Potsdamkonferansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Clement Attlee, Harry Truman og Josef Stalin ved Potsdamkonferansen, juli 1945

Potsdamkonferansen ble holdt på Cecilienhof slott i Potsdam, Tyskland, fra 17. juli til 2. august 1945. Deltakernasjoner var Sovjet, Storbritannia og USA, de tre største og mektigste av de seirende allierte som nettopp hadde slått aksemaktene. De tre landene ble representert av Josef Stalin, generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti, Winston Churchill og Clement Attlee, statsministre i Storbritannia og Harry S. Truman, president i USA.

Stalin, Churchill, og Truman, så vel som Attlee (som erstattet Churchill etter hans valgnederlag) var samlet for å avgjøre hvordan det okkuperte Tyskland skulle administreres. Av målene for konferansen var også organisering av ulike forhold landene imellom etter krigen, spørsmål om fredsavtaler og gjenoppbygging.


Forhistorie[rediger | rediger kilde]

De allierte var allerede ved Casablancakonferansen i januar 1943 blitt enige om å kreve en betingelsesløs kapitulasjon av Tyskland. Med Teherankonferansen i desember 1943 hadde de allierte gjort seg flere og grundigere tanker om hva de skulle gjøre med de tyske områder når Tyskland var beseiret. Noen faste retningslinjer for besettelsespolitikken i de tyske områder ble imidlertid ikke fastlagt; til gjengjeld var denne konferanse ikke avvisende overfor ideer om en oppsplitting av Tyskland i forskjellige selvstendige nasjoner.

Ved Jaltakonferansen i februar 1945, da Tysklands nederlag var tydelig, ble det oppnådd enighet om de presise grenser for de alliertes okkupasjonssoner. Det ble besluttet å opprette en felles sentralkommisjon som skulle standardisere styringen av de forskjellige okkupasjonssoner. Med dette skritt var ideen oppgitt om et Tyskland oppsplittet i forskjellige uavhengige stater.

Med opphøret av Det stortyske rike ved landets betingelsesløse kapitulasjon den 8. mai 1945 trådte bestemmelsene fra de tidlige konferanser i kraft. De fire besluttet å avholde et møde som skulle presisere felles retningslinjer for okkupasjonspolitikken i de forskjellige soner.

Retningslinjer for besettelsespolitikken i det beseirede Tyskland[rediger | rediger kilde]

Resultatet av konferansen var enighet om felles retningslinjer for den politikk de seirende makter skulle føre i deres respektive okkupasjonssoner. Konferencens resultat er de fem hovedpunkter der gjerne også kalles de fem D'er på engelsk:

Denazifisering[rediger | rediger kilde]

Denazifiseringen (tysk: Entnazifizierung) var de alliertes løfte til hverandre om ved forskjellige prosedyrer, rettsprosesser, sankdjoner og forholdsregler å fjerne alle nazistiske elementer fra presse, kultur, administradjon, domstoler og de politiske sfærer. Det gjaldt også å gjennom undervisningsprogrammer oppdra og forklare tyskerne om de forbrytelser deres land hadde forøvet.

-- Denazifiseringen ble praktisert meget forskjellig i de fire besettelseseoner.

Demilitarisering[rediger | rediger kilde]

Ved Potsdamkonferansen ble det besluttet å oppløse de tyske vepnede styrker og fjerne alle våpen og våpeninstallasjoner for å fjerne risikoen for alle former for tysk angrep.

-- Demilitariseringen ble også tolket forskjellig i de forskjellige zoner. Under den kalde krigen i midten av 1950-årene fikk både Vest-Tyskland og Øst-Tyskland egne militære styrker.

Demokratisering[rediger | rediger kilde]

For at Tyskland ikke skulle bli en totalitær stat igjen, var det interesse for å skape en demokratisk tradisjon, men bedre enn den som i Tyskland hadde lidd nederlag under Weimarrepublikken. Sovjetunionen, USA og Storbritannia forpliktet seg i Potsdam til å oppbygge stabile, demokratiske institusjoner i deres soner og til å fremelske demokratiske tradisjoner i presse, skoler og samfunn. Utdannelsessystemet skulle innrettes slik at elever lærte noe om demokratiet, og demokratiske partier skulle tillates og hjelpes over hele det besatte Tyskland.

Demontering[rediger | rediger kilde]

Særlig Sovjetunionen hadde lidt hardt under annen verdenskrig, og konferansen besluttet å kompensere landet ved å la det motta enorme mengder materiell og utstyr demontert fra især tysk industri. Et annet sikte med demonteringen var å svekke muligheten for en ny tysk stormakt.

Dette punkt er omdiskutert, fordi det stred mot ønsket om å skape stabile og demokratiske forhold i det besatte Tyskland.

Desentralisering[rediger | rediger kilde]

Konferansen så en stor del av grunden til Hitlers fremganger i den sentralisering han hadde utnyttet og ytterligere gjennomtrumfet. Den håpet ved fremelskelsen av en regional, føderal struktur å kunne unngå en ny tysk, sentralistisk storstat.

Tyske østområder[rediger | rediger kilde]

U.S. Department of State, 10. Januar 1945: Germany – Poland Proposed Territorial Changes – Secret, karte med forslag utarbeidet i det amerikanske utenriksdepartement om fremtidige grenseforløp.[1]

Allerede umiddelbart etter verdenskrigens avslutning begynte Sovjetunionens innlemmelse av deler Øst-Preussen, en innlemmelse de allierte på sovjetisk initiativ var blitt enige om ved andre konferanser. Ved Potsdamkonferansen ble de polske og sovjetiske anneksjoner av tidligere tysk land akseptert av USA og Storbritannia, og Oder-Neisse-linjen ble fastlagt som Tysklands fremtidige østlige grense.

Bestemmelserne om krav til Japan[rediger | rediger kilde]

Japan hadde ennå ikke overgitt seg, og konferansen besluttet å utferdige et felles krav til Japan om å overgi seg betingelsesløst. Dette felles krav kjennes også under navnet Potsdamerklæringen[2]. Sovjetunionen var ikke medunderskriver på denne del av erklæringen – og ble ikke tatt med på råd i formuleringen.

Implementering[rediger | rediger kilde]

Enigheten om Potsdamkonferansens hovedpunkter ble relativt hurtig overskygget av de motsetninger mellom Sovjetunionen og de tre Vestallierte, av det som gled over i kald krig. En del av de avtalte bestemmelser ble aldri satt ut i livet, blant annet fordi fortolkningen av ordet demokrati var anderledes i Sovjetunionen enn blant de tre andre allierte.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Foreign relations of the United States: diplomatic papers: the Conference of Berlin (the Potsdam Conference), 1945 1, 2
  2. ^ The Pacific War Online Encyclopedia: Potsdam Declaration