Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/oktober

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Med eller uten bindestrek ?[rediger kilde]

Fakta-programmer eller faktaprogrammer ?--Ezzex (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 18:16 (CEST)

Uten TommyG (d^b) 30. sep. 2016 kl. 18:18 (CEST)
På norsk er hovedregelen alltid uten bindstrek og helt sammenskrevet, så sant det ikke er et klart unntak. --Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 01:05 (CEST)

Bilde av Jacob Jensen Nordmand[rediger kilde]

Hei. Jeg har kontaktet Kongernes Samling København, og har fått tillatelse til å gjengi bildet av Jacob Jenssøn Nordmand. Men lurer på hvordan jeg skal få gjengitt denne tillatelsen ved opplasting til Wikimedia.

Her er et skjermbilde av epost-utveklsingen.

--Simen113 (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 23:13 (CEST)

Les Wikipedia:OTRS, der er det en kort beskrivelse. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 23:26 (CEST)
Så jeg skal sende en epost til deg?--Simen113 (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 23:55 (CEST)
Nei, info-no@wikimedia.org eller permissions-commons@wikimedia.org — Jeblad 1. okt. 2016 kl. 01:55 (CEST)
Jeg forstår godt at man spør. OTRS presenteres på den aktuelle først som et epost-system. Deretter presenteres formålet med systemet slik: «Det brukes blant annet for kommunisere med brukere som ønsker å forbli anonyme på selve Wikipedia, for å gi generell hjelp om bruk av Wikipedia og dets søsterprosjekter, samt å registrere lisenstillatelser for innsendte media, slik som bilder, video- og lydfiler.» Kursiveringen er tilføyd. Man skal være godt over en terskel av kunnskap for å forstå hvilke muligheter som ligger i et slikt system. Presentasjonen bør tydeliggjøres, men da må det være av noen som kan. Jeg mener at dette er et fin oppgave for John Harald Søby, dersom han har tid etter å ha kommet hjem fra sin nye jobb. Det kan godt også være et tema på Wikitreff i Oslo (eller et hvilket som helst annet sted), Ulf. Jeg besitter selv en fullstendig verkliste til Kjell Mørk Karlsen, men som ikke er trykt noe annet sted. Det er nok et dokument som kunne vært brukt på Wikipedia, men det står uklart for meg hvordan jeg skal gjøre det. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 10:00 (CEST)
Til Trygve Nodeland: Når det gjelder det materialet vi benytter her så har jeg forstått det slik at det må være trykket og tilgjengelig for offentligheten, ellers kan vi ikke bruke det. Det eneste unntaket er vel mediefiler som lastes opp på Wikimedia Commons, det er det jo nærmest omvendt, dvs. at det er en svært stor fordel å ha produsert det selv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 11:55 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Har du skrevet lista kan du legge den på Commons, Wikisource eller Wikibooks, men du må gi den en akseptabel lisens. Hvis ikke må du få den som har lagd lista til å frigi den med en akseptabel lisens og få det dokumentert via OTRS. Hvis ikke kan du kun navngi den som kilde slik at andre kan finne den på biblioteket o.l. — Jeblad 1. okt. 2016 kl. 12:41 (CEST)
@Jeblad:@Ulflarsen:Jeg takker for alle svar. De som nå leser disse, vet litt mer, men ikke alt. Den listen jeg besitter har jeg ikke skrevet, den har jeg fått av komponisten selv. Den er ikke publisert noe sted. (Det blir den snart, men det er beside the point.) Det følger av det ovenstående at vi har et system for egengodkjenning av kilder. Det jeg ønsker er retningslinjer for hva som kan godtas og en «markedsføring» av tilbudet og hvorledes jeg skal gå frem. I det ovenfor siterte er egengodkjenningen skjult i beskrivelsen av en rekke andre funksjoner for dette «epostsystemet.» At det er et epostsystem er for meg ikke viktig, men hva det kan gjøre for meg.--Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 12:55 (CEST)
Den engelske w:en:Wikipedia:Volunteer Response Team er bedre, muligens bør den oversettes. Den nevner blant annet slikt som at en kan be om at en sak behandles av andre OTRS-medlemmer. Den er litt uklar på forskjellen på å være med i Volunteer Response Team og å være en bruker på enwiki, det er en svakhet ved siden. — Jeblad 1. okt. 2016 kl. 13:18 (CEST)

Mr. og Mrs., eller mr. og mrs.[rediger kilde]

Bruker vi stor bokstav for engelsk tiltaleform? Noen har endret dette i Stolthet og fordom. --Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 14:54 (CEST)

Stor forbokstav, Mrs. og Mr. ifølge ISBN 9788257312268 som vel er den beste autoriteten vi har på norsk rettskrivning. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. okt. 2016 kl. 15:50 (CEST)
Men «Sir» skal skrives med liten bokstav, «sir», sant?--Simen113 (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 15:58 (CEST)
Tanum sier ja, dvs sir med liten forbokstav. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. okt. 2016 kl. 17:06 (CEST)
I en norsk oversettelse mener jeg man bør unngå disse engelske tiltaleformene, og heller skrive "herr" og "fru".--BLÆGG (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 16:00 (CEST)
Det dreier seg om Jane Austen der dette er vanlig talemåte, ja en av hovedpersonene er ganske enkelt en:Mr. Darcy. --Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 16:54 (CEST)
Oversettelsen fra 1991 bruker Mrs. og Mr. -- Austen, Jane (1775-1817) (1991). Elizabeth: stolthet og fordom. Oslo: Messel. ISBN 8276310028. .
-- Oversettelsen fra 1947 bruker herr og fru: -- Austen, Jane (1775-1817) (1947). Stolthet og fordom. Oslo: Nasjonalforl.  .
-- Herr og fru er tiltaleformer det begynner å bli veldig lenge siden jeg har hørt eller sett i bruk. Da kan vel hende at oversetteren ikke ville bruke tiltaleformer som ikke lenger er i bruk. Bøker som oversettes på nytt får gjerne et mer moderne språk enn det som finnes i de gamle utgavene. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. okt. 2016 kl. 17:19 (CEST)
Jeg er enig med deg, Sir. Eller på norsk, jeg er enig med deg, min Herre. 176.11.156.227 1. okt. 2016 kl. 17:00 (CEST)
I do not quite agree, madam Dyveldi. Dersom man skulle oversette Dickens på nytt måtte det vel være et poeng å vise de høflighetsformer som dengang ble brukt. Mr. Pickwick ville bli nettopp det, til nød herr Pickwick, men aldri konsekvent Pickwick - eller Samuel. Selv kan jeg ikke utstå at Hafslund kaller meg med fornavn. Jeg spør som den danske dronning: - har vi gåt i skole sammen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 18:11 (CEST)
Jeg vil nok fortsette å følge Tanums store rettskrivningsordbok og skrive tiltaleformene «Mr.» og «Mrs.» med stor forbokstav når de forekommer i en norsk tekst. Jeg ville ikke skrive dem med liten forbokstav. Jeg har rettet skrivemåten i Pickwick-klubben. Den artikkelen var grundig veldikeholdsmerket og tåler en god del mer pleie enn dette. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 2. okt. 2016 kl. 14:19 (CEST)
Dette er skjønnlitteratur og da er språklige nyanser viktig, også de som var vanlig i epoken. Ikke minst Jane Austen var jo en mester i å formidle store poeng i små språklige finesser. Så da går jeg for «Mr. Darcy». --Mvh Erik d.y. 1. okt. 2016 kl. 19:32 (CEST)

Skifte kredittkort[rediger kilde]

Jeg gir et fast beløp til Wikipedia hver måned og ønsker å fortsette med det. Men nå skal jeg skifte kredittkort og finner ikke hvor jeg skal endre dette? Foretar jeg meg ikke noe, vil vel de månedlige donasjonene bare stoppe opp når den gamle kontoen avsluttes? Magne Flåten (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 22:53 (CEST)

Kommer an på hvordan det er satt opp hos din bank, men vil tro du finner det under «faste oppdrag» eller lignende. — Jeblad 1. okt. 2016 kl. 23:31 (CEST)
@Magnefl: Jeg har også et fast trekk hver måned og det ligger ikke under faste oppdrag i nettbanken hos meg. Tror jeg fant ut hvordan du kan endre det; det ligger en lenke nederst i hver epost man får som takk hver gang beløpet er overført og den fører til denne siden hos Foundation: Cancel or change recurring giving. Der står det hva du skal gjøre. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 00:05 (CEST)
Det er vel teksten jeg oversatte på ettervinteren… Jeg gremmes over at jeg ikke husket på den. ;( — Jeblad 2. okt. 2016 kl. 13:23 (CEST)

Feil i Flow[rediger kilde]

Ser ut som om det har oppstått en feil med feilmeldinger i Flow-systemet. Effekten er at feilmeldinger uteblir, og at en derfor ikke får info om feil som feiler. Det er feilen som feiler i subsystemet for feilmeldinger og ikke egentlig Flow som feiler, men det er i Flow de manglende feilmeldingene blir synlige. Eller usynlige. Det jobbes med saken. Tror jeg. Eller jeg tar feil. — Jeblad 2. okt. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Nytt forsøk. Når Flow, og en del annet går på snørra, så skal det lages en feilmelding. Dette får delsystemet for feilmeldinger til å selv gå på snørra. Dermed blir ikke feilmeldingen synlig, og en vil tro at ting fungerer, men i virkeligheten har det ikke kommet melding om at ting har feilet. En slags feilet i andre (eller tredje)… — Jeblad 2. okt. 2016 kl. 19:14 (CEST)

Noen som gidder hjelpe? Bildespørsmål![rediger kilde]

Jeg skal bruke et utdrag fra et bilde, som jeg tidligere har lastet opp på Commons. Der finnes det en kjekk knapp som heter "download". OK. Jeg klikker! Nå har jeg gjort det mange ganger, så et eller annet sted finnes det vel åtte eksemplarer av denne filen. Den ligger IKKE i nedlastinger, så hvor havner de? Jeg klarte det med bravur en gang i verden da jeg skulle lage et bilde av Stig Arild Slørdahl ved å plukke ham ut av et gruppebilde, men nå får jeg det altså ikke til. Jeg klikker download, velger full oppløsning, og borte er det! Værsåsnill, noen?! Kjersti L. (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:08 (CEST)

Knegg. Du kan jo søke på filnavnet i mappene, da finner du dem sikkert. Hos meg er det et felt øverst til høyre, men det er vel forskjellig på maskinene. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 19:16 (CEST)
Hvilken nettleser bruker du, og hvilken knapp snakker du om? Som oftest har nettlesere en side eller dialog som viser navn på filer som lastes ned (Firefox har en pil i toppen) og med et symbol som viser hvor de er lastet ned (Chrome har en knapp "vis alle"). — Jeblad 1. okt. 2016 kl. 19:28 (CEST)
Dersom du kun trenger å beskjære et eksisterende bilde så anbefaler jeg å ta en titt på CropTool. Den fungerer veldig bra og gjør beskjæring av bilder på Commons til en lekende lett jobb. TommyG (d^b) 1. okt. 2016 kl. 20:46 (CEST)
Takk for forsøk på hjelp, alle tre, med og uten knegg. Ingen av deres snille forslag hjalp meg denne gang. Jeg har søkt på filnavnet. Jeg bruker Firefox og er klar over pil som viser hvor filer lastes ned (jeg har lastet ned endel gjennom årene). "Knappen" jeg nevnte, er i Commons, som jeg skrev. Den er rett over ethvert bilde man åpner i Commons. Jeg kjenner til CropTool, men denne gangen skulle jeg altså ikke beskjære et bilde. Jeg skulle laste ned et bilde, ta det inn i PhotoShop, "forsyne meg" med et lite utdrag – og laste opp dette som en ny fil, slik jeg har gjort før, bl.a. med bildet av Stig Arild Slørdahl. Kjersti L. (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 12:15 (CEST)
Croptool lar deg lagre den beskjærte utgaven som et nytt bilde under et nytt navn om du ønsker det. TommyG (d^b) 2. okt. 2016 kl. 12:20 (CEST)
@Kjersti Lie: Første lenka som kommer opp som «Download» på engelsk laster ikke ned lengre, men det er vel ikke helt opplagt. (Muligens er det noe som kun fungerer i enkelte nettlesere.) Du kan åpne størrelsen du ønsker med lenkene nederst i dialogen og så lagre ved å høyreklikke og velge «Lagre bilde som…» eller noe lignende. — Jeblad 2. okt. 2016 kl. 13:13 (CEST)
Takk igjen, begge to! Der fikk jeg forklaring på hvorfor jeg ikke fant bildet. Det var rett og slett ikke lastet ned! :) Kjersti L. (diskusjon) 2. okt. 2016 kl. 13:20 (CEST)
@TommyG: Jeg har nå brukt CropTool for første gang! Artig! Enkelt! Det blir ikke siste gang! :) Kjersti L. (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 12:22 (CEST)

Autoritetsdata[rediger kilde]

Det er kanskje noen som kan finne interesse i Nasjonalbibliotekets seminar om autoritetsdata. Hvem vet? Hilsen GAD (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 21:33 (CEST)

Har spurt dem vennlig om de vil strømme/legge ut filming av foredragene. Håper de sier ja. H@r@ld (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 14:06 (CEST)

Et bidrag til å gjøre nynorsk mindre synlig[rediger kilde]

Så etter lenke til nynorsk, den var vekk. Sjekket også fra en PC som ikke var logget inn, samme der. Det er japansk, russisk, portugisisk og kinesisk, men altså ikke nynorsk. Har vi vedtatt å bidra til å gi Wikipedia på nynorsk mindre synlighet? I så fall vil jeg melde at jeg er mot det.

Og NB - jeg er ikke ute etter en tilbakemelding at «du kan klikke i boksen her og dra der, så ordner det seg...». Når de som ikke er logget inn ikke ser nynorsk så hjelper det ikke å «klikke i boksen» og jeg antar at de uinnloggede er et solid flertall av våre lesere. Slik systemet står i dag bidrar vi til å gjøre Wikipedia på nynorsk mindre synlig for de. Ulf Larsen (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 14:22 (CEST)

Takk. Det er godt at registrerte også ser problemene som "forenklingen" fører med seg. Dette var det vi diskuterte opp staurer og ned vegger for en stund siden, og standardsvadaen du siterer florerte. Når skal teknogale fatte at wikipedia er mer enn for bare de innvidde? Det minner mer og mer om frimureri dessverre. 193.90.152.210 3. okt. 2016 kl. 15:18 (CEST)

En ganske enkel løsning på dette er å beholde det slik det er nå, men skifte ut de minst brukte språkene med de våre lesere i Norge kan antas å bruke. Så i stedet for japansk, russisk og kinesisk bør vi ha nynorsk, dansk og samisk. Dansk er det fremmedspråket som vel er lettest for oss som bruker norsk å forstå og nynorsk/samisk bør vi ha fordi samisk er et offisielt språk i Norge mens nynorsk er den andre skriftspråkvarianten av norsk. Ulf Larsen (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 15:55 (CEST)

Enig. Skandinaviske språk + samisk bør komme øverst eller i det minste være synlig i kortversjonen. --Mvh Erik d.y. 3. okt. 2016 kl. 20:02 (CEST)
Ulf: Hvilke sider snakker du om? Trodde nynorsk allerede var satt opp som et av de øverste språkene i det nye systemet (har selv slått av nå). --- Løken (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:09 (CEST)
Jeg vil ha engelsk helt øverst siden det er den jeg bruker nest mest. Ellers bruker jeg litt svensk og dansk.--Ezzex (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:10 (CEST)
Hos meg er det bare diff fra siste endringer for Torget som henger igjen med krøllspråkene. Hvordan slikt oppstår, må en vel være datageni for å forklare. Egentlig er språk-knyttingen der både overflødig (hvem klikker derfra?) og misvisende (snakker man om samme temaet?). Jeg kan leve godt med resultatet, bortsett fra at tilbud om 3 flere språk gir en uoversiktlig opplisting der alle 200 og ørten språkene må scrolles for å finne noe som helst. --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:31 (CEST)
Til Løken: Jeg får ikke nynorsk opp på min PC innlogget, ei heller når jeg ikke er innlogget. Som jeg nevnte over så får jeg heller ikke opp nynorsk på en annen maskin (internettkafe) når jeg ikke er innlogget. Ulf Larsen (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:37 (CEST)
Ulf Larsen : På alle sider? Eller hvilken side er det du ikke får det opp på? Og får du opp nynorsk om du trykker på "flere språk"? --- Løken (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:41 (CEST)
Til Løken: Forsiden. Jeg har ikke prøvd "flere språk" - klart jeg får den opp da - men tanken er at den skal være lett tilgjengelig. Før var den på topp, det er ikke tilfelle nå. Ulf Larsen (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:55 (CEST)
Nynorsk står øverst hos meg på forsiden + siste endringer både når jeg er pålogget og når jeg leser uinnlogget. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 20:58 (CEST)
Ja, det skal være det. Om dette er en omkamp om kompakte språklenker melder jeg meg lett ut av den diskusjonen... --- Løken (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 21:00 (CEST)
Dette er ikke noe forsøk på omkamp, hva jeg beskriver er slik jeg ser det, dels fra min PC og dels ikke innlogget på offentlige maskiner. Sistnevnte betyr vel at ganske mange ser det slik. Med andre ord så bidrar vi slik det står nå til å usynliggjøre nynorsk. Det bør vel være mulig å beholde kompakte språklenker og samtidig få nynorsk på listen. Ulf Larsen (diskusjon) 3. okt. 2016 kl. 21:18 (CEST)

Støtter Ulf i at dette trenger en skikkelig opprydning, her på torget har jeg nå lenker til arabisk, engelsk, spansk, indonesisk, malayisk, portugisisk, russisk, اردو og 中文. Generelt får jeg greie språk, heldigvis er nederlandsk synlig, men dansk og ikke minst svensk mangler. Bør fikses skikkelig, og vær så snill - ikke kom med at jeg kan fikse det for meg selv i mitt eget grensesnitt. Det er komplett uinteressant fordi det bare gjør wikipedia snevrere og mindre brukbart for de som ikke er hjemme i teknologi. Fiks det skikkelig for alle, innloggede eller ikke. Mvh Noorse 4. okt. 2016 kl. 15:51 (CEST)

@Noorse: Hverken svensk eller dansk har Torget. Det har heller for eksempel ikke nynorsk, fransk eller tysk heller, så syns du har fått frem de beste språkene på Torget jeg? Det skal i utgangspunktet være slik at de nordiske språkene skal være øverst for ikke-innloggede, mens resten baserer seg på besøk hos andre prosjekt. --- Løken (diskusjon) 4. okt. 2016 kl. 16:15 (CEST)
Hei@Løken:, her feiltolker du det jeg skrev. Ordet «generelt» som jeg bruker i setningen etter at jeg omtalte hvilke språk jeg fikk på Torget (jeg satte punktum etter 中文 som er det siste språket på denne siden) omfatter ganske mye mer. Det er språk på (artikkel)sider ellers som jeg generelt sett ofte savner. Det har hendt jeg har ønsket å sjekke om vår informasjon er korrekt, og da er det surt å måtte gå via engelsk eller google for å finne så nære språk som dansk og svensk. Mvh Noorse 4. okt. 2016 kl. 16:32 (CEST)
Egentlig... hvorfor skrur dere ikke bare av den der funksjonen? Det har jeg gjort, og jeg er såre fornøyd og slipper å irritere meg over slike ting. Alt er som før dette språktullet. Eneste når jeg går inn på en IW, så får jeg ofte listet opp språk etter "preferanser" når jeg ser på en artikkel på et annet språk. TorbjørnS (ʦ) 4. okt. 2016 kl. 17:13 (CEST)
Det er det teknosvaret jeg ba andre om ikke å komme med. Slik blir wikien mindre brukbar for folk som a) bare leser eller b) ikke er tech-savvye nok til å takle det. Det å løse det bare så jeg blir tilfreds er ingen virkelig løsning. Beklager, TorbjørnS, her er vi ikke enige. Det er så mange fler enn du og jeg som bruker wikipedia, så det må løses bredere. Mvh Noorse 4. okt. 2016 kl. 20:55 (CEST)
Hvis nettleseren er satt opp til å akseptere no på riktig vis så skal du få lenker til nnwiki hvis de har satt opp siden. Brukes koden no så inkluderer denne nynorsk. Hvis nettleseren kun bruker nb så er det ikke gitt at du får opp lenker tilnnwiki. Torget finnes ikke på nnwiki, og dermed vil det ikke bli satt opp noen lenke.
Det er satt opp kode for prosjekt-spesikke nabospråk (Show languages that a wiki community added to the top of the interlanguage list in the Compact list), men det har ikke vært mulig å få konsensus på dette prosjektet for et utvalg av slike språk.[1] Hvis de blir definert vil lenker til disse språkene alltid tas med. Det er helt uproblematisk å be om at dette settes opp, hvis det oppnås konsensus om en liste av språk. — Jeblad 6. okt. 2016 kl. 08:20 (CEST)
Hva mener du med «:Hvis nettleseren er satt opp til å akseptere no på riktig vis»?`193.90.152.210 6. okt. 2016 kl. 12:40 (CEST)
CLL tar med alle språk som nettleseren rapporterer at den har på sin liste av ønskede språk. Hvis du har satt opp nettleseren til å godta norsk (no) så skal du få nynorsk (nn) fordi den er inneholdt i no-koden, men har du satt opp bokmål (nb) vil du ikke få nynorsk. Ikke alle nettlesere omskriver macrokoden no til nb og nn, og oppgir kun no, det er heller ikke helt veldefinert hvordan omskrivingen skal skje. Hvis en vil nøste mer i dette så er den tekniske termen w:content negotiation. Sjekk det som står som Accept-Language. [Det er en åpen task for å gå rundt problemet på phab:T136164] — Jeblad 6. okt. 2016 kl. 13:07 (CEST)
Må jeg skifte til IE for å få det til eller installere chrome på nytt? Dem har norsk som språk begge to. 193.90.152.210 6. okt. 2016 kl. 20:44 (CEST)
Sett deg heller på lista i tråden Wikipedia:Tinget#Prosjektspesifikke nabospråk i språkboksen, og huk av for nynorsk og eventuelt andre språk, så får vi inn nynorsk for alle. Jeg mener vi bør ta med alle de nordiske språkene, men jeg er nok litt rar. — Jeblad 6. okt. 2016 kl. 21:20 (CEST)
Hvordan løser det problemet med hva for nettleser jeg bruker og om den er satt opp riktig og det der med CLL (hva er det?)193.90.152.210 7. okt. 2016 kl. 08:47 (CEST)
Det er vel det som er problemet, da blir grunnlaget for tråden borte. — Jeblad 7. okt. 2016 kl. 10:09 (CEST)
Usikker på om jeg tar poenget ditt, sier du at om du forklarer bedre så er hele tråden uten vits og kan bare glemmes? Det er jo ikke du som starta den, så mener du da at Ulf Larsen skriver tull? Detta er innvikla. 193.90.152.210 8. okt. 2016 kl. 14:12 (CEST)
Angi språk i tråden Wikipedia:Tinget#Prosjektspesifikke nabospråk i språkboksen, så kan det kanskje meldes inn en liste av slike språk, og er nynorsk med i denne lista så vil målformen alltid bli vist frem uansett hvilke språk som nettleseren rapporterer. Gitt at ingen har meldt sin interesse så er det nok ikke konsensus for å sette opp en slik liste. — Jeblad 8. okt. 2016 kl. 15:42 (CEST)

Rar formatering[rediger kilde]

Jeg laget en liten artikkel om edderkoppen Grammostola rosea, men formateringen ble så rar. Noen som vet hva som er galt? Petter Bøckman (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 10:52 (CEST)

Ting ble bedre da jeg la inn en {{Taksoboks-slutt}}. Hilsen Kjetil_r 8. okt. 2016 kl. 11:13 (CEST)(P.S. artikkelen mangler kategorier)

Patruljering[rediger kilde]

Akkurat nå er det bare 1 (en) upatruljert endring (Skal vi danse), dersom noen tar denne så er vi på 0 (null). Ikke verst. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 10:47 (CEST)

Det står fortsatt upatruljerte igjen fra 24. september, sjekk også patruljeringsforumet. Mvh.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 11:59 (CEST)
Ah, jeg som trodde vi kunne klappe oss selv på skulderen. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 12:17 (CEST)

Treholt og Malthe-Sørensen[rediger kilde]

Disse har stått upatruljert et par uker. Jeg er litt i tvil om alt som foregår i disse artiklene er helt nøytralt og upartisk. Noen som orker å sjekke om fremstillingen er i tråd med kildene? Viktig tema. --Mvh Erik d.y. 9. okt. 2016 kl. 15:45 (CEST)

Arne Treholt virket grei nok, men trenger flere referanser. Her ikke helt sikker selv, men den har nok stått lenge nok. Om noen vil trippelsjekke kildene er det bra, men min skumming gjennom dem fant ikke noe som stakk ut.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. okt. 2016 kl. 20:53 (CEST)

BIBSYS-oria-mal for BÅDE om og av[rediger kilde]

Jeg så forrige uke en fiffig mal, som jeg dessverre ikke noterte meg, og ikke finner igjen. Det var en lenke til BIBSYS (dvs Oria), som ga treff både på innførsler der en person var lagt inn som emne for dokumenter og som forfatter. Mener det sto "avom" eller "omav" el.lign. i malen. Noen som kan hjelpe? Kjersti L. (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 14:32 (CEST)

Det høres veldig ut som NBsøk-malen ({{Nbsøk}} som har bøker om og bøker av. Den har nok bare lenke til NB og ikke til Oria. Profoss (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 20:11 (CEST)
Aha! Ikke rart jeg ikke fant den, da. Jeg blander nok med NBsøk-malen. Takk, Profoss! Kjersti L. (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 12:00 (CEST)

Forsiden[rediger kilde]

Husker ikke hvor dette endres, men det er Colombias president som skal få tildelt fredsprisen, ikke Columbias. Og han har ikke fått den ennå, men får den i desember. Vinguru (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 20:54 (CEST)

{{Aktuelt}}. Det står «tildeles», ikke «er tildelt» så det blir vel rett? --- Løken (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 20:59 (CEST)
Prentesverten har vært på ferde og tuklet med en bitteliten bokstav. Columbia har nok aldri hatt en president. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. okt. 2016 kl. 21:01 (CEST)
Jo, da, Løken, det kan tolkes sånn og er naturligvis ment sånn. Men det kan tolkes annerledes også, så det blir et spørsmål om hva man skal ta høyde for. Vinguru (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:34 (CEST)
Prisene tildeles vel uavhengig av om mottakeren kommer til Oslo for å motta den: Prisen er tildelt i det øyeblikk den er kunngjort. Formuleringen på forsiden her er nå den samme som på nobelpeaceprize.org. – Ordensherre (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 21:55 (CEST)
Prisen tildeles ved mottak. Det gis og mottas. Kunngjøring er noe annet. Vinguru (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 22:01 (CEST)
Da må vel Carl von Ossietzky strykes fra listen over mottakere? – Ordensherre (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 22:08 (CEST)
Nei, man må ikke være fysisk til stede, men den symbolske handlingen som er tildelingen, skjer i desember. Vinguru (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 22:44 (CEST)
Den symbolske handlingen kalles prisoverrekkelsen. – Ordensherre (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 23:01 (CEST)
Det er vanskelig å skrive disse overskriftene. Vi bruker presens som hovedregel. Nobelkomiteen skriver at den «has decided to award» fredsprisen. Jeg synes nok at det da er korrekt i samsvar med vår tradisjon å bruke presens som i «tildeler», slik man har gjort det her. Presensformen er (fornøyelig nok) korrekt helt frem til den er (ferdig) tildelt. Når seremonien er over vil det være naturlig å skrive at «Nobels fredspris tildelt presidenten i C...» (Jeg tør ikke skrive hvilket land han kommer fra, for jeg gjør det alltid feil). Jeg tilskrev en gang Per Egil Hegge om bruken av presens i overskrifter, og fikk vel det svar at man i avisene jo bruker historisk presens når det passer, men aldri i overskrifter. Hos oss er det annerledes. Vår form er vel litt «engelsk», er den ikke det? Den funker når man blir vant til den, men byr på noen vanskeligheter.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 23:20 (CEST)
Nobelkomiteen «has decided to award» - "har bestemt seg for å tildele" ...årets fredspris til....Men W kan jo ha en egen tradisjon i formuleringene enn å oversette direkte. krg (diskusjon) 9. okt. 2016 kl. 23:33 (CEST)
Som Ordensherre peker ovenfor på så skriver DET NORSKE NOBELINSTITUTT på siden sin «Nobels Fredspris for 2016 Tildeles Juan Manuel Santos». Mener Nobelinstituttet at denne kortformen er grei å bruke på sin forside så er den vel god nok for oss også. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2016 kl. 05:32 (CEST)

Soloutstilling på Rena ?[rediger kilde]

Holder det med soloutstilling på Rena for å bli inkludert på Wikipedia ? Fritt etter vandrende IP nr på 176.11.... Ps. @Pirker:, oppdatering ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 21:51 (CEST)

Bjørg Eva Jensen har hatt egen artikkel siden 2002 så det er bare å inkludere mer stoff om henne. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 10. okt. 2016 kl. 21:56 (CEST)
Hehe... fikk en takk for redigeringen av bruker 4ing også... Face-smile.svg Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 22:25 (CEST)

Blokkering av «Sju hav» i det skjulte?[rediger kilde]

Har Bruker:Sju hav blitt blokkert, uten at det er blitt nevnt på hans diskusjonsside? 176.11.114.52 28. sep. 2016 kl. 17:19 (CEST)

Det var jo trist TommyG (d^b) 28. sep. 2016 kl. 17:37 (CEST)
Det står her, så ikke særlig skjult. Takk til 4ing. Nording 29. sep. 2016 kl. 00:25 (CEST)
4ing er igang med sine blokkeringer av svært store subnett, nå ved å blokkere et svært stort subnett for NetCom. Dette er ekstremt uheldig, men det virker ikke som vedkommende er mottakelig for kritikk. — Jeblad 29. sep. 2016 kl. 00:04 (CEST)
Jaggu meg på tide. Kanskje vi kan få litt ro nå.--Telaneo (Diskusjonsside) 29. sep. 2016 kl. 00:05 (CEST)
Permanente blokkeringer skal vedtas av nettsamfunnet, ikke av enkeltbrukere. For å sitere; «Konsensus blant brukerne etter diskusjon og eventuelt avstemning» (Wikipedia:Retningslinjer for blokkering#Varig utestengning) Den direkte foranledningen ser ut til å være endring av [[Gyldendal]] til [[Gyldendal (Norge)]], og om dette skulle ha forstyrret noens arbeidsro så har vi (de aktuelle brukerne) nok et alvorlig problem.[2]Jeblad 29. sep. 2016 kl. 00:07 (CEST)
Jeblad skulle lest videre på Wikipedia:Retningslinjer_for_blokkering#Varig_utestengning: "Forskjellen på varig utestengning og annen blokkering foretatt på ubestemt tid, er at blokkeringen av varig utestengte brukere ikke uten videre kan endres av andre administratorer." Nording 29. sep. 2016 kl. 00:56 (CEST)
Du kan jo finne grunnlaget for «annen blokkering foretatt på ubestemt tid» og holde det opp mot hva som var faktisk aktivitet på aktuelt tidspunkt. — Jeblad 29. sep. 2016 kl. 05:35 (CEST)
Når det gjelder klagingen over "blokkeringer av svært store subnett", vil jeg sitere Jeblad fra tidligere denne måneden: "Min oppriktige mening er at vi bør avskaffe anonym redigering" (hvilket jeg for øvrig er helt enig i). Nording 29. sep. 2016 kl. 01:55 (CEST)
Da liker du ikke at jeg svarer men det der er ikke samme diskusjon fordi denne her handler om å hogge hue av mange for å ta en mens den til jeblad handler om noe som ikke gjøres av en suveren superadministrator men av samfunnet. 193.90.152.210 29. sep. 2016 kl. 05:24 (CEST)
@Nording: Jeg er neimen ikke sikker på hva du mener med det argumentet, om det er et argument. Jeg formidler en mening om anonym redigering, som ikke er forbudt på Wikipedia, og du sammenligner det med blokkering av et stort subnett fra en teleleverandør? Jeg antar du med det mener at jeg på noe vis skal være ekskludert fra å mene noe om illegitim blokkering av tusenvis av adresser?
Det som er gjort er en blokkering av 65536 adresser, fra 176.11.0.0 til 176.11.255.255, hvor to er brukt for litt spesiell trafikk og av mindre interesse for oss. Hvis du ikke tror meg så gå inn på [3] og fyll inn de aktuelle parametrene for 178.11.0.0/16. Du kan bruke WhoIs for å finne hvem som har adresser i dette området. Det ble satt opp to slike blokkeringer, 28. sep. 2016 kl. 17:44 og 28. sep. 2016 kl. 21:50, den siste inkluderte sending av epost fra disse adressene.
Dette er de aktuelle anonyme redigeringene som involverer adresser i dette området foregående døgn
Jeg har problemer med å finne noe rasjonale i denne lista for et så massivt rangeblock. Det den viser nokså tydelig er at her er det flere forskjellige bidragsytere. Jeg finner derimot flere urettmessige tilbakestillinger, og en redigering med referanse til en flåsete kommentar som er gjengitt i toppen av denne tråden. Dermed er min konklusjon at det ikke finnes grunnlag for blokkeringen av 65536 adresser. Jeg kan ikke huske mer enn ett tilfelle de siste årene hvor et rangeblock har vært legitimt, men feel free til å lete dem opp om de finnes. — Jeblad 29. sep. 2016 kl. 05:35 (CEST)

Diskusjoner om enkeltbrukere hører ikke hjemme på Torget eller Tinget. Personer, dvs enkeltbrukere og administratorer, bør spares for å bli diskutert på Torget. Det har vært gjort før og hver gang har det vært dypt problematisk. Torget er stedet for mer generelle spørsmål og betraktninger. Spørsmål som gjelder enkeltbrukere og eventuelle handlinger fra administratorer hører hjemme på Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle. Det er også stedet å gi beskjed til administratorer om enkeltbrukere eller å diskutere administratorers bruk av verktøyene. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. sep. 2016 kl. 20:47 (CEST)

For den gemene hop trenger ikke vite om slike bagateller som at 65 tusen potensielle brukere i Norge har blitt blokkert og bakgrunnen for dette? Av alle mer eller mindre diskusjoner som har vært på Tinget det siste året, så er vel dette en av veldig få diskusjoner som jeg faktisk mener hører hjemme der. Jeg har sett ordene «Sju hav» bli brukt i brukt som begrunnelse for diverse ting i så mange år nå at jeg ikke kan huske når det begynte. Det er faktisk vanskelig å tro at en konflikt på et nettsted kan pågå så lenge. Hvis den virkelig er reell, så virker det åpenbart at en annen strategi må til. Å diskutere personer er en uting, men dette later til å være et såpass spesielt tilfelle at det nok er umulig å diskutere det på generelt grunnlag. Ters (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 07:13 (CEST)
Kontoen ble opprettet 14. november 2008 og blokkert 2. september 2009. Blokkeringen ble hevet 17. juni 2016, for deretter å bli revertert 28. september 2016. I hele blokkeringstiden har vedkommende (identiteten er kjent av mange) redigert fra tilsammen flere hundre brukerkontoer, men det siste året hovedsakelig uinnlogget. Aktiviteten, enten den skjer innlogget eller uinnlogget, er med på å forstyrre Wikipedia, forsure miljøet her og bidrar til at vi mister gode bidragsytere. Range-blokk er å anse som en siste utvei dersom ikke andre virkemidler fungerer. Det vil dessverre kunne gå ut over uskyldige bidragsytere som redigerer uinnlogget, og range-blokk må derfor begrenset til så lite område som teknisk mulig og kun i korte tidsintervaller. For øvrig finnes det langt flere IP-adresser enn potensielle bidragsytere, så i praksis er det langt færre enn 65000 potensielle brukere som kan bli berørt. Andelen konstruktive redigeringer fra de berørte IP-områdene er lav, i hvert fall hvis konstruktive endringer fra sokkedukken trekkes fra. For de som har interesse av å lese tidligere diskusjoner, viser jeg til Wikipedia:Tinget/Arkiv/2015-48#Blokkeringer uten tilstrekkelig grunnlag. - 4ing (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 09:38 (CEST)
Bevis på at fler enn aktuelle brukere blir berørt!
Det er nå igjen satt opp massiv blokkering av Netcom, kan en administrator straks fjerne denne blokkeringen? Vi kan ikke ha det slik at påstått trolling fra én (1) bruker fører til blokkering av flere titusen personer (65.534 ipadresser). Det aktuelle innlegget har forøvrig ingenting med trolling å gjøre, så jeg har lagt det tilbake. Jeg begynner å lure på om de involverte administratorene enten må fratas tilgang til disse verktøyene eler at vi må be om at tilgang til verktøyene fjernes for å få slutt på dette. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 09:37 (CEST)
Dette er innlegget som er fjernet av Bruker:Telaneo og Bruker:4ing med påstand om at det er en blokkert sokkedukke, og med påfølgende BLOKKERING AV 65 536 addresser fra NETCOM
«Har alle påståtte problemer med Sju hav blitt tatt opp på diskusjonssiden hans (da han ble avblokkert i år)? 176.11.233.163 30. sep. 2016 kl. 09:04 (CEST)»
Dette er ikke vandalisme, det er ikke trolling, det er derimot et legitimt spørsmål om grunnlaget for handlingene.
Foreslår igjen at disse brukerne fratas tiilgang til disse verktøyene, alternativt at verktøyene fjernes på dette prosjektet. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 10:20 (CEST)
Alle har vel forstått at du ikke liker metoden som er valgt for å stoppe den vedvarende forstyrrelsen fra denne brukeren som har holdt det gående i snart åtte år, men har du selv noe forslag til løsning? Det er ingen som betviler din tekniske kompetanse, så derfor spør jeg hvordan du mener problemet burde løses? Det er vel nok å se på Jimbos diskusjonsside, eller forsåvidt første tråd på denne siden akkurat nå. Det er vel opprettet hundrevis av disse på torg og ting av vedkommende bruker i alle disse årene. Det samme med enlinjes artikler ut fra ett eller annet vedkommende har lest i avisen samme dag. Jeg kan ikke huske at vedkommende har bidratt med en eneste sammenhengende tekst på mer enn to setninger i alle disse årene, men kverulering har det vært nok av. Som sagt, kom gjerne med et forslag til en løsning... mvh, Apple farmer (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 10:34 (CEST)
Det er to ting som diskuteres i denne tråden. Det ene er blokkering av bruker:Sju hav, som jeg mener er illegitim fordi den er permanent og derfor må gjøres av nettsamfunnet. Det andre er påstanden om at alle redigeringer fra Netcoms subnett på 65.536 adresser er samme bruker. Denne påstanden faller på sin egen urimelighet, og som også er vist med eksempel ute til høyre.
Hvis Sju hav skal blokkeres permanent så må det avgjøres på Tinget, og helt ærlig så er jeg ikke sikker på om det er flertall for et slikt virkemiddel. Jeg er ikke engang sikker på om syting & klaging på Jimbo sin side er tilstrekkelig grunnlag, og jeg er ganske sikker på at Jimbo ikke ville bifalle et slikt virkemiddel.
Hvis vi skal blokkere IP-adresser på mistanke om at det er Sju hav, og da kun fordi vedkommende opptrer i en bestemt adresseblokk, så tror jeg det også må aksepteres etter konsensus og avstemming. En ting er at grunnlaget for en slik kobling er syltynt, en annen ting er at resultatet er helt ute av proporsjoner med skaden som blir gjort. Her snakker vi ikke om å skyte spurv med kanoner, det er mer snakk om å kverke spurv med atombomber.
Løsninger? Hvis problemet er syting & klaging av en IP-adresse så sett de aktuelle sidene på halvbeskyttet, da er problemet løst. Hvis det er en innlogget bruker så gi vedkommende et topic ban. Fortsetter vedkommende med syting & klaging via nye brukere så er problemet løst fordi sidene er halvbeskyttet. Hvis det kreves mer drastiske virkemidler så finnes det løsninger, også tekniske, men det forutsetter enighet i nettsamfunnet. Noen slik enighet finnes ikke for øyeblikket. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 11:01 (CEST)
Her var det jo mye forskjellig, men for å ta uttrykket «permanent» først - vedkommende var blokkert i mange år, ble avblokkert, så blokkert igjen - da kan man vel ikke si at det er permanent? Den eneste registrerte brukeren jeg vet om som er blokkert permanent her er vel en som ble blokkert før jeg ble aktiv her - og du var sikkert involvert i den saken, så du vet vel hvem jeg mener?
Det er såvidt meg bekjent ingen som påstår at alle redigeringer fra denne rangen er samme bruker? Men svært mange er det, og det er ikke vanskelig å se om man har fulgt med en stund. De kommer gjerne i bolker og på noen kjente temaer. If it walks like a duck etc.
Konsensus generelt - du har vel selv prøvd å få konsensus for det jeg har oppfattet som lite kontroversielle ting her og vet vel like godt som meg at det i praksis er umulig - hvis det er noe som noen ikke skjønner noe av, så er det ihvertfall helt sikkert at de er imot - livet mitt er for kort til at jeg en gang gidder å bruke tid på å prøve.
Halvbeskyttelse - men om vi halvbeskytter ting, torg, adm.oppsl.tavle, div. brukerdiskusjoner vil vi jo stenge ute alle IPer fra disse sidene, ikke bare de 64k fra Telia som blir stengt ute en kort periode med en tidsbegrenset range block? Da utrydder vi jo spurven over hele kloden i stedet for å stenge ute noen i Norge en kort periode?
Andre løsninger - tekniske - som krever konsensus - se over, dvs. det kan du bare glemme å oppnå. Hvis du tenker på å ikke tillate redigering fra IP-er i det hele tatt så er vel det litt større enn Wikipedia på norsk vil jeg tro. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 11:23 (CEST)
Ja det er en tidligere bruker som ble blokkert permanent etter diskusjon i nettsamfunnet. Permanent blokkering av Sju hav har aldri vært diskutert, det er noe et par brukere har stått for på egen hånd. (Merk at Sju hav er påstått å være en bestemt person, men at dette er tvilsomt i seg selv gitt avstand i tid til siste positive identifikasjon.)
Jeg har hentet ut en liste av redigeringer som er gjort fra dette adresseranget over ett døgn, den står ovenfor. Enhver kan gå gjennom den og forsøke å overbevise seg selv om hvem av dem som er Sju hav, gitt premisset at Sju hav er problemet. I praksis er det ikke mulig å si hva som er hva, det er knapt mulig å si hva som er problematisk ved de fleste av disse redigeringene.
Vi kan ikke holde på slik som det er nå, med tilfeldig blokkering utfra hva noen tror de ser av "mønster" i redigeringene. (Ja det er mulig å påvise slike mønster, nei det er ikke noe som blir gjort i hodet mens en ser på en tilfeldig redigering.) Vi må kunne forvente en rimelig grad av konsensus og forutsigelighet for såvidt problematiske ting som permanent utestenging av brukere.
Halvbeskyttelse av Jombo sin side er helt uproblematisk, gitt at dere får aksept av Jimbo til å gjøre det. Halvbeskyttelse av Ting og Torg må det være konsensus for i nettsamfunnet, men det stopper ikke redigering på hele nowiki, det stopper redigering på noen sider – nå er all redigering blokkert.
Jeg har ikke foreslått å stenge for all redigering av IP-er, og heller ikke at lokale tiltak på nowiki skal innføres globalt. Det som er mulig av tekniske virkemidler er slikt som IP-block på enkeltsider, geo-block i tillegg til IP-block (merk at ordinær geo-block utfra IP-adresser ikke fungerer på Netcom sine adresser men at timing analysis vil fungere), fuzzy-block hvor både geo og nærhet til IP brukes, halvbeskyttelse på kategorier, osv. Alt av slikt krever tekniske endringer, og da må noen argumentere for at blokkering av en enkelt bruker er tilstrekkelig for å rettferdiggjøre de ekstra kostnadene. Jeg har litt vondt for å se at noen kritiske innlegg som sporadisk postes gjør dette nødvendig, men kanskje jeg tar feil.
En ting jeg har lurt på er hvorfor det er så stor aktivitet på å blokkere brukeren, uten at det stilles spørsmål om hvorfor? Er spørsmålene brukeren stiller så vanskelige? Mye av det er jo latterlig trivielt? Tenke seg til at hele denne årelange krangelen har opphav i hvilke spesialsoldater som fikk medaljer, og for hvilken oppdrag. Det er nesten så en kan lure på om noen kjenner noen og at de er furtne over tildelingene. Tenk om vi hadde like mye diskusjon om hvem som har spilt i hvilke fotballkamper… — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 12:25 (CEST)
Er jeg Sju hav? (Det er Eidsiva) 77.106.147.141 30. sep. 2016 kl. 13:06 (CEST)
Er jeg Sju hav? (Det er Netcom) 176.11.210.215 30. sep. 2016 kl. 13:07 (CEST)
Er jeg Sju hav? (Det er også Netcom) 176.11.66.55 30. sep. 2016 kl. 13:11 (CEST)
Tror dere ser tegninga. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 13:13 (CEST)
Det er ingen som har påstått at det går an å kjenne igjen en redigering når den består av fire ord, det er heller ingen som har påstått at man alltid med sikkerhet kjenner igjen redigeringer som vedkommende har gjort. Men akkurat som jeg har kjent igjen redigeringer som du har gjort når du noen få ganger har glemt å logge inn, så er det visse mønster man kan kjenne igjen med denne brukeren. For bedre eksempler enn dine kan du jo se på redigeringene som er gjort av IP i den første tråden på Torget nå. Det er stor sannsynlighet for at de fleste av disse er samme bruker. Det blir fort litt uryddig når en bruker diskuterer med andre både innlogget og uinnlogget med forskjellige IP-adresser. Men nok om den detaljen, hvorfor gidder jeg å bruke tid på dette (kjente du igjen formuleringen forresten?).
Kortversjonen av hva som er problemet er at når antallet kverulanter/troll/whatever som får lov å holde på på Wikipedia går opp, så går produksjonen av faktisk innhold ned. Vi mister bidragsytere som faktisk bidrar til innholdet i leksikonet. Når noen prøver å ta opp et forholdsvis enkelt problem for å finne en løsning, tiltrekker diskusjonen seg så mange kverulanter at de som faktisk kunne fått til en god løsning ikke orker mer. De trekker seg enten tilbake til sitt hjørne og holder på med sitt, eller de finner andre arenaer hvor de bidrar med sin tid og arbeidskapasitet der kverulantene ikke får dominere i like stor grad som de ofte får her på Wikipedia. Det er et problem for oss som er interessert i å utvide og gjøre Wikipedia bedre. Kverulantene får alltids kverulert om det er i leserbrev i avisene (old school), kommentarfelt, på Twitter eller på FaceBook så finnes det alltid arenaer for disse. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 14:20 (CEST)
Joda, det er mer en en gang at jeg har fjernet eller trukket meg fra diskusjoner fordi de har sklidd ut i kverulering og usakeligheter. Noen ganger sporer diskusjoner så ettertrykkelig av at temaet som diskuteres ikke lengre har noe med det som tas opp, og det blir umulig å få noen vettug konklusjon. Jeg har lagt merke til at det de siste årene har blitt vanskeligere å få til konsensus, kanskje er det bare jeg som har blitt mindre villig til å bruke tid på dem.
Diskusjoner generelt får ikke andre bidrag til å falle, diskusjoner skaper engasjement som får folk til å bidra. Det som mer enn noe får folk til å forlate prosjektet er personangrep som blir stående uimotsagt. Det får ikke bare personen som blir omtalt til å forlate prosjektet, men får også andre til å unngå å involvere seg. Hvis en diskusjon går varm så signalerer det at det er høyt under taket, blir omtale av enkeltbrukere stående så signalerer det aksept av utfrysing som virkemiddel.
Vil også presisere at det er flere som opererer fra IP-adresser, og at deler av aktiviteten som tilskrives Sju hav nok er et par andre faste travere. Jeg synes det er langt mer betenkelig å logge av, skrive ett eller annet som vedkommende ikke vil skrive innlogget, for så å logge inn og svare seg selv når en har fått passe avstand til utsagnene. Dette har vi ikke gjort noe med, kanskje fordi vi helst ikke vil vite noe om det. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 16:16 (CEST)

For ordens skyld vil jeg nevne at jeg har opprettet en tråd for en avstemning på Tinget om permanent blokkering av bidragsyter Sju hav. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 15:07 (CEST)

For det å blokkere Sju hav har jo vist seg å fungere i alle disse årene. Hvis vedkommende er så pågående som det fremstilles (jeg tar forbehold her da jeg ikke kjenner fakta, bare påstander), vilje til å opprette brukerkonto på brukerkonto år etter år, så har vedkommende noe sånt som ti trillioner potensielle IP-adresser og et langt større antall potensielle brukernavn å gjemme seg bak. Kampen så langt fremstår som å bekjempe ugress med gressklipper, det tyter bare opp igjen og knivene skiller ikke på plantene. Å sette en stopper for uinnlogget registrering fremstår som lite hensiktsmessig, siden det meste av det jeg har fått med meg gjelder faktisk innloggede sokkedukker. IP-adressen later til å være en av hovedmåtene å kjenne igjen Sju hav på, så å stenge muligheten for å redigere innlogget hadde kanskje vært mer effektivt, eller å i det minste gjøre det vanskeligere å opprette nye brukerkontoer. Men å gjøre dette er urealistisk på så mange måter. Jeg klarer egentlig bare å se to valg, foruten å gi opp, og det er enten å trappe opp krigen med massive blokkeringer og kanskje håpe at internettleverandøren av hensyn til sine andre kunder slutter å levere internett til hvem nå enn som står bak (det blir vel en slags gisselaksjon), eller å anmelde, uten at jeg vet hvilken paragraf det skulle være i henhold til. Ters (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 17:10 (CEST)
Til Ters: Enig i at det så langt virker som en tilnærmet nytteløs kamp, men er det av den grunn riktig å gi seg? Gitt at bidragsytere forstyrrer Wikipedia (noe jeg mener er soleklart når det gjelder Syv hav) så bør de som patruljerer ha vår ryggdekning på å ta tiltak.
Hva de så gjør bør de vurdere selv, men f.eks anmeldelse tror jeg er hensiktsløst. Dels er det neppe straffbart og selv om det så var ville neppe politiet prioritert det. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 17:19 (CEST)
Det spørsmålet er vel et av de vanskeligste et menneske kan få. Store statsledere og deres rådgivere har kanskje ligget våken om nettene over det når de sloss med sine hydraer. De tar ofte opp sine ting i FN. Er ikke dette en sak som Wikimedia kan bistå med? Eller kanskje deres problem helt og holdent? Innloggingen er jo på tvers av alle prosjekter, og jeg har da hørt Sju hav nevnt på engelsk Wikipedia. Og er det virkelig bare denne wikien som sliter med et slikt problem? Er det ingen med erfaringer å dele? Ters (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 18:33 (CEST)
Han er også permanent blokkert på en:wp med en laaaang rekke av dokumenterte tilfeller av omgåelse av blokkering. TommyG (d^b) 30. sep. 2016 kl. 18:51 (CEST)
Til Ters: Jeg mener du reiser et relevant spørsmål ved nytten av en blokkering, men gitt så mye problemer det har vært synes jeg vi bør gi administratorer og patruljører den muligheten.
Når det gjelder Wikimedia Foundation (WMF) så tviler jeg sterkt på at de vil ha noe med en slik sak å gjøre. Slik jeg har forstått forholdet mellom de enkelte prosjektene (Wikipedia på nynorsk, tysk, dansk osv.) så legger de seg minimalt bort i hva de gjør, det WMF bidrar med er serverplass, utvikling av programvare og støtte til lokale chaptere (som Wikimedia Norge (WMNO)). Jeg tviler også på at de har noe bedre grunnlag for å håndtere dette fra California enn det vi har her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 19:23 (CEST)
@TommyG: Et av de grunnleggende premissene for CU er stabile IP-adresser, noe jeg tror jeg viste med all tydelighet at ikke finnes for kunder av Netcom (og ganske mange andre ISP-er i Norge).
@Ulflarsen: WMF gjør nok en god del mer enn det du lister opp, deriblant er de ansvarlige for å rette opp feil begått av nettsamfunnet. Hvis noen begår en ulovlighet på Wikipedia så er det de som må sikre at forholdet rettes opp, men ikke før de blir orientert om forholdet. Det er noe av bakgrunnen for at vi har OTRS, dvs OTRS siler ut saker som må gå videre. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 22:09 (CEST)
Legitimt innlegg av IP-fra Netcom, fjernet av 4ing. Hvis IP-en mener det er uhørt at jeg siterer «hen» (lugger i ryggmargen å bruke «hen») så send meg en epost så fjerner jeg innlegget.
Man bryter vel ingen plikt ved å avsløre at dette er en "han" - så slipper du at ryggmargsrefleksen skades ytterligere :) --BLÆGG (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 22:38 (CEST)
«På engelsk så har hen blant annet fått beskjed om at hen kan prøve å søke seg tilbake 6 måneder etter å ha blitt dømt via CheckUser etc. Hvis hen maser om slikt før det har gått 6 måneder så kan slikt bli sett på med uvilje, har hen blitt tilskrevet i diskusjonen. Brukerdiskusjonen hens er ikke blokkert på engelsk, men det er den på norsk. Om forferdelige ting skulle ha skjedd på brukersiden hens (på norsk), så hadde det sikkert vært noen som hadde husket noe om slikt. 176.11.16.21 30. sep. 2016 kl. 21:30 (CEST)»
Hvis det skrives innlegg fra dette IP-ranget og en vil dokumentere hvem en er så send en kopi på epost av innlegget til OTRS før det trykkes på «lagre endringer». Jeg tviler på at slike innlegg blir stående uten å bli forsøkt revertert, og jeg har ikke tid til å sitere hvert eneste innlegg.
Det er veldig bra at innlegget presiserer at blokkeringen på enwiki ikke er endelig, det er en påstand som stadig sirkulerer. Hvis det kan gis en referanse på hvor dette står er det enda bedre. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 22:06 (CEST)
Da ble mitt innlegg med sitering av tidligere bidrag fjernet,[20] det er vel ingen stor overraskelse. Det som ble omtalt var w:en:User talk:Sju hav#Unblock request hvor det fremgår av notisen i tråden at det er åpning for avblokkering etter et halvt år. Innlegget hadde også en kort analyse, og en henvisning til et annet innlegg som hadde et annet syn på hvor lenge det måtte gå før blokkeringen ble hevet.
Slik fjerning av innlegg er høyst beklagelig, det blokkerer åpen og informert debatt, men dessverre ikke uvanlig. — Jeblad 1. okt. 2016 kl. 10:24 (CEST)

Med 12 mot 11 stemmer for permanent blokkering av Sju hav, kan noen svare på om han ble permanent blokkert? 176.11.51.28 11. okt. 2016 kl. 13:31 (CEST)

DJI Mavic kameradrone[rediger kilde]

DJI lanserte for noen dager siden en liten kameradrone. Den er omtrent like stor som en drikkeflaske, kan flys med en kontroller på avstander opp til syv kilometer, eller med en smarttelefon på korte avstander. Man kan ta bilder på 12 MP og 4k-video i forskjellige formater, og flytid under fine forhold er rundt 27 minutter. WMNO har sagt at dersom det er interesse blant flere for at de anskaffer en slik drone som kan disponeres av foreningens medlemmer til fotografering til Wikimedia Commons kan de diskutere det i styret, men det krever altså at noen flere enn meg (heh) kan være interessert i dette. --Tarjeimo (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 13:08 (CEST)

Jeg har tidligere luftet spørsmålet om kameradrone og jeg er positiv til forslaget. Jeg kommer imidlertid neppe til å engasjere meg i bruken av den, jeg er ikke spesielt teknisk og er en laber fotograf, i tillegg har jeg allerede alt for mange oppgaver i kø mht. Wikipedia.
Grunnlaget for støtten til prosjektet er at det ved bruk av en slik drone drives ekstremt ryddig, dvs. i henhold til alle de regler som finnes og i tillegg svært forsiktig. Om de som bruker dronen og/eller tar bilder med den er i det minste tvil så bør manøvrering av dronen og/eller fotografering avsluttes. Det vil være svært dårlig reklame for oss om vi får en mediesak på Paparazzi-virksomhet.
Det er imidlertid en enorm mengde emner som kan belyses bedre ved foto tatt fra vinkler vi i dag ikke når, et godt eksempel er Oscarsborg festning. Vår artikkel om festningen har en rekke bilder, men ikke noe godt samlende oversiktsbilde. I tillegg til å få tilgang på flere gode oversiktsbilder for artikler så kan en slik drone kanskje bidra til å dra med nye bidragsytere og det er jo positivt i seg selv. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 15:18 (CEST)
Hvis enkeltbrukere fotograferer med en slik så er det hobbyvirksomhet. Hvis WMNO opererer en slik så er en ganske raskt i en gråsone mot kommersiell virksomhet. For en del år siden var det noen av oss som forsøkte å få til fotografering av noen viktige områder fra et fly, og regelverket var «problematisk». Hvis noen vil lese mer om dronefotografering så er Droner – Alt du trenger å vite et startsted. I tillegg bør det nok også vurderes om det faktisk er mulig å bruke den til noe vettugt, det er ikke gitt at det er lov å fly på steder hvor vi ønsker bilder. Det er mulig å komme unna med at en enkeltperson tråker feil, men er WMNO operatør så er det litt mer problematisk om Kari Nordmann blir fotografert toppløs. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 15:53 (CEST)
Dersom jeg låner en bil så er det jeg som står ansvarlig, samme forhold her. Wikimedia Norge (WMNO) pådrar seg ikke noe direkte ansvar, det er de som låner dronen som får det. Problemet er mer mht. omdømme som jeg skisserte over og det er det mulig å sikre seg mot ved at det utarbeides regler for hvem som kan låne dronen, hvilken opplæring de får, regler for hvordan den brukes, generell vær varsom osv.
Jeg vil tro at vi har svært mye å hente på en slik drone, dvs. at det er snakk om titusenvis av viktige/nyttige bilder som kan tilføres våre artikler. Dersom WMNO er villig til å betale for en slik drone så mener jeg vi bør gå for det, gitt at vi har en gjeng interesserte som kan bruke den seriøst og at vi får på plass et regelverk for bruken. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 16:14 (CEST)
Det eneste formelle som bør være på plass er vel at føreren skal ha sendt inn en egenmelding til luftfartstilsynet, og så skal det føres en logg over pilot, flytid, sted og så videre. Det skal også være med en liten manual til enhver tid. Det er jo det WMNO bør sjekke før de låner ut dronen, på samme måte som man må sjekke at den man låner ut bilen sin til har sertifikat. --Tarjeimo (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 17:47 (CEST)
Til Tarjeimo: Greit nok, men jeg mener at for vår egen del bør vi legge oss godt over standard formelle krav. Jeg ser for meg et opplegg hvor den som skal låne og bruke dronen også bør gis en standard opplæring av en kvalifisert instruktør. I tillegg synes jeg det bør velges en drone av høy kvalitet, så vi ikke risikerer å sitte med noe som f.eks begynner å fly på egen hånd... Om det vil koste noen ti tusen ekstra så er det en liten pris å betale for å forsikre oss om at vi gjør dette så sikkert og solid som mulig, samme gjelder eventuelle utgifter for instruktør. Jeg har en god bekjent som flyr helikopter i Nordsjøen og som muligens kan stille til et møte for å gi oss innspill i forhold til sikkerhet. Og NB, om det er av interesse og han kan bidra, så er jeg sikker på at han gjør det gratis, jeg ser altså ikke for meg han som instruktør droneoperasjon, det bør en som arbeider spesielt med det ta seg av.
Det jeg skisserer kan muligens virke noe omstendelig, men det dreier seg kun om å være i forkant mht. sikkerhet så vi unngår kjedelige situasjoner (alt fra droner på avveie til bilder som ikke skulle vært tatt). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 18:25 (CEST)
En RO1 i gruppen 250gram til 2,5 kg må holde minimumsavstand til folk og bygninger og være under maksimumshøyde.[21][22] (De to angir ikke samme krav til minimumsavstander.) Brudd på reglene kan medføre bøter og fengsel. Første referanse angir at det ikke er krav om forsikring, men det er fortsatt ansvar for skader. Andre referanse oppgir et mer nyansert bilde. Sjekk seksjon 17 og 18. Det er krav til operatøren, men merk at dette er det de fleste vil kalle eieren (WMNO) og ikke dronepiloten. Sjekk seksjon 23. Egentlig er det litt mer komplisert, men eier er vel enklest som forklaring. Og ja, det er flere krav som må oppfylles. Det er nok noen aktuelle fotoprosjekt, men jeg er veldig skeptisk mhp risiko og reell nytteverdi. — Jeblad 30. sep. 2016 kl. 19:29 (CEST)

Høres veldig interessant ut, for WMNO sine medlemmer. Kan dere derfor kanskje ta denne diskusjonen på deres wiki? -- Stigmj (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 19:56 (CEST)

Til Stigmj: Delvis enig, men WMNOs nettsider har svært liten aktivitet, og dette er noe som både kan bidra til å gi oss bedre billedmateriale og flere frivillige. Så diskusjonen bør tas her. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 20:29 (CEST)

Hva vi trenger er først noen som er interessert i dette. Om så finnes, så mener jeg vi bør lage et forprosjekt hvor vi i utgangspunktet stiller åpent mht. hva slags drone, men hvor det sentrale er vårt behov for bilder og hvorvidt vi kan få det med en minimal og akseptabel risiko. Jeg understreker minimal og akseptabel risiko fordi noe kan alltid skje. Hvis vi både følger myndighetenes regler og gjerne er mer restriktive og forsiktige kan vi forhåpentligvis redusere denne risikoen til et akseptabelt nivå, ellers bør vi ikke gå videre på dette. Jeg er ingen kandidat for en mulig dronegruppe men jeg vet endel om risiko og kan om ønskelig bidra i en gruppe for å vurdere dette. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. sep. 2016 kl. 21:17 (CEST)

Enig her, denne tråden er først og fremst for å se om det er interesse. Jeg kan gjerne være i en "dronegruppe", og jeg vet en del om disse diverse dronene og hva som kan egne seg. Jeg tror ikke det er nødvendig å gå opp masse i prisklasse, jeg tror dette bare fører til at det blir vanskeligere og større terskel for å faktisk fly og bruke den. Også enig i at man kan stille større krav til operatør enn hva myndighetene krever, men jeg synes det virker alt for mye å ha et stort kurs i forkant. Dette er hverken en stor maskin eller magi. Men igjen, spørsmålet er om det er interesse blant flere for dette. --Tarjeimo (diskusjon) 1. okt. 2016 kl. 12:39 (CEST)
Det første innlegget sier at WMNOs styre kan diskutere saken. At WMNO har tenkt å gjøre seg til eier av en drone, må man gjerne tro at er et åpent spørsmål. Et mere realistisk opplegg er at en separat forening startes - "drone-klubben". Droneklubben kan søke om å få penger fra WMNO, til sitt gode formål; Dette kan være et fruktbart utgangspunkt for å få økonomisk bistand fra WMNO, med styrets velsignelse. 176.11.46.88 1. okt. 2016 kl. 14:36 (CEST)
Da tror jeg må de hente penger fra noen andre enn WMF for å støtte en slik forening... — Jeblad 2. okt. 2016 kl. 18:49 (CEST)

Forslaget er godt og jeg synes WMNO bør se nøye på det, håper at Hogne og Astrid Carlsen følger opp. Om vi f.eks kjøper inn en drone og samtidig klarer å få noe presse på det, så kan det kanskje også bidra til å dra med interesserte. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 09:13 (CEST)

Synes i alle fall det høres interessant ut. Kanskje til og med nok til at jeg hadde meldt meg inn i WMNO ;-) TommyG (d^b) 11. okt. 2016 kl. 09:33 (CEST)
Støttes, virker spennende! Hilsen Kjetil_r 11. okt. 2016 kl. 10:26 (CEST)

Prebz og Dennis[rediger kilde]

I 2014 var ikke Wikipedia:Sletting/Prebz og Dennis notable. Kan noen andre se på NRK Brennpunkt i kveld (evt andre referanser i nett og trykte medier) og sjekke om situasjonen har endret seg siden mars 2014? Det har nå gått 4 år siden de slapp den første videoen mener jeg for forbi ørene mine mens jeg gjør noe annet. Det er jo ikke nødvendigvis slik at selv om en artikkel ikke var notabel i mars 2014 fortsetter å være det to og et halvt år senere. Vi har mange nok slettediskusjoner som konkluderer med at det er for tidlig. Har de blitt notable nå kan kanskje den opprinnelige artikkelen gjenopprettes slik at første bidragsytere krediteres? Jeg har ikke sjekket i Retriever enda. Noen meninger her? ツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. okt. 2016 kl. 21:58 (CEST)

Jeg har hatt en del kontakt med Prebz og Dennis tidligere og skrev også tidlig her om både Vareide, Prebz og Dennis og senere Rakkerfilm, en artikkel som har blitt stående. Den dekker for så vidt Prebz og Dennis også. Mulig Rakkerfilm også blir feil å nevne som overordnet firma, siden Prebz og Dennis, og Rakkerfilm, er en del av se:Splay Networks Norge. Om de er notable er vel jeg en smule habil til å si noe om, men de vokser og vokser. Konsensus så langt har vel vist at det skal mye til for å få artikkel her. Det spørs nå om ikke de største kanalene i Norge, i denne omgang Prebz og Dennis, har havnet i en kategori hvor det kan åpnes opp. Til info rundet de nylig 200 000 abonnenter på sin kanal.--Tarjeimo (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 22:46 (CEST)
Uten at jeg har peiling vil jeg tro at de er notable. Det kan til og med ha vært gubbefaktoren her inne som gjorde at behandlingen av artikkelen i 2014 ble noe stemoderlig. Så vidt jeg vet lages det en kinofilm om dem eller med dem for tiden. I tillegg hadde de et radioshow på to nasjonale radiokanaler i fjor. 200.000 abonnenter på YouTube høres ganske imponerende ut. Om man regner "Sum of the parts" høres det ut som om de er verd en egen artikkel. Resten av svaret blir generalt, og noe på siden av det som blir spurt om. Det virker som om Wikpedia på norsk henger litt etter på en del artikler som omtaler digitale emner. Når jeg får tid har jeg lyst til å gå nærmere gjennom artikler om aviser, som er laget ut fra en situasjon som var for noen år siden der nettavisene og papiravisene hadde et strengt skille. Det ser fortsatt ut på artikler om aviser som at nettaviser er en slags bigeskjeft. Slik er det ikke lenger. Det er samtidig to grøfter når man kommer til artikler om internettfenomener. Det ene er at man lar seg rive med av Recentism. Den andre er å bli hengende igjen i en analog og historisk gjørme, der det som skjer i den moderne nettverdenen ikke har betydning. Så gjelder det bare å finne den rette balansen. Floyd (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 23:14 (CEST)
Jeg synes nok det holder med én artikkel om Prebz og Dennis og at selskapet er for lite som bedrift. Her bør vel Rakkerfilm flyttes til Prebz og Dennis, det er tross alt de to som er kjent og utgjør hele substansen i selskapet [[23]].
-- se:Splay Networks som har Prebz og Dennis i "stallen" er på et tidspunkt vurdert til å være «Verdt en kvart milliard» Dagens Næringsliv 05.08.2015 side 34 [[24]]: «Selskapet bak Youtube-stjerner som «Tejbz» og « Prebz og Dennis» er verdt 267 millioner kroner, ifølge mediekonsernet MTG.» så der vil jeg tro at notabiliteten er sikret. Må sjekkes opp mot flere referanser, det er forholdsvis nytt og muligens bare en "hype". Det er imidlertid veldig mye penger.
-- P&D er store, men ikke størst. Det er i alle fall to svensker som er en god del større [[25]]. Her kan det ligge an til å inkludere flere. Jeg har ikke sjekket om disse to har egne artikler.
-- Når jeg ser på antall artikler i Retriever Norge så har det skjedd veldig mye siden artikkelen ble slettet tidlig i 2014. Om det er stor gubbefaktor i avisene vet jeg ikke. Da artikkelen ble slettet ser det ut til at det var 0 artikler for 2014 og 5 for 2013. Dette har så avgjort endret seg. Vi får vel følge med på hva avisene skriver om disse nye underholdningsstjernene. Her ser det ut til at de har fulgt med og dekker de nye fenomenene etter hvert som de blir kjent. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 12. okt. 2016 kl. 22:13 (CEST)

Babel-språk i språkliste[rediger kilde]

Det er skrevet kode for å bruke Babel-språkene til å justere hva som tas med i den kompakte utgaven av språklista; Pull common languages from the user's Babel box. Det fungerer nærmest identisk med hvordan det er gjort på Wikidata, der legges språkene til i signaturseksjonen mens her vil de legges til i språklista. Det er User:Amire80 som har skrevet koden, og nå trenger han litt oppbacking for å få gjort endringene. (Du kan bruke valget for Mediawiki når du logger på, da brukes din globale konto i Wikimedia-universet.) — Jeblad 12. okt. 2016 kl. 12:11 (CEST)

Dugnad på Dylan?[rediger kilde]

Jeg har et innlegg på diskusjonsiden til artikkelen om Bob Dylan. Dylanologer må gjerne delta der med vurderinger. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 21:21 (CEST)

Dugnad på Dylan?[rediger kilde]

Jeg har et innlegg på diskusjonsiden til artikkelen om Bob Dylan. Dylanologer må gjerne delta der med vurderinger. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 21:21 (CEST)

Skjulte fødselsdato-kategorier vs infoboks med innhold fra Wikidata[rediger kilde]

Hva er egentlig best av manuelt innlagte skjulte kategorier for fødselsdato eller manuelt innlagte født-parametere med {{Fødselsdato}} eventuelt {{Fødselsdato og alder}} samt eventuelt tilsvarende for {{Dødsdato}} alternativt {{Dødsdato og alder}} i f.eks. {{Infoboks biografi}} av en eller annen variant. Jeg flyttet dette manuelt inn i Infoboks-malen her etter tidligere innleggeing av manuell kategori. Er dette noe som kanskje burde vært implementert direkte ved innhenting fra wikidata ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 00:58 (CEST)

Kartverkets faktaark[rediger kilde]

Jeg har sett at lenkene til faktaarkene ikke lenger virker, det kommer opp feilmelding hvor det står Not Found The requested URL /faktaark/SSRFakta/faktaarkfraobjektid was not found on this server. Har sendt en epost til Kartverket i dag. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 09:14 (CEST)

Det Kartverket har gjort, er å legge om alle faktaarkene. Se f.eks. siste redigering på Rondslottet, der lenken til faktaark er oppdatert. Det bør også gjøres en endring i Wikidata for alle lenker til SSR, som lenker til gamle, utgåtte faktaark. Hebue (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 09:29 (CEST)
Ja, ser det. Alle lenker på WD må jo endres, det må antagelig gjøres med en bot. Er det noe du kan se på JHS? --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 09:37 (CEST)
Jeg varslet om at dette kom til å skje for omtrent to år siden, i det man begynte å bruke mye tid på å legge inn disse lenkene. Riktignok tok det omtrent ett år lenger tid enn først forventet før det faktisk skjedde. Det har egentlig ikke noe med faktaarkene å gjøre, men at hele registeret for stedsnavn er byttet ut med et nytt system som bruker andre identifikatorer. Ters (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 22:24 (CEST)
Urkh, har de gjort om URL-en og endra ID-er? Utrolig teit. Det skal en del folk fra Kartverket til #hack4no på Hønefoss om et par uker, jeg skal høre med dem da om de har noe godt forslag til hvordan det kan løses. Jon Harald Søby (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 20:20 (CEST)
Flott! Takk skal du ha. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 20:27 (CEST)
Sett opp en bot som søker på Google med en site-parameter. Ved å hente ut kommune i vår artikkel, i tillegg til stedsnavnet, kan en gjøre et tilstrekkelig spesifikt søk. Deretter er det egentlig kun å oppdatere lenka. Bør være under 100 linjer kode. [Vil nok ikke bli indeksert.] — Jeblad 14. okt. 2016 kl. 20:34 (CEST)
Id-ene ligger fortløpende, så det er uproblematisk å dra ned hele greia. Det er imidlertid et brudd på databasevernet. — Jeblad 14. okt. 2016 kl. 21:12 (CEST)
Databasen ligger under CC-by 4.0, så det er nok ikke noe problem. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 12:49 (CEST)
Jeg er ikke overbevist om at den nye tjenesten er inkludert. — Jeblad 15. okt. 2016 kl. 13:00 (CEST)
Kartverket har en tabell med oversettelse fra gammel SSR-ID til ny stedsnavn ID. Men siden det nye faktaarket tar utgangspunkt i stedsnummer, så er ikke den tabellen i seg selv særlig nyttig. Hvis det gamle faktaarket var stedsnavnbasert, som jeg tror det var, for det gamle registeret hadde ikke noe særlig fokus på steder, så er det to hopp til man må gjøre. Det ser for øvrig ut som om de i det nye systemet har klart å rette opp slik at Glomma/Glåma nå er ett stedsnavn med to skrivemåter, ikke to stedsnavn med hver sin skrivemåte. Det har jo skapt litt forvirring for noen wikipedianere før. Ters (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 23:16 (CEST)
@Ters: Har du ei lenke til denne tabellen? Det høres jo ut som akkurat det vi trenger for å oversette gamle lenker til nye. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 12:47 (CEST)
Det er ikke noe jeg vet om at er lagt ut. Jeg vet bare at den finnes. Ters (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 14:14 (CEST)

Artikkel nr. 450 000[rediger kilde]

… ble Eudokia Ingerina av Andewa. Grattis! Nording 14. okt. 2016 kl. 00:25 (CEST)

Woo! --Tarjeimo (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 17:05 (CEST)

For øvrig er det mulig å tippe på når nowiki når 500 000 artikler. Nording 15. okt. 2016 kl. 23:16 (CEST)

Vinkling av artikkel om DAB[rediger kilde]

Hvordan kan en artikkel merkes når den omarbeides av en part i en pågående salgskampanje? At NRK pusher Digital Audio Broadcasting med alt de har er ingen hemmelighet, heller ikke at det er motstand mot slukkingen av FM-nettet. Nå går en ansatt hos NRK inn for å spre det han kaller «best mulig faktabasert informasjon». Det er velkjent i stridsspørsmål (for og mot riving av høyblokka, y-blokka, minnested etter Utøya osv) at slik informasjon (hvor velreferensiert den enn er) ofte vinkles for å vinne og sørge for at ens egen side kommer best frem i media og andre steder. Slikt skjer også uten tvil på Wikipedia, og derfor spørsmålet mht hvordan slikt kan merkes og gjøres tydelig som et mulig partsinnlegg også her. Jeg vil påstå at dette er på linje med selvbiografier som også burde vært en uting på Wikipedia, og ikke oppmuntret til, siden en står seg selv alt for nær til å skrive dette på en nøytral måte. 193.90.152.210 13. okt. 2016 kl. 13:06 (CEST)

Har sett endringene, og enkelte av påstandene er mildest talt merkelige. Artikkelen har utartet til et partsinnlegg i den pågående kampen for å få folk til å godta DAB-teknologien. Det er litt som å skulle selge ISDN som en moderne løsning. — Jeblad 13. okt. 2016 kl. 13:21 (CEST)
Da legger vi på {{Objektivitet}} og finner ut av det på diskusjonssiden. Etter en veldig kjapp skumlesing, stusset jeg selv over avsnittet om energiforbruk under fordeler/ulemper i forhold til FM, hvor fokuset kun var på senderne, ikke på mottakerne som jo er mer relevant for forbrukerne (og hvor DAB såvidt jeg vet kommer dårligere ut enn FM, noe som ikke var nevnt med et ord). - Soulkeeper (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 13:27 (CEST)
Jeg har selv hatt denne problemstillingen ifm. egen arbeidsplass, og har lært at wikipedia har klar policy på at de som kjenner et tema godt gjennom jobben, kan skrive om temaet, og så gjelder jo de vanlige retningslinjene for objektivitet, balansert fremstilling av omstridte deltemaer osv. + at man må være klar på eget ståsted, hvilket hovedforfatteren på den gamle artikkelen ikke var, mens de nye forfatterne er. Her har noen med god kjennskap til DAB erstattet (ikke helt riktignok) en artikkel som var tydelig negativ til DAB, og dessuten blandet sammenlikning med FM inn i hele artikkelen. Nett-radio og andre medier er etter hvert like relevant som sammenlikningsgrunnlag. Siden jeg kjenner en av de som har skrevet den nye, har jeg gitt noen råd underveis om hvordan man skriver for wikipeida. Og etter å ha lest flere ganger, ser jeg at sammenlikning med FM er vanskelig å skrive balansert, men her er det gjort et bedre forsøk enn det som lå der, og så gjenstår selvfølgelig diskusjonen, slik som Soulkeeper spiller inn med energiforbruk ovenfor. Kritikk må være spesifikk, ikke bare vise til at den som skriver har en yrkestilknytning til temaet, eller at den er en del av en kampanje for å få folk til å godta DAB. DAB erstatter i hovedsak FM i Norge i løpet av noen måneder, og artikkelen må gi den kunnskapen om DAB leserne forventer å finne. Helge Høifødt (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 15:59 (CEST)
Problemet du skriver om har jeg vært erfart, og da latt være å redigere i artikkelen (med unntak av å rette stavefeil o.l.). Redigering av artikler når en er i en slik setting kaster skygger på arbeidsplass og brukerintegritet, selv om det ikke ser ut til å være så nøye med slikt her på Wikipedia. Det hadde vært å foretrekke om Wikipedia hadde hatt tydelige linjer og en regel som tilsa at en ikke skal redigere i slike artikler (inkl. selvbiografier).
Du skriver DAB erstatter i hovedsak FM i Norge i løpet av noen måneder, og artikkelen må gi den kunnskapen om DAB leserne forventer å finne. . Her forventer jeg å finne en artikkel som gjengir begge sider av saken, ikke skrevet og vinklet hovedsakelig så den viser en parts side av den. Dersom ditt utsagn skal oppfattes som retningsgivende så åpner jo det for vinkling av artikler på samme vis for kommunesammenslåing, plassering av statlige arbeidsplasser, flytting av Munchmuseet, Deichmanske, riving av Y-blokken med mer. Hva skjer da med den streben etter nøytralitet og visning av begge sider som forventes fra et leksikon? 193.90.152.210 15. okt. 2016 kl. 17:36 (CEST)
Kudos til NRK for å forsøke å skrive balansert om dette temaet, men etter å ha lest artikkelene om DAB og DAB i Norge synes jeg at det er en del problemstillinger som man har styrt godt utenom. Det kommer en del relevant kritikk på flere plan som ikke er reflektert i artiklene. Jeg forventer ikke at NRK bidrar til dette, men problemet er at NRK har store ressurser til å belegge artikkelen med positive fakta og soft-sell. Fakta av typen "DAB-radiomottakere finnes i mange varianter og størrelser i form av flere hundre ulike modeller fra en lang rekke produsenter" og "DAB er designet for å gi stabilt, støyfritt, mottak ikke minst i bil" er jo ikke feil, men det etterlater et inntrykk som ikke er nøytralt. Jeg synes at kritikken mot DAB og nyansene i diskusjonen om DAB er borte fra artikkelen.
Det jeg savnet i artikkelen var informasjon som for eksempel:
  • at DAB ekskluderer andre medier som er på FM-nettet i dag (f.eks. lokalradio og andre mediehus)
  • at teknologien ikke er dimensjonert for fragmenteringen i mediebildet (det er f.eks. bare plass til en Jazz-kanal og en Folkemusikk-kanal, mens andre distribusjonsformer ikke har slike begrensninger)
  • ressursbruken når millioner av FM-radioer må kastes
  • sikkerhetsaspekter (besøkende fra nabolandene får ikke lenger inn norsk kringkasting, det finnes få batteridrevne DAB-radioer og disse er i tillegg strømkrevende, manglende dekning der der befinner seg folk men det ikke er fastboende)
  • DAB-radioer oppfattes som komplisert i bruk (NRK gjør f.eks. noe svitsjing daglig som gjør at uvørne brukere mister radiosignaler midt på dagen, og hyppige endringer gjør at kanaler bytter posisjon og må søkes opp på nytt)
  • opplevd dårlig kvalitet (multirom lytting med flere radioer fungerer utmerket med FM, men ikke med DAB. Og dårlig lydkvalitet sammenlignet med andre digitale strømmer)
Men DAB-artiklene slik de fremstår nå viser med tydelighet utfordringene med nøytralitet når en side av en sak frontes av en mektig og ressurssterk organisasjon. Det er ikke lett å finne ressurssterke stemmer som vil snakke mot den som ansetter 60% av alle journalister i Norge. Toresetre (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 13:18 (CEST)

Hmmm. Er det noen stor grunn til at en leksikonartikkel om Digital Audio Broadcasting skal ha mye innhold om kontroversen om innføring av DAB i Norge? Hvor vesentlig vil det være om ett år eller tre? Kanskje det bør være en egen artikkel om DAB-striden? Undres. Hilsen GAD (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 19:10 (CEST)

Det finnes en DAB i Norge, den er også en smule rar. — Jeblad 16. okt. 2016 kl. 20:19 (CEST)

Manglende referanser i artiklene om datoer og årstall[rediger kilde]

Jeg innbiller meg at artiklene våre om datoer og årstall har en del lesere, og jeg synes de er greie oversikter, selv om det kan være litt hummer og kanari med det som er oppført der. Men disse artiklene har en stor mangel - nesten ingen av opplysningen er kildebelagt. Vi har vel ikke sett det som nødvendig før, men kvalitetskravene har endret seg, og jeg tror vi bør få dette på plass. Jeg har tre forslag til hvordan vi kan gjøre det:

  • Ukens konkurranse, rett og slett å få kildebelagt så mange opplysninger som mulig.
  • Hvis hver av oss tar minst én dato og ett årstall hver dag og kildebelegger én opplysning i hver artikkel, så vil resultatet bli ganske bra etter hvert.
  • Klikk på Tilfeldig side, finn første dato eller årstall i artikkelen, gå inn på dennes oversiktsartikkel og legg inn kilde på én av opplysningene. Gjenta så lenge du gidder. For meg vil denne metoden være mindre ensformig enn å ta alt i en lang, logisk rekkefølge. Blue Elf (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 12:48 (CEST)
Selv har jeg blitt en stadig sterkere tilhengere av referanser, på grensen til det patologiske. Men akkurat for slik lister har jeg et avslappet forhold til referanser så lenge artikkelen det vises til er godt belagt med kilder for de omtalte dato og årstall. Men vi burde kanskje være litt mer selektive med hva som føres på listen, helst artikler med god kvalitet. Håper jeg har fortstått BlueElfs poeng rett. --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 19:33 (CEST)
Som jeg nevnte sist dette ble diskutert for ikke så lenge siden (ja, dette er enda et tidligere diskuterte tema som blir dratt opp igjen om dagen), så synes jeg det blir vel drøyt når referanselista er like lang som selve artikkelen, eller kanskje lenger. Disse listen skal bare være et uttrekk fra våre artikler, og opplysningen skal være referansebelagt der. Det bør holde. Ters (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 15:05 (CEST)
Enig med Ters. Med mer en fire - fem referanser ? kan man jo referere til slutt i avsnittene. Og med flere enn det kan en jo legge til boken/artikkelen under litteratur. Det er jo liten vits i å lage 44 referanser til samme bok i en personbiografi om en norsk flyger under andre verdenskrig. mvh --Pmt (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 15:20 (CEST)
En av oss må ha misforstått. Ters (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 17:36 (CEST)
  • Først: Siden listene har innhold som er kildebelagt i andre artikler, kan en etablere en form for kontroll av listene. En påstand i en slik liste skal være en kopi av en påstand i en kildebelagt artikkel.
  • Så:

Jeg er veldig glad for, men også veldig skeptisk til alle konkurranser som dreier seg om referanser. Fordi kokurranser støtter et referanseparadigme diktert av UKBot, og UKBot har ikke en veldig god forståelse av referanser. Hvis formatering av referanser og kilder er viktig, så er det viktig å finne konsensus om formatering. Jeg har funnet en metode for å sitere på wikipedia som tilfredsstiller mine kriterier, og jeg bruker ikke visual editor. Metoden er enkel å bruke, ser ryddig ut, har integrert metode for å sitere flere deler av samme kilde og kan enkelt tilpasses for det som siteres. Det kan også finnes manuelle metoder for å sitere som tilfredstiller dette. UKBot gjør ingen slik vurdering, men velger å premiere nermest etter egen bekvemelighet. Den gir poeng der den kan. Poenget mitt er at UKBot fører et regime der bare noen få måter å sitere på blir verdsatt. Dette er feil. Det er bedre måter å sitere på enn de UKBot kan gi poeng til. Hvis vi forstsetter å bruke UKBot slik den er konfigurert, så undergraver vi ønske om å gi artiklene gode referanseformat. Det er destruktivt, og dermed demotiverende. Hvis det var en god grunn til at UKBot skulle herske slik, så var det også noe vi kunne stille oss bak. Men det er ingen annen grunn enn UKBot selv. Vi velger å favorisere en form for referanseformat fordi vi vil ha UKBot å leke med. Dette er også feil. Det er på tide med et nytt paradigme. Men det skjer bare hvis vi er klare for det.

Brother, can you Paradigm? The tip-off, the tapping, rushing, jumping backboard crushing, dunking, in your face. Pump, pump, fake feint, fade forward jump, slam dunk, in your face  
Like the tectonic plate. The shift that caused the earth to quake Like the 'o' in a tectonic plate. The shift that caused the earth to quake
You're standing in the epicentre. Let the shaking begin. The shaking starts here  
And brother, can you paradigm? You caught me shape-shifting. The shapes of things that come Let the shake, shake, shaking begin, shaking begin, shaking begin. Shake, shake, shaking begin, shaking begin, shaking begin. Shake, shake, shaking begin, shaking begin, shaking begin
Instant replays are plays to come, came, went, time well spent. Brother, can you paradigm?  

[1] --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 17:47 (CEST)

  • Referanser
  1. ^ Clinton 2005, 1:20
  • Litteratur
  • Clinton, George; Nelson, Prince (2005), Paradigm, How Late Do U Have 2BB4UR Absent?, Atlanta: The C Kunspyruhzy 

--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 17:47 (CEST)


Hva betyr 1:20 i referansen da ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 18:44 (CEST)
1:20 viser til posisjon på sporet det refereres til. På lignende måte kan en vise til side i en bok med parameteren |p=. Dette er ikke veldig rart når en tenker på at kilden er på et musikkalbum, og at det for musikkalbum stadig vises til tidsstempler på dette formatet, akkurat som en forholder seg til sider i en bok når en leser en slik en.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 19:00 (CEST)
Kanskje det hadde vært litt mere selvforklarende med en enhetsmerking bak tallene som kapittel og avsnitt eller minutter og sekunder eventuelt side og spornummer ? Så blir det kanskje færre slike spørsmål ? Eller hvorfor ikke inkludere tittel på kapittel/avsnitt eller navnet på aktuelt spor i referansen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 19:44 (CEST)
Ingen ting er vel perfekt, men det du peker på er en begrensning ved siteringsmalens parameter |loc=. Det er en annen parameter som heter |time= med tilhørende |timecaption=, men disse er ikke inkludert for denne malen. Jeg er forsåvidt enig med deg når det gjelder deler av det du sier. Men det kan fort bli overtydelig, overflødig og forstyrrende. |p= har f.eks en liten s med punktum "s." som forteller at det er side i en bok det er snakk om. Men hvis en var klar over at det var snakk om en bok, så var det en overflødig liten s. Men det er klart at for en som aldri har lest en referanse i sitt liv, så er det ikke lett. Det er selvforklarende som det står nå, og du skaper problemet ved å beskrive noe du tenker på. Jeg tror ikke det er et problem. Hvis en ser det som et problem , så kan en ta skritt for å rette siteringsmalen. En står selvfølgelig fritt til å lage formatering «ad lib» i parameteren |loc=, men det løser ikke problemer i det store og hele. Men jeg tror ikke på en bedre måte å angi enhet for tid/plassering i en slik kortreferanse. Det kunne f.eks stå (mm:ss) , eller (hh:mm:ss) osv. Det hadde vært mye overflødig tekst for hver kortreferanse, som skal være enkel og hendig. Og dermed mye tekst i referansen som ikke angår det som direkte dreier seg om referansen. Når leseren tar seg tid til å lese referansen, som skal være nøyaktig, så vil den se at referansen viser til en bestemt sang. Men av en eller annen grunn er det lagt rar formatering i siteringsmalen for bind med parameteren |volume=, så albumet er fremhevet med uthevet skrift. Det kan være litt forstyrrende, men skal ikke lede leseren av veien når leseren leser hele referansen og har kilden foran seg.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 20:57 (CEST)
Sfn-malene støttes ikke av VE som referanser, men kan håndteres som ordinære maler. Det skaper en del problemer. — Jeblad 16. okt. 2016 kl. 18:55 (CEST)
Det er vel heller slik at det er visual editor som skaper en del problemer, slik jeg ser det.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 19:03 (CEST)
MEN det stooore spørsmålet her er hvorfor vi på liv og død skal sette i gang nye gigantprosjekter før vi er rimelig i nærheten av at forrige prosjekt er avsluttet. Jeg har ikke sjekket hvor mange artikler som per i dag er merket med malen kildeløs, men jeg ser jo den blir lagt inn på stadig nye artikler. Av og til synes jeg det blir nesten i overkant, selv om enkelte er vennlige og legger inn {{tr}} i stedet.
Det er vel klart for noen hver, at dette også rammer lenkede navn og steder i årstalls- og datoartiklene. Jeg bare aner at dette veldig lett kan bli distraherende i en grad som gjør at prosjektet etterhvert blir liggende brakk, slik det ikke sjelden har hendt med andre større jobber. Jeg tror det er bedre for prosjektet som helhet at en tar ett løft av gangen – og helst deler det i så små biter at det ikke blir et ork som lett blir glemt.
Ellers vil jeg minne om at WP er «texta non citandem» i universitetsssammenheng, mens UiB har godkjent SNL – men bare for signerte og ajourførte artikler. Signaturen «redaksjonen» er altså ute. WP er ikke bedre enn våre kilder/referanser gjør oss. (Av og til ganske god, mener nå jeg). --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 19:38 (CEST)
Siden du minner oss om det, kan du også legge ved en lenke til påstanden om uib? Her er forsåvidt en intern generell melding ved Harvard «...Wikipedia is not a reliable source for academic research...»[26][27]--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 21:26 (CEST)
Opplysningen om UiB er hearsay fra en student (batchelor, nå stud mag). Harvard-sitatet gir oss bare vann til mølla for å skaffe fram best mulige kilder og referanser: Det er de som er anvendbare for akademikerstudenter – ikke WP per se.
Men det viktigste her er hvor det er mest vettugt å plassere arbeidsinnsatsen: Referanser i lister og års-/dagssider m.m. eller direkte til artiklene. 'nuff said? --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 19:57 (CEST)

────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────────WP er ikke regnet som god kilde på universitetet, men som alle kilder må studenten utøve kildekritikk. Studentene må se forskjell på en solid og en sjuskete WP-artikkel.Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 21:19 (CEST)

Flere betydninger[rediger kilde]

Jeg har opprettet siden Sumé (musikkgruppe, men sidene Sumé og Sumé (mytologi) eksisterer allerede fra før. Kan jeg da redigere om siden Sumé til en side om flere betydninger, og for eksempel opprette siden Sumé (brasilliansk kommune), eller hvordan gjør jeg dette?

Mvh Brage Aronsen. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Brage.aronsen (diskusjon · bidrag) 16. okt. 2016 kl. 12:27‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Om jeg forstår deg rett så kan du vel opprette siden Sùme (musikkgruppe) og så flytte Súme til Súme til Súme (Brasiliansk kommune) og så til slutt lage en pekerside Súme mvh pmt Dette usignerte innlegget ble skrevet av 158.58.158.19 (diskusjon · bidrag) 16. okt. 2016 kl. 13:14‎ (Husk å signere dine innlegg!)
Hei, jeg flyttet den brasilianske kommunen til Sumé (Brasil), laget en pekerside på Sumé, oppdaterte lenkene til pekersiden (satser på at flesteparten av de brasilianske kommunene oppdaterer seg etterhvert etter at jeg ordnet navigasjonsmalen) og la inn malen for flere betydninger i artikkelene. Profoss (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 13:37 (CEST)
Hvorfor kan ikke brukeren få lov til å prøve å gjøre dette selv. Skal vi ha flere brukere så må de jo kunne få prøve seg fram. mvh --Pmt (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 14:24 (CEST)
Din forklaring var velment, Pmt, men hvis jeg hadde vært splitterny wikipedianer, er det ikke sikkert jeg hadde våget meg på dette. Jeg synes i dette tilfellet, i den grad det interesserer noen; at Profoss' hjelp var på sin plass. Kjersti L. (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 19:13 (CEST)
Det var ikke meningen å henge ut Profoss som gjorde dette i beste mening, men brukeren var jo på rett vei og spurte om det han gjorde var rett. Hadde jeg vært ny bruker Kjersti, ville jeg fort ha tenkt som så, dette er noe jeg ikke får lov å tukle med fordi jeg kan gjøre feil. La folk få prøve seg, og stopp de heller hvis det går helt av skaftet, men da med en forlkaring om hva og hvor det gikk galt. Learning by doing. mvh --Pmt (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 21:00 (CEST)
Nokså beskrivende; [28]. — Jeblad 17. okt. 2016 kl. 14:43 (CEST)
Takk. 193.90.152.210 17. okt. 2016 kl. 16:03 (CEST)

Skipsnavn i løpende tekst[rediger kilde]

Skal skipsnavn i løpende tekst skrives i kursiv? mvh --Pmt (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 16:42 (CEST)

Anførselstegn? Ser ingen grunn til at kursiv skal brukes nei.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. okt. 2016 kl. 16:44 (CEST)
Anførselstegn ja. // Mvh Torfilm (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 21:07 (CEST)
Fartøysnavn skrives med anførselstegn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 21:11 (CEST)
Anførrselstegn er greit, grunnen til spørsmålet var denne malen {{USS|Saratoga|CV-3|6}} som returnerer denne teksten USS «Saratoga». Mvh --Pmt (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 21:26 (CEST)
Fikset det.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. okt. 2016 kl. 21:44 (CEST)

Mens vi er inne på temaet: Stilmanualen legger opp til at «type utelates kun dersom den ikke er kjent». Det slår meg som ekstremt overkill å gjøre hver eneste gang skipsnavnet nevnes. Se for eksempel MS «Midnatsol», der typebetegnelsen er med hver eneste gang. Dette bidrar til å senke lesbarheten, burde det ikke være nok å bruke MS første gang et skip omtales, for deretter å gå over til den noe mer praktiske formen «Midnatsol»? Mvh. Kjetil_r 16. okt. 2016 kl. 21:38 (CEST)

Og stadig oftere leser en om Midnatsol, Blücher og Color Magic i nyere norsk litteratur.Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.212.30.159 (diskusjon · bidrag) 2016-10-16T22:41:07‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Til marg: Å ha med skiptypeforkortelsen i løpetekst mener jeg er helt unødvendig i nesten 100% av tilfellene (det fins vel alltids noen unntak). Skipstypebetegnelsen er ikke en del av skipsnavnet, det er bare en beskrivelse av hvilken type skip det er snakk om. På samme måte som det er unødvendig i andre tilfeller å gjenta hva noe er hver gang noe nevnes, burde det heller ikke være nødvendig å gjenta hvilken type skip det er hver gang skipet nevnes i en artikkel (man skriver for eksempel ikke ordet leskedrikken foran Coca-Cola hver gang man nevner «Coca-Cola» i en tekst - eller «advokaten» foran navnet på advokat Pettersen hver gang han nevnes i en artikkel om han selv). I oppramsinger blir også teksten oppstykket, rotete og i enkelte tilfeller nesten som man ikke orker å lese hvis man tar med slike forkortelser foran hvert skipsnavn. I tilfeller der det kan være nødvendig å nevne skipstype i løpetekst mener jeg dessuten det er bedre å eventuelt skrive forkortelsen helt ut, slik man vanligvis gjør med forkortelser ellers:

  • MF «Værøy»s tre søsterskip er MF «Landegode», MF «Barøy» og MF «Lødingen». ser bedre ut hvis man skriver «Værøys»s tre søsterskip er bilfergene «Landegode», «Barøy» og «Lødingen».

Av og til ser man også eksempler på at man både skriver skipstype fullt ut i tillegg til skipstypeforkortelse, som for eksempel bilferga BF «Lødingen», noe som man vel trygt kan si er smør på flesk. I vanlig dagligtale er det heller ikke vanlig å ta med skipstypeforkortelse hver gang man sier et skips navn. Forkortelsen burde vanligvis strengt tatt bare forekomme i innledningsordet, i infobokser og i eventuelle flåtelister/skipslister der denne betegnelsen kan være eller er relevant - og eventuelt i artikler med et tema der skipenes skipstype er så viktig for forståelsen av teksten at det kan være nødvendig å presisere slikt hver gang. TorbjørnS (ʦ) 17. okt. 2016 kl. 01:40 (CEST)

Fin oppsummering, TorbjørnS, enig i det du skriver. Dette er kanskje litt for smalt for Torget, så skal vi flytte diskusjonen Wikipedia-diskusjon:Stilmanual, med mål om å få en endring? Hilsen Kjetil_r 17. okt. 2016 kl. 08:37 (CEST)
Jo, hvis du mener diskusjonen hører bedre hjemme der må du gjerne bare flytte den. Det bør kanskje presiseres litt bedre i stilmanualen. TorbjørnS (ʦ) 17. okt. 2016 kl. 17:06 (CEST)

Henrettelse eller drap?[rediger kilde]

I artikkel om Rolf A. Syversen sto det i infoboksen at han ble henrettet ved skyting, i Store norske leksikon defineres det slik:

SitatDødsstraff, livsstraff; henrettelser kalles dødsstraff dersom grunnloven eller lovverket i et land gir adgang til å dømme et menneske til døden for en forbrytelse.Sitat
«Dødsstraff», fra SNL, skrevet av Johs. Andenæs Frode Sulland Gunhild Gursli-Berg

For meg virker det som vi da bør foreta en vurdering mht. dødsfall. I denne setningen: «Under krigen ble tyskere stilt for retten og henrettet for å ha spredd rykter om folkemord.» er det muligens korrekt å skrive henrettet, selv om mye av rettsgrunnlaget Tyskland under Hitler baserte seg på ble underkjent etter det tyske nederlaget. Men i denne setningen: «Himmler var selv til stede ved en massehenrettelse ved skyting utført av Einsatzgruppen sommeren 1941», mener jeg henrettelse blir feil, det må åpenbart ha vært drap (se også SNLs artikkel om drap). Setningen kan da f.eks bli som følger: «Himmler var selv til stede ved en massedrap ved skyting utført av Einsatzgruppen sommeren 1941» for å markere at det ikke er snakk om noen straff etter en rettsprosess.

Jeg har derfor endret fra henrettet til drap i infoboksen. Tilsvarende mener jeg bør gjøres i andre artikler hvor vi ikke har kilder på at vedkommende har blitt dømt til døden i en rettssak. Hva synes våre jurister, Ooo86 og Trygve W Nodeland om saken? Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 08:10 (CEST)

Definisjonen du lenker til er jo definisjonen for dødsstraff, ikke henrettelse. I dagligtale så skiller vel ikke ordet mellom om henrettelsen har et fundament i loven eller om den også er et drap. Se f.eks eksempelet i bokmålsordlista. TommyG (d^b) 17. okt. 2016 kl. 08:32 (CEST)
Slik jeg leser det jeg har sitert fra SNL mener jeg det må forstås slik at henrettelse er at noen blir drept etter en rettssak, hvor vedkommende er dømt til døden. Om noen blir drept uten at de er dømt av en rett synes det da feil å benytte henrettelse. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg ikke har noen som helst bakgrunn innenfor juss. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 08:46 (CEST)
Er det noen som tør seg på en konklusjon? mvh --Pmt (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 00:27 (CEST)
Nja, det tror jeg er en feilslutning :-) TommyG (d^b) 17. okt. 2016 kl. 08:56 (CEST)
Jeg har heller ikke lest meg opp på dette, men en alminnelig språklig forståelse av hva en henrettelse er knytter seg kanskje ikke bare til det juridiske grunnlaget, men også handlingens art. Etter definisjonen på drap i vår artikkel («Drap er det å ta liv,[1] eller på annen måte stå direkte ansvarlig for andres død.») er vel alle henrettelser innen kategorien drap. Når et drap skjer i form av en stats maktutøvelse, er det i alle fall vanlig å betegne dette som en henrettelse, men også for eksempel en terrororganisasjon eller andre kriminelle kan utføre henrettelser slik man betegner det i dagligtale. Da er det hvordan drapet gjennomføres man tenker på, om det har karakter av en avretting. Et annet begrep som av og til brukes er utenomrettslig henrettelse, der hvor noen henrettes uten en forutgående rettsprosess. Det er kanskje det som Ulf tenkte på her? mvh --Ooo86 (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 09:13 (CEST)
Korrekturavdelingen skriver litt om dette under overskriften "vanlige skrivefeil" ([29]). På engelsk WP omdirigers "execute" (henrette) til "capital punishment" (dødsstraff). - 4ing (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 09:25 (CEST)

Flere ordbøker knytter verbet «henrette» til en dødsdom, blant annet Norsk riksmålsordbok. Som brukseksempel velger denne ordboka likevel et motstridende Ibsen-sitat: «De har henrettet ham uden lov og dom.» Jeg trur problemet oppstår dersom man gir ordet «dødsdom» ei for begrensa betydning og sier at dommen må være avsagt av ei legal statlig myndighet. I vanlig språkbruk er det neppe slik. Mitt forsøk på å definere «henrette» i samsvar med norsk språkbruk blir omtrent slik: «å ta livet av en person med overlegg (etter planlegging) og med en begrunnelse som har et sterkt element av straff eller hevn». Det vil si at ikke bare en stat kan henrette (eller beordre henrettelse), men også Hjemmefronten under krigen, en mafiaboss eller en klansleder. En annen sak er om det da samtidig blir riktig å oppgi «henrettelse» som dødsårsak i Wikidata og infobokser. Som så mange ganger ellers er det en viss forskjell på sakprosa og database. Hilsen GAD (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 14:35 (CEST)

Blir det da ev. mer korrekt å bruke ordet «Likvidere» TommyG (d^b) 17. okt. 2016 kl. 14:58 (CEST)
«Likvidere» har også andre konnotasjoner som tilfører ny tvetydighet. --Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 16:13 (CEST)

«Henrette» antyder drap på grunnlag av en form for rettslig prosess (om enn ikke legitim), det antyder også at drapet er særlig kladblodig og kontrollert, altså ikke noe som skjer i kampens hete. Det er et ord med en viss tvetydighet. I Katyn-skogen drepte den røde arme en etter en av de flere tusen polske offiserene der, det skjedde veldig kontrollert og kaldt, altså som en henrettelse, men ikke noen form for legal prosess (bare en ordre fra Stalin). --Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 16:12 (CEST)

Det finnes ingen lovdefinisjon av hva dette er, så ordbøkene blir det nærmeste man kommer en autoritativ definisjon. Det er ovenfor nevnt bokmålsordboka som påpeker at man sklir fra det å henrette etter dom (ikke nødvendigvis lov) og over i den samme betydning som likvidering. Man kan jo mene hva man vil. På et nabospråk er henrettelse definert omtrent slik: «en forutbestemt avretting av en person som tatt til fange av de som utfører handlingen, oftest som ledd i fullbyrdelsen av en dom. I videre forstand brukes begrepet om avretting foretatt av personer som ikke besitter legal makt, men av andre grupper og personer, som ledd i terrorisme eller kriminalitet.» Ved å endre henretting til drap i den aktuelle infoboks, mener jeg at man går glipp av informasjonen om hvorledes drapet har foregått. Når det nå står «drap ved skyting» er meningen kanskje å si at avrettingen ikke var legitim. Jeg kan vel egentlig ikke tenke meg at det ville vært legitimt etter krigens lover å skyte ham på flukt heller, for han var vel ikke stridende, men dette kan jeg ikke meget om. I et slikt tilfelle ville man uansett ikke skrevet «henrettet», men «skutt på flukt.» Omstendighetene vil avgjøre om den ene eller andre metode var lovlig, etisk forsvarlig - begge deler, eller ingen av delene.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 16:47 (CEST)

Om vi ser på flere konkrete eksempler så nevnes det artikkelen Holocaust i Norge under enkeltarrestasjoner at «Isidors brødre David og Wulf ble henrettet i mars.». Ser vi på deres artikler i Norges falne så står det ikke henrettet, men «skutt av tyskerne». For meg tyder det på at om vi ikke kan enes om å entydig bruke henrettet kun ved gjennomføring av dødsstraff etter rettssak og dom, så bør vi uansett være forsiktig med å benytte begrepet, og uansett ikke bruke det om så ikke sies av kildene. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 18:09 (CEST)

Det virker som kildene varierer noe i hvilke ord de bruker for å beskrive dette. Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945 bruker henrettelse/henrettet, Minneskrift over falne i Milorg D. 13 bruker ikke henrettet men heller et litt mer «blomstrende» språk, Falstad : konsentrasjonsleir og rettersted bruker også «henrettelser». TommyG (d^b) 17. okt. 2016 kl. 18:29 (CEST)

Liv Serine Helgesen[rediger kilde]

Hei, mitt innlegg/artikkel ble slettet og flyttet - og jeg vet ikke hva. Hva har jeg gjort feil? Er norsk forfatter. På forhånd takk.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gullkysta (diskusjon · bidrag) 17. okt. 2016 kl. 09:37 (Husk å signere dine innlegg!)

Hei, mitt innlegg/artikkel ble fjernet og flyttet. hva har jg gjort feil? er norsk forfatter.Dette usignerte innlegget ble skrevet av Gullkysta (diskusjon · bidrag) 17. okt. 2016 kl. 09:39 (Husk å signere dine innlegg!)

Hei. Jeg har gitt deg beskjed på diskusjonssiden din. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 17. okt. 2016 kl. 09:42 (CEST)

Hvordan en sporadisk bidragsyter ble skremt bort[rediger kilde]

De siste årene har bidragene mine til Wikipedia vært foto og bilder. Men sporadisk vedlikeholder også noen artikler jeg har opprettet, i hovedsak om ferger og lokaltrafikk på Vestlandet. En av disse fergene, MF «Bjørnefjord» har fartøyvernmiljøet hatt store planer om å restaurere, og eierne har forsøkt i 5-6 år å få til dette. Nå i september måtte de gi opp, og fergen er under opphugging. Siden dette har stor synlighet i disse miljøene tenkte jeg at jeg skulle bruke lørdags kveld til å utvide artikkelen om denne fergen, og oppdatere artikkelen slik at den reflekterte at fergen nå hadde hatt sin siste reise.

Erfaringen fra å oppdatere artikkelen er kort oppsummert; jeg angrer på at jeg startet med dette. Og jeg har igjen fått bekreftet mistanken om hvorfor bidragene til Wikipedia synker. Siden jeg er sporadisk bidragsyter må jeg støtte meg på dokumentasjon når jeg en gang i blant jobber med tekst her, spesielt for det som gjelder referanser og noter. En av administratorne fattet interesse for endringene jeg hadde gjort, og gjorde tildels store endringer i disposisjon, kilder og referanser. Resultatet for min del ble at hele søndagen gikk med til å diskutere endringene med han. Jeg opplever det som om endringene hans i stor grad handlet om smak og preferanser, og at de fleste av de var unødvendige.

Jeg skriver ikke dette for å henge ut en enkelt person, og jeg ønsker heller ikke å diskutere videre problemene jeg har med måten referanser brukes på og tildels dårlig dokumentasjon. Men jeg vil komme med denne anekdote til noe som er et større problem, hvordan sporadiske bidragsytere opplever at det er å bidra til Wikipedia. Diskusjonen er ikke mitt fineste øyeblikk, og det må sees på som et uttrykk for frustrasjon over at dokumentasjonen er mangelfull, vanskelig å navigere i og utdatert. Når administratoren hadde gjort sine innspill kjente jeg ikke referansene mine, og jeg fant heller ikke ut hvordan jeg skulle fortsette på den malen som var blitt brukt. I praksis ble jeg hindret fra å jobbe videre med artikkelen. Hele denne erfaringen er mildt sagt veldig dårlig, og jeg tror det blir lenge til jeg gjør noe mer tekstmessig på bokmålswikipedia.

Jeg ønsker ikke å løfte denne diskusjonen rundt referanser, noter, kilder, kvaliteten på dokumentasjon m.m. til Torget. Det er heller ikke meningen å henge ut en enkelt administrator. Men jeg ønsker å synliggjøre hvordan vi sporadiske bidragsytere opplever at det er å være på Wikipedia. Toresetre (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 10:32 (CEST)

Jeg vil ikke ta opp noe ny diskusjon her, men jeg håper du, Toresetre, har mulighet til å komme på Wikitreffet som planlegges nå og fortelle mer om opplevelsen og ikke minst tiltak vi kan gjøre. Jeg tror det er viktig å få slike innspill fra folk som ikke er like erfarne, men mer sporadiske og minst like viktige bidragsytere! Ping Ulf. --Tarjeimo (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 10:52 (CEST)
Her har vi to gode bidragsytere som har gjort solid arbeid. Toresetre har forbedret artikkelen og Telaneo har fulgt opp de ulike retningslinjer vi har for artikler, slik han har lært her.
Så hva er problemet - og hva kan vi gjøre med det? Problemet er hva vi prioriteter. Om vår prioritet er artikler og kun artikler, så gjør vi som Telaneo har gjort - og ingen kritikk til han for det. Men om vi trenger flere bidragsytere, så må vi nødvendigvis prioritere å få tak i de - og beholde de.
Jeg har reist et konkret forslag i denne tråden til hvordan vi kan prioritere arbeidet med å få nye bidragsytere og holde på de vi har. Siden ingen har noen alternative forslag, eller støtter mitt forslag, så får en vel anta at interessen for å få nye bidragsytere og beholde de vi har er laber. Men jeg gir meg ikke, så jeg gjentar forslaget her:

Skal vi få flere nye bidragsytere og beholde de vi har, så synes samtlige å være enig om at noe må endres. Men å endre noe her er ikke lett, følgelig dette forslag (Gitt at Jon Harald Søby (JHS) og Wikimedia Norge) (WWNO) ved Hogne og styret aksepterer):

1. JHS får i oppdrag å utarbeide en liste med punkter for å endre hvordan bidragsytere på Wikipedia på bokmål og riksmål arbeider. Målet er å få flere bidragsytere og beholde de vi får.

2. For dette formålet oppretter og følger JHS opp en tråd på Tinget, hvor alle bidragsytere kan komme med innspill til hva de mener bør gjøres/endres, innen en gitt frist.

3. Etter fristens utløp sammenfattes innspill av JHS. De vurderes opp mot erfaringer både her, og på andre språkversjoner, og mot det som kan finnes av kunnskap (forsking). I tillegg til innkomne innspill så kan JHS også komme med egne, eller bygge videre på innkomne innspill fra andre.

4. Etter at JHS i en periode (noen uker) har utredet de ulike innspill legger han frem en liste over forslag til tiltak og endringer. Listen stemmes over som en samlet pakke på Tinget. Ved avstemningen benyttes adminreglene, og om listen blir godtatt så blir den så langt som mulig tatt i bruk.

Forklaring til forslaget

Som nevnt over har vi en lang historie med vidløftige diskusjoner, som lite har kommet ut av. I stedet for å bruke begrensede ressurser på lange diskusjoner synes det mer rasjonelt at en respektert bidragsyter som samtidig er ansatt av WMNO kan sammenfatte gode forslag. Slike forslag for å få flere bidragsytere og beholde de kan f.eks være fjerning av kravet om leksikalitet, noe som vil føre til at vi slipper slettediskusjoner om artikler som den om Emanuel Feinberg. Artikkelen synes som en slettekandidat i dag, men er ellers grei (har referanser) og vi har nok av plass.

Det er en rekke tilsvarende eksempler på grep som kan tas (redusering av malbruk, endring av patruljering osv.), men en fellesnevner er at de hver for seg betyr så lite for totalen og vil ta så mye tid, at folk stort sett ikke gidder ta den tiden det tar på å få diskutert/drevet frem en endring (på seg selv kjenner man andre).

Om vi skal komme noen vei med dette så må vi også ha en avstemning over resultatet som JHS legger frem (gitt at han selv, WMNO og nettsamfunnet synes tanken om han som leder for dette er ok). Samtidig må et resultat ha bred aksept, følgelig bør vi benytte adminreglene som jo krever minst 75 prosent av de totalt avgitte stemmene. At vi stiller et så strengt krav vil også gi klar føring for JHS om hvilke forslag som kan tas med og hvilke som ikke vil få aksept fra bidragsyterne.

Jeg mener det bør gås bredt ut mht. forslag som kan bidra til å få flere bidragsytere og å holde på de bør kunne fremmes og om JHS så vurderer, innpasses i en endelig liste. Noe av det kan være forslag som fjerning av streng leksikalsk relevanse (jf. slettediskusjonen over), mens annet kan være forslag som krever mer enn interne regelendringer her. For å unngå at vi låser JHS for mye mht. hva forslag han vil utrede og legge frem har jeg følgelig i slutten av punkt fire skrevet: «og om den blir godtatt så blir den så langt som mulig tatt i bruk».


Så igjen, honnør til Toresetre for å poste dette og honnør til Telaneo for jobben han har gjort her - og mange andre steder - det er ikke han som har trått feil. Eller som jeg pleide å si i min tid i forsvaret - det finnes ikke dårlige soldater - det finnes bare dårlige generaler. Her har vi to utmerkede soldater, nå er det på tide at generalstaben våkner. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 11:17 (CEST)
For meg er dette veldig enkelt, og det er å følge Søren Kierkegaards anvisninger. De går slik: For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han - men dog vel først ogfremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min Mere-Forstaaen ham sletikke. Vil jeg alligevel gjøre min Mere-Forstaaen gjældende, saa er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, saa jeg i Grunden istedetfor at gavne ham egentligen vil beundres af ham. Men al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse; Hjælperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe. --Trygve Nodeland (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 14:59 (CEST)
Det er et godt forslag Ulf Larsen stiller. Akkurat nå føles bokmålswikipedia som et teknokratisk velde som har mistet målet av syne og hvor det beste har blitt det godes fiende. Min anbefaling er at man går gjennom stilmanualen og retter umiddelbare feil (jeg oppdaget selv utdatert informasjon og feil i eksemplene). Ha i tankene at informasjon som er viktig skal være lett å finne, det må ikke være nødvendig å lese flere sider for å kunne bidra. Stilmanualen bør reflektere det som er praksis og konsensus og ha gode eksempler på hvordan ting skal gjøres. Om noen bidragsytere gjør noe galt, vis til stilmanualen og eksempler på hvordan ting skal gjøres. La bidragsyterne selv finne ut hvordan de vil skrive og formatere artikler (innenfor rammene og retningslinjene). Du som bidragsytere lærer ikke noe som helst om andre snubler i beina dine og retter feil for deg. Og et generelt hjertesukk, mange kan være mindre opptatt av hvordan ting løses teknisk. Vær pragmatisk. Det finnes alltid mer enn en måte å gjøre ting på. Målet her er fri informasjon fra mange bidragsytere. Ikke en perfekt formatert artikkel. Toresetre (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 23:09 (CEST)
Når to etablerte brukere havner i en så lang og trettende diskusjon som stort sett bare er mellom dem to, hviler det et ansvar på begge å pinge etter upartisk hjelp fra andre, uansett hvor rett man skulle mene at man har, fremfor å havne i den situasjonen dere gjorde. Floyd (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 23:49 (CEST)

Internlenking av referanse bør ikke forekomme[rediger kilde]

Jeg ser at det er enkelte som driver å internlenker elementer i referansene, slik som dato, år, avis, forfattere osv. Vennligst slutt med dette. Det er veldig stygt og ser forvirrende ut (spesielt med røde lenker). Her er det primært selve lenken som skal lenkes (eksternt) og det bør kun være den. Internlenker kan dessuten virker forvirrende for nybegynnere.--Ezzex (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 20:31 (CEST)

Det er vel vanlig å internlenke f.eks. forfatter i referanser dersom forfatter har WP-biografi (dette synes jeg er hjelpsomt for at man kan danne seg et bilde av forfatteren), men unødvendig å lenke datoer og slikt, og forfattere uten WP-biografier. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 08:19 (CEST)
Det skal ikke være wikilenker i referanser. Det er ekstraformatering som ikke har med referansen å gjøre. Så om noen synes det er fint eller hjelpsomt, så er det feil. Det er dårlig formatering av referanser.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:26 (CEST)
Hvor har du dette fra?--Telaneo (Diskusjonsside) 19. okt. 2016 kl. 12:30 (CEST)
Tosk! Står det noe sted at det skal være wikilenker i referanser?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:34 (CEST)
Det står ingen steder at det ikke skal være det. Og vennligst ikke ty til ad hominem.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. okt. 2016 kl. 12:46 (CEST)
Din nedsettende tillegskommentar i redigeringen din tolker du derimot ikke som en slik ad hominem. Når det paser deg selv. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:50 (CEST)
Det var ikke ment å være nedsettende; det var ment som et simpelt spørsmål. Prøv å ta ting i beste mening.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. okt. 2016 kl. 12:52 (CEST)
Nei, det var heller ikke ment nedsettende fra min side. «Prøv å ta ting i beste mening.»--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:55 (CEST)
Det er vanskelig når du skjellsord mot meg som betyr «en dum, ubegavet person».--Telaneo (Diskusjonsside) 19. okt. 2016 kl. 12:57 (CEST)
Det er ikke så vanskelig, bare du bruker den smarte delen av deg.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:59 (CEST)

Jeg ser at det er temmelig utbredt med slik lenking både her og på andre språkversjoner (se f.eks. en:Peter I Island). Samtidig ser jeg også paralleller til stilmanualen for pekersider, som sier at på pekersider skal kun oppslagsordene lenkes. Mår kan internlenking i referanser være nyttig? - 4ing (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:39 (CEST)

Datoer og årstall ser jeg liten grunn til å lenke til i referanser. Forfatter (når vi til og med har parameteret forfatterlenke i en del av kildemalene) og publikasjon (avis, nettside, you name it) vil jeg si er greit.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. okt. 2016 kl. 12:46 (CEST)
Jeg har selv lenket til forfattere/aviser i referanser, men når jeg tenker litt på saken som Ezzex her gjør meg/oss oppmerksom på, må jeg egentlig si meg enig i at det virker unødvendig. TorbjørnS (ʦ) 19. okt. 2016 kl. 12:48 (CEST)

Det eneste jeg vet om er at det er sagt at for pekersider bør hver oppføring kun ha en enkelt lenke for ikke å skape forvirring. Dette syndes det en del mot, men dette er uansett ingen vedtatt retningslinje. I referanser blir en del termer lenket automatisk, så der dukker det opp ekstra lenker uansett. Det kan sikkert diskuteres om lenking på termer burde droppes, eller om lenkingen kun bør vises når en peker på referansen. — Jeblad 19. okt. 2016 kl. 12:51 (CEST)

  • Interlenker brukes til å tilføre en artikkel (referanser inklusive) informasjonsverdi. Referanser til skrifter av notable forfattere og forlag bør lenke videre til artiklene om forfatterne forlagene. Det har verdi å kunne se at en forfatter har egen artikkel og det samme gjelder forlag. Se forøvrig om lenking i essayet Wikipedia:Den perfekte artikkel som er oversatt fra engelsk. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. okt. 2016 kl. 13:30 (CEST)
«Alt som glitrer er ikke gull». At en kan forklare en verdi i en formatering betyr ikke at den trumfer andre krav, som lesbarhet.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 13:35 (CEST)
Jeg vet ikke om det er noen regler på dette, men jeg har inntrykk av at de fleste lenke-refeanser kun inneholder eksterne lenkee. Enkelte av disse referansene med både eksterne og interne leker ser veldig rotete og stygge ut. Spesielt der det er røde lenker. Jeg skulle ønske alle sluttet å bruke internlenker her. Slikt synes jeg hører hjemme i selve artikkelen og ikke referanser.--Ezzex (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 17:39 (CEST)

Wikilenking av f.eks. forfattere i litteraturliste som her Holocaust_i_Norge#Litteratur er informativt. Da kan leseren som ikke kjenner temaet på forhånd få vite hvem f.eks. Oskar Mendelsohn var. Det utdyper temaet i artikkelen på en fin måte og forteller noe om kvaliteten på kilden. --Mvh Erik d.y. 19. okt. 2016 kl. 17:44 (CEST)

ellers er jeg enig at det ikke er noe poeng med røde lenker i kildelisten. Lenking til Oslo som Gyldendals kontoradresse er heller ikke noe poeng. Derimot kan det være et poeng å lenke til feks the Guardian for å informere om hva slags kilde det er.Mvh Erik d.y. 19. okt. 2016 kl. 18:03 (CEST)
Jeg brukte også lenker i referansene før jeg ble mer kjent med å bruke referanser. Jeg syntes det var litt gøy og fint å legge inn en slik ekstra lenke i referansen. Og tanken på at det faktisk hadde en verdi som kunne hjelpe andre varmet også. Bakgrunnen var bla. at jeg så andre referanser med ekstra lenker i. Men etterhvert som jeg så over det som var av referansemaler ble jeg klar over at det var stor usikkerhet om hva som var riktig med tanke på å formatere referansene i wikipedia. Også, et konkret praktisk hinder som følge av flere lenker enn «den aktuelle» i referansen er at ved bruk av mobil, så er det lett å touche feil lenke, og dermed rom for mye frustrasjon. Jeg ble kjent med at forskjellige fagdisipliner har ulike krav til referanser, og jeg ble kjent med forskjellige standarder for referanser; APA, Chicago, Harvard, Vancouver, etc.
For meg ser det ut som utviklingen med tanke på referanser på wikipedia har gått i stå en gang. Men helt stillstand er det ikke. Det er litt liv i progressiv sitering på wikipedia. Flere har prøvd å automatisere deler av jobben. Men det meste jeg har funnet er kun verktøy som hjelper en et stykke på vei. Her er poenget at en ikke skal bruke biblioteket med maler for å sitere kilder som argument for hva som er riktig. Det er ganske sikkert mye der som ikke er bra å bruke.
Det bør allikevel ikke vær hinder for at en kan sitere artikkelen slik det finnes en enighet om. Så spør jeg, er det mulig å ha flere enigheter? Kan vi speile bildet utenfor wikipedia om at det ikke kun er en måte å sitere på? Jeg mener f.eks. det ikke er særlig bra at forskjellige stiler blandes fritt. Men det er per i dag ikke lett å vite hvordan en skal holde seg til en eller en annen form for å sitere.
Enda en ting er at flere av malene for å sitere kilder har feil i seg. Jeg tror det skal vel mye til for å få ryddet opp i alt dette.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 18:35 (CEST)

Jeg lenker til arkiv når jeg oppgir kilde (a la "s. 399, publisert av Nasjonalbiblioteket"), og synes det er greit. Men jeg har sluttet å lenke til forfatter, for gradvis har jeg også kommet til konklusjonen at det er stilmessig rotete. Blue Elf (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 21:10 (CEST)

Slutt med å slette bidrag på torget[rediger kilde]

Nå må dere slutte å vandalisere torget--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:45 (CEST)

Administratorer får kjeft når de gjør noe og kjeft når de ikke gjør noe. Jeg kommer til å fortsette å slå ned på personangrep. - 4ing (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:47 (CEST)
Den kritikken bør Bruker:Mysteriumen rette mer mot seg selv enn noen andre i denne sammenhengen. Personangrep er ikke greit, heller ikke å fjerne relevante og saklige innlegg fra andre brukere. 3s (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:50 (CEST)
Og hvordan var det du fant at det ikke var et personangrep det Telaneo skrev i sin kommentar, men fant at det var et personangrep i min kommentar?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:49 (CEST)
Jeg slettet «Tosk» fra Mysteriumens innlegg. Han insisterer på det motsatte og kaller fjerning av personangrep for vandalisme. Ytterligere aggresjon fra Mysteriumen vil medføre blokkering. --Finn Bjørklid (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:51 (CEST)
Fjerning av innlegg på Torget tolker jeg som vandalisme.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 12:58 (CEST)

Det er helt riktig og slett ikke vandalisme å fjerne dette innlegget [[30]]. Verken på Torget eller noen andre diskusjonsfora på Wikipedia er det høflig eller god folkeskikk å kalle andre for «tosk». Personkarakteristikker som dette bør fjernes og så ignoreres. Dette med mindre det fortsetter da bør det påpekes. Å bla seg videre i den fjerningen av andres innlegg som så følger viser heller ikke frem god diskusjonsteknikk. Det blir heller ikke bedre av dette innlegget [[31]]. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. okt. 2016 kl. 13:27 (CEST)

En kan ikke ta et innlegg ut av sammenheng. Når det sees i sammenheng faller deres argumentasjon.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 13:28 (CEST)

Se bort fra spinn og forsøk på å eskalere, la saken dø. — Jeblad 19. okt. 2016 kl. 13:29 (CEST)

Redigeringshjelp[rediger kilde]

Jeg står fast i redigering av en artikkel. Har foreslått at ingressen på DAB i Norge erstattes av en mer nøytral tekst, og har foreslått en ny tekst på diskusjonssiden til artikkelen som kan settes inn. Men når jeg ser på rediger-fanen på artikkelen lurer jeg veldig på hvordan er det mulig for en person å gjøre endringer i ingressen på artikkelen? Som skjermbildet under viser er 2/3 av teksten er jo kildemalen, innskutt i setninger. Hvordan kan jeg endre ingressen? Limer jeg inn ny tekst er det tre kilder som mister referansen sin. Hvordan gjør jeg dette da?

Et skjermbilde av Wikipedia-artikkelen om DAB-radio i Norge

Det er viktig å si at problemet her er ikke forfatterne av artikkelen, så langt jeg kan se har de har gjort alt riktig med tanke på referansebelegging og formatering. Spørsmålet mitt er hvordan det er mulig for flere bidragsytere å gjøre endringer i en tekst som ser ut som skjermbildet over? Toresetre (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 10:58 (CEST)

Det er vel Visual Editor som er "synderen", og jeg vil anta at den enkleste løsningen vil være å redigere artikkelen i Visual Editor (jeg bruker ikke denne selv). Nå har jeg flyttet alle referansene i ingressen til referanse-avsnittet i bunn av diskusjonen, slik at de som ikke benytter VE også kan redigere artikkelen (eller i hvert fall ingressen). Vet ikke om dette skaper problemer for de som bruker VE. - 4ing (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 11:10 (CEST)
Takk for hjelpen og takk for forklaringen. Nye brukere får vel opp Visual Editor som default, så det er ikke sikkert dette er det største problemet. Men en del editering skjer i det klassiske redigeringsverktøyet, og tekst som ser ut som skjermbildet over er jo ikke akkurat en invitasjon til å bidra til artikkelen. Mulig at dette har vært diskutert før, men plasseringen av referansene i teksten virker merkelig og veldig snevert tenkt. Toresetre (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 11:49 (CEST)
For å gjøre grublingen enda verre: Ingresser skal være et sammendrag av hele artikkelen, og skal vel egentlig ikke ha referanser. De skal settes inn der emnet er grundigere omtalt lengre nede i artikkelen. Kjersti L. (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 12:07 (CEST)
Den opprinnelige forfatter har vel misforstått to ting: For det første er overskriften og referanselisten ikke plasser helt til slutt i artikkelen. For det andre er enkelte av referansene satt direkte under overskriften Referanser og ikke i teksten. Når referansene settes i teksten og korrekt «tag» lages under overskrifte referanser, kommer enkeltopplysningene om kilder automatisk på rett sted. Det gjøres meget enkelt i Visual Editor. I Visual Editor slipper man å forholde seg til alle «parenteser» av ulikt slag. Det går automatisk!--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 13:52 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Usikker til hva du sikter til her. Overskriften "Referanser" er plassert til slutt i artikkelen (dvs. før "Eksterne lenker"). Jeg flyttet alle beskrivelsene av referansene under overskriften "Referanser", men en liten feil gjorde at formateringen ble feil. Det er nå rettet opp. Når man ikke benytter VE, synes jeg det er en stor fordel å ha referansene organisert slik. - 4ing (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 15:02 (CEST)
@4ing:Du har helt rett! En kortslutning fra min side.--Trygve Nodeland (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 19:11 (CEST)
Plassering av referanser i løpende tekst er ikke noe som kommer som følge av VE, men kommer som følge av at referanser settes inn fortløpende i teksten. (ding!) Det er ikke noe problem å samle dem i referanseseksjonen, og for VE spiller det ingen rolle hvor de plasseres bare det gjøres riktig. Likevel, det er enkelte skribenter som ikke ønsker at referanser plasseres i referanseseksjonen. — Jeblad 20. okt. 2016 kl. 19:21 (CEST)

Blog om hvordan Wikipedia endrer skoler[rediger kilde]

Routledge Ed Arena @educationarena har postet følgende tweet: «Which #education blog below would you like to read on @tandfauthorserv? Reply to this tweet with your answer A, B or C to choose the winner!» De tre valgene er: A. Flipped Classroom | B. Connecting Engineering Professors with STEM teachers | C. How does Wikipedia change schools? Det er Wikipedia-fan Marte Blikstad-Balas som står bak dør C. Så til alle Wiki-venner som også er tweeps - Svar «C» på @educationarenas tweet så løfter vi frem en spennende blog om hvordan Wikipedia endrer skoler. - Mr. Hill (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 21:32 (CEST)

Fylkesveier med dupliserte nummer[rediger kilde]

Denne malen {{fylkesvei|312||Oppland}} gir bare en kjedelig tekstlenke 312, mens {{fylkesvei|312}} gir et tydelig og pent skiltikon. Er det mulig å få skiltikon i begge tilfellene? Jeg er klar over at en del sekundære fylkesveier ikke er skiltet med nummer, men feks 312 i Oppland er vel skiltet. --Mvh Erik d.y. 16. okt. 2016 kl. 15:28 (CEST)

Fv312
Det er en tidligere diskusjon om bruk av ikoner i løpende tekst, og konklusjonen var at de ikke skal brukes. Og joda, det finnes masse artikler som bryter med dette. — Jeblad 16. okt. 2016 kl. 16:32 (CEST)
Den er grei, men {{fylkesvei|312||Oppland}} gir heller ikke ikon i lister (i motsetning til {{fylkesvei|312}} ) , se feks E6 Biri-Otta-prosjektet. --Mvh Erik d.y. 16. okt. 2016 kl. 17:45 (CEST)
Jeg har lagt dem inn i unntakslista, den befinner seg i malen {{Skiltet sekundær vei}}. Mvh BjørnN (diskusjon) 16. okt. 2016 kl. 17:49 (CEST)
Det er mange sånne i veiartikler. Begrepet rundkjøring blir sjeldent skrevet. Det er erstatta av en blå rund flekk. Har prøvd å fikse, men flekken kommer bare tilbake. Hvorfor? 193.90.152.210 17. okt. 2016 kl. 14:11 (CEST)
hvorfor vil du fjernet ikonet rundkjøring og bruke tekst? Mvh Erik d.y. 17. okt. 2016 kl. 20:39 (CEST)
Fordi det gjør tekst tung å lese. Hvorfor vil ikke du bruke tekst når du skriver artikler? 193.90.152.210 18. okt. 2016 kl. 23:11 (CEST)
Jeg skjønner ikke helt problemet. Dersom du ikke vil ha ikon trenger du da bare å skrive rundkjøring for å få tekst? Mvh BjørnN (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 10:38 (CEST)

Der er det nok ulike oppfatninger. Selv synes jeg ikoner i lister gjør det lettere å orientere seg. Mvh Erik d.y. 19. okt. 2016 kl. 19:19 (CEST)

Snakka ikke om lister men artikkeltekst der sånt gir merkelige brudd og stuss i ellers sammenhengende ting.Kan være derefor det var to forskjellige maler. En for tekstblokker og en for lister. Hvordan virker sånt for folk som ser dårlig forresten? @Jeblad: har du peiling? Wikipedia lages ikke for enkeltbrukere men for leserer så her er jeg nok veldig uenig med deg. Skal du bare tilfreddssstille deg selv kan du jøre det på en kladdeside hos deg og ikke i artiklene. 193.90.152.210 21. okt. 2016 kl. 23:04 (CEST)
Overgangen fra det vi oppfatter som snille typografiske virkemidler og til slikt som bryter leserytmen er nokså hårfin, men så fort som teksten ikke inneholder normalt gjenkjennelige bokstaver så stopper øyet. Fargede symboler er omtrent som grus i en motor, det knaser og braker, og gir bråstopp. Når vi leser så gjenkjenner vi ord som bilder, og kun når ordenne blir vanskelige så leser vi dem bokstav for bokstav. Fargede symboler tiltrekker seg oppmerksomhet og gjør at vi avbryter lesing midt inne i andre setninger. Det er ikke uten grunn at symbolene som brukes for å angi eksterne lenker er så nedtonet, og selv de er forstyrrende når de kommer i løpende tekst. — Jeblad 21. okt. 2016 kl. 23:36 (CEST)
Her er jeg enig med Je'blad. Der er forskjell på brødtekst og opplistinger, tabeller og annet. Brødteksten blir nok oppstykket når der er lagt inn referansetall, men det er rimelig greit å lese forbi – helt til en kommer til en referansekladeis med tre-fire ref'er inne i en setning. Det blir for meg både snubletråd og gjerne «reference overkill», selv der det dreier seg om hvorfor en oppgitt dato ikke er den samme pga kalendariene som var i bruk. Nødvendig: ja!, irriterende:tjah, men i hvertfall ikke fremmende for leseflyt. Ditto for malen referansebehov for enkeltopplysninger. At slikt virker på den måten synes å være et generelt sansepsykologisk fenomen.
Slik sett vil jeg tro at det beste er om en kan begrense «kakepynten» til det dydens nødvendige og stoppe der. Som nevnt over: WP er vel så mye for leserne som for skribentene. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 13:22 (CEST)

Stygge ord?[rediger kilde]

I følge siste endringer er det stygge ord i Herrens aftensmåltid. Jeg kan ikke se noen. Det er også noen gule tekster om nowikitagger i hovednavnerommet? Er det noe vi som patruljører bør vite om? Hvor er det i så fall dokumentert? Hadde vært greit å vite, samme med listen over stygge ord. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 13:39 (CEST)

Litt på disk.siden til JHS: Stygge ord. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 13:50 (CEST)
@Ulflarsen: Det er forklarende tekst for hver tagg om du trykker på Tagger foran teksten. Skal undersøke hva som har skjedd i Herrens aftensmåltid. Jon Harald Søby (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 13:54 (CEST)
Det var en typo i filteret som gjorde at ordet «utøses» matchet et treff på «tøs». Det er fiksa nå. Jon Harald Søby (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 13:56 (CEST)
For øvrig så har jeg gjort disse taggene synligere for å signalisere at «her er det sannsynligvis noe som må gjøres noe med». Nowiki-tagger bør fjernes, stygge ord er som regel vandalisme (med noen unntak, og noen feilmerkinger som fikses fortløpende), og den siste taggen jeg la inn i dag er for der datoer og årstall endres, men uten at lenka endres (sånn som i denne redigeringa), noe som ofte skjer når man endrer datoer med VisualEditor. Jon Harald Søby (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 14:25 (CEST)
Jeg er imot å lage fargekart over hva noen mener at er viktig. I dette tilfellet mener helt sikkert patruljører at dette er overmåte viktig, men for brukere flest er det nokså uviktig. Dette bør derfor være noe den enkelte kan slå på. — Jeblad 20. okt. 2016 kl. 15:00 (CEST)
Til Jon Harald Søby: Den er god, løsningen er grei, bare man får en forklaring på det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 16:38 (CEST)
Det er et pågående forskningsprosjekt Detox som går ut på å påvise slike utsagn. Hvis det skal legges arbeid i fyordfiltre (badwords) så tror jeg det er lurt om prosjektet på noe vis blir involvert i det prosjektet. Det er flere problemer som må løses skal det fungere for fusional og agglutinative språk, dvs norsk (tenk nordlendinger og «hestpeis» – eg <dyr> pluss <genetalia>), men kanskje noen her er interessert? — Jeblad 22. okt. 2016 kl. 16:12 (CEST)

Mikael Nyqvist bør flyttes til Michael Nyqvist[rediger kilde]

Til tross for at alle kilder sier Michael Nyqvist, så har en bruker flyttet denne til Mikael for noen år siden. Den bør flyttes tilbake.--Ezzex (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 17:12 (CEST)

Åremålsvalg 15. november[rediger kilde]

Det nærmer seg administratorvalg den 15. november. Følgende brukere er på valg og må innen valgets start bekrefte sitt kandidatur, enten på valgsiden eller ved å skrive i denne tråden:


Alle administratorer er bekreftet


Kvier meg litt, men tror ikke WP vil ha vondt av meg en stund til. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 22:17 (CEST) Valgsiden kan finnes her: Wikipedia:Administratorer/kandidater/2016-11-15. --- Løken (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 20:05 (CEST)

Jeg stiller ikke til gjenvalg. Kan heller komme med en forespørsel på dette senere om jeg skulle komme på et aktivitetsnivå som gjør det hensiktsmessig. Grrahnbahr (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 12:30 (CEST)
Jeg stiller ikke til gjenvalg. Det har dessverre blitt for lite tid til Wikipedia. Jeg gleder meg til jeg tar igjen tida og vender tilbake! --Jon Salte (Kontakt) 8. okt. 2016 kl. 07:16 (CEST)

@Løken: Kan du fikse oversikten over slik at det reflekteres i den at folk ikke stiller til gjenvalg? Tidligere ville det kunne gjøres av andre, men det er visst ikke mulig mer. En gjennomstrekning vil gi et klarere inntrykk av hvem som ikke stiller enn kun kommentarene nedenfor. Mvh Noorse 8. okt. 2016 kl. 19:06 (CEST)

Har bare fjernet de som har bekreftet kandidaturet sitt eller gitt beskjed om at de ikke stiller. --- Løken (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 19:13 (CEST)
Gir forresten tillatelse til å endre innlegget. --- Løken (diskusjon) 8. okt. 2016 kl. 19:14 (CEST)

Det er fremdeles endel som ikke har meldt om de vil fortsette som administrator, regner med at de er klar over at valget starter den 15. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 21:07 (CEST)

Røde utropstegn[rediger kilde]

Jeg satte «Siste bidrag» til 500 og 30 dager og «upatruljert». Gjett hva jeg så! Ca. 100 eller så med sportsartikler nederst + mye annet rart. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 20:48 (CEST)

Ja uff, og jeg som ikke gidder å patruljere sport har greie på sport. --Mvh Erik d.y. 24. okt. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Visual Editor og lenking av alternativer som (ikke) kommer opp[rediger kilde]

Holder på å omlenker X Factor og da oppsto det problem jeg ikke skjønner. På Mira Craig ønsker jeg å endre internlenke fra X Factor til X Factor (Norge), men hvorfor kommer ikke dette alternativet opp når de tre andre alternativene gjør det? Jeg har forøvrig vært borti dette problemer tidligere.--Ezzex (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 23:54 (CEST)

Tilbakestillinger som ikke er tilbakestillinger[rediger kilde]

Jeg har lagt merke til at en del bruker tilbakestillingsknappen når de ikke egentlig tilbakestiller den forrige endringene men heller bare fjerner/skriver om deler av den forrige endringen. Dette synes jeg er en uting. Det er ikke i utgangspunktet spesielt hyggelig å få melding om at endringen man har lagt inn i god tro har blitt fjernet og at det dukker opp en «Fjerner revisjon 123456789 av En Bruker (diskusjon | bidrag))» i revisjonshistorikken på artikkelen. Når man da i tillegg oppdager at det man la til ikke en gang faktisk er fjernet, så gjør det i alle fall ikke situasjonen noe bedre. Med all diskusjonen vi har hatt rundt det å skremme bort nykommere i det siste, så henstiller jeg folk til å tenke seg litt ekstra om før de benytter tilbakestillingsknappen når de egentlig bare ønsker å skrive om/fjerne deler av den forrige redigeringen. TommyG (d^b) 25. okt. 2016 kl. 20:13 (CEST)

Også kjent som…[rediger kilde]

Hva er det konsensus om for ingress og alternative navn, spesielt planter. Vanlige planter kan ha lange lister med alternative navn. Jeg flyttet artikkelen Negerhirse til Perlehirse og lurer på om jeg skal bry meg med å ha med «negerhirse».--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 15:59 (CEST)

Hvis jeg søkte etter negerhirse, havnet på perlehirse via omdirigering, og ikke så ordet negerhirse nevnt noe sted i artikkelen, så ville jeg nok følt meg veldig usikker på om jeg hadde havnet på rett sted om jeg ikke hadde vært wikikyndig nok til å se omdirigeringsnotisen. Hvis noen søkemotorer kan klare å sende meg til perlehirse uten å sende meg via omdirigeringssiden (f.eks. ved å matche det latinske navnet eller via interwiki), så vil jeg nok ble forundret og usikker uansett. Ters (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 17:11 (CEST)
Så lurer jeg på hvem som søker etter «negerhirse», siden dette kan virker som en språkstrid. Alle kilder jeg finner foruten ordboken, bruker «perlehirse». Det virker som det bare er norsk ordbok som ikke bruker «perlehirse». Norsk ordbok ser ut til hardnakket å stå på at «perlehirse» er f.eks. dansk eller et annet språk. Som jeg nevnte først, så kan mengden med navn være informasjon av triviell karakter eller være grunnlag for en artikkel om noe annet enn emnet artikkelen handler om. Er det viktig at vi stimulerer den trivia som er i å bekrefte at det noen språkvitere snakker om er det plantefolk driver på med?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 17:29 (CEST)

Som Ters nevner bør det fremgå på en eller annen måte hvorfor «negerhirse» omdirigeres dit. --Mvh Erik d.y. 20. okt. 2016 kl. 21:31 (CEST)

Fint! det var bare det ene spørsmålet. Men for det så har jeg såklart vurdert å forseslå slette «negerhirse» .--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 21:34 (CEST)

Hvorfor språkstrid? på bokhylla er det mange treff på negerhirse. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090408098#106 Sjeldnere flerårige planter og sommerblomster for eksempel. Hvorfor skal gamle navn hivas ut? 193.90.152.210 20. okt. 2016 kl. 23:32 (CEST)

Jeg kikket en gang til i bokhylla.no og fant norsk oversettelse av «Guns, Germs, And Steel» av Jared Diamond, der kanskje ordet «pearl millet» er oversatt med «negerhirse» nettopp pga av ordbøkene.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 13:00 (CEST)
Ja, hvorfor ikke bare eventuelt forklare på en kort og grei måte (med grunnlag i gode kilder) hvorfor navnet er omstridt, eller hvorfor det ene navnet er "feil" og det andre riktig? Hvis folk flest har en oppfatning av at noe heter noe annet enn det det heter, så er jo den beste måten å ta knekken på slik "feilinformasjon" på å rett og slett forklare hvorfor det er feil. --TorbjørnS (ʦ) 20. okt. 2016 kl. 23:53 (CEST)
Jeg mener ikke det er en fordel å slette ordet. Jeg tror heller ikke vi kan slette ordet (Barbra Streisand-effekt) Men hva skal artikkelen handle om?
Om ikke en triviaartikkel, en egen artikkel:Vel, pga. omfang ved den kontrovers som ligger i «negerhirse», som også handler om flere andre ord i språket vårt, så kan det fort ta mye plass. Kanskje det derfor vil være en bedre plan å la «negerhirse» være en ny artikkel som tar for seg nettopp den saken. For det er ganske omfattende, selv om det er ganske enkelt.
En kan se for seg en pekerside/samleside for alle de ordene det er snakk om er samlet, med sine respektive henvisninger til artikler der det som søkes etter er behandlet.
For «negerhirse» ser det ut til å ha vært på 60-tallet i følge dette n-gram diagrammet NB-ngram at en byttet ut «negerhirse» med «perlehirse» på norsk. Mens det ser ut som det skrives mer om «negerhirse» igjen i nyere tid, som sammenfaller med en ny debatt i aviser som også er tilgjengelig på internett.
Eks http://www.apollon.uio.no/artikler/2013/2_spraak_nynorsk.html
http://www.dagbladet.no/2013/08/06/nyheter/innenriks/nynorsk/ordbok/sprak/28537856/ --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 00:30 (CEST)
Hva for en kontrovers?`Det er et gammelt navn på noe som ikke er uvanlig i litteratur og oppslagsverk. Når du mener det er så kontroversietl så forklar det i artikklen. Ha et avsnitt om navnet eller etymologien i artikklen. Ikke gjør ting ekstra vrient. 193.90.152.210 21. okt. 2016 kl. 23:08 (CEST)
Det er kanskje denne "ryddesjauen" som bla språkrådet deltok i han sikter til? Fjernar upassande ord i Nynorskordboka TommyG (d^b) 21. okt. 2016 kl. 23:33 (CEST)
Æsj. En koste under teppet aksjon altså. I ei ordbok forklares vel ikke sånt sånn som i et leksikon? Da får vi forklare istedenfor å være språkmilitsia. Jeg trur utdannelse og forklaring er bedre enn flatklasking og fortielse. 193.90.152.210 21. okt. 2016 kl. 23:50 (CEST)
Så, hva med no slikt? TommyG (d^b) 22. okt. 2016 kl. 00:09 (CEST)
Eller slik for å få avsnittene i riktig rekkefølge og bunnmalen på riktig plass. Face-smile.svg Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 00:21 (CEST)
Mere leksikon stil på det enn på den skjulinga. Bra med forklaring. 193.90.152.210 22. okt. 2016 kl. 12:04 (CEST)
Klart bedre, men jeg er tilhenger av å henge bjella på katten og skrive eksplisitt hvem som endret navnet, ikke et nøytralt skjulende «ble det». Det korrekte er vel «ble navnet perlehirse introdusert». Hvorvidt navnet faktisk endrer seg er et spørsmål om bruk, ikke noe ordbokaforfattere kan vedta. Petter Bøckman (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 12:30 (CEST)

Bortsett fra at søk i Bokhylla (nb.no) avslører at planten har hett «negerhirse» i norske leksikon (og en hel del andre steder) i mer enn 100 år. At perlehirse dukker opp som tilleggsnavn (kan også kalles) i 1959 i Gyldendals store konversasjonsleksikon og finnes der til og med 1972. Så forsvinner etterhvert tilleggsnavnet perlehirse og i alle papirutgavene av Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon til og med 2009 heter planten «negerhirse». I Nynorskordboka heter den fortsatt negerhirse og det står ikke noe om perlehirse verken i Bokmåls- eller Nynorskordboka på nett [[32]]. Det referansene viser er at det foreligger et ønske om å endre betegnelsen på planten. Vi snakker med andre ord om en pågående hendelse som kan få som utfall at plantenavnet endres. Wikipedia dreier seg om det som var og er og før en endring har skjedd bør vi avholde oss fra å implementere den. WP dreier seg ikke om vi liker et navn eller ikke, vi bruker det navnet som er gjeldende. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. okt. 2016 kl. 13:48 (CEST)

Ser at flyttingen ble gjort uten å bruke flyttefunksjonen, men ved å kopiere teksten. Nå ligger historikken igjen i omdirigeringen negerhirse. Ikke en anbefalt løsning. --Trurl (diskusjon) 25. okt. 2016 kl. 23:45 (CEST)

Jeg er ikke administrator, og jeg har ikke den diskusjonstråden her nå, men det har vært anbefalt å kopiere heller enn å flette her på norsk wikipedia for at de som ikke er administratorer skal kunne endre navn og fordi det blir en historikk som ikke er leselig. Men siden det ble oppretet en ny side så ville det ha vært argument for å flette, på det ene punktet i det minste. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 00:00 (CEST)
@Mysteriumen: Det er forskjell på å flytte og å flette. Bruker:Trurl skrev flytte. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 03:03 (CEST)

Kildekritikk[rediger kilde]

Hva er en god kilde for emner ordnet under botanikk?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 16:21 (CEST)

Det kan komme an på hva du vil dokumentere. Har du en plantes latinske navn vil det alltid være mulig å søke i Bokhylla (nb.no) etter norske bøker om botanikk som nevner planten. Så må det du finner vurderes på en kildekritisk måte med hensyn på hva referansen kan gi. For planter som ikke vokser i Norge lønner det seg å bruke det latinske navnet til å finne de store utenlandkse databasene om planter. Se for eksempel listen i seksjonen «Eksterne lenker» i artikkelen Løvetann. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2016 kl. 17:11 (CEST)
Det virker som du ikke forstår det jeg spør om, siden du lager et svar som utdyper en mulig prosedyre for å gjøre søk etter plantenavn. Du nevner noe ganske tåkete om hva du mener er kildekritikk. Etter alle mulige søk gjenstår fortsatt kildekritikk.
Dette er et retorisk spørsmål i den mening at for et fagfelt, så er fagfolk gode kilder. Men jeg spør allikevel konkret om «hva er en god kilde for botanikk?» --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 19:41 (CEST)
En god kilde er først og fremst skriftlig enten på papir eller på nett. Hvis jeg skal spørre fagfolk så gjør jeg det ved å undersøke hva de har skrevet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2016 kl. 21:16 (CEST)

Norsk språk. Ordbøker, leksikon, forlag og … andre bøker og tekster[rediger kilde]

Hva er forskjellen på norske ordbøker fra ulike forlag? --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 16:21 (CEST)

Den suverent største, mest autoritative og beste norske ordboka er Tanums store rettskrivningsordbok med sine 300 000 oppslagsord. De nyere utgavene har mer enn rettskrivning og en hel del ordforklaringer, men mange ord er ikke forklart. Deretter følger Nynorskordboka og Bokmålsordboka, de finnes på nett her. De er vesentlig mindre enn Tanum (min utgave av Bokmålsordboka har 65 000 oppslagsord. I motsetning til Tanum har de alltid ordforklaringer og i regelen også latinske navn på dyr og planter slik at de kan identifiseres entydig (dersom plante-/dyrenavnet er entydig da).
-- Vi har også Norsk Ordbok, men den er ikke beregnet som en rettsskrivningsordbok. Den er en samling forekomster av ord på nynorsk og i dialekter som er/har vært i bruk med ordforklaringer. Lenke hvor det også finnes lenke til ordbokskorpus her.
-- Vi har også Norsk Riksmålsordbok som sammen med Norsk Ordbok er noe av det beste og mest komplette dokumentasjonen vi har av ord brukt i norsk språk.
-- Kan også nevne Ivar Aasens ordbok som fortsatt er et viktig kildeskrift sammen med Falk og Torps Etymologisk ordbog. I den nyere enden av skalaen har vi Nyord i norsk ved Guttu og Wangensteen som dokumenterer nye ord som har kommet inn i det norske språket. Det finnes også en hel del spesialordbøker, for eksempel Norsk teknisk ordbok, Ansteinsson, en militær ordbok, juridiske ordbøker osv. som gir ordforklaringer innenfor mer spesialiserte felt.
-- Som hovedregel bør alltid Tanum, Bokmålsordboka og Nynorskordboka konsulteres. De er gjennomarbeidet og inneholder godkjent norsk. Andre generelle ordbøker er oftest mindre, mindre pålitelige og kopierer som hovedregel disse tre. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2016 kl. 17:04 (CEST)
Takk for et fint og omfattende svar, med oversikt. Spennende! Er det dokumentert steder der ordbøkene er uenige i hva som er riktig språk? --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 20:00 (CEST)
Neppe med vilje. Tanum, Bokmålsordboka og Nynorsordboka utarbeides i samråd med Språkrådet. Ordbøker eldes imidlertid og for hver ny utgave kommer stadig endringer både av rettskrivning og nye ord kommer til. Siden Tanum har holdt seg til omkring 300 000 lenge (i alle fall siden 4. utg i 1974) så betyr det at det ryker ut ord som de mener ikke er så aktuelle lenger. Jeg finner ikke tall på det, men mener å ha hørt/lest at det er mer enn 10 000 fra en utgave til en annen av Tanum. Ordene slutter ikke å eksistere av den grunn. Norsk er et stort språk så vi har vesentlig mer enn 300 000 ord i språket vårt. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2016 kl. 21:13 (CEST)

I hvilken grad kan vi si at norske tekster dokumenterer det vi kaller norsk språk?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 20:00 (CEST)

Hvis du sjekker denne lenken kan du søke i ordbokskorpus (se lenke til høyre på siden). Her finner du alle ordene de har samlet inn og som er brukt til å lage denne ordboka. Du kan for eksempel søke på «smale» og du vil få opp en lang liste med alle tekstene ordboksredaksjonen har fått eller samlet inn som inneholder ordet smale. I listen kan du klikke på venstre side og du vil få opp en utskrift av hele "seddelen" hvor ordet står. På denne måten kan de identifisere nøyaktig når og hvor de fikk informasjon om bruken av ordet. Det de gjør er å bruke norske tekster for å dokumentere norsk språk, dvs hvilke ord vi kan dokumentere at vi har brukt. Håper jeg skjønte spørsmålet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2016 kl. 21:13 (CEST)

Norsk Ordbok dokumenterer norsk språk (dialekter og nynorsk) gjennom konkrete tekster, altså hvordan ordene brukes. Før dataens tid skjedde dette manuelt og med frivillig innsats. Olav H. Hauge var en viktig bidragsyter. En lektor oppe i Setesdal leverte visstnok 50.000 kartotekkort med dokumentasjon av enkeltord. --Mvh Erik d.y. 24. okt. 2016 kl. 21:45 (CEST)

Det er interessant for mange av oss at det kommer nye ordboksverk på nett i nær fremtid. Disse dekker riksmål/bokmål og nynorsk. [33] 91 (diskusjon) 24. okt. 2016 kl. 22:36 (CEST)

Leter etter navnet på en hørespill for barn, lørdagsbarnetimen, 1980-tallet ?[rediger kilde]

På starten av 1980-tallet hørte jeg på en hørespillserie som gikk på lørdagsbarnetimen på radio. Handlingen var lagt til en landsby i Australia. En skoleklasse fra stedet var på tur i fjellene ble overrasket av et voldsomt uvær. Da de kom tilbake fant de byen forlatt og delvis rasert av uværet. I tillegg gikk en rasende okse løs. Er det noen som husker noe tittel på denne serien. Jeg mener å huske den gikk i lørdagsbarnetimen på starten av 1980-tallet.--Ezzex (diskusjon) 25. okt. 2016 kl. 23:56 (CEST)

«Da orkanen kom» --S.S. Ulven 26. okt. 2016 kl. 07:39 (CEST)
Ber Bruker:Store Stygge Ulven om å signere innleggene sine. Det er ikke god skikk å signere med et annen navn enn brukernavnet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2016 kl. 08:14 (CEST)
Det kan fort oppfattes som trolling å utvise så lite smidighet og forståelse, Dyveldi...--BLÆGG (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 09:33 (CEST)
Brukere skal signere med egne brukernavn og ikke med andres eller brukernavn som foreløpig ikke er registrert. Bruker:S.S. Ulven har såvidt jeg kan se ikke registrert seg og innlegget er ikke skrevet av S.S. Ulven. BLÆGG det er ikke høflig å beskylde andre for eller antyde trolling og du bes om å slutte med det. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2016 kl. 09:51 (CEST)
Ingen brukere som heter M O Haugen (tilfeldig valgt eksempel) heller, hvorfor har dyveldi aldri brydd seg om det? Aner vi en viss Cherry picking her? Ellers ville det vel vært bedre å ta diskusjonen på brukerens diskusjonsside og ikke på Torget? Proletar68 (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 13:27 (CEST)
Signaturen i det tilfeldig valgte eksemplet har jeg aldri sett. Det finnes en Bruker:Orland som forbilledlig alltid lenker til egen brukerside i sin signatur slik at det er ikke tvil om hvem som har skrevet innlegget. Hvis noen signerer med M O Haugen uten å lenke så kan du regne med at det ikke er Bruker:Orland og at signaturen vil bli rettet opp ganske kjapt av andre slik at det lenkes til den brukeren som faktisk skrev innlegget. Budskapet er at skriver du innlegg så signer med ditt eget brukernavn, ikke bruk andres navn eller navn på ikke-eksisterende brukere. Vi respekt for andre brukere ved å si hvem du er som skrev innlegget. Nå har jeg gjentatt dette mange nok ganger. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 26. okt. 2016 kl. 14:05 (CEST)
Nå bør dyveldi snart lære seg at hen ikke er en dommer over hva som er rett og galt på Wikipedia. Det er en lei uvane hen har, og enkelte ganger virker det som det mer er til hensikt å ramme brukeren det er rettet mot enn saken i seg selv. Proletar68 (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 14:40 (CEST)
(Siden jeg ble trukket inn som case). Jeg synes dette er et eksempel på at vi dessverre bruker energi på å diskutere filleting, og kan ha lite vilje til å ta ting i beste mening. Som JH Sørby har antydet her er dette antagelig et spørsmål om å slå «råsignatur» av/på under Spesial:Innstillinger. For eksempelets skyld har jeg i dette innlegget slått av, slik at det bare blir displaynavn uten lenke til brukernavn. Det anbefales altså ikke, men det er ikke nødvendigvis noen ond vilje bak en slik signatur.
Og hørespillet vi egentlig snakker om, er skrevet av Ivan Southall, artikkel om ham har jeg hatt gleden av å bidra til. Mvh M O Haugen 26. okt. 2016 kl. 14:47 (CEST)
Takk, til M O Haugen, med eller uten lenke til brukernavn. Det er sjelden jeg gidder bli sint over lenker på Torget, men denne gangen hadde jeg lyst til å skrive «Gi dere!». Din versjon var adskillig bedre. T.o.m. relevant for spørsmålet om hørespillet! Takk! Kjersti L. (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 15:02 (CEST)
Et godt søketips er også NRKs programlister i Bokhylla: http://www.nb.no/nbsok/nb/19bc9ceffcd70855e3f58b7afe039106?index=5. Hilsen GAD (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 07:49 (CEST)

Takk for svar, til Ulven og Orland. Dette er nok riktig hørespill ja. Jeg ser det ble innspilt i 1974, men ut i fra programoversikten ble det også sendt i 1980, og det er nok da jeg hørte på.--Ezzex (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Interessant forskning: Balanse og moderasjon i Wikipedia[rediger kilde]

En artikkel i avisen Bradenton Herald tar opp en forskningsrapport fra Harvard Business School som viser at over tid blir artikler på Wikipedia mer balansert og bidragsyterne mer moderate. Det må en jo si er gode nyheter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 16:30 (CEST)

Guds Menighet[rediger kilde]

Guds Menighet ser ut som mye rot og muligens POV. Noen som kjenner temaet og kan bidra? Mvh Erik d.y. 27. okt. 2016 kl. 23:07 (CEST)

Jeg tror at bidragene fra Ings91 (diskusjon · bidrag) var godt ment, men det er ikke egnet som leksikonartikkel: det er kildeløse, generelle påstander, ikke wikifisert, og unaturlig detaljert. Og språket virker også retorisk ladet. Jeg har i første omgang lagt til en oppryddingstagg, men det er jo ikke noe som blir bedre av bare det. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 00:09 (CEST)

Nyanser i vandalisme, guttestreker og ubetenksomme påfunn.[rediger kilde]

Det er anledning for å nyansere artiklene om Hærverk og guttestreker, der en kan referere saken om helleristning / Diskusjon:Helleristning.

Det er også rom for å rydde opp i mye rart som kanskje kan hjelpes av noen navigeringsmaler Klovn, Narr, Geek, Nerd, Spøk, Vits, Satire, Idiot, Dumrianhatt, Nyttig idiot, Dumhet, Tåpe, Nonsense, Feil, Tull, Intern spøk, Humor, Halloween … --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 27. okt. 2016 kl. 23:11 (CEST)

Tiårets julegave til Wikipedia i Norge!!![rediger kilde]

Denne videoen er tiårets julegave til Wikipedia i Norge (samisk, nynorsk og bokmål/riksmål):

  • Wikipedia i skolen, av Marte Blikstad-Balas, forsker på skole og utdanning
    • Mye tekst i skolen som er Wikipedia
    • Hva slags fagtekster som elevene på videregående leser, nesten bare Wikipedia
    • Internasjonal skoleforskning: Verdens mest brukte nettsted i skolesammenheng, blir brukt fra barneskole til og med universitet
    • Stort spenn mellom hva elever og lærere synes om Wikipedia
    • Hvorfor Wikipedia: Det går fort, greit å bruke (Wikipedia er enklere enn Facebook) og du finner det du trenger - elever i ulike land svarer likt på hvorfor de bruker Wikipedia
    • Elevers svar på spørreundersøkelser fulle av honnørord, Balas har sjelden sett et slikt engasjement ved spørreundersøkelser

Først av alt, stor takk til @Trygve W Nodeland: som gjorde meg oppmerksom på den. Men. D E N H A R K U N 77 V I S N I N G E R. Det burde vært 77 tusen, minst. Om noen lurer på hvorfor så se mine punkter over, hvor jeg har dratt ut noen sentrale fakta fra forskningen hun legger frem.

I korthet sier hun at for dagens elever - fra barneskole og til universitet - så er svaret W I K I P E D I A når noe spør hva læreboka heter. Hva betyr det for oss? Vi har et knallhardt argument å slå i bordet med overfor lærere, foreldre, myndigheter osv. at Wikipedia - uansett hvor mye dere ignorerer oss - så blir vi brukt - derfor bør dere for deres egen skyld se hvordan dere kan bidra til å hjelpe oss med vår kunnskapsdugnad.

Jeg har postet denne og andre videoer under tråden færre nye bidragsytere som Hogne fordi jeg mener den og de andre videoene gir viktige innspill til debatten. Men denne videoen fortjener en egen tråd.

Vi må få spredd den og for å få den presentert best mulig så må den beskjæres litt. Uten å fornærme Hogne så bør han kuttes ut, dvs. så videoen starter med henne (1:15 fra start). Så må det legges på en enkel tekst før, f.eks «Den universelle læreboken Wikipedia» og ditto noe til sist, som «Kunnskapsdugnaden Wikipedia trenger flere hjelpere - du kan lese korrektur, legge inn bilder, fjerne vandalisme eller utvide artikkelen om ditt favorittemne.».

Når det er klart må vi legge den ut på YouTube og lenke til den med sitenotice/globalnotice (altså lenke på toppen av hver eneste side, med en passende introtekst. Så må vi jobbe for å spre den ved at folk anbefaler den, alt fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til hvem vi kan få til å se og anbefale den. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 10:39 (CEST)

God jul! Jeg er helt enig i at dette er viktige poenger. Sist i går hørte jeg på en presentasjon på skolen en som sa at "og som kilder har vi brukt blant annet - som alltid - Wikipedia". Læreren stilte oppfølgingsspørsmål om hvorfor alltid Wikipedia, hvor eleven svarte at gjennom hele skolegangen har Wikipedia eksistert som en god og oversiktlig kilde til stoff. Videre har jeg fortsatt video-filen fra foredraget, men jeg har ikke råfilmen fra kameraet. Regien med klipp mellom powerpoint og greier er ikke mulig å gjøre noe med nå, siden det ble klippet og sendt direkte. Det er imidlertid fortsatt mulig å gjøre vanlig klipping som du nevner. --Tarjeimo (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 10:58 (CEST)
Vi bør gjøre en helt enkel bearbeiding, kutte vekk Hogne så seerne kommer rett på budskapet, kun en liten tekstboks lagt på før hun snakker, og tilsvarende en etterpå. Den før bør svært kort informere om hva det er, den etter bør svært kort forklare hva de som har sett den bør gjøre - altså delta i vår kunnskapsdugnad.
Den videoen er verd sin vekt i diamanter for oss. En sak er at hun som fremfører det gjør det veldig bra, men det er innholdet som er eksplosivt. Jeg (og mange med meg) har lenge trodd at Wikipedia - til tross for skepsis fra lærere og promotering av Store norske leksikon - er mye brukt. Videoen viser klart at jeg og andre har tatt feil. Wikipedia er ikke mye brukt - Wikipedia er læreboka.
SitatJeg er ikke en Wikipediaforsker. Jeg forsker ikke på Wikipedia fordi det er Wikipedia, jeg er opptatt av skole og utdanning og hva skoleelever driver med, og hvis man gjør det og er opptatt av tekst i tillegg, da blir man Wikipediaforsker allikevel, fordi det er så mye tekst i skolen som er Wikipedia.Sitat
– Marte Blikstad-Balas
Sitatet over gir en ide om hvor massiv bruken av Wikipedia er i skolen, som skoleforsker er det altså umulig å komme utenom oss. Hva betyr det? Den minste konsekvensen av denne viten er at de 5+ millioner som staten årlig gir til Store norske leksikon i praksis er bortkastet. Bør vi gjøre noe med det? Jeg mener nei, fordi det betyr null for oss og det er uansett ikke penger vi trenger.
Vi trenger bidragsytere, mange - minst dobbelt så mange som i dag og gjerne ti ganger så mange - og denne videoen med forskningen bak er den beste brekkstang vi kan få for å tiltrekke oss de. Det er en masse mennesker som kan bidra, om de ser nytten. Nå kan vi med forskning i hånd vise nytten. Det gjelder kun å få budskapet ut - og at vi tetter skuta - dvs. sørger for å endre våre interne rutiner så vi tar vare på de tusenvis av nye bidragsytere vi kan tiltrekke oss med denne videoen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 13:27 (CEST)
Til Tarjeimo (og andre interesserte): Foreslår at det foretas en første enkel klipping av videoen og at det legges inn tekster før/etter, som foreslått over, dvs. dette i begynnelsen - «Læreboken Wikipedia - et foredrag av forsker Marte Blikstad-Balas». Etter foredraget hennes kan vi ha dette, for å få med flere bidragsytere: «Kunnskapsdugnaden Wikipedia trenger flere hjelpere - du kan lese korrektur, legge inn bilder, fjerne vandalisme eller utvide artikkelen om ditt favorittemne.»
Om du har mulighet for å fikse det, legge ut på YouTube og lenke dit så vi kan se resultatet, så kan vi ta det derfra og eventuelt ta endringer på tekstene før den endelige versjonen går til sitenotice/globalnotice og viralt. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 18:58 (CEST)
Å klippe videoen kan du veldig enkelt gjøre med https://www.youtube.com/editor fordi den har en commons lisens --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 19:08 (CEST)
@Mysteriumen: Takk for tipset, men jeg foretrekker å bruke et eget program :) --Tarjeimo (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 19:59 (CEST)
Til Tarjeimo, Torfilm og Telaneo: Etter litt ettertanke innser jeg at vi må lage en ny versjon, dvs. vi må ha en sterkt forkortet versjon av denne videoen. Skal det ta av så må det være så kort at folk gidder å se det og 3-4 minutter tror jeg er maks.
Vi har grunnlaget i videoen over, hva vi trenger er å sette opp de punktene hun må få frem, deretter spille inn videoen med henne. Om Torfilm som er filmgal lager manus så kan kanskje Tarjeimo og Telaneo ta opptaket? Før hun begynner å snakke må vi ha en kort tekst med "Skoleforskeren som ble Wikipediaforsker" - etterpå må vi ha salgsappellen, dvs. "Dine barn fortjener et bedre Wikipedia - du kan bidra på mange måter - korrekturlesing, legge inn bilder, utvide artikler, eller skrive nye."
Når vi så har den på plass (lagret på YouTube) så kjører vi sitenotice/globalnotice (husker aldri hva som er hva, så lister begge) og lenker til den derfra. Målet bør være minst 100 tusen visninger. Jeg kan ta kontakt med damen og avtale opptak om dere tar tak i det andre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 18:58 (CEST)
Blir vel bare(!) samme sak som forrige prodkusjon. Jeg kan hjelpe som sist gang jeg.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. okt. 2016 kl. 19:01 (CEST)
Jeg hjelper gjerne til. Hva med å invitere henne til treffet og begynne å planlegge slikt som manus da, og så tar vi filmingen litt etterpå. Jeg tror kanskje også vi heller skal kjøre Blikstad-Balas som "ekspertkortet", og ikke bruke henne for mye i ren reklame. Med en gang noe får reklamepreg er det mange som ikke gidder å se, men heller klikke bort. Vi bør heller tenke som nettaviser og gå for "Du vil ikke tro hva denne eksperten sier om Wikipedia!!!". Dette bør også koordineres med Astrid og JHS i WMNO.--Tarjeimo (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 19:59 (CEST)
Her er jeg enig med Tarjeimo. Men jeg har også mye sansen for PR-mannen med innslaget om konflikt som godt for WP. Det er til og med «referansebelagt» med sitater fra et par større amerikanske aviser. Kanskje den er mere til intern bruk? Takk til Ulf som trakk dette fram i lyset igjen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 20:15 (CEST)
Dette ser bra ut! Jeg kan godt være med å bidra i den grad jeg har tid. (blir vel å gjenoppta gruppechatten på Skype det...) // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. okt. 2016 kl. 21:32 (CEST)

Klipping av videoen. Er det noen som kan gjøre det? Jeg synes at det være en helt enkel redigering hvor Hogne klippes ut. Forøvrig har jeg merket meg at siden jeg begynte å fremsnakke denne videoen har den doblet antall visninger, det er en grei start! Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 22:32 (CEST)

@Ulflarsen: Ja, jeg kan, men: vil du bare ha ut Hogne, eller skal jeg forsøke å klippe til det viktigste hun sier også? Kan se om jeg får gjort det i løpet av uka. Hvis jeg bare klipper ut Hogne tenker jeg at jeg bare endrer den videoen som allerede ligger ute. Ved flere endringer bør den redigerte versjonen lastes opp som en ny video. --Tarjeimo (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 22:40 (CEST)
Til Tarjeimo: Jeg har sett den videoen om og om igjen, jeg kan den snart på rams. Slik som den står mener jeg det er gull hele veien! Det jeg skrev over er feil, dette er årtusenets julegave til oss! Om du klipper ved 1:08 så får du med at Hogne sier "Velkommen, Marte Blikstad-Balas" og det holder. Grunnen til å kutte Hogne er primært fordi jeg mener poenget hans er feil her, det interessante er ikke mulige bidragsytere blant elever, men at elevene massivt bruker Wikipedia. Dette er sprengstoff. Wikipedia er så dominerende at innleder stiller følgende spørsmål (se sitat under):
SitatVil vi at én kilde skal være tilnærmet enerådende i skolen?Sitat
– Kritisk spørsmål fra Marte Blikstad Balas
Jeg synes det er et helt relevant spørsmål, men igjen, det er ikke vår skyld eller vårt problem. Hva vi kan bidra med er å gjøre Wikipedia så bra som mulig, og flere vi får med på vår kunnskapsdugnad, jo bedre Wikipedia får elever og studenter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 22:58 (CEST)

Videoen med Marte Blikstad-Balas er nå kortet inn, dvs. at den begynner direkte med henne, bra! Et stykke ute i videoen (ca. 11:50) refererer hun en undersøkelse som viser at elevene splittes i to grupper når de blir spurt om Wikipedia sammenlignet med lærebøkene. Flertallet mener at Wikipedia er enklere enn lærebøkene, mens mindretallet mener Wikipedia er mer kompleks enn lærebøkene. De to utsagnene utdypes i en tabell.

Jeg mener det griper inn i debatt om korte/lange artikler og viser at måten vi arbeider på fungerer. Ta artikkel om Holocaust i Norge, den har en kort ingress som sammenfatter det vesentlige om emnet, følgelig vil en elev/student som raskt trenger de helt sentrale punktene om dette emnet få det. Samtidig er artikkelen svært lang (nesten 200 tusen tegn, over 40 A4-sider ved utskrift), det er altså store muligheter til fordyping.

Med andre ord så viser Marte Blikstad-Balas' forskning at vi er på rett spor, og det bør vi jo være fornøyd med. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 14:37 (CEST)

Tanker om rekruttering[rediger kilde]

Dette skrev jeg opprinnelig som en epost til Ulf, men det passer jo bedre her. Jeg beklager at det endte opp som en vegg med tekst. Oppsummering finnes nederst!

Vi hadde jo en video i fjor som ble kjørt med sitenotice. Den fikk rundt 7000 visninger, om jeg ikke tar feil.

Jeg tror at om vi skal bruke Blikstad-Balas og få en viral video/viral sak på nettet er vi nødt til å gjøre det på en annen måte. På mange måter tenker jeg at det vil være lettest å gå gjennom pressen med det hun kan og sier. Hvis vi for eksempel får en artikkel i en av landets store aviser, og kan forsøke å få igang en diskusjon rundt det, så tror jeg en del kan komme til å gå av seg selv. Jeg tror rett og slett ikke en video er riktig metode, vi prøvde jo det i fjor.

Om man får igang en samfunnsdebatt som engasjerer også skoleelever, slik som fraværsgrensa, så er det likevel et par ting jeg tenker bør være på plass.

For det første må vi ha et bedre system på å beholde bidragsytere. Samtlige etablerte bidragsytere er nødt til å ønske velkommen og hjelpe nye bidragsytere frem. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en fadderordning. Her må vi også være obs på måten man diskuterer på her inne.

Videre bør nokså mange av hjelpesidene skrives om, og gjerne på nytt. Med VisualEditor er det mange hjelpesider som ikke er oppdatert, og dermed nokså urelevante. Slik som stilmanualen er alt for omfattende, og kunne godt blitt lagt under "avansert stilmanual" slik at vi kan lage en mye enklere veiledning tilpasset VisualEditor.

Når vi først har fått folk litt interessert i Wikipedia bør vi også være synlige. Jeg synes vi skal få til å arrangere stads (ala valg-stands under valgkamper) i de største byene, og dermed henvende seg direkte til folk. Så kan man gjerne gå rundt med videokamera og lage sine egne små videoer fra dette, for å videre forsøke å "mate" pressen, men også bruke det i egenreklame. Vi bør også forsøke å arrangere møter med kjente samfunnspersoner som kan holde oss synlige. Vi bør ha et velutviklet og gjennomtenkt system og konsept rundt dette, slik at det å redigere på Wikipedia får en veldig lav terskel for de vi snakker med og lar prøve. Spørs om ikke man burde henvendt seg til profesjonelle for å få råd og hjelp her.

Det jeg nevner over her må være helt på plass før man begynner en "aksjon" på dette. Jeg anser at timing på dette er veldig viktig.

Spesielt utover høsten, men også gjennom året, arrangeres det forskjellige messer, konvensjoner og konferanser rundt om i landet. For å forsøke å nå ut til skoleelever bør vi prøve å få plasser og stands på slike konferanser og messer. SpillExpo er en slik messe hvor Wikipedia bør være representert. Der treffer vi en viktig gruppe, og vi kan "selge" produktet vårt. Se for eksempel på Forsvaret. De hadde i fjor en av de aller største og omfattende plassene på SpillExpo, selv om de ikke har noe med spill å gjøre. De var der for å rekruttere ungdom og (snart) vernepliktige med data-kunnskaper. Her blir det såklart utgifter, og for å arrangere noe slikt er vi nødt til å få frivillige til å stå der en helg.

For å oppsummere (dette er ikke en rekkefølge på slik det må gjøres!):

  • Samfunnsdebatt
  • Beholde og motivere nye og eksisterende bidragsytere
  • Vaske opp i hjelpesider og guider
  • Synlige posisjoner "på gata"
  • Stands på messer og konferanser

Når dette er på plass, kan vi begynne å bruke Blikstad-Balas som et "ekspertkort" vi kan spille ut i debatter og lignende. --Tarjeimo (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 09:35 (CEST)

Her er der mange gode tanker. Undres på om vi kan få «napp» hos noen skoleelever ved å endre litt på malene vi bruker. Vandaler og testere bør stoppes, men der er gjerne flere elever på en skole. Kan vi tenke ut en god måte å tilby mentorer samtidig med at «verdensmestrene» blir avvist som useriøse? Kanskje noe med at en registrert bruker ikke blir blokkert sammen med skolen, og får støtte i sine første forsøk på seriøse bidrag? --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 09:54 (CEST)
Enig i en del av dette, men. For å begynne med det jeg mener vi allerede har sett ikke fungerer, synlige posisjoner "på gata" og stands. Jeg var drivende for å holde stands ved bokdagene, et arrangement hvor vi vel var tett på målgruppen og det kom det lite ut av. Ditto hadde vi stands på Oslo S, igjen dårlig resultat.
Så det jeg er enig i. Vaske hjelpesider og guider, men. Hvem gjør det? Rimelig kjedelig og gode hjelpesider er ikke lett, jeg vil påstå det er en oppgave for profesjonelle. De pengene har vi vel knapt? Samme med beholde og motivere eksisterende og nye bidragsytere, svært enig og grunnen til at Anne-Sophie Ofrim og jeg dro i gang workshop var nettopp derfor. Slike samlinger er heller ikke noe som gjør seg av seg selv, forsiktig anslått har jeg nok brukt minst ti tusen kroner + et par uker arbeidstid, hvor det siste er det mest problematiske fra mitt synspunkt, jeg vil nemlig helst arbeide med artikler.
Målgruppen: Jeg har ikke noe mot unge bidragsytere og flere har gjort en stor innsats her (de "tre Tene", JHS, Efloean osv.). Jeg tror imidlertid en analyse vil vise at 40+ er svært tungt inne som andel av bidragsyterne og er også naturlig gruppe å rekruttere videre mot.
Fadderordning er bra, men hva når vedkommendes første artikkel havner på slettesiden, eller nedklistres av maler hun eller han ikke forstår. Jeg har støttet fadderordning og har tidvis brukt en god del tid på å hjelpe nye bidragsytere til rette, men ikke sjelden har det vært et arbeide "mot strømmen" pga. ulike regler som isolert sett er bra, men i sum drar feil vei + dårlig debattklima.
Vi har altså en rekke begrensninger; penger, folk, endringsuvilje. Det siste ble senest vist ved mitt forslag på slutten av tråden om nye bidragsytere, så langt jeg kan se det eneste konkrete fra den diskusjonen. I praksis lagt dødt, ingen stor støtte fra bidragsyterne, ingen interesse fra Wikimedia Norge (WMNO).
Så samfunnsdebatten, målgruppen og video: Senest i går så jeg en artikkel i Dagens Næringsliv om hvor tungt annonsører satser på Facebook og Youtube, at det er et svært viktig felt, om vi treffer, det mener jeg er åpenbart. At videoen fra i vår "kun" ble sett av 7 tusen synes jeg ikke er spesielt dårlig, vi gjorde noe som er helt greit, men ikke med noe spesielt grensesprengende budskap - vær så snill å bli med på dugnaden vår.
Det som nå forandrer situasjonen totalt er at vi har harde fakta i form av en doktorgrad som overgår selv mine villeste antagelser om bruken av Wikipedia i skolen. Og som jeg frekt skrev til en innleder for neste samling i Januar, Wikipedia på norsk sliter - og det er ditt problem. Det er hans og alle de andre som har barn eller ungdom som er elever eller studenter, og det er mange!
Så i motsetning til den første videoen så har vi nå sprengstoff. Om vi i tillegg kan pakke inn budskapet på en frekk måte, eventuelt koblet til en kjent person (tenk kronprinsen eller tilsvarende) så har vi noe som bør kunne bli så interessant at det deles, og skjer det - da kan det bli mange hundre tusener av visninger, det er jo hva viral markedsføring dreier seg om. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 13:25 (CEST)
@Ulflarsen: Beklager at det har tatt så lang tid å svare i den andre tråden, men ikke tolk det som mangel på interesse, det er heller det at jeg har vært veldig usikker på hva jeg skal svare. Jeg sverer lenger oppe i løpet av noen minutter. Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 14:00 (CEST)
Jeg håper ikke det jeg sier nå blir tatt som surt oppgulp. Men vi har en del "verdensmestertakter" blant noen av våre erfarne wikipedianere også. Det er ikke noe bedre enn "verdensmestere" som kommer utenfra og kan alt best fra første stund. Blue Elf (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 13:30 (CEST)
Til Blue Elf: Jeg synes det er et helt greit innspill og for egen del kan jeg bare si at jeg har forsøkt å begrense meg i diskusjoner. Det har jeg også tenkt å fortsette med, dels fordi jeg tror jeg har virket overveldende i en del diskusjoner og dels fordi det ofte er bedre å bruke tid på artikler. I tillegg vil jeg forsøke å bruke noe tid på organisering av samlinger, da jeg tror det er nyttig å møtes ansikt til ansikt, ikke bare her på nett. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 14:12 (CEST)

Malen {{VM-lag}}[rediger kilde]

Hei det ser ut som IP 88.89.103.45 (bidrag) ønsker å fikse på denne spillerstall-malen men jeg tror ikke h*n får det helt til er det noen som forstår hva som ønskes fikset og kan hjelpe ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 15:59 (CEST)

Mal på ville veier[rediger kilde]

Er det noen mal-kyndige som klarer å få noe skikk på Mal:Kinas fotballag for herrer under Sommer-OL 2008? Kimsaka (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 13:30 (CEST)

Endrer overskriftsnivå siden dette er samme problemet som er nevnt i tråden Malen {{VM-lag}}. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 14:26 (CEST)

Det blir fortsatt feil for den lenker jo fortsatt ikke til landslaget som den er ment å gjøre, ville jeg tro... ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 15:41 (CEST)

Redigeringsforklaringer er ålreit slik at andre kan forstå redigeringen litt enklere ? Ikke sant @Jeblad: ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 15:44 (CEST)
Bug funnet, bug fikset. Aldri dokumenter det opplagte, skriv det som ikke er opplagt. Men greit nok, andre får fikse. — Jeblad 23. okt. 2016 kl. 16:10 (CEST)

Det ser ut som det må legges inn en #switch for kjønn for at malen skal virke slik den er tenkt. De norske artiklene er også navnet med herrelandslag, så til forskjell fra på engelsk, der malen kommer fra, så må denne malen ha en parameter |gender= som har med enten herre eller kvinne. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 16:06 (CEST)

Ser ut som disse malen(e) fortsatt er under forsøk på forbedring ? Se historikkene for VM-lag, VM-lag uten nummer og Landslagstropp i fotball for kvinner (den siste er tilbakestilt på usikkert grunnlag av undertegnede), men det er bruker IP Bidrag/88.89.103.45 som antagelig har prøvd å få til et eller annet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. okt. 2016 kl. 19:42 (CEST)

Fortsatt malsurr, se for eksempel Dobrosav Krstić. Er det ingen som klarer å fikse dette? Kimsaka (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 15:48 (CEST)

Infoboks ikke i midten på mobil?[rediger kilde]

Noen som vet hvorfor Mal:Infoboks animanga ikke legger seg i midten på mobilvisning, og også hvordan man kan fikse det? Se denne for eksempel.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 12:42 (CEST)

Ja. — Jeblad 28. okt. 2016 kl. 12:50 (CEST)
Nevermind, fant ut av det. Nå legger den seg i midten Face-grin.svg.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 13:07 (CEST)
Dette gir fortsatt feil. Du finner definisjonene på MediaWiki:Mobile.css og MediaWiki:Mobile.js. — Jeblad 28. okt. 2016 kl. 13:13 (CEST)

Færre nye bidragsytere[rediger kilde]

Nowiki-stats new-users 2016-10-04.png

Statistikken (fra Jeblad) viser at det er stadig færre nye bidragsytere på denne Wikipedia-versjonen. Han spår også at det snart vil være hele måneder der det ikke kommer en eneste ny bidragsyter. Jeblad skriver også at vi ikke har en klar forståelse av hva grunnen er til dette.

Noen grunner jeg kan komme på er:
- Potensielle bidragsytere kommer ikke til vår Wikipedia fordi:

- de er for opptatt med sosiale media og andre media.
- de unge foretrekker engelsk Wikipedia fordi den har høyere kvalitet og er illustrert
- de unge er bedre i engelsk enn generasjonen i Wikipedas storhetstid 2005 - 2009 og trives bedre på "den beste" Wikipediaen
- de møter uvennlighet og opplever at artiklene deres blir slettet, og de gir oss opp.
- Google gir dem det raske svaret uten at de må gå inn i Wikipedia
- de mener Wikipedia er godt nok, de har ikke mer å bidra med, det var enklere når man kunne skrive tre linjer om et land.
- de benytter stort sett mobiltelefon og da er det ikke like enkelt å bidra som når man sitter ved en PC.

Er det noen som har andre forklaringer?

Og: Er dere enig med meg i at prosjektet trenger nye bidragsytere?
Hogne (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 15:13 (CEST)


[Direkte svar til Hogne, og for å vise hype-kurven slik at den kan sammenlignes.] Sammenlign kurven i 2007–2010 med w:Gartner hype cycle og likheten er slående. Kurven er imidlertid for nye skribenter, og det samsvarer ikke helt med «maturity, adoption and social application of specific technologies». — Jeblad 10. okt. 2016 kl. 15:57 (CEST)
Jeg er het enig i at rekruttering alltid er et aktuelt tema. Denne statistikken er ikke fin, og jeg tror det vil være lettest å nå ut til folk ved å kontakte direkte. Jeg har tenkt litt på å f eks sette opp en Wikipedia-stand i forskjellige byer i Norge hvor man stopper folk på gata og inviterer dem til å skrive en Wikipedia-artikkel, for eksempel om dem selv eller det stedet man står på. Jeg blir gjerne med å arbeide på en slik måte hvis flere er inviterte, og om WMNO også kan ta grundig tak i dette. Jeg synes denne debatten bør være om hvordan vi skal rekruttere nye folk, ikke så mye om fortiden og hvordan vi har tapt bidragsytere. Det er i midlertid viktig å se på de punktene Hogne lister her og ha de i bakhodet, men vi bør fokusere på å få nye bidragsytere! --Tarjeimo (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 15:17 (CEST)
Jeg tror faktisk mobiltelefonene må ta en del av skylda. Jeg opplever stadig at jeg iriterer meg over å ikke kunne redigere skikkelig via telefon. Et annet fenomen er naturligvis at det nå er mye høyere krav til artikler enn i Wikipedias barndom. Hadde jeg snublet inneom Wikipedia i dag er det ikke sikkert jeg ville ha skjønt hvordan jeg kunne bidra. Petter Bøckman (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 15:22 (CEST)
For å kunne vurdere om engelsk wikipedia tiltrekker bidragsytere ville det være interessant å sammenlikne statistikken med den tilsvarende på svensk, dansk, og kanskje også nederlandsk wikipedia. Ellers er jeg redd for at norsk wikipedia befinner seg i en prosess der den blir stadig vanskelige å bruke (for bidragsytere). Det har ettervert blitt svært vanskelig å holde greie på regler og prosedyrer, jeg kan svært godt forstå det dersom potensielle nybegynnere ikke tør å starte. Mvh BjørnN (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 15:42 (CEST)

Det er vel også sannsynlig at bidragsytere i fremtiden vil være å finne på Wikidata like mye som på Wikipedia. --- Løken (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 15:53 (CEST)

Jeg har ikke inntrykk av at det er noe særlig stort norsk miljø på engelsk Wikipedia, så jeg tror ikke det er snakk om noen særlig lekkasje den veien. Selv om de nok tiltrekker seg flere lesere, så er det kanskje lesere som i større grad ser på Wikipedia som bare et av mange nettsteder som kommer opp som treff hos Google. Wikidata virker ganske botdominert, og virker ikke for meg som noe som vil ha en særlig bred appell. Folk som liker å oppdatere resultattabeller for diverse idretter vil riktignok kanskje migrere dit. Til gjengjeld kan en bidragsyter oppdatere tabellene på alle språk, fremfor at hvert prosjekt trenger sin egen. Sånn sett vil kanskje noen bidragsytere bli overtallige. Jeg tror at metning nok er største årsaken til nedgang i nye bidragsytere. Det kreves mer av bidragsytere nå enn før, på alle måter. Dermed er det jo også vanskeligere å komme med et førstebidrag som holder mål. De som kanskje kan tenkes å kunne bidra mest under gjeldende krav til innhold er kanskje ikke så villige til å delta i diskusjoner med «ufaglærte». Men det er jo interessant hva situasjonen er på søsterprosjektene og hvordan de tolker det de opplever. Ters (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 17:08 (CEST)
To hoder, en tanke. Redigeringskollisjon da Ters og undertegnede skrev lignende poeng. Jeg tror heller Wikidata har eller vil få bred appell, men for noen grupper kan hende at WD blir det store fremover. --Mvh Erik d.y. 10. okt. 2016 kl. 19:38 (CEST)
Viktig problemstilling og det blir naturligvis mye gjetning på hvorfor kurven er fallende. En enkel forklaring er antydet ovenfor: Nyhetens interesse er over. Dessuten: Det dreier seg om nye bidragsytere, vel så viktig er det hvor mange "gamle" hopper av, hvor stor er kjernen av flittige/jevnlige bidragsytere? En mer finurlig forklaring er "metning": I begynnelsene var lett å bidra fordi de fleste tema var blanke, etterhvert som artiklene bygges ut kreves det mer fokusert innsats i dybden for å kunne tilføye noe vettugt i den enkelte artikkel. Terskelen for å bidra har muligens blitt høyere ved at krav og regler, blant annet til kilder, skjerpes - men det er jeg frist til å si at kravene må være slik med god grunn og da får det våge seg at noen ikke gidder. Kildebruk er det jeg synes er vanskeligst å kommunisere til nye brukere.--Mvh Erik d.y. 10. okt. 2016 kl. 17:13 (CEST)
Mhp metning som forklaringsmodell så kan det fungere som foreslått for redigering i nye artikler, dvs at det gir et fall, men det vil også gi økning i antall feilrettinger. Mengden tekst er gitt av nyprodusert stoff og eksisterende stoff. Mengden feil er nok mindre i eldre stoff, men den blir ikke borte. [Står om metning i Wikipedia: Nowhere to grow[34].] — Jeblad 10. okt. 2016 kl. 17:48 (CEST)
I 2015 var andelen av den norske nettrafikken som gikk via brett og mobiler kommet opp i 60%. Dette er unikt i verden, og er en 8+-dobling på bare 5 år i følge TNS-Gallup. Ved siden av andre momenter som er nevnt, er ingen av de to nevnte spesielt egnet til skriving av artikler. 91 (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 19:16 (CEST)
Jeblad: Har du statistikk for endringer som oppretting av artikler vs små og store endringer i eksisterende?
Ang nettbrett: Jeg redigerer av og til via nettbrett, det er relativt klønete sammenlignet med PC - det er ikke spesielt for redigering på WP, jeg bruker datamaskin mye i jobb og nettbrett bruker jeg stort sett bare til å lese epost og lese nyheter. --Mvh Erik d.y. 10. okt. 2016 kl. 19:36 (CEST)

Ang. krav til bidragsytere: Jeg tror ikke det kreves mer for å bidra på begynner-nivå, særlig med visual editor så er det vel enklere for den som ikke er datanerd. Kanskje vi kommunisere enda tydeligere eller på en enklere måte til nye bidragsytere. Verifiserbarhet og "ingen original forskning" er ikke intuitive begreper. Kanskje si det enklere: (1) Skriv bare fakta (2) oppgi alltid kilde. Lage et lavterskeltilbud, lissom. --Mvh Erik d.y. 10. okt. 2016 kl. 19:42 (CEST)

Når WP får en ny, voksen bidragsyter, med en konkret oppgave, til å gi opp etter 6 bidrag, da kan ikke WP forvente å få mange nye bidragsytere. KjellG (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 19:57 (CEST)
Tenker du på et spesifikt eksempel?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. okt. 2016 kl. 20:27 (CEST)
Artikkel om Birgit Hagen. Det er lastet opp to bilder på Commons, de finnes i en tidligere versjon av artikkelen [35]. Bildene mangler tillatelse, og burde merkes med «Pending OTRS». Ettersom dette er et museum så tror jeg ikke det er noe godt eksempel. — Jeblad 10. okt. 2016 kl. 20:47 (CEST)
Enig med deg der. Ikke det beste eksempelet.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. okt. 2016 kl. 20:59 (CEST)

Ikke godt eksempel? Det viser at en seriøs nybegynner blir skremt bort etter 6 forsøk på å bidra innenfor noen få timer. Gjør ikke dette til en sak om OTRS per se eller denne artikkelen, den er uinteressant. Velkomsten" var slik at vedkommende forsvant, trolig for godt. Er det flere nybegynnere som blir samme velkomst til del, så er det kanskje ikke så rart om hjorden krymper? KjellG (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 21:58 (CEST)

Og hva foreslår du kunne bli gjort bedre? Uten om at e-postadressen til OTRS kunne blitt nevnt tidligere kommer ikke jeg på noe--Telaneo (Diskusjonsside) 10. okt. 2016 kl. 22:03 (CEST)

Det er selvfølgelig umulig å gi noe fasitsvar, men mine tanker er som følger: Jeg tror grunnen til denne tendensen skyldes flere faktorer som det er vanskelig for oss å styre, og noen som vi kan styre og bør gjøre noe med. Det som er vanskelig for oss å gjøre noe med, og som mange har sagt før meg, er at mange bruker datamaskiner ganske lite utenfor jobbsamenheng, og dermed ikke har en brukbar plattform å bidra fra. I tillegg har Wikipedia blitt så bra at det rett og slett har blitt vanskelig å finne et område man kan hoppe rett inn i og gjøre mye nytt. Det å skape nye artikler gir motivasjon. Jeg tror også det er vanskelig å gjøre så mye med kravene vi stiller til artikler, hvordan Wikipedia er bygd opp og lignende. Det er en gang slik at det må være noe i dette området for at det skal fungere ( i alle fall kan vi bare glemme å få en konsensus om å endre på grunnleggende mekanismer...) Jeg husker at før jeg begynte å skrive brukte jeg flere uker på å lese på Tinget, diskusjonssider og brukersider for å få et bilde av hva jeg gikk inn i. Det tror jeg var lurt for meg, og jeg tror det er lurt for andre å gjøre det samme. Desverre tror jeg ikke mange gjør dette, og sjangsen for at vi kan få folk til å gjøre noe slikt er vel heller minimal... Da tror jeg vi står igjen med to ting vi kan og bør endre: Vi må ta imot nye folk bedre. Fadderordningen er et godt tiltak som ikke blir brukt. Slike tiltak kan gjøre at de som kommer blir værende, og at de kanskje verver nye. I tilegg MÅ diskusjonsklimaet vårt endres. Om noen ferske havner i en diskusjon, tror jeg de fort fordufter... Mvh 3s (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 22:01 (CEST)

Nye skribenter vs skribenter med >5 bidrag
Det er diskutert om det finnes en slags «vei til sikker ødeleggelse» («paths to assured destruction») for nye brukere. Det vil si at hvordan nye brukere behandles følger et fastsatt mønster som leder de inn i et løp som får de til å forlate prosjektet. For eksempel finner en leser en feil, retter feilen uten å skrive noe om hvorfor den er rettet (det er ikke i leserens mentale modell at hun skal gjøre dette), blir tilbakestilt, legger inn opplysningen på nytt, og blir blokkert. Dermed har brukeren en negativ opplevelse og forlater siden. Et annet eksempel er at en bruker oppretter en ny artikkel, artikkelen står noen minutter før den blir merket med en slettemal, brukeren ledes inn på slettesiden, forsøker å argumentere, og blir deretter kalt t troll. Et tredje eksempel er en bruker som ønsker å rette noe og åpner en side for redigering, hvoretter hun blir møtt med en påstand om at hun er et troll fordi noen andre har trollet fra samme IP. Eller utgaven på nowiki at hele IP-range er blokkert for redigering. Effekten er lik i alle tilfeller, det driver nye brukere bort. Effekten vil påvirke etablering av små brukere mer enn nye brukere. Vi ser en kobling mellom nye skribenter og små skribenter, som kan tolkes som at det er en langsomt økende relativ mengde tilbakevendende brukere. Det er i og for seg naturlig, for vi akkumulerer brukerkontoer. Det er grunnen til at kurven langsomt kryper opp og til høyre.
Disse «veiene til sikker ødeleggelse» finnes i mange utgaver, og det kan virke som de er viktigere enn noen annen mekanisme. Metning vil ikke være et reelt problem, det som vil skje er at en får en økning i trafikken fordi det finnes en økende tekstmasse med feil. Lekkasje til engelsk og andre prosjekter kan nok skje, men ikke for nye brukere uten at vi ser et skifte i bruk av disse andre prosjektene. Osv.
Det som står igjen er at potensielle skribenter bruker opp ledig tid på andre medier. Noe av fallet er sammenfallende med Faceboooks fremvekst, så kanskje er dette om ikke annet årsaken. Hvis det var tilfellet så skulle fallet på nowiki ha noe av de samme karaktertrekkene, men fallet går for langt. Fallet startet med fremvekst av Facebook, det er et argument for at denne teorien har noe for seg.
Et forslag som er antatt at kan ha noe for seg er at Google henter kjerneopplysninger fra Wikipedia, og at dette er nok for de fleste brukerne. Dermed går de ikke inn på artikkelen, det har oppstått en gatekeeper, og finner ikke konkrete feil i artikkelen som de ønsker å rette. Jeg har litt vondt for å tro at dette kan forklare fallet, i og med at det startet såvidt tidlig. Sammen med Facebook kan det imidlertid forklare det vedvarende fallet. Det vil si at fallet innleder med Facebook for så å skifte til Google. — Jeblad 10. okt. 2016 kl. 22:57 (CEST)
Hvor er dette diskutert før? --- Løken (diskusjon) 10. okt. 2016 kl. 23:40 (CEST)
m:Category:Completed research projects, strategy:Editor Trends Study, kanskje starte med Don’t Bite the Newbies: How Reverts Affect the Quantity and Quality of Wikipedia Work [36]Jeblad 11. okt. 2016 kl. 01:05 (CEST)
Det stod da noe interessant i den artikkelen, men meste var jo matematisk svada spør du meg. Det jeg egentlig lurte på var om det har vært diskusjoner på andre språk eller prosjekter som har diskutert for eksempel de tre eksemplene dine eller andre «veier til sikker ødeleggelse»? --- Løken (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 01:39 (CEST)
Beklager, men dette er nok bare matematisk (og statistisk) svada. — Jeblad 11. okt. 2016 kl. 04:31 (CEST)
Slik overlegen ironi kan kanskje egne seg muntlig face-to-face. Men skriftlig, som her, synes jeg det er eksempel på et diskusjonsklima som gjør at potensielle bidragsytere vender oss ryggen. Hebue (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 08:22 (CEST)
Jeblad: Så er det du som har funnet på dette du kaller «paths to assured destruction»? Har nemlig aldri hørt om en slik definisjon og google sier heller ingenting. Er det dine tanker, eller andres? --- Løken (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 12:06 (CEST)
Beklager, men det begrepet er ingen direkte gjengivelse. At du ikke tror på det får være din mening. — Jeblad 11. okt. 2016 kl. 13:05 (CEST)
@Løken: Det er såvidt meg bekjent vært gjort lite forskning på bidragsytere på skandinaviske språk, dessverre (Wikipedia:Wikipedia-forskning lister opp det vi kjenner til av arbeide av norske forskere/institusjoner). Vi har derimot en god del forskning på den engelske versjonen, hvor en av de mer kjente artiklene er The Rise and Decline of an Open Collaboration Community: How Wikipedia's Reaction to Sudden Popularity is Causing Its Decline. Resultatet derfra peker på at de kvalitetssikringsmekanismene som har blitt utviklet medfører at gode bidrag forkastes og at disse bidragsyterne velger å forlate Wikipedia. I hvilken grad dette er et signifikant problem på norsk vet vi for lite om, jeg har inntrykk av at det gjøres lite lignende forskning i Norge. Mvh, Nettrom (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 20:04 (CEST)
Jeblad har gode observasjoner av en uheldig dynamikk som kan oppstå når uerfarne redigerer. Men hva kan vi gjøre med det? Jeg tror 3s er inne på noe viktig, kanskje det viktigste, og det krever våkne patruljører (inkludert undertegnede): For nye bidragsytere bør vi være ekstra nøye med å forklare vennlig, hjelpsomt og imøtekommende hvorfor noe slettes eller skrives, hvordan det kan forbedres. Jeg er sikkert blant dem som slurver mest på dette punktet og trenger stadige påminnelser. Det tar jo mye lengre tid å skrive en hyggelig melding til bidragsyteren enn bare å tilbakestille bryskt og brutalt. Latskap kan vi alltids skylde på, eller kanskje nettbrett der det er kjapt å tilbakestille. De fleste bidragsytere forstår og aksepterer spilleregler som verifiserbarhet og nøytralitet, men slett ikke alle. Noen få redigerer etter prinsippet «Dette er jo noe alle i Norge/på Rjukan/i Trøndelag vet, hvorfor oppgi kilde?» --Mvh Erik d.y. 11. okt. 2016 kl. 10:02 (CEST)
I 2010 gjorde WMF en større undersøkelse; strategy:Editor Trends Study som gav resultatene som er gitt på strategy:Editor Trends Study/Results. Verktøyene er fortsatt tilgjengelig på m:Wikilytics. Det bør ikke være noe i veien for å gjenta analysene nå, det vil nok gi en viss økt innsikt. Blant annet vil det da bli klart hvor lenge etablerte brukere kan fortsette uten tilvekst av nye brukere. En mulighet er å be om penger fra WMF (og/eller WMNO) for å produsere ferske tall for nowiki. — Jeblad 11. okt. 2016 kl. 11:16 (CEST)

Noen gamle lenker til beskrivelser av problemet. — Jeblad 11. okt. 2016 kl. 13:20 (CEST)

Jeg har lest innleggene i tråden, kanskje ikke grundig, men jeg har lest dem. Ettersom bildene av Birgit Hagens tepper på Commons ble nevnt, googlet jeg museet og bidragsyteren. Kulturrådet ønsker at museer og arkiver skal bruke Wikipedia som en av sine formidlingskanaler, så jeg synes vi skal forsøke å holde på bidragsyteren. Jeg er verken administrator eller patruljør, så jeg har nå mailet henne direkte, og tilbudt å holde henne i hånden gjennom de første skumle, farefulle snarene, en slags mentor. Så får vi se om vi får beholde henne, eller om det bare var bildene av Birgit Hagen-teppene hun ønsket å gjengi. Kjersti L. (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 13:55 (CEST)

Jeg har lest hva som har bitt skrevet over. Det blir alt for mye biting og glefsing OG trist å se hvordan nykommere blir behandlet når de blir møtt av en påklistret mal uten noen forklaring. Og nåde den som skulle finne på å blande seg inn på spesialområder som enkelte brukere har som sitt domene. Mvh Pmt (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 19:40 (CEST)

@Jeblad: Hvordan defineres en "ny bruker" i statistikken? Så ikke noen definisjon på det på meta, eller her. Hva som er årsakene og hva som kan gjøres avhenger litt av hvorvidt vi snakker om "antallet nye brukere" eller "nye brukere som gjør mer enn X antall redigeringer". Mvh, Nettrom (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 19:56 (CEST)

@Nettrom: Definisjonene som brukes på disse statistikkene er «Increase in wikipedians who edited at least 10 times since they arrived», og den er ikke god. Hovedproblemet er at det ikke nødvendigvis er en ny bruker den aktuelle måneden, og at det ikke sier noe om hvorvidt det er en good-faith bruker. Dermed kan tallet være alt for høyt. Har foreslått for WMF å gjøre en sjekk med Wikilytics, dvs sjekke om strategy:Editor Trends Study holder for nowiki. Kan sende deg e-posten om det er av interesse. — Jeblad 11. okt. 2016 kl. 20:19 (CEST)
Tilbake til Hognes spørsmål:Wikipedia tar tid, og man må sitte stille. Det naturlige synes da å henvende seg til de som har tid og som bruker den til å sitte stille. Det er ikke nødvendigvis ungdom. Vi har noen gode eksempler på unge mennesker som meget verdifulle bidragsytere, men det ikke nødvendigvis der man finner de fleste. Jeg holder litt på at man skal se etter de eldre. Hva gjør den pensjonerte oberst eller matematikklektor? Dersom vi viser ham eller henne Visual editor, vil vedkommende bli hos oss til det siste åndedrag! I vår tid er det ganske mange år etter oppnådd pensjonsalder. Det er fint med skrivekurs for unge kvinner, men jeg mener nok at man like godt kunne holde kurs for de eldre, og ikke utelukke mennene, som verdifulle bidragsytere. Har lektorlaget en pensjonistforening? Hold kurs der.--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. okt. 2016 kl. 22:22 (CEST)
Det stemmer men vi har flere sånne og de gjøre mange sitt beste for å jage vekk. F.Bendik benhandles som en unge av folk under 20 for eksempel, og han svarer bare folk som oppfører seg skikkelig mot ham noe maktfolket sutrer over istedenfor at de tar poenget. Jeblad sier bra ting når det gjelder hypre patruljører som ikke klarer gi en nykommer en sjanse men hurtigslettnominerer eller dynger spede forsøk full av sure maler uten at de gidder å si velkommen til den som har prøvd seg. Wikipedia har blitt en maktstrid der folk som ikke er eksperter fra fødselen av hives ut. Det er ikke intresangt hva som gjøres men hvem som gjør. 193.90.152.210 12. okt. 2016 kl. 11:26 (CEST)
Det eneste jeg kan si til det, er at - forlat dem, for de vet ikke nok om hva de gjør, så prøv igjen! Kanskje vet nemlig de geskjeftige noe, men ikke alt, og ihvertfall ikke nok om folkeskikk og hensyn. Vi kommer ikke bort fra at man må tåle en trøkk på Wikipedia, som ellers i livet, er jeg redd. Men unge førtidspensjonister rundt de seksti, som jeg mener er en god målgruppe for rekruttering, gjør det. Forøvrig er bra at Jeblad oppfattes som noens talsmann. Da har man tillit til ham, noe det er det grunn til, så klag til ham, dersom noe føles urettferdig. Du får nok et godt svar! Trygve Nodeland (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 17:49 (CEST)
Til Hogne: Ja, vi trenger nye bidragsytere og vi bør være villig til å endre oss for å få det til. Jeg ser to veier til det som begge bør understøttes av Wikimedia Norge (WMNO).
Den ene veien er synliggjøring og endring av hvordan vi arbeider, basert på fakta, som undersøkelsen Nettrom viser til, «The Rise and Decline of an Open Collaboration Community». Det ville hjulpet om en ansatt i WMNO (f.eks Jon Harald Søby) kan gå gjennom studien og komme med konkrete anbefalinger overfor nettsamfunnet. Ikke i form av en diktator, men som en rådgiver - tenk forholdet embetsverk og politikere - hvor vi er politikerne.
Det andre er eksperimenter. Alle andre versjoner av Wikipedia har dette problemet, så vi må eksperimentere. Kurs har vært forsøkt, ingen stor suksess så langt, men kanskje mot feil gruppe, eller form? Hva med korte videokurs hvor vi bruker svært kjente personer som trekkplaster (tenk kronprinsen).
Og under dette så må det ligge at det å bidra til Wikipedia er morsomt, givende og det vi gjør har en samfunnsnyttig karakter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 18:56 (CEST)
Hva med å begynne med oppførsla til (etablerte) wikipedister mot nybegynnere og andre? Stikke hånda i eget bryst først føre det rekrutteres og kurses vilt vekk bare for at det skal komme inn flere dem kan jage bort? Har hørt om offentlige etater som begynte å dele etter ordre oppanifra bare for å oppdage at de var uønska her og nesten alt dem kom med blei sletta. Hva er vitsen? Sjekk slettesidene, Ulf Larsen, se hvordan det går for seg der. Det ene er ikke notabelt, det andre er for lite osså videre. Hva med å forbedre det klimaet føre jaktsesongen på pensjonister og andre åpnes? Kanskje også smart å slutte å jage vekk gamle brukere som har bidratt mye sånn som Mollerup for eksempel. Er ikke det også noe å være bekymra for? 193.90.152.210 12. okt. 2016 kl. 22:42 (CEST)
Til Ulfs forsvar så er det påvist at kursede skribenter har bedre overlevelsesevne enn andre nybegynnere. Det går noen uker før de forsvinner til forskjell fra andre som forsvinner etter noen timer.
For nokså lenge siden skrev jeg om at det kunne være en idé å kreve at det skulle være gjort forsøk på å redde artikler som ikke var klar vandalisme, før de ble slettet. Det ville gjøre at nybegynnere fikk et signal om at de ble tatt på alvor. En annen aktuell metode er at nye artikler ikke skal merkes med mal om at de er substubb. De bør stå en uke (kanskje to) før de merkes. De skal ikke slettes før det er klart at de ikke inneholder notabelt materiale.
Jeg mener dette problemet nå er så stort at all videre artikkelskriving av etablerte brukere bør legges på hylla og all arbeidskapasitet rutes inn i å hjelpe nybegynnere tilrette. Det må bli slutt på at enkelte mener det er åpen jakttid på nye artikler, og dermed nybegynnere. Situasjonen er så ille at dette prosjektet dør om ikke oppførselen til deler av nettsamfunnet endres radikalt. — Jeblad 12. okt. 2016 kl. 22:56 (CEST)
Kanskje vi da har et nytt tema til et wikitreff: Hvordan ta imot nye brukere? Basert på et slikt treff, gjerne kringkastet over hele Norge, vil man kunne lage en retningslinje.--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 09:58 (CEST)

Forslag fra Ulf[rediger kilde]

Skal vi få flere nye bidragsytere og beholde de vi har, så synes samtlige å være enig om at noe må endres. Men å endre noe her er ikke lett, følgelig dette forslag (Gitt at Jon Harald Søby (JHS) og Wikimedia Norge) (WWNO) ved Hogne og styret aksepterer):

1. JHS får i oppdrag å utarbeide en liste med punkter for å endre hvordan bidragsytere på Wikipedia på bokmål og riksmål arbeider. Målet er å få flere bidragsytere og beholde de vi får.

2. For dette formålet oppretter og følger JHS opp en tråd på Tinget, hvor alle bidragsytere kan komme med innspill til hva de mener bør gjøres/endres, innen en gitt frist.

3. Etter fristens utløp sammenfattes innspill av JHS. De vurderes opp mot erfaringer både her, og på andre språkversjoner, og mot det som kan finnes av kunnskap (forsking). I tillegg til innkomne innspill så kan JHS også komme med egne, eller bygge videre på innkomne innspill fra andre.

4. Etter at JHS i en periode (noen uker) har utredet de ulike innspill legger han frem en liste over forslag til tiltak og endringer. Listen stemmes over som en samlet pakke på Tinget. Ved avstemningen benyttes adminreglene, og om listen blir godtatt så blir den så langt som mulig tatt i bruk.

Forklaring til forslaget

Som nevnt over har vi en lang historie med vidløftige diskusjoner, som lite har kommet ut av. I stedet for å bruke begrensede ressurser på lange diskusjoner synes det mer rasjonelt at en respektert bidragsyter som samtidig er ansatt av WMNO kan sammenfatte gode forslag. Slike forslag for å få flere bidragsytere og beholde de kan f.eks være fjerning av kravet om leksikalitet, noe som vil føre til at vi slipper slettediskusjoner om artikler som den om Emanuel Feinberg. Artikkelen synes som en slettekandidat i dag, men er ellers grei (har referanser) og vi har nok av plass.

Det er en rekke tilsvarende eksempler på grep som kan tas (redusering av malbruk, endring av patruljering osv.), men en fellesnevner er at de hver for seg betyr så lite for totalen og vil ta så mye tid, at folk stort sett ikke gidder ta den tiden det tar på å få diskutert/drevet frem en endring (på seg selv kjenner man andre).

Om vi skal komme noen vei med dette så må vi også ha en avstemning over resultatet som JHS legger frem (gitt at han selv, WMNO og nettsamfunnet synes tanken om han som leder for dette er ok). Samtidig må et resultat ha bred aksept, følgelig bør vi benytte adminreglene som jo krever minst 75 prosent av de totalt avgitte stemmene. At vi stiller et så strengt krav vil også gi klar føring for JHS om hvilke forslag som kan tas med og hvilke som ikke vil få aksept fra bidragsyterne.

Jeg mener det bør gås bredt ut mht. forslag som kan bidra til å få flere bidragsytere og å holde på de bør kunne fremmes og om JHS så vurderer, innpasses i en endelig liste. Noe av det kan være forslag som fjerning av streng leksikalsk relevanse (jf. slettediskusjonen over), mens annet kan være forslag som krever mer enn interne regelendringer her. For å unngå at vi låser JHS for mye mht. hva forslag han vil utrede og legge frem har jeg følgelig i slutten av punkt fire skrevet: «og om den blir godtatt så blir den så langt som mulig tatt i bruk». Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 18:28 (CEST)

La til en overskrift for forslaget, og svarer her. Beklager om det blir rotete i og med at det har kommet så mange andre svar i mellomtida, men jeg tror kanskje det er ryddigst å svare rett under forslaget her.
Okei: Jeg synes du har mange gode ideer i dette forslaget, og det er noe som kunne vært interessant å jobbe med. Jeg er imidlertid usikker på om dette er noe jeg bør gjøre som del av min WMNO-jobb, fordi vi i WMNO ikke ønsker å legge oss for mye opp i hvordan nettsamfunnet opererer. Dette er helt klart et veldig viktig tema, og å skaffe flere bidragsytere er jo et av WMNOs hovedarbeidsområder, så det er innenfor i så henseende, men jeg er skeptisk til at vi skal legge føringer (selv om de så klart ikke ville være bindende) for nettsamfunnet på denne måten, det faller på en måte litt utenfor organisasjonens rolle.
Jeg vil igjen understreke at vi (WMNO) er veldig opptatt av problematikken rundt fallende antall brukere (både langvarige og nye), og gjerne vil hjelpe til å gjøre noe med det, men jeg er bare usikker på om dette er rette måte å gjøre det på (fra vår side). Vi kommer til å delta på wikitreffet på Litteraturhuset i januar, og tar med oss alle innspill derfra, og om det skulle være overveldende støtte for at vi skal gjøre det som forslaget til Ulf sier (enten her på Torget/Tinget eller under wikitreffet) så er det ikke uaktuelt, men jeg vil gjerne avvente det noe.
Og når det er sagt så er alle ideer hjertelig velkomne, så ikke la dette svaret skremme deg fra å komme med flere ideer rundt dette og andre temaer! Jon Harald Søby (WMNO) (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 14:29 (CEST)


Og Jon Harald er godt egnet fordi…? Jon Harald er sikkert flink, men kanskje det bør være noen med kunnskap om statistikk? Kanskje spørre WMF om de har ressurser slik at de kan gjenta strategy:Editor Trends Study med data fra nowiki? De har jo en egen avdeling som jobber med statistikk og analyser. — Jeblad 13. okt. 2016 kl. 20:22 (CEST)
Jeg har foreslått JHS da han kjenner miljøet her godt. Slik jeg ser det har vi noe kunnskap, problemet er dels å sammenfatte den og få utarbeidet et utkast for endring som et stort flertall av bidragsyterne her kan akseptere. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 20:31 (CEST)
For meg lyder det som Community Engagement med hjelp fra Discovery Product and Analysis, hvis de ikke spør om mer resultater fra Research. — Jeblad 13. okt. 2016 kl. 20:57 (CEST)
Dersom bidragsyterne her finner dette forslaget interessant og JHS/WMNO er åpen for å bidra så tror jeg det er helt sentralt at det drives frem av en som har svært god kjennskap til denne språkversjonen og har et godt omdømme her. At vedkommende bør dra på Wikimedia Foundations (WMF) ressurser sier seg selv og det har jeg også antydet i forslaget. Ulf Larsen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 21:07 (CEST)
Et spennende forslag, jeg synes gjerne vi kan gå videre med det. Hilsen Kjetil_r 14. okt. 2016 kl. 01:04 (CEST)
En kan ikke vedta endringer som skal utføres av frivillige, men en kan legge til rette for endringer. Skal en vite hvordan en kan legge til rette for endringer så må en vite hvilken dynamiske prosesser som finnes og hvordan de påvirker oss. Vi vet at noe skjer som skaper et fall, og vi vet at det finnes både interne og eksterne prosesser. Vi har ikke engang tall for hvor mange nye skribenter som overlever i møte med nettsamfunnet, og i hvilken grad kursing hjelper. Jeg har etterlyst tall, men responsen har vært mildest talt liten.
Sist det ble forsøkt vedtatt endringer uten tilstrekkelig kunnskap gikk det ikke så bra; Wikipedia:Tinget/Arkiv/2011-40#Wikimedia Norge sin strategi for å realisere Wikimedia Foundations globale målsettinger innen 2015. Målet var 500k artikler, vi nådde 429k. Målet var 1.000 aktive skribenter (> 5 / mnd) vi falt fra 557 i oktober 2011 til 358 i desember 2015. Vi var nede på 279 i juli i år. Strategier uten rot i realiteter fungerer ikke så bra.
Vi trenger ikke mer meninger, vi trenger faktabasert kunnskap. — Jeblad 14. okt. 2016 kl. 04:40 (CEST)
Til Jeblad: Du skriver følgende: «En kan ikke vedta endringer som skal utføres av frivillige». Ikke? Vi har for eksempel i sin tid vedtatt at administratorer skal velges på åremål. Så det kan vi, innenfor de rammene som prosjektet gir. Det du nevner om WMNOs strategi er ikke sammenlignbart, det var en luftig erklæring, mitt forslag er noe som vedtas av bidragsyterne etter innspill fra de.
Enig i at vi ikke trenger flere meninger, men vi har faktabasert kunnskap, det som gjelder er å handle etter den. Det er også hva mitt forslag går ut på, at vi bruker den kunnskapen vi har, vedtar endringer i måten vi arbeider på for å best mulig bidra til at nye bidragsytere blir med, og forblir her. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 08:32 (CEST)
Vi har observasjoner (evidence) om en indikator (antall nye skribenter), som viser at noe er galt. Vi har ikke kunnskap. — Jeblad 14. okt. 2016 kl. 11:47 (CEST)
Til Jeblad: Om du mener vi ikke vet nok til å handle, send en søknad til WMNO og/eller WMF om et prosjekt for å grave frem mer viten. Men det hindrer uansett ikke at vi handler ut fra det vi allerede vet. Det ene utelukker ikke det andre. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 12:05 (CEST)
Skrev om det 11. okt. [38]Jeblad 14. okt. 2016 kl. 12:18 (CEST)
Utmerket. Og igjen - det ene utelukker ikke det andre. Jeg er for mer kunnskap om ulike forhold ved hvordan vi får og mister bidragsytere, men det betyr ikke at vi bør avvente å handle med basis i det vi allerede vet. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 12:54 (CEST)
Hogne har blant annet spurt om vi er enige i at det er for få bidragsytere. Det er vel ingen som vil svare nei på det, men det er selvsagt grunn til å stille spørsmålet likevel. Forslaget fra Ulf går ut på å få igang et arbeid med å skaffe flere bidragsytere. Det håper jeg WMNO griper, og og går videre med. Vi må ikke nå heftes med en detaljdiskusjon om hvorvidt ikke alternative fremgangsmåter er bedre. Jeg fastholder imidlertid at et tema som dette også er egnet til en muntlig drøftelse, og jeg mener at man parallelt bør kunne drøfte det på et møte, for eksempel på Litteraturhuset. Der blir det ikke fattet noe vedtak, men en muntlig drøftelse gjør at senere skriftlige innlegg på her, eller på tinget kan bli bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 14:25 (CEST)
Til Trygve Nodeland: For min del kan vi godt ha en samling på Litteraturhuset med dette som tema. Det er kanskje en fordel å kombinere det med noe annet, f.eks kvalitet? Hva om vi f.eks kaller det «Wikipedia - kvalitet og krise»? Om det avholdes over nyttår, f.eks tirsdag 17. januar, så har vi rimelig tid til å forberede det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 16:36 (CEST)
@Ulflarsen:Vi har ingen krise, bare litt motgang og en masse penger. Jeg har drevet med frivillig virksomhet i 45 år og vet hva jeg snakker om. I ett av Thorbjørn Egners skuespill tror jeg, er det tale om å finne den rette person, men jeg husker ikke hvilket. Stillingen er ledig som bidragsyter til Wikipedia, så spørsmålet er hvordan finne den rette person. «Wikipedias nye bidragsyter - hvor er den rette person?» Det var litt langt, men slik er det med god prosa! --Trygve Nodeland (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 17:08 (CEST)
Jeg ønsker meg gjerne et treff om dette her. Om det blir omtrent samme lengde som det vi hadde siste (2-3 timer) synes jeg det godt kan være eneste tema. Det kan nok også med fordel holdes flere treff med det som tema. Jeg synes vi må få på plass noen konkrete tiltak man kan se på, og å planlegge og arrangere et treff vil være en fin begynnelse. Det er alltid ganske godt tankemylderi på den måten og jeg tror man kan få en del godt ut av det. --Tarjeimo (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 17:07 (CEST)
@Trygve W Nodeland: Enig i at vi ikke har noen krise, ennå. Men... Utviklingen ser ikke bra ut og en slående overskrift er vel ikke å forakte? Har lagt inn en tråd om dette på Wikitreff, vi kan ta det videre der (dvs. det som gjelder treff). Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 14. okt. 2016 kl. 21:09 (CEST)

Om færre nye bidragsytere, og de som forsvinner: Tror at disse videoene fra Wikimedia Norges markering av Wikipedia 15 år kan være av interesse. Jeg har sett gjennom de ulike videoene og forsøkt å legge inn de mest sentrale punktene under hver av de.

  • Wikipedia i skolen, av Marte Blikstad-Balas, forsker på skole og utdanning
    • Mye tekst i skolen som er Wikipedia
    • Hva slags fagtekster som elevene på videregående leser, nesten bare Wikipedia
    • Internasjonal skoleforskning: Verdens mest brukte nettsted i skolesammenheng, blir brukt fra barneskole til og med universitet
    • Stort spenn mellom hva elever og lærere synes om Wikipedia
    • Hvorfor Wikipedia: Det går fort, greit å bruke (Wikipedia er enklere enn Facebook) og du finner det du trenger - elever i ulike land svarer likt på hvorfor de bruker Wikipedia
    • Elevers svar på spørreundersøkelser fulle av honnørord, Balas har sjelden sett et slikt engasjement ved spørreundersøkelser
  • Foredrag om blant annet sannhet, av Heidi Nordby Lunde, stortingsrepresentant for Høyre og selverklært Wikipedianer. I følge hennes foredrag har vi mange venner på Stortinget, blant alle partier.
  • Markedsstrategi og Wikipedia, av Dag Inge Fjeld, høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania.
    • Ikke-kommersialisering og arena for konflikter er smart for business, de sterkeste merkevarene har søkt konflikter.
    • Wikipedia står så sterkt fordi det er kontroversielt.
    • To slagord: Verdensveven slik intensjonen var og den minst kommersielt besudla delen av nettet - det er en styrke.
  • Forbedre selv, foredrag av Lars Roede
    • For oss fra Norge er det også viktig å bidra på andre språk (svensk, dansk, tysk, engelsk osv.)
    • «et tilsynelatende anarki som allikevel er selvregulerende, selvreparerende og selvforbedrende»
    • Om kappestriden mellom Wikipedia og Store norske leksikon: Wikipedia vil vinne, innlysende for andre enn såkalte fagfolk å skrive der, lav terskel og du får gleden av å se resultatet på skjerm umiddelbart
  • Paneldebatt etter ulike innledninger, med Heidi Nordby Lunde, Marte Blikstad-Balas, Dag Inge Fjeld, Lars Roede og styreleder Hogne Neteland fra WMNO.
    • Spørsmål fra salen om Wikipedia på mange felt blir for komplisert, Marte Blikstad-Balas var uenig, hun pekte på vår modell med ingress som sammenfatter det vesentligste, hvilket gjør at man kan velge hvor mye man vil fordype seg.
    • Vedrørende store firmaers omdømme: Dag Inge Fjeld tok et eksempel på hvordan f.eks Nestlé overvåker sine artikler og benytter folk for å tone ned kritikk.
    • Spørsmål fra salen: Wikipedia går mot strømmen mht at brukere dels kapsles inn (som Facebook), dels forsvinner over på video og dels tilbys en spisset informasjon, hvor Wikipedias bredde synes nærmest anakronistisk - vil det bety at vi etterhvert mister særlig unge brukere?

For min del synes jeg innledningen til Marte Blikstad-Balas var mest interessant og relevant, fordi den ga støtte for hvor massiv brukt Wikipedia blir. Det er et sterkt argument for at Wikipedia er helt sentral i folkeopplysning og for den offentlige samtalen. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 18. okt. 2016 kl. 00:16 (CEST)

«Fjerning av kravet om leksikalitet»/relevans vil innebære at no-wp slutter å være et leksikon, som eneste Wikipedia-versjon. Leksikalitet, dvs. målet om å skrive et leksikon, er kjernemålet for Wikipedia, og neppe noe som en enkelt språkutgave kan avskaffe. Det vil også helt underminere Wikipedias troverdighet om det skal bli en bransjekatalog/telefonkatalog; kravet om en viss relevans er helt grunnleggende for at artiklene skal ha noen interesse for leserne. No-Wp har allerede svært lave relevanskrav sammenlignet med andre språkutgaver, ikke minst engelsk Wikipedia. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. okt. 2016 kl. 00:59 (CEST)

Til Jon Harald Søby (WMNO): Innsigelsene du har er viktige, men jeg tror dels de bunner i misforståelse/dårlig presisering fra min side. For det første er det klinkende klart at det er nettsamfunnet som (innen gitte rammer) bestemmer, ikke WMNO. Og for å presisere gitte rammer, selv om vi vedtar her at vi ønsker å gå over til å ha reklame og ta de pengene selv, så går ikke det, det er utenfor rammene for hva et prosjekt som Wikipedia på bokmål/riksmål kan bestemme. Videre skriver jeg i forklaringen til forslaget følgende: «Om vi skal komme noen vei med dette så må vi også ha en avstemning over resultatet som JHS legger frem (gitt at han selv, WMNO og nettsamfunnet synes tanken om han som leder for dette er ok).»
Først nettsamfunnet, så WMNO/JHS. Nå er situasjonen den at nettsamfunnet ikke har gitt noen klar støtte til dette forslaget, så det faller av seg selv. Hvorfor vet vi ikke, noen få har ytret seg for og noen få mot, de fleste har ikke vist noen interesse. Altså faller forslaget.
Når det er sagt så mener jeg at om vi senere ønsker dette, så er det ikke noe i veien for å gjennomføre et slikt prosjekt, dvs. at vi setter ut utredning av tiltak og vedtar de som en pakke. Med andre ord at vi i en parallell til oljefondet binder oss til masten. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 18:29 (CEST)

Hvor hyggelig er det å bidra? (et lite eksperiment)[rediger kilde]

Bare for å teste gjorde jeg en redigering fra en annen maskin uten å logge meg inn. Det var en liten og konstruktiv redigering, jeg byttet ut tre tilfeldig valgte overgrupper i en taksoboks med formalgruppene (slik vi ble enige om for noen år siden). Det tok under et minutt fra jeg redigerte til redigeringen var slettet, uten noen form for kommentar.

Jeg har den største forståelse for at det er mye å holde rede på, og at det å patruljere alle små og store redigeringer i noen grad må automatiseres. Likevel tror jeg kanskje vi må se litt på enkelte rutiner. Jeg vil anta at de aller fleste som forsøker å redigere Wikipedia første gang gjør det som uregistrert bruker. Det betyr at vi ikke bare kan slette alt uregistrerte brukere måtte finne på uten videre. Jeg vil tro vi mister en del potensielle bidragsytere på den måten. Hadde mine første bidrag blitt behandlet slikt ville i alle fall ikke jeg vært her. Petter Bøckman (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 10:10 (CEST)

Jeg stusser også litt over at en del ser ut til å nærmest automatisk tilbakestille små endringer fra uinloggede brukere, f.eks justering av tall, hvor det opprinnelige tallet ikke har noen referanse og det tallet som det er endret til heller ikke har noen referanse. I slike tilfeller så ser jeg i utgangspunktet ingen grunn til å revertere, da et ubekreftet tall er like riktig som et nesten vilkårlig annet ubekreftet tall og erfaringsmessig er det mange som ikke er regelmessige bidragsytere på Wikipedia som er inne og leser en artikkel, legger merke til at det er en liten feil og retter den. Om denne personen kommer tilbake senere og ser at feilen som haun rettet er blitt satt tilbake, så gir det et ikke et spesielt bra inntrykk. TommyG (d^b) 21. okt. 2016 kl. 11:03 (CEST)
Det er ikke så lett det spørsmålet som der reises, for man må nok regne med å sloss litt. Det heter seg at man som Wikipedianer skal «være modig», men hva med «stå på ditt» og «gjør gode miner til slett spill»? Wergeland skrev: «Som Insektets Stik i Muslingen, avler Fornærmelser kun Perler i mit Hjerte. De skulle engang pryde min Aands Diadem.» Kanskje er det et poeng å motivere folk til å stå på sitt også, uten å bli sår av det? Det finnes besserwissere i alle områder, selv er jeg blitt kalt en «kløne» her på Wikipedia, og det er ikke noe hyggelig, men sånn er nå livet. Folk må også oppfordres til å ta igjen, - etter å ha tenkt seg litt om.Trygve Nodeland (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 17:34 (CEST)
Red. koll: At noe ikke har referanse fra før, betyr vel ikke at man heller ikke trenger å referansebelegge noe hvis man oppdaterer noe? Jeg merker aldri slikt som patruljert hvis jeg ikke vet at det nye tallet er riktig (lar heller det være opp til noen som kanskje har større kunnskap om emnet å patruljere det), og generelt sett mener jeg at hvis man merker slikt som patruljert uten å sjekke om det er riktig, mener jeg man har misforstått hele patruljeringsrollen. --TorbjørnS (ʦ) 21. okt. 2016 kl. 17:35 (CEST)
Joda, men det er en vesensforskjell mellom å ikke markere det som patruljert og å revertere uten videre. TommyG (d^b) 21. okt. 2016 kl. 17:40 (CEST)
Ja, det er jeg helt enig i :) Hvis man ikke vet om det er riktig eller ikke bør man kanskje også tenke seg to/tre ganger om før man reverterer. TorbjørnS (ʦ) 21. okt. 2016 kl. 17:42 (CEST)
Sånn for eksperimentets skyld gjorde jeg nøyaktig den samme redigeringen fra min egen brukerkonto. Denne var akkurat like kildeløs som den jeg gjorde incognito, men den står fortsatt, nå flere timer senere. Petter Bøckman (diskusjon) 21. okt. 2016 kl. 17:48 (CEST)
Jeg driver ikke med så mye patruljering, så det er ikke enkelt for meg å vite hvilke problemer man i praksis kommer ut for. Det er lett å forstå at når Petter setter inn en opplysning uten referanse i en taksoboks, så vil man vegre seg for å rette på det eller merke artikkelen med et ønske om referanse. Motsatt er det like klart at en ukjent IP som setter inn et tall, nødvendigvis helt mangler tillit. Hvor skulle han ha fått den fra? Da føles det tryggere å endre tilbake til status quo. Hvorvidt det da skal være en rutine der man alltid legger inn en forsinkelse på tilbakestilling, slik at IP'en kan komme med sin referanse vet ikke jeg, men kanskje det? Det holdes kurs for skriving og annen bidragsyting. Vet man hvem de er når de setter igang? Kanskje kunne man gi dem brukernavn som viste at de kommer fra et kurs, slik at vi da visste at her er en nybegynner. Det finnes jo biler som det står L på, så kanskje også brukere?
Under henvisning til hovedoverskriften vil jeg likevel si dette: Jeg tror det vil være lønnsomt for rekrutteringen å søke nye bidragsytere i miljøer hvor det finnes kompetanse allerede, og i det minste har interesse for noe. Det er i samsvar med WMNOs strategi, bare for å nevne det. Vi mangler slike bidragsytere for meget viktige områder. I disse dager synes jeg jo at denne artikkelen er vesentlig for lite utbygget. Det samme gjelder for denne artikkelen som dessuten er merket som helt uten referanser. En ting er i ivareta nye bidragsytere som gjør en og annen retting på «feil» måte. Jeg har nok mer tro på at man retter oppmerksomheten mot bestemte miljøer der enkelte av våre artikler står svakt. Når man får napp i slike miljøer vil man også treffe personer som ikke gir seg uten kamp, for de vet hva de snakker om, og de er motivert for å bidra. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 10:07 (CEST)
Tja, det er vel en del av forklaringen. En annen del er at patruljørene ikke ser endringer som Petter Bøckman gjør, siden han er autopatruljør. Men, det er klart også blant de som dukker opp i upatruljerte endringer, så er det en del brukere som etterhvert utmerker seg og som man ikke ser over så veldig nøye. Dette gjelder til og med IP-brukere, som f.eks 84.211.86.168 som har nesten 3000 bidrag her på no:wp. TommyG (d^b) 22. okt. 2016 kl. 11:30 (CEST)
Jeg har personlig mer tro på masserekruttering enn på ekspertrekrutering, men uansett vil jeg tro en ny bidragsyter ikke vil like å bli revidert som det første som skjer. Forøvrig var endringen jeg gjorde å bytte ut det tre overguppene med de samme overgruppene, nå bare med orden, klasse og divisjon (det var en plante) samt at jeg føyde på planteriket på toppen. Det burde med andre ord være mulig selv for en patruljør som ikke har peiling på biologi å se at dette var en konstruktiv redigering, ikke vandalisme. Jeg vil anta at dette gikk på automatikken.
Jeg tror forklaringen på ganske mye av Jeblads nedadgående kurver skyldes nettopp dette fenomenet. Petter Bøckman (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 11:30 (CEST)
Jeg synes Petter Bøckmans test er veldig interessant og som han tror jeg også det forklarer mye av våre nedadgående kurver. Jeg mener også at masserekruttering er veien å gå. Men til patruljering, hvordan kan vi forbedre oss på dette punktet?
Uten å få aksept har jeg flere ganger foreslått at vi patruljerer omvendt, dvs. at minus klar vandalisme, eller det som kan godkjennes, så lar vi endringene stå noen dager. Hvorfor? Bidragsyterne kan komme tilbake og legge til en referanse og uansett vil nok endel oppleve det som mas. Det er uansett så mye feil her og de som bruker Wikipedia må bruke det kritisk, at vi bør kunne gjøre dette uten at det skaper videre problemer.
For å ta et helt enkelt eksempel: I artikkel om Bastø Fosen er det feil mht. adm. dir. - vedkommende har sluttet. Om noen der legger inn Julenissen så fjerner vi selvfølgelig det. Men om en IP legger inn Øyvind Lund uten referanse, så lar vi det bare stå i fem dager, eller hva som er en passende venteperiode inntil de upatruljerte forsvinner.
Dette er en enkel endring og den kan vedtas raskt, om det ikke er noen innsigelser. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 17:58 (CEST)
En annen sak vi enkelt kan gjøre er å produsere en videoveiledning for patruljører. Dette er en typisk oppgave for Wikimedia Norge (WMNO) og jeg håper Astrid Carlsen tar ballen. Om f.eks vi setter opp noen punkter til hva som bør med så burde det være mulig å raskt produsere en slik video, på 10-15 minutter. Den bør selvfølgelig være offentlig tilgjengelig på YouTube og alle patruljører bør oppfordres til å se gjennom den.
I tillegg burde vi hatt egne samlinger spesielt for patruljører, gjerne med sosialt etterpå som dekkes av WMNO. Bidragsytere som patruljerer gjør en kjempejobb og å f.eks dekke en bedre middag ved en samling er lommerusk. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 18:05 (CEST)

Hva som faktisk skjer i møtet med «Wikipedia»[rediger kilde]

Det er ikke veldig vanskelig å spore hva og hvem som utløser at nye trekker seg unna. Finn bidrag av nye brukere, sjekk hvilke faste brukere som gjør relaterte endringer, sorter i bins for hver av de faste brukerne, tell opp hvor mange nye brukere som bidrar med ytterliger nye bidrag for hver av de faste, normaliser overlevelse av nye brukere for hver av de faste. Noen av de faste brukerne gir overlevelsesrate nær null for nye brukere.

Det er mulig å lage ymse variasjoner over en slik statistikk. For eksempel kan en forsøke å sortere vekk ren vandalisme. Typisk for disse er at redigeringene rulles tilbake etter svært kort tid, og at de kun består av en eller et par redigeringer.

En annen variasjon er å se hvorvidt en ny bruker vender tilbake etter at en ny artikkel er merket som substubb eller merkes for sletting. Tror de fleste er klar over at overlevelsesraten i disse tilfellene er nær null.

Jeg kommer ikke til å lage noen oversikt, men noen brukere er overrepresentert når brukere trekker seg unna. Antakelig er de ikke klar over det selv, og flere benekter at de selv er et problem, men i noen tilfeller så spekuleres det nok i dårlig takt og tone.

Antall nye skribenter for august var oppe på 51 etter historisk bunn-nivå på kun 37 i juli, men men falt til 49 for oktober. Det er dårligste tall for september siden 2005. Det er neppe grunnlag for å lage kampanjer uten at det blir gjort noe med hvordan nye brukere tas imot, slik det er nå så er svingdøra litt for effektiv.

Tallene er så lave at klarer vi å holde på én eller to nye bruker så blir det synlig på statistikken. Glem de store fancy kampanjene, gjør en innsats for å holde på dem som kommer! — Jeblad 22. okt. 2016 kl. 19:09 (CEST)

Det er jo et greit forslag. Siden Jeblad ikke har interesse for det, kanskje noen andre kan ta fatt og utarbeide en slik oversikt? Noen som føler seg kallet: @Telaneo:@Kjetil r:@Frankemann:@Profoss: - @PeterFisk: - @Hogne: - @Haros: - @Toreau: - @Tarjeimo: - @Danmichaelo: - @TommyG: - @Jon Harald Søby (WMNO): - @Toresetre:
For min del ville jeg likt å vite om det er slik at jeg bidrar til å avskrekke nye bidragsytere. I så fall ville jeg brukt mer tid på artikler og minimalt av tid på kontakt med nye brukere. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 21:50 (CEST)
Regner med å høre litt om det for egen del fra 15.11. Jeg antar at eventuell kritikk av deg vil bli fjernet som enten sjikanøs eller upassende av de som har tatt på seg den vokterrollen, så der bør du nok ta til orde for en litt annen linje.--Bjørn som tegner (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 22:17 (CEST)
Til Bjørn som tegner: Jeg mente det jeg skrev over. Så om det blir laget en slik undersøkelse og den viser at en rekke nye bidragsytere slutter etter at de har hatt kontakt meg meg, så mener jeg det er viktig informasjon og noe både fellesskapet her og jeg må forholde seg til. At noen skulle ha interesse av å fjerne slik informasjon stiller jeg meg uforstående til. Men som jeg skrev over så er det ingen personlig katastrofe for meg om jeg bør bruke mer tid på artikler, snarere tvert i mot. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. okt. 2016 kl. 22:28 (CEST)
Deler Ulfs syn på saken. Nå driver ikke jeg mye på siste endringer akkurat nå (trenger litt pause derfra), men om måten jeg har drevet på der har hindret folk i å sette seg inn i Wikipedia, vil jeg gjerne vite hvorfor og hvordan, og hvordan jeg kan forbedre meg på dette. Det ville ærlig talt ikke overrasket meg om jeg har skremt noen vekk.--Telaneo (Diskusjonsside) 23. okt. 2016 kl. 00:03 (CEST)
Jeg tror dere to skal ta livet ørlite med ro. Det er faktisk høyst frivillig å skrive på Wikipedia og noen divaer forlater Wikipedia samme hva du gjør, se f eks essayet w:en"Wikipedia:Don't feed the divas som fører frem til w:en:Wikipedia:Don't be high maintenance. «Occasionally, some long-time users come to believe they are more important than other editors, and act in ways that seek to regularly receive validation of that belief. Validation is obtained by delivering and obtaining compliance with ultimatums, such as threatening to storm off the project in a huff—a "retirement" or long wikibreak» Jeg har sett noen slike brukersider, den siste for ganske kort tid siden hos en bruker som forstod at nå var folk lei og nå kom blokkeringen. Noen som med store fakter og mye støy skriver på brukersiden sin at de har trukket seg tilbake har for høy vedlikeholdsfaktor til at vi andre kommer ut i pluss ved å prøve å tilfredsstille kravene deres. Det er valgfritt å skrive på Wikipedia og tåler du ikke saklige argumenter så vil du før eller siden få problemer. Det er da tilfeldig hvem du får problemer med. Om noen på sin brukerside skriver at det er din skyld så er det høyst sannsynlig feil, men behovet for å finne noen andre som kan bebreides er stort. Vi kommer i alle former og fasonger og kulører på WP og vi er høyst forskjelllige. Jeg kan sikkert finne mitt å kritisere dere begge for, men jage noen, vel den er ærlig talt ganske drøy. Ulf deg har jeg kollidert med mer enn én gang, men jeg skriver virkelig fortsatt. Jeg er ganske sikker på at dere to som akkurat nå bedriver ørlite granne selvpisking, kan slutte med det umiddelbart. Når folk slutter å skrive kan det være fordi de er ferdige med å skrive det de kom for, det kan være fordi de ikke skjønte hva de skulle skrive, det kan være fordi de oppdaget med rette at for dem var dette ikke morsomt. Det finnes så mange grunner til at folk skriver og like mange til at de ikke skriver. Å med sikkerhet fastslå grunnen kan være en lite helsebringende øvelse. Vi må da også analysere den som slutter å skrive og vedkommende kommer kanskje ikke så veldig godt ut av det. Jeg tror det er en øvelse vi veldig godt kan unnvære, usikkerhetsmomentene er for store og mulighetene for at den som allerede er "fornærmet" blir enda mer fornærmet er så absolutt tilstede. Blir noen fornærmet så anbefaler jeg å ignorere heler fornærmelsen, å argumentere inn i en fornærmelse fører etter min mening bare til mer elendighet. La den den gjelder få lov å glemme hele fornærmelsen sin. Fornærmelser er det best så langt det lar seg gjøre å ignorere. Vi skal aldri glemme at det er frivillig å bidra og hvis noen trekker seg så er det slett ikke sikkert at de sier at de fikk det ikke til, det er vel snarere slik at da er det mer opportunt å si at "alle" andre eller én annen hadde skylda. Jeg har vel mange nok ganger hørt domfelte forklare at egentlig var det ingenting og dessuten tok dommeren/politiet helt feil. (Dette etter at ankemuligheter var oppbrukt og dommen var ferdig sonet.) Det er en vanligere forklaring på konsenkvensene av egne tabber enn jeg liker å tenke på. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. okt. 2016 kl. 00:52 (CEST)
Det var en grunn til at jeg skrev at jeg ikke vil lage en slik oversikt. Skal en slik undersøkelse gjøres så må resultatet anonymiseres, inklusive redigeringssammendrag fra eksempler, hvis ikke vil det hele bli en nedadgående spiral av påstander og persondebatt. — Jeblad 23. okt. 2016 kl. 01:36 (CEST)
Jeg tror jeg slik analyse, eller hva man skal kalle det, vil by på veldig mye og vanskelig arbeid, mot usikre resultater. De som skriver noe kan godt tenkes at de aldri hadde noe ønske eller motivasjon for å noen gang gjøre det igjen, og ikke ble skremt slik vi "leter" etter. Tror det er bedre å se på aktive tiltak i stedet for å analysere himmel og jord opp og ned. Om vi klarer å holde på en eller to nye bidragsytere så får vi heller spørre de om vi har klart det rett ut når de kommer. --Tarjeimo (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 02:38 (CEST)
Til Jeblad: Igjen, jeg støtter ditt forslag om en slik undersøkelse og for å ha noen som helst hensikt så må selvfølgelig alle brukeridentiteter være åpent tilgjengelig for alle. Om en slik undersøkelse anonymiseres kan jeg ikke se at den har noe formål. Alles ansvar er ingens ansvar - mine handlinger er mitt ansvar. Ulf Larsen (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 08:14 (CEST)
Patruljører er som folk flest, de er som de er. Og jeg kan legge til en ting til: slik har det alltid vært! Det er ikke mulig gjennom holdningkampanjer eller direkte henvendelse å få en patruljør som automatisk retter alle feil så raskt som mulig, til å bli en omsorgsfull fadder for nye medlemmer. Det gjelder motsatt vei også. Menneskene lar seg ikke endre i sin karakter, og godt er det. De umulige kan blokkeres, men det er også alt. En påstand som denne tråden innledes med, nemlig at Storebror ser deg, vil kanskje føre til at de mest sensitive og omsorgsfulle patruljører blir enda mer forsiktige eller trekker seg helt ut, slik Ulf nevner for seg selv. De nådeløse feilretterne mener de har rett og vil bare fortsette til det blir en krangel med dem. Deretter slutter de også. En overvåkning som dette, en slags arbeidsstudie i det skjulte, vil ikke tjene noe godt formål.
Dyveldi har i tillegg til min endimensjonale argumentasjon ovenfor, vist til at det finnes en rekke andre variabler ved vurderingen av «hva og hvem som utløser at nye trekker seg unna.» Det er, for å bruke et annet uttrykk fra innledningen, veldig vanskelig. I diskusjonen av dette temaet som vel foregår flere steder nå, er det ett forhold som jeg ikke kan se er blitt trukket frem, nemlig at Wikipedia har endret seg fra pionertiden. Man må lete (litt) lengre en nesetippen for å finne temaer å skrive om, ostehøvelen er beskrevet allerede, og det krever noe mer å løfte eksisterende artikler, enn det gjorde å lage stubbene. Vi trenger ny kompetanse innenfor enkelte områder, og må lete etter den, dersom vi synes vi har tid til det. WMNO har sett dette, og har i sin strategi blant annet følgende:
Øke mangfoldet blant bidragsyterne på Wikipedia
Gjennom å:
  • Tilby kurs og lage møteplasser for å få flere bidragsytere fra grupper med lav representasjon
  • Samarbeide med institusjoner og organisasjoner som kan bidra fra områder med lav representasjon
  • Søke etter nye og støtte kvinnelige bidragsytere.
Jeg ser frem til at vi på neste wikitreff kan få drøftet dette temaet muntlig. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. okt. 2016 kl. 10:39 (CEST)
Til Trygve Nodeland: Tema for neste samling (tirsdag 17. januar i Litteraturhuset i Oslo) blir Flere bidragsytere og bedre internt miljø. Jeg har så langt fått tak i to utmerkede innledere og jeg håper det blir et arrangement som både blir godt besøkt og som kan bidra til å bringe oss noen skritt videre. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 28. okt. 2016 kl. 18:38 (CEST)

Krisen kan avlyses[rediger kilde]

Jeg de kurvene som her brukes til å "bevise" at det er en krise stiller jeg meg kritisk til. Disse kurvene kan vel bety så mangt. De har vært presentert om og om igjen på Torget uten at det har fulgt med noen forsvarlig statistisk analyse. Nedenfor er noen betraktninger om hva disse kurvene kan tenkes å bety. Jeg har i den forbindelse brukt spissformuleringer til å snu på ting. Dette innlegget tar opp eller viderefører flere tema i tråden og har derfor underoverskrifter. Skulle noen ønske å kommentere så legger underoverskriftene til rette for det. Jeg starter med den viktigste; Wikipedia er verdens hjelpsomste nettsted. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Verdens hjelpsomste nettsted[rediger kilde]

Wikipedia er verdens hjelpsomste nettsted. Jeg har sagt det før og jeg sier det nå igjen. Enkelte ting tåler å gjentas. Det er på tide å få fokus på denne biten. Det er den aller viktigste biten. Dette er den biten det er aller viktigst å diskutere. Hvordan bygger vi videre på og legger til rette for all den hjelpsomheten som finnes på Wikipedia. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Meningsytring som ikke forklarer noe ved de aktuelle grafene. (Dvs din mening, som er riktig nok for deg, men som ikke gir noe grunnlag for å handle.) — Jeblad 30. okt. 2016 kl. 00:32 (CEST)

Vikingene var 29 cm høye[rediger kilde]

Denne tråden ble innledet med en teori. Det stod «Han [Jeblad] spår også at det snart vil være hele måneder der det ikke kommer en eneste ny bidragsyter.» Jeg vil i den forbindelse vise til at tidligere sjef for Statistisk sentralbyrå regnet ut at vikingene var 29 cm høye. Dette gjorde han på grunnlag av høydemålinger av norske rekrutter. Forskningen er presentert på side 77 her, på side 76 er det bilde av en viking i riktig størrelse sammenlignet med en norsk tomflaske (nb tomflasken er fra 70-tallet, dagens tomflasker er i regelen mindre). Dette forskningsfunnet er nærmere kommentert av SSB i 2006 (artikkelen finnes her). SSB har i ettertid funnet at vikingene nok var noe høyere enn 29 cm. Slik er det vel også med disse grafene. Jeg hadde gjerne sett at noen hadde levert et stykke forskning på dem ikke minst med hensyn på hva de egentlig sier og hva de kan brukes til. I øyeblikket så står disse grafene på så gyngende grunn at de nok er helt sammenlignbare med den gangen teorien om 29 cm høye vikinger ble presentert (bortsett fra at presentasjonen av vikingene var underholdende hvilket denne teorien presentert her ikke er). Hver gang jeg sjekker listen med siste endringer så finner jeg minst en 8-10 uerfarne brukere som gir sine bidrag i løpet av noen få timer. Jeg har like liten tro på at vikingene var 29 cm høye som jeg har til at det kommer til å gå måneder uten bidrag fra nye bidragsytere. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Meningsytring som ikke forklarer noe. Jeg kan ikke med min beste vilje se at en påstand om at vikinger var 29 cm høye har noe som helst med antall skribenter på Wikipedia. En annen ting er at Dyveldi grovt misrepresenterer forskningsresultater, og om en leser side 150 av Norske rekrutter har skutt i været [39] så vil en finne heftig harselas med Dyveldis påstand.
De aktuelle statistikkene kan følges tilbake til oktober 2001. Grunnlaget er redigeringshistorikk lagret i databasen, og ikke tilfeldige observasjoner fra siste endringer, og databasene kan lastes ned og tilsvarende statistikk genereres lokalt. Statistikkene lages månedlig av Erik Zachte, men løpende årsmiddel er lagt på av undertegnede. Løpende årsmiddel beregnes over et vindu på 12 måneder.
Hvis Dyveldi finner «minst en 8-10 uerfarne brukere som gir sine bidrag i løpet av noen få timer», så tror jeg Dyveldi bør lage en statistikk over fenomenet. — Jeblad 30. okt. 2016 kl. 00:54 (CEST)

Pukkelen på dromedaren[rediger kilde]

Miger - Camelus Dromedarius.jpg

Til høyre er et bilde av en dromedar. Legg merke til likhetstrekkene med den kurven som denne tråden ble innledet med. Til høyre en kort hale og så klatrer kurven opp på dromedaren og opp på dromedarens pukkel for så å gå ned igjen. Det som er spørsmålet her er hva inneholder pukkelen på dromedaren. Det er alment kjent at pukkelen ikke inneholder nøyaktig det samme som f. eks halen eller kroppen osv. Den kurven som er vist frem har en pukkel og hva inneholder så pukkelen? Den kalles Wikipedias gullalder, men men hvor gyllent var egentlig dette? Pukkelen på vår dromedar inneholder store mengder helt referanseløse artikler. Den inneholder artikler som burde vært slettet når de ble laget, som f eks Wikipedia:Sletting/Kvalsunddalkonferansen som aldri ville bli beholdt i dag. Det er ikke helt få artikler som blir slettenominert nå som ble opprettet i gullalderen. I Kategori:Artikler uten kilder inneholder 56 414 artikler. Kategori:Artikler uten referanser inneholder 1 417 artikler. Nå har jeg akkurat fikset lenker i 400 artikler og nesten alle hadde fortjent å havne i en vedlikeholdskategori så det er flusst med artikler som ikke er vedlikeholdsmerket.
-- Kanskje gullalderen ikke var så gylden? Kanskje vi like gjerne kan si at dette var perioden hvor Wikipedia fikk store mengder artikler som trenger utbedring, men ingen hadde tid til det da. Pukkelen på dromedaren kan vel her like gjerne bety at WP fikk en hel del bidrag WP best kunne klart seg uten og i ettertid må andre fikse vedlikeholdsproblemene som oppstod. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Kan ikke se at dette inneholder noe annet enn en påstand om at grafene skal representere artikler, men dette er feil.
De presenterte grafene gjelder nye brukere, det vil si kolonne B («Increase in wikipedians who edited at least 10 times since they arrived») fra tabellen «Monthly counts & Quarterly rankings» [40]. Det finnes også grafer for nye artikler, hvor sist genererte er c:File:Nowiki-stats new-articles 2016-10-04.png, hvor vi nå ligger på rundt regnet halvparten av «gullalderen». — Jeblad 30. okt. 2016 kl. 01:03 (CEST)

Gullalderen[rediger kilde]

Gullalderen er det vel ingen som helt vet hva inneholder. Wikipedia startet med veldig mange blanke ark, så startet noen å skrive. Etterhvert skrev noen andre der noen hadde skrevet før og så kom diskusjonene. Etterhvert begynnte diskusjonene å etterspørre «hvor har du det fra» og kravet om referanser kom. Så begynte folk å sette spørsmålstegn ved referansene, var den pålitelig, hva stod det egentlig i referansen og vi fikk enda flere diskusjoner. Flere og flere brukere om til og redigerte mer og mer. Alle kunne redigere. WPs gjennomslag økte med størrelsen på WP og Google løftet WP frem med sine søkemotorer.
-- Mange, mange, mange hadde fokus på leksikon. Det var et leksikon som skulle lages. Det var ikke alltid like enkelt. Alle som redigerte hadde ikke fokus på leksikon, noen var mer interessert i reklameverdien i en WP-artikkel, noen trengte en selvbiografi eller en artikkel om organisasjonen/bedriften sin. Noen hadde en agenda de ville ha frem og WP var et lagelig sted. Noen syntes simpelt hen det var morsomt med small talk og å mingle litt. Mistet vi brukere til andre sosiale medier? Det kan godt hende, kanskje en del av økningen ikke var i leksikonskribenter, men inneholdt enkelte som trivdes bedre med å skrive andre steder, hadde mer å bidra med der og som kanskje ikke var så interessert i leksikon. Noen hadde brukt tiden de hadde og nye kom til. Det kan være så mange grunner til at skribenter kommer og går.
-- Kanskje det var like bra at økningen ikke fortsatte og at WP nå beveger seg mer mot en riktig størrelse. Ett av de største problemene nye vellykkede oganisasjoner har er voksesyken. De klarer ikke å takle veksten og veksten er ikke alltid reell. Det er ingen grunn til panikk om antallet daler. Det kan godt være en riktig utvikling. Etterhvert som utviklingen fortsetter så kommer nok forskningen. I øyeblikket er det mye vi ikke vet, det er ikke forsket på, det er for tidlig i prosessen og Wikipedia er ikke en spåkule. Det er først om noen år vi vil se hvordan utviklingen ble i de årene som ligger foran oss nå. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Ser kun en påstand om migrering, resten er vel meningsytring.
Vi kan ikke i ettertid måle hvordan nye brukere migrerer så det blir kun spekulasjoner, men en hypotese om at de bruker mer tid på sosiale medier virker sannsynlig. Det er neppe kun en faktor som virker inn, og det kan bli vanskelig å påvise hva som faktisk skjer. — Jeblad 30. okt. 2016 kl. 01:15 (CEST)

Nykommerne[rediger kilde]

Nykommerne vet vi lite om. En ting jeg merket meg i Halfakers artikkel er at de forsøkte å dele dem i fire kategorier: «1. Vandals - Purposefully malicious, out to cause harm 2. Bad-faith - Trying to be funny, not here to help or harm 3. Good-faith - Trying to be productive, but failing 4. Golden - Successfully contributing productiv», men klarte ikke å få skillet stabilt, forskerne vurderte for forskjellig og de måtte gå over til å dele opp i to kategorier (1+2 og 3+4). Det er ikke veldig enkelt å "lese" nykommere og putte dem i bokser, selv så få bokser som er brukt her. Brukere på WP er mennesker og er like forskjellige som mennesker er ute i den virkelige verden.
-- De samme utfordringene møter patruljørene og andre når de skal vurdere nykommernes bidrag og kanskje veilede og hjelpe dem (ikke glem at WP er verdens mest hjelpsomme nettsted). Å putte alle disse møtene i noen få bokser er ikke vellykket. Det som fungerer i et tilfelle kan gå fullstendig på trynet et annen gang. Vi kan ikke pleie alle menneskelige aspekter. Det vi kan er å forsøke å finne interessen for leksikon og bygge på den.
-- Mitt møte med WP går også på tvers av hva en del andre innlegg mener. Jeg ble ikke spesielt trigget av å se det jeg skrev publisert, snarere tvert om, det var en selvfølge. Jeg fikk så en epost med beskjed om at WP var et leksikon og eposten gjorde det klart at her satt noen og passet på at det skulle være faglig etterettelig og i samsvar med faglige standarder. Kort etterpå forsvant det meste av det jeg hadde skrevet. Etter tilbakemeldingen hadde jeg tenkt å fjerne det selv. Jeg tenkte litt og så skrev jeg på nytt i tråd med tilbakemeldingen jeg hadde fått. Vekk var min høyst respektløse holdning til nettstedet hvor alle kunne skrive hva de ville og ikke behøvde bry seg om det var leksikon eller ikke. Her satt faktisk noen og passet på at det skulle være et leksikon og alt var ikke lov. Det var nok der min fascinasjon startet, med at noen brydde seg om at leksikonet skulle være et leksikon. Jeg har også et annet tilfredsstillende møte med WP jeg vil trekke frem. Når jeg lager en artikkel på engelsk WP blir den «reviewed». Jeg får en melding i epostkassen min om at noen andre har lest artikkelen og godkjent at den. Meldingen kan komme måneder etter at jeg laget artikkelen og det er like gøy hver gang. Noen andre brydde seg.
-- Å bry seg om at WP er et leksikon er kanskje det vi først og fremst skal vise frem. Vi skal ta brukerne på alvor og ikke narre dem. Vi behøver ikke beholde artikler som ikke er notable, men vi kan forklare hvorfor på en saklig måte i slettediskusjonene. Saklighet er en nøkkel. Er skribenten interessert i leksikon så forstår de et saklig argument. Det samme gjelder i andre diskusjoner om hva som skal stå i en artikkel. Argumenter sak på en vanlig høflig måte og mye er gjort. Vi skal formidle at vi tar brukerne og det de skriver på alvor, men også at vi tar leksikonproduksjon på alvor.
-- Det vi også bør vise frem er hjelpsomheten og høfligheten. Møtes andre mennesker med høflighet, argumentene deres blir tatt på alvor og de får hjelp så er mye gjort. Klarer vi ikke å være høflige og diskutere sak har vi etter min mening tapt. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Forsøk på forklaring av tilfredsstillelse for skribenter? Helt klart viktig, men det er nok mer tilfelle for tilbakevendende skribenter og enn for nybegynnere. — Jeblad 30. okt. 2016 kl. 01:44 (CEST)

WMNO[rediger kilde]

WMNO får penger fra Wikimedia Foundation. I forbindelse med siste bevilgning skriver WF «The FDC is seriously concerned about the lack of metrics to measure impact. In particular, the global metrics were frequently either not stated, marked as not applicable, not measurable, or to be determined. This makes it impossible to track the impact of programmatic work over time. » [[41]]. Ønsket om målbar virkning på Wikipediaene på bokmål/riksmål, nynorsk og samisk har ligget der i flere år. Dette er et problem for WMNO. Det WMNO ikke trenger er tvilsomme dommedagsprofetier om at brukerne vil forsvinne. Slike negative profetier skader WMNO og WMNOs arbeid, de stiller en masse godt grundig arbeid i et negativt lys. Det WMNO trenger er fokus på de aktivitetene de faktisk setter i gang og gjennomfører. Statistikk over hvilken virkning dette har bør de kunne finne i egne medlemstall. Et annet målbart tall er hvor mange mennesker som deltok på aktivitetene deres. Medlemstall er imidlertid det absolutt viktiste en organisasjon kan måles på. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Metrics i denne sammenhengen er målbare faktorer som kan være langt mer enn det som listes i Zachtes statistikker. For eksempel er dette slikt som antall deltagere på kurs, og hvor mange som fortsetter å redigere noen uker etter at kurset er avsluttet. Andre tall kan være for slikt som deltagelse i konkurranser. Det er litt viktig å skille dette i tall som faktisk representerer WMNO sitt arbeid og tall de ikke har kontroll over. Fall i nye skribenter er nok utenfor det de kan påvirke.
En skal heller ikke se bort fra at dette er m:Grants:APG/FDC recommendations/2015-2016 round 2, og at denne er utformet som følge av den forutgående m:Grants:APG/Proposals/2015-2016 round2/Wikimedia Norge/Proposal form, og at disse to påvirket den etterfølgende m:Grants:APG/Proposals/2014-2015 round2/Wikimedia Norge/Impact report form. Jeg må nok innrømme at jeg ble spurt om å lage noen grafer for den siste, men at det gikk for lang tid til at de kom med, selv om Astrid Carlsen maste på meg. Mitt tillegg står på m:Grants talk:APG/Proposals/2014-2015 round2/Wikimedia Norge/Impact report form#Some statistics. — Jeblad 30. okt. 2016 kl. 01:36 (CEST)

Grunnlaget for diskusjonen[rediger kilde]

Grunnlaget for diskusjonen er etter mitt syn høyst diskutabelt. Det har imidlertid kommet en hel del betraktninger om hvordan vi møter nykommere (og andre mer erfarne brukere) og det er det alltid nyttig å reflektere over. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Tabeller[rediger kilde]

Er det mulig å sette inn slike i en tabellrute. Mener å ha sett dette, men aner ikke hvordan man gjør det, og finner ingen eksempler på WP. --TorbjørnS (ʦ) 27. okt. 2016 kl. 19:56 (CEST)

Tidligere var det nokså enkelt ved å bruke en URL i style-attributtet i tagger, men muligheten er fjernet fordi den representerte en sikkerhetsrisiko. Et alternativ i maler er å bruke repeterende gradienter, men det blir mye styling. Settes det opp som en klasse blir det nok enklere, da er URL-er fortsatt lov, men da bør det muligens bli enighet om hva skravur betyr i en tabell. — Jeblad 27. okt. 2016 kl. 21:26 (CEST)
Høres ut som noe kompliserte greier... Får prøve å greie meg uten, selv om jeg tror det kunne vært til god hjelp å kunne legge inn slike skravurer... --TorbjørnS (ʦ) 28. okt. 2016 kl. 19:13 (CEST)
Something like this? Så vanskelig er det ikke, men en class i cssen er vel lur å ha.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 19:59 (CEST)
Stuff
Foo
bar
Yes, something like that. Perfekt. Good job, Telaneo, og takk. TorbjørnS (ʦ) 28. okt. 2016 kl. 21:55 (CEST)
Vet du hvordan man kan "programmere" den for å legge den som bakgrunn i denne forklaringsboksen?:  Forklaringstekst  (må åpnes i red.modus for å se). mvh TorbjørnS (ʦ) 28. okt. 2016 kl. 22:09 (CEST)
Forklaringsboks? I en mal eller noe?--Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 22:46 (CEST)

Ja, som slik...?

Forklaring

 1.-plass   2.-plass   Ikke deltatt 

Stuff
Foo
Moo
Zoo

TorbjørnS (ʦ) 28. okt. 2016 kl. 23:15 (CEST)

Endret malen. Nå kan du få striper.  foo --Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 23:30 (CEST)
Flott... var ikke meningen å gi deg en hel programmeringsjobb, men takk skal du ha. TorbjørnS (ʦ) 28. okt. 2016 kl. 23:32 (CEST)
Ikke no problem Face-smile.svg--Telaneo (Diskusjonsside) 28. okt. 2016 kl. 23:40 (CEST)
Jeg synes dette er ganske ødeleggende for lesbarheten, og jeg er så vidt meg bekjent ikke blant de som har størst problemer med å lese. Skravering bør forbeholdes celler uten tekst. Ters (diskusjon) 29. okt. 2016 kl. 10:08 (CEST)
Den skal brukes i celler uten tekst... Jeg skal bare bruke teksten til å forklare hva cellen med skravering, uten tekst, betyr. --TorbjørnS (ʦ) 29. okt. 2016 kl. 17:05 (CEST)

Om internlenker til alminnelige ord[rediger kilde]

På Wikipedia har vi en tendens til å overlenke til alminnelige ord, herunder også stedsnavn og datoer. Min påstand er at dette reduserer lesetempo, skaper usikre lesere, og kort sagt svekker lesbarheten.

La oss bruke Ukens danske artikkel/Uke 43 som case: et forsidesammendrag til en dansk Ugens artikkel om Columbus. Her er ordene Genova, Japan, Cuba, Portugal, Atlanterhavet og kolonisering lenket. (I den danske versjonen av teksten er det enda verre; her er også navigatør, Europa, Amerika og flere datoer lenket)

Første innvending er at vi bare behøver å lenke til det leseren trenger hjelp til å forstå. Genova «er en havneby i Nord-Italia». OK, den var nyttig. Men vi skriver da vel ikke for lesere som ikke vet hva Japan, Atlanterhavet eller Cuba er!?

Den viktigste innvendingen er likevel at den erfarne Wikipedia-leseren vet at noen lenker kan være nyttige. I dette tilfellet er det ordet kolonialisering som skjuler mer enn man først ser: [[:da:Koloniseringen af Amerika|kolonisering]]. Men de andre ordene er bare vanlige ord. Cuba lenker bare til [[:da:Cuba|Cuba]], ikke til f.eks. [[:da:Columbus' oppdagelse av Cuba|Cuba]]. Leseren som vet at noen ord på Wikipedia har nyttige lenker, blir forsinket hver gang han passerer lenking til et vanlig ord. Han må spørre seg selv og skjermen om navigatør lenker til en kortfattet ordboksdefinisjon, til et essay om navigasjonens historie (og er i tilfelle Columbus nevnt der?) eller til en spesialartikkel om Columbus som navigatør. Hver gang leseren må ta stilling til dette, blir han usikker og forsinket i lesningen.

Eller enda verre, sett med dine øyne som artikkelforfatter: han slutter å lese «din» artikkel om Columbus, og begynner å lese om navigasjon i stedet.

Og i et forsidesammendrag som i det eksempelet vi bruker her, er denne overlenkingen enda mer forstyrrende. Hensikten med forsidesammendraget er å sende leseren til artikkelen om Columbus. Alle lenker som peker til andre steder er potensielt i konflikt med hensikten. Og dette var dagens kombinerte hjertesukk og råd. Mvh M O Haugen (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 08:55 (CEST)

Etter å ha vært blant de som har lenket til nært sagt alt tenkelig, generelt fremmedord, har jeg begynt å dele M O Haugens syn. Jeg synes imidlertid at stedsnavn, som en tommelfingerregel, er greie å lenke til. Her er det mulig at vi trenger en mer vettig avgrensning (men ikke ta dette som en oppfordring til å lage en retningslinje). Datoer og årstall fjerner jeg stort sett lenker til, hvis jeg ser dem. Erik F. 12. okt. 2016 kl. 10:08 (CEST)
Min mening er vel noe preget av måten jeg leser Wikipedia, men jeg ser ikke på dette som et problem. For det meste ignorerer jeg lenker i teksten, og ignorerer at lenkene er blå inntil jeg finner ut at jeg lurer på hva et ord i teksten er, og ser først etter en lenke når jeg har funnet ut av det. Jeg blir ikke slakket i lesningen når jeg kommer til en lenke, men det kan være det bare er meg.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. okt. 2016 kl. 10:25 (CEST)
I den sammenheng vil jeg også minne om at svært mange ord har flere betydninger, og ender opp som pekere. Der er utrolig mange ord i denne sammenhengen. Kanskje det bør gis råd til skribenter om å sjekke hvor lenken går, og heller finne fram bedre løsninger. Jeg har fjernet en del, justert andre, og vil be om at opplistingen blir ajourført. Den klarer jeg ikke selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 10:29 (CEST)
Takk til M O Haugen. Dette er frustrerende, virker ofte mot sin hensikt (som Orland påpeker) og er noe av det jeg har hørt flest klager på fra Wikipedia-brukere, ikke -bidragsytere. Kjersti L. (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 11:06 (CEST)

Hmmm. Ja og nei. Jeg tenker også at vi ikke bør lenke alle årstall som står i en biografi eller annen historisk oversikt. Men det er lesere av WP som har sagt til meg at det jo er alle lenkene som er det morsomme – du slår opp etter noe du trenger informasjon om, og så kan du vandre derfra til de mest usannsynlige hjørner av kunnskapens verden. OK, så lager vi ikke leksikon mest for at folk skal ha det morsomt, men som mangeårig leser av leksikon fra a til å har jeg stor sans for argumentet. Men Orland har sikkert rett i at det blir enda morsommere dersom lenkene er gode. Hilsen GAD (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 14:39 (CEST)

Jeg lenker ikke like mye nå som jeg gjorde før. Blant annet har jeg helt sluttet å lenke til årstall og datoer, unntatt for fødsel og død i biografier. Jeg lar også være å lenke mer enn én gang til hver sak i en artikkel, med unntak av lengre artikler. Jeg har en noenlunde klar formening om hvilke ord og uttrykk som bør lenkes, men jeg er ikke sikker på om jeg klarer å definere det til andre. Det går på magefølelsen, og den kan som kjent variere fra person til person.
Morten sier (kort sammendratt) at leserne blir usikre og forsinket hver gang de passerer lenking til et alminnelig ord. (Hva er et "alminnelig" ord?) Jeg kan ikke si skråsikkert at dette er feil, men det er en tanke som aldri har streifet meg. Har vi fått tilbakemeldinger på dette, eller har det vært forsket på det? Jeg kan være enig i at lenkingen i den danske teksten om Columbus ikke fungerer optimalt for et forsidesammendrag, men for en vanlig artikkel er det lenket omtrent slik jeg ville ha gjort det, med unntak av datoene.
Jeg ser absolutt ikke noe problem med at noen som leser en artikkel jeg har skrevet, klikker seg videre og leser andre artikler. Tvert imot er dette noe av det aller beste med Wikipedia, at man enkelt kan komme videre til andre temaer og at man kan oppdage nye ting ved å klikke seg innover i artikkeluniverset. Jeg har sett massevis av positive kommentarer fra lesere om nettopp dette, at folk har glemt tid og sted og har storkost seg med å klikke videre og videre og lært nye ting på veien, ting de ikke hadde noe forhold til fra før. Wikipedia vil bli fattigere hvis vi tar fra leserne denne muligheten. Blue Elf (diskusjon) 12. okt. 2016 kl. 18:37 (CEST)
At lesere blir usikre når de ser en lenke er en påstand jeg aldri har sett dokumentert, men påstanden er brukt av flere. Det er også påstått at referanser gjør lesere usikre, men jeg har heller ikke sett dette dokumentert noe sted. — Jeblad 12. okt. 2016 kl. 19:23 (CEST)
Det er vanskelig å vite hva skal dokumentasjon man kan forvente, men dette er altså basert på tilbakemeldinger som jeg har fått fra våre lesere, og andre har (som vist lenger opp i tråden) fått lignende tilbakemeldinger. Hvis påstanden er brukt av flere, så kan det antagelig skyldes at disse flere også opplever det på samme måte.
Med alminnelige ord mener jeg ord hvor betydningen er alminnelig kjent, eller som ikke har noen direkte faglig relevans i den aktuelle artikkelen. Her er et par forsøk på parodi:
Martin Fyrileiv er en [[Norge|norsk]] [[forfatter]], [[oppvekst|oppvokst]] og [[bolig|bosatt]] i [[Namsos]]. Han har [[utdanning|etatsutdanning]] fra [[forsvaret]], [[bachelor]]grad i [[nordisk arkeologi]] fra [[NTNU]], og har [[bachelor]]grad gjennom [[allmennlærer]]utdanningen [[HiNT]], [[Levanger]]. Fyrileiv har blant annet [[jobb]]et [[frivillighet|frivillig]] som [[arkeolog|feltarkeolog]] ved [[arkeologi]]ske [[utgravning]]er …
Storknuken (502,8 [[moh]]) [[sør]][[øst]] i [[Mosvik]] er den [[høyde|høyeste]] [[fjell]]toppen i [[Inderøy]] [[kommune]] i [[Nord-Trøndelag]].
Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 09:14 (CEST)
Her er jeg helt enig med deg, jeg har også sett noen sånne. Jeg har også sett artikler (fra uerfarne brukere) uten lenker i det hele tatt. Begge deler kan vi gjøre noe med når vi ser dem, og jeg oppfatter ikke dette som et stort problem. Men det kan opplagt være greit for oss alle med en påminnelse om at vi bør tenke oss om når vi lenker. Blue Elf (diskusjon) 15. okt. 2016 kl. 12:40 (CEST)
Men i hvor mange artikler er noe slikt et problem? Jeg tror de aller fleste vet at man ikke skal lenke til frivillighet og utdanning i en slik artikkel? Men Colombia og Cuba er ikke alminnelige ord, det er lenker som man gjerne leser videre på. Lenker til årstall er mer ujevnt brukt, men det er blitt enighet om at det er greit i starten av en biografi. Men diskuterer vi egentlig et problem som ikke er et problem? --- Løken (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 14:17 (CEST)

Før vi begynner å avlenke i stor grad må vi ha dokumentasjon på at lenkingen fungerer slik M O Haugen påstår. Det er ikke sikkert at alle våre lesere vet hvor Genova er, og er du sikker på at alle er enige om hvilke ord som er alminnelige~? Jeg har lest forskning fra skoleelevers bruk av Wikipedia, og akkurat det at det var mulig å gå videre og lese mer, var noe mange elever satte stor pris på. Husk at når du avlenker et årstall så kan også fjerne muligheten til å få opp artikkelen som relevant når du søker på året.
Det vi eventuelt kan be Wikimedia-utviklerne om å utvikle er en mer lesbar versjon, slik de tidligere har utviklet muligheter til å lage bøker eller PDF'er. Hogne (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 13:58 (CEST)

Komm: Det som var morsomt med papirleksika, var alle ordene som befant seg på samme side som det jeg slo opp. Det går jo ikke på nett. Til gjengjeld har vi lenker som enten er røde eller blå.
Jeg tror det ofte er slik at barn forholder seg til ting på en måte (her:digresjonistisk) – men så overtar voksenheten og krever at alt skal ha nytteverdi, dvs. lineær tenkning. Noen fortsetter likevel å sette pris på digresjoner, men jeg tror ganske mange flere søker bare for en rask avklaring av noe. Da er selvsagt masse lenker i en artikkel ikke av det man gleder seg mest over – spesielt dersom lenkene ikke leder til noe som oppleves som nyttig for søket.
Snakker vi da om to forskjellige temperamenter? Kan mye av det som hevdes skyldes at en har en omgangskrets som er innrettet mot enten direkte nytteverdi eller en som er litt mer glad i digresjoner. Eg veit ikkje, så eg berre spyr. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 14:29 (CEST)
@Hogne: Dette er nok ikke noe opprop for en avlenkingskampanje; det er mer av en invitasjon til ettertanke. Idealet ligger nok et sted midt i mellom, som vanlig. Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka/nesen/halsen/ansiktet - som det heter i ulike versjoner av ordtaket. Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 14:21 (CEST)

Engelsk Wikipedia har en utfyllende beskrivelse av hva som generelt bør lenkes og hva som generelt ikke bør lenkes, se en:Wikipedia:Manual_of_Style/Linking. Der vises det også til en undersøkelse fra 2015: A 2015 study of log data found that "in the English Wikipedia, of all the 800,000 links added ... in February 2015, the majority (66%) were not clicked even a single time in March 2015, and among the rest, most links were clicked only very rarely", and that "simply adding more links does not increase the overall number of clicks taken from a page. Instead, links compete with each other for user attention." Det siste punktet mener jeg er vesentlig - relevante lenker bør ikke drukne i irrelevante lenker. Generelt tror jeg ikke dette er noe stort problem. - 4ing (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 14:41 (CEST)

Jeg har aktivert «Hovercards», og klikker ikke på alle lenker, men bruker lenkene uten å klikke de. Beta Features/Hovercards ble aktivert i 2014, med beta testing fra 2015. Bare rart at så få bruker det på norsk wikipedia.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 20:18 (CET)
Problemet med å velge ut hva som skal lenkes er å vite hva leseren kan tenkes å ville klikke seg inn på for å lese mer om. Personlig har jeg enda til gode å vokse av meg den tiltrekningen til digresjoner Bjørn som tegner nevner over, og måten dette virker på Wikipedia er veldig fascinerende (om enn tidkrevende). Selv om jeg på langt nær klikker på alle lenker i en artikkel, så hender det at jeg skulle ønske at et ord som ikke er lenket, faktisk var det. Og jeg blir langt mer forstyrret i min lesing av alle referansene, spesielt når det blir flere av dem i slengen, fordi de skaper gap i teksten som plager meg mer enn blå farger og understrekning. Hvis blått er for forstyrrende, så kunne det kanskje vært en løsning å finne en mer dempet måte å markere lenker på. En type lenke som jeg derimot synes er plagsom, er lenker som peker tilbake til samme artikkel via en omdirigering. Da føler jeg meg snytt. Ters (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 16:40 (CEST)
Jeg har ikke problemer med å følge M O Haugens logikk. På forsiden er det lenken til selve artikkelen som teller, men i selve artikkelen, når den åpnes, er det andre regler som gjelder. Banale lenker kan vi antagelig være mer forsiktige med. Jeg er enig i lenkeparodien over, det blir antagelig blått og rødt om hverandre. Men noen lenker er faktisk hensiktsmessig (og viktig) for sjekke emnets virkelighet og sannhetsgehalt. Hvis det handler om bestemt geografi er det forskjell på distrikt og distrikt, og departement og departement. Lenking til feil kontekst er galt, og ikke lenke til riktig er like galt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 13. okt. 2016 kl. 21:34 (CEST)
Noe helt allmenne ord som hus og mat er det unødig å lenke til, men Finn B har et godt poeng når det dreier seg om identiske ord som betyr veldig forskjellige ting avhengig av kontekst. Franske departementer er ikke det samme som norske. Noen tilsynelatende enkle ord som «norsk» er slett ikke entydige, det kan henvise til Norge (norsk statsborgskap, norsk statsminister), det kan henvise til etnisitet og det kan henvise til det norske språket - og da er det greit å presisere f.eks. «[[Norge|norsk]] forfatter», altså ikke nødvendigvis en som skriver på norsk men en som er norsk borger. --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 19:41 (CEST)

Mitt råd: Ikke lenk bare fordi det finnes en artikkel å lenke til. --Mvh Erik d.y. 15. okt. 2016 kl. 19:45 (CEST)

Har sett det rådet før og så det er ikke vits i å farve artikklen blå bare ford det går an. Lenk det viktigaste. 193.90.152.210 22. okt. 2016 kl. 12:00 (CEST)

Karamays 61års jubileum i dag[rediger kilde]

Hei, I forbindelse med Karamays 61års jubileum i dag, har jeg gjort et forsøk på å utvide artikkelen om emnet. Jeg lurer på om noen har lyst til å se over det jeg har gjort. Jeg er spesielt usikker på hvordan jeg skal gjøre enkelte oversettelser fra engelsk. Min grammatikk er ikke den beste. Dessuten er det en del røde lenker jeg ser for meg å åpne en gang i fremtiden, da er det greit om de er skrevet riktig. Mvh. --Rart (diskusjon) 29. okt. 2016 kl. 19:26 (CEST)

En rask og veldig overflatisk titt avslører en kjempejobb. Gratulerer med jubileums dag. Bør den nevnes på forsiden? --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. okt. 2016 kl. 19:41 (CEST)
Ja, det er en by som fascinerer meg stort. Den er også en viktig del av Folkerepublikken Kinas historie, og det blir spennende å se hvordan den vil utvikle seg i fremtiden. --Rart (diskusjon) 30. okt. 2016 kl. 10:10 (CET)