Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/juni
Artikler med magicwordet {{PAGENAME}} som oppslagsord[rediger kilde]
For en stund siden stilte jeg noen spørsmål om dette her på Torget. Det gjaldt krepsearter der det ikke er lagt inn noe navn i selve artikkelen, som feks Orconectes carolinensis. Jeg har spurt oppretter av artiklene, Bjoertvedt, om dette og svaret han ga sa at kvaliteten var grei så det kunne ryddes i. Kan dette evt rettes opp botmessig? Er ikke helt sikker på hvilke bot'er som kan fungere på dette - er feks Danmichaelos en som kan ta noe? Mvh Noorse 29. mai 2014 kl. 00:02 (CEST)
- Vær klar over at brukes {{PAGENAME}} som lead in i artikler og artiklene flyttes for å unngå navnekollisjoner, så vil også tillegg i parenteser tas med i lead in. Hvis artikler flyttes rundt og det brukes litt ymse språk så kan dette bli ganske morsomt. Et siste problem, som ikke er helt uvesentlig, er at om artikler brukes i transkludering så er det sidenavnet hvor det transkluderes som dukker opp. Dette er normalt ikke noe stort problem, men under API-kall så brukes det ofte andre side-titler enn det som er vanlig og da gjerne side-tittelen «API». Da dukker det opp at «API eller «North Carolina spiny crayfish» er en art av ferskvannskreps innenfor slekten Orconectes» som vel ikke er det ønskede. — Jeblad 29. mai 2014 kl. 00:16 (CEST)
- Jeg har satt igang et søk og erstatt Cocu (d) 29. mai 2014 kl. 00:20 (CEST)
- En annen side av saken er at den som driver med botoperasjoner i det minste bør tøtche dem for hånd før de går inn som reelle bidrag på telleverket. Kjøringer av boter og samtidig justere eget telleverk med tall derfra er i beste fall å legge inn halvsannheter slik jeg oppfatter begrepet «fair play».
- Botkjøringer bør forøvrig registreres som slike, slik at vi slipper en «vegg» av endringer i «Siste endringer». Jeg har i det siste opplevd at siste 250 endringer ikke er nok til å fange opp de nederste røde utropstegnene etter at jeg har stengt ned for natten. Siden alle operasjoner går tregere med så omfattende oppjusteringer når en har vært inne og gjort noe som helst, gjør det ikke partuljeringen enklere. Min nettleser har det med å gjøre noen siste spretthopp like før den er ferdig med nyinnlasting - og gjett hva som skjer dersom jeg har trykket på diff-ruta like før. (;--§D) Jeg har til og med fått opp en sletteside til en artikkel jeg ikke har lest.. (: -§C) --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 00:36 (CEST)
- Så å si alle som bruker bot, kjører den under et annet brukernavn, slik som Bruker:CocuBot, så det med telleverket er vel ikke noe problem. Botredigeringer dukker heller ikke opp på Siste endringer så lenge de har botflagg. Hvilke botter er det du mener har kommet med der i det siste, Bjørn? De bør i så fall be om flagg. For øvrig er det mye lettere å patruljere hvis du velger «Skjul patruljerte endringer»; da slipper du det problemet du nevner. Haakon K (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 01:15 (CEST)
- Ja, jeg er klar over det du nevner, Haakon K, men jeg vil jo også gjerne ha med meg andre ting som er skjedd også. Ellers kan jeg ha misforstått noe med botkjøring, men når endringene kommer tett som hagl, her jeg oppfattet det som botvirksomhet. Jeg tar gjerne feil. Men hurtiginnlegging av kategoriseringer bør en prøve å ta over langs, dersom en gjør det manuelt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 01:49 (CEST)
- Det kan se ut som om det forekommer en del botkjøring på brukeres egne kontoer. Jeg antar dette er for å få høye redigeringstall, da botredigeringer ekskluderes i enkelte sammenhenger. Det er mer redelig å flagge redigeringer som det de er, men samtidig kan det også være lurt at nettsamfunnet ser redigeringer som trenger ettersyn. Botproduserte artikler er ikke alltid kjent for sin høye kvalitet! — Jeblad 29. mai 2014 kl. 01:57 (CEST)
- Hurtiginnlegginga av kategorier er nok ikke botredigeringer. Det er helt sikkert ikke disse artiklene som er nevnt i starten av denne tråden heller, for med en bot er det like lett å legge inn riktig navn i artikkelen som det er å legge inn {{PAGENAME}}. Man kan få gjort veldig mange redigeringer på kort tid uten så mye som å røre en bot, for eksempel med noen artikler jeg oppretta for et par dager siden, da jeg kom opp i nesten én artikkel per minutt på det meste (etter en del manuelt forarbeid offline, selvsagt). Haakon K (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 02:12 (CEST)
- Takk til Danmichaelo som oppdaget bl.a feil i Wikispecies-lenkingen og en doi-lenke som har dødd etter at den ble lagt inn første gang. Dette er rettet opp, og bruken av PAGENAME har jeg også etter beste evne forsøkt å endre på. Dessuten fant jeg den riktige lenken som nå har erstattet den døde doi-lenken og dette er lagt inn i alle artiklene hvor jeg kunne finne den døde lenken i bruk. Lenking på Internett kan være et &#§#&.... Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 17:20 (CEST)
- Hurtiginnlegginga av kategorier er nok ikke botredigeringer. Det er helt sikkert ikke disse artiklene som er nevnt i starten av denne tråden heller, for med en bot er det like lett å legge inn riktig navn i artikkelen som det er å legge inn {{PAGENAME}}. Man kan få gjort veldig mange redigeringer på kort tid uten så mye som å røre en bot, for eksempel med noen artikler jeg oppretta for et par dager siden, da jeg kom opp i nesten én artikkel per minutt på det meste (etter en del manuelt forarbeid offline, selvsagt). Haakon K (diskusjon) 29. mai 2014 kl. 02:12 (CEST)
- @Bjoertvedt: Flott at du ryddet opp, men jeg må nesten presisere at DOI-er ikke dør – de er jo nettopp ment å være stabile. Grunnen til at DOI-en du hadde oppgitt ikke funket var bare at du ikke hadde fått med hele (
0278-0372(2003)023[0443:APAANC]2.0.CO;2for 2003-artikkelen). DOI-er et hjelpemiddel mot lenkeråte, så jeg håper du ikke slutter å bruke det :) – Danmichaelo (δ) 30. mai 2014 kl. 21:08 (CEST)
- @Bjoertvedt: Flott at du ryddet opp, men jeg må nesten presisere at DOI-er ikke dør – de er jo nettopp ment å være stabile. Grunnen til at DOI-en du hadde oppgitt ikke funket var bare at du ikke hadde fått med hele (
<marg>Takk til Cocu og Danmichaelo for botting og QC, og Bjoertvedt for fiksing av det de andre to oppdaget. Sammen blir vi kvalitet ;) Noorse 30. mai 2014 kl. 20:22 (CEST)
- Signerer Noorse. Det er gledelig at folk samarbeider og alle med små og store drypp drar innholdet fremover. Nsaa (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 13:24 (CEST)
- Takk for en god tråd, og en god prosess! På min bruker-diskusjonsside har jeg også oppsummert forskjellen på 2003-lenkene og 2013-lenkene, og sortert disse etter beste evne i artiklene. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 00:30 (CEST)
Fritt lisensierte bilder fra DigitaltMuseum[rediger kilde]
En relativt stor andel av bildene fra DigitaltMuseum er lisensiert med CC-lisenser slik at vi kan bruke dem. Dette er bilder som institusjonene selv har avklart og publisert med slike lisenser, og når vi laster opp til Commons så trenger ikke bildene ytterligere avklaring. Fordi KulturIT allerede eksporterer datasettene hvor underlagsinformasjonen (metadataene) ligger lagret, og disse dataene er lisensiert CC0, så trenger vi ikke ytterligere avklaring om vi kan bruke metadataene og de lenkede bildene. Det er opp til oss om vi vil bruke dem.
Det er viktig at dette gjelder bilder som er gitt en eksplisitt lisens. Disse kan vi regne som avklart med denne lisensen. Er lisensen feil så er vi uansett i god tro. Hvis noen av institusjonene mener de har gjort noe feil under lisensiering av disse bildene så bør det være uproblematisk å merke aktuelle bilder for sletting i ettertid.
Det finnes en del gamle bilder som er falt i det fri, men hvor institusjonene ikke eksplisitt har sagt at de frafaller rettigheter til den digitale kopien. Vi bør ikke laste opp disse bildene før det er avklart hvordan vi skal forholde oss til de som har rettigheter til de digitale kopiene. Disse bildene bør derfor ikke tas med i en opplasting til Commons.
Bildene bør som en første tilnærming plasseres i en kategori for den enkelte institusjon, og en for DigitaltMuseum. Institusjonene er de som gir tilgang til de digitale objektene («dataene»), mens DigitaltMuseum er der de blir tilgjengeliggjort for web'en. Nokså mye av bildene er merket med stedstilhørighet, og vi bør ta vare på dette som kategorier. Vi bør i tillegg ta vare på mest mulig av metadataene (data om de digitale objektene – «dataene») slik at vi siden kan nøste opp tilhørighet om nødvendig.
Bildene bør merkes med den enkelte institusjon som navngitt kilde, og i den grad vi har fotograf er dette skaper av originalen. Vi lenker til DigitaltMuseum som referanse for kilde. På siden hos DigitaltMuseum fremgår lisensen, slik at den er dokumentert. Hvis vi har en fotograf så bruker vi den slik den står. Vi kan lage en lenke til fotografregisteret som et tilleggsverktøy for de som gjør manuell sjekk, men det er såpass mye rart i disse feltene at vi ikke kan satse på at automatisk lenking fungerer. I tillegg er det masse etternavn, fotoforretninger som er overtatt av yngre fotografer, osv.
Det vi står igjen med er rundt regnet 250 000 bilder av omtrent 1.2 mill. Disse bildene trenger opprydding, og alt er vel ikke like aktuelt. Jeg kan gjøre et uttrekk av digitale objekter hvor lisensen er avklart, og eventuelt laste dem opp, men jeg kan ikke manuelt gå gjennom 250k billedopplastninger for å sjekke om alt er i orden. Før vi starter på noe slikt må vi avklare om det er mange nok som synes dette materialet er spennende, for det må høyst sannsynlig gjøres en manuell ryddejobb i stoffet etter opplasting.
Bør vel også ta med at jeg jobber for Norsk kulturråd, og at de delfinansierer utvikling av DigitaltMuseum, men i denne saken er jeg kun wikifant. — Jeblad 31. mai 2014 kl. 17:31 (CEST)
- Jeg har funnet mye spennende materiale i DigitaltMuseum - og synes det ville være strålende med en slik opplasting. Kreditering har vært gjort på litt ymse vis for de bildene som er lastet opp hittil. Det hadde vært fint med et eksempel på hvordan det nå bør gjøres, både med kreditering og kategorier, - eller har jeg oversett at det er blitt enighet om dette tidligere? I så fall vil jeg gjerne ha en lenke til avgjørelsen. mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 09:47 (CEST)
- Kjempebra tiltak Jeblad, og er enig med Kjersti L. trenger litt eksempler på hvordan lenker fram og tilbake mellom WP og Digitalt skal gjøres. Av Profoss og Apple farmer har jeg fått litt forklaring i Commons/ via bildet Arnfinn Vik mvh--Pmt (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 10:22 (CEST)
- Bildet på Arnfinn Vik er et greit eksempel på forskjellene. Dette bildet er croppet, kommer fra Oslobilder: Arnfinn Vik og måler 295×840 px. Det samme bildet finnes på DigitaltMuseum: Arnfinn Vik og måler der på 443×1200 px. Det er altså noe større.
- Tilleggsinformasjonen vil bli omtrent den samme, men alle lenker til kilde vil gå til DigitaltMuseum for vi har ikke lenke til mindre nettsteder slik som Oslobilder. For kilde vil vi imidlertid oppgi eier (Oslo Museum) og samling (Byhistorisk samling). Dette vil fremstå som «Oslo Museum (Byhistorisk samlig) [1]».
- Hvis det finnes fotograf så vil dette bli oppgitt. I tilfellet med Arnfinn Vik er fotograf ukjent og det vil også bli oppgitt. Teksten vil ikke bli lenket til fotografregistret fordi det er litt for varierende skriveform, og fordi mange oppføringer er tvetydige. For eksempel vil bildet av Johan Christopher Krogh få fotograf «Thorsen, Joh.» eller «Joh. Thorsen».
- Bilder vil bli plassert i kategorier for institusjon (Oslo Museum) og aggregator (DigitaltMuseum). Hvis det finnes stedstilhørighet så vil bildene bli plassert i kommunekategorier, fylke eller land, med prioritet på minste geografiske nivå. Dette bildet fra Raftsundet vil bli plassert i en kategori for Vågan kommune.
- En del bilder er falt i det fri, men er likevel påsatt en CC-lisens. Denne er da etter min mening å tolke som lisensen til den digitale kopien. Noen institusjoner mener de har rett til å relisensiere originalen, men den diskusjonen mener jeg vi ikke skal ta. Vi aksepterer lisensen som den er og antar stilletiende at den gjelder den digitale kopien. — Jeblad 2. jun. 2014 kl. 08:05 (CEST)
OTRS-bønn - igjen[rediger kilde]
Kjære OTRS-frivillige, jeg har bedt om dette tidligere, men gjør det igjen: Kan dere være så snille å ta en "godkjennings-økt" innimellom? Det virker som det stort sett er bare én som gjør dette - og han har vel annet å gjøre også. Nå har jeg fått slettet to filer igjen, der jeg forlengst hadde videresendt rettighetshaveres tillatelse til info-no@wikipedia.org, og jeg frykter at tre filer til står for tur. Dette er utrolig demotiverende for en som synes illustrasjoner gir en merverdi til de aller fleste artikler - og bruker endel tid på å skaffe slike (og det ser lite tillitvekkende ut i historikken, at jeg laster opp bilder - som blir slettet igjen pga manglende tillatelse, men det er mindre alvorlig). Ja, jeg vet jeg kan skrive tillatelsesmailer på engelsk - og videresende til engelsktalende frivillige, men har holdt meg til norsk hittil. Må jeg endre praksis? Jeg vet at det finnes en "Village pump" på Commons, men det virker som det er lite aktivitet i bokmålsversjonen der, så jeg (mis-?)bruker Torget igjen og håper... På forhånd takk! mvh Kjersti L. (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 09:42 (CEST)
- Jeg fikk gjenopprettet det ene bildet med en gang Catharina_Chen_2013.jpg og lagt på riktig godkjennelse. Vi trenger åpenbart flere folk på OTRS. Nsaa (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 12:46 (CEST)
- For de som ikke kjenner til OTRS så er dette stedet der klagesaker mot Wikipedia håndteres og der vi håndterer saker hvor vi trenger en viss grad av identifisering, slik som ved saker som gjelder rettigheter på bilder og tekst. Saker har en lei tendens til å hope seg opp, for vi er ikke særlig mange som er aktive (2-3) og bruker tid på OTRS. Det er en opprydding av brukere på gang, det er mange som ikke er aktive, så vi kommer nok til å bli enda færre. Vi trenger en mer effektiv løsning på enkle saker slik som billedopplasting. Disse sakene kan som oftest løses av de involverte selv bare de følger en forut oppgått løype. De tyngre sakene må uansett løses gjennom dialog med partene. — Jeblad 1. jun. 2014 kl. 13:08 (CEST)
- Skjønner Kjerstis frustrasjon, og også at det kan bli mye for de som driver med OTRS. Hva er prosessen for å velge inn flere folk? Jeg kan ikke huske vi har gjort det noen gang. Haakon K (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 02:57 (CEST)
- Det er ingen prosess for å velge inn folk. De som er med må selv være villig til å stille opp og deretter oppgi til WMF hvem de er. De må kunne kommunisere med folk som er nokså irriterte etter hendelser på nettsteder i Wikimedia-universet, og det kan være nødvendig å vise at de klarer å kommunisere i en slik setting. Det er krav til alder, og det er krav om å overholde WMFs regler om tilgang til ikke-offentlig informasjon. I tillegg bør en nok ha generelt good standing. Det er mer på m:OTRS/Recruiting og m:Access to nonpublic information policy, med tilhørende sider. — Jeblad 2. jun. 2014 kl. 06:29 (CEST)
Hvorfor er plutselig bildene så små?[rediger kilde]
Det kan hende jeg var borte når dere har drøftet noe slik eller no, men hvorfor er alle bildene som ikke har bestemt størrelse plutselig blitt så små? // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 19:18 (CEST)
- Gå til Spesial:Innstillinger, der kan du sette størrelsen på thumbnail på tredje arkfanen hvis jeg husker rett. Helpdesk 1. jun. 2014 kl. 19:58 (CEST)
- Jeg har merket meg det samme som Bruker:Torfilm. Horisontale bilder er i samme størrelse som før (220px), mens vertikale bilder som ikke er merket med "upright", har blitt mindre enn "upright" som standard. Innstillingene våre later ikke til å gi noen mulighet for å endre på dette. Det gir et rotete inntrykk for leserne i avsnitt som Harry S. Truman#President. Jeg oppfordrer til å tilbakestille endringene som trolig er gjort i CSS, som jeg personlig ikke har forutsetninger for å endre på. Erik F. 1. jun. 2014 kl. 20:10 (CEST)
- Å løse dette via innstillinger er ingen god løsning. Det hjelper bare insiderne som er registrert, og ikke generelle brukere. Støtter Erik F. i det han skriver over. Dette må ufikses, eventuelt sentralt. Endringen er ikke godt gjennomtenkt før den ble foretatt. Noorse 2. jun. 2014 kl. 02:16 (CEST)
- Enig med talerne ovafor. Er dette noe som er gjort sentralt, eller er det en av oss som har endra det? Haakon K (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 02:51 (CEST)
- Jeg har lagt merke til det samme selv. Synes det var bedre som det var. If it ain't broke, don't fix it. − Sandip90 (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 03:03 (CEST)
- Det er ikke gjort endringer i MediaWiki:Common.css, så jeg tviler på at det har vært gjort noe lokalt, men har ikke klart å spore opp akkurat hva som har skjedd. Bildene blir som før hvis man gjør en nullredigering eller purge, så det er ihvertfall ikke noe varig. Vi kan evt. sette opp en botjobb som nullredigerer alle sider, men kan jo vente litt og se om det løser seg av seg selv først. – Danmichaelo (δ) 2. jun. 2014 kl. 08:08 (CEST)
- Har kikket litt mer, og det ser ut til at dette først og fremst rammer Vector. I artikkelen om Dreyfus-saken (litt mer her) er det ikke ETT eneste av de fire bildene som har samme bredde som de andre. Trolig har en eller annen interessant person ryddet i kode og lagt inn at bilder ikke skal skaleres til en uniform bredde, men relativt høyde. SUKK. Liker Sandip90s sitat og underskriver det helt og holdent. Mvh Noorse 2. jun. 2014 kl. 15:33 (CEST)
- Jeg har bedt Danmichaelo om å kjøre en nulledit på sidene. — Jeblad 2. jun. 2014 kl. 22:23 (CEST)
Juan Carlos' abdikasjon[rediger kilde]
En eller flere IP-adresser er kanskje litt tidlig ute med å innsette ny konge i Spania. Nyhetene melder at Juan Carlos vil abdisere, men i min forståelse er han konge frem til det tidspunkt som kongen og nasjonalforsamlingen/regjeringen enes om. Kanskje er jeg pirkete, men akkurat nå, litt over klokka 12 er vel denne datoen uavklart, vi aner ikke om det er snakk om en time eller en måned fram i tid... TorSch (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 12:11 (CEST)
- OK, nyhetene (TV2-tekst) melder nå at han abdiserer med umiddelbar virkning. Dette må bety at saken har vært avklart på forhånd, og at Juan Carlos, Felipe, nasjonalforsamlingen og statsministeren allerede var blitt informert. Ergo ser jeg ingen grunn til å opprettholde mine spørsmålstegn. TorSch (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 12:59 (CEST)
- Ifølge Spiegel har det vært klart siden januar, men saken skulle vente til etter Europavalget. I Spania er en abdikasjon ikke mulig, derfor har Rajoy anordnet et ekstraordinært regjeringsmøte i morgen for å opprette en lov som gjør det mulig. Det kan derfor ikke være snakk om noen umiddelbar virkning. Mvh BjørnN (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 13:38 (CEST)
- Da bør der bare legges inn fakta som er klart referansebelagt og i tråd med fakta og ikke journalismen. Kongen har tydeligvis meldt sin hensikt om å gå av. Om han får lov, er opp til morgendagen. Ut over det får vi vente til begivenhetene er kommet til punktet om etterfølger før det er nødvendig å gjøre masse endringer. --Bjørn som tegner (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 13:46 (CEST)
- Om Juan Carlos' abdikasjon var umiddelbar, noe jeg ikke er overbevist om, synes det i alle fall klart at Felipes overtakelse av tronen ikke er det. Etter det jeg kan forstå av kongens tale til nasjonen, så har han gjort det klart at han har besluttet å abdisere, slik at regjeringen og parlamentet kan sørge for suksesjon i henhold til grunnloven. Ingen dato nevnes. Ihht grunnlovens artikkel 57-5 må suksesjon i tilfelle abdikasjon ordnes ved organisk lov vedtatt av parlamentet og med ikrafttredelse fra det tidspunkt loven offentliggjøres. Det er første gang denne bestemmelsen i grunnloven kommer til anvendelse, og det nevnes ulike scenarier for prosessen videre. Noen norske medier nevner at det er påkrevd med grunnlovsendring, men det virker usannsynlig. Om jeg husker riktig, kreves det parlamentsvedtak, mellomliggende valg og nytt parlamentsvedtak for grunnlovsendring i Spania, og da snakker vi om en prosess som tar lang tid. Har lagt inn noe om suksesjon ved abdikasjon i artikkel om far og sønn med henvisning til redegjørelse for prosessen i en spansk avis. – Ordensherre (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 16:03 (CEST)
Utredningen om Kulturrådet[rediger kilde]
Utredningen er nå publisert, se Kulturdepartementet: Utredning om Norsk kulturråd overlevert. — Jeblad 2. jun. 2014 kl. 14:14 (CEST)
Endre en fortekst i en mal?[rediger kilde]
Kan noen hjelpe med å få inn en annen fortekst, evt en valgbar tilleggslinje, i faktaboksmalen som er brukt her: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU har en visjon, ikke et motto. Det skulle gjerne ha vært en mulighet til å velge "visjon", m.a.o. Mulig? mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 13:03 (CEST)
- Tror det er bedre med to felt. — Jeblad 2. jun. 2014 kl. 14:15 (CEST)
- Gjerne to felt. Noen som kan hjelpe? mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 20:18 (CEST)
- Jeg ga den et forsøk, tror jeg fikk det rett. --- Løken (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 20:38 (CEST)
- Det ble en erstatning, ikke et tillegg, da, ser jeg. Håper jeg ikke har rota til alle faktaboksene av denne typen ved min forespørsel! Takk for hjelp, Løken! mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. jun. 2014 kl. 10:47 (CEST)
- Det skal gå an å ha både visjon og motto i infoboksen nå. Jeg la til motto i din artikkel, så får du bestemme hvilken du vil beholde. Eller misser jeg noe nå? --- Løken (diskusjon) 5. jun. 2014 kl. 01:29 (CEST)
- Det ble en erstatning, ikke et tillegg, da, ser jeg. Håper jeg ikke har rota til alle faktaboksene av denne typen ved min forespørsel! Takk for hjelp, Løken! mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. jun. 2014 kl. 10:47 (CEST)
- Jeg ga den et forsøk, tror jeg fikk det rett. --- Løken (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 20:38 (CEST)
- Gjerne to felt. Noen som kan hjelpe? mvh Kjersti L. (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 20:18 (CEST)
Admins på Commons[rediger kilde]
Jeg har fått tilsendt et bilde til bruk i en artikkel fra et museum. Tillatelse til bruk blir gitt, men det hadde vært fint om noen skandinaviskspråklige kunne sett på dette for å få fortgang i prosessen på Commons og slik at det ikke blir krøll. Jeg har ikke lyst til å mase på museet for å få en mer tydelig lisensiering, da jeg tror det vil gjøre det vanskeligere å få ut slike bilder fra dem. Har vi noen gode navn jeg kan ta kontakt med. OTRS eller admins på Commons, evt andre nyttige folk? Mvh 3s (diskusjon) 5. jun. 2014 kl. 12:50 (CEST) (Ping meg gjerne om du svarer. Svar på Torget drukner lett i mengden...)
- Send til info-no@wikimedia.org så går beskjeden inn i OTRS og de 2-3 aktive og noen til får beskjed, inklusive undertegnede som er meget treig til å svare. Du må ha med hvem som har rettighetene til bilde(ne) og om fotograf har gitt sin tillatelse. På noe vis må det fremgå at du har kommunisert med de(n) som sitter på opphavsretten. — Jeblad 5. jun. 2014 kl. 15:04 (CEST)
- Takkk for svar. Jeg har sendt en mail. Fint om Jeblad eller en av de andre OTRS-folkene kunne tatt en titt på saken og sett hva de sier. Mvh 3s (diskusjon) 5. jun. 2014 kl. 23:35 (CEST)
Minner om omvisning på Naturhistorisk museum 11. juni[rediger kilde]
Petter Bøckman tar oss med på en omvisning fra kl 15-16 onsdag 11. juni. Oppmøte ved inngangen til Botanisk hage i Monrads gate kl. 1450. Håper mange har anledning til å bli med!--WMNOastrid (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 11:11 (CEST)
Endre e-post, har ikke tilgang til gammel e-post[rediger kilde]
Jeg forsøker å endre e-posten som jeg nå er innlogget med har til en som jeg har tilgang til. Siden jeg har byttet jobb er den gamle e-posten slettet, og jeg får ikke bekreftet endring.
mvh Stian — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Stianronvag (diskusjon · bidrag) 6. jun. 2014 kl. 12:09 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
- Klikk på innstillinger aller øverst i skjermbildet når du er pålogget og så på (Endre e-postadresse) i det nye bildet. Etterpå på lagre og så er du igang igjen. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 16:44 (CEST)
Fader vår[rediger kilde]
Det ser ut til å være en liten redigeringskrig på artikkelen Fader vår. En, eller flere, IPer vil ha en annen versjon enn den som står der (nettbibelversjon?). Har tilbakestilt, fordi jeg vil tro at artikkelen er mest riktig slik den står, men har ikke satt meg inn i saken (og kommer ikke til å gjøre det), men nå gir jeg opp i og med at jeg har så liten peiling på saken at jeg ikke vet hva som er mest riktig. Bør artikkelen stå som den sto, eller skal IPs versjon få stå? Hvis ikke bør vel IP få en liten advarsel snart. TorbjørnS (ʦ) 6. jun. 2014 kl. 18:55 (CEST)
- Med noen forbehold så tror jeg i første omgang at det er kan være lurt å gå tilbake til denne rettelsen: [[2]]. Det er før den ene IP-adressens kommentarer om "de referanseglade". Etter dette har IP-adressen lagt inn et noteapparat som henviser 1930 oversettelsen til Bibelselskapets 2011 oversettelse så referansene er i alle fall feil selv om de tekstlige endringene kan være riktige. Denne endringen har jeg sjekket mot min 1965-utgave som skal være en "revidert oversettelse av 1930". Er min 1965-utgave riktig har IP-adressen rett. Forskjellene fra den opprinngelige teksten i artikkelen er små, litt tegnsetting, stor eller liten bokstav, idag eller i dag, .... Det jeg ikke vet er hvordan den originale 1930-utgaven så ut eller om det ble gjort små endringer i den før 1965, som for eksempel å endre óg til og. Er det noen som har en eldre utgave av 1930-oversettelsen i hylla? Bibelene i Bokhylla var kun tilgjengelige fra lesesalen til Nasjonalbiblioteket. Når det gjelder endringen i den "ordrette" oversettelsen som det ble gjørt en endring i først [[3]], har jeg ikke muligheter til å kontrollere, det fremgår ikke av artikkelen hvor denne oversettelsen kommer fra. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Sitter med en Bibel utgitt i 1901 og to av 1930-oversettelsen (forskjellige årganger, men samme sats). 1901 har himlene i flertall, og en variant av eldre rettskriving, men er i hovedsak lik 1930, inklusive en mengde semikoloner på steder der jeg tror vi i dag bruker komma og Ftore bokftaver for Subftantiver samt gotisk skrift. Får vel sjekke om siste endringer i artikkelen stemmer med papirutgaven ord for ord, tegn for tegn før jeg forlater temaet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 00:08 (CEST) Dette innlegget forsvant av en eller annen grunn da jeg skrev et innlegg i en annen tråd. ([4]) Jeg aner ikke hva som skjedde, men setter det inn igjen her, slik at det ikke forsvinner. 3s (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 20:53 (CEST)
- Jeg har ikke NO30 (har kun på grunnspråket), men for meg ser det ut som om IPen har helt rett og at vi har feil. Bibel.no er Bibelselskapets nettside, så det er ingen grunn til å tro at den er feil. Jeg har tilbakestilt til en IP-versjon uten referansebombing og beklaget. Er rimelig trygg på at det er mest rett. Uansett er det jo bare snakk om «kosmetikk».... Mvh 3s (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 00:17 (CEST)
- Jeg fikset litt ordlyd. Skal det være 1930-utgave, så er det den som skal gjelde inne i sitatet, og jeg har arvet en del, inklusive en utgave fra 1901, som snakker om himlene, men ellers bare bruker gotisk skrift og litt underlig stavede ord, men ingen vesentlige forskjeller til 1930. Det gjør derimot nyere utgaver av nytestamentet med salmenes bok.
- Sitatet i artikkelen stemmer nå helt med mine bibelutgaver på papir av 1930- oversettelsen. Det som står som sitat med kilde bør stemme 100% uansett hva senere utgaver måtte bli. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 00:54 (CEST)
- Jeg har ikke NO30 (har kun på grunnspråket), men for meg ser det ut som om IPen har helt rett og at vi har feil. Bibel.no er Bibelselskapets nettside, så det er ingen grunn til å tro at den er feil. Jeg har tilbakestilt til en IP-versjon uten referansebombing og beklaget. Er rimelig trygg på at det er mest rett. Uansett er det jo bare snakk om «kosmetikk».... Mvh 3s (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 00:17 (CEST)
- Sitter med en Bibel utgitt i 1901 og to av 1930-oversettelsen (forskjellige årganger, men samme sats). 1901 har himlene i flertall, og en variant av eldre rettskriving, men er i hovedsak lik 1930, inklusive en mengde semikoloner på steder der jeg tror vi i dag bruker komma og Ftore bokftaver for Subftantiver samt gotisk skrift. Får vel sjekke om siste endringer i artikkelen stemmer med papirutgaven ord for ord, tegn for tegn før jeg forlater temaet. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 00:08 (CEST) Dette innlegget forsvant av en eller annen grunn da jeg skrev et innlegg i en annen tråd. ([4]) Jeg aner ikke hva som skjedde, men setter det inn igjen her, slik at det ikke forsvinner. 3s (diskusjon) 8. jun. 2014 kl. 20:53 (CEST)
Kategorier på artikkelen om 2 verdenskrig[rediger kilde]
Hvorfor har artikkelen om 2 verdenskrig kategorier som Kriger med deltagelse av Frankrike, Storbritannia og Laos - Men ingen tilsvarende kat for andre land. Kanskje vi skulle kutte ut disse kat da såpass mange nasjoner deltok.--Ezzex (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 19:01 (CEST)
Hjelp til kontoadministrasjon[rediger kilde]
Etter å ha lett høyt og lavt - gir jeg opp, og ber om hjelp her. Jeg har i sin tid (dessverre) klart å opprette to no-kontoer. Jeg har tenkt å bruke bare den ene (konto: moenduran), og lurer på hva jeg skal gjøre med den andre (konto: atilla). Kan sistnevnte no-konto slås sammen med denne? Eventuelt slettes? -- Atilla Moen-Duran (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 12:43 (CEST)
- To kontoer kan ikke slås sammen, men du kan legge inn #OMDIRIGERING [[Bruker:Moenduran]] på Bruker:Atilla for å omdirigere besøk på brukerside. Alternativt kan du legge inn en melding på brukersiden(e) hvor du forklarer at du har benyttet to brukernavn. - 4ing (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 12:48 (CEST)
- Topp! Takk for hjelpen. -- Atilla Moen-Duran (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 12:54 (CEST)
- Atilla Moen-Duran når du gjør Bruker:Atilla til en omdirigering bør du gjøre det med Atilla-kontoen slik at det er synlig at rette vedkommende har gjort det. Du er helt sikkert deg og det er flott at du slår sammen kontoene, men det bør bare være den som "eier" kontoens passord som lager omdirigeringen til den nye/andre kontoen. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 16:28 (CEST)
- Takk for tips Dyveldi. En siste redigering ("bekreftelse") med 'Atilla'-kontoen er nå gjort. Jeg lærer så lenge jeg gjør feil ツ -- Atilla Moen-Duran (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 16:51 (CEST)
- Atilla Moen-Duran når du gjør Bruker:Atilla til en omdirigering bør du gjøre det med Atilla-kontoen slik at det er synlig at rette vedkommende har gjort det. Du er helt sikkert deg og det er flott at du slår sammen kontoene, men det bør bare være den som "eier" kontoens passord som lager omdirigeringen til den nye/andre kontoen. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 16:28 (CEST)
- Topp! Takk for hjelpen. -- Atilla Moen-Duran (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 12:54 (CEST)
Byråkrater kunne tidligere slå sammen kontoer om ikke de hadde for mange redigeringer, er dette endret 4ing? Dette er en jobb for feks Haros, vil jeg tro. 2.150.48.23 6. jun. 2014 kl. 18:37 (CEST)
- At det har vært mulig er ukjent for meg. Vi kan endre navnet på en brukerkonto, og konto på forskjellige prosjekter kan slås sammen, men ikke to på samme prosjekt. Haros (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 19:31 (CEST)
- Merkelig, jeg vet jeg kunne gjøre slikt på en wiki der jeg var byråkrat (gjorde det flere ganger fordi folk som ble kurset hadde en tendens til å opprette flere i slengen). Det er vel et år eller to siden sist nå, men kanskje det er fjernet fra mediawiki? Noorse 6. jun. 2014 kl. 22:33 (CEST)
- Jeg må jo tro deg på det, men jeg har aldri sett noen mulighet for det. Haros (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 23:17 (CEST)
- Det er mulig å slå sammen kontoer lokalt, men jeg tror ikke dette har vært slått på hos oss. Derimot var det mulig å knytte sammen kontoer på tvers av prosjekter, og disse kunne ha forskjellig navn. Etter en opprydding for noen år siden ble dette fjernet (?), for nå opprettes alle kontoer som unified. — Jeblad 7. jun. 2014 kl. 12:44 (CEST)
- Jeg må jo tro deg på det, men jeg har aldri sett noen mulighet for det. Haros (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 23:17 (CEST)
- Merkelig, jeg vet jeg kunne gjøre slikt på en wiki der jeg var byråkrat (gjorde det flere ganger fordi folk som ble kurset hadde en tendens til å opprette flere i slengen). Det er vel et år eller to siden sist nå, men kanskje det er fjernet fra mediawiki? Noorse 6. jun. 2014 kl. 22:33 (CEST)
Rar kategori[rediger kilde]
Det har dukket opp en litt underlig kategori på mange artikler: Kategori:Artikler med eksterne lenker på norsk. Jeg lurte på om jeg skulle opprette den, men kan ikke se at den har noen som helst verdi i motsetning til Kategori:Artikler med eksterne lenker på andre språk. --Avilena (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 18:44 (CEST)
- Gjorde en liten endring, så nå er den i ferd med å tømmes. Cocu (d) 7. jun. 2014 kl. 19:11 (CEST)
Oss som patruljerer i mellom. (reprise)[rediger kilde]
Jeg synes det er flott å se så mange skjermbilder der der knapt finnes utropstegn i rødt. Den litt mer bitre sannhet finner man først ved å se på bare upatruljerte. Da er normalen per døgn godt over 60, og siste 500 gir bare få døgn bakover. Jeg har forsøkt å sjekke og kvitte en del, men der er ting jeg enten mangler referansebøker om, eller vet for lite om, så der er plenty av backlog å gå løs på.
I og med at vanlige lesere bare får servert det de får, uten merknader (når kommer neste forbedring?) vil det være kjekt om noen flere tar en runde igjen. Sist ble det skikkelig uttynning, så jeg vet vi kan når vi vil. 17 mai bør ikke sette varige spor på den måten, vel? --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 00:23 (CEST)
- Tok en ørliten runde håper det hjalp bittelitt. Mvh Migrant (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 03:34 (CEST)
- Takk til Bjørn for betimelig påminnelse, og ikke minst kontinuerlig innsats med patruljering. Jeg tok en ørliten runde jeg også. Finn Rindahl (diskusjon) 23. mai 2014 kl. 14:57 (CEST)
Hjeeeelp - det er mellom 800 og 900 upatruljerte i mai nå. Jeg prøver stadig å fikse litt, men har for lite peiling på det meste av det som ligger der nå. Musikk, sport, (fag)litteratur, biografier, bedrifter - mange ulike temaer. Er fristet til å sende stafetten til Dyveldi, Jeblad, Lillingen, Løken og PaulVIF - i alfabetisk rekkefølge ;) og be dem patruljere noen før de sender den videre... Da skulle i alle fall data, kunst, sport og muligens mer være dels dekket :) Mkh (med kvalitetshilsen) Noorse 31. mai 2014 kl. 19:09 (CEST)
- Jeg har tatt en liten bit, og ser at bruker:Profoss og bruker:PeterFisk også har vært aktive siste par timer. Vi er i det minste under 800 nå, men mye igjen. Finn Rindahl (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 21:20 (CEST)
- Fine greier. Slikt liker jeg. Det gjelder å huske at en ikke får fram upatruljerte som er eldre enn 30 dager. Hvis en først får orden på oldingene der, har en litt mere ro over resten av jobben. Men det går tregt, siden serveren må jobbe overtid med store antall artikkellenker. Ulempen er at hvis ikke siste endringer-siden er 100% klar, så får en opp en annen artikkel enn en trodde en klikket på, og må vente en ny evighet for å få se det en ville. Jeg får stadig «tilbud» om å kikke på ting jeg har =% peil på, så tregt er bare fornavnet. Er det kombinasjonen WM-server og Safari som slår til, eller er der for mange bugs i softvaren min, mon tro.
- Stafettformen ser ut til å virke bedre enn mitt syt, så vi bør kanskje innstifte en bevegelse her? Hvem skal arve pinnen i neste runde? Og takk til alle (ingen nevnt - ingen glemt) for god dugnadsånd også på dette! --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. mai 2014 kl. 23:03 (CEST)
- Da var det færre enn 590 kl. 03.35 i natt og den sist hengende er fra 2. mai og artikkelen T1000-serien (Artikkelhistorikk) med 2 upatruljerte redigeringer for den toginteresserte. Ps. Den artikkelen er forøvrig også kildeløs selv om den ikke er merket for det. Fortsatt god patruljering. Mkh (som Noorse skreiv) Migrant (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 03:40 (CEST)
- Jeg lover å bidra med litt patruljering når jeg er ferdig med malene til fotball-VM og eksamen. Lillingen (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 15:34 (CEST)
- Da fikk jeg tatt en runde på dagens og gårsdagens artikler. Nsaa (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 21:44 (CEST)
- Jeg har tatt en del nå =) --- Løken (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 01:48 (CEST)
- Da fikk jeg tatt en runde på dagens og gårsdagens artikler. Nsaa (diskusjon) 1. jun. 2014 kl. 21:44 (CEST)
<marg>Er seriøst imponert nå 
I løpet av ca 2 døgn har antallet blitt redusert til under 110! Den eldste upatruljerte er Pokemon fra 15. mai. Lykke til med eksamen Lillingen - godt å se planene dine for senere ;). Jeg har kikket litt på patruljeringsloggen og sett at det er mange fler som har hevet seg rundt og jobbet med, derfor takker jeg alle og nevner ingen :) Hilsen både med k og v - Noorse 2. jun. 2014 kl. 02:08 (CEST)
- Tusen takk. Lillingen (diskusjon) 2. jun. 2014 kl. 11:28 (CEST)
Rydder videre, nå er det et sted mellom 300 og 400 fra 15. mai. Det ser ut til å være en del fotball-relatert.
En artikkel får meg til å stusse, Norge på langs. En stor del virker være en bloggoversikt, og jeg vurderte å fjerne dette - men vil høre med andre først. Hva mener dere? Noorse 8. jun. 2014 kl. 23:59 (CEST)
- En artikkel om turen er kanskje relevant, men artikkelen slik den står nå mener jeg ikke hører hjemme her. Bloggoversikt var vel en god beskrivelse. TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2014 kl. 00:06 (CEST)
- Enig med at blogg og WP ikke er helt det samme, men turen i seg selv vel er leksikonmat - - og advarer om at sport og meg ikke går godt sammen. Håper sportsfolket kan ta seg tid til også å besøke tidligere «unnlatelsessynder» også midt i VM. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 00:21 (CEST)
Mirakelet i Stavanger 17. januar 1915[rediger kilde]
I artikkelen Stavanger ble det i perioden 25.april til 9. mai d.å. gjort flere forsøk på å legge inn en historie som skulle ha funnet sted for 100 år siden. Forskjellige IP-adresser ble benyttet, men det er tydelig at det var maktpåliggende å få publisert denne historien, som hadde en gammel avisartikkel som dokumentasjon for sannhetsgehalten. Også andre artikler ble oppdatert eller lenket til historien, men det aller meste er tilbakestilt.
Nå er historien på vei inn igjen i form av en egen artikkel, Mirakelet i Stavanger 17. januar 1915. Har noen tid og kildetilgang til å vurdere om denne historien faktisk har grunnlag for en artikkel hos oss? TorSch (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 14:52 (CEST)
- Denne tror jeg bør slettenomineres. Mirakler er gjerne noe som den katolske kirke godkjenner og vi har vel ikke noen presedens for at alle godkjente mirakler skal ha egen artikkel, men de fleste helgener skal vel ha artikkel. Det er også ikke bare i 1915 at det kommer historier om helbredelse ved bønnemøter, det gjør det i dag også, men avisene er imidlertid en god del mer varsomme med å skrive om det nå enn de var den gang. Fenomenet er ikke ukjent, men legestanden har store motforestillinger mot å "godkjenne" disse "miraklene" og i dag er vi bedre i stand til å kontrollere hendelsene. Enhver historie som refereres i en avis (eller flere) skal ikke ha egen artikkel. Full tittel på boka det henvises til er Min helbredelse : miraklet i Stavanger 17. januar 1915 og andre underfulle helbredelser, dvs en samling anekdoter og alle anekdotene i boka skal ikke ha egen artikkel. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 16:35 (CEST)
- Mirakler er ikke forbeholdt en enkelt trosretning, Dyveldi, og "de utdannede" har til alle tider vært preget av overdreven skepsis om ting som overgår deres forstand. Ellers er jeg nok enig i at dette ikke er stoff for egen artikkel. 2.150.48.23 6. jun. 2014 kl. 18:40 (CEST)
- Denne hurtigsletter jeg. Det at noe har hendt er ikke tilstrekkelig til å bli omtalt i leksikon. Heller ikke at noe har stått i avisen er tilstrekkelig til å forsvare en leksikonartikkel. Hvis det hendte med en kjent person, kunne det stått i artikkelen om vedkommende. Dersom det ga støtet til en vekkelse eller menighetsdannelse, så kunne det ha passet i artikkelen om menigheten. Men ellers ikke. Mvh M O Haugen (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 20:14 (CEST)
Da takker jeg for konklusjonen, og jeg er enig. Grunnen til at jeg i det hele tatt tok opp spørsmålet her var artikkeloppretterens standhaftighet, dette opptrinnet fra Stavangerkanten er altså lagt inn minst fire ganger tidligere, og hver gang tilbakestilt eller hurtigslettet uten nevneverdig diskusjon. Det var hovedsakelig derfor jeg utfordret til en diskusjon denne gangen, slik at det kunne vises til en enighet om dette. Den kom. TorSch (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 20:25 (CEST)
- Med hensyn på leksikonrelevans, hva skjer med statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag? Han har fire (4) oppføringer i Atekst og alle har kommet siste døgn. Det viser problemet ved å bruke litt for lite skjønn i vurdering av personoppføringer. 82.196.210.242 6. jun. 2014 kl. 20:37 (CEST)
- Ehhhh... Jeg ser ikke hvorfor statssekretæren trekkes inn i denne diskusjonen. Enten må IP ..210.242 forklare sammenhengen, ellers må innlegget plasseres under en egen overskrift. TorSch (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 20:52 (CEST)
- Hvor mange avisartikler utløser relevans for dette leksikonet? Det vises jo ofte til mann med jobb, så hvordan vurderes omtale av en statssekretær med fire avisomtaler? Orland viser til at «Heller ikke at noe har stått i avisen er tilstrekkelig til å forsvare en leksikonartikkel.» Er fire likelydende avisartikler nok? I dette tilfellet er nok tittelen utslagsgivende, men hvordan veies avisomtaler opp mot en bokomtale, og hvordan veies meninger mot hverandre? 82.196.210.242 6. jun. 2014 kl. 21:03 (CEST)
- Se Hjelp:Politikere. Når det gjelder mirakler er det nok verre å bli enig om relevanskriterier ;-) mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 21:06 (CEST)
- For statssekretærer så trenger vi ikke skjønn eller presseomtaler, det holder med én eneste pressemelding fra regjeringsapparatet. Når NRK påstar at Retriver bare gir 8 treff (se her [[5]]) så har de bomma litt på søket sitt. Det hjelper å søke på Bjørgulv Borgundvaag uten anførselstegn og mellomnavn, da gir Retriever 33 relevante treff, men 15 av dem er statssektretærjobben. Han har ikke lykkes med å gå helt under pressens radar, det ville det kanskje være riktig å kalle et mirakel om han hadde? I 1915 saken i Stavanger er nok ikke tittelen utslagsgivende, men en enkelt hendelse som dette var, vil ekstremt sjelden være notabel nok til å få egen artikkel. Dette var heller ikke en helt spesiell hendelse, påstander om spontan helbredelse av syke under bønnemøter kommer til stadighet ikke bare i 1915, men også i dag, Problemet med slike saker (som altså er ganske vanlige) er dokumentasjon på at det faktisk skjedde en helbredelse, og der er ikke en avisomtale nok, tyngre ekspertise må på banen og det hadde nok ikke legestanden helt på plass i 1915. Saken i Stavanger mangler dokumentasjon på at det var et mirakel/en helbredelse (undersøkende journalistikk var ikke kommet på moten i 1915) og typen sak er forholdsvis vanlig og derfor mangler notabilitet. Fire likelydende avisartikler er oftest en konsekvens av at aviser siterer hverandre og da teller vi artikkelen kun en gang. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 22:07 (CEST)
- Hmmmm! Jeg er glad jeg brukte stedsnavnet Knock og ikke grunnen til at stedet er regnet som notabelt (midt ute i irsk «ødemark», men med pavelbesøkelig «kanonisk» velsignelse), da jeg skrev artikkel. Men enig: Norske menigheter har ikke instituert djevelens advokat, og er derfor lettere å avvise. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jun. 2014 kl. 23:57 (CEST)«»
- For statssekretærer så trenger vi ikke skjønn eller presseomtaler, det holder med én eneste pressemelding fra regjeringsapparatet. Når NRK påstar at Retriver bare gir 8 treff (se her [[5]]) så har de bomma litt på søket sitt. Det hjelper å søke på Bjørgulv Borgundvaag uten anførselstegn og mellomnavn, da gir Retriever 33 relevante treff, men 15 av dem er statssektretærjobben. Han har ikke lykkes med å gå helt under pressens radar, det ville det kanskje være riktig å kalle et mirakel om han hadde? I 1915 saken i Stavanger er nok ikke tittelen utslagsgivende, men en enkelt hendelse som dette var, vil ekstremt sjelden være notabel nok til å få egen artikkel. Dette var heller ikke en helt spesiell hendelse, påstander om spontan helbredelse av syke under bønnemøter kommer til stadighet ikke bare i 1915, men også i dag, Problemet med slike saker (som altså er ganske vanlige) er dokumentasjon på at det faktisk skjedde en helbredelse, og der er ikke en avisomtale nok, tyngre ekspertise må på banen og det hadde nok ikke legestanden helt på plass i 1915. Saken i Stavanger mangler dokumentasjon på at det var et mirakel/en helbredelse (undersøkende journalistikk var ikke kommet på moten i 1915) og typen sak er forholdsvis vanlig og derfor mangler notabilitet. Fire likelydende avisartikler er oftest en konsekvens av at aviser siterer hverandre og da teller vi artikkelen kun en gang. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. jun. 2014 kl. 22:07 (CEST)
(Trekker inn) Vil bare si noe selv om saken i praksis er avsluttet. Jeg har bodd sju(?) år i Stavanger, studert teologi der og vært i kontakt med svært mange ulike kristne miljøer i byen. Jeg hadde aldri hørt om dette før jeg så det her (og slettet det, tror jeg), så det er uansett ikke en sentral fortelling i «mytologien» i Stavanger. Hadde det vært det, kunne saken ha stilt seg annerledes, men slik det er nå er dette en klar hurtigslettekandidat. Mvh 3s (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 00:09 (CEST)
- Jeg har fulgt opp mirakelsaken på Brukerdiskusjon:Countitude. Jeg tror at emissærparet Hakon Storm og Ludvig Monsen fortjener biografier her; men innfallsvinkelen rundt mirakelet var uegnet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 12:38 (CEST)
- Litt isvann i blodet her, pålitelige kilder først, artikkel etterpå er nå min mening. Det er nok opptil flere grunner til at "brødre"-paret Storm-Monsen ikke lenger er særlig kjente i Stavanger. En grunn til at "miraklet" fikk stor oppmerksomhet i 1915 er at det praktisk talt var annonsert på forhånd i tillegg til at både den helbredede og predikanten hadde hengt sammen tett som erteris flere år i forkant av hendelsen. De kjente hverandre godt og evangeliserte sammen i flere år før hendelsen ser det ut til. Det ser ut til at de to evangelistene drev evangelievirksomhet i mange år etterpå, men det var særdeles tynnt med pålitelige kilder i Bokhylla. Jeg er veldig usikker på hva slags oppslutning de hadde (om det i grunnen var de to eller om det var noen meninghet) og virksomheten ser ikke ut til å ha fått noe fast fotfeste blant de kristne organisasjonene. Det ser ut til at de kalte virksomheten «Den frie evangeliske alliance-mission» og at den hadde en viss oppslutning i Stavanger på begynnelsen av århundret. Men så var det pålitelige kilder da. Jeg fant noen ytterst få pålitelige treff i Bokhylla. Fant
- Wisløff, Carl Fr. (1908-2004) (1971). Norsk kirkehistorie. [Oslo]: Lutherstiftelsen. s. 147., men det var jo ikke noen omfattende omtale
- Rudvin, Ola (1899-1978) (1947). Den kristelige presse i Norge: en historisk oversikt : utgitt i anledning av Norges kristelige presselags 10 års jubileum. Oslo: Lutherstiftelsen. s. 52. hvor det står bittelitt mer.
- Det er verdt å merke seg at et forlag som heter «Prytz agenturers forl.»[[6]] er i gang med å gjenutgi en del av bøkene deres[(no) Bibsys]. Det er også verdt å merke seg at nettstedet for eidsvollsmennsetterkommere [[7]] bruker feil navn («Storm-Monsen, Haakon»). Teksten der kommer da også fra et nettsted som selger boka til Prytz. Så de kildene M O Haugen fant fram mener jeg ikke bør brukes til å lage noen artikkel, det er kun én kilde og den ser ikke ut til å være en pålitelig kilde. Her tror jeg at før det opprettes artikler så bør det finnes frem pålitelige kilder og at utgivelsene til «Prytz agenturers forl.» faller utenfor denne kategorien og at lenker til deres virksomhet bør unngås. Jeg mistenker at dette har sammenheng med utgivelsesvirksomheten til enkeltpersonsforetaket Prytz Agenturer Org nr 946 274 119 og at forlagsvirksomheten har sett markedsføringsnytten av å skaffe seg Wikipediaartikkel. Men jeg ser ikke bort fra at «Den frie evangeliske alliance-mission» etterhvert kan fortjene en artikkel dersom det går an å finne ut en god del mer om den. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. jun. 2014 kl. 20:00 (CEST)
Hva betyr egentlig...[rediger kilde]
Hva betyr det egentlig, og hva er hensikten, når man setter inn en sånn, {referanser|2|refs=}, i referansekapittelet? Hva betyr tallet? TorbjørnS (ʦ) 7. jun. 2014 kl. 14:20 (CEST)
- At referansene fordeles over to kolonner. 176.11.168.78 7. jun. 2014 kl. 14:25 (CEST)
- Riktig som anon sier. Kolonnene fungerer imidlertid ikke i Internet Explorer, men i alle andre nettlesere fungerer de fint. Jon Harald Søby (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 20:46 (CEST)
- Kjekt å se at slike småting blir både spurt om og besvart :) mvh --Pmt (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 21:30 (CEST)
- Riktig som anon sier. Kolonnene fungerer imidlertid ikke i Internet Explorer, men i alle andre nettlesere fungerer de fint. Jon Harald Søby (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 20:46 (CEST)
Hva betyr egentlig... refs (hvordan få enklere kildekode)=[rediger kilde]
{referanser|2|refs=} betyr ganske riktig at referansene kommer i 2 kolonner. Det er ikke alle plattformer som støtter 2 kolonner så det synes ikke alltid. Men dette er mye mer enn to kolonner.
- «refs=» er en måte å organisere alle referansene på. Jeg ble vist dette av noen og jeg skulle ønske jeg klart å huske hvem for å si tusen tusen takk. Det er en stund siden så jeg kan bare nå si takk sånn generelt og også til han/hun/de som fant på dette. Det er en utrolig nyttig måte å få en mer leselig kildekode på. Jeg skal forsøke å forklare hva som skjer slik at flere kan ha glede av dette. For å forstå denne trenger du for det første å forstå det å gi en referanse et navn og så gjenbruke den med "bare" navnet.
- Det er jo en fordel om alle setningene i en artikkel viser frem hvor de kommer fra, hva referansen er. Da er det lettere å legge til flere setninger. Hvis jeg referansebelegger hele avsnitt slik jeg har gjort her: Sømstikk og på engelsk her så blir kildekoden i utganspunktet enklere, men om noen så putter inn flere setninger i et avsnitt så kan det jo etterhvert bli vanskelig å se hvor ny informasjonen kom fra. Legges alle referansene inn i sin fulle lengde så blir det jo etterhvert vanskelig å lese kildekoden. Settes det navn på referansene blir kildekoden straks enklere. Jeg blir jo mer og mer tilhenger av at det beste er å kildebelegge skikkelig slik at det går an for andre å både se hvor ting kommer fra, men også enklere for andre å føye til tekst og vise frem hvor den kommer fra. Jeg skriver tross alt ikke for å vise frem meg, men for å vise frem og honorere andre som har skrevet noe som er godt nok og nyttig nok til å gjengis i Wikipedia.
- Dette henger altså sammen med å gi en referanse navn. Hvis du bruker de ferdige malene så går det an å gi en referanse navn.Når en referanse har fått et navn kan den samme referansen gjentas flere steder i teksten slik jeg har gjort her: Borge arbeidsskole. Legg merke til at den første referansen er brukt hele 7 ganger.
- Den første gangen jeg bruker referansen må den stå fullt ut slik:
- <ref name=lp2012>{{Kilde artikkel|forfatter=Herbjørn Alstad|tittel=Borge Arbeidsskole|publikasjon=Lofotposten|dato=08.05.2012|nummer=Seksjon: General - Del: 1|side=11|språk=Norsk}}</ref>
- De neste gangene jeg bruker den kan jeg nøye meg med navnet slik:
- <ref name=lp2012></ref>
- Kildekoden blir altså mye enklere å lese og finne frem i fordi selve referansen inneholder færre tegn, tar mindre plass.
- Det hele blir også ryddigere fordi det blir synligere hvor mange ganger jeg bruker en og samme referanse. Selve referanselisten blir ryddigere
- Et problem er at hvis jeg nå flytter rundt på tekst (sammen med referansen) slik at den korte referansen kommer før den lange så får jeg feilmelding og en jobb med å lete etter hvorfor og å få rettet opp.
- Den første gangen jeg bruker referansen må den stå fullt ut slik:
- Hvis jeg bruker referanser|2|refs=} slipper jeg å plassere de lange referansene inne i selve artikkelteksten. I Ezio Auditore står alle referansene inne i selve teksten og dere er sikkert enige med meg i at det kan bli utrolig vanskelig å finne ut hva som er artikkeltekst og hva som er referanse når en artikkel kildebelegges skikkelig, og i denne artikkelen kommer jeg jo ikke utenom en kilde per setning og det kunne jo også vært flere kilder per setning og da hadde jo kildekoden blitt enda mer "uleselig".
- Løsingen er «refs=». Hvis jeg bruker {referanser|2|refs=} i stedet for {referanser|2} kan alle de lange referansene plasseres i avsnittet ==Referanser== i stedet for inne i artikkelteksten.
- Jeg har et demonstrasjonsobjekt her: Bruker:Dyveldi/kladder - demovariant som bare viser bruk av «refs=» og å gi referanser navn (forenkla demo her).
- I artikkelen Natt til 17. har jeg en artikkel som viser det frem i en artikkel med tekst.
- Hvis jeg har plassert en lang referanse i «refs=» får jeg feilmelding hvis jeg ikke plasserer en kort en inne i artikkelteksten. For å fungere må jeg altså både plassere den lange på slutten og i tillegg den korte inne i artikkelteksten. Dette er selvfølgelig ikke helt lett og feilmeldinger kan være utrolig frustrerende.
- Plasseres en referanse uten navn inne i artikkelteksten så fanges den også opp så det er ikke en plikt til å gi en referanse et navn.
- For å få dette til å virke må altså brukeren
- Gi referansene navn. Her er siteringsverktøyet til stor hjelp.
- Plassere lang referanse i avsnittet ==Referanser== inne i {referanser|2|refs=xxx} der jeg har plassert xxx.
- Plassere en kort referanse med navnet på riktig sted i artikkelteksten.
- Dette gjør gjør selve kildekoden ryddigere å lese og gjør listen med referanser ryddigere å lese.
- Det virker også når referansene plasseres som vanlig inne i teksten uten å få navn, så det er ikke i veien.
- Nå er det også slik at jeg faktisk leser referansene når jeg leser en artikkel og når det står «Hansen, s. 3-15» og jeg må gå nedover til neste avsnitt for å finne ut hvem Hansen var og hvilken bok/nettside dette henviser til så synes jeg det er komplisert og arbeidskrevende for meg som leser. Akademiske referansemaler anviser da også at første gang en referanse oppgis i noteapparatet skal den oppgis fullstendig, etterpå får de lov til å skrive bare forfatternavnet. Denne måten å gjøre det på gir en gyllen mulighet til å vise referansen frem for leseren og hele referansen viser når pila "hovrer" over det lille referansetallet. Derfor er jeg selv nøye med å oppgi referanser fullstendig når jeg skriver, fordi jeg liker det slik når jeg er leser.
Om dette var en god forklaring får andre avgjøre, den ble litt lang. Jeg er blitt blodfan av systemet og igjen mine komplimenter til dem som har laga det. Det tok litt tid å venne meg til det, men det synes jeg det var vel verdt å gjøre. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 7. jun. 2014 kl. 21:56 (CEST)
Dette har vært diskutert før på Torget og jeg synes min oppsummering den gang står seg godt:
Jeg har forøvrig nå forsøkt å endre fotnotene i artikkelen om Vinterkrigen - kort oppsummering er at livet er for kort til slikt. Altså - uaktuelt - om noen vil rydde det jeg ikke har fått til så «be my guest», hvis ikke kan det bare tilbakestilles.
Det kan tenkes at dette kan fungere, engang, om det blir et annet apparat for det, men slik det ser ut nå så virker det som noe våre fiender har kokt sammen for på en listig måte sørge for at bidragsytere slutter i fortvilelse.
Se også denne tråden på diskusjonsside for krigskorset. For min del er kortversjonen at om jeg ser en artikkel med slik formatering av referansene så går jeg videre til neste, det blir alt for mye jobb å forsøke å bidra. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 22:56 (CEST)
bli gitt alle nødvendige input data for referansen;
Wikipedia {{ Kilde bok | forfatter = Barstad, H.J. | utgivelsesår = 1918 | tittel = Bergenhusiske regiment i krigen mod Sverige 1813-1814 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = S. & Jul Sørensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092108027 | side = }} og en varig lenke er også oppgitt http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092108027.
mvh --Pmt (diskusjon) 7. jun. 2014 kl. 23:57 (CEST)
- Vi har laget noen maler som strengt tatt er unødvendige, de er veldels et uttrykk for at vi kan lage maler og at vi ønsker norsk språk. Og kanskje en dose forelskelse i et håpløst malspråk. Dette kommer til uttrykk i malen {{referanser}}. VisualEditor klarer ikke å håndtere denne malen skikkelig fordi det er problemer med å sette opp navngitte referanser og ikke minst følge dem. Dette lager problemer med refs-parameteren i malen.
- Jeg tror vi bør gå tilbake til
<references />fordi utviklerne legger opp til å bruke denne. Dernest bør vi sette opp multiple kolonner via styling på bakgrunn av mediabredde, eller det som kalles media queries (W3C standard i juni 2012). Det vil si at er skjermen bred nok så brukes det flere kolonner. Slik tilpassing av utlegget til skjermstørrelsen (egentlig nettleservinduet) kalles responsive web design. Det vil ikke fungere i eldre nettlesere, da får en kun en enkelt kolonne. Alle nyere nettleserne har støtte for dette, selv MS støtter dette fra og med IE9. [8] — Jeblad 8. jun. 2014 kl. 13:56 (CEST)
Vedlikehold Skala (musikk)[rediger kilde]
Jeg har lagt til en kildehenvisning i artikkelen, men jeg vet ikke om dette er tilstrekkelig for å fjerne den fra vedlikeholdslista? Artikkelen er noe mer omfattende enn kilden, det er derfor fortsatt opplysninger som kan trenge referanse. Det er mulig at kilder i artikkelen om Tonika kan være relevante, men jeg kjenner ikke disse. Hebue (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 13:37 (CEST)
- La inn en definisjon med tilhørende referanse, la til litteratur og online-ressurser. Fjernet kildeløs-malen. --Kaitil (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 16:20 (CEST)
Redigering av fotballmal[rediger kilde]
Det er foreslått endringer av Mal:Infoboks lagspiller. Malen brukes på svært mange sider, så: er det noen som er stødige på redigeringer av malen, som kan bidra til å få gjennomført endringene? Grrahnbahr (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 14:03 (CEST)
Editorens verktøylinje er der ikke lengre.[rediger kilde]
Verktøylinjen over editoren er nå helt borte. Den har ikke fungert for meg i det siste, ingen av knappene virket. Er det bare hos meg dette er slik eller hos flere? Jeg kjører Chrome som browser. --J. P. Fagerback (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 16:46 (CEST)
- Den nyere lyseblå verktøyraden eller den eldre mørkeblå? Eller snakker du om VisualEditor? Antakelig er det du ser en følgefeil av noe som er galt i en tilleggsfunksjon, kanskje også en du har lenket inn fra et annet sted. Såvidt jeg kan se så er det ikke gjort noe som bør utløse den her typen feil, i alle fall siste måneden, så jeg må ha litt mer info for å klare å finne feilen. — Jeblad 9. jun. 2014 kl. 17:13 (CEST)
- Bruker du Vector-skin'et (sjekk under instillinger og utseende), J. P. Fagerback? Jeg kjører monobook med den gamle knapperaden der ingenting er skjult, hadde din knapperad funksjoner som ikke vises direkte men må klikkes frem? Noorse 9. jun. 2014 kl. 17:42 (CEST)
- Heller ikke min lyseblå linje med redigeringsknapper virker, og det gjelder både i monobook og vector og har vært slik i en måneds tid. Når jeg skal signere, går jeg automatisk opp for å trykke på blyanten, men det virker ikke, og så må jeg under og finne de fire tildene der. Harald Haugland (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 18:08 (CEST)
- Kan du lage en liste av hvilken tilleggsfunksjoner du bruker og sende den til meg? For en snau måned siden ble det lagt til gjennomstrykning i den nye verktøylinja (den lyseblå), men jeg kan ikke se at det er noe ved den koden som skulle lage slike problemer. I alle fall ikke om feilen også finnes i den gamle verktøylinja (den mørkeblå). Har dere prøvd å tømme mellomlageret i nettleseren? — Jeblad 9. jun. 2014 kl. 18:10 (CEST)
- Jeg bruker monobook. I Innstillinger, tilleggsfunksjoner, redigering har jeg merket av følgende:
- Utseende: Fjern VisualEditor fra brukergrensesnittet
- Flytt redigeringslenker: Flytt lenkene for å redigere et avsnitt fra høyre side og inntil seksjonstittelen.
- Koordinater: Skript som forenkler innlegging av koordinater
- Ingress: Legg til en arkfane for å redigere den innledende ingressen (0-seksjonen) til en innholdside
- Kategorier: Legg til hurtiginnlegging/utmelding av artikler i kategorier (se Wikipedia:HotCat)
- De innstillingene har ikke blitt endret på lenge. --J. P. Fagerback (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 18:56 (CEST)
- Det ser ut til å være Chrome relatert på en eller annen måte. Fikk ikke samme effekten i Opera. Nå er det bare å finne ut av hva som muligens kan være årsaken... --J. P. Fagerback (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 19:03 (CEST)
- Dette kan være en feil ifm mallomlagrede scriptfiler som refereres av andre script. Den eneste måten jeg vet om for å få bukt med dette er å gjøre en hard tømming av nettleserens mellomlager. Dette gjør du i Chrome ved å gå til «Innstillinger» via hamburgermenyen oppe til høyre, på siden som kommer opp velger du «Logg» og så klikker du på [Innstillinger for innhold]. Da får du opp en boks hvor du fjerner avhukning på alt med unntak av «Bufrede bilder og filer». Klikk på [Slett logg], og åpne deretter en artikkel for redigering. Den vil laste langsommere enn før fordi masse filer må hentes inn på nytt. Vanligvis vil dette ta knekken på det meste av gjenglemt graps, men i ett forsøk tidligere i kveld overlevde det beskrevne problemet. — Jeblad 9. jun. 2014 kl. 19:47 (CEST)
- Prøv også å slette «Informasjonskapsler og andre nettsteddata» i tillegg til «Bufrede bilder og filer». I Firefox tilsvarer dette «infokapsler», «hurtiglager for nettsider» og «frakoblet nettsidedata». Trur eg… Vi har begynt å lagre kode som nettsteddata, og når denne kommer i utakt med interne versjoner så kan vanskelige feilsituasjoner oppstå. — Jeblad 9. jun. 2014 kl. 21:03 (CEST)
- Ellers er det en feil i linje 239 i m:User:Pathoschild/Scripts/Ajax_sysop.js, men dette er neppe kritisk i den her sammenhengen. — Jeblad 9. jun. 2014 kl. 21:17 (CEST)
- Jeg tror jeg har funnet en del av årsaken. På en eller annen måte hadde det kommet inn litt i Personlig CSS for monobook. Når jeg slettet min Personlig CSS og restartet browseren så kom den blå menylinjen tilbake, men jeg kun lenkene Avansert, Spesialtegn og Hjelp fungerer. Når jeg klikker på dem så hender det ikke noe... Jeg får se om clearing av browsercachen hjelper. --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 22:48 (CEST)
- Det hjalp ikke å slette historikken, cookies, etc. Hmmm... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 22:59 (CEST)
- Det fungerer helt som det skal på enWP, men ikke på noWP. Hmmm... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 23:03 (CEST)
- Den gamle enkle linjen fungerer som den skal... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 23:05 (CEST)
- Sett inn lenke, fil, referanse og tabell fungerer, men de mangler "bakgrunn" slik at teksten legger seg rett over siden. Når jeg lukker den funksjonen så virker en av knappene EN gang... Dette må da være en bug et eller annet sted... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 23:12 (CEST)
- Den gamle enkle linjen fungerer som den skal... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 23:05 (CEST)
- Det fungerer helt som det skal på enWP, men ikke på noWP. Hmmm... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 23:03 (CEST)
- Det hjalp ikke å slette historikken, cookies, etc. Hmmm... --J. P. Fagerback (diskusjon) 10. jun. 2014 kl. 22:59 (CEST)
- Jeg hadde samme problemet for noen dager siden. Jeg prøvde litt av hvert, og er ikke heelt sikker på hva som funka, men har en knapp på at det var en av Beta-funksjonene som gjorde det. Jeg måtte slå dem av i Firefox (det funka ikke i Chrome), og etterpå har ting funka som vanlig igjen. Men jeg gjorde også noen andre ting, som å slå av enkelte Chrome-utvidelser og diverse, så er ikke 100 % sikker på at det var det som utgjorde forskjellen. Jon Harald Søby (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 01:00 (CEST)
- Det er en bug som utløses av «Hovercards», men jeg vet ikke om det er denne som er root cause eller noe som bare dukker opp når denne beta-funksjonen legges til. Jeg kan ikke se hvordan dette skal kunne utløse slike feil, men kanskje det er noe der. Har du problemer med verktøylinja så prøv å fjerne denne beta-funksjonen og se hva som skjer. Rapporter tilbake, så kanskje vi kan få identifisert problemet. — Jeblad 11. jun. 2014 kl. 16:39 (CEST)
- En resetting tilbake til standardinnstillingene gjorde susen. --J. P. Fagerback (diskusjon) 12. jun. 2014 kl. 20:16 (CEST)
Böhmen[rediger kilde]
Hva skjer på diskusjon:Böhmen veldig mye IP-redigeringer i noe som kan ligne en alternativ versjon til artikkelsiden for samme artikkel, men bare en signatur på den hele aktuelle diskusjonstråden ? Noen som kjenner mere til området enn meg som kan ta en titt ? Mvh Migrant (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 22:27 (CEST)
- Jeg la merke til det samme for en stund siden. Kanskje Trygve W Nodeland har lyst til å se på saken? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 9. jun. 2014 kl. 23:07 (CEST)
- Takk for tilliten, men jeg er veldig opptatt med noe annet for tiden! Kanskje Realismadder er et bedre valg? Det virker som om skribenten forsøker å skrive til artikkelens forfatter. Han må jo bare skrive selv, såfremt han bruker referanser. --Trygve N 12. jun. 2014 kl. 13:37 (CEST)
Tilleggsfunksjonen for å finne største bidragsytere til en artikkel[rediger kilde]
Det er en stund siden tilleggsfunksjonen fungerte som tiltenkt, men den er nå oppdatert. En endring gjør at større mengder innhold gir mer score enn småretting, dermed blir det tydeligere hvem som er de reelle forfatterne av teksten. Antakelig bør vi bli enige om hva som er en reell forfatter, det er ikke helt opplagt. Det er mulig å ekskludere registrerte botter, men det er ikke trivielt å påvise hvem som kjører botter på vanlig konto. Det finnes en side Hjelp:Forfattere av sider som forklarer funksjonen for de som vil grave litt dypere. — Jeblad 11. jun. 2014 kl. 17:18 (CEST)
- Er det denne sidestatistikkgeneratoren du sikter til? Da ser «Norge på langs» statistikken slik ut. Her er ganske mye sidedata pakket inn (eller pakket ut) på en gang. Det har i siste i alle fall 6 måneder forsvunnet en hel del statistikktellere jeg har vært vant til å bruke og som både jeg og andre har lenket til i andre diskusjoner på Tinget og Torget, men smått om senn har jeg oppdaget at det er laget nye og ofte mer interessante muligheter. Av de faste lenkene på norsk Wikipedia er det nå ganske mange som har dødd fordi brukeren er inaktiv. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 11. jun. 2014 kl. 18:19 (CEST)
- Dette er en tilleggsfunksjon, du finner den med en avhukningsboks og merkelappen «Bidragsytere: Gir en oversikt over de største bidragsyterne på sida». Funksjonen beregner et tilnærmet måltall for antall endringer i teksten, ikke bare tekstens størrelse. Nedenfor er det angitt tall fra en rapport for Norge på langs
Dette er en forenklet beregning av de enkelte brukeres andel av den totale tekstmassen. Det er brukt 173 revisjoner i analysen av de totalt 206 som ble lastet. Det er påvist 3 identiske revisjoner, muligens reverteringer, og søkt 11 ganger etter forutgående lignende revisjoner på grunn av store endringer.
- Dyveldi har bearbeidet 73% av artikkelen
- Svh har bearbeidet 4.8% av artikkelen
- 195.204.181.130 har bearbeidet 4.8% av artikkelen
- Sdkfz2 har bearbeidet 2.5% av artikkelen
- 146.247.225.253 har bearbeidet 2.2% av artikkelen
- 128.39.56.4 har bearbeidet 0.4% av artikkelen og er artikkeloppretter
- Andre bidragsytere har bearbeidet 12% av artikkelen
- Avviket mot en enkel summering av tekststørrelse kan bli nokså stort, spesielt etter mye omdisponering av teksten slik som i en UA/AA-prosess. En hovedforfatter er ikke den som har trykket flest ganger på [Lagre siden]. Søk opp gamle diskusjoner hvis du vil vite mer om forskjell og sammenheng mellom redigeringsavstand, redigeringstellere og tekststørrelse. — Jeblad 11. jun. 2014 kl. 19:00 (CEST)
- Denne funksjonen har jeg savnet! Takk til Jeblad og evt andre som har fått den på lufta igjen! Kimsaka (diskusjon) 12. jun. 2014 kl. 22:57 (CEST)
- Og takk for forbedringen. Den fungerte ikke skikkelig sist =) --- Løken (diskusjon) 12. jun. 2014 kl. 23:56 (CEST)
- Denne funksjonen har jeg savnet! Takk til Jeblad og evt andre som har fått den på lufta igjen! Kimsaka (diskusjon) 12. jun. 2014 kl. 22:57 (CEST)
- Avviket mot en enkel summering av tekststørrelse kan bli nokså stort, spesielt etter mye omdisponering av teksten slik som i en UA/AA-prosess. En hovedforfatter er ikke den som har trykket flest ganger på [Lagre siden]. Søk opp gamle diskusjoner hvis du vil vite mer om forskjell og sammenheng mellom redigeringsavstand, redigeringstellere og tekststørrelse. — Jeblad 11. jun. 2014 kl. 19:00 (CEST)
Ønske om flytting[rediger kilde]
Siden Krokeidesenteret ønskes flyttet til Krokeide videregående skole
Begrunnelse: (Krokeidesenteret eksisterer ikke lengre. Skolen er idag eget AS, Krokeide videregående skole AS. NB: [[9]] er en omdirigeringsside som peker til denne siden.)
Lagt inn av Frodeseverin (diskusjon) 13. jun. 2014 kl. 00:05 (CEST)
- Jeg flyttet den. Takk for oppdatering. Mvh. Iselilja (diskusjon) 13. jun. 2014 kl. 00:35 (CEST)
Nils Fredrik Rønnbeck[rediger kilde]
Vi har fått en artikkel om denne svenskfødte ishavsfareren, som satte spor etter seg rundt omkring i nordishavet. Siden han var svensk sørget jeg for å flytte artikkelen til svensk stavemåte, Nils Fredrik Rönnbäck, men ser også at alle referanser til mannen bruker norsk stavemåte. Var jeg for rask til å endre navnet? Tok han selv i bruk den norske stavemåten? I så fall vil jeg vurdere å flytte tilbake. Sålenge vi/jeg ikke har fastslått riktigste staving, har jeg latt være å oppdatere navnet i de artikler han nevnes. Noen råd? TorSch (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 20:36 (CEST)
- Jeg ville ha brukt stavemåten for navnet han er mest kjent som, og hatt den andre som omdirigering. Eksempelet er ikke så ulikt det man finner for en del norsk-amerikanere, som anglifiserte sitt norske navn. For ditt eksempel, er hva som er benyttet i kildene, en god indikator for hvilket navn han er mest kjent under. Grrahnbahr (diskusjon) 11. jun. 2014 kl. 22:17 (CEST)
- Norsk Norsk Polarhistorie bruker skrivemåten Nils Fredrik Rønnbeck, mens nrk.no skriver Nils Fredrik Rønbeck. Går man til samtidige kilder finnes han i Folketelling 1885 for 2001 Hammerfest kjøpstad oppført som Nils Fr. Rønbäck (hvor fødested Storøen refererer til Storön i Kalix), og i kirkeboken for Hammerfest står han ved sin død i 1890 oppført som Nils Frederik Rónbeck (håndskrift). I Folketelling 1910 for 2001 Hammerfest kjøpstad har enken oppgitt etternavnet til Rønnbeck. Her er det altså mange varianter av navnet og vanskelig å trekke en 100% entydig konklusjon. --Eivindgh 17. jun. 2014 kl. 10:19 (CEST)
- Takk for grundig påvisning. Det gjør det ikke særlig lettere, men det ser vel ut til at artikkelen bør flyttes tilbake (noe en administrator best kan forberede ved å slette omdirigeringen fra norsk stavemåte, jeg er ikke administrator). Ellers har jeg allerede kopiert denne diskusjonstråden til artikkelens diskusjonsside. En annen ting er at artikkelen nå er svært mye mindre enn diskusjonssiden. Avsnittet om skrivemåten kan kanskje flettes inn i artikkelen, i likhet med de noen av de opplysningene som en svensk Wiki-bruker har påvist på samme diskusjonsside.
- Eventuell videre diskusjon om emnet bør vel fortrinnsvis føres på artikkeldiskusjonssiden. TorSch (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 11:25 (CEST)
Søksmål mot Wikimedia Sverige[rediger kilde]
Svenske Bildkonst Upphovsrätt i Sverige (BUS), som tilsvarer norske Billedkunst Opphavsrett i Norge (BONO), har tatt ut søksmål mot Wikimedia Sverige på bakgrunn av billedbruk på offentligkonst.se. BUS har publisert en pressemelding 13 juni 2014: BUS stämmer Wikimedia för upphovsrättsintrång [10] og WMSE har publisert et svar Angående stämningsansökan från BUS mot offentligkonst.se [11]. Svensk opphavsrettslov [12] er nokså lik norsk opphavsrettslov [13] (påstande er gitt av flere), men det kan se ut som om svensk lov er mer eksplisitt med hensyn på «varig plassering på eller ved vei» (påstand er min egen). [14] [15] Det kan se ut som om BUS leser punktlista i §24 med en «og», mens WMSE leser punktlista med en «eller». Et alternativ er at de går etter nettstedet fordi de mener det bryter med §24 punkt 3, selv om bruken er lovlig etter punkt 1. Det vil si at de aksepterer at kunsten kan avbildes, men i og med at offentligkonst.se er en digital katalogtjeneste så mener de at bildene ikke kan brukes i denne sammenhengen. Det kan se slik ut i og med de går etter et spesifikt nasjonalt nettsted og ikke etter Wikimedia Commons hvor mange av bildene er publisert. Det er tidligere publisert en artikkel av Daniel Westman Avbildning av konstverk och byggnaderpå internet [16] som WMSE bruker som argument for at publiseringen er lovlig. Etter hvert blir det vel klarere hva partene mener. — Jeblad 14. jun. 2014 kl. 01:18 (CEST)
- Bildene er kun lastet opp på Wikimedia Sveriges Common-server? Bare lurte på hvordan Wikimedia Sverige ellers kunne bli partshaver i en slik konflikt? Angående og/eller: Nå er ikke jeg jurist, men ut fra sammenhengen i de andre paragrafene i samme loven er det opplagt at når det er listet punktvis, er det snakk om at det skal være «eller» og ikke «og». Grrahnbahr (diskusjon) 14. jun. 2014 kl. 11:14 (CEST)
- Tar jeg helt feil eller? Hvordan kan Wikimedia Sverige bli partshavere i konflikten? Bildene det er snakk om, er lastet opp på amerikanske servere som kontrolleres av WMF, hvor innholdet "eies" av de som laster opp, med mindre det er snakk om opphavsrettsbrudd, da. Grrahnbahr (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 18:03 (CEST)
- Tror BUS prøver å ta WMSE på at de lager en katalog av verkene med bilder, selv om bildene er hentet fra WM Commons. Det er vel et godt eksempel på problemene som oppstår når innhold settes sammen i en mashup, hvor og når ble bildene publisert og hvem har ansvar for det. — Jeblad 15. jun. 2014 kl. 20:18 (CEST)
- Lol, nå så jeg det. Skal man ha noen meningsfylt visning av bildene, må man vel uansett inn på commons? Bildene er katalogisert allerede, kanskje ikke med koordinater og kartplotting. De er vel bare snurte fordi de ikke fant på katalogiseringen først. Kan ikke se at det er noen likhet med Pirate Bay-saken heller, da det ikke er fremmet påstand om at bildene på commons ligger ute ulovlig. Smålig av BUS... Grrahnbahr (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 21:48 (CEST)
- Det går en diskusjon på BUS mot Wikimedia Sverige, ang. foton av offentliga konstverk. — Jeblad 17. jun. 2014 kl. 08:06 (CEST)
- Lol, nå så jeg det. Skal man ha noen meningsfylt visning av bildene, må man vel uansett inn på commons? Bildene er katalogisert allerede, kanskje ikke med koordinater og kartplotting. De er vel bare snurte fordi de ikke fant på katalogiseringen først. Kan ikke se at det er noen likhet med Pirate Bay-saken heller, da det ikke er fremmet påstand om at bildene på commons ligger ute ulovlig. Smålig av BUS... Grrahnbahr (diskusjon) 15. jun. 2014 kl. 21:48 (CEST)
- Tror BUS prøver å ta WMSE på at de lager en katalog av verkene med bilder, selv om bildene er hentet fra WM Commons. Det er vel et godt eksempel på problemene som oppstår når innhold settes sammen i en mashup, hvor og når ble bildene publisert og hvem har ansvar for det. — Jeblad 15. jun. 2014 kl. 20:18 (CEST)
Brutte omdirigeringer[rediger kilde]
Er det en administrator som kan ta en sving innom Spesial:Ødelagte omdirigeringer? Blir dobbeltarbeid hvis jeg skal gå gjennom dem og markere for hurtigslett. --Avilena (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 21:12 (CEST)
- Jeg slettet mesteparten =) --- Løken (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 01:29 (CEST)
Kan noen hjelpe til med referansen i grunnlovsartikkelen?[rediger kilde]
Som det fjerde bidraget i WMNOs grunnlovsstafett har Anine Kierulf kommet med en rekke forbedringer på artikkelen om Norges Grunnlov. Men hun hadde veldig mange referanser, så vi rakk ikke fikse på de. Kunne noen hjulpet til med det? WMNOjorid (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 12:40 (CEST)
- Har fikset på noe av det + lagt eksterne lenker som ref., men det gjenstår noe. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 17:09 (CEST)
Dronningen av Spania[rediger kilde]
Kan noen hjelpe med å flytte Letizia, fyrstinne av Asturias til Letizia av Spania? Hun ble dronning ved midnatt og har ikke lenger Asturias-tittelen. Har forsøkt å flytte selv, men får beskjed om at det ikke går på grunn av omdirigering. – Ordensherre (diskusjon)
- Ordnet! Mvh --M O Haugen (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 16:45 (CEST)
- Mange takk! – Ordensherre (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 16:55 (CEST)
Flytting av bilde[rediger kilde]
Jeg har planer om å utvide artikkelen om den norske fysikeren Johan Holtsmark som også finnes på engelsk. Der har de også et fint bilde som jeg gjerne vil benytte. Men i motsetning til hva jeg tidligere har gjort uten problemer med andre bilder, så kommer dette ikke opp i en no. versjon. Hva er det jeg gjør galt? Phidus (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 21:14 (CEST)
- Dette bildet ligger ikke på Commons, som er bildedatabasen som brukes for no:wp. Bildet har en lisens som ikke kan brukes på Commons, og derfor ligger bildet lokalt på en:wp. 176.11.150.23 17. jun. 2014 kl. 21:19 (CEST)
- Muligens noe for Kjersti Lie. — Jeblad 17. jun. 2014 kl. 21:24 (CEST)
- Samme person er antagelig avbildet her, men ikke med fri lisens dessverre: http://www.digitaltmuseum.no/things/doktordisputas-ved-norges-tekniske-hyskole/TFM-SVB/FTTF.SCH.V.014288?query=Holtsmark&js=1&search_context=1&page=7&count=162&pos=161 mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 22:02 (CEST)
- Betyr dette at en:wp har andre krav til lisens enn no:wp/Commons, og hvorfor har i så fall vi strengere regler for publisering? Hebue (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 22:25 (CEST)
- Samme person er antagelig avbildet her, men ikke med fri lisens dessverre: http://www.digitaltmuseum.no/things/doktordisputas-ved-norges-tekniske-hyskole/TFM-SVB/FTTF.SCH.V.014288?query=Holtsmark&js=1&search_context=1&page=7&count=162&pos=161 mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 22:02 (CEST)
- Muligens noe for Kjersti Lie. — Jeblad 17. jun. 2014 kl. 21:24 (CEST)
- Hebue: Ja, engelsk wikipedia tillater bruk av ikke-frie bilder - i motsetning til norsk wikipedia. Argumentene er at det medfører ekstraarbeid å administrere ufrie bilder.
- Apple Farmer: Samme bilde på Europeana med fri lisens (eller har jeg misforstått lisensen?). Aldebaran (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 22:34 (CEST)
- Kjersti er på saken! Jeg har mailet min superkollega ved bildesamlingen. Hvis vi har noe bilde, som NTNU UB har rettighetene til, skal jeg laste opp og legge inn. mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 23:01 (CEST)
- @Aldebaran: Bildet er i utgangspunktet påført feil standardlisens, men det kan likevel være falt i det fri. La Kjersti L. sjekke, kanskje NTNU kan finne et bedre et. — Jeblad 18. jun. 2014 kl. 00:46 (CEST)
- Hvis vi bare klarer å få avrundet denne diskusjonen på Tinget: Nye_lisensmaler_for_norske_bilder_som_er_falt_i_det_fri og få etablert en ny lisens og fotografiene ble tatt før 1. januar 1970 og i tillegg fotografen døde før 1. januar 1980 så har vi funnet ut at bildene kan lastes opp på Commons. Hvis det andre bildet er tatt av Alf Schrøder kan det lastes opp til Commons. Er fotografen ukjent på det første bildet eller død før 1. januar 1980 så kan det også lastes opp med den nye lisensen når vi bare får den registrert.
- Vi hadde en diskusjon om vi kunne få et slikt "ekstra" bildearkiv som de har på engelsk for norske bilder tidligere i år: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2014-10#Forslag_til_unntakspolitikk, men dessverre måte Bruker:GAD gi opp å få gjennomslag for forslaget som jeg personlig likte og gjerne hadde sett at WMNO arbeidet videre med ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2014 kl. 20:36 (CEST)
- @Aldebaran: Bildet er i utgangspunktet påført feil standardlisens, men det kan likevel være falt i det fri. La Kjersti L. sjekke, kanskje NTNU kan finne et bedre et. — Jeblad 18. jun. 2014 kl. 00:46 (CEST)
- Kjersti er på saken! Jeg har mailet min superkollega ved bildesamlingen. Hvis vi har noe bilde, som NTNU UB har rettighetene til, skal jeg laste opp og legge inn. mvh Kjersti L. (diskusjon) 17. jun. 2014 kl. 23:01 (CEST)
Da er Holtsmark-portrett på plass, under fri lisens. mvh Kjersti L. (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 14:48 (CEST)
Antall overvåkere (ordnet)[rediger kilde]
Når man klikker på lenken «Antall overvåkere» på an artikkels historikk-side, fører den til en feilmelding, siden funksjonen er blitt erstattet av en annen. Var det mulig å fjerne eller omdirigere lenken? Asav (diskusjon) 18. jun. 2014 kl. 15:54 (CEST)
- Hvis det lenkes til denne statistikken: https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=sømstikk&action=info#mw-pageinfo-watchers , så kommer nøyaktig antall overvåkere opp. Denne https://tools.wmflabs.org/xtools/articleinfo/index.php?article=sømstikk&lang=no&wiki=wikipedia gir antallet hvis det er 30 eller mer, men det gir mye annen interessant statistikk om en artikkel. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2014 kl. 20:43 (CEST)
- Det er ikke svar på Asavs spørsmål, men det var kanskje ment som tips til den som kan besvare spørsmålet? Hebue (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 22:40 (CEST)
- Jeg la inn lenke til den første statistikken som Dyveldi nevner. Hvis det er ønske om noe annet, så bare si fra. Haakon K (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 03:44 (CEST)
- Brillefint! Takk skal du ha! Asav (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 20:10 (CEST)
- Ha sagt det en del ganger før, men dumping av slike lenker på spesialsider er ingen god løsning. Flytt de ut som tilleggsfunksjoner og la brukerne slå på slikt selv. — Jeblad 21. jun. 2014 kl. 01:24 (CEST)
- Supert, og ja Hebue jeg var på ønskefisketur. Jeg har savnet at disse statistikkene og er kjempeglad for at Haakon K har fikset dem (for nå virker begge). Jeblad jeg er ikke enig med deg og som du ser av avsnittet «Editorens verktøylinje er der ikke lengre» ovenfor så er det å slå på tilleggsfunksjoner forbundet med problemer. Personlig gikk jeg på et tidspunkt tilbake til standard rett og slett fordi minst en og antagelig flere tilleggsfunksjoner som jeg hadde slått på i innstillinger førte til at bildene lastet ned fryktelig tregt. Tilleggsfunksjoner bør være for de spesielt interesserte, disse to statistikkene er generelle og nyttige og de bør være lett tilgjengelige for alle. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jun. 2014 kl. 10:42 (CEST)
- Jeg kan ikke se at denne tråden har noen som helst kobling med tråden «Editorens verktøylinje er der ikke lengre». Beklager, men det er en avsporing. Det er flere spesialsideer som nå brukes som dumpingplass for urelaterte verktøy som noen en eller annen gang har funnet ut at er «kjekt å ha». Løs problemene slik de skal løses, og ikke i en helt urelatert kontekst. — Jeblad 21. jun. 2014 kl. 13:09 (CEST)
- Ha sagt det en del ganger før, men dumping av slike lenker på spesialsider er ingen god løsning. Flytt de ut som tilleggsfunksjoner og la brukerne slå på slikt selv. — Jeblad 21. jun. 2014 kl. 01:24 (CEST)
- Brillefint! Takk skal du ha! Asav (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 20:10 (CEST)
- Jeg la inn lenke til den første statistikken som Dyveldi nevner. Hvis det er ønske om noe annet, så bare si fra. Haakon K (diskusjon) 20. jun. 2014 kl. 03:44 (CEST)
- Det er ikke svar på Asavs spørsmål, men det var kanskje ment som tips til den som kan besvare spørsmålet? Hebue (diskusjon) 19. jun. 2014 kl. 22:40 (CEST)
Rødlenker og stubber[rediger kilde]
God kveld; er det noen som har formeninger om "oppretting" av rødlenker og artikler som opprettes og som er så "små" at de blir stubber. Rødlenker blir jo gjerne laga for å vise at det er emner som Wikipedia burde ha en artikkel om. Bør dette da løses med at det lages en stubb som sener blir utvidet for den rødlenken ? mvh --Pmt (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 21:47 (CEST)
- Stubber er også en del av WP og det er lettere for de som sitter inne med kunnskap å bidra fra en stubb enn fra en rødlenke. Kjør på! --- Løken (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 22:28 (CEST)
- Det er også en del av WP å telle bidrag og ikke minst nye artikler. Det er nok av brukersider med telleverk for egne bidrag og dette er folk opptatt av og stolte av. Jeg er noe betenkt over å opprette kildeløse stubber bare for å opprette dem, hvis det er det vi snakker om da. Den moroa kan vel heller noen som klarer å lage en kort og kildebelagt artikkel få? eller? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 21. jun. 2014 kl. 23:30 (CEST)
- Tja, de gangene jeg støtet på stubber som virker opprettet som et utslag av editcountitis eller blåmaling går jeg videre og undres over hvor giddalause og redigeringstellerkåte folk kan være. Konklusjonen blir da at det er oppretters jobb å gjøre ferdig det h*n begynte på, ikke min jobb å jobbe den videre frem. Hadde det derimot vært en rødlenke er det godt mulig at jeg hadde satt meg ned og gravd frem kilder. Det var forøvrig utfordringen som lå i de røde lenkene som fikk meg til å jobbe med Wikipedia. Noorse 22. jun. 2014 kl. 09:38 (CEST)
- Men, er masseoppretting av helt kildeløse stubber noe man ser så mye av da? Og selv de beste wiki-skribentene gjør ikke en gang for alle ferdig det de har begynt på. Hvis man kommer over artikler som er helt kildeløse og alt for korte, kan man gi tilbakemelding på det i form av passende merking eller brukerdiskusjon. Oppslag som er korte og standardiserte, men referansebelagte og nyttige, er seriøse bidrag. Håper ikke disse brukerne stemples som «giddalause og redigeringstellerkåte folk» i alle fall. Forøvrig kan alle se om en artikkel er kort eller lang, og alle forstår at en redigering ikke er en redigering. Vi trenger derfor ikke å devaluere andres arbeid her, ingen får betalt for å opprette mange artikler og ingen får i det lange løp mer heder og ære enn bidragene deres tilsier. Husk at alternativet til et lite bidrag like så gjerne er ingen bidrag, så gi tilbakemelding der det ikke holder mål, men ikke vær for kritiske der man bare kunne ha ønsket seg enda mer med en gang. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 11:39 (CEST)
- Du kommer med to avsporinger etter mitt skjønn: Kildeløse stubber, og at en artikkel sjelden eller aldri blir helt ferdig. Det var oppretting for å blåmale en artikkel vha sider som akkurat ikke ender med substubbmerking, eller en artikkel som gir mer info enn en velfylt infoboks jeg pekte på. Og motsatt disse to en artikkel som i det minste gir mer informasjon enn dette. At artikler trenger kilder er også selvsagt. Jeg mener fremdeles at utviklingen av artikler som har blitt hasteopprettet for å male en artikkels lenker blå til et akseptabelt nivå er ansvaret til de som skyndsomt blåmaler artikler slik. Husk at alternativet kan være ingen utvidelse eller skikkelig artikkel fordi lenken er blå og dermed gir en illusjon av at det faktisk finnes en artikkel bak den. Noorse 22. jun. 2014 kl. 13:25 (CEST)
- Folk er ulike, og i tillegg kan det være ulike skrivestrategier fra samme bidragsyter i ulike situasjoner. Jeg tror vi skal ha respekt for mange ulike typer bidrag; det har i alle fall vært en suksessoppskrift for Wikipedia hittil. Vi kommer oss ikke framover ved å generalisere om hvorfor «andre folk» gjør som de gjør. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 22:20 (CEST)
- I tidligere tider var det for svært mange en skrivestratigi å ikke oppgi kilder og akkurat det synes jeg vi skal ta tak i og gi god opplæring i bruk av kilder slik artiklene blir gode. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. jun. 2014 kl. 22:43 (CEST)
- Folk er ulike, og i tillegg kan det være ulike skrivestrategier fra samme bidragsyter i ulike situasjoner. Jeg tror vi skal ha respekt for mange ulike typer bidrag; det har i alle fall vært en suksessoppskrift for Wikipedia hittil. Vi kommer oss ikke framover ved å generalisere om hvorfor «andre folk» gjør som de gjør. Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 22:20 (CEST)
- Du kommer med to avsporinger etter mitt skjønn: Kildeløse stubber, og at en artikkel sjelden eller aldri blir helt ferdig. Det var oppretting for å blåmale en artikkel vha sider som akkurat ikke ender med substubbmerking, eller en artikkel som gir mer info enn en velfylt infoboks jeg pekte på. Og motsatt disse to en artikkel som i det minste gir mer informasjon enn dette. At artikler trenger kilder er også selvsagt. Jeg mener fremdeles at utviklingen av artikler som har blitt hasteopprettet for å male en artikkels lenker blå til et akseptabelt nivå er ansvaret til de som skyndsomt blåmaler artikler slik. Husk at alternativet kan være ingen utvidelse eller skikkelig artikkel fordi lenken er blå og dermed gir en illusjon av at det faktisk finnes en artikkel bak den. Noorse 22. jun. 2014 kl. 13:25 (CEST)
- Men, er masseoppretting av helt kildeløse stubber noe man ser så mye av da? Og selv de beste wiki-skribentene gjør ikke en gang for alle ferdig det de har begynt på. Hvis man kommer over artikler som er helt kildeløse og alt for korte, kan man gi tilbakemelding på det i form av passende merking eller brukerdiskusjon. Oppslag som er korte og standardiserte, men referansebelagte og nyttige, er seriøse bidrag. Håper ikke disse brukerne stemples som «giddalause og redigeringstellerkåte folk» i alle fall. Forøvrig kan alle se om en artikkel er kort eller lang, og alle forstår at en redigering ikke er en redigering. Vi trenger derfor ikke å devaluere andres arbeid her, ingen får betalt for å opprette mange artikler og ingen får i det lange løp mer heder og ære enn bidragene deres tilsier. Husk at alternativet til et lite bidrag like så gjerne er ingen bidrag, så gi tilbakemelding der det ikke holder mål, men ikke vær for kritiske der man bare kunne ha ønsket seg enda mer med en gang. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 11:39 (CEST)
- Stubber som er på 3-4 setninger og som forklarer emnet er en grei start på en artikkel. Vi vil aldri kunne ha kjempelange artikler om alle emner. Alle artikler bør ha referanser / kildehenvisninger, så det krever litt mer jobb, men ikke spesielt mye. Substubber på en linje eller to kan bli merket med {{substubb}} og hvis de ikke i løpet av en ukes tid blir utvidet så blir de slettet, så pass på å la artikkelen bli litt mer enn en setning eller to. --J. P. Fagerback (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 09:14 (CEST)
- Artikler som er på 3-4 setninger og kidebelagt er jeg klart for. Det er nok ved kort men uten kilder at jeg er noe mer forbeholden. Er det kildebelagt og greit og forståelig beskrevet så er det i min bok en artikkel. Det er ganske mange emner som slett ikke skal ha lange artikler heller, kort holder i massevis. Det er vel her som så mye annet, det gjelder å bruke hue og det er ikke en plikt å opprette artikler heller. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. jun. 2014 kl. 10:53 (CEST)
- Gjorde noen forsøk for noen år siden og tendensen var klar. Hvis en kun har en rødlenke så er sjansen for at det skjer noe med den nokså liten. Av og til skjer det at noen kommer ut av det blå og skriver en skikkelig artikkel, men det er fryktelig sjeldent. Hvis vi har litt tekst så øker sjansen for at noen andre også skriver litt. Hvis vi derimot har lenker videre til annet stoff så virker det som sjansen for at noen skriver reelt innhold i artikkelen øker nokså mye. Så etter min mening er det lurt å skrive noe og oppgi lenker til gode kilder i en første versjon.
- Det er noen tilfeller hvor jeg er usikker på hvordan vi skal håndtere slike substubber, både de med kilder og de uten. Hvordan bør vi håndtere dem i redigeringstellere av forskjellig slag, er de skapt gjennom selvstendig skapende innsats, og er ikke minst den første versjonen del av en skapende innsats. Dette har konsekvenser om en vil forbi rent mekanisk telling av bidrag og over på identifisering av reelle «hovedbidragsytere» eller forfattere. Hvis vi skal tilfredsstille GFDL (som vi fortsatt bruker) så trenger vi å identifisere hovedbidragsyterne. Det er nok noen med editcountitis som tenker at bare de trykker ofte på lagre så er de hovedbidragsytere, men det er nok ikke fullt så enkelt.
- Det er også et problem til, men det er nok ikke fullt så synlig nå. Etter hvert vil det dukke opp løsninger for å lage manglende artikler on the fly via scripting. Dette vil basere seg på innhold fra Wikidata, når noen har brukt tid på å legge inn info om en landsby i Burma så vil vi også ha en «autostubb» om landsbyen. Når vi allerede har lagd en liten stubb om temaet er det ikke gitt at alt av slik scripting vil fungere. Jeg tror løsningen er å fortsette å lage stubber som før, og så får vi håpe at vi kan løse opp problemet i fremtiden. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 13:02 (CEST)
- For et par år siden fulgte jeg en del stubber, blant annet om kirker og fugler. Det eneste som kunne få noe mer enn botredigeringer på dem så ut til å være slettemerking. Jeg tror det da var rundt 1500 av disse totalt, som det ikke var noe utvidelse av innholdet på i løpet av 2-3 år. Noorse 22. jun. 2014 kl. 13:25 (CEST)
- Rundt 60% av stubber har en økning på rundt 120% på noe over 2 år. Tall slik jeg husker dem, og basert på stikkprøver og ikke hele settet. Rødlenkede oppslag har i praksis ingen aktivitet om de ikke inngår i en mal eller en gruppe av artikler. Samme tendensen er observert for fugler, kirker, forfattere, musikere, band, kunstnere, you name it. Det er to mekanismer som trigger endringer, artiklene må bli synlig på søkemotorer og det må finnes lenker til kilder. Forfattere voks merkbart raskere og de hadde mer lenker til bakgrunnsmateriale. Rødlenkede oppslag har ingen treff på søkemotorer og får dermed ikke noen trafikk. Mener jeg har lagt ut denne infoen tidligere, så sammenhengen bør være kjent for de som har vært her en stund. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 14:10 (CEST)
- Det Jeblad sier, er svært logisk. Stubber, og ikke rødlenker, dukker opp i søkemotorer, og det er derfor mye større sjanse for at noen med kunnskaper og interesse for emnet skal snuble over dem. Det er også lettere for nye bidragsytere å utvide artikler som allerede fins, enn å klikke på en rødlenke og opprette en ny en. Haakon K (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 21:54 (CEST)
- Helt enig. Vet ikke helt hvor noen fikk for seg at dette handlet om kildeløse artikler, regner med at Pmt skjønner at stubber også skal ha kilder =) --- Løken (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 22:13 (CEST)
- Noen som nok er fler enn meg og Noorse vandrer forbi mange kildeløse små stubber hver eneste dag. Pmt vet sikkert også dette, men det gjør ikke nødvendigvis alle andre som leser tråder på Torget, derfor bør det presiseres. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. jun. 2014 kl. 22:43 (CEST)
- Desverre er det også slik, at en del av dem som slår opp på WP og finner stubber og ugode småartikler ikke gjør noe annet enn å konstatere at «dette er bare bedrøvelig». Så slår de over på enWP og finner noe de kan bruke. Siste eksempel jeg har funnet var en artikkel i BT om personlig utvikling, der forfatteren siterer fra Wikipedias definisjon/forklaring hva dette går ut på, og avslutter med: (min oversettelse). Andre fagkyndige bare konstaterer at nivået ikke er slik at de vil røre sine spesialiteter. Det er også kjent at en del fagsterke personer har følt seg så motarbeidet når de prøver seg mot oss halvstuderte røvere som kanskje vet mere om leksikalitet enn om tema, at det ble med forsøket.
- Men jeg er enig i at en stubb kan være bedre enn en halvgod og uferdig artikkel som rekrutteringsplatform. Den gir seg ikke ut for noe den ikke er. --Bjørn som tegner (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 22:16 (CEST)
- Stubber kan være gode rekrutteringsplattformer, dersom de er kildebelagt og riktige. Det er alle de kildeløse små snuttene som heller ikke er særlig riktige som jeg fortviler over. Huskelista mi er lang som en vondt år og jeg vet ikke hvilken ende jeg skal begynne. Jeg er ikke så sikker på om det alltid er en fordel at manglene så lett blir fanget opp av søkemotorer. Dette starta med et spørsmål om det er bedre med en blå lenke enn en rød lenke og jeg heller nok mot at for det første bør den som skriver være sikker på at lenken fortjener en egen artikkel og for det andre bør lenken bare bli blå hvis du faktisk vet noe om temaet og har kilde på det. Jeg er slett ikke så sikker på at det er morsommere å reparere enn å nyskrive for den som kommer etterpå og faktisk både vet noe og har kilder. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. jun. 2014 kl. 22:43 (CEST)
- Tja, for meg har det blitt enkelt. Stubber av typen jeg nevnte har blitt «ikke mitt bord» / ansvar mer, det er opp til de som la dem inn for å blåmale en artikkel eller hvilken annen grunn de må ha hatt. Det «Referanseløs»merking fremkaller er et skjevt smil og klikk videre til neste artikkel. Ikke mitt problem, de som massetagger og mener de kvalitetshever Wikipedia gjennom det får stå for den, men dersom de hadde giddet angi hva de mener er kontroversielt eller vanskelig å verifisere derimot... Da kunne det kanskje endt i reparasjoner. Vi bør nok vokte oss for å være tilfreds med masse snutter og ikke litt mer dugelige artikler, snutter kan ende som en del av snls artikler - foreldet og alt for snevre. Jeg sier med dette heller ikke at det er mange artikler som noen gang vil bli helt ferdige. Enkelte vil forbli stubber i lang tid om vi tar hensyn til emnene de behandler. Noorse 24. jun. 2014 kl. 22:26 (CEST)
- Stubber kan være gode rekrutteringsplattformer, dersom de er kildebelagt og riktige. Det er alle de kildeløse små snuttene som heller ikke er særlig riktige som jeg fortviler over. Huskelista mi er lang som en vondt år og jeg vet ikke hvilken ende jeg skal begynne. Jeg er ikke så sikker på om det alltid er en fordel at manglene så lett blir fanget opp av søkemotorer. Dette starta med et spørsmål om det er bedre med en blå lenke enn en rød lenke og jeg heller nok mot at for det første bør den som skriver være sikker på at lenken fortjener en egen artikkel og for det andre bør lenken bare bli blå hvis du faktisk vet noe om temaet og har kilde på det. Jeg er slett ikke så sikker på at det er morsommere å reparere enn å nyskrive for den som kommer etterpå og faktisk både vet noe og har kilder. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. jun. 2014 kl. 22:43 (CEST)
- Helt enig. Vet ikke helt hvor noen fikk for seg at dette handlet om kildeløse artikler, regner med at Pmt skjønner at stubber også skal ha kilder =) --- Løken (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 22:13 (CEST)
- Det Jeblad sier, er svært logisk. Stubber, og ikke rødlenker, dukker opp i søkemotorer, og det er derfor mye større sjanse for at noen med kunnskaper og interesse for emnet skal snuble over dem. Det er også lettere for nye bidragsytere å utvide artikler som allerede fins, enn å klikke på en rødlenke og opprette en ny en. Haakon K (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 21:54 (CEST)
- Rundt 60% av stubber har en økning på rundt 120% på noe over 2 år. Tall slik jeg husker dem, og basert på stikkprøver og ikke hele settet. Rødlenkede oppslag har i praksis ingen aktivitet om de ikke inngår i en mal eller en gruppe av artikler. Samme tendensen er observert for fugler, kirker, forfattere, musikere, band, kunstnere, you name it. Det er to mekanismer som trigger endringer, artiklene må bli synlig på søkemotorer og det må finnes lenker til kilder. Forfattere voks merkbart raskere og de hadde mer lenker til bakgrunnsmateriale. Rødlenkede oppslag har ingen treff på søkemotorer og får dermed ikke noen trafikk. Mener jeg har lagt ut denne infoen tidligere, så sammenhengen bør være kjent for de som har vært her en stund. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 14:10 (CEST)
- For et par år siden fulgte jeg en del stubber, blant annet om kirker og fugler. Det eneste som kunne få noe mer enn botredigeringer på dem så ut til å være slettemerking. Jeg tror det da var rundt 1500 av disse totalt, som det ikke var noe utvidelse av innholdet på i løpet av 2-3 år. Noorse 22. jun. 2014 kl. 13:25 (CEST)
- Artikler som er på 3-4 setninger og kidebelagt er jeg klart for. Det er nok ved kort men uten kilder at jeg er noe mer forbeholden. Er det kildebelagt og greit og forståelig beskrevet så er det i min bok en artikkel. Det er ganske mange emner som slett ikke skal ha lange artikler heller, kort holder i massevis. Det er vel her som så mye annet, det gjelder å bruke hue og det er ikke en plikt å opprette artikler heller. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. jun. 2014 kl. 10:53 (CEST)
Tilbake til marg: Stubber er vel en del av WP. Noen velger å skrive to setninger, og håper at andre utbedrer den, eller tenker selv å utbedre den senere... Personlig synes jeg det er mest lettvint å begynne helt på scratch på en ny artikkel, enn å skrive ut fra en stubb, noe som har med min skrivestil å gjøre. En stubb kan kanskje i enkelte tilfeller gjøre at en leser tror at dette er alt som er å si om emnet, eller at det er så vanskelig å finne stoff om emnet, at man ikke vurderer å utbedre den. Uten å kritisere noen, så ser jeg ofte på sportsrelaterte artikler at personer omtales med utgangspunkt i et OL, VM eller lignende, så virker det som om alle prestasjoner i fortiden har blitt «glemt». Nå er ikke jeg sportsinteressert, så jeg vet ikke om dette stemmer eller om det er bare mine antagelser.
Jeg har sagt det før, men det kan nok sies igjen: Jeg synes det er synd at konkurransene på WP nærmest oppfordrer til å opprette stubber. Poengfordelingen er forholdsvis høy ved å opprette artikler, mens man ikke alltid får like god uttelling på å utvide, eller forbedre artikler. Stubber kommer noen alltid til å lage, men jeg mener faktisk det ville vært mye bedre for WP hvis konkurranser fokuserte mer på å utbedre det vi allerede har/skrive utfyllende artikler hvis man oppretter nye. En rekke stubber som egentlig bare sier det selvfølgelige er ikke en god løsning for noe. Hvis noen har hørt om en fotballspiller som heter det og det og spiller for det landslaget, så er det lite givende å lete han opp på WP og finne akkurat samme info som du allerede vet. Det er ingen tvil om at enkelte artikler kanskje er best hvis de er kort og konsis, men her er en rekke emner som bør få litt mer kjøtt på beina - og ikke minst få referanser. TorbjørnS (ʦ) 24. jun. 2014 kl. 23:45 (CEST)
- Angående konkurranser er det fritt frem for alle å arrangere dem med de regler man finner mest hensiktsmessig. Min erfaring er at konkurranser hvor man oppretter mange nye artikler typisk for å male et bestemt tema "blått", er de som får med seg flest deltakere, i mange tilfeller også nye brukere som kanskje fortsetter å skrive på wikipedia, men man kan sikkert klare å skape engasjement med andre typer konkurranser også. Jeg klarer heller ikke å se hva som er det negative med at vi får små artikler om f.eks. alle VM-spillerne, for å ta et nærliggende eksempel. Det er neppe sånn at dere som bidrar med "ordentlige" artikler, ville stå i kø for å skrive en artikkel om en kamerunsk fotballspiller, hvis vi hadde latt den være rød. Til sist angående små endringer og redigeringstellere: en kommafeil er en kommafeil, og wikipedia er på ville veier hvis man nå skal vegre seg for å rette feilen med mindre man har tenkt å foreta en fullstendig nyskriving av artikkelen. --Wikijens (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 02:37 (CEST)
- @Dyveldi: Det var ingen bevisst felles skrivestrategi bak det å skrive om allment (for min generasjon) kjente temaer annet enn å håpe at noen andre visste noe om hvordan lage referanser, og hvordan finne slikt stoff. En del av mine tidlige produkter ble til ut fra at jeg fortsatt husket noe som neste generasjon var helt historieløse på. (Skulle tro at bønder i dag ble født med traktorer på bena. Forgjengerne var først hånd- og så hestedrevne.)
- Referansekrav i stor stil dukket opp for noen år siden, med en ny «generasjon» wikifanter, trolig med bakgrunn fra videre videregående utdanningsinstitusjoner og bedre og mere detaljerte søkemotorer og filtre enn hva i hvertfall jeg kunne tenke meg muligheten av. Forholdet mellom kilder, referanser og fotnoter og bruken av dem har vært gjenstand for flere debatter uten at jeg føler at jeg er blitt klokere av dem. Jeg faller tilbake til vilkårslogikken om nødvendige og/ eller tilstrekkelige betingelser for å få eller ikke få en mal påklistret. (Deleksamenstema i ex.phil. 1965 i Bergen.) Respekten for syvende far i huset er vel litt tynnere nå enn i eventyret.
- Vi er nok alle enige i at referanser vanligvis er gode og nyttige - men jeg må innrømme at det av og til kan bli mere av dem enn jeg liker. Jeg har endelig lært meg å få slike med fra f.x. enWP, men jeg sløyfer ofte noen som jeg synes er overkill. De nye malene er greie hjelpemidler, men det blir nokså absurd dersom en stubb består av to linjer tekst og ørten linjer referanser. Det er ikke så veldig vanskelig å importere og lage slike - bare helt uinteressant, både å skrive og lese. Men blålenker blir det jo av slikt også.
- BT har en del stoff relatert til UiB, NHH og BI, der det synes å være et nytt paradigme eller to på vei. Der nedstemmes nå verdien av konkurranser og bonuser over en lav sko. I forhold til måloppnåelse på andre måter kan en si de er kontraproduktive. (MEN: Bedriftene styres fortsatt av folk med utdatert kunnskap, så skiftet kommer ikke over natten.) Nå er det rimelig lønn for strevet og selvrealisering i forhold til det en jobber med som blir in. Målstyring og evaluering i detalj er ut. Generelle samforståelser mellom bedrift og ansatt av hva det hele dreier seg om er bedre og gir vel så gode resultater - også på bunnlinjen.
- Jeg vil hevde at slike linjer lå der da WP var «yngre». Der var mere frihet til å lage ting slik en mente var riktigst, og mere aksept for at det kunne gi produkter som ikke fulgte samme standard. Det gjorde ikke noe så lenge resultatet var innafor idealene om folkeopplysning i nøytral og leselig form med fakta som fremsto som korrekte så langt en selv kunne se. Noe hadde en kilder for, annet kunne en bare håpe at andre kunne videreutvikle, når de bare hadde fått litt bein å henge kjøttet på. Langt på vei har den linjen vist seg funksjonabel.
- Vår nye trend med at babyen skal være minimum tenåring øyeblikkelig eller sofort merkes som mangelfullt utviklet synes jeg reverenter talt er litt utidig. Artikler på WP tar sin tid - noen sørgelig lang, andre trenger få dager. Ikke alle skribenter er likt skolerte og i rett generasjon. Desverre er der en del som benytter seg av IPer i stedetfor nicks. Kommunikasjonen kan da bli vanskeligere, men jeg har kommunisert med en av de stabile IPene som blånektet å bruke annen form for ID - det hadde h*n prøvd og det ga lite oppmuntrende feedback. (Jeg har ikke prøvd å finne ut mere.)
- Heller ikke alle lesere er like velorientert om trender på WP. Generelt anbefales å bruke flere kilder, i e søkeresultater for å kunne gjøre seg opp en mening om troverdighet. Folket blir advart, selv om det vel er med dette som med brukervilkår for diverse steder på nett, der det er en lidelse å skrolle gjennom alt - for ikke å si lese alt. Men de er blitt advart, så hvorfor mere?
- Trenden her står litt i relieff til den jeg ser mht. WMFs «Privacy Policy» som nå foreligger i to varianter, der 2008-versjonen er nokså tunglest, mens den nyeste fra i år er helt anderledes sprettent utformet. (foreløpig ikke funnet ut hvordan jeg kan få oversatt den.) Innholdet er 90% overlappende, men layout og redigering er helt modernisert.
- Hvis vi skal ta dette som signal, er vi på noWP i ferd med å bli ganske sidrumpet og risikerer å blokkere en god del kanaler for kreativitet. Kan det være at vi er i ferd med å skape et bare litt anderledes SnL? Er det noen ønskedrøm vi bør satse på? --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 00:30 (CEST)
Fylkesartiklene, største bedrifter pr kommune.[rediger kilde]
I fylkesartiklene våre vises tabeller over alle kommunene. Her er en kollonne avsatt til «Største bedrifter». Jeg lurer på hva slags kilde som benyttes for å oppdatere disse, det kan ikke være noen lett tilgjengelig kilde (jeg har selv brukt 30 minutter på SSB for om mulig å komme på sporet av noen slik statistikk). Jeg har sterk tvil om hvor etterrettelig en slik opplysning er, og hvordan i all verden man skal kunne patruljere slike endringer i fylkesartiklene. En ting er at bedriftene trolig må oppføres etter skjønn, fordi vi ikke vet om de skal måles etter omsetning, overskudd eller antall ansatte, verre er at det ikke er oppført kilder for opplysningene. Jeg så på Østfold; i Rygge er det oppgitt navn som neppe kan være riktige. Men så er jeg heller ikke fra Rygge ... Ellers er slike oversikter trolig noe som må ajourføres minst årlig, og det er en arbeidskrevende operasjon medmindre en dedikert Wikifant finner en sikker kilde og påtar seg oppgaven. Mitt forslag: Fjern kollonnen i fylkesoversikten, og la de soleklare storbedriftene nevnes uten innbyrdes rangering i kommuneartiklene. TorSch (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 09:33 (CEST)
- Enig. Men gjelder ikke dette kun Østfold-artikkelen? --Avilena (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 21:29 (CEST)
- Jovisst, Avilena! (ser ned i gulvet og skjemmes litt). Du har rett, det er bare dette dette fylket. Men det gjør det jo lettere å fjerne kollonnen, dersom da ikke noen kommer opp med en akseptabel kilde for dokumentasjon. TorSch (diskusjon) 24. jun. 2014 kl. 00:26 (CEST)
- Den formen som er valgt i artikkelen for Østfold er ikke helt heldig. Jeg har en gang lagt inn noenlunde lignende data i artiklene om Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og begge steder er kilde angitt. Jeg gjetter at det er den samme kilden som er brukt i Østfold, men det bør nok kontrolleres mot kilde, og ellers ryddes i. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 21:46 (CEST)
- Jeg er enig i forslaget til TorSch, dette virker veldig malplassert der det er. Og for landbrukskommuner er det også ganske irrelevant; Skiptvet Blikk (som jeg for øvrig ikke kjenner eller veit om noen som jobber hos, og det er jo litt sigende om det er største bedriften i en så liten kommune) blekner nok veldig i forhold til landbruksnæringa der. Jon Harald Søby (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 01:05 (CEST)
Sjakk-OL i Tromsø 1.-14. august[rediger kilde]
Sjakk-OL 2014 nærmer seg og det kommer til å bli mye trykk på artikler om deltakerne og sporten/spillet under dette arrangementet. Er det noen sjakkinteresserte skribenter som har tenkt å gjøre noe systematisk med sjakkrelaterte artikler, slik som WikiProject Chess eller Portal:Schach. Fristen for presseakkreditering til Sjakk-OL går ut 1.juli 25. jun. 2014 kl. 11:45 (CEST)
Hva er konvensjonen for to personer med samme navn ? mvh --Pmt (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 21:15 (CEST)
- Kommer vel an på hvem det er snakk om. Er det to ukjente bør begge ha (yrke) ved siden av navnet og en pekerside opprettet, hvis det er snakk om en annen Jens Stoltenberg for eksempel bør bare den andre artikkelen ha parantesen. Uansett kommer det an på hvem det er snakk om. --- Løken (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 21:50 (CEST)
Bothjelp?[rediger kilde]
Vi har en del artikler om idrettsfolk der landnavnet Tsjekkoslovakia er feilskrevet Tjekkoslovakia. Er dette noe en robot kan rette på? – Ordensherre (diskusjon) 25. jun. 2014 kl. 19:02 (CEST)
- Jepp, men det hadde vært veldig mye enklere om det er en fellesnevner for disse artiklene. F.eks. om alle er kategorisert i OL-kategorier eller fotballkategorier eller hva det måtte være. Jon Harald Søby (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 01:00 (CEST)
- Tja et slik søk som her avslører 42 artikler hvorav Volleyballartikler har brorparten av de, men usikker på om det var alle som Ordensherre tenkte på ? Mvh Migrant (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 01:41 (CEST)
- Jeg tok de fleste manuelt i går, men tok litt mere tid enn beregnet, da endel av de russiske volleyballspillerne måtte flyttes i henhold til transkribering. Skulle ikke være så mange igjen nå. Men vet noen hvorfor de to første resultatene i søket dukker opp (Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1964 og Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1968)? Jeg klarer ikke å finne stavefeilen, heller ikke i underliggende maler. --Wikijens (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 21:25 (CEST)
- Det var de 42 jeg mente, ja. Takk til Wikijens for å ha rettet disse - og mer til - manuelt. Søkelisten er nå tom, bortsett fra de to som Wikijens nevner. Jeg finner heller ikke ut av hvorfor de dukker opp som treff ved søk. Men, igjen: Takk for hjelpen! – Ordensherre (diskusjon) 27. jun. 2014 kl. 16:01 (CEST)
- Jeg tok de fleste manuelt i går, men tok litt mere tid enn beregnet, da endel av de russiske volleyballspillerne måtte flyttes i henhold til transkribering. Skulle ikke være så mange igjen nå. Men vet noen hvorfor de to første resultatene i søket dukker opp (Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1964 og Tsjekkoslovakia under Sommer-OL 1968)? Jeg klarer ikke å finne stavefeilen, heller ikke i underliggende maler. --Wikijens (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 21:25 (CEST)
- Tja et slik søk som her avslører 42 artikler hvorav Volleyballartikler har brorparten av de, men usikker på om det var alle som Ordensherre tenkte på ? Mvh Migrant (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 01:41 (CEST)
Hvordan lagre/oppdatere til ny versjon av et opplastet bilde?[rediger kilde]
Hvordan kan dette gjøres slik at det blir en ny versjon av eksisterende bilde, og ikke et nytt bilde? F.eks. fjerne sorte kanter på bildet «Traktorhuset.jpg»? Hebue (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 11:57 (CEST)
- Jeg har fikset det nå. Om det ikke vises i artiklene straks kan du oppdatere siden ved å bruke F5. Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 12:18 (CEST)
- Flott. (Men jeg er også nysjerrig på hvordan jeg kan gjøre dette selv ved senere anledninger). Hebue (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 12:28 (CEST)
- Metoden: Søk opp fila når du er på commons, lagre bildet på din lokale databoks, beskjær og fiff opp, bruk deretter lenka Last opp en ny versjon av denne filen som du finner nederst under mellomtittelen Filhistorikk på filsiden på Commons, - og last opp ny fil. Jeg surra litt før jeg fant denne lenka første gang jeg prøvde. Trolig må du etter opplastinga bruke F5 både for å se endringen når du er på Commons og deretter igjen for å se endringen når du er på Wikipedia... Kimsaka (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 12:59 (CEST)
- Takk for hjelp, begge to :) Hebue (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 14:32 (CEST)
- Hvis du redigerer jpg-filer så blir bildet suksessivt dårligere for hver runde. Det gjør at du bør være veldig forsiktig med å gjøre endinger. Det vil si, det er ikke endringen som er problemet men at du lagrer en ny versjon av fila for når du lagrer så taper fila informasjon. En løsning, men den er nok litt futuristisk, er om vi kan lage noen standard funksjoner for å fikse bilder uten å lage en ny versjon. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 13:06 (CEST)
- Dersom det kun er snakk om å crope bildet så kan man bruke verktøy som er i stand til å gjøre lossless cropping TommyG (d^b) 28. jun. 2014 kl. 11:08 (CEST)
- Hvis du redigerer jpg-filer så blir bildet suksessivt dårligere for hver runde. Det gjør at du bør være veldig forsiktig med å gjøre endinger. Det vil si, det er ikke endringen som er problemet men at du lagrer en ny versjon av fila for når du lagrer så taper fila informasjon. En løsning, men den er nok litt futuristisk, er om vi kan lage noen standard funksjoner for å fikse bilder uten å lage en ny versjon. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 13:06 (CEST)
- Takk for hjelp, begge to :) Hebue (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 14:32 (CEST)
- Metoden: Søk opp fila når du er på commons, lagre bildet på din lokale databoks, beskjær og fiff opp, bruk deretter lenka Last opp en ny versjon av denne filen som du finner nederst under mellomtittelen Filhistorikk på filsiden på Commons, - og last opp ny fil. Jeg surra litt før jeg fant denne lenka første gang jeg prøvde. Trolig må du etter opplastinga bruke F5 både for å se endringen når du er på Commons og deretter igjen for å se endringen når du er på Wikipedia... Kimsaka (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 12:59 (CEST)
- Flott. (Men jeg er også nysjerrig på hvordan jeg kan gjøre dette selv ved senere anledninger). Hebue (diskusjon) 21. jun. 2014 kl. 12:28 (CEST)
Norsk Forfatter-Lexikon (1814-1880)[rediger kilde]
Vi har hatt en tidligere notis om pågående digitalisering og korrekturlesing av Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 (NFL), men denne stoppet litt for tidlig. Har bladd litt i dette og lurer på om vi burde prøve å komplettere vårt innhold med stoff fra dette leksikonet. [17] I første omgang ser jeg ikke for meg mer enn fikse noe overfladisk formatering og noen opplagte ting ved språket, og så lenke tilbake til originalen på Runeberg og/eller Bokhylla som kilde. Noen verk vil vi finne i Bokhylla, og noen bilder på DigitaltMuseum.
Noen av oppføringene vil vi nok mene at er perifere, men jeg tror det meste er innenfor våre relevanskriterier. Dette er folk som har hatt utgivelser som er vurdert som betydelige og viktige i sin samtid, og noe av stoffet kan gi et viktig innblikk i hvordan oppfatningen av enkelte av dem har endret seg.
Skal vi få litt fart på dette så trenger vi kanskje noen hjelpeverktøy, men det er ikke all verden. Det viktigste er om vi vil importere dette stoffet. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 22:25 (CEST)
- Det er både viktig, morsomt og nyttig at verket er tilgjengelig online. Men jeg er litt skeptisk til automatisk import. Det skaper problemer av samme type som «Uglan» og 1911-utgaven av EB: vi publiserer tekster som er ajour på et tidspunkt som ligger langt tilbake i tid. For liv og forfatterskap som var avsluttet dengang NFL utkom, så er ikke problemet så akutt, selv om vi også der kan gi versjoner av livsløp som er korrigert i ettertidens lys. Og for livsløp hvor vi presentere en tekst som bare skildrer den første tredelen, så blir det ubehagelig halvgjort.
- Kanskje vi kan tenke oss en halvautomatisk utnyttelse av stoffet? F.eks. en ukens konkurranse hvor vi tar utgangspunkt i automatisk ferdigformaterte tekster fra NFL, og ajourfører tekstene fram til nåtid?! Mvh M O Haugen (diskusjon) 22. jun. 2014 kl. 22:53 (CEST)
- Jeg skrev importere, men det er nok nærmere «manuell import» enn «automatisk import», for det er ikke ønskelig å importere dette stoffet ukritisk. Noe automatisk formatering kan vi få til, men det er gammelt språk og mye feil i OCR-lesingen. Det beste vi kan få til er «klikk på en lenke, få en preformatert visning og kopier denne inn i redigeringsruta». Kanskje får vi ikke til dette engang, jeg må snakke litt med LA2 før jeg kan si noe sikkert. Noe formatering skal vi få til, men det blir langt fra komplett og språket vil halte.
- Der omtalte personer fortsatt levde når oppføringene ble skrevet så må det gjøres en dobbeltsjekk så vi ikke utelater viktig stoff. Gjorde vasking av ene oversikten Bruker:Jeblad/Norsk_Forfatter-Lexikon_(1814-1880)/A-B, det vil si første bindet, og det er overraskende hvor mye vi allerede har. Noen biografier har vi bare brukt delvis og noen steder kan det se ut som vi har mer enn FNL. Gjennomgående er nok problemet at vi ikke har noe, eller har svært lite, så det kan se ut som om stoffet uansett representerer en komplettering.
- Ukens konkurranse virker som en god idé. En slik er kanskje M O Haugen den rette til å organisere, jeg er en noob på forfattere. Kanskje vi kunne gi konkurransepoeng utfra importert tekst til Wikipedia, tilleggspoeng for tilvekst utover importert tekst, hvert ekstra språk (no, nn, en)bilde, biomal (alt Wikidata?), etc? Jeg tror det skal finnes bilder av nokså mange i DigitaltMuseum, så vi bør følge opp billedimport derifra også. — Jeblad 22. jun. 2014 kl. 23:31 (CEST)
- Ser ut som om det er et problem med fødsels- og dødsår for mange forfattere. Dette bør påføres og ajourføres i Wikidata. BIBSYS mangler slike data, litt usikker på om dette kun er for noen personer eller om det er et generelt problem, og det ser ut som problemet er videreført i andre databaser. — Jeblad 23. jun. 2014 kl. 01:51 (CEST)
- Jo, jeg kan kanskje prøve å regissere en slik ukekonkurranse. Men jeg avventer litt, til du og LA har fått avklart, og til jeg har sjekket kalendre. Til det siste du nevner, manglende årstall, så må vi huske at både bibsys og NFL har det samme utgangspunkt og kilde for sine opplysninger: katalogkort i det som dengang het Universitetsbiblioteket i Kristiania. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 07:50 (CEST)
- Ser ut som om det er et problem med fødsels- og dødsår for mange forfattere. Dette bør påføres og ajourføres i Wikidata. BIBSYS mangler slike data, litt usikker på om dette kun er for noen personer eller om det er et generelt problem, og det ser ut som problemet er videreført i andre databaser. — Jeblad 23. jun. 2014 kl. 01:51 (CEST)
A. A. Hamilton[rediger kilde]
Sjekket kvinnelige forfattere og fant ei A. A. Hamilton som skrev under pseudonymet «Abigael», men oppføringen under Hamilton mangler. Noen som vet hvem dette er? Endret hun navn? Giftet hun seg? — Jeblad 23. jun. 2014 kl. 02:58 (CEST)
- Jeg gjetter at det er (no) denne; dvs en enboksforfatter med en eventyrsamling «for børn». NFL var jo en blanding av Bibsys og Hvem er hvem og «Studentene fra...», og inklusjonskriteriet lå svært lavt: en kronikk i en avis, eller en preken, pamflett eller betraktning utgitt i hefteform. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 07:35 (CEST)
- Enboksforfatter er nok riktig og mye er det ikke så si om A. A. Hamilton, men kan hun være med i Norsk kvinnelitteraturhistorie så kan hun vel få være med i Wikipedia også. Om det er noe mer så må det stå i «Halvorsens forfatterlekskon» som jeg fikk en haug med treff på i Bokhylla, men jeg klarte ikke å finne selve leksikonet. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. jun. 2014 kl. 21:10 (CEST)
- Sedvanlig pen research fra Dyveldi der. Takk og ære. Halvorsens forfatterleksikon som du leter etter er det samme som vi snakker om her, Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880, som altså er tilgjengelig hos Runeberg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 21:37 (CEST)
- Takker og bukker, men den store æren bør tilskrives Bokhylla (nb.no). Uten å kunne søke i mye over 100 000 norske bøker hadde jeg ikke hatt mer sjanse enn den berømmelige snøballen. Jeg kunne intet fra før selv om jeg kanskje en gang i en fjern fortid kan ha lest kvinnelitteraturhistoria (husker pt ikke alt jeg har lest eller alltid om jeg har lest en bok). Orker M O Haugen å ta tak i en konkurranse så er jo dette en glimrende anledning for mange til å øve seg i bruk av Bokhylla. Så gamle forfattere som det her er snakk om nytter det nok ikke å Google og det er helt ufattelig hva det går an å finne ut ved å søke i Bokhylla. (Og snubler noen over hvor teksten som altså skal stå i Halvorsens forfatterleksikon og som flere bøker henviste til og som Jeblad etterlyser så får de pinge meg (nysgjerrigperer får aldri tilfredsstilt vitebegjærligheten sin)). ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jun. 2014 kl. 18:49 (CEST)
- Sedvanlig pen research fra Dyveldi der. Takk og ære. Halvorsens forfatterleksikon som du leter etter er det samme som vi snakker om her, Norsk Forfatter-Lexikon 1814–1880, som altså er tilgjengelig hos Runeberg. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 21:37 (CEST)
- Enboksforfatter er nok riktig og mye er det ikke så si om A. A. Hamilton, men kan hun være med i Norsk kvinnelitteraturhistorie så kan hun vel få være med i Wikipedia også. Om det er noe mer så må det stå i «Halvorsens forfatterlekskon» som jeg fikk en haug med treff på i Bokhylla, men jeg klarte ikke å finne selve leksikonet. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. jun. 2014 kl. 21:10 (CEST)
Fyrstinde d'Este Gonzaga[rediger kilde]
Elisabeth Schøyen alias Fyrstinde d'Este Gonzaga er omtalt som dansk i artikkelen Den hvide slavinde, men ihht NFL er hun født i 1852 i Kristiania. [18] Noen som kan bekrefte eller avkrefte? Ser ut som om det er mye morro gjent i dette leksikonet. — Jeblad 23. jun. 2014 kl. 03:26 (CEST)
- Nydelig historie. Avslått stipend, deretter adoptert av adelsdame.
Liker.. M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 07:50 (CEST)
Interwiki, Verdens eldste personer[rediger kilde]
Listen vi har over Verdens eldste personer har fått den tvilsomme glede å bli IW-lenket til en engelsk versjon som hovedsakelig inneholder udokumenterte påstander om lange liv, og noen rene bløffer, en:Longevity claims. Vår artikkel må avlenkes derfra, og istedet knyttes til en:List of the verified oldest people. Mvh TorSch (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 10:54 (CEST)
- Er det riktig nå? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jun. 2014 kl. 11:19 (CEST)
- Jo takk, «Nu er alt så meget bedre». TorSch (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 13:45 (CEST)
- Sånn rent bortsett fra at siden også har en seksjon med «Alder ikke bekreftet». Egentlig burde den siden vært splittet i minst 3. --Chameleon (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 19:02 (CEST)
- Jo takk, «Nu er alt så meget bedre». TorSch (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 13:45 (CEST)
Infoboksen Bygning[rediger kilde]
Det foretas for øyeblikket masseinnsetting av infoboksen Bygning, også der bygningsmassen består av flere bygninger(, og flere adresser). Er malen tiltenkt brukt om én bygning, eller skal den også brukes slik den nå tydeligvis blir, om hele nabolaget? Pål N. (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 17:22 (CEST)
- Malen trenger også plass for eventuell rivingsdato (eks. Eventyrgården). Hilsen GAD (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 18:07 (CEST)
Har planer om å rydde opp i britiske universiteter, men først trenger jeg en avklaring om navneform. Heter det University of Durham eller Universitetet i Durham? Førstnevnte ser ut til å være dominerende, men de fleste navn vil det være mulig å oversette greit til norsk. Siden det kan være flere universiteter i samme by er vel ikke i-formen hensiktsmessig? --Avilena (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 22:02 (CEST)
- Vi har en bestemmelse i Wikipedia:Navnekonvensjoner: fellesnavn i navn med flere ledd bør oversettes, slike som nasjonalpark, nasjonalbank, universitet, sykehus, katedral osv. Men jeg har sett at det praktiseres ujevnt, og særlig fra engelsk. Jeg tror at en opprydding vil bli verdsatt. Hvis det er flere universitet i samme by, så har vel de enkelte universitetene tenkt på dette selv også, og sørget for å unngå forvirring? Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. jun. 2014 kl. 22:39 (CEST)
- Å oversette navn kan være en utfordring. Eksemplet heter offisielt 'University of Durham', men bestemte i 2005 å kalle seg 'Durham University' [[19]] og de gjør det helt systematisk. Hva skal da "riktig" norsk oversettelse være "Durham universitet" eller "Universitetet i Durham"? De har nok ikke noe offisielt norsk navn og bør vi ikke da bruke det som er korrekt navn som navn på artikkelen og så heller forklare og oversette et sted i artikkelen? Navnekonvensjoner#Norsk_form_benyttes sier da også «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» På norsk er det vel det vanligste å henvise til riktig engelsk navn på engelske/amerikanske universitet. Jeg tror aldri jeg har sett University of Oxford blitt henvist til som «Universitetet i Oxford» eller «Oxford universitetet» som navn. Det samme gjelder University of Cambridge. Dette er tross alt egennavn og det de heter som juridisk enhet. At vi kan få problemer og bli tvunget til å finne oversettelser gjelder vel helst når navnet ikke står med latinske bokstaver, men de har ofte selv valgt et navn på engelsk eller et annet språk med latinske bokstaver. Birzeit universitet burde jeg antagelig flyttet til det de kaller seg selv når jeg var innom det. Her heller jeg nok mot at hovedoppslaget bør være med latinske bokstaver til et navn de selv har valgt (ikke nødvendigvis en norsk oversettelse) og ikke stå på språk som f. eks. arabisk (جامعة_بيرزيت) selv om det arabiske navnet antagelig er det offisielleste i dette eksemplet. Hvis det finnes en etablert norsk versjon som for Yellowstone nasjonalpark synes jeg det blir litt anderledes. Navnene på amerikanske sykehus Kategori:Sykehus_i_USA ser ikke ut til å være oversatt. Jeg skjønner jo at vi helst skal skrive på norsk, vi er nå nesten kvitt dronningemalinnene som nok så bra ut når det ble oversatt fra engelsk, men vi har nå Collegiate_university som har blitt oversatt til Kollegieuniversitet og det ordet finnes ikke på norsk. Jeg har et nokså blanda forhold til å oversette når vi ikke har et etablert ord eller navn på norsk. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jun. 2014 kl. 20:43 (CEST)
- Man bør kanskje ha litt mer i tankene enn bare de engelske universitetene med hensyn til dette spørsmålet. Jeg mener det bør være et mål at WP blir så uniformt som mulig. Det vli si at man for det første er konsekvent med like oppslag hentet fra samme språk - og at man bruke samme modellen på artikler hentet fra alle andre språk. Altså, spørsmålet om det skal hete Universitetet i Oxford / Oxford-universitetet er like mye et spørsmål om det skal hete Universitetet i Ankara eller Ankara Üniversitesi. For de fleste nordmenn er kanskje engelsk, tysk, svensk og dansk såpass uproblematisk at det kan være litt det samme hvilken navneform det ligger på. Når det gjelder svært mange andre språk vil ting kanskje staves på helt andre måter, kanskje også med diakritiske tegn, eller ordet kan være helt ugjennkjennelig hvis man ikke kjenner språket. For eksempel heter nasjonalpark «Taman Negara» på malayisk og Færøyenes universitet heter «Fróðskaparsetur Føroya». Det er ikke realistisk å tro at dette er naturlige oppslagsord for brukere av WP, og målet bør være at man finner det man vil finne uten nevneverdig hodebry. Omdirigeringer løser vel her det meste av problemet. Jeg mener det bør være helt naturlig å oversette siste del av navnet i slike offentlige institusjoner, nasjonalparker og lignende. WP har over 400 000 artikler, og her er vel noen få hundre bidragsytere som bidrar jevnlig. Det sier seg selv at det er nesten umulig å holde god oversikt, og å få rettet opp i alle «problemene» med hensyn til at artikkelnavn ikke er uniforme. Jeg setter pris på at noen tar initiativet - men mener svaret på spørsmålet også må være et svar på samme spørsmål gjeldende tyrkiske, svenske, tyske, spanske, malayiske, japanske, irakiske og franske universitet, nasjonalparker og lignende. Med tanke på det, mener jeg det mest naturlige er å oversette den siste delen av navnet. Med tanke på skribenter og brukere tror jeg det er best å ha en felles løsning, og at den løsningen tar sikte på å gjøre at vi alle greier å finne oppslagene uten de språkkunnskapene som kreves ved å ha oppslag på eget lands språk. Et annet problem som man kan nevne i denne forbindelse er når man har oppslag fra land med flere offisielle språk: For eksempel: Blir det naturlig å omtale universitetet i Dublin med engelsk eller irsk navn dårlig eksempel)? Med norsk navneform unngår man dette dilemmaet. Det hører heller ikke hjemme i en artikkel, hvor man kanskje omtaler universiteter og må omtale universiteter i flere land, med setninger som Universiteter i Oslo, York University, Universiteit van Amsterdam har inngått et samarbeid om.... Dette er jo noe som kan unngås med omskrivning av lenketeksten, men hvorfor gjøre det vanskeligere enn man må, og det er vel heller ikke alle skribenter som helt mestrer den kunsten. Å sjonglere med oppslagsnavnene vil til syvende og sist også bare gjøre at det oppstår en hel rekke omdirigeringer med kreative navneforslag fordi man kanskje ikke finner det man leter etter der det er naturlig å finne det... og kreative omdirigeringer mener jo jeg er en vederstyggelighet, som dere alle sikkert nå vet. TorbjørnS (ʦ) 29. jun. 2014 kl. 21:45 (CEST)
- Tror jeg gjentok meg selv ett par tre ganger i teksten ovenfor, men jeg tror poenget mitt likevel burde kommer frem :) TorbjørnS (ʦ) 29. jun. 2014 kl. 21:49 (CEST)
- Man bør kanskje ha litt mer i tankene enn bare de engelske universitetene med hensyn til dette spørsmålet. Jeg mener det bør være et mål at WP blir så uniformt som mulig. Det vli si at man for det første er konsekvent med like oppslag hentet fra samme språk - og at man bruke samme modellen på artikler hentet fra alle andre språk. Altså, spørsmålet om det skal hete Universitetet i Oxford / Oxford-universitetet er like mye et spørsmål om det skal hete Universitetet i Ankara eller Ankara Üniversitesi. For de fleste nordmenn er kanskje engelsk, tysk, svensk og dansk såpass uproblematisk at det kan være litt det samme hvilken navneform det ligger på. Når det gjelder svært mange andre språk vil ting kanskje staves på helt andre måter, kanskje også med diakritiske tegn, eller ordet kan være helt ugjennkjennelig hvis man ikke kjenner språket. For eksempel heter nasjonalpark «Taman Negara» på malayisk og Færøyenes universitet heter «Fróðskaparsetur Føroya». Det er ikke realistisk å tro at dette er naturlige oppslagsord for brukere av WP, og målet bør være at man finner det man vil finne uten nevneverdig hodebry. Omdirigeringer løser vel her det meste av problemet. Jeg mener det bør være helt naturlig å oversette siste del av navnet i slike offentlige institusjoner, nasjonalparker og lignende. WP har over 400 000 artikler, og her er vel noen få hundre bidragsytere som bidrar jevnlig. Det sier seg selv at det er nesten umulig å holde god oversikt, og å få rettet opp i alle «problemene» med hensyn til at artikkelnavn ikke er uniforme. Jeg setter pris på at noen tar initiativet - men mener svaret på spørsmålet også må være et svar på samme spørsmål gjeldende tyrkiske, svenske, tyske, spanske, malayiske, japanske, irakiske og franske universitet, nasjonalparker og lignende. Med tanke på det, mener jeg det mest naturlige er å oversette den siste delen av navnet. Med tanke på skribenter og brukere tror jeg det er best å ha en felles løsning, og at den løsningen tar sikte på å gjøre at vi alle greier å finne oppslagene uten de språkkunnskapene som kreves ved å ha oppslag på eget lands språk. Et annet problem som man kan nevne i denne forbindelse er når man har oppslag fra land med flere offisielle språk: For eksempel: Blir det naturlig å omtale universitetet i Dublin med engelsk eller irsk navn dårlig eksempel)? Med norsk navneform unngår man dette dilemmaet. Det hører heller ikke hjemme i en artikkel, hvor man kanskje omtaler universiteter og må omtale universiteter i flere land, med setninger som Universiteter i Oslo, York University, Universiteit van Amsterdam har inngått et samarbeid om.... Dette er jo noe som kan unngås med omskrivning av lenketeksten, men hvorfor gjøre det vanskeligere enn man må, og det er vel heller ikke alle skribenter som helt mestrer den kunsten. Å sjonglere med oppslagsnavnene vil til syvende og sist også bare gjøre at det oppstår en hel rekke omdirigeringer med kreative navneforslag fordi man kanskje ikke finner det man leter etter der det er naturlig å finne det... og kreative omdirigeringer mener jo jeg er en vederstyggelighet, som dere alle sikkert nå vet. TorbjørnS (ʦ) 29. jun. 2014 kl. 21:45 (CEST)
- Å oversette navn kan være en utfordring. Eksemplet heter offisielt 'University of Durham', men bestemte i 2005 å kalle seg 'Durham University' [[19]] og de gjør det helt systematisk. Hva skal da "riktig" norsk oversettelse være "Durham universitet" eller "Universitetet i Durham"? De har nok ikke noe offisielt norsk navn og bør vi ikke da bruke det som er korrekt navn som navn på artikkelen og så heller forklare og oversette et sted i artikkelen? Navnekonvensjoner#Norsk_form_benyttes sier da også «Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.» På norsk er det vel det vanligste å henvise til riktig engelsk navn på engelske/amerikanske universitet. Jeg tror aldri jeg har sett University of Oxford blitt henvist til som «Universitetet i Oxford» eller «Oxford universitetet» som navn. Det samme gjelder University of Cambridge. Dette er tross alt egennavn og det de heter som juridisk enhet. At vi kan få problemer og bli tvunget til å finne oversettelser gjelder vel helst når navnet ikke står med latinske bokstaver, men de har ofte selv valgt et navn på engelsk eller et annet språk med latinske bokstaver. Birzeit universitet burde jeg antagelig flyttet til det de kaller seg selv når jeg var innom det. Her heller jeg nok mot at hovedoppslaget bør være med latinske bokstaver til et navn de selv har valgt (ikke nødvendigvis en norsk oversettelse) og ikke stå på språk som f. eks. arabisk (جامعة_بيرزيت) selv om det arabiske navnet antagelig er det offisielleste i dette eksemplet. Hvis det finnes en etablert norsk versjon som for Yellowstone nasjonalpark synes jeg det blir litt anderledes. Navnene på amerikanske sykehus Kategori:Sykehus_i_USA ser ikke ut til å være oversatt. Jeg skjønner jo at vi helst skal skrive på norsk, vi er nå nesten kvitt dronningemalinnene som nok så bra ut når det ble oversatt fra engelsk, men vi har nå Collegiate_university som har blitt oversatt til Kollegieuniversitet og det ordet finnes ikke på norsk. Jeg har et nokså blanda forhold til å oversette når vi ikke har et etablert ord eller navn på norsk. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jun. 2014 kl. 20:43 (CEST)
Orden i artikler relatert Harry Potter[rediger kilde]
Så jeg kan ikke være den eneste som synes at Harry Potter-artiklene kan være litt rotete. Det er god info, og masse info også, men orden hadde vært fint. Har tenkt å lage en side over bikarakterer i universet, som denne engelske siden. Da krever det flytting av flere sider, og når tekstene er lagt inn på siden bør de slettes, om ikke omdirigeres istedenfor. Jeg vet ikke om jeg må ha klarsignal fra en administrator å gjøre dette, ettersom dette krever å fjerne all informasjon fra et sted, for å flytte det til et annet? // Mvh Torfilm (diskusjon) 28. jun. 2014 kl. 13:06 (CEST)
- En konsekvens av sletting av artikler er at bidragene også slettes fra bidragshistorikken til den som skrev teksten. Det er vel ikke noe i veien for å rydde i Harry Potter-universet, men jeg er noe betenkt over å fjerne bidragene fra brukernes bidragshistorikk. Folk er så inderlig stolte (og med god grunn) over bidragene sine. Er det noen spesiell grunn til at disse artiklene ikke bør være omdirigeringer? --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 28. jun. 2014 kl. 18:37 (CEST)
- Jeg hadde helt glemt historikken. Sletting av artiklene var bare det første jeg kom på, som du ser fulgte et forslag om omdirigering. Men da regner jeg med at det er greit at jeg flytter info, og omdirigerer sidene? :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 18:43 (CEST)
- Det tror jeg også er i orden. Skriv i redigeringsforklaringen når du lager omdirigering at stoffet er flyttet og hvor så har du tatt vare på krediteringen av dem som skrev opprinnelige, det er hyggelig for dem. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jun. 2014 kl. 19:58 (CEST)
- Jeg hadde helt glemt historikken. Sletting av artiklene var bare det første jeg kom på, som du ser fulgte et forslag om omdirigering. Men da regner jeg med at det er greit at jeg flytter info, og omdirigerer sidene? :) // Mvh Torfilm (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 18:43 (CEST)
- og så maser jeg litt igjen[rediger kilde]
Som vanlig er patrollerbackloggen i ferd med å gå litt overstyr. Denne er sterkt preget av fotballresultater som jeg aner er fortløpende oppdatert - men altså upatruljert. Der er også en del annet, av slik art at der er litt for enhvers interesse å sjekke. Jeg ser på de jeg kan litt om, men kommer nok til kort for en del, så litt fellesinnsats av flere med patrollerrettigheter er velkommen. --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 10:53 (CEST)
Kanskje vi skal bruke Patruljeringsforumet? ;-) Mvh.A-S. Ofrim (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 11:45 (CEST)- Hvorfor skal vi gjemme bort dette et sted som trolig få har på overvåkning? Dette er da mye mer generelt interessant enn som så? Noorse 29. jun. 2014 kl. 12:49 (CEST)
- Vi trenger i første omgang diskusjonene her (vel å merke i første omgang). Flott av A-S. Ofrim å minne oss om Patruljeringsformet, vi trenger også å tenke litt rundt det. Patruljeringsforumet har i øyeblikket 8 overvåkere og har dødd. Det kan ha sammenheng med at det ligger sammen med Nybegynnerforumet. Det er 30 som overvåker Nybegynnerforumet og det er det heller ikke mye liv i. En patruljeringsdiskusjonsside bør ligge sammen med Wikipedia:Patruljering. Infosiden og diskusjonssiden hører sammen og dette bør ikke blandes sammen med spørsmål fra nybegynnere. Men det er et spørsmål hvor mange diskusjonsforum norsk Wikipedia kan ha og som folk klarer å følge med på samtidig. Det er 163 som overvåker Oraklet (som på mange måter også er et nybegynnerforum), men der besvares heller ikke spørsmål. Til sammenligning overvåkes Torget av 297 og Tinget av 425. Uansett så er det tross alt Torget som er forumet å starte å tenke og når flere deltar og det blir klart hva flere ønsker så kan det løftes til Tinget. Førs diskutere litt her hvordan dette skal organiseres og få folk engasjert her og gjort oppmerksom på her at de må overvåke også andre forum? Først og fremst bør det vel diskuteres her om det skal være et eget patruljeringsforum og hvis det skal det, hvordan det skal se ut og hvor det skal ligge, og så må resultatet markedsføres for alle generelt og de som har patruljeringsrettigheter spesielt. Det er flott med gode tanker og idéer, men det er ikke alltid nok, vi må også veien om diskusjonene først og på den måten få aksept. Akkurat nå er det straks juli og fellesferiemåned så vi må vel nesten unne folk ferie og heller tenke litt høyt nå og så reise en ny diskusjon nå den verste ferietiden er over. --ツツDyveldi ☯ prat ✉ post 29. jun. 2014 kl. 13:09 (CEST)
Hei, jeg trenger flere til å ta en titt på Diskusjon:Michael Setsaas. Se også artikkelens historikk og Brukerdiskusjon:Carmiass. Vi trenger rett og slett å treffe en beslutning om hva som er passende og proporsjonal omtale her. Erik F. 29. jun. 2014 kl. 15:47 (CEST)
- Jeg har sett på artikkelen, historikken og diskusjonssidene. Jeg ser det går an å kildebelegge påstander om rolleblanding. Det er således mulig at denne opplysningen kunne stå (den er i øyeblikket strøket). Men jeg ser ingen kilder som omtaler hva Helstilsynet endelig kom fram til. Dermed synes jeg ikke en omtale av dette hører hjemme i et leksikon, og synes artikkelen bør stå omtrent slik den er nå. Hebue (diskusjon) 29. jun. 2014 kl. 16:34 (CEST)
Problem med mal:musikkalbum[rediger kilde]
Mal:Musikkalbum viser veldig rart i IE. Kan noen som forstår seg på sånt ta en titt på Maldiskusjon:Musikkalbum. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 26. jun. 2014 kl. 08:54 (CEST)