Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/oktober

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Kraftig vekst i sidevisninger[rediger kilde]

I august var det kraftig vekst i sidevisninger, totalt var det en vekst i forhold til samme måned i fjor på 26 %, mens Wikipedia på bokmål/riksmål hadde en vekst på 32 % og ny topp på 56,5 millioner sidevisninger. Det er jo lovende og overraskende at vi på tross av å være et såpass etablert nettsted har en så voldsom vekst. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep 2013 kl. 19:09 (CEST)

Er tallene riktige? Det ser ut til å være en voldsom vekst for wikipedia for forrige måned over hele fjøla. Grrahnbahr (diskusjon) 2. sep 2013 kl. 12:15 (CEST)
Det synes å være en økning hvert år på høsten, men i år er det altså spesielt sterkt. Kanskje Wikipedia Zero har noe å gjøre med veksten, at Wikipedia kan leses på mobile plattformer, tildels gratis gjør jo at vi er enda lettere å nå. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 10:36 (CEST)
Jeg ser på Siste endringer at enkelte redigerer fra mobil enhet. Det tyder vel på at slike enheter er lettere å bruke nå., også her på berget. Kvalitet blir dermed en ennå større utfordring for «staben». --Bjørn som tegner (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 12:03 (CEST)

Tabellen for sidevisning har en foreløbig sum for sidevisninger og for september synes veksten bare å akselerere, slik den står nå vil veksten for hele Wikipedia være over 40 % i forhold til september i fjor. Hvis dette slår til og er korrekt så er det svært interessant, men det bør virkelig spørres om det kan være en feil her. At et så stort nettsted som Wikipedia øker så voldsomt er bemerkelsesverdig. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. sep 2013 kl. 20:25 (CEST)

WMFoundation har nylig fått implementert at mange mobil- og nettabonnenter i Afrika og Asia får gratis tilgang til WP på egen språkversjon - og engelsk. Det ville vel heller være rart om ikke tiltakene slår ut nettopp som sidevisninger. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. sep 2013 kl. 22:10 (CEST)
Det har over siste året blitt en betydelig økning i boter som gjør screen scraping på nettsidene for å flytte data fra Wikipedia og over i Wikidata. Denne aktiviteten blir såvidt jeg vet logget som ordinær webtrafikk. — Jeblad 12. sep 2013 kl. 01:40 (CEST)
I og med at dette er en økning som skjer tilnærmet for alle prosjekter, kan det være koblet med hvordan Google presenterer oss? I det siste har de i tillegg til å gi oss plass øverst eller nesten øverst på søk også ofte presentert oss i en boks til høyre for søkeresultatene. Lenke øverst + den boksen gjør jo artikler fra Wikipedia svært synlig på Google, kan det være forklaringen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep 2013 kl. 21:13 (CEST)

Så langt anslås antall visninger å bli 79,1 millioner for Wikipedia på bokmål/riksmål, det blir isåfall høyeste noen sinne, rekorden til nå er 56, 7 millioner visninger og det gir en økning i forhold til samme måned ifjor på 70 %, en ganske voldsom vekst. Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 17:36 (CEST)

September ga ny rekord i sidevisninger med over 21 milliarder totalt og en total vekst for alle versjoner på 32 %. Jeg synes det er spesielt interessant å se at engelskspråklig Wikipedia «kun» økte med 26 %, mens en rekke mindre språkversjoner vokste tilsvarende kraftigere. Bokmål/riksmål økte med 64 % og ny rekord med 76,3 millioner sidevisninger, mens nynorsk hadde 7,1 millioner sidevisninger og økte med 56 %. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt 2013 kl. 04:41 (CEST)

Oktober ser ut å gi en enda høyere vekst, slik det står nå ligger det an til 48 % økning. Det virker som det reduseres noe i løpet av måneden, men at det kan havne på 40 % vekst bør da være mulig. Ulf Larsen (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 16:21 (CEST)

Yet another wake-up call[rediger kilde]

In an article in the Norwegian public service broadcaster NRK about science controversies one can find no less than 7 links to Wikipedia, plus two photo from Wikipedia Commons.

This seems to show two things:

  1. Wikipedia is extremely widely used and there is no serious alternative to it.
  2. English Wikipedia steamroll the other language versions, even in articles in other languages.

I assume that the moral of this, and countless other similar stories, is that if you want to have access to the worlds knowledge, you need to be fluent in English, and if you are not, then shame on you, says now also NRK. Worst regards, Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 10:59 (CEST)

Norsk er et vanskeligere språk enn engelsk. Det er mye vanskeligere for meg å redigere her enn i den engelske Wikipedia. Count Iblis (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 05:00 (CEST)
Det er svært subjektivt. Internasjonale undersøkelser på hvilket språk barn lærer lettest kommer engelsk langt ned på lista, det er inkonsekvent, skrives ikke alltid slik det uttales og lignende. Et språk som barn derimot lærer lettest er faktisk finsk, av samme årsak, men med motsatt fortegn. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 12:44 (CEST)
Det at NRK og andre norske medier stadig oftere lenker til engelsk wikipedia er en trend jeg forstår godt. Det har nok ikke noe med at nordmenn foretrekker å tilegne seg informasjon på engelsk. Jevnt over (men langt ifra uten unntak) inneholder artiklene på engelsk mye mer faktainformasjon og er mer utdypende enn de tilsvarende norske. Jeg har selv mange ganger tatt meg i å velge den engelskspråklige artikkelen i et Google-søk, fordi jeg vet at mange av de norske er korte og lite utfyllende, og mange av stubbene og de korte artiklene våre har liten nytteverdi utover å ha interwiki-link til engelsk. Dét er vel årsaken til at jeg (og øyensynlig flere og flere journalister) ikke gidder å kikke innom norsk wiki, men går direkte på engelsk (og gjerne foretar videre søk der). Forslaget om å starte automatisert masseproduksjon av stubber synes jeg er litt korttenkt. "Det skader ikke å ha stubber på Wikipedia - vi har nok plass" sier mange. Jeg er tilbøyelig til å være uenig i denne påstanden. Jeg tror vi gjør bokmålswikipedia mer og mer irrelevant som fakta og informasjonskilde etterhvert som antallet stubber og korte artikler med lite innhold blir «født». Det samme gjelder forsåvidt maskin-oversatte artikler. Hvis jeg treffer på slike leter jeg heller opp artiklene på originalspråket slik at det er mulig å forstå hva som blir forsøkt formidlet. Igjen blir «besøket» på bokmålswikipedia bare en omvei i søken på info.
Et annet viktig moment som er verdt å nevne er rekruttering. Jeg tror mange wikifanter - i likhet med meg selv - gikk fra å være bruker til å bli bidragsyter da de leste en artikkel og fant noe å endre på / forbedre / legge til. Dersom flere og flere går direkte til engelsk wikipedia, mister vi denne tilgangen på «rekrutter» her på bokmål. DET mener jeg er verdt et WAKE-UP CALL. Skal vi skyve bokmålswikipedia ut over sidelinjen i en kortsiktig spurt for å nå et «magisk» antall artikler? Jeg foretrekker å lese artikler på norsk, men da må de ha mer nytteverdi enn interwikilenker. Om det er 300 000 eller 500 000 artikler på bokmålwikipedia er for meg (som leser/bruker) revnende likegyldig. Innhold er viktigere enn antall. Jeg bruker wikipedia for å finne info og kunnskap og kilder til disse. Hvis jeg må til engelsk wikipedia for å finne det, gjør jeg selvsagt det. Jeg håper at de gode artiklene vi tross alt har ikke blir druknet av en mengde bot-genererte «artikler». På sikt tror jeg ikke en slik fremgangsmåte kommer til å oppnå annet enn å forsterke trenden med engelsk wikipedia som førstevalg blant norske brukere (i tillegg til å være potensielt de-motiverende for våre eksisterende bidragsytere). Aldebaran (diskusjon) 1. okt 2013 kl. 22:39 (CEST)
Jeg har ofte tenkt tanken, men ikke orket begynne diskusjonen, at denne tendensen med å få opprettet flest mulig to-setningsstubber (som i og for seg er ganske intetsigende) er uheldig, og det bidrar til å gjøre dette leksikonprosjektet mindre relevant. Hvis man har hørt om en by i Belgia, har man sannsynligvis også hørt at byen ligger i Belgia. Å da gå inn på WP å bare finne at X er en by i Belgia med XXX antall innbyggere, gir ingenting. Jeg ser av og til artikler om viktige emner som knapt egner seg til undervisning på barnehagenivå, og det er synd å måtte si det. Få opp nivået på artikler generelt, og i alle fall på viktige emner. Sats på forbedringer av det man har, og ikke på å få inn flest mulig stubber for statistikkens skyld, eller tror jeg etterhvert nytten av norsk wp vil falle gradvis, og det ville være veldig synd. WP kunne vært en fantastisk kilde til kunnskap og info - synd at så mye her er en blåkopi av en bedrifts hjemmeside, eller ett par av de første resultatene i et google-søk. TorbjørnS (ʦ) 1. okt 2013 kl. 23:30 (CEST)
Til Aldebaran: Jeg har ingen problemer med å forstå at NRK lenker til artikler på engelskspråklig Wikipedia, men det styrker ikke akkurat Wikipedia på bokmål/riksmål og nynorsk. Uansett er det vel ingen annen vei å gå enn jevnt og trutt utvide artikler på ulike områder.
Når det gjelder stubber så forsøker jeg selv å skrive noenlunde utfyllende artikler, men noen ganger blir det kort, rett og slett fordi det ellers ikke blir overkommelig. Eksempel på det er Lord Castlereagh som jeg oversatte i forbindelse med Bodøsaken. Jeg burde oversatt alt, men hadde mer enn nok med å få grep om hovedartikkelen, så det ble med ingressen. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 13:53 (CEST)
Ulf: Du fortjener takk for å ha startet denne tråden, og du er ikke en av de som burde føle seg truffet av hjertesukket mitt angående stubber og korte artikler - beklager hvis jeg ordla meg slik at du fikk det inntrykket. Vi har alle skrevet korte artikler, men de fleste av oss bruker mesteparten av tiden her inne på rydding, retting og utvidelser - kort sagt forbedringer. Boter (eller bidragsytere) som masseproduserer stubber, overlater til «noen andre» å forbedre og utvide stubbene til artikler. Erfaringene mine tilsier at de fleste av disse stubbene aldri blir utvidet nevneverdig.
Jeg håper at NRK og andre media ikke begynner å lenke til stubbene våre bare for å være «snille» med oss - det tror jeg vil være å gjøre oss en bjørnetjeneste (da vil enda flere norskspråklige lesere bli "trent opp/dressert" til å gå direkte til engelsk wikipedia). Jeg håper imidlertid at de fortsetter å lenke til oss når vi har artikler med relevant og utfyllende bakgrunnsinformasjon - det er god reklame for oss. Aldebaran (diskusjon) 10. okt. 2013 kl. 00:39 (CEST)
Jeg tror de fleste virkelig korte artikler ligger en del år tilbake i tid, kanskje tilbake til 2006 og før. Jeg vil tro at 8 av 10 redigeringer som jeg gjør er for å fylle ut korte artikler. Ulempen er at jeg i liten grad bidrar til å øke artikkelmassen. Det positive, forhåpentligvis, er at disse artiklene blir bedre. Når jeg sjekker historikken ser jeg at de har vært korte i flere år. En tid i vår historie var vi kanskje litt for opptatt av å dekke røde lenker for enhver pris. Nå er ikke dette tapt arbeid, selv om de er korte i grad hvor informasjonsverdien er knapp til knapt eksisterende, er de tross med kategorier og med interwikilenker, hvilket betyr at her er en del arbeid tross alt gjort for neste som redigerer. En stubb er ikke dårlig i seg selv, men noen stubber er så korte at de knapt gir informasjon - de trenger absolutt utvidelser. Hvis vi fikk en frankofil entusiast med interesse for å skrive om franske steder og byer vil det raskt se bedre ut. NRK og andre media bør uansett bli flinkere til å sjekke norske Wikipedia (da både bokmål som nynorsk) før de kun lenker til en engelsk artikkel. Er den norske bra, så bør denne lenkes. I noen få tilfeller er faktisk den norske langt bedre enn den ditto engelske. --Finn Bjørklid (diskusjon) 10. okt. 2013 kl. 01:52 (CEST)

Tilbake til marg: Jeg har de siste to ukene brukt tiden her på å skrive artikler relatert til Malaysia (på grunn av konkurransen som var). Det har vært fristende for meg å opprette mange av artiklene som stubber, for for eksempel å få en artikkel for hvert distrikt, men jeg har nesten bestemt meg for å unngå det så godt jeg kan. Det er ikke sikkert jeg noen gang blir ferdig (forhåpentligvis vil andre gjøre noen artikler også), fordi det tar såpass lang tid å få skrevet en artikkel, at jeg er nesten allerede litt lei (selv om hele artikkelen stort sett er standarisert og i samme format, men det er så mye som skal sjekkes opp, og jeg har oppe 10-20 faner på pcen med nettsider bare for å skrive en artikkel).

Bakdeler: 1) Dette går sent. Orker kanskje 2-3 artikler på en dag, hvis jeg setter meg ned med det. 2) Det er ikke sikkert man får alle artiklene som det er en plan å få opprettet, eller det kan ta flere år før dem alle blir av høvelig samme standard/kvalitet.

Fordeler: 1) En utrolig lærerrik prosess for meg. Det kjennes nesten som jeg har gått ett års studium med Sabah-kunnskap. 2) Man ser sammenhenger når man setter seg litt inn i artikler og skriver mange om flere tema. 3) Jeg bygger opp hele Sabah-databasen her fra bunn, og får en skikkelig struktur på kategorisering, nødvendige omdirigeringer etc. 4) Selv om artiklene på ingen måte er komplett, har dem i alle fall såpass mye informasjon i seg at man får noe vettugt ut av å gå inn på dem.

Hva er mitt poeng? Det er morsomt og godt å skrive artikler med litt innhold. Man har noe igjen for det selv, og andre har noe igjen for det. For min del er det derfor jeg skriver, for å lære noe, og dele kunnskap (men så er jo jeg også selverklært geografinerd - og det vrir seg inni meg når jeg ser en geografistubb). I min naivitet tenker jeg kanskje at det må vel være litt slik for oss alle, men selvsagt tenker kanskje ikke alle slik som jeg, og andre har kanskje andre mål med arbeidet sitt. Men, i alle fall, det er en god følelse å skrive noe, og sitte igjen med et resultat jeg selv kan stå inne for, og det er det som motiverer mitt arbeid her. Men, for all del. Jeg har da skrevet stubber selv (men jeg er aldri fornøyd med dem). Med andre ord: Hvis man selv vil lære, og få oversikt over et tema, så tror jeg ikke stubbskrivning er rette veien å gå :) Mvh TorbjørnS (ʦ) 10. okt. 2013 kl. 02:20 (CEST)

Angående stubber; jeg tillater meg å sitere fra arkivet her i september

Jeg leste at svwi gikk fra 500.000 artikler høsten 2012, og at de i juni 2013 rundet 1 million artikler. Hvordan i alle dager greide de å skrive flere artikler på litt over et halvt år enn vi har skrevet totalt? Fikk de en enorm brukerboost, eller er mange av artiklene stubber? Kanskje en blanding? Uansett, det er fascinerende. Ludvik B. (diskusjon) 29. aug 2013 kl. 02:24 (CEST) Dem har blant annet en robot som står å pøser på med tusentalls standardoppsatte stubbartikler om svamper/sopper og lignende... så en stor bragd er det vel kanskje ikke?! TorbjørnS (ʦ) 29. aug 2013 kl. 02:33 (CEST) Nei, da er det ikke så stor bragd. Så nettopp at svwi, med litt over 1,5 millioner artikler, kun har litt over 300 utmerkede artikler, mens nowi med i underkant av 400.000 artikler har rundt 235 osv...........

Det er vel det som er meningen med en stubb, det er som et agn; "dette er det jeg vet, er det noen som vet mer ?" Og det ::en ::grunn til at en stubb blir lagt inn. En eller annen finner ikke noe informasjon om emnet. Og lager dermed sin egen ::artikkel / stubb. --Pmt (diskusjon) 10. okt. 2013 kl. 05:49 (CEST)

Vi feirer jul omtrent fem måneder etter jul.[rediger kilde]

For vel ett år siden nevnte jeg i en kommentar at det ifølge Språkrådet skal være punktum etter måned-forkortelser. På nowiki utelates nevnte punktum på historikksider, i signaturer (~~~~) og i setningen "Denne siden ble sist endret [...]" på artikkelsider m.m. Skal det være slik, og hva er i så fall grunnen? Mvh. Nording (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 12:31 (CEST)

Endret, men merk at dette kommer til å se litt merkelig ut for mai vil komme uten punktum. Tar nok en dag eller to før de lokaliserte navna blir oppdatert. — Jeblad 2. okt 2013 kl. 18:50 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker Nording (diskusjon) 10. okt. 2013 kl. 23:02 (CEST)

Liste over dopingsaker[rediger kilde]

Kom over Liste over dopingsaker. Jeg kan ikke se noe godt argument for å ha en slik liste i et generelt leksikon, derimot en rekke argumenter mot, blant annet:

  • Listen er ufullstendig (hvorfor står jeg der og ikke han?)
  • Gapestokklignende
  • Det bør holde at dopingsaker omtales i artikler for den enkelte utøver

Foreslår derfor at listen slettes og at det stenges for å etablere den igjen. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt 2013 kl. 16:41 (CEST)

Det var vel brukeren Orjanlothe som var veldig aktiv med denne lista for noen år siden, i år har han bare 5 redigeringer ser jeg. Foreslår at du nominerer den for sletting på vanlig måte. Jeg kan være enig i at det ikke er helt bra, selv om det såvidt jeg kan se er referanser på alle påstander. Problemet er bl.a. at det er vanskelig å holde slikt oppdatert, og da blir det litt feil at noen står der, men ikke alle. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. okt 2013 kl. 17:04 (CEST)
Har foreslått listen som slettet på side for sletteforslag. Ulf Larsen (diskusjon) 2. okt 2013 kl. 17:30 (CEST)

Infoboks[rediger kilde]

Hei. Jeg vil lage en maraton-infoboks på no:wp tilsvarende den på høyre side her: [1]. Kan noen hjelpe? Mvh Thuen (diskusjon) 2. okt 2013 kl. 16:48 (CEST)

Rar formatering i artikkel[rediger kilde]

Jeg kom over artikkelen Deka, og på min skjerm ser det ut som tabellen kommer midt på siden, således skyver venstremargen langt mot høyre. Er dette en reell feil, eller det bare visningen i min Opera som tuller? --Finn Bjørklid (diskusjon) 4. okt. 2013 kl. 16:27 (CEST)

Det ser ut til å være en reell feil, jeg får det samme som du i både Opera og Firefox. Synderen ser ut til å være SI-prefiks-malen, men jeg har ikke greid å finne ut hvorfor den vises normalt i artiklene om de andre SI-prefiksene og ikke i Deka-artikkelen. Blue Elf (diskusjon) 4. okt. 2013 kl. 20:26 (CEST)
Uten at jeg er noen ekspert på området så prøvde jeg meg på et lite tillegg og håper at det løste saken ? Hvis ikke er det jo bare å tilbakestille om effekten som ble er uønsket. Mvh Migrant (diskusjon) 4. okt. 2013 kl. 21:40 (CEST)
Det er et lite program som kalles Tidy som rydder og fikser hvis noen bruker tagger og attributter galt, eller glemmer noe som burde være med. En sjelden gang når noe er glemt så feiler ryddingen og da kan utlegget på siden bli nokså merkelig. Skjer dette i forbindelse med en mal så kan feilen bli synlig i enkelte artikler, mens andre vises helt korrekt. Det er to syndere som går igjen, åpnes taggene <div> og <table> uten at de lukkes blir siden «rar» slik som i dette tilfellet. — Jeblad 5. okt. 2013 kl. 11:12 (CEST)

Wikipedia i 3d?[rediger kilde]

Interessant ny bruksmåte av Wikipedia. http://www.newscientist.com/article/dn24318-take-virtual-3d-tours-of-tourist-sites-with-wikipedia.html Haros (diskusjon) 2. okt 2013 kl. 18:41 (CEST)

Det er et godt eksempel på mangfoldet i gjenbruken som kan gjøres med Wikipedia. --Finn Bjørklid (diskusjon) 5. okt. 2013 kl. 18:21 (CEST)

Masseflytting - skipsartikler[rediger kilde]

Satte på et flytteforslag på Bark «Vega», fordi jeg mener at en skipsbetegnelse skal stå i bestemt form entall. Når jeg gikk innom kategoriene, ser jeg derimot at alle skip (nesten) har navn i denne formen: Bark «skipsnavn», Skonnert «skipsnavn» etc. Ett unntak jeg så i farta var Jekta «Pauline». Jeg mener dette er feil, og at alle artikler bør flyttes, men hører hva andre mener før jeg eventuelt går noen vei med dette. Man sier da aldri motorskip «Stena Line» eller bilferge «Tau», så hvorfor skal man si det om disse båttypene? Mvh. TorbjørnS (ʦ) 5. okt. 2013 kl. 18:14 (CEST)

Norsk Wikipedias form er en fortsettelse av gamle tradisjoner, brukt i skipsregistere m.m. fra 1800-tallet. Det bør vi fortsette med. Skipstypen bør ha ubestemt form. Om noe skal endres bør det heller være unntakene som korrigeres; Jekt «Pauline» er helt ok. krg 5. okt. 2013 kl. 23:27 (CEST)
På Wikipedia Liste over forkortelser: 0-9 er MTB en forkortelse for Motortorpdobåt, MF forkortelse for Motorferje og BF for Bilferje, dette vil da samsvare med betegnelsen Jakt, Bark, OSV. Også ved praing blir formen Motorbåt, Bilferje brukt. Bruk Bark og Jakt og Fullrigger --Pmt (diskusjon) 6. okt. 2013 kl. 12:09 (CEST)
Jeg er fullstendig klar over hva skipsbetegnelser er og betyr, og jeg er fullstendig klar over at MS er en forkortelse for motorbåt. Mitt poeng er fortsatt: Man sier aldri Motorbåt Stena Line, man sier Motorbåten Stena Line (det er snakk om en spesiell motorbåt, ikke motorbåter generelt). Dette er så elementær norsk at det burde ikke engang være gjenstand til diskusjon. Hvis WP har funnet grunn til å ha andre regler enn det (som første innlegg indikerer), så er den saken relativt grei, selv om jeg mener den begrunnelsen i første innlegg ikke henger på greip i forhold til WPs måter å gjøre ting på ellers (ingen andre ting her som legger 1800-tallets språkføring til grunn i artikkelskrivningen/oppslagsform). Hvis dette derimot er et resultat av at en uregel har blitt en regel, foreslår jeg fortsatt at alt flyttes. TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 15:14 (CEST)
Hva er det egentlig som gjør motorbåt Stena Line noe mindre norsk enn general Sunde eller statsminister Stoltenberg? Ters (diskusjon) 6. okt. 2013 kl. 16:14 (CEST)
Jeg gidder ikke diskutere dette lengre. Diskusjonen var for min del avsluttet når jeg fikk en begrunnelse i første svar. Jeg er uenig i begrunnelsen, men det var i alle fall en begrunnelse. Jeg orker ikke bruke tid på å argumenter for noe her når ingen engang orker lese det jeg skriver, og uansett bare poster et svar. Kjenner jeg WP riktig, så blir det som det er, enten det er feil eller ikke. TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 16:36 (CEST)

Tilbake til marg: Teknisk feil på bilferga «Hamarøy», Jekta Pauline, Jekta Pauline, Skonnerten Valentine, Stiftelsen Skonnerten Valentine, Kapringen av barken "Patriot", Redningsskøyta "Simrad Færder", ...motortankeren Alcides, Motortankeren Shelf, Motortankeren "Astrell"... orker ikke lete opp flere eksempler, men det er bare godt å se at både aviser, sjøfartsorganisasjoner/-klubber, redningsselskapet etc. tar like feil som meg... TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 16:59 (CEST)

Det heter statsiminister Stoltenberg fordi han er statsministeren og har tittelen statsminister. Det heter derimot regjeringen Willoch fordi det dreier seg om en regjering som var ledet av Willoch, men regjering er ikke tittelen til Willoch. På samme måte heter det kong Harald fordi det er tittelen hans og en general har tittel general. En båt derimot er medlem av en type båter og enten heter det Motorbåten Stena Line eller Stena Line er navnet på en motorbåt og motorbåt er en betegnelse på Stena Line. I en liste vil det gjerne stå kun entallsform og et skipsregister vil vel regelmessig være en liste. Men når det er sagt så er innholdsfortegnelsen her et eksempel på inkonsekvens og denne innholdsfortegnelsen ga meg en støkk. Kan noen se på disse eksemplene og komme med litt mer utdypende forklaringer enn at det skal være en tradisjon siden 1800-tallet?   Dyveldi    6. okt. 2013 kl. 18:02 (CEST)
Så flott at her er noen som er i stand til å forklare seg bedre enn meg. Motorbåt er betegnelsen på en type skip. Når man snakker om ett spesielt skip, som for eksempel heter «Fram», så snakker man om polarskipet «Fram» eller hurtigruteskipet «Fram». I en liste over skipsbetegnelser er det derimot ikke naturlig å liste i bestemt form entall. Når man har skipsbetegnelsen med i overskriften til en WP-artikkel, er det derimot naturlig å sette den i bestemt form entall. TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 18:28 (CEST)

Med fare for å forkludre debatten: Jeg synes begge løsninger virker ulogiske. Båttypen er vel ikke en del av navnet på båten. Er det ikke da bedre å sette navnet først, om nødvendig med en spesifikasjon i parentes, slik vi gjør i andre sammenhenger? Patriot (bark), Simrad Færder (redningsskøyte) osv. Dette vil formodentlig også samsvare med prinsippet om at artikler skal ha et navn brukerne venter å finne den på. Merk gjerne at jeg også synes anførselstegna bør vekk. De er også fremmed for brukerne, trur jeg – særlig når vi bruker en tegnvariant som folk stort sett ikke har på tastaturet sitt. Om en er interessert i barken Vega, vil en i dag ikke få den opp som søkeforslag ved å skrive Veg..., barken Veg..., bark Veg... eller bark "Veg... – en må skrive bark «Veg... Og det er ikke særlig intuitivt, synes jeg. Hilsen GAD (diskusjon) 6. okt. 2013 kl. 20:43 (CEST)

Akkurat det får kanskje bli en annen debatt, men jeg synes den løsningen som er nå er grei nok, og at man kan løse det problemet med anførselstegnene via omdirigeringer (det er en kategori Omdirigeringer fra skipsnavn uten anførselstegn, men stort sett bare jeg som har lagt omdirigeringer dit). TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 21:03 (CEST)
Jeg synes GAD har et godt poeng som jeg også lurte på, men det kan kanskje løses med at sånn etterhvert får artiklene en omdirigering som heter Vega (bark), båten heter jo ikke Vega (bark) så det er jo greit om artikkelen har et riktig navn. For å si det sånn, er det noen som synes Henrik Helliesen (toller og stortingsrepresentant) er en pen og ryddig artikkeltittel. Jeg har laga den selv og synes den ikke ser ut i bekmørtna, så jeg skal fikse og flytte sånne etterhvert. Med en omdirigering i tillegg til riktig "navneform" så dukker vel omdirigeringen opp som forslag hvis noen søker på Vega og så finner leserne fram? eller tenker jeg feil?.  Dyveldi    6. okt. 2013 kl. 21:55 (CEST)
(redigeringskonflikt) Jeg har tidligere (se denne flyttingen: [2]) tatt opp denne bruken av skipstype i artikkelnavn med brukeren som har opprettet alle disse artiklene. Jeg gikk ikke videre med saken, da Wikipedia:Navnekonvensjoner#Fartøynavn ikke eksplisitt dekker denne problemstillingen, og jeg ønsket heller ikke å eskalere en sak jeg ikke anså som viktig sammenlignet med verdien av bidragene fra denne brukeren. Jeg har imidlertid sansen for GADs forslag om å sette skipstype i parentes, da dette er mer i tråd med Wikipedias etablerte praksis (vi skriver f.eks. Harald Sunde (fotballspiller), ikke Fotballspilleren Harald Sunde). Se også Diskusjon:«Trieste» (batyskaf), en artikkel som ble flyttet fra Batyskafen Trieste. - 4ing (diskusjon) 6. okt. 2013 kl. 21:57 (CEST)
Jeg mener hele prosjektet har et alvorlig problem hvis man ikke kan ta opp/diskutere/påpeke feil eller mangler enten det er ting som angår erfarne bidragsytere eller ikke-erfarne bidragsytere og enten det dreier seg om bidragsytere som bidrar med mye eller lite. Kanskje det til og med er mer viktig i tilfeller der noen oppretter en stor mengde artikler. Det er i slike tilfeller man kan risikere å lage en standard som er uriktig, ikke når noen tilfeldigvis oppretter en artikkel under feil navneform. Jeg regner med at de fleste bidragsytere kan ta til seg ros og ris, og at de fleste bidragsytere vil gjøre ting riktig, og vil rette opp feil hvis man har påpekt noe som er feil. Problemet er vel ofte at slike diskusjoner flater ut i innlegg som ikke har noe med tema og gjøre, og at alle har en formening om hva som er riktig uten å ha noe å grunngi det med, og i slike tilfeller skjønner jeg godt at bidragsytere kan bli oppgitt. Man kan ikke la ting skure og gå er fordi det er den eller den bidragsyteren det gjelder, da må det være mye bedre å tipse om ting fra starten. Det er min mening om saken. En løsning kan være å putte skipsbetegnelsen i parantes, men da blir det noen tusen artikler å omdirigere, istedet for å la et greit system fungere og heller bestemme seg for om det er galt eller riktig å sette skipsbetegneles i bestemt form entall eller i ubestemt form entall. TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 22:43 (CEST)
Enkelt å greit: Hvilken måte å gjøre det på er riktig i henhold til norsk språkpraksis (jeg ser Dyvaldi har gitt eksempler på at begge former er brukt)? Når man vet hvilken måte å gjøre det på som er riktig, så er det bare å legge til et punkt i Wikipedia:Navnekonvensjoner#Fartøynavn. Når det er gjort, er det jo bare å følge det punktet, og flytte der det ikke blir fulgt, enten det er Kong Salomon eller Jørgen Hattemaker som har opprettet artikkelen. Hvis man skal parantesflytte alt, må dere også ha i tankene at BF «Bastø» vil bli «Bastø» (bilferge), og at MT «Exxon Valdez» må bli «Exxon Valdez» (motortanker). :) TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 22:59 (CEST)
Jeg kjenner også at jeg er nødt til å presisere følgende, i og med at jeg nok har en tendens til å utrykke meg i sterkt ordelag, og kanskje kan bli misforstått: Jeg vet ikke hvem som har opprettet artiklene. Jeg vet ikke om det er snakk om en eller tyve forskjellige. Jeg har ikke sjekket, og har heller ikke, foreløpig, noe behov for å sjekke det. Dette er en diskusjon om sak (hvilken artikkelnavnform er riktig og bør brukes), ikke en diskusjon om artikkelforfattere (som har gjort en kjempejobb med artiklene). Så, hvis noen skulle føle at noe jeg har skrevet var personlig ment mot noen, så var det ikke det. TorbjørnS (ʦ) 6. okt. 2013 kl. 23:41 (CEST)
(redigeringskonflikt) I seilskutetiden var betegnelsen skip bare brukt om fullriggere, øvrige betegnelser ble satt foran navnet i ubestemt form f.eks Bark «Haabet», Brigg «Embla». Disse var ikke betraktet som skip, men ansett som båter. Etter at det kom andre fremdriftsmåter enn seil, skilte man i første fase med bokstavkoder som SS «Navn» (seilskip) og DS «Navn» (dampskip). Etter hvert som damp- eller maskindrift ble det normale kom også funksjon inn som en del av de «nye» forkortelsene som f.eks i TT (turbintanker), BF (bilferge), MF (motorferje) og FK (fiskekutter).
Vi (Wikipedia) bruker også forkortelser som MS (motorskip), TS (tankskip), og RS (redningsskøyte) (og flere) + «navn» for skip og båter fra ca. midt på 1800-tallet og fremover. (SNL bruker bare skipsnavnet uten prefiks (- i den grad det finnes artikler)). Mange skipsnavn blir brukt flere ganger, og dermed blir også årstall for stabelavløpning/sjøsetting brukt i flere artikler: SS «Navn» (0000) / DS «Sammenavn» (1111).
Vår wiki synes å være alene om å bruke prefix + anførsel; «Navn»; for skip. Andre språkversjoner bruker navnet med forskjellige tillegg som (ship). Men vi ser også avvik slik som at den svenske og denne W har artikkel om Ostindiefararen Götheborg og Østindiafareren «Götheborg», mens den engelske artikkelen heter Götheborg (ship) (kursiv i skipsnavnet), mens tysk versjon har tittelen: Götheborg (Schiff, 2004).
Jeg ser ingen krystallklar løsning på problemstillingen som er lagt frem, men dagens praksis med riggtype i ubestemt form entall (Brigg «Zero») for eldre «seilbåter» er overensstemmende med det tradisjonelle i norsk sjøfart. 91 (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 00:35 (CEST)
Ok.. da høres det nesten ut som om saken skulle være ganske grei. Hvis det er en historisk forklaring på at man skriver det slik, så er det begrunnelse nok for meg. TorbjørnS (ʦ) 7. okt. 2013 kl. 00:55 (CEST)
Med fare for å ta ordentlig feil så tror jeg at jeg kanskje skjønte noe her. Skip/båter/fartøy kalles vel nesten alltid opp etter en person eller et fenomen, og den eller det de kalles opp etter er gjerne ganske kjent. Hvis jeg altså skriver at -«Kong Harald kom til Tromsø i går og hun var i rute» så blir jeg forvirrende hvis jeg ikke er litt presisere og skriver at det var DS «Kong Harald», jeg egentlig mente til forskjell fra MS «Kong Harald» (Kong Harald er en han så han kan jeg ikke ha ment). Kan forklaringen her være at navnemåten er språkets måte å løse flertydighet på? (Jeg er jo nysgjerrig på forklaringen så om noen har en bedre eller en riktig en så hadde det vært morsomt (om enn kanskje ikke viktig for denne diskusjonen lengre)).
Pekesiden Nordlys og pekesiden Kong Harald har vel egentlig løst søkeproblemet og det på en mye bedre måte enn omdirigeringer. Erling Jarl trenger i såfall pekeside (og side om jarlen båtene er oppkalt etter). søkeordet Skonnert avslørte en hel del skonnerter som ikke vil dukke opp hvis jeg skriver navn på båten og heller ikke som forslag hvis jeg skriver (skonnert jo...), og ikke hvis jeg skriver (skonnert "j ..). Jeg må skrive (skonnert «j ..). Jeg må altså ikke bare vite at jeg skal søke etter skonnert og at jeg skal søke etter skonnert+mellomrom+anførselstegn+navn, men jeg må også bruke riktig type anførselstegn for å få opp relevante søkeforslag. Og poenget er vel at leserne skal finne artiklene. Vega har Vega_(andre_betydninger) og ingen vll vel døpe om Vega til Vega (øy)?, men hvis jeg leter etter noe annet enn øya får jeg ikke opp forslag til parantesendelser, jeg kommer frem ved å gå til øya og så velge andre betydninger. En del gode pekesidenavn vil være okkupert på denne måten. Så hvordan enten omdirigeringssider, pekesider eller annet slik at leserne finner alle disse båtene uten alt for mye om og men? og nei jeg tenker ikke at navnekonvensjonen skal endres, men jeg tenker at noe kanskje bør komme i tillegg som gjør alle disse fartøyene enklere å finne for leserne av Wikipedia.   Dyveldi    7. okt. 2013 kl. 09:02 (CEST)
Omdirigeringer? noorse 7. okt. 2013 kl. 09:08 (CEST)

Tilbake til marg. Ved flytting av side vil det da være sånn at lenken til skipsnavn i en artikkel der skipet er omtalt. f.eks : han seilte ombord på MS «Bomma» bli brutt, eller vil disse også i en flytting bli gitt nytt navn ?. ved omdirigering vil vel dette ikke være noe problem. --Pmt (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 15:19 (CEST)

Hvis man flytter en artikkel, og beholder det gamle artikkelnavnet som en omdirigering, vil lenkene til skipet gå via omdirigeringen til riktig side. Det vil si: Nei, lenkene i artiklene vil stå som dem står, og den lenken vil gå til omdirigeringssiden, som igjen tar deg til riktig side. Alternativet er flytte sider uten å etterlate omdirigeringer, men da blir alt rødlenker som må lenkes på nytt til riktig side. TorbjørnS (ʦ) 7. okt. 2013 kl. 16:52 (CEST)
Dette er kun litt synsing fra meg, så ta det for hva det er verdt....
I Aarbog for Norges Handelsmarine fra 1907 er den ubestemte formen mest brukt på seilskip, mens både bestemt og ubestemt form er brukt på dampskip (litt inkonsekvent). Boken er skrevet på dansk-norsk, og språket klinger veldig stivt og formelt når ubestemt form brukes på skipsnavnene. På moderne norsk synes jeg bestemt form faller mest naturlig, slik at DS «Tordenskiold» uttales dampskipet Tordenskiold. Også seilskip er angitt med forkortelse i Aarbogen (Bg = Brig, Skb = Skonnertbrig osv.), men disse forkortelsene er ikke i bruk lenger, og antagelig helt ukjent for andre enn sjøfartshistorikere. Istedet for Sk «Farmand» bør artikkelnavnet være Skonnerten «Farmand» hvis vi skal følge uttalemåten i moderne norsk. I litteratur skrevet de siste tiårene ser jeg at formen Galeasen «Perlen» er brukt i løpetekst - altså bestemt form.
Jeg synes vi skal fortsette å bruke prefiksene DS, MS, MF osv. siden det er en grei måte å skille skipsartikler fra andre med likelydende tittel. Anførselstegnene har jeg vært motstander av helt siden jeg rotet meg borti wikipedia. Det viktigste ankepunktet er at disse tegnene ikke finnes på PC-tastaturet, og de er i prinsippet en levning fra særnorske typografi-tradisjoner. Disse artiklene vil dermed ikke kunne finnes ved et vanlig søk, men trenger en omdirigering med tittelen uten anførselstegn. Jeg har prøvd å huske å opprette slike omdirigeringer når jeg har skrevet skipsartikler, men det er lett å glemme. Den engelske løsningen med prefiks + fartøynavn i kursiv har jeg mer sansen for, siden omdirigeringssider ikke er nødvendige - dessuten er kursiv en akseptabel erstatning for bruk av anførselstegn også på norsk (Korrekturavdelingen.no). Flytting av artikler (både bestemt form og kursiv istedet for anførselstegn) betyr en storjobb, men jeg er sikker på at bot-programmerings- og kategori-guruer kan bidra for å lette arbeidsbyrden hvis det skulle bli enighet om flytting.
Et lite apropos: i Aarbogen brukes en annen type anførselstegn enn de vi bruker - noe lignenede med dette: Gs „Island“, og dampskipsforkortelsen skrives D/s. Jeg tror derfor at vi ikke bør bruke Aarbogen som «fasit». Aldebaran (diskusjon) 7. okt. 2013 kl. 23:54 (CEST)
Jeg ser det er mange som argumenterer med hvordan ting ble skrevet på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Språket har da vel utviklet seg noe enormt siden da, og jeg vet ikke om noen andre sammenhenger der man bruker 200 år gammel språkføring her på wp. Hvis reglene har forandret seg siden den tid, må dette leksikonet etterfølge de regler som er i dag (hvis det i det hele tatt er regler for dette). TorbjørnS (ʦ) 8. okt. 2013 kl. 00:27 (CEST)
Om ikke regler, så finnes det helt sikkert konvensjoner, skikk og bruk. Det finnes skipsregister og fagblader for skipsinteresserte. Det kan være en ide å se der. Norsk skipsregister og f.eks. bladet Skipet. skipsmagasinet.no F.eks. på denne siden hurtigrutene omtales hurtigrutene, og alle med forstavelsen M/S + navn. De er selvfølgelig alle motorskip. Sjøfolk ville aldri si "motorskipet + navn", de ville si bare navnet, eller "MS (uttales emes) navn". For å sette dette på spissen - skal vi skrive som fagfolk skriver, eller slik "kidsa" snakker ? Ellers er jeg enig i at å søke på skip i W er vanskelig. Her burde vi trolig se mot engelsk W. krg 8. okt. 2013 kl. 22:55 (CEST)

på denne adressen er det lister over norske rederier, og lister over deres skip og disses historie kan lastes ned Dag Bakka jr. presenterer et stort materiale, som godt kan legges over i Wikipedia om noen vil gjøre jobben. krg 8. okt. 2013 kl. 23:25 (CEST)

Sitat krg: Det finnes skipsregister og fagblader for skipsinteresserte. Det kan være en ide å se der.-sitat slutt. Aarbog for Norges Handelsmarine som jeg siterte fra i mitt forrige innlegg er jo nettopp et slikt skipsregister. Boken er utgitt av Sjøfartskontoret og er en "fortegnelse over norske handelskibe". Det er altså ikke "kidsa", men myndighetene som har gitt ut en offisiell årsrapport og register over alle registrerte skip i Norge (inkludert er også alle passasjerskip - også de som ikke er registrert). Allikevel er jeg skeptisk til å forplikte oss til å bruke dansk-norske konvensjoner fra forrige årtusen. Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg: Iallefall noen sjøfartshistorikere bruker bestemt form i bøker jeg har lest (f.eks. Leo Oterhals, som neppe kan påstås å tilhøre "kidsa"). Aldebaran (diskusjon) 8. okt. 2013 kl. 23:16 (CEST)
Nå har jeg en følelse av at debatten har sporet helt av her. Spørsmålet handler om man skal skrive skipsbetegnelsen (jekt, bark, skonnert) i bestemt form entall eller i ubestemt form entall i tittelordet. Jeg mener ubestemt form er feil. Det renner forsåvidt såpass mye saltvann i mine blodårer at jeg har god oversikt over hva både MS, BF, MT etc er, og det er heller ikke det som er debatten... Debatten handler om de skip som ikke har MS, BF, MT, SS etc som skipsbetegnelse. Mvh TorbjørnS (ʦ) 8. okt. 2013 kl. 23:34 (CEST)

Min ide var å se på registere som lages, vedlikeholdes og brukes i dag på 2000-tallet av fagfolk og skipshistorikere. Aarbog for Norges Handelsmarine er fra tidlig 1900-tall. krg 8. okt. 2013 kl. 23:33 (CEST)

Lenke til omtale av norsk tankskip i drift, på engelsk W: MT Sidsel Knutsen. Skipet er registrert i Norge, derfor MT, og navnet skrives uten anførselstegn av noe slag. Slik ville jeg foretrekke at norsk W skriver navn på skip i artikkelnavn. krg 9. okt. 2013 kl. 00:09 (CEST)
Hvorfor ikke bare lage en annen debatt om alt mulig annet, og heller hjelpe meg å få et svar på saken gjelder i denne debatten? TorbjørnS (ʦ) 9. okt. 2013 kl. 00:12 (CEST)

Tilbake til marg. Det mest utbredte er ubestemt form foran skipsnavn både i dag og historisk ("Brig Smaragd", Brig "Sofie Nikoline", Bark "Herlof Herlofsen", fullrigger Emdyunion, Skonnert Henrik Vergeland, skonnert "John", Skonnert Hendriette, Skonnert 'Maagen' (kopiert direkte fra Digitalarkivet)). Tilsvarende for skonnertskib, fregat, galeas, motorkutter, bark (flytende kokeri), selfanger dampskip, passasjerdampskip, jakt osv. Dette er riktignok av eldre dato, men den ubestemte formen har vært i bruk til lang ut på 1900-tallet – altså for langt mindre enn 100 år siden. Bruken av / (skråstrek) mellom bokstavene i forkortelser som D/S (dampskip) og S/S (seilskip) har også lange tradisjoner. De tilpasninger som wikipediakollektivet hittil er blitt enige om, er å fjerne skråstreken i typebetegnelsen og å sette navnet i anførselstegn.

Mange skip har hatt samme navn. Dermed blir rigg/fremdrift samt hjemmehavn noe av det som kan skille mellom dem – i tillegg til årstall for sjøsetting og salg/utrangering/forlis/hugging. Årsaken til at man har valgt ubestemt form er sannsynligvis at flere skip har hatt samme navn samtidig, både før og nå.

Et eksempel er navnet Fridtjof Nansen som er brukt på en rekke skip gjennom historen – flere allerede i Nansens levetid. DS «Fridtjof Nansen» på 20 brt, ble satt i trafikk som passasjerbåt på Strynsvann allerede i 1891. DS «Fridtjof Nansen» var et skip som ble minesprengt i 1916 på vei til Rotterdam med superfosfat. Det fantes på samme tid et DS «Fridtjof Nansen» som var ombygd fra stykkgodsskip til hvalkokeri som ble torpedert i 1917 på vei til Oslo med kull. 8. november 1940 gikk oppsynsskipet «Fridtjof Nansen» tapt ved Jan Mayen. Senere under 2. verdenskrig seilte et annet DS «Fridtjof Nansen» for Nortraship. Fiskerivaktskipet «Fridtjof Nansen» var et tredje skip med samme navn som opererte i norske farvann i 1944. Moss værft og dokk bygde MS «Fridtjof Nansen», en LPG-tanker, i 1968. I dag har sjøforsvaret KNM «Fridtjof Nansen», det første skipet i fregattklassen kalt Fridtjof Nansen. Havforskningsinstituttet har i 20 år drevet forskningsskipet FF «Dr. Fridtjof Nansen» og et nytt skip FF «Dr. Fridtjof Nansen» er planlagt levert i 2016. Alle disse skipene kan være verd en artikkel i W, ene og alene på grunn av navnet. I tillegg finnes andre gode grunner for flere av dem.

Hva som er den beste løsningen, vet ikke jeg. Men jeg antar at bestemt form (briggen) kontra (brigg) ikke vil være det viktigste for å gjøre W ryddigere og mer søkbart når vi etter hvert får artikler også om historiske og flere skip med navn som Gloria, Fruen, Nordkapp, Bergensfjord osv. 91 (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 02:41 (CEST)

Men, i en artikkel om et skip, så er det snakk om bare ett skip, ikke flere skip med samme navn (i alle fall er det ikke meningen at en artikkel skal inneholde flere skip med samme navn). Derfor, bestemt form entall. Kluss eller ikke kluss med å finne frem? Det vil i alle fall bli et salig rot hvis du finner et skonnert under navnet Skonnert «Nordland» og en under Skonnerten «Nordland». Men, det er mulig man allerede har brukt for mye tid og energi på denne debatten, og det virker ikke som man får noe klart svar på dette foreløpig. mvh TorbjørnS (ʦ) 9. okt. 2013 kl. 03:05 (CEST)
Det er veldig kjekt å se at det framdeles er liv i diskusjonene på Wikipedia. Men det som diskuteres nå er egentlig spørsmål om å flytte / omdirigere, og min mening om dette; flytter vi kun for å flytte ? . Det har skapt debatt (det er faktisk det viktigste her)og bra er det. Men som TorbjørnS konkluderer med og har predikert noen løsning på dette blir det ikke. Men konvensjonen har vel blitt innarbeid til at det skal at Jakt, Bark osv er mest innarbeidt (?) stemmer dette ? Er det noen supersøkere her som kann gi oss noen tall på dette ?. Men igjen skryt og stjerne til TorbjørnS som faktisk har greid å få igang en diskusjont her . Mitt inntrykk er at når det postes noe her blir det knapt nok estimert og svart. mvh--Pmt (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 11:48 (CEST)

Jeg er enig med Torbjørn her. Formen Bark «Vega» skurrer veldig i språkøret mitt. Jeg kan lite om skip og båter, men selv om den skriveformen (ubestemt form) måtte være teoretisk korrekt, så er det vel knapt noen som vil finne på å bruke ubestemt form i dagligtale eller søke på den formen på Wikipedia. Jeg tviler på at ubestemt form kan være korrekt, men om det skulle vise seg å være det, så har vi den klassiske problemstillingen om vi skal bruke det pinlig og teoretisk korrekte, eller den formen som folk forventer å finne artiklene på. Men det er klart, pragmatisk sett har det liten betydning, for så lenge begge skriveformene er nevnt i artiklene, og vi passer på å bruke omdirigeringer der det trengs, så finner folk fram uansett.

Jeg har tatt opp spørsmålet i Språkspalta på Facebook. Den gruppa ble startet av journalist Lars Aarønæs, som plukker stoff derfra til språkspalta han har i fagbladet Journalisten. Den har vel ikke altfor mange sjøfartsfolk, men ei god blanding av journalister og andre skrivere, språkinteresserte amatører og et par aktive språkprofessorer. Den ene språkprofessoren, Marit Julien, foretrekker formen «Pauline» (jekt), og fnyser av formen Jekt «Pauline». Begrunnelsen er at navnet på båten er «Pauline», ikke Jekt «Pauline» eller Jekta «Pauline». Wikipedias egen Olve Utne er uenig med henne. (Lenke til diskusjonen er her. Man må være innlogget og medlem av gruppa for å se den, men alle fjesbokere kan bli medlem.) Blue Elf (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 22:49 (CEST)

Problemet med å bruke former som «Vega» (bark) er jo at man vil få parantesformer som etterhvert må inneholde flere parametre: «Lødingen» (ferge 1980), «Lødingen» (ferge 2013) - eller «Lødingen» (ferge bygd i 2013), og man får sikkert utallige varianter av dette til slutt som må omdirigeres, flyttes etc: «Vega» (bark bygd 1950), «Vega» (bark bygget i 1950), «Vega» (bark fra 1950)... med andre ord en større sjangs for at man oppretter feil (ja, jeg drar det litt langt nå). Systemet man har nå er godt innarbeidet, og det burde være unødvendig å flytte alle skipsartikler, med den jobben som det måtte bli, bare fordi det ligger 20-50 artikler i ett par kategorier som har ubestemt form på skipsbetegnelsen. TorbjørnS (ʦ) 10. okt. 2013 kl. 13:27 (CEST)

Kategori[rediger kilde]

Er det behov for kategorien Kategori:Norske motstandsfolk drept under andre verdenskrig ? --Pmt (diskusjon) 5. okt. 2013 kl. 18:15 (CEST)

Det finnes også Kategori:Norsk militærpersonell drept under andre verdenskrig, man kan tenke seg at de som var i Kompani Linge bør være i sistnevnte, mens de som var i den sivile motstandsbevegelsen bør være i førstnevnte? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 5. okt. 2013 kl. 18:49 (CEST)
I norsk statistikk er det registrert 10 262 krigsdødsfall, dvs, nordmenn som døde i Norge og i utlandet fra 9. april 1940 til 8. mai 1945. Dødsfallene er ordnet i fem hovedgrupper:
  • I Militære (norske styrker og frontkjempere),
  • II Sjøfolk i handelsflåten,
  • III Deltakere i motstandsbevegelsen og politiske fanger,
  • IV Sivilbefolkningen ellers og
  • V Likviderte nazister og angivere.
Se Krigsdødsfallene under 2. verdenskrig. Personlig tror jeg navnelister vil være mangelfulel og dermed ha vesentlige kvalitetsmangler. 91 (diskusjon) 5. okt. 2013 kl. 23:40 (CEST)
Men her er det jo ikke snakk om å lage / registrere lister over alle de som som falt, men om å kategorisere de personene fra 2vk som
har en artikkel på Norsk wikipedia. Men at det vil være behov for flere kategorier og underkategorier innen for dette området indikerer jo lista til 91 helt klart. --Pmt (diskusjon) 6. okt. 2013 kl. 02:40 (CEST)

Wikipedia er tregt[rediger kilde]

Det virker som Wikipedia går stadig tregere, det tar lenger tid å åpne for redigering, lagring tar lenger tid osv. Tidligere var Wikipedia kjent som en av de raskeste nettstedene, nå virker det som det går feil vei.

Dersom dette er tilfelle, dvs at det ikke bare er jeg som merker det, så bør Wikimedia Foundation gjøres oppmerksom på det. Det er ingen god måte å behandle frivillige å la de sitte å vente på at trege servere skal gjøre sitt. Ulf Larsen (diskusjon) 8. okt. 2013 kl. 14:50 (CEST)

Ligner på mine problemer i forrige uke. Nå skal jo de nye funksjonene være permanente, men jeg opplevde overgangen som håpløs. Etter en omstart med defaultsatte innstillinger som bruker, funket det som vanlig igjen, og jeg har forsiktigvis ikke haket av for mange personlige etterpå. Men det ser ut til å være lurt med blanke ark og fargestifter av og til. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. okt. 2013 kl. 22:07 (CEST)
Har tatt tiden ved åpning av artikler for redigering og det tar rundt 30 sekunder, noe jeg synes er vel mye. Tror ikke det er gunstig for oss at det er såpass tregt og håper noen med kontakter oppover i systemet kan varsle WMF. Ulf Larsen (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 13:56 (CEST)
Her må feilen ligge i nettleser/koplinger/innstillinger. (Med Safari og nåværende skin og innstillinger: MINDRE enn 3 sek. for å starte dette innsmettet.) Sjekk også om andre nettsider går tregt. Hvis noe skal rapporteres, bør du melde det med operativsystem og nettleser - ellers fikser de bare ting til potensiell forverring for meg --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 14:47 (CEST) (som har fått det ganske så bra)
Hvis en er førstemann som laster en side (muligens også deler av siden) så kan serveren ende opp med å gjøre ganske mye tungt arbeid før siden leveres. Desto mer malverk og annet som finnes på siden desto tyngre er den for serveren. Torget (og tidligere Tinget) er av de tyngre sidene. Det er ingen enkle løsninger på dette, så en må smøre seg med tålmodighet. (Dvs, det finnes løsninger men det betyr å skrive om koden for en av de mest komplekse delene av Mediawiki.) — Jeblad 9. okt. 2013 kl. 17:20 (CEST)

Transkripsjon[rediger kilde]

Er det noen som er stødige i russisk? Jeg har ved hjelp av pekefingeren fått Светла́на Алекса́ндровна Алексие́вич til å bli Svetlana Aleksandrovna Aleksievitsj, men jeg ser at etternavnet også (Tucholskyprisen) er skrevet som Aleksijevitj. Vet noen hva som er riktig? --Trygve N. 8. okt. 2013 kl. 21:31 (CEST)

I artikkelen Det kyrilliske alfabetet står det at ч har tsj som norsk transkripsjon. Eksempelet ovenfor der s-en mangler er sikkert bare en skrivefeil. Mvh BjørnN (diskusjon) 8. okt. 2013 kl. 21:37 (CEST)
Ditt forslag, Aleksievitsj, er riktig. Siden dette er en svensk pris, tipper jeg lista er kopiert fra svensk Wikipedia, og på svensk blir blant annet ч til tj og ikke tsj. Haakon K (diskusjon) 8. okt. 2013 kl. 21:41 (CEST)
Spasiba!--Trygve N. 8. okt. 2013 kl. 21:46 (CEST)

For transkripsjon av ymse ikke-russisk kyrillisk har Språkrådet en tilrådning for navn. Også for hviterussisk ser det ut til. Dette kan være et greit utgangspunkt, dersom det ikke er innarbeidet en avvikende transkripsjon. Mvh Ooo86 (diskusjon) 8. okt. 2013 kl. 22:34 (CEST)

Bildedugnad, Onsdag 16. oktober[rediger kilde]

Det blir bildedugnad hos Riksantikvaren Onsdag 16. oktober. Formålet med dugnaden er å få inn commonsbilder inn i artikler på bokmål og nynorsk, samt mulighet for å drive litt wikimisjonering. Wikipedianere er hjertelig velkommen og det vil bli både pizza og forfriskninger i løpet av dugnaden. Man trenger ikke nødvendigvis å jobbe med bildene, men det er også mulighet til å drive med egene wikiprosjekter. Det er greit hvis man tar med egen laptop.

  • Sted: Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Oslo
  • Når: Onsdag 16. oktober 2-4 (mulighet for at det kan bli noe sosialt etterpå)

Mvh. KnutHj og Profoss (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 12:41 (CEST)

Bra tiltak! — Jeblad 13. okt. 2013 kl. 11:43 (CEST)

Minner igjen om dugnad i morgen, mellom 2 til 4 hos Riksantikvaren i Dronningens gate 13. Vel møtt! :) Profoss (diskusjon) 15. okt. 2013 kl. 19:06 (CEST)

Édith Piaf[rediger kilde]

Det er femti år siden denne franske sangerinnen døde. Ifølge WP på svensk/Ukens utvalgte døde hun 10. oktober, ifølge vår egen WP den 11. oktober. Jeg anbefaler at vi får sjekket og samordnet dødsdato i løpet av dagen. Dessuten ber jeg Claes Tande om at sangerinnen også får sine fødsels-og dødsdata innlagt i det merkedagssystemet han har lagt opp - personlig ser jeg dette systemet nyttig, tross diskusjon «opp ad vegger og ned ad stolper». TorSch (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 12:59 (CEST)

Både en:wp og sv:wp har 11. oktober som dødsdato, mens vi hadde 10. i ingressen og 11. i infoboksen. Nederst i artikkelen står det også 11. oktober, men at enkelte kilder oppgir 10. Jeg endret derfor ingressen til 11. 176.11.81.144 9. okt. 2013 kl. 17:58 (CEST)
En liten avsporing kanskje, men jeg har fundert litt på av og til hvordan dette med datoer egentlig fungerer. Jeg mener... for å ta noen helt tiltenkte eksempler: Hvis noen døde i USA 10. oktober, kan jo tidspunktet for dødsfallet gjøre at h*n døde da det var den 9. oktober i Europa (tidsfjorskjeller]. Samtidig vil jo en artikkel om en nordmann på norsk WP oppgi norsk dødsdato, mens i andre deler av verden vil det kanskje ha vært en annen dato på det tidspunktet. Vet ikke om dette ble til å forstå, men basically: Er det noe slags standarisert opplegg for datoer her på WP, eller bruker man den datoen som var på det stedet og på det tidspunket hendelsen foreløp seg på overalt? Mvh TorbjørnS (ʦ) 9. okt. 2013 kl. 18:09 (CEST)
Hvis noe skal være «riktig» fødsel- eller dødsdato, må det være datoen for personen selv, altså på det stedet det foregikk. Vi er imidlertid avhengig av hva våre kilder sier, og de kan jo godt tenkes å være både unøyaktige og inkonsekvente. Noen standard kjenner jeg ikke til, men etterhvert vil Wikidata bli stedet de fleste vil hente det fra og det vil jo da i praksis fungere som standard. Haros (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 19:09 (CEST)
For snart to og et halvt år siden hadde vi en klargjørende diskusjon i forbindelse med Osama bin Ladens endeligt. Han ble drept i Pakistan tidlig morgen 2. mai, lokal tid, og dødsdato ble notert etter dette, til tross for at USA's president kunngjorde resultatet av denne aksjonen 1. mai, etter sin tidssone. TorSch (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 19:36 (CEST)
Hmmm! Franskmennene har 10. oktober og sted: Grasse. De er vel nærmest til å vite det. For vår del har vi ikke tidssonetrøbbel her - ei heller klokkeslett, og å bruke dagen etter blir i feil retning. Tidspunkt midnatt + 1 minutt= ny dato Europa, vil vel gi senkveld dagen før «over there».
Tyskerne forteller at døden inntraff 10. mens melding ble utgitt 11. Jeg tror dem. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 19:14 (CEST)
Neida, jeg vet at det ikke gjaldt akkurat dette, men har lurt litt på akkurat det i andre sammenhenger (biografer om amerikanere etc), og fant plutselig bare ut at dette var den beste anledningen til å spørre om akkurat dette... :) TorbjørnS (ʦ) 9. okt. 2013 kl. 19:20 (CEST)
På nyhetene så sier de vel av og til «Hendelsen inntraff klokken så og så, norsk tid». Altså at de spesifiserer at det er snakk om norsk tid. Personlig så ville jeg nok, med mindre annet var spesifisert anta at dato og klokkeseltt som er oppgitt er lokal tid i forhold til hvor hendelsen skjedde. TommyG (d^b) 9. okt. 2013 kl. 19:27 (CEST)

Tilbake til venstremarg og Edith Piaf: Encyclopaedia Britannica: 10. oktober, i Pascassie near Grasse. Musikkleksikonet Oxford music online har samme informasjon. mvh Kjersti L. (diskusjon) 9. okt. 2013 kl. 19:38 (CEST)

Är du smartare än genomsnittet?[rediger kilde]

Så lød overskriften på en artikkel i Svenska Dagbladet 9. oktober. Emnet var OECDs rapport «Shrinking skills» og i leseferdighet var det høyeste nivået 5, hvor kravet var som følger:

SitatSöka ock integrera information från flera kompakta texter, konstruera sammanställningar utifrån liknande och kontrasterande idéer samt utvärdera påståenden och argumentSitat
Svenska Dagbladet, «Är du smartare än genomsnittet?», 9. oktober 2013, side 12

Kun en liten andel svensker, 1,2 % klarte kravet som angitt over. For meg minner det som står over mistenkelig om det vi som bidrar her gjør hver dag. Slik sett er det kanskje ikke så rart at vi ikke så lett får med flere, det er simpelthen ganske krevende det vi gjør. Ulf Larsen (diskusjon) 10. okt. 2013 kl. 12:21 (CEST)

«I love to collect information, and I love that I get to share that information with the world,» sier Emily Temple-Wood til Wikimedia blog, som gikk fra konsument av kunnskap til selv å bidra til økt kunnskap hos seg selv og for andre. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. okt. 2013 kl. 16:46 (CEST)

Den nye bildegallerifunksjonen[rediger kilde]

Jeg eksperimenterte nettopp litt med den nye gallerifunksjonen på en av kladdesidene mine. For å være sikker på at jeg hadde skjønt alt rett, gikk jeg inn på hjelpesidene for bildegallerier. Såvidt jeg kunne se var den ikke oppdatert siden 2012. Er det noen bilde- og forklaringsflinke som kan oppdatere for oss andre? Pfh takk! (og med fare for at jeg har lett på feil sted, selvsagt ...) mvh Kjersti L. (diskusjon) 11. okt. 2013 kl. 21:12 (CEST)

Fransk WP har en funksjon for å kunne zoome inn og ut på et galleribilde :

gallery mode="packed" perrow="5" widths="200" heights="200"> /gallery> Mal:Message galerie'

Finnes den på den nye funksjonen ? Anyone ?--Pmt (diskusjon) 12. okt. 2013 kl. 00:49 (CEST)

Wikidata ved Lydia[rediger kilde]

Wikipedia internasjonalt er blitt så stor at man knapt lenger kan få med seg alt som skrives, men følgende blogg «Words and what not»: 10 #Wikidata questions for Lydia er interessant og informativt på mange måter. Lydia er prosjektleder for Wikidata, et prosjekt som har og vil få økt betydning på hvordan vi jobber og hvordan Wikipedia vil fungere nå og i framtiden. Det er god lesning. --Finn Bjørklid (diskusjon) 12. okt. 2013 kl. 01:27 (CEST)

Wikitreff i Bergen[rediger kilde]

Det ser ut som om vi kan få til et wikitreff 12. eller 14. november i Bergen. Den 12. kan vi ta hele kvelden, men ikke alle er kommet til byen. Det er en konferanse 13. og 14. november. Den 14. reiser folk hjem, så da må vi treffes tidligere på kvelden. Er det interesse for et slikt? Da er vi utenfor Oslo for en gangs skyld! — Jeblad 12. okt. 2013 kl. 14:30 (CEST)

Ser laseggjørlig ut for meg i hvertfall. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2013 kl. 21:31 (CEST)

mini-WIR ut året[rediger kilde]

Jeg tenkte det kunne være interessant for flere å vite at f.o.m. onsdag 6. november og resten av onsdagene ut arbeidsåret (tot. sju) skal undertegnede være en slags «Wikipedian in Residence» ved NTNUs kommunikasjonsavdeling (tidligere Informasjonsavdeling. Nå skal her kommuniseres!). Min hovedoppgave blir å oppdatere og korrigere de få NTNU-relaterte artiklene jeg rekker å gjøre noe med på denne tiden. Jeg skal også være med i drøftinger om kobling mellom ntnu.no/forskning og Wikipedia - kanskje noe à la digitaltmuseum.no & WP? Jeg skal ha 20% permisjon fra min jobb her ved Arkitektur- og byggbiblioteket i denne tiden. Ikke så langvarig, ikke så mye, men det sier noe om holdningen til Wikipedia. Finnes noe(n) lignende ved andre, norske universitet eller høyskoler? Spennende! mvh Kjersti L. (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 10:05 (CEST)

Ja, spennende. Og kult. Lykke til :) Hebue (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 10:43 (CEST)
Håper det er smittsomt. I Bergen virker det som om miljøet ikke helt har funnet fram til WP som platform for formidling. Lykke til! (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 10:49 (CEST)
Evigvarende NTNU-oppgave: Utfør en (student)oppgave per fakultet per semester: Finn minst en WP-artikkel innen realfag som bør opprettes, utvides eller oppdateres. Quod bonum felix faustumque sit. 85.166.203.25 14. okt. 2013 kl. 12:17 (CEST)
Sett i gang, IP-bruker! Her er plass til mange! mvh Kjersti L. (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 14:41 (CEST)
Gratulerer som WiR! — Jeblad 14. okt. 2013 kl. 15:14 (CEST)
Gratulerer også fra meg. Om dette kunne heve realfagsartikler som IP-en over antyder vil det være en fantastisk gevinst. Haros (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 15:54 (CEST)
Til sammen sju dager, som nevnt. Det blir neppe noen spesielt spesialfaglige spesialartikler fra min hånd. Ihvertfall ikke innen realfag, men ønsket er notert. Kanskje jeg kan bevege noen NTNU UB -kolleger til å skrive noe. Jeg skal ha et Wikipedia-kollokvium med endel av dem onsdag. Uansett: Takk for lykkønskninger. mvh Kjersti L. (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 19:33 (CEST)

Noe rart med referansene ?[rediger kilde]

Hvorfor må jeg sette referansene inn to ganger ? (dvs. trykke to ganger på refknappen) ER det bare jeg som har dette problemet? --Ezzex (diskusjon) 14. okt. 2013 kl. 19:34 (CEST)

Mener du knappen med bilde av en bok? Den virker greit hos meg. Nettleseren din? Haakon K (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 12:55 (CEST)
Ja. Jeg har brukt firefox i mange år. Har aldri hatt problemer inntil de siste 2-3 ukene. Det er forøvrig det samme med explorer.--Ezzex (diskusjon) 20. okt. 2013 kl. 13:06 (CEST)

Vil du bli Wikimedia Norges første ansatte?[rediger kilde]

Endelig skal Wikimedia Norge ansette sin første medarbeider som vil få som oppgave å få flere til å bidra blant annet på Wikipedia. Du kan bli med i dette pionerarbeidet og bli den første til å jobbe med verdenshistoriens største kunnskapsprosjekt på heltid eller deltid i Norge. Wikimedia Norge kan ikke gi deg en astronomisk høy lønn, men denne jobben vil være positiv på enhver CV. Du kan lese hele stillingsannonsen her Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 15. okt. 2013 kl. 17:36 (CEST)

Kulturrikets tilstand 2013[rediger kilde]

Det er et aktuelt seminar Kulturrikets tilstand 2013 - Kunnskapsbasert kulturpolitikk? [3]Litteraturhuset i Oslo 30. oktober 2013. — Jeblad 17. okt. 2013 kl. 19:25 (CEST)

Norsk sakprosafestival arrangeres 19. oktober 2013 på Litteraturhuset og i Storsalen i Uranienborgveien 2. --SOA (diskusjon) 18. okt. 2013 kl. 14:45 (CEST)
I august spurte jeg Norsk sakprosafestival om de ville ha et foredrag/presentasjon om noe relatert til Wikimedias prosjekter, ettersom det er naturlig at en sakprosafestival også omhandler verdens største og mest brukte sakprosaprosjekt. Jeg fikk negativt svar :-( H@r@ld (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 11:43 (CEST)

Oppdatering av spesialsider[rediger kilde]

Noen som vet om/når spesialsidene vil bli oppdatert? Sist det skjedde var 10. september. --Avilena (diskusjon) 18. okt. 2013 kl. 21:42 (CEST)

Tror du må være mer spesifikk, hvilken sider spør du om? — Jeblad 19. okt. 2013 kl. 10:10 (CEST)
For eksempel Spesial:Ukategoriserte sider --Avilena (diskusjon) 19. okt. 2013 kl. 10:53 (CEST)
Bug 53227 - updateSpecialPages.php not running any more on wmf wikisJeblad 20. okt. 2013 kl. 05:04 (CEST)

Bare sikkert innhold vises[rediger kilde]

Nå har jeg plutselig nettopp begynt å få opp denne irriterende fanen Bare sikkert innhold vises når jeg surfer rundt på WP. Noen som vet hvor jeg finner innstillinger som fjerner dette (kun for WP)? TorbjørnS (ʦ) 22. okt. 2013 kl. 20:21 (CEST)

SE OGSÅ - lenke til en:[rediger kilde]

Bare for å være heeelt sikker: Vi lenker vel ikke til andre språkversjoner under «Se også»-seksjoner? Eksempel: Trolldeig#Se også. mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. okt. 2013 kl. 20:30 (CEST)

Nei, interwikilenker skal ligge på wikidata. Se for øvrig WP:OPPSETT. Mvh Beagle84 23. okt. 2013 kl. 20:38 (CEST)
Takk, Beagle84. Veldig greit med raske svar her inne! Wikidata er jeg klar over. :) I eksemplet over, var det en "Se også"-henvisning til en beslektet side, ikke til samme side, men vi gjør det vel uansett ikke (selv om det var en ganske artig side! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 23. okt. 2013 kl. 20:41 (CEST)
Jeg har sett at dette har vært gjort tidligere og har selv benyttet meg av det; Da har jeg i forbindelse med lenken skrevet hvilken språkversjon det lenkes til. Alternativet ville vært å føre opp lenken under Eksterne lenker. Men jeg kan ikke finne beskrivelse av dette noe sted. Mvh. M14 (diskusjon) 25. okt. 2013 kl. 09:03 (CEST)
Slike lenker hører hjemme i seksjonen "See also" i den tilsvarende engelske artikkelen, som det skal finnes iw-lenke til/fra. Mvh. Nording (diskusjon) 26. okt. 2013 kl. 02:26 (CEST)

Wikiverksted hos Riksantikvaren[rediger kilde]

Neste onsdag (30. oktober) blir det Wikiverksted hos Riksantikvaren der alle wikipedianere er hjertelig velkommen. Tanken bak verkstedet er å gå ett skritt videre fra det tradisjonelle kurset og gi interne skribenter en innføring i Wikipedia som "learning by doing". Til dette hadde det vært veldig greit med fler erfarene wikipedianere som kan gi tips og hint om hvordan ting fungerer og hjelpe til å demystifisere Wikipedia. Det er greit hvis man tar med egene laptoper slik at man kan drive med egene prosjekter. Det er også en god anledning til å arrangere wikitreff i etterkant. Tradisjonen tro blir det også kjøpt inn pizza :)

  • Sted: Riksantikvaren, Dronningens gate 13, Oslo (På andre siden av gata fra Filmens hus/Cinemateket)
  • Tid: 14-17 (hvis man møter opp senere er det bare å spørre etter Wikipediaprosjektet i resepsjonen)

Det kan være greit om vi har en liten pekepinn på hvor mange som kommer.

Mvh KnutHj og Profoss (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 16:12 (CEST)

The decline of Wikipedia?[rediger kilde]

Overskriften er et sitat fra MIT Technology Review. Vi vet mye av det som står her, men teksten er likevel verdt å bruke noen minutter på. Kanskje vi - i tillegg til sitenotices - må ha en personlig vervekampanje NÅ - og verve en - eller flere - vi kjenner til å bli med på prosjektet, og være gode hjelpere for dem til de er litt trygge - og takler en til tider barsk tone på Torg & Ting? her er artikkelen mvh Kjersti L. (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 18:58 (CEST)

Jeg synes diskusjonen i etterhånd også var ganske interessant, selv om den også inneholdt mengder av kjent stoff. Vi har ikke samme mentale bilde av hva WP skal bli og speile av, og det vises også i våre disposisjoner som patruljører og administratorer. Men funksjonen med å sende korte positive meldinger er verd å brukes litt oftere. Tar bare tid å venne seg til det nye. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 20:20 (CEST)
Artikkelen fikk meg til å tenke på Else Michelets definisjon av en gubbe: «En gubbe er en mann som har tenkt de tankene han har tenkt å tenke.» Avvisningen av Visual Editor (VE) er tilnærmet uforståelig, sjekket og den er vekk fra tysk og engelsk, mens den er tilgjengelig på fransk, spansk, svensk osv. Og for all del, jeg hverken tror den er den magiske løsningen, ei heller bruker jeg VE, men den er da virkelig ikke i veien.
Mye av problemet synes å ligge i konservative bidragsytere, om vi har et eller flere problem så må løsninger testes inntil vi finner noe som virker. Om en ikke en gang vil teste (som over med VE) så er det ikke rart om vi ikke blir kvitt problemet. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. okt. 2013 kl. 21:34 (CEST)
Den er nok ikke vekke, men flyttet til en preferanse du må slå på. — Jeblad 25. okt. 2013 kl. 15:39 (CEST)
Vel, formelt har du selvfølgelig helt rett. Praktisk sett så betyr det imidlertid at det store flertall aldri ser VE og det synes jeg er rimelig dumt, direkte «korkat» som svenskene så treffende uttrykker det. Her har det i årevis vært etterlyst en bedre måte å redigere Wikipedia og når den så endelig er der så «Nei, den vil vi ikke ha, ikke bra nok!» og i tillegg er den altså i praksis ikke synlig for det store flertall. Jeg kunne forstått det om det var snakk om å kun bruke den, men Wikipedia på engelsk og tysk hadde vel samme oppsett som vi har, dvs to faner ved siden av hverandre.
For å oppsummere, at Wikipedia på engelsk og tysk ikke har samme enkle tilgang til VE som de andre versjonene av Wikipedia har er nesten ikke mulig å forstå og det virker rett ut sagt utrolig umodent. Ulf Larsen (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 10:35 (CET)

Research Lab Nov 9th[rediger kilde]

Det skal gå av stabelen en ørliten happening i november; m:Research:Labs2/Hackathons/November 9th, 2013. Er det tilstrekkelig interesse for å sette opp et møtepunkt i Oslo? — Jeblad 25. okt. 2013 kl. 16:05 (CEST)

Opprydningsmilepæl[rediger kilde]

Utviklingen av opprydningsmerkede artikler

Det siste året har antall artikler merket med opprydning gått kraftig ned fra 2050 samme tid i fjor til rundt 1500 i dag (se vedlikeholdsprosjektet). Og store deler av æren for dette har Bruker:Lillingen som har sakte men sikkert jobbet seg igjennom listen over opprydningsmerkede artikler og gjort en formidabel jobb med å wikifisere og organisere. Dette synes jeg Lillingen fortjener en runde applaus og minst et klapp på skulderen for :) Profoss (diskusjon) 26. okt. 2013 kl. 00:02 (CEST)

Veldig bra. Vi ser det samme her som andre steder (veier, skoler osv), vedlikehold er mindre fristende å gå løs på enn andre oppgaver. Derfor er dette virkelig verd applausen. Takk også fra meg. Haros (diskusjon) 26. okt. 2013 kl. 08:54 (CEST)
Tiltredes. Takk skal du ha Lillingen! Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 26. okt. 2013 kl. 21:49 (CEST)
Veldig bra jobbet. Respekt! ..Aldebaran (diskusjon) 27. okt. 2013 kl. 01:53 (CEST)
Tusen takk for skryt. Arbeidet fortsetter videre Lillingen (diskusjon) 28. okt. 2013 kl. 10:16 (CET)

Forsidens «I dag»-spalte[rediger kilde]

Jeg finner i oversikten : «1914 – Overhode i den bulgarske ortodokse kirke Patriark Maxim av Bulgaria (bildet) ble født».

Siden patriarken døde i fjor, har kirken et nytt overhode, Patriarken Neofit av Bulgaria. Jeg mener at opplysningene om den tidligere patriarken derfor tones ned, ihvertfall at bildet erstattes av et annet aktuelt bilde, og at Maxim betegnes som «tidligere overhode i…»

TorSch (diskusjon) 29. okt. 2013 kl. 10:49 (CET)

Takk for årvåkenheten. Jeg har endret i datomalen; tatt ham ut, og satt inn nytt bilde. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 10:19 (CET)

Hva er det nå vi har gjort galt?[rediger kilde]

«I morgen kan vi servere en grundig sak som gjør at du kanskje blir litt mer skeptisk til å bruke Wikipedia.» Følg med! fra Digi.no sin Facebook-side. TommyG (d^b) 29. okt. 2013 kl. 22:54 (CET)

Vet at norske kulturmedier er opptatt av at en del PR-kontoer på en:Wikipedia er slettet. Dette er vel noe Digi.no også kan henge seg på. Vi får se i morgen. Vennlig hilsen --Jarle Vines (diskusjon) 29. okt. 2013 kl. 23:29 (CET)
PR-folk «infiltrerte» Wikipedia Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 08:50 (CET)
Dette er en del av eksisterende og pågående kamp med Wikipedia, og som blant annet tidligere har resultert i en artikkel på Forskning.no: «Feil på over 60 prosent av firmasider på Wikipedia» fra 21. april 2012. Her argumenteres det for at «forskning» viser til overstående. Tallene er selvsagt fiktive, de kunne gjerne ha vært 10 prosent som 99 prosent, og hva Forskning.no tror er forskning er pseudoforskning, hvilket de ville ha forstått om de hadde sjekket sine kilder. Men artikkelen er interessant, og enda mer selve «forskningsrapporten» (lenket nederst på siden) da den gir det ideologiske manifestet til PR-folkenes bestrebelser. Det viser oss at vi ikke må være naive: ikke all redigering er gode redigeringer. --Finn Bjørklid (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 09:26 (CET)
Åpent for redigering kan bety slike problemer, men håndteringen er upåklagelig. Jeg vil tro lignende problemer kan oppstå på enkeltartikler, samt på små grupper artikler, på norsk, men organisert på måten som beskrevet i artikkelen, ville definitivt ha vakt oppsikt her. Grrahnbahr (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 11:20 (CET)
Apropos - se Bruker:Meluskags hvitvasking av Norconsult i dag... mvh, --Apple farmer (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 14:33 (CET)
.Så lenge brukerne holder seg innafor våre rammer, kan det komme ut på ett hvem er hvem. Hvis de toner flagg, gjør de jobben vår enklere. Hvis de starter påfugloppdrett, er det ofte lett å se og plaffe ned. Hven som får betaling og hvem som får pizza, er i alle fall meg ett fett. Jeg har min betaling via pensjonssystemene. Det holder. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 15:21 (CET)
Det er vel ikke vanskelig å skjønne at til tider er det noen som får betalt for å skrive for egen bedrift her, eller andres. En annen sak er jo at dette er jo som å hive penger rett i dass. Disse folka som skriver kan jo ikke ha mye peiling på hvordan man skal skrive for å unngå at teksten blir slettet eller tilbakestilt? Betale noen for å «reklamere» mer eller mindre åpenlyst på et nettsted der man ikke godtar reklamering. Eller, lykkes dem virkelig? Tror vi (patruljører/administratorer) må begynne å slå hardere ned på all denne snikreklamen. Jeg er i alle fall ikke så naiv at jeg tror all denne profileringen som dukker opp her alltid kommer fra folk med «ærlige hensikter». TorbjørnS (ʦ) 30. okt. 2013 kl. 16:56 (CET)

Ny fotosamling tilgjengelig: Getty Images[rediger kilde]

Kollega Kjersti Lie videresendte en pressemelding som hun hadde fått via sine faglige nettverk, og ba meg legge det ut her

Getty Research Institute has added 5,400 images to the Getty’s Open Content Program.
The Getty today released 5,400 high-resolution images from the Getty Research Institute (GRI) through its Open Content Program, more than doubling the number available to the public for use without fees or restriction, bringing the total of available images to roughly 10,000.
Please take a look at this post on today’s Getty Iris blog.

Hyggelig sak. Takk til Getty som deler, og til Kjersti som delte. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 10:24 (CET)

Litt kynisme her: J. Paul Getty var kjent som den samleren det var lettest å få solgt kunst fra eldre tider til, selv med et frynsete proveniens. Dette er en del av omdømmebyggingen deres etter en god del reeksport av ulovligheter fra middelhavslandene. Jeg tror det var på NRK jeg så et program desangående. (Ikke bare Getty, men også andre av de store er lurt til å betale store summer for ting de har måttet sende hjem igjen). Men høyoppløste bilder er bra - og enda bedre hvis lisensen passer for Commons. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 15:29 (CET)

Det norske kongeflagget[rediger kilde]

Bruker:Fry1989 har i flere måneder holdt på med å legge inn en versjon av det norske kongeflagget i artikler på ulike språkversjoner som skiller seg svært mye fra den offisielle versjonen. På nowp og nnwp har han gitt opp, men han holder fortsatt ut på en:Royal Standard of Norway og es:Estandarte Real de Noruega. Jeg tror alle her inne vet godt hvordan det norske kongeflagget ser ut, og dette er i tillegg understøtta av kildene i artikkelen. Det hadde vært veldig fint hvis flere kunne deltatt i diskusjonen (og tilbakestillingene) på den engelske artikkelen, for det ser ikke ut til at det er noen på enwp som kommer til å ta tak, og da blir det bare en evigvarende redigeringskrig. Jeg gjentar også oppfordringa som Jeblad kom med for noen måneder siden, at det hadde vært flott om noen som bor i Oslo kan ta en tur opp til Slottet og ta bilde av kongeflagget når det henger ute for å bruke bildet som kilde. Haakon K (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 21:04 (CET)

Den spanske artikkelen er nå låst på ubestemt tid med den riktige versjonen, så da er det kun den engelske igjen. Haakon K (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 21:12 (CET)
Kongeflagget kilde:kongehuset.no --Jarle Vines (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 21:14 (CET)

Solspeilene i Rjukan[rediger kilde]

Noen som føler seg kallet til å tilføye informasjon om Rjukans nye "sol", som innvies i dag eller i morgen? Solspeil-video fra NRK :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 22:00 (CET)

Og mens de er på saken hadde det ikke skadet om artikkelen om stedet hadde blitt kraftig pusset på. Den er jo delvis bare en oppramsing av stikkord... 3s (diskusjon) 30. okt. 2013 kl. 23:03 (CET)