Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/desember

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Norges største ledertalenter[rediger kilde]

Dette er kommet en serie nye artikler med ledertalenter kåret år for år feks Norges største ledertalenter 2015. Jeg er i tvil om dette er relevant og i og med at det gjelder en serie artikler så lanserer jeg saken til ettertanke her. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 17:19 (CET)

Det er vel eventuelt interessant å omtale noen i et leksikon når vedkommende har prestert og høstet en viss anerkjennelse, ikke for at man er et talent? -- Vinguru (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:25 (CET)
Kan dette ev. komme inn under noe slags brudd på databasevern? TommyG (d^b) 30. nov. 2016 kl. 18:38 (CET)
Det rettsområdet er ukjent for meg, men ser iallefall ut til være i gråsonen. En fullstendig Avskrift vil også utfordrer vanlig opphavsrett. Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 19:00 (CET)
For meg står dette som en opplisting, der noen av navnene er kjent (blålenket), noen kan komme til å bli det med tid og stunder – mens resten trolig ikke vil få stillinger i det skiktet som gir relevans.
Hvordan juryeringen er, er ikke forklart – inklusive hvem som har vurdert.
Dermed blir dette en ikke helt tilfeldig samling av data, med opplisting av navn. Trolig bedre med én skikkelig artikkel om hvordan kåringen oppsto, og hvor lenge den har eksistert, men uten navnelistene, som vel kan beskyldes for copyvio, siden rekkefølgen er gitt fra opphavsinstitusjonen. Kjente navn kan jo nevnes der som «blant andre var NN på x plass år 20yy». --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 19:22 (CET)
Godt kompromiss fra Bjørn s.t.: En artikkel og der kan (evt.) nevnes de som har blitt så kjente at de har fått egen artikkel på WP. Jeg foreslår at vi jobber utifra dette forslaget, om ingen protesterer. Alternativet er slette alt. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 20:41 (CET)
Slike kåringer arrangeres i mange tilfeller av kommersielle aktører for å skape oppmerksomhet og mersalg. Det er neppe interessant for W å følge alle disse "Årets ditt" og "Årets datt". Ett av årets talenter har f.eks. vunnet 10 slike kåringer - og de flest er nok uten allmenn interesse. For de nominerte og for vinnere er det selvsagt en fjær i hatten og et pluss på CV-en.91 (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 16:03 (CET)

Diskusjonen går videre etter slettenominering. Mvh Erik d.y. 1. des. 2016 kl. 18:28 (CET)

Hvordan og Notiser i venstre marg[rediger kilde]

Som jeg har skrevet så ofte før når jeg tar opp emner på Torget: Det er mulig dette har vært diskutert opp & ned, men at jeg har gått glipp av det. Jeg makter ikke å følge til endes alle lange tråder. Mitt forslag er ihvertfall at alle inngangene «Tinget», «Torget», «Hvordan» og «Notiser» (uansett hva man lander på av navn på dem) bør gjenfinnes i venstre «marg». De fleste under "Prosjekt", antar jeg, der «Tinget» og «Torget» allerede ligger, men "Hvordan" bør kanskje ligge som et – synlig – underpunkt under "Hjelp".Kjersti L. (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 14:15 (CET)

Enig! --Mvh Erik d.y. 1. des. 2016 kl. 18:27 (CET)
Done! (Fikk det faktisk til!) --- Løken (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 18:47 (CET)
Lenketeksten skal i egen systemmelding slik at den kan lokaliseres til andre språk. Når systemmeldingen ikke finnes så brukes navnet på meldingen.[1] Ellers så tror jeg det er bedre å lenke til en enkelt side i en slik gruppe av sider. — Jeblad 1. des. 2016 kl. 19:07 (CET)
Facebook like thumb.pngLiker I himlingen (="taket"), rett over hodet mitt, er det et lite kryss nå. Dette er første gang jeg har foreslått noe her på Torget, som er godtatt/utført! :D Kjersti L. (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 20:34 (CET)
Ikke verst! Jeg fikk null respons for et halvt år siden. Takk til Løken. For å pirke litt, så syns jeg det burde stå "Nybegynner?" og "Hva lenker hit?" (altså med spørsmålstegn). Nording 1. des. 2016 kl. 22:46 (CET)

Nettstedet Sports-reference.com/olympics[rediger kilde]

Vil bare informere om at mange artikler nå har aktive døde lenker til Sports-reference.com/olympics, siden OL-delen minus baseball, ishockey- og basketball-profiler er vurdert flyttet til nytt nettsted se denne bloggposten på olympstats.com. Sportslenker-lenken for Sports-reference.com er avskrevet fra Wikidata inntil videre. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 00:02 (CET)

Ble først trist av dette, men etter å ha lest litt rundt dette tror jeg dette blir knall. Nå blir siden nesten en offisiell kilde, og selv om det vil bli noen døde lenker og en stor opprydningsjobb en stund fremover vil det bli bra til slutt. Håper de forter seg =) --- Løken (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 12:51 (CET)
45 374 av disse Sports-reference.com-lenkene ligger lagretWayback Machine. Så det er mulig å legge inn noen arkiverte lenker tilbake igjen. Face-smile.svg Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:50 (CET)
Vi bør ikke gjøre noe overilt med dette før vi ser hva den nye siden blir. ----Løken (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 17:53 (CET)
Hmm, ser ut som Sports-reference er oppe og går igjen ihvertfall akkurat nå, men fortsatt uten Sommer-OL 2016 data. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 20:25 (CET)

Tittel på artikler om flyulykker[rediger kilde]

Det har kommet et flytteforslag på LaMia Airlines Flight 2933 hvor IPen som ønsker artikkelen flyttet mener vi bør skrive "Flight" med liten F, fordi det er fellesnavn. Slik situasjonen er nå ligger omtrent alle artikler om slike ulykker på navn med stor F (se Wikipedia:Dugnadskontor/Flyulykker). Jeg er åpen for at vi enten gjør den endringen og flytter alle til "flight" med liten F, eventuelt om vi skal oversette og bruke det norske ordet "flyvning". Det er en ganske stor endring som Bruker:Løken peker på, så vi vil gjerne ha innspill fra flere gjerne med større kjennskap til slike detaljer. --Tarjeimo (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 23:33 (CET)

Ordet «flight» i seg selv er et fellesnavn, men det går nok an å argumentere for at kombinasjonen «Flight (tall)» er et egennavn som beskriver en unik rute. Mistenker at denne diskusjonen kan bli lang. - Soulkeeper (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 13:42 (CET)
Ang. flyvning, det er ikke et norsk ord. Det har varseltrekant i ordlista på riksmål. Vi beholder Flight med stor F, ettersom det ikke er fellesnavn i denne sammenhengen. (Og samtidig flytter vi alle kategorier som inneholder flyv- til flyg- ) Pål N. (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 13:54 (CET)
«flyvning» står i Bokmålsordboka.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. des. 2016 kl. 14:02 (CET)

Transmisjon[rediger kilde]

Kom over Transmisjon (telekommunikasjon) som trenger interwiki. Fant Transmission (telecommunications) på enwiki, men den lenker til Transmisjon som er pekerside. Vurderte først å endre den, men usikker, ser ut som det er en god blanding her. Noen drevne Wikidata med interesse for teknologibegreper som kan se på det? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 21:04 (CET)

Enwiki og dewiki har også pekersider, en:Transmission og de:Transmission. Jeg flytter transmisjon. --Trurl (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 21:38 (CET)
OK, bare det blir husket å IKKE lenke til pekersiden (lenken utgjør en (uspesifikk) emisjon), men til artikkel (dvs: en adressert sak som er en form for transmisjon). Spiller ingen rolle om en lager en rødlenke. Den vil nok noen ta seg av senere.

En ørliten julefotoutfordring[rediger kilde]

Strikket juletrekurv, sannsynligvis fra Sverige. Foto: Stylva på Flickr

Commons har godt med bilder av Christmas, men det er ikke overfylt av bilder av norsk og nordisk jul. Kanskje noen har lyst til krydre desember med å knipse bilder av julepynt og annet jule-ditt-og-datt, særlig av den ikke altfor amerikaniserte typen. F.eks. kunne jeg ønske meg noen flere juletrekurver. Blue Elf (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 22:13 (CET)

Bilde fra Norsk Folkemuseum
Godt forslag. Det ligger en del bilder fra Norsk Folkemuseum på DigitaltMuseum som kan lastes opp til Commons. Jeg har startet med å laste opp Commons:File:Juletrepynt_(NF.1918-0298AF).jpg. - 4ing (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 23:08 (CET)

Hjelp til PetScan[rediger kilde]

Er det noen som har inngående kjennskap til PetScan som kan hjelpe meg med en liten nøtt? Oppgaven er å få ut av en gitt liste, hvilken av de listede artiklene som ikke ligger i en gitt kategori. Til vanlig går dette greit, men når det dukker opp omdirigeringer i listen vises ikke disse i verktøyet, selv om artikkelen ikke har den oppgitte kategorien. Den spesifikke oppgaven er å finne ut hvilke artikler som er listet på Wikipedia:Dugnadskontor/Olympiske leker/Sommer-OL 2016/Friidrett som ikke har kategorien Friidrettsutøvere under Sommer-OL 2016. I listen nå ligger det seks artikler uten omdirigering som har kategorien, en artikkel som ikke skal har eller skal ha kategorien, og en artikkel som er en omdirigering som ikke har kategorien, men som skal ha den. Det er mange omdirigeringer på navn ute å går, og istedenfor at jeg går igjennom 11000 artikler på jakt etter feilaktige omdirigeringer eller artikler som mangler kategori, håper jeg PetScan kan ordne dette enkelere. Noen som har peiling? Se annen diskusjon hos Danmichaelo for opptakten. --- Løken (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 23:35 (CET)

Det ligger ute en engelsk manual her da, men kanskje noen kunne oversatt den ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 23:47 (CET)
Får du ulike resutater etter hva du velger for omdirigeringer under sideegenskaper-fanen? --Avilena (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 23:57 (CET)
Ja, men: Begge omdirigeringene listes, for ser ut som at verktøyet finner selve omdirigeringssiden, men ikke siden det blir omdirigert til. Det er jo absolutt litt til hjelp, men blir fortsatt veldig mye arbeid å sjekke alle omdirigeringene. --- Løken (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 00:02 (CET)

Problemer med siden...[rediger kilde]

På mobil får man opp teksten "Problemer med siden" helt øverst dersom det ligger en toppmal slik som "pågående", "nylig avdød" eller lignende der. Jeg synes det er helt feil å omtale dette som et problem. Hadde det vært mulig å endre teksten på translatewiki til for eksempel "Se merknad ved siden" eller noe som høres bedre ut? Vil ha bort ordet problem. Det er ikke et problem at en person nylig har gått bort, men det er verdt å være oppmerksom på. --Tarjeimo (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 00:38 (CET)

Siden de aller fleste tilfeller av topmaler som utløser «problemer med siden» er maler som indikerer et problem (kildeløs, referanseløs, opprydning, wikifisering, you name it) så er vel ikke den helt feil nå. Men siden pågående og en del andre blir med i denne blir det feil slike tilfeller. «Se merknad» fikser vel dette.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. des. 2016 kl. 00:44 (CET)
«Page issues» kan enten oversettes sterkere som «Problemer med siden» eller svakere som «Merknader for siden». Jeg valgte det siste. Hvis andre vil endre på dette så er systemmeldingen Mobile-frontend-meta-data-issues. Det er også en tilhørende overskrift «Merknader» på Mobile-frontend-meta-data-issues-header. — Jeblad 4. des. 2016 kl. 01:13 (CET)

Folkeavstemningen om Italias grunnlov[rediger kilde]

Jeg kunne tenke meg å be om en gjennomlesning av artikkelen Folkeavstemningen om endringer i Italias grunnlov 2016, særlig med sikte på oversettelsen av avstemningstemaet som har vandret fra italiensk via tysk og engelsk til norsk. Det er en lang nok vei til å skape feil!--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 11:49 (CET)

Min interne googleoversetter fant ikke noe i temaet som jeg så, men jeg undres på om oversettelsen til Lovtidende er den beste måten. Det er jo ikke det som er navnet, selv om vår norske publikasjon sikkert er nesten identisk i formålet. Kanskje bruke navnet slik det står i teksten, men ha med en fotnote som forklarer at det menes Gazzetta Ufficiale della Repubblica Italiana som tilsvarer Norsk Lovtidend. (Jeg antar den gjør det). Vi har forøvrig artikkel om den norske. Haros (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 16:07 (CET)
Grazie mille! Jeg lagde en lenke i teksten.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 20:19 (CET)

Gungunum[rediger kilde]

Massive endringer i denne artikkelen uten konkret begrunnelse. Noen som har greie på temaet og kan vurdere om dette er akseptabelt? --Mvh Erik d.y. 4. des. 2016 kl. 12:16 (CET)

Beneš-dekretene[rediger kilde]

Denne artikkelen trenger bedre kilder, nå er det noe tynt og et snev av POV. Skikkelig faglitteratur hadde vært tingen. Noen som har greie på dette eller har relevant litteratur på hylla? Relatert til et viktig men dårlig dekket tema: Det sosiale kaoset etter 2. verdenskrig. --Mvh Erik d.y. 4. des. 2016 kl. 12:22 (CET)

@Erik den yngre::Du finner kanskje noe blant referansene til artikkelen Fordrivelsen av tyskere fra Tsjekkoslovakia--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 13:44 (CET)

Fyllerør?[rediger kilde]

Kan noen gi https://no.wikipedia.org/wiki/Spesial:Bidrag/81.166.160.124 en god pause? 193.90.152.210 4. des. 2016 kl. 18:24 (CET)

Treghet i systemet ?[rediger kilde]

Siden i går har jeg gjentatte ganger opplevd at knappemenyen ikke kommer frem når jeg åpner for redigering (som nå). Samme skjer med hot-cat og jeg må ofte trykke oppdater flere ganger for at knapperekka skal komme frem. Jeg har ei litt treg maskin, men det har aldri vært slik som de siste to dager.--Ezzex (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 22:46 (CET)

Har du også problemer med at for eksempel bilder ikke kommer frem på enkelte nettsider (eller WP)? Har hatt lignende problem selv, og det hadde ikke noe med WP å gjøre. Husker ikke helt om jeg fant noen løsning på det (har formatert PC-en i ettertid, og husker ikke om det var det som fikset det eller noe annet før det), men det er mulig at det kan hjelpe å kjøre diskopprydning (få slettet cookies, midlertidige internettfiler etc). --TorbjørnS (ʦ) 3. des. 2016 kl. 23:02 (CET)
Har logget av og restartet maskina. Det pleier å hjelpe, men ikke denne gangen. Har forøvrig ikke hatt problemer med å få frem bilder (selv om jeg har vært borti det ved tidligere anledninger). Kun hotcat og knaperekke.--Ezzex (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 23:34 (CET)
Ellers har det å følge prosedyren under svaret You should still... vært til hjelp for meg når det gjelder slike problemer (for Internet Explorer, og noe som ikke gjør noe "galt" på PC-en din - og som du jo alltids kan stille tilbake (det har ikke jeg gjort). Du kan også prøve å bruke Firefox til WP, hvis du bruker IE. --TorbjørnS (ʦ) 3. des. 2016 kl. 23:38 (CET)
Jeg bruker Firefox--Ezzex (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 00:07 (CET)
Hvis ingen andre har problemer med dette så må problemet være maskina mi.--Ezzex (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 01:26 (CET)
En del er veldig glad i å legge til alskens verktøylinjer. Disse sender ofte data til eksterne aktører, og kan sluke både linjekapasitet, og regnekraft. Noen av dem indekserer disker, og mens dette pågår blir maskina «treig». Sjekk om det går flere antivirusprogrammer, du trenger kun ett. Har sett at folk sier ja takk til alskens «gode tilbud» de får om antivirus. Blant annet nettlesere kan starte nedlastinger som går i bakgrunnen. Har du begrenset linjekapasitet så kan store nedlastinger av oppdateringer sluke mye kapasitet. — Jeblad 4. des. 2016 kl. 13:16 (CET)
Mangler både over og under redigeringsvinduet og plages av en popup som tjater om ve. VE meg! 193.90.152.210 4. des. 2016 kl. 16:45 (CET)
Ezzex, jeg har hatt samme problemer som deg på en eldre maskin med Linux og Firefox. Hurtig nettforbindelse. Følgende løsning passer kanskje ikke for ditt bruk, men etter at jeg slo av en rikholdig verktøylinje med mange lite/ikke brukte knapper har alt blitt så meget bedre, samtidig er de knappene som virkelig trengs fremdeles på plass. Riktignok fjernet jeg i samme gjennomgang en mengde andre nice-to-have, men lite brukte funksjoner. Det kan være en ønsketenking, men det virker nesten som om gevinsten er kortere ventetider. Kaitil (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 07:50 (CET)
Har ei ganske ny maskin (2015). Men den er dessverre dårligere enn den forrige. Men det er ikke før nå den har vært så vanskelig.--Ezzex (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 20:32 (CET)

Nye tettstedstall[rediger kilde]

Neste uke publiseres oppdaterte tettstedstall fra SSB. Skal vi/jeg fortsette å oppdatere Mal:Tettsted m.fl manuelt, eller kan vi ordne det via Wikidata? --Avilena (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 21:10 (CET)

Det ville vært kjekt om tettstedslistene kunne genereres automatisk ut fra et grunnlag. Nå har det blitt forsøkt å bruke statiske malreferanser, men det fungerer jo dårlig, som vi har diskutert oss fram til før, fordi antallet tettsteder, og hvilke kommuner de ligger i, endrer seg hvert år. Man må i så fall oppdatere malene i flere runder (først legge til det som er nytt, så oppdatere all bruk av malene, og så gå igjennom for å fjerne det som skal vekk), eller ha et sett med maler per år. Hvis jeg skal oppdatere disse listene i år også (jeg har et program som gjør dette for meg, selv om det kanskje må tilpasses endringer i SSBs dataleveranser), så kommer jeg bare til å se bort fra disse malene. Ters (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 07:53 (CET)
Legg tallene på Wikidata. La malene kategorisere tettsted som er over og under de aktuelle grensene, og la de også kategorisere steder som flytter seg over og under grensa hvert år. Dvs sammenlign inneværende og foregående års tall. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 12:02 (CET)
Men siden SSBs tettsteder hovedsakelig/ofte ikke er sammenfallende med temaet til våre artikler, også selv om vi ser bort fra artikler som omhandler både kommune og husklyngen rundt rådhuset, bør det opprettes egne entiteter på Wikidata for hvert SSB tettsted? Ters (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 18:34 (CET)
Tror jeg er enig. SSB sitt tettsted er vel strengt tatt folketall innenfor en geografisk avgrensing som ikke nødvendigvis er den samme avgrensingen som det historiske stedet. Jeg tror det riktige er å lage et nytt dataelement for det statistiske tettstedet, og så plassere folketallet for tettstedet der. Det gjør at folketall for andre deler av det historiske stedet kan fremkomme på annet vis, og dermed løses problemet med de større byene. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 19:10 (CET)
Enig med Ters. Jeg har sett flere eksempler på at disse tallene avviker stort.--Ezzex (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 19:17 (CET)
Dette drar med seg problemet med vår sammenblanding av tettsted og historisk sted, og denne sammenblandingen er enda verre på Wikidata. Vi har Tønsberg som er kommunen og Tønsberg (tettsted) som hos oss omhandler både tettstedet og det historiske stedet. Tettstedet ligger tildels utenfor kommunen. Vi kan muligens omtale et løst definert «sted» som har hatt en historisk utvikling, og så er tettstedavgrensingen kun en av mange representasjoner av dette «stedet». Da kan vi omtale «Tønsberg» og vise til «Tønsberg kommune» og «Tønsberg tettsted» som egne artikler. [Merk at tettsted[2] egentlig er w:en:urban settlement[3] og ikke w:en:urban area. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har bydel[4] som egentlig er w:en:urban districts[5], men som også viser til w:en:urban area påenwiki. Litt kaotisk!] — Jeblad 2. des. 2016 kl. 20:20 (CET)
Skal vi ha en befolkningstallegenskap som får verdien endret hvert år, eller skal vi legge inn befolkningstall for hvert enkelt år? Er det mulig å legge inn befolkning per kommune per år, og er det ønskelig? Hvordan vil dette henge sammen med P131, som allerede er i bruk på Q6073453, som vel allerede er en separat tettstedside? Og så bør vi vel ha en egenskap som inneholder tettstedsnummeret til SSB. Ters (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 10:05 (CET)
Det lages ett nytt utsagn for hvert år, med anførsel av når utsagnet gjelder i en qualifier. Et tettsted slik som Oslo (Q6073453) kan ha flere oppføringer for ligger i administrativ enhet (P131), og tettstedet vil ha sitt eget folketall, men det er muligens noe annet du lurer på? Folketall anføres som for Norge, dvs d:Q20#P1082, legg merke til bruken av tidspunkt (P585) som qualifier. Husk å sette på referanse! — Jeblad 3. des. 2016 kl. 13:37 (CET)
Det jeg tenkte på er at tettstedet A kan ha X innbyggere i kommune K og Y innbyggere i kommune J i 2014, Z innbyggere i kommune K og ingen innbyggere i kommune J i 2015 (altså ligger ikke tettstedet i kommune J i det hele tatt dette året), og U innbyggere i kommune K og V innbyggere i kommune J i 2016. Dette i tillegg til at tettstedet i sin helhet har et totalinnbyggertall per år. Ters (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 15:00 (CET)
Tror ikke jeg har sett annet enn tall for hele områder, men interessant problemstilling. — Jeblad 3. des. 2016 kl. 15:15 (CET)
Bortsett fra tidsaspektet, så har vi jo dette i listene våre i dag, samt i våre datamaler. Hvis jeg forstår Wikidata, så er det tre måter å løse dette på. Man kan starte med ligger i administrativ enhet (P131), og legge på tidspunkt (P585) og folketall (P1082) som qualifers. I tillegg folketall (P1082) med totalen på toppnivå, med tidspunkt (P585) som qualifers. Man kan starte med folketall (P1082), og ha tidspunkt (P585) og ligger i administrativ enhet (P131), eller kanskje gjelder del (P518), som qualifiers. Totalinnbyggertallet vil enten bare har den første qualifieren, eller en eller annen spesiell verdi i den andre. Den tredje løsningen er lik den andre, men har i tillegg ligger i administrativ enhet (P131) som toppnivåegenskap. Den kan da bruke startdato (P580) og sluttdato (P582) istedenfor tidspunkt (P585), og dermed spare litt på antall egenskaper. Ters (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 10:07 (CET)
Det som er ibruk er at et dataelement (Oslo (Q6073453)) får et utsagn med egenskap folketall (P1082) og dette får qualifier tidspunkt (P585). Dette er relativt enkelt å tolke. Hvis en skal gå videre så tror jeg det riktige er å legge på en ekstra qualifier for startdato (P580), og med ett utsagn for hver av kommunene tettstedet består av. Hvis det legges på flere qualifiers enn tidspunkt (P585) så mangler de fleste prosjekter kode for å tolke et slikt utsagn. Jeg tror det er en fordel å starte enkelt, dvs folketall for tettstedet og når tellingen er foretatt. — Jeblad 4. des. 2016 kl. 13:03 (CET)
Det betyr i så fall at vi ikke kan bruke Wikidata til de listene vi har i dag, eller i alle fall at det ikke er noen fordeler med å bruke Wikidata. Ters (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 14:08 (CET)
Jeg har nye tettstedslister klare nå. Trenger bare å lime dem inn i artiklene og justere kildehenvisningen. Men dette er altså lister laget over den samme lesten jeg har brukt de siste årene, uten maler eller wikidata. Og for nye tettsteder så lenker jeg opp mot hva nå enn vi har som passer sånn cirka, som før. Skal jeg bare kjøre på, eller har noen andre noe opplegg liggende klart? Ters (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 17:49 (CET)
Du tenker på Tettsteder i Fylke m.fl? Jeg skal oppdatere malene nå, så da vil det for lister som bruker {{tettstedslisteinnhold}} bare være å legge til nye og fjerne utgåtte og oppdatere kilden. Men hvis du allerede har listene klare er vel det enklest for deg, men det betyr at de må oppdateres manuelt neste år også. --Avilena (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 20:03 (CET)
Vi har jo ingen løsning på den manuelle oppdateringen uansett. Og det er ikke bare nye og utgåtte tettsteder som må oppdateres, men også eventuelle bestående tettsteder som får eller mister kommunetilknytning. Den manuelle jobben jeg gjør går ut på å laste ned data fra SSB til min maskin, finne eventuelle artikler for nye tettsteder (dette er vanligvis den mest tidkrevende biten), kopiere generert wikikode inn i artiklene, og til slutt å sjekke at differansen ser fornuftig ut (nå får jeg ikke sjekket differansen i areal og folketall riktignok). Noen ganger har jeg også måttet rette opp i feil i dataene fra SSB, som at Eidsvoll hadde fått feil nummer i kartdataene jeg henter koordinatene fra. Nå er det ikke sikkert mulighetene for en Wikidata-løsning er død og begravet, men jeg tror vi vil trenge litt mer tid til å finne ut av det. Ters (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 21:06 (CET)
Oppdateringen av malene gjorde at listene ble fulle av feilmeldinger. Jeg tror jeg har klart å hacke til programmet mitt slik at det fyller inn malreferansene, så jeg kjører inn oppdaterte lister nå for å bli kvitt feilmeldingene. Ters (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 22:09 (CET)
Det var flere lister enn jeg trodde som ikke brukte malene enda, men nå er alle over på malene for nå, enten det er en forbedring eller ikke. Noen steder var det lagt på fylkesnavn på kommunene fra andre fylker. Dette forsvant dessverre nå. Å legge inn dette gjennomført er en forbedring jeg kanskje kan se på. Det samme er å avlenke datoene, men i denne omgang fokuserte jeg på å få listene oppdatert og uten tekniske feil. Ters (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 22:50 (CET)

Fint bilde! Takk til proff fotograf![rediger kilde]

Jeg er så fornøyd at jeg må rope det ut på torget: Fotograf Signe Dons i Aftenposten har latt meg bruke et portrettbilde som sier så mye. Hurra! Se: Hanne Sigbjørnsen Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 12:56 (CET)

Godt jobbet, og takk til Signe Dons. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 13:25 (CET)

Termlister som følger standarder[rediger kilde]

Det finnes noen termlister (begrepslister) som brukes i standarder, og da er begrepene ofte gitt en helt spesiell og eksakt betydning. Som oftest er disse standardene såpass sære at det kan diskuteres om de er vesentlig for oss, men det finnes noen slike som er helt sentrale. SI-systemet er en slik standard som definerer begreper, og ISO 639 er en annen. Noen av disse bruker begreper som er i vanlig bruk, slik som Information Technology Infrastructure Library (ITIL), og hvordan skal vi holde disse begrepene fra vanlig bruk av de samme? Jeg mener at slike skal bruke parentesform, men ikke alle er enig med meg. Et tilbakevendende problem er at formelle oversettelser endres, og det er ingen god løsning å kopiere stoff frem og tilbake mellom artikler.

Det er også en del som mener at vi ikke skal omtale termer fra standarder. Muligens burde vi sette opp en slags relevanskriterier, men jeg kan ikke se hvordan dette er mulig. Hvordan skal en si hvilke fargedefinisjoner som er vesentlige og hvilke som er uvesentlige, og hvilket system skal brukes? Systemet Natural Color System brukes i Norge, og er Norsk standard, men er langt fra noen internasjonal standard.

Jeg tror det riktige er å lage definisjoner for begrepene slik de finnes i de enkelte standardene, og så lenke til en mer generisk hovedartikkel. Det gir små og entydige oppføringer, hvor en unngår forvekslingsfare med de generiske begrepene. — Jeblad 6. des. 2016 kl. 15:40 (CET)

Nytten ved å legge inn termdefinisjoner er jo ofte å gjøre leseren klar over at det både finnes en presis eller offisiell definisjon av begrepet, samtidig som ordet har en løsere mindre formell forklaring i dagligspråket. Slår de opp på det ene, bør de bli klar over at noen fagfolk mener noe annet. Nest nyttigst er interwikilenkene til og fra engelsk, da er nok måten en.wp har valgt å inndele artikkel om standardterm/dagligterm H@r@ld (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 21:35 (CET)

Wikipedia-innføring for Orkla[rediger kilde]

Hei! Vi har blitt spurt om vi kan ha en innføring i hvordan Wikipedia fungerer for ansatte hos Orkla, og vi tenkte at om det kan føre til at flere forstår hva som er innafor og ikke på Wikipedia, så burde vi jo stille opp.

Men i forkant vil jeg gjerne høre litt om hva folk tenker det er ekstra viktig at jeg presiserer. Hvilke synder er det vanligst at folk gjør når de redigerer utfra jobben sin? Vi har alt sendt deltakerne noen lenker i forkant, blant annet om bruk av kilder og policy for betalt redigering. --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 15:08 (CET)

Min erfaring er at den vanligste feilen er det anbefalende språket. Mitt faste jungelord er at «Det er ingen som mislykkes på wikipedia fordi de vet for lite om faget sitt. Det er heller ikke mange som mislykkes på wikipedia fordi de ikke kan nok om redigeringsspråket. De fleste som mislykkes på wikipedia gjør det fordi de ikke kjenner leksikonets sjangerkrav og/eller den kollektive prosessen med dens samtalekultur.»
Den neste feilen, når de har lært at vurderende utsagn trenger referanser, et at de dynger på med lenker/referanser til forbrukertester i VG/FBI/Forbrukerportalen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 15:15 (CET)
Til Jorid Martinsen (WMNO): Bra tiltak! Slutter meg til M O Haugen, Wikipedia er som en hver annen sosial gruppe jeg har kommet borti, en klarer seg bra om en begynner forsiktig og ser hvordan saker foregår. I tillegg: Bruk diskusjonssidene og legg inn redigeringsforklaringer + INGEN firmakontoer. Hver enkelt redigerer som privatperson og står selv ansvarlig for det hun eller han gjør.
Hvis det er behov for flere hjelpere til arrangementet med de så er jeg åpen for å stille (gratis som vanlig).
Mye av stoffet vårt om næringslivet er alt for dårlig, så det er flott at det skjer en innsats der. Et tips til det å starte med redigering: Kanskje lettere om deltakerne begynner med å bidra om annet enn firmaet de arbeider i, da er det sannsynligvis lettere å opptrene kritisk distanse. Til sist, fordi det er viktigst. IKKE begynn med å skrive helt nye artikler, start med pussing på eksisterende, så glir våre formkrav inn over tid. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 15:58 (CET)
Jeg trur mange som skriver om sitt favorittfelt, glemmer at samtidsstoff gjerne er forgjengelig, mens historisk stoff per definisjon har bevist sin betydning. I artikkelen om Orkla (allmennaksjeselskap) får vi vite at selskapet blei stifta i 1904 og har røtter tilbake til 1654. Likevel har det korte historiekapittelet bare to og ei halv linje (på min litt store skjerm) om tida før 2005. Hilsen GAD (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 16:07 (CET)
Vel, Orkla har jo 14-15 000 ansatte, så det er litt vanskelig å vite hvilke råd så lenge man ikke vet hvilken gruppe folk vi snakker om. Dersom det er infofolk/infoavdeling er det viktig å lære dem å bruke åpne CC-lisenser for alle bilder de har/tar, stabile URLer for alt de legger på nett... Kimsaka (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 16:10 (CET)
Enig med deg i dette Kimsaka, det er også viktig å få frem at det leksikalske språket er et annet enn det en gjerne bruker i annonser og andre betalte trykksaker. Uttrykk som "i dag" er også noe som ikke bør brukes, skriv heller "i 2016". Ikke begynn alle setninger med egennavnet på selskapet eller publikasjonen, varier språket. Lykke til! Mvh Noorse 14. nov. 2016 kl. 16:19 (CET)

Artikkelen om Orkla (konsernet) trenger åpenbart et løft, et av Norges største og eldste selskaper. Her er mye oppramsing av produkter, lite historie og lite referanser. Mvh Erik d.y. 14. nov. 2016 kl. 16:38 (CET)

Artikkelen er et eklatant eksempel på hvordan en artikkel om en bedrift ikke skal se ut. I følge artikkelen ble den grunnlagt i 1911, i følge bedriftens opplysninger registrert i Brønnøysundregistrene ble den stiftet 27.02.1918 [[6]]. Artikkelen opererer med 1654 som etableringsår helt uten å forklare grunnlaget. I 1991 fusjonerte Orkla Borregaard og Nora Industrier (NBT melding 16. aug. 1991). Den har en liste med konsernsjefer og styreledere hvor det er helt uavklart hvilket av selskapene de var sjef/leder for. Her finnes også flere fusjoner og selskaper. I 1992 (NTB melding 7. feb. 1992) måtte de selge aksjene Freia Marabou AS (og Freia artikkelen ser bare marginalt bedre ut, den har i alle fall litt eierhistorikk (dog uten Orkla). Marabou er bare en stubb.) og dette står det ikke noe om i artiklene verken om Orkla eller Freia. Historien om bedriftene blir jo ikke borte selv om bedriftene fusjonerer eller blir kjøpt opp. WP dreier seg om det som var, om historie. Nora og Borregaard har historie og har egne artikler, men hvor kom Orkla egentlig fra? Dette svarer ikke artikkelen på.
-- Noe av historien om Orkla (og tidligere infusjonerte bedrifter) kan kanskje finnes i diverse årsberetninger så hvis bedriften sørger for at disse årsberetningene er tilgjengelige på nettet kan de brukes som referanser (sammen med andre kilder). Det er også en fordel at de sørger for at de ikke endrer nettadresse slik at lenkene våre ikke dør. Bedriften bør også tilgjengeliggjøre andre kilder de har eller vet om. De kan ha en side hos seg hvor de lister opp hva som finnes, en bibliografi over relevante historiske kilder.
-- Det hadde kanskje vært en idé om noen forsøkte å gjøre noe med artikkelen slik at den i alle fall ble riktig, fått fjernet hele seksjonen "Virksomheter" (den ser ut som en hjemmeside), funnet referanser på historien og skrevet den. Siden det er to store selskaper som fusjonerte så bør vel disse to selskapene ha egne artikler og så kan det nyfusjonerte starte sin historie med fusjonen. Å få alt inn i en artikkel her er neppe en god idé. Artikkelen bør få ny struktur slik at den går an å oppdatere når i dag blir til i går uten at tidligere informasjon fjernes. Wikipedia er ikke om nå, men om hva som til enhver tid var. Jeg tror dessverre at vi ikke har noen særlig gode eksempler i bedriftsartiklene våre. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. nov. 2016 kl. 12:11 (CET)
Stort sett enig i det meste Dyveldi skriver, men ei lita presisering: Det er ikke nødvendig at årsberetningene er på nettet for at de skal kunne brukes som kilde, men det er absolutt en god bonus. Hilsen GAD (diskusjon) 16. nov. 2016 kl. 07:27 (CET)
Takk for svar, alle sammen! Jeg tar absolutt alt med meg! --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 14:31 (CET)
Jeg kom plutselig til å tenke på en tekst jeg skrev for lenge siden, som et ledd i debatten om Wikipedia:Interessekonflikt. Mulig Anbefaling til PR-medarbeidere kan brukes? Kimsaka (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 15:33 (CET)

Da er vel kurset for Orkla avviklet, det hadde vært fint om Jorid Martinsen (WMNO) kom med en kort tilbakemelding om hvordan det gikk. Hvor mange deltok, hvor lenge, hva var deres videre planer for å bidra osv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 19:34 (CET)

Hei Ulf! Ja, det er det, og det var veldig kjekt. Det endte opp med kun tre deltakere, men alle sammen veldig var veldig interesserte og dyktige folk. Det var to timer, så jeg la ikke opp til noe redigering av dem underveis, men forklarte heller hvordan Wikipedia fungerer, snakket spesifikt om hva man må tenke på som informasjonsarbeider (utfra listen fra Kimsaka), ganske mye om CC-lisenser, og om hvilket innhold det er viktig at de har lett tilgjengelig på egne hjemmesider for at andre skal kunne skrive gode artikler om både selskap og produkter. --Jorid Martinsen (WMNO) (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 10:14 (CET)
Ta gjerne en titt på denne listen vi har satt opp for (nye) bidragsytere som skriver om egen arbeidsgiver. Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 10:42 (CET)
Den er god, takker for tilbakemelding! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 15:53 (CET)

Antall nye bidragsytere[rediger kilde]

Det ble i forrige måned postet en tråd med tittelen «Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/oktober#Krisen kan avlyses», men de harde fakta er at i oktober falt antall nye bidragsytere till nytt lavmål. Vi er nå under sommerens lavmål på 47 og er ned fra 50 i september og til 46 for oktober. Antall brukere med mer enn 100 bidrag fortsetter å øke, men merk at denne ofte øker noe før åremålsvalg. De som er midt på treet, det vil si med mer enn 5 bidrag, er omtrent der de var. — Jeblad 23. nov. 2016 kl. 19:26 (CET)

Så lenge Wikidata vokser og integreringen med WD går sin gang vil disse tallene gi et noe fortegnet, noe for dystert bilde. Eksempel: Om jeg for et par år siden bidro med 100+ redigeringer ville jeg komme med på statistikken som svært aktiv. Om jeg bidrar med nøyaktig samme innsats i dag vil det nok være med 70-80+ redigeringer direkte på WP, og 20-30+ redigeringer indirekte via WD. Disse indirekte redigeringene kommer også vår Wikipedia til gode, men regnes vel ikke lenger med i statistikken?
Utviklingen blant aktive Wikipedianere er altså noe bedre enn det man kan lese direkte ut fra tallene.
Mangelen på nykommere gir større grunn til bekymring. Men at det ikke kommer så mange er kanskje ikke så rart? WP er vel det eneste nettstedet jeg vet om som målretta satser alle krefter på å verve den/de gruppene som er vanskeligst å få med... Kimsaka (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 21:11 (CET)
Den enkelte bidragsyter kan stort sett ikke påvirke rekrutteringen på annen måte enn å skrive selv og på en vennlig måte hjelpe nye bidragsytere til rette. Dyveldi har noen gode poenger i det som er referert ovenfor. De som kanskje kan påvirke rekrutteringen er WMNO, og som må gjøre valg med hensyn til hvordan de skal bruke sine ressurser. Vår mulighet som medlemmer av WMNO ligger i å foreslå for dem, eller delta i de møter som avholdes. Jeg er enig med Kimsaka i at vi bør lete der vi kan vente å finne noe, og ikke bare under lampen hvor det er godt å se. Men de vi skal hjelpe til å lete, finner raskest frem dersom vi tydelig viser hvor vi mener brukerne finnes. Store bedrifter har pensjonistskoler. Der kunne vi søke innpass og lære dem hvordan de etter et livs arbeidsøkt, skal få dagene til å gå. --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 12:30 (CET)
Jeg er muligens litt snever i synet, men jeg har aldri hatt den helt store sansen for disse vervingskampanjene (men jeg kan godt ta feil). Jeg synes det virker som man går ut i «verden» med løfter (eller noe som ligner) overfor potensielle bidragsytere - og så møter disse virkeligheten her inne (som kanskje ikke samsvarer med den de har blitt forespeilet). Også forsvinner mange av de kanskje etter kort tid.
Når jeg registrerte meg og begynte å redigere så var det ikke fordi noen hadde invitert meg. Jeg kom hit helt på egen hånd ved en tilfeldighet (sikker som mange andre). Jeg begynte å redigere på tema jeg hadde interesse for og så ballet det på seg. Budskapet mitt er at når man går inn for å verve noen til prosjektet så gir man kanskje intrykk som ikke samsvarer helt med virkeligheten her. Det har jo vært en del krangler og stridigheter her, men dette underkommuniseres kanskje i for stor grad overfor vervekandidatene. Jeg har ikke vært engasjert med dette så jeg skal passe meg for å ta munnen for full, men hvis man skal verve så bør man kanskje i større grad informere at et engasjement her inne kan føre til en del stridigheter og redigeringskriger (selv om det kanskje er roligere nå enn det det var for noen år tilbake).--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 13:44 (CET)
Og her berører Ezzex noe viktig. Dyveldi har (jf lenken i det innledende innlegget) satt opp som et mål at Wikipedia skal være Verdens hjelpsomste nettsted. Det er ingen dårlig ambisjon, og fullt oppnåelig. Wikipedia må være et hyggelig sted å være. Kanskje burde vi som en start innføre en times obligatorisk tenkepause mellom hvert innlegg på Torget? --Trygve Nodeland (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 15:59 (CET)
Ezzex beskriver situasjonen ganske godt. Et problem her inne er at vi slettes ikke er hjelpsomme. Vi er noe nær verdensmestre i å dytte ut brukere. I over 10 år har vi jevnt og trutt dyttet ut nær sagt alt som har kommet av nye folk. WMNO kan ikke bryte denne trenden, den må brytes her inne. Nye brukere må få mulighet til å lære før de møter virkeligheten med hurtigsletting og slettediskusjoner. — Jeblad 24. nov. 2016 kl. 16:35 (CET)
Jeg vet ikke om jeg vil underskrive på dette. Det å være hjelpsom overfor nybegynnere tror jeg først og fremst er administratorens ansvar, samt en og annen ildsjel som er opptatt av dette. Jeg er nok (desverre) en av de som er litt for navlebeskuende til å ha en slik oversikt over prosjektet. Dette er en oversikt som først og fremst en admin normalt vil ha. Men alle kan forsøke å bli litt mer bevist om hvordan det er å være nybegynner. Det er gått 10 år siden jeg kom her så den nybegynnerfølelsen begynner å gå i glemmeboka.--Ezzex (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 17:19 (CET)

(marg)No-wiki var et godt sted å lære og å være den gang jeg kom inn. Vi hjalp hverandre med formattering og fiksing uten alt for store fakter - nå tilbakestilles det over en lav sko som om det meste nybegynnere gjør er ren vandalisering. Før var det kommunikasjon, nå er det for mye mal-kommunikasjon (også på fransk!), og krasse reaksjoner når noen ikke tar det overtydelige poenget alle maler er ment å ha. Vi druknes i regler og manualer verre enn i oljå, og nybegynnere forventes å kjenne disse før de gjør noe. Tersklene når snart høyden til de lengste basketballspillerne. Videre om kommunikasjon, nå fjernes kommentarer og innlegg nådeløst om de ikke kommer fra folk som tilhører den rette klikken, eller uttrykker sin sjikane på et så ullent og politisk korrekt vis at det er umulig å forsvare seg uten at en blir truet til taushet med sukkersøte advarsler om blokkering. Disse advarslene får den som etterlater seg slikt attpåtil ros for. Jeg har hørt at slik (dårlig) skjult sjikane nå kalles forbilledlig kommunikasjon. Hvordan tror dere da det vil bli et godt (sam)arbeidsmiljø? Etablerte brukere takker også for seg, blant annet gjorde Mollerup det slik 19. mars i år:

Takk for meg. Bruker:Dyveldi har gjort det for utrivelig å bidra mer.

Mvh Noorse 24. nov. 2016 kl. 19:04 (CET)

Takk for at vi har din stemme, Bruker:Noorse. Du er en svært verdifull bidragsyter og meningsbærer. --BLÆGG (diskusjon) 24. nov. 2016 kl. 19:17 (CET)
Støttes.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 00:13 (CET)
Enig i Noorses hovedpoeng. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)
Og Dyveldi er prinsipielt uenig med diskusjonsteknikken til Noorse og hovedpoenget som er å henge ut en navngitt bruker. Noorse bruker sitt innlegg på å henge ut meg og det er ikke første gang. Denne syrlige uthengningen av navngitte brukere paret med løse påstander om sjikane og trusler om blokkering er etter min mening skadelig for Wikipedia og bør ikke aksepteres eller forekomme. Det gjelder når andre henges ut, men også for meg. Dette burde alle slippe og Noorse burde slutte. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 25. nov. 2016 kl. 20:39 (CET)
Her var jeg upresis og litt for rask i vendingen. Det var ikke meningen min å klage på deg, men det så sånn ut. Beklager. Blue Elf (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 20:16 (CET)
Slik jeg har opplevd det, er det nok å rette baker for smed. Jeg opplever at her er nok «noen» ekstremt opptatt av å «veilede» på en måte som nok oppleves både retthaversk og nedlatende. At flere finner at slikt er effektivt for å fjerne brysomme folk, forundrer meg ikke. Særlig pedagogisk tror jeg ikke det er. Å klage over at noen bemerker det blir vel litt søkt, siden en selv har forårsaket det. Hvis man ikke klarer å forklare ting på bedre måter, er det trolig bedre å slutte med det.--Bjørn som tegner (diskusjon) 27. nov. 2016 kl. 01:19 (CET)
Tittet litt rundt på noen sider, og situasjonen er litt forstemmende. Howcome er kanskje ikke så kjent på Wikipedia, men i andre sammenhenger er han godt kjent. Han er nok mer kjent som Håkon Wium Lie (navnet er på brukersiden, men «alle» kjenner nicket), en av de som var med å skapte grunnlaget web'en. Ta en titt på brukerdiskusjonen hans, er det noe rart at folk forsvinner? Han har vært innom en håndfull ganger siden sletteiveren tok overhånd. En annen er Mollerup som nok er mer kjent her inne. Han forsvant 19. mars 2016 etter diskusjoner på Wikipedia:Sletting/Rasmus Woxholt og Diskusjon:Per (navn). Sitatet Noorse gjengir ovenfor kommer fra Mollerup sin brukerside. Det er nokså mange brukersider og -diskusjoner som ligner disse.
Vi har to store problemer. Det ene problemet er at nye brukere ledes rett inn i konflikter sentrert rundt sletting, og det andre problemet er at diskusjoner spinner ut av kontroll. Begge disse problemene blir eskalert fordi diskusjonene er offentlige. Hvis de var private så ville det være langt enklere for brukerne å gå videre. Slik det nå er så er brukeren permanent diskreditert i all offentlighet. Det er også et tredje problem, noen brukere er overrepresentert i slike diskusjoner, men det er nok mer et symptom enn en reell underliggende årsak.
Vi kan redusere problemet med slettinger ved å fjerne grunnlaget for slettediskusjonen før den blir offentlig. Den enkleste måten å få til dette er å gjøre det tydeligere før det første utkastet lagres hva som er nødvendig for at vi skal beholde artikkelen. Hvis artikkelen ikke har kilder så kan vi påpeke det. Hvis artikkelen likevel lagres uten kilder så vet brukeren at den sannsynligvis blir slettet. Tilsvarende kan vi sjekke om artikkelen har tilstrekkelig med innhold til at den kan beholdes. Vi stopper ikke brukeren fra å lagre artikkelen, men vi informerer om kravene vi stiller. Det vi gjør er at vi skaper en mental modell hvor brukeren forberedes på en mulig sletting. (Og nei, det er ikke nok å sette på flere maler, nybegynnere forstår dem ikke.)
Diskusjoner om filleting blåses ofte ut av proporsjoner, vi får en endeløs harang hvor noen ikke vil la den andre parten få siste ord, istedenfor å bare konkludere med at de er uenige. Noen ganger kan det se ut som om dette er sentrert rundt en eller annen påstand som medfører at en eller begge av partene taper ansikt (aka facepalm) og den andre parten deretter kan hevde at «jeg vant den kampen altså har jeg rett». Fordi det er akseptert å komme med en meningsytring istedenfor et argument så fortsetter disse meningsløse diskusjonene. Prøv å se forbi de to som er involvert i Diskusjon:Per (navn), hva er det egentlig som foregår? Se på historikken og hvordan argumenter brukes, og ikke minst hvor raskt replikkene kommer. Kanskje trenger deltagere i slike diskusjoner en tenkeperiode før de kan lagre? Det ble foreslått ifm tilbakestillinger under Inspire-kampanjen i sommer, 1RR minimal delay. — Jeblad 24. nov. 2016 kl. 21:50 (CET)
Jeg synes det kommer klart færre håpløse slettenomineringer nå enn før. For meg er den utviklingen noe av det mest positive som har skjedd på no-wiki de siste årene. Sett med en erfaren wikipedianers øyne er de fleste sletteforslagene enten ganske opplagte, eller saker som er genuint vanskelige og som det kan være greit å få avklart. Men vi kan nok bli bedre på å kommunisere overfor uerfarne wikipedianere hvorfor vi ikke synes at artiklene de har laget har livets rett. Kanskje oppfattes vi til tider som arrogante når vi argumenterer for sletting. Kanskje har vi ikke greid godt nok å formidle på forhånd hva som i grove trekk må til for at en artikkel skal passe på Wikipedia. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)
Jeg tror mye kunne vært gjort dersom en del brukte mer tid på å redigere i artikkelrommet og mindre tid på å delta i wikipedia/diskusjons-navnerommet (Nei, det er ikke et stikk rettet mot Jeblad). Jeg synes at https://tools.wmflabs.org/xtools-ec/?user=BRUKERNAVN&project=no.wikipedia.org er en ganske bra side for å få en oversikt over ens egne bidrag på Wikipedia og mener at om bidrag i artikkelrommet ikke utgjør størsteparten av de bidragene man har kommet med på Wikipedia, så bør man kanskje vurdere sin deltagelse. Diskusjoner tar opp tid man ellers hadde brukt på utbedring og skriving av artikler. (Og, nå må jeg gå og redigere en del artikler for å gjøre bot for dette innlegget ;-) ) TommyG (d^b) 24. nov. 2016 kl. 22:58 (CET)
Jeg synes det er rart at folk forsvinner når de får medhold i at artikkelen skal bestå. Det gjelder særlig når bidragsyteren forutsetningsvis har en så god evne til å orientere seg som den som Jeblad nevner i innledningen av sitt innlegg ovenfor. Det er ikke så enkelt å vurdere sin egen sak. Den som møter motstand bør derfor søke til en administrator man mener å kunne stole på, for å få en second opinion. Selv i den verste anklage finnes det ofte en stripe av sannhet. Selv ble jeg kalt for en kløne ved å bøye ordet ortsteil på norsk. Jeg mener fremdeles det går an, men delbydel, som jeg fant frem til senere, er bedre! Og jeg sier som Wergeland: «Som Insektets Stik i Muslingen, avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem.» Det påhviler oss alle, ikke bare administratorene å være vennlige dersom vi nå skal nå dit hvor Dyveldis fromme tanke retter seg: verdens hjelpsomste nettsted. Jeg synes ikke det er så rart at det blir færre brukere. Det er vanskeligere, og krever mer å løfte en artikkel fra to linjer til fem avsnitt, enn å skrive de to første linjene. Stillingen som ansvarlig for oppgraderingen av denne artikkelen er ledig! Fransklektorer pensjoneres stadig, og jeg tror det finnes en kandidat blant dem. Vi må imidlertid lete etter vedkommende, der hvor hun eller han finnes. Det er en oppgave for WMNO. Trygve Nodeland (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 11:23 (CET)
Hvis noen drives vekk, uansett grunn, så er det bare helt unntaksvis at de kommer tilbake. At en side blir beholdt etter en uke eller to spiller liten rolle, skaden er allerede skjedd. — Jeblad 25. nov. 2016 kl. 17:07 (CET)
Samling med seniorer (55+)som har fått innføring i Wikipedia, Bærum 2011 - samtlige har også fått utdelt Wikipedia-avisen, produsert av Finn Bjørklid
Til Trygve Nodeland: Om du har forslag til konkrete bedrifter i Østlandsområdet som kan kontaktes for å kjøre kurs som forberedelse til pensjon så tar jeg gjerne imot tips for det. Jeg kan godt stille opp som veileder på slike kurs. Vi har tidligere kjørt flere kurs sammen med Seniornett Norge, men lite kom ut av det, dessverre. Det hindrer oss ikke å forsøke igjen og jeg bruker gjerne noe tid på det, vederlagsfritt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:25 (CET)
Til Kimsaka: Hvem mener du vi bør gå etter? Som nevnt over så bidrar jeg gjerne som kursleder eller hjelper, vederlagsfritt, innenfor Østlandsområdet. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:26 (CET)
Og jeg blir gjerne med deg! Kanskje er det en sak vi kan diskutere med WMNO, for å samkjøre våre anstrengelser.Trygve Nodeland (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 16:33 (CET)
Til Trygve Nodeland: Den er god, jeg kan sende en e-post til WMNO om saken. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 17:19 (CET)
Hvem bør vi gå etter? Dette er et nokså vanskelig spørsmål, for det er avhengig av hvordan vi oppfatter WPs situasjon:
Dersom det viktigste er å rette opp skjevheter i sammensetningen av bidragsyterne bør vi fortsette som i dag, gå etter de gruppene som er underrepresentert. I praksis oppfatter jeg at det er dette som er opplest og vedtatt, både for WP globalt og lokalt. I Norge har det først og fremst dreid seg om målretta framstøt for å engasjere kvinner i WP-aktivitet. En god intensjon. Problemet er imidlertid at resultatene - så langt jeg kan bedømme det - uteblir.
Dersom det viktigste er å skaffe flest mulig nye bidragsytere må man gjøre som «alle andre» nettstedet og organisasjoner, analysere hvilke grupper det er lettest å verve. Jeg vil tippe segmentet er noe ala menn i akademias utkant; journalister, forlagsfolk, lærere, infofolk ol (men neppe folk innen karriereakademia, i de kretser har man tunge egeninteresser knyttet til det å diskreditere WP). Kanskje nyslåtte pensjonister, som brått har tid. En slik verve-tilnærming vil antagelig være mer effektiv. Problemet er imidlertid at skjevhetene i WP da blir opprettholdt, - kanskje forsterket.
Det som gjør dette vanskelig er at Ole Brumm-ønsket «Ja takk, begge deler» neppe er mulig å innfri, ihvertfall ikke på kort sikt. Kimsaka (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 17:24 (CET)
Jeg er ikke imot å satse mot spesielle grupper for å få dem til å bidra på Wikipedia, det kan nok fungere for å øke aktiviteten på små, avgrensede felt. Men jeg tror ikke det er slik vi virkelig får flere ivrige wikipedianere, som ikke bare skriver en og annen artikkel, men begynner å delta i vedlikeholdsarbeid, feilretting, oppdatering og patruljering, og som vil engasjere seg i Wikipedias ve og vel.
Jeg for min del fant Wikipedia helt av meg selv, prøvde meg fram litt, fant ut at dette var moro, og ble så værende og fant nye interessefelt etter hvert. Jeg tror vi har mest å hente på å gjøre Wikipedia mest mulig attraktivt for den typen bidragsytere, selv om det er vanskeligere enn å henvende oss spesielt til yrkesfotografer, LHBT-aktivister eller historieprofessorer. Blue Elf (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:11 (CET)
Har spurt om dette tidligere; har du/dere/Ulf/andre tall som viser at dette fungerer? Jeg mistenker at dette er bortkastet arbeid hvis det ikke blir gjort noe med de underliggende mekanismene som driver folk bort. Se på den røde kurven på figuren for nye brukere. Rett før 2013 øker den. Da var det kurs i regi av Kulturrådet. Etter en tid så ble disse avsluttet, da falt antall nye tilbake til den samme trenden. Hvis vi hadde beholdt disse brukerne så skulle vi hatt en økning i antall brukere med mer enn fem bidrag, det vil si brukere som har blitt listeført som nye i foregående måned. Se på den røde kurven i figuren for brukere med mer enn fem bidrag, den har bare en helt ubetydelig økning i perioden. (Merk at det er forskjell på skalaene!) Hvis en ser på den gule kurven så ser en det akkumuleres en del brukere, men så faller det hele tilbake. Vi klarer ikke å konvertere folk som har vært på kurs til varige skribenter. Hvorfor? — Jeblad 25. nov. 2016 kl. 17:28 (CET)

Jeg har sagt det før, men sier det igjen. Skal vi få flere til å bidra må vi skaffe oss et system med positive tilbakemeldinger, ikke som nå et med negative. En nybegynner starter ofte med å skrive en helt ny artikkel. Den er gjerne noe dårlig kildebelagt, kanskje også uten at relevans fremgår klart av artikkelen. Det leder til en merking av artikkelen, kanskje slettediskusjon. Dette vil de aller fleste oppleve som negativ tilbakemelding. At få av dem fortsetter er egentlig ikke ikke rart. Jeg tror at vi kunne hatt et annet system hvor merkingen av artikler gikk i positiv retning, og at det ville hatt positive utslag på antall bidragsytere over til også. Haros (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 18:57 (CET)

Til Haros: Helt enig. Men. Når jeg ser hva jeg synes er et godt forslag (Trygve Nodeland om pensjonistskoler) så tar jeg ikke tid til å diskutere ferdig her, det kan ta tid. Om det så skulle feile så er det uansett kun oss som kurser hvis innsats settes på spill. Så igjen, godt forslag, men mens det diskuteres så prøver jeg kursing uansett. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 19:30 (CET)
@Haros: Så enig, så enig. Jeg prøvde meg for en tid siden med tanker om endret tekst på de generiske malene, men møtte motstand, siden noen ville ha så bastant tekst som mulig for å merke uegnede artikler, som helst burde vært fjernet snarest.
Kanskje det er på tide å se på dette på ny. Min mistanke går i retning av at malene oppfattes som motstand, slik at den som ikke behersker alt per prompte bare gir opp, eventuelt etter litt flikking. Forsøk på malfjerning blir vanligvis tilbakestilt, nesten uansett hva som er forsøkt flikket på og reparert. Bare få av de erfarne brukerne synes det er enkelt å fjerne maler når de først er der, for når er nok nok????.
Kanskje vi bør tenke litt mere a la nynorskwikien, og døpe stubb (rotenden av et nedhogd tre) om til spire (kan være rotskudd, men også noe ut av et frø). Vi trenger flere og mere varige skribenter, og må kanskje ofre noe av ønsket om fullkommenhet fra første anslag for å få det til.
I mellomtiden vil jeg håpe at noe av dette blir nevnt som veiledning under tittelen: «Kunsten å lage en varig WP-artikkel – hva må være med og hvordan». --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)
Hva er den største begrensingen? Det går vel på mengde/produktivitet (av en viss kvalitet, naturligvis) innen diverse områder, og der synes jeg Trygve Nodelands forslag har mye for seg. Noe av det største potensialet må da være folk som har tid og kunnskap om fagområder. Vi som er idealister og egentlig ikke har tid, men som ikke klarer å la være, er jo her i alle fall – hvis vi ikke avskrekkes av ubehagelighetene i omgangsformen. Så kan vi bekymre oss om andre skjevfordelinger etterhvert. Eventuelt kan noen gå litt systematisk gjennom fagområder og kartlegge behov mer à la SNL (mulig det er gjort uten at jeg vet det) og planlegge sjarmoffensivene ut fra det. – Vinguru (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:08 (CET)
Jeg har ikke noen tro på at de som iherdig deltar i en slettediskusjon, vinner frem, og deretter trekker seg ut av prosjektet, faktisk blir drevet vekk. Mennesker med den bakgrunn vi her taler om, lar seg ikke drive til noe som helst - de velger. Det betyr ikke at det ikke er viktig å ta vare på nybegynnere, men det må jo skje på visse premisser. Fadderordning er en strålende idé. Det koster mer å skaffe nye bidragsytere enn å holde på de som er der fra før, men det ene utelukker ikke det andre. Jeg ser frem til at 4-5 gamle wikifanter, drar på turne til pensjonistskolene land og strand rundt! Trygve Nodeland (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:14 (CET)
Det er ikke utfallet av diskusjonen som er bestemmende for om en person forsvinner, men slitasjen som diskusjone representerer. En person kan vinne frem og likevel trekke seg bort. De som blir er en litt spesiell type mennesker. — Jeblad 26. nov. 2016 kl. 18:04 (CET)
Til Bjørn som tegner: For å belyse ditt poeng om maler tok jeg en titt på diskusjonssiden til en av mine første artikler. Der ble det lagt inn en standard mal for kvalitetsvurdering av artikkelen. Se også selve artikkelen. Når det gjelder maler så pleide en venn av meg å si: «Fortell meg noe jeg ikke vet». Gjør malene på artikkelen om Nortraship på engelskspråklig Wikipedia det?
Forøvrig kan vi (om vi mener noe seriøst med å få med flere) øyeblikkelig ta i bruk Bjørn som tegners forslag og endre stubb til spire. Ulf Larsen (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 20:56 (CET)
Støttes helhjertet, høres mye mindre destruktivt ut og mere positivt ut å endre til spire. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. nov. 2016 kl. 21:20 (CET)

En lang tråd, kan vi få noe konkret ut av den? Hva med at vi forsøker å:

  • Bruke knappen for takk minst en gang om dagen.
  • Gi oppmuntring til nye brukere i form av individuell tilbakemelding på redigering - altså ikke malklistring.

De to punktene over kan neppe være feil, og er vel kanskje det maksimale vi kan enes om, så langt. Ulf Larsen (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 09:16 (CET)

Gode forslag! — Jeblad 7. des. 2016 kl. 09:56 (CET)

Grants og prosjekter i nettsamfunnet[rediger kilde]

Inne på meta er det en side for grants (stipend), og noen av de går til enkeltbrukere og grupper som ønsker å gjøre prosjekter. Hvis noen hos oss har gode idéer så kan de dermed få støtte for å gjennomføre dem, ikke minst prosjekter som er litt mer omfattende enn det en kan få til på noen få kvelder. Mange av prosjektene er nok av teknisk natur, men det er fordi prosjektene i størst mulig grad skal ha nytte på tvers av prosjekter.

Noen prosjekter vil medføre at en må få flere ting til å fungere. Slike sammensatte prosjekter kan ha lettere for å nå frem i køen, ikke minst hvis de gir mange forbedringer. Et eksempel er automatisk import av folketall. Skal vi få dette til å fungere så må det både lages en metode for å beskrive dataene (muligens på Wikidata), de må hentes inn til et mellomlager (muligens på Commons), de må tolkes på noe vis (kanskje i Lua), og de må presenteres i maler (på Wikipedia). Dette er bare et eksempel, det finnes sikkert flere gode idéer, men da må de skrives ut som prosjektforslag. — Jeblad 8. des. 2016 kl. 01:56 (CET)

2016 Community Wishlist Survey[rediger kilde]

Avstemmingen er igang på m:2016 Community Wishlist Survey (dvs "bestillingslista til utviklerne fra nettsamfunnet"), og flere av de foreslåtte prosjektene gjelder ting som tidligere er foreslått på dette prosjektet. Rettigheter med begrenset gyldighetstid (aka åremål), omdirigeringer som er skrivefeil, osv. Det kan muligens være lurt å lage en liste over saker som er spesielt viktige for dette nettsamfunnet, for det er mange forslag og ikke alle er like viktige. [Nedenfor er forslag til short-list, legg gjerne til flere oppføringer!] — Jeblad 29. nov. 2016 kl. 22:18 (CET)

Merker forslag som er iferd med å få mange support-stemmer. Grensen for hva jeg har merket er ved 14-15-16 -ish. — Jeblad 1. des. 2016 kl. 18:47 (CET)
Det er igjen omtrent tre dager med stemmegiving, så løp og stem! Noen av forslagene er virkelig bra! — Jeblad 9. des. 2016 kl. 21:15 (CET)

...sitt offisielle nettsted.[rediger kilde]

Det dukker opp nettsteder som følge av en eller annen automatikk, slik som her: Veneziakommisjonen. Det er må jeg understreke, veldig fint. Men er det blitt godt språk å skrive «..sitt», istedenfor en enkel genitivs-s. Kongens nyttårstale eller Kongen sin nyttårstale. Jeg foretrekker det første. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 10:29 (CET)

Modulen som ordner dette her bruker ikke genitivs-s hvis oppslaget består av flere ord. Hadde oppslaget ligget under «Veneziakommisjonen» hadde det blitt «Veneziakommisjonens offisielle nettsted».--Telaneo (Diskusjonsside) 30. nov. 2016 kl. 10:34 (CET)
Garpegenitiv er vel akseptabel på norsk, selv om den ikke regnes som godt språk i bokmål. --Mvh Erik d.y. 30. nov. 2016 kl. 17:24 (CET)
Eiendomsforhold kan uttrykkes med genitiv, som er et kasus, eller med et eiendomspronomen (determinativ). I noen tilfeller er det enkelt å sette på en genitiv-s, i andre tilfeller er det enklere å bruke eiendomspronomen. Begge har iboende problemer. genitiv-s er enklere når det er entydig hvor s-en skal plasseres, det vil si at det er et enkelt ord. Eiendomspronomet er enklere om det er entydig hva grammatisk kjønn substantivet har. Hvis det er flere ord og det grammatiske kjønnet er uklart eller ubestemt så er begge vanskelige.
Det er forøvrig en stor gruppe ordsammenstillinger hvor genitiv-s kan henges på siste ord, spesielt der sammenstillingen er et begrep, men det er ikke enkelt å påvise når dette ikke gir mening. Hvis vi får på plass bedre regler så kan genitiv-s brukes i flere tilfeller enn nå. Vi kan merke de oppslagene som er etablerte begrep, og behandle disse spesielt, men det krever endringer i programvaren. Endringene er de samme som for omdirigeringer med skrivefeil.
Argumentet imot garpegenitiv er i hovedsak at eiendomspronomen her brukes på en måte som ikke er helt i samsvar med hva som er definert som «riktig», og hvor bruk av genitiv-s er definert som «riktigere». Argumentene for hvorfor dette bryter med god norsk er nokså tynne, og er nok mer basert på en formalisert tolking av språket som ikke helt stemmer med virkeligheten. Det vil si at det er laget et kart som ikke helt stemmer med landskapet.[7]
Eiendomspronomen er mindre vanlig i sør-øst og indre øst, og mer vanlig i vest og nord. Det var nokså uvanlig i norsk-dansk, og i og med at riksmål er en videreføring av dette målet så er det vel naturlig at en del er imot det de kaller «garpegenitiv». — Jeblad 30. nov. 2016 kl. 19:35 (CET)
Jeg trodde det var motsatt... at «Veneziakommisjonen sin offisielle nettside» ble regnet som «bedre» norsk enn «Veneziakommisjonens offisielle nettside». Mulig at det er noe jeg har blandet og konkludert med selv siden genitivs-s er "forbudt" på nynorsk (men jeg mener at vi "lærte" det på skolen, at det var bedre å skrive sin/sitt) - og for egen del er det uaktuelt å bruke genitivs-s i tale i min dialekt, noe som også kanskje bidrar til at genitivs-s kjennes litt unaturlig i enkelte sammenhenger. TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2016 kl. 20:16 (CET)
Jeg vet at det har forekommet tilfeller der jeg har brukt sin/sitt i artikler, og det har blitt korrigert til genitiv-s... jeg har fundert litt på hvorfor (hvorfor det liksom skulle være bedre), men ikke orket (eller sett noen grunn til å) "protestere". TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2016 kl. 20:22 (CET)
Ta en titt på Språkrådet: Garpegenitiven – framgangsrik vestlending med kontinentale anar, den gir en grei oversikt. Forøvrig er «genitiv» ett av ordene jeg konsekvent skriver feil, tror stavefeilen sitter fast i fingrene. — Jeblad 9. des. 2016 kl. 21:21 (CET)

Aktivering og deaktivering av Flow[rediger kilde]

Problemene med aktivering og deaktivering av Flow («slå av og på Flow») ser ut til å være løst, men feilfiksen blir ikke tilgjengelig før i neste uke. Trizek sier kl. 20 mandag 5. desember. Muligens er det den normale utrullingen til Wikipedia, aka engelsk Wikipedia, og da kommer utrullingen natt til fredag. Notisen til Trizek er på Wikipedia-diskusjon:Flow#Problem concerning Flow activation. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 11:52 (CET)

Det ser ut som om ikke alt er helt som det skal med Flow inne på innstillinger. Hos meg oppgis det at jeg ikke har slått på denne funksjonen, men den er aktiv på diskusjonssiden. Muligens bør en vente med å endre denne innstillingen inntil det er avklart om dette er en alvorlig feil. (phab:T152560) — Jeblad 6. des. 2016 kl. 23:06 (CET)
Hello, sorry for English - please translate of needed.
We have noticed that on wikis where Flow boards have been created manually before the Beta feature appears. You just have to tick the preference and save.
Trizek (WMF) (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 14:24 (CET)

Mulig å justere standard blokkeringslengde?[rediger kilde]

Grunnen til at jeg spør, er operant betinging og skoleelever. Sistnevnte har gjerne faste rutiner - de opererer bokstavelig talt etter en timeplan. Se for deg at en skoleelev vandaliserer en artikkel, og blir blokkert for et døgn. Neste dag, i samme friminutt, prøver de på nytt. De oppdager at det er fritt frem igjen. Dette forsterker adferden.

Hvis «ett døgn» var f.eks. 25 timer i stedet for 24, ville vandalen blitt skuffet og adferden muligens dempet i stedet for forsterket. Dette uten at blokkeringen i praksis var så veldig mye lenger (i dette eksempelet 4,2 % lenger).

Tilsvarende med blokkeringer på en uke. Hvis en elev vandaliserer i en valgfagstime og blir blokkert for en uke, er sjansen tilstede for at eleven prøver igjen neste uke, i samme valgfagstime. Om blokkeringen da hadde vart i en uke pluss tre timer, kunne en blokkering som var 1,8 % lenger i tid, i disse tilfellene blitt dobbelt så effektiv.

Jeg sier selvsagt ikke at dette gjelder alle tilfeller av vandalisme, langt derifra. Men når det gjelder en-dags- og en-ukes blokkeringer så mistenker jeg at en forlenging på bare noen få timer, for å forskyve døgnet litt, kunne hatt en merkbar (i hvert fall målbar) effekt på andelen vandaler som vender tilbake. Det går selvsagt an å sette 25 timer i stedet for «et døgn», eller 171 timer i stedet for «en uke» når man blokkerer, men dette er for tungvint til at det i praksis vil bli gjort. - Soulkeeper (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 14:32 (CET)

Virker som en grei idé, men jeg tror nok egentlig ikke at skoleelever er så forutsigbare. For det første bytter vel IP-adressene i hytt og pine mellom personene. Tror også mye vandalisme er fra elever som har fått i oppgave å finne ut noe om Goethe eller Østerrike for eksempel. Jeg tror da at de gjør noe annet neste time, f eks presentasjon. Dessuten tror jeg mange ikke tenker over at de blir blokkert i det hele tatt, og så bare glemmer de det etter timen. Det er altså ikke så mange som "prøver igjen" hver time. Det går nok lang tid mellom hver gang de samme vandaliserer, men fordi det er så mange elever innom blir det også mye vandalisme. --Tarjeimo (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 14:49 (CET)
Etter mer enn ti år med å blokkere vandaler, syns jeg at noen mønstre begynner å tre frem. Jeg er ganske bestemt på at en viss prosent av vandalismen kommer fra enkelt-elever. En IP-adresse kan være uvirksom i måneder og år etter at siste blokkering har gått ut, og så begynner det igjen. Dette kan selvsagt tildels forklares med at IT-ansvarlig på skolene omstrukturerer lokalnettet og stokker rundt på IP-tildelingene. Men noen ganger er det de samme artiklene, temaene eller ukvemsordene som går igjen mellom hver blokkering. Når blokkeringen så har blitt eskalert til en viss lengde (lenger enn vandalens langtids-"attention span"?) så stopper vandalismen for en lengre stund. Før eller siden er det selvfølgelig på'an igjen, enten med en ny vandal, eller med den samme som har oppdaget at blokkeringen har gått ut, men det er det mindre man kan gjøre med. Jeg mener altså at forslaget mitt bare vil hjelpe mot en liten prosent av vandalismen. Forslaget innebærer altså en liten økning av enkelte standard blokkeringsintervaller, for å unngå å være synkronisert mot skoleklokka og ukeplanen. Siden konsekvensene av dette er så minimale som de er, så tror jeg likevel det kan være verdt det. jm2c. - Soulkeeper (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 15:04 (CET)
Enig med Soulkeeper mht. sannsynlig hendelsesforløp i noen tilfeller. De utgjør vel såpass stor gruppe, at den foreslåtte justeringen bør prøves. Vi har jo lite å tape, men vinner kanskje litt mere ro over skoledagene. Synes forøvrig at flertallet av ungdomsskoleelever er nokså fantasiløse. --Bjørn som tegner (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 16:01 (CET)
For dem som måtte være interessert, har jeg skrevet et lite skript som lytter på valgboksen der man velger blokkeringslengde, og legger inn et manuelt tidsrom i stedet: 25 timer hvis du velger ett døgn, og 173 timer hvis du velger én uke. Legg til mw.loader.load("//no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:Soulkeeper/justerBlokkLengde.js&action=raw&ctype=text/javascript"); i din common.js hvis du ønsker å prøve det. - Soulkeeper (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 17:52 (CET)

Mal på vidt gap[rediger kilde]

Hvorfor står malen nederst på vidt gap her. Den skal vel normalt være lukket.--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 06:44 (CET)

Malen vil alltid være åpen når det kun er en navboks på siden. Satte den til alltid lukket. Det blir generert en feilmelding fra drakta i den aktuelle artikkelen, så noe er galt, men jeg ser ikke hva det er. — Jeblad 9. des. 2016 kl. 09:03 (CET)
Det er noen som har endret den etter deg. Men den er iallefall mye flatere og ser mye bedre ut. Takk.--Ezzex (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 22:32 (CET)

Redigere Wikidata rett i Wikipedia[rediger kilde]

Wikidata er noe mange her ikke er helt fornøyde med, og det er en del som ikke bruker det i det hele tatt, og fra tid til annen spørsmål om hjelp på å fikse ting. Det har kommet et forslag på samfunns-ønskelista på Meta (takk til Bruker:Jeblad som gjør oss oppmerksomme på dette!) om å kunne redigere en artikkels wikidata-element rett i en egen boks på den aktuelle artikkelen. Jeg tror veldig mange her hadde satt pris på dette, så jeg anbefaler egentlig alle til å ta turen over på meta og legge inn en for-stemme på det forslaget. Se forøvrig Jeblads tråd lengre oppe her om flere spennende og nyttige forslag.

Stem her: Ability to edit Wikidata from WP and other projects ved å legge inn # {{support}} --~~~~ nederst. Ingen ting biter! Man kan stemme til mandag kveld --Tarjeimo (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 00:21 (CET)

Leserportal[rediger kilde]

Jeg har laget Wikipedia:Leserportal med noen korte og lettleste beskrivelser av nyttige nøkkelfunksjoner i Wikipedia som det ikke er sikkert alle legger merke til. Jeg foreslår at det legges inn en lenke til den fra forsiden. (Er dette riktig torg for dette innlegget?) Iceblock (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 22:29 (CET)

Facebook like thumb.pngLiker. Forklart på en forståelig og grei måte... (og det vil sikkert dukke opp ideer til mer som kunne vært forklart der) --TorbjørnS (ʦ) 1. des. 2016 kl. 22:39 (CET)
Godt tiltak, men de to siste på leserportalen var noe uklare for meg... Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 1. des. 2016 kl. 23:07 (CET)
Bruker:Migrant: Er de bedre nå? Og hvis ikke, hvilke setninger er det som trenger forbedring? Iceblock (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 22:57 (CET)
Ja jo ble vel bedre dette ja. Takker for noe mer klaregjørende tekst. Greit for meg. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 23:35 (CET)
Bruker:Migrant: Takk for kommentar! Iceblock (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 22:19 (CET)

Avisers bruk av Commons-bilder. Gjenganger[rediger kilde]

Denne gang: Adresseavisen, som på s. 4 av dagens papiravis bruker dette bildet, uten å kreditere fotograf (beklager, jeg husker ikke hvordan jeg internlenker til Commons): Toril Aalberg. Det er et bilde til i artikkelen, men det er antagelig tatt av avisas egen fotograf, for han er kreditert. Hva gjør hvem i slike tilfeller? Jeg innbiller meg at Ulf Larsen har vist til noen saker der fotografer får erstatning fra sløve journalister/aviser? De må da en gang lære?!? Eller …Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 17:48 (CET)

Gi beskjed, og forklar med teskje hvordan man krediterer fotografer når man bruker bilder i aviser. --- Løken (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 18:03 (CET)
Det enkleste/beste er vel å gjøre som Løken foreslår. Samtidig er det min prinsipielle holdning at når det gjelder kommersielle aktører burde vi kjørt en hard linje, både fordi våre bilder er så gunstige for de og fordi de må vite. Det er rett og slett ingen unskyldning. Saken du viser til er jo ganske illustrerende, vårt bilde er ikke kreditert, mens bilde tatt av avisens fotograf er det. Det er imidlertid ingen støtte for noen slik linje internt. Uansett kan vedkommende som har tatt bildet, dvs. Nils Heldal, forfølge det, om han så ønsker. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 19:18 (CET)
Takk, begge. Journalistene har oppgitt e-postadresser under saken. Jeg følte litt ansvar, ettersom jeg har lastet opp bildet, så jeg har gjort som Løken foreslo, og i tillegg bedt dem rette opp feilen i morgendagens avis ved å informere om fotografen, selv om det var et bittelite bilde. Rætt ska vær rætt! Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 19:30 (CET)
Jeg tok en runde på mine egne bilder tidligere i høst og fant ganske lett en 20-30 større og mindre nettsteder som brukte bilder jeg hadde tatt uten kreditering. Sendte de en e-post og informerte de om hvilke krav lisenen setter til kreditering av fotograf etc og fikk stort sett raskt svar tilbake med beklagelse og at kreditering ble raskt rettet opp. Man får se på det som litt folkeopplysning. :-) TommyG (d^b) 9. des. 2016 kl. 19:30 (CET)
og her er svaret jeg bortimot fluksens fikk fra den ene journalisten: "Hei. Beklager så mye. Her er det blitt feil. Jeg har bedt om at det ordnes på nettutgaven. Og til neste gang må vi sørge for at dette blir endret i krediteringen. Takk for info." Jeg takket for raskt og ryddig svar, og ba dem lese seg opp på Commons, frie lisenser og kreditering! :D (med et smil) Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 20:08 (CET)
og her fra den andre: «Hei, nyttig og fin redegjørelse. Jeg tror dette bildet ligger i vårt fotoarkiv og er antagelig hentet ned fra NTNUs sine hjemmesider på et tidligere tidspunkt. Uten at jeg har sjekket dette nå i kveld. Jeg skal sende din mail videre til våre redaktører, slik at de kan gå gjennom retningslinjer for kreditering etc. I likhet med deg, er vi opptatt av opphavsrett og kreditering. Takk for at du ga besked, vi tar det videre.» Kjersti L. (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 20:16 (CET)

(redkoll)Flott at dette tas tak i. Jeg har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med både NRK og Aftenposten. Magasinet Aftenposten Historie er fullstendig håpløse på dette. De gir aldri ordentlig kreditering på bilder fra Commons. Har flere ganger forsøkt å komme i kontakt med noen der, aldri fått svar. Samme med NRK (ett unntak). Støtter det Ulf sier om at vi bør kjøre hard linje overfor disse kommersielle aktørene. De bør vite. --Tarjeimo (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 20:18 (CET)

Uten tvil, dersom man sier ifra og man ikke får noe svar eller de ikke gjør noe med det, så er det bare å sende regning. TommyG (d^b) 9. des. 2016 kl. 20:31 (CET)
Creative Commons fungerer bare om betingelsene for lisensen blir fulgt og respektert. CC gjør at informasjon blir tilgjengelig for alle, ikke bare de som har råd til et leksikon eller store organisasjoner med mange ressurser. Lisensteksten er enkel å forstå og det er ikke noe problem for de å følge den. De kan skylde på at ansatt har gjort feil og ikke fulgt interne rutiner, men til syvende å sist må redaksjonen ha kontroll på dette. I 2015 hadde Addresseavisen et overskudd på 83.6 millioner kroner og de fikk betydelig støtte fra oss (skattebetalerne) i form av null moms på produktene sine. Hadde det vært mitt bilde som ble brukt på den måten hadde de fått en faktura for bildebruken. Toresetre (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 18:27 (CET)

Aftenposten Historie har ved tre tilfeller i deres siste blad (nr 11 2016) brutt rene CC-BY-SA lisenser.

  • "Selma, Greta og stumfilmen" side 50: Brukes dette bildet uten noe kreditering
  • "Juks og fanteri til alle tider" side 88 brukes dette bildet med krediteringen "Foto: Wikimedia Commons"
  • "Frankrikes eventyr i øst" side 100 brukes dette kartet med krediteringen "Illustrasjon: Wikipedia"

Jeg har sendt mail til bladet med disse tilfellene. Commons burde nesten ha en egen funksjon hvor man kunne melde inn brudd på lisenser. --Tarjeimo (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 13:12 (CET)

I Commons-registreringen av bildet du nevner under "Juks of fanteri til alle tider", har de skrevet i klartekst at lisensen skal med i krediteringen. Det bør den alltid være, hvis det er en SA-lisens, ettersom den forutsetter at den videre bruken skal ha samme lisens. Da må man vite hvilken det er! "Bundesarchiv, Bild 183-1988-0909-015 / CC-BY-SA 3.0" Jeg ville ha satt den i parentes, men det er kanskje en smakssak. Den bør ihvertfall med! Kjersti L. (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 13:21 (CET)
Kreditering med en lenke til Commons eller Wikipedia er tilstrekkelig slik lisensbetingelsene er formulert, og faktisk har vi plassert oss i en posisjon hvor kun navnet er tilstrekkelig. Det har med at navnet kan oppfattes som en URN. Lisensen vi bruker er ikke CC-by, det ville forutsette at skaperne av de enkelte delene av et verk skal krediteres, men vi bruker CC-by-sa og det er sa-delen som sier at skaperne av verket ikke trengs å krediteres utover en lenke. Lenka i sin tur kan være en URN, og det trenger strengt tatt ikke være mer enn navnet. (ShareAlike sier at her er det ekstra vilkår for hvordan kreditering skal skje.)
Ved opphavsrettsbrudd så er det skaperen av verket som kan klage på forholdet, og merk at de som gjør overfladiske rettinger og tilpassinger er ikke skapere av verket. Hvis du ikke selv har vært involvert i å skape verket så kan du påpeke et opphavsrettsbrudd, men ikke hevd at du har noen rettigheter utover nettopp det. Og for all del, ikke send regning på bilder hvor du ikke eier opphavsretten!Jeblad 11. des. 2016 kl. 13:48 (CET)
URN? Og man kan vel ikke lenke til noe i et trykket magasin eller en avis? Jeg gjør ikke annet enn å påpeke feilene og be om at de gjør det bedre neste gang. At man ikke sender regning på andres bilder skjønner vel stort sett alle.. --Tarjeimo (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 13:55 (CET)
URN er en type formalisert navn. De er ikke lenker, men identifikatorer. — Jeblad 11. des. 2016 kl. 14:02 (CET)
URN => Uniform Resource Name TommyG (d^b) 11. des. 2016 kl. 14:40 (CET)

Dårligere bilder i Digitalt museum?[rediger kilde]

Digitalt museum la om nettstedet nylig. Når man nå laster ned bilder, får de automatisk PNG-format, og filstørrelsen er omtrent som for JPG tidligere. Når man så konverterer til JPG (f.eks. med Paint), blir filene mindre og oppløsningen dårligere enn før. Slik opplever ihvertfall jeg det, men det kan jo være noe jeg har misforstått. Er andres erfaringer tilsvarende? -- Vinguru (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:15 (CET)

Nei, har samme erfaring som deg. Tidligere hadde de en «knapp» under de bildene vi kan laste ned, men den er borte, nå må man høyreklikke. Søkefunksjonen ser også ut til å ha blitt dårligere; prøvde å søke på bilder etter objekt-ID, men fikk ikke opp noe--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:22 (CET)
Jeg klarte å laste ned et bilde i jpg-format for et par dager siden. Kan legge inn mer info om dette i kveld. - 4ing (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:26 (CET)
Tror jeg fant ut av det nå, men for en tungvint måte å gjøre det på. Og nettstedet er mye mer kronglete nå. -- Vinguru (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 16:56 (CET)
Dersom jeg går inn på f.eks dette bildet, klikker på bildet for å få det opp i stort format, deretter klikker på de tre prikkene i "menyen" på høyresiden så dukker det opp en «Last ned»-lenke som lar meg laste ned bildet som en jpg i en oppløsning på 4000x3660px. Kanskje det varierer med hvor bildene kommer fra? TommyG (d^b) 2. des. 2016 kl. 17:50 (CET)
Maksimal oppløsning er gitt av flere faktorer, og kan for eksempel begrenses av underleverandører. — Jeblad 2. des. 2016 kl. 18:11 (CET)
Jo da, det vet vi, men måten man gjør ting på, er endret en god del. Det er som Tommy sier, og det er ikke egentlig intuitivt, selv om man finner ut av det etterhvert ved å prøve seg frem. -- Vinguru (diskusjon) 2. des. 2016 kl. 18:21 (CET)
Enkelte bilder har også forsvunnet, som dette. Hebue (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 00:23 (CET)
Eller dette. Noen som vet hvorfor bilder forsvinner? Det fører vel til at de blir sletta av de samvittighetsfulle på commons om vi ikke kan hoste opp en forklaring...Kimsaka (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 12:09 (CET)
Dette er vel en av grunnen til at det lønner seg å tagge bilder man laster opp manuelt med {{License review}}. Da vil den påståtte lisensen sjekkes og registreres. Om bildet senere forsvinner eller at kilden endrer lisensen så har det ikke noe å si siden lisenen har blitt verifisert. TommyG (d^b) 3. des. 2016 kl. 12:18 (CET)
Sånn som denne for eksempel av rivinga av tribune på Bislett stadion Rebuilding of Bislett stadion in Oslo, Norway. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. des. 2016 kl. 02:25 (CET)

Kunne dette vært en sak for noen i wmno eller andre spesielt interesserte, å sende en hilsen til Digitaltmuseum om at forandringene de har gjort ikke var helt vellykka og at det surrer det til for folk som benytter tjenestene mye og ofte? Digitaltmuseum har en side på facebook. Der har de en skrytetråd fra 23. november om at v.4 er rullet ut, der noen har uttrykt seg om forandringene. Kanskje flere brukere kan stikke innom den tråden og legge igjen en hilsen. Pål N. (diskusjon) 3. des. 2016 kl. 13:50 (CET)

Apropos: Er mange fotos på DigitaltMuseum frigitt under lisens som er OK for WP/wikimedia? --Mvh Erik d.y. 4. des. 2016 kl. 12:18 (CET)

@Erik den yngre:: Ja, det er mye å hente der innen enkelte områder, men det kommer veldig an på hvilket museum som har lagt det ut. Oslo Museum og Oslo byarkiv legger generelt ut ting med fri lisens. En god del andre gjør det ikke, men man kan spørre dem i enkelttilfeller eller be om å få en serie, en gruppe eller noe sånt frigitt. Har gjort dette ved noen anledninger og skal bruke bildene til kommende artikler. For øvrig er det verdt å merke seg at universitetenes institusjoner publiserer bilder på Unimus, der det finnes mye som er fritt tilgjengelig, ikke minst gamle funngjenstander fra kirker og annet. -- Vinguru (diskusjon) 4. des. 2016 kl. 14:25 (CET)
Jeg har sendt en e-post til KulturIt, som drifter DigitaltMuseum, og henvist til denne tråden og problemene dere nevner. Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 5. des. 2016 kl. 13:09 (CET)

Svar fra DigitaltMuseum: "Takk for tilbakemeldingen. Det er riktig at nedlastingsknappen er tilgjengelig under zoom-visningen ved klikk på bildet og videre i menyen på de tre «dottene». Vi er klar over at det kan oppfattes mer skjult og tungvint enn forrige versjon av DigitaltMuseum og ønsker å gjøre dette mer tilgjengelig direkte fra objektsiden. Vi arbeider nå kontinuerlig med å forbedre og videreutvikle DigitaltMuseum, der dette er en av sakene vi vil ta tak i. Hva gjelder det som blir nevnt angående søkemuligheter, er fritekstsøket tilgjengelig fra forsiden. Det støtter også søk i ID. Utvidet søk aksesseres herfra: https://digitaltmuseum.no/search/ ved å klikke på nedtrekkslenken merket «Utvidet søk»." Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 16:00 (CET)

Jeg har påbegynt et større prosjekt med å gå gjennom bilder som er lastet opp til Commons fra DigitaltMuseum og Oslobilder for å gjøre en del oppdateringer:

  1. Laste opp høyest tilgjengelige oppløsning av bildene. Mens standard oppløsning på Oslobilder er 800px (lengste side), er standard på DigitaltMuseum 1200px (gjelder bilder fra Oslo Museum, som står for brorparten av bildene). Imidlertid er en stor andel av bildene som er lastet opp fra DigitalMuseum lastet opp med lavere oppløsning, så den gamle versjonen var åpenbart heller ikke særlig brukervennlig med tanke på nedlastning. Hittil har jeg gått gjennom alle bildene lastet opp av Vidariv, Vinguru, Kjetil r og Pepebasu.
  2. Gjennomgang og validering av lisenser. For å redusere faren for at bilder vil bli slettet fra Commons i fremtiden dersom bildene slettes fra DigitaltMuseum/Oslobilder (ev. fri lisens fjernes), merker jeg bilder for lisenskontroll (License review). Hittil har jeg merket over 1000 bilder, hvorav det har vist seg at en håndfull bilder ikke lenger finnes på DigitaltMuseum/Oslobilder. Noen av disse vil allikevel kunne beholdes fordi de er falt i det fri. Jeg endrer også fra cc-lisenser til pd-merking der det er åpenbart at bildene har falt i det fri, eller der cc-lisensen neppe er gyldig fordi det er uvisst hvem som har opphavsretten (nyere bilder med ukjent fotograf som faller innenfor vilkårene for PD-Norway50).
  3. Noe generell rydding og retting som innlegging av relevante maler og kategorier.

Jobben er stor, så jeg oppfordrer de som har lastet opp bilder fra DigitaltMuseum/Oslobilder til å bidra (spesielt med å laste opp versjoner med høyere oppløsning). - 4ing (diskusjon) 12. des. 2016 kl. 11:12 (CET)

@4ing: Flott innsats. -- Vinguru (diskusjon) 12. des. 2016 kl. 11:58 (CET)
Jeg har lagt merke til at du har vært innom veldig mange bilder jeg har lastet opp. Jeg ser du fant flere tilfeller av at jeg hadde blingset og oppgitt feil bilde-ID o.l., veldig bra at dette ble gjennomgått og rettet opp i!
Dette har også fått meg til å gruble litt på om det hadde vært verdt å lage er mer automatisert måte å overføre bilder på, noe à la Flickr-to-Commons (bare med et moderne brukergrensesnitt!). Fordelen med en slik løsning er at man sannsynligvis kan hente ut den største oppløsningen maskinelt, laste opp til Commons for deg, og automatisk foreta lisenskontroll. Det er så vidt jeg kan se overkommelig å lage en prototype av noe slikt. Er det verdt å bruke tid på? (Det er alltid mye mer arbeid enn man tror, men det kunne være spennende å prøve i alle fall). Hilsen Kjetil_r 12. des. 2016 kl. 13:36 (CET)
Danmichaelo hadde vel et slikt verktøy på Toolserver for opplasting fra Oslobilder. Det hadde vært storartet med et slikt verktøy for å øke både kvaliteten og kvantiteten på opplasting fra DigitaltMuseum (og ev. Oslobilder). - 4ing (diskusjon) 12. des. 2016 kl. 13:46 (CET)
Det er ingen standard størrelse på bildene i DigitaltMuseum, de kan være alt fra nokså små thumbs på noen få hundre pix til høyoppløselige på mange tusen pix. Veldig mange bilder fra Nasjonalgalleriet er/var fjernet, uten at jeg har oversikt over hva som er der nå. Selv om originaler er falt i det fri så er det ikke gitt at reproduksjoner er det. Mange museer har en policy på å respektere at originalen er falt i det fri, men ikke alle. Selv om originalen har falt i det fri så kan det like fullt være opphavsrett på reproduksjonen. — Jeblad 12. des. 2016 kl. 14:11 (CET)

Læreboken med de flere tusen løgner eller feil: Eksemplet med infoboksen om Ferdinand Marcos[rediger kilde]

For å rette opp informasjon om gravstedet, i infoboksen om Ferdinand Marcos: Anslagsvis hvor mange prosent av de som redigerer på wikipedia, har fikset tilsvarende feil før. Marcos er ikke lenger begravet i noe tempel. 176.11.188.131 12. des. 2016 kl. 17:17 (CET)

Takk til hen som ordnet opp. 176.11.188.131 12. des. 2016 kl. 17:50 (CET)

Kildemaler[rediger kilde]

En del kildemaler er oppdatert i natt/dag av Mvolz, fordi en bug som berører typetesting i citoid er fikset. (phab:T114515) Det vil si at nyhetssider, bøker og lignende får riktige kildemaler istedenfor at alt ender med {{kilde www}}. Jeg er ikke sikker på om alt fungerer som det skal, skriv en kommentar om du finner sider hvor det oppstår problemer. — Jeblad 13. des. 2016 kl. 12:43 (CET)

Bilder fra det offentlige og opphavsrett[rediger kilde]

Hei. Jeg jobber med en NOU som kilde nå, og lurer på om jeg kan ta bildene som kommisjonen selv har tatt og brukt i rapporten og laste de opp på commons som "public domain"? Etter åndsversloven § 9 er ikke teksten vernet av opphavsrett, men gjelder dette bilder også? [8] --Tarjeimo (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 21:08 (CET)

Lovens § 9 lyder: «Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.» Her skilles det ikke på tekst eller annen framstilling (jfr. også § 1). Det er bare den siste setningen som nevner «tekster», nettopp fordi det der er snakk om oversettelser (bilder oversettes jo ikke). Hebue (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 23:23 (CET)
Så det er hele dokumentet, inkludert vedlegg og bilder, som er fritt? --Tarjeimo (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 23:40 (CET)
Ja, med de unntakene som er gitt i paragraf 9, andre ledd. - 4ing (diskusjon) 13. des. 2016 kl. 23:49 (CET)
Viktig presisering som Bruker:4ing nevner: For eksempel kan man tenke seg at figur 3.4, 3.5 ol. er «frembrakt særskilt» for bruk i offentlig dokument og således ikke beskyttet, mens eksempelvis figur 5.1 nok ikke er frembrakt særskilt for bruk i offentlig dokument, og er dermed vernet. Hebue (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 00:25 (CET)
Takk, dette var nyttig. Ser at 5.1 som nevnes her har oppgitt fotograf, mange andre bilder er fra Scanpix også, så regner de som unntak fra § 9. Bildene i kap 3 av Romerike politidistrikt, kan de regnes som frie? F eks 3.10 og 3.11. --Tarjeimo (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 00:51 (CET)
Virker som det er bilder fra skadestedsledelse, dvs myndighetsutøvelse. — Jeblad 14. des. 2016 kl. 01:20 (CET)
Jeg er usikker på hvordan åvl §43a tredje ledd skal tolkes: Bestemmelsene i §§ 2 andre til fjerde ledd, 3, 6 til 9, 11 til 21, 23 til 28, 30 til 39f og 39j til 39l, gjelder tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som de gjelder for fotografiske verk. §9 gjelder altså tilsvarende for fotografiske bilder i samme utstrekning som den gjelder for fotografiske verk. Om det betyr at fotografiske bilder skal behandles likt som fotografiske verk i denne konteksten, og om det betyr at fotografiske bilder er et av unntakene fra de generelle bestemmelsene i §9, kan jeg ikke svare på. - 4ing (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 09:04 (CET)

Åndsverkloven § 9 lyder slik:

«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.
Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.»

Første ledd er en unntaksbestemmelse. Når unntaket ikke får anvendelse, slår hovedregelen om vern inn, altså vern. Annet ledd er litt kryptisk formet. I Ot. prp. nr. 15 (1994-1995) heter det bl.a.:

«Når åndsverk ellers etter avtale med opphavsmannen gjengis i et dokument som nevnt, vil det følge av bestemmelsens første ledd at åndsverket ikke lenger er vernet etter loven. Dette gjelder likevel ikke preeksisterende verk som gjengis i vedlegg eller som det siteres fra, jf lovutkastets andre ledd første punktum.»

Dette betyr at når åndsverk, som for eksempel et bilde tatt av politiet eller Scanpix på skadestedet, gjengis i utredningen, er bildet vernet som et hvilket som helst annet åndsverk (preeksisterende verk). Fotografen har ved å selge eller låne bort bildet til Statens informasjonstjeneste, ikke gitt fra seg sin rett til bildet. Bilder «som kommisjonen selv har tatt», slik Tarjeimo nevner, er nok i det fri. Men hvilke bilder er det? Scanpix' bilder er åpenbart vernet.

Moralen er at den som vil laste ned bilder fra en NOU må spørre Statens informasjonstjeneste først.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 09:38 (CET)

Takk, Trygve. Jeg bare lurer på om unntakets unntak ("Dette gjelder likevel ikke preeksisterende verk som gjengis i vedlegg...") kun kommer til anvendelse når de ligger i vedlegg? Når det kommer til Statens informasjonstjeneste gikk dette inn i Statkonsult i 2001, som igjen gikk inn i Difi tror jeg senere [9]. Er det dit man bør henvende seg da? --Tarjeimo (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 11:22 (CET)
Det står også «eller som det siteres fra.» Det viktige å ha for seg er at «unntakets unntak» utspringer av hovedregelen, som er vern! Det siterte er uttrykk for at selv når Staten gjengir åndsverk i sine verker, er åndsverkene ikke dermed gått i det fri. Direktoratene endrer navn hele tiden. Loven står fast! Trygve Nodeland (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 11:39 (CET)
Tarjeimo kan sende en epost til Justisdepartementet (Norge) - postmottak@jd.dep.no . NOUen er levert til JD så den "eies" vel av JD. Hvis JD ikke vet så vil de finne ut hvem som er rette vedkommende, jf forvaltningsloven § 11 (veiledningsplikt). Noen av bildene er tatt av offentlige organer (f. eks politidistrikt) og du kan bl.a. spørre spesielt om disse bildene er lov å laste opp til Commons. De bildene som ikke er tatt av offentlige organer er neppe lov å laste opp. Får du til svar at noen av bildene er lovlig å laste opp til Commons kan du be om å få en bedre kopi enn pdf-fila som NOUen er. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. des. 2016 kl. 12:30 (CET)
Takk igjen. Jeg har sendt epost til både JD og Difi, så gjenstår det å se hva de svarer. --Tarjeimo (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 12:36 (CET)

Vise tunneler og andre OSM-objekter i oversiktskartet[rediger kilde]

Se Diskusjon:Holmestrandsporten. Er det noen som har erfaring med OpenStreetMap, som vet hvordan man kan gjøre et objekt (f.eks. tunnel) fra OSM synlig i mini-kartet i en wikipediaartikkel? Gotthard-Basetunnelen er et eksempel der det fungerer. Holmestrandsporten er et eksempel der det ikke fungerer. -PeterFisk (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 21:00 (CET)

Arve 80 år[rediger kilde]

Ikke noe for forsiden? Fortsatt et par timer igjen av Arve Tellefsens 80-årsdag. Kjersti L. (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 21:40 (CET)

Kunne vært noe for Facebook også kanskje, men synes jo artikkelen om en så stor mann er trist. Bare en oppramsing av det han har gjort. Savner litt kjøtt. Den engelske har litt mer, men like vel ikke så mye. --Tarjeimo (diskusjon) 14. des. 2016 kl. 21:46 (CET)
Da er vi inne i et nytt døgn, og saken/dagen er ikke lenger aktuell. Jeg var ikke klar over at vi bare viste nyheter som var dekket av gode artikler. Beklager. Kommentaren om Facebook forsto jeg ikke, men antar det var en form for spydighet. Kjersti L. (diskusjon) 15. des. 2016 kl. 00:24 (CET)
Tror nok ikke det. Tarjei siktet nok til at det kunne vært noe å legge ut på denne facebook-siden. Telaneo (Diskusjonsside) 15. des. 2016 kl. 00:25 (CET)
Aha! Jeg har ekstra tungt for det midt på natten! :) Kjersti L. (diskusjon) 15. des. 2016 kl. 00:38 (CET)
For de som ikke har fått det med seg:Festkonserten med KORK er et musikalsk fyrverkeri som er vel verd å få med seg. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. des. 2016 kl. 00:41 (CET) som slutter seg til gratulantene.
@Kjersti Lie: Beklager at jeg var uklar! Ja, jeg mente Facebooksiden Telaneo lenker til, og det var absolutt ment i beste mening! :) Det med å vise nyheter som bare er dekket av gode artikler er noe jeg synes er litt greit å ha i bakhodet i alle fall, men det er absolutt ingen regel og man kan gjerne trekke frem alle typer artikler. Jeg mente mer generelt at Arve Tellefsen er en stor norsk musikerpersonlighet, og artikkelen burde vært bedre, men det gjelder vel det meste. :P God natt :) --Tarjeimo (diskusjon) 15. des. 2016 kl. 00:53 (CET)
Takk for tilbakemelding, Tarjeimo! Kjersti L. (diskusjon) 15. des. 2016 kl. 10:30 (CET)

Wikitext editor i beta[rediger kilde]

Den nye mw:2017 wikitext editor er tilgjengelig som betafunksjon. Førsteinntryket er at den er «wikitekst i VisualEditor», men at den gjør en nokså grei konvertering frem og tilbake av wikitekst. Du kan skrive inn wikitekst som før, men du kan også bruke den på samme vis som VisualEditor. Egentlig kan du skrive wikitekst rett i VisualEditor også, men det er kanskje ikke så mange som har prøvd det. Hvis du åpner VisualEditor så kan du skifte til WikitextEditor, og omvendt, og beholde redigeringene du har gjort. Hvis du ikke får opp Wikitekst editor i første forsøket så åpne VisualEditor og klikk på [[]] oppe til høyre. Samme knappen blir til en penn når du er i WikitextEditor.

Det beste med WikitextEditor er at en kan bruke citoid fra wikitekst, det vil si at det er blitt mye enklere å få på referanser og fikse dem om høstingen av data går i ball. I og med at citoid også er fikset, den høster nå data fra viktige norske nettsteder, så begynner dette å bli meget bra!

Hvis koden på siden blir for komplisert så vil du få opp den gamle tekstruta. Det skjer ikke så ofte, men av og til. Det kan virke som det også skjer hvis det tar for lang tid å laste siden. Merk at første lasting tar veldig lang tid. — Jeblad 15. des. 2016 kl. 09:12 (CET)

WikitextEditor svelger unna hele Torget uten problemer! =D En bug er forøvrig at det er litt uforutsigelig når redigering faller tilbake på ordinær wikitekst, dvs den gamle tekstruta. [Når siden åpner er den satt til den gamle tekstruta, og klikker en da på «rediger kilde» så åpnes denne. Når siden har lastet ferdig så vil den derimot åpnes i WikitextEditor.] — Jeblad 15. des. 2016 kl. 09:24 (CET)
Det var vist alt en tråd på Wikipedia:Tinget#New way to edit wikitext. — Jeblad 15. des. 2016 kl. 12:05 (CET)

NRK.no og Wikipedia[rediger kilde]

Nettstedet Alexa.com viser i sin oversikt over Top sites in Norway at Wikipedia er på 7. plass, mens NRK.no er på 8. plass. Siden vi har begrenset med informasjon om hvor mye vi når ut så kan det være interessant å sammenligne oss med NRK siden deres nettsider ligger såpass nær oss mht. bruk. I NRKs årsrapport 2015 står det blant annet på side 19 et diagram over bruken av NRK på nett. Av de over 12 år brukte 29 % NRK på nett daglig (VG 32 % og Dagbladet 21 %). På side 21 nevnes det at 5,6 millioner besøker NRKs nettsider pr. uke, mens mobilsidene har 3 millioner besøkende pr. uke.

I årsberetningens regnskap, side 189, står det noe informasjon om hvor mye NRK bruker på de ulike plattformene (TV, Radio og Nett), hvorav Nett står oppført med 490 millioner for 2015. Det er viktig å merke seg at det også er en stor andel midler (2 626 millioner) som ikke er fordelt på de tre, beløpet er derfor sannsynligvis større.

Det er viktig å huske at Alexa.com viser all trafikk til Wikipedia, av den totale så er omlag 50 % til engelsk, mens omlag 40 % er til bokmål/riksmål (se tråd fra Torget i november).

Så hva kan vi trekke ut av dette? Både NRK og Wikipedia på bokmål/riksmål har et program som svært forenklet kan oppsummeres med «norsk for norsktalende». Samtidig er NRK og Wikipedia, totalt sett - omtrent like store på nett i Norge. Men over halvparten av Wikipedia-konsumet fra Norge er ikke på norsk, men engelsk. Og mens NRK mottar betydelige midler for sin samfunnsoppgave, så mottar Wikipedia null. Selv om det ikke har noen direkte kobling med denne sammenligningen med NRK så bør også Marte Blikstad-Balas' forskning om bruken av Wikipedia i skolen nevnes, vist ved hennes foredrag i regi av Wikimedia Norge (WMNO). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 15. des. 2016 kl. 19:50 (CET)

Vi har omtrent 7.9 mill visninger i uka på nowiki,[10] med rundt 3 visninger per sesjon (vi har korte sesjoner), så 2-3 mill sesjoner per uke? Det skulle gi 5-7.5 mill totalt, men merk at antall besøkende er noe lavere. — Jeblad 16. des. 2016 kl. 00:10 (CET)

Lenka til seksjonen i sammendraget[rediger kilde]

Redigeringer gjort med WikitextEditor og VisualEditor mangler foreløpig lenka til seksjonen hvor redigeringer blir gjort. I VisualEditor er problemet såvidt jeg forstår at en åpner en bestemt seksjon, men kan redigere hvor som helst i artikkelen. Skal lenka da gi mening må redigeringen tilbakeføres til riktig seksjon. IWikitextEditor er jeg usikker på hva som er grunnen til at lenka mangler, for denne er slik at den kun åpner en bestemt seksjon for redigering. Muligens er grunnen at de begge bruker samme underliggende kode, og det er denne som må endres for å få på plass disse lenkene. Når nye seksjoner opprettes blir lenka lagt til, men det er fordi det brukes en ferdigformatert tekst. Det er når eksisterende seksjoner redigeres at lenka mangler. Hvis en vil så kan teksten legges til manuelt, med feilene det eventuelt utløser. Ett av prosjektene som var oppe til avstemming på «bestillingslista» inne på Meta gjaldt nettopp disse lenkene. Jeg regner igrunnen med at dette vil komme på plass nokså raskt. — Jeblad 18. des. 2016 kl. 09:21 (CET)

Kart over gulltransporten og kongens flukt[rediger kilde]

NorwegianGroundCampaign.jpg

Kongen og regjeringe flyktet som kjent fra Oslo 9. pril 1940. Gulltransporten gikk samme vei. Jeg savner et godt kart over denne dramatiske flukten. Noen som er flinke til å tegne kart og kan lage en skisse lagt opp på kart over landet? Alternativt om det finnes noe i publikasjoner i public domain? --Mvh Erik d.y. 18. des. 2016 kl. 13:36 (CET)

Hva med å bruke den nye kartløsningen for å lage et slikt kart? For å vise kartet i artikler må vi be om at det slås på. Se for eksempel lenka Evakueringen av Norges Banks gullbeholdning. Vi kan ikke vise dette rett på siden før tilleggene er på plass, men klarer vi å bli enige så går dette raskt. Koden for dette ser ut som graut, men om en bruker geojson.io så går det overraskende raskt. Nåja, litt teknisk er det hele. Det er litt nødvendig bakgrunnsinfo på mw:Help:Extension:Kartographer. Hvis vi legger bittelitt mer arbeid i et slikt kart så kan det lages i OSM og kobles mot dataelementet, og dermed brukes på alle prosjektene. Da kan det også lages eksakt reiserute, og hvor tyske og norske stillinger var når toget passerte.
Alt er ikke helt på plass. Det skal vises en POI-tekst når text angis, denne vises ikke. Nå brukes title for hover og description for ytterligere forklaring. Teksten som brukes etter første klikket kan være wikitekst. Hvis det kun er en enkelt tekst så kan denne angi en lenke, slik at en ved å klikke på POI-en går rett til den lenkede siden.
[Teknisk] Kopier det som er mellom taggene i den rare lenka, og legg det inn i notepad eller lignende. Bytt ut alle -number med building. Kopier det inn i høyrefeltet på geojson.io. Klikk på [table] og deretter på [JSON] så blir koden mer lesbar. Deretter kan du definere nye punkt ved å klikke i kartet. Det er noen symboler oppe til høyre på kartflaten. Du kan legge til ekstra tekstelementer ved å skrive rett i tekstverktøyet til høyre. Du kan også legge til ekstra attributter ved å klikke på symbolene, da åpnes en liten dialogboks.
Men altså, hvis det skal vises på siden så må folket bli enige om at vi slår på denne funksjonaliteten. Det er faktisk tredje gangen jeg maser om dette. — Jeblad 18. des. 2016 kl. 18:49 (CET)
Til Bruker:Jeblad. Jeg tror veldig mange er positive til en ny kartløsning, men like vel blir det tiltak for folk å sette seg inn i det. Hvis det er slik at de som har lyst til å holde på med slike kart kan gjøre det uten at andre er nødt til å forholde seg mye til det så tror jeg det skal være lett å få gjennom. Jeg ser ingen grunn til at man ikke ønsker dette. --Tarjeimo (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 19:08 (CET)
Har vel tenkt som så at en trenger noen skikkelige gulrøtter for å skape tilstrekkelig motivasjon, og at vi ikke helt er der ennå. Vi vil ha kart, men vi ser ikke helt nytten med interaktive kart. Kanskje gjør vi det samme som SNL, og tenker statisk papirleksikon på nett. — Jeblad 18. des. 2016 kl. 19:44 (CET)
Interaktivt kart ville vært flott om "noen" tar jobben, men disse tekniske tingene er ikke min banehalvdel. Enda kulere ville vært kart med animasjon der tyske bevegelser, norske styrker, kongens flukt og gulltransporten vises som en liten filmsnutt (gjerne med tidsakse som leseren selv kan styre) - noe java-programmering? Nå har vi akkurat fått en storfilm om de dramatiske hendelsene og det ville vært stas å noe slikt. Mvh Erik d.y. 18. des. 2016 kl. 20:13 (CET)
Jeg er gjerne i kategorien som kan "ta jobben". Har testet ut kartet Jeblad lenket til (her) og jeg synes det virket enkelt å legge til ting der, slik at man også kom utenom json. Angående animasjoner og småvideoer mener jeg jeg diskuterte det med en annen her en gang, og vi var enige om at det er noe man bør jobbe med, men som krever mye jobb uten at man får alt for mye tilbake... Alt interaktivt og levende er vel en nødvendighet om man skal klare å tilby noe mer enn et "ubegrenset papirleksikon". --Tarjeimo (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 20:19 (CET)
Du får selvsagt en (stor) stjerne i margen om du tar en slik jobb. Jeg har sett en del enkle animasjoner på EN WP, for eksempel som viser imperiers varierende utbredelse, muligens også for bevegelse av frontene under krigen. Dette er tinge som er vanskelig å beskriv konsist med ord, men svært konsist på kart, særlig dynamisk kart. Fuzzy professor Rosling er berømt for sine animasjoner. --Mvh Erik d.y. 18. des. 2016 kl. 20:56 (CET)

Maler som oversettes fra engelsk[rediger kilde]

Er en stund siden jeg har oversatt navigasjonsmaler fra engelsk, men de har tydeligvis endret på oppsettet sitt, slik at man må trylle i oversettelsen. Er det noen som har en quick-fix på min nyeste mal, {{VM i aking}}? Også kjekt om noen som har peiling gjør at man ikke trenger å gjøre denne fixen videre, altså at selve malverket ikke trengs å oversettes =) På forhånd takk. --- Løken (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 19:10 (CET)

Jeg endret bare stjerna som lagde punktliste om til {{*}} slik at det blir en liggende liste. Håper det var slik du tenkte. Så lenge engelske maler bruker det bør det ikke være så mye å oversette.. Skal se litt til på det. --Tarjeimo (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 19:19 (CET)
Navbox på engelsk bruker en Lua-modul, dermed stopper det der for meg i forhold til hva jeg får gjort. I malene deres bruker de da |listclass = hlist for å bare kunne bruke kulepunkter nedover, og ikke gjøre slik som oss. Det er en funksjon vi ikke har. Fant en diff fra 2012 hvor dette ble endret i ake-malen, så jeg vet ikke om dette er noe som brukes bredt eller bare smalere siden du ikke har vært borti det før. Se denne siden for forklaring på engelsk. --Tarjeimo (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 19:32 (CET)
Takk takk, fant raskt ut at det var nok å bytte fra * til {*}, og da er det egentlig i orden. Med mindre noen som kan lua har lyst å forbarme seg over dette er det ikke så viktig for meg egentlig. --- Løken (diskusjon) 18. des. 2016 kl. 19:34 (CET)

Interwiki konsentrasjonsleir og internering[rediger kilde]

Artikkel om konsentrasjonsleir går til Internment på engelskspråklig Wikipedia, mens den igjen går til [internering] her. Her må det vel gjøres en jobb i Wikidata. Noen som kan fikse det? Ulf Larsen (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 14:50 (CET)

Problemet er på enwiki, de forsøker å forklare for mange begrep på en gang. For å løse problemet har de laget en nettstedlenke (sitelink, språklenke) til en omdirigering. Våre konsentrasjonsleir og Internering går til riktige element, dvs konsentrasjonsleir (Q152081) og internering (Q1668049). — Jeblad 6. des. 2016 kl. 15:07 (CET)

Formelt er vel dette til dels det samme, selv om KZ har en spesiell konnotasjon til utryddelsesleir som Auschwitz. --Mvh Erik d.y. 6. des. 2016 kl. 23:04 (CET)

Vi internerer i dag mennesker som oppholder seg ulovlig i Norge på Trandum utlendingsinternat i påvente av at de sendes ut fra Norge, jf Bokmålsordboka om internere. Trandum er utvilsomt ikke en konsentrasjonsleir. Kritisert, men jeg tviler på at selv de mest høylytte kritikerne/motstanderne vil kalle det en konsentrasjonsleir. Sachsenhausen derimot var en konsentrasjonsleir. En konsentrasjonsleir er ifølge Bokmålsordboka «interneringsleir for sivile fanger (ofte politiske) med strengt vakthold og brutal disiplin». Auswitschkomplekset bestod både av konsentrasjonsleirer/arbeidsleirer og tilintetgjørelsesleirer. Menge som ble sendt hit ble ikke internert, men sendt rett i ovnene ved ankomst, andre ble internert, utsatt for brutalitet og arbeidet ihjel, en del overlevde.
-- Vi pleier vel vanligvis ikke å bruke interneringsleir om konsentrasjonsleirene selv om folk ble internert i konsentrasjonsleirene. Opphold i en interneringsleir kan nok oppleves brutalt, men dagens legitime interneringsleirer har lite til felles med konsentrasjonsleirene vi kjenner fra historien (fra før og under 2. verdenskrig, Pol Pot sine, osv).
-- Problemet her ligger ganske riktig på engelsk WP som har omdirigert w:en:Concentration camp til w:en:Internment. Det er også på engelsk en forskjell her og konsentrasjonsleir er en type interneringsleir (ofte illegitim og brudd på folkeretten) på samme måte som på norsk, men like fullt en type interneringsleir. Her bør vi ha to artikler og det bør de på engelsk også. Dvs. problemet her er engelsk WP og det må fikses der. Det vil jeg tro er en større jobb og kan bli en krevende diskusjon. I alle fall kreves det solide referanser på bruk av betegnelsene og den som tar tak i det må nok være klar med en solid artikkel som dokumenterer likheter og forskjeller. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 14. des. 2016 kl. 14:23 (CET)
Hm. Jeg vet ikke om Dyveldis fremstilling er helt presis. Konsentrasjonsleir er vel en form for interneringsleir, så kanskje vi bør si at dette er delvis overlappende begreper. «Konsentrasjonsleir» er imidlertid belastet med assosiasjoner til særlig Auschwitz. Belzec blir omtalt som en konsentrasjonsleir, men var vel en ren tilintetgjørelsesleir. Auschwitz var begge deler. Disse betegnelsene blir også brukt politisk der «konsentrasjonsleir» gir assosiasjoner til Auschwitz selv om det dreier seg om interneringsleir bare ett hakk verre en Trandum. Det er ikke noe i veien for å ha to artikler, men selve definisjonen bør være basert på gode faglige kilder. --Mvh Erik d.y. 19. des. 2016 kl. 21:31 (CET)

Riktig skrivemåte på kombinasjonen tall+meter+klasse?[rediger kilde]

Jeg har kommet over ulike skrivemåter på dette med meterklasser i for eksempel seiling i sportsartikler. Eksempler på kombinasjoner kan være: «15 meters-klassen», «15-meters klassen», «15 meter klassen», «15-meter klassen», «15 meterklassen», «15-metersklassen» og «15 metersklassen». Mitt språkøre forteller meg at den riktige kombinasjonen er tall+bindestrek+meter+binde-s+klasse (15-metersklassen sammenlignet med for eksempel 100-kilosklassen i bryting), men antallet kombinasjoner og den høye frekvensen av feilstavinger gjør at jeg ikke vet om jeg skal stole på språkøret eller ikke. Finner ikke slike eksempler hos Språkråd eller i ordboka heller. Noen som vet? --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 19. des. 2016 kl. 17:23 (CET)

tall+bindestrek+meter+binde-s+klasse virker riktigst etter det jeg kan. Dette unngår uønskede mellomrom og fungerer vel bra med alt (ihvertfall det jeg kommer på). Telaneo (Diskusjonsside) 19. des. 2016 kl. 19:37 (CET)
Ja, jeg er forsåvidt 100% sikker på at det skal ikke være noen mellomrom. Jeg ble etterhvert mer usikker på om det skulle være en "s" der eller ikke (men det høres mer riktig ut, muntlig, med en s der). --TorbjørnS (ʦ) 19. des. 2016 kl. 19:42 (CET)

Ny funksjon statements[rediger kilde]

Det har kommet en ny funksjon statements for å hente ut verdier fra dataelementet. Den nye funksjonen er litt mer solid, og oppfører seg litt mer som forventet. Noen sammenligninger melom property og statements finnes på Wikipedia:Property vs statements. — Jeblad 19. des. 2016 kl. 18:26 (CET)

Redigeringsnotiser[rediger kilde]

Vi har noen redigeringsmeldinger som skaper mer forvirring enn de løser. Kan vi gå gjennom dem, og eventuelt slette de vi ikke trenger? Hvis standardmeldingene skal fjernes så må meldingene settes til disabled («-») og ikke bare tømmes. Det er en melding for hvert navnerom, i tillegg til noe ekstra hokus-pokus som er gjort lokalt ved hjelp av maler på dette prosjektet. Mye av det vi har gjort lokalt kan finnes i Kategori:Wikipedia redigeringsnotiser. — Jeblad 19. des. 2016 kl. 18:42 (CET)

Kategori:Vinnere av Spellemannprisen[rediger kilde]

Jeg har innledet en tematisk kategorisering av vinnerne. Etter litt frem og tilbake kom jeg til at det er best å beholde en totalkategori (med flere hundre vinnere i alt, og flere blir det) og samtidig lage kategorier for hver klasse fordi totalkategorien ble veldig stor. Dette strider mot det vanlige prinsippet, men det gir lesere en mulighet for to innganger til temaet: Både en alfabetisk (forutsetter ikke kjennskap til klasser) og en etter genre. Andre synspunkt? --Mvh Erik d.y. 19. des. 2016 kl. 20:31 (CET)

PS: Det er en jobb å gå gjennom artiklene og sortere i kategorier. Jaja, Rom ble ikke bygget på en kveldsøkt. --Mvh Erik d.y. 19. des. 2016 kl. 20:34 (CET)

Trøbbel med Bokhylla?[rediger kilde]

Noen som vet om de har tekniske problemer hos Nasjonalbilioteket? De siste dagene har jeg ved søk på Bokhylla ofte fått feilmeldinger av denne typen: «Nettsiden videresender ikke ordentlig. Firefox har oppdaget at serveren videresender forespørselen til denne adressen på en måte som aldri vil fullføre. Dette problemet kan av og til skyldes at infokapsler er avslått.» Også enkelte forsøk på å bruke Internet Explorer i stedet har vært mislykket. Det går imidlertid litt opp og ned. -- Vinguru (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 13:24 (CET)

Jeg har også av og til hatt dette problemet i Firefox i det siste, men det ser ut til å fungere som normalt i Google Chrome. Blue Elf (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 14:07 (CET)
Jeg har ikke hatt spesielle problemer siste dager, men hvis jeg har mange bøker åpne samtidig får jeg problemer med et diskusjons/kommentar program (Disqus) som de bruker slik at kundene kan legge kommentarer på den enkelte bok. Disqus har en tendens til å henge og jeg får spørsmål om jeg ønsker å laste det ned en gang til. Jeg kjører Safari, med Internet Explorer har jeg fått meldingen "et langvarig skript som kjører". Jeg mistenker at Disqus enten "stjeler" linjekapasistet, det er spesielt plagsomt når jeg har dårlig radiovær og treg forbindelse, eller at Disqus stjeler arbeidskapasitet på maskinen, i dag har Bokhylla fungert glimrende til tross for at jeg har over 20 bøker åpne samtidig, men jeg byttet RAM-kort i går fra 2 GB til 8 GB i går. Hvis vi klarer å finne ut om dette har noe med Disqus å gjøre bør kanskje noen av oss si fra til NB, vi har jo bruk for bøkene og ikke å kommentere dem hos NB. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. des. 2016 kl. 15:42 (CET)

Sammenblanding av personer[rediger kilde]

Noen som kan hjelpe med denne, - åpenbart sammenblanding av to personer - ref denne lenke. Hva er riktig, artikkelens opplysninger eller Wikidatas...? Kimsaka (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 14:08 (CET)

Aftenposten omtaler 70-årsdagen til "vår" Sigurd Winsnes 19. april 1966. Det betyr at nowp har rett og Wikidata feil. - 4ing (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 14:43 (CET)
Ja, artikkelen er riktig. Lenke/referanse til dødsannonse og nekrolog Aftenposten 1969.12.16. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1969-12-16. s. 17, 18. , lenke til omtale i forbindelse med 70-årsdagen Aftenposten 1966.04.19. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1966-04-19. s. 10.  bekrefter fødselsdato i artikkelen.--ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. des. 2016 kl. 14:56 (CET)
Takker! Kimsaka (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 16:51 (CET)

Ordbok for Wikipedia[rediger kilde]

Burde det lages en ordbok for Wikipedia? Over årene har vi fått ganske mye sære uttrykk. På enwiki finnes det en slik, w:en:wp:Glossary. — Jeblad 6. des. 2016 kl. 14:55 (CET)

Ja takk!!! Jeg har lurt mang en gang. Håper noen føler seg kallet. God idé. Kjersti L. (diskusjon) 6. des. 2016 kl. 15:10 (CET)
Det finnes en del uttrykk på Wikipedia:Terminologi, men denne er nok langt fra komplett. Telaneo (Diskusjonsside) 6. des. 2016 kl. 15:31 (CET)
Det finnes også en w:en:Help:Glossary. — Jeblad 6. des. 2016 kl. 15:45 (CET)
Malkall, pipeform … Gleder meg til ordbok! Kjersti L. (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 13:11 (CET)
Jeg har starta en større oppdatering av siden nå, og lagt til en oppfordring øverst om å legge til ord og uttrykk man ønsker forklart, slik at de som veit hva de betyr kan legge inn en definisjon. Har lagt til en del uttrykk som ikke var på siden fra før, men det er nok fortsatt en hel drøss som mangler, så bare legg inn, Kjersti og andre! Jon Harald Søby (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 23:33 (CET)
Facebook like thumb.pngLiker Kjersti L. (diskusjon) 22. des. 2016 kl. 12:35 (CET)

Status for lenker til Sentralt stedsnavnregister (SSR)?[rediger kilde]

Jeg viser til denne diskusjonen, og lurer på om noen vet noe om status i saken? Hebue (diskusjon) 21. des. 2016 kl. 22:31 (CET)

Ikke utover at URL-endringen jeg nevnte i denne «diskusjonen» visstnok skal ha skjedd. Det skal være noen halvveis fungerende omdirigeringer på plass på det gamle domenet, noe som visstnok skal ha gjort at lenkene fra yr.no begynte å peke i hytt og gevær. Ters (diskusjon) 22. des. 2016 kl. 19:39 (CET)

Artikkel om Wikipedias søk etter nye bidragsytere[rediger kilde]

Økonominettstedet bloomberg.com har denne artikkelen om Wikipedias arbeid for å få nye bidragsytere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 11:21 (CET)

En veldig interessant artikkel med tema som også er relevant for de norske wikiene. Takk for at du delte denne Ulf. Toresetre (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 20:13 (CET)

Ebolavaksine[rediger kilde]

Klarer vi å få på plass en skikkelig artikkel om ebolavaksine? Dette må være tett på årets julegave til verden! Det er en gammel artikkel på Folkehelseinstituttet: Ebolavaksine og en nyere artikkel på NRK: WHO – 100 prosent effektiv vaksine mot ebola. — Jeblad 23. des. 2016 kl. 12:16 (CET)

Kodemakkverk fra oversettelse[rediger kilde]

Er det noen som kan sørge for at kode som dette ikke følger med oversettelsen? --Avilena (diskusjon) 19. des. 2016 kl. 22:16 (CET)

Skal kallene bli oversatt så forutsetter det at alt er riktig i bruk av maler både i kilden og målet. Selv små avvik kan skape problemer. Våre kildemaler er endret, og det kan være nok. — Jeblad 20. des. 2016 kl. 05:25 (CET)
Hvis «Innholdsoversettelse» i betafunsjoner i personlige innstillinger er slått på og brukes til å oversette en artikkel så etterlater den ikke bare unødvendig kode, den lager hakkemat av alt som heter referanser. Jeg mener den dro over referansene riktig for lenge siden, men oversettelsfunksjonen har lenge produsert direkte rare referanser. Oversettelsesmaskinen er nå så dårlig at det er så mye arbeid med å fikse koden til alle referansene etterpå at det er mindre arbeid å klare seg uten. De engelske referansemalene funker jo stort sett på norsk WP så de kan bare legges rett over. For å få over referansene fra engelsk WP lønner det seg å bruke en engelsk kladdeside til å oversette. Først slå på « wikEd: a full-featured integrated text editor for Firefox, Safari, and Google Chrome (documentation)» valget finnes under fanen «Gadgets» og overskrift «Editing». Når dette slås på så får kildekoden forskjellig farge for maler, referanser og annet slik at det er lett å se direkte i kildekoden hva som er tekst og hva som er en referanse. Har ikke klart å se at det er mulig å slå denne funskjonen på i norsk WP så jeg bruker en engelsk kladdeside. Det å kunne se bare teksten var jo den eneste fordelen med oversettelsesmaskinen. Maskinoversettelsen er under alle omstendigheter så dårlig at den må skrives helt om. «Innholdsoversettelse» fungerer nå så dårlig at denne betafunksjonen burde vært slått helt av. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. des. 2016 kl. 16:02 (CET)
For For å slå av innholdsoversettelse. --Avilena (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 15:17 (CET)
Det er ikke motoren som Innholdsoversettelse bruker (Apertium, Yandex) som gjør denne feilen, det er en egen løsning for å oversette referanser, men forskjellen er kanskje ikke så tydelig. Greia som gjør transformering av referansene er avhengig av at referanser formateres nokså likt både i kildespråk og målspråk for at transformeringen skal fungere. Hvis vi endrer på maler så er det nok til at alt går i ball, hvis engelsk Wikipedia endrer sine maler så går alle oversettelser fra engelsk Wikipedia i ball. Når dette går i ball så er det ikke fordi det er en feil med Innholdsoversettelse, men med de aktuelle malene. For å spore opp hvilken endringer som har utløst feilen så må utviklerne ha konkrete artikler hvor ting har feilet, slik som i Avilena sitt første innlegg.
Diskusjon om syntaks fargelegging (syntax coloring) er vel strengt tatt en avsporing, men oppfattes som viktig så ble dette stemt over på m:2016 Community Wishlist Survey/Categories/Editing#Wikitext editor syntax highlighter. Fordi dette forslaget fikk 82 stemmer så er det nok sannsynlig at det vil bli implementert. Fargelegging er egentlig bare en liten bit av flere ting som bør lages, deriblant identifisering av balanserte elementer (hvor åpnes et element du er iferd med å lukke, og omvendt) og klammer (hvor åpnes en krøllparentes du er iferd med å lukke, og omvendt). En annen ting er intellisense, at skribenten blir fortalt hva som forventes der han er i arbeidet. Tenk deg at du skriver navnet på en parameter og en boks viser deg hva som står i dens beskrivelse i TemplateData. — Jeblad 24. des. 2016 kl. 15:21 (CET)

Fotokonkurransene Wiki Loves Monuments og Wiki Loves Earth[rediger kilde]

Wikimedia Norge har i flere år arrangert fotokonkurransen Wiki Loves Monuments i september, som har kulturminner som tema. Wiki Loves Earth er en annen fotokonkurranse som arrangeres i mai og har naturreservater/parker som tema. Nå lurer vi på:

  • Skal vi heller arrangere Wiki Loves Earth enn Wiki Loves Monuments?
  • Eller er det interesse for begge konkurransene?
  • Og er det noen som kan være interessert i å hjelpe oss med arrangeringen?

--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 29. nov. 2016 kl. 12:46 (CET)

Det må da være flott med begge konkurransene?! Jeg stemmer for dét. Et spørsmål: Mangler det en bindestrek her, eller skal konkurransen gjelde hvilke som helst parker, ikke bare nasjonalparker: "naturreservater/-parker" eller "naturreservater/parker"? Jeg vil dessverre ikke være med og arrangere. Kjersti L. (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 14:29 (CET)
Wikimedia Ukraina, som starta Wiki Loves Earth, har kontakt meg fleire gongar og bedt om at Noreg blir med. Dei meiner Noreg kan ha noko fin natur å syne fram. Eg kan høyre med ildsjelene der om kva som krevs av arrangementet. Eg trur at Earth er eit enklare arrangement enn WLM. Eg meiner også at alle typar verneområder i Noreg kan vere aktuelle. Hogne (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 16:54 (CET)
Det er forklart på denne siden til Wiki Loves Earth hva konkurransen omfatter: "The basic aim of the competition is to collect photos of natural heritage sites – such as nature reserves, landscape conservation areas, national parks, scenic/landscape areas, remarkable gardens, etc." --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 30. nov. 2016 kl. 18:22 (CET)

Det var ikke mye respons her. Kanskje dere mener at det er gode nok bilder av norsk natur på Wikipedia? Jeg stiller gjerne opp for å arrangere dette men vi må være et par til. Hogne (diskusjon) 8. des. 2016 kl. 21:46 (CET)

@Hogne: @Astrid Carlsen (WMNO): Jeg vil gjerne ha WLE, men det er jo fordi jeg liker å ta naturbilder. Så jeg blir gjerne med. --Tarjeimo (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 20:21 (CET)
@Hogne: @Astrid Carlsen (WMNO): Jeg hjelper gjerne til å arrangere Wiki Loves Earth. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 12. des. 2016 kl. 10:22 (CET)
Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva som er innenfor her. For kulturminner har vi jo Riksantikvarens system å forholde oss til. -- Vinguru (diskusjon) 12. des. 2016 kl. 10:36 (CET)
@Tarjeimo: og @Anne-Sophie Ofrim: Flottings, da kjører vi Wiki Loves Earth! Vi snakkes i begynnelsen av april for planlegging. --Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 12. des. 2016 kl. 10:37 (CET)

---
Hei!

Jeg har mottatt følgende epost fra en:User:NickK, Mykola Kozlenko, han er en av hovedorganisatorene av WLE:

Hi Hogne,

First of all, I am very glad to see Norway joining WLE next year, you have some fantastic nature indeed and it is pleasure for us to see the first Scandinavian country joining us! In addition, it is great that you already have volunteers interested in this.

Here are the answers to various questions and points  (sorry, I don't speak Norwegian, so I used Google Translate).

> Could you please tell something about the administrative requirements you have experienced here: 
I don't really understand what do you mean under "administrative requirements you have experienced". Speaking in my international team hat, the only fixed requirements are listed here : https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Wiki_Loves_Earth_2016/Rules , everything else is up to local teams. Speaking in my Ukrainian national team hat, your administrative requirements should be similar to what you did for Wiki Loves Monuments. If this is not clear enough, please ask a more precise question on what exactly you are interested in.

> Mangler det en bindestrek her, eller skal konkurransen gjelde hvilke som helst parker, ikke bare nasjonalparker: "naturreservater/-parker" eller "naturreservater/parker"?
As far as I understand, the question is what kind of sites is allowed. If this is the question indeed, you are free to choose whatever is protected nature in your country. You may select only national parks, you may also include nature reserves, and you may also go to the smallest monuments like individual trees that have a protected status.

> Eg trur at Earth er eit enklare arrangement enn WLM.
Well, fundamental requirements are the same (define list of eligible sites, have an upload campaign and a jury to select photos) but we are more flexible on the format and dates indeed. One additional reason is that unlike cultural heritage which is rather unified in Europe, natural heritage is also more flexible from one country to another, thus we accept this flexibility and let local teams choose on the most appropriate format.

> Eg meiner også at alle typar verneområder i Noreg kan vere aktuelle.
This is indeed true, all kinds of areas are appropriate.

Please do not hesitate to ask me if you have any additional questions. If you want me to confirm something on Norwegian Wikipedia, I can do this, but only in English or googletranslated Norwegian.

Best regards and good luck with organising the contest!
Mykola (NickK) 


Hogne (diskusjon) 19. des. 2016 kl. 11:38 (CET)

Tips. Når jeg ser på konkurransereglene her [[11]] så kan dette defineres ganske bredt. Regjeringen har et opplegg her [[12]], Riksantikvaren har en veileder her [[13]], Akershus fylke har fulgt opp og har en plan her [[14]] og jeg har fått en plan fra min kommune om kulturminner og kulturmiljø. Graden av vern kan være så ymse, men følges denne kjeden nedover til kommuneplanet så vil alle kunne finne mange steder i sin kommune som er vel verdt å ta vare på. Det går med andre ord an å kontakte fylkene og få tak i alle fylkesplanene og å kontakte de lokale plan- og bygningskontorene i kommunene og få ut deres planer. Da vil dette favne vesentlig videre enn om det konsentreres rundt f. eks. nasjonalparkene våre. Det kan jo også bli en jakt på de lokale og kanskje lite kjente severdighetene? ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. des. 2016 kl. 19:51 (CET)
Jeg har ikke helt tid til å sette meg inn i alle detaljene nå, men det er fint om tips som dette tas med når det nærmer seg, slik at man har noenlunne klart for seg hva som er aktuelt, og kan forberede seg litt. -- Vinguru (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 08:56 (CET)
Tidligere har vi tolket WLM omtrent som kulturminnene til Riksantikvaren, noe som i og for seg er greit. Ulempen er at det kanskje blir en overfokusering på eldre kulturminner. Nokså mye av kulturminnene er også lite fotogene, en gammel boplass kan være interessant uten at det er lett å få frem slikt på bildet. For mange religiøse og andre sensitive kulturminner er det også begrensinger. Når vi har tatt bilder så har vi også fokusert mer på å lage pene bilder istedenfor informative bilder. Det har litt med at bildene brukes på Commons, hvor bruk av dem som illustrasjon er helt underordnet. Det gjør at vi har bilder av ombygde inngangspartier på stavkirker, mens vi mangler detaljbilder av stolpenes konstruksjon. Kanskje vi kunne skrive en anbefaling om hvordan vi bør ta bilder av spesifikke kulturminner?
WikiLovesEarth vil nok være enklere for de fleste, satt på spissen er dette alt som ikke er lagd av mennesker. Her er også litt av problemet hvordan en skal ta bildene, for vi ønsker ikke bare pene bilder, vi ønsker informative bilder. Et triks er å opptre som turist og stikke bortom lokale turistfeller. De har ofte stativer med turistkort, og de gir idéer om hvor en bør ta bilder.
Husk å skrive ned hvor du stod når du tok bildet, og hva du har tatt bilde av. Dette er to forskjellige stedsangivelser. — Jeblad 25. des. 2016 kl. 14:59 (CET)

Interwikilenkene[rediger kilde]

Er det noen som vet hvorfor svensk og nynorsk o.l har begynt å legge seg øverst i interwikiremsen? Har skrudd av dette content-greiene, og har heller ikke gjort noen endringer i innstillingene mine. --- Løken (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 16:01 (CET)

Se Phabricator, som igjen peker på noen tråder på tinget. Nynorsk, dansk, svensk, færøysk og islandsk dyttes opp til toppen. Telaneo (Diskusjonsside) 24. des. 2016 kl. 16:09 (CET)
Finnes det noen knapp som kan få de tilbake i alfabetisk rekkefølge? --- Løken (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 17:21 (CET)
Språklenkene har aldri vært i alfabetisk rekkefølge, derimot i rekkefølgen gitt av språkkoden. Det er nokså rett frem å sortere dem, men da må en bruke språknavn på brukerspråket. Det er kanskje ikke helt opplagt. — Jeblad 24. des. 2016 kl. 21:55 (CET)
Ikke på samme måte som CCL har, nei, hvis det var det du tenkte deg. Det du kan gjøre er å sette en egen prioriteringsliste (antagelig enklest gjennom MediaWiki-diskusjon:Gadget-InterwikiOrder), men hvis du da hadde tenkt å ta med alle 270-ish språkene her så kan den listen ta tid å sette opp.--Telaneo (Diskusjonsside) 25. des. 2016 kl. 16:31 (CET)

GeoIP og nabospråk[rediger kilde]

Bruk av GeoIP for å få på plass nabospråk i venstrenargen har stoppet opp, og jeg vet ikke hvordan vi skal få det videre. Dels er problemet manglende respons hos de som vedlikeholder w:Common Locale Data Repository (CLDR), og dels er problemet manglende aksept av kilder på vår interne request (Phab:T141650). Tilsynelatende er ikke Regjeringen og Sametinget gode nok kilder. Hele greia er litt rar. — Jeblad 24. des. 2016 kl. 17:08 (CET)

Dette er det som skal gjøre at fransk, tysk, engelsk og spansk listes fordi det er mer sannsynlig at noen kan dem, enn Kongolesisk og Swahili (nei Jhs det er ikke vanlig å kunne Swahili). — Jeblad 24. des. 2016 kl. 17:21 (CET)
Er dette forbundet med den nye shortlist-funksjonen for iw-lenker? Jeg foreslår at denne funksjonen fjernes slik det ser ut til at man har gjort på bl.a. engelsk, tysk, fransk og svensk. Det var sikkert en god tanke, men synes selv det er mye mere nyttig med fullstendig liste over andre språk. Det har aldri plaget meg at den kan være lang, og jeg liker å få et raskt visuelt overblikk over hvor mange og hvilke språk et gitt tema er dekket på. --Wikijens (diskusjon) 25. des. 2016 kl. 16:30 (CET)
Ja, det er forbundet med hvilke språk som prioriteres i den korte lista. Nei, denne tråden handler ikke om hvem som mener den korte lista er god eller ikke – det er en helt annen diskusjon. — Jeblad 25. des. 2016 kl. 17:43 (CET)

Lounge på flyplasser i Norge og utlandet[rediger kilde]

Hva skal en artikkel om Lounge hete? Fremmedordet brukes her [15]. 176.11.158.75 25. des. 2016 kl. 01:40 (CET)

Flyplass-salong? — Jeblad 25. des. 2016 kl. 05:47 (CET)
Sokkedukke som omgår blokkering? - 4ing (diskusjon) 25. des. 2016 kl. 09:56 (CET)
Trulig ingen gode oversettelser av 4ing og jeblad, må begrepet oversettes? Er det ikke sånn at godt innarbeida begrep får beholde det utenlandske navnet sitt på norsk? 193.90.152.210 26. des. 2016 kl. 15:56 (CET)
Lounge er rett ord, se flyprat.no og finn noen som bruker flyplass-salong. --- Løken (diskusjon) 26. des. 2016 kl. 16:05 (CET)
På norsk er samskrivningen «ventesalong» valgt i enkelte sammenhenger. 91 (diskusjon) 26. des. 2016 kl. 18:40 (CET)
På Avinors flyplasser kaller man det i alle fall lounge (Oslo, Trondheim, Stavanger), samme hos SAS og Norwegian, og det heter også lounge på Store Norske Leksikon. Det er også oppslagsord i Norsk fremmedordbok, Norsk ordbok (ordnett) og Norsk riksmålsordbok. Så «lounge» vil nok være rett ord også på norsk. –Mathias-S 27. des. 2016 kl. 14:59 (CET)

Systematisk innlegging av lenker til Norgeshistorie.no[rediger kilde]

I det siste har vært en systematisk innlegging av lenker til nettstedet Norgeshistorie.no i en lang rekke forskjellige artikler. For det meste er disse lagt inn i seksjoner for «eksterne lenker». Jeg mener det må være greit å bruke Norgeshistorie.no som referanse for å støtte helt konkrete opplysninger i artikler, i seksjoner for «referanser», der opplysningen er relevant og Norgeshistorie.no er en relevant/god kilde, men at en slik masseinnlegging av lenker som ikke direkte brukes som referanser er problematisk av grunnene nevnt i WP:LINKFARM. Normalt er vi restriktive med eksterne lenker og normen er at vi bare har med de mest relevante eksterne lenkene i avsnittet eksterne lenker, typisk personens eller virksomhetens offisielle hjemmeside, og at andre lenker i regelen må brukes konkret som referanser og gå i seksjonen «referanser» snarere enn «eksterne lenker». Engelsk Wikipedia har en god veiledning om hva som er god praksis: en:Wikipedia:External links, der hovedprinsippet er at eksterne lenker «should be kept minimal, meritable, and directly relevant to the article». --Bjerrebæk (diskusjon) 9. des. 2016 kl. 23:28 (CET)

Antar Bjerrebæk sikter til bidrag fra IdaScott. I hovedsak mener jeg det hun gjør er bra, Norgeshistorie.no er et meget godt nettsted som vi bør bruke mer. Så spørsmålet er slik jeg ser det ikke om vi bør lenke til det, men hvordan. I artikkelen om Jordbrukets historie, Norges Grunnlov og Den svensk-norske krigen (1814) mener jeg lenkene kan beholdes, men flyttes opp til seksjonen litteratur, som Bjerrebæk også nevner. I artikler hvor vi ikke har noe annet solid «eksternt anker» (altså en enkel ekstern lenke som enkelt underbygger artikkelen) mener jeg en lenke til et så solid nettsted som norgeshistorie.no bør passe. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 09:48 (CET)
Jeg mener også at disse lenkene er et gode. Ideelt sett bør de brukes som støtte for utsagn i teksten, men det er helt legitimt å se dem som en standardlenke av samme type som Kulturnett var tidligere, som SSBs kommunesider o.a. gode norskskrevne kunnskapskilder på nett. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 10:37 (CET)
Jeg mener også at nettstedet gjerne kan brukes som referanse, som sagt, men det bør være hva de tilfører Wikipedias artikler som være bestemmende for om vi lenker til dem. I f.eks. artikkelen trykkefrihet, altså en veldig bred artikkel om et globalt fenomen, er det tre eksterne lenker, hvorav 2 er til Norgeshistorie.no og den ene er en relativt kort artikkel der om et veldig lokalt tema begrenset til en person som deltok i debatter i Trondheim i 1790-årene. Den lenken ville jo være en fin referanse i artikkelen om Matthias Conrad Peterson (der den er med som ekstern lenke, men med fordel kunne integreres bedre i artikkelen ved å brukes som referanse som støtter innhold i artikkelen), men det er vanskelig å se at den er relevant som ekstern lenke i den generelle artikkelen om trykkefrihet. Norgeshistorie.no er jo et slags leksikonlignende nettsted og vi har ikke systematiske lenker til SNL på en slik måte heller (SNL brukes noen ganger som referanse). --Bjerrebæk (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 13:03 (CET)
Jeg har kun lagt inn lenker der jeg synes det er relevant, men dersom noen mener enkelte av dem ikke passer, er det jo bare å fjerne det. I hovedsak legger jeg ut lenker som underbygger den teksten som allerede finnes, på samme måte som svært mange bruker SNL/NBL. Å bruke Norgeshistorie som referanser i teksten kan jeg i alle fall ikke se problemet med; tekstene der står ikke tilbake for bøker om samme emne (da de er skrevet av historikere/arkeologer), og er dessuten veldig praktiske mtp sjekking av referanser. Mvh --IdaScott (diskusjon) 10. des. 2016 kl. 17:50 (CET)
Forbilledlig av IdaScott å på brukersiden oppgi at dette er redigeringer betalt av norgeshistorie.no. Helt i tråd med brukervilkårene.
-- Når det gjelder oppføring av lenker til dette nettstedet i seksjonen for «Eksterne lenker» så befinner vi oss utenfor formålet med seksjonen, se Wikipedia:Eksterne lenker. En oppføring i denne seksjonen er typisk en hjemmeside til en person eller en bedrift eller en annen side som enten ikke eller i liten grad kan bruke som referanse til artikkelen, men kan gi leseren informasjon som ikke finnes i artikkelen og/eller heller ikke skal stå i artikkelen.
-- La meg ta et eksempel. Historisk Tidsskrift er et velrennomert historisk tidsskrift og artiklene er fagfellevurdert. Kvaliteten skal det da ikke være noe å si på og bruk av artikler fra tidsskriftet er velkomne som referanser i WP-artikler. Et eksempel på en artikkel i tidsskriftet er:
* Fredrik W. Thue (2016). «Å bemektige seg fortiden - Jens Arup Seips metodologiske modernisme». Historisk tidsskrift. Volum 94 (01): 97-131. doi:10.18261/issn.1504-2944-2016-01-05. 
-- Det at dette er en faglig solid artikkel får ikke som konsekvens at den skal føres opp i seksjonen for «Eksterne lenker» i artiklene Kildekritikk#Kildekritikk i historiefaget eller Jens Arup Seip. Den er vel egnet som referanse/kilde, men altså ikke til oppføring i «Eksterne lenker». Vi skal ikke ha en lenke til alle artikler i Historisk Tidsskrift i alle mulige artikler som enkeltartiklene kan tenkes å ha relevans for.
-- På samme måte skal vi ikke ha lenker til artikler publisert på nettstedet norgeshistorie.no i seksjonen for «Eksterne lenker». Noen av artiklene kan muligens egne seg som referanser, men til forskjell fra Historisk Tidsskrift er ikke artiklene fagfellevurdert og så sant mulig bør referanser i fagfellevurderte tidsskrifter velges fremfor artikler som ikke er det.
-- Nettstedet avslører seg som ikke helt profesjonellt når de foreslår dette som referanse: --- Norgeshistorie.no, Odd Arvid Storsveen, «Ytringsfrihet med begrensninger». Hentet 10. des. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/kommunikasjon-og-kunnskap/1310-ytringsfrihet-med-begrensninger.html --- Her mangler både utgivelsesår/dato og utgiver ser ut til å være oppført som forfatter. De har heller ikke oppgitt siteringsstil slik veldig mange fagfellevurderte tidsskrifter gjør.
-- norgeshistorie.no er et svært nytt nettsted og jeg er noe usikker på om dette samarbeidsprosjektet med snl.no (og flere) på det nåværende tidspunkt er notabelt nok til egen artikkel. Nettstedet ser mer ut som en historiker-blogg og jeg opplever det som mer likt artiklene i snl.no enn artiklene i Historisk Tidsskrift. Det ser imidlertid ut til å inneholde en del smalere og interessante artikler som kan være nyttige som referanser til artikler i Wikipedia. Det er imidlertid en svakhet at det ikke er fagfellevurdert.
-- Det finnes nå over 400 artikler som lenker til dette nettstedet (søkeresultat her), uten at artiklene tilføres informasjon. Ingen av lenkene krediterer såvidt jeg kan se forfatter av artikkelen og oppgir heller ikke publiseringsdato. Min vurdering er at disse artiklene bør fjernes fra seksjonen «Eksterne lenker» og så bør det vurderes om de har noe å tilby artikkelen som referanse, men da med fullstendige bibliografiske opplysninger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. des. 2016 kl. 19:23 (CET)
Dyveldi: Jeg ser ikke hvordan min bruk av eksterne lenker skiller seg vesentlig fra hvordan bruken er her ellers. Eksterne lenker til artikler som ikke brukes som referanser, men som handler om mye av det samme som wiki-artikkelen, eller som kan være en form for "videre lesning" er etter mitt syn helt i tråd med vanlig praksis her inne. Mvh --IdaScott (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 12:19 (CET)
Lenker som går til nettsteder som utdyper temaet er helt greie. Det vi ikke skal ha er lenking til perifere sider, og sider hvor noen bare soper sammen noen lenker til mulige treff. Lenker som går til portaler om et åpent tema er også ugreie. Hvis vi har en artikkel Slaget i Hafrsfjord og Norgeshistorie kun har en artikkel Samlingen av «Norge», så er ikke dette et tilstrekkelig godt treff. Den er antakelig innenfor i artikkelen Rikssamlingen, men det er mye annet der som ikke er tilstrekkelig gode treff. Hva omtaler det samme, at det er relatert er ikke godt nok. Når omtalen er av det samme så vil det også være riktig å sette opp en lenke på Wikidata ved hjelp av egenskapen beskrevet i kilde (P1343) (eksempel i elementet for Norge). Når det er litt fler oppføringer med denne egenskapen så bør vi se på hvordan vi skal bruke dem. — Jeblad 11. des. 2016 kl. 13:02 (CET)

Det er mange artikler som har en seksjon for «Eksterne lenker» som burde vært ryddet. Det er ikke et argument for å lage tilsvarende lenkesamlinger i andre artikler, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. Det er et argument for å rydde opp i artikler hvor seksjonen har utviklet seg til en lenkefarm.
-- I dette konkrete tilfellet vil jeg særlig vise til w:en:Wikipedia:External_links#Links_normally_to_be_avoided punkt 1 hvor det står: «Any site that does not provide a unique resource beyond what the article would contain if it became a featured article.» Nettstedet norgeshistorie.no er en samling korte essay som i noen tilfelle kunne vært referanse i en AA eller UA, men artiklene der har verken lengde eller innhold som tilsier at det skal lenkes til nettstedet i seksjonen «Eksterne lenker».
-- La meg ta et eksempel: i Ytringsfrihet#Eksterne_lenker er nå ført opp en lenke til ett av disse essayene som heter «Ytringsfrihet med begrensninger» av Odd Arvid Storsveen. Når jeg går til hans hjemmeside på UiO finner jeg ikke artikkelen. Storsveen har heller ikke oppført artikkelen i sin liste over publikasjoner i Cristin. I Cristin (se publikasjon nr 24 «Ytringers frihet og ufrihet - et streiftog i norsk historisk praksis»). Dette er med andre ord ikke en artikkel som Storsveen selv ser som viktig nok til å inkludere den i sin publikasjonsliste. Essayet på norgeshistorie.no er på omkring 2 sider tekst når jeg skriver det ut, neppe mer hvis det var publisert i et tidsskrift, min utskrift har mye luft og stor skrift. Tilsvarende artikkel som han har lagt inn i Cristin er på 18 sider og er et kapittel i en bok. Artikkelen på norgeshistorie.no er ikke utdypende og har ikke noe i artikkelen om Ytringsfrihet å gjøre. Hadde vi hatt en artikkel om «Ytringsfrihet i Norge» ville den heller ikke hatt noe der å gjøre.
-- Det er helt tilsvarende når vi ikke skal ha nettsteder som Lommelegen i seksjonen for eksterne lenker. Nettstedet kan brukes som referanse, men i artikler som beveger seg ut over et tidlig begynnerstadium vil den fort bli fjernet da den er for liten og lite pålitelig til å ha vekt i en medisinsk artikkel og vil bli erstattet av tyngre og mer pålitelige referanser.
-- Seksjonen «Eksterne lenker» skal ikke være en samling med lenker (lenkefarm). Oftest er én eller to lenker nok. Seksjonen skal ikke være lang eller dominerende og den skal inneholde noen få lenker ut av Wikipedia som for eksempel den biografertes nettside eller andre spesielt relevante sider som leseren kan ha behov for å konsultere. norgeshistorie.no er ikke et slikt nettsted og vi skal ikke ha en samling med lenker til mer eller mindre perifere artikler i seksjonen for «Eksterne lenker». --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. des. 2016 kl. 13:44 (CET)

Hvor har vi innført krav om at lenkemål skal være oppgitt i Cristin? Hvor har vi innført regel om at eksterne lenker kun skal ha én eller to lenker? — Jeblad 11. des. 2016 kl. 13:56 (CET)
Det var ikke det jeg skrev. Artikkelen jeg brukte som eksempel er ikke en vitenskapelig artikkel, den er ikke utdypende, den er et svært kort essay og den hører ikke hjemme i seksjonen «Eksterne lenker». Seksjonen skal ikke være en lenkefarm til alt som kan tenkes å ha en eller annen form for forbindelse med artikkelen, dvs den skal være stram og kun noen få lenker som har en særlig relevans for artikkelsubjektet. Veldig ofte vil det si at én lenke til artikkelsubjektets nettsted er alt som skal stå sammen med en lenke til bilder på commons. «Veldig ofte» er ikke noen regel eller retningslinje, det er det som i mange tilfelle blir resultatet når vi anvender retningslinjene for «Eksterne lenker». Det som er grunnregelen er at seksjonen ikke er en samling lenker. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. des. 2016 kl. 14:09 (CET)

Kremt! Kanskje en bot bør endre seksjonstittelen i alle artikler fra "Eksterne lenker" til "[[WP:EL|Eksterne lenker]]". Nording 11. des. 2016 kl. 14:21 (CET)

Siden det er bred enighet om at vi er for svake på kildesiden, at vi gir leserne for dårlige mulighet til å verifisere diverse innhold, burde vi vel heller oppmuntre bidragsytere som IdaScott og den type innsats som gjøres...
Om noen av lenkene ikke har nok relevans, kan de jo bare slettes?
Summa summarum fortjener IdaScott etter min mening ros framfor kritikk. Stå på! Kimsaka (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 14:26 (CET)
IdaScott er en svært respektert bruker med mange veldig gode bidrag. Det er ikke det dette dreier seg om. Alle erfarne brukere gjør en og annen en vurdering som når den ses nærmere på ikke står seg i leksikonet. Da må vi alle tåle at det vi gjorde ble kritisert og finne oss i at vår vurdering denne gangen ikke var god nok, se f eks. Wikipedia:Sletting/Tåkeprat som var en masse helt bortkasta arbeid. Å være en erfaren og respektert bruker er ikke en kritikkfri sone. Sånn er det for oss alle. Kritikk på ett punkt tar ikke noe vekk fra alt det andre som gjøres. Jeg kommer nå til å gå gjennom hver enkelt av disse lenkene og de som ikke hører hjemme i seksjonen for «Eksterne lenker» vli jeg etter en konkret og individuell vurdering fjerne. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. des. 2016 kl. 14:39 (CET)
Ingen problemer med kritikk, jeg, tar dette til etterretning. Men som Kimsaka skriver, så er vel ikke akkurat for mange kilder det som er hovedproblemet her inne... Mvh --IdaScott (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 15:12 (CET)
Er enig med Kimsaka. Kjeft for å legge til kilder... --- Løken (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 15:31 (CET)

Poenget er jo at eksterne lenker nettopp ikke er kilder. Eksterne lenker er en særlig anbefaling av typisk én, kanskje to, spesielt relevante nettsteder som ikke er og evt. heller ikke egner seg som kilder, mest typisk en omtalt virksomhets eller persons egen offisielle hjemmeside. Det som brukes som kilder for materiale i artikkelen bør vanligvis stå i seksjonen referanser og være knyttet konkret til tekst i artikkelen. Norgeshistorie.no virker som det er knyttet til SNL, og det har jo vært mye diskusjon før om at SNL ikke er den beste kilden og noen har vært helt imot å bruke SNL som kilde. Uansett så finnes det som Dyveldi påpeker i mange tilfeller mer solide kilder enn korte tekster av formidlingstypen på et nettsted, men generelt mener jeg Norgeshistorie.no bør være helt akseptabel som referanse (jeg har riktignok sett noen artikler på Norgeshistorie.no som var kraftig inspirert, for å si det sånn, av Wikipedias artikkel om samme emne). --Bjerrebæk (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 16:47 (CET)

Det kan være kilder. Brukere som feks Beagle har drevi å rydda opp og flytta lenker fra kilder til eksterne lenker, fordi de etter de brukerene sin mening ikke kunne være kilder nettopp fordi de var lenker. Sånn forsvant kilder. For å være sikker på hva som er hva må du gå langt nok tilbake i artikklene sin historikk, og sjekke om det er sånn "rydding" som har skjedd eller ikke. Du kan ikke bare si det så sterkt som du gjør nå. 193.90.152.210 11. des. 2016 kl. 17:32 (CET)
Det er akkurat så sterkt jeg kan si det og som vi må si det. Samtidig så er jeg veldig klar over at det finnes veldig mange artikler som har seksjoner for «Eksterne lenker» som egentlig skulle vært «Kilder» eller brukt til «Referanser». Det kan være mange grunner til det. Bruk av referanser er ikke alltid så enkelt og er nettopp noe som studenter sliter veldig med når de begynner med akademisk skriving. Derfor går jeg alltid inn og ser om det kan være en slik misforståelse. Jeg sjekker lenkene, om de kan brukes som referanser og det er mange eksempler på at det nok egentlig var meningen å lage en referanse, helt uavhengig av hva som har skjedd historisk. Er lenken brukbar som en referanse, ja så bruker jeg den til det. Har den derimot ingen funksjon og heller ikke bør brukes om referanse, ja da kan lenken fjernes. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. des. 2016 kl. 18:50 (CET)
Det stemmer nok at det er en del (eldre) artikler hvor oppsettet ikke er optimalt og hvor opprinnelige referanser kan ha endt under «eksterne lenker», men her er det jo snakk om hvordan vi gjør det nå og i fremtiden, og da bør vi jo tilstrebe en mest mulig konsekvent/ryddig bruk av den seksjonen. --Bjerrebæk (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 20:28 (CET)
Det var lurt av Dyveldi å vise til Retningslinjer for eksterne lenker tidligere i dag. I listen over «Nettsider du gjerne kan lenke til» står det eksplisitt om «Sider som inneholder nøytralt og nøyaktig materiale som ikke finnes i artikkelen. Ideelt sett burde dette stoffet tas opp i Wikipedia …». Hvis vi ser videre på retningslinjene, i listen over «Lenker som normalt bør unngås» er det ingen av kategoriene som kan brukes for å avvise Norgeshistorie.no. Og det var Retningslinjene; i praksis ser vi at seksjonen for eksterne lenker svært ofte inneholder stoff som burde vært brukt som inline-referanser, men som inntil videre er til nytte for skrivere og lesere slik det står.
Artiklene på nettstedet er ulike. Noen er oversiktsartikler over det vi i leksikonkontekst oppfatter som et emne, som f.eks. vår artikkel seid og artikkelen Seid – vikingenes mektige trolldomskunst hos Norgeshistorie.no. Andre artikler gir nye perspektiv på et tema eller en periode, innfallsvinkler som det er ikke alltid er like lett å plassere i rett artikkel, som f.eks. Vikingenes vakre verden om prydkunst/kunsthåndverk i vikingtiden.
Ideelt sett (del 1) bør lenkene knyttes til opplysninger i den aktuelle artikkelen, slik jeg gjorde i artikkelen runebomme etter at Ida hadde lagt inn lenkene.
(Enda mer) ideelt sett (del 2) bør lenkene legges inn samtidig med at man tilfører nye opplysninger fra den nye kilden, slik Ida gjør her, i artikkelen Hurumlandet.
I praksis er det nok likevel slik at den som legger inn lenker noen ganger gjør det på rutine, og andre ganger med et analytisk blikk. Jeg har hatt flere runder med rutinemessig lenkeinnlegging, blant annet til Naturbase om naturreservat o.l., til nasjonalparkene og til boka Norges bebyggelse i artiklene om pre-1964 kommunene i Nord-Trøndelag. Noen ganger har jeg tilføyd opplysninger; andre ganger har jeg tenkt at lenken er en kvalitet i seg selv, og så får tilleggsopplysninger og referansestil-sitering komme i neste runde. Og husk at lenker er en forutsetning; nye gode lenker og annen ny input av kilder er en forutsetning for at neste bidragsyter kan løfte artikkelen videre ved å bruke kilden. Akkurat slik samspillet mellom Ida og meg var i artikkelen runebomme.
Alle oppgitte kilder, referanser og lenker i en artikkel inneholder vanligvis mer informasjon enn det som ble brukt i første omgang. Det er et gode, ikke et problem.
Videre har denne saken også en strategisk dimensjon. Nettstedet er UiOs svar på allmennhetens krav om at universitetenes kunnskap skal gjøres tilgjengelig for folk flest på en forståelig, populærvitenskapelig måte. Det vil virke arrogant av Wikipedia å avvise et slikt initiativ som uinteressant eller irrelevant. Wikipedia og UiO er i et større bilde samarbeidspartnere, og vi bør hjelpe hverandre fram. Det er også i tråd med Wikimedia Norges strategi for 2016–20: «Øke bidraget til fri informasjon fra myndigheter og sivilsamfunnet.» (Og dette er ikke en invitasjon til en ny diskusjon om forholdet mellom Wikipdia og Wikimedia, men siden Tinget ikke fungerer til slike strategiske diskusjoner, så får vi skjele til de strategiske diskusjonene som finnes.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 21:00 (CET)

Jeg observerer nok en gang at no.wikipedia-miljøet ikke har en felles oppfattelse av hvilke avsnitt i artikler som er å anse som kilder, og hvilke som ikke er det. Det er egentlig helt utrolig at vi ikke er enige om slikt, 12 år etter at vi begynte arbeidet med å kildebelegge leksikonet vårt.

Forslag: I stedet for å krangle om dette annenhver måned tar vi heller og jobber med å spikre regler for hvordan kilder skal oppgis. Konsensus om noe slikt er vel umulig å oppnå, så kanskje man dessverre må falle tilbake på en avstemning. Hilsen Kjetil_r 11. des. 2016 kl. 20:48 (CET)

Signerer M O Haugen. Når det gjelder kommentar fra Kjetil_r er jeg enig. Men. lag en ny tråd. Det er et separat emne.
En helt annen sak: Ønsker vi nye brukere generelt og fagfolk som IdaScott spesielt, «dit peppern gror»? Med den sure kritikk som har kommet her så skulle en virkelig tro det! Jeg oppfatter at nye brukere, fagfolk og ikke minst kvinner, er ett stort pluss for Wikipedia. Jeg kan ikke med min beste vilje - altså mitt mest negative blikk - se noe å kritisere IdaScott for her. Eller som hun selv skriver: «Jeg har kun lagt inn lenker der jeg synes det er relevant, men dersom noen mener enkelte av dem ikke passer, er det jo bare å fjerne det.». Nettopp. Ulf Larsen (diskusjon) 11. des. 2016 kl. 22:38 (CET)
Støtter deg fullt ut i dette Ulf! Det er viktig diskusjon om hvor mye man skal legge inn av lenker og på hvilken måte. Men som du sier så er det jo bare å fjerne om det bryter nåværende regler og sedvane. Nsaa (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 09:26 (CET)
…egentlig var det bare en håndfull lenker som ble litt perifere. Tror IdaScott har skjønt tegninga. No big deal. Move on. — Jeblad 12. des. 2016 kl. 16:48 (CET)

Orland glemte å sitere hele avsnittet fra Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker og da forsvinner noe av innholdet i retningslinjen. Hele avsnittet lyder «Sider som inneholder nøytralt og nøyaktig materiale som ikke finnes i artikkelen. Ideelt sett burde dette stoffet tas opp i Wikipedia, slik at den eksterne lenken beholdes som referanse. I noen tilfeller er ikke dette mulig, enten på grunn av opphavsrettslige grunner eller fordi detaljnivået ikke passer Wikipedia, eksempel: billedgallerier med bilder av kunst eller flere bilder av et monument.» (min understrekning). Det dreier seg altså om sider som av forskjellige årsaker ikke passer som referanse.
-- Retningslinjen innleder med «Retningslinjen gjelder for lenker i seksjonen «eksterne lenker» i artikler. Retningslinjen gjelder eksterne lenker til sider som ikke er kilder, men som er nyttige for leseren som for eksempel en biografert persons hjemmeside eller en omtalt bedrift eller organisasjon sin hjemmeside (ikke Facebook- eller Youtubesider), en offentlig informasjonsside, et bildegalleri eller en katalog som ikke finnes i eller skal stå i Wikipedia. Det vil si eksterne lenker til sider som inneholder informasjon som ikke direkte fremgår av artikkelen, som ikke egner seg som kilder og som er nyttige for leseren.» (min understrekning). Sett i sammenheng så faller norgeshistorie utenfor det som seksjonen «Eksterne lenker» er ment å fange opp.
--Orland trekker frem noen eksempler. Hurumlandet hvor IdaScott har brukt en av artiklene som referanse og det er riktig gjort. Da har imidlertid ikke artikkelen noe å gjøre i seksjonen «Eksterne lenker». Et annet eksempel Orland trekker frem er runebomme hvor setningen «De har tatt tak i problemkomplekset ikke bare ut fra oppfatninger om religiøs synd og kriminalitet, men også ut fra en genuin faglig interesse.»» er belagt med to referanser. Den ene en artikkel av Rune Hagen hvor det oppgitte sitatet står og det er riktig bruk av referanse. Den andre referansen til setningen er også en artikkel av Rune Hagen og den er på norgeshistorie.no. Denne artikkelen inneholder ikke sitatet og referansen er feil brukt. Det er heller ikke hensiktsmessig å bruke den korte lille artikkelen i norgeshistorie.no når vesentlig mer solid artikkel av samme forfatter inneholder alt og mer til som trengs. I tillegg så er en annen artikkel fra norgeshistorie.no puttet inn i en bildetekst og det er vanskelig å se at bildeteksten har behov for referanse eller hva artikkelen er referanse til i bildeteksten. Dette er ikke slik referanser bør brukes.
-- Som Orland sier så er ikke Wikimedia sine planer for Wikimedia alene. De legger ingen føringer for Wikipedia og er arbeidsplaner for WMNO og ikke for Wikipedia.
-- Når Orland skriver «Videre har denne saken også en strategisk dimensjon. Nettstedet er UiOs svar på allmennhetens krav om at universitetenes kunnskap skal gjøres tilgjengelig for folk flest på en forståelig, populærvitenskapelig måte. Det vil virke arrogant av Wikipedia å avvise et slikt initiativ som uinteressant eller irrelevant. Wikipedia og UiO er i et større bilde samarbeidspartnere, og vi bør hjelpe hverandre fram.» så er han på villspor. Det er ikke Wikipedias oppgave å fremme nettstedet norgeshistorie.no på samme måte som vi ikke skal akseptere at snl.no listes opp i seksjonen «Eksterne lenker» så har heller ikke nettstedet norgeshistorie.no noe i seksjonen å gjøre. En og annen gang kan begge nettsteder brukes som referanse, men i mange tilfelle bør vi finne vesentlig grundigere referanser som ligger nærmere stoffet enn disse som er tertiære.
-- Akademia er brukergrupper vi ønsker som skribenter, men det er også studenter, pensjonister, kvinner og mange andre. Vi pleier ikke kontakt med akademia eller har noen særlig støtteordning for Universitetet i Oslo ved å akseptere at dette nettstedet systematisk legges inn i artiklene i seksjonen for «Eksterne lenker». Dette har absolutt ingen ting med å hjelpe hverandre frem. Wikipedia viser frem i form av referanser artikler som akademia har produsert i fagfellevurderte tidsskrifter i store mengder og det er ikke en tjeneste vi gjør for akademia, det er jobben vår å finne disse referansene. Vi forventer heller ikke at akademia skal gjøre noe til gjengjeld for at vi viser frem alle de fagfellevurderte artiklene.
-- Å legge inn dette nettstedet i seksjonen «Eksterne lenker» er det de på engelsk WP kaller lenkespam (se w:en:WP:LINKSPAM. Det kan være godt ment, men det fungerer dårlig og de skriver da også på engelsk WP: «Although the specific links may be allowed under some circumstances, repeatedly adding links will in most cases result in all of them being removed.» Det burde være klart at seksjonen «Eksterne lenker» ikke skal se ut som den gjør her: Danmark-Norge#Eksterne_lenker. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. des. 2016 kl. 21:40 (CET)

ser det er god på engelsk wiki. Detta er bokmål og sånn. Vi kan gjøre som vi mener er greit. f.d. (Før Dyveldi) var lenkespam noe som blei gjort feks for å fikse pagerank for en ny side som regel av ansatte med dollartegn i øya. Her handler det om kunnskap så det er nok bedre om vi satser på tilstanden f.d.. Kunnskap har ikke alltid sitt tilhold i ordflom for da var alle politikere sjenier. Det er de ikke. Det bør lære seg å diskriminere mellom ekte lenkespam og nyttige lenker. 193.90.152.210 22. des. 2016 kl. 01:57 (CET)
Det de advarer mot på engelsk WP er at kommer det for mye lenker til ett nettsted så er det en risiko for at alle lenker summarisk blir fjernet selv om noen av dem noen steder kan være relevante. Det er en høyst menneskelig reaksjon at tilslutt blir jobben med å finne ut om noen av dem er relevante for stor og da kan sluttresultatet bli summarisk fjerning. Jeg er ikke fullt så summarisk, men i seksjonen «Eksterne lenker» hører ikke disse artiklene hjemme og det er en stor jobb å gå gjennom alle sammen og sjekke om de kanskje kan ha en funksjon som referanse i artikkelen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. des. 2016 kl. 22:05 (CET)
for å oppsummere summariske påstander er det bare å si at ikke alt skal være referanser. Summarisk sett kan noe også være litteratur ("les mer"). Ikke aborter bare fordi du kan. 193.90.152.210 23. des. 2016 kl. 02:10 (CET)

Portrett av Jacob Nicolai Wilse[rediger kilde]

Løkk med jula! I denne artikkelen om potetpresten Wilse er det et portrett, som i følge opplaster er falt i det fri: Jacob Nicolai Wilse. Aftenposten, NRK og Valdisholm forlag har i ulike oppslag gjennom de siste årene vist et portrett som er svært likt, og presentert det som et maleri av Vebjørn Sand. Er det noen som vet om det er to forskjellige malerier, at Sand har malt et portrett basert på et samtidig bilde? Hvis det er Sands maleri som er gjengitt på Commons, er det neppe falt i det fri! Jeg får det ikke opp i god nok oppløsning til å se noe vettugt om bildets alder. Kjersti L. (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 09:47 (CET)

Maleriet ser ut til å være basert på maleriet som finnes på http://spydebergprestegaard.com/Spydeberg_Prestegaard/JACOB_N._WILSE.html. Jeg deler din mistanke om at det er Vebjørn Sands maleri som har havnet på Commons, så jeg nominerer det for sletting. - 4ing (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 22:37 (CET)
Oi. Det var kanskje en sterk reaksjon, før vi har funnet svaret. Man (noen) kunne f.eks. spørre Sand om hans maleri er fra etter 2010, det året bildet ble lastet opp på Commons. Jeg var i tvil om det var hans maleri (på Commons), bl.a. pga formatet, med den langstrakte ovale formen. Slettediskusjonen vil vel avklare dette, får vi tro. Kjersti L. (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 11:33 (CET)
Jeg har sendt en messenger-melding til Sand på FB, så får vi se om han svarer. Kjersti L. (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 21:31 (CET)

Søster og bror blir til søsken[rediger kilde]

I kjønnsnøytraliseringens navn er begrepene søster og bror slått sammen til begrepet søsken (P3373) på wikidata (det arbeides også med kjønnsnøytrale navn på foreldre). Det er formentlig denne omdøpingen som er årsak til at brødre og søstre ikke lenger er synlige i infoboksene. Er det noen som kan tilrette, således at søsken igjen blir synlige i f.eks. infoboks biografi? Orf3us (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 12:04 (CET)

Modul:WikidataListe må omskrives, det er ikke lengre 1-til-1 mellom malens parametre og utsagn fra dataelementet. — Jeblad 27. des. 2016 kl. 19:43 (CET)
Takk for svar. Det må altså være utsagnene P7 og P9 som skal omskrives, men hvordan kommer jeg videre? Hvis det er en omfattende innsats som skal til, er det kanskje klokt å vente til også foreldrene er blitt kjønnsnøytrale (hvis de blir) så alt kan tas samtidig? Orf3us (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 22:16 (CET)
Jeg ville slått sammen feltene i malene, og beholdt modulen. Men da blir det botrydding. — Jeblad 27. des. 2016 kl. 22:30 (CET)
Men ville du ventet, eller er det noe som kan gjøres peu à peu? Orf3us (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 08:48 (CET)

Hjelp til å lage biografier[rediger kilde]

Det er to mekanismer vi kan bruke for å gi nybegynnere litt hjelp når de skal lage biografier, og forsåvidt også andre artikler. Den ene er å lage en mer omfattende og spesialisert redigeringsintroduksjon, med en tilhørende ferdigformatert wikitekst, og den andre er en hjelpefunksjon som leder brukeren gjennom alle irrgangene frem til en ferdig biografi. Jeg har skrevet et utkast på den første løsningen, og om alt fungerer så skal denne lenka gi redigeringssiden for Nina Aasgaard. Den siden finnes ikke, det er en forutsetning for at lenka skal fungere. (Neida, vi skal ikke skrive inn denne lenka, den lages automatisk!)

Er introduksjonen for omfattende, eller er det noe jeg har glemt? Det er kun i spesielle tilfeller teksten vil erstatte den eksisterende redigeringsintroduksjonen, og da må den stå i lenka en følger inn på siden. Den vil ikke dukke opp på andre sider. Malene som brukes for å lage eksempelet er Mal:Forfattere, musikere, og kunstnere og Mal:Forfattere, musikere, og kunstnere/Preload. Den første er introduksjonen i toppen, og den andre er den haklvferdige wikiteksten. Preload kan ta imot verdier fra lenka, slik at siden kan grovtilpasses de enkelte biografiene.

Slike lenker kan vi lage fra lister slik som Liste over norske malere. Det skal komme opp menyer på den siden, men ikke før styling av menyer er på plass. Disse menyene har også en oppføring for hjelpefunksjonen, men den er skjult mens den er under utvikling. — Jeblad 27. des. 2016 kl. 13:28 (CET)

Er det mulig å lage denne ennå mere generell for å inkludere andre profesjoner også slik som f.eks. politikere og idrettsutøvere ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 16:09 (CET)
Eventuelt andre maler for andre profesjoner ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 27. des. 2016 kl. 16:14 (CET)
For å få dette til å fungere trengs det en liste hvor det finnes noe informasjon (minimum navn på riktig form), en mal som lager en meny (Mal:kreg-navn i lista), en mal for å gi en forklaring (Mal:Forfattere, musikere, og kunstnere), og en mal for å generere selve wikiteksten (Mal:Forfattere, musikere, og kunstnere/Preload). Etter min mening bør det være minst en kilde for hver oppføring, slik at en unngår diskusjonen om oppføringen er reell. Det er begrenset hvor mye tilpassing en kan gjøre i malen preload-malen, og derfor må en ha en slik mal for hver type artikkel en skal lage. Skal en lage biografier om politikere så skal en ikke gjøre mye før en må lage en helt ny preload-mal. Det er enklere å gjenbruke et nyere hjelpesystem (m:Meta:FormWizard), men ikke alle liker det systemet. Jeg vil komme tilbake med en fungerende utgave av det etter hvert. — Jeblad 27. des. 2016 kl. 18:42 (CET)

Dette prosjektet har et vedvarende problem med tap av nye brukere. Noen av de som bidrar her inne klarer ikke, eller vil ikke, innse dette. Hvis det blir gjort noe for å rette opp i problemet, eller forenkle prosessen nye brukere må gjennom for å kunne bidra, så vil disse brukerne gjøre det de kan for å vanskeliggjøre eller umuliggjøre forenklingene. Vi vet at nye brukere har vanskelig for å sette opp en minimumsartikkel. Vi vet at nye brukere ikke får den grunnleggende formateringen rett. Vi vet at når de feiler på disse tingene så ledes de inn på slettesiden. Vi vet at på slettesiden møter de en liten gruppe særdeles aggressive brukere. Vi vet at de få nye brukerne som overlever så langt som til slettesiden forsvinner etter møtet med denne gruppen. Vi vet hvem som er i denne gruppen, men vi klarer ikke ta et oppgjør med dem.

Så skal jeg bruke tid og krefter på å sette opp et eksempel på m:Meta:FormWizard? Sist en slik ble forsøkt satt opp på dette prosjektet ble det blokkert. Enda mer arbeid kastet bort … det frister ikke! — Jeblad 27. des. 2016 kl. 18:57 (CET)


NB, denne diskusjonen foregår nå både på midten og slutten, dvs den er ikke kronologisk.
-- Når nye brukere ledes til slettesider Jeblad så er det regelmessig fordi artikkelens tema ikke er notabelt. Er artikkelens tema notabelt så blir artikkelen regelmessig brakt opp på et minimumsnivå og noen ganger mer. Hvem som har opprettet en artikkel er ikke grunn til å beholde, vi beholder ikke artikler fordi de er skrevet av erfarne brukere og vi beholder heller ikke artikler fordi de er skrevet av nybegynnere. Artikkelen og dens tema må stå på egne bein. Vi beholder ikke nye brukere ved å lure dem til å tro at artikkelen de skrev er notabel, men hvis den trenger hjelp hjelper vi. Å få en artikkel slettenominert månder eller år etter at den ble opprettet er surere enn å få en begrunnelse med en gang.
-- Det som derimot er et problem er dommedagsprofetiene om de tapte brukerne og personkarakteristikker som «en liten gruppe særdeles aggressive brukere», dette er egnet til å få folk til å i alle fall skygge unna Tinget og Torget, hvem orker å gå inn i disjusjoner hvor dette er gjennomgangsmelodien? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. des. 2016 kl. 19:12 (CET)

Ber om at eksperimentet opphører. Lista vår skal se slik ut. Denne versjonen [[16]] er ikke en artikkel eller en liste og våre oppslag skal ikke se slik ut. Det er heller ikke noen god veiiledning for nye brukere. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. des. 2016 kl. 17:24 (CET)

Det er et tillegg som skal inn på Mediawiki:Common.css, men så lenge det ikke er gjort så ser lista litt merkelig ut. Kort sagt, bare se bort fra innlegget til Dyveldi. — Jeblad 27. des. 2016 kl. 17:38 (CET)

Start med å skaffe et vedtak før du bestemmer at noe skal endres. Dette ser ikke bra ut og veledningen er ikke til hjelp. Først og fremst må det vurderes om en artikkel i det hele tatt er notabel. deretter må det fremskaffes referanser. En slik liste skaper bare falske illusjoner og fører til slettediskusjoner. Det er bedre å merke lenkene med Mal:Ikkerød for alle kunstnerne som ikke er notable. Dette er rett og slett ikke til hjelp for verken nye eller "gamle" skribenter. Vi har Hjelp:Biografier og kanskje den kan arbeides mer med, men da gjør vi det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. des. 2016 kl. 17:45 (CET)
Hvis du vil endre hvordan prosesser skal foregå så står du fritt til å forsøke å endre dette. Listene har vært med oss i snart 10 år, og jeg er den som har opprettet og vedlikeholdt dem. Jeg ser ingen grunn til å få noen godkjennelse fra deg før jeg gjør endringer, uansett om du mener du er blitt «redaktør». — Jeblad 27. des. 2016 kl. 17:53 (CET)
Akkurat denne liste er avgrenset slik «Liste over norske malere er basert på Kunstnerregister fra Kulturnett, og inneholder derfor i utgangspunktet medlemmer av kunsterorganisasjoner.» og jeg er ikke mye i tvil om at her hadde det mange kunstnere som ikke skal ha egen artikkel. Medlemskap i en kunstnerorganisasjon er ikke nok til egen artikkel på Wikipedia. Det betyr at en slik liste skal slett ikke ha noen lenke til bruksanvisning for hvordan lage artikkel. Det fører bare til skuffelse for nye brukere som i god tro klikker seg videre og så får artikkelen slettenominert på grunn av manglende notabilitet. Men dette viser at en slik mal som skal være et springbrett til artikkelskriving skal vi ikke ha. Det er evig nok med rødlenkede navn. Listens avgrensning viser at den burde vært revidert og Mal:Ikkerød vært brukt. Hvorvidt vi bør ha listen i det hele tatt er et annet spørsmål, den er avgrenset og derfor ikke et helt tilfeldig utvalg, men er den særlig komplett og bør vi gjenta lister som like lett finnes i kunstnerorganisasjonenes medlemslister. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 27. des. 2016 kl. 18:42 (CET)

- og jeg som trodde wikipedia ikke skulle ha noen ansvarlig redaktør. Den siste tida gjør det mer og mer tydelig at Dyveldi er den eneste ansvarlige for denne utgava av wikipedia. Hvilket hodejegerfirma har fikset det? 193.90.152.210 28. des. 2016 kl. 16:29 (CET)

Slutt med denne mobbingen nå. --Wikijens (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 18:28 (CET)

Infoboks fengsel[rediger kilde]

Denne ser ut til være laget spesielt for Norge. Noen som kan fikse en generell boks? Se feks Naval_Consolidated_Brig,_Miramar. --Mvh Erik d.y. 28. des. 2016 kl. 20:59 (CET)

God Jul og Godt Nytt År og alt det der[rediger kilde]

Snow Globe icon (transparent).png
  • (Bare måtte lage litt Camel Case for å erte på rødblyantfolket!) — Jeblad 23. des. 2016 kl. 14:43 (CET)
Takk, det samme! –Mathias-S 23. des. 2016 kl. 16:00 (CET)
Egentlig bør rødblyantfolket (gutta med rødblyanten er redaktører i aviser) få en ekstra God Jul for de gjør en kjempejobb i å rydde opp i skrivefeil! — Jeblad 23. des. 2016 kl. 16:21 (CET)
Gleder meg å kjempe med alle faktasjekkerne på Wikipedianere mot at 2017 skal bli et inngangen til en postfaktuell æra. H@r@ld (diskusjon) 23. des. 2016 kl. 21:27 (CET)
Ditto. Nsaa (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 09:29 (CET)
God jul alle sammen! :) --Tarjeimo (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 00:06 (CET)
Riktig god jul! Telaneo (Diskusjonsside) 24. des. 2016 kl. 00:32 (CET)
– også jeg ønsker en god jul for alle. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 09:43 (CET)
God jul til alle, og håp om stadig bedre artikler for 2017. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 11:13 (CET)
God jul! -PeterFisk (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 11:49 (CET)
Riktig god jul til alle. Haros (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 12:02 (CET)
Endelig konsensus for noe. God jul! --- Løken (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 13:24 (CET)
Riktig God jul til alle ! Migrant (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 13:34 (CET) Og Riktig Godt Nytt Wiki-år. (oppdatering) Migrant (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 16:27 (CET)
God jul og godt nyttår! Soleincitta (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 13:37 (CET)
Signerer Finn Bjørklid. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 14:59 (CET)
God jul og godt nytt år.--Ezzex (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 15:39 (CET)
God jul. -- Vinguru (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 15:40 (CET)
God jul! Håper alle får en fin kveld. Face-smile.svg // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. des. 2016 kl. 17:18 (CET)
God jul, håper alle har hatt en fin kveld og får en fin julehelg. Face-smile.svgDyveldi ☯ prat ✉ post 25. des. 2016 kl. 13:36 (CET)
Gledelig jul alle sammen. Nsaa (diskusjon) 28. des. 2016 kl. 09:29 (CET)
Gledelig jul. Orf3us (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 15:33 (CET)
God jul og godt nyttår. TorbjørnS (ʦ) 29. des. 2016 kl. 15:38 (CET)

Dødssted i biografiske artikler....[rediger kilde]

Hei, når en skriver en biografisk artikkel og skal legge inn dødssted - hva er riktig? Konkret er mitt problem en person lever fordragelig og lykkelig i en landsens bygd i Norge. Så kommer en akutt sykdom, alvorlig og personen havner på sykehus i en av de største byene i Norge, og dør der.... Halvard (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 00:47 (CET)

Jeg tror en bør holde seg til den adressen vedkomende var registrert på da hen døde. Det samme med fødested. De fleste er født på et sykehus i en større norsk by, men det blir unaturlig å bruke det som opplysning om fødested. Hvis vedkommende døde på et sykehjem etter å ha bodde der en tid så bør det kanskje vurderes som faktisk bosted. Hvis vedkommende døde på sykeshus så kan man brukes vedkommendes bostedsadresse i infoboks og så kan man kanskje utdype i selve teksten i artikkelen at vedkommende døde på .... sykehus.--Ezzex (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 00:54 (CET)
Jeg vil instinktivt si faktisk dødssted, selv om dette er et sykehus i en annen by, og ikke personens siste bosted. Rett og slett de som står i dødsannonsen. Dette er kanskje ikke så viktig, men fødested/dato og dødssted/dato samt statstilhørighet er nøkkelopplysninger om personen. Endel kjente personer har dødd under dramatiske omstendigheter (krig, ulykker, attentat etc) og da er også dødssted spesielt relevant. --Mvh Erik d.y. 29. des. 2016 kl. 01:03 (CET)
Jeg er ikke enig når det gjelder sykehus. Mange blir fraktet til et sykehus og dør der, men der opplyses ofte ikke. Det opplyses kanskje at personen døde etter kort/lang tids sykdom.--Ezzex (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 01:08 (CET)
Takk Ezzex, det blir så naturlig når du skriver det slik. Kanskje jeg ble litt for opphengt i å være helt presis og korrekt. I mitt vedkommende er byen med sykehuset lite relevant igrunn, men dødstedet var nå engang der.... Jeg får se hva jeg gjør.... (Takk for sist forresten) Halvard (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 01:11 (CET)
Fødsels- og dødssted fremgår av fødsels- og dødsattest, og er ikke nødvendigvis det samme som bosted. — Jeblad 29. des. 2016 kl. 10:08 (CET)
Vi er jo avhengige av hva kildene sier. Dersom dødsannonsen oppgir at personen døde på sykehuset i Molde, så er det jo det vi må oppgi selv om det bare var de siste timene personen levde at vedkommende befant seg i Molde. Dersom kildene sier "Fræna" som dødssted, bør vi oppgi Fræna, selv om det faktisk skjedde i Molde. Så jeg tror dette stort sett løser seg ved å holde seg til kildene. Men det er klart at å oppgi "Molde" som fødested og dødssted for en person som levde hele livet i Fræna fort blir misvisende, det tror jeg kan løses ved å presisere i teksten at vedkommende vokste opp og levde i Fræna. Tvilstilfeller kan oppsstå der feks dødsannonser oppgir feks "Fræna/Molde" som dødssted, fordi som Ezzex riktig påpeker personen ble fraktet til sykehus og døde der. --Mvh Erik d.y. 29. des. 2016 kl. 12:26 (CET)

Men en kan jo undres over hva som er en den generelle relevansen for å oppgi folks fødsels- og dødssted. Er det allment sett vesentlige opplysninger, eller har vi det med bare av gammel vane. Med sentraliseringa av sjukehus og fødestuer blir det etter hvert knapt med fødsler i de fleste av landets kommuner. Hilsen GAD (diskusjon) 29. des. 2016 kl. 10:44 (CET)

Godt spørsmål. Generelt er vel dette en måte å plassere personer i tid og rom. Fødested er ganske konkret, mens feks bosted kan være uklart eller sammensatt feks for personer som har flyttet mye. I en del land er fødested vesentlig fordi det avgjør statsborgerskap. Ellers er jeg enig i at det ikke er så veldig relevant å oppgi dette nøyaktig, det har ikke så mye å bety om personen er født i Fræna eller Molde, men en eller annen form for stedsangivelse vil jeg fortsatt ønske, feks "Møre og Romsdal" i stedet for bare "Norge". --Mvh Erik d.y. 29. des. 2016 kl. 12:33 (CET)
Jeg mener nok at man fødes og dør bare ett sted - ved hver av de to anledninger. Det er disse geografiske steder som bør opplyses, selv om man var skrevet inn i kirkeboken et annet sted. Dersom annonsen sier at man døde i Lillesand, men vi vet at det egentlig var i Grimstad og har sikre kilder for det, bør vi vel skrive Grimstad? Hva er interessant? Om det nå er slik at de fleste nordmenn etterhvert kommer til å dø på 8 sentralsykehus, så er det det vi må skrive. Men da vil nok våre etterkommere på Wikidata finne en ny linje: siste bosted. Så er biografien komplett! Trygve Nodeland (diskusjon) 30. des. 2016 kl. 11:12 (CET)
Auda! Etterhverrt er det vel blitt ganske mange tilfeller av DOA på de sentraliserte sykehusene. Som sanitetssoldat var jeg en gang med på en transport til Brigadesykehuset på Setermoen etter en trafikkulykke. Den foregikk pr. varevogn og foregikk i bekmørke. Den ene personen var ganske så død ved ankomst, men jeg aner ikke hvor og egentlig når (dødssted og tid) han døde.
Etterhvert som sentraliseringstendensen brer seg, vil en trolig også kunne oppleve flere ambulanse- og drosjefødsler der stedet for første skrik er litt uklart. Jeg ser for meg en askøyværing med fødested Askøybroen på vei til KKB som svært så tenkelig. For mange vil nok veien være lengre.
Jeg tror både første og siste bosted bør bli standard i biografier, dersom presisjon er viktig. (Jfr: Knut Hamsun)
Sci-fi-forfatteren Robert Heinlein har ett sted tatt med en (fiktiv) kjendisnyhet om babyfødsel i fallskjerm (eller fritt fall) over grensen mellom California og Mexico med tilhørende statsborgerkrangel, så noen har tenkt lignende tanker før. (;–§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. des. 2016 kl. 11:50 (CET)
Skyter inn en liten bisettning. Det var mer vanlig tidligere med fødsler til sjøs og av mer nyligere dato har det forekommet fødseler på fly (blant annet en:Operation Solomon. Jeg tror dette er den eneste artikkelen vi har med en person som er født til sjøs. Profoss (diskusjon) 30. des. 2016 kl. 13:39 (CET)
[Redkol med Bjørn] Dette kan oppfattes som en grenseverdi. Vi vet at en person har bodd flere steder, og kanskje vil disse gå mot et eller flere steder som leder frem mot personens siste kjente bosted. Selv om vi har et siste kjente bosted så er ikke det personens dødssted, av forskjellige grunner. Anta at personen er en astronaut som lever i Houston, og som skal bli første astronaut til Mars. På veien dit eksploderer romfartøyet. (Det er faktisk en del som har daua i romfartøy.) Vi har en siste boligadresse i Houston, men personen døde ikke i Houston. Han døde heller ikke på Mars. Vi vet heller ikke om han døde i romfartøyet, for det eksploderte og det er ikke sikkert han døde før eksplosjonen. Vi vet hans siste oppholdssted, det vil si i romfartøyet, og at han døde nokså nær i tid. Vi vet altså bare hans forutgående oppholdssted og senere dødssted som en tilnærming.
Faktisk er det helt tilsvarende med Ola Grimstuten og Kari Hoppestokk fra Gravåsen 3, vi vet hvor de bor opp til et tidspunkt, men på selve dødstidspunktet så er de på et annet sted. Siste kjente boligadresse er være Gravåsen 3, men dødsstedet er Lillehammer fylkessykehus. Uansett hvor fort det går fra personen er på adressen Gravåsen 3 og til personen er på Lillehammer fylkessykehus så er det fortsatt på fylkessykehuset personen dør. Selv om de skriker «Beam me over Scotty» og blir zappet over til fylkessykehuset så dør de der, og ikke i Gravåsen 3. Det har med at entitetens tilstandsskifte skjer på fylkessykehuset, og ikke i Gravåsen 3. — Jeblad 30. des. 2016 kl. 11:53 (CET)

Ett eksempel på flybåren unge er S.K.Y. Owen hvor det i hennes pass står «passets eier er født på et fly 16 kilometer sør for Mayfield , Sussex» [[17]]. Hva kommer å stå i passet til denne ungen ] mon tro.
-- Vårt hjemlige Folkeregister er nøye med fødested. De har nylig hatt en opprydning i sine registre og fjernet fødested for ganske mange som bor i Norge (både norske og utenlandske borgere) da den registrerte ikke kan fremskaffe pålitelig dokumentasjon på fødested. Det dreier seg om personer født i 31 land hvis dokumenter ikke regnes som pålitelige. Dette fikk POD snusen i og produserte i den anledning rundskriv 2015/002 som fikk som konsekvens at alle som var Folkeregistrert med ukjent fødested og ikke kunne fremlegge pålitelig dokumentasjon på fødested fikk innført i sitt pass fødested=UKJENT.
-- Og så begynte reaksjonene å komme og 08.06.2016 "sprakk" "nyheten i pressen og i løpet av noen dager var det rimelig klart at veldig mange hadde sterke motforestillinger mot å få UKJENT oppgitt som fødested i passet sitt, [[18]] [[19]] [[20]] [[21]] [[22]] [[23]]. 11. juni meddelte POD Vil se på retningslinjer om pass på nytt. Reaksjonene fortsatte å komme [[24]] [[25]] 15. juni 2016 er Bufdir innblandet [[26]]. 16.07.2016 så kommer nye retningslinjer. 17.06.2016 meddeles at POD har snudd i pass-saken. Selv da hadde det ikke gitt seg helt. 24. juni 2016 [[27]]. 19. august 2016 [[28]]. (Ja og det finnes sikkert mere presse enn jeg har funnet, den massemediale oppmerksomhet var massiv). Ikke mye tvil om at fødested er en av de særlig viktige opplysningene om et liv.
-- Jeg tror Wikipedia også skal være nøye med å oppgi riktig fødested og holde oss til hva pålitelige referanser kan fortelle oss. Vi må ikke være så nøyaktige at vi skriver rom 319 på Ahus, men var mor bosatt i Lenvik så er det i disse tider slett ikke usannsynlig at ungen ble født på Universitetssykehuset Nord-Norge og følgelig i Tromsø (dersom hun rakk fram før hun fødte da). Da skal vi ikke skrive Lenvik som fødested eller Nordland selv om ungen ble bosatt der med en gang. Ungen er da født i Tromsø i Troms. Vet vi ikke får vi være så nøyaktige vi kan og referansene gir oss grunnlag for å være.
-- En erstatning som brukes i enkelte sammenhenger når vi ikke helt vet fødested er «mors bosted ved fødsel». Dette kan vi kanskje omformulere til «Bosted ved fødsel»? Det er jo minst like viktig hvor ungen bodde. Men vi kan vel ikke klare å klemme alt inn i en infoboks. I artikkelen er det litt enklere å skrive.
-- Jeg synes vi skal være like nøye med dødssted. Så nøyaktige vi kan innen rimelighetens grenser og bare det referansene gir oss belegg for å skrive. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. des. 2016 kl. 23:01 (CET)

Takk. Jeg tror referanser er nøkkelordet her. Vi bør skrive det pålitelige kilder sier. Jeg ser i Aftenposten at en god del dødsannonser bruker skråstrek "Gjøvik sykehus/Dokka" eller "Haukeland sykehus/Sotra", underforstått at Sotra er personens siste bosted, da må det kanskje brukes skjønn eller oppgi begge deler (ofte vil sykehuset eller pleiehjemmet være i samme by og da er saken enkel). Konvensjonen for nekrologer er forøvrig at dødsdato blir oppgitt, ofte også dødssted feks. Radiumhospitalet, eller "i sitt hjem i Oslo" eller "på sykehjemmet på Kolsås".
Ellers er som Dyveldi skriver fødsselssted og dødssted noe som definerer et liv. Mitt pass oppgir feks navnet på kommunen der fødestuen er (som fødested) og ikke der foreldrene mine bodde da jeg ble født. Min søster ble født hjemme med hjelp fra lokal jordmor og har derfor annet fødested i passet. --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 00:58 (CET)
Jeg må kommentere Dyveldis punkt «Jeg tror Wikipedia også skal være nøye...» Kilder er viktige, og fødsels-/dødsattest er de beste kildene. Spør Barack Obama om akkurat det... Husk at det er ulik praksis i land/delstater på hva som oppgis i fødselsattester. Sverige er blant landene der barnets første bosted føres som fødselssted, ikke klinikken hvor selve fødselsen finner sted. Jeg tror Wikipedia skal være forsiktig med å overprøve svenske (og andre lands) myndigheter i hvordan fødested oppgis. At man da får noe forskjellige fra nasjonalitet til nasjonalitet, får egentlig bare våge seg. Jeg mener fødselssted er relevant info, siden det i mange tilfeller kan ligge forutsetninger bak en persons verv, stilling eller handling hvor han/hun er født. Obama, som allerede nevnt, er et eksempel. Han kan altså være amerikansk president fordi han er født i USA. Dødssted er også i mange tilfeller relevant, og er med på å fortelle historien om en person som er verd egen artikkel på Wikipedia. Når vi er inne på amerikanske presidenter er John F. Kennedy et utmerket eksempel på det. Floyd (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 02:28 (CET)
Gode betraktninger fra Floyd. Attestene angir sted for fødsel og død i myndighetenes øyne, men disse dokumentene er vel normalt ikke offentlig tilgjengelige og da må vi nøye oss med det nestbeste som dødsannonser og nekrologer. --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 13:35 (CET)

Tidligere kommuner[rediger kilde]

Kommunereformen gir noen nye kommuner og noen gamle forsvinner, men WP bør vel beskrive også tidligere kommuner. Feks Stokke forsvinner og det er påbegynt omskriving til en artikkel om tettstedet/byen Stokke. Bør ikke artikkelen om den tidligere kommunen bestå? Så får vi heller lage en ny artikkel om tettstedet. Det er jo fortsatt aktuelt å bygge ut artikkelen med historikk om feks kommunalpolitikk i Stokke, og dette hører ikke hjemme verken i artikkelen om Sandefjord eller Stokke (tettsted). --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 00:38 (CET)

Se tråden 2 hakk lenger opp #Artikkel oppdatering ved årsskiftet ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 00:43 (CET)
Jepp, oppdaget den da jeg akkurat hadde lagt inn min. Relatert tema. --Mvh Erik d.y. 31. des. 2016 kl. 00:59 (CET)
Du har sikkert funnet det ut, men det er hauger av tidligere kommuner. De finnes her: Kategori:Tidligere kommuner i Norge --Halvard (diskusjon) 31. des. 2016 kl. 02:23 (CET)