Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/desember

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bilder av bøker og graver.[rediger kilde]

Jeg lurer på om det er ok å laste opp bilder av bøkene til Trygve Gulbranssen (utgavene er fra 1940-tallet, men jeg har også en samlebok fra 2008). Ellers så lurte jeg på hva reglene sier om bilder av graver. Siden jeg nok ikke kan laste opp et bilde av en byste av han (dessverre), lurte jeg på om et bilde av graven hans var i orden. Gulbranssen døde i 1962, men jeg synes allikevel at man da trenger inn i privatlivets fred, datteren hans er jo ennå i live. Noen synspunkter?
Eller så hadde det jo vært flott om det gikk an å fått frigitt noen bilder av han, enten av Aschehoug eller av datteren hans, Ragna Gulbranssen. Tror at Tore Hoel (har skrevet biografi om Gulbranssen) også har noen bilder. Bygdeknøl 22. nov 2009 kl. 13:05 (CET)

Hei. Standard gravsteiner er nok kurant. Inneholder den ei byste, et relieff eller annen tydelig kunstnerisk utforming, gjelder nok reglene for kunstverk. Boksomslag: Er det et kunstverk (f.eks et maleri), så gjelder de reglene. For mer grafiske utforminger, er jeg i tvil. Forlaget har etter det jeg husker (men ikke finner skriftlig), noen rettigheter til det trykte verket (sats, omslag osv) i en del år (10??). Samleboka er derfor neppe fri, men omslaget på de tidlige utgavene kan være det. Uklar hilsen GAD 22. nov 2009 kl. 16:22 (CET)
Gravsteinen er uten noen form for relieff eller byste, så da er vel kanskje den ok (så man hadde avbildet Sverre Udnæs sin)?
Bøkene fra 1940-tallet (utgitt på Aschehoug i 1942) er uten smussomslag og har ingen kunsterisk utforming. Allikevel er det jo ønskelig å ha et bilde av bøkene, spesielt når artikler om hver av bøkene eventuelt kommer. Hva slags rettigheter har forlaget her? Bygdeknøl 23. nov 2009 kl. 17:10 (CET)
Hvis du finner et bilde som er tatt av en fotograf som er kjent at døde for såvidt lenge siden at bildet er falt i det fri så kan du bruke det, eller om du finner et bilde med ukjent opphav som har falt i det fri siden publisering. ;) — Jeblad 23. nov 2009 kl. 17:15 (CET)
Ellers så kan jeg vel ta bildene selv? Bygdeknøl 23. nov 2009 kl. 17:20 (CET)
Tenkte på bilde av fyren, ikke gravminnet. — Jeblad 23. nov 2009 kl. 17:23 (CET)
Unnskyld, jeg koblet galt :) Det finnes et par bilder ([1] [2]), men det er vanskelig å tyde årstall på den ene og på den andre finnes det ikke. Får kanskje kontakte Aschehoug? Bygdeknøl 23. nov 2009 kl. 18:03 (CET)
Hvis Aschehoug ikke vet hvem som er fotografen så regnes det fra publiseringsår når det faller i det fri. Hvis bildet finnes i en bok så er da publiseringsåret som minimum når boken ble utgitt. Husk bare på at du må hente bildet fra riktig utgave av boken, du kan ikke rappe bildet hos Aschehoug. Om du da ikke spør dem pent om lov. ;) — Jeblad 23. nov 2009 kl. 18:10 (CET)

Har vært i kontakt med Ascheoug og de sa vi fritt kunne bruke bildet og la ved (Byline: Aschehoug forlags bildearkiv). De mente også at det ikke var noen begrensinger på dette bildet, men jeg venter på bekreftelse. Hvilken lisens er aktuell? Bygdeknøl 24. nov 2009 kl. 16:13 (CET)

Det måtte i tilfelle bli en CC-lisens som inkluderer navngivelse (BY) og deling på samme vilkår (SA), sannsynligvis CC-by-sa-3.0 – som selvsagt presiserer at Ascheoug forlag skal krediteres, ikke deg selv. Du må nok allikevel spørre dem om det er greit at du laster opp bildet på Commons med nettopp den lisensen, slik at det ikke er noen tvil. Det går et skille mellom å tillate bruk i ett leksikon eller én bok og tillate allmenn bruk under visse vilkår. Erik 24. nov 2009 kl. 16:38 (CET)
Ikke bare spørre og få et rundt svar, men se etter på commons etter epostmaler. Haros 24. nov 2009 kl. 16:58 (CET)
Aschehoug trodde de hadde rettighetene til bildet, men kunne ikke samtykke på den malen jeg sendte fordi de ikke var helt sikre. De hadde allikevel ikke noe imot at vi brukte det, og mente at bildet bare kunne fjernes hvis det mot formodning var noen som protesterte. Antageligvis skjer vel ikke dette, men jeg regner ikke med Wikipedia vil ha bilder uten å være helt sikre? Jeg venter ennå samtykke på det andre bildet. Problemet er nok at med en relativt lite kjent forfatter, som levde for langt tilbake i tid til at folk i hans samtid ennå lever, er det vanskelig å vite helt alt om bildenes opphav. Aschehoug eier nok alle rettigheter, men en kan vel ikke være helt sikker så lang tid tilbake.
Der har forlaget støtt på vårt vanlige problem, det å garantere at det kan brukes. Haros 25. nov 2009 kl. 21:55 (CET)
De trenger ikke garantere at bildet kan brukes, de trenger bare å si om de vet hvem som er fotografen. Vet de ikke det så faller bildet i det fri utfra publiseringsdato. Skulle det vise seg at den faktiske rettighetshaver dukker opp så har vi nokså god tid på å rydde opp. — Jeblad 26. nov 2009 kl. 08:45 (CET)

Aschehoug hadde ingen opplysninger om dette bildet, men jeg ser i biografen, hvor dette bildet er forsidebilde, at en Remfeldt er kreditert og at bildet skal være tatt i 1915. Dette er vel mest sanns ynlig Aage Remfeldt? Bygdeknøl 26. nov 2009 kl. 13:19 (CET)

Jeg leser «1920» på bildet de ikke kunne garantere noe om, så etter det jeg kan forstå, er det vel PD-old, som Jeblad sier, utifra publiseringsdato … --EIRIK\diskusjon 26. nov 2009 kl. 17:21 (CET)
Er fotografen kjent så er det ikke fritt på bakgrunn av publiseringsdato, men på bakgrunn av fotografens dødsdato. — Jeblad 27. nov 2009 kl. 03:08 (CET)
Men på dette bildet er jo ikke forfatteren kjent, men vi kan se årstallet 1920. Det virker heller ikke som Aschehoug har noen opplysninger, men jeg venter ennå på en endelig bekreftelse. Hvis de ikke har noen ytterligere opplysninger om bildet og fotografen fortsatt er ukjent, kan vi da laste det opp? Bygdeknøl 27. nov 2009 kl. 16:29 (CET)
Jeg tror det. Flere? Erik 27. nov 2009 kl. 21:14 (CET)
Husk på at Aschehoug aldri vil si at «ja dette kan du bruke» uten å være 110% sikker på at de har rett! — Jeblad 27. nov 2009 kl. 21:20 (CET)
Fikk svar fra Aschehoug nå, og de hadde ingen info om bildet, kan noen ta på seg å laste opp bildet, slik at alt med lisenser og slikt blir riktig? Husk (byline: Aschehoug forlags bildearkiv). Bygdeknøl 30. nov 2009 kl. 17:17 (CET)
Får gjøre det selv da. Blir det riktig å bruke Cc-by-sa-3.0 eller PD-old som lisens? Og så sette 1920 som dato, la opphavsmann være ukjent og sette Aschehoug forlags bildearkiv som kilde? Bygdeknøl 1. des 2009 kl. 16:54 (CET)
Min anbefaling er PD-Norway50, med 1920 som dato, ukjent opphavsmann og Aschehoug forlags bildearkiv som kilde. Erik 1. des 2009 kl. 21:05 (CET)
Greit da gjør jeg det, så framt ingen protesterer. Bygdeknøl 1. des 2009 kl. 21:17 (CET)

Kongsvinger satser på Wiki - presseoppslag[rediger kilde]

I en artikkel i avisa Glåmdalen blir det tatt opp at Kongsvinger kommune skal satse på Wiki og en lokal Wiki er på luften. Ganske interessant og det burde gi flere muligheter. En er å utfordre de til å utvikle artikkelen om Kongsvinger, en annen er å kontakte de for å finne ut om de bruker en åpen lisens kompatibel med vår så vi kan benytte tekst og bilder derfra. Slik gjenbruk burde jo være i kommunens interesse da det kan gi grunnlag for at informasjonen når flere enn det en enkeltstående wiki kan. Uansett interessant og blir morsomt å se hva de får ut av den. mvh - Ulf Larsen 24. nov 2009 kl. 15:38 (CET)

Ikke helt kommunen: Wiki Fetskolene KjellG 24. nov 2009 kl. 15:59 (CET)
KjellG: Wikien du viser til er ikke den som blir vist til i artikkelen. Ellers burde noen fortelle dem at å bruke Google-kart ikke er kompatibelt med den lisensen de har valgt … --EIRIK\diskusjon 25. nov 2009 kl. 16:33 (CET)

Hei hva betyr: Informasjon, kommunikasjon og teknologi? Mvh Flamino

Pekeren til Fetskolenes wiki var for å vise at det er flere wikier langs Glomma. Ellers er problemet med Google-kart nevnt for dem. KjellG 1. des 2009 kl. 21:03 (CET)

Kart fra Statens kartverk[rediger kilde]

Har vært i kontakt med Statens kartverk for å se hva vi kan få til, men det kommer vel ikke som noen stor overraskelse at reglene de setter opp ikke er forenlig med Wikipedias regler. Andre brukere av Mediawiki kan derimot ha nytte av disse kartene. Det ser ut som om det er mulig å tilpasse noen eksisterende utvidelser for Mediawiki slik at Kartverkets kart kan brukes, deriblant utvidelsen Maps og utvidelsen "Google Maps. Det kreves varierende grad av tilpassing for å få disse utvidelsene til å spille sammen med Kartverkets kart, ikke minst for å få tjenesten enklest mulig for brukerne og for å kunne bruke kartverkets cachetjenester.

Ellers er det skrevet en aktuell blogg om kartene og en beskrivelse om hva som relativt enkelt kan gjøres med dem, se Norwegian Mapping Authorities new public WMS – an introduction of use og OpenLayers Crash Course.

Ett sentralt problem med kartene i tillegg til lisensieringen er at kartene skal hentes fra Kartverkets servere. Det blokkerer alle anvendelser som krever mellomlagring eller en proxy. Eksempelvis er turkart på mobilen umulig (mister en dekning så mister en kartet) og embedding i en webside vil lekke identifiserende informasjon om brukeren. — Jeblad 1. des 2009 kl. 12:33 (CET)

Problematisk åpen publisering[rediger kilde]

Universitetene støter på stadig flere problemer når de ønsker å publisere forskningsresultater åpent. Også vi har fått spørsmål om vi i større grad kan ha nyere forskningsresultater, og vi vil da støte på de samme problemene. Problemet er omtalt i På Høyden: Bekymring for BORA. Forlagene krever betalt tilgang til publiseringene, og uten tilgang blir det vanskelig for oss å skrive om de aktuelle forskningsarbeidene. — Jeblad 1. des 2009 kl. 15:35 (CET)

Kan vi legge dette bildet på Commons?[rediger kilde]

Bildet som ligger nederst her, altså? Mvh 3s 1. des 2009 kl. 22:46 (CET)

Slik jeg leser lisensbetingelsene deres, er det nær en CC-NC type lisens, og følgelig ikke tilgjengelig for oss. Bildet derimot har vel en kilde og det er ikke umulig at det er gammelt nok hvis vi finner det et asnnet sted. Haros 2. des 2009 kl. 07:46 (CET)
Sikker på det? Det virker som om bildet er lagt inn som "nyt materiale", og betingelsene for dette er
Nyt materiale må du frit udnytte på enhver måde, også til gengivelse uden for rammerne af Den Store Danske. Bruger du hele eller dele af indholdet af nyt materiale ved at stille det til rådighed elektronisk/online, skal du etablere et dybt link til den specifikke artikel i Den Store Danske. [3][4]. Holder ikke dette med en kildelenke når man laster det opp? 3s 2. des 2009 kl. 15:09 (CET)
Du kan læse de fulde brugsbetingelser her står å lese i den siste du lenker til. Der står det bl.a. Derimod må du ikke anvende materialet kommercielt, men det er ikke umulig det ikke er relevant for nytt materiale. Når de skriver sine egne lisensieringer på den måten de gjør er det langt vanskeligere å være sikker på at man har tolket alle bisetninger korrekt. Så til ditt siste spørsmål: nei jeg er ikke sikker. Imidlertid måtte jeg vært sikker i motsatt retning hvis jeg skulle svart ja til det første spørsmålet. Imidlertid ser bildet ut for meg til å lett å kunne være tilstrekkelig gammelt til at det bør være et fritt bilde. For å laste det opp på commons, trenger vi i så fall bevis på at det er fritt. Haros 2. des 2009 kl. 15:29 (CET)

Bilder på Expono[rediger kilde]

Kan vi ta bilder fra Expono og legge på Commons ? De skriver under "Terms of service": «We claim no intellectual property rights over the material you provide to the Service. Your profile and materials uploaded remain yours. However, by setting your pages to be shared publicly, you agree to allow others to view and share your ContentKEN 1. des 2009 kl. 23:32 (CET)

De sier de ikke hevder copyright på materiale brukere laster opp. Enkelte tjenester gjør det. Fotografene sitter med retten til sine egne bilder kort fortalt. — Jeblad 2. des 2009 kl. 00:57 (CET)
Sorry, men det var gresk for meg. KEN 2. des 2009 kl. 11:07 (CET)
Nettstedet har ikke kopiretten, men brukerene som har lastet opp sitter på alle rettigheter. Med mindre brukerene (les: fotografene) som har lastet opp bildene spesifiserer at de er lisensiert under en kompatibel lisens, så kan vi ikke bruke de her. Stigmj 2. des 2009 kl. 11:29 (CET)
OK, takk. Da er det på samme måte som på Flickr da. KEN 2. des 2009 kl. 12:46 (CET)

Utdanningsforbundet har sendt brev om NDLA[rediger kilde]

NDLA har vært tema for et brev fra Utdanningsforbundet. De er betenkt over dobbeltrollen NDLA har fått som både både innkjøper og produsent av digtale læremidler og at rammene til skolene er endret slik at de er direkte og indirekte presset til å godta digitale læremidler fra NDLA. Mere på Utdanningsforbundet: Uroa over læremiddelsituasjonen. — Jeblad 2. des 2009 kl. 17:19 (CET)

Sjokkerende nyheter... Dette i likhet med flere digitale løsninger i skoleverket, har jeg inntrykk av. Sindre Skrede 2. des 2009 kl. 20:03 (CET)

Jubilanter[rediger kilde]

I arbeidet med å lage rødliste for 2010-jubilanter ser jeg at Trygve Bratteli og Leif Juster «fyller» hundre i henholdsvis januar og februar. Med noe innsats kunne nok begge disse fortjene en førstesideplass i tydens fylde. Om noen føler seg kallet ... GAD 3. des 2009 kl. 14:50 (CET)

Fotoworkshop i Nyköping[rediger kilde]

Det planlegges Fotoworkshop i Nyköping. Dette er første gangen noe slikt avholdes i Europa! Driver du med foto i Wikipedia eller på Commons er nok dette en av ettervinterens heteste happeninger! — Jeblad 4. des 2009 kl. 15:10 (CET)

Jeg syntes dette virker veldig interessant, og er absolutt åpen for å dra. Det hadde vært fint om vi var en liten gjeng norske som tok turen bortover. Mvh. --Kjetil_r 6. des 2009 kl. 18:58 (CET)

Innholdsfortegnelse på diskusjonssiden[rediger kilde]

Hei, kunne noen sett på diskusjonssiden min? Innholdsfortegnelsen ser ikke riktig ut. Bygdeknøl 6. des 2009 kl. 18:39 (CET)

Tror dette hjalp. — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 19:16 (CET)
Takk, men nå er den øverste "Trykk her for å starte en en ny diskusjonstråd" tilsvarende rar. Bygdeknøl 6. des 2009 kl. 21:38 (CET)
Slik? Mvh. --Kjetil_r 6. des 2009 kl. 22:05 (CET)
Det ble ikke så verst til slutt, takk, takk :) Bygdeknøl 6. des 2009 kl. 22:35 (CET)

Franske ordførere – eller borgermestere?[rediger kilde]

Hva er vanlig å bruke på norsk for maire? Både borgermester og ordfører, kan et Google-søk tyde på.

Og hva skal vi bruke? Borgermester, om det så er 10 innbyggere i kommunen? Ordfører, om det så er to millioner? Eller er det avhengig av folketallet? (Søket kunne nesten tyde på det.)

... eller skal vi bare kalle dem maires? :) — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 14:59 (CET)

En lenket maire høres ikke dumt ut for meg. (Forøvrig finnes det hele 5 franske kommuner med null innbyggere.(Om jeg ikke husker feil.)) Haros 6. des 2009 kl. 15:17 (CET)
Okay, inntil jeg hører annet, bruker jeg maire. Takk for svar. — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 17:20 (CET) Seks stykker, forresten: fr:Maire (France)#Communes mortes pour la France. Krigshistoriens irrganger, hva? :)
En maire i Frankrike har funksjoner som hos oss er delt mellom ordfører (politisk ledelse, folkevalgt) og rådmann/administrasjonssjef (administrativ, utøvende ledelse, ansatt av politisk ledelse). I tillegg har han oppgaver som hos oss ligger i fylkesmannsembetetog andre statlige organer. Frem til 1939 var rådmannsfunksjonen kalt borgermester i Norge. En stillingsbetegnelse som er fullt ut sammenfallende og dekkende har vi ikke på norsk og i norske kommuner, men jeg mener rådmann er det mest nærliggende siden stillingen er tillagt omfattende administrative/forvaltningsmessige oppgaver. Både ordfører og rådmann kan brukes, men ingen av dem vil være helt dekkende. mvh 91 6. des 2009 kl. 19:04 (CET)
Er rådmann brukt i denne betydning på norsk? — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 19:18 (CET)
Jeg synes intuitivt borgermester virker som det beste. At tittelen er utgått i Norge, er vel også en fordel, hvis det er slik at ingen norsk stillingsbetegnelse er sammenfallende med den franske. Jeg aner også et etymologisk slektskap mellom -mester og maire. Wikijens 6. des 2009 kl. 19:19 (CET)
Se wikipediaartikkel: rådmann og f,eks SNL. 91 6. des 2009 kl. 19:24 (CET)
Dette er et klassisk problem når man skal oversette begreper fra et politisk system til et annet. Eksempelvis er det samme situasjonen når det gjelder «mayor» i USA. I norge oversettes disse siste som oftes som «borgermester». Det er kanskje det trygges siden denne tittelen ikke brukes lengre her. PaulVIF 6. des 2009 kl. 19:27 (CET)
Blant utgåtte, norske titler er kanskje magistrat den mest nærliggende, og det ordet er dannet med utgangspunkt i det samme som maître - magister. 91 6. des 2009 kl. 19:34 (CET)
Dess flere argumenter som kommer her, dess bedre synes jeg det høres ut å ha en egen artikkel som forklarer det hele. Haros 6. des 2009 kl. 19:38 (CET)
I så fall kan kanskje fr:Maire (France) brukes som utgangspunkt. Artikkelen fr:Maire er mere generell, og burde vel lenke til vår Borgermester eller Ordfører men her ser det ut til å være en iw-konflikt, sikkert nettopp pga. våre forskjellige begreper. Wikijens 6. des 2009 kl. 19:49 (CET)
Riktignok flere treff (2) på «magistraten i Paris» enn (0) på «rådmannen i Paris», men både ordføreren (13) og borgermesteren (28) har langt flere. For Nice er tallene 7 for borgermesteren og null for de andre. Jean-Claude Fernand Willem, maire i Seclin, blir derimot omtalt som ordfører 4 ganger og ingen ganger som noen av de andre alternativene. Catherine Mégret er ordfører 2 ganger, borgermester én gang og de andre alternativene ingen ganger. Både Sarkozy og Juppe har vært både ordførere og borgermestre. Jeg har ikke lyst til at vi skal finne på noen egen oversettelse, men jeg sliter altså med å velge mellom de to som jeg oppfatter som mest utbredte, og da kan det vel være like greit ikke å oversette? — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 19:48 (CET)
Det står litt om det her, det kunne kanskje være en idé å skrive en egen artikkel om borgermester/ordfører i Frankrike, akkurat som det er gjort om Kommuner i Frankrike, siden det er endel forskjeller fra hva norske lesere er vant med her. Jeg vil tro at ordføreren i kommune med under 100 innbyggere dekker ganske mange funksjoner. Erna Solberg ville antagelig fått anfall om hun skulle vært kommunalminister i et land med så mange små kommuner ;-) mvh, Apple farmer 6. des 2009 kl. 20:02 (CET)
Vi har en fordel fremfor en avis som naturlig nok forenkler det hele og kaller det borgermester. Den fordelen er våre internlenker til en artikkel som kan forklare begrepet og likheter og forskjeller. La oss utnytte den. Haros 6. des 2009 kl. 20:06 (CET)
Jeg synes Haros forslag om egen artikkel er det beste. Den kan være helt presis. Forøvrig tror jeg korrekt skrivemåte er maîre? 91 6. des 2009 kl. 20:23 (CET)
Det trodde jeg også først, men fr:maire og fr:maire (France) bruker vanlig i. De burde vel vite det. ;-) — the Sidhekin (d) 6. des 2009 kl. 20:32 (CET)

(Trekker inn.) Jeg ville brukt borgermester fremfor ordfører eller noe annet. Lag et eget avsnitt i artikkelen borgermester slik det er gjort for Færøyene, hvor borgermesteren har samme funksjon som en norsk ordfører, men hvor det færøyske ordet borgarstjóri ligger langt nærere borgermester. Borgermester og administrasjonssjef er langt mer internasjonale betegnelser enn ordfører og rådmann. Erik 6. des 2009 kl. 21:25 (CET)

Dessuten (fra SNL): «borgermester, tittel som er kommet fra tysk, borgerskapets administrative sjef (svarer til fr. maire, eng. mayor).» Erik 7. des 2009 kl. 13:16 (CET)

Brukermassen blant utviklere av Linux-kjernen[rediger kilde]

Det har vært en interessant utvikling blant utviklere av Linux-kjernen. Dette er nok det nettsamfunnet som ligner mest på nettsamfunnet på Wikipedia og som dermed kan si mye om hvordan vi vil utvikle oss i årene som kommer. Fra å ha noen hundre utviklere som gjorde 80% av arbeidet har de nå noen tusen utviklere og den tidligere kjernen er nede i 30% av arbeidet. Samtidig er 75-80% av utviklingen betalt på noe vis. Se også Digi: Linux vokser med 5500 kodelinjer hver dag. — Jeblad 7. des 2009 kl. 11:46 (CET)

Askeladden-databasen slippes fri[rediger kilde]

God nyhet fra Digi.no om at Askeladden-databasen endelig blir tilgjengelig for alle. Som riksantikvaren selv sier: «Vi er stolte over å kunne gi alle muligheten til å skaffe seg informasjon og kunnskap om de verdifulle kulturminnene vi har i Norge». Et eksempel til etterfølgelse! Mvh Tpb 7. des 2009 kl. 12:29 (CET)

Offisiell lenke, Riksantikvaren: Kulturminnesøk. — Jeblad 7. des 2009 kl. 16:39 (CET)
Skal lanseres 7. desember kl 17:00 står det fortsatt. Så spørsmålet er hvilken tidssone lever de i? Haros 7. des 2009 kl. 21:57 (CET)
http://www.kulturminnesok.no/ fungerer det. Haros 7. des 2009 kl. 22:00 (CET)
Sjekket litt og det ser ut som om databasen gjennomgående har for lite til at den er nyttig for noe annet enn «oi, det er noe der». Sjekket nabolaget og det eneste jeg får opp er «funnsted», «kullmile» og «kirkested». Det jeg skulle likt å vite er hva som er funnet. Kullmilene fra krigen er uinteressante, og kirkene vet jeg om. — Jeblad 8. des 2009 kl. 11:08 (CET)

Prosjektgruppe for kurs om Wikipedia og Mediawiki[rediger kilde]

Det er initiert eit samarbeid mellom Wikimedia Noreg og FreeCode om å laga kurs med open lisensiering. Planen er eit kurs som hovudsakleg omhandlar Wikipedia og eit som omhandlar Mediawiki, motoren som ligg i botnen på Wikipedia. Kvart tå desse er på tre dagar. I tillegg diskuterast det ein presentasjon for å skape engasjement og interesse for Wikipedia som vil verta halde gratis for interesserte. Dei som er interessert i å involvere seg kan ta kontakt med Wikimedia Noreg på diskusjonssida for seminarer. — Jeblad 10. des 2009 kl. 18:32 (CET)

Opphavrett på omslagsbilder[rediger kilde]

Stilte dette spørsmålet litt tidligere her, men tråden utviklet seg til å handle om noen annet (ikke at det gjorde noe). Så istendenfor å gjøre den tråden enda lenger, lager jeg heller en nye tråd:

Hei, jeg lurte på hva slags type bilder av bøker som kan lastes opp. Jeg forsøker å skrive litt om Trygve Gulbranssen og har derfor lurt på å få lastet opp noen bilder av bøkene. Jeg har en utgave av bøkene fra 1940-årene, men denne utgaven er ikke illustrert og derfor ikke av de mest spennende (selv om jeg nok bruker den hvis ikke annet). Da jeg for noen år siden skrev en særoppgave om bøkene kom jeg til å scanne inn omslaget på bøkene som jeg lånte fra biblioteket (tror de er fra 60-tallet). Disse bøkene er illustrerte, men jeg tror de er modernisert og ikke helt originale. Mitt spørsmål er altså:
Hva slags regler gjelder for bokomslag (og bilder av bøker generelt)? Bygdeknøl 2. des 2009 kl. 20:57 (CET)

Dersom omslaget kan sies å være et åndsverk, er det beskytta på vanlig vis. I noen tilfeller er dette utvilsomt, og om kunstnerens navn er oppgitt, kan en finne ut når omslaget faller i det fri. Motsatt er de fullstendig motiv- og skriftløse omslaga heilt sikkert ikke verk, men naturlig nok ikke særlig interessante å vise fram heller. Problemet er mellomtingen, f.eks der omslaget bare består av enkle grafiske elementer. Her vil jeg tru at det kan argumenteres for både-og, og ettersom Commons foretrekker å være på den sikre sida, så ender vi opp med at det nok skal nokså lite effekter til før bruk er ulovlig. En pekepinn på hva som går, er coveret til The Beatles (White Album). Her står det på Commons: «This image cannot be copyrighted because it is only composed of text inside a white square, and is therefore in public domain.» Bildet har vært til slettediskusjon, men er beholdt. Hilsen GAD 2. des 2009 kl. 22:26 (CET)
Diskusjonen her er gammel. Bauhaus-bevegelsen begynte allerede i 1930-årene å hevde at skriftbilde var noe som sto for noe. Dette ble fulgt opp både hos nazistene (germansk kunst) og i sovjetsamfunnet. Noen kunstnere sprutet ut nye fonter og satte dem sammen på finurlig vis. Mange av disse konstruksjonene endte som annonser, plakater og bokomslag. Disse er nokså sikkert copyrighted - og enkelte kunstnere er fortsatt blant oss.
Også i dag er der fontsett som er beskyttet, selv enkelte som er innbefattet i settene som følger med skriveprogrammer, Power Point og lignende.
I tillegg er det noe med layout som har krevd estetisk sans: Hvor plasseres skriften og i hvilken størrelse? Rammer eller ikke? Jeg aner ikke hvor mye avansement som skal til for å gi verkshøyde, men kanskje er det slik at det «alle» kan få til, ikke er verk, mens litt finurlighet gir høyden? Her er mat for både jurister og kunstskjønnere med høy kompetanse, og tilsvarende honorarkrav. Personlig ville jeg ha trodd at det hvite albumet var finurlig nok som verk - nettopp på grunn av at det er så enkelt at det går under minimalisme sammen med røde, grønne, blålige osv. lerreter som selges for store tall også i dag. --Bjørn som tegner 3. des 2009 kl. 10:28 (CET)
Høyfjellslandskap med opptrekkende uvær av Hans Gude fra 1848
Vinterettermiddag av Hans Gude fra 1847

De omslagene jeg tenkte på var dette, dette, dette og dette. Disse omslagene er helt eller delvis oppbygd av malerier. Så vidt jeg vet, er det første bildet et utsnitt av Lars Jordes (1865-1939) maleri «Julegilde» fra 1895-1896, de tre andre bildene (to av de er faktisk opplastet her på wikipedia, til høyre og venstre) er av Hans Gude (1825-1903). Det siste bildet mener jeg er fra 1860 «Hvile ved bekken». Hvis vanlige regler her gjelder for åndsverk skulle vel alle disse omslagene falle fri? Bygdeknøl 7. des 2009 kl. 21:35 (CET)

«Den som tier samtykker», heter det jo, så da laster jeg opp omslagene. Bygdeknøl 9. des 2009 kl. 11:53 (CET)

Uten logoen til Aschehoug? Vidariv 9. des 2009 kl. 12:08 (CET)
Kan vel kanskje det. Er det nødvendig? Det er jo ikke hovedmotivet. Bygdeknøl 9. des 2009 kl. 14:36 (CET)
Hva mener dere andre? Bygdeknøl 10. des 2009 kl. 19:57 (CET)
Dette er enkelt og entydig: Bokomslaget er et åndsverk, og det er forlaget og formgiveren som eier rettighetene til dette åndsverket. MHaugen 11. des 2009 kl. 08:22 (CET)
Det er selvfølgelig et åndsverk, jeg mister jo ikke rettighetene til mine bilder selv om de brukes på et omslag. I avtalen om bruk på omslag eller i bok kan det settes spesielle retningslinjer vedrørende opplag også. Forlaget må som regel betale ekstra for opptrykk av bokomslag, de betaler for x-antall bruk på omslag. Så kommer jo også forlaget og formgiveren som MHaugen sier, noen ganger er det også flere som er inne i bilde på rettighetsiden.Harry Wad 11. des 2009 kl. 09:34 (CET)

Neglisjering av Wikipedia[rediger kilde]

Vi har etterhvert en rekke eksempler på hvordan Wikipedia benyttes massivt, og på den andre siden hvor lite offentlig gjennomslag dette gir, mens nettsteder innenfor samme område får massiv statlig støtte. Sist ute er Nasjonal Digital Læringsarena som har fått 50 millioner over 3 år for å utvikle gratis digitale læremidler. Samme nettsted har en ranking på Alexa.com på 3 091, mens Wikipedia for brukere fra Norge ligger på en 10. plass.

Dette er intet unntak, vi ser det samme med FN-sambandet, statlig støttet, over 30 faste stillinger, informere om FN og 3. verden og en ranking på Alexa.com på 10 451. Det synes som en dårlig disponering av skattepenger og som en massiv nedvurdering av Wikipedia. Om vi hadde hatt 10 % av hver av disse to organisasjonenes støttemidler hadde vi hatt 3-4 stillinger og ditto penger til å underbygge de mange frivilliges innsats. Ulf Larsen 1. des 2009 kl. 15:09 (CET)

Synes disse sammenligningene blir feil; veit ikke helt om FN-sambandet er bare ei nettside (ville ikke tro det, men), men uansett er disse to helnorske sider – dersom Wikipedia bare hadde vært på norsk så hadde vi ikke vært på Alexas topp ti, vi hadde vært i klasse «Xtusendeplass» vi også. Men vi er fortsatt sannsynligvis større enn begge deler bare på norsk, og vi kunne ha utretta mye med mye mindre midler enn disse – og dét tror jeg burde være hovedfokus ved kritikk av pengefordeling, ikke Alexa-ranking. Jon Harald Søby 1. des 2009 kl. 15:17 (CET)
Alexa kan også levere landsspesifikke tall, og selv om vi justerer for en plassering utelukkende for dennee språkversjonen så vil vi komme høyt. — Jeblad 1. des 2009 kl. 15:37 (CET)
Til JHS: Jeg mener at Alexa-ranking er nøye knyttet til hvor mye en får utrettet for en viss sum innsats, som du også er opptatt av. Mens Wikipedia massivt benyttes i f.eks norsk skole så er de to tungt statsstøttede nettstedene over tilsvarende lite brukt. Selv om jeg ikke var bidragsyter til Wikipedia så ville jeg stusset på en slik statlig bruk av penger, bevilgningene går beviselig ikke til der hvor midlene finner best anvendelse og det poenget bør vi formidle til beslutningstakere.
Gitt hvor mye vi blir brukt i skolen så mener jeg det er åpenbart at det offentlige bør se Wikipedia som en ressurs og følgelig også gi sitt bidrag til at de manges frivillige innsats kan utnyttes best mulig. Sett i lys av det over så burde en statlig bevilgning på en tidel av det NDLA har fått vært et minium, altså 5 millioner, tilsvarende for FN-sambandet, dvs 3 stillinger til oss som vi kan benytte for kursing. Ulf Larsen 1. des 2009 kl. 15:44 (CET)
Hvorfor gir politikerne Nasjonal Digital Læringsarena (NDL) penger? La meg gjette at NDL har
  1. søkt om penger
  2. begrunnet rimelig godt at NDL kan nyttiggjøre seg pengene til gang for samfunnet
  3. politikerne har tillit til organisasjonen.
Hvor er Wikimedia Norge?
  1. Ikke søkt om penger, å forvente at politikerne skal finne ut dette på egen hånd er optimistisk.
  2. Det er uproblematisk å begrunne at penger til Wikimedia er til nytte for samfunnet, eller?
  3. Å skape tillit krever et langsiktig arbeid. De første prosjektene vi ber om støtte til må være solid fundamentert. Og vi må være sikre på at målet med prosjektet vil bli oppnådd og bli rapportert tilbake. Klarer vi å beholde ledelsen for organisasjonen lenge nok til at politikerne får tillit til dem?
-- Hogne 1. des 2009 kl. 17:00 (CET)
Bra kommentar fra Hogne, vi må ha tillit, begrunne søknad og søke. I forhold til tillit og å spre kunnskap om Wikipedia så tror jeg det er nyttig at så mange som mulig av oss prater med politikere vi har mulighet for å prate eller kommunisere med, både rikspolitikere og andre. Det er også mulig at det hadde gjort det lettere overfor det offentlige om vi hadde etablert et samarbeid med en ledende NGO med sammenfallende interesser, som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp eller andre. De har et administrativt apparat - vi har Norges og verdens mest brukte læringsplattform på nett. Ulf Larsen 1. des 2009 kl. 18:51 (CET)
Jeg har en mistanke om at myndighetene kun vil være villig til å bruke penger på pålitelig, kvalitetssikret informasjon. Selv om Wikipedia hadde fått penger til å betale noen fagfolk til å skrive noen skikkelig gode artikler for Wikipedia, så vil en hvilken som helst datakyndig pøbel kunne ødelegge det på to sekunder. Staten vil nok ikke være avhengig av at en gjeng frivillige ildsjeler skal klare å ta vare på det de har skapt. Alternativt kunne Staten ha lønnet patruljører, men det er jo mye billigere å bare skru av muligheten for hvem som helst å redigere. Sånn sett vil nok en skrivebeskyttet kopi av de norske Wikipedia-utgavene på en norsk tjener ha større sjanse for å få penger enn Wikimedia. Et annet scenario er at en frivillig bidragsyter overskriver den betalte artikkelen med en langt bedre en. Staten kunne jo da sparte masse penger på å bare vente litt. Det er jo faktisk skattebetalernes penger dette her. De er nok forsiktig med å bruke penger på ting med mindre de føler at flertallet står bak, og med skoler og helsevesen som skriker etter penger, så vil nok mange føle at det blir feil å bruke penger på en amerikansk nettside.
Men ut fra de «hva skal vi bruke penger til hvis vi får dem»-diskusjonene jeg har sett, så er det ikke betalte bidragsytere det Wikipedia-samfunnet ønsker. Det har vært mye snakk om kursing, og litt om innkjøp av maskinvare. Penger til kursing kan det nok være mulig å få, men jeg tror ikke det vil komme fra den samme budsjettposten som SNL, NDL og FN-sambandet får penger fra. Det vil nok heller komme fra et mer generell datakurspost, hvor man vil konkurrere om pengene med kurs i hvordan bruke tekstbehandler og nettbank, eller Facebook for den saks skyld.
Kanskje har jeg et litt vel pessimistisk syn på denne saken, men da slipper jeg å bli skuffet om jeg tar feil. Jeg er uansett veldig imponert over hvordan Wikipedia har klart å bli en så stor samling av all verdens kunnskap gjennom frivillig innsats. Ingen vits i å bruke energi på å være misunnelige på prosjekter som gir langt mindre resultat for pengene. Ters 1. des 2009 kl. 19:08 (CET)
(konflikt) Jeg tror det ikke er vanskelig å få penger hvis man har en god søknad til ett godt prosjekt i tilknytning til Wikimedia Norge. Det er imidlertid betegnende for hvor vanskelig å lage gode prosjekter at det nå er kursing som er prosjektet som går igjen som eksempel når misshagsyttringene mot myndighetenes manglende bevilgninger kommer. Det jeg savner er andre typer gode konkrete prosjekter. Jeg har ingen slike selv og ser ikke at noen andre har det heller. Jeg tror det er der problemet ved de manglende bevigningene ligger. Skriv en god, velbegrunnet søknad. Ta det så opp med styret i Wikimedia Norge. Wikimedia Norges viktigste oppgave i denne sammenhengen bør være å bygge opp kunnskap om hvor det er mulig å søke om penger. Haros 1. des 2009 kl. 19:28 (CET)
Jeg antar at det vil være avgjørende viktig hvordan wikipedia på norsk definerer seg inn i den bevilgende sfære. Selv har jeg tro på at det er en absolutt forutsetning at vi fremstår som en velorganisert og seriøs organisasjon med formelle organer/statutter som er forståelige og akseptable. Medlemskapsforholdene og regnskap må være ryddige. Gjenkjennelighet og sammenliknbarhet i forhold til normaliteter er stikkord i denne sammenhengen. Dette har jeg ikke inntrykk av at vi har. I dag kan vi oppleves mer som et uformelt dugnadsnettverk hvor folk kommer og går - og hvor organisasjon og demokratiske prinsipper/organer ikke er så lett å få øye på. Vi representerer noe som er relativt nytt og annerledes, men dermed faller vi også utenfor de fleste etablerte pengesekkene. Om offentlige penger er et mål, er første utfordring å formulere en klar strategi og få på plass de forutsetninger som skal til for at den skal kunne lykkes. 91 1. des 2009 kl. 19:30 (CET)
Til bruker Ters: Jeg ser ikke for meg penger til å betale for skriving av artikler, det jeg derimot tror kan være svært nyttig er penger til å lønne folk som kan holde kurs, både i å bidra men også å bruke Wikipedia kritisk. Jeg vil også understreke at jeg ikke er misunnelig overfor de to nevnte organisasjoner/nettsteder, men ulikheten mht rangering/midler er så påfallende at det bør være interessant selv for andre enn oss.
Til bruker Haros og 91: Absolutt viktig med god søknad og god struktur, fremdeles er det mange som synes vi er et merkelig dyr og det er mye ugjort arbeide her for oss. mvh - Ulf Larsen 1. des 2009 kl. 21:42 (CET)
Det jobbes med kurs og der ser det ut som om vi har en fungerende løsning. Det jobbes også med noen prosjekter mot ABM-sektoren. Flere forslag sirkulerer om hvordan Wikipedia kan brukes i skoleverket, men foreløpig er lite konkretisert. — Jeblad 3. des 2009 kl. 02:40 (CET)
Nå syns jeg ikke vi skal bli som andre i it verdenen og forvente alle lekene i lekebutikken bare fordi vi er størst eller er basert på frivillighet og er åpen. Vi skal være glade for at vi har konkurrenter og at de får støtte, uten kontraster kan alle kalle seg størst og best (ikke alltid en sammenheng mellom de). Jeg er ikke i det minste i tvil om at dette styrker wikipedia på sikt.
Dermed syns jeg at når penger er oppnådd ville jeg helst sett at disse gikk til "infrastrukturen til wikipedia". Jeg tenker da på hvordan man kan redigere artikler med infobokser, forslag til ting man kan ha med i artikkelen når man skriver den etc. istedenfor å måtte forske på wikipedia for å finne ut av alternativene (et mer intuativt og lettfattelig grensesnitt) så hadde resten løst seg selv. --Snurre86 11. des 2009 kl. 06:35 (CET)
Jeg har vært med å pratet med en del forskjellige folk som sitter i diverse posisjoner, og det virker som ALLE (minus en og annen fra kunnskapsforlaget) er positive til Wikipedia. Så jeg tror det kun handler om å gjøre det mulig for dem å bevilge oss penger. Vi (egentlig Wikimedia Norge) må vise at vi er troverdige, og at pengene kan brukes på noe håndfast. Det er fortsatt en del viktige personer som ikke er helt oppdatert på hva wikipedia er og ikke er. Man må faktisk ikke være en del av Wikimedia Norge (i form av styremedlem eller en eller annen komite) for å kunne bidra til det gode vi prøver å få til, men Wikimedia Norge er absolutt standarden] vi burde samle oss rundt og bruke for å koordinere innsatsen vår slik at vi bruker minst mulig krefter på å få mest mulig gjort på den beste måten. :) -- Hans-Petter 12. des 2009 kl. 14:54 (CET)

Et kort spørsmål til brukerlisensen som innholdet i Wikipedia tilbys under[rediger kilde]

Hei, jeg ser at mobilsøketjenesten ADAM bruker wikipedia som kilde for sine søk og tar betaling for denne tjenesten. Jeg kunne godt tenke meg å lage en konkurrerende tjeneste, og da lurte jeg bare på om et søk der jeg slår opp på ord og leverer data fra Wikipedia i sms form mot betaling uten å kreditere forfatterene er forenlig med lisensvilkårene som Wikipedia sin informasjon distribueres under.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 109.189.29.19 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det vil være nok å kreditere wikipedia. Mvh Harald Haugland 11. des 2009 kl. 00:08 (CET)
Dette står i WP:VILKÅR#Informasjon_for_gjenbrukere. Det å kreditere Wikipedia er ikke nok, man må ha «a) en hyperlenke (hvis mulig) eller en URL til siden eller sidene du gjenbruker, b) en hyperlenke (hvis mulig) eller URL til en alternativ, stabil online-kopi som er fritt tilgjengelig, som samsvarer med lisensen og som krediterer forfatterne på en måte som er likeverdig med krediteringen gitt på dette nettstedet, eller c) en liste over alle forfatterne.» Dessuten må du ha en lisensnotis: «Eksemplarer eller modifiserte utgaver som du distribuerer, må inneholde en lisensnotis som angir at verket er utgitt under CC-BY-SA, og enten a) en hyperlenke eller en URL til lisensteksten, eller b) et eksemplar av lisensen». Så hvis du vil følge vilkårene for gjenbruk må du nok gå en del lenger enn ADAM. Mvh. --Kjetil_r 11. des 2009 kl. 00:48 (CET)
Det har blitt diskutert på Foundations mailingliste hvordan en skal oppgi en URL når formatet gjør det vanskelig og/eller umulig. Litt forskjellige alternativer kom opp, hvor de to viktigste er kreditering i henhold til god skikk og kreditering i henhold til formkrav. Det første er målet og kravet som angis i Åndsverksloven, mens det andre er det som brukes for å avskjære diskusjoner. I det siste tilfellet er kravet at det kan angis noe som kan oppfattes som en adresse, for eksempel en forkortet url slik den kommer ut av bit.ly eller lignende tjenester, eller endatil en alternativ adresse som tilfredstiller formkravenene for en url. En slik form som er diskutert er prosjekt:dddd hvor prosjekt er slukt som wpno og dddd er artikkelens unike numeriske id. Om en skal teoretisere så kan en jo fundere på om et telefonnummer og et oppslagsord representerer en slik adresse i seg selv. Igjen er det verd å merke seg at målet ikke er å oppfylle et formkrav men kreditering i henhold til god skikk.
Wikipedia bruker kollektiv kreditering. Artikler har i mange tilfeller flere titalls og hundretalls forfattere. Det umuliggjør individuell kreditering. Dette er et kjent problem og var en av flere grunner for skiftet av lisens. Med den nye lisensen kunne en sette opp et minimum formkrav for en løsrevet artikkel. Aggregeres flere artikler inn i en ny tjeneste så må en sikre at tjenesten gir tilstrekkelig kreditering. Det Blir som en bok hvor forfattere (eller fotografer) ikke krediteres på hver side, men samlet på ett sted.
La oss nå være litt oppriktige, her er det ikke noen som skal lage en ny tjeneste, det er en kjent blekke som skal konstruere en sak og som allerede er forklart det her. Folka bak AskAdam kjenner til problemet med at enkelte er mer opptatt av formkravene enn av kreditering i henhold til god skikk. Som det er sagt i spørsmålet så gjelder ikke dette hvorvidt det er kreditert etter god skikk, men etter formkrav. 77.16.98.111 11. des 2009 kl. 05:39 (CET)
Det er sikkert mulig å ta kontakt med Wikimedia Norge [5] dersom du ønsker noe hjelp til behandling av nærmere spørsmål rundt tjenesten du har lyst til å sette opp. -- Hans-Petter 12. des 2009 kl. 14:06 (CET)

Wikipedias digitale skille[rediger kilde]

En ny vinkel på Wikipedias digitale skille er en artikkel i dinside som viser geotagging av artikler på Wikipedia. Ikke overraskende viser det at USA og endel land i Vest-Europa er bra dekket, mens f.eks Afrika er tilnærmet hvitt. Artikkelen i dinside er basert på en artikkel om samme i den engelske avisen The Guardian og det er også en bloggposting om det, Mapping the Geographies of Wikipedia content.

Every day, countless decisions are made and countless opinions formed based on information available in Wikipedia. If this weren't the case, the articles on Israel, Kashmir and Taiwan would not host such hotly contested edit wars. Representations within the online encyclopaedia therefore undoubtedly have cultural, economic and political effects.

Fra artikkelen i The Guardian

Meget interessant og nok en manifestering av det dype digitale skillet som dessverre eksisterer på Wikipedia. Spissformulert så dekker vi rike land og europeiske språk bra, mens resten av verden, med noen unntak, ikke får ta del i den gedigne ressursen vi har etablert. Det er en utfordring til oss, men også noe som bør interessere politikere og den brede almenhet som ønsker en jevnere fordeling av tilgang til kunnskap. mvh - Ulf Larsen 11. des 2009 kl. 16:49 (CET)

Et forsøk på å rette opp litt av skjevheten kan være koordinert innsats på artikler som omhandler uland (foreksempel neste ukes dugnad som handler om Kongoene (DR Kongo og republiken Kongo). Profoss 11. des 2009 kl. 17:29 (CET)
Wikipedia skrives av skribenter med et interessefelt, ikke av en redaksjon. Det har som resultat, og fordel, at noen felt blir grundigere omtalt. At enkelte områder blir mindre omtalt kommer rett og slett av manglende interesse og er ingen feil, det er en egenskap ved måten Wikipedia blir produsert på. — Jeblad 12. des 2009 kl. 12:22 (CET)
Slik jeg tolker det betyr «geotagged» at en artikkel inneholder en mal som {{koor}}. Men siden det er mange artikler om steder på no.wp som ikke har noen stedsmal vil disse artikler antakelig ikke inkluderes i analysen. Er det noen som har peiling på: Er dette en riktig antakelse og i tilfelle hvor mange artikler er det om f.eks. Afrika som ikke har noen stedmal knyttet til seg? Mvh Prillen 12. des 2009 kl. 11:42 (CET)
Det dreier seg ganske riktig om slike artikler, men fra alle språk. Det gir en illustrasjon av balansen, selv om vi jo kan ha fx. biografier av personer fra Afrika som ikke er med. Det er imidlertid ikke noen tvil om at Afrika er alt for dårlig dekket, men det er ikke like lett å finne stoff derfra heller. Gledelig om noen dugnader kan lede til at vi retter litt opp i denne skjevheten. Haros 12. des 2009 kl. 12:18 (CET)
Det er gjort nokså mange analyser for å påvise hvor vi har feil og mangler, våre rødlister er bare noen ganske få av de som er laget. Artikler vi skriver tilhører det vi kan kalle skribentenes interessefelt. De vi kan påvise trafikk på av uskrevne sider er det vi kan kalle lesernes interessefelt. De vi kan påvise utfra rødlister er det vi kan kalle noe ala et relevansfelt. Ingen av disse tre vil være sammenfallende, og ingen av dem er «feil». Det er også interessant at forskjellige prosjekter utvikler forskjeller i artikkelmassen. Vi har for eksempel mer samtidig kulturstoff enn en del andre prosjekter, samtidig har nynorskpedia en god del mer stoff om Vestlandet enn oss. — Jeblad 12. des 2009 kl. 12:32 (CET)

Patruljering av kapasitet på ferger[rediger kilde]

Brukeren Vinskvettenfan har lagt inn flere endringer (dette er alle endringene hans, se nederst på Siste endringer for de som ennå er upatruljert) som går på kapasiteten på diverse ferger. Jeg har ingen anelse om hvordan jeg skal finne ut om dette er fleip eller fakta, og ettersom endringene ennå er upatruljerte antar jeg at jeg ikke er alene om det. Er det noen med peiling som har mulighet til å sjekke om disse endringene er OK? Mvh Geanixx 12. des 2009 kl. 00:29 (CET)

Sjekket noen av endringene og flere tilfeller av at han angav økt PBE, et tilfelle hvor passasjerantallet ble økt. Dette er eldre ferger og jeg synes det er noe rart i og med at de ved levering hadde en PBE angitt fra datidens personbiler og personbiler har jo ikke blitt mindre med årene. Så om det skulle gå noen vei så burde det vært nedover, fergen jeg jobber på har f.eks en PBE på 200, men i praksis klarer vi neppe særlig over 180 pga dagens større biler. Kan legge en melding på hans diskusjonsside men det hadde kanskje vært en ide å ta kontakt med rederiene også. mvh - Ulf Larsen 12. des 2009 kl. 09:13 (CET)
Er det endringer som ikke kan bekreftes, og referanser ikke er påsatt, så tilbakestiller jeg vanligvis. Kontakt brukeren og spør hvor tallene kommer ifra. KEN 12. des 2009 kl. 10:27 (CET)
På dette punktet er det et dilemma. Mange tilfeller av slike endringer er selvsagt ren testing og vandalisme og det er godt for vår kvalitet at den tilbakestilles. Imidlertid er det helt sikkert også mange tilfeller hvor det er en person som faktisk kjenner til dette som retter opp en feil. Når vi raskt behandler dette som vandalisme og tilbakestiller kan vi risikere å miste en fremtidig bidragsyter. Før vi får en implementering av det som omtales som stabile versjoner tror jeg ikke vi har noen god løsning på dette dilemmaet, men jeg mener vi skal være forsiktige med å tilbakestille umiddelbart. Kanskje er den minst dårlige løsningen å la det stå upatruljert en tid, samt spørre brukeren på brukerens diskusjonsside. Hvis det samtidig vurderes litt ut fra eventuelle tidligere bidrag, så kanskje det er mulig å behandle nybegynnere mykere. Haros 12. des 2009 kl. 12:14 (CET)
Vinskvetten har et herlig revynummer om Peder Ferjebillettør som har som mål å få alle med - men etter eget hode. Kanskje det er han som er ute og estimerer antall kvadrat dekk kontra kvadrat biler. (Hvis ingen skal ut av bilene er der jo plass til flere, og billettøren kan jo like gjerne gå over biltakene for å ta penger.) Kanskje den skvetne fan(d)en bruker samme målemetode? Humor er OK, men ikke i trafikkreguleringsforhold. (;--§) --Bjørn som tegner 12. des 2009 kl. 12:45 (CET)

Har begynt å se på artiklene og sjekker de mot relevante nettsider og registre. MS «Vingtor» (1990) har jeg tilbakestilt redigeringen og jeg kommer til å fjerne passasjerantall da det ikke er nevnt i registre, hverken i Det Norske Veritas eller i skipsregistrene. Det er to lenker, den ene er til HSD og går videre til Tide sjø og der er det ikke noe spesifikt om fartøyet og den andre, www.skipet.no - har ikke noe om fartøyet heller. mvh - Ulf Larsen 12. des 2009 kl. 13:41 (CET)

Det er endel å rydde i på de artiklene, dels er det brukt betegnelser som ikke er standard, dels data som ikke er dokumentert og dels er underliggende lenker råtne. Jeg skal legge en melding til bruker Vinskvetten og andre som har vært innom som angir hva jeg har gjort og hvorfor. mvh - Ulf Larsen 12. des 2009 kl. 14:15 (CET)

I forbindelse med sjekk av lenker så kom jeg over denne nettsiden - www.skipet.no - det er endel interessant informasjon der, men alle lenkene jeg har testet var brutt og det som ligger der virker ganske ustrukturert. Om noen har interesse så kunne det vært en ide å ta kontakt med de for å komme med innspill, de kan jo være greie å lenke til, om ikke lenkene brytes. Ulf Larsen 12. des 2009 kl. 14:42 (CET)

Hvordan fungerer det med lisens og albumcovere? Kan jeg laste opp et bilde av forsiden til et album hvis jeg tar bildet selv? Kan jeg søke opp et bilde av albummet og bruke det, uansett hvor jeg finner det? Er forresten Store Norske Leksikon en brukbar kilde? Kan jeg ta bilder fra Store Norske?
Vardark 12. des 2009 kl. 19:18 (CET)

Albumcover er dessverre fy fy. Du kan lese mer her: Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk og her: Wikipedia:OSS/bilder. KEN 12. des 2009 kl. 19:26 (CET)

Julebord – Wikitalks?[rediger kilde]

I etterkant av julebordet ble jeg og Nina sittende og fundere over hvordan årets julebord hadde fungert. Til forskjell fra tidligere hadde vi denne gangen gjester utenfra. Vi diskuterte også en del invitasjoner vi hadde fått og hva vi kunne få til i fortsettelsen. En idé som kom opp var om vi kunne få til noen form for «debattmiddager» gjennom året hvor vi inviterer inn folk fra andre miljøer (eventuelt har det helt åpent) for å diskutere problemer og ønsker vi har på Wikipedia og tilsvarende problemer og ønsker andre har i forhold til oss. Kan noe slikt fungere? Det er nokså mye mer arbeid med å organisere slike middager enn sosiale wikitreff så vi må eventuelt finne ut hvordan vi gjør det og hvor ofte. Det er også et økonomisk spørsmål for vi kan nok ikke forvente at vi kan holde julebordspriser på slike middager om de kommer for ofte. — Jeblad 12. des 2009 kl. 14:30 (CET)

Jeg syntes det var kjempeflott å ha med utenforstående på middagen, det var deilig med et friskt syn og andre impulser. Dessverre syntes jeg kvelden var litt for kort og jeg fikk ikke pratet like mye med alle jeg hadde lyst til. Jeg tenker at det kanskje ikke trenger å være satt opp til middager, men at det er mulig å kjøpe mat. Jeg tenker at wikitreff er et fint format, men at vi enkelte ganger kan gjøre mer ut av det enn andre ganger. Kanskje også ha temakvelder hvor vi har noen som gir en slags presentasjon eller prøver å diskutere et bestemt tema/problemstilling som er aktuell. -- Hans-Petter 12. des 2009 kl. 20:14 (CET)
Hyggelig kveld, og særdeles fint spisested. For min egen del ble jeg kanskje litt tungt plassert på en bestemt stol og det var flere mennesker jeg gjerne skulle ha snakket med som satt litt lengre unna. Finn Bjørklid 13. des 2009 kl. 04:08 (CET)

Forespørsel om oversettelse[rediger kilde]

Hei folkens, jeg veit ikke om jeg får tid til denne selv, så jeg sprer ordet til flere. "If you have time to translate Jimmy's appeal, it would be great. http://meta.wikimedia.org/wiki/Fundraising_2009/appeal We'd like to get it ready by Monday. Last year it caused the largest increase in donations, so it's very important that we get it translated." -- Hans-Petter 12. des 2009 kl. 23:57 (CET)

Jeg har oversatt. Du kan sjekke og korrigere lenker på Meta-Wiki for å se at det gjort riktig. Finn Bjørklid 13. des 2009 kl. 04:05 (CET)
Flott! Tusen takk. -- Hans-Petter 13. des 2009 kl. 11:24 (CET)

Fotografering i museer[rediger kilde]

Vikinghjelmen fra Gjermundbufunnet, nå på Kulturhistorisk museum

Flere museer har redusert de nokså rigide fotoforbudene. Selv var jeg innom Kulturhistorisk museum og fikk gå å ta bilder som jeg ville. Tidligere har jeg vært i kontakt med dem om fotografering, og da fortalte de at de fikk inn enkelte utstillinger som kunne ha nokså rigide krav. De sa den gangen at de oppfattet formidling av bilder som en integrert del av sin aktivitet og at de ville frigi bilder ved forespørsel. I den grad det er forenlig med våre prinsipper så synes jeg vi skal gi tilbakelenking der det passer, ikke minst for å dokumentere opphavet til bilder. — Jeblad 13. des 2009 kl. 15:16 (CET)

FNs klimakonferanse 2009[rediger kilde]

Artikkelen om FNs klimakonferanse 2009 har snart 1 tusen oppslag bare i desember, men er tilnærmet ubrukelig. Dersom det er noen med interesse for miljøvern og/eller for å gi oss en representativ artikkel som kan leses med noe utbytte så har de en takknemlig oppgave her - alternativt så bør vi vurdere å fjerne lenken fra forsiden og/eller lenke til tilsvarende på enwiki - eller kutte ned artikkelen så den blir svært generell og tidløs. Slik den står nå er den svært dårlig reklame for oss. Ulf Larsen 13. des 2009 kl. 11:53 (CET)

Kanskje ikke vår beste artikkel, men det skal sikkert ikke store arbeidet for å forbedre den. Et sted å starte er å fikse referansene slik at de ser penere ut og mer beskrivende. Uten større klimakunnskaper kan man også stramme opp språket her og der; istedenfor at det står «Lord Christopher Monckton som er en britisk politiker...» kan man skrive «Den britiske politikeren Lord Christopher Monckton...» Etc. Finn Bjørklid 14. des 2009 kl. 12:39 (CET)

Infoboks danser[rediger kilde]

Er det mulig å få laget en infoboks for dansere? WP har jo til og med infoboks for sjakkspillere. Slik for eksempel (se redigering):


HNoDans97 13. des 2009 kl. 12:35 (CET)

Det er fult mulig, det er bare å ta seg til det vis du føler kallet... --Snurre86 13. des 2009 kl. 23:30 (CET)
Jeg har nå opprettet {{Infoboks danser}} så får du se om det kan brukes. Stigmj 14. des 2009 kl. 12:29 (CET)

Norsk ord for det engelske scuttling?[rediger kilde]

I forbindelse med ukens dugnad holder jeg på med artikkelen om Hochseeflotte (Høysjøflåten). Jeg oversetter i all hovedsak den tilsvarende engelske artikkelen, men har støtt på et problem: Jeg vet ikke hva jeg skal bruke som overskrift for det engelske avsnittet Final scuttling, se her). Scuttling betyr at man senker sine egne skip/sin flåte med vilje. Dette ble tidligere ofte gjort av den tapende parten for at motparten ikke skulle få tak i skipene og bruke dem til egen fordel. Så har dere noen forslag til et tilsvarende norsk ord for scuttling? Selvsenkning er godt beskrivende, men gir ingen søketreff på google. Er takknemlig for alle forslag. Mvh Sandip90 10. des 2009 kl. 20:36 (CET)

Hva med Senket av egen besetning? Om jeg kommer på noe bedre skal jeg legge det inn her, men du kan jo begynne med det. Fint du oversetter den artikkelen, interessant. mvh - Ulf Larsen 10. des 2009 kl. 21:15 (CET)
Den er helt i orden. Mvh Sandip90 10. des 2009 kl. 21:23 (CET)
Et innspill fra sidelinjen (fra en landkrabbe): Er «Høysjøflåten» et gangbart begrep på norsk? Jeg tenker mer at «Hochsee» trekker i retning av hav og havgående, i motsetning til kystfarvann og fartøyer som går i kystfart. –Ordensherre 10. des 2009 kl. 21:31 (CET)
En kjapp sjekk med Google ser ut til å bekrefte mitt inntrykk: Høysjøflåten er på norsk kun brukt om den tyske sådanne – men i den sammenheng er også ordet brukt. (Og når jeg først skriver: Senket av egen besetning later til å være mest brukt, også i diverse artikler på nowp.) — the Sidhekin (d) 10. des 2009 kl. 21:37 (CET)
Dette er ikke et uttrykk jeg kjenner til, men et søk hos meg gav «bore i senk» som mest nærliggende oversettelse. Mvh Tpb 14. des 2009 kl. 22:13 (CET)
"Bore i senk" synes å være riktig oversettelse, men uttrykker finnes kun 17 ganger på Google, og da bare få fornuftige ganger (Undset/Kr.Laveransdatter) "Boret i senk" finnes 4 ganger, derav flere på WP og øyensynlig korrekt brukt. Finnes også som oversettelse fra no til en på Clue: sink, scuttle. Kan sammenblandes med "Borde et skip" (gå ombord, mest vanlig i betydningen "i åpen sjø") og "å vedre et skip" (renne i senk, jfr Ben Hur og galeiene med vedder de:widder (waffe). Det sikreste vil nok være "senket av egen besetning".
Ad Hochseeflotte, så ville jeg tatt utgangspunkt i den tyske artikkelen de:Kaiserliche Marine og ev. innarbeidet en:High Seas Fleet i denne. Noen god oversettelse for Hochseeflotte = "Havgående marine" har jeg ikke selv om Kystmarinen virker OK. Marine-Ulf burde ha noen synspunkter her. KjellG 14. des 2009 kl. 23:18 (CET)
Er det noen som føler seg kallet til å skrive en kort artikkel på norsk om emnet? Artikkelnavn kan f.eks. være bore i senk og de alternative varianter kan nevnes i innledende setning (evt. med senket av egen besetning som omdirigering). Jeg kan i utgangspunktet forsøke selv, men kvier meg litt ettersom dette ikke er mitt felt. Ofte kan slike diskusjoner dukke opp igjen med jevne mellomrom, og da er det fint om konklusjonen (dersom man oppnår en) «arkiveres» ved at artikkel blir opprettet under navneforslaget man enes om. Med vennlig hilsen Tpb 15. des 2009 kl. 14:20 (CET)
«Scuttle» er bunnventilen, så på nyere skip snakker vi kanskje om å åpne bunnventilen (eller ta ut proppa)? GAD 15. des 2009 kl. 17:26 (CET)
Det er å åpne bunnventilen, eller mer korrekt, siden bunnventilen er åpen, å åpne videre så sjøvann flommer inn i maskinrom og andre rom. Ser ikke noe behov for egen artikkel om det, med mindre enwiki har det. mvh - Ulf Larsen 15. des 2009 kl. 17:36 (CET)
Er litt usikker på om vi snakker om samme artikkel nå, jeg tenkte på en norsk artikkel om en:Scuttling. Mvh Tpb 15. des 2009 kl. 17:41 (CET)
Enig med Tpb. Scuttling er en (militær) akt der en med overlegg senker eget skip for å oppnå noe: Frarøver fienden kontroll over skipet når det likevel er fortapt eller må forlates eller legge skipet/vraket som en blokkade ref vikingeskipene i Roskildefjord. KjellG 15. des 2009 kl. 21:44 (CET)

Fredspriskonserten 2009[rediger kilde]

Det kommer bilder, må bare sortere. Harry Wad 12. des 2009 kl. 13:16 (CET)

Bare å si ifra om det er noe vi kan hjelpe til med. -- Hans-Petter 12. des 2009 kl. 13:57 (CET)
Fint om noen kan sjekke bildene, muligens er det også lurt om bildene fra 2008 legges i en egen kategori. Det blir sikkert bilder i 2010 også. Jeg blir burte fra nettet noen dager, så kan jeg se om jeg lasteropp flere bilder.Harry Wad 13. des 2009 kl. 13:18 (CET)
Du må huske å si i fra hvor bildene ligger: category:Nobel Peace Prize Concert 2009. Mvh. --Kjetil_r 13. des 2009 kl. 14:12 (CET)
Bra! — Jeblad 13. des 2009 kl. 15:01 (CET)
Det er bare en ting å si her: Flotte bilder! mvh, Apple farmer 15. des 2009 kl. 08:17 (CET)

Relevans, aktualitet og innflytelse[rediger kilde]

Jeg hadde en interessant diskusjon med en som foreleser i elektroniske medier ved Kunstakademiet i Oslo og han kom inn på at relevans slik vi definerer det ikke beskriver aktualitet og innflytelse for kunstnere. Hvem som kjøper kunsten betyr like mye for en kunstners evne til å leve av kunsten og dennes reelle innflytelse i kunstnermiljøer som personomtale i aviser. Selv hadde han gjort noen forsøk med Facebook som hadde gitt overraskende resultater. En tanke jeg gjorde meg er at vi kanskje kan se avisomtale i relasjon til personenes sosiale nettverk, slik at marginal avisomtale kan veies opp av deres sosiale nett. Noe slikt vil imidlertid bli nokså komplekst og må muligens modelleres før det kan brukes, hvor mye skal en vekte Facebook mot Twitter og så videre. — Jeblad 12. des 2009 kl. 14:16 (CET)

Hvem som betyr noe i kunstnermiljøet veit jeg, og sikkert mange med meg, ufattelig lite om. Og skal jeg prøve å dømme det så vil jeg fort ty til google. Hvem som betyr noe i friprog-miljøet derimot, det vet jeg en del om. Jeg tror det er der problemet ligger, at det er vanskelig for alle å vite alt. En persons betydning er ikke noe man kan slå opp i et register. Et stort nettverk på facebook eller twitter er heller ikke en særlig god indikasjon da enkelte holder seg totalt utenfor denslags uansett. Kan du forresten prøve å beskrive et eksempel på hvordan det tenkes at noe sånn kan gjøres, jeg klarer ikke helt å forstå det. -- Hans-Petter 12. des 2009 kl. 20:08 (CET)
Det ville vel bli en slags vekta ranking av noen måltall i forskjellige medier. For en artikkel i et nyhetsmedium er det kanskje tilstrekkelig å si at personen er omtalt, kanskje vektet mot antall lesere. For et sosialt medium er kanskje antall «venner» bedre indikasjon. Uansett vil en måtte ha tilstrekkelig dokumentasjon for å oppnå verifikasjon av opplysninger. — Jeblad 13. des 2009 kl. 03:28 (CET)
Antall venner på Facebook er irrelevant, poenget med å ha venner ble noe helt annet etter at det ble kult å krige i Mafia Wars. ZorroIII 13. des 2009 kl. 10:59 (CET)
Dette er ikke snakk om rollespill, men å påvise tyngden til sosiale nettverk. — Jeblad 13. des 2009 kl. 11:56 (CET)
Hvordan kan du skille mellom mine ekte venner og mine Mafia Wars-venner? ZorroIII 13. des 2009 kl. 13:37 (CET)
Hvis deltagere i rollespill klarer å oppnå mediadekning på sine aktiviteter så kan jeg ikke se at dette skulle være et problem, men jeg kan vel ikke se at dette skjer med det første. — Jeblad 14. des 2009 kl. 16:31 (CET)
Så en C-kjendis kan bare spille litt Mafia Wars på si så vips er han relevant for Wikipedia? ZorroIII 14. des 2009 kl. 20:56 (CET)
Personer har forskjellige former for «kapital» de bringer med seg i ulike sammenhenger. Noen av disse er målbare i enkelte kontekster. For eksempel har NRK laget Maktbasen som viser personers økonomiske og politiske innflytelse. En spilleliste å en radiostasjon viser på tilsvarende vis personers kulturelle innflytelse. En annen måte å vise en persons kulturelle innflytelse er gjennom antall anmeldelser i dagspressen og antall henvisninger til relasjoner i Kunstnerregisteret. Sosiale nettsteder som Facebook og Twitter visualiserer hvilken sosial innflytelse en person har, selv om det nokså enkelt kan argumenteres med at disse mediene er overfladiske og lite komplette. Selvfølgelig kan vi avvise at det er noen sammenheng, men de fleste vil nok hevde at sammenhengen er der uansett om vi liker det eller ei. — Jeblad 14. des 2009 kl. 16:40 (CET)
Det er en sammenheng, men den kan ikke måles uten at målingen blir veldig unøyaktig, bla fordi antall venner en person har på feks Facebook raskt går i taket om personen 1) er kjent, eller 2) spiller Mafia Wars. ZorroIII 15. des 2009 kl. 09:33 (CET)

Tunnelbilder[rediger kilde]

Falkebergtunnelen er den eneste tunnelen i finnmark som mangler bilde! --Snurre86 15. des 2009 kl. 09:36 (CET) +bilde til Nordmannsettunnelen som jeg opprettet nå og å finne ut om Normansettunnelen eksisterer så er tunneler i finnmark på plass. --Snurre86 15. des 2009 kl. 10:19 (CET)

Kjempebra arbeid med å komplettere dekningen av tunellene. Jeg har fjernet Normansettunnelen fra listen, da den etter all sannsynlighet er dobbeltoppført pga. feil i en av kildene. Ved konstruksjon av listen har jeg brukt flere forskjellige kilder for å få den så komplett som mulig, men når både kommunenavn og tunnelnavn er feil har ikke mine Excel-funksjoner klart å fange dette opp. -- cavernia -- 15. des 2009 kl. 12:15 (CET)

Prosjekt med Ernö – Vær snill mot nybegynnerne -uka[rediger kilde]

I uke 49 er det en spesiell «vær snill mot nybegynnerne -uke». Bakgrunnen er at det gjøres noen forsøk. Japp, beskjeden er kryptisk, det kommer til å gå en nærmere orientering til administratorene. Hvis noen ønsker en nærmere orientering så kan de ta kontakt med meg, ellers vil det bli en evaluering i etterkant. Forsøket skjer i første omgang på bokmålsutgaven, men nynorskutgaven er absolutt ikke glemt. Når vi ser om vi får de resultatene vi ønsker så blir prosjektet eventuelt utvidet. — Jeblad 27. nov 2009 kl. 21:27 (CET)

Aktiviteten er nå i gang, og den vil pågå inn i uke 50. — Jeblad 1. des 2009 kl. 15:12 (CET)
Hvor ble orienteringen skrevet/sendt/lagt ut? Sindre Skrede 6. des 2009 kl. 13:03 (CET)
Den er sendt til noen administratorer. En god del av de mest aktive administratorene vet hva som pågår. I slutten av uke 50 eller begynnelsen av uke 51 vil det bli gjort en sjekk for å se om prosjektet har gitt resultater. Et sammendrag av resultatene vil bli lagt her på Torget. — Jeblad 6. des 2009 kl. 16:01 (CET)
Mottatt. Slike ting er jeg interessert i å høre om, men jeg har gjerne ikke fulgt godt nok med. Sindre Skrede 8. des 2009 kl. 21:57 (CET)

Prosjektet var et forslag fra Ulrik Solum Waagseter og Sindre Veseth Foss hos reklamefirmaet Ernö[6]. De kontaktet Wikimedia Norge i september om å kjøre en DM-aksjon (direct mail – reklamepost) til et utvalgt lite antall personer som hadde markert seg innen felt hvor vi hadde små stubbartikler. Antallet var satt så lavt at vi kunne kjøre aksjonen uten å få en masse oppmerksomhet, men samtidig stort nok til at vi forhåpentligvis fikk målbare resultater. En gruppe wikipedianere lette deretter opp aktuelle artikler sammen med Ulrik og Sindre og det ble identifisert aktuelle mottakere av brevene. Brevene gikk deretter ut 1. desember. Av 25 kontaktede personer har vi fått ett større bidrag. Vi hadde nok forventet flere små bidrag og ikke ett enkelt såvidt stort et. Artikkelen det gjelder er Mahmoud Dowlatabadi og ble foreslått av Ctande. Den voks fra 465 bytes til 3 359 bytes. Hele lista over artikler blir tilgjengelig siden, men den er nok ikke vanskelig å finne! Vi har også diskutert om vi burde gjøre et tilsvarende forsøk på nynorsk, men vi konkluderte med at et slikt prosjekt ville være vanskeligere; dels fordi det er færre som bruker nynorsk og at det dermed er vanskeligere å identifisere aktuelle mottakere av brevene, og dels fordi økt risiko for feilsending ville medføre at vesentlig flere brev ville være nødvendig. Resultatene regner vi med ville være nokså like for nynorsk. — Jeblad 12. des 2009 kl. 12:58 (CET)

Vedkommende som har utvidet den artikkelen har dessuten bidratt videre innen persisk litteratur med to nye artikler. Det ville være en grov overdrivelse å si at det er et område vi har overflod av artikler fra før. Haros 12. des 2009 kl. 14:12 (CET)
Se også Simin Daneshvar og Sa'di. Forfatteren er forøvrig personen brevet gikk til, og fikk en liten takk på SMS fra meg. — Jeblad 12. des 2009 kl. 14:51 (CET)
Fint at man har fått resultat av prosjektet, men man kunne kanskje brukt litt tid på å pusse språket i den teksten. Anders 16. des 2009 kl. 01:00 (CET)

Deling av filer[rediger kilde]

Jeg har gjennom årenes løp produsert en rekke regneark i Excel som betraktelig forenkler arbeidet med å opprette wiki-artikler. Eksempler på dette er excel-til-wiki oversetter og tabell-til-infoboks-generator. I wikipedias ånd er dette hjelpemidler jeg ønsker å dele, men jeg har ikke funnet noe passende sted for dette. Noen forslag? -- cavernia -- 14. des 2009 kl. 21:40 (CET)

Tja, du kan jo lage deg en bruker på toolserver.no og legge det ut der kanskje? Stigmj 14. des 2009 kl. 23:47 (CET)
Jeg får bare lov til å laste opp filer av typen png, gif, jpg, jpeg. Er det noe jeg gjør feil? -- cavernia -- 15. des 2009 kl. 11:56 (CET)
Har tenkt på det samme når det gjeder Raw filer. --Snurre86 15. des 2009 kl. 12:00 (CET)
Vel, da har vi et par-tre valg; enten, 1) toolserver.no-wikien åpner for flere filformater. eller 2) du spør om og får en toolserver.no-konto og legger det ut på ditt webområdet. eller 3) du laster det opp et annet sted og legger evt. inn en ekstern lenke på toolserver.no hvor beskrivelse etc. legges inn.. (f.eks. på SourceForge?). Stigmj 15. des 2009 kl. 21:50 (CET)
Hva er evt. fremgangsmåten for alternativ 1 og 2? -- cavernia -- 16. des 2009 kl. 00:52 (CET)

Digitalisering av bilder[rediger kilde]

Det er en publikasjon hos ABM-utvikling som er aktuell for de som ser på digitalisering av bilder, og da gjerne litt eldre bilder. Publikasjonen ABM-skrift #1: Digitalisering av fotosamlinger (2003) av fotoarkivar Hege Oulie ved Preus fotomuseum. Hun har også laget en slide-presentasjon som er tilgjengelig som en pdf, Revidering av ABM-skrift #1 Digitalisering av fotosamlinger. ABM-skrift #1 er originalen og ikke den reviderte versjonen. — Jeblad 15. des 2009 kl. 14:48 (CET)

Den reviderte versjonen kom som ABM-skrift #55: Digitalisering av fotosamlinger. — Jeblad 15. des 2009 kl. 14:56 (CET)

Veiledende sikringsstandard
Preus fotomuseums sine forslag til sikringsstandard ved digitalisering av bilder for arkiveringsformål. Lagringen er forutsatt å være tapsfri.
Type Format Bildepkt dpi bitdybde Mb
Fargedias 35mm 2500x3750 2650 48 53,6
Fargedias 6x6 4724x4724 2000 48 127,7
Sv/hv film 35mm 2500x3750 2650 16 17,9
Sv/hv film 6x6 4724x4724 2000 16 42,6
Sv/hv film/glass 16x21 5669x7441 900 16 99,3
Sv/hv papir <A4 3307x4677 400 8 14,8
Sv/hv papir <A3 4677x6614 400 8 29,5
Farge papir <A4 3307x4677 400 24 44,3
Farge papir <A3 4677x6614 400 24 59
For de som tenker å lære litt mer om digitalisering selv, kanskje sette igang noen egne små prosjekter: "Library of Congress's project to offer best practices in preserving digital images" - (via Peter Krogh of The DAM Book) -- Hans-Petter 16. des 2009 kl. 08:34 (CET)

Utvidelsen LiquidThreads[rediger kilde]

Det er nå sendt ut en epost om statusen til utvidelsen LiquidThreads. Dette er en utvidelse som mange ønsker seg fordi den forenkler vedlikehold av diskusjonssider. Ulempene med den er flere, men hovedsakelig at ting blir mer komplekst. Det er også problemer ved at den er følsom for trolling. Selv er jeg noe usikker på om utvidelsen faktisk er en forbedring fra dagens løsning, jeg ville vel helst gått mer i retning av Slashdot. Se også LiquidThreads almost ready for deployment. — Jeblad 17. des 2009 kl. 14:38 (CET)

Noe av det som gjorde utvidelsen krøkkete er fjernet, så kanskje dette er en aktuell løsning. Jeg hadde imidlertid gjerne sett en karmaløsning for innleggene slik at bidrag kunne modereres av lesere i fellesskap. — Jeblad 17. des 2009 kl. 16:55 (CET)

Oppslag i Finansavisen[rediger kilde]

Det er visstnok et oppslag i dagens utgave av Finansavisen. Selv har jeg ikke lest det. Finansavisen er ikke på nett og ikke i noe arkiv jeg vet om. — Jeblad 16. des 2009 kl. 10:41 (CET)

Finansavisen finnes vel på www.hegnar.no SOA 18. des 2009 kl. 13:51 (CET)
Bare for å bestille abonnement på papiravisen, ikke noe av innholdet er på nett. Men jeg kjøpte den i går (dagen derpå, oppslaget var i onsdagsavisen, og konstaterte at de hadde fått med seg det jeg sa. Harald Haugland 18. des 2009 kl. 16:28 (CET)

Wikimedia Sverige utreder opphavsretten[rediger kilde]

Upphovsrättens uppgift är att uppmuntra skapande, men en upphovsrätt med allt längre skyddstider riskerar att bli ett hinder för skapande. Vi vill undersöka om vi kan hitta en bättre balans i upphovsrätten för att både skydda kulturskapare och möjliggöra nytt skapande, exempelvis på Wikipedia,

Johan Schiff, styreleder i Wikimedia Sverige

Svenskene har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede hvilken hindringer, men også muligheter, som opphavsretten utløser. Se også pressmeddelande 2009-12-16. — Jeblad 18. des 2009 kl. 00:16 (CET)

Meteorologisk institutt har relansert og utvida sitt meteorologileksikon, nå på wiki-plattform og med fri lisens på teksten, ser det ut som. Hilsen GAD 7. des 2009 kl. 11:15 (CET)

Endringen har vært kjent en tid, grattis til Meteorologisk! — Jeblad 7. des 2009 kl. 11:41 (CET)
Fikk en hyggelig epost fra Therese Ihli Gruehagen, hun er informasjonsrådgiver ved Meteorologisk institutt, hvor hun takker for masse tips på våre sider om hvordan de kan løse påkomne problemer. Hun sier at de gjerne vil ha mer innspill på leksikonet, så løp over og sjekk og se om noe må fikses eller endres. De har valgt en tilnærming hvor de starter med å få opp noe og så gjør de det litt mer avansert etter hvert. Hun forteller også at de har utvidet innholdet med artikler om flymeteorologi. — Jeblad 15. des 2009 kl. 12:32 (CET)
Takk! Send gjerne innspill til metlexeditor@met.no Therese Gruehagen 15. des 2009 kl. 13:41 (CET)
Det hadde vært lettere om dere hadde en side på metlex hvor man kunne skrive inn innspill og kommentarer når man besøkte nettstedet. Slik det er nå kan man heller ikke registrere seg der eller skrive som uinnlogget. Jeg kan nok skjønne det når det gjelder å skrive fagartikler om meteorologi, men om man har en observasjon eller et spørsmål om vær, kan man ikke bidra med dette på diskusjonssidene en gang. Tatt i betraktning hvor mange som snakker om været, kunne nok en slik mulighet generert trafikk i det minste, kanskje også noen opplysninger som man ellers ikke hadde fått. Harald Haugland 15. des 2009 kl. 13:55 (CET)
Er så hjertens enig med Harald Haugland! Men trenger sårt gode råd om hvordan vi bør gjøre det. Kan dere hjelpe oss? Therese Gruehagen 18. des 2009 kl. 13:15 (CET)
I og med at dere ikke har noen aktive diskusjonssider nå så ville vel jeg foreslått enten å bruke LiquidThreads eller et eget forum og da helst Slashdot. Antakelig er det første enklest for det er bare å legge inn en utvidelse. Denne ville jeg satt opp med epostvarsling, for det blir nok ikke så veldig mye diskusjon på sidene. Jeg ville også lagt inn en Captcha-løsning slik at bot-generert spam ble blokkert om sidene settes åpne for anonyme bidrag, men kanskje det enkleste er å kreve registrering av nye brukere. Dere kan fortsatt sette artikkelsidene slik at en må ha en egen utvidet status for å skrive på disse. — Jeblad 19. des 2009 kl. 16:15 (CET)
Takk for tips og råd! Diskusjon er åpnet for alle, med captcha, og vi oppfordrer folk til å skrive med fullt navn. Dette skulle selvsagt vært i orden fra lanseringen, men nå er det altså på plass. Therese Gruehagen 19. jan 2010 kl. 15:08

Video fra Bergensbanen[rediger kilde]

Nrk har lagt ut opptakene fra lokomotivet fra 9. oktober som ble laget til programmet Bergensbanen minutt for minutt under en fri lisens, og jeg har lagt et utdrag inn i artikkelen om Bergensbanen. Hele filmen er på 22 Gb, og må nok stykkes opp i mindre enn 10 minutters sekvenser hvis de skal kunne lastes opp til Commons. Om noen har lyst til å leke med video, er muligheten der. Haros 19. des 2009 kl. 12:10 (CET)

Kommunevis, med stedsvise markører? — Jeblad 19. des 2009 kl. 16:09 (CET)
Nå er det vel ingen kommunegrensemarkeringer i bildene, men ellers hadde jo det å fått en videosnutt i kommuneartiklene fra bergensbanen gjennom kommunen vært en ide. Først må imidlertid noen ta jobben med å laste ned, dele opp og konvertere videoen. Haros 19. des 2009 kl. 16:30 (CET)
Nei, stemmer vel… Den utvidelsen er ennå ikke på plass. — Jeblad 19. des 2009 kl. 16:39 (CET)

Utvidelsen UsabillityInitiative[rediger kilde]

Ny verktøylinje for redigeringssiden

Det har sneket seg inn en utvidelse UsabillityInitiative som gir noen hint om hvilken vei vi går, ikke minst på redigeringsgrensesnittet. Spesielt synes jeg det er spennende med «actions», en slags hurtigfunksjoner som kan erstatte en god del av det vi nå gjør med pywikipediabot. — Jeblad 19. des 2009 kl. 16:27 (CET)

Fundraiser messages[rediger kilde]

Det er en del meldinger i forbindelse med fundriseren for i år som mangler oversettelser. Jeg har oversatt omtrent en tredjedel, er det noen som har lyst til å ta noe av det som gjenstår? Se også m:Fundraising 2009/supplementary messages/nb. — Jeblad 19. des 2009 kl. 20:20 (CET)

Har tatt noen linjer videre nedover. Fortsetter om ingen andre går på mens jeg tar en pause. 91 19. des 2009 kl. 22:12 (CET)
Oversatte noen få setninger. For sent til å gjøre noe mer nå. Kristoffer A Giljeskrik! 20. des 2009 kl. 01:26 (CET)

Runde år[rediger kilde]

Ved midnatt starter konkurransen Runde år i 2010. Nærmere 310 artikler venter på å bli skrevet eller utvida, og emnemessig skulle det være noe for enhver smak. Hilsen GAD 20. des 2009 kl. 23:46 (CET)

Erstatting av HTML-entiteter med riktig tegn[rediger kilde]

Enkelte HTML-entiteter (&amp; og lignende) bør ikke erstattes med riktig tegn uten etter visuell inspeksjon av resultatet. Dette gjelder tegn som brukes i wikikode og HTML. Hvis slike tegn erstattes så blir resulterende tekst ofte en helt annen enn originalen. Semikolon, kolon, større og mindre tegn, ampersand, tror det er alle som er kilne… — Jeblad 20. des 2009 kl. 11:49 (CET)

< og > er heller ikke ting som bør erstattes, det kan komme uheldig ut noen steder. (Ihvertfall i språkartikler, hvor de brukes for å angi at noe er skrevet i språkets ortografi og ikke fonetisk – da blir det ofte <b>, <a> og <tt>.) Jon Harald Søby 20. des 2009 kl. 23:56 (CET)

Norsk dataterminologi[rediger kilde]

Nå har Aftenposten tatt opp saken: «Mail? - Det heter e-post!» Vi har noen begrep på plass, og bør følge nøye med, og helst også søke å påvirke. 91 21. des 2009 kl. 02:26 (CET)

Flott. Vi trenger alle språkrøkt, men heldigvis fikk vi en del nøkkelbegrep på plass fra et tidlig tidspunkt, noe som har gitt oss en god tradisjon. Det går også noe skript tidvis som røsker bort en del vanlige skrivefeil, blant annet i mine artikler, med skam å melde. Finn Bjørklid 21. des 2009 kl. 03:02 (CET)
Det spørs hvor dypt ned i fagfeltet Språkrådet har tenkt å gå. Jeg prøver stort sett å bruke norske ord, men stanger stadig hodet i veggen når jeg skal prøve å skrive artikkler om mer avanserte datatekniske ting. Mangelen på norske ord og uttrykk gjør at jeg nesten like gjerne kunne kopiert den engelske artikkelen hit og latt det være med det. Vil for eksempel en databuss som overfører faktiske data, i motsetning til minneadressene de ligger på eller annen tilstandsinformasjon, være en datadatabuss? Ters 21. des 2009 kl. 07:24 (CET)
Ikke lett det der, Aftenposten foreslår for eksempel binde-strek-norsk. Husker Lars Monrad-Krohn som hadde en utmerket oversettelse av noe vi brukte engang: Datalefse, en flott oversettelse av floppydisk ("lealausskive"). Oversettelsen ble ansett som useriøs og fikk ikke gehør og vi fikk diskett i steden. Selv har jeg lest fag "oversatt" til norsk, det var tungt, ingenting av velkjente akronymer stemte lenger. Det er imidlertid viktig å lete etter gode norske uttrykk i hverdagsspråket til bruk utenfor hjorden. En elektrisk post til Finn, (eller var det post ref mail, ikke e-mail?): hva er et script? KjellG 21. des 2009 kl. 11:46 (CET)
I Skolelinux-prosjektet har de allerde gjort en god del arbeid på en slik ordliste for bokmål. Se også deres oversiktsside. Språkrådet har også sin egen ordliste. — Jeblad 21. des 2009 kl. 14:22 (CET) (informasjonskapsel (engelsk "cookie"), kan også kalles kjeks)
Den lista til språkrådet var lovlig kort! Ellers var det mange ord der som allerede er i god bruk. Siden Skolelinuks er nevnt, da kommer straks åpen kontor inn i bildet. Min erfaring er at dersom en skal gjøre noe neveneverdig på norskspråklig oOo, så MÅ en kjenne de engelske typografiuttrykkene som; section, hanging, indent, caption... for å få noe fornuftig ut av help sidene. Norske oversettelser for slikt er selvfølgelig ønskelig, men all erfaring tilsier at bare de 15% mest brukte ordene blir oversatt og da må en likevel kunne de engelske for å komme videre. Ellers ser jeg at menyen vokser: tar gjerne en kjeks - greit når en bare blir vant til smaken. KjellG 21. des 2009 kl. 15:36 (CET)
Jeg skal prøve å huske på den skolelinux-lista, selv om mange av oversettelsene nok har vært å finne i engelsk-norske ordbøker i generasjoner. Ingen av de uttrykkene jeg har hatt problemer med var å finne der. Et annet problem er at noen av oversettelsene dekker over ordets bakgrunn og betydning. Jeg har aldri hørt om kjeks med tekst inni. Det er vel heller småkaker man kan få spådommer og slikt i. Om det faktisk er derfra ordet cookie kommer mangler riktignok engelsk Wikipedia kilde for. Ters 21. des 2009 kl. 18:35 (CET)
Det er ikke bare artikler om data som gir utfordringer på å finne (fram til) gode norske begreper. Vi har en rekke artikler om musikk, særlig populærmusikk hvor det finnes mange rare språkblomster. Mitt inntrykk her er at de engelske ordene er ikke farlige i seg selv, men vitner om at den norske skribenten er svak i begge språk. Finn Bjørklid 21. des 2009 kl. 15:55 (CET)

Stor takk Høgskole i Molde![rediger kilde]

Jeg syntes vi alle skal gi en stor takk og varme tanker til folkene på Høgskolen i Molde! http://www.himolde.no/index.cfm?pageID=1687&nyhetid=1189&language=no&nyhetsok= -- Hans-Petter 21. des 2009 kl. 17:28 (CET)

Jeg krysser fingrene for at givergleden øker, og at systemet virker for dem som vil gi! Se problemet som er tatt opp på Tinget. TorSch 21. des 2009 kl. 17:45 (CET)
Jeg har sett det, men orker ikke å klage over ting jeg ikke får gjort noe med til folk som ikke får gjort noe med det, så har ikke kommentert der. Dog flott at Ulf har gjort oss oppmerksomme på problemet og at det har blitt kommunisert de korrekte veiene. Himolde ga jo rett til WMNO og på den måten slapp de å oppleve den problematikken. -- Hans-Petter 21. des 2009 kl. 18:04 (CET)
Har fått e-post fra Rand Montoya som er ansvarlig for fundraising, de ser på saken og jeg har bedt han sende meg en melding når de mener det er klart, så skal jeg teste det herfra. mvh - Ulf Larsen 21. des 2009 kl. 19:25 (CET)
Oppslag om pengerullingen

Denne gaven er gitt til Wikimedia Norge slik at vi kan arbeide i Norge for å gjøre Wikipedia bedre. Vi er veldig takknemlig for slike bidrag.Nina 21. des 2009 kl. 21:15 (CET)

I tillegg til å være generelt takknemlige for bidrag, synes jeg vi skal være sterke tilhengere av at bidrag gis spesifikt til Wikimedia Norge, kto 1503 08 00866. 91 21. des 2009 kl. 22:54 (CET)

Digitalt Museum[rediger kilde]

Det er nå iferd med å legges ut svært store billedsamlinger på nett. En del av bildene har interesse for oss, men de er merket nokså ukritisk med kopirett. I mange tilfeller er det nok bare en kopi av mange som er digitalisert og republisert med påført opphavsrett.[7] Wikimedia Norge prøver å få til en dialog med institusjoner om frigivelse av digitaliserte bilder, men i mange tilfeller ønsker institusjonene hjelp med identifikasjon av bilder uten at de selv gir noe tilbake. Mye av problemet er knyttet til at de i liten grad kjenner til potensialet som ligger i Wikipedia, Wikimedia Commons og lignende prosjekter. Dermed blir lukkede løsninger trygt og enkelt, og lett å bruke som argument ovenfor institusjonseierne. Se også oppslaget NRK Møre og Romsdal: Fotosamling på nett. — Jeblad 21. des 2009 kl. 20:43 (CET)

Tsar Peters «norske» skip i Oslo[rediger kilde]

Burde være en god anledning til å få tatt interessante bilder av denne kopien av Peter den stores første fregatt. Det er en artikkel om fartøyet på enwiki. Ulf Larsen 21. des 2009 kl. 21:15 (CET)

Problemer med betaling i NOK[rediger kilde]

Betaling gitt i NOK feiler, velg USD fra nedtrekkslista på gavesiden.

Testet igjen klokken 23:28 å gi på enkleste måte - resultatet er under:

Din transaksjon har blitt avvist.Kontakt kredittkortselskapet ditt for mer informasjon.

Så det gjenstår å se hvordan det går med bidragene, fra Høyskolen og andre når det ikke er mulig å få oversendt pengene selv etter flere dagers forsøk. Ulf Larsen 21. des 2009 kl. 23:31 (CET)

Det er fint om du holder innlegg samlet i en tråd. Problemet med betalinger er knyttet til betaling i NOK, velg USD fra nedtrekkslista så fungerer det. Flere andre har rapportert problemer og det er grunn til å tro at feilen er hos PayPal. — Jeblad 22. des 2009 kl. 09:09 (CET)

Hjelp commons[rediger kilde]

Kan noen fortelle meg hvordan jeg kan få fjernet File:4.Tromsø Minst.jpg fra commons? --Snurre86 22. des 2009 kl. 17:46 (CET)

Jeg slettet det nå. I slike tilfeller er ofte det enkleste å ta direkte kontakt med en norskspråklig admin på Commons. Mvh. --Kjetil_r 22. des 2009 kl. 18:32 (CET)
Commons er noe jævla møkk med eller uten direkte kontakt... --Snurre86 22. des 2009 kl. 19:39 (CET)

Hvordan var det igjen?[rediger kilde]

Heter det «ett av kjennetegnene ved en brøleape» eller «et av kjennetegnene ved en brøleape»?

og

«En av husets fineste vaser» eller «et av husets fineste vaser»? Christian G 14. des 2009 kl. 15:47 (CET)

På den første er det valgfritt, på den siste er det «En av husets fineste vaser» som er rett. På den første kan man forstå «ett» som en start på en oppramsing og «et» som artikkel til tegn, et kjennetegn. På den andre styrer substantivet vase hankjønnsartikkel og genitivsformen husets skal ikke noen artikkel her. Mvh Harald Haugland 14. des 2009 kl. 16:43 (CET)
  1. Dette kommer an på sammenhengen – du hører kanskje om det er tallordet eller artikkelen dersom du leser det høyt: med trykk er det nok tallordet ett; uten trykk er det helst artikkelen et.
  2. Vase er hankjønn, dermed en (eventuelt én, om vi tolker også dette som tallord).
Et(t) par uklare svar, hva? :) — the Sidhekin (d) 14. des 2009 kl. 16:50 (CET)
Det er greit å vite hvordan det henger sammen. Takk. Christian G 23. des 2009 kl. 03:31 (CET)

God Jul![rediger kilde]

  1. Boldog Karácsonyt! (H)
  2. Feliz Navidad! (E, ARG)
  3. Frohe Weihnachten! (D, A, CH)
  4. Joyeux Noël! (F, CH)
  5. Bellas Festas da Nadal! (CH, retoroman)
  6. Vesele Vanoce! (CZ)
  7. Gladelig Jul! (DK)
  8. Salamet Hari Natal! (ID)
  9. Mo'adim Lesimkha! (ISR, for those who celebrate Christmas)
  10. Chanukah Sameach! (ISR, for those who celebrate Chanukkah)
  11. Buon Natale! (I, CH)
  12. Prettige Kerstdagen! (NL)
  13. Gledelig Jul! (NO)
  14. Wesołych Świąt Bożego Narodżenia! (PL)
  15. Feliz Natal! (P)
  16. Rozdjestvom Hristovim! (RU)
  17. Cestitamo Bozic! (SRB)
  18. God Jul! (S)
  19. Kung His Hsin Nien bing Chu Shen Tan! (mandarin)
  20. Gun Tso Sun Tan'Gung Haw Sun! (cantonese)
  21. Srozhdestvom Kristovym! (UA)
  22. Merry Christmas! (AUS, UK, USA)

Hentet fra en epost fra Gábor Hanák, Wikimedia Hungary

God jul til alle sammen! Husk å ta noen bilder av julebukker om det er noen på dine kanter. Og om noen fikk bilde av Åsgårdsreia så ville det jo være helt utrolig… — Jeblad 22. des 2009 kl. 19:12 (CET) (Jadda, jeg tjuvstarter litt!)

Fjøsnisser er mye hyggeligere enn åsgårdsreia, men bilder av begge ville gjøre seg godt på Commons. God jul! Erik 22. des 2009 kl. 22:30 (CET)
Straks er det «driving home for X-mas» og også noen dagers W-pause. Husk å sette ut grøt til nissen alle sammen. 350.000 nordmenn gjør det fortsatt. [8] Med ønske om en kaloririk, lys- og lystfylt jul! Mvh 91 23. des 2009 kl. 00:48 (CET)

Problem med malen Verv på en artikkel[rediger kilde]

Problemmet kan finnes på denne artikkelen. På bunnen prøvde jeg å sette inn en mal (Mal:Verv), men det ser ikke ut til å fungere som det skal. Jeg har ingen anelse om hva jeg har gjort feil. Kan noen ta en titt på det, og si meg hva jeg har gjort feil så jeg slipper å gjenta det? Takk! Kristoffer A Giljeskrik! 24. des 2009 kl. 03:05 (CET)

Du hadde bare glemt å avslutte en wikilenke. -- Hans-Petter 24. des 2009 kl. 03:59 (CET)

Røros kirke[rediger kilde]

Aftenposten har idag en artikkel om Røros kirke, vår artikkel om kirken er dessverre ikke særlig utfyllende, om noen med interesse for kirkebygg kunne ta et tak der så hadde det vært flott! mvh - Ulf Larsen 24. des 2009 kl. 10:38 (CET)

Kumiss?[rediger kilde]

Flaske med kumiss

Holder på å fylle inn «røde lenker» i artikkelen om Anton Tsjekhov og der er det en referanse til kumiss, det er en artikkel om det på enwiki. Noen som vet hva dette melkeproduktet kalles på norsk? Har sjekket med bokmålsordboken, men kumiss er ikke oppgitt der, så tviler på at det er korrekt. mvh - Ulf Larsen 24. des 2009 kl. 20:20 (CET)

«Kumys», ser det ut til: [9]. --EIRIK\diskusjon 25. des 2009 kl. 01:37 (CET)
Finner ikke oppslag på det heller i ordboken, hadde vært fint å få dekket denne lenken da det er siste røde i artikkelen om Tsjekhov. mvh - Ulf Larsen 25. des 2009 kl. 13:48 (CET)
Det brukes fire skriveformer; kumiss, kumis, kumiz og kumys. Jeg har ikke hørt om noen som lager gjæret hestemelk i Norge, men gjæret søtmelk er ikke helt uvanlig. — Jeblad 25. des 2009 kl. 14:05 (CET)

Makedonia satser på Wikipedia[rediger kilde]

I følge denne artikkelen skal Makedonia arbeide for å få opp innholdet relatert til landet på Wikipedia. En gruppe nedsatt av landets IT-ministerium arbeider med saken, deltakerne er representanter fra ulike fakulteter ved landets universiteter. Tanken er at studenter skal kunne bidra med sine arbeid og hensikte er å fremme kunnskap om Makedonia. Svært interessant initiativ! Ulf Larsen 25. des 2009 kl. 13:42 (CET)

Bot legger inn bilder[rediger kilde]

På artikkelen om Abdul Fakir har en bot lagt inn et bilde; det samme som ligger på den engelske artikkelen. Jeg valgte i si tid å ikke legge inn dette bildet, da det på diskusjonssida på en-wp er reist tvil om dette er Abdul Fakir. Nåvel. Akkurat nå synes jeg bare det er litt sært med automatisk innlegging av bilder ... Hilsen GAD 26. des 2009 kl. 01:04 (CET)

Emijrp er ikke en bot. Rettetast 26. des 2009 kl. 18:34 (CET)
Akkurat ja. Min feil. Det er snakk om et toolserver-verktøy som foreslår bildet, men etter det jeg skjønner, må det «menneskelig» handling til for å godta den enkelte innlegginga. Og da er det ikke noe problem. Beklager forstyrrelsen. Hilsen GAD 26. des 2009 kl. 21:16 (CET)

Ny diagram-mal oversatt[rediger kilde]

Det foreligger nå oversettelse av diagram-malen Stolpediagram som er en norsk versjon av engelske en:Template:Bar box. Eksempel på anvendelse kan ses her: Man. -- cavernia -- 22. des 2009 kl. 17:09 (CET)

Flott initiativ, hmm, finnes det en vertikal variant av boksen også? Profoss 22. des 2009 kl. 17:21 (CET)
Slike stolper er mulig å lage i en vertikal versjon i enkelte nettlesere, mens det feiler i andre. Horisontale stolper tror jeg funker i alle nettlesere, jeg kan ikke komme på noen hvor det ikke fungerer. — Jeblad 22. des 2009 kl. 17:52 (CET)
Jeg har ikke funnet eksempler på engelsk wikipedia der vertikale stolpediagram er generert fra en mal. Det vil nok uansett være en langt mer komplisert sak å lage enn det horisontale som er bygget opp av separate linjer. -- cavernia -- 22. des 2009 kl. 17:57 (CET)
Det er ikke spesielt vanskelig å vertikale stolpediagram, men det er vanskelig å få de til å fungere pålitelig i alle nettlesere. I tillegg er det nokså vanskelig å lage lesbare tekster for de enkelte søylene om de er vertikale. — Jeblad 27. des 2009 kl. 22:33 (CET)

Seminar om opphavsretten[rediger kilde]

Det er et gratis seminar om opphavsrett og digital privatkopiering onsdag 20. januar kl 0900-1200 i Wergelandsalen i Litteraturhuset, Wergelandsveien 29 i Oslo. Seminaret tar utgangspunkt i Thomas Rieber-Mohns doktoravhandling Digital privatkopiering. Det er Gyldendal Norsk Forlag, Forbrukerrådet og Senter for rettsinformatikk som står som arrangører. Se også Er opphavsretten gått ut på dato?Jeblad 27. des 2009 kl. 01:07 (CET)

Noen har testa oss…[rediger kilde]

Det ser ut som om noen har testa oss på musikkområdet og det ser dessverre ut som om vi kom lite heldig ut av testen.
En serie omtaler av musikere ble lagt inn og selv om de var nokså hjelpeløse så var de alle reelle musikere med en betydelig karriére. Noen av de ble omtalt på tilgrensende felt, eller via perifere utgivelser. De fleste er nå slettet. Noen slettinger skjønner jeg, det er nok for lite selstendig arbeid. Andre skjønner jeg ikke, det virker som de som poster sletteforslag ikke engang gidder å poste et søk på oppgitt navn i Google og Kvasir for å se om det finnes relevans. En del av våre skribenter la et betydelig arbeid i disse artiklene, men det virker ikke som om «ryddekorpset» evner å se muligheter – iveren etter å rydde er større enn viljen til å sette seg inn i nytt materiale. Dette er ikke noe som berører en eller to av oss, det berører alle.
Uansett hvor ille det gikk, er det noen som vet hvem som la inn originalstoffet og hvorfor? — Jeblad 27. des 2009 kl. 14:40 (CET)

Du har jo selv svart på det siste spørsmålet, i selveste overskriften: «For å teste oss»... Eller misforstår jeg deg helt nå? - Soulkeeper 27. des 2009 kl. 15:10 (CET)
Hvem har testa oss? Hva er resultatet av testen? ZorroIII 27. des 2009 kl. 16:01 (CET)
Jeg tror heller dette er en paranoid tanke fra Jeblad, heller enn et reelt tilfelle. I tillegg er det strengt tatt artikkelforfatter sin oppgave å legge til referanser til påstander som oppføres i artikler. At du i tillegg "sjekker" opp en slik artikkel, påstår at du finner referanser på at påstander stemmer, men nekter å si hva det er, hverken på WP:S eller på direkte epost-henvendelse fra meg, og så kommer med kritisering på Torget i etterkant, synes jeg er totalt forkastelig. Greit nok at i ett tilfelle hadde personen samme navn, men det holder ikke. Slik det ser ut så er det Jeblad selv som har utført denne "testingen" om det har vært noen testing, motivet er jo helt klart: for å kunne kritisere «ryddekorpset». Men jeg har ikke tid til konspirasjonsteorier. KEN 27. des 2009 kl. 16:12 (CET)
Du ble orientert av meg om at noe var på gang, noe jeg egentlig regnet med var tilstrekkelig. Nei det er ikke jeg som har drevet «testing», noe du burde holde deg for god til å påstå. — Jeblad 27. des 2009 kl. 22:15 (CET)
I perioder kom de nye «artiklene» tett som hagl, med samme skrvieleifene og elendig stil. Hver av dem ville kreve mye arbeide å rette opp. Jeg har ingen problemer med å forstå at de ble for mye ren jobb, siden totaliteten tilsa arbeide for flere enn tre andre, på felter som ikke nødvendigvis var av stor interesse. IPene og skribenten(e) burde fått rask beskjed om at det ville bli bedre mottatt, om hver artikkel var bedre bearbeidet før lagring, og at sletting alt i alt ville bli beste løsning. WPfolket har jobbet godt gjennom året - men det finnes trolig grenser for hvor mye jobbing en kan ta på seg. WP blir ofte kritisert for at kvaliteten lader noget tilbage at ønske. Disse bidragene trakk i hvertfall ikke opp. --Bjørn som tegner 27. des 2009 kl. 19:08 (CET)
Underlig innlegg fra Jeblad og en usaklig kritikk til de av bidragsyterne som gjør et viktig arbeide med å rydde ut artikler som ikke bør være her. Som et minimum må Jeblad svare på hvem som gjorde denne testen siden han tydeligvis kjenner til det. Dersom vi ikke har et stadig pågående arbeide med å fjerne dårlige artikler så vil nettstedet ende som den rene søplekasse, arbeidet som drives med rydding er derfor svært viktig og de som engasjerer seg i det bør oppmuntres, i stedet for å møte denne typen innlegg. Ulf Larsen 27. des 2009 kl. 19:20 (CET)
Tror det er nokså tydelig hva som har skjedd, og hvordan og hvorfor vi feilet! — Jeblad 27. des 2009 kl. 22:11 (CET) (Som et ørlite hint og oppfrisking av minnet; Wikipedia:Tinget – Sletting og slikt - og rykter om Wikipedias død og Wikipedia:Tinget – Wikiprosessen, en god nok kvalitetssikring?. Dette er noe nær et tekstbokeksempel på hvordan en tester grensene for sletting, en initierer artikler om et stort antall mer eller mindre relevante musikere som krever litt arbeid for å avgjøre om de skal beholdes. Blir de slettet indikerer det liten fleksibilitet, at slettekorpset har stor makt og påfører skribentene stor slitasje. Blir de beholdt indikerer det evne til fleksibilitet og overføring av arbeidskapasitet mellom slettekorps og skribenter. Antakelig er det et par andre artikkelserier som både er bedre og verre enn denne, det ville jeg gjort om jeg skulle gjøre slike tester.)
Jeg klarer ikke å se sammenhengen mellom dette og den arkiverte diskusjonen du viser til. Avisartiklene om «Wikipedias død» nevner ikke sletting med et ord. Kan du forklare? Helst med litt mer enn ørsmå hint (kanskje er jeg litt treg?) og oppfriskning av minnet (mitt er muligens hinsides redning). Jeg skjønner at jeg kanskje er litt kravstor her, men heller kravstor enn forvirret, tenker nå jeg. - Soulkeeper 27. des 2009 kl. 22:58 (CET)
Artikler om «Wikipedias død» baserer seg på et doktorgradsarbeid om slitasje på faste bidragsytere på Wikipedia. Sentralt i debatten er påstander om at slettedebatter og debatter om innhold sliter ut skribenter. En av påstandene går på at innhold slettes utfra en vurdering om at skribenten er innenfor vs utenfor en etablert gruppe skribenter, det vil si at de som sletter opptrer som «gatekeepers» i en «bonding group». En slik gruppe er innadvendt og lite villig til å slippe inn nye mennesker. I vårt tilfelle er da billetten inn det vi definerer som gode bidrag, og gatekeepers for å slippe til blir da de som siler bidragene. En test av hypotesen blir dermed å se hvor gode bidrag må være for at de slipper gjennom. — Jeblad 27. des 2009 kl. 23:09 (CET)
Nei, definitivt ikke. «Ryddekorpset» fortjener snarere heller heder, dette er snakk om frivillige, som gjør en frivillig jobb og de er villig til å gjøre denne frivillige jobben så lenge det er lystbetont. Det er vedkommene artikkelskribents ansvar å legge inn nok informasjon til at artikkelen er bevaringsverdig, det er ikke ryddekorpsets ansvar å gjøre denne jobben. Hvis artikkelen ikke bidrar med denne informasjonen bør den slettes, hvis da ingen tar på seg jobben å ordne opp den. Jeg finner denne kritikken like upassene som patruljeringskritikken for noen måneder siden (da jeg sluttet å patruljere i stor stil). Hva er viktigst, at ryddekorpset utfører sin viktige jobb, eller at et fåtall artikkler om musikkere blir beholdt? Profoss 27. des 2009 kl. 22:19 (CET)
For meg er det ikke tydelig at vi har feilet. Så har en rekke utilstrekkelige artikler blitt slettet. Er dette feil? Det er ikke klart for meg. Men om vi har feilet, er det ikke ryddekorpset alene som har feilet. Alle kunne ha fikset artiklene, ikke kun ryddekorpset. Hvorfor fikset ikke du artiklene? — the Sidhekin (d) 27. des 2009 kl. 22:42 (CET)
Jeg var innom nokså mange av dem, men om jeg alene hadde endret samtlige etter at jeg så at noe var galt hva ville nytten av det vært? Ville det gitt et korrekt bilde av realitetene? Og hva har skjedd med de som ble fikset, ble de beholdt? Men kanskje er det som andre har skrevet; jeg er pranoid og vet sikkert ikke at det er jeg selv som har skrevet dem! ;) — Jeblad 27. des 2009 kl. 22:53 (CET)
Jeg fiksa på minst en av dem, husker ikke helt lenger. Vi har et bra ryddekorps, men kanskje burde vi også opprette et fiksekorps som har som mål å se om det er mulig å få noe ut av en start som er hjelpeløs både når det gjelder ortografi og innhold. Det er jo en grunn til at noe havner på slettesiden. Om den jeg fiksa på, overlevde, er jeg sannelig ikke sikker på. Det betyr mindre i den store sammenhengen. Det som er helt klart at det er noen som tester oss både titt og ofte. Svært mange finner det de leter etter, det er også en test. Men vi må nok leve med at folk også tester hvor vennlige vi er mot hverandre og mot nybegynnere. Jeg er glad for vårt gode ryddekorps, selv om jeg mener at det er bedre med en 300 bytes stubbe enn ingenting, mens andre mener at 300 er for lite og at så små ting bør slettes. Selv deltar jeg sjelden i slettedebatter og må derfor leve med resultatene av dem. Men de få gangene jeg har deltatt, har det av og til undret meg over hvor lite søk som foretas før en artikkel settes for sletting. Ofte hadde det tatt mindre tid å fikse den enn å foreslå sletting. Mvh Harald Haugland 27. des 2009 kl. 23:02 (CET)
I denne debatten ønsker jeg å signere Harald Haugland sitt innlegg. Reflektert og fornuftig. Vennlig hilsen Jarvin 27. des 2009 kl. 23:11 (CET)
Jeg er for en gangs skyld glad for at jeg fikk redigeringskonflikt, siden Haralds innlegg var mye mer fornuftig enn det sinte og forbanna innlegget jeg satt og komponerte. Men, jeg synes debatten likefullt hittil har dreid seg om å finne syndebukker (ryddekorpset), vi burde snarere heller funnet konstuktive løsninger. Foreksempel gjennom å forståliggjøre velkommstbeskjeden, forenkle manualene, tilby mentor/fadderordning, bidra med tematiske rødlenkelister (underprosjekter anyone?) som inspirasjon. Hva med å lage en hjelpeside for rydding, tatt fra samme lest som slettesiden. Der fler kan gå sammen om å rydde enkeltartikler? Profoss 27. des 2009 kl. 23:38 (CET)
(ec) Min første motivasjon for å sette Wikipedia:Sletting på overvåking var mitt behov for å bli kjent med Wikipedia og prosjektet forventninger til artikler. Men jeg har etterhvert funnet flere grunner til å bli der; artikkelberging ikke minst. Flere gjengangere i diskusjonene er dyktigere enn jeg, men jeg finner det givende, de gangene jeg finner noe jeg kan berge. Og jeg vil anbefale på det sterkeste, at de som er interessert i å bidra på denne måten, starter å følge med på slettediskusjonene. Ikke fordi diskusjonene er interessante (skjønt de er ofte det), men fordi det ofte er siste sjanse til å berge en artikkel. — the Sidhekin (d) 28. des 2009 kl. 00:00 (CET)
Jeg pleide også å følge med slettesiden før - inntil forbedringen gjorde det umulig å se hva som skjedde. Nå er jeg bare innom dersom jeg tilfeldigvis oppdager at det er noe der, eller at jeg blir bedt om å stikke innom. Det siste skjer så å si aldri ;) noorse 28. des 2009 kl. 14:40 (CET)
Det var det, ja. Jeg tror jeg vil vente med å gjøre noe til hverdagene har senket seg, men i mellomtiden hadde det kanskje vært greit med flere øyne på Wikipedia-diskusjon:Sletting#Hvordan holde øye med slettenominasjoner på overvåkningslisten?the Sidhekin (d) 28. des 2009 kl. 15:44 (CET)
Hvis Jeblad "så" dette som han påstår har skjedd, og var fullt klar over det, kunne han jo bare fikset det og gi kritikerne feil. Han saboterte jo akkurat denne testen ved å la være å gjøre noe. Ja, jeg fikk beskjed om at "det var noe på gang", men det var ingen hold i påstandene, det konkrete eksemplet kunne heller ikke dokumenteres av Jeblad at det var reelt, der to personer med samme navn "skulle" være samme person. Det var det mange av disse artiklene som ble beholdt, så jeg kan ikke se hvordan noen "feilet" i det hele tatt. Der en ikke fant referanser ble det slettet. Artikkelforfatter fikk også flere meldinger om å legge på referanser, og ble faktisk blokkert et par ganger. Jeg har hittil ikke sett fnugg av bevis på at dette var en "test", og jeg tror fremdeles at dette er bare tull, ingen har testet oss, og om i så tilfelle så var resultatet helt OK, endel artikler ble beholdt, endel andre ble slettet, fordi det var ingenting som tilsa at det holdt for oppføring. KEN 27. des 2009 kl. 23:47 (CET)
Jammen jeg er jo ikke interessert i å gi kritikerne feil, for jeg er overbevist om at vi har de samme problemene som alle de andre prosjektene. ;) Seriøst, jeg varsla flere om at noe var på gang. At jeg skulle ha «sabotert» ved å ikke selv å ha gjort nok er, vel – fornøyelig. — Jeblad 28. des 2009 kl. 00:15 (CET)
Jeg ser at den nevnte artikkelforfatter er aktiv igjen. I den forbindelse lurer jeg på hvordan vi skal forholde oss til å samarbeide med slike bidragsytere som ikke kommuniserer og som dermed ikke later til å være mulig å påvirke gjennom forsøk på konstruktiv kritikk. Er det noe vi kan gjøre bedre i denne (enveis)kommunikasjonen, eller er det uunngåelig at bidragsyteren før eller siden blir blokkert enda en gang? Hvis videre blokkering er uunngåelig, skal vi definere dette som en mangel/feil hos det etablerte brukersamfunn, eller skal vi definere bidragene (og dermed denne typen brukere) som verdiløse for Wikipedia? Hvis det er feil å blokkere brukeren igjen, hvordan skal vi ideelt forholde oss til rotet som vedkommende bidrar med? - Soulkeeper 28. des 2009 kl. 00:39 (CET)
Juleferie har forhindret meg å oppdage denne debatten før nå. Jeg var en av de som brukte mye arbeid på å rette opp sms-språk i tekstene, kategoriserte dem, og tidvis også kjøre Google-søk. At det er virkelige personer er jeg ikke tvil om, men en god del av disse var svært trivielle personer, og informasjon som ble lagt inn var tidvis også svært triviell og av tildels privat informasjon. Jeg slettet personlig flere av disse, og mener at det var riktig. Dog var disse i mindretall. Et problem var artikkelforfatteren skrev i sms-stil, la inn artikler med sekunders mellomrom og nektet å gå i dialog til tross for gjentatte oppfordringer. Vedkommende la også inn samme artikkel flere ganger da artikkelnavnet ble feilstavet og lenken derfor ikke ble blå. Var dette en test på hvor lav kvalitet vi aksepterte? Nei, jeg tror ikke det var tilfellet. Jeg tror det var en ung bruker som ville at absolutt hver minste uvesentlige bit om hans ynglingsband skulle være representert med blå lenker. Skal vi ha en nedre grense på triviell informasjon? Absolutt. Og her ble den nådd, men faktum er at det store flertall av disse artiklene ble fikset, forbedret og beholdt. Jeg vil si at det var en positiv utgang og i den grad det var en test kom vi godt ut av den. Finn Bjørklid 28. des 2009 kl. 00:57 (CET)
Hvor kan jeg lese mer om testen og resultatet av den? -- Hans-Petter 28. des 2009 kl. 04:27 (CET)
Eg er usamd med Jeblad her: Dette var nok ikkje ein test, men ein brukar med stor interesse for musikk og liten interesse for rettskrivingsreglar. Når han ikkje svarer på brukarsida kan det t.d. vere fordi han ikkje veit at han skal gjere det. Til slettedebatten: Eg er inklusjonist og tilhengar av at lista skal liggje lågt. Alt 88.89.39.7 har lagt inn skal ikkje stå, så det er fint at folk har sjekka opp og evt. sletta, men om eit band har plateutgjevingar og offentleg interesse attom seg syns eg godt vi kan ha artiklar på den elles ukjende bassisten. Altså: Ingen driv og testar oss her, vi har berre ein musikkinteresert ikkje-kommuniserande bidragsytar med maglande sans for rettskriving. Mottakinga på brukarsida hans (oppmuntring, råd, blanda med sperring no og då, og gjerne meir og meir om han ikkje fattar) er eg svært imponert over. Gratulerer til alle som tok del i den, og i rettingsarbeidet! Trondtr 28. des 2009 kl. 13:38 (CET).

Tyskspråklig Wikipedia har 1 000 000 artikler[rediger kilde]

Tyskspråklig Wikipedia passerte i dag 1 000 000 artikler! Den 1 000 000. artikkelen ble Ernie Wasson. Herzlichen Glückwunsch! Jon Harald Søby 28. des 2009 kl. 02:05 (CET)

Det er bare å gratulere og skrive i vei! Haakon K 28. des 2009 kl. 03:25 (CET)
Det er flott jobba. En dag blir det oss :D -- Hans-Petter 28. des 2009 kl. 03:41 (CET)
Godt jobbet, faktisk så godt at det inspirerer til å friske opp rusten skoletysk fra ungdomsskolen, jeg ser stadig at dewiki har meget solide artikler. mvh - Ulf Larsen 28. des 2009 kl. 15:09 (CET)
Imponerende er også deres samling av Utmerkede artikler. Og nylig fikk artiklen om platformen Alexander L. Kielland UA status. Og hva hadde vært bedre enn om den berømte «noen» (med gode tyskkunskaper) oversatte den innen 30 årsdagen for forliset 27. mars 2010Dette usignerte innlegget ble skrevet av Prillen (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
Absolutt ikke verst. Ikke akkurat mitt språk, så jeg kan sjelden dra nytte av tysk wikipedia, men det er fredemeles en fremragende jobb. Kristoffer A Giljeskrik! 28. des 2009 kl. 19:37 (CET)

idedugnad[rediger kilde]

Siden no.wiki har vanskelig med å holde på bidragsytere tenkte jeg det var påtide med en idedugnad der man kunne gå igjenom hvordan vi best kan hjelpe nye brukere til å bli regelmessige bidragsytere og lokke de inn i wikiavhengihet. Jeg foreslår intet mindre enn en fullstendig gjennomgang av hjelpesystemet og måtene å skape inspirasjon. Profoss 28. des 2009 kl. 05:43 (CET)

Få de som skriver mindre enn 5 bidrag i måneden til å skrive dobbelt så mye før de gir seg. Det som gjør det hele så vanskelig er at når den første malen klistres på en ny artikkel så får skribenten en redigeringskonflikt og forsvinner, om han ikke er egen og nekter å gi seg. — Jeblad 28. des 2009 kl. 10:15 (CET)
Synes Profoss har kommet med et prisverdig initiativ, spesielt bør «Velkommen» meldingen forbedres. I dag kan den skremme en viss mann på flatmark. Innser også at Jeblad har et poeng. Vi har en tendens til å skremme bort nye bidragsytere. Vennlig hilsen Jarvin 28. des 2009 kl. 20:30 (CET)

Bryggerier får ikke lov å publisere info[rediger kilde]

En del norske bryggerier har problemer med å nå ut med nokså alminnelig informasjon om sine produkter. Sist ute er Aass Bryggeri som har fått beskjed av Helsedirektoratet at alkoholreklame er forbudt, de hadde brukt et bilde som en bakgrunnsillustrasjon. Mange av microbryggeriene i Norge er nå så forsiktige med informasjon om sine produkter at de har pålogg med passord på sine nettsteder. Det norske forbudet mot alkoholreklame vil helt klart ikke berøre Wikimedia Foundtion, derimot så kan det få effekt ovenfor den som publiserer slikt fra Norge. Se også Aftenposten: Ølnekt på nett for bryggeriJeblad 28. des 2009 kl. 14:46 (CET) (Å filler'n, det er jo meg det…)

Her må man skille klart mellom redaksjonelt stoff og reklame. Ytringsfriheten vår inkluderer selvsagt også ytringer av enhver art om alkohol og alkoholholdige produkter på redaksjonell plass. Alkoholreklame, dvs salgsfremmende budskap fra kommersielle aktører på betalt plass er ikke tillatt i åpne medier. Bransjerettede medier med abonnement (papir) eller passordbeskyttede seksjoner (nett) kan ha alkoholreklame. Scanorama som ligger alment tilgjengelig på norske innenlandsruter hos SAS har fått dispensasjon fra reklameforbudet. Nettsteder og publikasjoner som er reklamefinansiert eller finansiert av markedsføringsvirksomheter regnes i sin helhet som reklame. Slik har bestemmelsene vært i mange år. 91 28. des 2009 kl. 15:17 (CET)
Aass Bryggeri sitt nettsted skulle etter din definisjon være ren informasjon og lovlig, og helt tilsvarende med flere andre bryggerier sine nettsteder. Det ser ikke ut som Helsedirektoratet er enige. — Jeblad 28. des 2009 kl. 15:54 (CET)
Jeg ser ikke at jeg har definert noe annerledes enn det bestemmelsene gir uttrykk for. Jeg skriver: «Nettsteder og publikasjoner som er…finansiert av markedsføringsvirksomheter regnes i sin helhet som reklame». Slik som f.eks Aass sine hjemmsider. Hvert bidige ord. 91 28. des 2009 kl. 16:52 (CET)
Så dersom bryggeriene bidrar med illustrasjoner til artiklene sine på wikipedia og lenker til wikipedia-artikkelen så er det greit? virker snodig. Her tror jeg ikke loven er helt oppdatert -- Hans-Petter 28. des 2009 kl. 17:36 (CET)
Nå er det ikke jeg som lager lover her i landet, jeg bare refererer. Atluxitys eksempel rammes av loven, se [10] «Andre mediers redaksjonelle omtale er å anse som alkoholreklame når produsenter selv publiserer/omtaler artikkelen» (herunder lenking). Om noen ønsker å bidra med bilder eller stoff til Wikipedia, er det Wikipediasamfunnets selvstendige, uavhengige, redaksjonelle vurderinger som ligger til grunn for hva som publiseres og hva som blir stående av bilder og tekst, og dette vil ikke selvsagt ikke rammes av loven. 91 28. des 2009 kl. 17:47 (CET)
Helsedirektoratets tolking av alkoholloven hører hjemme på kokohuset, uansett hvordan en prøver å tolke den. Det er vel de eneste som klarer å tolke en lenke ut av et nettsted som reklame for nettstedet. Jeg er ikke spesielt stresset over bilder og annet som jeg har lagt inn, men jeg liker ikke at andre kan straffes for å lenke til det. — Jeblad 28. des 2009 kl. 18:23 (CET)
Det er godt at ølflasken som er avbildet i artikkelen som omhandler Juleøl, ikke er tilgjengelig i Norge. Forøvrig en velsmakende 2007-årgang. Kjetil2006 28. des 2009 kl. 19:43 (CET)
Ingenting på wikipedia er reklame pr definisjon, selv om en del artikler som legges ut fra tid til annen har reklamepreg og (feilaktig) kalles reklame. Vi kan skrive og avbilde akkurat hva vi vil - også når det gjelder alkohol. Alle bildene knyttet til artiklene om Ringnes bryggeri, Macks Ølbryggeri og Christianssands Bryggeri er 100% tillatt. Jeg er enig i at norske alkoholbestemmelser hører hjemme en viss plass, men makta rår, og jeg ser heller ikke at dagens juridiske grenseoppgang er problematisk. Loven og byråkratiets forvaltning av den heller mer i tragikomisk enn komisk retning, men slike synspunkter er langt unna vårt ideal, NPOV. 91 28. des 2009 kl. 20:34 (CET)

NRK om Apertium[rediger kilde]

Det er ute en artikkel NRK: Google betalte for norskprogram om Kevin Unhammer sin sommerjobb sammen med Trond Trosterud. — Jeblad 28. des 2009 kl. 10:25 (CET)

Jeg har testet en oversettelse ved å installere programmet på min PC på Askvoll_(tettsted), og ZorroIII (diskusjon · bidrag) har forsøkt ved å bruke webgrensesnittetWalter Wolf Racing og det ser ut til å fungere veldig bra fra nynorsk til bokmål også! Laaknor 28. des 2009 kl. 11:06 (CET)
Det er også ein artikkel Sunnhordaland: Endeleg hjelp til bokmålsbyråkratar, og det er nevnt et innslag i P4 Kulturnytt. — Jeblad 28. des 2009 kl. 14:20 (CET)
Jeg synes dette er utmerket, dette vil antagelig øke antallet artikler på Nynorsk Wikipedia, og Bokmål Wikipedia vil få lettere tilgang på kvalitetsartikler fra Nynorsk Wikipedia som har ventet på oversettelse. Merk at språkforskeren Trond Trosterud kommer med en advarsel, alle maskinoversettelser vil gjøre feil, og den menneskelige faktor er nødvendig - kunnskap i nynorsk og bokmål er fortsatt påkrevd, og det leses igjennom resultatet. Finn Bjørklid 28. des 2009 kl. 14:23 (CET)
Jeg fikk demonstrert noen eksempler på oversettelse mellom norsk, islandsk og færøysk av Trond på Wikipedia Academy tidligere i år, og jeg må si jeg ble mektig imponert over hvor godt programmet klarte kasus og full pakke uten problemer. Med påfølgende manuell gjennomlesning har dette verktøyet svært stort potensiale! Erik 31. des 2009 kl. 18:43 (CET)