, Berg og Vinnan. I Framverran fantes i alle fall Grande og Vennes, kanskje flere».[25] Omkring år 1000 kan det ha eksistert noe over 30 gårder i Mosvik.[25]

Mosvik er første gang nevnt i Olav den helliges saga kapittel 39 i Heimskringla, der det kort nevnes at Svein Jarl i 1015 gjemte seg for Olav på vei ut fjorden, tett inn under land.[26] I 1304 kom et norsk skip ved navn «Grandebussa» fra Nidarholm kloster til Lynn i England. En busse var et middelaldersk lasteskip, og skipet kan ha hatt navn fra en av Grandegårdene i Trøndelag, mest sannsynlig Grande i Framverran, ifølge Ole Nordgaards bok Stod i fortid og nutid.[27]

I middelalderen skal Mosvik ha vært et skipreide innenfor Skøynafylket sammen med Ytterøy og fire skipreider i Skogn, dette ifølge Aslak Bolts jordebok.[25] Mosvik var en av de bygdene i Inn-Trøndelag som senest ble reetablert etter Svartedauen; mens det fantes 49 navnegårder ca. 1340, var bare 16 i drift ca. 1520.[28] Andel ødegårder omkring 1520 var 67 %, mens bygder som Inderøy (28 % ødegårder) og Verdal (32 % ødegårder) raskere ble reetablert.[25]

Mosviks eldste kirke skal ha stått i grenda Markabygda nær Meltingvatnet på grensen mellom Mosvik, Leksvik og Verran. Det var en stavkirke av ukjent alder som ble revet på 1500-tallet, hvoretter materialene fra denne ble brukt til kirkene i Mosvik og Ytterøy.[29][30][31] Mosviks neste kirke, som ble bygget ved Vinje bruk på 1500-tallet[32], ble revet i forbindelse med at den nye ble bygget i 1884. Den ble beskrevet av Gerhard Schøning i 1774: «Kirken, som staar paa Gaarden Vingan, er en vel ei stor, men smuk Træe-Bygning, anseelig høi, og opført som en af de gamle Stav-Kirker.»[29] Det er bevart flere elementer av kirkeinventar fra middelalderen: Mosvikkrusifikset fra ca. 1225–50, en treskulptur av Maria med barnet fra samme periode og en skulptur av St Mikael med dragen fra før 1350. Alle disse tre eies av Vitenskapsmuseet i Trondheim, men kopier finnes i Mosvik kirke.[33]

Fra 1600. Skog og jekter[rediger | rediger kilde]

Vinje bruk er den største gården i bygda, og sannsynligvis den eldste.[16] Den omtales i Aslak Bolts jordebok i 1432. Gården har gjennom tidene drevet sagbruk, mølle, meieri og annen industri ved siden av jordbruk og skogbruk. På 1600- og 1700-tallet fantes det i alt åtte sagbruk i bygda, hvorav flere ble eid og drevet av handelsmenn i Trondheim.[16] Produksjon av trelast og kippved for salg ved jektefarten i Trondheim var lenge den sentrale næringsveien i bygda, i tillegg til selve byggingen av jektene og salg av jekter. På 1600-tallet ble det også drevet saltbrenning fire steder i bygda.[16]

Utviklingen av sagbrukene på 1600-tallet skapte salg av trelast og økt transportbehov, og behovet for jekter vokste fram til en storhetstid på 1800-tallet, og bidro blant annet til framveksten av Steinkjer by med utgangspunkt i sagbrukene.[34][35] Jektfart og jektebyggingen skjøt fart på 1700- og 1800-tallet; og «ved hundreårsskiftet i 1800 var Inderøy og Verran de fremste jektbygdene og Verran og Mosvik var de bygder hvor det ble bygd flest fartøy.»[34] I femårsperioden 1856–60 ble det bygget 75 jekter i Inderøen fogderi, hvorav 34 ble bygget i Ytterøy/Mosvik og Verran. «På Stor-Grande i Mosvik ble det i 1860–1890-årene bygd om lag 40 jekter, hvorav de fleste ble solgt til Nord-Norge.»[34] Jektevirksomheten omfattet både båter for salg, båter til bruk i egen fraktevirksomhet, og båter som ble solgt nærmest på impuls under vanlige frakteoppdrag, dersom det fantes en kjøper.

Virksomheten på Vinje bruk på 1800-tallet skapte etterspørsel etter arbeidskraft, og mange kom fra Gudbrandsdalen og bygde seg husmannsplasser i Mosvik. På 1800-tallet var det også stor utvandring til Amerika, og fra 1860 til 1920 utvandret over 700 fra Mosvik og Framverran.[36]

1837. Kommuneinndeling[rediger | rediger kilde]

Ved innføringen av formannskapslovene i 1837 var Mosvik en del av Ytterøen herad. Dette var i samsvar med den eksisterende inndelingen i kirkesogn, som er kjent tilbake til 1500-tallet.[37]

I 1867 ble Mosviken og Verran herred skilt ut fra Ytterøen, og denne enheten eksisterte til 1901, da den ble delt i de to kommunene Mosvik og Verran.[38] Delingen i 1901 gikk gjennom den senere Mosvik kommune, slik at den nordlige delen mot Verrasundet og Framverran tilhørte Verran kommune. Verran kommune på sin side ble i 1964 slått sammen med Malm kommune. Etter etablering av veiforbindelse mellom Kjerringvik og Framverran ble området langs Verrasundet og Framverran overført til Mosvik i 1968.[38] Endringen var i tråd med den gjennomgående tenkningen ved kommunesammenslåingene på 1960-tallet: overgang fra sjøveis kommunikasjon til veier. Ytterøy prestegjeld ble nedlagt i 1970. Ytterøy sokn ble da overført til Levanger prestegjeld og Mosvik sokn til Inderøy prestegjeld.

Inntil 1979 utgjorde Mosvik og Ytterøy ett lensmannsdistrikt.[30] Fra 1979 til 2011 hadde Mosvik felles lensmann med Leksvik. Fra 1924 utgjorde Mosvik og daværende Verran ett distriktslegeområde.[17] Senere hadde Mosvik blant annet samarbeid med Leksvik om kommunelege.

Anno 1900[rediger | rediger kilde]

Næringslivet i bygda anno 1900 har blitt analysert i jubileumsberetningen for Verran sparebank, med utgangspunkt i folketellingen for 1900:

Dette var ei tid da småindustri, gårdsmeierier og tømmerhandel hadde fått fotfeste i bygdene. De fleste arbeidet riktignok med blanding av håndverk, fiske, jord- og skogbruk. Dette var ei tid da landbruksvarene var blitt handelsvarer. Skogen ble hogd og solgt, og flere steder var det meierier, blant annet i Venneshamn. I folketellingen finner vi skreddere, skomakere, to bødtkere, sju bakere og bakersvenner, 6 handelsmenn og fire betjenter, en blikkenslager, smeder, murere, en møller, en sagbrukseier og en arbeider ved en potetmelfabrikk. Én person arbeidet med å legge telefonlinjer, mens en annen arbeidet ved jernbanen.
Størst betydning i distriktet vårt hadde likevel jektebygging og jektefart. I 1900 var det 32 personer som oppga «jekteskipper» og/eller «jekteier» som yrke, mens om lag 50 personer var jektmatros. I tillegg kommer andre yrker som hørte sjøfarten til: 3 båtbyggere, 3 bryggemenn og 3 fiskehandlere. Noen av skipperne var gårdeiere ved siden av, noen var «gårdmannssønn og jekteskipper» og så nok på jektefarten som en mellomspill inntil «han far» tok føderåd og junior kunne ta over gården. Bemerkelsesverdig nok var to av jekteskipperne husmenn.[24]

Jektefarten var imidlertid på nedtur omkring 1900. I 1905 ble jernbanen ført fram til Steinkjer / Sunnan, og med det var fjorden i ferd med å tape sin betydning som transportvei og ferdselsåre.

Det er mye folkeminne om rovdyr i Mosvik. Sist gang det ble skutt en bjørn i Mosvik var i 1907, men i 1917 ble det igjen vedtatt skuddpremie på ulv – uten resultat.[16][36]

Mot nåtid – kraft og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Vinje bruk etablerte et privat kraftverk i Mossa tidlig på 1900-tallet. Det ble nedlagt i 1923 da Follafoss kraftverk startet og kunne forsyne deler av Mosvik med strøm. Mosvik kraftverk ble bygget fra 1981 og kom i drift i 1984.

I 1900 ble det tatt i bruk en rikstelefonlinje mellom Mosvik og Leksvik, via Markabygd, med en sentral ved Vinjesjøen. Telefonlinja utover Åsbygda ble finansiert med basarer, i første rekke til Saltvikhamn. I 1912 ble linjen deretter utbygd til Skavlen, Trosed nedre og Slipet. Telefonen ble automatisert på midten av 1900-tallet, og Mosvik telefonsentral ble samtidig nedlagt.

Kommunen kjøpte sitt første administrasjonsbygg nær Vinjesjøen kai i 1924. Her var det lokaler for sykepleier, lege, folkebibliotek og kommunestyremøter.

Det gikk rutebåter langs Trondheimsfjorden fra 1850 til 1974,[39] med anløp i Venneshamn, Vinjesjøen (Mosvik sentrum) og Saltvikhamn. De første rutebåtene var dampskip, og området ble bl.a. trafikkert av dampskipene DS «Nidelven», DS «Erik Jarl» og DS Indherred.

Mosvigen poståpneri ble opprettet 1858, underlagt Trondhjem, med virksomhet fra 1. mars 1859. I 1859 ble posten til og fra bygda befordret med dampskipene DS «Nordcap», DS «Gler» og DS «Prinds Gustav». I poststedsfortegnelsen fra 1889 var navneformen endret til Mosviken, og den 1. oktober 1921 til Mosvik. Poståpneriet fikk status som underpostkontor 1. november 1973, og postkontor C 10. desember 1976. Det ble nedlagt og erstattet av Post i butikk hos Coop Marked Mosvik i mars 2001.[40]

Med etableringen av Innherredsferja i 1957 ble det mulig å frakte biler over fjorden. Bilvei mellom Mosvik og Leksvik ble åpnet omkring 1960, og i 1964 kom det vei mellom Kjerringvik og Venneshamn som knyttet Mosvik sammen med Framverran.[41] Omkring 1970 kom det bilvei mellom Meltingen og Verrabotn. Ideen om Skarnsundbrua oppsto i 1972, og byggingen av brua ble gjennomført av et eget aksjeselskap og finansiert med bompenger. Brua åpnet 19. desember 1991, og var nedbetalt i 2007.[42]

Kommunesammenslåing 2010–2012[rediger | rediger kilde]

Mosvik deltok i interkommunalt samarbeid gjennom Fosen regionråd fra 1988 til 2010, og hadde også flere interkommunale tjenester med nabokommunene Leksvik og Inderøy: Legetjenesten har vært drevet i samarbeid med Leksvik; PPT ble drevet i samarbeid med Leksvik og Inderøy; brannvesen i samarbeid med Inderøy og Steinkjer, og kulturskole i samarbeid med Inderøy. Samarbeidet i Fosen regionråd omfattet samfunnsutvikling, utviklingssamarbeid, hjemmeside og drift av indre tjenester: lønn, regnskap, skatteinnkreving og inkasso.

Kommunens ledelse vurderte at kommunen etterhvert ble for liten til å kunne tilby innbyggerne stabile og gode offentlige tjenester. Den 16. desember 2009 vedtok den å utrede sammenslåing med Inderøy.[43] Motivene kan ha vært mange, men ét av dem var at «Fosensamarbeidet ikke hadde gitt de resultater Mosvik hadde håpa på, og samhandlingsreformen og etableringen av et distriktsmedisinsk senter på Ørlandet hadde kanskje vært siste dråpen i begeret for Mosvik».[44] Inderøy og Mosvik hadde også samarbeidet om felles ungdomsskole fram til 1992, og «Skarnsundbrua fjerna avstandsulempene i stor grad. Da bompengene ble borte i 2007 ble enda et hinder fjerna».[44] I en rådgivende folkeavstemning 30. og 31. mai 2010 stemte 58 % av innbyggerne i Mosvik ja til forslaget om å slå sammen Mosvik og Inderøy kommuner. 76,5 % av innbyggerne deltok i avstemningen, som var åpen for alle ned til 16 år. 295 stemte ja til sammenslåing, mens 214 stemte nei.[45]

Sammenslåingen fant sted den 1. januar 2012. Den 9. mars 2011 ble det vedtatt å gi den nye kommunen navnet Inderøy med kommuneadministrasjonen liggende på Straumen i Inderøy. Kommunen fikk det nye kommunenummer 1756. Et servicekontor for Mosvik blir liggende i Mosvik skole.[46] Fellesnemnda for kommunesammenslåing Mosvik-Inderøy vedtok også den 9. mars 2011 at den nye kommunen beholder Inderøys gamle kommunevåpen med fire flyndrer.[47] Våpenet ble gitt følgende begrunnelse: «Motivet symboliserer fjordkultur fra tidligere historiske tider og fram til i dag – fra flatfisk på helleristningene i Kvennavika, til det tradisjonsrike flyndrefisket i Børgin. I tillegg symboliserer motivet de fire opprinnelige kommunene Mosvik, Inderøy, Sandvollan og Røra».[44][47][48]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Ord og våpen[rediger | rediger kilde]

Mosvik er et gammelt bygdenavn, og ikke et gardsnavn. Navnet kommer fra elva Mossa [mos`sa], som renner gjennom bygda. Elvenavnet forklares vanligvis som avledet av «mose, myr».[49] En mulig rekonstruksjon på urnordisk er *Mǫs, femininum genitiv Masar. Navnet ble i Heimskringla skrevet Masarvik og i Aslak Bolts jordebok fra 1432 som Mosawijk.[49] På 1500-tallet var navneformen Mussuicken og Mossuigenn, og endog Moszevickenn omkring 1550.[49] På 1800-tallet var det vanligvis skrevet Mosvigen, og etter 1917 ble Mosvik den offisielle skrivemåten. Bygdenavnet uttales som [må'ssvíka],[49] og innbyggerne kalles mosbygg [må'ssbygg eller må'ssbøgg].

Kommunevåpenet var i sølv to grønne spisser. Våpenet ble godkjent den 13. juli 1984 og er tegnet av Einar H. Skjervold. Spissene symboliserer skogbruket, samtidig som man kan lese en M – kommunens initial – i snittet. Etter at Skarnsundbrua ble åpnet i 1991, ble spissene også tolket som bruas to tårn.

Tusenårssted[rediger | rediger kilde]

Helleristningene i Kvennavika var Mosviks tusenårssted. Denne samlingen av ristninger på gården Kvennavika ved Skarnsundet består av tolv fiskefigurer, som alle antagelig forestiller kveite. Det er den største samling bergkunst med fiskemotiv i Norden.

Museer og kulturvern[rediger | rediger kilde]

Mosvik bygdemuseum ligger ved fylkesveien, nær sentrum. Museet består av gamle Grande skole, som var brukt som skolestue fra 1866 til 1964; husmannsplassen Nedre Nesset, som kommunen kjøpte i 1985 og som ble flyttet til museumsområdet i 2008; og Kaldalstua, som ble flyttet fra Kaldalen i forbindelse med utbygging av Mosvik kraftverk i 1984. Kaldalstua eies og drives av et eget andelslag som allaktivitetshus.

Mosvik historielag ble stiftet i 1979 og har siden 1985 utgitt en årbok. Laget utgir også kalender med gamle bilder, og arrangerer foredragskvelder.

Bygdebok for Mosvik er planlagt i 4 bind. Første bind utkom i 2010, andre bind i 2011 og tredje bind i 2013. Boka utgis av en kommunal bygdeboknemnd som har arbeidet siden 1977.

Aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Mosvik har to idrettslag. Mosvik Idrettslag (stiftet 1924) driver ski, friidrett, fotball, orientering, volleyball, trim og barneidrett. Laget har lysløype og turløypenett, sandvolleyballbane, sentralidrettsbane og har utgitt flere o-kart. Fotballaget, som i 2013 spilte i sjette divisjon, spiller under navnet MILF[50][51], og har med Petter Northugs hjelp fått sponsoravtale med Vi Menn. Framverran idrettslag (stiftet 1922) driver med ski og trim. Laget har lysløype, trimløyper og skihytte på Røssheia.

På Jekta fjordstue åpnet det bowlinghall i 2010.

Det er flere åpne koier og hytter og merkede stier både i Røssheia og mot Storknuken. Fiskeplassen ved Liatjønna ved fylkesveien litt nord for Meltingsvatnet er tilrettelagt for bevegelseshemmede, og ble i 2001 kåret til årets friluftsområde i Nord-Trøndelag. Den gamle bygdeveien fra Åstun til Hamnasetra er tilrettelagt som natursti.

Sang og scene[rediger | rediger kilde]

Blandakoret Kor 2000 ble stiftet i 2000. Det finnes også et barnekor tilknyttet menigheten. Ingen aktive korps, men musikere som deltar på nasjonaldagen. Mosviksangen ble skrevet av Odd Tangstad i 1990.

Mosvik teaterlag ble etablert i 1970, og spiller både revy og komedier. Det arbeides med planer om årlige oppsetninger basert på materiale fra bøkene om Martin Kvennavika.[52]

Kulturpris[rediger | rediger kilde]

Petter Northug fikk kulturstipend fra hjemkommunen i 2002, 16 år gammel

Prisen har ikke blitt utdelt hvert år.

  • 1986: Olav Langfjæran, lokalhistoriker
  • 1987: Torgeir Lien, jeger- og fiskerforeningsleder
  • 1988: Mosvik Idrettslag
  • 1989: Aagot Lervik, amatørlyriker
  • 1990: Jorid Klette Berg og Svein Berg, lokalhistorikere
  • 1991: Mosvik skole- og ungdomskorps
  • 1992: Mosvik teaterlag
  • 1996: Anton C. Følstad, organist
  • 1997: John Langfjæran, lokalhistoriker
  • 2000: Svein Nyborg, korpsleder
  • 2001: Astrid Melting, teater og allment kulturarbeid
  • 2002: Bjørn Bakkhaug, idrettslagsleder
  • 2003: Ingeborg Staberg, lærer og besøksgård
  • 2004: Roger Melting, idrettslagsleder
  • 2006: Gunelie Hovd Ørsjødal, organist
  • 2008: Bernt Karlsen, trekkspiller
  • 2010: Klara Vik Aarmo, korleder

Kommunen har siden 1999 også delt ut et kulturstipend til ungdom, som ofte har gått til idrettsutøvere.

  • 2003: MIL, fotballaget G14
  • 2004: Stig Lorentsen, smed
  • 2005: Eirik Tangstad, skytter
  • 2006: Willian Karlsen Cairns, trekkspiller
  • 2007: Kristin Brøndbo, friidrett
  • 2008: Tomas Northug, ski
  • 2009: Vilde Haugan Buhrkall, ski og friidrett
  • 2011: Svein Berg Fines (ski), Kristian Hamstad Johansen (kampsport) og Emil Tangstad (kampsport)

Kjente mosbøgg[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde for arealbruk i Mosvik er Store norske leksikon; 4. utg. Kilde for landssnitt er ssb.no/areal
  2. ^ a b c Arne J. Reite. Verran, kvartærgeologisk kart 1622 I. Norges geologiske undersøkelse, 1997.
  3. ^ Giplingøya i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  4. ^ Torsvatnet i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  5. ^ Svein Karlsen. «Torsvatnet og skogvern». I: Årbok for Mosvik historielag 2015
  6. ^ Inndelingen i grunnkretser er beskrevet i Grunnkretser og tettsteder, dokumentasjon 1980. 1723 Mosvik (pdf), utgitt av SSB.
  7. ^ ssb.no Befolkningsendringer i kommunene. 1951-2011. 1723 Mosvik
  8. ^ Trønderavisa 9.11.2011, med korrigering av tallene 10.11.2011
  9. ^ ssb.no Tabell 03321: Sysselsatte per 4. kvartal. Pendlingsstrømmer, etter arbeidssteds- og bostedskommune, Statistikkbanken. Her er bare tatt med tall >10.
  10. ^ kirken.no
  11. ^ inderoy-prestegjeld.no
  12. ^ Sigurd Ansnes. Mosvik kirke 100 år. Utgitt av Mosvik menighetsråd, 1984. 110 s. ISBN 82-7279-026-2
  13. ^ Vestvik kirke fra middelalder til nåtid, kirke og samfunn. Bokkomite: Tordis Markhus mfl. Utgitt av Mosvik menighetsråd, 2005. 274 s. ISBN 82-303-0554-4
  14. ^ Idar Kjølsvik. «Det nordtrønderske religionskartet : om pietismegrense og livssynsmangfold fra Hans Nielsen Hauge til i dag». I: Årbok for Nord-Trøndelag historielag 2009.
    Idar Kjølsvik (red.) Trøndertro : lærerstudenters forskning på tro og livssyn i Nord-Trøndelag. Levanger, 2008. ISBN 978-82-7456-593-7
  15. ^ Jon Åge Fiskum: Slutt etter 80 år med skole Arkivert 18. juni 2010 hos Wayback Machine., Trønder-Avisa, 17. juni 2010
  16. ^ a b c d e f g Ole H. Sæterås (1956). «Mosvik». Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Søndre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 518. 
  17. ^ a b Ernst Stavrum. Innledningsavsnittet om Verran; side 195-216. I: Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Søndre del. Oslo, Norsk faglitteratur, 1956. Opptrykt Trondheim 1979.
  18. ^ Tormod Aune. Hilsen Nord-Trøndelag. Trønderbok forlag, 1995. ISBN 82-993613-0-3
  19. ^ ssb.bo Statistikkbanken[død lenke]
  20. ^ bergslitreteknikk.no Presentasjon av Norsk Limtre[død lenke] (pdf)
  21. ^ norskprotein.no
  22. ^ Fridtjof Mathias Køppen. Mosvik sparebank 1862-1962. Mosvik, 1962. 40 sider
  23. ^ Morten Olsen Haugen. «Mosvik sparebank 150 år». I Årbok for Mosvik historielag 2012.
  24. ^ a b c Per Vennes. Jubileumsberetning 1907-2007, Verran sparebank. Utgitt av Grong sparebank, 2007. ISBN 978-82-303-0973-5
  25. ^ a b c d Olav Skevik. Folk og fylker i fjerne tider, Inntrøndelags historie før 1600. Nord-Trøndelag fylkeskommune, 1997. ISBN 82-91316-28-7
  26. ^ Mosbyggene har siden diskutert hvor dette kan ha skjedd; jfr Olav Langfjæran «Svein Jarls gjemmested». I: Årbok for Mosvik historielag : 1.årgang 1985/86, med tillegg i etterfølgende årgang
  27. ^ Ole Nordgaard (1862–1931) (1920). Stod i fortid og nutid. Trondhjem: Aktietrykkeriet. s. 35. 
  28. ^ Tallene omfatter både «gamle Mosvik» og Framverran
  29. ^ a b Gerhard Schøning Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven. 1778. (ebok). Gjenutgitt 1910 og 1979. Om Mosvik: Bd 1; s 232-236. ISBN 82-519-0346-7
  30. ^ a b Stein Arne Sæther (red.) Fosen, natur, kultur og mennesker. Adresseavisens forlag, 1993. ISBN 82-7164-031-3
  31. ^ Spor etter kirkegården i Markabygda skal ha vært synlig i 1835, ifølge Oluf Rygh. Gaardnavne i Nordre Trondhjems Amt. 1903, som siterer Krafts Topographisk-Statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge; bd VI, s 96
  32. ^ «Kirkens kor og lidt av skibet var ifølge besigtigelsen af 1664 opført 1652, medens den øvrige del var en gammel stavbygning, tækket med spaan og omgivet paa begge sider med svalgang». Årsberetning for Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring 1886; side 152.
  33. ^ inderoy-prestegjeld.no Interiørbilder fra Mosvik kirke Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
  34. ^ a b c Jekter og jektefart fra Innherred : en artikkelsamling. Redigert av Olav L'Orange. Nord-Trøndelag historielag, 1989. ISBN 82-991929-0-0. Se særlig Kjell Saxviks artikkel «Jektbruket i Innherred»
  35. ^ steinkjerleksikonet.no Jektfart
  36. ^ a b Jorolf Nyborg. Mosvik kommune : 100 år : 1901-2001. Mosvik, 2001. 96 sider. ISBN 82-993302-4-6. (pdf)
  37. ^ arkivverket.no «Prestegjeld og sokn i Nord-Trøndelag ». En presisering: Verran med Framverran tilhørte fra gammelt av Inderøy prestegjeld, og ble overført til Ytterøy prestegjeld i 1766.
  38. ^ a b Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9
  39. ^ steinkjerleksikonet.no Persontrafikk på indre Trondheimsfjord
  40. ^ Her blir det Post i Butikk, VG, 31. januar 2001.
  41. ^ M.O. Haugen: «Mosvik anno 1966 – et overgangsår». I: Årbok for Nord-Trøndelag 2016, side 185-194
  42. ^ Arne Aasan. «Skarnsundbrua» I: Eynni idri – Inderøy 2011. Årbok utgitt av Inderøy museums- og historielag
  43. ^ Mosvik kommune: Historisk vedtak i Mosvik kommunestyre, 16. desember 2009
  44. ^ a b c Ole Tronstad. «Når to skal bli en» I: Inderøyningen; 2.12.2011
  45. ^ mosvik.kommune.no: Folket sa ja til sammenslåing med Inderøy
  46. ^ mosvik.kommune.no: Utredning kommunesammenslåing
  47. ^ a b Mosvik kommune: "Flyndra" valgt som kommunevåpen for 1756 Inderøy, Fellesnemnda kommunesammenslåing Mosvik – Inderøy, 9. mars 2011
  48. ^ Nye Inderøy: Kommunesammenslåingen - kommunevåpen og rammer for profilering avklart
  49. ^ a b c d Oluf Rygh. Gaardnavne i Nordre Trondhjems Amt. Kristiania, 1903
  50. ^ «Stjernehjelp for Petter»; Trønder-Avisa, 30.9.2011
  51. ^ Ellen Marie Stølan «Mot normalt»; Trønder-Avisa, 18.5.2013
  52. ^ http://www.kvennavika.no/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]