Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juli
Utropstegnstull[rediger kilde]
Plutselig kreves patruljering av adminers og andres tilbakestillinger. Jeg har nettopp patruljert 4ing, hvorfor i alle dager har dette blitt slått på? Mvh Noorse 29. jun. 2018 kl. 16:10 (CEST)
Ser at jeg ikke lenger er godtatt som patruljør, merkelig, har ikke fått noen melding om det... Ulf Larsen (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 10:18 (CEST)
- Sjekket rettighetene til Ulf Larsen, du står som patruljør og intet er endret på noen år. Så jeg vet ikke. Bug? Haros (diskusjon) 30. jun. 2018 kl. 11:11 (CEST)
- Ser at @Asav: har spredd denne til flere sider. Hvorfor? Han kom en dag seinere med sitt på den andre sida, og her er det knapt nok noe. Trudde at sånt skulle samlas. 109.247.52.67 1. jul. 2018 kl. 20:04 (CEST)
- Fordi jeg ikke så innlegget på Torvet, selvsagt! Jeg har ikke spredd dette «til flere sider», men la inn en melding på Patruljeringsforum, hvor jeg antok (og fortsatt antar) at spørsmålet hørte hjemme. Det er ikke noe å gjøre en stor sak av. Asav (diskusjon) 1. jul. 2018 kl. 20:45 (CEST)
- Hva er det andre forumet for noe da? Hvorfor dytte ting under teppet på andre sider når Torget fins? Er dette noe som helst skulle vært gjømt å ikke tatt offentlig? Dette var jo noe som virka som noe programmeringsgreier som burde fikses sentralt, ikke noe for en utvalgt litten klubb? 109.247.52.67 1. jul. 2018 kl. 23:16 (CEST)
- Patruljeringsforum er for de som patruljerer, og feilen berører de som patruljerer. — Jeblad 1. jul. 2018 kl. 23:56 (CEST)
- Du har naturligvis helt rett, Jeblad, men la det ligge. Det er jo åpenbart ren trolling. Asav (diskusjon) 1. jul. 2018 kl. 23:58 (CEST)
- Jeg mener det er greit å gi et høflig svar, selv om spørsmålet ikke alltid er helt kosher. — Jeblad 2. jul. 2018 kl. 12:29 (CEST)
- Jeblad gjør mye for å motarbeide det rykte som wikipedia etterhvert har fått. Godt at det fins sånne brukere her enda. 109.247.52.67 3. jul. 2018 kl. 18:26 (CEST)
- Jeg mener det er greit å gi et høflig svar, selv om spørsmålet ikke alltid er helt kosher. — Jeblad 2. jul. 2018 kl. 12:29 (CEST)
- Så da mener du trolig at jeg også er et troll, siden jeg ikke gikk til ditt foretrukne forum, Asav? Beklager, men jeg er ingen tankeleser. Jeg har ingen kjennskap til dette "forumet" selv om jeg er patruljør og jevnlig kikker innom. Da er det merkelig at det forum du ser ut til å mene er det eneste rette er så ukjent. Jeg gikk hit for å spørre nytt siden tekniske ting generelt sett meldes her. Her ble det sett av Ulf og Haros, mens løsningene ser ut til å ha blitt postet i det skjulte. Takk til Jeblad for forklaring. Mvh Noorse 2. jul. 2018 kl. 11:11 (CEST)
- Nei, det er noe ganske annet at en ip-bidragsyder – som altså i det hele tatt ikke kan være patruljør! – gjør et stort nummer på to forskjellige sider av at jeg har postet et spørsmål som bare berører patruljører i et forum som er opprettet til akkurat dette formålet. Du hadde hittil hverken klaget over noe slikt eller tatt det opp på annen måte. Men nå gidder jeg faktisk ikke mate dette tullet lenger. Asav (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 11:46 (CEST)
- Du har naturligvis helt rett, Jeblad, men la det ligge. Det er jo åpenbart ren trolling. Asav (diskusjon) 1. jul. 2018 kl. 23:58 (CEST)
- Patruljeringsforum er for de som patruljerer, og feilen berører de som patruljerer. — Jeblad 1. jul. 2018 kl. 23:56 (CEST)
- Hva er det andre forumet for noe da? Hvorfor dytte ting under teppet på andre sider når Torget fins? Er dette noe som helst skulle vært gjømt å ikke tatt offentlig? Dette var jo noe som virka som noe programmeringsgreier som burde fikses sentralt, ikke noe for en utvalgt litten klubb? 109.247.52.67 1. jul. 2018 kl. 23:16 (CEST)
- Fordi jeg ikke så innlegget på Torvet, selvsagt! Jeg har ikke spredd dette «til flere sider», men la inn en melding på Patruljeringsforum, hvor jeg antok (og fortsatt antar) at spørsmålet hørte hjemme. Det er ikke noe å gjøre en stor sak av. Asav (diskusjon) 1. jul. 2018 kl. 20:45 (CEST)
- Ser at @Asav: har spredd denne til flere sider. Hvorfor? Han kom en dag seinere med sitt på den andre sida, og her er det knapt nok noe. Trudde at sånt skulle samlas. 109.247.52.67 1. jul. 2018 kl. 20:04 (CEST)
- Dette er sporet (Rollback from autopatrolled user was marked as not patrolled), en løsning er skrevet, og forsøkt lagt inn som en hastefix – og den utløste et kjøreavbrudd (exception). Fixen vil dermed ikke bli rullet ut før tidligst en eller annen gang til uka, etter at årsaken til kjøreavbruddet er funnet. — Jeblad 1. jul. 2018 kl. 20:16 (CEST)
Ok. Kan vi ikke si at selve saken er oppklart og la diskusjonene om diskusjonene avsluttes selv om de ikke måtte være like oppklart? Skyld på hetebølgen, evt. misunnelsen på de som opplever den. Haros (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 14:10 (CEST)
Om et flytteforslag[rediger kilde]
Ordet divisjon forekommer i 8.345 norske wikipediaartikler. Siden ordet har flere betydninger er det heldig at ikke alle er lenket. Men vi har pekersider for flere varianter, og jeg forsøkte å rydde opp i våres, og få pekerne som fantes til å styre i riktig retning. Det viste seg at den betydningen som hadde flest pekere var Divisjon (forband), og etter at jeg hadde opprettet nye pekersider for de forskjellige begrepene og lenket om forekomstene dit de hørte hjemme, lot jeg pekersiden Divisjon peke videre dit, og det som ennå kunne behøve viderepeking derfra, til Divisjon (andre betydninger). En bekvemmelighets-løsning, kanskje.
Nå har det kommet et flytteforslag; at pekersiden Divisjon (andre betydninger) skal flyttes tilbake til Divisjon. Dette innebærer at et drøyt hundretalls artikler må gjennomgåes for å peke dit de skal. Og det er ikke bare Divisjon som bør sjekkes, turen kommer også til filer som peker til 1. divisjon, 2. divisjon, 3. divisjon og 4. divisjon. Bruk funksjonen Lenker hit for å få et inntrykk av volumene.
Hva kan løses maskinellt hvis flytting gjennomføres? TorSch (diskusjon) 29. jun. 2018 kl. 17:07 (CEST)
- Jeg vet ingenting om hva som kan gjøres maskinelt, men 100 artikler er jo overkommelig (hvis vi bare tenker på divisjon). Forøvrig så ser jeg at divisjon (forband) har flest pekere til seg, men det er ikke et overveldende flertall (dobbelt så mange som de andre kanskje). Så her heller jeg kanskje mot å være enig med den som kom med flytteforslaget, uten at det er en veldig viktig ting. :) Hvis du sier deg enig i forslaget, kan jeg hjelpe til med å rette lenker. Mewasul (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 10:43 (CEST)
- Jeg er ikke spesielt motvillig, men så gjerne at minst én til var enig i flytteforslaget. Litt tallmagi følger:
- Artikkelen Divisjon (forband) har 126 sider pekende til seg. Disse er greie; ingenting behøver gjøres.
- Artikkelen Divisjon (idrett) har 7 sider pekende til seg. Én av disse er nå pekersiden Divisjon (andre betydninger), mens to ligger under Wikipedia:Brukerprosjekter.
- Pekersiden Divisjon har 48 sider pekende til seg. ca. 90% av disse burde peke til Divisjon (forband). De øvrige er en brukerside, og noen Wikipedia:-sider.
- Lenkede forekomster av 1. divisjon, 2. divisjon, 3 .. 4 .. 5. divisjon etc har en overvekt av divisjoner i militær sammenheng, men også noen som går på fotball.
- Ikke-lenkede forekomster av ordet divisjon er ikke telt opp, det er et stort antall, som angitt over. Mesteparten henviser til fotballartikler, men det finnes også innslag av de andre betydningene av divisjon.
- Jeg er ikke spesielt motvillig, men så gjerne at minst én til var enig i flytteforslaget. Litt tallmagi følger:
- Mitt forslag:
- Få en bot til å finne de artiklene som lenker til Divisjon, og endre forekomstene av [[divisjon]] i disse artiklene til [[Divisjon (forband)|divisjon]]. Jeg gjetter at dette er en smal sak for en dreven malsnekker.
- Slett pekersiden [[Divisjon]], og gjenopprett den ved flytting av (andrebetydninger) dit.
- Etterkontrollér ....
- Etterhver, på lang sikt, lenk opp ordet "divisjon" i de artikler der det bør gjøres - og til riktig betydning.
- Lei for at jeg så meg nødt til å mate det inn med teskje. Overdreven grundighet er ett av mine problemer, et annet at dette får meg til å bruke så mange ord at budskapet overskygges. TorSch (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 14:10 (CEST)
Formuleringen «en rekke»[rediger kilde]
Ser at vi noen steder bruker formuleringen «en rekke». Som mengde kan en rekke være tom. Hvis en da hevder at en rekke av mennesker mener noe, så er utsagnet sant selv om det ikke finnes noen i denne mengden som mener det som er påstått. Jeg mistenker at formuleringen brukes for å unngå «mange mener at», for da vil en bli møtt med spørsmålet «hvem mener?» Så kan en eventuelt diskutere om vi skal godta at semantisk uklarhet tillater en annen tolking, men jeg tror det er tryggest om vi unngår denne frasen. Muligens burde vi ha hatt noe som varslet skribenter når de bruker slike weasel words. Dette har ikke noe med hvem som har skrevet denne frasen, sjekk søket "en rekke"(søk) og bli forbløffet over hvor ofte frasen forekommer! Se også Wikipedia:Unngå unnvikende uttrykk. — Jeblad 2. jul. 2018 kl. 18:00 (CEST)
- Begge deler er nok uheldig, men det faller meg vel så naturlig å bruke «en rekke» fremfor «mange mener at», så det er ingen grunn til å anta at bruken av «en rekke» er et bevisst forsøk på å unngå kritikk. Ters (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 07:16 (CEST)
- Formuleringen bør unngås. Unntaket er om det skriver seg fra en kilde det henvises til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2018 kl. 10:44 (CEST)
- @Ters: Det er nok flere slike fraser som som brukes uten at en ikke egentlig tenker over dem eller har noe bevisst forhold til dem. Muligens bør det lages noe som varsler skribenten når de brukes, det er i alle fall mulig for «en [hel] rekke» og «[mange|flere|noen] mener at». — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 13:03 (CEST)
WP-kritikk fra høyre flanke[rediger kilde]
En debatt om innholdet på vår side om Trine Skei Grande (Er saken rundt sex-i-åkeren inklusjonsverdig eller ikke??) har forplantet seg til nettavisen resett. Vår debatt går som den skal, på Trine Skei Grande-sidens diskusjonsside. Jeg oppfatter resetts oppslag om debatten («Wikipedia-krangel om Trine Skei Grande») som relativt saklig, med færre misforståelser enn det som er vanlig når journalister prøver å beskrive WP... Men kommentarfeltet under artikkelen kan være interessent for Torgets lesere, siden det har utviklet seg til en slags generell kritikk av WP, sett fra resett-lesernes politiske ståsted, en slags fortelling om at WP er en forlengelse av MSM-media og establishment, ergo ikke til å stole på... Kimsaka (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 20:22 (CEST)
- Hvis vi ansees som MSM, da trår vi neppe helt feil, for å si det slik... Ulf Larsen (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 20:33 (CEST)
- Resett ble 27. FEBRUAR 2018 felt i Pressens Faglige Utvalg [[1]] for sin behandling av saken
- «Pressens Faglige Utvalg kom fram til at Resett har brutt god presseskikk på fire av de innklagede punktene.
- 3.2, om å være kritisk i valg av kilder, kontrollere at opplysninger er korrekte og tilstrebe bredde i kildene.
- 4.2, om skillet mellom kommentar og faktiske opplysninger
- 4.13, om å rette feilaktige opplysninger
- 4.14, om at de som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger
- KOMMENTAR
- - Dette er et lærebokeksempel på grunnkurs i Redaktørplakaten, og forskjellen på kravene presseetikken stiller til et redaktørstyrt medie, i motsetning til fri publisering fra andre som ikke har valgt å underlegge seg redaktøransvaret, sa Alf Bjarne Johnsen, leder av PFU.»
- -- --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2018 kl. 20:51 (CEST)
- Den rent praktiske konsekvensen av dette er efter min oppfatning at Resett generelt ikke bør brukes som kilde for potensielt kontroversielt stoff uten at man finner andre sekundærkilder som støtter opp om saker som blir offentliggjort der. Selvom det naturligvis ikke er Wikipedias oppgave å «sile» informasjon, påligger det bidragsyderne å forsikre seg om at kildemateriale som blir brukt i referanser o.l. kommer fra uhildede og pålitelige kilder. Personlig betrakter jeg det som åpenbart at Resett ikke oppfyller kvalitetskravene vi bør stille til kilder. (Dette gjelder selvsagt ikke bare Resett, men også andre slike organer, som f.eks. Breitbart News, National Enquirer og tilsvarende media.) Asav (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:07 (CEST)
- Oppslaget i Resett har vel først og fremst med Agurktid å gjøre og kanskje med synkende lesertall etter at den gjenopplivingen av "sensasjonen" deres fra i vinter har dødd. De tygger drøv på gammelt nytt og forsøker seg nå på å lokke til seg lesere fra Wikipedia. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2018 kl. 21:56 (CEST)
- Asav anfører over at « … av dette er efter min oppfatning at Resett generelt ikke bør brukes som kilde for potensielt kontroversielt stoff uten at man finner andre sekundærkilder som støtter opp om saker som blir offentliggjort der. … ». I saken rundt Trine Skei Grande hadde de fleste medier blitt felt for sine påstander om rykter som overhode ikke holder vann. Det er fakta stadfestet fra flerfoldige kilder. Skal vi ikke benytte Adresseavisen felt av PFU - Presse.no, Aftenpostens nett-TV-serie «Stuck» felt i PFU - Journalisten.no, Nettavisen felt i PFU, 65 ganger ble norske medier felt av PFU i fjor. Og journalister klarer .... At Resett er felt en gang og trakk artikkelen samme dag tyder jo på at de er mer solide enn de fleste. Dog jeg er ikke uenig i at vi trenger bekreftelse fra flere medier på kontroversielle saker. I Trine Skei Grande-saken har vi full dekning på det som er foreslått lagt til fra VG, Aftenposten og TV 2. Nsaa (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 23:34 (CEST)
- Saken du omtaler blir allerede diskutert et annet sted, så det skal jeg la ligge. Det sentrale problemet her er, som allerede nevnt, at vi har fått en voldsom oppblomstring av agendadrevne, sensasjonssøkende media, spesielt på internett, og dette er et problem et nettbasert, aktuelt leksikon må forholde seg nøkternt til, altså uten selv å bli sensasjonsjeger eller å formidle «nyheter» av tvilsom gehalt bare fordi sånt naturlig nok pirrer folks nysgjerrighet, hva som også forleder andre media til å omtale dem. Men jeg mener (som jeg har sagt en rekke ganger) at det ikke er i Wikipedias interesse å svinge seg på denne karusellen. Asav (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 23:54 (CEST)
- Asav anfører over at « … av dette er efter min oppfatning at Resett generelt ikke bør brukes som kilde for potensielt kontroversielt stoff uten at man finner andre sekundærkilder som støtter opp om saker som blir offentliggjort der. … ». I saken rundt Trine Skei Grande hadde de fleste medier blitt felt for sine påstander om rykter som overhode ikke holder vann. Det er fakta stadfestet fra flerfoldige kilder. Skal vi ikke benytte Adresseavisen felt av PFU - Presse.no, Aftenpostens nett-TV-serie «Stuck» felt i PFU - Journalisten.no, Nettavisen felt i PFU, 65 ganger ble norske medier felt av PFU i fjor. Og journalister klarer .... At Resett er felt en gang og trakk artikkelen samme dag tyder jo på at de er mer solide enn de fleste. Dog jeg er ikke uenig i at vi trenger bekreftelse fra flere medier på kontroversielle saker. I Trine Skei Grande-saken har vi full dekning på det som er foreslått lagt til fra VG, Aftenposten og TV 2. Nsaa (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 23:34 (CEST)
- Oppslaget i Resett har vel først og fremst med Agurktid å gjøre og kanskje med synkende lesertall etter at den gjenopplivingen av "sensasjonen" deres fra i vinter har dødd. De tygger drøv på gammelt nytt og forsøker seg nå på å lokke til seg lesere fra Wikipedia. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 2. jul. 2018 kl. 21:56 (CEST)
- Den rent praktiske konsekvensen av dette er efter min oppfatning at Resett generelt ikke bør brukes som kilde for potensielt kontroversielt stoff uten at man finner andre sekundærkilder som støtter opp om saker som blir offentliggjort der. Selvom det naturligvis ikke er Wikipedias oppgave å «sile» informasjon, påligger det bidragsyderne å forsikre seg om at kildemateriale som blir brukt i referanser o.l. kommer fra uhildede og pålitelige kilder. Personlig betrakter jeg det som åpenbart at Resett ikke oppfyller kvalitetskravene vi bør stille til kilder. (Dette gjelder selvsagt ikke bare Resett, men også andre slike organer, som f.eks. Breitbart News, National Enquirer og tilsvarende media.) Asav (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 21:07 (CEST)
- I vår redigerte jeg vekk en del tekst i politikerbioer på Wikipedia som brukte Resett som «kilde». Ved ettersyn viste det seg at oppslagene hos Resett var personlige meninger og rent tøv. Den aktuelle skribenten er nok langt ute på høyresiden.
- Jeg har lurt på om det kunne være lurt å tagge artikler som bruker blant annet Resett for nærmere ettersyn, da de ofte er en indikasjon på at noe er på gang. Ulempen er at slik tagging er synlig, og dermed vil de aktuelle brukerne velge andre og mer moderate kilder for å gå under radaren. — Jeblad 2. jul. 2018 kl. 22:24 (CEST)
- Generelt er det et åpenbart problem innenfor informasjonsformidling (altså ikke bare for den norske utgaven av Wikipedia) at fremveksten av upålitelige, agendadrevne media har skutt fart, siden leksikonet bygger selve grunnlaget sitt på sekundærkilder. Selve det underliggende problemet er selvsagt ikke nytt (se f.eks. Günter Wallraffs bok Der Aufmacher om Bild-Zeitung), men er gått fra å være unntaket i medialandskapet til å bli mer vanlig. Det blir ekstra vanskelig siden denne type media gjerne produserer sensasjonspregede halv- eller usannheter. Efter min oppfatning er det ikke umiddelbart gitt at Wikipedia skal gjengi slikt; det er et leksikon, ikke et sladreblad eller talerør for slikt.
- Det er et prinsipielt problem for Wikipedia, men jeg ser ingen «catch all»-løsning på det, bortsett fra å benytte den etablerte presseregelen om å benytte seg av to uhildede, innbyrdes uavhengige kilder dersom stoffet kan være kontroversielt. Asav (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 22:58 (CEST)
- Ja det jeblad anfører om å fjerne personlige meninger er veldig bra. Det skal vi være veldig forsiktige med å benytte i biografier uansett kilder. Vi skal beskrive situasjoner og angi fakta slik de oppfattes av flerfoldige kilder. Dvs. at vi godt kan skrive (motstridene) ting om det er angitt i solide sekundærkilder, men da anføre hvem det er som hevder hva. Enig med Asav at vi bør følge dette prinsippet som hovedregel «å benytte seg av to uhildede, innbyrdes uavhengige kilder dersom stoffet kan være kontroversielt» Nsaa (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 23:50 (CEST)
- Det er et prinsipielt problem for Wikipedia, men jeg ser ingen «catch all»-løsning på det, bortsett fra å benytte den etablerte presseregelen om å benytte seg av to uhildede, innbyrdes uavhengige kilder dersom stoffet kan være kontroversielt. Asav (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 22:58 (CEST)
Resett bør nok unngås som kilde til fakta (så sant det ikke dreier seg om en skribents meninger, det kan jo være et faktum at Hansen mener Y og Olsen mener X). Det har ikke noe med Resetts politiske orientering å gjøre, men kvaliteten på det journalistiske arbeidet. Jeg bruker heller ikke Radikal Portal som kilde. Jeg bruker av og til Dagen som kilde til klare fakta, for eksempel dødsfall. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2018 kl. 10:51 (CEST)
Kimsaka tipser om at artikkelens kommentarfelt kan være av interesse for Torgets lesere, men jeg vet ikke helt jeg. Nivået der ser ut til å være så lavt at jeg vil anbefale folk å bruke tiden sin på mer nyttige ting.
Så er det noen her i tråden som bruker det at Resett har blitt felt i PFU i en urelatert sak som argument for at man generelt sett ikke kan bruke dem som kilde. Her anbefaler jeg en mer case-by-case-tilnærming. Tenk for eksempel på «Romkvinne-saken» fra 2013, der Dagsrevyen lot en rom-kvinne som var dømt for menneskehandel og voldtekt av sin elleve år gamle datter få fremstille seg som det egentlige offeret. Nettavisen og document.no tok tak i saken, og dette gjorde at NRK beklaget vinklingen og vedgikk at nyhetsredaksjonen hadde gjort en feilvurdering. Betyr det at man skal anse NRK Nyheter som en generelt upålitlig kilde, og Nettavisen og document.no som generelt gode kilder? Det tidligere nevnte kommentarfeltet i Resett mener nok det, men selv stoler jeg fortsatt mer på NRK enn de nevnte nettstedene. Likevel tar jeg høyde for at NRK noen ganger tar feil, og at Nettvisen og document.no noen ganger tar opp viktige saker.
Skei Grande-saken blir litt på samme måte for meg. Resett har mye halvseriøs og useriøs journalistikk vi med rette skal være skeptiske til, men i akkurat i dette tilfellet tok de opp en sak av offentlig interesse, som mer etablerte medier ikke tok tak i. Jeg vil hevde at både hendelsen i seg selv (da kanskje spesielt pga. Venstres forsøk på sverting av offeret) og den presseetiske debatten rundt saken (hvorfor velger noen medier å publisere den, og andre ikke? Hvorfor anser noen redaktører det som et overgrep / en #meToo-sak, mens andre ser på det som en privatsak? Var publiseringen et rent personangrep og et forsøk på å sabotere regjeringsforhandlinger? Ville man ment det samme om rollene var byttet om, altså at det var Per Sandberg og en 17 år gammel jente?) Mange av disse punktene kan ha interesse for Wikipedia. Det å kort nevne saken en artikkel om Skei Grande slår meg som naturlig – men da selvsagt også i et omfang som står i proposjoner til alt det andre hun har gjort gjennom mange år i politikken. Hilsen Kjetil_r 3. jul. 2018 kl. 15:23 (CEST)
- Det har med forholdet mellom de involverte partene, og hvorvidt det egentlig har interesse. Skal vi skrive om alle tvilsomme affærer til politikere (eller andre) så blir lista forferdelig lang. Jeg er ikke engang sikker på om det blir igjen noen til å skrive om sakene.
- Skal en avis brukes som en generell kilde så bør den kunne beskrives som generelt etterrettelig, det vil si at den i all hovedsak blir referert og bedømt som etterrettelig av andre aviser. Hvis den har en dårlig standing hos andre aviser så bør vi være særdeles forsiktige med å bruke dem som kilde. Resett er en blogg, det er ingen avis. Som en nokså ensporet blogg kan det brukes som kilde for de aktives meninger, den kan ikke brukes som en generell kilde for andre forhold. Noen ganger virker det ikke engang som den kan brukes som kilde for det som er publisert kort tid i forveien. — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 16:10 (CEST)
Bilder med vannmerke[rediger kilde]
En del museer legger inn store vannmerker på bilder i Digitaltmuseum, også på bilder hvor de ikke har opphavsrett til bildene.Dvs opphavsrett utgått slik som på dette bildet, Sørum. Lastebåten " Valdres " ved brygga. Personlig mener jeg dette er skamfering av bildene, og at slike bilder ikke bør brukes, men jeg er ikke sikker på om vi har noen klar konsensus. Hva mener folket? — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 15:37 (CEST)
- En uting. Jernbanemuseet er en stor synder i så måte og har til dels enda verre vannmerker på svært gamle bilder. Vinguru (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 19:29 (CEST)
- Vannmerker bør helst fjernes før bilder blir lagt på Wikimedia Commons. forutsatt at man har forsikret seg om at de er i samsvar med en gyldig Creative Commons-lisens. Asav (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 19:39 (CEST)
- Bør ikke brukes. Henger dette sammen med forståelsen for bruk av liser? Det må jo kunne gå an å gjøre museer oppmerksom på at de forvalter like mye som de eier og at mange (en rekke ?
) brukere av wikipedia ikke vil bruke slike bilder Mvh Pmt (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 23:27 (CEST)
- Bør ikke brukes. Henger dette sammen med forståelsen for bruk av liser? Det må jo kunne gå an å gjøre museer oppmerksom på at de forvalter like mye som de eier og at mange (en rekke ?
- Vannmerker bør helst fjernes før bilder blir lagt på Wikimedia Commons. forutsatt at man har forsikret seg om at de er i samsvar med en gyldig Creative Commons-lisens. Asav (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 19:39 (CEST)
"Norsk" istedenfor Norsk bokmål[rediger kilde]
Hvor lenge skal wikipedia på bokmål/riksmål seile under det falske flagget "norsk"? Wikipedia skal være objektiv og språkpolitisk nøytral, så jeg regner med at det fins folk som arbeider med bokmålswikipedia, som har muligheten til å rette opp denne feilaktige og provoserende språkbruken. --Rolf Theil (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 12:05 (CEST)
- Godt spørsmål. Det er svært uheldig at dette ikke er korrigert, men slik jeg forstår det er det noe som ligger under utviklerne av Mediawiki, programvaren vi benytter. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 12:17 (CEST)
- Blei diskutert i 2017 og. 109.247.52.67 4. jul. 2018 kl. 12:27 (CEST)
- Dette er et problem som har kommet som følge av feil bruk av språkkodene, og retting av språkkodene er en nokså omstendelig prosess som foreløpig ikke er automatisert. Det er ikke bare å endre selve definisjonene slik at de passer bedre på dette delprosjektet, da dette vil skape ringvirkninger på flere prosjekter. Noen prosjekter bruker koden «no» som en makrokode for «norsk», noen bruker den som en språkkode for «bokmål», og noen bruker den for «bokmål og riksmål». For å gjøre kaoset komplett så har noen overordna prosjekt et delprosjekt for «norsk», dvs et fellesprosjekt for bokmål og nynorsk, samtidig som det finnes delprosjekt for nynorsk. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 12:47 (CEST)
Wikipedia og EU[rediger kilde]
Det har vært lite oppmerksomhet mot det som foregår omkring kopirettighetslovarbeidet som fant sted hos EU som skal fornye sin lov, og skal ha fått Jimmy Wales til å hoppe i været i sjokk og forargelse; først og fremst to paragrafer som åpenbart var ment for å tvinges gjennom i "sniking" - Artikkel 11 og Artikkel 13. Første artikkel er om beskyttelse av pressepublikasjoner for digital anvendelse, som innbar en så seriøs restriksjon på lenketjenester at akademikere hadde protestert vilt. Den andre artikkelen forlangte automatisk sjekking av all innhold uten unntak. Det var først i dag massemediene fikk rede på dette, for av en merkelig grunn hadde man ignorerte den voksende kontroversen. Dessuten skal EU-parlamentet stemmer over dette forlaget 5. juli, noe som kom uventet på disse som kom med beroligende meldinger ved 20. juni. Om forlaget blir vedtatt, vil det være umulig å avverge de to meget kontroversielle artiklene fra å bli gjeldende i det neste året.
Hva skulle det betyr for oss her? For å garantere artikkelens gyldighet som en troverdige kilde må man ha referanser og dermed linker til disse som kan ved lov bli tvunget til å måtte be om betaling. Dessuten vil kravet om verifisering av innholdet i artikkelen og bildemateriell innbar restriksjoner som en ikke kan forstår konsekvenser av. Disse som ønsket å tvinge gjennom de to artiklene hadde prøvd å si at Wikipedia ikke vil bli rammet, men samtidig nektet å offentliggjøre artikkelordlyden eller unngikk å innse potensielle konsekvenser. Det kan aktuelt være i strid mot EUs lov ifølge andre. På dette grunnlaget hadde Wales påstått at det var lobbyvirksomhet fra mektige finansaktører som sto bak.
Det er ikke sikkert om Wikipedia kunne komme seg gjennom dette i sin nåværende form, om man skulle tro Wales. Varulv2468 (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 16:08 (CEST)
- Jeg har etterlyst klargjøring av dette i andre fora, men det virker ikke som folk helt skjønner konsekvensen av det som er på gang. Problemet som oppstår er blant annet at opphavsrettsbrudd går over fra å være noe som er en pinlighet til å bli et lovbrudd, og at ymse sosiale medier og andre som tilbyr innholdslagring blir pålagt å verifisere at innholdet ikke inneholder opphavsrettsbrudd. Nå kan vi basere oss på etterredigering for å få vekk påståtte opphavsrettsbrudd, men med de nye kravene så må opphavsrettsbrudd stanses før publisering. Fordi det ikke finnes noen klar definisjon av opphavsrettsbrudd ender en med slikt som disse snodige sakene hvor det er blitt hevdet opphavsrett på ren støy. — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 16:19 (CEST)
- Brevet som Electronic Frontier Foundation (EFF) sendte Den europeiske union (EU) kan være verd å lese; Article 13 of the EU Copyright Directive Threatens the Internet [2]] — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 16:29 (CEST)
Artikkel 13 dreier seg om opplasting av materiale og ikke om lenker til referanser. Italiensk Wikipedia laster opp bilder (fair use) på samme måte som de gjør på engelsk og må da undersøke rettigheter. Vi bruker bilder som ligger på Commons og de er flinke til å sjekke nettopp rettigheter. Lenker i referanser er noe ganske annet. Lenke til teksten i artikkel 13 (og beskrivelse av art.11 her. Artikkel 11 dreier seg om direkte sitat og vil ramme Google. Det er bare relevant for oss hvis vi bruker et direkte sitat. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 3. jul. 2018 kl. 20:01 (CEST)
- Sitert fra artikkel 13, punkt 1: «Leverandører af informationssamfundstjenester, som lagrer og giver offentlig adgang til store mængder af værker og andre frembringelser, der uploades af deres brugere, træffer i samarbejde med rettighedshaverne foranstaltninger til at sikre funktionen af de aftaler, der er indgået med disse om anvendelsen af deres værker eller andre frembringelser, eller til at forhindre tilgængeligheden i deres tjenester af værker eller andre frembringelser, som er blevet identificeret af rettighedshaverne via samarbejdet med disse tjenesteudbydere.»
- Vi lagrer og gir offentlig adgang til verk og annet materiale som er lastet opp av brukerne, og ved lenking tilgjengeliggjør vi materiale som finnes hos andre tjenestetilbydere. Husk også på at tilgjengeliggjøring er gitt en nokså vid tolking i norsk rett iom at torrent-lenker blir regnet som tilgjengeliggjøring, og at det er sagt eksplisitt (interesserte får finne lenka) at teknologien for tilgjengeliggjøring kun har underordnet betydning.
- Artikkel 11 gjelder lenking til nyhetstjenester, og sitat fra innhold publisert på disse nyhetstjenestene. Dette gjelder nok primært aviser i EU som har en konflikt med Google sin nyhetstjeneste, og at Google har valgt å stenge ned tjenesten i land hvor det er stilt krav om betaling, men slik det er formulert kan det, og vil det, brukes ovenfor all sitering av kilder. Her skal en være klar over at det ikke skilles på direkte sitat fra kilden og meningssitat. Det betyr at om vi omtaler en saks innhold, men uten egentlig å kopiere noen tekst, så vil vi likevel bli berørt.
- Til sammenligning så finnes det en gentlemansagreement mellom nyhetstjenester i Norge om at en ikke publiserer noe om en annen aktørs nyheter før denne har fått tilstrekkelig inntekter fra løssalg. Det finnes en del oppslag om brudd på dette, spesielt tidligere når nyheter kun ble publisert i papiraviser. — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 20:40 (CEST)
- Hovedproblemet - og jeg tror disse som vil kjempe for artiklene - er noe så enkelt; man simpelt ikke forstår potensialiteten av eventuelle konsekvenser artikkel 11 og 13 kan få for den alminnelige internettkulturen og for Wikipedia. Det er fordi opphavsbrudd er ikke tydelig definert, og man har store gråsoner som innbar forsiktighet fremfor aktsomhet om det skulle få legale konsekvenser for flesteparten. Ikke bare sosiale medier og wikipedia, men også fora og all slags hvor deling og diskusjon av samtidshendelser foregår - og for eksempel Youtube - da er det ikke rart at eksperter som er i stand til å forstå hva artiklene kan innbar, hadde reagert voldsomt, det kan tolkes som et angrep på ytringsfrihet. Dessuten vil man tvinge inn lovinnblanding fra samtidige EU-land - 28 forskjellige lovverk. Da ment det at vil bli meget lite oversiktlig. Da kan skadevirkningene bli enten minimalt - eller enormt, idet man overlot alt til tilfeldigheter. Jeblad var inn på noe at det er ikke mulig å omtale en sak uten å unngå lenking til nyhetstjenester - som for eksempel; hvis det skjer en storbrann i Oslo og det lages en artikkel om den, må vi ha lenking til disse som omtalte saken for å ha verifiserte informasjon, og da ment det at man må følge artikkel 11s påbud om å ikke lenke til disse uten å betale. Og hva med artikler om åndsverk og annet? Da må man søke godkjenning på forhold.
- Det er hvorfor jeg tror disse som vil ha disse kontroversielle artiklene, ikke klarte å innse disse muligheter som vil bli realistisk, nemlig at man i iveren gjør ubotelige skader i vanstell. Dessverre virker det som at man enten var uvitende eller uvillig til å ta dette over seg, slik at kritikerne ikke kom gjennom med sine argumenter. Det som het "innholdsgjenkjennelsesteknologi" er ikke bare upraktisk, det er også sterkt kontroversielt fordi misbrukspotensialet er astronomisk. Ytringsfriheten kan settes under seriøs fare. Som det skrives i artikkelen: «Problemet er at såkalt innholdsgjenkjennelsesteknologi ikke vil kunne se forskjell på et sitat og en urettmessig gjengivelse av et beskyttet verk».
- Akkurat det vil ramme Wikipedia med full kraft fordi all arbeid er basert på beskyttede åndsverk, som for eksempel bøker og så mye annet. Det er viktig å improvisere opphavsrettssystemet i tråd med den elektroniske virkeligheten, ikke minst for å bekjempe piratvirksomhet og ulovligheter, men her ser det ut at bestemte krefter i EU er i en feide med store Internettselskaper som Google og deretter vil ha langt mer omfattende intervensjonsmuligheter enn hensiktsmessig. Fair Play-prinsippet vil komme under angrep, og det vil da ramme ganske vidt og bredt på alle steder. Feilen med artiklene er at man tillatt utilsiktede inngrep på et vagt grunnlag uten å fatte konsekvensene. Og det er dette som fikk ekspert etter ekspert til å marsjere ut. Varulv2468 (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 22:07 (CEST)
Det går mot åpen konflikt nå som it.wikipedia har utvidet sin blokkering fram til 5. juli og es.wikipedia har fulgt etter. Samtidig er det tatt til ordet for at andre skulle gjøre det samme som de nevnte, deriblant no.wikipedia, om å mørklegge all aktivitet for en kort periode. Istedenfor å ta kritikken over seg hadde medlemmer av JURI-komiteen som godkjente forslaget, gått offensivt ut og endog påsto "fake news" i Trump-taktikk. Hvilken bare oppildne motparten og vekket mistanke om at noen hadde skjulte motiver omkring artiklene som så langt har bare fått støtte fra musikkopphavsforkjemperne.
https://www.digitalmusicnews.com/2018/07/03/google-article-13-copyright-directive/
https://www.theregister.co.uk/2018/07/04/edps_article_13_copyright/
Det er meget påfallende at disse som vil presse gjennom de kontroversielle artiklene som kunne ha overlevd om disse var betydelig slanket ned og mer juridisk oversiktlig, hadde brukt aggressive taktikk som demonstrert av UK Music som kom med erklæringer om at Google hadde brukt 13 millioner dollar for å stoppe Artikkel 13. Det kan ha gått omfattende prestisje i saken slik at man ikke lenge klarte å ta over seg viktige signaler. Det er kommet signaler på fleste hold om at man ikke forstår hvordan de to artiklene kunne ha blitt utarbeidet på en måte at disse normalt burde ikke ha gått gjennom, på juridisk hold er det lett å se flere konfliktpunkter med gjeldende rettsprinsipper. Da er det merkelig at forslaget kunne ha sluppet gjennom. EDPS har reagert på dette ved å påpeke det problematiske med de to artiklene. For de så det samme som disse som hadde protestert, potensialiteten for å gjøre omfattende skader er simpelt for stor så lenge Artikkel 11 og 13 forbli slik de er. Varulv2468 (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 12:56 (CEST)
https://www.eff.org/deeplinks/2018/06/crucial-next-few-days-eus-copyright-filter-and-link-tax-battle
Det er en sterk mulighet at det kan gå mot en skandale om forslaget blir vedtatt for å fortsette 5. juli, for mektige internasjonale aktører som FNs OHCR har stilt seg avvisende til de to artiklene som kan ha blitt utarbeidet i vanstell som et resultat av feiden mellom EU og de store internettselskaper - som ifølge flere kritikere kan vinne ettersom mindre selskaper vil bli sterkt skadelidende. Det er vekket oppmerksomhet om denne saken i massemediene, men så langt behandles dette som en intern sak som hvis man opererte utenfor de elektroniske rammene. Konflikten bare tilspisset seg, og utfallet av avstemningen i 5. juli er dermed åpent. Varulv2468 (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 13:27 (CEST)
- For å sette dette litt i kontekst; dette vil gjøre at det blir et krav om at blant annet Wikipedia må implementere et filter for å identifisere opphavsrettsbrudd, og at dette må være så hardt skrudd til at setninger ikke passerer selv ved reorganisering av rekkefølgen på ord. Dette vil imidlertid gjøre at en stadig får tilfeldige treff fordi språket er slik at bestemte ordsammenstillinger er mer naturlig enn andre. Avanserte systemer for å finne opphavsrettsbrudd forsøker å ta høyde for dette, men fordi problemet er kontekstavhengig så feiler de nokså ofte. For å ta et eksempel; i Vildanden utbryter Molvik «Uh, ikke flæsk!» (Høst, Else (1967). Vildanden av Henrik Ibsen. Oslo: Aschehoug. s. 81.). Dette vil en motor for å finne opphavsrett vurdere som at «Uh» og «ikke» skal gis liten vekt, mens formen «flæsk» skal gis stor vekt. Hvis den er litt avansert så vil den finne at «flæsk» er en gammel form av «flesk». Når noen da skriver om «flesk og bønner», som faktisk er en nokså vanlig rett, og tar med at «Ingrid Espelig Hovig liker ikke flesk og bønner» – så blam, der treffer opphavsrettsfilteret. Dette er et litt overforenklet eksempel, men dette er en grei beskrivelse av problemet. Typiske kontekstavhengige uttrykksformer vil bli blokkert av slike opphavsrettsfiltre. I tillegg har en de typiske idiotiske tilfellene hvor noen stoler blindt på slike systemer.[3][4][5][6][7] (Legger på flere lenker for det er enkelte som mener at dette ikke har skjedd.) — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 15:47 (CEST)
- Det er bare ett system som er godt nok til å avgjøre hva som er opphavsrett: et uavhengig menneske. Så vil hvordan man vektlegger forskjellige ting avgjøre hvor konsekvensene av det ender opp. Ters (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST)
- Offentligheten har våknet, for hver time som går stiger motstanden så snart innholdet i de to artiklene og studiet av konsekvenser i mindre skala (Spania hadde innført artikkel 11 i egne lovverk, det fungerte ikke godt som tiltenkt, eksemplene omkring artikkel 13 er for lengst kjent her) blir kjent, og storaktører har gått sterkt inn - inkludert meget innflytelsesrike menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch. Det er også kommet kritikk på politisk og juridisk hold fordi flere og flere henter inn gjeldende rettspraksis og innså at artikkel 13 kan komme i åpen konflikt med rettspraksisen slik at den eventuelt kan bli stoppet av EU-domstolen. Det er åpenbart at komiteen som hadde presset gjennom forslaget 20. juni, ikke hadde forstått reaksjoner som vil oppsto. Det har hendt før at EU-vedtak måtte tilbakevises fordi disse forbrøt seg mot gjeldende rettspraksis, og denne saken er for stor til å risikere en gjentagelse. Og selv hvis forslaget skulle bli til gjeldende lov, er det åpenbart at ingen kunne forutse hva følgene kan bli. Varulv2468 (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 12:46 (CEST)
- EU har avvist lovforslaget med 318 imot og 278 for forslaget. [8][9] — Jeblad 5. jul. 2018 kl. 14:35 (CEST)
- Utkastet som ble nedstemt, finnes på Europa-serveren på bl.a. engelsk og dansk (og mange andre språk). Vinguru (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 15:17 (CEST)
- Hele saken er bare tragisk. Her er det et meget drastisk behov for opphavsbeskyttelse, noe som wikipedianerne har tatt over seg i sin kamp om å skape en online encyclopedia med størst mulig troverdighet ovenfor publikumet, avstemningen demonstrert i all sin tydelighet at regulering er strengt nødvendig for å hindre omfattende opphavsbrudd. Om artiklene 11 og 13 var utformet annerledes og mer virkelighetsnær basert på erfaring som hadde vært høstet i forveien fremfor å ignorere potensialiteten for utilsiktede skader i iveren, er det mulig at de fleste kunne vinne på EUs initiativet. Det var en for optimistisk tro på virkemidler man ville innføre og for stor kortsiktighet som fulgt til at lovforslaget måtte avvises. Varulv2468 (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 17:56 (CEST)
- Ingen tragedie, ennå, vel. Det kommer flere forslag. Den alliansen jeg ikke forstår, er den mellom storkapitalen og piratene. Eller er det ingen allianse? Er det egentlig bare én aktør, nemlig Facebook & Co? Jeg forstår det slik at EU ønsker seg et effektivt marked knyttet til opphavsrettslige produkter. Da kan man vel ikke la en hvilkensomhelst pirat bare knabbe artikler og annet stoff, «uploade» det til sin facebookkonto, til herr Zuckerbergs store glede? --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 23:51 (CEST)
- Det er en veldig snål greie hvor blant annet Google News og nyhetssnippets på Facebook og Twitter er nokså sentralt. Tjenestene gjenbruker materiale fra nyhetstjenester hvis nyhetstjenestene selv ønsker slik gjenbruk. Hvis de ikke vil ha gjenbruk så kan de nokså enkelt slutte å bruke de nødvendige API-ene, eller angi det samme med en oppføring i robots.txt, men det vil ikke nyhetstjenestene, for da mister de trafikk. Samtidig vil de at Google, Facebook, og Twitter skal betale for at de selv bruker disse tjenestene. I Spania har det kommet en lov hvor nyhetstjenestene ikke selv har kontroll med kravet om at Google skal betale, med det resultat at Google har stanset News-tjenesten. Google sier de ikke tjener penger på Google News, og at tjenesten vil bli stoppet i alle land hvor det kommer tilsvarende krav. Nyhetstjenestene i Spania har opplevd et betydelig trafikkfall.
- Når vi bruker siteringsverktøyet i VisualEditor, så bruker vi en tjeneste citoid, som igjen bruker biblioteksrutiner fra Zotero, som igjen henter inn underlagsdata fra noen av de samme mekanismene som skaper nyhetssnippets. De viktigste er W3 sine metatags, DCterms, OpenGraph (Facebook), og Twitter. Åpne en side hos for eksempel NRK og se hva du finner av slike tags i toppen av siden. En god del av dette handler om betaling for å kunne gjenbruke disse dataene. Kort sagt at vi (og andre) må betale for å kunne si hva vi lenker til og hvorfor vi lenker, selv om de aktuelle tjenestene selv legger opp til at vi (og andre) skal lenke til dem. Det er litt som bombua i Fjærland hvor de ville ha betalt etter at du hadde kjørt gjennom tunnelen, og ville ha dobbelt opp om du ble vred og kjørte tilbake.
- Ellers er det en stor bit om automatisk vasking av innhold for å finne mulige opphavsrettsbrudd. Selv mener jeg at den biten er den som er mest problematisk, men det er ikke den det skrives mest om. — Jeblad 6. jul. 2018 kl. 00:52 (CEST)
- Ingen tragedie, ennå, vel. Det kommer flere forslag. Den alliansen jeg ikke forstår, er den mellom storkapitalen og piratene. Eller er det ingen allianse? Er det egentlig bare én aktør, nemlig Facebook & Co? Jeg forstår det slik at EU ønsker seg et effektivt marked knyttet til opphavsrettslige produkter. Da kan man vel ikke la en hvilkensomhelst pirat bare knabbe artikler og annet stoff, «uploade» det til sin facebookkonto, til herr Zuckerbergs store glede? --Trygve Nodeland (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 23:51 (CEST)
- Hele saken er bare tragisk. Her er det et meget drastisk behov for opphavsbeskyttelse, noe som wikipedianerne har tatt over seg i sin kamp om å skape en online encyclopedia med størst mulig troverdighet ovenfor publikumet, avstemningen demonstrert i all sin tydelighet at regulering er strengt nødvendig for å hindre omfattende opphavsbrudd. Om artiklene 11 og 13 var utformet annerledes og mer virkelighetsnær basert på erfaring som hadde vært høstet i forveien fremfor å ignorere potensialiteten for utilsiktede skader i iveren, er det mulig at de fleste kunne vinne på EUs initiativet. Det var en for optimistisk tro på virkemidler man ville innføre og for stor kortsiktighet som fulgt til at lovforslaget måtte avvises. Varulv2468 (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 17:56 (CEST)
Saken er avsluttet, for med avstemningen og prestisjenederlaget for disse som sto bak artiklene 11 og 13 kan man ikke lenge ignorere behovet for åpen og dyptgående dialog omkring den planlagte opphavsbeskyttelsesloven mellom partene. Så når det vil komme nye lovforslag på bordet i fremtiden, får man håper på at internetteksperter som spesialiserte seg i åpen og fair internett vil ha sterk medbestemmelsesrett, så man kan ha en realistisk lov som kan virker uten å åpne for ukontrollerte virkninger. En kamp er avsluttet, krigen mot opphavsbruddene er ikke over. Varulv2468 (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 00:27 (CEST)
Referanser på definisjoner[rediger kilde]
Jeg ser av og til at vi har artikler som starter som «X er [definisjon]referanse» eller «Xreferanse er [definisjon]», slik som for eksempel på delstat, hertz, Tsjekkoslovakia, saksofon, drap og konstitusjonelt monarki (noe tilfeldige eksempler). Her er det snakk om selve definisjonen, ikke om f.eks. et ords etymologi. For meg fremstår disse definisjonene som ukontroversielle og ikke noe som trenger å dokumenteres, men referanser er ikke mitt sterkeste område. Så mitt spørsmål er: Har det noen hensikt å dokumentere betydninger på denne måten? Mewasul (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 17:38 (CEST)
- Vet ikke om det er helt det samme som du lurer på, men det er en semantisk uklarhet som stadig oppstår ved at vi omtaler ting og klasser av ting på nær samme vis. Klasser av ting må omtales og referansebelegges der definisjonen blir gjort, men når noe er en instans av en klasse så vises det ofte bare til definisjonen. Vi oppgir referanser på hva som er et fylke i artikkelen om fylke, mens Oppland er en instans av klassen fylke. For å gjøre det ekstra vanskelig så bruker vi ofte klassebegrepet som henvisning til det vi omtaler, det som kalles referring expression på engelsk. — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 21:05 (CEST)
- Skal ikke innledninga egentlig være uten referanser? Dem skal vel komme seinere i artikklen? 109.247.52.67 4. jul. 2018 kl. 00:26 (CEST)
- Dersom opplysningen blir gjentatt senere bør referansen komme der, men i korte artikler er det fte ikke tilfelle.--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2018 kl. 00:53 (CEST)
- @Jeblad: Ikke helt nei. Jeg ser forskjellen men synes fortsatt at f.eks. referansen i artikkelen delstat (som blir analogt til fylke) er unødvendig, det er et helt vanlig ord. Hvordan ulike land er inndelt i delstater bør derimot referansebelegges, men det virker mer nyttig å referere til kilder som omtaler de administrative enhetene som delstat (eller fylke, som det f.eks. er gjort i Norges fylker, «Norge er inndelt i 18 fylker (ref)») enn en ren ordboksdefinisjon. Mewasul (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 10:03 (CEST)
- @Mewasul: I artikkelen delstat så mener jeg referansen på lead-in-termen er feilplassert, den burde stå etter første komma. Oppdeling av de enkelte forbundsstatene, slik som USAs delstater og Sveits’ kantoner, mener jeg bør referansebelegges i artiklene det lenkes til. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 13:25 (CEST)
- @Jeblad: Ikke helt nei. Jeg ser forskjellen men synes fortsatt at f.eks. referansen i artikkelen delstat (som blir analogt til fylke) er unødvendig, det er et helt vanlig ord. Hvordan ulike land er inndelt i delstater bør derimot referansebelegges, men det virker mer nyttig å referere til kilder som omtaler de administrative enhetene som delstat (eller fylke, som det f.eks. er gjort i Norges fylker, «Norge er inndelt i 18 fylker (ref)») enn en ren ordboksdefinisjon. Mewasul (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 10:03 (CEST)
- Dersom opplysningen blir gjentatt senere bør referansen komme der, men i korte artikler er det fte ikke tilfelle.--Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2018 kl. 00:53 (CEST)
- Skal ikke innledninga egentlig være uten referanser? Dem skal vel komme seinere i artikklen? 109.247.52.67 4. jul. 2018 kl. 00:26 (CEST)
Konstitusjonelt monarki bør defineres, det er ikke opplagt hva det er og det er ref på sin plass så sant det ikke gjentas senere. For Tsjekkoslovakia så begynner artikkelen med en konstatering av hva Tsjekkoslovakia er (var) og hva artikkelen handler om, dersom dette ikke fremgår av brødteksten (noe det bør) er det OK med ref, bedre med en for mye enn en for lite. Drap som et vanlig ord trenger ikke ref., men drap i en bestemt for eksempel juridisk betydning trenger kilde. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. jul. 2018 kl. 01:01 (CEST)
- Når det gjelder referansen (kilden) som angitt i eksemplene, så bør den, om artikkelen har en ingress (oppsummering av artikkelen), stå i hoveddelen av artikkelen, som drap og saksofon. Artikkel om delstat er derimot så kort at den ikke har noen ingress, så referansen må stå der den er.
- Årsaken til at vi bør unngå referanser i ingressen er at den ideelt sett er en oppsummering av artikkelen. Følgelig er det smør på flesk å ha det begge steder.
- Noe jeg har tenkt på en stund (som muligens kan relateres til dette) er at vi bør følge avisen The Economists eksempel. De kan f.eks skrive noe slikt: «Antall el-biler i verden ble av OECD (en gruppe rike vestlige land) i 2015 anslått til å være 13 millioner.». Mens vi (slik vi nå praktiserer det) kun ville lagt på en internlenke. Om vi både bruker internlenke og en kort forklaring i parentes, så får våre lesere både i pose og sekk. De som ikke er kjent med begrepet får en svært kort forklaring, mens de som ønsker noe mer kan trykke på internlenken. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 10:45 (CEST)
- Det du viser til er noe som kan komme med dynamisk tilpassing av tekst til leseren. Da vil en klargjøring legges til hvis leseren ikke har sett oppslagstermen tidligere. Nå har imidlertid løsningen med utdrag fra lenket artikkel i et popupvindu blitt valgt isteden, mest fordi det er enklere implementasjonsmessig, så jeg tror ikke vi får dynamisk tilpassing med det første. Det er flere slike tilpassinger som er aktuelle, men dette var nok den viktigste. Jeg er ikke sikker på om vi bør manuelt skrive ut denne formen i artikler, for ukritisk bruk gjør teksten veldig tunglest. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 13:31 (CEST)
- Economists måte er forbilledlig: Kort forklaring av "hva er dette/denne", for eksempel i stedet for å skrive bare "Jens Stoltenberg uttalte" så kan vi skrive "Jens Stoltenberg, Norges statsminister, uttalte.." eller "Jens Stoltenberg, NATOs generalsekretær, uttalte..". Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2018 kl. 19:40 (CEST)
Her er det tre ulike innfallsvinkler til spørsmålet, og derfor også tre mulige svar.
- Referanser på definisjoner er nyttig, viktig og anbefalelsesverdig. Bruk det ofte! Nå som jeg jobber med artikkelen Vidar Sandbeck har jeg vært fristet til å sette referanse på ordene «visesanger, visedikter og forfatter» – for å synliggjøre at det er den samme definisjonen av hans virke som brukes i SNL. (Men så var det det med referanser i ingressen, da.)
- Noen ganger kan det se ut som om referansene er satt rett på oppslagsordet for å bevise at man har valgt riktig skriveform i artikkeltittelen, som f.eks. ved saksofon. Personlig synes jeg det er en uting at vi drar slike diskusjoner om hva noe heter inn i artikkeltekstene våre. Det burde løses på diskusjonssidene, uten overslag til artikkelen. Hvis det skal gjøres til et tema i artikkelen, bør det ikke være i åpningssetningen eller åpningsavsnittet. Folk kommer til leksikonet vårt for å lese om emnet, ikke for å involveres i språkdiskusjoner.
- Generelt synes jeg det er penest når kildene kommer etter setningen, ikke midt inne i den. I artiklene om delstat og konstitusjonelt monarki kunne man fint ha lagt referansene etter punktum. (I noen tilfeller passer det å legge den bak et komma, som ved hertz. Men kanskje kunne man brukt punktum i det avsnittet?
Mvh --M O Haugen (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 10:49 (CEST)
- Jeg mener vi heller bør legge henvisninger til andre veldefinerte leksikon i {{Autoritetsdata}}, dette har med at vi plasserer vår oppføring på kartet hvor andre slike oppføringer finnes. Istedenfor å definere vår oppføring utfra andres definisjoner angir vi da hvor vår oppføring finnes i forhold til andres oppføringer. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 13:38 (CEST)
- Ang. kulepunkt nr 2: Enig. Men skrivemåte er noen ganger et tema som i da hører hjemme i en egen seksjon. For eksempel landet Hellas (som med unntak av blant annet norsk heter noe annet på andre språk) eller Republikken Makedonia eller Ungarn (som de selv kaller Magyarország). Dersom skrivemåten også på norsk varierer eller er omstridt er det særlig viktig at det fremkommer i artikkelen, men ikke i form av referanser på innledningsordene i ingressen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2018 kl. 19:47 (CEST)
- Ang kulepunkt nr 3: Generelt ja, men noen setninger inneholder flere opplysninger og kildene man har for hånden gir kanskje belegg bare for deler av setningen - jeg forsøker da å være pinlig nøye og sette ref bare etter den delen av setningen det faktisk er dekning for.--Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2018 kl. 19:51 (CEST)
- Jeg mener vi heller bør legge henvisninger til andre veldefinerte leksikon i {{Autoritetsdata}}, dette har med at vi plasserer vår oppføring på kartet hvor andre slike oppføringer finnes. Istedenfor å definere vår oppføring utfra andres definisjoner angir vi da hvor vår oppføring finnes i forhold til andres oppføringer. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 13:38 (CEST)
Kommentar - når det er tilført en referanse har det gjerne en årsak.
- - Når delstat fikk referanse så ble samtidig malen {{kildeløs}} fjernet [[10]]. Artikkelen ble ikke utbedret og det kan se ut til at poenget med referansen var å fjerne en vedlikeholdsmal. Referansen er nok feilplassert siden den ser ut til å dokumentere stavemåte for ordet «delstat».
- - Når hertz fikk referanse [[11]] så ble den også omskrevet og fikk en beskrivelse i samsvar med referansen.
- - Tsjekkoslovakia [[12]] fikk malen {{referanseløs}} fjernet, men her ble det gjort en hel del mer med artikkelen og den fikk flere referanser. Referansen ser her ut til å være ment å dokumentere korrekt stavemåte på norsk. Stavemåte på andre språk fikk referanse samtidig.
- - saksofon har nok fått referanse [[13]] til korrekt stavemåte på norsk siden den "unorske" stavemåten «saxofon» ble nedgradert til alternativ. Referansen ble brukt til omskriving til en mer riktig artikkel.
- - drap ble omskrevet i samsvar med tilført referanse [[14]] og det trengte den så avgjort.
- - konstitusjonelt monarki fikk referanse da malen {{kildeløs}} ble fjernet [[15]]. Den fikk også to alternativer, men de ble dokumentert med engelske referanser til norske skrivemåter og artikkelen var fortsatt praktisk talt uten referanser.
- - En grunn til flere av disse referansene ser ut til å være å fjerne en vedlikeholdsmal. Referanse er tilført, noen artikler har blitt vesentlig utbedret og noen ikke. De har imidlertid ikke fått nytt vedlikeholdsmerke som de godt kunne fått.
- - Et annet poeng og det viktigste her er at referanse her i de fleste tilfellene kommer fordi en artikkel har blitt omskrevet i samsvar med oppgitt referanse og følgelig blitt vesentlig utbedret når referansen ble tilført.ツツDyveldi☯ prat ✉ post 4. jul. 2018 kl. 11:09 (CEST)
- Jo, jeg ser jo også det, at artikkelen ofte blir utbedret samtidig. Men det kunne man jo gjort uten å ha referanse midt i første setning. :) Mewasul (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 11:10 (CEST)
Jeg registrerer at det er noe ulike synspunkter, haha. Ellers virker det som om alle er enige i at dersom referanser kan komme senere er dette bedre, så skal prøve å skrive om på den måten der jeg ser det. (Forøvrig mener jeg at dokumentasjon av riktig stavemåte er mer Wiktionarys oppgave, og er enig med @Jeblad i at det er bedre å lenke til flere andre kilder enn å knytte en (generell) definisjon til én kilde.) Mewasul (diskusjon) 5. jul. 2018 kl. 11:10 (CEST)
- Dersom skrivemåte på norsk er et tema, for eksempel fordi navnet på landet eller byen har variert, kan dette gjøres til et tema i egen seksjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jul. 2018 kl. 12:53 (CEST)
- Eksemplene delstat og konstitusjonelt monarki viser vel helst frem at her er ikke referansene særlig nyttige og referansenotene er feilplassert. De andre eksemplene er riktig plassert, nyttige og har blitt brukt til å løfte artikkelen. Når det er sagt så er en referanse som er riktig alltid bedre enn å ikke ha noen referanse. Det jeg er mer betenkt over er at i noen av eksemplene ble også en vedlikeholdsmal fjernet og artikkelen hadde fortsatt behov for å vise frem at den var for tynn på referanser. Da burde man heller byttet ut vedlikeholdsmalen med en mer egnet og både lagt inn en kommentar i malen samt kanskje også skrevet litt på artikkelens diskusjonsside. Bokmålsordboka er kanskje heller ikke den beste referansen siden den ikke sier særlig mye, men den er autoritativ og riktig. At alle artiklene godt kunne fått mye mer og andre referanser og blitt utbedret i samsvar med dem viser vel heller frem behovet for å bli mye flinkere til å bruke referanser. Vi må også bli mye flinkere til å veilede særlig nybegynnere i riktig bruk og plassering av referansenoter. Det gjelder også de erfarne hvor mange ikke enda er vant til at Wikipedia har blitt eldre og mer erfaren noe som betyr at gamle vaner må avlæres og ny kunnskap erverves og brukes herunder vurdering og bruk av referanser. Wikipedia er ikke bedre enn de referansene hver artikkel er utstyrt med. Wiktionary er bra, men den kan aldri erstatte referanser i Wikipedia. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. jul. 2018 kl. 20:01 (CEST)
Og så for at det skal være helt klart; stor ros til alle som tilførte disse artiklene en eller flere referanser. At noen detaljer kan diskuteres må ikke skygge for det. Det er en utrolig viktig jobb å gå inn i alle de gamle mer eller mindre referanseløse artiklene og i tilføre så mye man kan, også referanse til Bokmålsorboka, den er som sagt riktig og grundig kvalitetssikret. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 5. jul. 2018 kl. 20:07 (CEST)
Artikler som bruker feil tegn i oppslagsfrasen[rediger kilde]
Ser at blant annet Sveits er oppgitt med feil tegn i enkelte oppslagsfraser, slik som Sveits’ kantoner. Tegnet etter «Sveits» er RIGHT SINGLE QUOTATION MARK (U+2019) [16] som er brukt feil. Det som skulle stått her er MODIFIER LETTER APOSTROPHE (U+02BC) [17]. Unicode er inkonsistent om bruk av apostrof på dette punktet, men det er nokså stor enighet om at bruk av U+2019 er feil, og at det i høyden er akseptabelt i engelsk tekst.[18] Rent visuelt er ikke forskjellen så stor, «Sveits’ kantoner» vs «Sveitsʼ kantoner» men teknisk er forskjellen at det siste er to ord med et mellomrom, mens det første er to ord med mellomliggende punktering og mellomrom. Formen vi har brukt vil tolkes som noe ala «Sveits. kantoner», og dette gir feil i enkelte programmer for grammatikk-kontroll. Vi kan også bruke APOSTROPHE (U+0027) [19], men denne skal helst bare brukes ved utelatte tegn. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 13:24 (CEST)
- Dette er vel en jobb for en bot? Såvidt jeg kan skjønne, skal ikke ’ (U+2019) brukes i det hele tatt, men bli erstattet av ʼ (U+02BC) over det hele? Asav (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 16:35 (CEST)
- Noe av det kan gjøres med bot, men vi bør vel oppnå enighet først. Artikler som har denne formen i tittelen kan finnes med
intitle:/s’/(søk) (riktig form erintitle:/sʼ/(søk)) mens artikler hvor formen forekommer i teksten kan finnes medinsource:/s’/(søk) (riktig form erinsource:/sʼ/(søk)) Som minimum bør vi vel fikse internlenkene. Jeg er litt usikker på hva vi bør gjøre i sitat. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 17:18 (CEST) - For å seksjonere søket, slik at det ikke timer ut, kan en gjøre noe ala
intitle:/s’/ prefix:a(søk) Noen forsøk kan tyde på at det er rundt 100 artikler som har tegnet i oppslagsfrasen. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 17:31 (CEST) - Merkelig nok, så bruker SpråkrådetRIGHT SINGLE QUOTATION MARK (U+2019) [20] når de skal forklare bruk av apostrof.[21] Også Korrekturavdelingen roter med dette, og hevder at tegnet APOSTROPHE (U+0027) [22] er feil og at RIGHT SINGLE QUOTATION MARK (U+2019) [23] skal brukes.[24] Her kan det virke som vi enten må bruke en feil som har fått gjennomslag, eller gjøre det rett og dermed være i utakt med «alle andre». Jeg tror feilen har dukket opp fordi Word retter til U+2019 når U+0027 brukes til høyre for et ord. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 19:32 (CEST)
- Det samme problemet oppsto da Microsoft sluttet med å erstatte amerikanske anførselstegn (") med de norske (« og ») for mange år siden. Det har siden spredd seg som ild i tørt gress. Beklageligvis. (LibreOffice gjør det fortsatt riktig, og mer spesialiserte programmer som InDesign også.) Efter min oppfatning er det altså ingenting i veien for å foreta et automatisert bytte fra feil til korrekt form. Asav (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:39 (CEST)
- Har spurt Språkrådet og Korrekturavdelingen om hva som er riktig på Twitter. Språkrådet bruker på å være flinke til å svare.
- Foreslo for et par år siden at slike regler kunne legges inn via IME-løsningen, tastatur-greia nede i høyre hjørne, men når det ikke skjedde noe etter et halvt år stengte jeg forespørselen. Jeg skrev de opprinnelige reglene som et eksperiment for Wikidata, men så ble de isteden lagt inn på et overordnet prosjekt hvor jeg ikke hadde tilgang. Det har siden gjort det umulig å rette de eksisterende reglene. Forslaget mitt inkluderte blant annet regler for å erstatte hermetegn med anførselstegn, riktig bruk av apostrof, bruk av mellomrom ved forskjellige tegn, bytte av bindestrek med andre tegn, osv.
- Det kan lages nye lokale regler for VE på dette prosjektet, men løsningen for grammatisk kontroll er eksperimentell og gir en litt crappy brukeropplevelse for øyeblikket. — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 20:02 (CEST)
- Språkrådet sier de har spurt typografisk ekspertise, men det betyr (tror jeg) at de har fått svar på hvordan dette visuelt skal se ut, og ikke hva tegnet betyr. U+2019 0g U+02BC er visuelt like, bare semantisk betydning er forskjellig, så da spiller de ballen tilbake til oss.[25][26] — Jeblad 5. jul. 2018 kl. 12:59 (CEST)
- Det samme problemet oppsto da Microsoft sluttet med å erstatte amerikanske anførselstegn (") med de norske (« og ») for mange år siden. Det har siden spredd seg som ild i tørt gress. Beklageligvis. (LibreOffice gjør det fortsatt riktig, og mer spesialiserte programmer som InDesign også.) Efter min oppfatning er det altså ingenting i veien for å foreta et automatisert bytte fra feil til korrekt form. Asav (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:39 (CEST)
- Noe av det kan gjøres med bot, men vi bør vel oppnå enighet først. Artikler som har denne formen i tittelen kan finnes med
- Word har omsider begynt å gjøre det riktig igjen, men ja, det var en mørk periode for norsk typografi. Det har ellers alltid forundret meg hvorfor enkelte (mange) klarer å skrive ´ (aksent uten bokstav) istedenfor ' (apostrof), for det siste er mye enklere å taste. Jeg vil vel anta at det er fordi apostrofen vi lærte å skrive for hånd på skolen var litt skrå slik som ´ (mitt nyeste tastatur har en litt skråere '). Hvis det nå viser seg at apostrof ikke er riktig apostrof, så blir det en ekstremt liten gruppe som kommer til å skrive riktig. Det er allerede få som kjenner til «» (de har sett de i aviser og skjønt dem, men så nærmest glemt dem igjen), i alle fall i min omgangskrets. Finnes ikke tegnet på et norsk tastatur, selv ikke som en enkel tastekombinasjon eller via autokorreksjon, ja da finnes ikke tegnet. (Det skulle ikke forundre meg om Word sluttet å gjøre det riktig fordi mange uvitende klagde over at Word gjorde feil, men det skjedde vel omtrent samtidig med at stavekontrollen ble dårligere.) Ters (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 22:52 (CEST)
- Når jeg skriver aksent over mellomrom på tastaturet så rettes den til tegnet APOSTROPHE (U+0027). Jeg kan imidlertid manuelt konstruere søk på
intitle:/s´/(søk) oginsource:/s´/(søk). - Jeg er tilbøyelig til å si at vi skal rette tegnbruk til MODIFIER LETTER APOSTROPHE (U+02BC), men vi bør ha en klarere konsensus. — Jeblad 5. jul. 2018 kl. 13:20 (CEST)
- Når jeg skriver aksent over mellomrom på tastaturet så rettes den til tegnet APOSTROPHE (U+0027). Jeg kan imidlertid manuelt konstruere søk på
- Word har omsider begynt å gjøre det riktig igjen, men ja, det var en mørk periode for norsk typografi. Det har ellers alltid forundret meg hvorfor enkelte (mange) klarer å skrive ´ (aksent uten bokstav) istedenfor ' (apostrof), for det siste er mye enklere å taste. Jeg vil vel anta at det er fordi apostrofen vi lærte å skrive for hånd på skolen var litt skrå slik som ´ (mitt nyeste tastatur har en litt skråere '). Hvis det nå viser seg at apostrof ikke er riktig apostrof, så blir det en ekstremt liten gruppe som kommer til å skrive riktig. Det er allerede få som kjenner til «» (de har sett de i aviser og skjønt dem, men så nærmest glemt dem igjen), i alle fall i min omgangskrets. Finnes ikke tegnet på et norsk tastatur, selv ikke som en enkel tastekombinasjon eller via autokorreksjon, ja da finnes ikke tegnet. (Det skulle ikke forundre meg om Word sluttet å gjøre det riktig fordi mange uvitende klagde over at Word gjorde feil, men det skjedde vel omtrent samtidig med at stavekontrollen ble dårligere.) Ters (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 22:52 (CEST)
Patruljeringsdugnad i ferien?[rediger kilde]
Det er etterslep på flere hundre upatruljerte bare de siste dagene. Skippertak? --Vennlig hilsen Erik d.y. 3. jul. 2018 kl. 12:04 (CEST)
- Helt åpenbart et resultat av tilbakestillingsproblemet som er rapportert. Vet bruker:Jeblad eller noen andre om dette kan fikses automatisk når/hvis problemet blir løst? TorSch (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 15:16 (CEST)
- Fikset sent på mandag.[27] — Jeblad 3. jul. 2018 kl. 15:26 (CEST)
Fortsatt stort etterslep. Her trengs flere flittige fingre! --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jul. 2018 kl. 00:30 (CEST)
Lenke til Wikidata under artikkeloverskriften[rediger kilde]
Jeg har krysset av for «Legg til en lenke til Wikidata under artikkeloverskriften. Viser også evt. beskrivelse lagt inn på Wikidata.» i Innstillinger/Tilleggsfunksjoner, og frem til idag har dette virket, men nå er lenken plutselig blitt borte. Er det en endring som er foretatt på norske Wikipedia som ligger bak, eller er det en global feil? Jeg vil svært gjerne ha denne funksjonaliteten tilbake! Asav (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 11:05 (CEST)
- Jeg har lagt merke til det, og det er det samme på nn-wiki, så det er ikke her problemet ligger. Det er kommentar om dette på den originale siden også. Haros (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 12:47 (CEST)
- Hvilken originale side? Hebue (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 13:08 (CEST)
- Antar Haros sikter til https://www.wikidata.org/wiki/User_talk:Yair_rand/WikidataInfo.js. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 13:19 (CEST)
- Ja, det var det. Haros (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 13:22 (CEST)
- Vi har en kopi av den siden fra ett eller annet tidspunkt, men har ikke aller nyeste oppdateringer med. Men jeg testet dette på nn-wiki hvor de henter det direkte derfra og det er samme oppførsel. Dessuten er det altså kommentar om problemet på diskusjonssiden der. Haros (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 13:27 (CEST)
- Ja, det var det. Haros (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 13:22 (CEST)
- Antar Haros sikter til https://www.wikidata.org/wiki/User_talk:Yair_rand/WikidataInfo.js. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 13:19 (CEST)
- Hvilken originale side? Hebue (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 13:08 (CEST)
- Jeg sjekket i nettleserens debugger nå: Det er API-kallet til Wikidata som feiler, med følgende feilmelding:
{
"error":{
"code":"maxlag",
"info":"Waiting for maiwiki: 2.45 seconds lagged.",
"host":"maiwiki",
"lag":2.45,
"type":"wikibase-dispatching",
"dispatchLag":147,
"*":"See https://www.wikidata.org/w/api.php for API usage. Subscribe to the mediawiki-api-announce mailing list at <https://lists.wikimedia.org/mailman/listinfo/mediawiki-api-announce> for notice of API deprecations and breaking changes."
},
"servedby":"mw1317"
}
- … uten at det egentlig sier meg noe mer. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 13:48 (CEST)
- Jeg fikk sett litt mer på det nå. Etter denne endringen: [28] fungerer det for meg igjen, men først etter at jeg skrudde tilleggsfunksjonen av og så på igjen. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 19:11 (CEST)
- Ok, jeg ser nå i etterkant at de gjorde en lignende endring i det opprinnelige scriptet for å fikse det: [29]. Vi kan jo kanskje gjøre det på samme måte, der er jo ikke helt bra at de sakte driver bort fra hverandre. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 19:15 (CEST)
- Glimrende. Vi bør vurdere om det er verd å ha vår egen kopi. Hvis vi har det, bør vi definitivt oppdatere hyppig. Haros (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 19:34 (CEST)
- Med
maxlag:1så har scriptet gjort akkurat det som det skal, det har avbrutt kjøringen når det ikke kunne få data til riktig tid. Det feilmeldingen sier er at faktisk forsinkelse er 2.45 sekunder, men fordi det er bedt om maks forsinkelse på 1 sekund så er kjøringen avbrutt. Medmaxlag:5venter det lengre før kjøring avbrytes. Det underliggende problemet her er at det brukes en funksjon som skal begrense økt last på serverne når de får problemer, og at isteden for å akseptere kjøreavbrudd i disse tilfellene så skrues akseptert ventetid opp. Hvis lag ikke skal brukes (dvs ventetiden skrus opp) så bør parameteren fjernes. [Se også [30].] - Jeg tror kanskje det bør vurderes hvor viktig (eller uviktig) denne funksjonen er, og om den ekstra lasten er akseptabel når serverne har uvanlig stor last. Det bør også vurderes av de aktuelle brukerne om de mener det er ønskelig å få et hopp i plassering av lenker og annet opp mot 5 sekunder etter at siden har lastet. Personlig mener jeg det er riktig å avbryte brukerscript som ikke fullfører i tide, når de ellers vil gi endringer eller forskyvninger av utlegget. Det er også andre feil med funksjonen, slik som forsøk på å kalle plural med null (0) som argument, og «no» som språkkode – riktige er «nb». [Kalles plural med null så skal dette fungere, men det forutsetter mediawiki.jqueryMsg i oppsettet.[31][32][33][34] Hvorvidt plural fungerer vil dermed avhenge av om andre tilleggsfunksjoner har lastet denne modulen.] [Også mediawiki.user bør legges til, men denne vil sjelden feile.] [Angående egen kopi; såvidt jeg kan se så vil ikke koden fra Wikidata fungere umodifisert på dette prosjektet, men muligens tar jeg feil for jeg har ikke testet.] — Jeblad 6. jul. 2018 kl. 21:36 (CEST)
- Med
- Glimrende. Vi bør vurdere om det er verd å ha vår egen kopi. Hvis vi har det, bør vi definitivt oppdatere hyppig. Haros (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 19:34 (CEST)
- Ok, jeg ser nå i etterkant at de gjorde en lignende endring i det opprinnelige scriptet for å fikse det: [29]. Vi kan jo kanskje gjøre det på samme måte, der er jo ikke helt bra at de sakte driver bort fra hverandre. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 19:15 (CEST)
- Jeg fikk sett litt mer på det nå. Etter denne endringen: [28] fungerer det for meg igjen, men først etter at jeg skrudde tilleggsfunksjonen av og så på igjen. Hilsen Kjetil_r 6. jul. 2018 kl. 19:11 (CEST)
Trenger hjelp til å lage to kart[rediger kilde]
Hei dere. Jeg håper en av dere har tid og anledning til å hjelpe meg å lage to kart i trykkekvalitet!?
Jeg holder på med å lage et hefte på 20 sider for Fortidsminneforeningens lokallag i Inderøy, hvor jeg har noen verv. Heftet skal inneholde tekster om Sakshaug gamle kirke og Hustad kirke; og vi er enige om at heftet trenger to kartutsnitt - som vist til høyre: ett som viser hvor kirkene befinner seg i Trøndelag, og ett som viser hvor kirkene befinner seg i Inderøy. (Bemerk at demo-kartet har en feil: det viser tre punkt - av en eller annen irriterende grunn; jeg er ute etter et kart som bare har pekere til de to punktene som kirkene er – og ellers gjerne har noen stedsnavn og veinavn for enklere navigasjon.) Pekerne trenger ikke være slike røde snakkebobler som i demo-kartet; hvis du har en idé om noe du synes fungerer penere og mer informativt, så er din idé sikkert like god som min.
Hvis noen har tid, erfaring og verktøy til å lage disse kan jeg love bort både dyp takknemlighet, varme tanker og et par eksemplarer av heftet som belønning. OK? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. jul. 2018 kl. 22:55 (CEST)
- For å få til dette med mapframe kan du gjøre noe ala koden som er vist i eksempelet. Ved å justere utsnitt og zoom kan du få med mer eller mindre detaljer. Det er mulig å endre marker-symbol fra «-letter-see» til «building» hvis du ikke trenger å vise to symboler samtidig;Sakshaug gamle kirke og Hustad kirke. For å lage lenke bruker du maplink og for å lage et kart for visning bruker du mapframe. Gyldige symboler finnes på mw:Help:Extension:Kartographer/Icons, og hjelp finnes på mw:Help:Extension:Kartographer. Det er mulig å gjenbruke ekstra kartdata via mw:Help:Map Data.
Eksempel Kode Visning <mapframe width="300" height="300" text="Inderøy" zoom=8 longitude=11.3 latitude=63.925>{ "type": "FeatureCollection", "features": [ { "type": "Feature", "geometry": { "type": "Point", "coordinates": [11.267853, 63.875157] }, "properties": { "title": "Sakshaug gamle kirke", "description": "[[File:Sakshaug gamle kirke.jpg|200px|link=Sakshaug gamle kirke]]", "marker-symbol": "-letter-see", "marker-size": "large", "marker-color": "0050d0" } }, { "type": "Feature", "geometry": { "type": "Point", "coordinates": [11.348056, 63.966944] }, "properties": { "title": "Hustad kirke", "description": "[[File:Hustad kyrkje Inderøy fra nordvest.jpg|200px|link=Hustad kirke (Inderøy)]]", "marker-symbol": "-letter-see", "marker-size": "large", "marker-color": "0050d0" } } ]}</mapframe>
Inderøy
- Vær obs på at parsing av wikikoden er litt flaky, så unngå lenker i title, og dobbeltsjekk det som går i description. — Jeblad 7. jul. 2018 kl. 09:19 (CEST)
Bolverk mot barbari[rediger kilde]
I dagens (søndag 7. juli) har Knut Olav Åmås en kommentar i Aftenposten med tittelen Bolverk mot barbari]. Den omhandler leksikon og kamp om kunnskap, fra Tyrkia til Russland, og ender med en hyllest til Store norske leksikon. Wikipedia er imidlertid ikke helt glemt, og nevnes i forbindelse med forbudet i Tyrkia. Så med en velvillig tolkning så bidrar også Wikipedia som et leksikalsk bolverk mot barbari. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 8. jul. 2018 kl. 16:15 (CEST)
- Igrunnen grei artikkel, men det burde stått at SNL i praksis er fullfinansiert av staten. — Jeblad 8. jul. 2018 kl. 16:38 (CEST)
Hjelp å finne bilder - Tvangsevakueringen og nedbrenningen[rediger kilde]
Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms er opphøyet til AA, men arbeidet fortsetter. Det er mange bra bilder i artikkelen, men jeg har ikke funnet noe fra selv evakueringstransporten eller fra nedbrenning. Her er et fra Gamvik
Ellers kunne dette og dette fra gjenreisingen fra digitaltmuseum være fint å få til commons. Og dette fra Gamvik.
Noen som kan hjelpe med få disse (og gjerne flere) frigitt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2018 kl. 20:03 (CEST)
- Kan noe hos Riksarkivet være aktuelt? [35] [36] [37] — Jeblad 24. jun. 2018 kl. 20:58 (CEST)
- Takk, ser ut til de fleste allerede ligger på commons. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2018 kl. 18:08 (CEST)
- Bundesarchiv har lastet opp et hundretusentalls bilder på Commons fra 3. rike. Så interessant å se om gjerningsmennene var like ivrig til å dokumentere nedbrenningen i 1944-45 som de var på mye annet. H@r@ld (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 20:21 (CEST)
- Tusen t. Skal sette i gang å bla! Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2018 kl. 15:57 (CEST)
- Bundesarchiv har lastet opp et hundretusentalls bilder på Commons fra 3. rike. Så interessant å se om gjerningsmennene var like ivrig til å dokumentere nedbrenningen i 1944-45 som de var på mye annet. H@r@ld (diskusjon) 3. jul. 2018 kl. 20:21 (CEST)
- Takk, ser ut til de fleste allerede ligger på commons. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2018 kl. 18:08 (CEST)
Gøym[rediger kilde]
Øvst i det høgre hjørnet i området for aktive filter på sida for siste endringar står det "Gøym". Her er det vel ei oversetjing som manglar? --Avilena (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 18:12 (CEST)
- Oppdatert av Jon Harald, hvis alt fungerer blir denne oppdatert på torsdag. (translatewiki:MediaWiki:Rcfilters-activefilters-hide/nb) — Jeblad 4. jul. 2018 kl. 18:48 (CEST)
Jeg har et annet, men kanskje relatert problem. Det er ikke ofte jeg går inn og ser på Wikidata, men jeg får alltid opp ledetekster på nynorsk, uten at jeg forstår kvifor. Som plasskrevende eksempel viser jeg teksten fra venstremargen:
Hovudside Brukarportal Prosjektdiskusjon Opprett eit nytt element Siste endringar Tilfeldig side Query Service Nær her Hjelp Gåver
Verktøy
Lenkjer hit Relaterte endringar Spesialsider Fast lenkje Sideinformasjon Omgreps-URI Siter denne sida
Er det noe jeg kan gjøre med mine innstillinger? TorSch (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:22 (CEST)
Er jeg på SVENSK Wikipedia? Alle fanehoder har plutselig svensk tekst. krg (diskusjon) 4. jul. 2018 kl. 19:48 (CEST)
- Kan muligens ha sammenheng med Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juni#Nynorsk i brukergrensesnittet (o.l.) — Jeblad 5. jul. 2018 kl. 13:36 (CEST)
- Når jeg tester med Firefox så klarer jeg ikke å fremprovosere denne feilen, men etter hva jeg forstår så skal enkelte få feil med denne nettleseren. Hvis du/dere får tekster på nynorsk så sjekk om at det står «nb – norsk bokmål» på Spesial:Innstillinger, og at tannhjulet i sidemargen har «norsk bokmål» som visningsspråk. Sjekk også om din nettleser er satt slik at «nb» og «nb-no» kommer først i lista, og at «no» og «no-no» kommer etter «nb» og eventuelt «nn». Noen nettlesere tolker «no» som bokmål, mens andre gjør det rett og tolker «no» som en makrokode for «nb» og «nn». Det etterfølgende «-no» er for regionvariant «Norge», som normalt ikke brukes for norsk. Funksjonen som kalles Universal Language Selector (det er det som kommer opp via tannhjulet i sidemargen) har problemer med å forstå språkønsket til nettleseren om den bruker «no» som språkkode. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 16:09 (CEST)
To mill artikler på fransk Wikipedia[rediger kilde]
Tidligere i dag nådde fransk Wikipedia to millioner artikler. Gratulerer til alle franskmenn! — Jeblad 8. jul. 2018 kl. 19:06 (CEST)
- Og artikkelen var fr:Xcacau Corona, om et eksempel på et fenomen på Venus som det godt kan tenkes heter corona også på norsk, hvis det da heter noe på norsk.
- Gratulerer. Haros (diskusjon) 8. jul. 2018 kl. 19:23 (CEST)
- Brukbart timet noen få dager før Bastilledagen. Det blir vel wikifest der i gården. Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:01 (CEST)
Konkurransen: Hva skjer?[rediger kilde]
Skulle ikke konkurransen gå over to uker? Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:02 (CEST)
- Vet ikke hvorfor den har stoppet opp. Men du får poeng for det du gjør nå og frem til det er fikset uansett. Pinger Danmichaelo. --- Løken (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:13 (CEST)
- I gang igjen! --- Løken (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:51 (CEST)
- Supert. Vinguru (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 13:54 (CEST)
Globale brukerinnstillinger[rediger kilde]
I kveld ble globale brukerinnstillinger slått på. Dette er en funksjon som er særdeles aktuell for de som er aktive på flere prosjekt. Det er mer info på Hjelp:Globale brukerinnstillinger. Se også tidligere notis Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/juni#Globale_brukerinnstillinger. (Minner også om at brukere kan sette opp Hjelp:Globale brukersider.) — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:13 (CEST)
Jupyter[rediger kilde]
En tjeneste for Jupyter er iferd med å komme på plass. Jupyter har nok mest interesse for de som lager kursmateriell eller skriver om algoritmer, programmering og programmeringsspråk, i og med at dette gjør det mulig å sette opp kjøremiljø for enkelte programmeringsspråk. Foreløpig støttes bash, python (ver. 3), og R. Jeg er litt usikker på hva som er planen, og om det vil bli mulig å klikke seg rett inn til kjørbar kode fra kodeeksempler på de enkelte sidene [foreløpig ikke mulig, men statiske sider fungerer, se Hello World], men det er slik dette vanligvis brukes i store massive open online course (MOOC) på nettet. Se også Wikipedia:Notiser#Tech News: 2018-26 og mw:PAWS. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:50 (CEST)
- Noen som har laget Jupyter-tillegg som gjør det lettere å jobbe med, og dele kode for Mediawiki, Lua, Wikidata eller SPARQL? H@r@ld (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 03:09 (CEST)
- Mer info om PAWS finnes på wikitech:PAWS/Introduction, wikitech:PAWS/Tools, og wikitech:PAWS/Internal. Den siste krever spesielle tilganger i produksjonssystemet. Det er også en side mw:Manual:Pywikibot/PAWS. Mer info om Jupyter finnes i hovedsak på jupyter.org, og sjekk ikke minst ut siden for Documentation. Det finnes flere Lua-kernels på Jupyter-kernels, men jeg tror ikke vi har satt opp noen. Det er dokumentasjon for notebooks på The Jupyter Notebook og for automatisk karaktersetting på nbgrader. Jeg tror ikke vi har satt opp nbgrader
[er satt opp], men den er nok sentral skal det lages kurs av forskjellig slag. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 09:52 (CEST)
- Mer info om PAWS finnes på wikitech:PAWS/Introduction, wikitech:PAWS/Tools, og wikitech:PAWS/Internal. Den siste krever spesielle tilganger i produksjonssystemet. Det er også en side mw:Manual:Pywikibot/PAWS. Mer info om Jupyter finnes i hovedsak på jupyter.org, og sjekk ikke minst ut siden for Documentation. Det finnes flere Lua-kernels på Jupyter-kernels, men jeg tror ikke vi har satt opp noen. Det er dokumentasjon for notebooks på The Jupyter Notebook og for automatisk karaktersetting på nbgrader. Jeg tror ikke vi har satt opp nbgrader
Ny brukergruppe[rediger kilde]
Det kommer (omsider) en ny gruppe for tekniske administratorer. Gruppen skal i hovedsak gis tilgang for å redigere CSS-sider og Javascript-sider. Etter en overgangsperiode vil tilgang til slike sider bli fjernet fra ordinære administratorers tilganger. Dette har vært diskutert i flere år, men den direkte årsaken til endringen kommer nå er et par alvorlige tabber. Navnet «teknisk administrator» er ikke spesielt godt, og det er spurt om innspill på bedre navn. Det er mer info på m:Creation of separate user group for editing sitewide CSS/JS og Create separate user group for editing sitewide CSS/JavaScript that does not include administrators by default. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 03:02 (CEST)
Feilmelding under redigering[rediger kilde]
Jeg får følgende feilmelding: [W0ScPgpAMFgAAJtOpmIAAAAQ] 2018-07-10 11:45:03: Uhåndterlig unntak av typen «Exception» når jeg forsøker å redigere og gjemme denne artikkelen. Er det noen som kan hjelpe? Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:48 (CEST)
- Jeg får det ved forsøk på å opprette ny artikkel. Forhåndsvisning går bra, men ikke lagring. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:49 (CEST)
- Men denne filen lot seg altså redigere. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:50 (CEST)
- Pussig; gjelder det alle artikler du forsøker å opprette? Nå får jeg feilmelding også på denne.
- Hittil bare på den ene, og ikke på div. andre redigeringer. Ser det er meldt på Administratorenes oppslagstavle. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)
- Det hjalp å logge seg av og på igjen. Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 14:15 (CEST)
- Antakelig samme feil som allerede er rapportert, men har satt opp en feilrapport som viser hit. Vinguru og Tbjornstad hvilken redigeringsløsning brukte dere? Kom feilmeldingen der artikkelen skulle vært, eller kom den i et dialogvindu? — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 17:57 (CEST)
- Bare for å få levert pingene… Vinguru og Tbjornstad. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 18:01 (CEST)
- Jeblad: Kom der artikkelen skulle ha vært. Istedenfor artikkelteksten. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 18:06 (CEST)
- Jeg forsøkte både kilderedigering og visualeditor og fikk samme feilmelding. Meldingen i kilderedigering stod hvor artikkelen skulle ha stått, visual editor husker jeg ikke. Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 18:08 (CEST)
- Takk, da kom meldingen under selve lagringen på serveren. — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 18:10 (CEST)
- Jeg forsøkte både kilderedigering og visualeditor og fikk samme feilmelding. Meldingen i kilderedigering stod hvor artikkelen skulle ha stått, visual editor husker jeg ikke. Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 18:08 (CEST)
- Kom der siden skulle vært, men de rettet seg da jeg logget ut og inn igjen på Wiki. tB (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 21:02 (CEST)
- Jeg tror ikke dette vil bli avklart, det vil kun bli stående som en transient feil som kom og forsvant. [Og som nå er rettet.] — Jeblad 10. jul. 2018 kl. 23:06 (CEST)
- Jeblad: Kom der artikkelen skulle ha vært. Istedenfor artikkelteksten. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 18:06 (CEST)
- Det hjalp å logge seg av og på igjen. Mvh. Orf3us (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 14:15 (CEST)
- Hittil bare på den ene, og ikke på div. andre redigeringer. Ser det er meldt på Administratorenes oppslagstavle. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)
- Pussig; gjelder det alle artikler du forsøker å opprette? Nå får jeg feilmelding også på denne.
- Men denne filen lot seg altså redigere. Vinguru (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:50 (CEST)
Innholdsoversettelse og umodifisert innhold[rediger kilde]
Tasken CX2: Too much unmodified content warning er nær ved å få en løsning, muligens har flere meninger om den iom at innholdsoversettelse har vært en del diskutert på dette prosjektet. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 15:41 (CEST)
Innholdsoversettelse og varsler[rediger kilde]
Tasken CX2: Show issue cards when they are relevant er nær ved å få en løsning, muligens har flere meninger om den iom at innholdsoversettelse har vært en del diskutert på dette prosjektet. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 15:43 (CEST)
Sunket i havet?[rediger kilde]
På kartverket vi bruker mangler alle øyene i Bunnefjorden utafor Oslo... Kikk for eksempel på kartet fra artikkelen Langøyene. Noen som vet hva som har skjedd? Kimsaka (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 16:37 (CEST)
- Hm. Det ser rart ut. Stier er der, men det ser unektelig ut som om de ligger under vannet? Jeg prøvde meg med det nye kartet, men også der ser det slik ut, selv om omrisset kan tegnes. Skal spørre på osm-mailinglisten om noen har noen ide om hvorfor. Så får vi lage feilrapport på det. Haros (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 17:40 (CEST)
- Fikk svar på OSM-listen. Det kan se ut som om det har noe med Bunnefjorden å gjøre. Se dette kartet hvor Bunnefjorden er avgrenset, og hvor de øyene som ligger inne i den er borte. Haros (diskusjon) 2. jul. 2018 kl. 18:43 (CEST)
- @Kimsaka: Har fått laget task på dette. Brukte Gressholmen som eksempel. Haros (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 20:48 (CEST)
Opprettet side[rediger kilde]
På Spesial:Logg/create står det "opprettet side Navn". Dette burde vel vært "opprettet siden Navn"? ("Navn" er bare et eksempel.) Iceblock (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 03:28 (CEST) (Redigert Iceblock (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 06:31 (CEST))
- Det er kanskje en litt arkaisk måte å skrive det på, men fortsatt gangbart, akkurat som «den frie encyklopedi» kontra «den frie encyklopedien», som har vært diskutert noen ganger tidligere. Personlig synes jeg det flyter best å droppe side/siden helt. Ters (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 07:34 (CEST)
- Dette er translatewiki:MediaWiki:Logentry-create-create/nb. Jeg tror det kun er en forekomst av formen,[38] men er usikker på om det er lurt å droppe «siden» i og med at det angir hva som opprettes. Originalen er
$1 {{GENDER:$2|created}} page $3, og dette minner om en systemmelding som skal angi forskjellige varianter eller er planlagt brukt slik. Tidligere ble det stort sett kun lagd sider for wikitekst, men nå lages det sider av mange typer. De har forskjellig innholdsmodell. - I dette tilfellet tror jeg det er lurest å la den stå som den er, kanskje med unntak av å endre til
$1 {{GENDER:$2|opprettet}} siden «$3». — Jeblad 12. jul. 2018 kl. 17:07 (CEST)
- Dette er translatewiki:MediaWiki:Logentry-create-create/nb. Jeg tror det kun er en forekomst av formen,[38] men er usikker på om det er lurt å droppe «siden» i og med at det angir hva som opprettes. Originalen er
Ønskede kategorier i hovedrommet[rediger kilde]
Finnes det et verktøy eller annet som kan gjenskape Spesial:Ønskede kategorier uten å ta med lenker fra Bruker-rommet? --Avilena (diskusjon) 13. jul. 2018 kl. 18:09 (CEST)
Hvordan måle helsetilstanden i skribentsamfunnet[rediger kilde]
Månedens Inspire Campaign på IdeaLab er hvordan måle helsetilstanden i skribentsamfunnet. Dette er ikke et enkelt problem, men kanskje noen kan komme opp med noen nye idéer. Et eksempel kan kanskje være å måle hvor aggressivt nye skribenter patruljeres, og se hvordan dette korrelerer med overlevelsesevnen til de aktuelle brukerne (det som kalles konverteringsraten). Her skal det være et kulturbetinget forholdstall, og faller et prosjekt så er noe på gang. Et annet eksempel kan være å måle antall nye skribenter, og se hvordan dette korrelerer med endringsraten av aktive administratorer. Dette vil kunne si noe om prosjektet forgubbes. Et tredje forholdstall er å se på miksen av kvinner og menn, beveger samfunnet seg i mer kjønnsnøytral retning eller blir det mer utrert. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:51 (CEST)
Ønsker om flytting 9. juli 2018[rediger kilde]
Siden Tswana ønskes flyttet til Setswana
Begrunnelse: Norsk navn.
Hilsen Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 18:40 (CEST)
Siden Sesotho ønskes flyttet til Sotho
Begrunnelse: Norsk navn.
Hilsen Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 18:40 (CEST)
Siden Swati ønskes flyttet til Swazi
Begrunnelse: Språknavnet er ikke normert, men det heter Swaziland, swazilandsk, osv.
Hilsen Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 18:40 (CEST)
- @Libhye: Det kan godt være at dette er bedre navn på de nevnte artiklene. Å navngi språk som man ikke omtaler så mye på norsk kan være vanskelig. Har du kilder, eller statistikk, eller noe som støtter opp om at dette er offisielle navn/navn som brukes mer på norsk? Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 19:24 (CEST)
- setswana og sotho er normerte navn, jf. http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/Navn_paa_spraak/#s. Et medlem av folkegruppa heter en swazi, så da kan ikke godt språket hete swati. Jf. https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=+swazi&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge. Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST)
Ifølge Encyclopædia Britannica heter det «The national language, Tswana (Setswana, Sechuana), is widely spoken. The official language is English. » [[39]]. Ingen grunn til å flytte denne. Kan godt hende at noen norske kilder ikke har fulgt med i utviklingen, men jeg finner ingen grunn til å tvile på at Encyclopædia Britannica har fulgt med og vet hva som er korrekt betegnelse. Det nasjonale språket er tross alt engelsk og da vet nok Britannica hva som er korrekt navneform. Artikkelen heter da også tswana på engelsk WP. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 9. jul. 2018 kl. 20:43 (CEST)
- Ingenting av dette har den minste relevans for norsk; som jeg har dokumentert over, er setswana obligatorisk på norsk. Hva det heter på engelsk, er selvsagt totalt irrelevant for en norskspråklig Wikipedia-utgave, men siden du er så opptatt av det, kan jeg nevne at språket kalles Setswana i den engelskspråklige versjonen av den sørafrikanske grunnloven, jf. http://www.justice.gov.za/legislation/constitution/chp01.html. Libhye (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 21:43 (CEST)
- Spør språkrådet om de fortsatt ønsker angitt form, og vis til de aktuelle alternativene? De er nokså oppdaterte, så det er sjelden det er feil i sysakene der i gården! Har de sagt at «Setswana» er riktig form så vil jeg tro de bekrefter det. Spør samtidig om Swazi? — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:11 (CEST)
- @Libhye: Siden vi ikke er en del av det offentlige, har vi ikke plikt til å følge Språkrådet, men man bør jo vurdere å følge anbefalingen (send gjerne mail for å få utvidet begrunnelse). Jeg har prøvd å søke litt, og det virker for alle tilfeller som om begge former er i bruk på norsk. Men kanskje vi like gjerne kan følge det Språkrådet sier, om det ikke er gode grunner for noe annet? Pinger ellers @Jon Harald Søby som kan litt om språk. :) Mewasul (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 22:40 (CEST)
- Ja, det er ikke så veldig konsekvent på norsk, og jeg er ærlig talt usikker på hva jeg skal skrive sjøl i en rekke tilfeller. Greia her er nemlig at disse bantuspråkene har grammatiske klasser (egentlig nøyaktig det samme som grammatisk kjønn, bare at de har forferdelig mange av dem), og språk er som regel i én bestemt klasse i alle språka. Swahili heter «kiswahili» på (ki)swahili; «mswahili» er «en swahilier», mens «uswahili» er «swahililand» (de to sistnevnte er ikke mye brukt for akkurat swahili, men for andre språk, grupper og områder kan de være det). Så tilsvarende er se- i setswana og sesotho klassen som brukes for (blant annet) språk. Så vi ser jo her at også Språkrådet er ganske inkonsekvente – enten burde det ha vært sesotho og setswana, eller sotho og tswana, men i følge sida som Libhye lenka til over så er altså de offisielle norske variantene setswana og sotho.
- Uansett syns jeg at så lenge vi har normering på noen av språknavnene så er det enklest å forholde seg til det, til tross for at det kan være inkonsekvent. så får en heller vurdere fra sak til sak for andre språknavn som ikke er normerte hvorvidt språkprefikset (altså «ki-», «se-» osv.) skal inkluderes i navnet eller ikke. For mindre språk (som som oftest ikke vil ha vært skrevet om på norsk før) pleier jeg da å følge det som er gjort på engelskspråklige Wikipedia, men som sagt: vurdere fra sak til sak. Jon Harald Søby (diskusjon) 9. jul. 2018 kl. 22:55 (CEST)
- Lenka til språkrådet kom fra Libhye. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)
- Takk, fiksa i innlegget. Jon Harald Søby (diskusjon) 10. jul. 2018 kl. 13:24 (CEST)
- Lenka til språkrådet kom fra Libhye. — Jeblad 9. jul. 2018 kl. 22:59 (CEST)
@Mewasul, Dyveldi, Jeblad, Jon Harald Søby: Da har fem brukere uttalt seg, og det ser ut til at bare én er klart imot. Da går det kanskje an å få flyttet artiklene? Libhye (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 16:03 (CEST)
Gjort. Hilsen Kjetil_r 12. jul. 2018 kl. 16:30 (CEST)
Relatert til dette, @Libhye: Jeg ser du har flyttet artikler fra deres «engelske» navn til deres «zulunavn», som f.eks. Mpumalanga til iMpumalanga. Jeg er ikke helt enig i dette, eller begrunnelsen for det – vi prøver å bruke hva som er mest utbredt på norsk. Har du andre kilder som støtter opp om dette? :) Mewasul (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 17:30 (CEST)
- Og så ble bidragene til enda en artikkel slettet siden historikkene ikke fikk bytte plass, men i stedet ble bidrag gjort i god tro og beste mening slettet. Søk i Bokhylla til Nasjonalbiblioteket viser at tswana og setswana i stor grad brukes om hverandre i ganske mange bøker. Nå er også tswana fjernet fra artikkelen og den har blitt en stubb som ikke en gang er riktig. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 12. jul. 2018 kl. 19:54 (CEST) --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 12. jul. 2018 kl. 19:54 (CEST)
- @Dyveldi: Høh, hvilken historikk mener du er sletta? Alt som ble sletta under flyttinga er revisjoner for omdirigeringer, og det er ikke særlig interessant for noen. Ikke noe faktisk innhold er sletta som jeg kan se. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 02:39 (CEST)
- Sletteloggen ligger her [[40]]. Det går ikke lenger an å se hva som ble slettet. Det ligger i slettingens natur. Noens bidrag ble borte og når jeg ser på alle brukersidene med bidragstellere så mener jeg som generell regel at andres bidrag er viktige. Hvor viktig denne var eller hvem dan kan ha vært viktig for er vanskelig å vurdere. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:03 (CEST)
- Regner med at det er gode grunner til at sletteloggane ikke er offentlig tilgjengelige. Vil tru det ligger mye drit, tull og mobbing der. Når adminane sier at det er ok får vi tru på dem og slutte med harassment og sutring. Om du med det du skriver hevder at Jon Harald Søby juger så gå til en aen admin du klarer stole på og be om dømmes mening. 109.247.52.67 15. jul. 2018 kl. 16:54 (CEST)
- Sletteloggen ligger her [[40]]. Det går ikke lenger an å se hva som ble slettet. Det ligger i slettingens natur. Noens bidrag ble borte og når jeg ser på alle brukersidene med bidragstellere så mener jeg som generell regel at andres bidrag er viktige. Hvor viktig denne var eller hvem dan kan ha vært viktig for er vanskelig å vurdere. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:03 (CEST)
- @Dyveldi: Høh, hvilken historikk mener du er sletta? Alt som ble sletta under flyttinga er revisjoner for omdirigeringer, og det er ikke særlig interessant for noen. Ikke noe faktisk innhold er sletta som jeg kan se. Jon Harald Søby (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 02:39 (CEST)
Personopplysning og samtykke[rediger kilde]
Som hovedregel for å publisere flere personopplysninger enn slektstilhørighet trenger man samtykke fra personen det gjelder. I personopplysningsloven §8 står det:
Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for
a) å oppfylle en avtale med den registrerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås,
b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse,
c) å vareta den registrertes vitale interesser,
d) å utføre en oppgave av allmenn interesse,
e) å utøve offentlig myndighet, eller
f) at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.
Jeg lurer på om det betyr at vi må ha samtykke for å skrive våre biografiske artikler nå? Eller er noen av punktene i loven som går foran hovedregelen? --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 12:32 (CEST)
- Sepunkt d) ovenfor og den nye personvernforordningen (GDPR): Article 17 Right to erasure (‘right to be forgotten’) 3. (a) Paragraphs 1 and 2 shall not apply to the extent that processing is necessary: for exercising the right of freedom of expression and information;. Så lenge som vi bruker offentlige kilder som referanse og holder oss til å skrive det som er offentlig kjent så har vi rett til å publisere. Problemet her er når det mangler referanser og for eksempel fins det en "dullion" biografier med en fødselsdato som mangler referanse hvor også mange av disse datoene heller ikke lar seg verifisere. Det betyr simpelt hen at vi må være nøye med å finne pålitelig og offentlig referanse til personopplysninger. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 11. jul. 2018 kl. 13:25 (CEST)
- @Harald Haugland: For oss kommer personopplysningsloven §7 til anvendelse: «For behandling av personopplysninger utelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske formål gjelder bare bestemmelsene i §§ 13 til 15, §§ 36 til 41, jf. kapittel VIII.» Det vil si at vi må passe oss for å gjøre noe som ikke kan forsvares utfra «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål», og spesielt om dette er en database som inneholder sensitive personopplysninger. [Stortinget vedtok i mai 2018 en ny personopplysningslov som gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i Norge. Den nye personopplysningloven trer i kraft 20. juli.[41]]
- De paragrafene som kan hevdes å gjelde norske skribenter på Wikipedia er
- § 13.Informasjonssikkerhet
- § 14.Internkontroll
- § 15.Databehandlerens rådighet over personopplysninger
- §§ 36 til 41 gjelder kameraovervåking og kommer nok ikke til anvendelse, såfremt vi ikke starter å vise bilder fra online kamera.
- Mye av informasjonssikkerhet i § 13 gjelder ikke oss, i og med at det vi har blir publisert, men det er et krav om informasjonsintegritet som er kilent. Sagt litt annerledes så bryter vi kravet om informasjonsintegritet ved at vi ikke har kontroll på hvem som redigerer, og at hvermannsen kan legge inn villedende eller falske opplysninger.
- Det er et krav om å «sikre personopplysningenes kvalitet» i § 14 som er problematisk. I praksis betyr dette at opplysninger skal vedlikeholdes, men som mange vet så blir opplysninger ofte stående i lang tid selv om de er feil. Noen kan for eksempel ha skilt seg uten at det er oppdatert. Vi har ingen prosess for å sikre oppdatering av utdaterte opplysninger utover OTRS, og som mange vet så er oppdatering av informasjon på bakgrunn av OTRS problematisk, og blir ofte motarbeidet.
- Vi bør være klar over at tjenesten er amerikansk, men at de fleste skribentene er i Norge, og at når vi publiserer så overfører vi informasjon fra Norge og til USA. Dette er såvidt omtalt i § 15, «Opplysningene kan heller ikke uten slik avtale overlates til noen andre for lagring eller bearbeidelse.» I denne sammenhengen er skribenten hos oss databehandleren som overlater (publiserer) materiale til Wikimedia Foundation for lagring. Datatilsynet har en aktuell artikkel Spesielt om overføring av opplysninger til utlandet [42].
- Det er noen sensitive personopplysninger hvor vi bør være spesielt på vakt [43]
- opplysninger om rasemessig eller etnisk opprinnelse
- opplysninger om politisk oppfatning
- opplysninger om religion
- opplysninger om filosofisk overbevisning
- opplysninger om fagforeningsmedlemskap
- genetiske opplysninger
- biometriske opplysninger med det formål å entydig identifisere noen
- helseopplysninger
- opplysninger om seksuelle forhold
- opplysninger om seksuell legning
- opplysninger om straffedommer
- opplysninger om lovovertredelser
- Vi er nok i grenseland for flere av disse, har vi for eksempel tilstrekkelig grunnlag for å kategorisere folk som samiske skuespillere? Eller norske skuespillere, problemet er det samme. Hva med politisk oppfatning? Dette gjelder også slikt som dommer og lovovertredelser hvis det er offentlig kjent at de gjelder omtalt person. Jeg mener at så lenge vi omtaler offentlige personer, og at vi har kilde på opplysningene, så er vi nokså sikre. Husk likevel at kravet er «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» og at dette ikke har noe krav om at vi skal oppgi kilder, men at vi ved å vise til kilder kan hevde at kravet om «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» allerede er oppfyllt.
- Så lenge vi bare omtaler offentlig tilgjengelige opplysninger så tror jeg vi stort sett går klar, men om noen setter makt bak et krav om at vi skal følge kravene til informasjonssikkerhet, internkontroll, og skriftlig avtale med kjente parter, så tror jeg vi sliter. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 13:59 (CEST)
- Du sier at «I praksis betyr dette at opplysninger skal vedlikeholdes, men som mange vet så blir opplysninger ofte stående i lang tid selv om de er feil. Noen kan for eksempel ha skilt seg uten at det er oppdatert. » er problematisk. Husk vi følger Wikipedia:Innholdspolitikk som sier «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.». Vi kan ikke operere på annet vis. Så lenge stoff er dekket av solide sekundærkilder er det underordnet om det er sant nå. Trykket man et leksikon så er opplysningene øyeblikkelig utdatert. Slik er det også elektronisk. Vi vil alltid ha etterslep. Dog jeg tipper at vi bør følge opp i løpet av en gitt tid om vi får melding på OTRS med henvisning til en solid sekundærkilde som oppdaterer en slik type opplysning (mulig 72 timer)? Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:07 (CEST)
- Hva vi velger å følge er intern politikk. Disse er ikke alltid i samsvar med de eksterne kravene vi må følge. OTRS er prosessen vi har for å følge opp når vi blir informert om et avvik, men da OTRS ikke alltid kan gjennomføre nødvendige oppdateringer og endringer så kan vi ikke dokumentere en fungerende prosess. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 14:18 (CEST)
- Du sier at «I praksis betyr dette at opplysninger skal vedlikeholdes, men som mange vet så blir opplysninger ofte stående i lang tid selv om de er feil. Noen kan for eksempel ha skilt seg uten at det er oppdatert. » er problematisk. Husk vi følger Wikipedia:Innholdspolitikk som sier «Grensen for inklusjon på Wikipedia er verifiserbarhet, ikke sannhet – i denne sammenhengen menes, om leseren kan sjekke materialet lagt til på Wikipedia allerede er blitt publisert av en pålitelig kilde, ikke om leseren tror det er sant.». Vi kan ikke operere på annet vis. Så lenge stoff er dekket av solide sekundærkilder er det underordnet om det er sant nå. Trykket man et leksikon så er opplysningene øyeblikkelig utdatert. Slik er det også elektronisk. Vi vil alltid ha etterslep. Dog jeg tipper at vi bør følge opp i løpet av en gitt tid om vi får melding på OTRS med henvisning til en solid sekundærkilde som oppdaterer en slik type opplysning (mulig 72 timer)? Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:07 (CEST)
Redigeringskonflikt 
Se tidligere post her Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/april#Personvernforordningen_–_General_Data_Protection_Regulation_–_GDPR_og_Wikipedia og her Wikipedia:Torget/Arkiv/2018/mai#Banner_om_endring_av_personvern…noe?. Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:02 (CEST)
- Det blir publisert rapporter hvert år for hvordan vi blir berørt av GDPR article 17, m:Wikimedia Foundation Transparency Report. I noen tilfeller er dette prosjektet berørt, foundation:Notices received from search engines, men såvidt jeg kan se så er de aktuelle sidene nå tilgjengelige. Etter en ny dom blir ikke de berørte varslet om sider blir avindeksert, så det er nå litt vanskelig å vite hva som er status. Kanskje det er på tide å sette opp en bot for å sjekke sider som faller ut av indeksering. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 14:26 (CEST)
- Jeblad skriver «Jeg mener at så lenge vi omtaler offentlige personer, og at vi har kilde på opplysningene, så er vi nokså sikre.» Hvor finner vi en juridisk gyldig definisjon av offentlige personer, tro? Et av våre inklusjonskrav er at vedkommende må være nasjonalt kjent for å ha relevans om hen ikke er ordfører eller omfattes av andre kriterier, men en offentlig person trenger vel ikke være nasjonalt kjent, man kan vel også være offentlig person selv om man bare er kjent på regionalt eller til og med lokalt nivå. Vi har jo begrepet offentlig ansatt, men mange av de er jo grå eminenser godt gjemt og på ingen måte å anse som offentlige personer, skulle jeg tro. --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:39 (CEST)
- Tror ingen har noen god definisjon av offentlig person, men formuleringen er nokså vanlig. («Vekk med «offentlig person»» (norsk). Besøkt 11. juli 2018.) — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 14:50 (CEST)
- Det motsatte av offentlig person må vel være privatperson. Finnes det noen juridisk gyldig definisjon av privatperson, da? Om det finnes, vil kanskje en definisjon av en offentlig person kunne utledes derfra. --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:56 (CEST)
- Raaum drøfter begrepet offentlig person bl.a. s. 78. Raaum, Odd (1999). Pressen er løs!. Oslo: Pax. ISBN 8253020449. Med utgangspunkt i amerikanske begreper skjelner Raaum mellom personer med fremskutte lederposisjoner (toppolitikere, ledere i interesseorganisasjoner etc) og kjendiser. Et vesentlig moment er om personen med vilje og ønske har oppsøkt offentlighetens lys.--Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 18:36 (CEST)
- Det motsatte av offentlig person må vel være privatperson. Finnes det noen juridisk gyldig definisjon av privatperson, da? Om det finnes, vil kanskje en definisjon av en offentlig person kunne utledes derfra. --Harald Haugland (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 14:56 (CEST)
Alle offentlige personer er også privatpersoner. Det vi bør nøye oss med å bringe videre i leksikonet er offentlige opplysninger. Det vil si at vi bør fjerne alle personopplysninger som ikke har pålitelig referanse. Dvs er offentliggjort av en kilde som er til å stole på.
- Her kan vi for eksempel ha en utfordring når det gjelder alle sportsbiografiene hvor det dreier seg om et menneske som i ung alder og all offentlighet har vunnet én NM-tittel eller deltok på én kamp i en eliteserie i en lagidrett og som følge av det har biografi inn i evigheten på Wikipedia hvor resten av livet som fulgte etter NM-tittelen ikke er offentliggjort. Vi har samme problemstilling når det gjelder én hovedrolle i en norsk spillefilm. Skuespilleren er noen ganger veldig ung og var noen ganger også mindreårig.
- Er opplysningene offentliggjort og de offentlige opplysningene fører til at vedkommende er bedømt som relevant for et internasjonalt leksikon er det et spørsmål om hva som skal stå i artikkelen og ikke om vi skal ha biografien.
- Ikke bare har vi utrolig mye personopplysninger i biografier som mangler noen form for referanse, men vi har også mye biografier som oppfører seg som om de ble skrevet av den biograferte selv eller noen som kjenner vedkommende. Her er mye referanseløst stoff som strengt tatt best hadde vært publisert på en hjemmeside den biograferte kunne kontrollere selv. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 11. jul. 2018 kl. 15:31 (CEST)
- Jeg vil nok anta at en lov aldri kan ha tilbakevirkende kraft, og dermed er det ikke et problem i denne henseende at vi har en del dårlig referansebelagt materiale i en del bioer som nevnt over. Dog så snart vi får beskjed om å fjerne stoff må dette gjøres raskt (ut fra våre egne interne retningslinjer i wp:blp og wikipedia:innholdspolitikk).)? Nsaa (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 19:01 (CEST)
- Selv nøler jeg ikke med å fjerne opplysninger om familierelasjoner dersom dette mangler kilde og/eller omfatter en person som ikke er offentlig. Svært ofte tilføyes slike opplysninger uten at det har noen relevans, for eksempel «Rockemusiker Peder Aaas er gift med Kari og har barna Arne, Gro og Hanne.» Men det må være uproblematisk å gjengi offentlig kjente opplysninger om at Gro Harlem Brundtland er gift med Arne Olav eller at Haakon Magnus er sønn til Harald 7. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2018 kl. 19:36 (CEST)
- Som en illustrasjon på hvor vanskelig det kan være å få enkelte her inne til å skjønne selv de enkleste hint, ta en titt på denne diffen[44][45]. Det står i NBL at han er gift «med Inger Karin (25.3.1946–).» En bør også forvente at kilden til ticket:2018062410003112 vet hva han skriver om, jeg vil tro Nsaa kan bekrefte. Angående foreldrene det henvises til så er det en morsom skrivefeil på denne oppføringen. Det kan sikkert bli en morsom diskusjon om navnet er «Birkeland» eller «Bringeland». Jeg tror jeg vil anbefale en administrator å tilbakestille til min versjon og så låse artikkelen. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 19:46 (CEST)
- Dette blir en avsporing, men NBL oppgir ikke altså ikke hvem Inger Karins foreldre er. Dyveldi gjorde helt korrekt med å fjerne denne. Opplysninger om familieforhold via ticket kan vi naturligvis ikke basere oss på. Dessuten er det ikke spesielt relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2018 kl. 20:51 (CEST)
- NBL opplyser om hvem Per Jonas Nordhagen er gift med. Referansen på dette giftermålet kommer etter avslutning av aktuell delsetning. Ticket opplyser om hvem hennes foreldre er. Det er opprettet en sak på OTRS, aktuell biografi er oppdatert på bakgrunn av OTRS-saken. Dette er aktuelt fordi det viser hvordan en enkelt bruker på dette prosjektet motarbeider saker som kommer inn på OTRS. Var dette en enkeltstående sak så var det ikke så alvorlig, men dette har skjedd i flere saker.[46] Vi har ingen mekanisme for å søke opp redigeringer som overskriver rettinger fra OTRS, men det er flere av dem.
- OTRS er prosessen vi støtter oss på i slike saker. Fra § 14: «Den behandlingsansvarlige skal etablere og holde vedlike planlagte og systematiske tiltak som er nødvendige for å oppfylle kravene i eller i medhold av denne loven, herunder sikre personopplysningenes kvalitet.» Hos oss er OTRS prosessen som representerer «systematiske tiltak» for å oppfyll § 14, uten fungerende OTRS så har vi ingen «systematiske tiltak» og vil tape enhver sak som berører internkontroll og datakvalitet. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 22:11 (CEST)
- Uten fungerende OTRS, hva er da «systematiske tiltak» for å oppfyll § 14? Hvis klager skal ta kontakt med en eller annen tilfeldig skribent, så er ikke dette et systematisk tiltak, og jeg vet ikke hvordan vi skal kunne dokumentere hvem som er involvert eller hvordan (og om) prosessen virker. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 22:56 (CEST)
- Dette blir jo helt bakvendt. Vi kan ikke basere opplysninger i artikler på kilder i form av meldinger som er sendt fortrolig. Vi må holde oss til pålitelige kilder som er alminnelig tilgjengelig. OTRS kan naturligvis brukes motsatt, altså opplysninger som ikke bør med eller som det er noe problemer med. Uansett var det oppgitt en kilde som ikke inneholdt opplysningen. Dyveldi gjorde helt rett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 00:41 (CEST)
- Tror du virkelig at folk kontakter OTRS uten å ha klart for seg hva som er fakta? Hvor mange personer tror du det finnes med samme navn og fødselsår som er gift med hverandre? Prøv å regne ut sannsynligheten! Hvor sannsynlig tror du det er at en som kontakter OTRS skal oppgi disse? Jeg tror kanskje noen her inne trenger en ørliten realitetsorientering! — Jeblad 12. jul. 2018 kl. 01:25 (CEST)
- Dette blir jo helt bakvendt. Vi kan ikke basere opplysninger i artikler på kilder i form av meldinger som er sendt fortrolig. Vi må holde oss til pålitelige kilder som er alminnelig tilgjengelig. OTRS kan naturligvis brukes motsatt, altså opplysninger som ikke bør med eller som det er noe problemer med. Uansett var det oppgitt en kilde som ikke inneholdt opplysningen. Dyveldi gjorde helt rett. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 00:41 (CEST)
- Dette blir en avsporing, men NBL oppgir ikke altså ikke hvem Inger Karins foreldre er. Dyveldi gjorde helt korrekt med å fjerne denne. Opplysninger om familieforhold via ticket kan vi naturligvis ikke basere oss på. Dessuten er det ikke spesielt relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. jul. 2018 kl. 20:51 (CEST)
- @Nsaa: Jo, dette er nok en lov med tilbakevirkende kraft. Spørsmålet om hva tilbakevirkende kraft er, er litt mer komplisert enn bare å sitere Grunnlovens §97, jfr snl. Da jeg hadde rettslære på videregående, nevnte læreren ekteskapsloven som et eksempel på en lov som er tilbakevirkende. Mine foreldre giftet seg for snart 60 år siden, men det er dagens gjeldende ekteskapslov som regulerer deres innebyrdes plikter og rettigheter; ikke den loven som gjaldt da de giftet seg. Loven vil neppe gjelde for papirbøker som allerede er trykt, men for et nettsted som vårt, som redigeres fortløpende, må det være gjeldende lov som gjelder. M O Haugen (diskusjon) 11. jul. 2018 kl. 23:04 (CEST)
- Innenfor strafferett og skatterett er det opplagt at lover ikke kan være tilbakevirkende (man kan ikke skattelegge inntekt i 2014 for regler innført i 2018). Det avgjørende er trolig som nevnt av MO Haugen at WP aldri er ferdig publisert på samme måte som en gammeldags trykt bok, men krystallklart er det ikke. WP publiseres kontinuerlig og da er det vel egentlig ikke «tilbakevirkende» at WP må være i samsvar med gjeldende lov. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2018 kl. 00:59 (CEST)
- Som en illustrasjon på hvor vanskelig det kan være å få enkelte her inne til å skjønne selv de enkleste hint, ta en titt på denne diffen[44][45]. Det står i NBL at han er gift «med Inger Karin (25.3.1946–).» En bør også forvente at kilden til ticket:2018062410003112 vet hva han skriver om, jeg vil tro Nsaa kan bekrefte. Angående foreldrene det henvises til så er det en morsom skrivefeil på denne oppføringen. Det kan sikkert bli en morsom diskusjon om navnet er «Birkeland» eller «Bringeland». Jeg tror jeg vil anbefale en administrator å tilbakestille til min versjon og så låse artikkelen. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 19:46 (CEST)
- Wikipedia er en pågående produksjon av et leksikon. Wikimedia Foundation må som tjenesteleverandør forholde seg til lovene i USA. Skribenter må forholde seg til de lover og regler som er gjeldende der de er (i Norge) mens de produserer materiale. For tidligere produsert materiale så må lover og regler være overholdt på tidspunktet da stoffet ble publisert. Endringer kan kreves i tidligere publisert stoff utfra nåværende lover. Hvorvidt noe lovlig kan publiseres om personer har ikke med om det er verifiserbart, det er kun en intern greie som gir oss ryggdekning inntil det påpekes hva som er riktig. Lovlig publisering fra Norge har med hva som er sant, og hva som kan forsvares utfra «kunstneriske, litterære eller journalistiske formål» (og om noen dager utfra «journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer»). — Jeblad 12. jul. 2018 kl. 01:47 (CEST)
Kommentar om ny og gammel personopplysningslov, tilbakevirkende kraft, offentlig person, privatlivets fred osv.
- Den nye personopplysningsloven gjelder i Norge og som påpekt ovenfor ligger Wikipedia på norsk i USA og faller under USA sin jurisdiksjon. Videre er det slik den nye loven erstatter «Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) LOV-2000-04-14-31» som har eksistert i over 18 år. Det meste av den tidligere loven er videreført og så er det tilført noe nytt. Hvis man skal finne ut hva som nå er nytt må man sette seg ned og lese forarbeidene, dvs Prop. 56 LS (2017–2018) Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av forordning (EU) nr. 2016/679 (generell personvernforordning) i EØS-avtalen. Det er ganske mye som ikke er særlig nytt i den nye loven. Videre fremgår det av forarbeidene at «Kapittel 35 omhandler overgangsregler. Departementet legger til grunn at saker om ileg- gelse av over tredelsesgebyr for behandling av personopplysninger vurderes etter de materielle reglene som gjaldt på behandlingstidspunktet, for å hindre at de nye reglene gis tilbakevirkende kraft.» (min understrekning).
- Det som kan være relevant for skiving i Wikipedia på norsk hvis man befinner seg i Norge er den norske straffeloven av 2005 «§ 267 Krenkelse av privatlivets fred». Bestemmelsen avløste § 390 i straffeloven av 1902. Det fremgår av forarbeidene at «Første ledd viderefører forbudet mot å krenke privatlivets fred uten materielle endringer. » Det som ble endret var den øvre strafferammen som ble endret fra 3 måneder 1 år. Konsekvensen av at strafferammen ble endret er at etter den nye loven er både medvirkning og forsøk blitt straffbart noe det tidligere ikke var. Forarbeidene kan leses her Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 (siste delproposisjon – sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning). Videre tror jeg ikke at skriving i Wikipedia utenfor Norge vil rammes av denne straffebestemmelsen. Noen handlinger er straffbare i Norge også når de er foretatt i utlandet, men jeg tror ikke det gjelder denne bestemmelsen.
- Jeg også vanskelig for å se for meg at norsk politi vil gi seg til å forsøke på straffeforfølge skriving på Wikipedia på norsk eller på andre språk. Det skal i så fall være et veldig alvorlig brudd som får bli stående. Bare å få nøstet opp i hvem som skrev, dvs hvilken ip-adresse det ble redigert fra og så videre hvem som skrev fra adressen går an, men det er en ganske tidkrevende oppgave som vil innebære å be WMF i USA om å utlevere opplysninger om ip-adresser registrert hos dem i USA.
- Straffeloven av 2005 «§ 267 Krenkelse av privatlivets fred» har ganske stor aktualitet for Wikipedia fordi denne bestemmelsen henger sammen med «Art 8.Retten til respekt for privatliv og familieliv,» i Den europeiske menneskerettskonvensjonen, lenke til teksten her. Da er vi straks over i lovgivning som har betydning for Wikipedia.
- Dette bringer oss tilbake til Vekk med «offentlig person» av ODD RAAUM fra December 15. 2006 fordi her omtales en avgjørelse i Oslo tingrett hvor det står «Retten mener for det første at det må være uomtvistet at ingen av opplysningene som fremkom i reportasjen i Se og Hør, kunne bidra til den offentlig debatt. For det annet viser retten til at verken Sæther eller Lillo Stenberg er offentlige personer selv om de er allment kjente på grunn av sine yrker som henholdsvis skuespiller og musiker. Retten mener terskelen for hva som regnes som personlige opplysninger som parten kan ha en berettiget forventning om å få holde for seg selv, må være lavere for disse enn for offentlige personer.» (min understrekning) Både Sæther og Lillo-Stenberg vant frem med påstander om brudd på straffelven 1902 § 390 og ble tilkjent erstatning. Det må imidlertid tilføyes at saken gikk til Norges Høyesterett hvor de tapte (HR-2008-1480-A - Rt-2008-1089) (dissens 3-2). Når det er sagt så skal det også sies at de vant frem med brudd på straffeloven 1902 § 390 og fikk erstatning i 2 tidligere saker hvor den ene også gikk til Høyesterett (Rt-2007-687).
- Jeg tviler sterkt på at betegnelsen offentlig person vil være hensiktsmessig som relevanskriterium på Wikipedia. Jeg kan ikke se for meg at artiklene om Sæther eller Lillo Stenberg eller andre artikler om allment kjente personer bør slettes.
- Mindretallet i Høyesterett har imidlertid en interessant betraktning om aktverdigheten av å underholde: «I dette tilfellet dreier det seg om en såkalt kjendisreportasje hvis eneste hensikt er å underholde leserne. Et ønske om å underholde er i seg selv et aktverdig formål, men ikke et formål av en slik art at det er egnet til å fortrenge de berørtes ønske om å verne om privatlivets fred. »
- Det finnes ganske mange avgjørelser etter EMK artikkel 8 og dette er diskutert sammen med andre rettsavgjørelser i tilsvarende saker om privatlivets fred både i Norge og for Menneskerettighetsdomstolen i artikkelen «Pressefriheten og privatlivets fred – en oppsummering av rettstilstanden og en kritikk av Høyesteretts dom i Bryllupsfotosaken» av Jon Wessel-Aas bak betalmur i Lov og Rett 10 / 2008 (Volum 47). Jeg kan anbefale å både lese artikkelen og å lese de dommene som diskuteres. Et godt bibliotek vil sikkert være behjelpelig med å skaffe dem frem helt gratis.
- Og siden her er mange rettsavgjørelser som dreier seg om fotografier så er allikevel ikke Nora Mørk saken relevant siden resultatet der var at 9 menn ble bøtelagt for heleri som faller under straffeloven 2005 § 332 [[47]].
- Det som videre anbefales er w:en:Right to be forgotten som også sier en del om Wikipedia sine plikter. Selve rettsavgjørelsen som ga navn til begrepet finnes på dansk her.
- Videre har FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 17 bestemmelser om privatlivets fred, men den tror jeg er en hel del vanskeligere å forfølge rettslig enn EMK artikkel 8.
- Det som har betydning på Wikipedia på norsk og andre språk er våre referanser. Så lenge som det vi offentliggjør allerede er offentliggjort av pålitelige referanser så har noen andre vurdert om opplysningen skal offentliggjøres. Så lenge som vi bruker referanser som er pålitelige og gjør skikkelige vurderinger så kan vi regne med å være innefor det som er både riktig og rimelig. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 14. jul. 2018 kl. 17:38 (CEST)
- Merk at WMF mottar krav om utlevering av IP-adresser, også fra utlandet, og behandler disse på vanlig måte. Det blir også publisert årlige rapporter over slike krav, og som det fremgår av Wikimedia Foundation Transparency Report så er det ikke sjokkerende mange som blir etterkommet.[48] (Den ene saken som gikk gjennom er såvidt jeg vet en sak i Europa, og det er litt uheldig at ikke denne saken og den konsekvenser kan diskuteres åpent.)
- Påstanden om at referanser skal være noen slags fribillett får stå for Dyveldi sin egen regning, dette er nok ørlite mer komplisert. Dette er straffeloven §§ 247 – 249, og det er viktig at kravet her er at «det føres bevis for beskyldningens sannhet.» En referanse er ikke noe sannhetsbevis, det gir kun verifiserbarhet av at noen mente dette. Vårt forsvar er dermed at «det godtgjøres at [vi] i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet.» Et slikt forsvar er ikke helt uproblematisk etter for eksempel en redigeringskrig med omtalt person. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 18:35 (CEST)
- Straffeloven §§ 247-249 finnes ikke i Straffeloven 2005 [teksten hos Lovdata her)]. §§ 247-249 eksisterte i Straffeloven av 1902, men bestemmelsene ble ikke videreført. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:44 (CEST)
- Nye skadeerstatningsloven §3-6a gjør ikke situasjon bedre for oss. Faktisk er den skjerpende på en del områder, for nå kan vi også få problemer med omtale av døde mennesker. Det er også verdt å merke seg at «ytreren har vært i aktsom god tro». Når vi kommer med en referanse og hevder at verifiserbarhet er tilstrekkelig, og blir møtt med «ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag», så tror jeg vi sliter big time. Også her vil være på tynn is ved en redigeringskrig, ref «om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse». — Jeblad 15. jul. 2018 kl. 16:05 (CEST)
- Straffeloven §§ 247-249 finnes ikke i Straffeloven 2005 [teksten hos Lovdata her)]. §§ 247-249 eksisterte i Straffeloven av 1902, men bestemmelsene ble ikke videreført. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 09:44 (CEST)
Ny personopplysningslov[rediger kilde]
Det er på gang ny personopplysningslov. Gamle § 7 er nå blitt § 3, «For behandling av personopplysninger utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer gjelder bare bestemmelsene i personvernforordningen artikkel 24, 26, 28, 29, 32 og 40 til 43, jf. personvernforordningen kapittel VI og VIII og kapittel 6 og 7 i loven her.»
Punktene nedenfor er dermed det som nå vil erstatte de tidligere §§ 13 til 15, §§ 36 til 41.
- Artikkel 24 – Den behandlingsansvarliges ansvar
- Artikkel 26 – Felles behandlingsansvarlige
- Artikkel 28 – Databehandler
- Artikkel 29 – Behandling som utføres for den behandlingsansvarlige eller databehandleren
- Artikkel 32 – Sikkerhet ved behandlingen
- Artikkel 40 – Atferdsnormer
- Artikkel 41 – Kontroll av godkjente atferdsnormer
- Artikkel 42 – Sertifisering
- Artikkel 43 – Sertifiseringsorganer
Jeg får ikke lenking til å fungere i dette dokumentet, Prop. 56 LS (2017–2018). Kanskje andre vet hvordan det skal gjøres. — Jeblad 11. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)
- Og et interessant moment er nå som før ordet «utelukkende». Mener vi virkelig at personopplysningene i Wikidata 'utelukkende er «for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringer»? Jeg tviler på det. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul. 2018 kl. 20:29 (CEST)
- Grunnlaget for Wikidata var å bli et datagrunnlag for Wikipedia, og da kunne nok «utelukkende» forsvares for «journalistiske formål». Jeg er usikker på hvordan dette skal formuleres i tiden som kommer. — Jeblad 13. jul. 2018 kl. 18:30 (CEST)
- Det er Datatilsynet (Norge) som er tilsynsmyndighet både etter ny og gammel personopplysningslov, se personopplysningsloven av 2000 kapittel VIII og ny lov § 20. Videre er lovens virkeområde ifølge § 4 «virksomheten til en behandlingsansvarlig eller en databehandler i Norge» .. «på et sted der norsk rett får anvendelse i henhold til folkeretten». Videre ifølge § 26 andre ledd «Datatilsynet kan ilegge offentlige myndigheter og organer overtredelsesgebyr etter reglene i personvernforordningen artikkel 83, jf. artikkel 83 nr. 7» WMF sine servere ligger i USA og jeg har vanskelig for å se at det norske Datatilsynet kommer til å blande seg opp i et leksikon som befinner seg i USA, vurdere å gi konsesjon til eller tvangsmulkt til WMF i USA eller forsøke å innføre dette EU-direktivet i USA. Se også kommentar ovenfor. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 14. jul. 2018 kl. 18:52 (CEST)
- Databehandler er den som legger inn personopplysninger, og nokså mange av disse har rumpa godt plassert i Norge. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 19:09 (CEST)
- Det er Datatilsynet (Norge) som er tilsynsmyndighet både etter ny og gammel personopplysningslov, se personopplysningsloven av 2000 kapittel VIII og ny lov § 20. Videre er lovens virkeområde ifølge § 4 «virksomheten til en behandlingsansvarlig eller en databehandler i Norge» .. «på et sted der norsk rett får anvendelse i henhold til folkeretten». Videre ifølge § 26 andre ledd «Datatilsynet kan ilegge offentlige myndigheter og organer overtredelsesgebyr etter reglene i personvernforordningen artikkel 83, jf. artikkel 83 nr. 7» WMF sine servere ligger i USA og jeg har vanskelig for å se at det norske Datatilsynet kommer til å blande seg opp i et leksikon som befinner seg i USA, vurdere å gi konsesjon til eller tvangsmulkt til WMF i USA eller forsøke å innføre dette EU-direktivet i USA. Se også kommentar ovenfor. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 14. jul. 2018 kl. 18:52 (CEST)
- Grunnlaget for Wikidata var å bli et datagrunnlag for Wikipedia, og da kunne nok «utelukkende» forsvares for «journalistiske formål». Jeg er usikker på hvordan dette skal formuleres i tiden som kommer. — Jeblad 13. jul. 2018 kl. 18:30 (CEST)
Bilder av statsråder[rediger kilde]
Departementene har offisielle foto av statsrådene, for eksempel Tor Mikkel Wara (som Commons ikke har foto av) her. «Bildene kan benyttes vederlagsfritt. Fotograf (navn og byrå) skal oppgis i billedtekst.» Er dette tilstrekkelig til opplasting på Commons? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 21:28 (CEST)
- Nei. Det er forskjell på gratis og fritt i den forstand som skal til på Commons. Skal det på Commons, må det eksplisitt være tillatt å bruke bildet i kommersiell sammenheng. og det må eksplisitt være tillatt å modifisere bildet. Så dessverre, slike pressebilder er ikke uten videre mulig å bruke. Haros (diskusjon) 14. jul. 2018 kl. 22:07 (CEST)
- Synd. Ser at for eksempel bildet av Søviknes skriver seg fra FrpMedia. Noen som kjenner til dette? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 22:41 (CEST)
- Dette bildet er påført en CC-lisens, og tillatelsen er sporet i OTRS. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:55 (CEST)
- Jeg tenkte nok mest på muligheten for å få tak i flere slike bilder. Går det an å gjøre en henvendelse til departementene? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2018 kl. 15:29 (CEST)
- Ofte er det enklere å ta kontakt med partiene, eller en fotointeressert. I tilfelle med Frp så tror jeg en aktuell kontaktperson er Jarle Alvheim.(Twitter @jarlealvheim) — Jeblad 15. jul. 2018 kl. 16:18 (CEST)
- Jeg tenkte nok mest på muligheten for å få tak i flere slike bilder. Går det an å gjøre en henvendelse til departementene? --Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jul. 2018 kl. 15:29 (CEST)
- Dette bildet er påført en CC-lisens, og tillatelsen er sporet i OTRS. — Jeblad 14. jul. 2018 kl. 22:55 (CEST)
- Synd. Ser at for eksempel bildet av Søviknes skriver seg fra FrpMedia. Noen som kjenner til dette? --Vennlig hilsen Erik d.y. 14. jul. 2018 kl. 22:41 (CEST)
Skal navn på TV-episoder (og radio) settes i kursiv eller ei? På engelsk wikipedia virker det som de ikke gjør det. Dette er forøvrig ikke nevnt i stilmanualen.--Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 16:15 (CEST)
- Jeg tror det riktigste vil være å ha navnet på en TV-serie i kursiv, men navnet på enkeltepisoder i anførselstegn («»). --Bjerrebæk (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 18:24 (CEST)
- Ok, jeg legger merke til at eng. wikipedia oftest har opprettet artiklene uten kursiv, men de bruker "" når de tittelen nevnes ander steder i artikkelen (som her: [49] og her [50]). De leter imidlertid til å sette episoder i vanlig kursiv når det er snakk om en artikler som omhandler flere episoder sammen (slik som her [51]). Når det kommer til enkeltespisode av miniserier vet jeg ikke. Det virker ikke som det er opprettet noen egne artikler over denne typen.--Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 20:48 (CEST)
Nasjonalbiblioteket.no Referere[rediger kilde]
På den forrige søkesiden NB.no/sok var det mulig å lenke søket direkte inn i sidetallet med å bruke #65 fra https://www.nb.no/nbsok/nb/f7bdc627c78dae7e7dc26e671116829e?index=32#65 inn i { Kilde bok | forfatter = Sælen, Frithjof (1917-2004) | utgivelsesår = 1954 | tittel = Sjetlands-Larsen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Eide | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308022#65 | side = 59 } for at referansen skulle åpne boken på side 59 direkte. Denne muligheten ser nå ut til å være tatt bort. Er det noen som vet noe mer om dette? Mvh Pmt (diskusjon) 15. jul. 2018 kl. 21:34 (CEST)
- Dette skal virke https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308022;page=66 . Bør lenkes til partallsiden til venstre for å være sikker på at boka åpner seg riktig. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 21:44 (CEST)
- Og jeg vet det fordi jeg har lest det på Torget. Stor takk til vedkommende som viste det frem og jeg beklager dypt at hukummelsen min ikke strekker til å vite hvem jeg skal takke. Stor takk i alle fall. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 22:14 (CEST)
- Dobbeltsjekk sidenumrene, for angitt sidetall og det som må oppgis er forskjellig. Det er forresten mulig å lenke inn i pdf-er på lignende vis, slik som her https://vannforeningen.no/wp-content/uploads/2016/09/09-Blankenberg-Skarbovik-Restaurering-av-kantvegetasjon.pdf#page=8 men det er ikke standardisert og fungerer litt forskjellig i de forskjellige pdf-leserne. — Jeblad 15. jul. 2018 kl. 23:55 (CEST)
- Og jeg vet det fordi jeg har lest det på Torget. Stor takk til vedkommende som viste det frem og jeg beklager dypt at hukummelsen min ikke strekker til å vite hvem jeg skal takke. Stor takk i alle fall. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 15. jul. 2018 kl. 22:14 (CEST)
Ønske om flytting 17. juli 2018[rediger kilde]
Siden NHO Service ønskes flyttet til NHO Service og Handel
Begrunnelse: NHO Service og NHO Handel har fusjonert
Hilsen Lenaveraas (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 13:00 (CEST)
Friidrett: «World U18 Best» vs «World U18 Leader»[rediger kilde]
Se en:2018 European Athletics U18 Championships. De skiller mellom «World U18 Best» og «World U18 Leader». Begge ser ut til å være årsbeste i verden... Skilles det mellom offisielle øvelser (sleggekast) og uoffisielle øvelser (2000 hinder)? Er det dette som gjør skillet mellom «World U18 Best» og «World U18 Leader»? Ssu (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:10 (CEST)
- Nei, World U18 best betyr U18-"verdensrekord" (og NYB landsrekord). Se en:List of world under-18 bests in athletics. Sam Vimes (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:21 (CEST)
- Jeg snakker ikke om NYB, men om WYL og WYB. Ssu (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 11:52 (CEST)
- Ah, WYL er årsbeste i verden for U18, mens WYB er "verdensrekord", altså bestenotering i verden. Ssu (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 13:53 (CEST)
- Det er slik jeg også forstår det, at WYL er årsbeste i verden, mens WYB er verdensrekord. [52] Markuswestermoen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 15:33 (CEST)
- Ah, WYL er årsbeste i verden for U18, mens WYB er "verdensrekord", altså bestenotering i verden. Ssu (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 13:53 (CEST)
- Jeg snakker ikke om NYB, men om WYL og WYB. Ssu (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 11:52 (CEST)
«Fikset typo»[rediger kilde]
Hver gang jeg endrer på norsk Wikipedia, dukker disse ordene opp. Dette er ikke norsk. Jeg blir provosert. Hvordan endrer man disse ordene? Jeg vil gjerne ha norsk språkføring på norsk Wikipedia. Takk. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2001:464d:e3a2:0:a0f2:53:601e:fe42 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Definert på norsk. :) Hva er norsk, egentlig? Det blir jo litt bestemt av de som bruker språket. :) Mewasul (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 11:27 (CEST)
- Ja, hva er norsk, egentlig? Jeg synes ikke det holder som argumentasjon. Slå opp typo- i bokmålsordboka. Det er et prefiks, og her på norsk wiki er det brukt som lånord fra engelsk. Vi skriver på norsk på norsk Wikipedia. Ikke på engelsk. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2001:464D:E3A2:0:452E:1ABC:8172:44F8 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Ordbøkene kan aldri inneholde alle ordene i et språk. Så at et ord ikke står i ordboka, betyr ikke nødvendigvis at det ikke eksisterer eller er korrekt. Når det er sagt, har du naturligvis rett i at "typo" er et lån fra engelsk. Jeg er også opptatt av at vi bør bruke mest mulig korrekt norsk, men å henge seg opp i hva folk skriver i redigeringsforklaringer, så lenge det ikke er snakk om uvennlig språkbruk, ser jeg ikke helt vitsen med. Blue Elf (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 19:33 (CEST)
- Ja, hva er norsk, egentlig? Jeg synes ikke det holder som argumentasjon. Slå opp typo- i bokmålsordboka. Det er et prefiks, og her på norsk wiki er det brukt som lånord fra engelsk. Vi skriver på norsk på norsk Wikipedia. Ikke på engelsk. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2001:464D:E3A2:0:452E:1ABC:8172:44F8 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)
- Det er slang, og slikt finner en mye av i lukkede grupper. Tviler på at noen kan vedta eller forby bruk av slikt. Hva som er lånord fra de forskjellige germanske språkene er forøvrig en ganske håpløs eksersis i og med at de er så nært beslektet. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 16:47 (CEST)
- Men når ble wikipedia en "lukket gruppe"? Hebue (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 17:11 (CEST)
- En lukket gruppe er en gruppe som har sterkere bindinger innad enn utad. At skribenter på Wikipedia er en lukket gruppe og har en egen sosiolekt har vært diskutert tidligere. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 17:24 (CEST)
- En av hovedoppgavene til et leksikon er å forklare ord på sitt språk, og "typo" er engelsk slang, så jeg forstår frustrasjonen. Selv om språkrådet tilpasser språket etter brukerne, så betyr ikke det at Wikipedia skal gå foran og forsøke å etablere nye ord. Det er likevel forskjell på hva som står i artiklene og hva som står i kommentarene, og dersom "fikset typo" provoserer andre til å sjekke det språklige innholdet har kommentaren vist seg nyttig. (Jeg bruker forøvrig "" og ikke «» av ren dovenskap - og håper det kan tilgis.) Markuswestermoen (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 12:48 (CE)
- Jeg er en av de som bruker "Typo" og "lenkefix" mest av sløvhet og selvsagt et kort signal om at dette ikke er en endring i artikkelen. Jeg burde ha brukt andre ord, for det irriterer meg at det blir brukt forkortelser som COPY VIO og IMO og NWP osv i diskusjoner, det gjør det vanskelig mener jeg for en nykommer å delta i diskusjoner og kan virke eksluderende. Og ser selv at jeg nok bidrar til å lukke miljøet med bruk av "intern slang" etter hvert. Mvh Pmt (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 13:12 (CEST)
PS Transkludere har jeg aldri skjønt hva betyr. Men jeg gjør det alikevel 
- I redigeringsforklaringer må da folk få skrive både forkortelser, unorske ord og ufullstendige setninger. Det samme gjelder for diskusjonstråder, selv om der bør det være hele setninger og lenkes til en forklaring på betydningen av ymse forkortelser som COPY VIO og IMO og NWP. Poenget med en redigeringsforklaring er å gi en kort fremstilling av hva du har gjort. Det er ingen vits i å forsøke å språkvaske redigeringsforklaringer mot ordbøkene. Innlegg i diskusjoner må folk da også få lov å føre et mer muntlig og mindre stivt språk. I en artikkel derimot så bør ord som «typo» ikke forekomme siden det ikke enda er tatt inn i Tanums store rettskrivningsordbok. I en artikkel får man skrive i ord fullt ut (dvs «trykkfeil») og i hele setninger.
- - Transkludere eller transclude er så sært at selv Oxford English Dictionary ikke har inkludert ordet. Det finnes imidlertid i ett sitat «1994 Guardian 24 Mar. ii. 19/2 Instead of being limited to 650 megabytes of data, a single book could, in Ted Nelson's coinage, ‘transclude’ millions and millions of megabytes.»--ツツDyveldi☯ prat ✉ post 18. jul. 2018 kl. 20:02 (CEST)
- Ah, gode, gamle, geniale, gale Ted Nelson! Men kommentarer som fixed typo oppstår vel også når man redigerer flere sprogversjoner av Wikipedia, slik at autoutfyllingsfunksjonen stapper ordene inn i redigeringsforklaringen. Ellers er jeg enig i at hvilke begreper man bruker utenfor artiklene egentlig er uviktig. Asav (diskusjon) 19. jul. 2018 kl. 09:26 (CEST)
Oria og citoid[rediger kilde]
Neste store nett-tjeneste som blir gjort om slik at Zotero og dermed citoid brekker er oria.no, eller bibsys.oria.no. Det er ikke helt klart hva som vil bli riktig lenke.
Den enkleste metoden for å skape en referanse var å åpne permlenka, og så dumpe den i citoid, men dette gir nå en lite brukbar referanse.
En quickfix er å bruke ISBN-koden isteden, men det kan gi litt mindre og eldre informasjon for da hentes underlagsdataene fra en annen tjeneste. Det er heller ikke alltid eldre utgivelser har ISBN-kode. — Jeblad 19. jul. 2018 kl. 18:59 (CEST)
Sortere ut også norskspråklig "Tech News" fra Torget?[rediger kilde]
Jeg har tenkt tanken en stund, men med henvisning til nylig postet innlegg under overskriften "Citoid og Oria" (eller noe tilsvarende): Dette er en opplysning som har mange likhetspunkter med den typen "Tech News" som i lengre tid har blitt postet under fanen "Notiser". Jeg foreslår at også disse norskspråklige "Tech News"-innleggene postes under "Notiser" i stedet for her på Torget, eventuelt kunne det opprettes enda en fane som kun vies "Tech News" (fortrinnsvis med et helnorsk fane-navn) - slik at brukere som anser informasjon av denne typen som både relevant og interessant, kan få all "Tech-info" på én og samme plass. På bakgrunn av andre brukeres tidligere kommentarer til tilsvarende innlegg på Torget, har jeg inntrykk av at det er svært få brukere som har noen utbytte av å ha disse innleggene på Torget - men jeg kan ta feil, så jeg vil gjerne høre andres synspunkter? Mvh Annelingua (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 21:08 (CEST)
- Kanskje vi trenger mer informasjon om hvordan ting henger sammen? Ref Brukerdiskusjon:Annelingua#Finske billedkunstnere (det har vært lenke til Wikidata-elementet i sidemargens verktøyboks i mer enn fem år). Oria er det nest mest brukte nettstedet for å finne informasjon om bokutgivelser, etter Bokhylla, og citoid («angi kilde») er verktøyet som automatiserer prosessen. At Oria ikke lengre fungerer i citoid er omtrent som for en bilfører å bli fortalt at ene hjulet har punktert. — Jeblad 20. jul. 2018 kl. 21:22 (CEST)
- "At Oria ikke lengre fungerer i citoid er omtrent som for en bilfører å bli fortalt at ene hjulet har punktert." Mulig det. Men sammenligningen din halter: At Oria ikke lengre fungerer i Citoid = for en bilfører å bli fortalt at ene hjulet er punktert. På høyre side av "="-tegnet har du et indirekte objekt (en bilfører) - på venstre side har du intet tilsvarende indirekte objekt. Hvis du setter inn i ligningen det indirekte objektet du har i tankene, så lar premisset seg undersøke. Slik det nå foreligger, fremstår innvendingen din dessverre med en strukturell feil i argumentasjonen. Mvh Annelingua (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 22:42 (CEST)
- Det var et eksempel, hvorvidt det ene er et indirekte objekt er av underordnet betydning. Kall bilføreren Fridtjof om du vil, og at hjulet har sluttet å fungere. Igrunnen er jeg mer overrasket over at brukere fortsatt ikke har fått med seg Wikidata-lenka i verktøyboksen. Og nei, det er nok ikke kun du som har oversett den. — Jeblad 20. jul. 2018 kl. 23:56 (CEST)
- Jeg er redd du misforstod, Jeblad: den logiske bristen i eksempelet ditt bestod i at du ikke oppga hvem eksempelets bilfører skulle jamføres med. Det vil si - dét er den ene logiske bristen i eksempelet ditt; den andre består i at du gjør en sammenligning der opphøret av en funksjon sidestilles med (at noen blir fortalt om) en utstyrsdefekt. At noe slutter å fungere, kan ikke brukes som en størrelse tilsvarende en ødelagt gjenstand. Men logikk er vanskelig, jfr. Holbergs Erasmus Montanus. Skal vi komme tilbake til hovedpoenget: at jeg inviterte andre brukere til å uttale seg om plasseringen av Tech News? Annelingua (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 01:24 (CEST)
- Tilføyelse: en eventuell ny fane kunne for eksempel døpes Teknisk forum - og altså samle både nåværende "Tech News" (slik de i dag publiseres på fanen "Notiser") og de norske innleggende med beslektet innhold. Annelingua (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 01:31 (CEST)
- Jeg er redd du misforstod, Jeblad: den logiske bristen i eksempelet ditt bestod i at du ikke oppga hvem eksempelets bilfører skulle jamføres med. Det vil si - dét er den ene logiske bristen i eksempelet ditt; den andre består i at du gjør en sammenligning der opphøret av en funksjon sidestilles med (at noen blir fortalt om) en utstyrsdefekt. At noe slutter å fungere, kan ikke brukes som en størrelse tilsvarende en ødelagt gjenstand. Men logikk er vanskelig, jfr. Holbergs Erasmus Montanus. Skal vi komme tilbake til hovedpoenget: at jeg inviterte andre brukere til å uttale seg om plasseringen av Tech News? Annelingua (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 01:24 (CEST)
- Det var et eksempel, hvorvidt det ene er et indirekte objekt er av underordnet betydning. Kall bilføreren Fridtjof om du vil, og at hjulet har sluttet å fungere. Igrunnen er jeg mer overrasket over at brukere fortsatt ikke har fått med seg Wikidata-lenka i verktøyboksen. Og nei, det er nok ikke kun du som har oversett den. — Jeblad 20. jul. 2018 kl. 23:56 (CEST)
- Vel, det er ikke en utstyrsdefekt, det er en brukerfeil, eller for å bruke velkjent lingo – RTFM. — Jeblad 21. jul. 2018 kl. 13:39 (CEST)
- "Utstyrsdefekt" var begrepet jeg brukte om det punkterte hjulet i din setning "At Oria ikke lengre fungerer i citoid er omtrent som for en bilfører å bli fortalt at ene hjulet har punktert.", Jeblad. Jeg vet ikke hvor god peiling du har på bil, men jeg er overrasket hvis du tror at din stakkars bilfører - som du senere døpte Fridtjof - ville ha unngått punkteringen om han hadde lest bruksanvisningen. Ålreit - er du ferdig nå med å forsøke å avlede oppmerksomheten fra mitt spørsmål til fellesskapet på Torget, ved å rette angrep mot meg på grunn av dumheter du mener jeg har gjort meg skyldig i og blottlagt på min diskusjonsside, og gjøre mislykte forsøk på å konstruere en logisk argumentasjon? Hvis du har flere avledningsmanøvre på lager får du bare komme med dem - men jeg begriper ikke hvorfor du ikke kan forholde deg saklig til temaet jeg tok opp.Annelingua (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 19:53 (CEST)
- Vel, det er ikke en utstyrsdefekt, det er en brukerfeil, eller for å bruke velkjent lingo – RTFM. — Jeblad 21. jul. 2018 kl. 13:39 (CEST)
InternetArchiveBot[rediger kilde]
Denne bot'en driver og "redder" lenker som allerede er arkivet, se f.eks. artiklene Agder Fotballkrets og Trøndelag Fotballkrets. Resultatet blir mye tull. Er det noe jeg kan gjøre for å få den til slutte med dette? Slangore (diskusjon) 21. jul. 2018 kl. 10:47 (CEST)
Malsnekrer trengs til farskapssaker[rediger kilde]
Wikidata tillater at det legges inn «ingen verdi» i feltet for barn, og i våre biografi-infobokser framkommer dette nå som Barn: Ingen. Se for eksempel artikkelen David Carnegie. Rent datateknisk er det sikkert riktig på WD, og for alt jeg vet er det også mulig Carnegie ikke har noen barn. Men det kan jo ikke vi gå god for! Kort sagt: Om WD viser «ingen verdi» må linjen Barn: utelates fra våre infobokser. Kan en målsnekrer hjelpe? Kimsaka (diskusjon) 22. jul. 2018 kl. 17:08 (CEST)
- Vil tro at «ingen verdi» i feltet for barn er feil, da dette representerer en påstand om ikke-eksistens under «open world assumption». (Pascal, Hitzler; Keötzsch, Markus; Rudolph, Sebastian (2010). Foundations of Semantic Web technologies. Boca Raton: CRC Press. s. 131,194,218,372. ISBN 9781420090505. OCLC 229022640.) Vi kan si at en person har kjente barn, men ikke at han har ingen barn. [Merk «open world assumption».] Hvorvidt en skal skjule ingen er faktisk ikke opplagt, for det er faktisk verdien i dette tilfellet. Jeg hadde nok fjernet oppføringen for barn i elementet, for det gir ikke mening, og latt visning stå som den gjør. [Se også denne endringen [53] på Hitler.] Alternativet er å skrive om Module:WikidataListe slik at «ingen verdi» filtreres vekk for spesifikke egenskaper. [De som er spesifikt interessert i usikkerhet rundt farskap bør lese Far er nesten alltid barnets biologiske pappa, men ha i hodet at det som står om Bure-ætten inneholder en feil.] — Jeblad 22. jul. 2018 kl. 18:32 (CEST)
Godt eksempel på et sted hvor det bør overstyres hva som hentes fra Wikidata. Han døde barnløs i følge engelsk WP og de har referanse på det [[54]]. Det skal da stå Barn = ingen. Dette bør ha referanse i infoboksen. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 22. jul. 2018 kl. 19:45 (CEST)
Overvåkningslista[rediger kilde]
Det har skjedd noen endringer på overvåkningslista som gjør at skjermen er nesten full av ingenting, med en (for meg) unyttig boks på høyre side med noe statistikk over antall artikler og kommende wikitreff. For å se den faktiske overvåkingslista, så må jeg bla en skjermhøyde ned, som er elendig brukervennlighet. Hvem er det som kan rette opp i dette? Ters (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 17:58 (CEST)
- Du kan rette opp i det :) Trykk på Innstillinger - Overvåkningsliste - Skjul den forbedrede versjonen av bevåkningslisten. --- Løken (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 18:47 (CEST)
- Reagerte på det samme, men det er en lett sak å tilbakestille.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:01 (CEST)
- Jeg er egentlig ikke ute etter å bli kvitt den forbedrede versjonen av overvåkningslista (som jeg ikke har fått testet ut enda). Jeg vil bli kvitt den tomme plassen over den, og gjerne boksen ved siden av som jeg mistenker forårsaker problemet. Den tomme plassen og boksen i kanten finnes kun her, ikke på andre Wikipediaer. Ters (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:31 (CEST)
- Er det mulig å flytte den boksen med statistikk nedenunder de andre horisontale boksene fra den forbedrede overvåkningslista ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:47 (CEST)
- Jeg er egentlig ikke ute etter å bli kvitt den forbedrede versjonen av overvåkningslista (som jeg ikke har fått testet ut enda). Jeg vil bli kvitt den tomme plassen over den, og gjerne boksen ved siden av som jeg mistenker forårsaker problemet. Den tomme plassen og boksen i kanten finnes kun her, ikke på andre Wikipediaer. Ters (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 19:31 (CEST)
- Jeg har skrevet en del ganger om at bruk av spesialsider for den her typen urelatert info er litt korttenkt, blant annet på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2018/januar#Malen på «siste_endringer», for det er ingen av utviklerne som tar høyde for slike lokale tilpassinger. Det er gjort en endring for å ta høyde for lokale gjennomgangsverktøy på Spesial:Siste endringer, det vil si at den lokale malen legges inn via MediaWiki:Recentchangestext, og at den lokale malen da vil fanges opp på denne siden. Inkludering på Spesial:Overvåkingsliste fra MediaWiki:Watchlist-summary fanges ikke opp på tilsvarende måte. Tekstboksene kan imidlertid fjernes med litt styling, men det er jo dumt at noe som ikke fungerer eller er ment å fungere skal måtte fjernes av den enkelte bruker
Styling for å fjerne tekstboksene, de fleste draktene Spesialsiden for siste endringer /* get rid of the pesky garbage on top of recent changes */ .mw-special-Recentchanges .mw-specialpage-summary + div { display: none; }
Spesialsiden for overvåkingslisten /* get rid of the pesky garbage on top of the watchlist */ .mw-special-Watchlist .mw-specialpage-summary table { display:none; }
Styling for å fjerne tekstboksene, Timeless Alle summarybokser på spesialsider /* get rid of the pesky garbage on top of special pages */ .mw-specialpage-summary + div, .mw-specialpage-summary table { display: none; }
- Kodesnuttene må manuelt settes inn på Special:MyPage/common.css, eller på m:Special:MyPage/global.css om du vil ha vekk slike bokser på alle prosjektene. (Det tar litt tid før endringene slår gjennom!)
- Den enkleste, og mest effektive løsningen, er rett og slett å fjerne malen {{Siste endringer}} fra MediaWiki:Recentchangestext og slette MediaWiki:Watchlist-summary. Det siste kan gjøres uavhengig av om malen skal beholdes på siste endringer. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 21:35 (CEST)
- Men hvordan lagrer man innstillingene? De jeg satte opp forsvant når jeg klikka tilbake på overvåkinglista igjen.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 21:37 (CEST)
- @Ezzex: Spesial:Innstillinger har en knapp «Lagre» nederst på siden. Hvis du har endret noe i en av arkfanene så vil det bli lagret når du klikker på knappen, ikke bare det som vises på den aktuelle arkfanen. Dvs de indre arkfanene på siden. Navigeringsmodellen er litt merkelig. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:17 (CEST)
- @Jeblad:Hmm. Når jeg velger et element fra tagger så så kommer det opp en boks der jeg skal skrive inn noen før det kan lagres. Det skjønner jeg ikke.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 23:38 (CEST)
- Ach, so… Hvis du har klikket på tagger helt til høyre så kan du velge fra dropdown-lista. Hvis du vet taggens navn kan du skrive navnet rett inn. Klikk utenfor dropdown-lista for å fjerne den. Husk at du filtrerer på tagger, og hvis du har valgt to eller flere så er sjansen liten for å få treff. Det er mer på mw:Special:MyLanguage/Help:New filters for edit review. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:54 (CEST)
- Jeg lagret Uregistrerte som filter med egen farge. Nå viser den kun dette og jeg klarer ikke tilbakestille dritten til utgangspunktet. Noe så keitete.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)
- Hvis du har lagret et filter og vil slette det så klikker du på «Lagrede filtre» og så klikker du på trippel-dots for det aktuelle valget. Da har du en oppføring «Slett». — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 00:02 (CEST)
- KLarte det, på et vis. Men jeg skjønner ikke at filteret skulle utelukke alle andre. Jeg ville bare at innstillingen skulle merke bidrag fra uregistrerte brukere med farge.--Ezzex (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 00:09 (CEST)
- Ok. Tror jeg har skjønt hvordan det funker nå. Men jeg kommer nok ikke til å bruke det før tomrommet er borte. Takk for hjelpa.--Ezzex (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 00:17 (CEST)
- KLarte det, på et vis. Men jeg skjønner ikke at filteret skulle utelukke alle andre. Jeg ville bare at innstillingen skulle merke bidrag fra uregistrerte brukere med farge.--Ezzex (diskusjon) 18. jul. 2018 kl. 00:09 (CEST)
- Hvis du har lagret et filter og vil slette det så klikker du på «Lagrede filtre» og så klikker du på trippel-dots for det aktuelle valget. Da har du en oppføring «Slett». — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 00:02 (CEST)
- Jeg lagret Uregistrerte som filter med egen farge. Nå viser den kun dette og jeg klarer ikke tilbakestille dritten til utgangspunktet. Noe så keitete.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 23:57 (CEST)
- Ach, so… Hvis du har klikket på tagger helt til høyre så kan du velge fra dropdown-lista. Hvis du vet taggens navn kan du skrive navnet rett inn. Klikk utenfor dropdown-lista for å fjerne den. Husk at du filtrerer på tagger, og hvis du har valgt to eller flere så er sjansen liten for å få treff. Det er mer på mw:Special:MyLanguage/Help:New filters for edit review. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:54 (CEST)
- @Jeblad:Hmm. Når jeg velger et element fra tagger så så kommer det opp en boks der jeg skal skrive inn noen før det kan lagres. Det skjønner jeg ikke.--Ezzex (diskusjon) 17. jul. 2018 kl. 23:38 (CEST)
- @Ezzex: Spesial:Innstillinger har en knapp «Lagre» nederst på siden. Hvis du har endret noe i en av arkfanene så vil det bli lagret når du klikker på knappen, ikke bare det som vises på den aktuelle arkfanen. Dvs de indre arkfanene på siden. Navigeringsmodellen er litt merkelig. — Jeblad 17. jul. 2018 kl. 23:17 (CEST)
- Ok. Legger inn en tekst om hvordan dette gjøres, det er sikkert flere som lurer. Alt tomrommet får jeg ikke gjort noe med, det er lagt inn av administratorer. En del av dem har jeg forstått at mener det skal være slik.
- Tror du har støtt på samme greia som jeg har lagt inn en feilmelding på, det er for lett å misforstå «tagger» vs markørpenn. Tror det er fordi symbolet er for likt en markørpenn. Åpne spesialsiden, klikk i feltet hvor du kan skrive, da kommer dropdown-lista til syne, klikk på «Marker resultater», og velg så farge for hvert enkelt resultat (f.eks. uregistrert). Pass på at valgene du gjør er for filtre som blir huket av som aktive. Du kan bruke slike søk uten å lagre dem først, men når du finner et filtersett du liker så kan det være lurt å lagre det og deretter sette det som standard. — Jeblad 18. jul. 2018 kl. 00:24 (CEST)
Jeg vet ikke hva som er problemet, men det må løses. Vi kan ikke ha halve siden med luft. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 09:29 (CEST)
- Jeg har nå fjernet malen {{Siste endringer}} fra MediaWiki:Recentchangestext og slettet MediaWiki:Watchlist-summary, men det kan selvfølgelig tilbakestilles om ønskelig. Det beste vil vel være å finne en annen måte, som ikke forstyrrer visningen av Siste endringer og Overvåkningslista, å vise denne informasjonen på. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 10:32 (CEST)
- Jeg ønsker den tilbake. Folk kan få velge mellom å ha den nye overvåkningslisten eller å ha den (for meg) nyttige høyremargen. --- Løken (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 13:53 (CEST)
- @Ulflarsen: Gå til Innstillinger - Overvåkningsliste - Skjul den forbedrede versjonen av bevåkningslisten. Så er alt i orden. --- Løken (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 13:55 (CEST)
- Hvis noen ønsker utvidet funksjonalitet så må de gjerne få det, men det må ikke gå på bekostning av oss som kun vil fortsette å jobbe med det vi har. Det er ikke rimelig at jeg skal måtte endre på innstillinger for å bøte på endringer noen andre ønsker. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 14:51 (CEST)
- Men sånn er det noen ganger Ulf. Det tar deg under ett minutt å endre innstillingene. --- Løken (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 15:12 (CEST)
- Hvis noen ønsker utvidet funksjonalitet så må de gjerne få det, men det må ikke gå på bekostning av oss som kun vil fortsette å jobbe med det vi har. Det er ikke rimelig at jeg skal måtte endre på innstillinger for å bøte på endringer noen andre ønsker. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 14:51 (CEST)
- Er det på noen måte mulig å få i både pose og sekk her ? Altså å flytte den boksen med statistikk ({{Siste endringer}}) nedenunder de andre horisontale boksene fra den forbedrede overvåkningslista ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 20. jul. 2018 kl. 15:11 (CEST)
- Reorganiser lista på siste endringer, og fjern den tilsvarende fra overvåkingslista. På siste endringer kan den klappes sammen på enkelt vis, men det kan den ikke på overvåkingslista. (Og nei, listene er ikke nyttige, de brukes ikke! Den forbedrede lista er forøvrig av de mest brukte funksjonene, så å blokkere bruk av denne er direkte usmart!)
- @Migrant: Skal resultatet av en systemmelding flyttes så må en bruke Javascript, og slik det er nå så hopper og spretter siden alt for mye. Dvs det går an å endre utlegget på andre vis, men det drar med seg andre problemer. — Jeblad 20. jul. 2018 kl. 19:00 (CEST)
- Det ser ikke ut til at CSS-hacket vil virke, og det eneste andre andre tipset er at «hvis den gamle vedovnen du aldri bruker og som står igjen etter den forrige eieren ikke passer inn i det nyoppussede kjøkkenet, så kan du alltids kaste ut det nye kjøkkenet og sette inn den gamle kjøkkeninnredningen». Så jeg får holde med til å overvåke sider på engelsk Wikipedia. Ters (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 19:44 (CEST)
- Etter noen minutter og/eller restart av nettleser virker det visst, med mindre noen andre har gjort noe. (Ctrl+Shift+R hjalp ikke.) Ters (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 22:53 (CEST)
- Det ser ikke ut til at CSS-hacket vil virke, og det eneste andre andre tipset er at «hvis den gamle vedovnen du aldri bruker og som står igjen etter den forrige eieren ikke passer inn i det nyoppussede kjøkkenet, så kan du alltids kaste ut det nye kjøkkenet og sette inn den gamle kjøkkeninnredningen». Så jeg får holde med til å overvåke sider på engelsk Wikipedia. Ters (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 19:44 (CEST)
På Mali[rediger kilde]
Forsidens aktuelt pr. idag 24.07. sier blant annet at idag, for fire år siden, i 2014 – Air Algérie Flight 5017 styrtet på Mali. Alle de 116 ombord omkom. Imorgen er denne denne nyhetsreprisen borte, men aktuell artikkel inneholder stadig «på Mali», som om Mali var en øy eller noe. Men siden Mali er et land, lurer jeg på om det er noen grunn til atdet ikke skal hete «i Mali»? --TorSch (diskusjon) 24. jul. 2018 kl. 21:12 (CEST)
- Kan være at gode assosiative evner har spilt artikkeloppretter et puss siden det heter på Bali og i Mali. Jeg måtte lese to ganger før jeg fikk assosiasjonene på plass til riktig sted. Det er bare én liten bokstav i forskjell mellom øya som noe krasjer på og landet noe krasjer i. --ツツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jul. 2018 kl. 22:24 (CEST)
Jeg går utifra at dere dermed er sikre på at det er landet Mali og ikke noe sted eller øy som heter Mali her ?Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2018 kl. 23:33 (CEST) Det står i artikkelen. (overstryker tidligere kommentar). Men hvorfor står ikke dette nevnt i dato-artikkelen om samme dato 24. juli ? Mvh Migrant (diskusjon) 24. jul. 2018 kl. 23:40 (CEST)- 1) Opplysninger om steder for flyavgang, planlagt landingssted og stedet flyet styrtet, kombinert med generelle geografiske kunnskaper gjorde det opplagt at det gjaldt landet. 2) Ulykken kom inn i datoartikkelen tirsdag ettermiddag (med på Mali kopiert fra angitt artikkel), og ble rettet av meg til i Mali, såsnart jeg fikk aksept for og bekreftelse på at det burde stå i Mali. Jeg rettet da alle forekomster av på Mali, også i andre artikler enn de her relaterte. Sjekk loggene rundt klokka 22:30. 3) Om det var nødvendig for meg å ta det opp på Torget? Kanskje ikke, jeg burde nok ut fra egen overbevisning rettet direkte, men nylige diskusjoner om på/i skapte den lille tvilen som fikk meg til å be om bekreftelse. Étt svar var nok for meg. TorSch (diskusjon) 25. jul. 2018 kl. 06:42 (CEST)
Bunnmalen Autoritetsdata og slike andre profil-lenkesamlere[rediger kilde]
Disse profil-lenkesamlerne ({{Autoritetsdata}}, {{Filmperson}}, {{Sportslenker}} og-så-videre) er blitt veldig kjekke synes jeg, men de er vel en antall-begrensning på de for at det ikke skal bli for mange, det er forsåvidt også greit. Men kunne det vært en idé å inkludere alle egentlig men de som overstiger maksgrense for visning kanskje kunne vært gjemt bak en utvid knapp eller en skjul/vis-sak som alltid starter på skjul.
I tillegg lurer jeg på om vi kanskje skulle hatt et skille for lag/person-profil -lenker og en for resultatprofil-lenker for resultatliste-artikler ?
Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 25. jul. 2018 kl. 14:15 (CEST)
RefToolbar, hvor er den blitt av?[rediger kilde]
Er det noen som kan hjelpe meg med å gjenfinne det lille værktøyet i wikitext-editor, som gjorde det lettere å sette inn referanser? (jf. denne). Jeg tror at den forsvant med de nye ikonene. Her er ganske visst et bokikon med mouse-overtekst "referanse", men jeg synes ikke riktig at den fungerer. Jeg har slått "Referanseverktøylinje" til i innstillinger. Mvh. Orf3us (diskusjon) 22. jul. 2018 kl. 22:23 (CEST)
- Såvidt jeg kan se så er den der, med det samme tegnet {{}} som tidligere, men jeg har gjort en hard reload på siden for å få den til å laste som den skal. Trodde ingen brukte denne greia, litt uvant å fylle inn referanser manuelt! — Jeblad 22. jul. 2018 kl. 23:18 (CEST)
- Takk skal du ha! Det virker å reloade, men jeg skal tilsynelatende gjøre det hver gang jeg åpner editoren. Hvordan fyller du inn referanser? Mvh. Orf3us (diskusjon) 22. jul. 2018 kl. 23:25 (CEST)
- Det tyder på feil i en eller flere tilleggsfunksjoner. Antakelig en feil etter siste programvareoppdatering, tilleggsfunksjonene blir ikke vedlikeholdt. Selv bruker stort sett bare citoid og malverktøyet i VE og WE. — Jeblad 23. jul. 2018 kl. 02:21 (CEST)
- Ok, takk for forklaringen. Det er fantastisk praktisk at informasjonene blir utfyldt automatisk, men av og til ønsker jeg å ha mere med enn verktøyet gir. Det blir sikkert bedre med tiden. Mvh. Orf3us (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 12:30 (CEST)
- Hmm, den virker allikevel ikke, da den ikke setter noe inn. Er det noen som kan hjelpe? Mvh. Orf3us (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 23:46 (CEST)
- Ok, takk for forklaringen. Det er fantastisk praktisk at informasjonene blir utfyldt automatisk, men av og til ønsker jeg å ha mere med enn verktøyet gir. Det blir sikkert bedre med tiden. Mvh. Orf3us (diskusjon) 23. jul. 2018 kl. 12:30 (CEST)
- Det tyder på feil i en eller flere tilleggsfunksjoner. Antakelig en feil etter siste programvareoppdatering, tilleggsfunksjonene blir ikke vedlikeholdt. Selv bruker stort sett bare citoid og malverktøyet i VE og WE. — Jeblad 23. jul. 2018 kl. 02:21 (CEST)
- Takk skal du ha! Det virker å reloade, men jeg skal tilsynelatende gjøre det hver gang jeg åpner editoren. Hvordan fyller du inn referanser? Mvh. Orf3us (diskusjon) 22. jul. 2018 kl. 23:25 (CEST)
Hos meg fungerer funksjonen fint, men det er et irritasjonsmoment. Når jeg velger «cite web», kommer dagens dato automatisk oppført under «access date». Det er vel og bra, men problemet er at den kommer utfylt på engelsk, slik at det blir feilmelding når den legges inn. Altså må jeg gå inn manuelt og skrive datoen på norsk. Kanskje noe en teknisk anlagt kan få flikket på? Semikolon (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 23:35 (CEST)
Bruker:84.211.228.145 og Bruker:213.188.19.112 (samme person)[rediger kilde]
Hei, det er jo umulig å finne frem til riktig side på WP for å få hjelp, så jeg skriver på Torget. @84.211.228.145: og @213.188.19.112: (samme person?) har plutselig fått det for seg at Resett ikke er en avis, og at tittelen ikke skal være kursiv. Uten noen begrunnelse for at Resett ikke er en avis starter hen en redigeringskonflikt uten å begrunne synet sitt på samtalesiden. I tillegg misbruker hen vandalisme-malen. Gninkad (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 21:28 (CEST)
Dette virker som en konfronterende, egenrådig og konflikt-søkende person. Jeg fikk ikke lov å fjerne vedkommende sin melding fra min samtaleside, men vedkommende fjerner gjerne min melding fra vedkommende sin samtaleside.
Går det an å avklare om Resett er en avis? Jeg mener Resett er en avis og et avisnavn (kursiv) og Resett.no er et nettsted-navn (ikke kursiv). Gninkad (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 21:35 (CEST)
- Fjerna trollinga fra IPene etter at jeg leste denne tråden. --77.16.215.20 28. jul. 2018 kl. 00:30 (CEST)
- Du virker som en konfronterende, egenrådig og konflikt-søkende person. Er du her for å trolle? Resett, Google News, Yahoo! og Nettsvisen er eksempler på nettsider. De skal ikke kursiveres. Nettavis og blogg er typeeksempler på nettside. --213.188.19.112 27. jul. 2018 kl. 21:42 (CEST)
- Mildt sagt spesielt å påstå at en 24/7 nyhetsformidler ikke er en avis. De kaller seg selv avis https://resett.no/stott-oss/ . Du har litt av hvert å begrunne. Gninkad (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 21:48 (CEST)
- Mildt sagt spesielt at du tror at nettsider selv skal kunne diktere hvordan de omtales på Wikipedia. Wikipedia er en encyclopedi (dog ikke kursivert, fordi det er et nettsted, ikke en trykksak), ikke en bedriftskatalog. Hva er din interesse i Resett? Er du redaktør der? --213.188.19.112 27. jul. 2018 kl. 21:53 (CEST)
- Da lar vi Torget bestemme om det er avis eller nettsted/blogg. Gninkad (diskusjon) 27. jul. 2018 kl. 22:00 (CEST)
For det første vil jeg oppfordre bidragsyderne til å innta mindre konfronterende holdninger, både her og i artikkelrommet. For det annet vil jeg gjøre oppmerksom på at den type redigeringskrig dere utkjemper nå kan føre til at begge blir utestengt for en periode. For det tredje er det noe bekymringsvekkende at begge brukerne utelukkende synes å bidra til denne ene artikkelen. Såkalte «ensporede brukere» er gjerne problematiske.
For det fjerde er det knekkende likegyldig om man bruker infoboksen for nettsted eller avis. Resett er en nettavis, riktignok lavkvalitets og agendadrevet, så enkelt er det. Den er altså både en avis og et nettsted. Men siden Nettavisen bruker infoboks nettsted, er det mest naturlig at den brukes på Resett også, antar jeg. Asav (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 11:11 (CEST)
Jeg er i sluttspurten på min artikkel om Henri d'Orléans sr. og jeg lurte litt på hvorvidt jeg heller burde kalle han Henrik av Paris som de gjør på dansk. Er det noen regler for hvilke navn som blir oversatt til norsk? Jeg ser for eksempel at "nevøen" hans Luis har sitt franske navn, mens hans bestefar Philippe har fått det norske navnet Ludvig Filip. Og burde det da ikke strengt talt bli Henrik av Orléans?
Dessuten lurer jeg litt på hva "courtesy title" blir på norsk og om en alltid må sette slike i «», også på norsk?
--Jærv (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 11:48 (CEST)
- Jeg har valgt den norske formen Henrik av Paris. --84.211.228.145 28. jul. 2018 kl. 12:03 (CEST)
- Ser man det, ja ^_^ Fin artikkel! Det kan være at jeg utvider den om litt. Men, kan jeg spørre hvorfor du valgte det norske navnet? --Jærv (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 14:25 (CEST)
- Den er simpelthen oversatt fra dansk wikipedia. --84.211.228.145 28. jul. 2018 kl. 14:30 (CEST)
- Står litt på Hjelp:Biografier og Wikipedia:Navnekonvensjoner, kanskje det kan være nyttig å gløtte litt dit, selv om ingenting er skrevet i stein. - Soulkeeper (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 15:01 (CEST)
- Den er simpelthen oversatt fra dansk wikipedia. --84.211.228.145 28. jul. 2018 kl. 14:30 (CEST)
- Ser man det, ja ^_^ Fin artikkel! Det kan være at jeg utvider den om litt. Men, kan jeg spørre hvorfor du valgte det norske navnet? --Jærv (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 14:25 (CEST)
Hvem er «Kronprins Karl» og »Kong Karl»? Hva med Gøteborg og Båhuslen? Norsk forvrenging av personnavn og stedsnavn synes å avta. 80.212.119.33 28. jul. 2018 kl. 15:51 (CEST)
- Så litt på både Hjelp:Biografier og Wikipedia:Navnekonvensjoner og ble veldig lite klok på det. Det eneste jeg kom fram til var at original navn er det man bruker med mindre det norske navnet er mer utbredt. Nå vet jeg ikke hva som ble skrevet om han før jeg ble født, men jeg går ut i fra at han ikke er kjent i Norge. Og selv om han er kongelig, har han aldri regjert i Paris. Jeg er bare nøye på dette fordi jeg ønsker at Wikipedia forblir en nøytral kilde til kunnskap. --Jærv (diskusjon) 28. jul. 2018 kl. 18:47 (CEST)