Wikipedia:Torget/Arkiv/2022/august
Imponerende, men sørgelig[rediger kilde]
En kinesisk kvinne har i årevis skrevet Wikipedia-artikler om russisk historie, der det meste er fri diktning. Nå gjenstår mye arbeid for å rydde opp i det hun – og sokkedukkene hennes – har skrevet. [1] Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:02 (CEST)
- Har hun vært innom norsk wikipedia og skrevet om russisk historie? 90sveped (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:05 (CEST)
- Det vet jeg ikke. Hun har skrevet i kinesisk Wikipedia. Hun kan øyensynlig ingen andre språk. Noen av artiklene har fått stjerne og er blitt oversatt til andre språk, bl.a. engelsk. Det står i artikkelen jeg lenket til. Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:10 (CEST)
- Ja, leste artikkelen og så at hun hadde brukt Google Translate veldig ukritisk og fylt inn det som hun ikke hadde forstått med fri fantasi. Hvis hun har klart å få stjerne på artiklene hun har skrevet, og deretter fått artiklene oversatt til engelsk, så kan det nok være greit å gå igjennom artiklene her og se om vi har unngått å legge inn feilinformasjon, hvis vi har hentet informasjon fra engelsk wikipedia. 90sveped (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:18 (CEST)
- Boris drev med det samme, har jeg hørt. Kanskje vi burde ha et nytt besøk av faktisk.no, ikke på neste, men nest-etter-det-wikitreff? Det kunne ha vært kringkastet (streamet) over det ganske land. Redaktøren der var på Litteraturhuset en gang, og det var riktig interessant. Noe for Ulflarsen å tenke på. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:42 (CEST)
- Ja, leste artikkelen og så at hun hadde brukt Google Translate veldig ukritisk og fylt inn det som hun ikke hadde forstått med fri fantasi. Hvis hun har klart å få stjerne på artiklene hun har skrevet, og deretter fått artiklene oversatt til engelsk, så kan det nok være greit å gå igjennom artiklene her og se om vi har unngått å legge inn feilinformasjon, hvis vi har hentet informasjon fra engelsk wikipedia. 90sveped (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:18 (CEST)
- Det vet jeg ikke. Hun har skrevet i kinesisk Wikipedia. Hun kan øyensynlig ingen andre språk. Noen av artiklene har fått stjerne og er blitt oversatt til andre språk, bl.a. engelsk. Det står i artikkelen jeg lenket til. Kjersti L. (diskusjon) 15. jul. 2022 kl. 12:10 (CEST)
- Til Trygve Nodeland (og andre): Vi kan selvfølgelig invitere faktisk.no, men jeg undres om vi ikke vil ha mer utbytte av en workshop med oss som bidrar til vanlig. Sammen sitter vi på en del eksempler på artikler med innhold som viste seg å ikke være fakta. Jeg synes påstanden om Leif Larsen som andre verdenskrigs mest dekorerte marineoffiser er interessant (se tråden på diskusjonssiden), blant annet fordi jeg mener å ha sett at påstanden har blitt gjentatt andre steder. Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 16:23 (CEST)
- Akkurat hvorvidt Leif Larsen var den mest dekorerte marineoffiser i annen verdenskrig, er et dårlig eksempel på dette problemet, da det spørsmålet primært ble et spørsmål om definisjoner, mens den kinesiske saken er om ren diktning som tas for god fisk. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 18:56 (CEST)
- @Ulflarsen: Det jeg tenkte var en profesjonell innledning kunne være startet på en god workshop. Alle kan selvsagt bidra med eksempler, men der er kanskje ikke nok. Dersom vi får 10 eksempler på grunnstøting med bademadrass, er det ikke sikkert vi lærer så mye av det. Da er det kanskje bedre å innkalle styrmann Larsen (navnet er fiktivt) for å få litt undervisning i navigasjon. Jeg ble selv forledet under diskusjonen om Kinas kommunistparti skulle være en anbefalt artikkel. Det var ikke noen feil der, men det var likevel mye som manglet på at den ga et riktig bilde. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 10:23 (CEST)
- Akkurat hvorvidt Leif Larsen var den mest dekorerte marineoffiser i annen verdenskrig, er et dårlig eksempel på dette problemet, da det spørsmålet primært ble et spørsmål om definisjoner, mens den kinesiske saken er om ren diktning som tas for god fisk. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 18:56 (CEST)
- Til Trygve Nodeland (og andre): Vi kan selvfølgelig invitere faktisk.no, men jeg undres om vi ikke vil ha mer utbytte av en workshop med oss som bidrar til vanlig. Sammen sitter vi på en del eksempler på artikler med innhold som viste seg å ikke være fakta. Jeg synes påstanden om Leif Larsen som andre verdenskrigs mest dekorerte marineoffiser er interessant (se tråden på diskusjonssiden), blant annet fordi jeg mener å ha sett at påstanden har blitt gjentatt andre steder. Ulflarsen (diskusjon) 16. jul. 2022 kl. 16:23 (CEST)
- Til Autokefal Dialytiker og Trygve Nodeland: Først litt selvskryt: jeg var den som først så at Leif Larsen ikke kunne være den mest dekorerte sjøoffiser under andre verdenskrig, og jeg var den som først så at noe var feil i artikkelen om KKP. Og generelt, det at noe er feil er hva dette dreier seg om. Med all respekt for profesjonelle faktagranskere, så tror jeg de kun kan gi oss generelle retningslinjer, de er neppe klar for å tilby noe som er skreddersydd, og da kan vi like godt be deltakerne på forhånd se på deres veiledning for hvordan de arbeider, altså «Slik jobber vi».
- Spissformulert så tror jeg altså at vi best kan grave frem, og deretter diskutere, dette oss i mellom. Så tilbake til selvskrytet. Hvorfor så jeg at noe var feil med påstanden om Leif Larsen? Flere av punktene i listen hos faktisk.no slår inn, som den første, «Påstanden skal være basert på etterprøvbar informasjon.» - hvis det var korrekt, så måtte det være mulig å finne noe om det på sidene hos andre allierte makter, og det er ikke mulig. Samme med KKP, at det styret som i dag er i Kina ikke har noe å gjøre med kommunisme, og at det må være relevant å nevne de gigantiske forskjellene i landet er tett knyttet til etterprøvbar informasjon, se ellers mine innlegg i nominasjonsprosessen., som jeg synes står seg svært godt i ettertidens lys.
- Faktisk.no har også angitt at de har et norsk fokus, følgelig faller det meste av hva vi gjør utenfor deres rammer. Men for all del, jeg skal ikke motsette meg om noen ønsker å ta kontakt med de og få de til å gi en innledning, men jeg tror vi gjør det bedre selv ved å grave frem eksempler og ettergå de i fellesskap. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 10:56 (CEST)
- Faktum.no skriver at Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger innenfor undersøkende journalistikk. Den rendyrker kildekritikken, og er konkluderende i formen. Det er en almen disiplin og må kunne brukes over hele kloden. Men så er det jo slik at på Wikipedia driver vi ikke med kildekritikk i egentlig forstand, for det ville blitt betraktet som original forskning hos oss. Den saken som blir nevnt i innledningen i denne tråden, dreier seg om rent oppspinn. Og det å avsløre rent juks ligger jo temmelig nær kildekritikk, synes jeg. Men kanskje må vi resignere, og vende tilbake til at det må være referanser til kilder, og at vi må lese kildene selv. Rene oversettelser av artikler der bidragsyteren på norsk ikke leser den teksten på et fremmed språk, øker risikoen for å viderebringe juks. Vi må fremfor alt selv forstå hva vi poster på Wikipedia. Vi kan ikke la oversettelsesmaskinen gjøre arbeidet og håpe på at det som kommer ut gir mening.
- Problemet med artikkelen om Kinas kommunistparti var vel ikke egentlig at det var noen feil der. Det var ingen feil der, i betydningen at vi gjenga feil faktum. Jeg kan heller ikke se at det skulle ha vært vår oppgave å øve kritikk kommunistpartiets vurdering av om Kinas kommunisme er ekte. Når vi (noen av oss) fikk tenkt oss om, inneholdt artikkelen mest av alt en ren gjengivelse av ett, nesten uangripelig syn på hvordan dette systemet fungerte. Les Efloans kommentarer tidlig i den opprinnelige prosessen, så ser dere hva jeg mener. Så kanskje er dette også en annen diskusjon enn den som er reist i tråden. Kanskje dreier dette seg mer om hvordan vi oppfyller regelen om å skrive fra et nøytralt ståsted. Klarer vi det, er Wikipedia best i verden! Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jul. 2022 kl. 10:29 (CEST)
- Denne saken (om oppspinn i wikipedia-artikler) viser ihvertfall at det finnes fallgruver når artikler blir oversatt fra en annen språkversjon. Kildene (som importeres) bør nok kontrolleres - ikke for å avgjøre om de forteller Sannheten (som jo vil være noe i retning original forskning), men for å sjekke at kildene/referansene gir dekning for det som påstås i artikkelen. "Kildekritikk" her hos oss bør vel kanskje være akkurat dét; vi sjekker om kilden som brukes bekrefter påstand(er) som er fremsatt. Dette er ikke noe som Googletranslate kan utføre for oss - det trengs bidragsytere med språkkunnskaper. Et problem oppstår når kilder/referanser ikke er tilgjengelige på nett. Da er det mer arbeidskrevende å avsløre oppdiktede historier - og dermed fristende å bare ta påstandene for "god fisk". --- Aldebaran (diskusjon) 26. jul. 2022 kl. 14:22 (CEST)
- Faktisk.no har også angitt at de har et norsk fokus, følgelig faller det meste av hva vi gjør utenfor deres rammer. Men for all del, jeg skal ikke motsette meg om noen ønsker å ta kontakt med de og få de til å gi en innledning, men jeg tror vi gjør det bedre selv ved å grave frem eksempler og ettergå de i fellesskap. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 10:56 (CEST)
- Imponerende, men sørgelig, og veldig spesiell sak. Bløffen har fått mye oppmerksomhet og kan sikkert trigge andre til å forsøke det samme, men det er vel et såpass sært tilfelle at få har både interesse og evne til å lure wikisamfunnet tilsvarende lenge istedetfor å bruke kreftene på å jobbe med ekte innhold 🙂 --Mathblaster707 (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 10:33 (CEST)
Luftforsvaret - eller det norske luftforsvaret ?[rediger kilde]
Noe som slo meg nettopp, da jeg måtte presisere en artikkel: Hvor mange kategorier og lignende har vi som er benevnt (f.eks) "XXX i Luftforsvaret" istedenfor det saklige "XXX i det norske luftforsvaret" ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 18:08 (CEST)
- Sannsynligvis mange. IMO er det uproblematisk å bare la det stå Luftforsvaret, så lenge man lenker til avdelingen. For meg virker det mer naturlig at man skriver f.eks "XXX i det polske luftforsvaret" der andre lands luftforsvar omtales. --Znuddel (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:21 (CEST)
- Eh, "andre" land ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:34 (CEST)
- Skal prøve å utdype med eksempler: Team 60 er en avdeling i det svenske luftforsvaret, mens 330 skvadron er en avdeling i Luftforsvaret.--Znuddel (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:41 (CEST)
- Eh, "andre" land ? Signert en frivillig på WIKIPEDIA: Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:43 (CEST)
- Skal prøve å utdype med eksempler: Team 60 er en avdeling i det svenske luftforsvaret, mens 330 skvadron er en avdeling i Luftforsvaret.--Znuddel (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:41 (CEST)
- Eh, "andre" land ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 19. jul. 2022 kl. 21:34 (CEST)
Det norsk luftforsvaret heter ganske enkelte Luftforsvaret. Men dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia, så det er riktig å spesifisere at det dreier seg om Norges/det norske - både i brødtekst og i kategorisystem. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jul. 2022 kl. 00:05 (CEST)
- Utsagnet «dette er Wikipedia på norsk, ikke Norges Wikipedia» brukes ofte som en legitimering av distansering eller underliggjøring. Slik vi ser i artikkeltitler som Forsvarsdepartementet (Norge) og Utenriksdepartementet (Norge). Jeg mener at det er en misforstått nøytralitet.
- Vi er ikke «Norges Wikipedia» i betydningen at vi eies eller utgis av noen norsk organisasjon eller myndighet. Men vi er «Norges Wikipedia» i betydningen Wikipedia for lesere i Norge. Og mitt utgangspunkt er da dette: For praktisk talt alle som leser norsk, er det naturlig å oppfatte et etatsnavn eller institusjonsnavn i bestemt form som gjeldende norske forhold: Sjøforsvaret, Nasjonalbiblioteket, Luftforsvaret, Språkrådet, Arbeidstilsynet. Og så videre. I artikler som sjøforsvar og nasjonalbibliotek kan vi skrive generelt om hvordan slike oppgaver kan løses teoretisk, og gi overblikk over tjenester i ulike land. Men navn i bestemt form vil våre lesere vanligvis oppfatte og forvente at gjelder norske forhold. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. jul. 2022 kl. 23:50 (CEST)
- Her er jeg uenig, vi er ikke «Norges Wikipedia» i betydningen Wikipedia for lesere i Norge, men for «norskspråklige lesere av Wikipedia» (de er jo hovedsaklig basert i Norge, men det gjelder jo ikke alle som vil lese wikipedia på norsk). For det kan likesågodt være en ikke-norskspråklig morsmålsstudent eller lignende som vil ha norsk lokalkunnskap på nasjonens eget språk. Under Vinter-OL 2022 i Beijing var det jo et innslag på TV om kinesiske studenter som hadde lært seg norsk, og hvem vet om ikke disse har vært inne å lest på norskspråklig wikipedia. (Se bort ifra at Kina og Wikipedia har anstrengt forhold til hverandre, det er ikke det som er poenget her.) Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. jul. 2022 kl. 01:09 (CEST)
- Ja, men det er bare to måter å si det samme på. La meg ta en liten omvei til poenget mitt: Portugisisk er nasjonalspråk i flere land på tre-fire ulike kontinent. Det betyr at den som skriver på portugisisk Wikipedia ikke vet hvilket hjemmepublikum hen skriver til.
- På norsk er det annerledes. Den som skriver på norsk, vet at 96 % av leserne (løs, muligens kvalifisert gjetning) er basert i Norge, 3-4 % av leserne er Norges-relaterte personer bosatt i andre land, og snaut 1 % av leserne er slike som de kinesiske studentene du nevner: personer som «søker norsk lokalkunnskap på nasjonens eget språk». De lærer seg norsk fordi de vil se verden og Norge med norske øyne, og de ønsker å simulere rollen som norskkyndige lesere i Norge. Det jeg skriver ovenfor om at «For praktisk talt alle som leser norsk, er det naturlig å oppfatte et etatsnavn eller institusjonsnavn i bestemt form som gjeldende norske forhold» er nettopp de perspektivet de ønsker å lære gjennom å lære seg norsk. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 25. jul. 2022 kl. 01:45 (CEST)
- For så og si alle praktiske formål er jeg enig, men rent prinsippielt burde det spesifiseres også i tittelen altså "Luftforsvaret (Norge)" eller noe slikt (men ikke "Det norske luftforsvaret" fordi "Luftforsvaret" er et egennavn). Det er OK slik det står nå uten spesifisering, men kategoriesystemet kunne godt ha spesifisert at kategorien gjelder Norge. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 10:46 (CEST)
- PS kategorien for Forsvaret heter Norges forsvar. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 10:50 (CEST)
- Her er jeg uenig, vi er ikke «Norges Wikipedia» i betydningen Wikipedia for lesere i Norge, men for «norskspråklige lesere av Wikipedia» (de er jo hovedsaklig basert i Norge, men det gjelder jo ikke alle som vil lese wikipedia på norsk). For det kan likesågodt være en ikke-norskspråklig morsmålsstudent eller lignende som vil ha norsk lokalkunnskap på nasjonens eget språk. Under Vinter-OL 2022 i Beijing var det jo et innslag på TV om kinesiske studenter som hadde lært seg norsk, og hvem vet om ikke disse har vært inne å lest på norskspråklig wikipedia. (Se bort ifra at Kina og Wikipedia har anstrengt forhold til hverandre, det er ikke det som er poenget her.) Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 25. jul. 2022 kl. 01:09 (CEST)
Brukerdiskusjonsmaler i nytt diskusjonsformat[rediger kilde]
Hvordan legger man inn f.eks. velkomstmaler (som legger inn diskusjonstittel automatisk) i det nye diskusjonsoppsetttet, der tittel og tråd er to forskjellige felt? - mvh 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 13:14 (CEST)
- Kan man fortsatt opprette via kilde? EdoAug (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:41 (CEST)
- Javisst, fant valget "rediger kilde" i toppmenyen. Takk, - 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:48 (CEST)
Nye kandidatartikler: ESC 2004 og Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918[rediger kilde]
Artikkelen Eurovision Song Contest 2004 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2004.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:07 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1916–1918.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:07 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Nye kandidatartikler: Sjønstå og Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993[rediger kilde]
Artikkelen Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1989–1993.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:18 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Sjønstå er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Sjønstå.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 14:18 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Infoboks organisasjon (Forespørsel)[rediger kilde]
Noen som kan ordne at {{Infoboks organisasjon}} henter bildetekst fra Wikidata? Takk. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 05:21 (CEST)
Fikset Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 07:58 (CEST)
- @Asav: Bildetekst blir fremdeles ikke hentet fra Wikidata. Jeg forsøkte derfor å gjøre en endring i maldokumentasjonen uten suksess; jeg er usikker hvor feilen ligger. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 09:44 (CEST)
- Jo, billedtekst blir hentet fra Wikidata. Dette sjekket jeg selvsagt før jeg publiserte redigeringen. Gi meg et eksempel på hvor det ikke skjer. Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 11:14 (CEST)
- @Asav: NATO og NNPF. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:58 (CEST)
- Vent, kan det være at det kun blir hentet bildetekst ved «image» (P18), og ikke «logo image» (P154)? 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:00 (CEST)
- Jepp, der testet jeg det ut med NATO. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:03 (CEST)
- Jeg la bare inn automatisk billedtekst for bildet. Det er jo meningsløst å legge en billedtekst under organisasjonslogoen, skulle jeg tro; hva skal det står der? «Logo»? Om noen finner noen grunn til det, er det selvsagt fritt frem. Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:15 (CEST)
- «Offisiell logo brukt siden 2006» for eksempel, det er altså en mulighet å gi informasjon om hvor lenge logoen har vært i bruk e.l. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:22 (CEST)
- Jeg la bare inn automatisk billedtekst for bildet. Det er jo meningsløst å legge en billedtekst under organisasjonslogoen, skulle jeg tro; hva skal det står der? «Logo»? Om noen finner noen grunn til det, er det selvsagt fritt frem. Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:15 (CEST)
- Jepp, der testet jeg det ut med NATO. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:03 (CEST)
- Vent, kan det være at det kun blir hentet bildetekst ved «image» (P18), og ikke «logo image» (P154)? 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:00 (CEST)
- @Asav: NATO og NNPF. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:58 (CEST)
- Jo, billedtekst blir hentet fra Wikidata. Dette sjekket jeg selvsagt før jeg publiserte redigeringen. Gi meg et eksempel på hvor det ikke skjer. Asav (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 11:14 (CEST)
- @Asav: Bildetekst blir fremdeles ikke hentet fra Wikidata. Jeg forsøkte derfor å gjøre en endring i maldokumentasjonen uten suksess; jeg er usikker hvor feilen ligger. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 09:44 (CEST)
@4ing, Tholme: Jeg ser at dere har redigert malen tidligere, er dette noe dere kunne klart å ordne? Takk. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 23:04 (CEST)
- For en tid siden fant noen at det kunne komme feil bildetekst når begge deler ble hentet fra Wikidata på den måten det da ble gjort. (Det ble hentet ett bilde og bildetekst tilhørende et annet bilde.) For å løse dette måtte jeg lage ny metode som hentet både bilde og bildetekst i samme kall. Den metoden tar seg også trygt av bildetekst argument i artikkel hvor det ikke er noe bilde argument. Det ser ut til at den metoden ikke ble lagt inn i denne malen. Den vil vel imidlertid hente bildetekst for logo hvis det finnes noen, men det skal ikke være vanskelig å legge til en mulighet for å be om at det ikke skal legges til bildetekst for den ene eller andre typen bilde.
- Til spørsmålet om starttidspunkt for logo, ja det er mulig å legge til startdato i Wikidata, og ja det kan selvsagt også hentes ut og formatteres sammen med andre kvalifikatorer som bildetekst. (Det er imidlertid ikke mulig å legge til referanse på datoen når den ligger som kvalifikator til bilde/logo/video/lyd.) --Haros (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 11:06 (CEST)
- Takk for utdypende svar. 12u (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 21:35 (CEST)
Edittools[rediger kilde]
På Mediawiki:Edittools er det lenker til samme tittel på andre språk. Denne kommer nederst på siden hver gang man redigerer en side i kildemodus. Det står følgende:
- Sjekk artikkel på andre språk (nn) (sv) (da) (en) (es) (de) (it) (fr)
F.eks. lenker Kategori:Fff til en:Kategori:Fff. Dette skulle selvfølgelig lenket til en:Category:Fff i stedet (Fff er bare et eksempel). Dette skulle jeg tro er rimelig enkelt å fikse for dem som kan Lua. Har jeg støtte for at dette endres, og er det noen som i så fall kan tenke seg å fikse dette? Utfor (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 20:54 (CEST)
Sletting av artikkel[rediger kilde]
Artikkelen Løkmyr naturreservat burde fjernes da den nå inngår i det nye reservatet Leitjernsfjellet naturreservat.TigerfraMars (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 11:30 (CEST)
- Nei, den bør heller omskrives slik at det fremgår av artikkelen at dette er et tidligere naturreservat som nå inngår i Leitjernfjellet naturreservat. En del av informasjonen kan nok også flyttes. - mvh 4ing (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 11:44 (CEST)
Kabu[rediger kilde]
Er kabu bare tøys som bør slettes? Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2022 kl. 16:55 (CEST)
- Fant spillet under navnet Cabo (Kaboo). Reglene for spillet fant jeg her. Mvh. 90sveped (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 17:02 (CEST)
- Her er den engelske wikisiden om spillet: Cabo (game). 90sveped (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 17:04 (CEST)
- Interessant! Det virker som en kommersiell utgave av det den norske artikkelen formidler. Har det noen sammenheng med Oicho-Kabu, tro? EdoAug (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 18:14 (CEST)
- Her er den engelske wikisiden om spillet: Cabo (game). 90sveped (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 17:04 (CEST)
Uforståelig mellomrom[rediger kilde]
Jeg legger merket til at det er et ekstra mellomrom mellom eksterne lenker og autoritetsdata/kategorier på en rekke biografier. Blir det slik automatisk eller er det bare tilført av noen brukere fordi de mener det ser bedre ut? Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 20:00 (CEST)
- @Ezzex: Jeg antar at du tenker på blanke linjer - er det én blank linje du reagerer på, eller er det to (jeg har observert en del artikler med to blanke linjer før aut.data)? - mvh 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:33 (CEST)
- Ja--Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:37 (CEST)
- Er det én blank linje du reagerer på, eller er det to? - 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:04 (CEST)
- Ja to. F.eks. denne [2]. Ingen stor sak, men litt merkelig.--Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:09 (CEST)
- For artikkelen du viser til, er det denne redigeringen av Bruker:Kimsaka som innfører to blanke linjer. - 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:47 (CEST)
- Ok, men er det gjort pga. en årsak utover det rent visuelle?--Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 23:43 (CEST)
- Hei, nei bare det visuelle. Kimsaka (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 04:19 (CEST)
- Ok, men er det gjort pga. en årsak utover det rent visuelle?--Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 23:43 (CEST)
- For artikkelen du viser til, er det denne redigeringen av Bruker:Kimsaka som innfører to blanke linjer. - 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:47 (CEST)
- Ja to. F.eks. denne [2]. Ingen stor sak, men litt merkelig.--Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:09 (CEST)
- Er det én blank linje du reagerer på, eller er det to? - 4ing (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:04 (CEST)
- Ja--Ezzex (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:37 (CEST)
- mener man burde unnlate white spaces; dette 'mellomrommet' du sikter til. jeg er forøvrig en wiki skribent i startfasen og spør for å forstå litt mer. Mathias Ahoy! (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 09:58 (CEST)
Hvordan omdirigerer man her ?[rediger kilde]
Jeg skulle ha endret fra Jennifer O’Neill til Jennifer O’Neill (basketballspiller), men skjønner ikke hvordan det gjøres i denne rubrikken. https://no.wikipedia.org/wiki/Basketball_under_Sommer-OL_2020_%E2%80%93_Tropper_kvinner#Puerto_Rico Ezzex (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:15 (CEST)
- Rubrikkene ligger i egne maler. Løken (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:18 (CEST)
- Da har jeg fikset det. Mvh. 90sveped (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:20 (CEST)
- Nei vent, du må bruke | dab = basketballspiller
- Er på farten, kan evt. fikse det når jeg er på PC igjen Løken (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:20 (CEST)
- Har ordnet det, Løken. Mvh. 90sveped (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:21 (CEST)
- Nevner bare også at jeg gikk igjennom og koblet malen Mal:FIBA player til Wikidata, så det blir lettere å finne dokumentasjonen på enwiki i fremtiden (med mindre noen overfører dokumentasjonen til den norske malen)! EdoAug (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:22 (CEST)
Da var det fikset. Takk for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 6. aug. 2022 kl. 18:28 (CEST)
Redigeringskonflikter?[rediger kilde]
Hei! Jeg har opplevd at det hender jeg ikke får beskjed om mulige redigeringskonflikter i det siste! På denne redigeringen på Talisa Maegyr fikk jeg ingen beskjed om endringen som skjedde mens jeg holdt på med min endring, selv om mine endringer kom til å overskrive forrige endringer. Er redigeringskonfliktsmerknader bare noe som ikke skjer lengre? 🤔 Jeg vil jo helst ikke overskrive bidrag med et uhell (selv om jeg tror det var ok for denne gang!). EdoAug (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 03:34 (CEST)
- Hei @EdoAug. Tror kanskje man må inn på MetaWiki for å lese mer om den tekniske infrastrukturen som hindrer redigeringskonflikter. Mathias Ahoy! (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 17:35 (CEST)
Nominasjon av administrator - EdoAug[rediger kilde]
EdoAug er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/EdoAug
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- Daterer denne for arkivering. Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 21:30 (CEST)
Nominasjon av administrator - Bksm[rediger kilde]
Bksm er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Bksm
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- Daterer denne for arkivering. Ulflarsen (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 21:42 (CEST)
Mal:Infoboks land under OL[rediger kilde]
Hei! Er det mulighet til å legge til en mal for mesterskap som man har på engelsk wikipedia. Den skal da hete Mal:Infoboks land ved mesterskap den kan da brukes både ved OL, Samveldeleker, VM, EM osv. Malen for Infoboks OL-land er ganske komplisert. Men den er basert på en gammel mal som ikke lenger engelsk wikipedia har. Kan dere se på hva dere kan gjøre der. Mvh Sondre 88.88.4.178 7. aug. 2022 kl. 17:12 (CEST)
- Foreslår at evnt. ny mal gis tittelen: Mal:Infoboks land i mesterskap - underforstått om deltagere/representanter/lag som er med i mesterskap - ikke om selve landet i den aktuelle perioden. Preposisjonene "ved" og "under" er ikke like godt egnet i denne sammenhengen. 91 (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 19:22 (CEST)
Script trenger starthjelp[rediger kilde]
Denne Wikipedia:Artikler med kun vedlikeholdskategorier er ikke oppdatert på et par måneder. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. aug. 2022 kl. 20:11 (CEST)
- Takk for beskjed! Nå oppdateres den igjen. – Danmichaelo (δ) 6. aug. 2022 kl. 11:38 (CEST)
- Takker! 👍 Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2022 kl. 23:59 (CEST)
- Takk for beskjed! Nå oppdateres den igjen. – Danmichaelo (δ) 6. aug. 2022 kl. 11:38 (CEST)
Månedens konkurranse for august 2022[rediger kilde]
Hei hei! Tenkte bare å si ifra om at jeg satt opp en konkurranse for august 2022 i dag, om en er interessert i slikt!
Kategorien er bred (Underholdning, samt på nynorsk og nord-samisk), men jeg tenkte det er en hyggelig slutt på sommeren, og fordi det ikke var noen andre forslag! :-) EdoAug (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 17:28 (CEST)
- 👍 Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2022 kl. 23:52 (CEST)
Nominasjon av administrator - Te og kaker[rediger kilde]
Te og kaker er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Te og kaker
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- Daterer denne for arkivering. Ulflarsen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 12:34 (CEST)
Nominasjon av administrator - Efloean (tredje nominasjon)[rediger kilde]
Efloean er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Efloean (tredje nominasjon)
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- Daterer denne for arkivering. Ulflarsen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 13:32 (CEST)
Grensen til reklame - ved en gitt artikkel[rediger kilde]
Undertegnede ber om at man kikker på en litt sær sak som har havnet på mitt bord (og i min epost...). Det vil forklares i det første innlegget i lokaldebatten; adressen er her. På forhånd takk. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 15:18 (CEST)
Mal:Infoboks OL-land[rediger kilde]
Hei! Er det muligheter til å gjøre Mal:OL-land til en infoboks mal med parametere og felt. Det vil gjøre at den blir mye enklere å bruke. Denne malen ble laget for mange år siden og er basert på en engelsk mal som ikke finnes lenger. Mvh Sondre 88.88.4.178 8. aug. 2022 kl. 16:43 (CEST)
Nye kandidatartikler: ESC 2003[rediger kilde]
Artikkelen Eurovision Song Contest 2003 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2003.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. aug. 2022 kl. 18:36 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Wikipedia:Kategorifattige biografier[rediger kilde]
Jeg har ryddet litt i Wikipedia:Kategorifattige biografier og det ser ut til at botten fanger opp biografier i Kategori:Personer dømt for forbrytelser. Kan botten settes opp slik at disse ikke havner på listen? Vennlig hilsen Erik d.y. 8. aug. 2022 kl. 17:08 (CEST)
- Danmichaelo som er botfører? --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. aug. 2022 kl. 16:55 (CEST)
- Ja, jeg har lagt merke til at kategorier som bruker Bruker:DanmicholoBot og søskenbotten Bruker:CatWatchBot ikke blir oppdaterte (Den siste siden mai, i alle fall). Lurer på om det finnes alternative løsninger, men botføring har jeg ikke satt meg så mye inn i! EdoAug (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 17:04 (CEST)
Nominasjon av administrator - TommyG[rediger kilde]
TommyG (diskusjon · bidrag) er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/TommyG
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- 4ing (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 09:11 (CEST)
Wikimania 2022: Norske bidrag om små språk[rediger kilde]
Wikimania starter på torsdag, og tettpakket programmet er ute - fire dager med paneldebatter, workshops og innlegg fra wikipedianere i hele verden! De norske bidragene dreier seg om samarbeid for å styrke små språk i Wikimedia-prosjekter. Lørdag kveld deler Jon Harald Søby (WMNO) foreløpige resultater fra viktig arbeid: Wikimedia_Language_Diversity_Hub:_Status_and_preliminary_research_results. Mali Brødreskift (WMNO)) er med på lyndebatt og erfaringsutveksling om samme prosjekt: Movement_Strategy:_Implementation_lightning_talks!,_Part_3. Kanskje @Jon Harald vil legge ut lenker til opptak i ettertid? Kan jo hende at faglig påfyll blir litt tungt på en lørdagskveld? : ) Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 12:44 (CEST)
- Programmet til Wikimania er enormt, og det kan være vanskelig å få nok overblikk til å faktisk velge noe å se på. Jeg har derfor "juksa litt" og sett på hva andre deltagere gleder seg mest til:
- Humor er (nesten) aldri feil. Noen av dere følger kanskje allerede Twitterkontoen DepthsofWiki. Personen bak kontoen holder et innlegg om de artigste tingene hun har sett på Wiki. Dette skjer allerede i morgen , torsdag, 15.45-16.00 norsk tid.
- Skeivt kulturår pågår fortsatt, og det er interessant å se at det også i Wiki-bevegelsen er økende fokuset på dette!14.20 på torsdag er det mulighet til å bli med på en Queering Wiki-workshop.
- Wikimedia Foundations nye CEO Maryana Iskander moderer panelsamtalen Knowledge Equity and Knowledge as a service søndag klokka 17.55.
- Torsdag er det forresten også mulig å bli med på masterclass for å lage lydlogo!
- Fullt program finner dere her, og mye kommer nok også til å bli tilgjengelig på Youtube i etterkant, men er det noe du ønsker å få med deg kan det lønne seg å delta - spesielt når det kommer til workshops.
- Håper vi ses! -Mali Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 14:19 (CEST)
Slå sammen infobokser[rediger kilde]
Flyttet til Maldiskusjon:Infoboks skole
Infoboks sykdom[rediger kilde]
Kan infoboks sykdom muligens utnyttes bedre / mer på nowiki. Om man sammenligner med den som brukes på enwiki, kunne vi med fordel hatt noen flere parametre i den? Se for eksempel fedme vs obesity. Er det noen som synes slik malsnekring er gøy? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 16:01 (CEST)
- Ja, den var jo egentlig ganske snever. Jeg tror dette forsåvidt er en mal som ikke kan hente særlig mye informasjon fra Wikidata (annet enn verdiene som allerede er der), så det hadde nok blitt en nokså manuell mal! Om ingen hopper på det i løpet av dagen, kan det hende jeg kan ta en titt på det, og legge inn enkelte parametre inspirert av enwikis mal. EdoAug (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 11:31 (CEST)
- Jeg hadde en anelse om at du kanskje tok oppgaven! :D Jeg ser for meg Symptomer (P780) kan brukes, men ellers gjør det ikke noe at infoboksen fylles manuelt. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 11:55 (CEST)
- Jeg har lagt til et par parametre slik at mer informasjon kan bli lagt til om ønsket! Den henter også Wikidata-egenskapen du nevnte. Si gjerne ifra om noe burde bli endret eller lagt til! EdoAug (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 14:39 (CEST)
- Ålreit, nå har jeg lagt til flere som hentes fra Wikidata. Merk at du antageligvis kommer til å se en haug med Q-verdier, da medisinsk innhold ikke er blitt hentet like bredt fra Wikidata, så ikke vær redd for å gå inn og legge til bokmålstekst og beskrivelse! EdoAug (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 20:26 (CEST)
- Jeg hadde en anelse om at du kanskje tok oppgaven! :D Jeg ser for meg Symptomer (P780) kan brukes, men ellers gjør det ikke noe at infoboksen fylles manuelt. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 11:55 (CEST)
oe endres til ø, og så videre...[rediger kilde]
Hei! Jeg vet dette har blitt tatt opp før, og jeg har lett i arkivene her og på nybegynnerforumet, men jeg klarer ikke finne det selv. Finner ikke noe i innstillinger heller. I det siste, har Wikipedia begynt å endre for eksempel noen til nøn, som en slags «autocorrect». Det tar mye tid å klippe og lime for å unngå dette, og nå begynner jeg å bli oppgitt. Vet «nøn» hvordan jeg fikser dette? På forhånd, takk! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 13:46 (CEST)
- Søk på «nøn» i arkivet.
. Jeg hadde det samme problemet i mai i fjor, og fikk hjelp: Wikipedia:Torget/Arkiv/2021/juni#Nøn_som_kan_hjelpe?. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 13:52 (CEST)
- Aha, der var tråden! Tusen takk, nå kan jeg endelig skrive noen igjen.
. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 14:16 (CEST)
- Aha, der var tråden! Tusen takk, nå kan jeg endelig skrive noen igjen.
Nina Hasvoll[rediger kilde]
På forsiden til Wikidata d:Wikidata:Main Page er det et oppslag om denne Nina Hasvoll (Q110844047) som også er kjent som Nina Hasvoll Meyer. Hasvoll Meyer beskrives som norsk psychoanalytiker, men født i St.Petersburg, Russland. Wikidata-oppslaget har lenke til artikkel på tysk wiki de:Nina Hasvoll. Noen som vil lage en norsk stubb-artikkel eller bedre ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 14. aug. 2022 kl. 21:23 (CEST)
- OK Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 22:00 (CEST)
- Da var den første versjonen ferdig. Meget dramatisk og imponerende historie. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 15:48 (CEST)
Overgrepsmateriale med/som viser barn («barnepornografi»)[rediger kilde]
Hei. Jeg kom nylig over denne artikkelen, og tenker nå i ettertid at språkbruket vårt er viktig å ha i bakhodet når vi skriver artikler om dette emnet. Derfor velger jeg nå å dele denne artikkelen her på Torget.
Politiet ser ikke på bilder av overgrep som pornografi. Å kalle det «overgrepsbilder», «dokumenterte seksuelle overgrep» eller «overgrepsmateriale» viser bedre at det dreier seg om straffbare handlinger.
Overgrepsmateriale er bevis i en straffesak. Politiets mål i slike saker er alltid å finne både overgriperen og offeret, stanse overgrepene og bringe de skyldige inn for retten. På samme måte bruker vi ikke lenger ord som barnesexturisme og barneprostitusjon. I stedet kaller vi det «menneskehandel» eller «seksuelle overgrep mot barn».
«Pornografi» indikerer en slags frivillighet mellom voksne. Barn under 16 år er ikke i stand til å gi et samtykke. Straffeloven bruker dessuten ikke lengre betegnelsen pornografi angående barn. Vi bør nok flytte artikkelen «barnepornografi» til noe annet, som forøvrig ble forsøkt tidligere sist sommer av en anonym IP. Jeg antar at det er konsensus for dette, men jeg skal avvente med flytting til det er avklart. Takk. 12u (diskusjon)
- Nei, vi skal, her som ellers, benytte det vanligste begrepet, som i dette tilfelle er «barnepornografi». (Forøvrig er det i historisk kontekst heller ikke korrekt at pornografi er blitt produsert med samtykke fra «aktørene», jvfr. f.eks. Linda Lovelaces selvbiografi Ordeal og ordets etymologi, «horeskrift». Det er ikke alle prostituerte som har vært frivillige her, for å si det slik.) Wikipedia skal fortsatt være redigert av oss, ikke av myndighetene. Det er de samme brukerne som stadig oftere ser ut til å ville påtvinge oss denne type moraliserende «reformer». Dette – og tilsvarende endringer – må ikke finne sted uten en helt klar konsensus som fremkommer på Tinget. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 21:35 (CEST)
- Lovelace´s overgrepsmateriale ble for et halvt århundre siden beskrevet som "pornografi" og det er grunn til Wikipedia skal beskrive dokumentert seksuell utnyttelse av barn som porno..? Jeg forstår ikke helt argumentet ditt her... Dette blir feil i mitt hode --89.8.213.165 28. jul. 2022 kl. 02:13 (CEST)
- Forholdet er at ordet "pornografi" oppfattes av folk flest som en beskrivelse av faktisk innhold og hensikt med materialet, ikke hvorvidt det er fremkommet frivillig eller med tvang. Følgelig er bruk av ordet som en beskrivelse av innhold korrekt nok, selv om man altså da gjerne bør påpeke at det i slike tilfeller som beskrevet altså er beviser for grove overgrep. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 02:21 (CEST)
- Nettopp. Det er et nedfelt prinsipp i Wikipedia at oppslagsord skal finnes hvor de fleste leserne forventer det. Gjengivelser av seksuell omgang med barn vil 99 999 av 100 000 nordmenn kalle «barnepornografi», og det er dette oppslagsordet de vil søke på. Det samme gjelder forøvrig «narkomani», et annet annet begrep den samme brukeren har forsøkt å avskaffe. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 09:58 (CEST)
- Forholdet er at ordet "pornografi" oppfattes av folk flest som en beskrivelse av faktisk innhold og hensikt med materialet, ikke hvorvidt det er fremkommet frivillig eller med tvang. Følgelig er bruk av ordet som en beskrivelse av innhold korrekt nok, selv om man altså da gjerne bør påpeke at det i slike tilfeller som beskrevet altså er beviser for grove overgrep. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 02:21 (CEST)
- Lovelace´s overgrepsmateriale ble for et halvt århundre siden beskrevet som "pornografi" og det er grunn til Wikipedia skal beskrive dokumentert seksuell utnyttelse av barn som porno..? Jeg forstår ikke helt argumentet ditt her... Dette blir feil i mitt hode --89.8.213.165 28. jul. 2022 kl. 02:13 (CEST)
- Nei, vi skal, her som ellers, benytte det vanligste begrepet, som i dette tilfelle er «barnepornografi». (Forøvrig er det i historisk kontekst heller ikke korrekt at pornografi er blitt produsert med samtykke fra «aktørene», jvfr. f.eks. Linda Lovelaces selvbiografi Ordeal og ordets etymologi, «horeskrift». Det er ikke alle prostituerte som har vært frivillige her, for å si det slik.) Wikipedia skal fortsatt være redigert av oss, ikke av myndighetene. Det er de samme brukerne som stadig oftere ser ut til å ville påtvinge oss denne type moraliserende «reformer». Dette – og tilsvarende endringer – må ikke finne sted uten en helt klar konsensus som fremkommer på Tinget. Asav (diskusjon) 27. jul. 2022 kl. 21:35 (CEST)
- Den innledende oppfordringen gikk ut på at språkbruken er «viktig å ha i bakhodet » når vi skriver om dette emnet. Det dreier seg alltid om overgrep når barn brukes på denne måten. Barn har ikke samtykkekompetanse i slike spørsmål, og det er aldri frivillig i ordets egentlige forstand. Dette er vi enige om. Begrepet pornografi er kvalifisert for de filmer som viser barn, og jeg vil tro at det i utgangspunktet har vært for nettopp å vise den prinsipielle forskjellen. Politiet synes for sin del at dette for deres del ikke er nok, og det kan jeg forstå. Ingen som har vært borti det materialet politiet behandler, klarer å tenke på noe annet enn at det er overgrep. I deler av allmenheten oppstår det også en oppfatning av at kvalifiseringen av ordet pornografi ved å sette «barn» foran, ikke er nok. Det er en ufarliggjøring, mener de. Jeg ville gjerne ha brukt et annet ord for å fortelle hva det egentlig er. Jeg ville gjerne ha brukt det på Wikipedia, dersom det fantes i bruk og var dominerende. Finnes det? Jeg vet ikke. At det finnes ett ord for et emne betyr jo ikke at vi er forpliktet til å bruke det, dersom det finnes et annet og like godt, for ikke å si bedre. Inntil vi finner svar på det spørsmålet kan vi jo følge trådens innledende oppfordring om å være oss språkbruken bevisst.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 10:12 (CEST)
- «At det finnes ett ord for et emne betyr jo ikke at vi er forpliktet til å bruke det, dersom det finnes et annet og like godt, for ikke å si bedre.» Det er ikke snakk om at «det finnes» et ord; det dreier seg om å bruke begreper den alminnelige offentligheten kjenner og bruker. Det må bli slutt på disse forsøkene på å bruke Wikipedia for å endre alminnelig begrepsbruk i en eller annen mer eller mindre laudabel hensikt, som for eksempel i fotnoteform å kritisere personer for å bruke uttrykk en Wikipedia-skribent finner upassende. Wikipedia må slutte med å bli en megafon for myndighetene, hva enten det er politiet, regjeringen eller andre instanser. Bare slutt med dette. Og som sagt: Det må enkeltvis tas opp og bli møtt med konsensus før man foretar slike endringer; det kan ikke fortsette med at noen høylydte aktivister shanghaier Wikipedia på denne måten. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 11:11 (CEST)
- Det avgjørende ordet for oss er etter. Det spiller ingen rolle hvor et nytt begrep kommer fra, om det beordres fra staten eller fremmes av interessegrupperinger. Det spiller ingen rolle om et nytt begrep er «bedre» enn det vi benytter. Vi skal ta det nye i bruk etter at det har blitt tatt i bruk og har blitt vanlig i resten av samfunnet. Ergo fortjenes Asavs standhaftighet i dette spørsmålet honnør. Kimsaka (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 12:47 (CEST)
- Spørsmålet er kanskje hva artikkelen skal beskrive. Domstolsadministrasjonen har i likhet med politiet, tatt avstand fra bruken av begrepet «barneporno» og karakteriserer det som uproft og misvisende. Som juridisk begrep har dette ordet i praksis opphørt å eksistere. Domstolsadministrasjonen redigerer ikke Wikipedia. Men i den utstrekning artiklene våre skal behandle straffelovens regler eller straffesaker der slik forhold faktisk behandles, er barneporno ikke lengre relevant. Man vil ikke finne ordet barneporno i noen tiltalebeslutning eller dom heretter. Vi vil gjør feil dersom vi da bruker uttrykket «barneporno». Begrepet vil være brukt i tusenvis av dommer, men det hjelper ikke. Vi kan skrive at han ble dømt for det som da ble kalt barneporno. Men vi kan ikke lengre omtale verserende straffesaker med samme begrep. At folk flest ute på tinghustrappa bruker foreldete begreper, vil da være uten betydning. Dersom barneporno også er annet og mer allment begrep, jeg vet ikke riktig hvordan det skal sies å være, vil det kanskje stille seg annerledes, enn så lenge. Det gjelder i mange tilfeller, men det endrer seg jo. Selv kan jeg nok komme i skade for å tale om sinnssykdom, men jeg er for så vidt glad for at Wikipedia her er faglig per kasse. Når det gjelder alkoholisme er vi ikke det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 13:40 (CEST)
- Mitt poeng er én detalj, og ett prinsipp: Detaljen er at det som står skrevet over her (sitat: "«Pornografi» indikerer en slags frivillighet mellom voksne.") ikke henger på noen form for greip: Pornografi er et ord som beskriver et innhold og en hensikt med et gitt materiale; men ordet sier intet om fremstillingen. Hva prinsippet angår, er det at NÅR fagbegrep endres, må vi huske på at vanlige folk IKKE leser fagblad, og følgelig må de kunne finne de gamle begrepene som artikkelnavn eller søkebegrep. Derifra kan man så forklare endringen i vokabular, og så fortsette med de faglige sammenhengene - men porten må kunne stå som (f.eks) "alkoholisme" selv om begrepet altså er på vei ut av faglig bruk. Wikipedia skal være en bro til kunnskap, ikke en mur rundt den. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:00 (CEST)
- Spørsmålet er kanskje hva artikkelen skal beskrive. Domstolsadministrasjonen har i likhet med politiet, tatt avstand fra bruken av begrepet «barneporno» og karakteriserer det som uproft og misvisende. Som juridisk begrep har dette ordet i praksis opphørt å eksistere. Domstolsadministrasjonen redigerer ikke Wikipedia. Men i den utstrekning artiklene våre skal behandle straffelovens regler eller straffesaker der slik forhold faktisk behandles, er barneporno ikke lengre relevant. Man vil ikke finne ordet barneporno i noen tiltalebeslutning eller dom heretter. Vi vil gjør feil dersom vi da bruker uttrykket «barneporno». Begrepet vil være brukt i tusenvis av dommer, men det hjelper ikke. Vi kan skrive at han ble dømt for det som da ble kalt barneporno. Men vi kan ikke lengre omtale verserende straffesaker med samme begrep. At folk flest ute på tinghustrappa bruker foreldete begreper, vil da være uten betydning. Dersom barneporno også er annet og mer allment begrep, jeg vet ikke riktig hvordan det skal sies å være, vil det kanskje stille seg annerledes, enn så lenge. Det gjelder i mange tilfeller, men det endrer seg jo. Selv kan jeg nok komme i skade for å tale om sinnssykdom, men jeg er for så vidt glad for at Wikipedia her er faglig per kasse. Når det gjelder alkoholisme er vi ikke det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 13:40 (CEST)
- Det avgjørende ordet for oss er etter. Det spiller ingen rolle hvor et nytt begrep kommer fra, om det beordres fra staten eller fremmes av interessegrupperinger. Det spiller ingen rolle om et nytt begrep er «bedre» enn det vi benytter. Vi skal ta det nye i bruk etter at det har blitt tatt i bruk og har blitt vanlig i resten av samfunnet. Ergo fortjenes Asavs standhaftighet i dette spørsmålet honnør. Kimsaka (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 12:47 (CEST)
- «At det finnes ett ord for et emne betyr jo ikke at vi er forpliktet til å bruke det, dersom det finnes et annet og like godt, for ikke å si bedre.» Det er ikke snakk om at «det finnes» et ord; det dreier seg om å bruke begreper den alminnelige offentligheten kjenner og bruker. Det må bli slutt på disse forsøkene på å bruke Wikipedia for å endre alminnelig begrepsbruk i en eller annen mer eller mindre laudabel hensikt, som for eksempel i fotnoteform å kritisere personer for å bruke uttrykk en Wikipedia-skribent finner upassende. Wikipedia må slutte med å bli en megafon for myndighetene, hva enten det er politiet, regjeringen eller andre instanser. Bare slutt med dette. Og som sagt: Det må enkeltvis tas opp og bli møtt med konsensus før man foretar slike endringer; det kan ikke fortsette med at noen høylydte aktivister shanghaier Wikipedia på denne måten. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 11:11 (CEST)
- Den innledende oppfordringen gikk ut på at språkbruken er «viktig å ha i bakhodet » når vi skriver om dette emnet. Det dreier seg alltid om overgrep når barn brukes på denne måten. Barn har ikke samtykkekompetanse i slike spørsmål, og det er aldri frivillig i ordets egentlige forstand. Dette er vi enige om. Begrepet pornografi er kvalifisert for de filmer som viser barn, og jeg vil tro at det i utgangspunktet har vært for nettopp å vise den prinsipielle forskjellen. Politiet synes for sin del at dette for deres del ikke er nok, og det kan jeg forstå. Ingen som har vært borti det materialet politiet behandler, klarer å tenke på noe annet enn at det er overgrep. I deler av allmenheten oppstår det også en oppfatning av at kvalifiseringen av ordet pornografi ved å sette «barn» foran, ikke er nok. Det er en ufarliggjøring, mener de. Jeg ville gjerne ha brukt et annet ord for å fortelle hva det egentlig er. Jeg ville gjerne ha brukt det på Wikipedia, dersom det fantes i bruk og var dominerende. Finnes det? Jeg vet ikke. At det finnes ett ord for et emne betyr jo ikke at vi er forpliktet til å bruke det, dersom det finnes et annet og like godt, for ikke å si bedre. Inntil vi finner svar på det spørsmålet kan vi jo følge trådens innledende oppfordring om å være oss språkbruken bevisst.--Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 10:12 (CEST)
- «Vi kan skrive at han ble dømt for det som da ble kalt barneporno ... At folk flest ute på tinghustrappa bruker foreldete begreper, vil da være uten betydning.». Sålenge 99,99% av befolkningen bruker dette begrepet, skal Wikipedia også gjøre det. Det er et nedfelt prinsipp som aktivistene her ikke bør få lov til å omstøte. Det er faktisk «folk flest ute på tinghustrappen» som bruker Wikipedia, og de skal finne oppslagsord som «narkomani», «alkoholisme» og «barnepornografi» der det absolutte flertall av nordmenn forventer det. Det er mulig noen her tror man avhjelper Fattigdom ved å døpe oppslagsordet om til «Ressurssvakhet» av hensyn til landets fattige, men disse bidragsyderne bør praktisere begrepsaktivismen sin et annet sted. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:28 (CEST)
- Én kommentar: Jeg mener at å opprettholde utdaterte betegnelser som artikkelnavn er unødvendig, vi har jo omdirigeringer for å sikre at leserne finner emnet de ønsker å lese om, vi blir på ingen måte en «mur rundt kunnskap» ved å bruke faglige begrep. 12u (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:26 (CEST)
- Den korrekte fremgangsmåten er det stikk motsatte: Å bruke ditt aktivistbegrep som omdirigering til det oppslagsordet de fleste forventer å finne emnet under. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:31 (CEST)
- Jeg er helt enig med Autokefal Dialytiker
ovenfornedenfor. Folk flest må finne de ordene de er vant til, men så må de bli opplyst om hvilken status dette begrepet har i dag. Vår artikkel dreier seg om det juridiske begrepet som tidligere gikk under betegnelsen «barneporno». Det er ifølge Domstolsadministrasjonen misvisende. Wikipedia kan da ikke skrive at det er veiledende, fordi folk flest tror det skal være slik. Vi må gjøre det vi skal, nemlig følge etter. Barneporno må selvsagt være en omdirigeringsside. Folkeopplysningen må bestå i at det forklares hvordan rettsvesenet i dag bruker begrepet overgrepsmateriale og at de har forlatt «barneporno». Vi kan ikke på Tinget vedta at det fortsatt skal hete barneporno, når det ikke lengre gjør det. Dette er for ordens skyld en helt annen diskusjon enn den om Kiev og Kyiv, som jo ikke dreier seg om å forklare fagtermer. Da dreide det seg om hvilken oversettelse som er korrekt, og hvilken bruk som gjør seg gjeldende. --Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 15:46 (CEST)- Ikke nødvendigvis en omdirigeringsside; man kan, som ett eksempel, skrive innledningen på artikkelen som at ", det tidligere navnet på det som fra zz betegnes som YY"; man kan, som et annet eksempel, ha en egen liten artikkel om det gamle begrepets opphav og bruk, med en toppkommentar som viser til den juridiske (i dette tilfellet) fagteksten (som da vil ha det nye begrepet som navn). Poenget er at folk må finne ordene, bli informert om endringene, OG FREMFOR ALT at VI IKKE skal være AVANT-GARDE i dette. Vi skal komme ruslende noen skritt bak reformistene, konstatere hvilke begreper som har slått rot, og notere oss disse i våre artikler. Som en sidekommentar vil jeg påpeke at i dette tilfelle er "overgrepsmateriale" i ett henseende et tilbakeskritt, ved at det er et naturlig videre begrep enn det gamle, og derfor må suppleres med andre ord for å kunne gi den samme informasjonen i en gitt sak. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 15:57 (CEST)
- Det kan virke som om vi kan finne frem til noe! Vi er p.t. après-garde, om det er noe som heter det. Rævediltere er et tydeligere uttrykk. Det er nå min mening. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:58 (CEST)
- Gitt kommentaren under her, om Kiev/Kyiv, er det mulig/sannsynlig at vi av og til ikke er rævediltere NOK. Vi SKAL være en form for seigost, som halter efter, og dermed også kan la være å plukke opp reformforslag som bare koker ut i kålen, for å ta et uttrykk fra kjøkkenet... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 17:03 (CEST)
- Det kan virke som om vi kan finne frem til noe! Vi er p.t. après-garde, om det er noe som heter det. Rævediltere er et tydeligere uttrykk. Det er nå min mening. Trygve Nodeland (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:58 (CEST)
- Ikke nødvendigvis en omdirigeringsside; man kan, som ett eksempel, skrive innledningen på artikkelen som at ", det tidligere navnet på det som fra zz betegnes som YY"; man kan, som et annet eksempel, ha en egen liten artikkel om det gamle begrepets opphav og bruk, med en toppkommentar som viser til den juridiske (i dette tilfellet) fagteksten (som da vil ha det nye begrepet som navn). Poenget er at folk må finne ordene, bli informert om endringene, OG FREMFOR ALT at VI IKKE skal være AVANT-GARDE i dette. Vi skal komme ruslende noen skritt bak reformistene, konstatere hvilke begreper som har slått rot, og notere oss disse i våre artikler. Som en sidekommentar vil jeg påpeke at i dette tilfelle er "overgrepsmateriale" i ett henseende et tilbakeskritt, ved at det er et naturlig videre begrep enn det gamle, og derfor må suppleres med andre ord for å kunne gi den samme informasjonen i en gitt sak. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 15:57 (CEST)
- Jeg er helt enig med Autokefal Dialytiker
- Den korrekte fremgangsmåten er det stikk motsatte: Å bruke ditt aktivistbegrep som omdirigering til det oppslagsordet de fleste forventer å finne emnet under. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:31 (CEST)
- Én kommentar: Jeg mener at å opprettholde utdaterte betegnelser som artikkelnavn er unødvendig, vi har jo omdirigeringer for å sikre at leserne finner emnet de ønsker å lese om, vi blir på ingen måte en «mur rundt kunnskap» ved å bruke faglige begrep. 12u (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 14:26 (CEST)
- «Dette er for ordens skyld en helt annen diskusjon enn den om Kiev og Kyiv, som jo ikke dreier seg om å forklare fagtermer. Da dreide det seg om hvilken oversettelse som er korrekt, og hvilken bruk som gjør seg gjeldende.» Tvertimot er det faktisk nøyaktig det samme. Der var det også endel politiske aktivister som fikk tvunget gjennom viljen sin i strid med det som fortsatt var vanlig skrivemåte på oppslagsordet, og det samme gjelder Hviterussland/Belarus. Slike endringer skal og må ikke foretas før begrep eller navn er kommet i alminnelig bruk. Det er nedslående at noen brukere fortsatt insisterer på å innføre nyvinninger av dette laget på grunn av politiske eller moralske holdninger – som jeg forøvrig stort sett deler, uten at dét har noen betydning. Asav (diskusjon) 28. jul. 2022 kl. 16:28 (CEST)
Vi bør holde oss til det vanlige brukte ordet, altså det ordet/den betegnelsen de fleste forventer å finne temaet under. Vi skal ikke pushe nye betegnelser selv om hensikten er god. Dessuten vil det for mange være vanskelig å forstå hva som menes med «overgrepsmateriale». Det blir mindre presist ved å definere temaet strafferettslig (som overgrep). Undertegnede oppfatter ikke at "pornografi" antyder frivillighet, heller ikke når de avbildete er voksne, jfr kommentar fra Asav.Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jul. 2022 kl. 00:10 (CEST)
- I enhver befolkning finnes det en mengde ord og uttrykk som ikke får innpass i et leksikon. Noen av oss er flinke til å påpeke at Wikipedia ikke er en ordbok, og det skal de ha takk for.
- Barnepornografi er ikke lengre i bruk som et strafferettslig faguttrykk. Du vil finne det i et stort antall høyesterettsdommer, men det vil ikke skje igjen. I den utstrekning vår artikkel omhandler strafferettslige problemstillinger, beskriver det derfor en historisk språktilstand. Grunnen til dette er at fagmiljøet har gjort en endring i praksis. - Det er misvisende og uproft, sier blant annet Domstolsadmininistrasjonen. Dersom vi skal opplyse folk om noe med strafferettslig relevans, kan vi derfor ikke lengre bruke dette ordet. Overgrepsmateriale er ett ord, men det kan godt vise seg å være av et litt annet innhold en det tidligere brukte uttrykket. Enda det er ikke så godt å si. Barneporno er nokså uklart, viser det seg, når fagfolkene får tenkt seg om. Uproft, mener de nå.
- Så hva forteller ordet oss egentlig? Dersom vi skal fortsette å bruke ordet barneporno, hva er det vi ønsker å opplyse folk om? Er det overgrep mot mindreårige? Da er det ikke relevant. Er det en spesiell underholdningssjanger? Hvorfor skal vi som ledd i en folkeopplysning bruke det vanlig brukte ordet dersom dette ordet er misvisende, faglig forkastet og for øvrig innholdsløst? Spørsmålet er helt åpent. Folk flest bruker ord som sinnssyke og homoseksuelle også. Disse ordene er hos oss skjønnsomt omdirigert dit de hører hjemme. Det bør skje også her. Folk flest vil fortsette å bruke ord og uttrykk på en upresis måte, lenge etter at Wikipedia er lagt ned. Men på samme måte som vi ikke kan ta inn nyord uten leksikalsk innhold, må vi av og til revidere vår liste over ord og uttrykk, og forkaste de som har gått ut av bruk. Det er ikke snakk om aktivisme dette, men krav om aktivitet, for å fjerne ugress i vår egen vingård. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 09:33 (CEST)
- Betegnelsen er strafferettslig relevant (formoder jeg), men ikke presis og kanskje misvisende - det bør naturligvis artikkelen gjøre rede for (altså relasjonen mellom det alminnelige og det strafferettslige begrepet). Vennlig hilsen Erik d.y. 29. jul. 2022 kl. 09:53 (CEST)
- I ei tid som denne skribenten ennå kan huske, var pornografi forbudt og vanskelig tilgjengelig. Da kunne nok barneporno gå som en underkategori av den forbudte pornografien. I dag er porno stort sett lovlig og svært lett tilgjengelig, mens «fremvisning (eller fremstilling) av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn» er grove lovbrudd (straffeloven § 310 (311)). Å omtale slike handlinger som en underkategori av den nå lovlige pornografien er en forskjønnelse, noe som er lite leksikalsk. Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 10:23 (CEST)
- Altså, for det første: «Pornografi» (med eller uten spesifikasjon) er primært et ord om innhold og hensikt, ikke jus; for det annet, så er det selvfølgelig som inngangsport til artikler de aktuelle ord evt. skal brukes, når man først har fått leserens oppmerksomhet, vil man selvfølgelig da gi en rask innsikt i hvorfor ordet ikke lenger er i bruk som faglig begrep. Poenget her er jo at vi faktisk MÅ omtale og benevne de "unevnelige ting" dersom vi skal oppfylle vår hensikt, som (i dette tilfellet) er å opplyse almuen om de etablerte fagmiljøers kunnskap, vokabular, og arbeide... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 11:45 (CEST)
- Jeg vil gjerne presisere at ordet barnepornografi aldri har stått i loven. Det inngår ikke i lovtekstens beskrivelse av de objektive vilkår for straff. Peder Ås har ikke mottatt en dom for å ha laget barnepornografi. Han har eventuelt fått dom for fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn. Begrepet er tidligere brukt av jurister som et sekkebegrep, omtrent som økonomisk kriminalitet, som sikkert fortsatt brukes. Nå har det skjedd den endring at juristene har gått bort fra å bruke begrepet barnepornografi. Jeg er enig i at vi skal fortelle om fagmiljøers kunnskap og vokabular. Men når fagmiljøet har forkastet begrepet som verdiløst, så kan ikke vi bruke det til noe heller. Bortsett fra som en omdirigeringsside. Det inngår i folkeopplysningen at man ikke bedriver vranglære. Det er vranglære å forklare ord og uttrykk som er tatt ut av bruk, fordi de er ansett som misvisende. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 13:48 (CEST)
- Du forutsetter at jeg ønsker å beskrive det som noe annet enn det det er: Et foreldet begrep. Poenget mitt i så henseende, er at vi f.eks forklarer hva «apartheid» var, uten at noen reagerer på at vi da må nevne begrepet, og altså skrive om noe som i dag bare beskrives i historiske sammenhenger. Og det er DET som er MITT poeng: Vi må nevne begrepet, og gjerne skrive en egen kort historikk om dets bruk, uten at dette tas feilaktig til inntekt for at vi på noen måte er "for" å bruke det i nye saker. Det vil forhåpentligvis være sjelden jeg trenger å skrive dette, men altså: LES HVA JEG FAKTISK SKRIVER! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:01 (CEST)
- Da vil du kanskje være fornøyd med den redigeringen jeg i mellomtiden har gjort - eller ikke. Apartheid er for øvrig et anerkjent fagbegrep, mens barneporno ikke er det. Det er et folkelig uttrykk som kanskje eller kanskje ikke hører hjemme i en ordbok, men uansett ikke som etikett på en av Wikipedias artikler. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:06 (CEST)
- Jeg har gjort noen endringer i den aktuelle artikkelen for å komme videre. Jeg ser ikke bort fra at en ny tittel kan være kortere og bedre. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:02 (CEST)
- Du forutsetter at jeg ønsker å beskrive det som noe annet enn det det er: Et foreldet begrep. Poenget mitt i så henseende, er at vi f.eks forklarer hva «apartheid» var, uten at noen reagerer på at vi da må nevne begrepet, og altså skrive om noe som i dag bare beskrives i historiske sammenhenger. Og det er DET som er MITT poeng: Vi må nevne begrepet, og gjerne skrive en egen kort historikk om dets bruk, uten at dette tas feilaktig til inntekt for at vi på noen måte er "for" å bruke det i nye saker. Det vil forhåpentligvis være sjelden jeg trenger å skrive dette, men altså: LES HVA JEG FAKTISK SKRIVER! Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 14:01 (CEST)
- Jeg vil gjerne presisere at ordet barnepornografi aldri har stått i loven. Det inngår ikke i lovtekstens beskrivelse av de objektive vilkår for straff. Peder Ås har ikke mottatt en dom for å ha laget barnepornografi. Han har eventuelt fått dom for fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn. Begrepet er tidligere brukt av jurister som et sekkebegrep, omtrent som økonomisk kriminalitet, som sikkert fortsatt brukes. Nå har det skjedd den endring at juristene har gått bort fra å bruke begrepet barnepornografi. Jeg er enig i at vi skal fortelle om fagmiljøers kunnskap og vokabular. Men når fagmiljøet har forkastet begrepet som verdiløst, så kan ikke vi bruke det til noe heller. Bortsett fra som en omdirigeringsside. Det inngår i folkeopplysningen at man ikke bedriver vranglære. Det er vranglære å forklare ord og uttrykk som er tatt ut av bruk, fordi de er ansett som misvisende. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 13:48 (CEST)
- Altså, for det første: «Pornografi» (med eller uten spesifikasjon) er primært et ord om innhold og hensikt, ikke jus; for det annet, så er det selvfølgelig som inngangsport til artikler de aktuelle ord evt. skal brukes, når man først har fått leserens oppmerksomhet, vil man selvfølgelig da gi en rask innsikt i hvorfor ordet ikke lenger er i bruk som faglig begrep. Poenget her er jo at vi faktisk MÅ omtale og benevne de "unevnelige ting" dersom vi skal oppfylle vår hensikt, som (i dette tilfellet) er å opplyse almuen om de etablerte fagmiljøers kunnskap, vokabular, og arbeide... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 11:45 (CEST)
- I ei tid som denne skribenten ennå kan huske, var pornografi forbudt og vanskelig tilgjengelig. Da kunne nok barneporno gå som en underkategori av den forbudte pornografien. I dag er porno stort sett lovlig og svært lett tilgjengelig, mens «fremvisning (eller fremstilling) av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn» er grove lovbrudd (straffeloven § 310 (311)). Å omtale slike handlinger som en underkategori av den nå lovlige pornografien er en forskjønnelse, noe som er lite leksikalsk. Hilsen GAD (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 10:23 (CEST)
- Til GADs innlegg noen trinn opp, "I dag er porno stort sett lovlig og svært lett tilgjengelig, mens «fremvisning (eller fremstilling) av seksuelle overgrep mot barn eller fremvisning (eller fremstilling) som seksualiserer barn» er grove lovbrudd (straffeloven § 310 (311)). Å omtale slike handlinger som en underkategori av den nå lovlige pornografien er en forskjønnelse, noe som er lite leksikalsk."
- og 12us start på tråden: "«Pornografi» indikerer en slags frivillighet mellom voksne. Barn under 16 år er ikke i stand til å gi et samtykke."
- - så er det et område hvor en fiksjonell tegnet eller skriftlig framstilling (eller bruk av dokker) er noe som omfattes av loverket: men ikke inkluderes i den populære forestillingene av hva pornografi er. (dvs grafiske bilder av kjønnsorganer i bevegelse.)
- Og da argumenteres det (12u) imot pornografi som om det var likestillt med handlingene fremvist; ved å henvise til de fremvistes manglende samtykke. Men om fremstilling er likestillt med fremvisning så er det et bestemt narrativ straffeloven går etter.
- Av alle narrativene som går under betegnelsen pornografi så er det noen pornografiske framstillinger som blir omfattet av straffeloven. Det finnes med andre ord en lovlig og en ulovlig pornografi.
- Som med tekster eller handlinger; om de er lovlige eller ulovlige; så er de like fullt tekster og handlinger. At disse framstillingen henvender seg til en seksualitet som ikke er ulovlig, men kan være ulovlig å handle i forlengelsen av; er det en del av diskusjonens bakteppe?--Andrez1 (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:52 (CEST)
Dette er mitt første innlegg på Tinget, men jeg håper jeg har gjort det riktig. Diskusjonen her er et godt eksempel på hvorfor jeg synes det vanskelig å bidra med noe mer enn rettskriving og tegnsetting. Ikke bare fordi jeg synes det er uvant å hente frem et utdatert begrep/beskrivelse som barneporno, men også fordi det er krevende å forstå hva uttrykket betyr uten gode kilder. Den beste kilden for hvordan overgrepsmateriale skal beskrives, kaller det nå overgrepsmateriale. Om barneporno i historisk kontekst kan man ha gode kilder, men om vi skriver om barneporno i dag, så vil jeg tro Wikipedia må bestemme hva de legger i begrepet. Blir det ikke "original research" å bruke uttrykket barneporno om hendelser og fenomener i 2022? --Monikaalst (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 15:07 (CEST)
- ???????????????????????? Ærlig talt, er det noe sted i denne korte debatten hvor man finner at noen sier at det bør brukes om saker som oppstår fra nå av ????? SELVFØLGELIG skal det behandles som et TIDLIGERE brukt begrep - men det skal faktisk taes i betraktning at vi er et leksikon, ikke en avis! Beklager mitt dårlige humør, men altså, når man (som jeg oppfatter det) drar inn noe som INGEN i debatten har anbefalt - da reagerer jeg. NEI, man skal ikke bruke begrepet fremover, og hva Asav egentlig mener, er jeg litt usikker på, men jeg tviler på at selv han vil gjeninnføre begrepet i løpende saksbeskrivelser... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 15:27 (CEST)
- For ordens skyld: Jeg vil ikke utelukke at man eventuelt bruker uttrykk som "det man tidligere kalte barnepornografi", som en enkel måte å forklare hva noe er - men det bør da i alle fall være klart nok er en referanse til historisk bruk, ikke en fortsettelse av den. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 15:30 (CEST)
- Hvilken er den beste kilden, mener du? Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 16:27 (CEST)
- Den forrige var til Monikaalst, men det kom litt skjevt ut. Trygve Nodeland (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 16:29 (CEST)
- Denne samtalen er sporet en smule av, så for å gå tilbake til innlegget som utløste den, heter det der:
- «Vi bør nok flytte artikkelen «barnepornografi» til noe annet, som forøvrig ble forsøkt tidligere sist sommer av en anonym IP. Jeg antar at det er konsensus for dette, men jeg skal avvente med flytting til det er avklart.»
- Jeg tror det fremgår ganske umisforståelig at det ikke finnes konsensus for det! Asav (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 20:39 (CEST)
- @Asav: Det er tydelig her at det ikke er konsensus for flytting, det har du faktisk helt rett i, men jeg er imidlertid glad for at temaet ble tatt opp til debatt og at det ble satt mer fokus på det. Takk. 12u (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:47 (CEST)
- Barneporno var et faglig begrep for det som i dag går under betegnelsen overgrepsmateriale. Dette begrepet er nå forlatt, som misvisende. Wikipedia må forholde seg til denne endringen som et faktum, uten hensyn til hva som har motivert endringen. Det er en naturlig del av folkeopplysningen at man holder publikum orientert om endringer som dette. Det er ikke mer komplisert enn at man endrer navn på en firma, en by eller hva som helst annet, som gjennomgår en formell endring. Bruddet med denne terminologien i det norske juridiske miljøet er så markant at en slik sammenlikning er treffende. De motiver som lå bak ønsket om å forkaste barneporno som faguttrykk, kunne selvsagt ikke alene motivere en endring av en etikett på Wikipedia. Da hadde vi gått foran utviklingen, og det skal vi ikke. Men nå er endringen skjedd. Samtidig må jeg nok si at det for meg gir tyngde til ønsket om så snart som mulig å endre artikkelnavnet på Wikipedia, når endringen blant annet er motivert med at det gamle begrepet er tilslørende for de forhold det er ment å skulle beskrive. Vranglære altså. Artikkelnavnet (etiketten) fremstår i dag som en anakronisme. Det er identisk med et vulgæruttrykk som lever sitt eget liv, men som ikke er leksikalsk. Vi kan ikke vente til flertallet av befolkningen har forstått at dette er et misvisende og uprofesjonelt begrep, før vi forteller dem at det er det fagmiljøet mener. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 10:01 (CEST)
- Takk for et godt og ryddig innlegg, Trygve! Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 10:13 (CEST)
- Her hopper Trygve Nodeland til for bastante konklusjoner det er for svakt grunnlag for i premissene. her, her og her argumenteres det for begrepsendringer, og det er en journalist og aktører innenefor straffesporet som ønsker ting endret. Om den endringen bygger på loverkets forståelse av visse typer pornografiske framstillinger; som noen så kan dømmes for å produsere eller fremvise (eller lagre?); ok. De om det.
- Politiets - "Politiet ser ikke på bilder av overgrep som pornografi. Å kalle det «overgrepsbilder», «dokumenterte seksuelle overgrep» eller «overgrepsmateriale» viser bedre at det dreier seg om straffbare handlinger. Overgrepsmateriale er bevis i en straffesak. Politiets mål i slike saker er alltid å finne både overgriperen og offeret, stanse overgrepene og bringe de skyldige inn for retten. På samme måte bruker vi ikke lenger ord som barnesexturisme og barneprostitusjon. I stedet kaller vi det «menneskehandel» eller «seksuelle overgrep mot barn»." - er hva det er, det er hva politiet gjør.
- Det de gjør er å forfølge straffesporet i beskrivelsen av et fenomen. Ved å gjøre det reduseres fenomenet til hva i fenomenet som kan være straffbart. Det er politiets oppgave å påtale denslags. Ordbruk og vurderinger vil være normative. Og fenomenet forstått som normbrudd.
- Men det er ikke WP's oppgave. Som mer vil være å beskrive et fenomen. Ved å argumenere for en redusert forståelse, en unnvikende beskrivelse, en fordømmende omskrivning; en slags "spesialoperasjon" istedet for "krig"; ender WP opp med å ikke kunne beskrive et fenomen i full bredde fordi en binder seg til masten i å skulle fordømme det. Det vil være tilslørende, misvisende og uprofesjonelt. --Andrez1 (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:07 (CEST)
- Barneporno var et faglig begrep for det som i dag går under betegnelsen overgrepsmateriale. Dette begrepet er nå forlatt, som misvisende. Wikipedia må forholde seg til denne endringen som et faktum, uten hensyn til hva som har motivert endringen. Det er en naturlig del av folkeopplysningen at man holder publikum orientert om endringer som dette. Det er ikke mer komplisert enn at man endrer navn på en firma, en by eller hva som helst annet, som gjennomgår en formell endring. Bruddet med denne terminologien i det norske juridiske miljøet er så markant at en slik sammenlikning er treffende. De motiver som lå bak ønsket om å forkaste barneporno som faguttrykk, kunne selvsagt ikke alene motivere en endring av en etikett på Wikipedia. Da hadde vi gått foran utviklingen, og det skal vi ikke. Men nå er endringen skjedd. Samtidig må jeg nok si at det for meg gir tyngde til ønsket om så snart som mulig å endre artikkelnavnet på Wikipedia, når endringen blant annet er motivert med at det gamle begrepet er tilslørende for de forhold det er ment å skulle beskrive. Vranglære altså. Artikkelnavnet (etiketten) fremstår i dag som en anakronisme. Det er identisk med et vulgæruttrykk som lever sitt eget liv, men som ikke er leksikalsk. Vi kan ikke vente til flertallet av befolkningen har forstått at dette er et misvisende og uprofesjonelt begrep, før vi forteller dem at det er det fagmiljøet mener. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 10:01 (CEST)
- @Asav: Det er tydelig her at det ikke er konsensus for flytting, det har du faktisk helt rett i, men jeg er imidlertid glad for at temaet ble tatt opp til debatt og at det ble satt mer fokus på det. Takk. 12u (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:47 (CEST)
- Slutter meg helt og holdent til Andrez1' svar. Hva angår Trygve Nodelands innlegg: «Da hadde vi gått foran utviklingen, og det skal vi ikke. Men nå er endringen skjedd.» Nei, det er nettopp ikke skjedd. En usannhet blir ikke sannere av å bli gjentatt ofte nok. 99 999 av 100 000 vil bruke begrepet «barnepornografi» eller «barneporno», og det samme gjelder toneangivende massemedia osv. En endring er det altså absolutt ingen dekning for, så slike og tilsvarende forsøk på å bruke Wikipedia til påvirkning på myndighetenes vegne bør tilbakestilles umiddelbart. Asav (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:32 (CEST)
- Takker, det er ikke hver dag!
- Litt bortenfor den konkrete problemstillingen - som er virkelig nok - ligger det noen mer underliggende konfliktlinjer. Linjer som kommer opp i dagen i saker rundt kjønnsidentitet, etnisitet, narkotikapolitikk, utenrikspolitikk. Og nå barnepornografi.
- En måte å møte dette på er bli høy og mørk og prinsipiell. F.eks at et leksikons oppgave er å beskrive noe som er. Et fenomen eller rundetider i skøyteløp eller norske frimerker med kunstmotiver. Den oppgaven er av deskriptiv art. I motsetning til en mer normativ tilnærming. Jobben vil være å beskrive noe, hva noe er, ikke vurdere om dette noe er godt eller ondt eller gavnlig. Det gir en forkjærlighet for det denotative, ord som har en direkte betydning. (Barnepornografi er et sammensatt begrep som relativt direkte beskriver et fenomen i verden.) Og tilsvarende ubehag i møte med de ordene som er ute i et annet ærend. Ord som brukes nedsettende, eller som honnør-ord; bærer i seg verdivurderinger, noe som innebærer at de vil bli lest normative. Som utsagn om hvordan ting burde være eller ikke være.
- At politiet har en jobb hvor deler av det NO:WP omtaler som barnepornografi vil kunne omtales som overgrepsmateriale; har jeg full forståelse for. At de prosederer sitt eget ståsted i møte med publikum; er også greit. Som menings-politi fungere første avsnitt i denne dårlig. Om noen fra et strafferettsperspektiv ønsker å redefinere en problemstilling fra noe mulig positivt/nøytralt/negativt forstått (pornografi) til noe som antas negativt forstått (overgrep); så er politiet fri til å prosedere dette. Men ikke konkludere. Og ikke på andres vegne.
- Når den type redefinert ståsted blir søkt utbredt, en forsettlig framvisning av den framstillingen, så er det ikke sannheten selv som banker på døren. Det er noens påstand om noe. Påstanden har en historie, en avsender , en mulig intensjon, en begrenset gyldighet - og en tydelig verdimessig ladning. Denne konnotative ladningen oppnås ved kobling til overgrep som noe alment normativt negativt.
- Noen av "oss" reagerer på den type språkbruk. Noe jeg mener er en sunn ryggmargsrefleks. Andre ser ut til å propagandere dette aktivt. Antar da at dette ikke er siste gang denslag problemstillinger dukker opp. Andrez1 (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 12:02 (CEST)
- Slutter meg helt og holdent til Andrez1' svar. Hva angår Trygve Nodelands innlegg: «Da hadde vi gått foran utviklingen, og det skal vi ikke. Men nå er endringen skjedd.» Nei, det er nettopp ikke skjedd. En usannhet blir ikke sannere av å bli gjentatt ofte nok. 99 999 av 100 000 vil bruke begrepet «barnepornografi» eller «barneporno», og det samme gjelder toneangivende massemedia osv. En endring er det altså absolutt ingen dekning for, så slike og tilsvarende forsøk på å bruke Wikipedia til påvirkning på myndighetenes vegne bør tilbakestilles umiddelbart. Asav (diskusjon) 30. jul. 2022 kl. 12:32 (CEST)
Vi er nok uenige, ja. Asav og Andrez1 velger å omtale motstanderne med uttrykk som propaganda og aktivisme. Dem om det. Det gjør det sikkert lettere å komme til enighet om noe, om det skulle være et aktuelt formål på ei diskusjonsside. Asav mener at «99 999 av 100 000 nordmenn» vil bruke uttrykket «barnepornografi». Det innebærer at det vil være ca 60 norske brukere av andre uttrykk. Jaja, det kunne være interessant med en kilde for dette. Eller aller helst: hvor mange kreves det skal bruke det nye begrepet før Wikipedia kan gjøre det? Bør vi slutte å kalle tomaten et bær? Bør Pluto fortsatt være en planet hos oss? Og hvem vant egentlig valget i USA? Hilsen GAD (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 21:31 (CEST)
- Ikke helt. Propagandere som å utbre eller agitere utrykker en form for aktivisme hvor det å endre beskrivelse av noe skal medføre en endret oppfattelse og etterhvert verden. Om det er hva som observeres så er det wikipedia som har et problem.
- Om du med "det nye begrepet" mener overgrepsmateriale så er største problemet med det mangel på presisjon. Det treffer bare delvis denne typen pornografi; og kan kan brukes om ett-og-annet for dokumentert overtramp. En video av en uhjemlet ransaking vil være et overgrepsmateriale. Andrez1 (diskusjon) 31. jul. 2022 kl. 22:33 (CEST)
- Det reaksjonære kan vel også være aktivistisk? Den rådende oppfatning i det norske, juridiske miljøet siden 2018 er at begrepet barnepornografi skal erstattes med overgrepsmateriale. Å fastholde den foreldete terminologi på Wikipedia er derfor dypest sett å kreve en endring, og dessuten stikk i strid med Wikipedias prinsipper. Det mest uklare begrepet av de to, er barnepornografi. Det skyldes blant annet at det åpner for en innlemmelse av for eksempel romanen Lolita. Da begrepet ble endret var det antakelig en del av begrunnelsen at et begrep som omfatter for eksempel denne romanen og de straffbare fremstillingene vi taler om, vil bidra til å ufarliggjøre de siste. Folk flest som kaller Lolita for barnepornografi og dermed setter likhetstegn med det
strafferettsligestraffbare, vet ikke hva de snakker om, heldigvis for dem. Nabokovs roman må gjerne kalles for pornografisk. Men da gir det mening å kalle de straffbare fremstillingene, som er temaet i samtlige av artiklene på Wikipedia, for noe helt annet. Nå kaller norske fagmiljøer det for overgrepsmateriale, og da bør vi også gjøre det. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 09:42 (CEST)
- Det reaksjonære kan vel også være aktivistisk? Den rådende oppfatning i det norske, juridiske miljøet siden 2018 er at begrepet barnepornografi skal erstattes med overgrepsmateriale. Å fastholde den foreldete terminologi på Wikipedia er derfor dypest sett å kreve en endring, og dessuten stikk i strid med Wikipedias prinsipper. Det mest uklare begrepet av de to, er barnepornografi. Det skyldes blant annet at det åpner for en innlemmelse av for eksempel romanen Lolita. Da begrepet ble endret var det antakelig en del av begrunnelsen at et begrep som omfatter for eksempel denne romanen og de straffbare fremstillingene vi taler om, vil bidra til å ufarliggjøre de siste. Folk flest som kaller Lolita for barnepornografi og dermed setter likhetstegn med det
- Trygve Nodeland: Romanen Lolita er trygg av flere grunner. Forholdet til tekstlige framstillinger er litt uklart, men straffelovens §311 siste ledd: «Bestemmelsen rammer ikke fremstillinger som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.» (...) Wikipedia falle innenfor dette og vil også innenfor rimelighet kunne illustrere sin egen artikkel. (Som jeg lese det.)
- Men det besvarer i liten grad problemstillingen reist her :
- "Den norske straffelovens §311 a.) "produserer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn," - vil for første del av setningen kunne innebære at det er produsert materiale som dokumenterer et faktisk overgrep imot et barn. I noen mindre grad også for setningens andre del. Det innebærer en fornærmet i saken. Det som da foreligger av framstillinger kan da med rimelighet forstås som overgrepsmateriale.
- Men straffelovens forbud er videre enn som så, det er et forbud mot produksjon og distribusjon av selve narrativet. Fiktive framstillinger er da omfattet av forbudet; men det kan ikke med rimelighet oppfattes som overgrepsmateriale da det ikke dokumenterer noe overgrep imot noen fornærmet."
- Fiksjonelle framstillinger produserte med bruk av dukker, dukke/menneske, tegninger, animert film, datagenerert framstilling (som f.eks Second Life: vil klart kunne rammes av straffelovens §311. Men jeg kan ikke se at det kan defineres som et overgrepsmateriale.
- Det påstås på den ene siden "Den rådende oppfatning i det norske, juridiske miljøet siden 2018 er at begrepet barnepornografi skal erstattes med overgrepsmateriale." Og etpar setninger derpå "Da begrepet ble endret var det antakelig en del av begrunnelsen at et begrep som omfatter for eksempel denne romanen og de straffbare fremstillingene vi taler om, vil bidra til å ufarliggjøre de siste."
- Det oppfatter jeg mest av alt illustrere en forestilling om en "rådende oppfatning", og hva denne er basert på gjettes det fritt på samtidig som det like frisk konkluderes hva WP bør gjøre. Artig med gjettekonkurranser. De kommer litt for ofte.
- Om min gjetning er like god som din: her i 2002 "Kripos har med støtte av Politidirektoratet og Redd Barna tatt opp i sine høringsuttalelser at barnepornografi skiller seg klart fra annen pornografi, og derfor bør reguleres av et eget straffebud. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å foreta en slik oppdeling nå, men vil vurdere spørsmålet i forbindelse med arbeidet med en ny straffelov."
- Den nye straffeloven hjemler ikke noen forståelse av overgrepsmateriale. (Som jeg ser) (Men §311 finnes i tillegg til "§ 317.Pornografi") Hva som er Politiets og domstolsadministrasjonens pressekontakts hjemmelsgrunnlag for hhv å forhåndsprosedere og forhåndsdømme sak; er uklart. Å slutte fra at - mye barnepornografisk materiale også kan defineres som overgrepsmateriale - til at - alt barnepornografisk materiale er overgrepsmateriale; som da blir det nye foretrukne begrepet - virker som feilslutningen i bunn her.
- At det vil kunne finnes dommer for besittelse av hva som defineres som overgrepsmateriale; og med hvilken rett dette gjøres; ville ha vært en rimelig innfallsvinkel.--Andrez1 (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:33 (CEST)
- God formiddag, dette er blitt sommerens føljetong! Jeg går uten videre ut fra at samtlige statsadvokater i Norge er enig med deg. Lolita går klar av straffeloven. Men dette er ikke et spørsmål om hvordan straffeloven anvendes på et bestemt faktum. Det er ikke noe vi skal drive med på Wikipedia.
- Vi har ingen legaldefinisjon av hverken det ene eller andre begrepet. Vi er overlatt til å vurdere hva gjeldende fagterm er, når vi skal fortelle publikum hva det ene og det andre livsområde inneholder. Vi bruker ikke lengre ordet sinnssykdom, men psykose, i hvert fall dersom vi skal være nøyaktige. Vi bytter begreper etter en vurdering av det vi oppfatter som autoritative kilder.
- Slik jeg vurderer det, har fagmiljøet byttet ut ordet barneporno med ordet overgrepsmateriale. Jeg bygger på at politiet og Domstolskontrollen har tar til orde for dette. Ingen av disse to instanser kan pålegge domstolen noe, men domstolene følger etter. Du kaller dette for gjetning. Hva gjenstår for at vi skal kunne slå fast om det juridiske fagmiljøet har byttet faguttrykk? Jeg vet om en som vi si at - norsk politi styrer ikke Wikipedia! Nei, men gjør allmenheten det? Er faguttrykk noe som defineres av de som ikke er fagfolk?
- Kan Wikipedia beholde det gamle faguttrykket, dersom det er erstattet med et nytt? Jeg er enig med Erik d.y. ovenfor, som ikke finner begrepet overgrepsmateriale intuitivt. Det er dessuten ukjent, i hvert fall sammenliknet med barneporno. Det kan vi beklage, men etter mitt syn på Wikipedias oppgave i dette tilfellet, ikke gjøre noe med. Men vi kan beholde det gamle som en omdirigeringsside.
- Våre artikler, på alle de språk jeg klarer å lese, behandler dette begrepets strafferettslige nedslagsfelt. På noen språk gjøres dette med å gjengi beskrivelser av nedslagsfeltets yttergrenser. Det gjelder særlig på svensk og engelsk. Forsøk på å forby litterære fremstillinger har i USA blitt opphevet som ukonstitusjonelt. En god artikkel bør inneholde noe om dette grenselandet, med henvisning til gode kilder. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 09:32 (CEST)
- Problemet med artikklen Barnepornografi pr idag og de endringer som er gjennomført etter f.eks her ligger mye i omskrivninger som reduserer emnet eller fenomenet til ett av aspektene.
- Det er straffesporet som ensidig får fokus. Og det fokuset som gies er unyansert. Når det er hva wikipedia her driver med, og en aktør i strafferettspleien (kripos) gis definisjonsmakten - (og påstander brukes for mer enn hva de er verdt) - så er det all grunn til å etterspørre kildendes hjemmelsgrunnlag.
- Her argumenteres det for endringer, men det er også ett og annet forbehold og uavklartheter i teksten. De som her bidrar med sitt syn på saken fra domstolsiden understreker at det er et personlig syn de utrykker. "andre begrep som dekker denne typen saker må finnes, sier hun og legger til at dette ikke er tatt opp i Oslo tingrettt."
- Og det berører rolleforståelse. Domstolen vil kunne komme i en posisjon hvor den må ta stilling til om et stykke bevismateriale dokumenterer en bakenforliggende faktisk integritetskrenkelse. Det vil kunne ha innvirkning på vurderingen av graden av alvorlighet i den handlingen (innehav, produksjon, distribusjon) som skal bedømmes. Å ha en pressekontakt som forhåndsforplikter den vurderingen til at alt seksualiserende materiale er overgrepsmateriale; vil være å gjøre domstolen uegnet til jobben. (Begrepets nedslagsfelt oppfatter jeg er vesentlig smalere enn hva som kan omfattes av §311 eller begrepet barnepornografi.)
- Kripos (som overvåker, etterforsker, påtaler, og mere til) avsluttet med "Det er uproft å bruke en betegnelse som ikke står i lovverket, fastslår Ludvigsen." Et rimelig oppfølgerspørsmål til en slik påstand vil være; hvilke betegnelser er det lovverket så har? Skal all omtale av et fenomen skje innefor rammer av lov? Hvor blir det da av sivilsammfunnet? (Nå var Kripos påstand begrenset til å gjelde Kripos.)
- Om "domstolene følger etter" er det ikke framlagt noen dokumentasjon på. Nå ser jeg på en diskusjon høyere på denne siden ("Imponerende, men sørgelig") argumenter rundt Nøytralt ståsted og forholdet til kilder. Kom med de, så kan denne typen gjettekonkurranser (og kildeløse påstander og artikkelflytninger) unnngås. Ett kjapt søk på lovdata ga bl.a denne hvor bilder som ser ut til å falle innenfor "besittelse av fremstilling av seksuelle overgrep mot barn" omtales som "overgrepsmateriale" og "overgrepsfiler" og "overgrepsbilder". Her har noen tatt konkret stilling til et sett materiale. Og omtalt det deretter. Med basis i "Straffeloven § 311 første ledd" uten at begrepet (direkte) framgår av denne. (Nå er det lovdatas stikkord og sammendrag som jeg da henviser til. Om materialet også inneholdt "eller fremstilling som seksualiserer barn" eller fiksjonelle framstillinger; framgår ikke.)
- Det å redusere ett fenomen til ett av aspektene vil kunne innebære en de-humanisering. Og det som ikke kan omtales som en Tabuisering. En demonisering bidrar i samme retning. Barnepornografi og pedofili var litt 1990-årenes "krig mot terror" og "axis of evil" med sine "weapon of mass-destruction". Den type kampanje f.eks jøder og andre ble utsatt for over tid endte med å bli henvist til ovnen eller redusert til et nummer og restarbeidsevne. (Det var noen ekstreme fordommer før dette.) Historien om O handler om å bli redusert til de kroppsåpningene andre ønsker å fylle.
- At straffesporet er ett av aspektene rundt barnepornografi er det ingen uenighet om. Mangelen på nyanser i den fremstillingen er det antagelig uenighet om. At fenomenet reduseres til straffesporet er kanskje hvor den reelle uenigheten ligger? Andrez1 (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 00:34 (CEST)
- Til det siste: ja, jeg tror det. For meg er barneporno utenfor det du kaller for straffesporet, altså utenfor det som er identisk med overgrepsmateriale, et fantom. Jeg finner ikke noen kilde som faktisk definerer uttrykket barneporno utenfor det juristene i dag kaller overgrepsmateriale. At folk flest kaller ditt og datt for barneporno er nå så. Er Døden i Venedig barneporno?
- Så kan vi gjerne diskutere hvorvidt det dreier seg om et nytt faguttrykk. Dersom noen fremlegger dokumentasjon for at Høyesterett i sine dommer eller sakssammendrag fortsatt kaller overgrepsmaterialet for barneporno, svekker det påstanden. På samme måte vil det svekke påstanden dersom universitetsjuristene eller forsvarerne fortsetter å bruke det. Du har selv fremlagt dokumentasjon på at domstolen følger etter. Den dommen du viser til bruker ikke det gamle begrepet.
- Jeg har vel brukt ordet fagterm eller faguttrykk. Man må være oppmerksom på at for juristene er dette et navn på resultatet. De appliserer ikke begrepet på et faktum. De anvender loven på et faktum, og kommer ut med at ja, dette er ulovlig, ja da er det overgrepsmateriale. Dersom de avbildete personer er voksne, er det ikke det.
- Wikipedia gjør et valg. Skal vi følge gjeldende terminologi eller ikke. Fordelen med å bruke fagtermen er at denne er skarpt avgrenset. Den er ikke skarpt avgrenset på den måten at menigmann kan lese seg til den i loven, men den vil i resultatet være helt presis. Dette i motsetning til den folkelige term som kanskje vil omfatte materialet utenfor det straffbare.
- Wikipedia refererer til det som fremgår av kilder. Jeg har på diskusjonssiden spurt hvilken kilde som definerer barneporno utenfor det straffbare, og opplever å bli utskjelt som svar. Oppgaven for et leksikon må jo være å vise hvilke definisjoner som gjelder for hva vi snakker om. Underholdningsfilmer der barn seksualiseres, kalles for overgrepsmateriale, fordi det dreier seg om overgrep. Når det ikke dreier seg om levende barn som blir gjenstand for overgrep, er det ikke overgrepsmateriale.
- Hvorfor ble det slik? Pornografi er underholdning med mennesker i et seksualisert rollespill. Barneporno var et begrep for det straffbare. Det reflekteres for eksempel i Wikipediaartikler på alle språk. Så var det noen - hardbarkede politifolk - som etter hvert leste dette ordet som underholdning med barn som deltakere i et seksualisert rollespill. De mente at det var en riktig kvalmende tanke å definere et slikt rollespill som underholdning/pornografi, og mente man burde gå bort fra det. En spade må kalles en spade. Så vidt jeg kan bedømme fikk de resten av fagmiljøet med seg på det, og fagtermen ble endret. Wikipedia må følge etter utviklingen. Det må ikke gå foran. Men det må ikke stå stille heller. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 09:00 (CEST)
- At det vil kunne finnes dommer for besittelse av hva som defineres som overgrepsmateriale; og med hvilken rett dette gjøres; ville ha vært en rimelig innfallsvinkel.--Andrez1 (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:33 (CEST)
Duck-Rabbit_illusion - Trygve Nodeland, hils på min gamle venn Duck-Rabbit. Og se gjerne kortfilmen. (Duck-Rabbit sist sett på NO:WP i denne problemstillingen.) Se ambiguitet, en flertydighet i tekst eller annen fremstilling som får meningsinnholdet til å flicke. Hen (Duck-Rabbit) viser både det ene og det andre og kan være begge deler alt-etter-som. Det tvetydige og tvisynte (som forbundet med denne) kan være en kvalitet som gir en framstilling dybde og klangbunn. Sånnt innbyr til nærlesning.
- For den som har behov for å uttale seg kategorisk om noe kan denslags bli en snublestein. Nå har jeg gjort et forsøk på å se på kilden for NO:WP's påstand i barnepornografi(med fokus på knyttingen til overgrepsmateriale) for å se hvilken forestilling som framtrer (er det en And eller Hare som trer fram i teksten? eller begge? samtidig? eller ikke?) og på hvilke premisser det skjer. -
- "Barneporno er pornografisk overgrepsmateriale der barn blir seksualisert. Fremstilling, distribusjon og besittelse av slikt materiale er lovstridig. Interpol definerer barnepornografi som «dokumentasjon av overgrep mot barn» og ikke som pornografi i vanlig forstand."
- - og kilden er oppgitt som [2] dvs "kid.tele2.no/definisjon.html Kripos' definisjon av barnepornografi", et dokument lagret hos wayback. Og vil kommentere det på veien for å vise hvilken lesning som gir det ene. Og hvor det andre framtrer.
- Dokumentet er øverst gitt heading med linker til "KRIPOS TIPSMOTTAK www.tips.kripos.no", og langt ned i teksten signert Kripos og internettleverandørenes samarbeidsprosjekt mot seksuell utnytting av barn på Internett. Header gir dokumentet et offisiellt preg; signaturen svekker det inntrykket. (Og det mønsteret mener jeg er verdt å merke seg. Opp som en løve og ned som en fell.)
- Om dette - "The Child Sexual Abuse Anti-Distribution Filter (CSAADF) is part of the COSPOL Internet Related Child Abusive Material Project (CIRCAMP). The project is initiated by the European Chief of Police Task Force - aimed at combating organized criminal groups behind commercial sexual exploitation of children." - er den reelle avsender av teksten, er også en mulighet.
- "Barnepornografi"
- Her settes et utrykk i gåseøyne. Relevant lesning er at dette utrykket ikke lenger er gangbart.
- "Det som tidligere ble omtalt som barnepornografi er ikke pornografi i vanlig forstand, men dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn. Denne dokumentasjonen finnes i form av grafikk, tegninger, lyd, bilder eller film, og inneholder gjerne opplysninger om offer, overgriper og åsted. Fra politiets ståsted er dette å anse som bevis - og materialet vil bli håndtert deretter."
- Da slås det kategorisk fast hva noe tidligere ble omtalt som noe; nå er. Dette nye er "dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn." Denne dokumentasjonen kommer i ymse form og kan inneholde informasjon relevant som bevis.
- Sålangt framtrer overgrepsmateriale som det som erstatter barnepornografi. Men det forutsetter en bestemt lesning.
- En annen lesning er å la avsnittets tre setninger bytte plass. 3-2-1. Da framkommer at 3) fra politiets ståsted sees dette materialet som bevis. 2)fra politiets ståsted: Materialet har ymse former og innhold relevant for et straffespor. 1)fra politiets ståsted er dette dokumentasjon på seksuelle overgrep mot barn.
- Ved å knytte det relevante forbeholdet (fra politiets ståsted) til alle tre setningene; reduseres påstanden til hva den med rimelighet kan sies å være; politiets påstand om et saksforhold.
- Påstanden "Det som tidligere ble omtalt som barnepornografi er ikke pornografi i vanlig forstand," er kategorisk påståelig og kan la seg forstå som et utsagn om hva som for politiet er og ikke. Det ligger utenfor politiets myndighet å gi den type pålegg om hvordan noe skal oppfattes alment. (sånn sett er det siterte materialet et mulig overgrepsmateriale. Politiets rolleforståelse f.eks i forhold til narkotikapolitikk har møtt kritikk. Denne type myndig tilsnakk til publikum er ikke uproblematisk.)
- Om dette er gjort utifra en intensjon om å framtre handlekraftig og med myndighet. Eller om det er en følgeskade av former for karslighet som følger noen uniformerte korps; er ikke så viktig. Denne formen for kommunikasjon når best fram til de som er svake for sånnt. Denne leseren falt fra etter første avsnitt.
- Ser du fortsatt overgrepsmateriale? And eller Hare?
- Osv. Resten av teksten har noen poeng. "Befatning med dokumenterte overgrep" må sees som "Slikt materiale er av lovgiver definert som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn,"
- Eller vil 3.de avsnittet kunne leses som en påstand om at enhver fremstilling av seksuelle overgrep imot barn (evt omfattet av §311); er å regne som et overgrepsmateriale? (På hvilket grunnlag? Den dommen jeg ga en lenke til hvor begrepet "overgrepsmateriale" brukes; kan ikke tas til inntekt for mer enn den gir.) Gir dette avsnittet støtte til din påstand "De anvender loven på et faktum, og kommer ut med at ja, dette er ulovlig, ja da er det overgrepsmateriale."?
- Nei, er min lesning. En fiksjonell framstilling som Nabokovs Lolita dokumenterer ikke et seksuellt overgrep imot et barn. Humbert Humbert kan ikke straffeforfølges i denne verden, og Dolores kan ikke gies noen oppreisning. Dette er en framstilling som kan falle innenfor "produserer fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn". (Hvor en type skildringer forbys.) Men det dokumenterer ikke et seksuellt overgrep imot et barn.
- Kripos påstand om at "Slikt materiale er av lovgiver definert som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn (...)" impliserer at det som blir definert som overgrepsmateriale faller innenfor rammen av (dagens) §311.
- Det impliserer ikke at alt det som faller innenfor rammen av dagens §311 ; er overgrepsmateriale. Premisset om at materialet "dokumenterer seksuelle overgrep imot barn" er ikke møtt og blir ikke møtt av fiksjonsframstillinger. Det fantomet Trygve Nodeland etterlyser finnes her. Det kan godt være straffbare framstillinger. Men overgrepsmateriale er det ikke. Fiksjonsframstillinger er ubrukelige til å dokumentere faktiske overgrep i en faktisk verden. (Men ved å se bortifra eller sette et likhetstegn imellom fakta og fiksjon kan noe oppnås.)
- Min lesning er at utsagnet er uklart, og at materiale som knytter seg til faktiske overgrep er en delmengde av straffelovens definisjoner. (Og da som en mulig implisitt at Kripos utspill er politisk motivert. Det er like trolig/utrolig som at noen av WP's redaktører kan ha andre interesser enn sannheten, sannheten og bare den.)
- Tar du fortsatt påstandene for face-value? Hva vil være face-value? At materiale omfattet av (dagens) straffeloven §311 er dokumenterte overgrep? Eller at dokumenterte overgrep begrenser hva som er straffelovens nedslagsfelt? (Det første vil kunne innebære en implisitt påstand om at fiktive framstillinger dokumenterer overgrep. Det andre at fiktive framstillinger ikke er omfattet av dagens straffelov.)
- Er du i tvil om materialet er straffbart, overlat denne vurderingen til politiet og tips Kripos.
- Denne leser mener det er fryktelig uklokt all den tid dette er en aktør med en klar egeninteresse. De framstillinger som sålangt er møtt derifra er mer barske og morske enn de er informative. (tips gjerne Kripos, men å søke og overlate vurderinger av hva som er straffbart eller ikke til _en_ aktør i straffepleien: ikke bra.)
- Din lesning? (Og det er ikke bare mas, å tydeligjøre eget ståsted kan bidra til å unngå skinnuenigheter, å klargjøre faktiske uenigheter, belyse landskapet: ifra hvor jeg står ser jeg dette. Andre ståsteder gir andre innsikter. Ser du noe jeg ikke ser fra der du står?)
- Det var kilden som gir NO:WP hjemmel til å hevde sine påstander. Noen av de kan med vanskelighet sees å komme fra kilden, og kilden er på sviktende eller uklart grunnlag påståelig. Å hevde hva noe er utifra hva en aktør påstår: gir alt annet enn en nyansert forståelse. Og hvor kom Interpol ifra, som det så friskt siteres ifra?
- Om dette er gjort utifra en intensjon om å framtre handlekraftig og med myndighet. Eller om det er en følgeskade av former for karslighet som følger noen uniformerte korps; er ikke så viktig. Denne formen for kommunikasjon når best fram til de som er svake for sånnt. Denne leseren falt fra etter første avsnitt.
- Nå gjentar jeg meg selv. Det som gjaldt første avsnitt i Kripos 2006 dokument kan uendret gjentas om NO:WP's 2022 Barnepornografi. --Andrez1 (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 00:36 (CEST)
- Om jeg ser and eller hare? Det er ikke jeg som skal se. Vi gjengir bare det kildene sier at de ser. Dersom det finnes flere synspunkter som med rimelighet bør gjengis, gjør vi det, ut fra vår nøytrale ståsted. Men kanskje bør vi se bort fra kilder som gjetter, slik som de i filmen. I det norske språkområdet ser jeg bare ett synspunkt. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 10:04 (CEST)
- Først: Du har etterlyst og fått en (halvgammel) norsk kilde på "barnepornografi", [denne]. Den drøfter og argumenterer for endringer. En komite fremmmer dette forslaget:
- "Stortinget ber Regjeringen utarbeide et eget straffebud om barnepornografi som klart definerer at barnepornografi ikke er alminnelig pornografi, men en skildring av overgrep mot barn. Forslaget fremmes for Stortinget så raskt som mulig, uavhengig av fremleggelse av ny straffelov."
- Av begrunnelse merker jeg meg:
- Komiteen vil understreke at barn ikke på noen måte skal være seksuelle objekter for voksne. Barn beskyttes best ved at man skaper holdninger i samfunnet som gjør det uakseptabelt at barn ansees på en slik måte.
- Dagens §311 kan sees som et svar på den bestillingen. Om dagens foreslått praksis (overgrepsmateriale) bidrar i den retning eller om bruk av den type begreper innebærer å etablere fremmedgjørende begreper som framfor alt koster fenomenet under teppet. (Ute av syne, ute av sinn. Tabuisering. Det unevnelige.) Drøftes ikke. Om lovgivningen virker etter hensikten kan vanskelig vites på forhånd. Men kan muligens måles i ettertid.
- Dernest: Når jeg knytter "det tvetydige og tvisynte (som forbundet med denne)", og knytter det til NO:WP, er det litt misvisende. NO:WP drøfter dette nede i brødteksten. NN:WP kobler mannen til tvisyn tidlig i teksten. (Og har en egen artikkel på tvisyn.) På samme sted i teksten hevder NO:WP at mannen er "beskrevet som «karakterløs»". De to beskrivelsene kan, fra forskjellige perspektiver, beskrive den samme adferden. Hva som observeres kommer an på øyet som ser.
- Nå ga jeg en lesning av et dokument og er åpen for at en annen lesning kan gi et annet resultat. Nå er det du og 12u som argumenterer for at det har skjedd et paradigmeskifte som NO:WP må følge. Ved å lese de oppgitte kildene ser ikke denne leseren, med sitt blikk, at det er grunnlag for så absolutte konklusjoner. (Det som legges fram som fagmiljø; er argumentasjon innad i fagmiljø. Det som er noens påstand; framlegges som hva noe entydig er.)
- Min gamle venn Duck-Rabbit har vært ute en vinternatt før. Klikk på bildefilen og gå for "flere detaljer". f.eks "Usage on en.wikiquote.org" gir noen mer kjente navn å knytte til Duck-Rabbit; Ludwig Wittgenstein, Thomas Kuhn, Ambiguity, Paradigm shift, Gestalt psychology.
- Når noe påstås å la seg leses ut av en kilde. Med vidtrekkende konsekvenser. Og det ikke framgår for alle lesere; skal jeg ikke påstå at det finnes en riktig fasit, en riktig lesning, og at noen tar feil. Forventningen er mer at noen viser fram sin egen lesning. At premissene for de slutningene som trekkes tydeligjøres.
- Nå har jeg nevnt Generalisering som et problem. Og løsning. Vi er alle proppfulle av fordommer; uten de ville det ikke på noen gitt dag være mulig å komme ut av sengen. Litt i slekt med denne mekanismen, for-dom, pre-judice; ligger noe like menneskelig som er vanskelig å unngå: EN:WP's Confirmation bias beskriver mekanismer hvor det som bekrefter det som allerede tros; får forrang. Det kan være hva som skjer. Oss alle.
- Din - "vi gjengir bare det kildene sier at de ser." - er da noe jeg betviler. (Tvilen gjelder for alle. Tilgangen til hva en kilde påstår er viktig. En kilde er ikke et frikort til hevde etter behov.) Forholdet imellom hva som når artikkelteksten; og hva som med rimelighet lar seg lese ut av de framlagte kildene; må forklares. Konkret på barnepornografi. Og i denne pågående diskusjonen.
- Det kan forklares med ønsketenkning. Bastant ønsketenkning. Er det et svar å sette to streker under? Andrez1 (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 21:36 (CEST)
- Først: Du har etterlyst og fått en (halvgammel) norsk kilde på "barnepornografi", [denne]. Den drøfter og argumenterer for endringer. En komite fremmmer dette forslaget:
- Om jeg ser and eller hare? Det er ikke jeg som skal se. Vi gjengir bare det kildene sier at de ser. Dersom det finnes flere synspunkter som med rimelighet bør gjengis, gjør vi det, ut fra vår nøytrale ståsted. Men kanskje bør vi se bort fra kilder som gjetter, slik som de i filmen. I det norske språkområdet ser jeg bare ett synspunkt. Trygve Nodeland (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 10:04 (CEST)
- Nå gjentar jeg meg selv. Det som gjaldt første avsnitt i Kripos 2006 dokument kan uendret gjentas om NO:WP's 2022 Barnepornografi. --Andrez1 (diskusjon) 7. aug. 2022 kl. 00:36 (CEST)
Jeg er klart i mot flytting nå, selv om de juridiske poengene fra Trygve mfl er viktige. Det er flere problemer med flytting til "overgrepsmateriale":
- "Overgrepsmateriale" er ikke innarbeidet og et ukjent begrep for "folk flest"
- Selve betegnelsen er ikke selvforklarende (jeg forsto det ikke umiddelbart)
- Omhandler begrepene egentlig det samme? "Overgrepsmateriale" er fra juridisk kontekst, "barneporno" blir intuitivt forstått selv om "folk flest" ikke er kjent med (u)presise juridiske betydningen.
Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 11:49 (CEST)
- For meg er dette altså ikke en juridisk argumentasjon, hvis det er det du mener, men ønsket om å speile den riktige fagterminologi. SNL har intet oppslagsord som heter barneporno. Der heter den artikkelen som kommer nærmest, seksuelle overgrep. De har ikke engang barneporno som søkeord, men det kan vi beholde! Når leseren søker på barneporno vil hen via en omdirigeringsside komme frem til overgrepsmateriale, og lære at det er det det heter i Norge i dag. Er ikke det fint? Ville du lett etter tomat blant bærsorter? Ikke jeg i hvert fall. Men vi kan jo ikke kategorisere tomaten blant grønnsaker bare fordi jeg og ytterligere 99998 av 100000 mener det er en grønnsak! Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 14:03 (CEST)
- «Overgrepsmateriale av barn» er ett forslag til artikkelnavn som opprettholder presiseringen. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:06 (CEST)
- Jeg er usikker på om preposisjonen er den riktige, men det er alltid vanskelig! Overgrepsmateriale med/som viser barn, tidligere kalt barneporno, er kanskje nærmere. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 17:27 (CEST)
- Jeg endret nå overskriften av dette innlegget til forslaget ditt. Forslaget løser problemet med at vi ikke får presisert nok med kun «overgrepsmateriale» alene, i tillegg til at vi unngår å omtale overgrepsmateriale som pornografi. Jeg håper at dette kan oppnå en konsensus med artikkelnavn da det løser tidligere problemstillinger. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 17:31 (CEST)
- Det å endre eget innlegg eller overskrifter etter at andre har respondert på dette blir uryddig på sitt beste. Andrez1 (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:12 (CEST)
- Jeg opplyste om endringen av overskrift her som én kommentar, dessuten står det «bør nok flytte artikkelen «barnepornografi» til noe annet» i det øverste innlegget som skapte debatten på Torget; det er dermed tydelig at ett konkret forslag ikke var til stede og at overskriften har blitt endret i ettertid, altså det blir ikke noe uryddig av den grunn. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 22:56 (CEST)
- Det å endre eget innlegg eller overskrifter etter at andre har respondert på dette blir uryddig på sitt beste. Andrez1 (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 21:12 (CEST)
- Jeg endret nå overskriften av dette innlegget til forslaget ditt. Forslaget løser problemet med at vi ikke får presisert nok med kun «overgrepsmateriale» alene, i tillegg til at vi unngår å omtale overgrepsmateriale som pornografi. Jeg håper at dette kan oppnå en konsensus med artikkelnavn da det løser tidligere problemstillinger. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 17:31 (CEST)
- Jeg er usikker på om preposisjonen er den riktige, men det er alltid vanskelig! Overgrepsmateriale med/som viser barn, tidligere kalt barneporno, er kanskje nærmere. Trygve Nodeland (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 17:27 (CEST)
- Ja jeg mente argumentasjon for gjeldende juridiske fagterminologi. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 21:39 (CEST)
- «Overgrepsmateriale av barn» er ett forslag til artikkelnavn som opprettholder presiseringen. 12u (diskusjon) 1. aug. 2022 kl. 15:06 (CEST)
- Utdyping av eget innlegg: Nabokovs berømte roman Lolita (1955) ble i samtiden omtalt som pornografi, selv om moderne lesere kanskje ikke oppfatter det som barneporno er det klart at boken omhandler overgrep mot mindreårige. Men er Lolita overgrepsmateriale? Det vil være ganske pussig å omtale Nabokovs roman under overskriften "overgrepsmateriale". Dette mener jeg viser at det klare juridiske begrepet blir for smalt til å dekke blant annet det historiske spekteret av det løsere definerte "barneporno". Vennlig hilsen Erik d.y. 1. aug. 2022 kl. 21:53 (CEST)
- I en noe tilfeldig tilknytning her: Jeg har nødvendigvis tenkt et par sekunder på dette... og kommet opp med en rent logisk begrunnet undring: Finnes det i det hele tatt noen som bruker ordet barnepornografi utenom de kontekster hvor begrepet "overgrep" svever i luften ? Finnes det i det hele tatt noen form for skriftlig kilde på sånn bruk ? Eftersom jeg vurderer dette, begynner jeg å tvile - jeg tror egentlig noe av denne striden har vært om et sproglig motstykke til pavens skjegg; man påpeker logisk nok at ordet KAN brukes i andre vinklinger, men vi som skal være kildebaserte, overser spørsmålet om sånne kilder i det hele tatt FINNES. Og uten kilder er der jo ingenting for oss å skrive om, eller ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 00:18 (CEST)
- Jeg har ikke sett begrepet barneporno bli brukt om noe annet enn det som i dag kalles overgrepsmateriale. Men i en artikkel om overgrepsmateriale vil det være hensiktsmessig å peke på de diskusjoner i som dreier seg om hva som ikke er overgrepsmateriale. Artikkelen på norsk er svært dårlig i så måte. Det viser nettopp fordelen ved å knytte artikkelnavnet til gjeldende juridiske fagterm, som er klarere avgrenset enn det forrige. Når alle kan kalle noe for barnepornografi vil begrepet kanskje omfatte Lolita og kanskje strekke seg langt videre inn i litteraturen. Vår artikkel kan utvides til å peke på grensene. Det finnes svært interessante problemstillinger i grensen mellom ytringsfriheten og de straffbare fremstillinger. Trygve Nodeland (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 09:45 (CEST)
- Viktig problemstilling fra Autokefal. I mitt hode har vi å gjøre med to forskjellige ting (jeg prøver å være analytisk, dette er ikke et forsvar for barneporno): (1) En fremstilling i bilder eller film (og kanskje tekst) som involverer mindreårige (og som har en effekt eller en intensjon); dette er det som vises for tilskueren/leseren. (2) Overgrep begått mot mindreårige i forbindelse med produksjon (fremstillingen er dermed overgrepsmateriale); dette er det som har skjedd på bakrommet. Hva som havner i de to kategoriene (1) og (2) er ikke nødvendigvis konstant, det avhenger blant annet av tilskueren og av juridiske definisjoner; og de to kategoriene er ikke nødvendigvis overlappende. Eksempel: En kjent (kvinnelig tror jeg, husker ikke navnet i farten) fotograf tok bilder av sine barn i oppveksten, ofte med lite eller ingen klær, i naturlig barnlig aktivitet; noen oppfatter dette som fotokunst av høy kvalitet, andre opplever ubehag (og såvidt jeg husker ble fotografen anklaget for barneporno) - men begikk fotografen overgrep mot egne barn (jeg vet ikke, det kommer an på hva som er overgrep)? Jeg har mange fotografier av meg selv som nokså liten helt uten klær på varme sommerdager, helt uskyldige bilder, men i noen kulturer/land medfører både nakenheten og bildene ubehag. Det er klart at når vi bruker betegnelsen "barneporno" er "overgrep" like i nærheten, men "overgrepsmateriale" rammer dette inn på en helt annen måte enn det bredere (og langt mer omtrentlige) "barneporno". "Overgrepsmateriale" fokuserer på produksjonen som ligger bak (og utelukker feks tekstlige fremstillinger som i Lolita). Jeg mener (2) er en delmengde av (1), og at vi bør beholde det bredest begrepet og ikke det spesifikt strafferettslige. Vennlig hilsen Erik d.y. 5. aug. 2022 kl. 17:46 (CEST)
- Sally Mann. Asav (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 18:59 (CEST)
- Fenomenet generalisering er hva WP bør unngå. (om det da ikke er saklig grunnlag for det). Her, her og her og her. Og hmm.. Andrez1 (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 19:28 (CEST)
- I en noe tilfeldig tilknytning her: Jeg har nødvendigvis tenkt et par sekunder på dette... og kommet opp med en rent logisk begrunnet undring: Finnes det i det hele tatt noen som bruker ordet barnepornografi utenom de kontekster hvor begrepet "overgrep" svever i luften ? Finnes det i det hele tatt noen form for skriftlig kilde på sånn bruk ? Eftersom jeg vurderer dette, begynner jeg å tvile - jeg tror egentlig noe av denne striden har vært om et sproglig motstykke til pavens skjegg; man påpeker logisk nok at ordet KAN brukes i andre vinklinger, men vi som skal være kildebaserte, overser spørsmålet om sånne kilder i det hele tatt FINNES. Og uten kilder er der jo ingenting for oss å skrive om, eller ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 2. aug. 2022 kl. 00:18 (CEST)
Denne diskusjonen er fryktelig lang, ble det noe enighet? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 89.8.206.41 (diskusjon · bidrag) 9. aug. 2022 kl. 22:38 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Her er det en enighet om manglende enighet om det opprinnelige forslaget. Forslaget og den opprinnelige problemstillingen inklusiv overskriften blir endret her. Uten at det har medført noen drøfting av det nye forslaget; Og hva var nå det gamle forslaget det var respondert på?
- Innspill fra mange kanter oppfatter jeg mer understreker behovet for en nyansert framstilling av et fenomen, mer enn grunnlag for å sette to streker under en innfallsvinkel. Fenomenet Barnepornografi produseres, tilbys og distribueres. Noe som tilsier en etterspørselside. Noen har en seksualitet og et tenningsmønster (og tilknytningsmønster?) som er spisst rettet mot barn. Eller (utprøvende?) bredt mot _alt_. Eller hvordan nå en sexolog ville ha formulert det.
- Eksempler som Sally Mann bidrar til å nyansere. Det som er en framstilling av barns sensualitet/sansning i møte med verden i en privat sommerhage; kan innebære et validerende blikk for hva som er. (Som jeg husker bildene.) Det er ingen seksualiserende fremstilling av barn. Men noens lesning av bildene kan være seksualisert. Nabokov's Lolita tegner et bilde. Hvilken erfaring var det hun besatt; som ble møtt av en døvstum? (Om det man ikke kan tale må man tie. iflg denne) Dette tror jeg mer baserer seg på et seksualisert blikk. Hva skal "vi" gjøre med Lewis Carroll? Hvilket blikk for småpiker var nå det?
- Jeg mener å ha lest at straffedømte med denne type interesse for barn ikke har noen høy status bak murene. Og er eksemplariske fanger. Utgjør det noen form for personlighetstrekk som responderer positivt på myndig tiltale? Født sånn eller blitt sånn? Fungerer straff på denne gruppen? Trussel om straff? Internettfiltrering? Eller er dagens loverkt ment bredt oppdragende ved å skulle oppdra de som dømmer? (inkl publikums dom ved omtale av normbrudd.) Fungerer den type holdningkampanje? Fungerer denne? Er det det generalprevantive som i allmenprevansjon som her viser ansikt?
- Er det WP's oppgave å delta i holdningskampanjer? Eller nøye seg med å beskrive de?
- Flere spørsmål enn svar. Det kan være et godt resultat. Andrez1 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 02:56 (CEST)
Referanser[rediger kilde]
- ^ «Seksuell utnyttelse av barn på internett». Politiet (norsk). Kripos. Besøkt 27. juli 2022.
- ^ Kripos' definisjon av barnepornografi Arkivert 22. april 2008 hos Wayback Machine.
Noen malsnekker-ønsker[rediger kilde]
Det hender jeg irriterer meg over eller har ønsker for infoboksene våre, og nå har jeg - for en gangs skyld - notert pirkeriet før det gikk i glemmeboka. Muligens noen malsnekkere som forbarmer seg?
- Kan vi vise bildetekst for logo i Infoboks organisasjon? Eksempel: Fabelprosalauget
Gjort - En organisasjons flagg bør vel vises i Infoboks organisasjon. Eksempel: Fatah Gjort
- Når WD har registrert vedien ukjent for fødested bør intet vises i våre infobokser. Nå vises teksten ukjent... Eksempel: José Güipe Gjort
- Burde det ikke være litt luft mellom logo og bilde i Infoboks Firma? Eksempel: Itaú Unibanco.
- Infoboks kjemiskstoff burde nok hente fra WD. Eksempel, der alt ligger lokalt: Valin eller Akrylamid
- Overskrift i infoboksene bør hentes fra Wikidata-etikett. Når den hentes fra vår artikkeltittel får vi ofte med en unødvendig, skjemmende parantes. Eksempel: Lindeberg (Oslo) Gjort Kimsaka (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 14:52 (CEST)
- Om ingen andre er raskere enn meg, så skal jeg prøve å ta en titt på noen av dem om en stund! EdoAug (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 14:57 (CEST)
- Hei, @Kimsaka! Nå har jeg gjort fire av punktene. De som jeg ikke har utført endringer på er {{Infoboks firma}} og {{Infoboks kjemiskstoff}}. Førstnevnte er jeg noe usikker på en elegant løsning, men det er også noe som kan sees i andre infobokser, som f.eks. {{Infoboks videospill}} på OpenTTD. Er det noen andre logoer som fremstår som svært nærme, eller er det hovedsakelig Itaú Unibanco?
- Kjemiskstoff-infoboksen var litt overveldende i første øyeblikk, men mye av informasjonen kan nok hentes fra Wikidata, ja. Om ingen har sett på det/fikset det om en stund, så prøver jeg igjen når jeg er mer til stede. EdoAug (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 15:52 (CEST)
- Flott, det var raskt!
- Jeg er enig i at det er litt kronglete å finne en elegant løsning for Infoboks firma, med både logo og bilde (og plass til kart!). Noen problemer: Bank of Montreal, Société Générale, Hansapank og Banco Comercial Português (litt trangt mellom logo og bilde), LGT Bank (litt komisk ved at logo «ballanserer» på bildet) ABN AMRO (tittelen i boksen «konkurrerer» visuelt med logo) Triodos Bank og BNP Paribas (trangt, og tittelen i boksen «konkurrerer» med logo) ... Kimsaka (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 16:52 (CEST)
- PS: Infoboks kirke har også den unødvendige parantesen. Eksempel: Oppstandelseskirken (St. Petersburg). Gjort Kimsaka (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 07:56 (CEST)
- Fikset (Hvis du sjekker diffen på {{Infoboks kirke}}, så er det nokså lett å fikse akkurat det, om du ønsker å prøve selv)! Jeg prøvde å fikse logoproblemet i går, men ting jeg forsøkte funket ikke! Jeg har en annen idé, men jeg får ikke prøvd den før litt senere. EdoAug (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 09:41 (CEST)
- Takk! Og takk for mal-redigeringstipset - jeg skal prøve om jeg finner noen uønskede paranteser framover! Kimsaka (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 09:57 (CEST)
- Fikset (Hvis du sjekker diffen på {{Infoboks kirke}}, så er det nokså lett å fikse akkurat det, om du ønsker å prøve selv)! Jeg prøvde å fikse logoproblemet i går, men ting jeg forsøkte funket ikke! Jeg har en annen idé, men jeg får ikke prøvd den før litt senere. EdoAug (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 09:41 (CEST)
- Om ingen andre er raskere enn meg, så skal jeg prøve å ta en titt på noen av dem om en stund! EdoAug (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 14:57 (CEST)
- Jeg har skrevet et ønske på diskusjonssiden under infoboks kjemiskstoff. Alf-Marius diskusjon 13. okt. 2022 kl. 17:23 (CEST)
Delay of the 2022 Wikimedia Foundation Board of Trustees election[rediger kilde]
Hi all,
I am reaching out to you today with an update about the timing of the voting for the Board of Trustees election.
As many of you are already aware, this year we are offering an Election Compass to help voters identify the alignment of candidates on some key topics. Several candidates requested an extension of the character limitation on their responses expanding on their positions, and the Elections Committee felt their reasoning was consistent with the goals of a fair and equitable election process.
To ensure that the longer statements can be translated in time for the election, the Elections Committee and Board Selection Task Force decided to delay the opening of the Board of Trustees election by one week - a time proposed as ideal by staff working to support the election.
Although it is not expected that everyone will want to use the Election Compass to inform their voting decision, the Elections Committee felt it was more appropriate to open the voting period with essential translations for community members across languages to use if they wish to make this important decision.
The voting will open on August 23 at 00:00 UTC and close on September 6 at 23:59 UTC.
Best regards,
Matanya, on behalf of the Elections Committee
- posted by DBarthel (WMF) (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 14:15 (CEST)
Nye kandidatartikler: Gjerdalen, Hell i Hell og ESC 2022[rediger kilde]
Artikkelen Gjerdalen er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Gjerdalen.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:37 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Helleristningene på Hell er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Helleristningene på Hell.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:37 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Artikkelen Eurovision Song Contest 2022 er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2022.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 15:37 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Ønske om flytting 19. august 2022[rediger kilde]
Siden Kategori:Avdelinger på sykehus ønskes flyttet til Kategori:Sykehusavdelinger
Begrunnelse: Mer logisk, jeg tror flere ville søke etter dette hvis det er det de er ute etter, og hvis man skriver kategori:sykehus eller kategori:sykehusa kommer det opp andre mer relaterte sidenavn sammen med det man søker etter
Hilsen Utfor (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 22:20 (CEST)
- Da har jeg flyttet kategorien til Kategori:Sykehusavdelinger. Mvh. 90sveped (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 22:36 (CEST)
- Tusen takk! Jeg har flyttet sidene nå. Utfor (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 22:45 (CEST)
- Da har jeg flyttet kategorien til Kategori:Sykehusavdelinger. Mvh. 90sveped (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 22:36 (CEST)
Feil i språk i grensesnittet[rediger kilde]
Til grensesnittadmin (@BjørnN:, @Jon Harald Søby:, @Kjetil r: ): På siden med brukerinnstillinger og fanen "Redigering" er deler av teksten på nynorsk, til tross for at jeg har valgt bokmål. Dette er nesten helt nederst, under Diskusjonssider og "Slå på rask innlegging av emner": Når eg vitjar ei diskusjonsside som ikkje er blitt laga: med radioknappene Vis tilbod om å skapa eit nytt diskusjonsemne og Opne wikitekstrendraren. I tillegg, på den aller nederste funksjonen "Slå på redigeringsverktøy i kildemodus" står det i hjelpeteksten under Dette legger til ei verktøylinje. Det er lov å skrive "ei linje" på bokmål, men jeg har en følelse av at grensesnittet generelt sett ikke benytter seg av tillatt sideform. Dersom min antagelse er rett bør også det korrigeres, den ubestemte artikkelen endres til hankjønn. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 01:09 (CEST)
- Det var nye uoversatte meldinger som måtte oversettes med oversettelsesverktøyet på translatewiki. Det er ikke så mange (egentlig bare @Jon Harald Søby) som oversetter aktivt til norsk, så det er litt bakpå. Jeg har ordnet disse meldingene nå. – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 20. aug. 2022 kl. 08:50 (CEST)
- Takk Wkee4ager. Translatewiki kjente jeg ikke til før nå. Da vet jeg hvor jeg skal gå om jeg oppdager feil senere. :-) Mener jeg har sett noe nynorsk/bokmål-blanding på Wikimedia en gang også, men husker i farten ikke hvor, og det kan jo ha blitt fikset siden den gang. Får ta det når/om jeg ser det igjen. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 13:18 (CEST)
Hva er galt med "sukkersyke" ?[rediger kilde]
Jeg er en enkel sjel, og regner med at det må være lovlig å bruke et enkelt sprog selv om man skal forklare ting, så jeg bruker blant annet ordet "sukkersyke" for den lidelsen som på fagsproget kalles "diabetes". Og det er tydeligvis en forbrytelse ifølge redigeringsforklaringen på denne artikkelen. Så hva er galt med ordet ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 13:57 (CEST)
- Her er noen poenger: [3] Hilsen GAD (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:01 (CEST)
- Hvem i huleste er så idiot som den pappfiguren de har laget i den teksten ??? Ærlig talt, det der er å si at hjernedøde mennesker må få være sensorer for hva vi skal kunne si. Alle vet at ordet er uoresist, og den der med ... Ærlig talt, hvis jeg hadde vært diabetiker, ville jeg definitivt ikke ha stolt et sekund på et forbund som er så infisert av politisk korrekthet. Jeg bør tydeligvis vurdere om jeg har blodårer sterke nok til å fortsette her... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:08 (CEST)
- Cool it. Dette er ikke OK språkbruk. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. aug. 2022 kl. 15:12 (CEST)
- Se også Store medisinske leksikon: [4]. - 4ing (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:02 (CEST)
- All den tid artikkelen vår ligger under lemmaet
diabetes
er det vel et poeng at lenkene ditt heter ca. det samme? Det er greit at vi har omdirigering fra sukkersyke, men diabetes er uten tvil det vanligste navnet på norsk, også utenforfagsproget
. Nutez (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:07 (CEST)- Les de endringene - vedkommende endrer i teksten også, slik at det ikke finnes et eneste eksemplar av ordet "sukkersyke" i de artiklene. Vi skal OPPLYSE, ikke forvirre. Så la oss i det minste være enige om at vi SKAL og MÅ nevne de upresise ordene noen steder, nettopp FOR å kunne legge inn de mere faglige. Hva den "krenkende" siden gjelder, hjelper det så allikevel ikke - de som er SÅ kraftig idioter bytter bare ut ordet, og bruker en "egnet" uttale... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:31 (CEST)
- Men skal vi altså også la de få som eventuelt ikke har fått med seg fagordet, ikke få vite at det er det samme som de kjenner som "sukkersyke" ???? Se artikkelen om Nauru, for øvrig ... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:09 (CEST)
- Jeg ser ikke hvordan jeg formidler at det er en forbrytelse å bruke ordet sukkersyke i redigeringsforklaringen min. Jeg er glad du tar temaet opp, men du trenger ikke tildele meg meninger jeg ikke har. Jeg supplerer de tidligere sendte lenkene med denne artikkelen, i tillegg kan jeg vise til at blant annet ordbokene.no definerer sukkersyke som et «foreldet navn på diabetes». Sukkersyke er en dårlig beskrivelse av ulike diabetes-typer, fordi ange av de egentlig ikke har noe med sukker å gjøre. En diabetiker med type 1 kan for eksempel spise sukker, og diagnosen kan ikke unngås. (Den skyldes ikke livsstil og kan ikke forebygges.) En person som ikke vet at det som før het sukkersyke, nå heter diabetes, kan trykke seg inn på lenken for å finne ut hva diabetes er. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:26 (CEST)
- Men når du fjerner ALLE forekomster av ordet "sukkersyke", får ikke vedkommende med seg at det ER det samme som "diabetes". Skal vi drive opplysningsarbeid, eller tilsløringsarbeid ???? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:39 (CEST)
- Jeg har latt sukkersyke stå igjen der det har falt naturlig, se for eksempel dehydrering. Diabetes forklares som nevnt godt i artikkelen, slik at leseren finner informasjon om hva dette er. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:40 (CEST)
- Og siden min redigering står ordet sukkersyke i den artikkelen, slik at koblingen er mulig. Skal det opplyses om denne oppdateringen, må det skje der man kan påregne at folk vil dukke opp. Altså må det stå nevnt i artikkelen, og "sukkersyke" må være en lenke til artikkelen. Uansett følelsene til folk som ikke tenker logikk rundt sprogbruk. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:52 (CEST)
- Jeg har latt sukkersyke stå igjen der det har falt naturlig, se for eksempel dehydrering. Diabetes forklares som nevnt godt i artikkelen, slik at leseren finner informasjon om hva dette er. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:40 (CEST)
- Men når du fjerner ALLE forekomster av ordet "sukkersyke", får ikke vedkommende med seg at det ER det samme som "diabetes". Skal vi drive opplysningsarbeid, eller tilsløringsarbeid ???? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:39 (CEST)
- Jeg ser ikke hvordan jeg formidler at det er en forbrytelse å bruke ordet sukkersyke i redigeringsforklaringen min. Jeg er glad du tar temaet opp, men du trenger ikke tildele meg meninger jeg ikke har. Jeg supplerer de tidligere sendte lenkene med denne artikkelen, i tillegg kan jeg vise til at blant annet ordbokene.no definerer sukkersyke som et «foreldet navn på diabetes». Sukkersyke er en dårlig beskrivelse av ulike diabetes-typer, fordi ange av de egentlig ikke har noe med sukker å gjøre. En diabetiker med type 1 kan for eksempel spise sukker, og diagnosen kan ikke unngås. (Den skyldes ikke livsstil og kan ikke forebygges.) En person som ikke vet at det som før het sukkersyke, nå heter diabetes, kan trykke seg inn på lenken for å finne ut hva diabetes er. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:26 (CEST)
- All den tid artikkelen vår ligger under lemmaet
- Hvem i huleste er så idiot som den pappfiguren de har laget i den teksten ??? Ærlig talt, det der er å si at hjernedøde mennesker må få være sensorer for hva vi skal kunne si. Alle vet at ordet er uoresist, og den der med ... Ærlig talt, hvis jeg hadde vært diabetiker, ville jeg definitivt ikke ha stolt et sekund på et forbund som er så infisert av politisk korrekthet. Jeg bør tydeligvis vurdere om jeg har blodårer sterke nok til å fortsette her... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 14:08 (CEST)
- Begrepet er fra et objektivt synspunkt upresist uavhengig om du anser begrepet for negativt ladet eller nøytralt. Jeg er glad for at dette nå blir oppdatert, derfor sier jeg takk til Vassnes som nå korrigerer eldre artikler på WP. Nedenfor legger jeg til et sitat fra Nina Rye, som er veileder på Diabeteslinjen.
Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen
- 12u (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 17:52 (CEST)
- Upresist, ja alle vet det. Faktisk. Derimot undres jeg på hvem som har hatt en så idiotisk holdning som det der - selv idioter i min egen familie har vært klar over at sukkersyke kan ha forskjellige årsaker, og at sukker-referansen gjelder forekomsten av sukker i urinen, som et/det viktig(ste) symptom for sykdommen. Poenget mitt er at jeg faktisk tror folk flest IKKE har den holdningen der (med unntak for den tiendedelen av en prosent jeg nevnte annetsteds). Og mitt hovedpoeng spesifikt i denne sammenheng er at ordet "sukkersyke" må forbli tilgjengelig på fornuftige steder, dersom man faktisk mener det er behov for å informere om at det er tilstanden(e) "diabetes" man egentlig snakker om med det ordet. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 18:07 (CEST)
- Jeg deler rent generelt Autokefal Dialytikers bekymring for at utenforstående instanser indirekte skal få redigere Wikipedia mht. terminologi. Dette er en urovekkende trend som fremmes av noen få, men høylydte, aktivister. Hva angår dette konkrete spørsmålet, er det mitt bestemte inntrykk at begge uttrykk er i alminnelig bruk, og det er en forvrengning å hevde at «sukkersyke» tidligere var i bruk; jeg har redigert ingressen tilsvarende. Asav (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 09:37 (CEST)
- Sukkersyke er nok i alminnelig bruk, men antakelig ikke i medisinske dokumenter. Selv sier jeg like gjerne sukkersyke, min barndomsvenn utviklet sukkersyke) som vi sa og ofte sier fortsatt) som barn. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2022 kl. 09:57 (CEST)
- Jeg er usikker på om begrepet sukkersykke faktisk er i alminnelig bruk. Personlig har jeg aldri møtt en person under 40 år som bruker begrepet, og den generasjonen jeg ser hyppigst bruker begrepet er bestemoren min sin (hun er i 80-årene). Jeg har også lagt merke til at mange eldre kaller Nederland i sin helhet for Holland, eller Storbritannia for England; dette er upresist og utdatert språkbruk som er i ferd med å dø ut. 12u (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 13:19 (CEST)
- Google på "sukkersyke" i nyheter gir mange 100 treff, også i ferske utgivelser. Søk i NB.no gir 3475 treff i bøker og 7132 treff i aviser etter år 2000. Til Dagens Næringsliv 12. oktober 2020 sier Dag Viljen Poleszynski (ærnæringsfysiolog) "hos dem som lever som våre forfedre, forekommer ikke kreft eller sukkersyke". Så det er nok fortsatt i alminnelig bruk selv om det er langt flere treff på "diabetes". Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2022 kl. 22:09 (CEST)
- Det er et ubestridt faktum at cand. scient. og pensjonert forsker Dag Viljen Poleszynski uttalte dette, i et intervju med en journalist i serien På nattbordet. Noen begrunnelse fra Pleszynski for bruken av dette begrepet inneholder intervjuet ikke. Det er ikke problematisert om det er mer treffende enn diabetes. Men kanskje han har lest igjennom intervjuet i ettertid, og innestår faglig for et slikt syn. Det spørsmålet som da uansett gjenstår for oss alle er vel da dette: Dersom den overveiende del av fagmiljøet bruker et annet begrep enn sukkersyke, og begrunner det, bør ikke vi også gjøre det? Hvordan kan vi, når dette skal dreie seg om folkeopplysning, forsvare å bruke et begrep som bare et forsvinnende mindretall av forskere nå (kanskje) fortsatt bruker? Alminnelig betyr ellers "felles for de fleste". Det er derfor ikke i alminnelig bruk når det brukes av et mindretall. Den vanlige bruk blant folk kan uansett ikke være avgjørende for hva leksikonet skal bruke. Jo flere som bruker feil begrep, desto viktigere er det at leksikonet bruker det riktige. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 10:09 (CEST)
- En pensjonert forsker på 76 år brukte begrepet i et intervju? Dette bekrefter vel egentlig bare påstanden min. 12u (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 12:04 (CEST)
- Jeg sier bare at "sukkersyke" fortsatt er i alminnelig (i betydning vanlig, blant allmuen, ikke i betydningen enerådende) bruk, selv om "diabetes" har flest treff i skriftlige kilder og helt sikkert dominierer fullstendig medisinsk-faglige tekster. Poleszynski er ernæringsfysiolog og det illustrerer bare at en fagperson også bruker uttrykket "sukkersyke". Med andre ord bør vår fremstilling reflektere at "sukkersyke" fortsatt brukes, men vi bør samtidig tilstrebe presisjon og oppdatert terminologi der det trengs (feks i artikler om medisinske forhold). Vennlig hilsen Erik d.y. 12. aug. 2022 kl. 02:55 (CEST)
- DVP bør ikke brukes som kilde til noe som helst innen medisin. Han er ytterst alternativ på alle områder.Utvik (diskusjon) 15. aug. 2022 kl. 14:59 (CEST)
- Jeg ville vært litt forsiktig med å dele ut slike karakteristikker her på Torget om navngitte personer. Dette er ikke et debattforum om sannhetsgehalten i Poleszynskis påstander. Uansett om han tar feil eller ikke, er det et faktum at han brukte begrepet
sukkersyke
i DN, og jeg antar det var derfor det ble bragt hit til Torgs. Om det har så mye å si, vet jeg ikke, og jeg tror jeg er mer eller mindre enig med 12u i denne saken. Hun klarte å fremføre sitt argument på en litt mer respektfull måte. Nutez (diskusjon) 15. aug. 2022 kl. 15:32 (CEST)
- Jeg ville vært litt forsiktig med å dele ut slike karakteristikker her på Torget om navngitte personer. Dette er ikke et debattforum om sannhetsgehalten i Poleszynskis påstander. Uansett om han tar feil eller ikke, er det et faktum at han brukte begrepet
- DVP bør ikke brukes som kilde til noe som helst innen medisin. Han er ytterst alternativ på alle områder.Utvik (diskusjon) 15. aug. 2022 kl. 14:59 (CEST)
- Det er et ubestridt faktum at cand. scient. og pensjonert forsker Dag Viljen Poleszynski uttalte dette, i et intervju med en journalist i serien På nattbordet. Noen begrunnelse fra Pleszynski for bruken av dette begrepet inneholder intervjuet ikke. Det er ikke problematisert om det er mer treffende enn diabetes. Men kanskje han har lest igjennom intervjuet i ettertid, og innestår faglig for et slikt syn. Det spørsmålet som da uansett gjenstår for oss alle er vel da dette: Dersom den overveiende del av fagmiljøet bruker et annet begrep enn sukkersyke, og begrunner det, bør ikke vi også gjøre det? Hvordan kan vi, når dette skal dreie seg om folkeopplysning, forsvare å bruke et begrep som bare et forsvinnende mindretall av forskere nå (kanskje) fortsatt bruker? Alminnelig betyr ellers "felles for de fleste". Det er derfor ikke i alminnelig bruk når det brukes av et mindretall. Den vanlige bruk blant folk kan uansett ikke være avgjørende for hva leksikonet skal bruke. Jo flere som bruker feil begrep, desto viktigere er det at leksikonet bruker det riktige. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 10:09 (CEST)
- Google på "sukkersyke" i nyheter gir mange 100 treff, også i ferske utgivelser. Søk i NB.no gir 3475 treff i bøker og 7132 treff i aviser etter år 2000. Til Dagens Næringsliv 12. oktober 2020 sier Dag Viljen Poleszynski (ærnæringsfysiolog) "hos dem som lever som våre forfedre, forekommer ikke kreft eller sukkersyke". Så det er nok fortsatt i alminnelig bruk selv om det er langt flere treff på "diabetes". Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2022 kl. 22:09 (CEST)
- Jeg er usikker på om begrepet sukkersykke faktisk er i alminnelig bruk. Personlig har jeg aldri møtt en person under 40 år som bruker begrepet, og den generasjonen jeg ser hyppigst bruker begrepet er bestemoren min sin (hun er i 80-årene). Jeg har også lagt merke til at mange eldre kaller Nederland i sin helhet for Holland, eller Storbritannia for England; dette er upresist og utdatert språkbruk som er i ferd med å dø ut. 12u (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 13:19 (CEST)
- Sukkersyke er nok i alminnelig bruk, men antakelig ikke i medisinske dokumenter. Selv sier jeg like gjerne sukkersyke, min barndomsvenn utviklet sukkersyke) som vi sa og ofte sier fortsatt) som barn. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. aug. 2022 kl. 09:57 (CEST)
- Det synes som et klassisk dilemma om man skal bruke ordet sukkersyke i en artikkel som knytter seg til diabetes. På den ene side kan man ifølge ny innsikt, bli man brakt på ville veier ved å bruke ordet sukkersyke alene. På den annen side er dette et ord mange kjenner. Brukt på riktig måte, kan ordet kanskje lede frem til informasjon om 1) diabetes og 2) den manglende presisjon av ordet sukkersyke. Folkeopplysning på to plan. Ordet bør derfor kanskje ikke brukes som et gyldig oppslagsord i en lenke. Men kanskje kan dilemmaet løses ved at man i artikkelen om dehydrering skrev noe sånt som dette: "Diabetes mellitus. Dårlig regulert diabetes med høyt blodsukker er årsak til at sukker og vann sendes ut med urinen i store mengder. Om denne lidelsen ble det tidligere ofte brukt ordet sukkersyke, som nå er ansett som foreldet." Legg merke til at jeg bruker litt flere ord enn det som nå står, for å forklare hva jeg mener. (Men, da må det være grunnlag for å si det i kilden, og det er jeg jammen ikke sikker på i dette tilfellet.) Trygve Nodeland (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 09:52 (CEST)
- Jeg deler rent generelt Autokefal Dialytikers bekymring for at utenforstående instanser indirekte skal få redigere Wikipedia mht. terminologi. Dette er en urovekkende trend som fremmes av noen få, men høylydte, aktivister. Hva angår dette konkrete spørsmålet, er det mitt bestemte inntrykk at begge uttrykk er i alminnelig bruk, og det er en forvrengning å hevde at «sukkersyke» tidligere var i bruk; jeg har redigert ingressen tilsvarende. Asav (diskusjon) 10. aug. 2022 kl. 09:37 (CEST)
- Det er en sukkersyk i nærmiljøet her, og i 2022 er det fremdeles ordet «sukkersyk» som brukes - for øvrig meget presist, siden vedkommende blir syk av sukker om hun ikke rekker å regulere insulin-sprøyten. På sykehuset skrev vi «diabetes mellitus» i journalene, men det går på det samme - «mellitus» er gresk for «honningsøt». Umulig at dette kan krenke noen berørte, som selv bruker ordet «sukkersyk» slik at andre tenker over hva de setter på bordet. Mvh --Nordfra (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 15:18 (CEST)
- Men kommer du ikke her i skade for å mene noe selv? Og det skal vi vel ikke, jf POV-regelen. Diabetesforbundet sier at "diabetes er ikke en sukkersykdom, men en kompleks hormonell mangelsykdom." Det dreier seg ikke om hva folk setter på bordet, men om hva pasienten mangler. For Wikipedia er det uansett ikke et spørsmål om noen blir krenket av den ene eller andre form, men hva som faktisk gjelder som etablert kunnskap. Folk flest mangler kunnskap om dette og bruker derfor feil ord. Det kan ikke være retningsgivende for et leksikon som skal formidle kunnskap og ikke vankunne. Trygve Nodeland (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 16:31 (CEST)
- Upresist, ja alle vet det. Faktisk. Derimot undres jeg på hvem som har hatt en så idiotisk holdning som det der - selv idioter i min egen familie har vært klar over at sukkersyke kan ha forskjellige årsaker, og at sukker-referansen gjelder forekomsten av sukker i urinen, som et/det viktig(ste) symptom for sykdommen. Poenget mitt er at jeg faktisk tror folk flest IKKE har den holdningen der (med unntak for den tiendedelen av en prosent jeg nevnte annetsteds). Og mitt hovedpoeng spesifikt i denne sammenheng er at ordet "sukkersyke" må forbli tilgjengelig på fornuftige steder, dersom man faktisk mener det er behov for å informere om at det er tilstanden(e) "diabetes" man egentlig snakker om med det ordet. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 18:07 (CEST)
- Nordfra's - "Umulig at dette kan krenke noen berørte" - kan enkelt besvares med å, jodda. ("en sukkersyk i nærmiljøet her" - diabetes 1 eller 2? ) I leting etter hvem som er krenket, på hvilket grunnlag og på hvem sine vegne; leste jeg opp 1.) denne og 2.) denne og 3.) denne. 1.) og 3.) er partsinnlegg, 2.) er en redaksjonell artikkel. 3.) er skrevet av 3 mødre til barn med diabetes 1, en av de har sykdommen selv. (noen av navnene går igjen, det er en interessegruppe som har sitt på hjertet. )
- "– Ved å kalle sykdommen sukkersyke er man med på å underbygge myter som kan lede til misforståelser og følelse av skyld og skam, mener hun." Barna skal ikke føle på skyld for å ha pådratt seg diabetes 1 ved å ha spist sukker. Den er grei.
- Det som er så honningsøtt med diabetes, observert over lang tid, er pisset, tisset eller urinen om en vil. Ordet diabetes gitt av en (iflg denne) "Apollonius of Memphis around 250 to 300 BC. Ancient Greek, Indian, and Egyptian civilizations discovered the sweet nature of urine in this condition, and hence the propagation of the word Diabetes Mellitus came into being." "Diabetes mellitus is taken from the Greek word diabetes, meaning siphon - to pass through and the Latin word mellitus meaning sweet." Den som i nyere tid ga begrepet mellitus var Thomas Willis (1621-1675) som noterte seg at "the urine of a diabetic patient tasted “wonderfully sweet as if it were imbued with honey or sugar.” It was Willis who coined the term ‘mellitus’ (meaning ‘sweetened with honey’) in diabetes mellitus, and this disorder was once known as ‘Willis’s disease’." her. EN:WP's Thomas Willis nevner generelt "he mixed both iatrochemical and mechanical views."
- Det søte som ender i urinen etter å ha passert igjennom kroppen, med et mekanisk syn på kropp, er da en virkning med årsak i noe (søtt?) noen har puttet inn i munnen. Og da påstår den gresk-latinske Diabetes mellitus (lest bokstavelig) det samme som noen mener sukkersyke sier om sukkerinntak.
- Det blir litt som å bytte ut Hviterussland med Belarus.
- Om 1 av 11 utvikler diabetes type 1. De fleste som barn og unge. Med en genetisk disposisjon, men uklart hva som utløser. (mao ikke syk av sukker.) - Og resten (grovt), 10 av 11 utvikler diabetes type 2. Og dette er godt voksne, med en genetisk disposisjon, og knyttet til fedme og livstil som utløsende faktorer. Og begrensende. - Så er dette to forskjellige sykdommer, og hva som gjelder for den ene er ikke nødvendigvis gyldig for den andre.
- den nevnte redaksjonelle artikkelen nevnte også - "Ifølge Språkrådet oppleves ordet sukkersyke som både folkelig, foreldet og fordomsfullt." "– Men om det egentlig er fordomsfullt, kan diskuteres, sier seksjonsleder Daniel Ims."
- "– Det er ikke nødvendigvis sånn at man lever usunt fordi man får diabetes type 2, og jeg er veldig redd for at dette kun omtales som en livsstilssykdom. (...) sier Lars Krogvold."
- Men det er også en livstilsykdom. (også knyttet til konfliktlinjer som f.eks klasse, genetisk utgangspunkt, utdanningsnivå?) Uten noen quick-fix eller behov for å dele ut skyld. Men beskytter det barn eller voksne med ulike typer diabetes å ha løve-mødre eller curling-foreldre til å gå foran seg for å .. tja .. sukre pillen? Om ja; OK. Om nei; hvaslags maternalisme/paternalisme er dette da utrykk for? (og skal WP se det som sin oppgave?).--Andrez1 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 01:17 (CEST)
- Mange spørsmål her, og ingen er vel ute etter å krenke noen. Men «diabetes» betyr «urintømning», og er i beste fall en sær betegnelse på en insulinsvikt som gir problemer med sukkerinntak. Ja, diabetes mellitus = «honningsøt urintømning», men da er det både enklere og uhyre mye mer forståelig å si «sukkersyke». Ikke minst fordi mange med type II kan slippe insulinsprøyten om de sørger for et sukkerfritt kosthold.
- Pasientens problem er sviktende insulin-produksjon, trolig fremkalt av en virus-infeksjon, som en overgang var i økning (tredobling av antall sukkersyke barn ved Haukeland sykehus høsten 2019). Men en sykdoms navn bør ha en tilknytning til hva sykdommen innebærer. Før sa man «fallesyke» om epilepsi, «blødning» om menstruasjon. Hvis noen skulle føle seg krenket av det, handler det om at man - som ved «diabetes» i stedet for sukkersyke - ikke vil vedkjenne seg de symptomene man faktisk har. Det virker både pussig og naivt, men det blir en diskusjon for seg. Mvh --Nordfra (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 12:13 (CEST)
- Meningen med ord er ikke hugget i stein og flytter seg når noe skal formidles. diabetes, i betydningen å slippe igjennom, kan handle om at vann virker som å gå tvers igjennom, mellitus sier noe om at det som kommer ut er søtt. Utrykket knytter seg ikke til urin, men det er hva det handler om. Som beskrivelse handler det om hva som forlater kroppen. Som symptom gjelder dette mange typer diabetes. (Som ikke er en sykdom, men mange sykdommer.)
- Men om det påstås at det det søte ut er et nesten mekanisk resultat av søtt inn; så kan jeg forstå at folk med diabetes 1 ser det som misvisende. (Her er det arv og ikke næringsinntak som gir sykdommen.) Det kan gi den gruppen behov for å distansere seg fra sukkersyke.
- Når det gjelder diabetes 2, hvor fedme, kosthold, alder, genetiske faktorer, aktivitet; kan bidra til å utløse en diabetes, evt også begrense denne; så kan jeg forstå, som en veldig, veldig forenkling; at mye sukker inn kan bidra til å utløse sykdommen. (Men like gjerne fett og annen karbohydrat.) At kontroll på sukkerinntak (og annet) så kan bidra til noe tilnærmet symptomfritt. Det er bra, men bidrar også til å peke på inntak av sukker som årsak.
- Det kan ikke generaliseres med at hva som gjelder for en type diabetes (på årsak-siden) gjelder for alle typer. Hva som som er noe av problemet med å framstille diabetes 1 som ikke selvpåført; er at det kan innebære å peke på diabetes 2 som noe annet. Samme hva det ble kalt så fulgte den koblingen med for den gruppen.
- Ord som gjør nytten sin er gode nok. Som annet verktøy; det som virker blir brukt. Både diabetes melittus og sukkersyke har en forhistorie og er bærere av allerede etablert innhold, og så kleber det nye betydninger til de ved bruk. Om ordene virker, for hvem, og til hva; er det lov å kjenne på og velge andre ord etter behov. Hverken sukkersyke eller diabetes mellitus sier noe om sukker imellom munnen og urinen (dvs blodsukker), eller insulin. Mulig sukkersyke gjør et forsøk. ("– Ved å kalle sykdommen sukkersyke er man med på å underbygge myter som kan lede til misforståelser og følelse av skyld og skam" - leder også til et spørsmål om hvilke myter som underbygges. Hva er det usigelige sukkersyke sier?)
- Ikke gitt at noens selvoppfattelse samsvarer med andres forståelse. Det hender jeg må oversette brev fra helsevesenet sendt til en eldre herre. Fra norsk til norsk. Noe går tapt på veien, men det er faktisk interesse for hva noen forsøker å si ham. Andrez1 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 23:20 (CEST)
Jeg har avventet med å endre flere forekomster av sukkersyke til diabetes. Diskusjonen har roet seg, men jeg synes det er vanskelig å vurdere om det er ønskelig at sukkersyke blir erstattet med diabetes flere steder. Jeg tolker det slik at helse-relaterte artikler kan endres, men at det i demografiske / historiske artikler bør få stå? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 14:20 (CEST)
- Det er ønskelig og godt begrunnet at vi bør oppdatere til diabetes i de fleste artikler. Når det gjelder sukkersyke, så kan det brukes som direkte sitat og bør forøvrig stå i ingressen til artikkelen «Diabetes» (i parentes). Jeg ser verdien av å beholde eldre navn i artikler for historisk kontekst, men dette navnet stammer fra en tid med mindre kunnskap og er upresist, derfor mener jeg at det ikke er nyttig å beholde navnet i eldre artikler. 12u (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 14:59 (CEST)
- Diabetes mellitus stammer tilsvarende fra en tid med mindre kunnskap og er upresist. Ingen av begrepene tar opp i seg forholdet til insulin og insulinproduksjon. Ingen av de er spesiellt opplyste i så måte. Det blir et valg imellom noe folkelig upresist, eller noe gresk-latinsk upresist. En smaksak. Andrez1 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 01:17 (CEST)
- For alt jeg vet kan du ha rett i at begge begreper er uklare. Men mener du at vi på Wikipedia står fritt til å gjøre valget mellom de to begrepene? Skal vi for eksempel kunne stemme over det, dersom vi ikke oppnår såkalt konsensus om hvilket begrep som bør brukes? I så tilfelle vil resultatet kunne bli at Wikipedia vedtar et begrep som for øvrig anses som foreldet, for eksempel fordi det på det tidspunkt anses misvisende. Eller er det slik at dette valget gjøres av andre, i dette tilfellet den medisinske fagekspertise. I det siste tilfellet blir det en oppgave for Wikipedia å finne frem til hvilket begrep som p.t. er det som er faglig gyldig. Det vil være en vanskelig oppgave det også, men annerledes. Den faglige mening vil endre seg, men den tid den sorg. Spørsmålet vil være hva som gjelder nå, på grunnlag av et nøytralt ståsted. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 12:42 (CEST)
- Det valget imellom pest og kolera som Trygve Nodeland her gir er enkelt. For enkelt. Nei takk til begge deler.
- Om jeg for klarhetens skyld skulle ha dratt igang en avstemning, eller samtale med mål om konsensus, inn imot dette fora; om det er dag eller natt. Gjerne med mulighet til å stemme og istemme flere ganger og nårsomhelst på døgnet over en ukes tid. Og de som ikke deltar telles som å støtte mitt syn. Avgjørelsen skal så gis bindene og universell gyldighet.
- Ikke det nei. Selv om det ville ha gitt mulighet til å vedta når det er natt på solen.
- Ikke har jeg noe tro på å vedta innhold på det viset, og eksemplet jeg ga står og skriker etter hva det mangler. Under hvilke premisser er de gitte valgene sanne eller usanne. Med noe som varierer avhengig av når på døgnet, hvor på kloden, når på året, natt for hvem eller i seg selv på en uoppdaget ubefolket planet.
- Alternativet, å høre på og følge det som omtales som den medisinske fagekspertise kan jo være en løsning. Nå er ikke dette et medisinsk leksikon, og diabetesforbundet og en gruppe foreldre knyttet til barn med diabetes 1 er en interesseorganisasjon og aktører med ønske om å påvirke. Det er lov. Argumentet derifra om at - "Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: «Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.»" - utrykker en interesseorganisasjons ståsted og påstand. (Og det er fortsatt greit.) Det påstår en avstamning, koblingen imellom 1675's diabetes mellitus og Millis mekaniske syn på kropp kan innebære at den norske sukkersyke er en lokal tapning av dette. Kunnskapen om sykdommen, enten det var igjennom diabetes mellitus eller sukkersyke, kan være en rent beskrivende framstilling av kjent symptom. Hva som i tillegg knyttes til dette av mekanisk forståelse er hva som hefter ved begge.
- Koblingen til Bukspyttkjertel og Insulin som medisin er noe som skjer senere. På 1920-tallet var mye gjort. Om denne kjemiske forståelsen har klart å entre de etablerte begrepene? jeg ser problemet.
- Forholdet til et nøytralt ståsted tror jeg kan være mer fruktbart. Ser av POV at "Nøytralt synspunkt betyr i Wikipedia-sammenheng å ha et objektivt ståsted." Javel. (Å prøve å se ting litt fra oven er bra. Å innta et objektivt synspunkt oppfatter jeg som en nesten litt blasfemisk påstand om at noen har inntatt det som tradisjonellt var guds posisjon; og ser alt fra alle kanter samtidig. Her har noen forsynt seg fra treet midt i paradis.) Ser 12u nevne "Begrepet er fra et objektivt synspunkt upresist". WP:NPOV nevner "Nøytralt ståsted blir ofte misforstått. Politikken betyr ikke at man tror det er mulig å skrive en enkel upartisk artikkel, men at man skal følge rettferdig alle partene i en diskusjon, og ikke lage en artikkel som bare taler én sides sak."
- Om det som er en interesses argument blir vektet som sannheten selv. F.eks ved at det som er en interesseorganisasjon blir framstillt som den medisinske fagekspertise. (Diskusjoner rundt Barnepornografi vs overgrepsmateriale, eller Hviterussland vs Belarus, har i seg den samme overvektingen av interesser med kampanje i tiden.) Så skjer det et innsalg eller oversalg av hva en part ønsker; som om det allerede har skjedd. Troen på historiens retning og egne tilbøyeligheter kan innebære å skrive inn endringer en selv knytter seg til. Før de har skjedd, for å få noe til å skje.
- Alternativet? Om noe er i endring; beskriv endringen. Om noen vil ha en endring, noter det i artikkelen, gjerne med et sitat. Ikke dra kilder etter nesen for å få de til å si noe de ikke sier. --Andrez1 (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 22:07 (CEST)
- Denne diskusjonen dreier seg om hvordan Wikipedia skal resonnere seg frem til hvilke begreper som er de riktige - for tiden. Det gjelder for dette begrepet, og det gjelder for begreper som barneporno og alkoholisme. Den som går inn på nb.no og slår opp sukkersyke, vil få et hav av boktitler med dette begrepet fra 1970- og 1980-årene. I 1988 må det ha skjedd noe, for i boken Folkesykdommer - diabetes, som er skrevet av Stein Vaaler og Torbjørn Gjemdal, nevnes ikke begrepet sukkersyke i det hele tatt. Begge er tilknyttet Diabetesforbundet, men Vaaler er nå dr. med., i hvert fall. Bjørn Olav Åsvold (f. 1976) er professor i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, og endokrinolog ved St. Olavs hospital. Han skriver i SNL blant annet at diabetes også er kjent som sukkersyke, men at "det anses nå som et foreldet begrep." Jeg oppfatter ikke at begrepsbruken er omstridt. Dette forteller meg at noen - i løpet av 1980-årene - har tatt valget og byttet fra sukkersyke til diabetes. Argumentene for å komme dit har blant annet vært å bytte et moraliserende begrep med et annet. Den argumentasjonen er oss uvedkommende. Det er bare resultatet som teller for Wikipedia. Med mindre vi skal bli tatt i POV, må vi bruke gjeldende lære. Wikipedia er kanskje ikke et medisinsk leksikon, men det er et leksikon som inneholder artikler om blant annet medisin. Også i disse artiklene må vi gjengi det kildene forteller oss, til enhver tid. Ifølge kildene kalles denne sykdommen diabetes - for tiden. Vi kan ikke ved avstemning eller "konsensus" komme til at sykdommen fortsatt skal hete sukkersyke, selv om mannen i gata fortsatt kaller den det. Som jeg for øvrig ikke tror han gjør, lengre. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:27 (CEST)
- Å tenke seg fram til hva som er riktig ( - for tiden) kan være å bruke logikk for å komme fram til en normativ slutning. (noen ville ha dratt opp original forskning -kortet på den type aktivitet.) Hva som er riktig er feil spørsmål. Hva som er, gjerne kildebelagt; tror jeg er mer å trakte etter.
- Det er ingen stor uenighet på at diabetes eller diabetes mellitus er godt etablert. I noen sammmenhenger mer enn i andre. At lege-gresk/latinen og engelsk/fransken flyter uhindret imellom de inneforståtte. Er også som det er. Den verdenen er ikke hele verden. Om det generaliseres til at diabetes som det nye har erstattet det gamle sukkersyke; som en ansamling av Poppers «alle svaner er hvite». Så holder det med en anderledesfarget svane for å vippe den.
- denne teksten fra sykepleien.no, "Ber helsepersonell slutte å kalle det «sukkersyke»" er en redaksjonell tekst skrevet av en journalist. signert er den også. Har henvist til teksten her tidligere.
- Det hender jeg møter journalistiske tekster hvor journalisten framstår som et mikrofonstativ for en kildes (gjerne i form av potemkins soldater) ønsker. Dette er ikke entydig en slik tekst. En problemstilling løftes fram og det drøftes. Argumenter fra flere sider gir en framstilling som blir nyansert mer enn bombastisk konkluderende. (Her har WP noe å lære...)
- Den som agerer på vegne av diabetesforbundet kan leses som en kilde for at ordet "sukkersyke" er i bruk. "Men ett sted lever det i beste velgående, og det er blant helsepersonell, sier hun." "– Og de gjemmer seg bak det merkelige argumentet om at de gjør det for at «pasienten skal forstå». Men ved å bruke ordet sukkersyke opplever Thoresen at helsepersonell oppnår det motsatte: At de hindrer forståelse."
- Det ønskes en endring.
- En annen proponent for endring, med ønske om "at ordet sukkersyke bør begraves" - (barnelege Lars Krogvold) ;
- "Han oppgir to grunner til det:
- En: At ordet impliserer at de som har sykdommen, eller deres foreldre, har en slags skyld i den.
- To: At det gjør det vanskeligere å forklare at diabetes skyldes mangel på insulin, ikke overskudd av sukker."
- Og var ordet ikke i bruk så ville dette ha vært stråmannsargumentasjon.
- "– Ordet brukes ennå, faktisk. Men mindre enn før.
- Det sier Beryll Kristensen, som leder faggruppen for diabetessykepleiere i Norsk Sykepleierforbund."
- videre:
- "Ifølge Språkrådet oppleves ordet sukkersyke som både folkelig, foreldet og fordomsfullt.
- – Men om det egentlig er fordomsfullt, kan diskuteres, sier seksjonsleder Daniel Ims.
- – Sukkersyke har vært det vanlige navnet på sykdommen, og da er det helt i tråd med språkbruken at det fortsetter å leve videre, selv om det kommer et nytt ord.
- Men det brukes ikke like ofte som før, og særlig i skriftspråket ser Språkrådet en markant nedgang.
- – Frem til 1980-årene var sukkersyke mest brukt, men fra da av har diabetes overtatt, forklarer Ims.
- – Men i muntlig språk lever det videre?
- – Ja. Selv om det skjer et klart skifte i mer formell sammenheng, så er det ikke uvanlig at det tar lengre tid å endre muntlig tale.
- At sukkersyke er et ord som er lett å kjenne igjen, tror han bidrar til det.
- – Både sukker og syke er etablerte ord, mens diabetes er et ord vi ikke er vant til å bruke, og dermed ikke umiddelbart forståelig for folk flest, sier han."
- Noen med ønske om endring, men også 4 fargede svaner som bekrefter at også "sukkersyke" er i bruk. Også "sykkersyke" er.
- Ord som er i bruk er ikke foreldet. Selv om noen ønsker bruken død og begravet.
- Om "sukkersyke" lever iblandt praktikerne og folk flest. Og det har skjedd et generasjonskifte (iflg 12u), så er det mulig å se for seg et ord som vandrer fra rødlisten til død og begravet over de neste 50 årene. Men det kan bli å spå om framtiden eller tro at språk er magisk og får noe til å skje ved at noe blir sagt.
- Det har vært endring av bruken over den nære korte tiden (?1980-?). Det argumenteres for ytterlige endringer fra en pressgruppe. Om det vil skje og hvor raskt det vil skje; hører framtiden til. Om de praktiske språkbrukerne ser seg tjent med et skifte og finner et verktøy som virker i "diabetes"; gjenstår å se.
- Kilden jeg siterer rikt ifra (sykepleien.no) bekjenner seg til både redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Her har jeg merket meg "4.14. De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt."
- Og da griper jeg meg selv i å savne de fordømtes tilsvar.
- Løve-mødre, curlingforeldre, (EN:WP's Helicopter parent) har jeg nevnt som en mulig lesning av den kampanjen som observeres. Sammen med Diabetesforbundets - "Sukkersyke-begrepet stammer fra en tid der kunnskapen var langt mer begrenset enn i dag, og der oppfatningen av sykdommen gjerne også hadde et moralistisk preg: «Du har diabetes fordi du har spist for mye sukker.»" - gjør at jeg leser pressgruppens framstøt som et forståelig, omsorgsfullt, beskyttende; i forhold til gruppen med diabetes 1, unge og uten skyld i å ha spist på seg diabetes. Sukker eller ikke.
- Det noen forsøker å fjerne seg ifra, hva det kan moraliseres over; er et lastefullt liv fyllt av alt annet enn dyd. Det er mulig å spise, ligge, drikke og ruse på seg forskjellige tilstander. Som da framstår som selvpåførte og i begrenset grad gitt empati.
- Og det kan ikke sies om diabetes 1. Som er en sykdom verdig omtanke. Men kanskje om diabetes 2? "jeg er veldig redd for at dette kun omtales som en livsstilssykdom." som en (Krogvold) nevnte på. Om forståelsen av karakterbrist knytter seg til diabetes 2, så har nissen fulgt med på lasset og det er selve diabetes-begrepet diabetes 1'erne må distansere seg ifra. Det som knyttet seg til (en lesning av) "sukkersyke" knytter seg, med større rett, til "diabetes". Den moralistiske konnotative betydningen reetablerer seg i det nye ordet.
- I leting etter hva Trygve Nodeland omtaler som gjeldende lære ligger en fare for å overoppfylle kvoten, å bli mer katolsk enn paven, å lede fra front som en annen bedrevitende Avantgarde. Om den gjeldene doxa skal være ekslusiv og enerådende så kan WP fungere som et historieløst sannhetsministerium. Ikke bra.
- "Sukkersyke" lever etslags liv iblandt praktikerne og folk flest. Det har vært endring av bruken over den nære korte tiden (?1980-?). Det argumenteres for ytterlige endringer fra en pressgruppe.
- Om det er grunnlag for å hevde forrige avsnitt med sykepleien.no's artikkel som kilde. Så er det måten WP får dagene til å gå. Andrez1 (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 22:17 (CEST)
- Denne diskusjonen dreier seg om hvordan Wikipedia skal resonnere seg frem til hvilke begreper som er de riktige - for tiden. Det gjelder for dette begrepet, og det gjelder for begreper som barneporno og alkoholisme. Den som går inn på nb.no og slår opp sukkersyke, vil få et hav av boktitler med dette begrepet fra 1970- og 1980-årene. I 1988 må det ha skjedd noe, for i boken Folkesykdommer - diabetes, som er skrevet av Stein Vaaler og Torbjørn Gjemdal, nevnes ikke begrepet sukkersyke i det hele tatt. Begge er tilknyttet Diabetesforbundet, men Vaaler er nå dr. med., i hvert fall. Bjørn Olav Åsvold (f. 1976) er professor i epidemiologi ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU, og endokrinolog ved St. Olavs hospital. Han skriver i SNL blant annet at diabetes også er kjent som sukkersyke, men at "det anses nå som et foreldet begrep." Jeg oppfatter ikke at begrepsbruken er omstridt. Dette forteller meg at noen - i løpet av 1980-årene - har tatt valget og byttet fra sukkersyke til diabetes. Argumentene for å komme dit har blant annet vært å bytte et moraliserende begrep med et annet. Den argumentasjonen er oss uvedkommende. Det er bare resultatet som teller for Wikipedia. Med mindre vi skal bli tatt i POV, må vi bruke gjeldende lære. Wikipedia er kanskje ikke et medisinsk leksikon, men det er et leksikon som inneholder artikler om blant annet medisin. Også i disse artiklene må vi gjengi det kildene forteller oss, til enhver tid. Ifølge kildene kalles denne sykdommen diabetes - for tiden. Vi kan ikke ved avstemning eller "konsensus" komme til at sykdommen fortsatt skal hete sukkersyke, selv om mannen i gata fortsatt kaller den det. Som jeg for øvrig ikke tror han gjør, lengre. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 09:27 (CEST)
- For alt jeg vet kan du ha rett i at begge begreper er uklare. Men mener du at vi på Wikipedia står fritt til å gjøre valget mellom de to begrepene? Skal vi for eksempel kunne stemme over det, dersom vi ikke oppnår såkalt konsensus om hvilket begrep som bør brukes? I så tilfelle vil resultatet kunne bli at Wikipedia vedtar et begrep som for øvrig anses som foreldet, for eksempel fordi det på det tidspunkt anses misvisende. Eller er det slik at dette valget gjøres av andre, i dette tilfellet den medisinske fagekspertise. I det siste tilfellet blir det en oppgave for Wikipedia å finne frem til hvilket begrep som p.t. er det som er faglig gyldig. Det vil være en vanskelig oppgave det også, men annerledes. Den faglige mening vil endre seg, men den tid den sorg. Spørsmålet vil være hva som gjelder nå, på grunnlag av et nøytralt ståsted. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 12:42 (CEST)
- Diabetes mellitus stammer tilsvarende fra en tid med mindre kunnskap og er upresist. Ingen av begrepene tar opp i seg forholdet til insulin og insulinproduksjon. Ingen av de er spesiellt opplyste i så måte. Det blir et valg imellom noe folkelig upresist, eller noe gresk-latinsk upresist. En smaksak. Andrez1 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 01:17 (CEST)
Burde ikke historikk-avsnittet også avspeile hva de tidligere navn var og i hvilken periode disse ble brukt med referanser ? Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 20. aug. 2022 kl. 14:01 (CEST)
- Det er jeg helt enig i. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 16:27 (CEST)
Dødsfall uten kildehenvisning[rediger kilde]
Se Diskusjon:Dødsfall i 2022. Jeg mener det bør gjelde det samme på denne listen som i den enkelte biografi: Dødsfall kan ikke annonseres uten sikker kilde. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2022 kl. 18:56 (CEST)
- Vi skal ikke annonsere dødsfall som ikke er publisert i tilgjengelige, pålitelige kilder. Men vi kan ikke kreve at uerfarne brukere selv klarer å legge inn kildehenvisning. Jeg sjekker alltid om jeg kan finne en kilde før jeg eventuelt fjerner opplysninger om dødsfall. - 4ing (diskusjon) 13. aug. 2022 kl. 19:35 (CEST)
- Deler av problemet er at listen Dødsfall i 2022 er full referanseløse oppføringer, mange er også rødlenkede og slik har det stått i mange måneder. Dersom det ikke tilføyes kilder for de rødlenkede er det bedre å fjerne. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2022 kl. 20:01 (CEST)
- Eller enda bedre, som jeg nettopp gjorde med rødlenkede Liz Sheridan, lag en stubb. Da får leserne en blålenke, og er brått bare ett klikk unna den etterlyste ref-en. Vitsen med rødlenker er jo at de skal initiere nye artikler... Kimsaka (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 12:35 (CEST)
- Deler av problemet er at listen Dødsfall i 2022 er full referanseløse oppføringer, mange er også rødlenkede og slik har det stått i mange måneder. Dersom det ikke tilføyes kilder for de rødlenkede er det bedre å fjerne. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. aug. 2022 kl. 20:01 (CEST)
- Ja det er fint at det lages artikler slik at røde lenker blir blå, men jeg tror ikke dette funker for dødsfall langt bakover (altså langt ned på listen). Når en fremstående person dør er det bra at vi lager biografi, men det er en forutsetning at blir gjort ellers blir disse rødlenkene glemt. For å sitere meg selv: WP på norsk har biografier om kanskje 1 % eller 0,1 % eller 0,01 % av notable personer i verden. Potensielt kan vi altså ende opp med 99 % rødlenker på dødsfall-listen, en slik overveldende liste med rødlenker vil bare være støy og ikke oppfordring til artikkelskriving. Det er kanskje OK med enkelte rødlenker blant nylige dødsfall, særlig dersom det er såpass fremstående person (i norskspråklig kontekst) at det er utsikter til at det blir laget en biografi nokså snart. Men å tilføye rødlenker bakover i arkivet ser jeg ikke noen hensikt i.
- Men et mer alvorlig problem er en lang liste med udokumenterte (referanseløse, rødlenkede) dødsfall flere måneder bakover. Dødsfall må være 110 % dokumentert, at det blir stående udokumentert i mange måneder er ikke holdbart. Jeg hadde tenkt å stryke slike fra listen, men nå ser jeg at Bruker:Gabriel Kielland kom meg i forkjøpet. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 20:38 (CEST)
- Den redigeringen for 2022 og de andre tilsvarende for årene 2000, 2001, 2004, 2005, 2006, 2007 og for 2008 av Gabriel Kielland mener jeg er reinspikka sensurering av disse listene og bør tilbakestilles ihvertfall de med kildereferanse på dødsfallet. Men avventer til etter konsensus her i denne tråden om slikt oppnås. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 14. aug. 2022 kl. 20:55 (CEST)
- Rødlenkede oppføringer uten kilde mener jeg kan fjernes uten videre. Vi kan ikke annonsere dødsfall uten at det er helt dokumentert, vi kan ikke vente i måneder eller år på at "noen" skal ta fikse dette ved å opprette artikkel og finne referanse. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 21:03 (CEST)
- Intet bør gjøres uten videre. Det foreligger selvsagt en risiko for at vår påstand om en eller annens død er overdrevet, men har vi hatt noen klager? Det ville jo si noe om risikoen. Ett av de navnene som var strøket er Erik Welle-Strand, norsk motstandsmann f. 1916. I følge Wikidata døde han i 2001, men de har bare hentet opplysningen fra WP på engelsk. Der finnes det kanskje en kilde. Det er ikke særlig høy sannsynlig at han er blant oss lengre. Det er riktig at opplysningene på Wikipedia skal ha kilder, men svært mye av det som står på Wikipedia er uten, men det er riktig likevel. Vi har sannsynligvis millioner av dødsdatoer som er uten referanser på Wikidata, men som er korrekte! Det er en misforståelse at alt uten kilder skal slettes - ukontrollert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 21:28 (CEST)
- Wikidata har dessverre mye dårlig kvalitet. Jeg mener det er helt uholdbart å føre opp dødsfall uten bombesikker dokumentasjon og henvisning til denne. Dersom dødsfall føres inn i biografier uten referanser fjerner jeg det straks inntil opplysningen er dokumentert og referanse. Tenk om personen ikke er død? Vi kan ikke beholde slike opplysninger på lykke og fromme. For å si som Erna: Jeg er helt nazi med slikt.
- Og det er helt usannsynlig at noen vil gå tilbake i "dødslister" fra 2008 for å la se inspirere til å skrive artikkel blant haugevis av rødlenker. Jeg sier det igjen: Ikke før opp dødsfall dersom det er lite utsikter til at det blir laget artikkel.
- Nå rydder jeg forsiktig i 2022-listen, dvs jeg gjør jobben som "noen" burde ha fullført. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 21:42 (CEST)
- For mye og for lite skjemmer all ting ut. Bruk hodet - og ta tiden til hjelp. Erik Welle-Strand hadde en hel artikkel på engelsk. Strykningen av ham er ganske enkelt et dårlig stykke arbeid. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 21:57 (CEST)
- Nei vi kan ikke ta tiden til hjelp, for dødsfall er det strengt tatt ille at det blir stående udokumentert 1 dag.
- Så jeg sier igjen: Ikke før opp dødsfall uten kildehenvisning. Dette er generelt en god regel på WP: Ha kilden foran deg før du skriver noe inn. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 22:01 (CEST)
- For mye og for lite skjemmer all ting ut. Bruk hodet - og ta tiden til hjelp. Erik Welle-Strand hadde en hel artikkel på engelsk. Strykningen av ham er ganske enkelt et dårlig stykke arbeid. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 21:57 (CEST)
- Intet bør gjøres uten videre. Det foreligger selvsagt en risiko for at vår påstand om en eller annens død er overdrevet, men har vi hatt noen klager? Det ville jo si noe om risikoen. Ett av de navnene som var strøket er Erik Welle-Strand, norsk motstandsmann f. 1916. I følge Wikidata døde han i 2001, men de har bare hentet opplysningen fra WP på engelsk. Der finnes det kanskje en kilde. Det er ikke særlig høy sannsynlig at han er blant oss lengre. Det er riktig at opplysningene på Wikipedia skal ha kilder, men svært mye av det som står på Wikipedia er uten, men det er riktig likevel. Vi har sannsynligvis millioner av dødsdatoer som er uten referanser på Wikidata, men som er korrekte! Det er en misforståelse at alt uten kilder skal slettes - ukontrollert. --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 21:28 (CEST)
- Det er mildt sagt misvisende å kalle det sensur. Dessuten ligger alt i historikken så den som ønsker å dokumentere dødsfallene kan legge tilbake en og en med nødvendig dokumentasjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. aug. 2022 kl. 00:10 (CEST)
- Rødlenkede oppføringer uten kilde mener jeg kan fjernes uten videre. Vi kan ikke annonsere dødsfall uten at det er helt dokumentert, vi kan ikke vente i måneder eller år på at "noen" skal ta fikse dette ved å opprette artikkel og finne referanse. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 21:03 (CEST)
- Den redigeringen for 2022 og de andre tilsvarende for årene 2000, 2001, 2004, 2005, 2006, 2007 og for 2008 av Gabriel Kielland mener jeg er reinspikka sensurering av disse listene og bør tilbakestilles ihvertfall de med kildereferanse på dødsfallet. Men avventer til etter konsensus her i denne tråden om slikt oppnås. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 14. aug. 2022 kl. 20:55 (CEST)
- Men et mer alvorlig problem er en lang liste med udokumenterte (referanseløse, rødlenkede) dødsfall flere måneder bakover. Dødsfall må være 110 % dokumentert, at det blir stående udokumentert i mange måneder er ikke holdbart. Jeg hadde tenkt å stryke slike fra listen, men nå ser jeg at Bruker:Gabriel Kielland kom meg i forkjøpet. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 20:38 (CEST)
Snart utgått på dato[rediger kilde]
Jeg er skeptisk til å bruke for mye arbeidskraft eller for mye engasjement på akkurat disse listene. Listene i sin nåværende form og debatten som føres her er vel strengt tatt i ferd med å gå ut på dato.
Notable personer som dør oppdateres jo fortløpende på Wikidata. Der fins navn, dødsdato - oftest med ref, beskjeftigelse osv. Der fins det også opplysninger om bokmåls-WP har/ikke har artikkel.
Vi - eller andre - kan altså i prinsippet generere lister derfra: Lister med eller uten rødlenker. Lister med eller uten ref-er. Lister der dødsfall er - eller ikke er - tilstrekkelig dokumentert. Hvordan dette bør gjøres, hvordan det teknisk kan gjøres, hva vi ønsker å presentere på vår wiki kan det være interessant å diskutere. Diskusjonene om og flikkingen/slettingen på dagens lister er nok mindre framtidsrettet. Kimsaka (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 22:13 (CEST)
- Hei! Hopper bare raskt inn for å si at en liste over nylige dødsfall fra Wikidata allerede kan lages her via Listeria (med referanser om tilgjengelige)! Den henter nylige dødsfall fra én måned tilbake som også har en artikkel på norsk. Det lages også lister på Wikidata, om jeg ikke tar helt feil. Har ellers ikke noe særlig å tilføye diskusjonen enn det! EdoAug (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 22:29 (CEST)
- Vi bør ta ansvar og rydde i gamle lister av dårlig kvalitet. Det er uansvarlig å ha lange, udokumenterte lister over dødsfall. Vennlig hilsen Erik d.y. 14. aug. 2022 kl. 22:34 (CEST)
- EdoAug, hvordan løser det problemet med manglende biografier? Erik d.y. det står deg fritt å gjøre en innsats for å dokumentere. Ta ansvar, føl deg fri og sett i gang! 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 18. aug. 2022 kl. 02:27 (CEST)
- Hei hei! Mitt svar var ikke et forslag på en løsning til en problemstilling, men heller bare for å informere at det finnes måter å automatisk lage lister fra Wikidata som nevnt i Kimsakas innlegg. :-) Det burde også være mulig å opprette lignende liste med personer som ikke har biografi på nowiki, men jeg tror det var noe problemer med det tidligere. Kan hende det er fikset, eller at det finnes en løsning om ønsket! EdoAug (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 02:52 (CEST)
- Før du (IP...) slenger med leppa foreslår jeg at du sjekker hvem som har fikset mest på disse listene siste dagene. Man kan ikke «løse» problemet med manglende biografier, det er 1 million biografier vi «mangler», jeg har ikke tenkt å skrive biografi om perifere usbekiske fotballspillere eller ordførere i småkommuner i Burkina Faso. Problemet er at det er potensielt 100 ganger flere rødlenker som kan legges inn i de gamle listene. Det blir en helt håpløs vedlikeholdsjobb. Altså: Legg helst ikke inn rødlenker, legg aldri inn rødlenker uten kilde. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. aug. 2022 kl. 20:34 (CEST)
- Rødlenker er en måte å gjøre interesserte bidragsytere oppmerksom på at her er en person med en relevans som godt kan få en biografi på Wikipedia. Å slette slike rødlenker innsnevrer wikipedias omfavnelse som et leksikon for alle. Vil noen skrive en biografi om en ordfører fra Burkina Faso eller Rendalen så er det jo ingen forskjell på krav til relevans eller kilder. Og en rødlenke ansporer fort til en artikkel Wikipedia skal jo ikke være et elitisk leksikon med redaktører og heller ei med oppkonstruerte relevanskrav og slettekrav.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 62.92.152.6 (diskusjon · bidrag) 18. aug. 2022 kl. 22:20 (Husk å signere dine innlegg!)
- Det handler ikke om elitisme eller relevanskrav, men om at det er helt urealistisk å tro at bidragsytere setter seg ned og blar i 17 år gamle lister med mengder av rødlenkede dødsfall. En og annen rødlenke kan anspore til å lage en biografi, men når listene er 50 % (eller potensielt 90 % eller 99 %) blir det bare støy. Når jeg nå rydder i dette rotet lar jeg en og annen rødlenke (med referanse) stå igjen, men jeg skjuler øvrige udokumenterte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. aug. 2022 kl. 02:13 (CEST)
- Erik, venter du virkelig å bli tatt seriøst slik du svarer og bruker hersketeknikker? Ville du selv akseptert slik oppførsel fra andre? Jeg sluttet i alle fall å lese dette innlegget ditt etter første setning. Hva ønsker du å oppnå med denne oppførselen? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 19. aug. 2022 kl. 07:29 (CEST)
- Som sagt: En tilfeldig IP som slenger innom for å be meg bidra på WP. Beklager, men det blir bare for dumt. Dessuten: Jeg har til forskjell fra de fleste andre mekket ganske mye på disse referanseløse listene. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. aug. 2022 kl. 02:02 (CEST)
- P.S. Er forøvrig enig med den som skrev det usignerte innlegget om rødlenker. Vedkommende har skjønt poenget med dem. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 19. aug. 2022 kl. 07:30 (CEST)
- Nei, verken du eller den andre IP har forstått poenget. For å gjenta meg selv: WP på norsk har biografier om kanskje 1 % eller 0,1 % eller 0,01 % av notable personer i verden. Potensielt kan vi altså ende opp med 99 % rødlenker på dødsfall-listen, en slik overveldende liste med rødlenker vil bare være støy og ikke oppfordring til artikkelskriving. Det er kanskje OK med enkelte rødlenker blant nylige dødsfall, særlig dersom det er såpass fremstående person (i norskspråklig kontekst) at det er utsikter til at det blir laget en biografi nokså snart. Men å tilføye masse rødlenker bakover i arkivet ser jeg ikke noen hensikt i. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. aug. 2022 kl. 02:07 (CEST)
- Erik, skjerp deg. Denne oppførselen er ikke wikipedia verdig. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 21. aug. 2022 kl. 22:32 (CEST)
- Nei, verken du eller den andre IP har forstått poenget. For å gjenta meg selv: WP på norsk har biografier om kanskje 1 % eller 0,1 % eller 0,01 % av notable personer i verden. Potensielt kan vi altså ende opp med 99 % rødlenker på dødsfall-listen, en slik overveldende liste med rødlenker vil bare være støy og ikke oppfordring til artikkelskriving. Det er kanskje OK med enkelte rødlenker blant nylige dødsfall, særlig dersom det er såpass fremstående person (i norskspråklig kontekst) at det er utsikter til at det blir laget en biografi nokså snart. Men å tilføye masse rødlenker bakover i arkivet ser jeg ikke noen hensikt i. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. aug. 2022 kl. 02:07 (CEST)
- Rødlenker er en måte å gjøre interesserte bidragsytere oppmerksom på at her er en person med en relevans som godt kan få en biografi på Wikipedia. Å slette slike rødlenker innsnevrer wikipedias omfavnelse som et leksikon for alle. Vil noen skrive en biografi om en ordfører fra Burkina Faso eller Rendalen så er det jo ingen forskjell på krav til relevans eller kilder. Og en rødlenke ansporer fort til en artikkel Wikipedia skal jo ikke være et elitisk leksikon med redaktører og heller ei med oppkonstruerte relevanskrav og slettekrav.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av 62.92.152.6 (diskusjon · bidrag) 18. aug. 2022 kl. 22:20 (Husk å signere dine innlegg!)
- EdoAug, hvordan løser det problemet med manglende biografier? Erik d.y. det står deg fritt å gjøre en innsats for å dokumentere. Ta ansvar, føl deg fri og sett i gang! 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 18. aug. 2022 kl. 02:27 (CEST)
Har 2 artikler som heter Navn (Vest-Agder) og Navn (Aust-Agder). Hvordan gjøre det nå, som begge ligger i samme fylke? Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:02 (CEST)
- Jeg er ikke 100 % sikker på hva konsensus er, og jeg fant ikke noe tydelig i stilmanualen, WP:NK eller WP:Flertydige titler, men det kommer vel kanskje an på emnet? Biografier har jeg sett med f.eks. beskjeftigelse eller fødselsår i parentes, men skjønner at det kan bli litt vanskeligere med f.eks. geografi- og organisasjonsemner. Hvilke artikler er det snakk om? De gamle fylkenavnene eksisterer forsåvidt fremdeles i uformell tale, men skjønner at det er bedre å unngå. EdoAug (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:25 (CEST)
- Det gjelder 2 kirker, Valle kirke. Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:35 (CEST)
- Hva med Valle kirke (Lindesnes) og Valle kirke (Valle) (eller (Valle kommune))? EdoAug (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:39 (CEST)
- Supert forslag, jeg er litt rusten :) Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:45 (CEST)
- Hva med Valle kirke (Lindesnes) og Valle kirke (Valle) (eller (Valle kommune))? EdoAug (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:39 (CEST)
- Det gjelder 2 kirker, Valle kirke. Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:35 (CEST)
Wikinytt resultater i søkeresultater[rediger kilde]
Når man gjør søk kommer også oppføringer fra Wikinytt. Ser man nylig hadde en slettenomiasjon på hele Wikinytt som endte opp med at man beholder Wikinytt, foreløpig. Er det en ide å vurdere å ta det ut av søkeresultatene på nowiki? Er det noe vi kan styre selv? Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:07 (CEST)
- @Flums: Godt observert! Jeg legger inn en fiks for det i MediaWiki:Common.css nå! Jon Harald Søby (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 23:33 (CEST)
Spørsmål om innhold for radiokanalen P4 Radio Hele Norge[rediger kilde]
Hei, kanskje mange spørsmål fra meg nå, er litt rusten. Men på P4 Radio Hele Norge, er det notabelt å liste samtlige programledere, både tidligere og nåværende? Også hele sendeskjemaet ligger der, det er vel i beste fall aktuelt som en egen artikkel/liste, eventuelt ikke i det hele tatt? Gått noen år siden jeg har fått med meg hva som er konsensus på disse områdene. Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:19 (CEST)
- Pressen kalles "den fjerde statsmakt" på bakgrunn av sin store betydning for demokratiet. Pressefolks relevans på Wikipedia bør behandles på den bakgrunn. Mennesker med stor påvirkningskraft på oss, bør vi vite noe mer om. Wikipedia er et velegnet sted for å gi objektiv informasjon. Den veiledning som ligger i relevanskriteriene for journalister har stått uendret i mange år og kan nok fortsatt brukes. Min innstilling er ikke å tenke så mye på regler og såkalt "praksis". Tenk konkret på hvem som bør nevnes, og skriv en artikkel. Lykke til. Trygve Nodeland (diskusjon) 22. aug. 2022 kl. 09:00 (CEST)
- For min del mener jeg at ikke alle programledere er relevante, de er tross alt bare alminnelige journalister, mange av dem i de mer underholdningspregede kanalene er ikke dét engang. Wikipedia er tross alt et globalt leksikon, og selv om vi naturlig nok omtaler norske fenomener, bør de ha en viss samfunnspåvirkning. En dj som snurrer plater midt på natten på en kommersiell radiokanal har ikke dét. Asav (diskusjon) 22. aug. 2022 kl. 18:07 (CEST)
- Helt enig med Asav. Ellers virker det litt overdrevent å ha med hele sendeskjemaet, men OK. Kanskje OK å nevne programlederne og noen av disse har jo biografier på WP, men jeg tror bare et mindretall er aktuelle for egen biografi (jeg ville altså ikke ha rødlenket navnene). Vennlig hilsen Erik d.y. 23. aug. 2022 kl. 16:31 (CEST)
- For min del mener jeg at ikke alle programledere er relevante, de er tross alt bare alminnelige journalister, mange av dem i de mer underholdningspregede kanalene er ikke dét engang. Wikipedia er tross alt et globalt leksikon, og selv om vi naturlig nok omtaler norske fenomener, bør de ha en viss samfunnspåvirkning. En dj som snurrer plater midt på natten på en kommersiell radiokanal har ikke dét. Asav (diskusjon) 22. aug. 2022 kl. 18:07 (CEST)
Valget till WMF Board of Trustees har startet - The 2022 Board of Trustees election Community Voting period is now open[rediger kilde]
Hi everyone,
The Community Voting period for the 2022 Board of Trustees election is now open. Here are some helpful links to get you the information you need to vote:
- Try the Election Compass, showing how candidates stand on 15 different topics.
- Read the candidate statements and answers to Affiliate questions
- Learn more about the skills the Board seeks and how the Analysis Committee found candidates align with those skills
If you are ready to vote, you may go to SecurePoll voting page to vote now. You may vote from August 23 at 00:00 UTC to September 6 at 23:59 UTC. To see about your voter eligibility, please visit the voter eligibility page.
Best,
Movement Strategy and Governance
This message was sent on behalf of the Board Selection Task Force and the Elections Committee
DBarthel (WMF) (diskusjon) 23. aug. 2022 kl. 14:40 (CEST)
Fotografer søkes[rediger kilde]
Houens fonds diplom omfatter etter hvert en lang rekke prisbelønte eksempler på norsk arkitektur. Det er dessverre fortsatt endel anlegg i listen som mangler foto. Kanskje noen kan tenke seg å ta med kamera eller smarttelefon og knipse noen bilder, hvis de er innom – eller bor på – et av disse stedene (jeg tar ikke med arkitektnavn el. annet, det kan man se i artikkelen): Asker (Nesøya). Bygning: «V-house» – Villa Varner. Bergen: Militært treningsanlegg, Haakonsvern; Loddefjord skole, Elvetun 27. Dale i Sogn: Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen. Oslo: Terje Moes eget hus på Bygdøy, Mellbyedalen 9 b; Villa Furulund, Furulundsveien 10 a & b. Sarpsborg: A/S Borregaards nyanlegg (dvs nytt i 1960/1961). Stavanger: Våningshus Dalaker/Galta. Stord: Fylkessjukehuset. Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:15 (CEST)
- Stryk gjerne over dem/den du vil fotografere (i oppramsingen ovenfor), og skriv inn ditt navn, så ser vi hvilke som er dekket. Kjersti L. (diskusjon) 13. jun. 2022 kl. 17:17 (CEST)
- Ingen? Ingen med en kjekk & grei smarttelefon som kan knipse i Bergen, Asker, Oslo, Sarpsborg eller Stord? Norgesferie!! Ja!!! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 20:45 (CEST)
- Jeg er ingen særlig god fotograf, og har ikke all verdens kamera, så foreløpig begrenser jeg meg til Borregaards anlegg, men om ikke andre melder seg så kan jeg også ta flere av de andre i løpet av sommeren. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 21:07 (CEST)
- Supert, Ulf! Vi får satse på at noen andre også kan ta noen bilder! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 23:50 (CEST)
- Jeg er ingen særlig god fotograf, og har ikke all verdens kamera, så foreløpig begrenser jeg meg til Borregaards anlegg, men om ikke andre melder seg så kan jeg også ta flere av de andre i løpet av sommeren. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 21:07 (CEST)
- Ingen? Ingen med en kjekk & grei smarttelefon som kan knipse i Bergen, Asker, Oslo, Sarpsborg eller Stord? Norgesferie!! Ja!!! Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2022 kl. 20:45 (CEST)
- Skal prøve å få knipset et bilde av sykehuset på Stord imorgen. Men militært treningsanlegg på Haakonsvern ligger inne på militært område og er underlagt fotoforbud.Znuddel (diskusjon) 22. jun. 2022 kl. 23:54 (CEST)
Kanskje vi skulle ha spurt fotografen som har tatt bilder av det militære treningsanlegget på Haakonsvern om vi kan få lov til å bruke noen av bildene hans her på Wikipedia? Mvh. 90sveped (diskusjon) 23. jun. 2022 kl. 00:28 (CEST)
- Til Kjersti L. (og andre interesserte): Har kontakt med Borregaard, men kan ta noe tid før jeg får ordnet noe bilde. Melder tilbake så snart jeg vet noe mer. Ulflarsen (diskusjon) 29. jun. 2022 kl. 15:23 (CEST)
- Til Kjersti L. (og andre interesserte): Saken avklart, prisen ble gitt for nyanlegg, og skal vi ordne bilde så må det være et historisk. Den beste å kontakte er pensjonert byarkitekt i Sarpsborg, oversender e-post om saken til Kjersti L. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. jun. 2022 kl. 20:01 (CEST)
Hvis ikke noen andre melder seg i løpet av de nærmeste dagene, så kan jeg prøve å få tatt bilder i Oslo mot slutten av juli. Ulflarsen (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 18:21 (CEST)
Det hadde også vært fint om noen kunne tatt nye bilder av Ole Bulls plass og Øvre Ole Bulls plass i Bergen :) 12u (diskusjon) 9. jul. 2022 kl. 18:32 (CEST)
Fant et bilde av sykehuset på Stord i artikkelen om Helse Fonna. Znuddel (diskusjon) 17. jul. 2022 kl. 14:42 (CEST)
Til Kjersti L.: Da skal jeg til Oslo i midten av neste uke, skal forsøke å få dekket et par av stedene da. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 10:20 (CEST)
- Flott! Ett bilde her og ett bilde der! Strålende. Kjersti L. (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 11:13 (CEST)
Hold denne tråden levende en stund til så kan jeg kanskje bidra med Loddefjord etter ferien. --- Løken (diskusjon) 23. jul. 2022 kl. 16:07 (CEST)
Jeg fikk ikke anledning til noen tur til Oslo denne friperioden, så må bli etter 12. august. Ulflarsen (diskusjon) 29. jul. 2022 kl. 22:29 (CEST)
Det var flere bygg ved Loddefjord skole. Aner ikke hva du er ute etter, så ligger i en kategori på commons her (har glemt hvordan man roterer bilder, så det får bli litt senere). --- Løken (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 01:21 (CEST)
- Takk, Løken! Jeg skal forske litt på saken – og forsyne meg fra Commons. Kjersti L. (diskusjon) 11. aug. 2022 kl. 15:15 (CEST)
Skal gjøre et forsøk til uken på å dekke et par av oppføringene i Oslo. Ulflarsen (diskusjon) 13. aug. 2022 kl. 00:28 (CEST)
Mellbyev 9b, Oslo er så utilgjengelig fra veien at fotograf må ha avtale med eier. Helge H (diskusjon) 15. aug 2022 kl. 13:23 (CEST)
- Til Helge H: En liten detalj, det er Mellbyedalen 9 b som er korrekt. Dersom vi skal skrive til vedkommende eier og få en avtale, så bør vi vel ha en solid fotograf, noen i Oslo som kan være interessert? Tore Sætre, Vinguru eller Haros? Andre kan vel også være aktuelle. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 19. aug. 2022 kl. 23:46 (CEST)
- Gitt avtale, kan jeg godt gjøre det. Bare gi meg en headsup når avtale foreligger. Flums (diskusjon) 21. aug. 2022 kl. 19:01 (CEST)
- Er tilbake i Oslo i september, men har ingen Bygdøy-planer utover en (høyst usikker) tur på Folkemuseet for å ta bedre bilder enn jeg har for øyeblikket. Vinguru (diskusjon) 20. aug. 2022 kl. 12:00 (CEST)
Da har jeg tatt bilder av Villa Furulund og lastet de opp, ikke spesielt gode (jeg er ingen fotograf). Ser etter opplastingen at det allerede er lagt inn et bilde der. Hvem som skal brukes overlater jeg til andre å vurdere, stryker uansett ut navnet i listen over. Ulflarsen (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 14:37 (CEST)
Standard-tittel på bildeseksjoner?[rediger kilde]
Flere artikler har etter hvert fått egne avsnitt med bilder, som regel presentert etter selve artiklene, før Referanser, Kilder og Eksterne lenker. Bildene presenteres under ymse titler: Bilder, Foto, Fotografier, Galleri osv. osv. Av diverse grunner tror jeg vi får flere slike avsnitt framover:
- Vi har fått og får bedre bildetilfang. Selv om vi fortsatt mangler bilder på mange artikler og vi har altfor mange regelrett dårlige bilder vokser Commons jamt og trutt. Muligheten til å vise vettuge, informative bilder er langt bedre nå enn i Wikipedias barndom.
- Plassen i høyremargen er ikke lenger ledig. Når vi legger inn infobokser med opplysninger fra Wikidata på stadig flere artikler blir det mindre plass til bildene der vi tidligere hadde dem. Visuelt kolliderer ofte infoboksene med bilder utenfor boksene, og enkeltbilder i høyremargen skyves ofte langt ned på skjermene.
- Wikidata vil gjøre det enklere å vise bildegallerier. Man trenger ikke være så alfor stor framtidsoptimist for å tenke seg gallerier laget med utgangspunkt i WD, slik at de kan gjenbrukes på ymse WP-språkversjoner.
For å sikre et noenlunde enhetlig, ryddig preg på WP tror jeg vi er tjent med en forsiktig standarisering av dette avsnittet - ihvertfall slik at samme tittel brukes i alle artikler. Rent praktisk skulle det være overkommelig: Noen ekstra linjer i stilmanualen og en del botkjøring.
Men det kan jo hende det fins gode argumenter for å beholde en del «tittelmangfold», ergo drodler jeg ideen først her på Torget. Er den god kan vi jo følge opp på Tinget/på Stilmanualen. Kimsaka (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 12:51 (CEST)
- Jeg er generelt for slik standardisering. Til info har vi anslagsvis så mange artikler med disse overskriftene (det kan være noen falske positiver):
- Galleri: 2947
- Bilder: 2267
- Bildegalleri: 1253
- Billedgalleri: 262
- Gallery: 18
- Fotografier: 9
- Foto: 6
- Jeg foretrekker nok Bildegalleri, da dette er både presist og dekkende. mvh - 4ing (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 13:19 (CEST)
- Om det står mellom disse valgene, så heller jeg også mot «bildegalleri» (eller bare «galleri»). Jeg syntes «fotografier» eller «foto» kan virke misvisende i artikler hvor de tilføyde bildene ikke er fotografier. EdoAug (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 13:23 (CEST)
- Jeg støtter forslaget. Forøvrig enig med 4ing og EdoAug om tittelen Bildegalleri. 12u (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 14:13 (CEST)
- Foretrekker "bildegalleri" men kanskje vi kan være kreative og bruke mer spesifikk og beskrivende heading der det passer. Altså bilder av hva i relasjon til artikkelens tema. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 21:24 (CEST)
- Om det står mellom disse valgene, så heller jeg også mot «bildegalleri» (eller bare «galleri»). Jeg syntes «fotografier» eller «foto» kan virke misvisende i artikler hvor de tilføyde bildene ikke er fotografier. EdoAug (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 13:23 (CEST)
- Gjerne en standard for min del, men samtidig mulighet for å gi en overskrift som beskriver hensikten med bildegalleriet når det er formålstjenlig. – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 25. aug. 2022 kl. 21:40 (CEST)
- 👍 Vennlig hilsen Erik d.y. 25. aug. 2022 kl. 22:04 (CEST)
- Jeg er ikke alltid så glad for å trykke alt ned i standardiseringer, men hvis ikke vi kan leve uten, så fremstår galleri mere vidtfavnende for meg enn billedgalleri. Orf3us (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 22:18 (CEST)
- Bildegalleri får min stemme. Znuddel (diskusjon) 25. aug. 2022 kl. 22:23 (CEST)
- Orf3us har vel et godt poeng i at det er ikke nødvendigvis bare bilder vi ønsker å ha i disse galleriene. Det kan være mediefiler, illustrasjoner, animasjoner osv osv, så om vi skal ha en standardisert seksjon så tenker jeg at bare Galleri er et bedre valg enn Bildegalleri som er en del snevrere. TommyG (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 07:06 (CEST)
- I Visual Editor, redigeringsprogrammet for moderne mennesker, kalles denne bolken Galleri. Gjenbruk er lov. «Gallery» er vel engelsk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 10:02 (CEST)
- Jeg foretrekker også «Galleri» siden de ikke alltid bare omfatter bilder. Asav (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 13:34 (CEST)
- Jeg foretrekker «Galleri». «Bilde-/Billed-» virker som et unødvendig tillegg for min del. Folk skjønner hva som er ment utifra bare «galleri» helt uten problemer. Telaneo (Diskusjonsside) 26. aug. 2022 kl. 13:38 (CEST)
- Til Kimsaka: Synes «Galleri» er å foretrekke, det kan jo inkludere både foto, kart, video osv. Ellers går jeg ut fra at dette ikke legger noen føringer mht at man kan ha gallerier spredt utover i teksten, som f.eks i slaget om Frankrike. Tanken med det er å ha bilder/kart/video nær der det blir beskrevet i teksten. Ulflarsen (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 18:24 (CEST)
Nye kandidatartikler: Eurovision Song Contest 2002[rediger kilde]
Artikkelen Eurovision Song Contest 2002 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 2002.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 12:33 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Løgn i banner fra WMF[rediger kilde]
Har skrevet et innlegg på siden for innsamling, se «Lie in banner». Som teksten sier, vil jeg forsøke å få inn et debattinnlegg om samme i en av de riksdekkende mediene her i Norge (Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv eller NRK). Som jeg også skriver på samme side er jeg ikke imot innsamlinger fra Wikimedia Foundation (WMF), men innholdet i bannertekstene må være sannferdige. Jeg kan ikke se at teksten under er det:
«Til alle våre lesere i Norge, Ikke bla forbi dette. Denne onsdagen ber vi deg om å støtte Wikipedia. 98 % av leserne våre gir dessverre ikke, de ser bare en annen vei. Hvis du er en eksepsjonell leser som allerede har donert, vil vi oppriktig takke deg. Hvis du donerer kun 20 kr, eller det du har råd til denne onsdagen, kan Wikipedia fortsette å vokse i flere år. Vi ber deg ydmykt: ikke bla videre. Hvis Wikipedia har vært nyttig for deg, ber vi om at du donerer 20 kr til oss. Vis verden at Tilgang til pålitelig og objektiv informasjon betyr noe for deg. Tusen takk.»
Det minste vi bør kunne forvente av en ideell stiftelse som støtter et leksikon, er at de er pinlig nøyaktig og sannferdig med hvordan de kommuniserer behov for ytterligere midler. Ulflarsen (diskusjon) 3. aug. 2022 kl. 22:46 (CEST)
- Jeg reagerte også på denne teksten. Usikker på om jeg ser det samme som deg, Ulf, men jeg reagerer hovedsakelig på formuleringer som ikke er god norsk og veldig overtalende («de bare ser en annen vei» – altså, det å ikke støtte Wikipedia er ikke noen urett, og det er helt ok å velge å ikke støtte Wikipedia; og det er ingen direkte logikk i at hvis du gir 20 kr så kan Wikipedia fortsette å vokse – så motsatt, hvis du ikke gir 20 kr så kan det ikke skje?). Og hvorfor trenger de å presisere at de gjør dette denne tirsdagen, denne onsdagen, og denne torsdagen, på hver respektive dag? I hele tatt synes jeg den er litt forstyrrende og budskapet kunne vært bedre kommunisert. Mewasul (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 10:21 (CEST)
- Om man leser de andre innleggene på siden der Ulf postet sitt innlegg ser man, dessverre, at dette dreier seg om mer enn dårlig norsk, og rammer flere enn norskspråklige WP-brukere. Kimsaka (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 11:43 (CEST)
- WMF er ikke ulikt andre organisasjoner som spesialiserer seg i å samle inn midler for "gode formål" hva nå enn det måtte være. Jeg sympatiserer med ditt verdigrunnlag, det at tigging er en uting dersom du faktisk er onkel Skrue.
- Det jeg skjønner mindre av er hva du prøver å oppnå med å gå i vrangstrupen på WMF, ved å henge de ut? Jeg har liten sans for "shaming" og det fungerer erfaringsmessig dårlig med større bedrifter eller organisasjoner, med mindre det kan skade deres ESG score.
- Hvis de har mer penger enn de trenger, burde man da kanskje ikke ta til orde for at de burde bruke disse pengene på noe samfunnsnyttig? For eksempel skulle jeg personlig ønsket at de støttet viktige FOSS prosjekter (åpen kildekode) økonomisk. Og rent konkret vil jeg navngi Apache Jena som med fordel kan gis en million eller to, siden Wikidata om ikke så alt for lenge kanskje kommer til å benytte seg av nettopp den programvaren. #shameless-plug Infrastruktur (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 15:41 (CEST)
- Det er en irriterende tekst, den høres nesten helt likt ut reklamefilmene på 10 minutter for hvordan blir rik, "helt garantert, bare se her, 1000 dollar per dag, helt sant" på youtube. (jeg får lov å klikke vekk etter noen sekunder) Men å sende et innlegg om det til aviser? Jeg skjønner ikke poenget med det helt ærlig. --Mathblaster707 (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 16:01 (CEST)
- Edit: Jeg leste teksten i linken til UlfLarsen og litt av avisartiklene. Ok, wikipedia svømmer i penger og spør om mer. Jeg hadde ikke fått med meg det. Shame on them! (annonsørene) Men vet ikke om samfunnet utenfor wikipedia har interesse av saken, og de fleste som engasjerer seg i wikisamfunnet vil jo se diskusjonene mot innsamlingsmaset. :) --Mathblaster707 (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 16:17 (CEST)
- Det er en irriterende tekst, den høres nesten helt likt ut reklamefilmene på 10 minutter for hvordan blir rik, "helt garantert, bare se her, 1000 dollar per dag, helt sant" på youtube. (jeg får lov å klikke vekk etter noen sekunder) Men å sende et innlegg om det til aviser? Jeg skjønner ikke poenget med det helt ærlig. --Mathblaster707 (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 16:01 (CEST)
- Til Mewasul: Denne setningen kan jeg ikke forstå på annen måte enn at den kobler manglende inntekter fra givere til manglende utvikling av Wikipedia: «Hvis du donerer kun 20 kr, eller det du har råd til denne onsdagen, kan Wikipedia fortsette å vokse i flere år.»
- Det er ille nok i seg selv, men gitt at de har holdt på slik i årevis, og har fått en rekke tilbakemeldinger om det, synes jeg det er ganske grovt, og at det ikke på noen måte kan unnskyldes eller bortforklares.
- Til Infrastruktur: Hvis dette hadde vært første gang WMF tråkket feil i innsamlingsaksjoner, så hadde jeg vært enig med deg, og tatt det internt. Men dette har pågått i årevis, og i oppløpet til årets innsamling ble de igjen minnet på tidligere overtramp, uten at det hadde noen effekt. Da er det kun hardt mot hardt som kan fungere. Og igjen - for ordens skyld, jeg har ikke det minste imot at WMF samler inn penger, og har en solid buffer, den må gjerne være enda større enn den er i dag. Men de må spille med åpne kort, og ikke dytte meg, som frivillig bidragsyter, foran seg for å få inn penger. Andre gode prosjekter (som FOSS) kan samle inn selv, om WMF skal gi noe til de så må det være basert på hva et prosjekt kan bety for Wikipedia og tilhørende prosjekter (Wikimedia Commons, Wikidata osv.). Ulflarsen (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 17:52 (CEST)
- Mitt råd er at du tenker nøyere gjennom hva du ønsker å oppnå, Ulf. Ønsker du å irettesette Wikipedia? Straffe Wikipedia? Eller svekke Wikipedias allmenne omdømme? De innvendingene du ser ut til å ha, er besvart tidligere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 11:09 (CEST)
- M O Haugen blander igjen sammen norske Wikipedia og eksterne institusjoner. At vi støtter Wikimedia betyr ikke at vi støtter alt den amerikanske stiftelsen gjør. Og siden dette leksikonet skal være basert på mest mulig sanne realiteter, burde alle hilsen Ulflarsens utspill velkommen. Det er selvsagt bare vrøvl å snakke om «straff» eller «irettesettelser» og lignende. Asav (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 12:27 (CEST)
- Jeg oppfatter at det er denne setningen som volder problemer: Hvis du donerer kun 20 kr, eller det du har råd til denne onsdagen, kan Wikipedia fortsette å vokse i flere år. Jeg tror det da er sammenkoblingen mellom ordene hvis og kan som er selve smertensbarnet. Man kan selvsagt lese setningen som at det er en betingelse at man gir 20 kroner for at Wikipedia skal fortsette å vokse. Men jeg tror kanskje at de fleste vil forstå at det ikke stemmer, at det ikke står og faller med 20 kroner. Det dreier seg om en kraftig og lett suggererende påminnelse, men går ikke over streken. Reklamespråk er noe annet enn det som brukes i et leksikon, men det er legitimt likevel. Jeg tenker nok at det alltid vil være bruk for penger, og at det kanskje er gunstig å opprettholde bevisstheten om at WMF lever av gaver, tross alt. WMF bør ikke vente med å samle inn mer penger til kassa er tom.
- Apropos: Det er vel ikke alltid WMFs kulturpolitiske vurderinger går i en retning som samsvarer med behovene i et enkelt språkområde. I andre språkversjoner, for eksempel Wikipedia på tysk, er "lokalbefolkningens " deltakelse tydeligere. Jeg tenker på medlemskapet i Wikimedia Deutschland. Denne organisasjonen, som er parallell til vårt eget WMNO, har som slogan Mitglieder – das Fundament unserer Organisation, medlemmer - fundamentet til vår organisasjon. Se her. Den tyske foreningen har 100 000 medlemmer, som er 0,120 % av befolkningen på ca. 83 mill. I Norge har WMNO (rundt regnet) 0,002 % av befolkningen. Her ligger det en stor oppside. Kanskje WMNO kunne få en liten ekstrabevilgning fra WMF til å oppnå den samme relative størrelse som i Tyskland, hvis de klarer å samle inn litt til? Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 13:00 (CEST)
- Hei, Asav. For min egen del har jeg en grei forståelse av at Wikipedia og Wikimedia er forskjellige ting. Men det er ikke poenget her. Mitt poeng er at det er begrenset hvor mange nyanser man klarer å pakke inn i et leserbrev. Og ikke minst; hvor mange nyanser leseren klarer å fange opp når hen skumleser avisen. Så mitt «vrøvl» er noen spissformulerte, retoriske spørsmål på veien mot det vesentlige spørsmålet: Hva vil man oppnå med et leserbrev?
- Når noen som har lang fartstid på Wikipedia rykker ut med leserbrev mot eierorganisasjonen til Wikipedia. Hvordan skal leserne av leserbrevet reagere på det? Stole mindre på Wikipedia? Gi mindre i støtte til Wikimedia? Eller riste på skuldrene og tenke at jaja, det er vel noen interne uoverensstemmelser i alle organisasjoner? Muh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 14:42 (CEST)
- M O Haugen blander igjen sammen norske Wikipedia og eksterne institusjoner. At vi støtter Wikimedia betyr ikke at vi støtter alt den amerikanske stiftelsen gjør. Og siden dette leksikonet skal være basert på mest mulig sanne realiteter, burde alle hilsen Ulflarsens utspill velkommen. Det er selvsagt bare vrøvl å snakke om «straff» eller «irettesettelser» og lignende. Asav (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 12:27 (CEST)
- Mitt råd er at du tenker nøyere gjennom hva du ønsker å oppnå, Ulf. Ønsker du å irettesette Wikipedia? Straffe Wikipedia? Eller svekke Wikipedias allmenne omdømme? De innvendingene du ser ut til å ha, er besvart tidligere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 11:09 (CEST)
- Til Infrastruktur: Hvis dette hadde vært første gang WMF tråkket feil i innsamlingsaksjoner, så hadde jeg vært enig med deg, og tatt det internt. Men dette har pågått i årevis, og i oppløpet til årets innsamling ble de igjen minnet på tidligere overtramp, uten at det hadde noen effekt. Da er det kun hardt mot hardt som kan fungere. Og igjen - for ordens skyld, jeg har ikke det minste imot at WMF samler inn penger, og har en solid buffer, den må gjerne være enda større enn den er i dag. Men de må spille med åpne kort, og ikke dytte meg, som frivillig bidragsyter, foran seg for å få inn penger. Andre gode prosjekter (som FOSS) kan samle inn selv, om WMF skal gi noe til de så må det være basert på hva et prosjekt kan bety for Wikipedia og tilhørende prosjekter (Wikimedia Commons, Wikidata osv.). Ulflarsen (diskusjon) 4. aug. 2022 kl. 17:52 (CEST)
- Kan vi ikke bare redigere teksten på norsk, slik at den er mer tilpasset vår kultur og vårt språk.🙃 Det er vel et banner som er oversatt av en norsktalende bidragsyter. – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 9. aug. 2022 kl. 10:32 (CEST)
Ja, Haugen blander kortene WP/WMF, men konsekvensen av Ulfs utspill kan likevel bli som Haugen antyder, at WP rammes... Selv skjønner jeg godt Ulfs frustrasjon. Det kan ofte se ut som om det å henvende seg til WMF er som å snakke til veggen. Da blir spørsmålet: Fins det andre måter å nå fram på?
- Jeg erindrer at WMF for en tid tilbake kom med et forslag som var helt hinsides i mine øyne: Å «rebrande» (!) hele WMF-sfæren ved å utnytte WPs populære navn (!!) - med det norske arkitektfirmaet Snøhetta (!!!) som brandingskokk. Forslaget resulterte i noe som best kan karakteriseres som en underskriftskampanje, der både enkelt-wikipedianere og lokale Wikimedia'er protesterte. Jeg tror det virket? Det ser ihvertfall ut til at rebrandingen har kokt bort i kål'n? Muligens kan Ulf starte en lignende kampanje for å nå fram?
- I dagens strid om bannerne på denne siden har WMFs Julia Brungs med den schwungende tittelen Senior Community Relations Officer for the Wikimedia Advancement team besvart henvendelser. Det går jo an å henvende seg direkte på hennes diskusjonsside? Eller hennes epost jbrungs@wikimedia.org. Hun «currently live in Helsinki, Finland», så hvem vet, kanskje hun leser svensk/norsk også, slik at vi her ute i den språklige utkanten kan kommunisere med henne uten å famle på fremmedlandsk. Kimsaka (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 13:09 (CEST)
- Hva er påstanden? Og hva er grunnlaget for påstanden, faktisk så vel som normativt? Og hva er formålet med klagen? Trygve Nodeland (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 13:54 (CEST)
Det er flere grunner til at jeg tenkte å skrive et leserinnlegg om dette. En av grunnene var at jeg anså det rimelig at formuleringene i innsamlingsbanneret ble oppfattet av «folk flest» (hvem nå enn det er) slik jeg oppfattet det. Etter noen tester mot de jeg arbeider sammen med, har jeg funnet ut at så ikke synes å være tilfelle.
Da gjenstår uansett hva jeg selv synes som uredelig fremferd fra WMF. Ut fra diskusjonen over, har jeg imidlertid kommet frem til at jeg vil forsøke en annen vinkel, ved å legge en melding om dette på diskusjonssidene til Jimmy Wales (vedkommende som dro i gang Wikipedia, sammen med Larry Sanger). Om det fører til noe gjenstår å se, men det synes som han følger med på de sidene, og han har en viss posisjon i WMF og miljøet.
Ellers, nok en gang for ordens skyld, så er jeg hverken ute etter å ramme WMF eller Wikipedia, og jeg er heller ikke mot innsamlinger generelt eller at WMF opparbeider en buffer. Grunnlaget for min kritikk er at jeg mener slike tekster bør formuleres så de er sannferdige, noe jeg ikke synes minst én av tekstene gjengitt over innfrir. Ulflarsen (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 22:12 (CEST)
- Ettersom Bruker:Orland totalt urettmessig har blokkert meg fra å redigere Wikipedia-navnerommet som følge av en kommentar noen andre kom med på et innlegg jeg skrev forleden, må jeg dessverre poste mitt innlegg på diskusjonssiden i stedet. Men jeg fant denne diskusjonen meget interessant. Slik jeg forstår Bruker:Ulflarsen, så har WMF mer enn nok penger i kassa, og det koster lite å holde WP gående, så hva er da egentlig årsaken til at de ber om penger? Hva skal disse pengene brukes til, egentlig? Det forstår jeg ikke. Du overbeviste meg forsåvidt om å ikke gi etter for WMFs bønner om å gi penger, men det gjorde meg desto mer interessert i hva de vil ha disse pengene til. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 22:44 (CEST)
- Jeg er ganske nybegynner i wikiarbeid egentlig, og har begrenset oversikt over historikk. Men jeg også synes innsamlingen er irriterende, og minner mer om en useriøs kasinoreklame på youtube og andre nettsteder. Men! Jeg synes forbrukerrådet er et mer effektivt sted å skrive inn til enn aviser generelt. --Mathblaster707 (diskusjon) 5. aug. 2022 kl. 23:50 (CEST)
- Bruker:Ulflarsen Å snakke med Jimmy Wales om dette er meningsløst. Se på disse e-postene fra Wales – de er enda verre: Email 1, Email 2, Email 3. Dette er e-postene som skal brukes til den engelske innsamlingsaksjonen i år (september – november). Diskusjon i Wikipedia Weekly Facebook-gruppe. Jayen466 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 13:55 (CEST)
Godt å se at folk reagerer på dette banneret. Jeg trodde først at det var et hack for å latterliggjøre innsatsen som gjøres, men siden det stadig dukker opp må det være Wikimedia selv. Det viser et dårlig forsøk på manipulasjon som kanskje kan virke på amerikanere, men bare blir latterlig på norsk. Lider Wikimedia virkelig så stor nød at de tvinges til noe så useriøst som dette? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 9. aug. 2022 kl. 10:06 (CEST)
Black: Net assets (excluding the Wikimedia Endowment, which passed $100m in June 2021)
Green: Revenue (excluding third-party donations to Wikimedia Endowment)
Red: Expenses (including WMF payments to Wikimedia Endowment)
- Nød? Wikimedia er rikere enn noen gang:
| Year | Source | Revenue | Expenses | Asset rise | Total assets |
|---|---|---|---|---|---|
| 2020/2021 | $162,886,686 | $111,839,819 | $50,861,811 | $231,177,536 | |
| 2019/2020 | $129,234,327 | $112,489,397 | $14,674,300 | $180,315,725 | |
| 2018/2019 | $120,067,266 | $91,414,010 | $30,691,855 | $165,641,425 | |
| 2017/2018 | $104,505,783 | $81,442,265 | $21,619,373 | $134,949,570 | |
| 2016/2017 | $91,242,418 | $69,136,758 | $21,547,402 | $113,330,197 | |
| 2015/2016 | $81,862,724 | $65,947,465 | $13,962,497 | $91,782,795 | |
| 2014/2015 | $75,797,223 | $52,596,782 | $24,345,277 | $77,820,298 | |
| 2013/2014 | $52,465,287 | $45,900,745 | $8,285,897 | $53,475,021 | |
| 2012/2013 | $48,635,408 | $35,704,796 | $10,260,066 | $45,189,124 | |
| 2011/2012 | $38,479,665 | $29,260,652 | $10,736,914 | $34,929,058 | |
| 2010/2011 | $24,785,092 | $17,889,794 | $9,649,413 | $24,192,144 | |
| 2009/2010 | $17,979,312 | $10,266,793 | $6,310,964 | $14,542,731 | |
| 2008/2009 | $8,658,006 | $5,617,236 | $3,053,599 | $8,231,767 | |
| 2007/2008 | $5,032,981 | $3,540,724 | $3,519,886 | $5,178,168 | |
| 2006/2007 | $2,734,909 | $2,077,843 | $654,066 | $1,658,282 | |
| 2005/2006 | $1,508,039 | $791,907 | $736,132 | $1,004,216 | |
| 2004/2005 | $379,088 | $177,670 | $211,418 | $268,084 | |
| 2003/2004 | $80,129 | $23,463 | $56,666 | $56,666 |
--Jayen466 (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 17:11 (CEST)
- Til Jayen466: Enig i at e-postene som er sendt ut på vegne av Jimmy Wales burde vært formulert annerledes. Men jeg kommer uansett til å legge en melding på hans diskusjonsside. Grunnen er dels at jeg ikke tror (utfra hva jeg skrev over) at det store flertall vil forstå hva dette dreier seg om, og at det derfor ikke er relevant å sende inn et debattinnlegg, dels at det er det eneste forum jeg kan se er mulig å benytte. Ulflarsen (diskusjon) 9. aug. 2022 kl. 16:26 (CEST)
Vet noen hvor lenge denne latterliggjøringskampanja fra WMF skal holde på? Godt at Ulf Larsen i det minste prøver å få gjort noe med dette. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 12. aug. 2022 kl. 23:40 (CEST)
- Kampanjen begynte 2. august, og skal etter plan avsluttes 30. august. 12u (diskusjon) 13. aug. 2022 kl. 00:15 (CEST)
- Og etter en måned med latterliggjøring og syting er det meninga at Wikipedia og de frivillige sin innsats skal tas seriøst? Dette er minst 27 dager for lenge. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 13. aug. 2022 kl. 14:59 (CEST)
- Jeg håper at de tar kritikken på alvor og endrer på kampanjen snarest. Det er flaut å bidra til Wikipedia når vi blir fremstilt som tiggere. 12u (diskusjon) 13. aug. 2022 kl. 15:40 (CEST)
- Og etter en måned med latterliggjøring og syting er det meninga at Wikipedia og de frivillige sin innsats skal tas seriøst? Dette er minst 27 dager for lenge. 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 13. aug. 2022 kl. 14:59 (CEST)
- Til 12u: Ser ingen tegn til endring. Har ikke fått lagt inn noe på siden til Jimmy Wales ennå (grunnet sykdom og jobb), men tviler på at det vil gjøre noen forskjell. Uansett skal jeg få gjort det neste uke. For min del endrer dette ikke noe mht. motivasjon for å bidra på Wikipedia, den er like sterk, om ikke sterkere, enn noen gang. Forholdet til Wikimedia Foundation (og tilhørende organisasjoner) blir derimot stadig mer distansert. Ulflarsen (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 16:48 (CEST)
- Jeg mener altså at det ikke er grunn til å ta i bruk så sterke ord som løgn om dette, men det er nok slik at de ikke treffer helt tonen i den delen av det norske samfunnet som kunne tenke seg å bidra. Også naboen min har betegnet dette som "tigging". Da er det nok mer ordlyden hun finner upassende, enn at de ber om penger. En organisasjon har alltid bruk for penger. Det finnes en formue, men den er ikke større enn at den bærer til to års utgifter. Utgiftene har jo steget svært meget i den perioden som er gått, så de har gjort seg avhengig av store inntekter. Et godt råd ville kanskje være ikke å bruke halve bløffer eller skremsler i markedsføringen, men appellere til den gode vilje. Enda, hva vet vi om dette? Fører kampanjen til store inntekter også fra nordmenn? Jeg mener nok at innsamlinger i Norge burde gå rett til WMNO og brukes til det upolitiske formålet å lage et bedre leksikon, på norsk og samisk, uten særlig vekt på noen samfunnssektor. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 17:49 (CEST)
- Når jeg er inne på The Guardians nettside møter denne teksten meg: «as you’re joining us today from Norway, we have a small favour to ask. Tens of millions have placed their trust in the Guardian’s fearless journalism since we started publishing 200 years ago, turning to us in moments of crisis, uncertainty, solidarity and hope. More than 1.5 million supporters, from 180 countries, now power us financially – keeping us open to all, and fiercely independent.» Jeg reagerer ikke negativt på denne oppfordringen og synes den er bedre enn den WMF presenterer. Begge institusjoner trenger finansiering; det gjelder for absolutt all virksomhet. Gaver er en mulighet, og for WMF den eneste. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 09:11 (CEST)
- Jeg mener altså at det ikke er grunn til å ta i bruk så sterke ord som løgn om dette, men det er nok slik at de ikke treffer helt tonen i den delen av det norske samfunnet som kunne tenke seg å bidra. Også naboen min har betegnet dette som "tigging". Da er det nok mer ordlyden hun finner upassende, enn at de ber om penger. En organisasjon har alltid bruk for penger. Det finnes en formue, men den er ikke større enn at den bærer til to års utgifter. Utgiftene har jo steget svært meget i den perioden som er gått, så de har gjort seg avhengig av store inntekter. Et godt råd ville kanskje være ikke å bruke halve bløffer eller skremsler i markedsføringen, men appellere til den gode vilje. Enda, hva vet vi om dette? Fører kampanjen til store inntekter også fra nordmenn? Jeg mener nok at innsamlinger i Norge burde gå rett til WMNO og brukes til det upolitiske formålet å lage et bedre leksikon, på norsk og samisk, uten særlig vekt på noen samfunnssektor. Trygve Nodeland (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 17:49 (CEST)
- Til 12u: Ser ingen tegn til endring. Har ikke fått lagt inn noe på siden til Jimmy Wales ennå (grunnet sykdom og jobb), men tviler på at det vil gjøre noen forskjell. Uansett skal jeg få gjort det neste uke. For min del endrer dette ikke noe mht. motivasjon for å bidra på Wikipedia, den er like sterk, om ikke sterkere, enn noen gang. Forholdet til Wikimedia Foundation (og tilhørende organisasjoner) blir derimot stadig mer distansert. Ulflarsen (diskusjon) 14. aug. 2022 kl. 16:48 (CEST)
- Til Trygve Nodeland: Jeg leser The Guardian jevnlig og har gitt penger, at de ber om det har jeg ingen problemer med, ei heller samme fra Wikimedia Foundation (WMF). Jeg har heller ingen problemer med at WMF bygger opp et fond, eller at de bruker penger på ulike formål som jeg ikke ser som sentralt. Derimot reagerer jeg når jeg anser at de tar seg vel store friheter i teksten, du kaller det «halve bløffer eller skremsler i markedsføringen», jeg kan ikke se det som noe annet enn løgn.
- Så igjen, WMF både kan og bør fortsette sin stort sett svært effektive innsamlingsaksjon, men teksten må stå i samsvar med hva Wikipedia står for. Ulflarsen (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 20:03 (CEST)
Da har jeg skrevet et innlegg på diskusjonssiden til Jimmy Wales, se "Text in fundraising banners". Ulflarsen (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 20:04 (CEST)
- Takk for godt innlegg, Ulflarsen, men jeg tror det må enda sterkere lut til. Jeg foreslår herved en Wikipedia-boykott én gang i uka, og hvorfor ikke nettopp onsdag, som i bannereksempelet. Altså, fra og med midnatt bør ingen gjøre en eneste redigering på Wikipedia, ikke en gang fjerne vandalisme. Dette gjentas hver eneste onsdag (fra midnatt til midnatt) frem til WMF tar dette på alvor. Slik får vi også vist at Wikipedia skrives og vedlikeholdes av frivillige skribenter og hvor viktig arbeidet deres er. Hvem er med? --2A02:587:C429:6236:A:5AE4:A45B:E66C 16. aug. 2022 kl. 20:39 (CEST)
- Se også en:Wikipedia:Village_pump_(proposals)#Review_of_English_Wikimedia_fundraising_emails (Request for Comment) Jayen466 (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 19:50 (CEST)
- Et velformulert innlegg var det, i alle fall. Lykke til! Trygve Nodeland (diskusjon) 16. aug. 2022 kl. 22:36 (CEST)
- Til 2A02:587:C429:6236:A:5AE4:A45B:E66C: Jeg ser ikke noen hensikt i boikott, hvem skulle tjene på det? Ikke meg, uansett hva WMF gjør eller ikke gjør, så liker jeg å bidra til Wikipedia. Legg til at Wikipedia på bokmål kun er et middels prosjekt blant de mange språkversjonene og prosjektene, så selv om alle her slutter opp om det vil det knapt merkes av WMF. Uansett er det mange som sjelden leser Ting og Torg, følgelig får de ikke med seg en slik boikott, selv om de skulle støtte den - noe jeg sterkt betviler at flertallet her gjør. Så dette forslaget er både meningsløst og umulig. Ulflarsen (diskusjon) 17. aug. 2022 kl. 01:00 (CEST)
- Takk til alle som ble med på boikott - ingen nevnt ingen glemt. Det merkes når flere tunge brukere lar tastaturet ligge! Håper enda flere blir med neste onsdag. Og takk igjen til Ulflarsen for hans utrettelige jobb for grasrota på Wikipedia. --2A02:587:C429:6236:A:5AE4:A45B:E66C 18. aug. 2022 kl. 08:45 (CEST)
- Er eller blir innsamlingstallene for Norge offentliggjort? Vet Jon Harald Søby noe om det - som han kan fortelle oss? --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 08:59 (CEST)
- Nei, av personvernshensyn (tror jeg – litt usikker) har ikke WMF publisert noen statistikk på hvor mye som samles inn per land siden rundt 2010. Jon Harald Søby (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 14:06 (CEST)
- Håper enda flere blir med på denne ukens onsdags-boikott, som starter fra midnatt. Hvis vi er mange nok som slutter opp om protesten, må WMF til slutt reagere. --79.130.202.215 23. aug. 2022 kl. 09:18 (CEST)
- Dette vil fortsette dersom det innbringer penger. WMF vil bare reagere med endret atferd dersom de får et forslag til markedsføring av sine innsamlinger i Norge, som innbringer mer penger enn den de gjennomfører i dag. WMNO er i posisjon til å formidle den respons som er kommet her på Torget, og kanskje vil de si at den skandinaviske kultur er annerledes enn den amerikanske. De kan med henvisning til Ulfs innlegg, formidle at her på berget ønsker vi oss en annen markedsføring enn den som nå gjennomføres. Det kan hjelpe. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. aug. 2022 kl. 09:52 (CEST)
- Bra forslag! Vil noen fra WMNO ta opp tråden? Tror vi bør jobbe med dette på flere fronter samtidig: direkte henvendelser fra enkeltbrukere til personer i WMF; boikotter og andre prosjektrelaterte aksjoner; offisiell protest via WMNO. Det er ikke enten-eller her, men om å formidle på ulike måter at dette er ikke det Wikipedia vi ønsker og som vi har bidratt til med utallige årsverk gratisarbeid for å bygge opp. --79.130.202.215 23. aug. 2022 kl. 10:07 (CEST)
- Jeg vil foreslå at bidragsytere registrerer seg og deltar i valget til WMFs organer. Et spørsmål i valgomaten i det pågående valget er: "WMF fundraising is deceptive: it creates a false appearance that the WMF is short of money while it is in fact richer than ever." Kandidaten Mike fra Kanariøyene sier: "I agree with the statement, and this needs to be fixed. However, it needs to be done in a way that does not stop the flow of money to open source and freely licensed work, since having funding for such work is very important. Involving affiliates in fundraising would help a lot with this, particularly with improving donor relations, and showcasing local activities to the donor community." Mens kandidaten Farah fra Palestina sier: "I am against this characterization of the state of fundraising by the WMF. The Foundation could always use more funds to support the community in promoting free knowledge." Gjør din borgerplikt! Trygve Nodeland (diskusjon) 23. aug. 2022 kl. 10:39 (CEST)
- Vel overstått onsdag! Bra oppslutning igjen og jo flere som slutter opp desto sterkere signal til WMF. Håper også noen i WMNO følger opp Trygve W Nodelands forslag. --2A02:587:C425:9B0F:ED46:CC63:5276:C271 25. aug. 2022 kl. 13:48 (CEST)
- Jeg vil foreslå at bidragsytere registrerer seg og deltar i valget til WMFs organer. Et spørsmål i valgomaten i det pågående valget er: "WMF fundraising is deceptive: it creates a false appearance that the WMF is short of money while it is in fact richer than ever." Kandidaten Mike fra Kanariøyene sier: "I agree with the statement, and this needs to be fixed. However, it needs to be done in a way that does not stop the flow of money to open source and freely licensed work, since having funding for such work is very important. Involving affiliates in fundraising would help a lot with this, particularly with improving donor relations, and showcasing local activities to the donor community." Mens kandidaten Farah fra Palestina sier: "I am against this characterization of the state of fundraising by the WMF. The Foundation could always use more funds to support the community in promoting free knowledge." Gjør din borgerplikt! Trygve Nodeland (diskusjon) 23. aug. 2022 kl. 10:39 (CEST)
- Bra forslag! Vil noen fra WMNO ta opp tråden? Tror vi bør jobbe med dette på flere fronter samtidig: direkte henvendelser fra enkeltbrukere til personer i WMF; boikotter og andre prosjektrelaterte aksjoner; offisiell protest via WMNO. Det er ikke enten-eller her, men om å formidle på ulike måter at dette er ikke det Wikipedia vi ønsker og som vi har bidratt til med utallige årsverk gratisarbeid for å bygge opp. --79.130.202.215 23. aug. 2022 kl. 10:07 (CEST)
- Dette vil fortsette dersom det innbringer penger. WMF vil bare reagere med endret atferd dersom de får et forslag til markedsføring av sine innsamlinger i Norge, som innbringer mer penger enn den de gjennomfører i dag. WMNO er i posisjon til å formidle den respons som er kommet her på Torget, og kanskje vil de si at den skandinaviske kultur er annerledes enn den amerikanske. De kan med henvisning til Ulfs innlegg, formidle at her på berget ønsker vi oss en annen markedsføring enn den som nå gjennomføres. Det kan hjelpe. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. aug. 2022 kl. 09:52 (CEST)
- Håper enda flere blir med på denne ukens onsdags-boikott, som starter fra midnatt. Hvis vi er mange nok som slutter opp om protesten, må WMF til slutt reagere. --79.130.202.215 23. aug. 2022 kl. 09:18 (CEST)
- Nei, av personvernshensyn (tror jeg – litt usikker) har ikke WMF publisert noen statistikk på hvor mye som samles inn per land siden rundt 2010. Jon Harald Søby (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 14:06 (CEST)
- Er eller blir innsamlingstallene for Norge offentliggjort? Vet Jon Harald Søby noe om det - som han kan fortelle oss? --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. aug. 2022 kl. 08:59 (CEST)
- Takk til alle som ble med på boikott - ingen nevnt ingen glemt. Det merkes når flere tunge brukere lar tastaturet ligge! Håper enda flere blir med neste onsdag. Og takk igjen til Ulflarsen for hans utrettelige jobb for grasrota på Wikipedia. --2A02:587:C429:6236:A:5AE4:A45B:E66C 18. aug. 2022 kl. 08:45 (CEST)
Nå har sutringa blitt skrudd opp enda et hakk. Ikke bare er det den digre blå dingsen, det er også en mindre en i rød innramming, og nå dukker utpresningsforsøket / Kravet om betaling også opp nedenfra på sidene i en sykelig rosa farge. Hva i huleste er det WMF roter med? Hva er det neste, at wikipedia går i svart inntil folk har betalt løsepenger? 2A01:799:BE2:5E00:3074:1446:885:FB45 27. aug. 2022 kl. 12:57 (CEST)
- Dette går over alle støvleskaft! Jeg har nå opprettet brukerboksen {{Wednesdays for Wikipedia}} for alle som vil markere at de støtter protesten. Noen med bedre erfaring og kunnskap må gjerne sette opp prosjektsiden (Wikipedia:Wednesdays for Wikipedia), så har vi et sted å koordinere videre aksjoner. --2A02:587:C403:DF16:F136:74E3:FF42:C0E9 27. aug. 2022 kl. 16:46 (CEST)
Jeg ble usikker på hva som er "rett" skrivemåte på norsk. Google-søk gir cirka like mange svar på begge, ser at Webrammeverk er brukt på Wikipedia tidligere. Noen som har meninger? Flums (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 11:11 (CEST)
- Tror kanskje den ikke trenger svar, engelske web server er webserver på norsk, så webrammeverk er bra nok oversettelse for meg. Flums (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 11:25 (CEST)
Nye kandidatartikler: Liste over stortingsrepresentanter 1985–1989[rediger kilde]
Artikkelen Liste over stortingsrepresentanter 1985–1989 er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over stortingsrepresentanter 1985–1989.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 16:26 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Vet du noe om sykdom (eller transkripsjon av russisk)?[rediger kilde]
Så kan du kanskje være med på å løse i underkant av 200 Q-koder som venter på norske navn. I Kategori:Artikler hvor elementer mangler oversatte etiketter via wd-norsk test ses en rekke artikler som mangler norske betegnelser for sykdommer. Prøv å åpne en av artiklene, trykk på en Q-kode (som du som oftest finner i infoboksen til høyre i bildet). Q-koden leder deg over til wikidata, hvor du får mulighet for å redigere og skrive inn det norske navnet på sykdommen (hvis du altså kjenner den). Når du er ferdig og har publisert, kan du gå tilbake til artiklen igjen, refreshe og se resultatet av oversettelsen din i infoboksen. Det er effektivt, og kan også være temmelig vanedannende. Mvh. Orf3us (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 07:12 (CEST)
- Dette var en kul kategori som jeg ikke har sett før! Takk for opplysningen! EdoAug (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 10:23 (CEST)
- Kategorien har fått en del sykdomsartikler etter at Mal:Infoboks sykdom ble oppdatert av EdoAug (etter ønske fra meg) til å hente symptomer fra Wikidata. Jeg tenkte ikke på at disse artiklene med nye Q-verdier kom til å dukke opp i denne kategorien. Jeg har begynt å oversette. På Wikidata er dette ofte enkelt arbeid, fordi mange av etikettene allerede finnes på nynorsk, og derfor er desto enklere å oversette korrekt. Fint tidsfordriv for alle! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 23:35 (CEST)
- Fint, god arbeidslyst! Orf3us (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 16:15 (CEST)
- Kategorien har fått en del sykdomsartikler etter at Mal:Infoboks sykdom ble oppdatert av EdoAug (etter ønske fra meg) til å hente symptomer fra Wikidata. Jeg tenkte ikke på at disse artiklene med nye Q-verdier kom til å dukke opp i denne kategorien. Jeg har begynt å oversette. På Wikidata er dette ofte enkelt arbeid, fordi mange av etikettene allerede finnes på nynorsk, og derfor er desto enklere å oversette korrekt. Fint tidsfordriv for alle! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 26. aug. 2022 kl. 23:35 (CEST)
- Det kan se ut som om flere har forsøkt seg på dette, og kategorien er redusert fra 195 til 139 på halvannet døgn. Det tyder på god dugnadsvilje og arbeidslyst. Men jeg vil samtidig oppfordre folk til å være tilbakeholdne med å prøve å skape løsninger der det ikke finnes grunnlag for løsninger på norsk. En del av artiklene er f.eks. sovjetiske/russiske filmer hvor noen av de medvirkende ikke har norsk-transkribert navn i WD. Hvis du ikke er stø på transkripsjon, så bør du ikke prøve å etablere/dikte opp nye norske navneformer. Det samme gjelder russisk geografi, og en del andre egenskaper som bare er definert og brukt i få eller fjerne språk (se f.eks. Himejiborgen). Effektivitet og ryddelyst er gode dyder, men det bør kombineres med varsomhet. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 16:56 (CEST)
- Hopper bare inn for å nevne WP:Transkripsjon fra kyrillisk (Språkrådets standard) når det kommer til russiske (og andre navn skrevet med kyrillisk) navn! Den kan være brukbar når det kommer til norsk transkripsjon av russiske navn! EdoAug (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 17:15 (CEST)
- Akkurat nå har jeg litt utfordringer med å få den til å virke, men det er en teknisk kyndig på saken. Gadgetten kan brukes til armensk, russisk og ukrainsk. Orf3us (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 10:06 (CEST)
- Digresjonsspørsmål (eller digresjonsønske for transkripsjonsgadgetten): Er det mulighet for å legge inn transkripsjon for belarusisk/hviterussisk inn i gadgetten? Mvh. 90sveped (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 17:53 (CEST)
- Det er det andre som også har etterlyst - også i forhold til georgisk - men jeg vet det ikke. Det krever sikkert litt utvikling, og da er det noen som skal lokkes til å bruke tiden sin på det. Men, det er godt spørsmål du stiller. Mvh. Orf3us (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 19:09 (CEST)
- Digresjonsspørsmål (eller digresjonsønske for transkripsjonsgadgetten): Er det mulighet for å legge inn transkripsjon for belarusisk/hviterussisk inn i gadgetten? Mvh. 90sveped (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 17:53 (CEST)
- Akkurat nå har jeg litt utfordringer med å få den til å virke, men det er en teknisk kyndig på saken. Gadgetten kan brukes til armensk, russisk og ukrainsk. Orf3us (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 10:06 (CEST)
- Hopper bare inn for å nevne WP:Transkripsjon fra kyrillisk (Språkrådets standard) når det kommer til russiske (og andre navn skrevet med kyrillisk) navn! Den kan være brukbar når det kommer til norsk transkripsjon av russiske navn! EdoAug (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 17:15 (CEST)
- Foreslår å utvide trådnavnet her. Det gjenstår hovedsakelig russisk transkripsjon nå, og det ville hjulpet å få oppmerksomhet fra personer som er flinke med slik. 12u (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 18:09 (CEST)
- Godt poeng! Du får gjerne endre til noe mere passenede. Orf3us (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 10:06 (CEST)
- Da var det gjort :) 12u (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 12:24 (CEST)
- Godt poeng! Du får gjerne endre til noe mere passenede. Orf3us (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 10:06 (CEST)
også[rediger kilde]
I en del artikler (særlig biografier) ser jeg "også" blir hyppig brukt for hver ny opplysning som tilføyes. Dette er som regel ikke godt språk og oftest helt unødvendig i leksikalsk stil der opplysninger ramses opp. Det er ikke godt språk å bruke "også" om hver film Natalie Portman medvirket i. Derimot kan det være godt språk å bruke "også" for poengtere at hun i tillegg til skuespiller var produsent. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. aug. 2022 kl. 21:12 (CEST)
- Det hender at jeg har brukt «også» på siste opplysning i forskjellige avsnitt, men jeg skal være mer forsiktig på dette fremover. Takk for at du sier ifra :) 12u (diskusjon) 28. aug. 2022 kl. 21:39 (CEST)
- Det er ikke feil å bruke "også", men etter min smak bør det bare brukes for å poengtere tillegget. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. aug. 2022 kl. 21:41 (CEST)
Åremål, fremtidig[rediger kilde]
Jeg begynte å skrive på diskusjonssiden til Asle Toje, men ombestemte meg, skriver her istedet, og bruker nevnte artikkel som eksempel, det kan jo tenkes dette gjelder flere.
Medlem av Den Norske Nobelkomite med 2023 som sluttår i infoboks? I 2022? Valgt på åremål, men ting kan skje. Nobelkomitemedlemmer kan gå inn i regjering, velge å trekke seg i protest mot mottaker, eller avgå ved døden. Eller bli gjenvalgt etter endt periode. Kronny (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 10:45 (CEST)
- I praksis, så har jeg ikke sett mye av fremtidig sluttår i infoboks tidligere. Det blir vel litt (dog forsåvidt i denne forstand forståelig) spådom? EdoAug (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 11:16 (CEST)
- Opplysningen hentes fra Sluttdato (P582) på Wikidata. Beskrivelsene er litt forskjellig på de ulike språk. På norsk står det når elementet sluttet å eksistere eller et utsagn sluttet å være gyldig som for meg er litt for abstrakt. Men, under rubrikken Også kjent som står det inntil , og da blir det vel riktig å opprettholde dette. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 12:17 (CEST)
- Det er mulig å legge til en avslutningsårsak (P1534) som det ser ut til at kan ha valgperiode (Q15238777) eller Åremål (Q12011574) som tillegg. Dette vil ikke komme med nå, men det kan jo eventuelt tas med sammen med tidspunkt hvis avskuttning er oppgitt. Ser ut til at vilkårlige Qer kan legges inn der, så det kan jo være vi bør filtrere på hva vi velger å ta med. --Haros (diskusjon) 30. aug. 2022 kl. 13:21 (CEST)
Nye kandidatartikler: Forbudstiden på Færøyene[rediger kilde]
Artikkelen Forbudstiden på Færøyene er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Forbudstiden på Færøyene.
Erik F. 30. aug. 2022 kl. 13:42 (CEST)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Invitasjon til diskusjon[rediger kilde]
Heisann! Jeg vil gjerne invitere alle som har relevante synspunkter til å komme med dem på Hjelpdiskusjon:Organismer#Kategorier – Mvh. Wkee4ager👨🏼💻💬 30. aug. 2022 kl. 15:39 (CEST)
2022 Board of Trustees election is about to close - without the Norwegians?[rediger kilde]
Hello all,
The Community Voting period of the 2022 Board of Trustees election started on August 23, 2022, and will close on September 6, 2022 23:59 UTC. After more than a week global participation is going towards a new best. But surprisingly the Norwegian community is an exception from this.
The Norwegian Wikipedia is a Top 30 community in terms of the number of voters. Last year it had a pretty high turnout of 8.2%, the biggest of the Scandinavian communities and at eye level with most European communities.
Surprisingly this year the turnout is way lower - while last year already 5% voters cast their vote (as of this day in the voting period), this year it is barely 3%. This makes it the lowest voter turnout of all North- and Western-European communities, where many similar communities are already heading to a final turnout of 10%.
This is baffling. How the Norwegian community will represent itself in the end is still open though. We will know when we know about the most important question of the elections too: who will be elected in the end?
If you would like to make a difference, go to vote:
- Please visit the SecurePoll voting page to vote now.
If you need more information to make your decision, here are some helpful links:
- Try the Election Compass, showing how candidates stand on 15 different topics.
- Read the candidate statements and answers to Affiliate questions.
- Learn more about the skills the Board seek and how the Analysis Committee found candidates align with those skills
- Watch the videos of the candidates answering questions proposed by the community (translated subtitles):
DBarthel (WMF) (diskusjon) 31. aug. 2022 kl. 10:51 (CEST)
Nominasjon av administrator – Telaneo[rediger kilde]
Telaneo (diskusjon · bidrag) er nå nominert til administrator. Se Wikipedia:Administratorer/kandidater/Telaneo (tredje nominasjon)
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
- Jon Harald Søby (diskusjon) 31. aug. 2022 kl. 18:08 (CEST)