Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/juli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Mal for (lands) økonomi[rediger kilde]

Kan noen påta seg å oversette/tilpasse en:Template:Infobox_Economy til norsk? Ssu 1. jul 2009 kl. 10:58 (CEST)

Det er en stund siden jeg lagde denne til Estlands økonomi, men gikk litt i glemmeboken i vente på respons. Så malen kunne trenge noe respons og finpuss før den flyttes til mal-rommet. Malen finner du her og et eksempel her. Mvh Prillen 1. jul 2009 kl. 12:22 (CEST)
(redkonflikt) Den ligger nå på {{Infoboks økonomi land}}, men trenger å sjekkes over. Stigmj 1. jul 2009 kl. 12:36 (CEST)

Rettskriving og ordliste[rediger kilde]

Det er sikkert mange som kjenner til nettstedet Korrekturavdelingen, men det er verdt å informere om det. Korrekturavdelingen har mye nyttig informasjon om rettskriving og tegnsetting, noe vi bidragsytere her kontinuerlig må forholde oss til.

Så er det nettleseren Firefox og muligheten for å legge inn ordliste. Med ordliste inne så får en rød understreking av alle ord som ikke godtas, svært nyttig og dette fungerer altså i selve redigeringsvinduet. Jeg vet ikke om noe annet verktøy/nettleser som gjør dette. En kan selvfølgelig ha flere ordlister og da lett skifte mellom de. Ulf Larsen 1. jul 2009 kl. 18:09 (CEST)

Politivold i Norge[rediger kilde]

I det siste er det kommet en debatt i enkelte fora om politivold i Norge. Det er udiskutabelt at det store flertall av politifolk gjør en bra jobb, men det er også kjent at en del personer ikke burde inneha en slik stilling. Selv mener jeg at manglende reaksjon fra rettsvesenet har utløst legitimitetsproblemer, men etter hva jeg har forstått så er ikke alle enige. Hvor grensene for slike vurderinger skal gå er uansett noe som bør avgjøres av nettsamfunnet og ikke enkeltadministratorer. Aktuelle artikler er Tonny Askevold, Tómasz Wacko, Robert Michael Aconcha-Kohn og Eugene Ejike Obiora. Wacko var seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomité. — Jeblad 24. jun 2009 kl. 22:08 (CEST)

WP skriver om saker som har skjedd, vi driver ikke originalforskning. Jeg kan heller ikke se noe notabelt med at man er blitt drept, drapsofre har ingenting med en egen artikkel å gjøre med mindre de var notable FØR de ble drept. Personene kan ev. listes i en artikkel om politivold eller en artikkel om dødfall ved bruk av politimakt. Hvor går skillet på å gi drepte egne oppføringer ? Skal vi ha med trafikkdrepte, personer drept av fylliker, personer drept av egen familie, eller bare personer drept av politimenn ? For meg virker dette som en personlig sak ført av en eller flere på WP, og jeg mener dette er ikke noe vi bør eller skal drive med. KEN 25. jun 2009 kl. 02:03 (CEST)
Slike saker får som oftest enorm mediaomtale, og derfor har det leksikalsk verdi. De fleste har faktisk ikke leksikalsk verdi før noe spesielt inntreffer. Når en person dør etter en pågripelse i Skandinavia er dette så spesielt at det bør kunne nevnes her på wp (ja jeg vet at vi ikke er norsk wikipedia osv). Det er også naturlig at vi omtaler andre mord og dødsfall som har fått eksepsjonell mye omtale. MEN faren er at vi må passe oss så vi ikke blir SE&HØR eller nyhetsformidler istedenfor et leksikon. Dette er en vanskelig sak med mange sider. Harry Wad 25. jun 2009 kl. 02:21 (CEST)
Sakene får mediaomtale, men det betyr ikke at personen er notabel, skriv heller en artikkel om saken, fremfor personen. KEN 25. jun 2009 kl. 02:28 (CEST)
Personene får relevans ved at de blir drept under myndighetenes mer eller mindre legitime voldsutøvelse. Saken er knyttet til personen, vi kan selvfølgelig henge på «-saken» etter personnavnene, men dette endrer svært lite ved sakens realiteter. En person er drept og voldsutøveren er en politimann som påberoper seg legitim voldsutøvelse. Såvidt jeg kan se så trenger ikke engang saken å bli omtalt i media, og politimannen trenger ikke bli dømt, saken har relevans i kraft av hendelsens art og alvorlighet. Det samme kan sies om alle saker der politiet dreper en person og påberoper seg legitim voldsutøvelse. For de som lurer på hva som ligger i legitim voldsutøvelse så er dette en del av «statens enerett på voldsutøvelse», som er en litt merkelig greie. I farten fant jeg bare en referanse til dette omtalt i forbindelse med Forsvarets doktrine for maritime operasjoner. De som vil vite mer får leite selv! ;) — Jeblad 25. jun 2009 kl. 02:45 (CEST)
Sålenge denne voldsutøvelsen ikke er straffbar ser jeg ingen grunn til å lage artikler på dette, det er med andre ord ikke drap, men et uheldig dødsfall. Om politimenn blir dømt er det en annen sak, men hittil forekommer det ingen dom etter hva jeg har forstått, dermed er det heller ingen sak for Wikipedia. Om noen er uenige med lovanvendelsen er ikke Wikipedia plassen å ta opp den kampen. Opprett heller en Facebook gruppe, WP er ikke plassen for personlige kampsaker. KEN 25. jun 2009 kl. 02:51 (CEST)
Jeg synes i utgangspunktet at dette er «saker» som det kan være naturlig å ha artikler om, selv om jeg også ser at KEN har et poeng når han sier at Sålenge denne voldsutøvelsen ikke er straffbar ser jeg ingen grunn til å lage artikler på dette.
For meg er det første og største problemet at artiklene kobles sammen, og at de derigjennom sees som et mønster, og dernest at det settes opp som en kjennsgjerning at disse sakene kan knyttes til begrepet politivold. Begge deler er uten tvil personlige synspunkt, og ikke objektive leksikalske konstateringer. Dette må fjernes.
Bruken av Kategori:Politi er like umulig, disse biografiske artiklene har ikke noe å gjøre i samme kategori som artiklene Europol, Svartemarje eller Trafikkontroll. Mh MHaugen 25. jun 2009 kl. 07:49 (CEST)
Signerer MHaugen på dette. Det problematiske er sammenkoblingen og kategoriseringen. Selv ville jeg også ha kalt artiklene «-saken» (og er det en sak så har avisene opprettet et slikt begrep som vi kan gjenbruke). Sammenkoblingen faller inn under en:Wikipedia:No original research og da spesielt en:Wikipedia:OR#Synthesis_of_published_material_that_advances_a_position (dekket av oss overordnet i Wikipedia:Objektivitet). nsaa (disk) 25. jun 2009 kl. 08:07 (CEST)
Jeg mener ikke at en person får leksikalsk interesse bare fordi h*n dør på denne måten. De kan samles som eksempler i en artikkel som omhandler temaet, det være seg Politivold eller Politi. Ssu 25. jun 2009 kl. 08:44 (CEST)
Jeg tror jeg gir opp å skrive om politivold i Norge, spesifikt om de fire drapssakene hvor politiet har vært involvet. Materiale blir fjernet fra artikler og det er ikke ordinært udokumentert materiale som fjernes, men materiale understøttet med referanser. Tidligere i dag ble jeg truet med at dette skulle få «konsekvenser» og måtte også be administratorer slutte å sende sjikane på epost. Hvis dette var unikt for dette ene tilfellet hadde jeg ikke tatt det så nøye, men dette har skjedd i flere tilfeller hvor det er omtalt forhold som berører omtale av rettstaten. Det kan virke som om en del administratorer lar egne politiske vurderinger bli litt for synlige og ønsker å begrense en del typer innhold.
Det er noen sentrale spørsmål her: Hva er politivold, politiets utøvelse av legitim vold eller kun politiets utøvelse av illegitim vold? Er disse sakene uttrykk for slik utøvelse politivold? Hvis dødsfallene ikke skal relateres til politiets utøvelse av vold, det vil si «politivold», så får vi et alvorlig legitimitetsproblem. Vi er ikke de første som har omtalt disse sakene, og vi er ikke de første som har koblet de. Slik jeg leser innleggene så virker det som problemet her er omtale av politivold, det er kort og godt definert at slikt har vi ikke i Norge, det er noe som skjer i et fremmed land langt borte og som vi hører om på nyhetene på TV – og så grøsser vi litt. Da er det mye letter å si at det er «et uheldig dødsfall» og se bort fra realitetene, eller som Arne Johannessen (leder i Politiets Fellesforbund) beskrev Obiora-saken i Klassekampen «godt politiarbeid» og «politiet i Norge drep ikkje folk». Av en eller annen grunn døde Obiora, men politiet hadde ikke noe med det å gjøre. Så man fjerner nødvendig kategorisering, man fjerner samhørighet mellom artiklene, man gjør dem foreldreløse, man fjerner kort sagt all lenking så langt det er mulig – og slettes artikkelen så er man kvitt hele problemet.
Saken om Tonny Askevold har 69 treff i Atekst, men saken er gammel og gir bare treff i enkelte aviser. Saken var den utløsende grunnen til at politiet ikke lengre fikk lov å bruke halsgrep, selv om dette senere ble brutt. Tómasz Wacko gir 75 treff, Vedkommende var involvert i Den norske Helsingforskomité, var fengslet flere ganger i Polen, og er nå ikke kategorisert på noe annet vis enn som død i 2003. Han døde som følge av kvelning på grunn av knust strupehode. Det er også påvist skade på hovedpulsåren. Robert Michael Aconcha-Kohn gir 60 treff. I denne saken ble politiet bøtlagt for forholdet. Eugene Ejike Obiora gir 103 treff. I alle tilfellene er det brukt søk på fullform av navnene, selv om slik som formen «obiora-saken» ville gitt en del flere treff – 646 for å være nøyaktig – på nett er det en del mer for å si det forsiktig.
Men selvfølgelig, hvis man definerer slike saker som ikke relevant så spiller det vel ingen rolle hvor mye eller lite en sak om politivold med døden til følge blir omtalt. Da er det viktigere hvem som var på fotballbanen, og når neste Harry Potter-bok kommer ut. Så får en bruke ufarlige omtaler som den i store norske, for slikt har vi jo ikke! — Jeblad 25. jun 2009 kl. 15:16 (CEST)
At materiale er understøttet med referanser, kan bety at det er verifiserbart. Det kommer an på referansenes kvaliteter (se WP:V). Uten å ha sett på saken, vil jeg tippe du har styring på det. Men for at det skal være akseptabelt, må det også være upartisk presentert (se Wikipedia:Objektivitet) og etablert kunnskap (se WP:NOR). «Du kan hate det eller elske det, men husk at det ikke er din mening som skal frem, det er etablerte fakta.» Så vidt jeg kan se, er det særlig nøytraliteten det stilles spørsmål ved. Ikke relevans. Så det hjelper lite at du insisterer på at det er relevant og understøttet med referanser. Ønsker du å argumentere for inklusjon av dette materialet, må du først og fremst vise at det er upartisk presentert. — the Sidhekin (d) 25. jun 2009 kl. 16:17 (CEST)
Deler av stoffet har svært mye referanser. Problemet er at at omtale av politivold er definert som POV og OR av en del administratorer. Såvidt jeg kan se av en del kommentarer som er falt så er det selve definisjonen av politivold det reageres på, det aksepteres ikke at politiet utøver vold som en del av myndighetsutøvelsen. Satt på spissen så virker det som en del tror at hvis jeg denger deg i hue med ei kølle så er det vold, mens hvois politiet denger deg i hue med ei kølle så er det ikke vold. Selvfølgelig er det vold i begge tilfellene, men i det siste tilfellet er det politiet som utøver legal vold. Dette har de anledning til gjennom myndighetenes enerett på legitim voldsbruk. Slik maktbruk medfører at mennesker av og til dør, mennesker har en lei tendens til det når de blir utsatt for vold, men fordi en del ikke aksepterer at politiet utøver vold så passer det ikke inn deres tankeverden at mennesker dør på grunn av voldsutøvelsen, de definerer rett og slett at en slik sammenheng er POV. Fordi disse idéene om at politiet ikke utøver vold er såvidt tydelige og markante, så tror jeg det blir veldig vanskelig å få til en objektiv fremstilling av disse sakene og debattene rundt dem. Antakelig er definisjonen til Store Norske tilstrekkelig ufarlig til at den kan godtas, politivold er der definert som illegitim voldsbruk og er dermed ikke noe politiet utøver. Skjer det så er det dermed en enkeltperson som utøver vold som tilfeldigvis er ansatt i politiet. Pent, pyntelig og ufarlig – men neppe særlig korrekt. — Jeblad 25. jun 2009 kl. 16:48 (CEST)
Tja. Dette er en interessant variant, egentlig: Dine seneste versjoner av artiklene nevnte ikke politivold. De nåværende gjør det. :-\ Jeg mistenker at du har et litt feil inntrykk av dine meningsmotstanderes meninger ... — the Sidhekin (d) 25. jun 2009 kl. 17:10 (CEST)
Det var det der om hva som formidles on-wiki vs i andre fora. Det er hevdet at å omtale sakene er pov. Personene skal dermed ha dødd av seg selv og skal ikke omtales i politivold. Det mener jeg gir en helt uholdbar situasjon med hvitvasking av norsk politi som da fremstilles uskyldshvitt og uten noe slikt mens andre land skal fremstilles med forekomst av politivold. Alle som har fulgt med i offentlig debatt vet at dette er tøys. — Jeblad 2. jul 2009 kl. 01:30 (CEST)

Sammenligning av opplysningstjenester for mobilen[rediger kilde]

Det er publisert en sammenligning av opplysningstjenester for mobiler som tester AskADAM og Opplysningen 1881. AskADAM bruker hovedsakelig Wikipedia mens Opplysningen 1881 bruker flere tjenester, deriblant Store Norske og i det siste også Wikipedia. Artikkelen har brukt spørringer i naturlig språk, noe som er litt feil, men dermed er det desto mer morsomt å se hvordan spørringene gir vettuge svar likevel. Se også Mobilen.no: Hvilken opplysningstjeneste er best?Jeblad 2. jul 2009 kl. 09:25 (CEST)

Kunnskapsforlaget / SNL med «reklamefri» skoleversjon[rediger kilde]

Jeg fikk følgende e-post fra snl@kunnskapsforlaget.no i dag (til informasjon):

SitatI august lanserer Kunnskapsforlaget og Store norske leksikon sin egen Skoleportal <http://www.snl.no/.skoleportal/forside> , en skoletilpasset og reklamefri utgave av Store norske leksikon på nett - snl.no.

Skoleportalen er utviklet med tanke på hvor viktig det er for lærere og elever i den norske skolen å ha tilgang til et kvalitetssikret tilrettelagt oppslagsverk. Med Skoleportalen ønsker Kunnskapsforlaget å gi lærere og elever en læringsressurs som kan forenkle arbeidet med innhenting av god og nyttig informasjon. Vi har derfor tatt for oss de ulike kompetansemålene i Kunnskapsløftet og knyttet dem til aktuelle leksikonartikler slik at lærere enkelt finner relevant stoff når undervisningen skal forberedes.

Skoleportalen og snl.no er dynamiske verktøy. Brukerne (også skolelever) oppfordres til å skrive egne artikler i leksikonet og til å gi direkte tilbakemeldinger om utbedringer som kan gjøres.

Bli kjent med leksikonet I august legger vi også opp til konkurranser som kan brukes i undervisningen slik at både lærere og elever kan gjøre seg bedre kjent med tjenesten.

Foruten innhold fra Store norske leksikon, inneholder snl.no også 12 000 artikler fra Store medisinske leksikon og 6000 artikler fra Norsk biografisk leksikon - og flere tusen nye brukergenererte artikler. Flere hundre fagfolk er tilknyttet leksikonet som fagansvarlige, slik kan vi være trygge på at vi leverer en tjeneste med kvalitetssikret innhold som trygt kan brukes i undervisningen og som kilder i elevenes arbeid med oppgaver.

Lanseringstilbud Som et lanseringstilbud ønsker vi å tilby dere Skoleportalen kostnadsfritt fra lansering i august og fram til 1. november. Skoler som deretter ønsker å bruke Skoleportalen videre, tegner en avtale med oss. Som et introduksjonstilbud vil da tjenesten koste kun 3900,- for tilgang ut 2009 og hele 2010 (verdi 6800,-)

I prøveperioden vil brukere oppleve at det er reklame inne på skoleportalen. Dette forsvinner dersom man kjøper tilgang. Gratis tilgang til skoleportalen vil kun gjelde i lanseringsperioden.
Sitat
– kilde

- mvh Mr. Hill 1. jul 2009 kl. 16:02 (CEST)

Hvorfor ligger denne reklamen for SNL her på tinget? Er dette en ny trend på wp? Kan andre også komme med tilbud? "ta to betal for en" Harry Wad 1. jul 2009 kl. 20:30 (CEST)
Bare greit å få høre om nok en flopp fra den kanten. Hvis dette engang blir en døgnflue så kommer den ikke til å vare lenge. Jeg er ikke spesielt imponert over funksjonene. Jeg har selv bladd meg frem til mine kompetansemål for mitt (tidligere) årstrinn, og de få lenkene (som hele systemet betror seg på, visstnok) som fantes var til helt banale ting som «lokalsamfunn». Kompetansemålene er for generelle til at man kan gjøre det som SNL prøver på, men jeg verken kan eller vil stoppe dem. – Erik, 1. jul 2009 kl. 20:49 (CEST)
Uansett er dette uvesentlig for wp og Tinget. Vi er har i lenger tid drevet med massiv reklame for dem, jeg ser ikke at SNL har betydning for oss her på WP. Harry Wad 1. jul 2009 kl. 21:55 (CEST)

Har flyttet innlegget fra Tinget, denne saken hører vel bedre hjemme her. Jeg synes ikke det er reklame for SNL, om det er tenkt slik så fungerer det ihvertfall negativt på meg. I og med at SNL er vår sentrale konkurrent så synes jeg det er interessant å høre om hvordan det går for de og sentrale initiativ de tar. Mitt inntrykk av SNL er imidlertid at vi har lite å frykte derfra, om en bør engste seg for noe så er det vel at de ikke skal klare seg, på tross av statsstøtte og investering fra norges største forlag. Ulf Larsen 1. jul 2009 kl. 22:23 (CEST)

Det er gjemt en liten «bombe» i teksten. Tidligere har det ikke vært tallfestet hvor mange artikler de har, men forskjellige kilder har oppgitt at Store Norske hadde 150-155 000 artikler. Petter Henriksen bekreftet et tall på 155 000 ved et tilfelle i Bergen og et tall på 150 000 ble nevnt på Sånn er livet 2. mai 2007. Det de kaller registerartikler tilsvarer det vi kaller pekersider og omdirigeringer. Etter det var det nokså åpemt hvor mange artikler som kom fra Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon. Hvis det nå er klart at dette representerer 18 000 artikler så har de nå 173 000 artikler pluss en del brukerskapte artikler. Fordi det er kjent at vi har en større produksjon av nye artikler så er vi antakelig større enn dem og er blitt «Største Norske Leksikon». Når det er sagt, å ha flest artikler betyr ikke å være best, og det betyr definitivt ikke at vi er bedre enn dem på alle felt – det er neppe mulig å utrope noen vinner uansett selv om det nok er de som prøver. — Jeblad 2. jul 2009 kl. 01:21 (CEST)
Jeg mener det er fornuftig å være informert om hva som skjer i eget «marked». Det er interessant å se at skolene i dette tilbudet må kjøpe seg fri fra reklame. Jeg jobber selv i en skole og vi ble langt fra fristet av denne «reklamen». - Mr. Hill 3. jul 2009 kl. 09:35 (CEST)
Jeg merket meg prisen. Selv introduksjonstilbudet er høyt! I papirleksikonets tid ville dette gått av skolebibliotekets budsjett. Vet ikke om det samme vil gjelde i dag? En gjennomsnittlig grunnskole har mindre enn 300 elever. Vil en slik skole ta seg råd til dette? Hildekd 4. jul 2009 kl. 02:26 (CEST)

At SNL åpner for en versjon uten reklame kan kanskje bidra til at brukerne lettere blir oppmerksom på at reklamen faktisk finnes der? For lærere og bibliotekarer som helst vil anbefale trygge og trauste SNL så må reklamen være en klar ulempe, og når skolen de arbeider ved eventuelt ikke har råd til å betale for reklamefri versjon, så kan det være at endel av aksepten for SNL forsvinner.

Det er ellers interessant å se hvor få brukere SNL har, sjekket med Alexa og forsøkte å finne ut ca. hvordan de lå an. Så på vår plassering utfra land, sammenlignet lokale nettsteder før/etter vår plassering, så på plassering siste norske nettsted på 100 største og så til sist på SNL, ser ikke bra ut for de:

Størrelse på ulike nettsteder, relativt til SNL
Nettsted Plass, Alexa, Norge Traffic rank Kommentar
Wikipedia (Norge) 12 NA NA på Traffic rank fordi der vises kun Ws globale rangering
Nettby 10 1 815
Gulesider 13 3 422
ABC Startsiden 15 3 140 Startsiden har tjent 200 mill på 5 år
Filmweb 97 22 691 Tok med nr. 97 fordi det var den siste «rene norske»
SNL 200 - 300+ ? 90 000

Ut fra sammenstillingen over så er SNL kanskje et sted mellom 200 og 300 blant de mest brukte nettsteder i Norge, ganske lavt i betraktning deres opprinnelige posisjon som norges nasjonalleksikon. I tillegg har de brukt en god del penger på å markedsføre sin nye reklamebaserte nettversjon og de har både norges største forlag + statsstøtte i ryggen. Ulf Larsen 4. jul 2009 kl. 16:18 (CEST)

For mange fotnoter?[rediger kilde]

I Liste over dopingsaker har hver sak en referanse, (Veldig bra!) men i referanselisten nederst kommer ingen av disse frem. Er det for mange, så hele greien låser seg? Jeg har prøvd å fikse det, men får opp feilmeldinger fra serveren, sansynligvis av samme grunn som at det ikke står noe der, tipper jeg. Pga dette kan det også være at koden nå er feil...

Noen løsning? Bortsett fra den enkle, altså å dele opp listen i flere artikler? Mvh 3s 3. jul 2009 kl. 23:55 (CEST)

Jeg prøvde å teste ut slik det er gjort på en:wp med reflist og tagger på den enkelte ref, og fikk opp noe, men alt stoppet opp for meg. Klarte knapt å tilbakestille meg selv. Noen litt mer klarsynte enn meg (eller noen med bedre pc og tid til å rette alle ref.?) må nok til.. :-( Ooo86 4. jul 2009 kl. 00:16 (CEST)
En ufullstendig liste på 160 000 bytes er jo i seg selv et farlig tegn både for oss og idretten, men jeg vet ikke helt hvordan den best bør deles.. Ooo86 4. jul 2009 kl. 00:22 (CEST)
Noe jeg overser eller er alle henvisninger lagd som eksterne lenker uten innpakking i <ref>? De vil da ikke komme opp i referanselista. — Jeblad 4. jul 2009 kl. 00:34 (CEST)
Ja, det ser slik ut. Legg inn reflist og pakk inn alle lenkene så vil det kanskje virke. Prøvde, men maskinen min ville ikke jobbe med denne artikkelen.. Ooo86 4. jul 2009 kl. 00:40 (CEST)
Jeg tror ikke du overser noe som helst. Jeg tror du har løst mysteriet. Kan en bot sette inn kodene for oss? Kjedelig å gjøre den jobben manuelt.... 3s 4. jul 2009 kl. 00:42 (CEST)
Mulig jeg ville plassert referanser litt annerledes for å forenkle tabellen noe, men tungt blir det uansett. — Jeblad 4. jul 2009 kl. 00:48 (CEST)

Det var forøvrig alt for (teknisk) tunge referanser på artikkelen om Michael Jackson som knelte Wikipedia heromdagen. ZorroIII 4. jul 2009 kl. 07:24 (CEST)

Herlig! Maler som kaller maler som kaller maler og sikkert mye annet lurt...? Det var vel den engelske artikkelen som forårsaket problemet ? nsaa (disk) 4. jul 2009 kl. 13:34 (CEST)
Ja, det tok 20 sekunder å rendre html-koden... Når dette så må gjøres hele tiden fordi artikkelen endres henger alt. Workaround var å hardkode slik at Michael Jackson-artikkelen ble cachet uansett (det rammet vel også nowiki?). ZorroIII 4. jul 2009 kl. 14:16 (CEST)

Wikimedia Danmark[rediger kilde]

Våre danske venner har fått godkjent Wikimedia Danmark is site styremøte for Wikimedia Foundation. Samtidig ble det også godkjent lokalavdelinger for Portugal og Ukraina. — Jeblad 4. jul 2009 kl. 20:07 (CEST)

Er det sikker at denne norske politikeren er død?[rediger kilde]

Anders Talleraas; han satt på Stortinget i 20 år og da synes jeg det er rart at hans dødsfall ikke er nevnt i riksmediene. Jeg fant heller ingen info. om hans påståtte dødsfall på lokalaviser fra Møre.Ezzex 3. jul 2009 kl. 20:04 (CEST)

Jeg tilbakestilte. Hvis det skulle være tilfelle, får vi det tidsnok å vite til at vi kan få det med oss. Takk for at du sa fra. Haros 3. jul 2009 kl. 20:13 (CEST)
Denne dødsannonsen på Aftenpostens nett forteller at en Anders Talleraas er død: (Nå fjernet pdf-fil). Personen det gjelder har tilhørighet til Asker.
Litt "uverdig" graving forteller at Asker er kommunen til en annen person med samme navnet, ifølge skattelistene.
Med hensyn til fødselsår (som mangler i annonsen) bør vi kanskje anta at det er denne personen som er annonsert...
Denne her sementerer inntrykket - sammenlign med aktuell dødsannonse og alderen på denne her: (Nå fjernet)
TorSch 4. jul 2009 kl. 02:54 (CEST)
  • Valgte å rydde opp i sporene av et feilmeldt dødsfall. TorSch 6. jul 2009 kl. 17:55 (CEST)

Miniprosjekt rundt Seiling[rediger kilde]

Artikkelen om Seiling er ganske dårlig, og gjenspeiler kun noen få norske forhold. Vi mangler mye om seiling, historie osv. Noen som vil være med å jobbe på denne samt noen naturlige undersider? Meld interesse på Diskusjon:Seiling Flums 4. jul 2009 kl. 16:53 (CEST)

Jeg har lurt på om diskusjonssidene til portaler egner seg for koordinering av slike prosjekter. Skal det fungere så må portalene få bedre bruksegenskaper enn i dag, slik at de blir mer naturlige som navigasjonspunkt. Seiling som portal hadde forøvrig vært interessant, dette er en stor sport (også som friluftsliv) i deler av Norge. Et alternativ kunne være en portal for sjøsport, men dette kan bli for vidtfavnende. Det er en fordel om portaler følger kategorier nokså tett. — Jeblad 6. jul 2009 kl. 15:54 (CEST)

Misvisende omtale på ABC Startsiden[rediger kilde]

Den 17. juni ble det postet en melding om misvisende omtale av WikipediaABC Startsiden. Jeg sendte de en vennlig e-post, med forslag om korrigerende tekst. Omtalen av engelskspråklig Wikipedia ble korrigert mens bokmål/riksmål fremdeles er feil:

«Brukergenerert leksikon som kvalitetssikres av fagpersoner. Leksikonet er det mest omfattende gratisleksikonet i Norge, og finnes både i bokmål- og nynorskversjon. Her finner du mange oppslag om ting som du ikke finner i et tradisjonelt leksikon, spesielt nyere hendelser og kjendiser o.l.»

Jeg har sendt følgende e-post til kontaktperson hos ABC Startsiden:


Hei, jeg var inne og sjekket og på startsiden så står fremdeles dette om Wikipedia på bokmål/riksmål:

"Brukergenerert leksikon som kvalitetssikres av fagpersoner. Leksikonet er det mest omfattende gratisleksikonet i Norge, og finnes både i bokmål- og nynorskversjon. Her finner du mange oppslag om ting som du ikke finner i et tradisjonelt leksikon, spesielt nyere hendelser og kjendiser o.l."

Jeg tok opp dette for to uker siden og foreslo da følgende alternative tekst:

"Brukergenerert leksikon med mange gode artikler, innholdet må leses kritisk da det grunnet sin åpne form kan inneholde feil. Leksikonet er det mest omfattende reklamefrie gratisleksikonet i Norge, og finnes både i bokmål- og nynorskversjon. Her finner du mange oppslag om ting som du ikke finner i et tradisjonelt leksikon, spesielt nyere hendelser og kjendiser o.l."

Jeg fikk beskjed at det kunne ta noe tid, feilen på omtale av engelskspråklig Wikipedia er fjernet (mitt forslag ble tatt inn), mens omtalen av utgaven på bokmål/riksmål er feil.

Om det ikke er mulig å korrigere dette i løpet av et døgn så foreslår jeg at hele omtalen fjernes, for oss er det bedre at det ikke står noe enn at det som står er feil.

Jeg kommer til å sjekke igjen om 24 timer, om dette ikke da er korrigert så vil jeg sende en e-post til mine pressekontakter om det.

Ulf Larsen Frivillig bidragsyter, Wikipedia/Wikimedia


ABC Startsiden er et stort og viktig nettsted, det er derfor uholdbart at omtalen av oss der har så grov feilinformasjon. Ulf Larsen 5. jul 2009 kl. 22:54 (CEST)

Startsiden leverer et redaksjonelt produkt og står fritt til å skrive det de måtte ønske så lenge det er etterrettelig og faglig holdbart. Fra tidligere vet jeg at de er veldig lite begeistret for krav om endringer, uansett bakgrunn, så sjansen er like stor for at du med en slik epost faktisk får dem til å slette oppføringen som at de beholder den, eventuelt endrer den. — Jeblad 6. jul 2009 kl. 00:03 (CEST)
Jeg er fullstending klar over det (at «Startsiden leverer et redaksjonelt produkt»), men jeg mener det er bedre de sletter hele omtalen enn at det som står der er grovt misvisende. Jeg tok opp dette med de for to uker siden, fikk svar pr e-post og vedkommende endret også omtalen av engelskspråklig og brukte mitt forslag der (var også feil i omtalen av enwiki). Når det gjaldt bokmål/nynorsk så fikk jeg imidlertid beskjed om at oppdatering kunne ta tid pga tekniske forhold. Så det er mulig de må bygge om maskineriet sitt for å endre dette, men da får de heller slette det. Bedre at det ikke er noen omtale, enn en omtale med en slik grov feil. Ulf Larsen 6. jul 2009 kl. 00:17 (CEST)

Har fått e-post fra ABC Startsiden, da skal det være ordnet og teksten er nå som følger:

«Brukergenerert leksikon med mange gode artikler, innholdet må leses kritisk da det grunnet sin åpne form kan inneholde feil. Leksikonet er det mest omfattende reklamefrie gratisleksikonet i Norge, og finnes både i bokmål- og nynorskversjon. Her finner du mange oppslag om ting som du ikke finner i et tradisjonelt leksikon, spesielt nyere hendelser og kjendiser o.l.»

Såvidt jeg kan se har de tatt inn mitt forslag, det er mindre positivt overfor Wikipedia enn den opprinnelige teksten, så når det kom fra en bidragsyter så fant de tydeligvis at det var passabelt. Uansett, bra de har fått ordnet det. Ulf Larsen 6. jul 2009 kl. 09:14 (CEST)

Prestegjeld, sogn og menigheter[rediger kilde]

I listene under Liste over Den norske kirkes sogn er det begrepene prestegjeld og sogn som brukes, mens Den norske kirke selv på sine nettsider kun opererer med fellesråd, som jo tilsvarer kommuneinndelingene, og menigheter. Grensene for prestegjeld er i mange tilfeller enten lik kommunegrensene eller sognegrensene. Men oppslaget prestegjeld forteller at disse inndelingene er mindre viktige enn før, ettersom tjenesteordningen for prestene har gått over til at de nå i prinsippet tjenestegjør i prostiet i stedet for i prestegjeldet.

Er det vits i å gjøre noe med listene? Er det i så fall et mål å komme i forkjøpet av Kirkevalget 2009? Et annet spørsmål er om de røde lenkene til massevis av prestegjeld noen gang kommer til å gi artikler. Ahz 6. jul 2009 kl. 03:28 (CEST)

Se gjerne også denne tråden fra arkivet. Ahz 6. jul 2009 kl. 03:39 (CEST)
Prestegjeld, sogn og menigheter er mer enn hva som er her og nå, det er også historie. Så lenge det også gjennomføres valg til kirkelige organer, og disse følger denne strukturen, så er detb feil å fjerne disse oversiktene. Det har pågått en lignende diskusjon om enheter i Forsvaret, hvor enkelte ønsker å slette artikler fordi enhetene er nedlagt. Kanskje er problemet at en del brukere er for samtidsorienterte og glemmer at et leksikon også inneholder historie. — Jeblad 6. jul 2009 kl. 15:49 (CEST)
Vel, problem er ikke et ord jeg ville brukt i sammenhengen ... Ahz 7. jul 2009 kl. 16:56 (CEST)

Hotel Bristol[rediger kilde]

Denne artikkelen var nesten ingenting i versjonen fra 4. mai 2009 kl. 21:30, men så kom flere reklamepregede tillegg fra "en bruker med ip-adresse". Nå viser det seg at mye tekst, faktisk det meste av artikkelen er klippet fra http://www.visitoslo.com/no/hotel-bristol.49103.181257r7bb.tlp.html. Mulighetene mine nå ser ut til å være - 1) legge tilbake versjonen fra 4. mai, og stubbmerke - 2) Kjøre full slettediskusjon og evt. slette hele greia - eller - 3) Late som ingenting, og la noen andre ta en avgjørelse.

Nå har jeg etpar dagers tid prøvd variant 3, men føler at tiden er moden for en mer resolutt avgjørelse... Noen? - TorSch 6. jul 2009 kl. 22:08 (CEST)

Tilbakestilt. Vi må ha nulltoleranse for opphavsrettsbrudd. Det er heller ingen grunn til å slette noe som kan tilbakestilles. Rettetast 6. jul 2009 kl. 22:50 (CEST)
Rent bortsett fra at det ikke slettes og dermed fortsatt er tilgjengelig, riktignok via omveier, med beskjed om at teksten kan benyttes i henhold til CC-BY-SA. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan dette er greit. Ters 6. jul 2009 kl. 23:59 (CEST)

Fødselsdato[rediger kilde]

Jeg ser at {{Fødselsdato}} er i bruk på siden Liste over utøvere i Tour de France 2009, men at datoene i tabellen allikevel ikke sorteres fornuftig. Jeg trodde dette var hele poenget med malen, at den skriver ut datoer i norsk format, men har et underliggende format som fungerer til sortering og utregninger. Er det noe jeg har misforstått? Mvh. Wikijens 7. jul 2009 kl. 13:40 (CEST)

Helsebiblioteket med innføring i «Hvordan redigerer du Wikipedia»[rediger kilde]

Helsebiblioteket har igjen en artikkel om Wikipedia, denne gangen (27. mai) er det «Hvordan redigerer du Wikipedia?». Helsebiblioteket har jo tidligere gått ut og oppfordret helsepersonell til å bidra for å gjøre Wikipedia bedre og dette følger de nå opp. Jeg synes dette er veldig bra og noe vi bør bruke videre som en brekkstang overfor andre fagmiljøer for å få de til å bidra her. Ulf Larsen 7. jul 2009 kl. 22:12 (CEST)

"Underartikler" i artikkelrommet[rediger kilde]

Jeg kom tilfeldigvis over en gammel diskusjon fra Tinget (Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-29#Tour_de_France_2007) hvor det blant andre ting også ble foreslått å flytte artikler av typen 5. serierunde i Tippeligaen 2007 til formen Tippeligaen 2007/5. serierunde (og evt. tilsvarende 5. etappe i Tour de France 2007 til Tour de France 2007/5. etappe osv). Hovedargumentet for å flytte denne type sider er at det, til tross for at slike sider ikke egentlig er undersider, allikevel er mulig å behandle dem som slike, f. eks. ved bruk av {{#titleparts: {{PAGENAME}} | 1 }}, som i en mal gir artikkelnavn frem til første skråstrek. Denne kan også brukes med negativt fortegn. En umiddelbar fordel jeg ser, er at malene av typen {{Tour de France 2009}}, {{Tour de France 2008}}, {{Tour de France 2007}} osv. (og tilbake til 1903, hvis vi får etappeartikler om alle årganger) egentlig kunne ha vært een og samme mal. Jeg tror også det kan være andre steder hvor en slik løsning kan forenkle mye. Tippeligaen 2007/5. serierunde og 2. divisjon avdeling 3 2008/8. serierunde og i prinsippet alle andre ligaer vil kunne bruke samme mal, uten at det behøves ekstra parametre. Jeg mener dette kan ha mange fordeler, så velger å ta det opp igjen. Wikijens 9. jul 2009 kl. 01:45 (CEST)

Såvidt jeg husker så er ikke undersider slått på i hovedrommet. Det er enkelte problemer forbundet med det, uten at noen av de egentlig er noen seriøs showstopper. Selv tror jeg vel at det ikke er lurt å legge opp til hierarkier i hovedrommet, men jeg har ikke tenkt noe særlig gjennom det. — Jeblad 9. jul 2009 kl. 20:22 (CEST)

Nynorsk på vei mot 50 000[rediger kilde]

Antall artikler på Norsk (nynorsk) Wikipedia.
Høgnorskartikler er ikke med.

Nynorskutgaven er på god vei mot 50 000 artikler og produserer for øyeblikket omtrent 21 artikler hver dag. Fremskrevet så ble dette tidligere anslått til å skje helga 4.-5. juli, eller i uke 28, men produksjonen på nynorsk går såpass mye i rykk og napp at usikkerheten er nokså stor. Det kan nå se ut som om det vil skje helga 11.-12. juli. Det eneste en kan være veldig sikker på er at de vil passere 50K! — Jeblad 3. jul 2009 kl. 23:00 (CEST)

Frårekna artiklane på høgnorsk manglar me i kveld 17 artiklar på 50 000. ~ Hogne 10. jul 2009 kl. 19:08 (CEST)

Infobox reality music competition[rediger kilde]

Hvorfor er ikke denne infoboksen på norsk Wikipedia?HNoDans 8. jul 2009 kl. 13:58 (CEST)

Vil tippe fordi det ikke har vært bruk for den enda på no:wp. KEN 8. jul 2009 kl. 14:10 (CEST)
Hvordan er det mulig å få laget sånn? HNoDans 8. jul 2009 kl. 17:14 (CEST)

Har snekret litt på {{Infoboks tv-episode}} og laget en ovesettelsesmal her: {{Infobox reality music competition}} Stigmj 10. jul 2009 kl. 11:06 (CEST)

Lengre innslag om Wikipedia i Kulturnytt på P2.[rediger kilde]

Det er for lite stoff om norske forfattere på Wikipedia. Det var tråden i et lengre innslag i programmet Kulturnytt i morges. Anne B. Ragde og Bruker:Orland var blant de som uttalte seg. Problemet ble belyst ved å henvise til at artikkelen om Ragde var på bare 6 linjer, selv om hun var godt fornøyd med at bibliografien var god. Morten oppfordret bl.a. bibliotekarer til å bidra, men mente det kunne være uheldig om forlagenes markedsavdelinger gikk inn å utvidet artiklene. Haros 9. jul 2009 kl. 09:24 (CEST)

Wikipedia: Seks linjer om Ragde Blue Elf 9. jul 2009 kl. 20:35 (CEST)
Det var jo en bra artikkel, konstruktivt at de etterlyser mer engasjement vedrørende litteratur og Morten hadde gode kommentarer! En sak som kanskje kunne være nevnt er bilder, det er f.eks ikke noe bilde av Ragde i artikkelen om henne og antar det er mange andre forfattere som mangler bilder. Kanskje dette kan brukes som en brekkstang for å få en fotograf inn på f.eks Aschehougs hagefest, der bør en jo få et par hundre relevante bilder på en kveld. mvh - Ulf Larsen 9. jul 2009 kl. 21:11 (CEST)
Veldig bra at både media og kulturaktører bekymrer seg (positivt) om Wikipedias kvalitet. Wikipedia eksisterer ikke for sin egen del, men for samfunnet og for oss alle, og bekymringen viser at Wikipedias betydning. Godt balansert av Morten. Finn Bjørklid 11. jul 2009 kl. 22:00 (CEST)

Trenger bilde fra Vadsø[rediger kilde]

Kunne noen fikse et bilde av bysten til Karl Rasmussen i Vadsø og legge det på Wikimedia Commons ? Den står på Karl Rasmussen plass, ved Vadsø videregående skole (kjenner du noen som går på skole der kanskje ?). Takk på forhånd. KEN 9. jul 2009 kl. 17:02 (CEST)

Har man egentlig lov til å laste opp bilder av byster til Commons? På Hjelp:Bildeopplasting står det: «Du har tatt et bilde av en skulptur, et maleri eller andre kunstverk: Kunstneren beholder opphavsretten, og du kan ikke laste det opp. Slike bilder vil bli slettet. Har kunstneren vært død i mer enn 70 år har imidlertid eneretten utløpt, og du kan laste det opp til Commons.» Haakon K 10. jul 2009 kl. 02:42 (CEST)
Ikke vet jeg, men for meg er det totalt idiotisk å ikke kunne ta et bilde av en statue, byste eller skulptur som står offentlig tilgjengelig. En annen sak er om den står i en utstilling eller museum, hvor personer betaler for å se den. Commons har et stort antall skulpturer og byster allerede, så det ser ikke ut som at dette er et problem. Uansett er det bare å prøve, i verste fall blir det slettet. KEN 11. jul 2009 kl. 19:42 (CEST)
Åndsverkslovens §24 sier «Kunstverk og fotografisk verk kan også avbildes når det varig er satt opp på eller ved offentlig plass eller ferdselsvei. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet og gjengivelsen utnyttes ervervsmessig.». Så lenge bysten står på en offentlig plass som er åpen for allmennheten, uten inngangspenger, så kan bysten avbildes fritt. Laaknor 11. jul 2009 kl. 20:09 (CEST)
Men da må ikke bysten være hovedmotiv i bildet. Vi kan avbilde plassen med bysten og laste opp på commons, men ikke ta nærbilder av selve bysten om kunstneren er kjent og vi vet at han ikke har vært død i mer enn 70 år.Nina 11. jul 2009 kl. 20:37 (CEST)
Det er ikke slik jeg tolker den paragrafen som jeg har gjengitt; står bysten på et offentlig sted, så kan hvem som helst ta bilde (forøvrig samme paragrafen som sier at bygninger ikke er beskyttet av opphavsrett); det som står offentlig så alle kan se det når som helst, kan fritt tas bilde av (merk at det ikke betyr at kunsteren ikke har opphavsrett på kunstverket; bare at det ikke er bildeforbud). Laaknor 11. jul 2009 kl. 21:00 (CEST)
Hmmm... Ser nå at andre setningen må sammenlignes med ikke-kommersiell, noe som blir problematisk i forhold til at lisensen på bildet mest sannsynlig også bør være det... Laaknor 11. jul 2009 kl. 21:04 (CEST)
Jeg har nettopp hatt en runde med denne problemstillingen på Commons, kanskje diskusjonen rundt den saken kan være nyttig å se på? Bitjungle 11. jul 2009 kl. 20:45 (CEST)

Statistisk sentralbyrå slår opp dørene[rediger kilde]

Det er nå kjent at Statistisk sentralbyrå ser på måter å åpne opp mer fra sine databaser, de har allerede i lang tid hatt en veldig åpen holdning til deling og frigivelse av data. De har lagt ut en blogg om prosjektet Prosjekt “Nye ssb.no” og prosjektet har fått omtale på Digi: Varsler tidenes frislipp av offentlige data og er også diskutert på NRKbeta: Data som vi alt har betalt for. For oss kan dette bety at en del data som nå legges inn manuelt, som er lite tilgjengelig og vanskelig å kvalitetssikre, kan hentes rett fra deres tjenester. Det er imidlertid betydelige problemer som må løses, ikke minst hvordan vi skal sikre gjenbruk av vårt innhold om deler av det baserer seg på automatisk henting fra andre. For eksempel vil det ikke fremkomme direkte i wikikoden for en artikkel om Vadsø hvor mange innbyggere det er der, dette vil bli lagt til av programvaren etter at det er hentet fra SSB. Jeg har bedt om et møte med dem for å se om vi kan få til noe så om noen har innspill så er det fint å få tilbakemeldinger! — Jeblad 9. jul 2009 kl. 20:57 (CEST)

Jeg tror det beste ville være om dataene fra SSB (halv)automatisk ble lagt inn i wikikoden ved behov, altså når nye publiseres. Dette vil gjøre gjenbruk enklere, men også gjøre oss mindre direkte avhengige av SSB. Når du skriver at antall innbyggere blir lagt inn av programvaren og hentet rett fra SSBs tjenester, så tolker jeg det dithen at dette gjøres når wikikoden transformeres til HTML. Hva hvis SSB sine tjenere er nede når HTML-utgaven en artikkel må regenereres? Et problem er riktignok at brukere med vilje eller i vanvare endrer wikikoden slik at systemet som oppdaterer wikikoden med nye data fra SSB ikke vet hva den skal putte hvor. Det er forøvrig en slik løsning jeg har forsøkt å legge opp til med de nye tettstedlistene jeg har laget. Ters 9. jul 2009 kl. 21:30 (CEST)
En måte er feks slik dataene bak {{valuta}} håndteres (se Kategori:Valutadata fra Norges Bank), en annen er slik befolkningsmalene fungerer. ZorroIII 9. jul 2009 kl. 21:40 (CEST)
Dagens løsninger med innholdsmaler er uoversiktlige, fordrer manuelt arbeid, er vanskelig å kvalitetssikre og gir veldig lite positive gevinster. Derimot er det observert at det oppfattes som underholdende for enkelte å lage komplekse maler. Samme fenomen er sett på andre prosjekter, men dette er neppe noe godt argument for å beholde dem.
Det er ikke slik en del tror at artikler genereres fra wikikoden hver gang noen etterspør en side, det kan gå uker mellom hver gang de genereres. For oss er det viktig at eksterne data er tilgjengelige på ett eller annet tidspunkt og at vi da kan hente de inn, omtrent som med timeline som genereres etter resten av siden. Først når dataene går ut på tid, for eksempel fordi det kommer en ny publisering, eller mellomlageret tømmes av andre grunner, vil det hentes nye data.
Min mening er at vi skal se på muligheter for å få til fungerende løsninger som krever minst mulig vedlikehold. Det er lite fornuftig å ikke bruke mulighetene som åpner seg. Som minimum bør vi gå i dialog med dem for å se hva vi kan få til. — Jeblad 9. jul 2009 kl. 22:58 (CEST)
Da må man gjøre endringer på sentral kode, vi kan ikke gjøre noe selv for å understøtte slike data. Og nei, js-hacks er utelukket for datafangst. Forøvrig er det ikke noen manuell jobb som oppdaterer valutakursene, det går helt av seg selv. ZorroIII 10. jul 2009 kl. 03:08 (CEST)
Hvis det blir igangsatt et prosjekt på dette så vil det nok bli gjort som en utvidelse for Mediawikimotoren. Det finnes allerede flere utkast til aktuelle løsninger, antakelig impliserer ingen velfungerende løsninger hverken boter eller javascript. Skal vi få til noe slikt så starter det med å diskutere forutsetningene og mulighetene. — Jeblad 11. jul 2009 kl. 01:32 (CEST)

Bildeønske[rediger kilde]

Jeg ønsker meg bilder av gjenstandene Kvæfjord kirke#Antemensale og Alterskapet fra Kvæfjord kirke. De befinner seg på kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, og er en del av Oldsaksamlingen. Er det noen som kan hjelpe til med det? Ahz 11. jul 2009 kl. 18:45 (CEST)

Dette museet har dessverre forbud mot fotografering så du må nok ta kontakt med dem og spørre om det er mulig å enten få noen til å ta bilder med museets tillatelse eller å få frigitt bilder fra museets billedsamlinger til Wikipedia. Nina 11. jul 2009 kl. 20:32 (CEST)
Forespørsel er sendt. Får bare være optimist, etter å ha lest om BONO på diskusjonen det ble lenket til i seksjonen over, om bildeønske fra Vadsø … Ahz 11. jul 2009 kl. 21:40 (CEST)
Det er også behov for et bilde til artikkelen om Kvæfjordkake. Ulf Larsen 11. jul 2009 kl. 20:26 (CEST)
Det skulle du fått meg til å tenke på før min brors konfirmasjonsselskap. Men det skal gå! Ahz 11. jul 2009 kl. 20:47 (CEST)
Bestill bilder fra Kulturhistorisk museum og vær tydelig på hva det skal brukes til, det vil si på Wikipedia, og hva slags lisenser som kan brukes. Vi (jeg) har hatt et møte med dem for en tid siden. [1]Jeblad 12. jul 2009 kl. 01:27 (CEST) (Det var vist litt legre siden ennforrige uke…)

Stil[rediger kilde]

En har nylig skrevet et avsnitt sånn: P!nk#Visste du at.... Kan det skrives sånn? skal det fjernes? Rart 12. jul 2009 kl. 17:10 (CEST)

Vi har en del slikt i andre artikler, men da er tittelen Kuriosa eller lignende. Avsnittet må derfor omformes, og det mest fjortishysteriske ryddes i. Alt er ikke like relevant for et leksikon, selv om fansen sluker det rått. Bjørn som tegner 12. jul 2009 kl. 17:20 (CEST)

hvorfor funker ikke interwikiboten her?[rediger kilde]

Jeg opprettet filmen Kinasyndromet for flere timer siden, men fredeles har ikke wikiboten koblet den sammen med artiklene på de andre språkene. Vanligvis tar det bare en 20-30 minutter. Ezzex 13. jul 2009 kl. 19:53 (CEST)

Tror pl:Chiński syndrom er synderen. Den burde lenkes fra en:China Syndrome og ikke fra en:The China Syndrome. Wikijens 13. jul 2009 kl. 20:06 (CEST)
Stopping work on no:Kinasyndromet because duplicate pages de:Das China-Syndrom and de:China-Syndrom are found. ZorroIII 13. jul 2009 kl. 20:12 (CEST)
$ python interwiki.py -autonomous Kinasyndromet
Getting 1 pages from wikipedia:no...
[[Kinasyndromet]]: [[no:Kinasyndromet]] gives new interwiki [[en:The China Syndrome]]
Getting 1 pages from wikipedia:en...
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[sv:Kinasyndromet]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[pl:Chiński syndrom]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[ja:チャイナ・シンドローム (映画)]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[la:The China Syndrome]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[fr:Le Syndrome chinois]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[de:Das China-Syndrom]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[it:Sindrome cinese]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[ru:Китайский синдром (фильм)]]
[[Kinasyndromet]]: [[en:The China Syndrome]] gives new interwiki [[pt:The China Syndrome]]
Getting 1 pages from wikipedia:sv...
Getting 1 pages from wikipedia:pl...
NOTE: [[no:Kinasyndromet]]: [[pl:Chiński syndrom]] gives duplicate interwiki on same site [[de:China-Syndrom]]
NOTE: [[no:Kinasyndromet]]: [[pl:Chiński syndrom]] gives duplicate interwiki on same site [[en:China Syndrome]]
[[Kinasyndromet]]: [[pl:Chiński syndrom]] gives new interwiki [[da:Kinasyndrom]]
[[Kinasyndromet]]: [[pl:Chiński syndrom]] gives new interwiki [[ro:Sindromul China]]
[[Kinasyndromet]]: [[pl:Chiński syndrom]] gives new interwiki [[es:Síndrome de China]]
Getting 2 pages from wikipedia:de...
Stopping work on [[no:Kinasyndromet]] because duplicate pages [[de:Das China-Syndrom]] and [[de:China-Syndrom]] are found
======Aborted processing [[no:Kinasyndromet]]======
Har gjort det manuelt. Rette opp polsk artikkel om filmen. Den engelske lenket til den polske artikkelen om fenomenet og ikke filmen. Mulig andre språk også lenker feil her, men slik ting er kaotisk å ordne opp i.Ezzex 13. jul 2009 kl. 21:06 (CEST)
Tror det skal være ca. riktig nå, er en del språk jeg ikke har botflagg på, dog. ZorroIII 14. jul 2009 kl. 08:56 (CEST)

Opprette en mal for Rang i tabeller som ikke flytter seg med sortering[rediger kilde]

I endel tilfeller har jeg savnet muligheten til å kunne ha en kolonne til venstre i tabeller som inneholder rang (plassering), men som ikke er bundet til raden den står foran, og altså ikke flytter seg når den øvrige tabellen sorteres. Jeg tror dette har vært diskutert før, og at konklusjonen var at det var umulig, men at man kunne "løse" det ved å ha to separate tabeller som ligger helt trykt opp i hverandre. Hvis denne løsningen er mulig, ville det være fint om det kunne lages en mal, slik at det ble lettere å bruke. For å illustrere: Jeg kunne tenke meg en mal, f. eks. {{Rang}}, som hvis man skriver {{Rang|3}} gir

 
1
2
3

som når den kombineres med en tabell, f.eks:

Navn Areal Befolkning Tetthet
Andeby 50 1000 20
Gåseby 500 5000 10
Hundeby 10 700 70

gir:

  Navn Areal Befolkning Tetthet
1 Andeby 50 1000 20
2 Gåseby 500 5000 10
3 Hundeby 10 700 70

bortsett fra at tallene i første kolonne ikke skal flytte seg når resten sorteres. Er dette noe som kan la seg gjøre? Wikijens 14. jul 2009 kl. 11:34 (CEST)

Et lite tilleggsspørsmål jeg kom på: Er det mulig å definere i sorterbare kolonner at første trykk på sorteringsknappen gir fallende rekkefølge og ikke stigende? Wikijens 14. jul 2009 kl. 11:37 (CEST)
Hvis en rad brekker så vil ikek tabellene henge sammen. Det er imidlertid mulig å lage en nummerserie som løper i en egen kolonne. Dette er en del av CSS-standarden. — Jeblad 14. jul 2009 kl. 20:31 (CEST)
Ja, du har rett i at tabellene ikke vil henge sammen hvis en rad brekker, tenkte ikke på det. Hvordan fungerer dette siste du nevner? Til mitt eget tillegsspørsmål er kanskje en mulig løsning å opprette en alternativ mal, f. eks. {{sorterbar4}} som fungerer likt som {{sorterbar}}, bare med negative tall som sorteringsnøkkel? Wikijens 14. jul 2009 kl. 20:49 (CEST)
Oppdater mellomlageret i nettleseren. Endringene ligger i MediaWiki:Common.css[2]. Jeg vil tro det er en del som har meninger om hvordan dette skal se ut, men det er litt viktig at kolonna med telleren skiller seg ut. Helst burde den vel visuelt stått til venstre for tabellen. — Jeblad 14. jul 2009 kl. 22:33 (CEST)
  Navn Areal Befolkning Tetthet
Andeby 50 1000 20
Gåseby 500 5000 10
Hundeby 10 700 70

Det virker strålende og mye bedre enn den kompliserte løsningen med delte tabeller. Dette tror jeg vil være nyttig for mange tabeller. Er det altså bare å legge inn class="line" så får man en slik teller? Synes forøvrig utseendet virker helt greit. Wikijens 15. jul 2009 kl. 11:32 (CEST)

Jeg får opp 1, 2 og 3 i Firefox 3, men ikke i Internet Explorer 8. Er det bare IE8 som klamrer seg til gamle stilark (selv etter Ctrl+F5), eller er dette en løsning som en stor del av våre lesere ikke får noe utbytte av? Nå er ikke dette en løsning som i noen særlig grad forverrer leseropplevelsen for de som løsningen ikke virker for, for dem blir det stort sett som før, slik som med bruk av spalter. Likevel er det viktig å ikke gjøre artikkelen avhengig av at leseren ser disse tallene. Ters 15. jul 2009 kl. 12:01 (CEST)
Jeg har ikke lagt mye arbeid i å sjekke IE8 for det er kjent at motoren i den ikke er helt på høyden. Tellere (counters) er CSS2 og bør være nokså standard for de fleste nettlesere. Hvis tallrekken blir borte i enkelte nettlesere så er det nok ingen stor krise for den representerer ikke reelt innhold. En mulighet er å bruke Javascript hvis nettleseren er 'exploder, men jeg er ikke så glad i slike hack for å gå rundt feil i nettlesere.
Prøvde å få til noe annet gøy samtidig med dette, og som også var CSS2, men det feilet konsistent. Det var justering av tallkolonner etter varierende desimalpunkt og enheter, som i en kolonne som både skal organiseres etter "kr" og "$" og med komma og punktum som desimalpunkt. Man får vist ikke alt som man vil… — Jeblad 15. jul 2009 kl. 12:31 (CEST)

Wikimedia Australia og Powerhouse Museum Sydney[rediger kilde]

Det er en aktuell artikkel på en blogg om et møte mellom wikipedianere i Australia og et museum, se Working with Wikipedia – Backstage Pass at the Powerhouse MuseumJeblad 15. jul 2009 kl. 12:34 (CEST) (Takk til Profos for lenka)

Landinger på månen[rediger kilde]

Av egen nysgjerrighet prøvde jeg å finne ut via no:wp om det har vært flere enn en månelanding. Det står ikke i artikkelen om månen, men i artikkelen om Apollo-programmet står det hvilke amerikanske apolloprogram som har hatt månelandinger. Finner så ut at Constellation-programmet også har månelandinger. Kategori:Månevandring tar for seg hvem som har gått på månen, vet ikke om det er alle.

Noen som tar på seg jobben å legge inn i artikkelen om månen når og hvilke ferder som har hatt månelandinger, både bemannede og ubemannede, samt hvem som har vært der (personer) ? Det bør jo absolutt være relevant og av interesse for flere enn jeg. Tipper det finnes nok info på en:Moon landing. Kanskje en artikkel om Månelanding hadde vært bedre, og med en lenke fra Månen ? KEN 17. jul 2009 kl. 20:30 (CEST)

Constellation-programmet har ikke hatt landinger, det er planer om slike. — Jeblad 17. jul 2009 kl. 20:49 (CEST)
Det har du helt rett i, sjekket ikke datoene. Uansett så synes jeg det hadde vært bra å få samlet informasjon om månelandinger på en plass, enten som egen artikkel eller i artikkelen om månen, som eget kapittel. KEN 18. jul 2009 kl. 00:28 (CEST)
Vel, de nakne fakta finnes under Apolloprogrammet, selve måneekspedisjonene startet vel med Apollo 8, og fortsatte fremover. Tekniske data i tabellform kan hentes derfra, mens en mer saksprosa-historikk om Månelanding nok bør skrives. Vet at jeg selv, i kraft av et visst forhold til romfart, burde tatt den på strak arm, men nå har jeg all min litteratur om emnet i USA ...
TorSch 18. jul 2009 kl. 02:49 (CEST)
Da dette er langt unna mitt felt, og siden jeg ikke vet om alle fakta foreligger, så holder jeg meg unna. Men håper at noen andre tar på seg oppgaven. KEN 18. jul 2009 kl. 10:06 (CEST)
Siden det er kun 2 dager til det er 40 år siden Neil tok en spasertur på månen, opprettet jeg artikkelen Månelanding. Jeg oppfordrer til utvidelse og rydding i artikler som har med dette jubileum å gjøre, det det sikker blir stor trafikk. Tenker da på Månen, Neil Armstrong, Apollo 11, Apollo-programmet, Constellation-programmet, Romkappløpet, Ranger-programmet, oppretteløse av Surveyor-programmet og Pioneer-programmet, samt de manglende astronautene som har vært på månen. KEN 18. jul 2009 kl. 15:50 (CEST)
Det finnes et kjekt lite romfartsleksikon skrevet av Erik Tandberg som oppsummerer de viktigste hendelsene frem til midten av 70-tallet. Etterpå ble alt veldig kommersielt og veldig uoversiktlig. — Jeblad 19. jul 2009 kl. 14:19 (CEST)

Oppfordring om å lenke til fulltekstbøker[rediger kilde]

Som noen av dere vet, har Nasjonalbiblioteket inngått en avtale med Kopinor som åpner for tilgjengeliggjøring av alle norske bøker utgitt på 1690-, 1790-, 1890- og 1990-tallet (mer informasjon på bokhylla.no). Dette gjelder i første omgang 10 000 bøker som fritt kan leses, både skjønnlitteratur, faglitteratur, lærebøker, kiosklitteratur og lyrikk, men antallet vil etter hvert øke kraftig.

Jeg vil gjerne oppfordre alle til å legge inn lenker til fulltekstversjonen av verker der dette er aktuelt, for å utfylle og forbedre artikler om romaner, personer, hendelser og annet der dette kan være relevant!

For å finne ut om en bok er fritt tilgjengelig kan du bruke søkefunksjonen hos Bibsys og hake av for "E-bøker". Dersom det blant treffene du får finnes utgivelser fra 1690-, 1790-, 1890- eller 1990-tallet er disse fritt tilgjengelige og kan lenkes til direkte fra artikler i Wikipedia. Se forøvrig avtalen mellom Nasjonalbibliotek og Kopinor for andre vilkår. Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 11:32 (CEST)

Kjekt tips, men nei. Det skal settes opp lenking til bøker på Spesial:Bokkilder ved hjelp av ISBN-nummer. Grunnen er at denne løsningen er leverandørnøytral. Vi driver ikke med reklame for en aktør, uansett hvem leverandøren er. For bøker uten ISBN-nummer er situasjonen en litt annen, men slike bøker brukes nok i moderat grad som kilder. — Jeblad 17. jul 2009 kl. 13:08 (CEST)
Så du mener at en artikkel om en roman ikke bør gi leseren tilgang til romanen i fulltekst fra Nasjonalbiblioteket selv om denne finnes, men i stedet overlate til leseren å finne ISBN-nummeret for så å søke opp boka gjennom Spesial:Bokkilder? Jeg stiller meg også skeptisk til din påstand om at bøker uten ISBN brukes "i moderat grad som kilder", og lurer på hvordan du konkluderer med dette. For å ta Hamsun som eksempel, så ga han ut alle sine bøker før ISBN ble tatt i bruk i Norge i 1971.
Kjekt tips, og ja. Det er riktig at vi ikke driver reklame for enkeltaktører, men vi har full anledning til benytte oss av løsninger, særlig når den er god. Dette er en utmerket anledning til å lenke til verdifull litteratur. Her får vi anledning til lenke direkte til bøkenes innhold, f.eks. til bruk i referanser, men også i vår seksjon Eksterne lenker har vi anledning til å lenke direkte. Nbo-HSs oppfordring er god og noe vi bør gjennomføre. Finn Bjørklid 17. jul 2009 kl. 14:07 (CEST)
Jeg er uenig med Jeblad her. I et moderat omfang er det naturlig at lenker til fulltekstbøker hos Nasjonalbiblioteket er en del av wikipedias eksternlenker. Det er helt rimelig å forsvare bred lenking her på samme måte som vår lenking til Kulturnett.no, som jeg synes å huske at Jeblad var involvert i? (beklager hvis jeg tar feil)
Problemet med ISBN er at det viser til én (tilfeldig) utgave av boka. Det er ikke nødvendigvis den utgaven som finnes i fulltekst i bokhylla.no. (Innvendingen om at Hamsun ga ut alle sine bøker før ISBN ble tatt i bruk, er likevel ikke relevant, alle Hamsuns bøker er gjenutgitt siden 1971)
Når jeg sier lenking i moderat omfang er det fordi jeg ikke ønsker en masseinnlegging i samtlige artikler om samtlige personer som har gitt ut bøker i 1890- og 1990-årene. Det vil oppleves som spam. Lenking fra samtlige omtalte boktitler og et utvalg sentrale forfattere og personer vil imidlertid være naturlig.
Hvordan dette skal gjøres er en annen sak, for seg. Bruker:Nbo-HS har nå f.eks. lenket til fire ulike opplag av Sult både i artikkelen om boka og i artikkelen om forfatteren. Dét er overkill, og slett ikke noe vi trenger å gjøre for å gi våre lesere et godt leksikon. Én lenking (i artikkelen om boka), til én versjon av boka er tilstrekkelig. Mvh MHaugen 17. jul 2009 kl. 14:09 (CEST)
Jeblad skriver: «Kjekt tips, men nei. Det skal settes opp lenking til bøker på Spesial:Bokkilder ved hjelp av ISBN-nummer.» Når har vi bestemt det? Ukjent for meg. Slutter meg til Finn Bjørklid og MHaugens innlegg. Moderat lenking (lenkene legges inn manuelt og behovet vurderes fra artikkel til artikkel) til Nasjonalbibliotekets bøker i fulltekst synes å være et bra tiltak og i samsvar med vårt overordnede mål om å spre fri kunnskap. Ulf Larsen 17. jul 2009 kl. 14:19 (CEST)
MHaugen skriver: "Innvendingen om at Hamsun ga ut alle sine bøker før ISBN ble tatt i bruk, er likevel ikke relevant, alle Hamsuns bøker er gjenutgitt siden 1971" - dette ER relevant. Noen av bøkene finnes bare digitalisert i utgaver FØR 1971 - hvordan skal folk søke opp disse på et ISBN-nummer som ikke finnes? MHaugen skriver: "Én lenking (i artikkelen om boka), til én versjon av boka er tilstrekkelig". - Nei. "Victoria" er for eksempel tilgjengelig i fire utgaver. Den ene er originalutgaven fra 1894, og to av de andre har illustrasjoner av hhv. Karl Erik Harr og Håkon Gullvåg. Dette er IKKE identiske utgaver.
Vi er noen mennesker her nå som har tid og krefter til å gjøre en liten dugnadsinnsats for å berike artikler om norske forfattere og verker med lenker til gratis tilgjengelig fulltekstversjoner av mengder av bøker. Jeg minner om at Nasjonalbiblioteket ikke er en skummel, kommersiell aktør som prøver å reklamere for sine tjenester i Wikipedia, men vår nasjons hukommelse til fri benyttelse for alle. Derfor henstiller jeg til alle, og spesielt de som på eget initiativ går inn og fjerner tilføyelser vi har gjort, om å tenke seg om og argumentere rasjonelt og objektivt for sitt syn. Jeg er av den oppfatning at det er denne tilnærmingen som utvikler og beriker Wikipedia. - Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 15:06 (CEST)
Vi setter pris gode bidrag, men det er samtidig vesentlig at nye bidragsytere ser at dette er et prosjekt hvor vi i fellesskap utvikler nettstedet og at det er visse regler. I tillegg så er vår fremgangsmåte å argumentere for vårt syn om vi er uenige, og dersom det er vesentlig arbeide som skal utføres så respekteres andre seriøse bidragsytere, som f.eks Finn Bjørklid og MHaugens synspunkter på dette. Om så ikke skjer så er det i samsvar med sedvane her at omstridte endringer tilbakestilles. Så jeg vil henstille til at du/dere starter med det som ikke er omstridt, så kan resten avklares etterhvert. mvh - Ulf Larsen 17. jul 2009 kl. 15:16 (CEST)
Dette respekterer og forstår jeg selvsagt. Men da er det også fint om det er anledning til å korrigere misforståelser og uriktigheter som ligger til grunn for argumentasjonen. Jeg har sans for MHaugens mange bidrag til Wikipedia, men utsagnene om at a) Bare verk fra 1890-tallet er relevante, b) ISBN-argumentet er irrelevant og c) Lenke til én utgave holder - de kan jeg overhodet ikke stille meg bak. - Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 15:58 (CEST)
Her er det mye som kan kommenteres og presiseres. Min argumentasjon rundt ISBN var i hovedsak ment som et forsvar for lenker til bokhylla.no, og jeg beklager dersom det ble oppfattet annerledes.
Dersom statsansatte ønsker å fremstille det som «en liten dugnadsinnsats» når de synliggjør arbeidsgiverens nettsted i arbeidstiden, så får jeg ta det i beste mening. Jeg (og jeg tror jeg snakker for hele wikipedia) er glad for at Nasjonalbiblioteket bidrar til wp, dere har mye å bidra med, også av fotomateriale fra f.eks. Wilsesamlingen som kunne bidratt til å berike artikkelen om Knut Hamsun og andre artikler.
Når jeg sa at jeg mener det er tilstrekkelig med én lenke pr bok så gjelder det selvsagt i de tilfellene der de nye utgavene ikke tilfører noe nytt, illustrerte og kommenterte utgaver er selvsagt en annen sak. Hvis vi tar f.eks. Sult så er det fire lenker: én går til førsteutgaven fra 1890, en går til en illustrert utgave fra 1990, en til en faksimileutgave fra 1990 og én går til en tilfeldig paperbackopptrykk fra 1998. Det er åpenbart for meg at det ikke er nødvendig å lenke til mer enn to av disse, og at lenketeksten i artikkelen bør synliggjøre ulikhetene mellom utgavene. Det skal ikke være nødvendig å trykke på alle de tre lenkene fra Victoria for å bli gledelig overrasket over at Harr har illustert en av dem. MHaugen 17. jul 2009 kl. 15:50 (CEST)
Det er dette FrP-aktige skillet mellom "oss" og "dere" jeg ikke skjønner. Hvem er det som IKKE er Nasjonalbiblioteket? Hvilke konkurrerende institusjoner finnes, som kan bli skadelidende av at jeg "synliggjør min arbeidsgivers nettsted"? Er det noen som IKKE har interesse av at norsk litteratur blir tilgjengeliggjort, eller som jobber med en alternativ institusjon til Nasjonalbiblioteket og som derfor kan komme uhelidg ut hvis Nasjonalbibliotek får "monopol" på å formidle gratis norsk litteratur? Er ikke dette litt vel markedsforgiftet tankegang? Og når det gjelder forskjellige utgaver: Ja, det ideelle er selvfølgelig å se på alle utgavene for å vurdere hvilke som er opptrykk/faksimilieutgaver og hvilke som "tilfører noe nytt", og gjøre en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Men dette er enormt tidkrevende. - Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 15:58 (CEST)
Hvis formuleringer som «FrP-aktige», «markedsforgiftet» og «vandalisme» skal være karakteristisk for den samtalestilen som Nasjonalbibliotekets representanter bruker på wikipedia, så synes jeg det er synd. Som sentralt tillitsvalgt i mange deler av det norske bibliotekvesenet har jeg lenge ønsket NB alt godt. Men dette er rent ut sagt ubehagelig. MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:05 (CEST)
Jeg vil gjerne understreke at jeg IKKE uttaler meg på vegne av Nasjonalbibliotekets hverken her eller andre steder, meningene som framkommer er mine egne. Jeg tror også du, som sentral tillitsvalgt i mange deler av det norske bibliotekvesenet, skjønner at Nasjonalbiblioteket ikke velger meg til å uttale seg offentlig om noe som helst. La oss nå avslutte denne delen av diskusjonen. - Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 16:18 (CEST)
OK. Du sier at det er tidkrevende å sjekke hvilke utgaver som inneholder lenker til utgaver med «mer-kvaliteter». Det er i alle fall bedre at det gjøres én gang, enn at wikipedias mange tusen brukere skal måtte prøveklikke på alle lenkene. MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:24 (CEST)
Og jeg mener altså at det er bedre at Wikipedias mange tusen høyst forskjellige brukere selv skal få gjøre seg opp en mening om hvilken utgave de foretrekker, i stedet for at vi skal sitte og plukke for hver enkelt bok og hver enkelt forfatter. Hva er "mer-kvaliteter"? - Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 18:05 (CEST)
Med «mer-kvaliteter» mener jeg forord, etterord eller illustrasjoner.
Det kan godt hende du mener at brukerne skal få bestemme selv. Men wps retningslinjer sier at eksterne lenker skal være nøye utvalgt for å heve artikkelen (fritt gjengitt). Å lenke uspesifisert til alle separate paperbackutgaver av Sult uten noen redaksjonell vurdering er ikke i tråd med wps retningslinjer eller kvalitetsambisjoner. MHaugen 18. jul 2009 kl. 23:50 (CEST)
Lenking på ISBN-nummer er lagd for å få en nøytral tilgang til bøker. Dette er basert på at ISBN-nummer skal oppgis i referanser of litteraturlister der det er mulig. Det vil da settes opp lenking via Spesial:Bokkilder. Nettstedet bokhylla.no er et nettsted på lik linje med andre som tilbyr bøker. At det er Nasjonalbiblioteket i Norge som tilbyr bøkene spiller i denne sammenhengen ingen rolle. Hvis brukere mener at vi skal prioritere tilgang til enkaltaktører istedenfor å være tjenestenøytrale så tror jeg dette må opp på et nivå over bokmålsutgaven da vi ikke lengre opptrer nøytralt ovenfor tilgjengelige aktører.
Det kan være at det finnes situasjoner hvor en bok utelukkende er tilgjengelig på dette nettstedet og at det dermed blir en primærkilde og en tilbydernøytral tilgang er uhensiktsmessig. I disse tilfellene kan en direktelenking forsvares. Det er hevdet at lenking til Kulturnett.no ikke representerer en slik tilbydernøytral tilgang, men i dette tilfellet var det snakk om informasjon som ikke fantes andre steder. Hvis noen kan komme opp med lenking til alternative portaler, og løsninger for å lenke til disse på en tilbydernøytral måte så ville det være fint – men som sagt så tror jeg ikke det finnes for denne portalen.
Direktelenker til Bokhylla.no tror jeg som sagt kan brukes der det kan argumenteres med at tilgangen er unik. Det kan antakelig også argumenteres med at en utgave på dette nettstedet er brukt som referanse og dermed er en direktelenke aktuell i disse tilfellene. Derimot så mener jeg helt bestemt at vi ikke under noen tilfelle bør la være å oppgi tilstrekkelige underlagsdata til at vi forblir tjenestenøytrale. Det betyr at ISBN-nummer må brukes (selv om det lenkes til boka på bokhylla.no) og at vi åpner for lenking til Google sin tilsvarende tjeneste selv om en del ønsker å prioritere Bokhylla.no og Nasjonalbiblioteket.
Det kan også nevnes at det i lang tid er arbeidet for å øke mengden med tilbydernøytrale løsninger på Wikipedia. Det blir dermed litt feil å begrense bruken av slike løsninger der slike allerede finnes. Spesielt bør det presiseres at Spesial:Bokkilder og lignende løsninger vil kunne gi en mertrafikk utover isolerte enkeltartikler. Årsaken er at dette åpner for tilgang til digitaliserte bøker hvor ingen lenker finnes i aktuelle artikler, det finnes kun et oppgitt ISBN-nummer. Det som er litt uheldig er at det ville vært en fordel å gått et skritt videre ved ikke bare å lenke til et nettsted utfra om de kan ta et ISBN-nummer som søkebegrep, men også ved at vi sjekket om den aktuelle publikasjonen var tilgjengelig. Dette er imidlertid utenfor det den eksisterende løsningen kan tilby. — Jeblad 17. jul 2009 kl. 20:02 (CEST)
"Nettstedet bokhylla.no er et nettsted på lik linje med andre som tilbyr bøker" - Jeg ville være veldig interessert i å høre om andre nettsteder som tilbyr bøker i fulltekst fra 1890- og spesielt 1990-tallet. Og det ville utvilsomt Kopinor og deres advokater også. - Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 21:03 (CEST)
Om det bara hadde gått an å finne fram der så. Men bokhylla.no er da ikke noe anna enn en betaversjon nå? Var innom, men ga opp å finne fram. Burjy 17. jul 2009 kl. 21:43 (CEST)
Burjy: Bokhylla kan utvilsomt forbedres, og har også blitt kraftig forbedret etter lanseringen. Jeg jobber ikke med utvikling av Bokhylla, men det hadde vært interessant å høre hva du prøvde å finne og hvorfor du ga opp. Alle brukere oppfordres til å lese mer på Bloggen deres- Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 22:22 (CEST)
Der er jeg enig med Burjy. Jeg har besøkt kunstmuseer med samme vanskelighetsgrad mht å finne fram uten å gå seg vill. Der fantes det kart over områdene på strategiske steder, så mulighetene for å finne dit en ville var ikke helt borte. Kanskje en burde konsultere litt perifære "kunder" for å få fram et mere brukervennlig navigeringssystem. Noen "Du er her - hvor vil du?" hadde gjort seg. Slik det fungerer nå, er pekere i artikler og til enkeltverker nær sagt eneste utvei/innsmett for en ikke-fagmann. Jeg håper det tar kortere tid å få bokhylla brukeranvendelig, enn det tok fra Mbasic til dagens windows og tilsvarende, slik at der er håp om at også jeg kan benytte tjenesten som alderspensjonist. Bjørn som tegner 17. jul 2009 kl. 22:39 (CEST) (Dette ble skrevet mens siste innlegg pågikk)
Jeg gjentar, fordi jeg ikke synes det ser ut som om Jeblad har tatt det inn over seg. ISBN er meget nyttig til å identifisere bøker, men for f.eks. Hamsun har den det aberet at det viser til én bestemt utgave av en bok - og det er ikke gitt at den som legger inn ISBN i våre artikler velger den utgaven som fremdeles er i handelen, eller er mest utbredt i bibliotekene. I mange tilfeller gir det altså brukeren dårligere utbytte enn f.eks. tittelsøk. MHaugen 18. jul 2009 kl. 23:50 (CEST)

Variant, Carling[rediger kilde]

Et annet moment, som fortjener et nytt innlegg: Én ting er Hamsun. Mange av hans bøker har egne artikler. Men vi har en lang liste med forfattere som vi gjerne vil gjøre tilgjengelig - ta for eksempel Finn Carling. Bokhylla.no tilbyr 12 av hans verker, utgitt på 1990-tallet, til gratis gjennomlesning på nett. INGEN av disse har egne artikler på Wikipedia. Hvordan skal man forholde seg til dette?

Vi har i nær fortid fått lenkinger til musikk av flere komponister. Disse lenkene står sammen med notetilbud m.m. under hver komponist (og bør vel også havne under komposisjonen, dersom der er artikkel. I prinsippet blir det vel samme prosedyre, slik at en slipper å vente til noen har skrevet om verkene. Gode tilbud, og nå har noen en grunn for å lage flere forfatterbiografier? Bjørn som tegner 17. jul 2009 kl. 16:02 (CEST)
Som sagt annetsteds: Det beste hadde vært om bokhylla.no hadde hatt en portalfunksjon pr forfatter. Men i mangel av det: Carling er et godt eksempel på den typen forfattere det er flest av: hver bok utkommer bare i én utgave. Da synes jeg vi skal tillate oss å prøve med lenking for hver tittel, i boklistedelen av artikkelen, men prøv gjerne ut ulike former for å se hvilken som er minst plasskrevende, mest diskret og samtidig optimalt brukervennlig. Med andre ord: gå forsiktig fram, test varianter og lytt til råd. MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:10 (CEST)
"Carling er et godt eksempel på den typen forfattere det er flest av: hver bok utkommer bare i én utgave" - dette er FEIL, hvorfor er du så bombastisk i dine uttalelser? Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 18:08 (CEST)
Det ser ut som om man allerede har funnet en god løsning. Mvh MHaugen 17. jul 2009 kl. 16:14 (CEST)
Ja, det er jeg som har gjort dette. Det er imidlertid ikke uproblematisk, fordi det fordrer at publikum forstår at det bare er bøker utgitt mellom 1990 og 2000 som er tilgjengelige hjemmefra. Men jeg vet at det jobbes med å klargjøre dette, så kanskje det er den beste løsningen allikevel. Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 18:05 (CEST)
I andre sammenhenger er det påpekt at åpne søk er lite ønskelig som eksternlenking. Jeg mener bestemt at vi skal holde på tidligere praksis med å lenke til enkeltverk og med å være enda mer spesifikk i referanser. Det er forståelig at aktører ønsker å eksponere sine tjenester, men lenking i artiklene våre skal dokumentere artiklene – de skal ikke være lenkesamlinger. Dette er for eksempel bakgrunnen for at vi ikke lenker til åpne søk på Sesam.no og Kvasir.no, vi lenker til de enkelte artikler som har materiale som dokumenterer forhold i artiklene. Det her er vel også noe av forskjellen mellom Wikipedia og SNL; vi bruker ekstern litteratur for å dokumentere innhold i våre artikler, mens SNL opererer med leselister for de som vil vite mer. For oss kommer «videre lesing» som en sekundæreffekt. Hva som er mest fornuftig kan sikkert diskuteres, og det er da også gjort tidligere. — Jeblad 17. jul 2009 kl. 20:22 (CEST)


"Jeg mener bestemt at vi skal holde på tidligere praksis med å lenke til enkeltverk og med å være enda mer spesifikk i referanser" - og dersom noen andre med erfaring og pondus mener at det er mest hensiktsmessig å lenke til åpne søk (siden dette var årsaken til at lenkene til enkeltverk nå ble fjernet av MHaugen), så fører dette uunngåelig til at alle lenker må fjernes for å ikke gjøre noe feil? Jeg respekterer dine meninger, men synes det er utrolig lite hensiktsmessig å snakke om "aktører som ønsker å eksponere sine tjenester" når det vi snakker om er en statlig institusjon som er gitt et mandat som ingen andre har, nemlig å formidle gratis fulltekstversjoner av norske bøker til det norske folk.

"lenking i artiklene våre skal dokumentere artiklene – de skal ikke være lenkesamlinger" - jeg kan ikke se at en lenke til fulltekstversjonen av en roman i en artikkel som handler om romanen er noe annet enn nettopp dokumenterende. Alvorlig talt. Er man redd for plassmangel på internett eller at artikler skal bli for lange og tunge å lese, kan man jo hlr skri-v me SMS-språk. Nbo-HS 17. jul 2009 kl. 22:45 (CEST)
For ordens skyld: Jeg mener at lenking til bokhylla.no/Nasjonalbiblioteket er av det gode, og at det representerer en unik tjeneste. Men det gjenstår fremdeles å finne den mest optimale formen for lenking og presentasjon av lenkene. MHaugen 18. jul 2009 kl. 23:50 (CEST)
Det er godt å høre. Da er i vi i prinsippet enige. Jeg har oppdaget nå at Bibsys Ask sin funksjon for å la deg avgrense på år av en eller annen grunn ikke fungerer. Finner jeg ut hvorfor eller får den til å fungere er det fort gjort å legge et søk direkte til bøker utgitt i perioden 1890-99 eller 1990-99, så slipper leseren forvirring rundt hva som er offentlig tilgjengelig og ikke. Forøvrig er det som sagt ordbøker, fagbøker, kunstbøker, alle slags bøker som nå er tilgjengelige, så folk oppfordres til å være kreative i forhold til å finne artikler hvor lenker kan tilføre noe for leseren. Nbo-HS 20. jul 2009 kl. 07:31 (CEST)

Forsøk på oppsummering:~ Etter noe innledende misforståelser så virker det nå (bortsett fra Jeblad) som det er rimelig enighet om at lenking til bokhylla.no, innen rimelighetens grenser, er et bra tiltak. Når det gjelder Jeblad så forstår jeg fremdeles ikke hva han skriver, men jeg registrerer at han ikke viser til noen kilde for sin påstand om at «Det skal settes opp lenking til bøker på Spesial:Bokkilder ved hjelp av ISBN-nummer», den påstanden står følgelig for hans regning. Forøvrig håper jeg MHaugen og Nbo-HS forsetter sin faglige meningsutveksling og finner en brukbar løsning på dette, så vil vi andre forhåpentlig kunne slutte opp om det. mvh - Ulf Larsen 20. jul 2009 kl. 09:47 (CEST)

Mer om iw-boter..[rediger kilde]

Iw-lenker til no:wp på FK Dinamo Minsk kommer ikke helt som de skal. Saken var slik: Jeg la inn iw på den norske (manglet) og til den norske på noen andre wp jeg ofte er innom. Rett deretter flyttet noen FK Dinamo Minsk fra FC Dinamo Minsk. Jeg endret da de iw jeg hadde lagt til norsk rundt om. Dette er greit, men på alle de wikipediaene hvor jeg ikke har vært innom har det ikke blitt noen lenke til no:wp senere. Altså selv om det ikke skal være noen feillenking ute som kan forvirre.. Jeg kan selvfølgelig ta resten manuelt også, men jeg hadde trodd at dette kom om jeg ventet litt. Ooo86 15. jul 2009 kl. 12:58 (CEST)

Botene kjører i utgangspunktet kun igjennom de nyeste artiklene på en wiki (maks er hundre nyeste), ellers må man kjøre dem manuelt, eller vente på at noen kjører igjennom alle artikler på hele Wikipedia (noe som gjerne gjøres med et par måneders mellomrom). Har kjørt igjennom FK Dinamo Minsk manuelt nå. Laaknor 15. jul 2009 kl. 13:55 (CEST)
Takk. Da vet jeg det også. Ooo86 15. jul 2009 kl. 14:45 (CEST)
Også artikkelen Etoloakarnania ser ut til å ha unngått iw-bot i et halvt år, enten pga en iw-konflikt av noe slag, eller pga flytting. Kan noen med iw-bot ta den manuelt? Hvis det dreier seg om iw-konflikt kan jeg prøve å ordne selv, hvis en bot kan finne ut ca. hvor det skjærer seg. På forhånd takk. Wikijens 17. jul 2009 kl. 11:59 (CEST)
Ønsker iw-botkjøring for artikkelen Rodopi (prefektur). Har forsøkt å rette iw for svensk og russisk manuelt på alle språk, og håper det nå ikke skal være noen iw-konflikt.Wikijens 21. jul 2009 kl. 15:36 (CEST)

Kina, Shanghai[rediger kilde]

1) Den 1. oktober er det 60 år siden Folkerepublikken Kina ble proklamert. 2) Kinesisk økonomi fosser fremover til tross for den internasjonale krisen. 3) I 2009 er Shanghai vertskap for Verdensutstillingen 2009.

Er det noen som kunne tenke seg å bidra med stort og smått, jevnt og trutt en stund fremover, med kvalitetshevninger av det vi har om Folkerepublikken Kinas historie, Shanghai og kinesisk næringsliv? Ctande 18. jul 2009 kl. 14:20 (CEST)

Jeg kan bidra med korrekturlesning, om du eller andre f.eks har artikler som kan løftes til anbefalt eller utmerket så kan jeg gå gjennom de før nominering. Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 19:15 (CEST)

Arkeologiske utgravninger[rediger kilde]

I september dette året skal det gjøres en arkeologisk utgravning av et område med samiske gammetufter på Rennsenn i Vestre Slidre. Tidligere har det vært flere utgravninger som har passert uten at vi har fått med oss hva som har vært på gang, skal vi prøve å bli flinkere til å ta bilde av slikt? Ofte blir det kjent lang tid etterpå at det er funnet viktige ting. Når vi da skriver om funnene så mangler vi illustrasjonsmateriale – selv om vi tidligere har hatt muligheten. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 01:12 (CEST)

Mer iw-krøll for meg..[rediger kilde]

Opprettet artiklene sjørett og havrett for å ha hovedartikler i disse kategoriene (de er forøvrig meget korte enda, men påbegynt i alle fall.). Jeg mener klart dette må behandles i to artikler, slik feks. SNL har gjort. Derimot har nær alle andre wp jeg har sett på kun en artikkel her. Av denne grunn ligger disse to med de samme iw-lenkene. I innhold tilsvarer en:Admiralty law og sv:Sjörätt vår sjørettsartikkel. På den annen side tilsvarer da:Havret og de:Seerecht temaet for vår havrettsartikkel. Diverse andre iw har jeg ikke sett så nøye på. Hvordan bør man forholde seg til slik krøll? Her blir jo noen lenker ut fra no:wp gale og noen lenker inn til no:wp gale. Ooo86 21. jul 2009 kl. 16:37 (CEST)

Hva med å starte med å sørge for at den av artiklene som har lenker på andre språk er korrekt? Ser ut som Havrett er uproblematisk slik sett. Men samtidig har den lenker til artikler om Sjørett, feks på svensk, det ville jeg fjernet. Om du da lenker den norske Sjørett med den svenske så har vi ihvertfall en start som er korrekt. Uten å være ekspert så virker det for meg som vår artikkel om Sjørett, den svenske Sjörätt og den engelske Admiralty law er likeverdige - om så er tilfelle så må de tre lenkes sammen og alle andre iw-lenker til de må fjernes. Eventuelt kan det også legges en melding om dette på diskusjonssidene til artiklene, kan gjerne være en standard melding på engelsk som du kopierer over.
Slik jeg har forstått IW botene så må du rydde i alle artiklene for at ikke eventuelle feil skal bli lagt inn automatisk ved neste kjøring av bot, men det kan sikkert andre si mer om. mvh - Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 16:56 (CEST)
Ja, det er det jeg er bekymret for - at det legges inn automatisk på nytt om jeg bare rydder her. Likte ikke at det ble stående slik.. Men, hvis jeg må ut å lese og redigere på alle slags wikier går sikkert det også - å gjennomgå alt manuelt er jo en løsning (om det ikke blir tilbakestilt noe sted? det virker jo som om denne lenkingen er tatt som god fisk.) Jeg er på fotballkamp i kveld, så om noen har flere tips til meg så kommer jeg ikke til å røre i dette i dag uansett. NB. Av artiklene ser det ikke ut som om temaene er blandet - det er enten omtale av det ene eller det andre. Ooo86 21. jul 2009 kl. 17:34 (CEST)
La det ligge et par dager så andre også kan komme med innspill. Når jeg har gjort slik ryddig (i interwiki som har vært feil) så har jeg raskt tatt alle artikler så nye feil ikke skal snike seg inn, men at du i tillegg legger inn melding på diskusjonssidene bør bidra til å sikre at det ikke blir nytt rot etter en slik ryddesjau. mvh - Ulf Larsen 21. jul 2009 kl. 17:45 (CEST)

Hagia Sophia -> Hagia Sofia[rediger kilde]

Foreslår at denne flyttes, men kan ikke gjøre det selv, da det krever sletting av omdirigeringsside med historikk. Jeg mener det er bakvendt at vi transkriberer antikke greske navn med f, mens vi transkriberer navn/bygninger fra byzantinsk tid med ph. Er det forresten ok bruk av Torget å be om slike enkeltting eller finnes det et mere egnet sted hvor man kan be om ting av denne typen? Wikijens 21. jul 2009 kl. 20:12 (CEST)

Her er jeg noe usikker på hva som er etablert navn, selv på norsk, så jeg tror vi bør avvente til noen som kjenner problemstillingen har uttalt seg. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 21:01 (CEST)

Canadas personvernkommisjon og Facebook[rediger kilde]

SitatKanadisk lov pålegger organisasjoner til å kun holde på informasjon så lenge det trengs til det tiltenkte formålet.Sitat

Canadas personvernskommisjon mener Facebook bryter loven. De mener også at nettstedet gir «forvirrende og ukomplett informasjon» til brukerne. Saken har klare paralleller med oss og en eventuell kan få innflytelse på hvordan vi håndterer brukersider. Datatilsynet følger med på saken, men mener at de selv ikke har grunnlag for å handle. Se også VG: Truer Facebook med rettssak. — Jeblad 21. jul 2009 kl. 21:17 (CEST)

Innvolvering - lære av Firefox?[rediger kilde]

Nettleseren Firefox har en meget god side ved installasjon hvor de oppfordrer til å bidra og viser ulike måter man kan gjøre det for å støtte. Vi kunne vel hatt det samme, dvs det er ikke nødvendig å skrive lange artikler for å støtte opp under Wikipedia. Hva med å se på dette for å tilpasse det til våre forhold? Jeg synes det virker veldig interessant og at det er noe vi kan nyttiggjøre oss. Ulf Larsen 22. jul 2009 kl. 10:07 (CEST)

Dugnad for å lokalisere poststeder[rediger kilde]

På NRKbeta er det nå en dugnad for å koble poststeder til geografiske steder. Forhåpentligvis kan vi bruke disse posisjonene i noen av våre infobokser om steder i Norge. Se også NRKbeta: Dugnad på yr.no. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 01:30 (CEST)

Non-breaking space som knapp over redigeringsvinduet[rediger kilde]

Kunne det være en mulighet å få denne som en egen knapp over regdigeringsvinduet eller er det allerede nok knapper der? Vet ikke hvordan det er med andre, men jeg bruker denne koden ganske mye og da jeg aldri husker i hvilken rekkefølge % og ; kommer, må jeg hele tiden lete opp en artikkel hvor den forekommer, og bruke copy-paste. Wikijens 17. jul 2009 kl. 14:12 (CEST)

Støttes, har etterlyst det før uten at det ble noe av det. Mvh - Ulf Larsen 17. jul 2009 kl. 14:21 (CEST)
Du har mulighet til å legge det inn på deg selv i i din egen monobook.js (hvis du kjører monobook som skin). Se noen eksempler på mine ekstraknapper. Laaknor 17. jul 2009 kl. 14:22 (CEST)
Tror jeg fikk den meldingen, men jeg synes fremdeles det bør være en knapp der som en standard løsning. Ulf Larsen 17. jul 2009 kl. 14:40 (CEST)
Det lyder bra. Nøyaktig hvilken tekst må jeg legge inn i monobook.js for å få en slik knapp? Wikijens 17. jul 2009 kl. 15:14 (CEST)

Jeg undres over hva problemet er mht å legge til en standard knapp for faste mellomrom, vi har jo allerede en rekke standard knapper på den raden og dette er en funksjon jeg virkelig bruker mye. Når jeg skal legge inn faste mellomrom (tall og prosentskiller) så går jeg nå til min brukerside og kopierer det derfra. Og å endre monoetellerannet er ikke noe alternativ for meg. Eller i klartekst: Forstår ikke hva som står om det. Igjen - hva er problemet med bare å legge den knappen på knapperaden? Eller er det slik at vi som ikke kan programmere igjen og igjen skal få prentet inn hvor dumme og hjelpeløse vi er her? Man undres.... Og - for ordens skyld, dette er ikke noe personangrep på Laaknor som tilfeldigvis er den som har kommentert over, dette er et irriterende problem som har stått uløst en god stund og som det burde være mange som kunne fikse, om de ville. Ulf Larsen 20. jul 2009 kl. 08:55 (CEST)

Det kan jo være at en slik generell knapp kommer opp her, om man bare holder saken varm, en får forsøke det. Ulf Larsen 23. jul 2009 kl. 22:26 (CEST)

Jeg har nå satt opp en slik knapp som en såkalt tilleggsfunksjon («gadget»). Gå til Spesial:Innstillinger, velg «tilleggsfunksjoner», og kryss av på «Redigering: Legger til en «Non-breaking space»-knapp over redigeringsvinduet». Da skal det dukke opp en ny knapp til høyre for «horisontal linje»-knappen. Fungerer det? —Kjetil_r 24. jul 2009 kl. 01:15 (CEST)
Knappen er der og der ut til å fungere fint. Takk. Wikijens 24. jul 2009 kl. 09:42 (CEST)
Knappen er der og takk til Kjetil r for det. Samtidig synes jeg det er interessant at en slik liten, men essensiell forbedring (aviser som Aftenposten skriver kontinuerlig f.eks 25.000 selv om det ihht Norsk språkråd er 25 000) tar så lang tid, og samtidig fremdeles ikke er standard.
Så igjen, stor takk til Kjetil r som har fikset dette, men vi bør fremdeles ha dette som en standard knapp, fordi dette er noe som brukes relativt ofte og fordi vi ikke kan forvente at nye brukere uten videre kan finn frem og legge inn denne tilleggsfunksjonen. Ulf Larsen 24. jul 2009 kl. 09:54 (CEST)
Ok, da har jeg gjort knappen slik at den kommer som standard og fjernet den som tilleggsfunksjon. Sist dette ble diskutert (MediaWiki-diskusjon:CustomEditButtons.js) var ikke alle enig i at dette var en god idé, men det er ingen som har argumentert imot denne gang. Selv ser jeg poenget med at den like gjerne kan være standard, denne er nok oftere brukt enn x2-knappen og et par av de som allerede er der. —Kjetil_r 24. jul 2009 kl. 12:18 (CEST)

Arkivering av Wikipedia:Rødliste[rediger kilde]

Er det noen mulighet for å arkivere Wikipedia:Rødliste? Siden er per i dag så lang at jeg ikke kommer meg inn på den. Mvh. Marius2 22. jul 2009 kl. 02:11 (CEST)

Vasket bort det som var blitt blått. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 02:18 (CEST)
Me too. KEN 23. jul 2009 kl. 10:24 (CEST)
Kjempefint! Mvh. Marius2 25. jul 2009 kl. 17:20 (CEST)

Oversette fra enwiki?[rediger kilde]

Hei,

Finnes det noe regelsett eller rettningslinje som dekker oversettelse fra (f.eks.) enwiki? Er dette oppfordret? Uønsket? Spesielle ting å ta hensyn til? --Xover 23. jul 2009 kl. 11:46 (CEST)

Hei, det finnes ikke (som jeg vet av) noen offisielle rettningslinjer for oversettelse fra engelsk wiki. Oversettelse er ganske vanlig. Det aller viktigste å huske på, er å føre et best mulig språk i den norske oversettelsen, maskinoversettelse blir som oftest tilbakestilt eller slettet. Når det gjelder maler, er det best å bruke norske maler med norske parametere, istedetfor de engelske parameterene. Profoss 23. jul 2009 kl. 11:57 (CEST)
Ah, takker og bukker. Forresten, burde ikke dette stått i en retningslinje eller FAQ noe sted? Eller gjør det kanskje det og det bare er jeg som ikke greier å finne det? --Xover 23. jul 2009 kl. 13:13 (CEST)
Ikke umulig at det gjør det, jeg er ikke klar over hvor heller. Men så skal det tilføyes at stilmanualene og retningslinjene kanskje kunne trengt en gjennomgang. Profoss 23. jul 2009 kl. 13:55 (CEST)
Husk at du pr. WP:VILKÅR#Import_av_tekst må gi kreditering, noe du enklest gjør via redigeringskommentar. Skriv noe slikt som «Oversetter stoff fra [[:en:London]]», så er den biten tatt seg av. —Kjetil_r 23. jul 2009 kl. 15:04 (CEST)
Mal:Oversatt på disk.siden er også grei - særlig hvis man tar dette da en har gjort seg «ferdig» eller skulle glemme det. Hvor mye man må bruke fra en annen wp før denne legges på kan man jo diskutere. Enkelte linjer, tall eller tabeller kan kanskje resirkuleres uten at det er snakk om noen oversettelse. En må hente såpass mye og så direkte at det er rimelig og nyttig med en kreditering/henvisning til den andre språkversjonen. Fakta og stil må jo bli tildels likt uansett. Ser ofte at artikler oversettes (til/fra) uten at dette påpekes, men har aldri sett noen kreve at slikt settes på. Ooo86 23. jul 2009 kl. 18:14 (CEST)
Det er vel veldig sjelden at noen har reagert, men noen eksempler er det jo (se f.eks. Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-06#Oversatte_artikler_&_GFDL). Men så lenge «Import av tekst» under «Informasjon for de som bidrar med tekst til Wikimedia-prosjekter» i vilkårene nevner intern kopiering innenfor Wikimedia bør vi jo gjøre vårt beste i oppfylle dette kravet om kreditering. Mal:Oversatt funker som du sier også greit til dette, men den går jo lenger enn hva vilkårene foreskriver. —Kjetil_r 24. jul 2009 kl. 15:34 (CEST)
Kreditering av artikler med opphav på andre prosjekter er nokså trøblete. Det er både et spørsmål om hva versjon en krediterer på originalspråket, hva versjon en krediterer fra på vårt prosjekt, og hva som er tilstrekkelig kreditering av forfatterne. Det beste jeg har sett så langt er å angi en permanentlenke i redigeringssammendraget. En mal på diskusjonssiden som angir at en mer eller mindre tilfeldig versjon er brukt som kilde når både original og oversatt versjon har utviklet seg videre over flere år kan gi noe merkelig resultat. — Jeblad 23. jul 2009 kl. 22:12 (CEST)
Riktig, det. Har oversettelsen og den oversatte artikkelen blitt vesentlig redigert, må en inn i historikken for å vite hva som kommer hvorfra. På et tidspunkt må en vel også kunne si at det ikke lengre er snakk om en oversettelse og fjerne slike maler. Selv om det er delt på ulike språkversjoner, er det jo likevel en forskjell på forholdet no:wp/en:wp og no:wp/noen helt andre. Å bruke wp som en kilde på wp, er vel derfor heller ikke ideelt - info blir ikke mer troverdig av en tur innom en bestemt del av wp. Slik sett er vel heller ikke kreditering internt viktig på denne måten, men snarere for å lettere spore feil som har kommet inn i «systemet». Er det noen som har sett manglende intern kreditering bli tatt tak i noen gang? Ooo86 24. jul 2009 kl. 00:01 (CEST)
Feil i internkreditering er ekstremt vanskelig materiale. En veldig omtrentlig måte er å gjøre en maskinoversettelse mellom versjoner på et gitt tidspunkt og se hvor godt disse stemmer overens selv etter «steaming» og omskriving med synonymer, og med bruk av ordpar istedenfor enkeltord i sammenligningene. Prosesseringen er ekstremt tung og feilraten veldig stor. — Jeblad 24. jul 2009 kl. 09:13 (CEST)

outdent Dette tror jeg det kunne være lurt å få skrevet ned en politikk/rettningslinje/essay om slik at potensielle bidragsytere vet hvordan de skal forholde seg til spørsmålet. Det slår meg forsåvidt også at dette burde Wikimedia Foundation ta stilling til for alle prosjekter—og få eventuelle hensiktsmessige verktøy for transwiki i oversettelsesøyemed utviklet i eller for MediaWiki—men det blir muligens litt ambisiøst for nowiki alene å få satt i gang. Uansett, siden enwiki er den største og tildels mest velorganiserte av wikiene, ville det være lurt for nowiki å i størst mulig grad dra nytte av den jobben som er gjort der (med prosesser, politikk, arbeidsflyt, verktøy, osv.); og da virker entydige rettningslinjer for oversettelser å være blant de mer effektive første skritt.
Uansett, takk for hjelpen og avklaringene. Ut fra diskusjonen over tror jeg det beste foreløpig er å inkludere en lenke til orginalartikkelen på enwiki i redigeringssammendraget når den oversatte teksten settes inn (evt. i den første bolken eller ved opprettelse av en ny artikkel). --Xover 25. jul 2009 kl. 14:38 (CEST)

AP og opphavsrett[rediger kilde]

Det er blitt en del oppmerksomhet rundt AP og hva de oppfatter som legitim sitering fra deres nyhetsartikler. De har tidligere sendt «take down notice» etter at bloggere har brukt sitater og deres overskrifter. For oss er det greit å vite at sitatretten er nokså grunnfestet i norsk rett, samtidig som amerikansk rett har fair use. Se også ReadWriteWeb: News Registry: The Associated Press is Watching og pressemeldingen AP: Associated Press to build news registry to protect content. — Jeblad 25. jul 2009 kl. 03:08 (CEST)

Drage / drake - feil[rediger kilde]

Jeg tenkte jeg skulle påpeke at drager ala lekedrager ikke heter drake slik som det står i artiklen om dette. Det finnes en båt som kalles drake, men ikke noe som flyr i luften. Flyvende drager heter det samme som fabeldyrer. Jeg kunne prøvd å rette det selv, men er veldig ny bruker av Wikipedia og tørr ikke.Lenecsh 24. jul 2009 kl. 19:08 (CEST)

Det skal være rettet nå, flyttet til Drage (leketøy). KEN 24. jul 2009 kl. 22:47 (CEST)
«Drage» og «drake» er jamstilte former i bokmål. Ettersom artikkelen blei påbegynt med «drake», burde den nok bli liggende der. Hilsen GAD 24. jul 2009 kl. 23:43 (CEST)
Ved søk på Drake på Google/norsk så er det lite som har med drager å gjøre. Vi følger vel hva som er vanlig i bruk ? SNL har også en artikkel om Drake, og den har heller ingenting med drager å gjøre. (Hvorfor kommer det et ekstra mellomrom foran ord som er eksternlenket ?) KEN 24. jul 2009 kl. 23:50 (CEST)
Stadig nye regler om språk. Ikke lett å følge med. Hilsen GAD 26. jul 2009 kl. 00:09 (CEST)

Bilder til artikler om jakt og fangst[rediger kilde]

Det er dårlig stell på våre artikler om jakt og fangst, om flere kan ta en tur til kjente fangstanlegg så er det fint. Kanskje noen har bilder fra utgravningene ved Dokkfløyvatnet? — Jeblad 26. jul 2009 kl. 11:03 (CEST)

Kategori:Atmosphere[rediger kilde]

Denne skal ikke ha noen interwiki så langt jeg kan se. Det er veldig mange språk å rette opp, og jeg tviler på jeg rekker alle før en bot kommer og ødelegger igjen. Er det noen, evt. med en bot, som kan se på det? Avilena 26. jul 2009 kl. 11:30 (CEST)

Da skal det være fiksa. Jon Harald Søby 26. jul 2009 kl. 21:27 (CEST)

Uaktuelt i Mal:Aktuelt[rediger kilde]

Jeg registrerer at kulturarrangementer, sportsarrangementer o.l. blir liggende langt utover den tiden vedkommende arrangement faktisk er aktuelt. Nå vet jeg godt at jeg selv står fritt til å rette opp ting; jeg har gjort det nå og da, men skulle gjerne hatt med noen fler til å holde øye med disse.

Jeg har funnet en side som lister de aller fleste av arrangementene som finner sted i sommer; denne er et godt hjelpemiddel for oss til å finne nye data til malen vi benytter på forsiden vår, se : http://www.aktivioslo.no/festivaloversiktdato.php

Selvsagt spiller det en vesentlig rolle om vi HAR omtale av arrangementet fra før, eller om vi kan ta oss tid til å omtale det. Men av "anbefalte festivaler" som er pågående eller nær forestående bør vi nevne :

Olsokdagene på Stiklestad og Olavsfestdagene i Trondheim
Peer Gynt-stemnet på Vinstra
Notodden Blues Festival
Storåsfestivalen

TorSch 26. jul 2009 kl. 15:35 (CEST)

Den norske borgerkrigen[rediger kilde]

Se Diskusjon:Den norske borgerkrigen. Hva bør denne artikkelen hete? Ssu 26. jul 2009 kl. 22:03 (CEST)

Bilder til Norway Cup?[rediger kilde]

Norway Cup.jpg
Norway Cup2.jpg
Deler av Ekebergsletta under Norway Cup i 2009

Nå er det snart ny Norway Cup og vi har ingen bilder, om noen har mulighet for å ta så gjør gjerne det og legg ut noen passende til artikkelen. Ulf Larsen 26. jul 2009 kl. 21:57 (CEST)

Av en eller annen snodig grunn har jeg sluttet å fly med kamera der preadolesente utøver idrett. Mødre (såkalte soccer moms) blir så fordømt fort mistenksomme, og bevæpnet med paraplyer slår de hardere og løper fortere enn man aner. Så denne bør kanskje tas av noen som har en barnevogn med relevant innhold de kan gjemme seg bak, og ikke en middelaldrende gubbe med 400mm... Paaln 26. jul 2009 kl. 22:19 (CEST)
Ha ha, godt sagt.Ezzex 26. jul 2009 kl. 23:01 (CEST)
Jeg har hatt tanken om å ta bilder av Norway Cup i noen uker nå. Men jeg er veldig amatørfotograf, hehe. :P Rart 27. jul 2009 kl. 00:03 (CEST)
Jeg tok noen hundre bilder i fjor. Kan legge inn noen av dem... Shauni 27. jul 2009 kl. 00:04 (CEST)
Jeg skal se om jeg kan ta meg en tur, selv om jeg også er en middelaldrende gubbe. :-) Var denne uken for å dekke Nordic Junior Championship i amerkansk fotball, der var det bare snille mødre. Harry Wad 27. jul 2009 kl. 00:12 (CEST)
Legg gjerne inn noen av dem, så slipper vi at paraplyer blir ødelagt. Haros 27. jul 2009 kl. 03:54 (CEST)
Her er to bilde, men jeg vet ikke om de kan brukes. Jeg trodde jeg hadde tatt noen oversiktsbilder over sletta, men jeg er redd de tok kvelden sammen med harddisken i februar. Jeg har over 800 bilder, men det er bare tatt i fotballkamper, og det er selvsagt kun av de kledelige svarttrøyene hvor jeg var trener for et av lagene. Shauni 27. jul 2009 kl. 13:05 (CEST)
Av en eller annen grunn flyktet jeg langt opp i pariserhjulet før jeg turde å dra frem mobilen for å knipse noen bilder he he. nsaa (disk) 27. jul 2009 kl. 21:21 (CEST)

The Kinks[rediger kilde]

I infoboksen her kommer «tidligere medlemmer» ut som «tidligere band». Noen som kan fikse? HilsenGAD 27. jul 2009 kl. 14:30 (CEST)

Infoboksen var ment for artister ikke band, så jeg bare byttet den til en som var ment for band. man kan skrive inn siste eventuelt nåværende artister også Engelsk WP sier de er aktive igjen fra 2008. Rart 27. jul 2009 kl. 15:53 (CEST)

Fletting av vedlikeholdskategorier[rediger kilde]

De to malene {{Trenger referanse}} og {{Referanseløs}} plasserer artikler som bruker dem i henholdsvis Kategori:Artikler som trenger referanser og Kategori:Artikler som trenger kildehenvisninger. Disse kategoriene er foreslått flettet, hvilket på meg virker fornuftig. Er det noen grunn til at artiklene skal plasseres i 2 forskjellige kategorier? Hvis ikke, er det vel bare å bestemme oss for ett av kategorienavnene og så endre en av malene? Mvh. Wikijens 27. jul 2009 kl. 10:57 (CEST)

{{Trenger referanse}} tagger enkelte utsagn, mens {{Referanseløs}} tagger hele artikkelen. I praksis er vel konsekvensene av begge de samme, bortsett fra at en opprydning pga {{Referanseløs}} muligens kan være mer tidkrevende. Egentlig er vel to forskjellige kategorier unødvendig. BjørnN 27. jul 2009 kl. 11:17 (CEST)
Jeg har tillatt meg å endre {{Referanseløs}} så den også plasserer artiklene i Kategori:Artikler som trenger referanser. Dvs. at Kategori:Artikler som trenger kildehenvisninger blir overflødig og vel kan slettes? Antall artikler i de to kategoriene da jeg endret var henholdsvis 1975 og 299. Det bør altså være 2274 i artikkelen når artiklene er oppdatert med nye maler, eller muligens noe færre hvis enkelte artikler bruker begge maler. Wikijens 29. jul 2009 kl. 17:11 (CEST)
Endret også {{Trenger kilder}}, {{Kildeløs}}, {{Utvid avsnitt}} og {{Refforbedreavsnitt}} så de plasserer artikler i samme kategori. Alle disse brukes kun i få artikler og kan kanskje slås sammen. Evt. kan vi utbedre alle artikler som bruker disse siste malene og deretter vurdere om de trengs. Wikijens 29. jul 2009 kl. 17:50 (CEST)

Wiki Awards?[rediger kilde]

Jeg foreslår å ha et "Wiki Awards" opplegg rundt juletider, hvor årets bruker, årets patroller, årets admin, årets vandalismemotstander, årets artikkel, årets artikkel skrevet av kun en bruker (eller nesten bare en), osv. Hva sns man om dette? Mvh. Alexis (d) 29. jul 2009 kl. 16:12 (CEST)

Jeg synes ikke dette er en god idé. Vi er her for å øke allmenningen av fri kunnskap og kultur, og jeg er redd for at slike kåringer vil ta tid, fokus og krefter bort fra det egentlige målet. —Kjetil_r 29. jul 2009 kl. 18:13 (CEST)
Enig med Kjetil. Harry Wad 29. jul 2009 kl. 18:24 (CEST)
Tja, jeg er uenig i at det tar tid og krefter bort fra andre ting, det er et gjørokrati, hvis noen har lyst til å gjøre noe, så gjør de det. Jeg likte forslaget, men jeg er litt usikker på hvordan man skal utføre det. Profoss 29. jul 2009 kl. 18:57 (CEST)
Jeg er ikke sikker på at det har noe for seg. Jeg tror jeg vil stå over. Vi gjør vel det vi gjør ut fra et slag lystprinsipp ispedd en del andre blanda motiver - og det en foreslår å gjøre er å legge inn en ego-faktor i tillegg? Hvis det er det som skal til for å få flere kvalitetsartikler, så kjør på. Jeg må innrømme at det er kjekt å bli lagt merke til, men nekter å tro at jeg er avhengig av store og hyppige doser anerkjennelse for å stå på mere. Hvordan andre har det - se det vet jeg at jeg ikke vet nok om til å svare for dem. En annen sak er: hva med dem som (bare) har gjort litt hver? De er like medvirkende i sin målestokk. Wiki-mesterskap er ikke måten å drive på, syns jeg. Bjørn som tegner 29. jul 2009 kl. 19:59 (CEST)
Ikke for å være negativ, men jeg er enig med Bjørnen også. Rart 29. jul 2009 kl. 21:42 (CEST)

Det er en god tanke å gjøre noe for å sette pris på våre mange bidragsytere, men jeg tror det kan være greit å tenke mer på hvordan vi best kan gjøre det. Så om vi lar dette forslaget gi en åpning for høyttenking om motivering tror jeg det kan være gunstig. mvh - Ulf Larsen 29. jul 2009 kl. 22:12 (CEST)

Oki, følgende tenker jeg. Vi vil få høyere standar på en del artikler noe som er kjempebra. Men det kan føre til at folk føler seg utenfor, eller at folk blir skuffet, eller at folk blir «fintlige». :P Også kan det føre til et skille mellom de mest aktive og de ikke så aktive (slik at eks. de lite aktive mister myndighet). Også kan det føre til at noen bruker lenger tid på WP en det de egentlig tenkte fordi noen er veldig konkurranse-glade. Desuten så regner jeg med at det blir et slags avstemnings-opplegg, og det vil alltid være sånn at noen kan stemme frem andre av falske grunner (allianser osv..). Rart 29. jul 2009 kl. 22:31 (CEST)
"What a Brilliant Idea!" Barnstar.png

For en tid tilbake var det vanlig å sette inn en Stjerne på diskusjonsiden til en bruker om en syns vedkommende gjorde en god jobb på en eller annen måte. Vedkommende kunne så flytte den til sin brukerside om en ønsket det. Kanskje vi skal være flinkere til dette og ikke lage konkurranser? Dette er noe alle kan gjøre gjennom hele året og for den som mottar en slik stjerne er det en fin oppmuntring. Nina 29. jul 2009 kl. 23:25 (CEST)


Wikipedia:Esperanza ... døde litt ut... Stigmj 29. jul 2009 kl. 23:57 (CEST)
Det er alltid positivt å vise at en setter pris på andre og det de gjør. Hvis noen ønsker å bruke tid på å gi andre cred så fyr løs. Hvis vi som prosjekt skal gi noen cred så bør det imidlertid knyttes opp mot noen form for objektive og målbare forhold. Vi kan måle antall patruljeringer innenfor et begrenset tidsrom, men ikke over et helt år. Vi kan også telle antall bidrag over et begrenset tidsrom. Vi kan ikke måle mengde bidrag uten å støte på en del problemer. Vi har ingen løsning for å bedømme viktigheten av bidrag. Noen av disse forholdene kan vi skrive kode for å løse, andre er såvidt vanskelige at det er lite trolig at de blir løst med det første.
Vi må ta utgangspunkt i hva vi får til, og i dette tilfellet tror jeg tanken er så stor, og enkel, at den ikke er løsbar uten at vi hiver på relativt mye arbeid. Hvorvidt noen måtte mene de er forbigått i en kåring tror jeg ikke er særlig viktig, og jeg ville ikke brydd meg om slike kommentarer overhodet. — Jeblad 30. jul 2009 kl. 05:07 (CEST)
Det er gjort et større magisterarbeid på «sosiale belønninger» ved Universitetet i Wien: Hoisel, Bernhard; Motivate Online Community Contributions Using Social Rewarding Techniques.[3] Arbeidet har munnet ut i en implementert utvidelse Extension:SocialRewarding. Kanskje noe å prøve ut? — Jeblad 30. jul 2009 kl. 16:44 (CEST)
  • Kommentar: Når noen gjør en bra jobb så kan man jo bare gi noen rosende ord på brukerens diskusjonsside. Jeg syns vi alle bør bli flinkere til dette, det mankerer jo ikke folk som gjør en god jobb. Jeg er selv ikke så flink til dette, men det hender at jeg gir litt ros av og til. Harry Wad 31. jul 2009 kl. 01:13 (CEST)

Flytting, fletting og historikk[rediger kilde]

Noen har flyttet all teksten fra Mo kirke i Nord-Odal til Mo kirke (Nord-Odal), noe som i og for seg er en grei navneendring, men er det ikke slik at en administrator bør sørge for flette historikken? Spesielt ettersom ingenting i forbindelse med sistnevnte artikkel nevner at bidrag kommer fra førstnevnte. Eller har det skjedd noen endring på dette punktet i forbindelse med lisensskiftet?

Og dersom det er nødvendig, er det noen enkel måte å påkalle oppmerksomheten til en administrator for å utføre slik historikkfletting? Noe tilsvarende hurtigslett-malen? De flettemalene vi har virker for meg mer lik slettemalene i den forstand at det skal diskuteres om henholdsvis flytting eller sletting skal finne sted. Ters 31. jul 2009 kl. 12:24 (CEST)

Hurtigsletting av det nye navnet som en content fork etterfulgt av en flytting av det gamle navnet til det nye navnet, kanskje? --Xover 31. jul 2009 kl. 12:35 (CEST)
Hadde det vært ren flytting så hadde det vært greit, men her bør én revisjon beholdes fra det nye navnet. Det har nemlig blitt flyttet tekst begge veier oppgjennom tiden. Ters 31. jul 2009 kl. 12:43 (CEST)
Jeg er ikke sikker på at det var nødvendig, men jeg har nå flettet sidene. Forresten er det ikke stort vanskeligere å flette enn å slette, med mindre der fins tidligere slettede revisjoner, da ... da blir det litt tunga rett i munnen. Men her var det beintfrem. — the Sidhekin (d) 31. jul 2009 kl. 16:45 (CEST)

Referansemal[rediger kilde]

Jeg har begynt på et oversettelseprosjekt fra en.wp, og der dukker det opp en mal en haug med ganger. Jeg er komplett vattnisse når det kommer til maler, så jeg spør dere. Denne malen er en:Template:Harvard citation no brackets, som jeg syns ser ut som en veldig kjekk mal. Det virker som om denne malen jobber sammen med en:Template:citation, så kanskje denne også inngår i dette spørsmålet. hva vet jeg? Det som er så stilig med denne malen, er at den lager en fin lenke fra fotnoten til litteraturlisten, så slipper man å bla opp og ned for å lete. Om noen lurer på den praktiske bruken, kan man f.eks se på en:William Wilberforce der den er brukt mye. Der er det og noen referanser uten denne malen, så man ser forskjellen. Kan denne flyttes hit eller må det oversettelse til? Har vi en like enkel mal som jeg bare ikke kommer på nå i den sene kveldingen? Om det ikke eksisterer en slik mal og oversettelse må til får å få den i bruk, kan noen fikse det? Mvh 3s 31. jul 2009 kl. 00:21 (CEST)

Meget elegant løsning. Jeg har opprettet rammeverket Mal:Harvnb fra den engelske malen. Vi må implementere template:Citation også vil jeg anta for å få på plass ankeret (http://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Template:Citation/core&action=edit id="CITEREF{{). Jeg har ikke tid nå til å sette meg inn i dette, men har i hvert fall såvidt begynt. Tror dette er en super ting å få på plass. nsaa (disk) 31. jul 2009 kl. 21:02 (CEST)
Tester om {{Harvnb |Hoff|2007 | p=25}} fungerer Hoff 2007, s. 25. Trykker man på denne bør man komme ned til andre linje i Bibliografien rett under:

Bibliografi[rediger kilde]

  • bl.a. bl.a.
  • Lyytinen, Heikki, Erskine, Jane, Aro, Mikko, Richardson, Ulla (2007), «Reading and reading disorders», i: Hoff, Erika, Blackwell Handbook of Language Development, Blackwell, ss. 454-474, ISBN 9781405132534 
  • bl.a. bl.a.
Jeg har ikke sansen for å innføre ytterligere referanseamaler. Dette er allerede for komplisert for folk flest. Nye maler som bare er alternativer til eksisterende maler mener jeg vi skal sky som pesten. — Jeblad 1. aug 2009 kl. 00:51 (CEST)
Enig her. Selv bruker jeg bare det enkle mønsteret <ref>Forfatter utgivelsesår, s. X</ref>, se f. eks. Færøysk kirkehistorie. Fungerer helt greit, sannsynligvis også for leseren, og han enkelt redigeres av alle bare man vet hvordan den vanlige ref-taggen fungerer. Jeg er ganske skeptisk til kildemalene som {{Kilde www}}, og {{Citation}} er vel i samme gate. Erik 1. aug 2009 kl. 00:57 (CEST)