Wikipedia:Torget/Arkiv/2017/desember

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Soft closure on Norwegian Wikinews (Wikinytt)[rediger kilde]

Hello, Wikipedians. For notification, the meta-wiki discussion on Norwegian Wikinews (Wikinytt) resulted on technically "keep". However, the Language Committee decided to "soft close" the Norwegian Wikinews. Feel free to comment either here or there. --George Ho (diskusjon) 30. nov. 2017 kl. 04:16 (CET)

(Need translation please if necessary. Thanks.) George Ho (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 00:50 (CET)

ISBN[rediger kilde]

Når en skal oppføre ISBN-nummer under kildemalen for bøker, skal en da angir 10-ISBN eller 13-ISBN? Hva står disse for? På forhånd takk. Mvh. ~

Se ISBN. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 12:00 (CET)
Takk, 13-ISBN er det nyeste. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 12:47 (CET)
ISBN10 og ISBN13 er samme nummer. Forskjellen er det siste sifferet som er et kontrollsiffer og at i ISBN13 er 978 lagt til foran ISBN10 (og det siste kontrollsifferet er oftest ulikt) slik at det får 13 siffer, dvs blir en EAN-kode. 978 først i en EAN-kode betyr at det er en bok. Ellers angir de første sifferne i EAN-koden produsentland, dvs norske varer får en EAN-kode som begynner med 70. ISBN angir også land. ISBN som begynner med 97882 eller 82 er norske bøker, 97891 eller 91 er en svensk bok og 97887 eller 87 er en dansk bok. Neste gruppe siffer er forlag, for eksempel vil alle bøker fra Gyldendal begynne med 9788205 eller 8205 og ISBN for alle bøker fra Gyldendal (Danmark) begynne med 9788702 eller 8702. 9788202 eller 8202 er J.W. Cappelen forlag. Hvis et ISBN13 ikke har de samme 9 sifferne etter 978 som ISBN10 er det to forskjellige bøker, eller forskjellige utgaver av samme bok. Det spiller ingen rolle om vi bruker ISBN10 eller 13.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 2. des. 2017 kl. 00:20 (CET)
Takk for oppklaringen, Dyveldi. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 00:40 (CET)

Hjelp med Arnold de Fine[rediger kilde]

Vår artikkel om biskopen Arnold de Fine er feilkoblet på interwiki til en mann av samme navn, en musiker. Jreg antar at det skal mere till enn å bare fjerne disse koblingene, idet jeg mistenker at det er en automatikk som "finner" de to og kobler sammwen igjen. Kan noen finne en god og trygg løsning? Ctande (diskusjon) 1. des. 2017 kl. 17:02 (CET)

Ser ut som om det er ok nå. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 11:13 (CET)

Redkollisjon og nye diff-verktøyet[rediger kilde]

Det kan se ut som om det nye diff-verktøyet lager kaos sammen med to-kolonneverktøyet for redigeringskollisjoner. Feilen arter seg slik at din egen tekst blir feilplassert og/eller delt feil. Pass på at du får med alle endringer.

Jeg vet ikke om det er noen vits å melde det inn som feil, for folk hos WMDE jobber med en bedre løsning. Hvis det blir et veldig stort problem (type akutt), så kan vi eventuelt få noen til å se på det. — Jeblad 3. des. 2017 kl. 21:14 (CET)

Oversettelse[rediger kilde]

Hei! Kan noen hjelpe meg med dette? «The news item also noted that the $300,000 paid to Steinbeck was "a record for [outright] purchase" of a novel». Hva kan «outright» oversettes med? Jeg skrev bare at det var «rekord for ervervelse (eller anskaffelse) av en roman». Og: «The PCA was also worried that the killing seemed to be a murder, and not in any sense a killing in the line of military necessity». Jeg oversatte siste setning med: «PCA var også bekymret over at drapet så ut til å være et mord og ikke på noen måte var et drap utført av militær nødvendighet». Er det greit? Her er kilden: AFI. På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 06:55 (CET)

Akkurat dette er ingen enkelt nøtt å knekke. Jeg antar at kilden, «HR», som det er gjort bruk av her, er The Hollywood Reporter, men et søk på magasinets eget nettsted frembragte ingen (relevante) resultater. Uten å kjenne til konteksten («outright» sale i motsetning til hva?) forblir det rene spekulasjoner fra min side, som altså ikke kan brukes direkte i en oversettelse. Jeg antar at salget dreier seg om bruk av rettighetene til romanen uten at Steinbeck blir forpliktet til å arbeide videre med å utvikle et manus på grunnlag av boken, men det er grunn til å anta at han beholdt endel rettigheter med tanke på godkjennelse av dreiebok o.l., siden dette har vært vanlig i filmindustrien i lang tid, ihvertfall når det dreier seg om forfattere av Steinbecks kaliber. Mao. antar jeg at «outright» i denne sammenhengen er til fordel for rettighetshaveren, hva enten det er Steinbeck selv eller forlaget hans. I tillegg er et sannsynligvis også snakk om at filmselskapet ikke betaler en sum for en (tidsbegrenset) rett til å filmatisere stoffet, hva som er en vanligste avtaleformen.
Hva angår den siste setningen, tror jeg tolkningen er korrekt, enda jeg ville formulert det noe anderledes: «et mord som på ikke noen sprang ut av noen militær nødvendighet,» men det er selvsagt bare synsing fra min side. Asav (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:04 (CET)
Asav, takk for hjelpen. Jeg velger din oversettelse. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 12:09 (CET)
Outright betyr her at de betalte for alle rettighetene til romanen i sin helhet. Dette i motsetning til å betale over tid i rater eller i form av prosenter av salg. OED betyding 4b «In such a manner that a transaction is completed without any conditions remaining, and ownership is immediately transferred from one party to another; (spec.) not by degrees or instalments. Esp. in to sell (also buy, purchase, etc.) outright.» I alle fall i Norge er det vanligste å betale royalty for faktisk solgte bøker og eventuelt gi et forskudd på royaltyinntektene. Det blir noe slikt som «at $300 000 var en recordsum for kjøp av alle rettigheter til en roman». ツDyveldi☯ prat ✉ post 4. des. 2017 kl. 22:50 (CET)
Dette var meget lærerikt. Tusen takk Dyveldi Mvh.--Mbakkel2 (diskusjon) 4. des. 2017 kl. 23:35 (CET)
«Outright purchase» er nok det vi på norsk kaller «fullt utkjøp», dvs. overtakelse av alle rettigheter til en roman, et fotografi eller annet åndsverk. 91 (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 12:03 (CET)
Takk skal du ha, 91. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 12:41 (CET)

Oversettelse og kildemal:bok[rediger kilde]

Hei! Kan noen hjelpe meg med dette. Kilde: AFI Ctalog of Feature Films - Edge of Darkness

«Other HR news items add that a new type of zoom lens was built especially for this film. It employed variable focal lengths which enabled the camera operator to change constantly from long shots to extreme closeups without moving the camera itself. This lens was used to photograph the battle scenes [from across high gullies] and allowed the distance shots to be easily interspersed with closeups of the action».

Jeg oversatte «news items» til «nyhetsoppslag». Er det gangbart? «From across» blir vel «fra den andre siden»? Så kommer problemet: «High gullies». En «gully» er jo en «kløft» eller «ravine». Den kan jo ikke være «høy». Brukes «high» i denne sammenhengen som «stor» eller «dyp»? På forhånd takk!

Jeg har til nå brukt det loddrette oppsettet av «kildemal bok». Jeg ser at enkelte også bruker et vannrett oppsett. Er det valgfritt. Takknemlig for svar!

Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 11:57 (CET)

Alle kildemaler og annet som er inne i avsnitt bør være horisontalt og alle maler maler og annet som er utenfor avsnitt bør som hovedregel være vertikalt. Andre utlegg gjør wikiteksten tunglest. Fordi ikke alle er enige, så er det vel stort sett fritt frem for å gjøre som en vil. — Jeblad 5. des. 2017 kl. 23:09 (CET)
Hvis kildemaler settes inne i løpende tekst, blir vel teksten tunglest uansett. Det er vel bedre å samle kildemalene i sin egen seksjon. Hebue (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 23:33 (CET)

Honnør og takk[rediger kilde]

I kveld har jeg lyst til å takke Theilert for jobben han har gjort med å lage Ukens konkurranse denne uken og neste uke. Hans tilrettelegging av ressurser til konkurransen med lister med røde lenker, maler for håndball-VM og tysklandsrelaterte lister har ført til at det er blitt 10 deltakere som har laget over 70 nye artikler til nå. Noen ganger melder folk seg på uten å få laget artikler eller skrevet på eksisterende, men i denne konkurransen har alle påmeldte vært aktive. Sammenlignet med mange tidligere resultater er det veldig godt. Jeg ser at det er flere som bidrar på sportsartikler relatert til VM uten å være deltakere i konkurransen. Dere bør melde dere på. Andre skriver om emner relatert til Tyskland. Dere bør også melde dere på. En slik konkurranse er en fin mulighet til å få flere til å se det man skriver. Det er stimulerende at det man gjør får poeng, poengene oppsummeres hver time. --Harald Haugland (diskusjon) 6. des. 2017 kl. 21:15 (CET)

Tusen takk for fine ord, Harald. Flere bør melde seg på ja, det er nok av artikler som kan skrives og forbedres om Tyskland. =) Jeg har forøvrig endret lenken din, som var til 2015-konkurransen. ;o) Mvh. lil2mas (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 09:16 (CET)

Underground warfare[rediger kilde]

Hei! «Underground warfare». Hva kan det oversettes med til norsk? Er det det samme som «tunnelkrigføring»? Takknemlig for svar. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 07:30 (CET)

Undergrunnskrig er nok ordet du er ute etter. Mvh Torstein (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 09:32 (CET)
Takk skal du ha, Torstein. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 11:55 (CET)
Jeg tror jeg hadde sjekket hele setningen evt sammenhengen for så se om det kan bety motstandsbevegelse. På norsk kan undergrunnskrig vise til motstandsbevegelse. Søk i engelsk WP avslører mye kriging i tunneler, se w:en:Tunnel warfare. Det kommer litt an på om det dreier seg om undergunnsarbeid i form av en motstandsbevegelse eller om krigingen faktisk foregår i undergrunnen i tunneler eller lignende. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 7. des. 2017 kl. 22:00 (CET)
Hei Dyveldi! Her er setningen på engelsk. Jeg vet ikke hvor tydelig det framkommer hva slags krigføring det blir siktet til. Soldatene tilhørte i alle fall flyvåpenet. «A quartet of [underground warfare] experts from Canada's Norwegian Flying School served as technical directors on the film, according to another unidentified contemporary source.» Det antyder kanskje, som du skriver, motstandsarbeid? Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 7. des. 2017 kl. 22:55 (CET)
Dette høres ut som Andre verdenskrig og jeg vil bli temmelig forbauset om en flyskole i Canada for nordmenn lærte flyverne å krige i tunneler. Tipper dette har med den norske motstandsbevegelsen å gjøre, se f eks bruken av undergrunnskrig i Miller, Russell (1981). Motstandsbevegelsen. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205132488.  elektronisk side 45, 59 og 65 og Skodvin, Magne (1915-2004) (1990). Krig og okkupasjon 1939-1945. Oslo: Samlaget. ISBN 8252134904.  elektronisk side 292.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2017 kl. 00:02 (CET)
Finner ingen belegg for at det var med noen som tekniske konsulenter, men flere elever fra Little Norway var med som statister under innspillingen, ikke bare i Commandos Strike at Dawn, men visstnok også i Moon is Down. Setningen er ikke artikkelbærende og kan utmerket godt bare strykes... igjen, det er ikke alltid alt trenger og oversettes eller er inkluderingsnødvendig. Pål N. (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 00:45 (CET)
Hei, Paaln. Jeg fjerner den. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 01:04 (CET)

Develop og screen credit sheet[rediger kilde]

Engelskspråklige bruker ofte ordet «to develop» i filmsammenhenger. Det oversettes som regel med «å utvikle.» Jeg har støtt på «to develop a story», «to develop a film» og «to develop a role». Å utvikle en historie høres greit ut, men er det like greit å utvikle en film eller å utvikle en rolle? Her trenger jeg innspill, gjerne fra wikipedianere som kjenner til uttrykk fra teater og film. Hvilke ord kan brukes istedenfor «å utvikle?» Jeg støtte i dag på ordet «screen credit sheet». Hva blir det på norsk? På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 28. nov. 2017 kl. 09:36 (CET)

"Develop a film" er vel å fremkalle en film - for de som husker denslags. Jeg er ikke i kulturbransjen, men intuitivt tenker jeg at man kan utvikle en historie eller en rolle, men at det normalt er fagterminologi som handler om å tilpasse historien eller rollen til det mediumet det skal fremføres. Å "utvikle film" har jeg aldri hørt, og det kalles vel å "skape film". "Screen credit sheet" kalles vel "rulleteksten", og det heter det selv om den ikke ruller. Markuswestermoen (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 14:28 (CET)
Hei Markuswestermoen! Det stemmer at å develop a film er å fremkalle en film. I den amerikanske originalkilden var det i betydning å utvikle. Jeg forsøkte å omformulere det slik at det ble: Filmen var under utvikling [i to år]. Jeg har mange ganger tenkt på bruken av ordet rulletekst. Som du nevner, ruller den ikke bestandig. Ofte er det tekstplakater. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 16:03 (CET)
Svenkerud ISBN 8202108233 gir lite alternativer ut over utvikle. Når det gjelder «to develop a role» tenker jeg at det kan omskrives til «å utforme en rolle».
-- Fant en liten gullgruve om kreditering på film, det ligger på nett "Screen Credits Manual" til Writers Guild of America West og den forklarer hva ting som «story» er i denne sammenhengen. Den kan nok gi forklaring på en del av uttrykkene slik at det i alle fall er klart nøyaktig hva de betyr på engelsk og da er det lettere å oversette.
-- «screen credit sheet» tror jeg rett og slett er et slags faktark med beskrivelse av alle som kan krediteres for ett eller annet i forbindelse med en film og hva dette ett eller annet de bidro med er, se denne boken hvor det beskrives som en av de tingene bibliotekarene leter etter når de skal hjelpe til med å finne informasjon til lånerne om hvem som gjorde hva i en spesiell film (merk at i USA er ikke grensene mellom bibliotekarer og arkivarer helt den samme så i Norge kunne det vært en arkivar som lette i arkivene). --ツDyveldi☯ prat ✉ post 8. des. 2017 kl. 22:43 (CET)

Ønske om flytting 29. november 2017[rediger kilde]

Siden Uavhengighetsdomstoler i Tyrkia ønskes flyttet til Uavhengighetstribunalet i Tyrkia (1921 - 1927)

Begrunnelse: Den nye sidenavnet reflektrer innholdet mye bedre.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Fatihincesoy (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 12:23 (CET)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort, men flyttet til Uavhengighetstribunalet i Tyrkia (1921–1927) (som er typografisk riktig). Hilsen Kjetil_r 8. des. 2017 kl. 12:39 (CET)

Bilder på forsiden[rediger kilde]

Aktuelt og nylig avdøde på forsiden

Hvordan kan man få til at bilder i aktuelt/avdøde-malen justerer seg automatisk? Gjelder en forholdsvis stor skjerm akkurat dette tilfellet. --- Løken (diskusjon) 5. des. 2017 kl. 17:20 (CET)

Vi har ingen form for automatisk tilpassing til annet enn brukernes valgte thumb- og galleristørrelser. Dvs ingen tilpassing til omkringliggende tekst og annet stæsj. Problemet er ikke-trivielt, har med bildestørrelse og hvordan og når siden rendres i nettleseren, men hvis noen har en løsning så feel free! — Jeblad 5. des. 2017 kl. 23:23 (CET)
Skyldes det kanskje at disse bildene har fast størrelse i antall punkter, og ikke som thumb/mini etc? --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. des. 2017 kl. 00:28 (CET)
Hvorfor det skjer og hva som kan gjøres med det blir fort alt for teknisk. — Jeblad

2017 Community Wishlist Survey[rediger kilde]

Nå er det under ett døgn igjen av m:2017 Community Wishlist Survey. Ta en titt, sett din signatur på noe du mener bør gjøres. Jeg for min del signerte under kreditering av bilder samt kartutvikling. Men det er svært mange opsjoner å velge mellom. Haros (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 20:57 (CET)

Festing og Festning[rediger kilde]

Joda, substantivet festing har flere betydninger, ikke bare avledet av verbet som betyr å sette fast noe, med skruer, lim, eller annet. Men også selskapelighet på grensen til det utagerende.

At «Festning» er et annet ord er helt klart. Men to steder blandes disse ordene. Med sannsynlig logisk kopling til svensk sv:Fästingar hevdes det i en flerbetydningspeker på siden Festning at det også kan bety flått. Samme misforståelsen finnes i artikkelen om disse, Flåtter#Mange_navn_på_norsk. Så spørger jeg: Kan noen finne belegg for at blodsugeren på norsk også er alminnelig kjent som en festning, eller er det bare en ren msforståelse? -- TorSch (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 22:34 (CET)

Sjekket Norsk ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Oslo: Samlaget. 1978. s. 1146-1147. ISBN 9788252108781.  og da er en festing en trulova kar som det er lyst for i kjerka. Ser også ut til å kunne kalles festling. Klarte ikke å finne noen insektsavart som ble kalt festning i samme ordbok. Sjekket også Tanums store rettskrivningsordbok siste utgave og fant festning som i en befestning og festing, utagerende sådan. Ikke noe av dette passer sammen med flått eller svenske festinger.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2017 kl. 23:15 (CET)

Cypraeidae[rediger kilde]

Kauriskjell (Monetaria moneta)

Porselenssnegler er sørgelig underrepresentert her på wiki'n. Siden skjellet av enkelte arter («kauriskjell») ble brukt som smykker, dekorasjoner, seremoni-tilbehør, betalingsmiddel og spillebrikker i Afrika, Asia og Oseania (noen steder helt fram til 1920), har porselenssneglene kryssfaglig interesse og stort tillenkingspotensiale...

Dette var reklamen. Noen av våre flittige naturfags-skribenter som føler seg kallet til å ta biologidelen? Kaitil (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 08:44 (CET)

Arne Edvin Strønstad[rediger kilde]

Dødsdatoen står riktig i biografien, men ikke i Wikidata. Jeg har ikke peiling på det - kan noen hjelpe med å sette riktig dødsdato? --BLÆGG (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 16:45 (CET)

Ordnet her. Mvh. Kjetil_r 11. des. 2017 kl. 16:54 (CET)

Jan Hanvold[rediger kilde]

Noen som kan ta en titt på Jan Hanvold, det ser litt merkelig ut. Blant annet er kritisk omtale og omtale av tidligere konkurser fjernet. — Jeblad 19. des. 2017 kl. 11:02 (CET)

…og da har artikkelen havnet i motsatt grøft. Kan noen se på denne før vi får klager? Husk at vi bruker ikke personers meninger fra blogger, kronikker, ol., som grunnlag for artikler. Denslags skal eventuelt i artikler om de enkelte forfatterne. — Jeblad 21. des. 2017 kl. 17:09 (CET)
Her er det nok på sin plass å se hen til biskop Per Arne Dahl sin omtale av Jan Hanvold og Visjon Norge. VG skrev 14.12.2017 «På sine Facebook-sider har han lagt ut et innlegg der han tar et kraftig oppgjør med «den helbredende tjenesten som lederskapet i Visjon Norge utøver». Biskopen ber Visjon Norge vise selvkritikk og «ta et redelig oppgjør» med praksisen.» Det står mer i artikkelen til VG om hva biskop Dahl mener om praksisen. Hanevold har også fått gi tilsvar. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 21. des. 2017 kl. 21:14 (CET)
Vi omtaler ikke andre personers meninger i artikler om biograferte personer, det skal i biografien om den som ytret meningen. Det har vært et prinsipp på Wikipedia nokså lenge, og det finnes også tråder om det – du finner dem om du leter! — Jeblad 22. des. 2017 kl. 00:01 (CET)
Jeg tror vi best lar denne tråden nå få dø hen og gå i arkivet. Dessverre blir den nå stående i hele julehelgen og inn i det nye året siden det tar 10 dager etter siste redigering før arkivboten tar den. Denne tråden trekker oppmerksomhet mot artikkelen over hele høytiden. Det er ikke hverdagskost å få tilsnakk av en biskop. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 22. des. 2017 kl. 00:09 (CET)
Noen må regne med å håndtere en klage på denne artikkelen slik den er nå, og disse noen kan ikke stikke hodet i sanden. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 00:38 (CET)
Støtter Jeblad, tydeligt at han har mer fartstid og kjenner wikipedia bedre enn den som ønsker å feie hele greia under stolen. Som i artikkelen om Hanvold er det her også. Mange som gjerne vil syns ved å mene noe om det meste. Det betyr ikke at det hører i artiklene. 85.19.87.50 22. des. 2017 kl. 14:32 (CET)

Fortsett på artikkelens diskusjonsside. Diskusjonen hører hjemme der. Artikkelen er nå godt belagt med solide referanser til riksdekkende medier som er uavhengige av artikkelsubjektet. Artikkelen er godt arbeidet med av erfarne Wikipedianere etter første varsel. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 22. des. 2017 kl. 16:32 (CET)

Har merket artikkelen med {{nøytralitet}} da den er et rimeligt klart brudd på nøytralt ståsted. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 19:45 (CET)

…og da har Dyveldi fjeret merket. Det var igrunnen som forventet, men da har jeg mitt alibi.[1]Jeblad 22. des. 2017 kl. 20:17 (CET)
-Og Jeblad og Dyveldi er i tottene på hverandre igjen - som forventet. God Jul! Hebue (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 20:46 (CET)
* (Slettet en innskutt vits som ble tolket i verste mening. Beklager) TorSch (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 22:57 (CET)
Hyggelig at dere har det morsomt, men saken er at vi har noen ganske enkle retningslinjer om biografier, og når disse brytes så plasserer vi oss i en posisjon hvor vi kan bli mål for søksmål. Latterliggjøring av at vi har artikler hvor noen går etter personer er mildest talt ikke lurt. Alle som endrer en slik artikkel vil kunne pådra seg ansvar, selv om de måtte mene at de gjør endringer i god tro. Det har da også vært flere slike saker. Jeg har påpekt at denne artikkelen har utartet, jeg har merket artikkelen, og merket er deretter fjernet av en bruker som burde vite bedre. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 22:25 (CET)
Støtter fjerning av nøytralitets-merket. At (referansebelagt) kritikk av "svovel-predikanter" finnes i artikkelen om dem er ikke brudd på nøytralitets-prinsippet. Religion er ikke unntatt kritisk blikk - uavhengig av om en person er fundamentalist eller ikke. --- Aldebaran (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 23:41 (CET)
Støtter Aldebaran og Dyveli her.--Ezzex (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 23:51 (CET)
Påstander om at det er lov å kritisere «svovel-predikanter» er allerede brudd på nøytralt ståsted. Personer skal omtales respektfullt og nøytralt. Period. Vi omtaler verifiserbare fakta om personene, ikke andres meninger om personene. Jeg liker ikke hvordan Jan Hanvold opererer, men Hanvold skal ha en respektfull biografi som alle andre her inne. Mine meninger om Jan Hanvold får jeg ta et annet sted. Og joda, jeg har skrevet fler innlegg om Jan Hanvold enn resten her inne, og under fullt navn, til forskjell fra brukere som gjemmer seg bak sine anonymiserte brukernavn. — Jeblad 23. des. 2017 kl. 00:40 (CET)
Tankefeil (eller stråmannsargumentasjon), Jeblad. Vi GJENGIR kritikk av personer - vi fremsetter den ikke! STOOOOOR forskjell! Hvorfor mener du at Wikipedias nøytralitets-prinsipp bør brytes akkurat i dette tilfellet? Mener du virkelig at en persons påberopelse av "religiøs utøvelse/hellighet" gjør at vedkommende automatisk er hevet over kritikk - og mer spesifikt: immun mot Wikipedias idé om å innta et nøytralt ståsted (dvs inkludere kritikk i artikkelen)? --- Aldebaran (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 00:55 (CET)
Meningsytringer, uansett hvem som kommer med den, skal i artiklene om de som gir meningsytringene, ikke i artiklene om biograferte personer. I artikler om biograferte personer skal det stå fakta, med referanse i hue og rævva for å sitere Trond Øgrim. Det samme står i et utall forskjellige tråder, tror ikke det noensinne er formalisert i en retningslinje, det er for opplagt. Mener du at du må gjengi andres kritikk så er du nok på feul forum, skaff deg en blogg! — Jeblad 23. des. 2017 kl. 06:00 (CET)
Ha-ha! Skaffe meg en blogg? Veldig saklig argument. Skaff deg en blogg selv, du - der kan du drive disse kampanjene dine helt i fred! --- Aldebaran (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 15:04 (CET)

Referanser – på den ene og andre måten[rediger kilde]

Jeg har nylig oppdaget at måten jeg har oppgitt kilder og lagt inn noter på i artikkelen Anne Borg (fysiker) er endret. Dette interesserte meg, for jeg har fulgt det jeg, og andre, lærte for få år siden, der vi kun skal skrive <references/> under overskriften Referanser, og full referanse/fotnote i brødteksten. Hvis dagens versjon Anne Borg-artikkelen er slik det skal gjøres nå, er dette en ny(?) måte, som hadde gått meg hus forbi. Etter å ha "slått opp i" en av mine kompetente medwikipedanter, fikk jeg litt forklaring på hvorfor dette (kanskje?) er en bedre måte. OK, da er det vel bare enda en ny ting å lære seg her inne. MEN da jeg sjekket en omfattende artikkel, som ganske nylig og i stor grad er VE-redigert, Spiegelaffæren, ser jeg at VE ikke fører til denne løsningen (der hele fotnoten/referansen er oppført under overskriften Referanser, ikke i brødteksten bak <ref name="etellerannet"> eller <ref>{{Kildeetellerannet}}</ref>). Mitt spørsmål er: Er det endringer på gang i VE, slik at vi får samme løsning der, som i den nyeste versjonen av Anne Borg-artikkelen, eller er dette smak & behag eller eller …? Hvor står noe oppdatert om dette på hjelpesider eller andre steder? Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:27 (CET)

(Svarer her, samme som på Jpfagerback sin dikusjonsside) Jeg har alltid referert på samme måte som i artikkelen om Anne Borg. Se f.eks Dagny Sibblund. Alle personer om dro over til England under krigen og som er nevnt i Ragnar Ulsteins bøker har jeg gitt referanser på denne måten. Hovedgrunnen min er at jeg henter referansene mine (hovedsakelig) fra Nasjonalbiblioteket. Ved å trykke på Referere der får jeg referansen direkte og ved å legge til #xx får jeg oppslaget direkte til siden.

Eksempel
<ref name="MU">{{Kilde www|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071601074#148|tittel=Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950}}</ref> . hentet direkte fra NB.no og satt på # og sidetall manuelt. Mvh Pmt (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:35 (CET)

Takk, Pmt. Som jeg skrev på samme disk.side, er du ikke konsekvent i den artikkelen. Det er heller ikke mitt poeng. Det er ikke hvordan de enkelte har gjort/gjør det som interesserer meg, men hva vi BØR gjøre, og om vi ikke skal prøve å få samme løsning i VE, hvis dette er den beste. Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:44 (CET)
Strøk over en del av min kommentar. Pmt har forklart på Jpfagerback-disk.siden at akkurat den redigeringen i Sibblund-artikkelen var gjort av en annen. Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:47 (CET)
Der Bruker:pmt skrev videre var at sitat ...VG referansen er lagt inn av en annen bruker og så lenge det gir samme resultatet så endrer jeg ikke det, for jeg har ikke noen formening om at min metode er bedre enn det andre legger inn. At man bør på wikipedia er greit nok. Men at noen med store bokstaver skriverd SKAL, MÅ, SLÅ AV o.l er vel ikke det som bringer Wikipedia videre. Mvh Pmt (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 10:56 (CET)
  • God morgen folkens :D. Det blir mye enklere å lese brødteksten hvis det står <ref name=mu /> i teksten og at referansen er flyttet ned til seksjonen. Det er derfor vi også har en lenge i slike artikler til høyre for knappen "vis endringer" som heter noe slik som "samle referanser". Ofte når jeg er innom en artikkel og gjør andre ting så sjekker jeg om jeg finner noen <ref>-tagger og navngir disse samt flytter dem til referanseseksjonen. Jeg regner dette som mindre endringer, ikke noe som påvirker selve artikkelen. I noen tilfeller finner man da referanser som ligger mer enn ett sted og disse skal i utgangspunktet samles. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 11:10 (CET)
Sikkert prisverdig fremgangsmåte, J. P. Fagerback, men "sånn kan vi jo ikke ha det", som en bekjent stadig sier. Hvis din foretrukne metode, som jeg er i ferd med å bli helt enig i, skal brukes mest mulig av flest mulig, må jo VE føre til samme måte å referere på, eller? Kjersti L. (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 13:28 (CET)
Nå har dette vært en etablert måte å gjøre det på i mange år. Dette er ikke noe nytt som jeg har funnet på. Det er mulig at det ikke har vært "reklamert" for i stor grad. I den senere tid har vi hatt et verktøy, lenken i under redigeringsvinduet, som hjelper til med å flytte disse. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 14:39 (CET)
Samling av referansene i referanseseksjonen er en tilleggsfunksjon som det kan leses om her Hjelp:Opprydding i referanser og kan hukes av på Innstillinger i fanen for Tilleggsfunksjoner og du finner den i avsnittet for Redigering. Ville bare påpeke at det er helt sikkert ikke alle som har lagt til den tilleggsfunksjonen for de som ikke skulle finne den knappen nede under redigeringsvinduet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 15:09 (CET)

Det er litt ulike måter å henvise til kilder på, og det brukes ikke konsistent. VEs format er enkelt så lenge man holder seg innenfor i VE-universet, men svitsjer man til wiki-kode er det vanskelig å finne ut av særlig fordi det kodes som ":0" etc. Samling av alle referanser i ref-seksjonen gjør det enklest å finne ut av, særlig for den som dumper innom artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2017 kl. 13:54 (CET)

Jeg har lurt på hvor de merkelige «navnene» ":0" kom fra. De virket så lite kreative, men hvis det er VE som lager dem så forstår jeg jo at det er enkelt for den som har laget den modulen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 14:42 (CET)
Dersom du lager egne navn på referansene, så bruker VE disse, så vidt jeg har forstått. For meg fremstår dette som en mangel i VE: man må svitsje til redigering i kode for å ordne referansene. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2017 kl. 17:14 (CET)

Jeg går forresten lei av VE fordi det involverer noen script eller noe slikt som tar veldig lang tid når artiklene er store. I wiki-kode er det et klikk for å lagre og det går kjapt, i VE må man gjennom 3-4 dialogbokser (som er ganske treige) bare for flikke på en referanse. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. des. 2017 kl. 19:39 (CET)

VE gjør det veldig enkelt å gjøre referansen stor, med sitat fra for eksempel bøker som er sjeldent lest på norsk, men hvor det vil være et ønske å få vite nøyaktig hva som er skrevet. Referansen kan utbygges i det uendelige. Den måte å rydde i referansene på og sette dem nederst i artikkelen, kjenner jeg ikke til. Jeg ser kan ikke se fordelene med den heller. I wikitekst står det jo der og lyser i ulik farge! Det er korrekt at man foreløpig må inn i wikitekst for å kopiere og lime en referanse, for å slippe å gjenta alt av forfatter, ISBN-nummer etc, men endre sidenummer og direkte sitat. Men der skjer det visstnok en utvikling. Jeblad har lovet dette før jul. Forøvrig går det litt tid med VE, det er korrekt. Men det tar litt tid å klikke på forhåndsvisning også! --Trygve Nodeland (diskusjon) 3. des. 2017 kl. 23:37 (CET)
Takk, Migrant. Da har jeg lagt inn "Ordne referanser" som valg under Innstillinger, og har prøvd det i to artikler; en kort og en lang. Artig! :D
MEN Kan noen forklare meg hvordan man kan legge inn fotnoter i VE, altså ikke referanser til kilder, men forklaringer på dette & hint i artikkelen. Noen gjør det i lange artikler, og får små bokstaver i løpende tekst, som viser til en egen "Fotnoteseksjon". Jeg legger vanligvis både noter og referanser i samme seksjon: "Referanser og noter", evt "Referanser og fotnoter", og alle får de kjente små tallene i brødteksten. Jeg skal nok finne ut hvordan man gjør det med kildekode, men jeg finner ikke ut av det i VE. Min dyktige VE-mentor kunne ikke hjelpe med dette. Kjersti L. (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 18:55 (CET)
Jeg har et eksempel i Wikikode her, men jeg vet ikke hvordan dette fungerer i VE. ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2017 kl. 19:17 (CET)
Hvis dere tar en titt Hawker Hurricane#Flyveegenskaper kan dere se et eksempel på en fotnote sammen med referanser, se hvordan det e rgjort der, hvis det er det du er ute etter kan dere kopiere det. Petter Bøckman (diskusjon) 10. des. 2017 kl. 19:25 (CET)
Tusen takk, da her jeg inkludert Hurricane-eksemplet og laget en egen kladdeside med fotnoteeksempler, se Bruker:Dyveldi/fotnoter--ツDyveldi☯ prat ✉ post 10. des. 2017 kl. 19:48 (CET)
Noteseksjonen er ikke noe annet enn en referanseseksjon med et gruppenavn. Noen gruppenavn blir gjenkjent som spesielle, og får da litt ekstra utforming. De kan da dukke opp alfabetisert med store eller små tegn, som romertall med store eller små tegn, eller med en ekstra «note»-tekst. Den ordinære referanseseksjonen har et tomt gruppenavn.
Eksempler 
Kode Utlegg
* Her er et referansemerke uten gruppe <ref>plain</ref>
* Her er et ''note'' -merke<ref group="note">note</ref>
* Her er et ''lower-alpha'' referansemerke<ref group="lower-alpha">lower-alpha</ref>
* Her er et ''upper-alpha'' referansemerke<ref group="upper-alpha">upper-alpha</ref>
* Her er et ''lower-roman'' referansemerke<ref group="lower-roman">lower-roman</ref>
* Her er et ''upper-roman'' referansemerke<ref group="upper-roman">upper-roman</ref>
  • Her er et referansemerke uten gruppe [1]
  • Her er et note -merke[note 1]
  • Her er et lower-alpha referansemerke[a]
  • Her er et upper-alpha referansemerke[A]
  • Her er et lower-roman referansemerke[i]
  • Her er et upper-roman referansemerke[I]
<references />
<references group="note"/>
<references group="lower-alpha"/>
<references group="upper-alpha"/>
<references group="lower-roman"/>
<references group="upper-roman"/>
  1. ^ plain
  1. ^ note
  1. ^ lower-alpha
  1. ^ upper-alpha
  1. ^ lower-roman
  1. ^ upper-roman
Som dere ser av referanseblokkene i eksemplene ovenfor så slår ikke merkene gjennom på riktig form, alle kommer ut som tall. Dette er innrapportert som feil, og kan i teorien fikses med styling men dessverre mangler det en angivelse av klasse. Det finnes en midlertidig fiks med en ekstra mal, men jeg vet ikke om jeg vil markedsføre den da den utløser et vedlikeholdsbehov. Lev heller med feilen inntil den blir fikset. (Ja jeg sa det samme for to år siden.)
En note lages i VE ved å opprette en rå referanse, det skjer enklest ved å skrive <ref. Da får du opp en form og velger «manuell» og deretter «standardform». Da får du opp enda en ny form hvor du kan skrive inn selve noten og angi gruppen som den tilhører. Foreløpig er det greiest å velge gruppen «note», men du kan angi andre grupper ved å skrive de inn.
@Trygve W Nodeland: Det jeg skrev var at dette var en ting det ble jobbet med, og at utviklerne hos WMDE trodde det ville være ferdig i Q4 dette året. Jeg skrev senere at jeg hadde snakket med dem og at de da regnet med Q1, men at jeg trodde en ikke kunne forvente noe før i Q2 neste år. Det er et par ting som gjør denne koden litt mer komplisert enn en skulle tro, for det jobbes med en sak som skal effektivisere generering av siden. Nå lages (og gjenskapes) store sider i en stor prosess, mens vi ønsker å komme over på en løsning hvor kun biter av en side gjenskapes. Fordi referansemerker kan gjenbrukes på flere steder så er det ikke helt klart hvordan dette skal løses uten å utløse en full regenerering av siden.
@Migrant, Kjersti Lie: Tilleggsfunksjonen skulle vært rettet opp, den har en del feil slik den er nå. Den gir blant annet feil antall nye linjer på hver innføring, den fungerer ikke i VE og WE, den samler ikke alle referanser – bare de som navngis, osv. Noen av disse begrensingene/feilene er kommer fordi ikke alle er enige i at vi skal ha et slikt verktøy. Jeg mener det ville være mer opplagt om alle referanser ble samlet, enn at kun noen referanser ble samlet. Enten må det oppnås enighet om hva som er riktig løsning, eller så blir det dét som «noen» mener er rett. — Jeblad 10. des. 2017 kl. 22:34 (CET)

En "midlertidig fiks med en ekstra mal", {{Nummerering}} (som Jeblad er skeptisk til å "markedsføre"), får meg til å lure på om Jeblad overtalte nowiki-samfunnet til å forlate {{Referanser}} altfor tidlig. Nording 13. des. 2017 kl. 06:37 (CET)

Malen {{nummerering}} ble satt opp for å løse et problem med uvanlig formatering av merkene lagd for fotnoter. Feilen er meldt inn, men er ikke prioritert da den berører for få. Du kan helt sikkert skrive en fiks og få den antatt om du føler det haster. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 12:55 (CET)

Alternative metoder for å tilbakestille passord og 2-faktorautentisering[rediger kilde]

To av forslagene under m:2017 Community Wishlist Survey var alternative metoder for å tilbakestille passord og credentials for 2-faktorautentisering. Hvis noen forsøker å tilrane seg kontroll på en konto ved å be om tilbakestilling, så betyr det i dag at at vedkommende [kan ha] kontroll på brukerens epost og/eller nett-tilgang, så en kan ikke anta at disse er sikre. Skal en få til noe bedre enn det vi har, så trengs det bedre mekanismer for å si hvorvidt det er riktig bruker som ber om tilbakestilling, det vil si hvem den enkelte er, som igjen vil si at vi trenger bedre autentisering og da snakker vi fort om identifisering.

Alternativ epost fungerer ikke, for vi vet ikke hvilken konto som er kompromittert. SMS fungerer ikke, for det baserer seg på et system hvor veldig mange har tilgang. Vanlig post fungerer ikke, for vi vet ikke hvem brukerne er. Osv. Det kan fungere med en alternativ PUK-kode som brukere må ta vare på, men brukere er notoriske til å rote vekk slike. Standardspørsmål fungerer ikke, for de er alt for enkle å gjette. Vi kan ikke basere oss på proofs gjort etter at passord meldes tapt, for vi vet ikke hvem som har satt opp bevisene. Det eneste vi har er hvem som kjenner hvem, og det skalerer særdeles dårlig.

Dette kan fort bli en diskusjon om hvorvidt helt anonyme brukere overhodet kan tilbakestill passord. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 17:53 (CET)

min overvåkningsliste[rediger kilde]

På min overvåkningsliste så ligger tegnforklaringen oppå special-page-summary-boksen. Special-page-summary-boksen ligger også rett til høyre for Alternativ for overvåkningslisten-boksen. Er det noen som kan fikse dette så de to ikke ligger oppå hverandre ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 9. des. 2017 kl. 11:15 (CET)

Det er samme problem på Siste endringer også. Boksen med tegnforklaringer ligger over øverste del av lista over siste endringer, men helt ut til høyre på skjermen. Tror det oppstod for et par dager siden, trodde først det var maskinen siden jeg ikke hadde tatt omstart på noen uker, men det er det samme etter omstart og likt både i Safari og Firefox. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 9. des. 2017 kl. 11:27 (CET)
Jeg er litt usikker på om den tasken på Phabricator er det som løser dette... ? ettersom den boksen på høyre side ikke er på alle språkutgaver men som er noe eget for NO:WP, og at den Tegnforklaringen som ligger over denne lokale boksen med forskjellige hurtiglenker er hardt festet til høyre i bildet uavhengig av boksen/ramme for Alternativ for overvåkningslisten. Jeg høyre-klikket og trykte på inspiser, for å se elementene på siden for min overvåkningsliste, og fant ut at ingenting av teksten som er bak Tegnforklaringen blir tatt hensyn til av boksens innhold (bare dens ramme) og bare ligger oppå. Burde ikke denne Tegnforklaringsboksen vært låst inne i Alternativ for overvåkningslisten, og all eventuell fritekst inne i den boksen kunnet flyte rundt Tegnforklaringen enten den er kollapset eller ikke ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 20:51 (CET)

Noen som vet hvorfor denne kommunen ikke innordner seg alfabetisk i tabellen?[rediger kilde]

Skjønner ikke hvorfor Mandal i Vest-Agder#Kommuner ikke vil innordne seg alfabetisk i kommunetabellen. Noen som vet?--Ezzex (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 16:26 (CET)

Er det ikke så enkelt som at det er sortert på numrene i første kolonne (1001, 1002, 1003...), og ikke er alfabetisk sortering i kolonnen(e) lenger bort? (For øvrig er rekkefølgen Kristiansand, Mandal, Farsund, Flekkefjord, ... nå, så det er ikke bare Mandal som burde rykket noen rader lenger ned...) (Jeg har ikke sett stilarket som styrer tabeller av denne sorten, men av spørsmålet ditt gjetter jeg at du mener at det stilarket Wikipedia har her, også skal sortere rader - uavhengig av hvilken rekkefølge man har lagt inn dataene i. Det visste jeg ærlig talt ikke at man kunne bruke CSS til, men det er jo logisk: når man har en sånn funksjon i Excel, må man jo kunne legge inn samme funksjon i en tabell ved hjelp av stilark.) Mvh Annelingua (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 18:55 (CET)
Mandal legger seg enten nest øverst eller nest nederst. Den virker å være låst til tallet.--Ezzex (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 19:10 (CET)
Det sorteres på tallet i dette tilfellet. Kolonnen hvor sorteringstegnet står blir analysert, og det som finnes i feltet blir brukt for sortering eventuelt det som er angitt med egen sorteringsnøkkel. Generelt er det ikke lurt å legge opp til at sorteringsnøkkel er noe annet enn det som er angitt i overskriften, det vil si at står det «Nr.» så er det kommunenummer som er nøkkelen.
Sortering blir ikke styrt via stilarket, selv om det kan se slik ut iom at sortable brukes som klasse. Det som skjer er at et script oppdager at denne klassen brukes, hvoretter tabellen analyseres og noen ekstra funksjoner legges til. Denne ekstraprosesseringen er ikke en del av stilarket, selv om noen tegn og symboler kan settes opp via stilarket.
Det er kommet en ekstra metode for å endre sortering i vanskelige tilfeller, slik at for eksempel inverterte navn skrives |data-sort-value="Ray , Ian"| Ian Ray. Det er mere om dette på mw:Help:Sorting. — Jeblad 14. des. 2017 kl. 20:30 (CET)
Jeg regner med det skyldes at våpenskjoldet som er lagt inn på wikidata for Mandal starter på C, ikke kommunenavnet som de andre. --Avilena (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 20:35 (CET)
En måte å løse dette er slik. (Blir sikkert tilbakestilt.) — Jeblad 14. des. 2017 kl. 21:12 (CET)
Ja godt mulig, men da skjønner jeg ikke hvorfor den rosa bunnlinja ikke legger seg på riktig plass, selv om det trolig ikke er ønskelig for å skille på unaturlige nivåer (fylke versus kommuner). Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 21:42 (CET)
Klassen sortbottom. Kan ikke huske å ha sett at den er dokumentert noe sted. [Står om den på w:Help:Sorting#Excluding rows from sorting.] — Jeblad 15. des. 2017 kl. 00:05 (CET)

Det enkleste er antagelig å enten plassere kommunevåpenet bak kommunenavnet, eller å lage en egen kolonne for kommunevåpenet. Det ser ut til at det er plasseringen av kommunevåpen foran navnet som lager problemer. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 14. des. 2017 kl. 22:35 (CET)

Da virker problemet å være løst. Det var forøvrig en annen slik kommuneliste hvor det var en tilsvarende feil. Men uansett takk til dem som bidro til å fikset problemet.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 08:13 (CET)

Hva er det som skjer her ???[rediger kilde]

Jeg har store problemer med å komme inn på egen brukerside og en del andre sider.--Ezzex (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 09:14 (CET)

Lisens Navngivelse, ikkekommersiell, ingen bearbeidelser (CC BY-NC-ND)[rediger kilde]

God kveld! Kan jeg bruke denne lisensen? (Navngivelse, ikkekommersiell, ingen bearbeidelser (CC BY-NC-ND) Mvh Pmt (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 17:27 (CET)

Nei, NC og ND er ikke akseptert på Commons. - 4ing (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 17:31 (CET)

Amerikansk fotball[rediger kilde]

Hei! Kan noen oversette dette footballbegrepet til norsk? «Backfield shift». Takk skal dere ha Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 18:05 (CET)

Jeg har fått svar nå fra eksperter i Norge.

Akademiske artikler på Wikipedia?[rediger kilde]

Fikk spørsmål om det er mulig å skrive akademiske artikler på Wikipedia, og rent teknisk er det mulig, men jeg er usikker på om nettsamfunnet ønsker noe slikt. Det er hovedsakelig i forbindelse med formidling noe slikt er aktuelt, artikler om forskning har flere problemer. Jeg tror det er sterke meninger om noe slikt, men det er et interessant tankeeksperiment.

Forskningsformidling er definert slik av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH, retningslinje 42):

«Forskningsformidling er å kommunisere innsikter, arbeidsmåter og holdninger (vitenskapens ethos) fra spesialiserte forskningsfelt til personer utenfor feltet («popularisering»), inklusive bidrag til samfunnsdebatter med vitenskapsbasert argumentasjon. Det kan både dreie seg om formidling av etablerte innsikter i faget og resultater fra nyere forskning.»

For å kunne skrive en akademisk artikkel så er det en forutsetning at en har kontroll med hvem som skriver den. Vi har de enkelte bidragene i historikken, men antakelig vil det bli et krav om at en liten og kontrollerbar gruppe faktisk har skrevet artikkelen. Det betyr at hvem som skriver på subjektsiden må kunne kontrolleres. En slik artikkel vil bli skrevet av en liten gruppe frem til den blir «publisert», og deretter vil den være åpen som alle andre artikler. Det vil være fritt frem på diskusjonssiden, for innlegg der kan defineres som en del av peer-review. Hvordan en skal kunne hjelpe skribenter som står fast med formatering og lignende vil bli en utfordring.

Nesten det samme kan brukes i problemartikler, eneste forskjellen er når en innfører tilgangskontroll. For en akademisk artikkel vil en starte med tilgangskontroll idet artikkelen skapes, ved en konflikt om en artikkel finnes den allerede. Min erfaring med artikler hvor det har vært uenighet er at innsigelser som oftest kommer av en grunn, og at det neppe er lurt å stoppe folk fra å bidra hvis en artikkel dreier i en uheldig retning. Vi må også være veldig varsomme med å lage noe som gir inntrykk av at noen får mer ansvar for artikler enn andre, spesielt i artikler hvor de ikke bidrar.

Er det akseptabelt med «akademiske artikler» hvor det er begrenset tilgang, eller er ønsket om fri tilgang til å skrive i alle artikler viktigere? — Jeblad 11. des. 2017 kl. 17:54 (CET)

Jeg mener det er en dårlig ide. Det bryter med Wikipedia for alle, som kan redigeres av alle (i teorien, eng. Wikipedia er toppstyrt når det kommer til stykket, det er min erfaring). Akademikere er sjelden enige med hverandre, og det gjelder ikke bare i humaniora, samfunnsfagene og de biologiske fagene, men også innen fysikk og kosmologi. At en akademiker, eller en gruppe akademikere, skal få monopol på en artikkel som han/hun har skrevet, blir i denne sammenhengen ikke riktig. Bidrag fra akademikere er et pluss for norsk Wikipedia, men disse sjelene må tåle korrigeringer av andre, hva enten de kommer fra andre akademikere, eller fra en ikke-akademiker. Men i mange tilfeller tror jeg en slik akademisk artikkel vil overleve uendret på norsk Wikipedia, selv når den er åpen for redigering av andre. Clowns und Kinder (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 20:09 (CET)
Som helt ekte akademiker som av og til skriver artikler mener jeg det er en dårlig idé å gi enkelte "enetrett" på artikler. Jeg kan bare dømme ut fra meg selv, men det hender ikke rent sjeldent at jeg ser folk rette på det jeg har skrevet, stort sett til det bedre. De få gangene jeg er uenig er det raskt å rydde opp på diskusjonssiden. Akademikere er folk som alle andre med sine yndlinger og hatobjekter, og er ikke fri fra slagside. Petter Bøckman (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 20:37 (CET)
Det ville i tilfelle bli en tidsbegrenset enerett slik at problemet med identifiserbare forfattere kan løses. Antakelig vil artiklene bli så spisset at det neppe er noe stort behov for andre å rette på dem. Leste nettopp en forskningsartikkel som en annen wikifant hadde skrevet, og lurte på om noe var en skrivefeil eller om det faktisk var rett. Selvfølgelig var det rett. Jeg tror sjansen for at noen hadde forsøkt å rette vedkommende her inne ville vært stor. — Jeblad 12. des. 2017 kl. 00:05 (CET)

Det ville være fantastisk om lærestedene kunne lagt inn én prosjektoppgave per semester med dyp faglig gjennomgang av et for dem relevant emne. I tråd med WPs ånd må denne stå åpen for vær og vind når den er sluppet. Dersom den er skikkelig, vil den stå seg uansett. 2001:4646:939F:0:618F:1086:F4CD:511C 11. des. 2017 kl. 20:44 (CET)

  • Symbol comment vote.svg Kommentar - alle artikler bør fylle samme krav til bruk av referanser som gjelder i akademia. Når akademikere skriver i vitenskapelige tidsskrift så skal de imidlertid også levere forskning i tillegg til at de skal henvise til andres forskning ved hjelp av referanser. På Wikipedia skal de ikke levere forskning. Å kalle noe for «akademiske artikler» er meningsløst i Wikipedia sammenheng. Alt er artikler og alt skal ha referanser dette uavhengig av om det skrives om forskning eller om andre ting. Vi har null behov for å vite hvem som er bidragsyter, vi har behov for å vite hvem, dvs hvilke referanser, som skribenten henviser til. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 11. des. 2017 kl. 21:15 (CET)
Merk forskjellen på forskning og formidling dette gjelder formidling. Forskjellen er vesentlig for «tellekantsystemet». Vi har også et problem med referansebruk, vi har en del forskjeller. Tror akkurat det blir en for lang diskusjon her. — Jeblad 12. des. 2017 kl. 00:12 (CET)

Jeg tror nok vi kan bli flinkere til å anerkjenne kunnskapen til dyktige folk, enten de har en fin tittel eller ikke. Og det er ikke en ukjent problemstilling at fagfolk blir skremt bort fra Wikipedia av "verdensmestere" med et noe overdrevent selvbilde, selv om jeg håper det egentlig ikke skjer særlig ofte. Likevel er jeg veldig skeptisk til å gi folk noen slags enerett på å skrive artikler. Kan dyktige fagfolk bidra på en god måte, så er ingenting bedre enn det. Men også dyktige fagfolk bør finne seg i at artiklene deres blir pusset og flikket på, eller forbedret, så lenge det skjer på en skikkelig måte. Blue Elf (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 20:34 (CET)

Jeg tror en løsning ligger i å la folk opprette en «Bruker:XXX/kladd» som ingen bør legge seg opp i med endringer og tilsvarende. Så kan de også spørre andre brukere om deres meninger og råd ved opplevd behov. Når siden blir flyttet til hovdnavnerommet blir det litt fritt fram, dersom forbedrings-/forandringsbehovet er til stede. Så lenge de gjør dette selv, havner det på overvåkningslisten deres, og de har vanlig rett til å bruke diskusjonssiden. Dersom de har gitt seg litt til kjenne, skulle det ikke bli for vanskelig å patruljere.
Hovedmålet må vel være å få skapt rimelige arbeidsvilkår for både oss veteraner, og dem som newbies. Kanskje noen av våre akademikere kan være mentorer? --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 20:55 (CET)
Et eget navnerom for utkast (draft) kan fungere, men problemet er fortsatt at mens en slik artikkel skrives av hovedforfatteren(e) så kan ingen andre skrive i den eller gjøre andre bidrag til den. — Jeblad 12. des. 2017 kl. 21:34 (CET)
Derimot står det fritt å bruke wikipedianske artikler i akademia. Slik gjør de det for eksempel i Østerrike, i noe som kalles Austria Forum, drevet av Technische Universität Graz. Der fryser de en Wikipedia-artikkel på et tidspunkt da de mener den er god nok, og offentliggjør den, for eksempel denne om Karl Aaron. Det er bare å holde på så går det nok den veien, men skulle det ikke gjøre det, så skitt med det. Inntil videre bør alle som skriver artikler på Wikipedia ha ett mål for øye. Den aktuelle artikkel bør være bedre enn den på SNL. Det er krevende, men alltid mulig. --Trygve Nodeland (diskusjon) 12. des. 2017 kl. 21:53 (CET)
Det ble kanskje ikke så klart hvorfor en trenger aksesskontroll til slike artikler. Grunnen er at de skal ha identifiserte forfattere. Hvis det er andre som skriver i artiklene vil en risikere at de ikke utløser formidlingspoeng. Det er en risiko en ikke kan ta, derfor er det bedre å ha aksesskontroll frem til artikkelen er godkjent, og så gi fri adgang senere. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 13:39 (CET)
Er det noe i veien for at de kan ha en underside av en brukerkonto (kladdeside) der kun definerte brukere kan redigere? Jeg ser at det kan komme i konflikt med regelen om "én konto - én bruker"-prinsippet, men dersom den regelen kan fravikes, ville det jo gi god kontroll med hvem som har bidratt med hva. Etter publisering i artikkelrommet vil artikkelen leve videre som en hvilken som helst annen artikkel. Angående en eventuell kladdesides "synlighet" på nettet: Blir undersidene til brukerkontoene indeksert av søkemotorenes crawlere? --- Aldebaran (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 13:53 (CET)
Det er vanlig at slike artikler skrives av flere i fellesskap, dermed er det ikke helt greit at de ligger under bestemte brukere. Virker for meg som det er enklere (og riktigere) å plassere dette i egne navnerom.
Vi kan unngå indeksering både i hele navnerom via robots.txt og av enkeltsider via __NOINDEX__. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 16:51 (CET)

Vi har ikke noe skille mellom artikler, dvs vi har ikke noe som heter akademiske artikler. Vi definerer heller ikke artikler ut fra hvilke brukere som har skrivet den.
-- Jeblad har tidligere foreslått at vi skal begynne å identifisere brukere, dvs ikke være anonyme, og fått svar at det er uaktuelt. Hvis folk ønsker å identifisere navnet sitt så er det helt frivillig, men det tilfører ikke artiklene brukeren skriver noe mer enn om de anonyme skriver.
-- Alle brukere kan ha egne undersider og skrive der. De som patruljerer vil passe på, dvs tilbakestille, at ingen andre blander seg inn med mindre de er invitert til å gjøre det.
-- Hele Wikipedia dreier seg om formiding og også formidling av forskning. Å sette opp formidling som et kriterium er meningsløst.
-- Alle WP-artikler bør hvile på oppgitte referanser. Det vil si at her skriver akademikerne på samme betingelser som andre, dvs ved hjelp av de referansene de bruker.
-- Denne tråden er ikke et forslag til noe. Til det er det for uklart hva Jeblad vil og senere innlegg har ikke hjulpet. Antydningene som peker i retning av at enkeltbrukere skal ha eierskap til artikler i hovedrommet har ikke noe på WP å gjøre. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. des. 2017 kl. 15:48 (CET)

Formidling av forskning er en egen aktivitet som gir poeng til avdelingene hvor de enkelte bidragsyterne er ansatt. Se for eksempel Høyskolen i Oslo og Akershus: Cristin, På høyden (UiB): Wikipedia gir formidlingspoeng, eller khrono: Fleire brukar millionar av kroner på formidlingspoeng.
Hvorvidt eksterne aktører identifiserer sine brukere og skribenter på Wikipedia, er ikke noe vi kan påvirke eller hindre. Det er noe som er helt opp til den enkelte aktøren. Ikke bare kan vi ikke hindre dem, vi har også systemer som åpner for slikt, uten at det er nødvendig for å få den nødvendige identifiseringen. Et åpent system som bruker non-cooperative identity federation er w:Keybase.
Det er ingen mekanismer som hindrer andre brukere å skrive på undersider hos en enkelt bruker, og vi har heller ingen vedtak om noe slikt såvidt jeg kan huske. Det vi har vedtak om er at en bruker står friere til å skrive det han eller hun ønsker på sine egne undersider. Du har helt sikkert meninger om at det er feil, men gi i tilfelle referanser på vedtak. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 16:35 (CET)

Akademikere får siteringspoeng for å bli brukt som referanse på Wikipedia, se [[2]]. Forskningen deres er med andre ord formidlet på Wikipedia. Det er her bonusen for akademikere ligger. De publiserer og så blir de sitert og det får de siteringspoeng for. Penger via offentlige bevilgninger gir imidlertid dette kun i form av å kunne vise til at forskningen er mye sitert. ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. des. 2017 kl. 17:46 (CET)

Siteringspoeng er i en høringsuttalelse fra Norsk studentorganisasjon; «For å støtte oppunder kvalitet i finansieringsmekanismene for publisering mener NSO det bør innføres en siteringsindikator hvor man kan få siteringspoeng. For å få siteringspoeng skal arbeidet som det siteres fra ha utløst publikasjonspoeng. Det skal også tas høyde for at enkelte forskningstematikker er mer populære og dermed også mer utsatt for siteringer.» Merk min utheving. Fordi vi ikke utløser publikasjonspoeng vil ikke sitering i Wikipedia utløse siteringspoeng etter denne modellen [slik den er nå]. Dette er imidlertid litt på siden av denne tråden, den er om formidlingspoeng [som er publiseringspoeng ved noen institusjoner (ikke i Cristin), og dermed kan gi siteringspoeng i en fremtidg modell]. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 18:06 (CET)

Vi skal ikke legge til rette for betalt redigering på Wikipedia, heller ikke betalt av akademia. Akademia må samle formidlingspoengene sine andre steder. Det ville da også bli håpeløst å få talt på en fornuftig måte. Å få en haug med akademikere som ikke er interessert i lesikon, men som har en agenda, å produsere artikler som gir poeng vil ikke bli Wikipediaartikler, det vil bli noe helt annet. Akademia har da også sine egne nettsteder hvor de holder på med dette. Det er der det gjør seg best. ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. des. 2017 kl. 23:50 (CET)

Fint om du kan holde deg sånn noenlunde til trådens tema, konspirasjonsteorier om akademikere hører ikke hjemme her. — Jeblad 14. des. 2017 kl. 11:38 (CET)

Jeg har en håndfull eksempler på på akademikere som skriver om sitt spesialområde, gjerne basert på egen forskning. Erfaringen er blandet for å si det slik, det ble tildels ganske ampert når andre blandet seg i «deres» artikkel. Så det er åpenbart en utfordring å forene med WPs motsatte prinsipp. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2017 kl. 01:10 (CET)

Ole Bjørn Rekdal var under wikitreffet i september, inne på det Erik nevner. Det er slik at artikler på Wikipedia gir få formidlingspoeng, idag. Det kan kanskje endres ved et system med slik det antydes innledningsvis. Jeg oppfattet Rekdal imidlertid slik: - og dere skal bare være glad for at dere er utenfor dettes systemet! Det var med tanke på den krangelen som visstnok finnes i akademia, og som vi heldigvis er lykkelig forskånet for... --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 14:06 (CET)

Jeg kan igrunnen ikke se noen nye gode argumenter hverken for eller imot, det eneste jeg kan se i det overstående er sterke meninger. Min konklusjon så langt er at «nettsamfunnet er skeptisk, men det finnes ingen klar konsensus». — Jeblad 16. des. 2017 kl. 02:06 (CET)

Grei oppsummering. Min oppfatning er at akademiske artikler ikke er uønsket pr. definisjon, men det er DE som må tilpasse seg Wikipedias formidlingsmodell - ikke omvendt. Tidligere har jo disse "miljøene" hånet og fnyst av Wikipedia, så jeg ser ingen grunn til å la oss diktere av behovene til folk som helst så at Wikipedia ikke eksisterte? --- Aldebaran (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 02:39 (CET)
Tror igrunnen det er vi som er kjent for å ha hånet og fnyst av akademikere, så det er vel litt tvilsomt at vi kan få til noe selv om vi skulle forsøke. — Jeblad 16. des. 2017 kl. 13:48 (CET)
Akkurat der er jeg uenig. Jeg husker nemlig godt den massive anti-Wikipedia-kampanjen fra "de høye herrer" i akademia da SNL slet økonomisk. Det var ikke måte på hvor ille det kom til å gå med kunnskapsnivået i kongeriket dersom ikke SNL ble overtatt av staten. Enkelte professorer har til og med argumentert for at et SNL-samarbeid med Citizendium er veien å gå fremfor Wikipedia-samarbeid(!). For de som ikke har hørt om Citizendium: Det er et wikibasert autoritært ikke-anonymt leksikon-prosjekt som aldri tok av (de har pr. i dag bare 160 artikler som er "sitérbare"). La oss ikke dreie Wikipedia i retning av Citizendium-fiaskoens bidragsmodell bare for å tekkes akademia-folk (som sannsynligvis ikke ønsker å bidra som vanlige "dugnads-arbeidere" uansett)! --- Aldebaran (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 14:46 (CET)

Dette er jeg imot. Vi basere oss på referanser, ikke på bidragsytere med skolering fra en eller annen utdanningsinstitusjon.--Ezzex (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 11:39 (CET)

Disse artiklene vil nok få vesentlig mer referanser enn det som er normalt her inne, og ikke minst bedre referanser. (Kvalitet på referanser her inne er et problem, men det er en annen diskusjon.) — Jeblad 16. des. 2017 kl. 13:45 (CET)
Ditt utspill er direkte latterlig.--Ezzex (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 17:10 (CET)
Javel, du må jo ha lov til å mene det. — Jeblad 17. des. 2017 kl. 18:58 (CET)

Akademikere må gjerne bidra med sin kompetanse, men som påpekt av andre må de tilpasse seg hva Wikipedia er og formidlingsmodellen her. Det betyr at at bidragene må kunne redigeres av andre, at de må være åpne for andre perspektiver enn sine egne (altså NPOV), at bidragene må være basert på publiserte kilder (altså ikke originalforskning) osv. Dette er prinsipper som mange akademikere klarer å forholde seg til, ikke minst på engelsk Wikipedia. De fleste akademiske artikler av den typen som publiseres i tidsskrifter argumenterer for det ene eller det andre synet, gjerne utfra et nokså snevert perspektiv, og er veldig lite egnet/malplassert som leksikonartikler. Uansett så vil en slik «akademisk artikkel» (forstått som en artikkel som ikke er tilpasset Wikipedias modell) publisert på Wikipedia ikke regnes som meritterende rent faglig (man får ikke publiseringspoeng for den, den har ikke gjennomgått fagfellevurdering og vitenskapssamfunnet vil ikke se på publiseringen som faglig tellende). Den vil kanskje kunne regnes som formidling, men etter min oppfatning som relativt dårlig formidling som ikke er tilpasset det mediet den skjer i og først og fremst viser at forfatteren ikke forstår formidling særlig bra. --Bjerrebæk (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 17:06 (CET)

Igjen, merk forskjellen på forskning og formidling. Tror ikke at jeg skal ha skrevet noe om at de vil avvike på noe annet område enn at tilgangen er begrenset i en periode, men i denne perioden så kan de nok få slagside. — Jeblad 17. des. 2017 kl. 21:14 (CET)

Wiki Loves Earth 2017[rediger kilde]

Hei!

Nå er de internasjonale vinnerne av WLE 2017 kåret.

Nesten 132 000 bilder, alle fritt lisensiert, har blitt lastet opp til Wikimedia Commons i den fjerde årlige Wiki Loves Earth. Fotokonkurransen fokuserer på vernet natur og unike steder av naturarv, for å dokumentere dem for fremtidige generasjoner. På femte plass: et bilde av to Svalbardrein i Sassen-Bünsow Land nasjonalpark, Spitsbergen, Norge!

Hogne (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 11:13 (CET)

Mange flotte bilder (som vanlig) - GRATULERER til (den presumptivt norske, etter navnet å dømme) fotografen Siri Urdal med en framifrå femteplass!!! Annelingua (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 22:10 (CET)
Siri Uldal har tatt mye bra bilder over mange år, sjekk c:Special:ListFiles/Sirildl. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 23:31 (CET)
Ære være Siri Uldal for det. Og dersom Siri Urdal skulle finnes der ute, er også hun hjertelig velkommen som bidragsyter på Wikipedia. (Takk til Jeblad som fanget opp "vrangskriften".) :) Annelingua (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 22:26 (CET)

Velkomstmeldinger fra de merkeligste steder[rediger kilde]

Er det flere enn meg som har fått velkomstmeldinger fra diverse prosjekter de siste par dagene? Jeg har fått blant annet fra arabisk Wikiquote, og hvis jeg skal tro hvor jeg nylig er registrert som bruker kommer det til å komme flere. Nesten et halvt hundre prosjekter har fått meg registrert de siste par dagene.

  1. Andre som har opplevd tilsvarende?
  2. Har noen sett noe om oppdateringer som kan ha gitt et slikt utslag?

Haros (diskusjon) 14. des. 2017 kl. 23:40 (CET)

Ja, jeg har også fått drøssevis. Jeg har hatt konto på alle prosjektene i årevis, så det virker rett og slett som om det er satt i gang botter på flere av disse prosjektene som gir velkomstmelding til alle registrerte brukere, også de gamle. Husk også at med SUL så blir man registrert på et prosjekt bare man besøker det én gang og er logget inn. Med andre ord, du har ikke nettopp blitt registrert på disse prosjektene, du har trolig vært det i årevis.
Dette er bare spekulativt fra min side, men siden jeg nettopp har fått meldinga på mange forskjellige prosjekter og fra mange forskjellige botter, så vil jeg anta at disse bottene kjører samme kode, og at den koden nettopp har blitt oppdatert slik at også brukere som har vært registrert lenge får velkomstmelding, og ikke bare de som er nyregistrerte. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 00:16 (CET)
Jeg sjekket bidragsteller, og den hadde nesten 50 wikier hvor jeg var registrert den 12. eller 13. desember i år, så jeg tror det er der det ligger. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har vært innom alle disse de to dagene. For enkelte er jeg nesten helt sikker på at jeg ikke har vært noensinne, men jeg har jo vært mange steder, så helt sikker kan jeg ikke være for alle disse. Men arabisk Wikiquote kunne det bare ha vært for å skrive at jeg hadde vært innom, så der er jeg sikker. Du har bare 2 hvor du ble registrert den 13., så din situasjon er ikke helt identisk med min tror jeg. Haros (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 00:33 (CET)
Med jobbkontoen har jeg mange flere. Og i likhet med deg vet jeg helt sikkert at jeg ikke har besøkt alle disse wikiene på disse dagene, så da faller ihvertfall min hypotese bort. Har spurt på #wikimedia-tech nettopp, så kommer tilbake om jeg får svar. Søkte også på Phabricator, men fant ikke noe vettugt, men veit heller ikke helt hva jeg skal søke på. Men én ting vil jeg si er sikkert: Selve velkomstmeldingene er bare et symptom på det som egentlig skjer, nemlig at min plutselig blir registrert på wikier man ikke har besøkt. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 00:55 (CET)
Nei, det å finne hva man skulle søke på var også mitt problem, Irc har jeg ikke brukt på mange år, så der tror jeg ikke jeg har noen konto lenger. Vi får se, egentlig er det jo ikke så farlig, selv om jeg var litt skeptisk til å få en 100% arabisk mail i innboksen. Haros (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 01:02 (CET)
Visstnok så stammer det fra kjøringa av vedlikeholdsskriptet «cleanupUsersWithNoId.php», se phab:T181731. Det vil si at brukernavnet ditt er registrert et eller annet sted i databasene til disse wikiene, men uten bruker-ID, så da har den opprettet konto på ordentlig sånn at du skal få bruker-ID. Etter litt sjekking fant Bruker:EBernhardson (WMF) ut at det skyldes redigeringer på Wikidata. Man har jo fått muligheten til å vise endringer fra Wikidata i siste endringer og overvåkningslista, og når det skjer dukker brukernavnet ditt opp i den lokale databasen for disse wikiene selv om du ikke er registrert der. For min jobbkontos del var det denne endringa på elementet til en mal som finnes på drøssevis av prosjekter som utløste det. Det er trolig noe tilsvarende for din del, Haros. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 01:22 (CET)
Den forklaringen høres logisk ut, jeg har jo mange redigeringer på Wikidata, så at ett eller annet har ledet til at noe dukker opp de rareste steder kan man jo forstå. Jeg lurte først på om det kunne vært import av sider eller maler som hadde slått til, men ettersom alle disse dukket opp på to datoer og uten en eneste redigering trodde jeg ikke det var forklaring allikevel. Takk, det oppklarte mysteriet, og da kommer det nok flere meldinger til noen og enhver av oss etterhvert. Haros (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 01:56 (CET)

Fikk en velkomst på WP Thai (th.*), der har jeg garantert aldri redigert, jeg forstår jo ikke et eneste tegn. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2017 kl. 01:03 (CET)

En forklaring kan være at noen har kjørt en cross-wiki import, og med SUL så får en et bidrag, men sjekket kontoen til Haros og den har ingen bidrag på arwikiquote. Kanskje vedkommende som kjører botten tror at alle kontoer han ser på et prosjekt er reelle og skal ønskes velkommen? Kontoen finnes hvis en har vært innlogget i SUL og så klikket på en lenke til et annet prosjekt. Det er bedre å slå på velkomstmeldinger på det enkelte prosjektet enn å bruke velkommen-scriptet for botter. — Jeblad 15. des. 2017 kl. 01:24 (CET)
Velkomstmeldingen til Erik d.y. kommer fra mw:Extension:NewUserMessage. — Jeblad 15. des. 2017 kl. 01:35 (CET)
Tips til Haros (og antagelig til Erik d.y. og alle andre som får meldinger på språk de ikke forstår): Google Translate er ganske god til å oversette fra arabisk til engelsk. (Den er ikke fullt så god fra arabisk til norsk, der blir det endel flere merksnodigheter.) Så for å sjekke innholdet i slike "kryptiske" meldinger som den Haros skriver om, kan du kopiere en tekstbolk og lime den inn i et Google Translate-kildefelt innstilt på arabisk, og få et ganske godt resultat hvis "mottagerfeltet" er stilt inn på engelsk. Jeg vil tro at Google Translate fikser thai og andre språk omtrent like bra, men har ingen forutsetninger for å sjekke. (For all del: Google Translate gir oss IKKE oversettelser som er gode nok til å brukes som artikkelstoff.) Mvh Annelingua (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 22:20 (CET)
Innholdet av en slik melding har ikke egentlig spesielt stor interesse så lenge jeg ikke har tenkt å redigere på den wikien. Når sant skal sies har jeg ikke giddet lese disse meldingene på hverken ar, ja eller zh-wiki hvor jeg har redigert. Men Google translate er et utmerket hjelpemiddel. Det er sant. Haros (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 23:45 (CET)

Jeg har fått en på arabisk Wikiquote som jeg verken har skrevet i eller besøkt. Meldingen kom fra Bruker:Meno25 som er en ganske aktiv bruker. Hvis det er samme bruker som har lagt melding til dere andre så kan kanskje spørsmålene få svar hvis brukeren spørres. Antar at det er best å henvende seg på den engelske brukerdiskusjonssiden hns. Brukeren har over 150 000 redigeringer på en WP så hn svarer sikkert.ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. des. 2017 kl. 22:56 (CET)

Løsningen er helt sikkert den som Jon Harald kom med, at Wikidataredigeringer har gitt oppryddningsbehov som skapte bruker på disse stedene. At denne brukeren (Meno25) får mange redigeringer er nokså naturlig hvis hn subster tilstrekkelig mange velkomstmeldinger. I konkurransen om å komme høyt på den listen er det sikkert et meget effektivt middel. Haros (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 23:45 (CET)

Kunstnerbiografi[rediger kilde]

Denne: Reidun Falk bør egentlig slettes fordi det ikke er noe som tyder på relevans. I redigeringshistorikken står det imidlertid noe om separatutstillinger, men det er vanskelig dechiffrere. Dersom noen tar jobben kan artikkelen kanskje berges i land. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. des. 2017 kl. 00:16 (CET)

Verdenscupen i alpint[rediger kilde]

Jeg ser at Verdenscupen i alpint 2016 og bakover har tittel som kun inneholder året cupen ble avsluttet (2016), mens vi har Verdenscupen i alpint 2016/17 for siste sesong. Er det besluttet at Verdenscupen i alpint 2016 ikke skal hete Verdenscupen i alpint 2015/16...? Ssu (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 19:23 (CET)

Det bør endres. --- Løken (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 00:38 (CET)
Jeg har endret malen, men ikke flyttet artikkelen/-ene. Avventer for å se hva annet enn malen som lenker til sesongen (og derfor bør endres); denne listen er vel ikke oppdatert i interne søk før om noen timer. TorSch (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 11:23 (CET)
Kanskje en digresjon, men....
Løken mener at «Det bør endres» uten å være spesifikk på hvilken vei noe burde endres. Jeg var derfor kjapp med å endre, utfra en diskusjon på Torget i 2012 - som riktig nok ikke endte opp med noe vedtak, men som ihvertfall skisserte en løsning som ble tatt i bruk. Siden det var meg som fikk siste ord den gang, ville det være klargjørende å få en slags aksept for at vi kom til en konklusjon. TorSch (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 11:44 (CET)
Jeg ser ingen grunn til at ikke alpintartiklene skal følge de andre verdenscupsartiklene og bruke formatet 20xx/yy? Mvh. lil2mas (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 12:05 (CET)
Og jeg ser ikke særlig grunn til bare å bruke de aller siste årene til å belyse hva som er «standard». Kikk litt i Kategori:Verdenscupen_i_alpint. TorSch (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 12:15 (CET)
@TorSch: Hvorfor mener du at alpint skille seg ut fra alle de andre vinteridrettene? For ikke å snakke om lagidrettene bandy, fotball, håndball og ishockey. Mvh. lil2mas (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 12:23 (CET)
@Theilert: Du leste tråden fra Torget 2012, ikke sant? Gjeninnføring av to årstall i sesongbeskrivelsene kom etter 2012. Bandy, foreksempel? Kategori:Bandy etter år refererer til året serien var sluttspilt. Hvis ikke måtte artiklene kategorisere seriespillet til to forskjellige/påfølgende år, noe som ville være mer forvirrende enn klargjørende. Jeg imøteser flere brukeres syn på saken! TorSch (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 12:34 (CET)
@TorSch: Jeg trodde diskusjonen fra 2012 relaterte til hvilken tegnsetting (/ eller ) og antall årstallssifre (2 eller 4) som skulle brukes? Noe som fortsatt er et problem i fotballartiklene, andre idretter ser ut til å ha xxxx/xy som etablert «standard».
Bandyartiklene du refererer til er faktisk kategorisert i begge årene de pågår, akkurat som de andre idrettene jeg lenket til. Årsaken til dette er vel hele poenget med årstallsartiklene? ...er man ute etter en bandykamp i 2016 så må man jo både lete i Eliteserien i bandy for herrer 2015/16 og Eliteserien i bandy for herrer 2016/17 ettersom de begge hadde kamper i 2016.
Mener du at man også bør flytte Liste over stortingsrepresentanter 2017–2021 til det siste året i perioden? Mvh. lil2mas (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 13:17 (CET)
Nei, jeg mener ikke at stortingsrepresentantene skal defineres til det siste året; her er det en etablert praksis. Stortinget er ikke en realityserie hvor folk stemmes ut etterhvert og man står igjen med en vinner (stortingspresident?) etter fire år. Men det er også en etablert praksis at for eksempel VM i fotball kategoriseres etter året sluttspillet avgjøres, selv om kvalifiseringsspill ofte starter så tidlig som to år før. TorSch (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 13:41 (CET)
Da forstår jeg virkelig ikke argumentasjonen din... Men realityanalogi blir for dumt, TorSch, ingen stemmes ut i toppidrett heller. Jeg hadde kanskje forstått deg hvis du ville skiftet navn fra Verdenscupen i alpint 2016/17 til Kvalifisering til VM i alpint 2017, slik som man har Kvalifisering til EM i fotball 2016, men det blir kun delvis korrekt ettersom verdenscupen fortsetter etter VM. Selv om man ikke skal legge for mye vekt på det så bruker det internasjonale skiforbundet på årets resultatlister det offisielle navnet; AUDI FIS SKI WORLD CUP 2017/18. Mvh. lil2mas (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 14:06 (CET)
OK, jeg tar selvkritikk på å bruke realityserier som analogi når det gjelder stortinget (som du dro inn i diskusjonen). Men lagidretter har visse paralleller med reality; i cupen slåes lag ut etterhvert (ikke utstemt, men utspilt), og i seriespill vil lag som stadig taper, miste muligheten for å vinne til slutt. I alpint gjelder noe tilsvarende, selv om taperne ikke slåes ut som i cupen, vil stadige tap medføre en redusert sjanse, som i seriespill. Verdenscupen i alpint avgjøres nok i det siste av de to årene (selv om vinneren godt kan ha lagt et solid forsprang allerede i det første året].
Vi har begge to rett, hver på sin måte, men er uenige. Det er derfor jeg håper at andre vil blande seg inn i diskusjonen. TorSch (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 14:26 (CET)
Det bør endres fordi det konkurreres i verdenscupen over to år (f. eks. 2016/2017). Grunnen til at det har blitt etablert en praksis på at det bare heter verdenscupen i alpint 2014 o.l., kommer nok fra enWP som har dette som standard. EnWP har derimot også begynt å endre på dette, blant annet er det flyttet noen på 70-tallet og alle fra 2012 og utover ligger på begge år. Det er nok en følgefeil at det bredte om seg både her og der. På listen min over arbeid står forresten en opprydning i akkurat alpintartiklene våre, da jeg skal flette resultatene inn i hovedartiklene. Da kan jeg også ta å endre på titlene i samme slengen. --- Løken (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 17:52 (CET)
Jeg mener i alle fall absolutt at artiklene bør ha navn type Verdenscupen i alpint 2016/17, og være kategorisert i begge årene. Ssu (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 20:31 (CET)
Siden jeg endelig har juleferie tror jeg at jeg bruker kvelden eller morgenkvelden til å gjennomføre flyttingene, samt flette det som skal flettes =) --- Løken (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 22:17 (CET)

Symbol comment vote.svg Kommentar – godt mulig at synspunktene fra den forholdsvis nylige flette-diskusjonen om Wikipedia:Sletting/Verdenscupen i alpint 1980/Resultater damer bør taes med i bakgrunnsbildet her. I tillegg vil jeg også nevne at det jo forsåvidt kåres grenspesifike verdenscupvinnere som får en litt mindre krystallkule enn den store krystallkula som går til vinneren av sammenlagt-konkurransen av sesongverdenscupen. Så de underartiklene for de respektive kjønn riktignok med den endringen at det skal være tankestrek istedenfor skråstrek kan jo benyttes til artikkel for sammenlagtkonkurransen for de respektive kjønn med full liste av deltagere og poengtildeling. Se for eksempel på oppdelingen av (riktignok en del ufullstendig) i kategoriene i verdenscupen for hurtigløp på skøyter og den sammenlagte oversikten for den grenspesifike øvelsen i hurtigløp på skøyter – lagtempo for menn og tilsvarende for den grenspesifike sesongartikkelen for Verdenscupen i hurtigløp på skøyter 2016/17 – Lagtempo menn. Ps. Ellers er jeg enig med de som mener at det bør være årstallsformat som yyyy/yy som for eksempel 2015/16, men litt usikker på hvordan man behandler årtusenskifte om man tar med alle sifre på begge sider av skråstreken. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 02:28 (CET)

Julenøtter[rediger kilde]

Det blir julenøtter-konkurranse denne uken på siden Wikipedia:Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2017-51. Vinneren får et ekstra ønske om god jul. --- Løken (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 14:17 (CET)

Notabilitet for fylkespolitikere ?[rediger kilde]

Jeg lurer på om hvorvidt alle innvalgte til Fylkestinget er notable, eller om det er samme regler som for kommunepolitikere? De er vel politikere på et høyere nivå enn kommunepolitikere og da er det lette å se dem som mer notable. Har lest litt her, men det står lite om fylkesting.--Ezzex (diskusjon) 25. nov. 2017 kl. 20:14 (CET)

Ingen mening??--Ezzex (diskusjon) 26. nov. 2017 kl. 22:36 (CET)

Jeg foreslår at vi får fylkesting som eget punkt. Kan du lage et utkast? Fylkesting bør vel være like relevant som store kommuner (over 25.000 innbyggere har vi brukt som grense). --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. nov. 2017 kl. 23:13 (CET)

Det virker som fylkesting og storkommuner er sammenblandet i kriteriene ja. Men et fylkesting er vel en større og mer betydningfull enhet enn en storkommune. Omsider får vi jo alle disse sammenslåingene og da blir det vel mer snakk om regioner enn fylke. Jeg vet ikke om hvorvidt de nye enhetene får overført mere makt og oppgaver fra staten? Jeg vet iallefall at antallet representanter i den nye Trøndelag fylkeskommune vil reduseres fra 78 (fra de to fylkene) til 59 (ved valget i 2019). Lista for å bli innvalgt vil da naturlig nok bli høyere.--Ezzex (diskusjon) 27. nov. 2017 kl. 00:18 (CET)
Det er allerede kriterier for inklusjon av fylkestingspolitikere, se Hjelp:Politikere
-- 1.1.2 I landets 10–15 største kommuner, samt fylker
-- 1.1.1 Kommuner over 25 000 innbyggere og fylker
-- Jeg synes ikke dette skal utvides ut over de inklusjonskriteriene vi allerede har. Vi skal huske på at hvis en politiker gjør seg spesielt bemerket/skaffer seg en historie, men ikke automatisk faller inn under inklusjonskriteriene, så er det fortsatt rom for å vurdere vedkommende som relevant. Det er forskjell på automatisk inklusjon og å vurdere relevans på mer generelle kriterier. De fleste fylkestingsrepresentanter er mer anonyme enn kommunestyrerepresentanter også representantene i de større kommunene. Kommunepolitikerne får vesentlig mer presse enn fylkestingspolitikerne. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. nov. 2017 kl. 19:52 (CET)
Fylkespolitikere er i mange tilfeller relativt anonyme, så jeg synes ikke at WP skal gjøre dem mer synlige enn kommunepolitikere. --J. P. Fagerback (diskusjon) 2. des. 2017 kl. 11:20 (CET)
Fylkeskommunens oppgaver, som videregående skole, veier eller tannhelse er normalt mindre kontroversielle enn kommunale eller statlige oppgaver. Å inkludere fylkespolitikere i Wikipedia vil kunne føre til økt ansvarliggjøring og bidra til demokratiet - men på bekostning av at det sannsynligvis vil bli veldig skjevt hvem som omtales mest. Her i Vest-Agder har f.eks. den tilbaketrukne men drevne lokalpolitikeren Anne Ma Timenes sannsynligvis mer reell innflytelse i fylkestinget enn vesentlig mer høyrøstede Vidar Kleppe. Dekningen i Wikipedia vil sannsynligvis påvirkes av pressedekningen, og de mest kontroversielle personene vil da favoriseres. Jeg mener reglene kan forbli slik de er nå, og at fylkene/regionene bør behandles på linje med storkommuner. Hvis de nye regionene får overført nye viktige (eller kontroversielle) oppgaver bør vi forøvrig vurdere kriteriene på nytt. Markuswestermoen (diskusjon) 8. des. 2017 kl. 14:15 (CET)
Det er viktig her å huske på at fylkeskommunene er ikke overordnet kommunene, de er sideordnet. Kommuner og fylkeskommuner har forskjellige områder (lovbestemte og selvbestemte oppgaver) de bestemmer over og dekker forskjellige områder (areal). Hvis du ikke liker et kommunalt vedtak og klager så havner klagen ikke hos fylkeskommunen, den havner hos fylkesmannen (eller i et direktorat, departement e.l.). Det er derfor fornuftig å bruke samme relevanskriterier for kommunale og fylkeskommunale politikere. ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. des. 2017 kl. 21:51 (CET)
Jeg støtter det siste innlegget her. Det er ingen grunn til at fylkespolitikerne skal være mer notable enn kommunale politikere. Fylkeskommunene og kommunene er sideordnet, med ulike funksjoner og ansvarsområder. Reelt så er det vel slik at enkelte politikere blir "sparket opp" som fylkespolitikere når partiene vil bli kvitt - og rydde plass til yngre krefter - i kommunene. krg (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 01:29 (CET)
Tror jeg stoler mer på SNL i dette tilfellet. «Som offentlig myndighetsorgan har fylkeskommunen en selvstendig status både i forhold til det statlige fylkesmannsembetet og i forhold til kommunene innenfor fylkets grenser.» [3] «Selvstendig status» betyr at fylkeskommunen har fullt ansvar for sitt ansvarsområde, og er er ikke sideordnet. «Fylkesmannen er regjeringens nærmeste representant i fylket og skal overvåke at Stortingets og regjeringens vedtak blir gjennomført.»[4] De har dermed ansvar for å følge opp vedtak via sin kommunalavdeling.
Fordi fylkeskommunen har ansvar som strekker seg over samtlige kommuner så må de vurderes utfra befolkningsgrunnlaget i samtlige kommuner. Jeg ser ingen grunn til ikke å omtale samtlige som sitter i fylkestingene, såsant de har tilstrekkelig omtale til at det kan skrives en biografi. — Jeblad 19. des. 2017 kl. 03:17 (CET)
Begge forslag virker forsåvidt fornuftige. Fylkestinget er på en måte sideordnet kommunene, men er samtidig på et høyere nivå og har tyngre oppgaver enn det kommunene. Samtidig er vel notabilitetskriteriene utformet slik at repr. i kommuner med +25.000 innbyggere har en noe høyere notabilitet enn kommuner under 25K. Det er vel ledere for ulike råd og kommiteer som faller under dette. Dette faller jo også fylkeskommunene automatisk innenfor siden alle har innbyggertall over 25K. Jeg vet ikke om man bør ha egne kriterier for fylkeskommune, men det ville kanskje være behov for det med tanke på at flere fylker er i ferd med å slåes sammen. Blant annet så slåes Nord- og Sør-Trøndelag sammen fra nyttår. Antallet repr. fra de to tingene slåes automatisk sammen, men ved valget på nytt fylkesting i 2019 vil antallet reduseres fra 78 til 59. Lista for å bli valgt inn vil m.a.o. bli høyere enn det er i dag. Jeg vet ikke helt hvilke planer Stortinget har for fylkene. Kanskje vil de utvikle seg til slags regionforsamlinger som får overført mer makt fra Stortinget. Kanskje vil de bli mer autonome og Norge utvikle seg i retning av en forbundsstat? --Ezzex (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 10:01 (CET)

Twitter som kilde[rediger kilde]

Kent Andersen har et par opplysninger med Twitter-meldinger som kilde. EN WP sier at dette er OK når det dreier seg om kilde til personens synspunkter. Jeg er likevel skeptisk til et slikt flyktig medium. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. des. 2017 kl. 01:15 (CET)

Jeg brukte flere twitter-kommentarer i artikkelen om Sprint-NM på skøyter 2012 angående dag 2's resultater for menn senior. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 11. des. 2017 kl. 01:34 (CET)
Akkurat i tilfellet Kent Andersen ville jeg ikke ha vist til Twitter i artikkelen. Fyren har 25 000+ tweets, hvor sikkert mange tusen er om hans politiske syn på ting og tang. Hvorfor skal akkurat tweets fra de siste par dagene trekkes frem? Dette lukter av «recentism». Mvh. Kjetil_r 11. des. 2017 kl. 11:13 (CET)
Godt poeng, Kjetil. Ser på det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2017 kl. 01:11 (CET)
Jeg tror en skjønnsmessig vurdering må til. I artikkelen om Me too-kampanjen kan det f.eks. være greit. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 22:22 (CET)
Twitter er ikke greit. Det er grunnleggende upålitelig som referanse. Heller ikke i Me too artikkelen. Der er det helt unødvendig siden avisene har skrevet side opp og ned. I eksemplet Andersen står det ikke det samme i Tweeten som i artikkelen. I eksemplet med NM på skøyter så vises det til en anonym konto. Eneste informasjon om kontoen ser ut til å være at den viser til en annen anonym konto som den mener selv å være bedre enn. Twitter er ikke en utgiver, det er en platform for utgivelse. Twitter kontrollerer ikke hvem som eier kontoene og i all hovedsak er det ikke mulig å kontrollere hvem som står bak en Twitter-konto. Det må gjettes på om personen er den vedkommende sier han/hun er dersom det står noe. Hvis et utsagn på Twitter er interessant så blir det sitert av en avis og da kan vi sitere avisen som har gjort sine undersøkelser om både hvem som står bak kontoen og gjerne har skjermdump av Tweeten. Videre er Tweets flyktige og kan komme og gå så uten å kunne lagre skjermdump av selve Tweeten (slik avisene kan) står vi uten å kunne dokumentere annet enn at en anonym bruker på Wikipedia har lest en Tweet og det er ikke en pålitelig referanse. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 20. des. 2017 kl. 00:00 (CET)

Jesus og infoboks[rediger kilde]

Jeg driver og oversetter engelsk artikkel for Jesus Kristus til norsk, og flette eksisterende norsk artikkel og informasjon fra Store norske leksikon inn i den. En ting som irriterer meg derimot er at infoboksen automatisk fyller ut pussig informasjon, som «ukjent verdi» på foreldre og samboer, samt engelsk navn på gravplass og mye annet rart. Hvordan kan jeg skru av slik generelt sett idiotisk automatisk fylling av informasjon fra Commons?--Simen113 (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 09:02 (CET)

Oversette en artikkel til norsk når den allerede finnes er risikosport, det er ikke noen automatikk i at det blir akseptert at en eksisterende artikkel blir erstattet. Det skal være flere tidligere diskusjoner på dette, og noen av dem var nokså opphetede.
Oppføringen «ukjent verdi» brukes på Wikidata for å angi at en verdi faktisk er ukjent. Generelt er det ikke noen god id å fjerne slike oppføringer, selv om en er uenig i at de brukes. — Jeblad 13. des. 2017 kl. 13:51 (CET)
Til det første vil jeg si at norsk artikkel skal flettes inn, det vil si få presedens der informasjon overlapper. Videre er den norske artikkelen kildefattig, og den engelske anbefalt. Til det andre vil jeg ikke fjerne selve verdien, men hindre den i å vises. Er dette mulig for å få penere og ryddigere infobokser? --Simen113 (diskusjon) 13. des. 2017 kl. 21:46 (CET)
Til Simen113. Dette høres ut som et viktig prosjekt vel verdt å gi seg i kast med. Du kan forsøke å bruke en engelsk infoboks som jeg har lekt meg med på en kladdeside Bruker:Dyveldi/firmaboks. Der kan du bestemme selv akkurat hva du vi ha i boksen og er ikke avhengig av forhåndsdefinerte navn. Da kan du bygge opp en infoboks akkurat slik du mener den bør være til dette formålet. Biografiboksen vår så ganske riktig ike særlig nyttig ut. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 13. des. 2017 kl. 23:44 (CET)
Takk Dyveldi, jeg skal se på det. Men irriterer meg grenseløst at det ikke er en mulighet i biografiinfoboksen til å skrive ja eller nei til automatisk innfylling...--Simen113 (diskusjon) 15. des. 2017 kl. 00:29 (CET)
Lite spørsmål: ordet ministry benyttes ofte i sammenheng med Jesus på engelsk. Hva vil den beste oversettelsen av dette være? Som i hans ministry. Forkynning/forkynnelse, prestevirke, predikantvirke? Per nå benytter jeg forkynning som regel for å beskrive hans reise gjennom Galilea mot Jerusalem hvori han preket og virket.--Simen113 (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 20:14 (CET)
Svenkerud ISBN 8202108233 bruker 3 a) presteembete, prestekall 3 b) prestegjerning, forkynnergjerning og jeg tror i en del tilfelle det går an å vise til hans virke eller gjerning, det fremgår jo av sammenhengen hva slags virke og gjerning det dreier seg om. Pinger Bruker:Ctande og Bruker:3s som jeg mistenker at vet. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. des. 2017 kl. 20:30 (CET)
Virke fungerer her men det å "lære" infoboks noe er et halsbrekkende evighetsprosjekt dømt til å mislykkes. Jeg forslår at man først som sist fullstendig oppgir forsøkene på å lage en Jesus-infoboks. Det blir bare tull, alternativt noen % ok, øvrige % fordummende og pinlig. Ctande (diskusjon) 16. des. 2017 kl. 21:56 (CET)
Beklager sent svar. Julerush. Uansett Tande et svar jeg ikke har noe å utsette på. Mvh 3s (diskusjon) 19. des. 2017 kl. 10:23 (CET)
Interessant diskusjon. Brukeren skriver ikke på noen slik artikkel på dette prosjektet, samtidig påstås det ting som ikke er rett. Foreldre er ikke satt til «ukjent verdi», derimot er både ektefelle (P26) og partner (P451) satt til dette og for meg virker det riktig – vi vet ikke noe om det. Det er ingen enighet om gravstedet, og dermed er det oppgitt flere steder. Hvis vi skal oppgi ett enkelt sted så er det et brudd på nøytralt ståsted. At noen av stedene kommer med engelsk navn er rett og slett fordi ingen har satt på etiketter på bokmål for disse dataelementene.
Malen {{Infoboks biografi}} har noen felt som er dårlig/feilaktig dokumentert, på lik linje med et utall andre maler, men det er ikke lett å rydde i malverket på dette prosjektet. Vi har vel ett eller annet sted rundt et par håndfuller med forskjellige nøkkelord for å slå av og på rader i infobokser, og bare i denne boksen er det flere rader som bruker hver sin modell. Det er mulig å slå av far, mor, søsken, barn, og ektefelle. Samboer kan ikke slås av, men det er trivielt å legge det til, eventuelt utvide en av modulene. Da må det i tilfelle kjøres en opprydding.
Det finnes noen tråder om hvorfor og hvordan oppryddingen bør gjøres; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-02#Tomme rader i infobokser og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2017-09#Tomme rader i infobokser er de viktigste. Antakelig må det tas en ny avstemming før en opprydding er mulig. — Jeblad 17. des. 2017 kl. 03:48 (CET)
Tusen hjertelig takk @Dyveldi:. Jeg tror i de fleste tilfeller her vil forkynnergjerning være mest korrekt. Angående infoboksen så vil jeg si at hovedproblemet jeg har nå med den er at: verdier som ikke man velger å ha med automatisk fylles inn noe som fører til uoversiktelighet; samt at flere av verdiene kommer på engelsk, noe som gir et enda mer uryddig inntrykk. Skulle bare ønske det gikk an å velge ja/nei til automatisk utfylling av data i selve infoboksen. Angående selve artikkelen er jeg snart ferdig, etter å ha arbeidet som bare det for å få det til i god tid før jul, som jeg føler vil være både passende, og nyttig da min mistanke er at folks interesse om Jesus når et høydepunkt i denne høytiden (følgelig godt med en så utfyllende og god artikkel som mulig).--Simen113 (diskusjon) 17. des. 2017 kl. 09:47 (CET)
Utkast laget Bruker:Dyveldi/infoboks Jesusbiografi. Ikke helt lik engelsk WP, men samme informasjon og vil ikke bli overstyrt. Den infoboksen jeg har brukt på kladdesiden min Bruker:Dyveldi/firmaboks kommer fra engelsk WP og finnes beskrevet på w:en:Template:Sidebar with collapsible lists. Jeg testet om den fungerte på norsk WP og hvordan den da ble seende ut hos oss. På engelsk WP ser den slik ut w:en:User:Dyveldi/sandbox, dvs noen små forskjeller. I den infoboksen bestemmer du selv hva ting skal hete og den henter ikke noe fra Wikidata. Du kan bygge den opp helt selv. Jesu liv og virke er såpass unikt at han nødvendigvis ikke vil passe inn i normalformatet til våre infobokser og det kan være fornuftig at han har en egen infoboks som er tilpasset for ham. Nå har jeg laget en ny variant med denne infoboksen Bruker:Dyveldi/infoboks Jesusbiografi. Den ser litt anderledes ut enn infoboks biografi. Jeg måtte legge inn seksjonene for noter og referanser fra engelsk for å få dem til å virke. Det blir litt mer luft i infoboksen. Usikker på løsningen, men den gir nå nøyaktig det samme som finnes i infoboksen på engelsk WP. ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. des. 2017 kl. 13:17 (CET)

Da er artikkelen publisert! Det er en del rødlenker, men disse er artikler som faktisk finnes på nynorsk wiki, eller hvert fall engelsk wiki. Jeg har tenkt å opprette alle disse artiklene for å sørge for null rødlenker artikkelen, og om noen vil bidra så vær så god! Ellers så publiserte jeg med infoboksen, for å vise hvor dumt det ser ut. Satser på å opprette hvert fall tre rødlenkeartikler i dag, med utgangspunkt i ingressen. God kveld! @Dyveldi:, @Ctande:, @Jeblad: --Simen113 (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 14:51 (CET)

Imponert
Imponert, helt enkelt imponert. Artikkelen er økt med mer enn 5 gangen og med 436 referanser får folk bare sette seg ned og lese før de diskuterer innholdet. Jeg er temmelig sikker på at den engelske er diskutert opp og i mente mer enn en gang. Vi vår håpe noen av våre datakyndige klarer å bli kvitt de tomme feltene i infoboksen. Wikidata har ukritisk importert en haug med verdier fra bl.a. diverse artikler på engelsk WP, uten å ta med referanse og antagelig bør ektefelle og sånt slettes på Wikidata, men da kan de hende at det blir protester og diskusjoner. Usikker på om jeg orker. ツDyveldi☯ prat ✉ post 18. des. 2017 kl. 18:41 (CET)
Tusen hjertelig takk. Det har vært tidkrevende, hardt arbeid men moro. Artikkelen på engelsk var av en ekstremt god kvalitet, og et resultat av lange diskusjoner for å oppnå en konsensus om innhold. Dermed er det muligens lurt å referere til engelsk artikkel, eventuelt hente og oversette deres FAQ og legge den hos oss også. Syns dere det kanskje er best å flytte artikkelen til kun Jesus, når den allerede omdirigeres dit? Det er vel den langt mest brukte formen, etterfulgt av Jesus Kristus, og deretter Jesus fra Nasaret.--Simen113 (diskusjon) 18. des. 2017 kl. 19:08 (CET)

Education program[rediger kilde]

Inne på enwiki har de Education programs, og for øyeblikket er det to aktive kurs i samarbeid med universiteter. Kan dette være noe for nowiki, og har vi i tilfelle noe som er tilstrekkelig faglig interessant? — Jeblad 19. des. 2017 kl. 20:48 (CET)

Wikipedia:Ukens artikkel/2018[rediger kilde]

Listen over Ukens artikkel i 2018 står klar og åpen for forslag. Det kan gjerne være innspill om runde år, men først og fremst er det hyggelig om noen tar seg tid til å bidra med ideer og forslag om aktuelle artikler fra våre UA, AA og GL. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 08:52 (CET)

CropTool[rediger kilde]

Er det noen andre som har problemer med CropTool for tiden? Kjersti L. (diskusjon) 20. des. 2017 kl. 19:02 (CET)

Omtale av smale tema fra ordbøker[rediger kilde]

Det kan se ut som om omtale av smale tema igjen blir en sak i og med at Wiktionary tas inn i Wikidata. Mitt forslag var tidligere å bruke parentesform når subjektet var smalt, uavhengig av om det finnes noe på hovedoppslaget, og jeg tror fortsatt det er riktig løsning. Regner ikke med at særlig mange har tanker om dette, men skulle noen ha det så feel free. Det tar sikkert vinter og vår, og kanskje sommeren og, før det blir et reelt problem. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 00:49 (CET)

Elementer fra wikidata i infoboks og linjeskift[rediger kilde]

Saken gjelder Infoboks biografi. Jeg legger merke til at f.eks. opplysninger om utdanningsinstitusjoner legger seg etter hverandre, kun adskilt av komma, når dette hentes fra wikidata (som her). Jeg synes dette gir et rotete inntrykk. Hver slik informasjon burde ligge på egen linje. Det er noe av påenget med infoboksen. Linjeskift trengs!--Ezzex (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 13:55 (CET)

Linjeskift er en veldig dårlig idé med en infoboks hvor bildet har variabel bredde. Da kan boksen enten ende som en lang remse, eller så får en et bilde som sitter som et frimerke midt inne i en enorm boks. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 14:19 (CET)

Norges befolkning[rediger kilde]

I infoboksen om Norge er folketallet vårt et estimat fra juli 2015... er det det beste vi får til...? Liste over land etter innbyggertall har jo tall fra 1. juli 2017? Ssu (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 18:12 (CET)

Det er lagd en lokal løsning {{Linfo}} på dette prosjektet som medfører lokalt vedlikehold. Malen hvor dette hentes inn er {{Infoboks land}}, sjekk parameteren «befolkning». Nyere tall finnes på d:Q20#P1082. Tallene på Wikidata kommer fra SSB [5] via en tjeneste hos FN, om jeg ikke husker aldeles feil. Stort sett alle data i «linfo» kan hentes fra Wikidata. Jeg kommer ikke til å endre dette, men jeg mener tallene burde hentes fra Wikidata. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 22:40 (CET)
Ja til det siste. --- Løken (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 22:50 (CET)
For meg ser det ut som Wikidata ikke har nyere enn 2014. Men mulig jeg leser den siden feil. Ssu (diskusjon) 22. des. 2017 kl. 22:53 (CET)
Se nederst i lista, der er tallene for januar 2017.[6] Disse tallene skal bli/blir hentet inn med bot. — Jeblad 22. des. 2017 kl. 23:00 (CET)

"Appearance"[rediger kilde]

Les dette: «Information in the Paramount Collection at the AMPAS Library reveals the following: Vera Zorina was originally cast as "Maria," but was replaced after two weeks of shooting by Ingrid Bergman, director Wood's original choice, because the producer and director were dissatisfied with Zorina's performance and [appearance]».

«Appearance» kan oversettes med både «opptreden» og «utseende». Siden «performance» allerede er brukt, er vel sistnevnte det som gjelder? Eller ville dere heller ha skrevet ordet «framtoning»? Takknemlig for innspill. God jul til dere alle. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 16:09 (CET)

Svenkerud ISBN 8202108233 side 46 betydning 4) (about actor) opptreden (eks. hist last appearance on the London stage). I denne konteksten hadde jeg kanskje skrevet at de «var ikke fornøyd med hvordan Zorina fremstod i sin tolking av rollen» eller «var ikke fornøyd med Zorinas tolking av rollen.» Det betyr vel hvordan hun utøvet/tolket rollen som hun var blitt gitt (appared in). --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. des. 2017 kl. 16:26 (CET)
Takk skal du ha, Dyveldi. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 17:16 (CET)
«Fremtoning» kanskje? Jon Harald Søby (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 00:44 (CET)
Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 00:50 (CET)

Hvor ble det av?[rediger kilde]

La tidligere inn en kommentar i tråden om Hanvold, men både den og tråden er slettet ser det ut til. Når ble det wikikette å slette andres bidrag og tråder? 109.247.144.11 23. des. 2017 kl. 20:20 (CET)

Pun intended?[rediger kilde]

Jeg skummet gjennom artikkelen om Norge, og kom over dette gullkornet:

Norge gjør også krav på Peter 1.s øy i det sørlige Stillehavet og territoriet Dronning Maud Land i Antarktis, men begge disse omfattes av Antarktis-traktaten, som legger territoriale krav i Antarktis på is.

..på is! Fantastisk ordspill! :-) Ssu (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 14:16 (CET)

Face-grin.svgDanmichaelo (δ) 24. des. 2017 kl. 14:29 (CET)

Streker i tabell.[rediger kilde]

Hei! Jeg lurte på om noen kunne fikse noen streker i kolonnen over regissører i denne artikkelen. Det gjelder Cummings / Ratoff og De Cordova / Stone. Jeg ønsker en strek mellom kreditert og ukreditert regissør. På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 19:46 (CET)

Blei det riktig nå? Hilsen GAD (diskusjon) 25. des. 2017 kl. 00:58 (CET)
Ja, det ble det, Gad. Tusen takk skal du ha, og jeg ønsker deg en riktig god fortsettelse på julen. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 25. des. 2017 kl. 01:16 (CET)

Gledelig jul[rediger kilde]

Så tenner vi et lys i kveld

I år faller fjerde søndag i advent på julaften og i dag er dagen for å tenne det fjerde lyset.

SitatVi tenner fire lys i kveld

og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord

der menneskene bor.
Sitat
Inger Hagerup sitert fra Glade jul [1]

Jeg valgte noen riktig tykke kubbelys i håp om at de brenner lenge. Om noen timer ringes julen inn. Ønsker at alle får en velsignet julehelg. Gledelig jul. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. des. 2017 kl. 01:04 (CET)

  1. ^ Glade jul. [Oslo]: Bokklubbens barn. 1999. s. 34. ISBN 8252538762. 
God jul. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. des. 2017 kl. 15:52 (CET)
Jeg sniker meg inn under Dyveldis overskrift, og ønsker dere alle en god jul, og et konstruktivt, givende nytt dugnadsår her inne! Kjersti L. (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 11:55 (CET)
God jul. Ulf Larsen (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 13:22 (CET)
God jul også fra Taunus - BjørnN (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 13:31 (CET)
God jul 🎄Danmichaelo (δ) 24. des. 2017 kl. 14:28 (CET)
God jul! Face-smile.svg // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 17:18 (CET)
God Jul!--Ezzex (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 17:45 (CET)
God jul. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 19:43 (CET)
God Jul! Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. des. 2017 kl. 23:41 (CET)
God Jul fra meg også! :) Med vennlig hilsen FiskFesk (diskusjon) 25. des. 2017 kl. 13:12 (CET)
God jul. 🎄 Vinguru (diskusjon) 25. des. 2017 kl. 13:35 (CET)

34c3[rediger kilde]

Det er satt opp flere sesjoner med Wikidata [7] og en med Wikipedia [8] på «34c3», den årlige konferansen til w:Chaos Computer Club. Har ikke fått avklart om de skal streames, eventuelt URL-en til streamene. Her er kalenderen, siden for streaming, og en side for simultanoversetting. — Jeblad 27. des. 2017 kl. 00:25 (CET)

Ser ikke ut som om noen av disse vil bli streamet. — Jeblad 27. des. 2017 kl. 12:33 (CET)
Streamede forelesninger for onsdag, torsdag, fredag, og lørdag. — Jeblad 27. des. 2017 kl. 12:52 (CET)

Noen som finner opphavet til dette[rediger kilde]

Lenken nederst på Englandsfarere er død, men jeg får ikke fjernet den. Jeg finner den ikke på wikidata. Kan noen se på den?--Ezzex (diskusjon) 27. des. 2017 kl. 14:47 (CET)

Lenken hentes ikke fra Wikidata, den er lagt direkte i artikkelen. Den kan derfor slettes manuelt ved redigering av artikkelen. Hebue (diskusjon) 27. des. 2017 kl. 15:41 (CET)

Ønske om flytting 28. desember 2017[rediger kilde]

Siden Valdresfisk ønskes flyttet til Haadem Fisk

Begrunnelse: Byttet til nytt selskapsnavn for mange år siden.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Briskebær (diskusjon) 28. des. 2017 kl. 00:47 (CET)

Pictogram voting keep-green.svg Gjort. Hilsen Kjetil_r 28. des. 2017 kl. 01:34 (CET)

Stortingsrepresentant vs vara[rediger kilde]

Burde mal og stortingskategorier på denne fjernes og erstattet med vararepresentant ? Han var jo strengt tatt valgt som vara--Ezzex (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 19:52 (CET)

Ja, for han var ikke fast møtende stortingsrepresentant for en person som satt i regjeringen. Han/hun har jo plass på Stortinget i fire år, dersom ikke regjeringen eller ministeren må fratre. Det er litt annerledes enn en vararepresentant som møter opp på Stortinget bare ved enkelte anledninger. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 20:51 (CET)
(kollisjon) Ifølge https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=TNI er han valgt til fast representant for inneværende periode. Haros (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 20:53 (CET)
Ok, men da er det problemet i grunnen løst. Men skal varerepresentanter utelukkende kategoriseres som vara, uansett ?--Ezzex (diskusjon) 29. des. 2017 kl. 20:59 (CET)

Hva med (liste over) norske musikkorps?[rediger kilde]

Jeg var i ferd med å opprette artikkelen Arnestad skolekorps, som er rødlenket i Liste over norske musikkorps. Da oppdaget jeg at denne artikkelen tidligere er slettet, og at admin som slettet gjør oppmerksom på mange rødlenkede korps i lista. (Min kladd finnes her). I slettediskusjonen ble det argumentert med at det ikke var noe spesielt med dette korpset. Det tror jeg gjelder de fleste korpsene. Skal vi da være strenge og slette de fleste av disse, eller skal vi anse at et skolekorps er like relevant som en hvilken som helst skole det heller ikke er noe spesielt med (og som vi har mange artikler om)? Hebue (diskusjon) 27. des. 2017 kl. 13:59 (CET)

I en slik liste bør alle rødlenkene gjøres om til vanlig tekst med Mal:Ikkerød. Da vil alle som har egen artikkel bli blå og alle som ikke har det se ut som vanlig tekst og fristelsen til å opprette egen artikkel om ikke-notable musikkorps vil bli vesentlig mindre.
-- De korpsene som nå har blå lenke i artikkelen bør ses over om de har utgitt album på etablert label, er kjent for konserter, eller er gamle, dvs har en historie som det går an å skrive. Noen skolekorps er gamle og har en lang historie som veldig ofte finnes ved å søke i Bokhylla (nb.no). Sjekke artiklene i lista om det er noen notable grunner til egen artikkel for korpset. Korps som vi ikke finner historie til eller av andre grunner er notable bør slettes. Vi bør ikke forskjellsbehandle band, kor og korps. Hvis det finnes et korps ved en skole så kan det generelt nevnes i artikkelen om skolen.
-- Listen fremstår som en tilfeldig samling informasjon og antagelig bør hele listen fjernes, dvs slettenomineres. Den er helt uten referanser. Vi er bedre tjent med å ha Kategori:Norske musikkorps som vil gi en til enhver tid oppdatert liste over korps som har egen artikkel.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. des. 2017 kl. 19:02 (CET)

Jeg synes alle korps som er over 20 år er ok å skrive om, ref slik det er for idrettslag. --- Løken (diskusjon) 27. des. 2017 kl. 19:15 (CET)

Jeg synes ikke 20 år er veldig gammelt, da bør det foreligge en historie. Det må gå an å skrive noe mer enn at det eksisterer. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. des. 2017 kl. 19:23 (CET)
Når det gjelder Arnestad skolekorps spesielt så endra det navn fra Gisle skolekorps. Det bør finnes litt mer solid referanse enn korpsets egen hjemmeside. Det står noe om overgangen fra Gisle skole til Arnestad skole her: Vollen: et strandsted vokser frem : tilbakeblikk og erindringer. [Asker]: Vollen vel. 2000. . Det er også mulig at det står noe i Borgen, Per Otto (1947-) (2006). Asker og Bærum leksikon. [Drammen]: Forlaget for by- og bygdehistorie. ISBN 9788291649108. . Boka er skannet, men må Nasjonalbiblioteket må oppsøkes for å lese den elektronisk.
-- Wikipedia:Sletting/Arnestad skolekorps er fra 2010 og det står veldig lite om hvorfor artikkelen ble slettet. Det var tross alt slik at artikkelen slik den var da var grunnlaget for slettediskusjonen.
-- Gisle skolekorps er 60 år gammelt og fyller kravet til å være gammelt. Videre så er det en artikkel om Gisle skolekorps her som gjør det mulig å gi korpset litt historie; Norske musikkorps. [Oslo]: Notabene, i samarbeid med Norges musikkorps forbund. 1990. s. 120. ISBN 8290723067. 
-- De har også laget en jubileumsbok som må lånes (den er ikke skannet av Nasjonalbiblioteket, men de har den: Norske musikkorps. [Oslo]: Notabene, i samarbeid med Norges musikkorps forbund. 1990. ISBN 8290723067. 
-- Min vurdering er at et korps som er 60 år gammelt må vi gjøre noe for å få skrevet historien til. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 27. des. 2017 kl. 19:23 (CET)
Støtter Løken. Godt tenkt, og kortfattet, grei melding. 109.247.144.11 28. des. 2017 kl. 16:29 (CET)

Forslag til relevanskriterier for norske musikkorps og kor[rediger kilde]

Jeg er opptatt av at vi har praktiserbare relevanskriterier. Kriterier som er enkle og velbegrunnet. Videre så må vi skille mellom rene "tellbare" inklusjonskriterier, dvs skal ha artikkel hvis ... , og relevanskriterier, dvs skal kanskje ha egen artikkel hvis et skjønnsmessig kriterium er oppfylt. Kan være relevant i motsetning til skal inkluderes. Minner også om at verken inklusjonskriterier eller relevanskriterier er automatiske eksklusojnskriterier. Det skal alltid ses på helheten og det kan finnes andre grunner til relevans i andre kriterier enn de som er nevnt her.
-- Vi har en del krav til relevans for band, men musikkorps er ikke alltid så sammenlignbare med band. Korpsene har blant annet sjelden utgitt album på etablert label uten at vi skal ekskludere dem av den grunn. Det er i regelen vesentlig flere medlemmer i musikkorpsene. Musikkorpsene kan også være veldig gamle. For skolekorpsene så er de ofte nesten like gamle som skolen de hører til. Skolekorpsene skifter også hele tiden medlemmer så over tid vil veldig mange forskjellige mennesker vært medlem, forelder til et medlem eller hatt tilknyting til et skolekorps. Liste over norske musikkorps inneholder omkring 300 korps hvorav en betydelig andel er rødlenket, en mindre andel er blålenket og en del er ikke lenket i det hele tatt. Listen er referanseløs og ser ut som en nokså tilfeldig samling informasjon.
-- For skolekorpsene finnes samlet informasjon om alle norske skolekorps publisert i 1990, bøkene «Norske musikkorps» 1 og 2. Alle korps som står i disse bøkene og som fortsatt eksisterer er mer enn 27 år gamle og kan fungere som alderskriterium for skolekorps. Bøkene inneholder omkring 2000 korps og må antas å være en temmelig fullstendig liste som vi kan bygge relevans på. Videre er bøkene gode referanser til stiftelsesdato og gir informasjon om historie før 1990. Her synes jeg at alle korps som er inkludert i disse bøkene er inklusjonsverdige på norsk WP. Jeg synes imidlertid at vi bør ha litt flere pålitelige referanser enn disse bøkene før korpset inkluderes. Ikke minst siden vi ikke bør "kopiere" bøkene over til WP. Artiklene i bøkene er tross alt forholdsvis korte og vi bør ikke "ta" "alt" stoffet i bøkene og legge det over i WP. Vi har imidlertid Bokhylla til Nasjonalbiblioteket (nb.no) og erfaring tilsier at disse korpsene også har fått omtale i andre bøker om enten skolen, bygda, kommunen eller lignende så det bør være uproblematisk å kunne supplere med stoff fra andre bøker. Vi bør ikke basere artikler på korpsenes egne hjemmesider. Hjemmesidene kan brukes til å supplere annen uavhengig informasjon. Vi bør heller ikke basere artikler på et par avisartikler hvor skolekorpset er nevnt. Korps har en tendens til å gå i 17. mai tog og til å delta i andres arrangementer, bli nevnt i avisartikler i den forbindelse og det er ikke nok til å skape relevans eller praktiserbart som kriterium. Omtalen må være mer enn å bli nevnt i en artikkel om noe annet.
-- Hvis korpset ikke er nevnt i andre bøker så er det en klar indikssjon på at korpset ikke er notabelt. Derfor bør vi kreve at det her legges frem flere referanser med omtaler.
-- Vi vil da kunne ha som inklusjonsskriterium for norske skolekorps at de står i bøkene «Norske musikkorps» 1 og 2 og at det kan finnes minst én annen uavhengig referanser som gir vesentlig informasjon om skolekorpset. Skolekorps som ikke står i disse bøkene er relevante hvis vi finner omtale i flere bøker som gir grunnlag for egen artikkel eller vesentlig omtale i norske riksdekkende medier, dvs har blitt kjente, ikke bare får omtale lokalt eller på nettsider og blogger med mer eller mindre ukjent opphav. Da vil vesentlig omtale være relevanskriteriet uavhengig av hvor gammelt skolekorpset er.
-- Det kan finnes andre bøker som gir mer samla fremstillinger over korps som ikke er skolekorps og de bøkene vil da kunne brukes tilsvarende. Det gjelder vil da gjelde for de voksne korpsene. Sammenlignbart med korps er kor. Jeg tror ikke det finnes noen tilsvarende bøker om norske kor. For både korps og kor vil de kriteriene vi allerede har, har utgitt album på etablert label, alltid slå inn. Det vil også konserter for betalende publikum på en notabel konsertscene gjøre (dvs ikke kirkekonserter, kirkene er notable, men ikke som konsertscene), samt vesentlig omtale i riksdekkende medier. Indikasjoner på om korps eller kor er relevante er hvis konsertene deres blir anmeldt av riksdekkende mediers musikkanmeldere.
-- Korps og kor som har vunnet notable priser inkluderes på vanlig måte. Prisen må være en av de kjente/store prisene hvor vi inkluderer alle vinnerne av prisen og ikke en lokal eller lite kjent pris.
-- Videre har vi alle de utenlandske korpsene og korene. Dette er tross alt Wikipedia på norsk for hele verden og ikke Wikipedia for bare Norge. Her bør vi stille som krav eller tilsvarende, dvs tilsvarende dekning i utenlandske bøker eller medier som vi stiller til de norske. Det er vanskeligere å praktisere før vi finner tilsvarende oversikter over de utenlandske som vi har for de norske. Her kan det være vanskelig å finne bøker og nettsider bør brukes med varsomhet. Det bør sjekkes hvem som eier nettstedet, dvs hvor uavhengig og pålitelig er nettstedet, og flere referanser som understøtter og supplerer hverandre vil være viktig. Én referanse bør ikke være nok til egen artikkel. Vi bør også stille krav til at en del av referansene er på språk som norsktalende/skrivende vanligvis har som fremmedspråk slik at referansene er tilgjengelige for norskspråklige og det er mulig å kontrollere det vesentlige av artikkelens innhold. Som hovedregel bør koret/korpset være mer enn 20 år gammelt, men vesentlig omtale i riksdekkende medier vil alltid slå inn uavhengig av alder.

Relevanskriterier for norske skolekorps (forslag)
  • Skolekorps som står i bøkene
Norske musikkorps 1. [Oslo]: Notabene, i samarbeid med Norges musikkorps forbund. 1990. ISBN 8290723067. 
Norske musikkorps 2. [Oslo]: Notabene, i samarbeid med Norges musikkorps forbund. 1990. ISBN 8290723067. 
er relevante dersom de har fått omtale i minst en annen bok eller har fått vesentlig omtale i norske riksdekkende medier.
  • Skolekorps som ikke står i bøkene «Norske musikkorps» 1 og 2 er relevante dersom informasjonen kan supperes med andre bøker og/eller de har fått vesentlig omtale i riksdekkende medier. Omtale på nettsteder og/eller blogger som ikke er underlagt redaktøransvar er ikke tilstrekkelig.
  • For ikke-norske skolekorps gjelder eller tilsvarende referanser som kreves for norske skolekorps. En del av referansene må være på norsk, engelsk, tysk, fransk eller spansk.
Relevanskriterier for korps og kor (forslag)
  • Korps og kor som har fått omtale med leksikalsk informasjon om korpset i oversiktsbøker og andre referanser tilsvarende norske skolekorps, samt er mer enn 20 år gamle, er relevante. Informasjonen skal supperes med andre bøker og ikke bare hvile på oversiktsboka alene.
  • Korps og kor som har vunnet notable priser er relevante.
  • Korps og kor som har fått vesentlig omtale i norske eller utenlanske riksdekkende medier og/eller bøker er relevante. Anmeldelser av koret/korpsets konserter skrevet av kjente musikkanmeldere/musikkjournalister er en indikasjon på relevans.
  • Korps og kor som har utgitt album på etablert label og/eller har gitt flere konserter for betalende publikum på notable scener er relevante.

Forslag fremsatt og signert av --ツDyveldi☯ prat ✉ post 31. des. 2017 kl. 11:23 (CET)

Diskusjon relevanskriterier korps og kor[rediger kilde]

Lager egen seksjon for diskusjon slik at tråden er lett å finne og redigere. Først og fremst dreier forslaget seg om å finne greie kriterier og å inkludere de omkring 2000 skolekorpsene som står i bøkene «Norske musikkorps» 1 og 2. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 31. des. 2017 kl. 11:23 (CET)

Ser fornuftig ut, dette. Litt på siden, men foreslår et lite tillegg om at militære musikkorps/orkestre/kor (altså offisielle ensembler drevet i regi av det militære - med militært personell) også er relevante, siden de på en måte er "offisielle" representanter både for en nasjon og dens væpnede styrker. --- Aldebaran (diskusjon) 31. des. 2017 kl. 11:54 (CET)
Enig og absolutt relevant, men jeg tror de millitære vil være lette å etablere relevans i henhold til «Korps og kor som har fått omtale med leksikalsk informasjon om korpset i oversiktsbøker og andre referanser tilsvarende norske skolekorps, ... ». Her vil jo de offisielle nettsidene til diverse lands forsvarsgrener være pålitelige referanser. Her er jeg tilbøyelig til å betrakte et lands militære nettsider på lik linje med bøkene om norske korps. De er tross alt offisielle og ikke helt sammenlignbare med vanlige hjemmesider. Disse korpsene er også regelmessig gamle og med litt leting bør det ikke være vanskelig å etablere en historie. Jeg tror ikke det vil være vanskelig å finne gode referanser til de militære korpsene. Utfordringen vil være militære korps fra Asia eller arabiske land hvor hovedmassen referanser er på språk vi norskspråklige ikke er spesielt gode på. Det kan da være en utfordring å finne i alle fall noen referanser på språk vi klarer å lese. Er det svar godt nok, eller skal jeg forsøke å utformet et eget punkt. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 31. des. 2017 kl. 12:23 (CET)