Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/september

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Innhold

Ny infoboks[rediger kilde]

Ser en del har ønsker om endringer på de eksisterende infoboksene, men jeg mener det er feil startegi å forsøke å flikke på dem. Det blir et endeløst arbeid som vi aldri blir ferdig med, for veldig lite av det vi gjør på en mal lar seg gjenbruke på en annen mal, og i den grad det lar seg gjenbruke så får det ofte helt uventede resultater. Det vi trenger er en ny og vesentlig mer effektiv og fleksibel måte å definere malene. Grunnidéen min er at vi forsøker å finne en 90%-løsning, og så kan vi bruke skreddersøm på resten.

En alternativ løsning er å ta utgangspunkt i at vi har TemplateData, og så skape malen med utgangspunkt i denne. Ved å gjøre dette lar vi dokumentasjonen samtidig definere hvordan infoboksen blir seende ut. Jeg har gjort noen eksperimenter med Modul:Smartbox og en mal Bruker:Jeblad/sandkasse/Mal:Infoboks aliens. Det virket som en infoboks om aliens var relativt safe, og at ingen aliens vil dukke opp med det første. Denne malen har litt definisjoner, slik som styling, utvidelser, og hvor TemplateData er lagret. I dette tilfellet er TemplateData lagret på Bruker:Jeblad/sandkasse/Mal:Infoboks aliens/dok, og det er kun denne som brukes som dokumentasjon og definisjon av malen. Legges det til et ekstra felt i TemplateData så dukker det opp i mal-editoren inne i VisualEditor og det dukker opp i infoboksen hvis det legges inn data (eller det finnes data på Wikidata).

TemplateData er bittelitt utvidet, og det kommer muligens bittelitt mer, men i hovedsak er den akkurat som før. De to viste eksemplene bruker stylingen infoboks og er laget slik at de følger størrelsen brukeren har satt på minibilder. Jeg endret mitt eget valg av minibildestørrelse for de to skjermskuddene. Skjermdumpene kommer fra siden Bruker:Jeblad/smartbox-test, men merk at denne siden rett som det er kan være full av feilmeldinger.

Det er en god del som gjenstår, slik som overskrifter i malen, 2. nivå -innslag i rader, korrekt formatering, oppslag på Wikidata, og ikke minst merking av data som hentes inn automatisk. Det er sikkert flere ting som jeg ikke har husket på og som folket her inne kan finne, men det viktigste spørsmålet er om dette er en aktuell måte å lage infobokser. — Jeblad 24. aug. 2015 kl. 10:38 (CEST)

Vel, jeg synes nå i hvert fall at dette så ut som en veldig smart måte å gjøre dette på. Man slår tre fluer i en smekk, med at dokumentasjonen og integrasjonen mot VE blir tatt vare på i samme operasjon som at selve definsjonen av parameterene/radene blir opprettet. Det er nok helt sikkert en god del som må justeres, men dette ser ut til å være riktig vei å gå. Stigmj (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 00:27 (CEST)
Det ser ut som om det dukker opp noen problemer med infobokser som har et veldig komplekst utlegg. Muligens må vi forenkle enkelte infobokser som bruker mye rowspan og colspan om hverandre, sammen med dataceller som har flere forskjellige verdier merged sammen i ett uttrykk. Vi kan trikse med set, men det blir nok noe skreddersøm. — Jeblad 1. sep. 2015 kl. 00:44 (CEST)

VisualEditor - referanser i infoboks[rediger kilde]

Er det riktig oppfattet at jeg ikke kan legge inn referanser i en infoboks via VisualEditor? Jeg synes jeg har særlig behov for det når det for eksempel i infoboks geografi gjelder areal og folketall.--TrygveN (diskusjon) 31. aug. 2015 kl. 17:56 (CEST)

Såvidt jeg vet er det ingen verktøy i VisualEditor for å legge inn og redigere referanser i maler. Det samme gjelder andre typer taggede strukturer. — Jeblad 31. aug. 2015 kl. 18:32 (CEST)
Takk for info, det kommer nok. Dersom noen av de som arbeider med VisualEditor leser dette, så skal de ha en takk, de også. Det er enkelt og helt supert, nesten som å få ny el-sykkel! --TrygveN (diskusjon) 31. aug. 2015 kl. 23:01 (CEST)

[Beklager manglende innrykk] Jeg tror jeg hadde lagt til en navngitt ref i en references-blokk, og så henvist til denne i infoboksen. Noe ala det nedenstående (som kan redigeres i VisualEditor)

== Referanser ==

<references>
<ref name="foobar">{{Kilde stuff|...}}</ref>
</references>

Da kan en henvise til denne i malverktøyet til VisualEditor, med noe ala Stuff i tekstfelt <ref name="foobar"/>. Ikke helt lesbart, men bedre enn å få hele malgruffet som wikikode. — Jeblad 1. sep. 2015 kl. 01:30 (CEST)

Siden Oversettelser i Visual Editor[rediger kilde]

Denne siden, under fanen bidrag virker ikke hos meg. Gjelder dette flere. Jeg får den til å virke på engelsk ? mvh --Pmt (diskusjon) 31. aug. 2015 kl. 18:26 (CEST)

Ikke helt sikker på hva du mener, men er det noe av det som er beskrevet på Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/august#Innholdsoversettelse fungerer igjen? — Jeblad 31. aug. 2015 kl. 18:40 (CEST)
Ja, siden oversettelser virket fra 15 august og en periode, men nå er den grå. Jeg holder på med en oversettelse fra tysk til norsk og finner den på min engelske Wikipedia side, slik at jeg kan jobbe derifra. mvh --Pmt (diskusjon) 31. aug. 2015 kl. 18:44 (CEST)
Jeg hadde det samme problemet for et par uker siden. Etter mange gode råd, gjorde jeg det enkle, jeg "trakk ut kontakten og satte den inn igjen", konkret: jeg skrudde alt tilbake til standardinnstillinger og deretter på med beta-en, m.v. Da fungerte den.--TrygveN (diskusjon) 31. aug. 2015 kl. 22:54 (CEST)
Interessant bugfix… Det betyr nok at noe kode er inkompatibel med senere utgaver, men at det ikke oppdages under oppstart. Skal bringe det videre! — Jeblad 1. sep. 2015 kl. 00:17 (CEST)

Mal:Infoboks TV-serie[rediger kilde]

Det har blitt påpekt før, men jeg sier det igjen; noe er galt med {{Infoboks TV-serie}}. Om du ser på en hver side som bruker denne infoboksen, f. eks. American Horror Story eller Political Animals, ser du at Sending-fanen dukker opp to ganger. Den dukker opp i bunnen av infoboksen, og det er jo gæli'. Jeg klarer ikke å finne ut hvor det har gått galt, men blir glad om noen teknisk dyktige folk kunne tatt en titt for meg. // Mvh Torfilm (diskusjon) 30. aug. 2015 kl. 19:24 (CEST)

Fikset. Det var en liten bug i grunnmalen {{Infoboks}}. Stigmj (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 12:43 (CEST)
@Stigmj: Takk så mye! // Mvh Torfilm (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 19:12 (CEST)

Wikipedia ombord på Siem Pilot?[rediger kilde]

Kvinnelig utenlandsk tigger i Kongens gate i Moss sommeren 2012

Aftenposten har en journalist og fotograf ombord på «Siem Pilot» og får mye relevante bilder ut av det, hvorfor ikke søke relevante myndigheter om Wikipedia kan ha et par fotografer ombord der et par dager? Hvis noen har interesse og mulighet for å stille vil jeg tro at Wikimedia Norge ved WMNOastrid kan ordne tillatelse. Så om noen har et brukbart kamera og kan bruke et par-tre dager på et slikt fotoprosjekt synes jeg det bør prøves. Ulf Larsen (diskusjon) 23. aug. 2015 kl. 21:37 (CEST)

Det er ikke kjernevirksomhet for Wikimedia å sende glade amatører blant hobbyfotografer, til å forevige deler av en tragedie. Proffene i Aftenposten har gjennom utdannelse og forutgående karriere foredlet sine evner, inkludert vurderingsevner opp i mot etikk, lovlighet og moral. (Proffer tar stadig vekk bilder, som de forbyr publisering av når de får summet seg etter omstendighetene rundt knipsingen.) Men selve ideen får meg til å stille spørsmålet, Hvor mange norske medier har hatt egne fotografer på tokt på det skipet i forbindelse med krisen forbundet med flukt/hasardiøs ferd over Middelhavet? Men hvis wikimedia utyser et stipend for registrerte frilansfotografer eller pressefotografer, så kan det kanskje være noe. Eller hva med en konkurranse om heving av emner som relaterer til flyktninger og flyktningkrise? Det vi egentlig vil, er først å bygge et bra nok leksikon? Eventuell mangel på nevnte bilder er kanskje ikke flaskehalsen eller akilleshælen som gjør at leksikonet kanskje fortsatt har en vei å gå før den blir bra nok. --Taples lestar (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 17:47 (CEST)
Jeg er meget enig med Taples lestar. Å få tillatelse til å være med på noe sånt vil være  – unnskyld uttrykket – et sant helvete, og å praktisere en evt. deltagelse vil være cirka det samme. I tillegg til utfordringene som allerede er beskrevet, så krever en slik deltagelse en forholdsvis høy sikkerhetsklarering (les: høyere enn «normalt») og slike folk er vanskelige å få tak i, såfremt de ikke allerede er «i felten», jfr. soldater, journalister o.l. Toreau (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 18:06 (CEST)
Det er ikke vår kjernevirksomhet og det er selvfølgelig etiske sider ved slik fotografering. Samtidig tror jeg nok eventuelle utsendte hadde forhørt seg med de ombord før bilder ble lagt ut på Wikimedia Commons. Her er det også snakk om gjenkjenning, dvs. at med mindre det er offentlige personer, eller noen har gitt samtykke, og forstått hva som ligger i det, så skal en ikke publisere.
Et eksempel på et slikt bilde fra en «glad amatør» (undertegnede) er bildet til høyre av tigger i Moss sommeren 2012, brukt i artikkel om tigging. Jeg så ingen hensikt i å spørre om lov til å ta bilde av henne da jeg gikk ut fra at hun neppe ville forstå konsekvensene og uansett var ansikt og gjenkjennelse ikke av interesse for våre brukere. Slik jeg ser det ivaretar bilde både hennes behov for anonymitet (ingen kan se hvem det er) samtidig som vi kan benytte det. Jeg har sett en rekke eksempler av foto tatt av «Proffene» hvor vedkommende er svært lett å kjenne igjen og har gjort meg mine tanker om det... Tilsvarende kan en se i artikler fra det som skjer nå i Sør-Europa. Hvilken mulighet har en migrant fra Nigeria eller en flyktning fra Syria til å vurdere effekten av et gjenkjennelig bilde på nett?
Når det gjelder «Siem Pilot» og Aftenposten så er fartøyet på et oppdrag for den norske stat. Samtidig er det kun en medieorganisasjon som kan nyttiggjøre seg bildene, andre må eventuelt betale de. Om det hadde vært med en eller flere «glade amatører» fra Wikipedia så hadde resultatet (etter nøye vurdering og i samråd med styrkens ledelse) vært tilgjengelig for alle.
At det er en rekke andre sider ved det som skjer nå som også bør dekkes bedre bør ikke forhindre at vi også får tilgang til et bedre billedmateriale. Det ene utelukker ikke det andre. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 18:10 (CEST)
Fotografi etter angrepet på den amerikanske marinebasen Pearl Harbor. «Fråtsing i andres elendighet»? Eller legitim dokumentasjon av en tragisk hendelse eller hva den militære motparten kanskje betraktet som en feelgood hendelse?

Feilplassert eksponeringstråd, dette er noe som Wikinews burde ta. At enkelte mer enn gjerne opptrer som paparazzo under dekke av "tilgang til bedre billedmateriale". Dersom dette er så viktig, så kontakt folk ombord på Siem Pilot og se om noen av dem kan gjøre noe, isteden for å sende folk ut for å fråtse i andres elendighet. --2.150.29.117 2. sep. 2015 kl. 10:09 (CEST)

Jeg er ikke villig til å være med på å tillegge Ulf Larsen motiv som å tilrettelegge for fråtsende paparazzi, pepperoni osv. De som jobber på Siem Pilot har fotoforbud mot å ta bilde av flyktninger uten aktverdig grunn så fra det holdet kan vi nærmest glemme bilder, med mindre utro tjenere begynner å lekke bilder, og selv da kan vi ikke publisere bilder som er skaffet på ulovlig vis. Hvis Aftenoposten eller andre aviser etterhvert tar et bilde som vi ønsker, så kan privatpersoner prøve å få i gang en kronerulling, for at et bilde lisensieres til bruk på wikipedia. Et alternativ er at Ulf Larsen og andre sponser at en annen avis sender en fotograf for en uke, og at avisen prøver å frigi noen brukbare bilder til bruk på wikipedia. Jeg setter pris på at Ulf Larsen prøver å øke wikipedias relevans mht til tragedien. Kanskje det er hans innlegg som på en eller annen måte faktisk fører til at vi får et bilde til Siem Pilot-relaterte saker. --Setvogkomfyr (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 21:18 (CEST)
Til 2.150.29.117: Wikinews er i praksis død. Om dette forslaget er paparazzivirksomhet så anser du vel at hva Aftenposten, NRK og andre medieorganisasjoner har tatt av bilder og video er det samme? Om vi skal la vær å ha bilder og video av saker som er frastøtende eller tragisk da er det mye som må fjernes her, det første vi bør begynne med er mediemaateriale fra et par verdenskriger. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 22:28 (CEST)
Til Setvogkomfyr: Jeg er åpen både for forslag om kronerulling og sponsing av fotograf fra en annen avis eller medieorganisasjon, gitt at vedkommende gjør passende utvalg av bilder og video tilgjengelig på Wikimedia Commons. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 22:35 (CEST)
Ved ettertanke så er det tvilsomt at en avis vil ta i mot penger for et slikt oppdrag pga nødvendigheten av at en avisredaksjon oppfattes som uavhengig. Kanskje det enkleste er å leie en båt for å dingle litt i farvannene, med en frilansfotograf ombord. Jeg er klar over at det er momenter som kan tale mot dette også, allikevel tror jeg at noe slikt er innen rekkevidde. Kanskje det ikke er noen norske aviser som har lyst til å kopiere "Aftenpostens greie" - «Vår redaksjon har ikke så mange egne ideer, så derfor så vi oss nødt til å dilte etter Aftenposten ved å seile med Siem Pilot». Budsjettet for det jeg nevnte er leie av båt med styrmann og matros, leie en væpnet vakt samt en fotograf. Jeg synes ikke at man skal legge lista så høyt som at man skal avtale noe om videoklipp. --Setvogkomfyr (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 23:06 (CEST)
Godt mulig at det ikke er mulig å få det til, men å stille med egen båt tror jeg uansett blir svært lite hensiktsmessig. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 23:16 (CEST)
Hva med en drone? --Setvogkomfyr (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 23:19 (CEST)
Gi meg et bra fotoapparat, en god nok båt og en flybillett til en grei utgangshavn, så skal jeg gjerne «dingle rundt» i Middelhavet for å ta bilder for WP :) TorbjørnS (ʦ) 3. sep. 2015 kl. 00:08 (CEST)
Det er billige billetter til greie havner på sørsiden av Middelhavet. Kanskje du kan få en skreddersydd oransje kjeledress på kjøpet, i tilfelle til du «blir invitert til en slags deltakelse i en seremoni med nye bekjente» der nede. Det kan være greit å vise seg fra sin beste side når man blir vist fram på youtub. --Setvogkomfyr (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 01:10 (CEST)

Endring til referanser i bunn av artikkel[rediger kilde]

Referanser i bunn av artikkelen, slik Jeblad nå har endret til i artikkel om slaget ved Waterloo er ikke noe jeg bruker. Jeg holder meg også stort sett unna slike artikler da jeg finner det vanskelig å bruke. Jeg har selvfølgelig ikke noe mot at andre bidragsytere bruker det på artikler de arbeider med.

Dersom det er slik at artikler en arbeider med kan endres på hva jeg oppfatter som en fundamental måte, så får jeg bare ta det til etterretning og finne meg noe annet å bruke fritiden på. Eller i klartekst: Inntil den redigeringen er tilbakestilt så referansene står som de sto, altså i selve løpende tekst - denne revisjonen - så holder jeg meg unna Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 12:12 (CEST)

Liste-definerte referanser kan kanskje høres vanskelig ut, men referanse-metoden er faktisk så enkel at selv tidligere administratorer kan benytte den. For øvrig trodde jeg ikke Ulf Larsen var typen som ga seg så lett, ved å fremsette et slikt ultimatum ... Hilsen Nording 1. sep. 2015 kl. 17:52 (CEST)
Ikke så galt at det ikke er godt for noe; enkelte lager navngitte referanser og så bruker de dem kun én gang. Dette var ikke klart når tilleggsfunksjonen ble skrevet. Muligens bør slike referanser bli stående i teksten og ikke samles i bunnen. Det er også et problem med å identifisere samhørende referanser, det vil si der flere referanser viser til samme verket. Når det gjelder å samle referanser i bunnen artiklene, så var dette et ønske i nettsamfunnet som så ble implementert i Cite-utvidelsen. At det nå er folk i nettsamfunnet som ikke ønsker dette er litt overraskende, det var nokså unisont at komplekse referansemaler skulle ut av løpende tekst. — Jeblad 1. sep. 2015 kl. 18:15 (CEST)
Det skjer så mye at det er vanskelig å følge med på alle avstemninger osv., men jeg innretter meg gjerne etter flertallet, ettersom det er enklest for alle. Hva er forskjellen på referanser i bunnen av artikkelen, listedefinerte referanser og referanser i løpende tekst? Jeg ser at referansene nå automatisk legger seg i bunnen av artikkelen, men for å være ærlig trodde jeg det var en mangel! Det skyldes at det samtidig i rullegardinsmenyen «Titler» ligger en slags veiledning om at referansene skal ligge i en bestemt rekkefølge av de nærmere angitte overskrifter (Se også, Referanser, Litteratur, Eksterne lenker). Er det dette som er forskjellen? Hvis ja, bør man ikke ta denne rullegardinsmenyen ned? Men det kan meget vel tenkes at jeg har misforstått. For meg er det enklest bare å la referansene ligge nederst og la det være med det. --TrygveN (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 10:17 (CEST)
Rekkefølgen av seksjonene ble vedtatt for mange år siden, men er igrunnen ikke håndhevet. Når det oppdages at noen har plassert en seksjon feil så flyttes den manuelt. Kanskje vi burde kjørt en botjobb på dette, det er nok noen feil som ikke er oppdaget.
Skifte fra referanser-malen og til references-taggen har med VisualEditor. Malen gjør ikke annet enn å pakke inn taggen, men da blokkeres VE fra å kunne redigere referanser. Vi har hatt en avstemming om dette og botten gjør nå oppryddingen. Botten flytter ingen referanser, den endrer kun fra bruk av malen og til bruk av taggen.
Rullegardinmenyen bruker referanser-malen, den må oppdateres, men det er igrunnen en liten jobb. Denne er ikke gjort ennå.
Det er satt opp bruk av kolonner i henhold til responsivt design. Som følge av dette fjernes hardkodet antall kolonner. Det er fortsatt en del gammel styling som det må ryddes opp i, jeg har ikke kommet til dette ennå.
Det er satt opp en tilleggsfunksjon for å rydde i referanser, det er den Ulf klager over. Denne må kjøres manuelt av skribenter, og jeg testet den på en artikkel han oppfatter som sin artikkel. Det er mulig å lage en slik ryddefunksjon på tre forskjellige måter, og tilleggsfunksjonen bruker en middels omfattende variant ved å flytte navngitte referanser. Det er en fordel for alle at flest mulige referanser står på ett enkelt sted, da blir de enklere å finne. Vi burde flytte alle referanser, men tilleggsfunksjonen flytter kun noen av referansene. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 10:44 (CEST)
Kan du i korte trekk forklare hva Jeblad (bot) gjør akkurat nå, og hvordan jeg skal forholde meg til det? Mvh. Orphée (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 10:08 (CEST)
Wikipedia:Tinget#VisualEditor og malen «referanser». Er det støy på sider så kan du enten slå av roboter via «Skjul roboter» på siste endringer og overvåkingssiden. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 10:14 (CEST)

Takk for svar (jeg synes ikke at det er så lang tid siden reflist ble rettet til referanser). I redigeringsmodus under "Titler" ligger også referanser, som er lett å bruke når man ikke redigerer i VisualEditor. Vil den også blir endret? Mvh. Orphée (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 10:48 (CEST)

Reflist og noen andre maler ble endret for å forenkle overgangen. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 11:04 (CEST)

Jeblad skriver følgende: «Det er satt opp en tilleggsfunksjon for å rydde i referanser, det er den Ulf klager over. Denne må kjøres manuelt av skribenter, og jeg testet den på en artikkel han oppfatter som sin artikkel.» Dersom dette var tilfelle (at jeg anser en artikkel som min) så ville jeg ansett at vedkommende totalt har misforstått hva Wikipedia dreier seg om.

Jeg mener derimot at enhver som går gjennom hva jeg har bidratt med klart kan se at jeg ikke anser noen artikler som mine, ei heller artikkelen om slaget ved Waterloo. Hva jeg derimot tar opp er at (på tross at noen mener det er idiotenkelt) ikke synes samling av referanser i bunn slik Jeblad nå har gjort med artikkelen er noen lett måte å jobbe på.

Mens Jeblad har kjørt en bot og brukt fem minutter på dette så har jeg holdt på med å utvide og forbedre artikkelen om slaget ved Waterloo i over fem måneder Da jeg begynte i mars var artikkelen på rundt 7 tusen tegn, uten en eneste referanse i selve teksten. Før Jeblad brukte sine fem minutter var artikkelen på 132 tusen tegn, med over 200 referanser i teksten og den hadde gått gjennom en prosess og var såkalt anbefalt artikkel.

Igjen, jeg eier hverken denne eller andre artikler her og denne som andre artikler hadde nok vært bedre skrevet av andre, som har bakgrunn innen emnet. Jeg har ingen annen bakgrunn enn hva jeg har lest meg til, som i denne artikkelen med bøker, dels lånt og dels kjøpt. Jeg har selvfølgelig heller ikke noe imot at andre gjør rettelser på den, noe artikkelens historikk etter jeg begynte å utvide den bære klart preg av, blant annet har Ctande, Erik den yngre, Ordensherre, Haakon K, Finn Bjørklid, Orland og Petter Bøckman bidratt til å løfte den. Ingen av disse har kommet med noen klage på at jeg har påtatt meg noe eierskap til den.

I forbindelse med diskusjonen rundt fjerning av malen referanser skiftet jeg også selv til references for artikkelen, selv om resultatet da ble en kolonne og jeg har forøvrig også gjort det i andre artikler jeg har opprettet etter dette. Jeg forsøker følgelig ikke noen omkamp om hva som er bestemt mht fjerning av malen referanser eller bruk av responsivt design, som nevnt i diskusjon og avstemning på Tinget. Jeg har heller ingen problemer med enklere bidrag til artikler hvor referansene er angitt i bunnen, eksempelvis The Beatles med Andreas Kolle som hovedbidragsyter, hvor jeg har brukt mye tid på å lese gjennom og forsøke å dels rette hva jeg kan og dels gi tilbakemelding på hva jeg ikke forstår eller stusser på.

Hva denne saken dreier seg om er hvorvidt en som har brukt fem minutter på en artikkel skal kunne ri et prinsipp, eller om den som har brukt månedsvis, som fortsatt arbeider med artikkelen og som nok også blir den som oppdaterer den i årene fremover skal få beholde en struktur for en ganske intern del av artikkelen som vedkommende er fortrolig med. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 18:02 (CEST)

For å gjøre en lang historie kort, så har jeg ihht redegjørelsen over nå revertert Jeblads endring, så redigering av referanser er iht hovedbidragsyters referanser. Ulf Larsen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 19:06 (CEST)

Det kalles eierskap på Wikipedia. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 22:06 (CEST)
Hva er prinsippet for sorteringen av referansene når de er samlet nederst? Kanskje ville det være mere brukervennlig hvis de var sortert alfabetisk, slik at man raskt fant dem når listen blir lang (jf. eksempelet med The Beatles)? --Wikijens (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 22:26 (CEST)
Verken Ulf eller Jeblad er kjent som diplomater, og jeg tror at den gode løsningen ligger et sted mellom deres standpunkt. Jeblad karakteriserer Ulfs arbeid med stoffet og insistering på et kjent format for kildeformatering som «eierskap». Jeg håper at han forstår at det han selv gjorde kan oppfattes som «hostile takeover»!? Hvor vanskelig det er for Ulf å lære et nytt system får han selv tenke gjennom. Jeg antar at ingen faktisk informasjon gikk tapt gjennom Jeblads endring, og at det sånn sett ikke kan kalles noen rasering?
Vi har tradisjon for å akseptere litt ulike løsninger for kildeformatering, alt etter hva som faller mest naturlig for de som jobber med stoffet – så lenge det er innenfor rimelige grenser. Alt annet virker hindrende på skrivearbeidet og motivasjonen. Det finnes mange fyndord på norsk som beskriver dette, slik som «å kaste ut barnet med badevannet» eller å «la det gode bli det bestes fiende». Hvis vi trenger en eksempelartikkel, så kan Jeblad sikkert finne en annen. Frivillig innsats er et økosystem som ikke fungerer særlig godt når klimaet forsures. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 22:47 (CEST)
«Hostile takeover» av Slaget ved Waterloo? Flytting av noen referanser? Vi har ikke eierskap på artikler på Wikipedia, det er et helt sentralt begrep – tror jeg.
Årsaken til at jeg skrev tilleggsfunksjonen var mye av samme argumentasjon som finnes i trådene Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-38#Referanser i bunnen av artikler og Wikipedia:Torget/Arkiv/2010/februar#Fotnoter i bunn av artikkelen - hjelpetekst. Den siste er startet av Ulf og gjelder seksjonen Wikipedia:Bruk av kilder#All fotnotetekst i bunnseksjon, i grove trekk denne teksten. Endringene som er gjort under uttestingen er dermed i samsvar med tillegget som er skrevet av Ulf, så derfor lurer jeg på hva som egentlig er problemet?
I tillegg til tidligere nevnte artikkel er The Beatles[1] brukt som eksempel. Det samme er Bergen[2], Oslo[3], Hamar[4], og Trondheim[5]. Av disse har Ulf vært innom alle med unntak av Trondheim, så regner med at jeg kanskje kan teste på denne?
Funksjonen ble prøvd ut på flere artikler, nettopp fordi det er forskjeller på hvordan referanser organiseres. I tilfellet med Ulfs artikkel om Slaget ved Waterloo så var grunnen til at den ble brukt at han setter opp referanser på en litt annen måte enn andre. Jeg har senere prøvd ut en alternativ løsning hvor kun gjenbrukte referanser flyttes og ikke navngitte referanser, fordi det ser ut som Ulf navngir referanser uavhengig av om de faktisk blir gjenbrukt. Jeg tviler på om det er en ønsket løsning for skribenter flest, for referanser navngis fordi en ønsker å gjenbruke dem. Ønsket om gjenbruk gjør at en ønsker samlokalisering slik at de skal bli enklere å finne. Dermed konkluderer jeg med at skribenter flest ikke ønsker en løsning hvor de kan flytte færre referanser, de ønsker å flytte flest mulig. Det er grunnen til at jeg har latt være å gjøre mer med denne.
Gitt påstander i denne tråden, holdt opp mot bidrag som direkte gjelder referanser og samling av dem i bunn av artikler, så lurer jeg nå på om det er konsensus om en tilleggsfunksjon som denne? Må vi ha tillatelse til å bruke den, eventuelt må vi ha det på bestemte artikler? — Jeblad 3. sep. 2015 kl. 00:32 (CEST)
Jeblad mer enn antyder at jeg tidligere har gått god for dette og legger ved en lenke for «bevise». Om han hadde tatt seg bryet med å lese et par linjer videre hadde han kommet frem til følgende, hvor jeg siterer meg selv fra nevnte tekst: «Jeg har forøvrig nå forsøkt å endre fotnotene i artikkelen om Vinterkrigen - kort oppsummering er at livet er for kort til slikt. Altså - uaktuelt - om noen vil rydde det jeg ikke har fått til så «be my guest», hvis ikke kan det bare tilbakestilles. Det kan tenkes at dette kan fungere, engang, om det blir et annet apparat for det, men slik det ser ut nå så virker det som noe våre fiender har kokt sammen for på en listig måte sørge for at bidragsytere slutter i fortvilelse»
Igjen, om Jeblad hadde tatt seg bryet med å lese så hadde han fått med seg at jeg i nevnte tråd (som han anser «beviser» at jeg før har støttet han på dette) kun forsøkte å bidra til å skrive hjelpetekst.
Når det gjelder navngitte referanser som ikke gjenbrukes: Det er korrekt at jeg noen ganger navngir referanser som jeg antar senere kan gjenbrukes, men ikke gjør det. Men unnskyld meg, hva er problemet? Er det slik at Wikipedia eksploderer og forsvinner om ikke alle referanser gjenbrukes? I så fall hadde det vært på sin plass med en gedigen advarsel.
Vedrørende hvor vanskelig det er for meg å lære en annen måte å gjøre dette på, så har jeg forsøkt og fant det ganske så tungvint, hvorpå jeg gikk bort fra det. Dersom dette er det avgjørende problemet for Wikipedia i dag, morgen og frem til evigheten så vil jeg selvfølgelig igjen gjøre et nytt forsøk, men så langt er jeg ikke overbevist om at dette betyr noe som helst.
Grunnen til at det ikke betyr noe er at i praksis så graver ingen så dypt i andre artikler at det betyr noe. Om en betviler denne påstanden så kan en se på historikk. Hva bidragsytere gjør er stort sett å fikse enkle skrivefeil eller fjerne vandalisme. Det er svært få som graver seg ned i stoff og skriver store artikler fra bunn av.
For å avslutte: Jeg eier hverken artiklene om slaget ved Waterloo, Karl III Johan, Finn Varde Jespersen, Kai Holst eller noen annen av de mange artiklene jeg er hovedbidragsyter til i de over ti år jeg har deltatt på denne dugnaden. Alle kan redigeres og alle har blitt redigert av andre bidragsytere, og i motsetning til Jeblads påstander om eierskap så er dette svært lett å verifisere, for den som gidder. Ulf Larsen (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 01:21 (CEST)

Palmyreisk[rediger kilde]

Jeg feilkoblet palmyreisk - og er for dum til å rette feilen. Jeg vil ditsette kobling til Palmyrene dialect men ethvert forsøk overstyres av den feilen jeg hadde gjort (p. alphabet). Kan noen fikse det? (Og gjerne få ombygd lenkekoblesiden slik at den enket forklarer hvordan slikt skal gjøres?) Ctande (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 15:13 (CEST)

Skal være fikset nå. Se gjerne punkt 6 på denne siden for hvordan du kan gå fram hvis noe er koblet feil. Cocu (d) 1. sep. 2015 kl. 15:29 (CEST)
Det enkleste, hvis man har kommet i skade for å legge inn feil iw-kobling, er å gå inn i historikken på den aktuelle wikidata-siden og velge "fjern"/"undo" på samme måte som på wikipedia. NB! Jeg tilbakestilte et par endringer på d:Q17538100, som jeg antar var tastefeil. Hvis de allikevel var bevisste endringer, er det bare å tilbakestille mine endringer. --Wikijens (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 09:05 (CEST)

Ønske om flytting 2. september 2015[rediger kilde]

Siden Tor Espedal sr. ønskes flyttet til Tor Espedal

Begrunnelse: Heter ikke senior.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Trengerorden (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 00:44 (CEST)

Nå er den flyttet. - 4ing (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 09:14 (CEST)

Referanse-URL i Wikidata[rediger kilde]

Hei, jeg får feilmeldingen; Det oppsto en feil under lagring. Endringene dine kunne ikke gjennomføres. når jeg legger til en varig lenke http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900069 i referanse på Wikidata. Kan noen hjelpe. mvh --Pmt (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 13:41 (CEST)

Legg til ett felt om gangen når du lager referanser på Wikidata. Det er en feil der som gjør at du får feilmelding om du forsøker å lagre flere felt på en gang. Feilen har vært der en god stund uten at den er fikset. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 15:44 (CEST)
Den skjønte jeg ikke helt, jeg legger til en referanse for tildeling av Krigskorset for Ivar Wagle, Jeg bruker Referanse-URL og varig lenke på Nasjonalbibliotekets side. mvh --Pmt (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 19:08 (CEST)
Jeg fikk lagt til som normalt. Var det slik du mente? --Wikijens (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:07 (CEST)
Funker nok ikke her hos denne brukeren ref [6] med referanse http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008022504087 . mvh --Pmt (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:27 (CEST)
Rart, ble ikke dette riktig dag? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:32 (CEST)
Jeg klikket på den lille trekanten for Referanse for å åpne, deretter Legg til referanse, deretter begynte jeg å skrive Referanse-URL i feltet Egenskap, og limte inn lenken i inndatafeltet som kommer opp. Deretter Lagre - Ferdig. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:36 (CEST)

Gjør det samme som --Apple farmer, men får ikke lagret. mvh --Pmt (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:45 (CEST)

Merkelig, du har da gjort massevis av andre redigeringer på WD, så jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke skulle virke? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 20:54 (CEST)
Ja, og legger jeg til en referanse url til f.eks digitalarkivet så får jeg jo lagret den, så det ser ut til å vær lenker til Nasjonalbiblioteket som er problemet. mvh --Pmt (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 21:20 (CEST)--Pmt (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 21:20 (CEST)

Kan det være problemer med utrulling av ny kode? Prøv med en gjennoppfrisking av mellomlageret, kanskje det hjelper. — Jeblad 3. sep. 2015 kl. 00:39 (CEST)

Feil på referanser[rediger kilde]

Det er tidligere copy-pasta noe materiale i forbindelse med blant annet belgiske kommuner som medfører at en del sider rapporterer feil etter at references-taggen settes inn. Feilen består i at det både er en åpnenede reference-tagg og referanse-mal på sidene. Dette oppdaget ikke Mediawiki-motoren, for den ene taggen var skjult inne i malen. Feilmeldingen som kommer er i stor rød skrift. Jeg skal rydde i dette, men det vil nok ta litt tid å fikse alle sidene. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 11:26 (CEST)

@Jeblad Skal du kjøre det med boten, eller gå inn og gjøre det manuelt? Det er bare å fjerne den ekstra <references>, er det ikke? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 12:08 (CEST)
Ja, det er en overflødig <references>. Jeg kjører botten for å finne dem, men det er himla mange sider å sjekke! Støter du på dem er det bare å fjerne dem. Vanligvis er det en enslig <references> rett over en {{Referanser}}, eller to påfølgende <references> hvor begge er uten group-attributt. Hvis du finner noe som ser annerledes ut så si ifra, så kan jeg sette opp ekstra botkjøringer. — Jeblad 2. sep. 2015 kl. 12:15 (CEST)

Det kunne kanskje vært en idé å advare om denne «fellen» på dokumentasjonssiden til {{Referanser}}? Mvh --Mollerup (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 11:20 (CEST)

Sammenklappbare bokser[rediger kilde]

Det er en standardfunksjon tilgjengelig i motoren for å lage sammenklappbare bokser, men på nowiki har vi et eget script for dette. Jeg foreslår at vi går over til standardløsningen. Forskjellen består i at vi skriver mw-collapsible og mw-collapsed istedenfor collapsible og collapsed. Vi får litt mer funksjonalitet, og det hele blir litt enklere å bruke.

For eksempel så kan vi gjøre inline-tekst skjulbar uten særlig mye fuzz, slik som i denne korte stubben. Med den gamle løsningen vil jeg måtte sette opp en del ekstra tagger og wrappere for å få dette til å fungere. Nå lager jeg bare en p-tagg og setter inn en klasse, så lages alt ekstra av jQuery-funksjonen.

Ovenstående lille stubb er laget med følgende kode

<p class="mw-collapsible">For eksempel så kan vi gjøre inline-tekst skjulbar uten særlig mye fuzz, slik som i denne korte stubben. Med den gamle løsningen vil jeg måtte sette opp en del ekstra tagger og wrappere for å få dette til å fungere. Nå lager jeg bare en p-tagg og setter inn en klasse, så lages alt ekstra av jQuery-funksjonen.</p>

Funksjonen er beskrevet på mw:ResourceLoader/Modules#jquery.makeCollapsible. — Jeblad 4. sep. 2015 kl. 01:53 (CEST)

Sammenklappbare bokser som husker tidligere tilstand[rediger kilde]

Det er blitt mulig å lagre brukerspesifikke data på serverne. Det betyr at sammenklappbare bokser kan huske tilstanden på tvers av sider en er innom. Hvis du har vært innom på Nord-Fron kommune og åpnet navigasjonsmalen for Oppland, så vil malen også være åpen på Sør-Fron kommune om du senere er innom den siden, og selv om du logger av og restarter maskinen. Vi må ha bittelitt kode for å få dette til å spille, men ikke mer enn at det er lagd på noen kveldstimer. Det som lagres blir liggende på WMF sine servere, så ingen andre har tilgang. — Jeblad 4. sep. 2015 kl. 02:05 (CEST)

Statsborgerskap i infobokser i biografier[rediger kilde]

I infoboksene for biografier er nå den flertydige variabelen "nasjonalitet" endret til den mer entydige "statsborger i". Det synes jeg er et framskritt, men det har skapt et ryddebehov. Siden "nasjonalitet" så langt i mange tilfeller har vært tolket kulturelt, som etnisitet eller identitet, eller er oppgitt med adjektiv heller enn statsnavn (dansk istedenfor Danmark), blir det en del krøll. Eksempelvis er det for Mari Boine oppgitt «statsborger i Norsk/Samisk». Felix Bloch har oppgitt «statsborger i sveitsisk», osv.

En del britiske fotballspillere ender opp med statsborgerskap i England, Skottland, Wales eller Nord-Irland - som ikke er stater man kan ha statsborgerskap i. Feltet for landslag vil oppfylle behovet for å vise hvilket land disse spiller for. Vi har også hatt noen med statsborgerskap på Færøyene og Grønland, som heller ikke går an, men disse var ikke fler enn at de enkelt kunne ryddes.

Da er det alvorligere med alle anakronismene. Historiske personer fra det tyskspråklige området har fått statsborgerskap i Tyskland, selv om de døde lenge før Tyskland ble samlet til én stat og tysk statsborgerskap ble til. Tilsvarende med Østerrike og Italia, og sikkert mange andre tilfeller. Historiske personer har også fått statsborgerskap mange hundre år før begrepet slik det forstås i dag ble til. Eksempler: Nennius skal ha vært statsborger i Wales, og er også utstyrt med et flagg som ble til 1000 år eller noe slikt etter at han levde . Keiser Titus er blitt statsborger i Italia. Immanuel Kant er blitt statsborger i Tyskland, det er også Johann Sebastian Bach. En del å rydde i altså, enten det er direkte i infoboksene eller via Wikidata. – Ordensherre (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 20:32 (CEST)

Jeg heller mot at punktet er overflødig i infoboksen. --Wikijens (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 20:40 (CEST)
Kanskje, men er det mulig å fjerne slike felt uten at de umerkelig dukker opp via Wikidata? Hvilket land en person kommer fra tror jeg vel kanskje også er en kontekstopplysning mange vil etterspørre.
Etter mitt syn bør infoboksen gi kort informasjon om de aller mest relevante forhold. Slik sett blir særlig infoboksene for biografier ofte alt for omfattende med mye mindre relevant stoff. Infoboksen for Bill Clinton lister først opp familieforhold, etterfulgt av yrke, parti, statsborgerskap og hvilket språk han snakker, før det kommer en konspirasjonsteorikjepphest ("medlem av Den trilaterale kommisjon), så noen priser/utmerkelser, deretter skoler og universiteter han har gått ved før vi en knapp kilometer nede i infoboksen får vite at han var president i USA. I det minste er det med statsborgerskap riktig, men jeg ville ryddet bort det meste unntatt fødselsdata, politisk parti og presidentperioden, kanskje til og med forgjenger/etterfølger. – Ordensherre (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 20:52 (CEST)
Kan du lage et skjermskudd av infoboksen slik den fremstår hos deg? Det virker ikke som vi ser samme boksen. Teksten hos meg fyller ikke hele skjermhøyden, jeg får med en god bit av bildet. Skjermen jeg nå sitter ved er 1024px høy. Jeg har satt større thumbnails enn vanlig, og dette vil nok påvirke høyden på infoboksene noe, men det virker som du har svært mye mer i infoboksen enn det jeg ser. — Jeblad 3. sep. 2015 kl. 21:23 (CEST)
Skjermdump ligger nok et stykke utenfor mitt kompetanseområde, men punktene jeg ser er disse:
  • Navn
  • Bilde
  • Født: fødenavn
    fødselsdato og alder
    flagg, fødeby, delstat, fødeby på nytt
  • Ektefelle: navn
  • Far: navn
  • Mor: navn
  • Bror: navn
  • Barn: Navn
  • Yrke: advokat
  • Parti: det demokratiske
  • Statsborger: USA
  • Språk: engelsk
  • Medlem av: trilaterale, American Academy of Arts and Sciences
  • Priser: Karlsprisen, Den hvite løves orden, Four Freedoms Award - Freedom Medal, Philadelphia Liberty Medal, Freedom Award, Sergio Vieira de Mello Citizen of the World, Q20892672
  • Alma mater: Hot Springs High School, Edmund A. Walsh School of Foreign Service, University College, Yale Law School, Yale University
  • USAs 42. president
  • 20. januar 1993 – 20. januar 2001
  • Visepresident: navn
  • Forgjenger: navn
  • Etterfølger: navn
  • signatur
    bilde
  • commons
Nå ser jeg forresten også at det feltet i infoboksen jeg begynte tråden med nå har fått betegnelsen "statsborger", ikke "statsborgerskap i" som det het da jeg begynte å kladde innlegget for noen dager siden. Her gjelder det å følge med. – Ordensherre (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 21:38 (CEST)
Til Ordensherre: Det er ikke noe problem å fjerne punkter fra infoboksene (helt uavhengig av om opplysningene finnes i wikidata eller ikke), men det bør vel være en viss enighet om det. Det var noen forsøk for en stund siden på å finne frem til hva vi burde ha med i infoboksene, men diskusjonen gikk litt i stå. Min mening per nå (men den kan godt endre seg hvis jeg møter gode motargumenter) er at det beste ville være å minimere infoboksene, og så eventuelt bygge dem gradvis ut med punkter som vi finner hensiktsmessig å ha i en infoboks. Alt dette med familierelasjoner, språk, "alma mater" osv. synes jeg er overflødig. Men for å presisere: Jeg har ingen ting imot at disse dataene finnes på wikidata, da de kan komme til nytte på andre måter. Altså infobokser ribbes til noe tilsvarende snl, og så velger vi heller å legge til ting etterhvert. --Wikijens (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 23:35 (CEST)
Enig med deg i dette, Wikijens. Minimale infobokser er også mitt ideal. Det kinkige er at hvilken informasjon som er relevant å ta med vil variere fra person til person. For en kongelig vil slektskap være relevant, for mange andre ikke. En politiker vil ha andre relevante felt enn en militær, en forsker og en cricketspiller, osv. Utfordringer som dette har kanskje bidratt til at diskusjonen gikk i stå? Og i praksis vil det muligens kreve at en bidragsyter gjør en vurdering og prioritering i hver enkelt artikkel, isteden for at automatikken fyller opp med hummer og kanari? – Ordensherre (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 23:55 (CEST)
Vel, med forbehold om at jeg ikke er veldig inne i det rent tekniske, kunne jeg se for meg at infoboks:biografi er helt minimal (bilde, fullt navn, født, død, ?). Deretter vil de mer spesifikke infoboksene som bygger på infoboks:biografi, ta med andre relevante punkter, f. eks. infoboks:politiker tar i tillegg med et punkt for parti og vervperiode osv. I infoboks:kongelig (hvis den finnes) vil det da være naturlig å ta med slektskap. Bare veldig vagt skissert dette, men tror kanskje noe sånt kunne fungere. --Wikijens (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 00:02 (CEST)
Jeg mener at dette er en helt feil retning å gå, infoboksene skal vise hva informasjon vi faktisk har. Igrunnen er hele diskusjonen merkelig, det startes ut med en påstand om et problem, og så skal en fjerne informasjon på grunn av dette påståtte problemet. Hvis vi skal fjerne informasjon så er det fordi det finnes en grunn for det, men her finnes det ingen grunn – bare et påstått problem. Hvis enkeltbrukere har problemer med at det er for mye informasjon tilgjengelig, vel da får vi heller finne måter som minimerer mengden informasjon disse brukerne blir utsatt for. Dette er på samme vis som for navigasjonsbokser, vi hadde brukere som syntes de ble for påtrengende så da lagde vi løsninger for å skåne dem for å se denne informasjonen. Hvis infoboksene skaper et tilsvarende problem, vel så får vi finne en løsning så vi kan skåne disse brukerne. — Jeblad 4. sep. 2015 kl. 00:41 (CEST)
Enig med Jeblad. Opplysningene i infoboksen er lett tilgjengelige, og spesielt i lengre artikler slipper man da å lese alt for å finne basic info. Men, kanskje man burde vurdere i hvilken rekkefølge informasjonen skal stå i i infoboksene. Det mest relevante først, og mindre relevante ting lengre ned. Når man må scrolle ned til bunnen av en infoboks for å se at noen er president, er det kanskje ikke helt optimalt. Infoboksen til snl virker for meg bare som en vits - å ha en infoboks bare for å ha den. Det var ikke akkurat mye å hente der. --TorbjørnS (ʦ) 4. sep. 2015 kl. 01:21 (CEST)
En god del opplysninger passer bedre i brødteksten enn i infoboksen, er min mening. Jeg synes ikke det er en god ide å samle alt i infoboksene. Hva som er sentralt å formidle (hva er personen kjent for), hvor og i hvilken rekkefølge bør informasjonen presenteres – det er noe som må vurderes for infobokser slik det må vurderes for artiklenes brødtekst.
Noen eksempler: For Steven Weinberg får vi ikke bare opplyst statsborgerskap, men også etnisitet og religion (ateisme), uten at jeg helt ser hvorfor dette er viktig å få opplyst om en nobelprisvinner i fysikk. Er det viktig at Arthur Leonard Schawlow var metodist? Han fikk også nobelprisen i fysikk. Nicolaas Bloembergen har for sikkerhets skyld statsborger/skap to ganger, og bopel attpå til.
Informasjonen som framkommer i infoboksen må også settes opp slik at den blir språklig god. Endringen fra "statsborger i" til "statsborger" gjør at det halter språklig for meg, slik "utmerkelse" i entall også gjør.
Det kan godt hende at vi har helt motsatt syn på hvordan infobokser og artikler bør se ut, kanskje til og med på hva et leksikon bør være. At informasjon finnes tilsier ikke at all denne informasjonen må presenteres, er mitt standpunkt. Stoffet i en artikkel må disponeres, prioriteres og vektlegges ut fra hva og hvem den handler om. Wikipedia er ikke en tilfeldig samling informasjon, ble det en gang sagt. Infoboksene for biografier er raskt i ferd med å bli det (og den utviklingen startet før Wikidata kom inn i bildet, tror jeg, drevet av de lange infoboksene engelsk Wikipedia benytter). – Ordensherre (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 07:52 (CEST)
Litt utdypende. Jeg er enig med TorbjørnS i at rekkefølge er vesentlig. Mitt forslag om å ribbe ned er ikke sånn sett en endelig løsning, heller en fremgangsmåte for å optimalisere boksene. Etter 10+ år (?) med kladding (slenge på mer og mer i litt tilfeldig rekkefølge), tror jeg det kunne være lurt å begynne med blanke ark. Slik blir det forhåpentlig til at det mest essensielle vil være mest savnet og komme først i boksen. Enkelte ting synes jeg egner seg dårlig prinsipielt, f.eks. språk. Hvis jeg skulle ha en wikipediaartikkel, skulle språk være utelukkende norsk (morsmål) eller skulle engelsk også være med (som jeg vil si jeg kan kommunisere greit på)? Hva med svensk og dansk som jeg også kan kommunisere på (i likhet med de fleste nordmenn)? Tysk (litt mere haltende enn engelsken)? Dette er ikke absolutte egenskaper og dermed mindre egnet i skjematisk fremstilling. I de tilfellene hvor språk er en interessant faktor (kanskje er det relevant om en belgisk statsminister har flamsk eller fransk som morsmål, men neppe at enhver amerikansk president snakker engelsk), vil dette normalt kunne nevnes i brødteksten. Er det virkelig essensielt, som "XY var den første franskspråklige statsminister i Canada" vil dette antagelig nevnes allerede i ingressen. Ellers enig med Ordensherre at nettopp utvelgelse/prioritering/disponering av stoff er det som gjør wikipedia nyttig ettersom "all" informasjon i våre dager strengt tatt er tilgjengelig ved et googlesøk. --Wikijens (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 09:08 (CEST)
Ellers synes jeg infoboksen f.eks. for Norge er bedre enn mange biografibokser. Her er essensiell informasjon som egner seg i skjematisk fremstilling, samlet og forholdsvis ryddig presentert, selv om jeg kanskje ville ha snudd litt på enkelte ting (Areal: først tallet, deretter rangeringen, slik det gjøres for HDI. Uavhengighet: kanskje først "når", deretter "fra hvem"). --Wikijens (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 09:20 (CEST)

(marg) Vi har forskjellige behov og forskjellige preferanser, disse kan tom. variere fra situasjon til situasjon ikke bare fra person til person. Det mener jeg er viktig å ta hensyn til i vurderingen av hva som skal med og ikke i infobokser. Men det betyr også at å si at vi skal ha minimale infobokser og bare ha informasjonen i brødteksten, ikke er å ta vare på en type bruk. Infoboksene er og må være til for å få det kjappe overblikket, til å finne ut en enkelt detalj og lignende. Dette må vi legge til rette for, og det gjør vi ikke ved å fjerne det. Det er derimot ikke nødvendig å vise all informasjonen i infoboksene til enhver tid og til enhver bruker. Jeg har vært inne på det med å gjøre det mulig å klappe sammen deler av infoboksene hvis innholdet blir langt, og det mener jeg vil være riktig å gjøre. Kanskje tom. hele infoboksen kan være sammenklappet for de som ønsker det, kanskje for alle på smarttelefoner etc. Så kan det være forskjell på hvordan vi bør presentere infoboksene. En musiker som også er litt politiker og en politiker som også har drevet litt med musikk bør kanskje få presentert informasjonen i forskjellig rekkefølge. Det vil være en fordel om det som ligger i bunnen er det samme, men hvis det som ligger i bunnen er istand til å være fleksibelt nok til å brukes forskjellig når behovet er forskjellig kan vi oppnå mye. Vi er inne i en periode hvor mulighetene for hvordan vi bruker infoboksene er blitt mye mer fleksible. La oss bruke disse mulighetene, ikke låse oss til preferansen til den ene eller andre gruppen. Haros (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 09:19 (CEST)

Enig i dette. For min del kan vi godt gå bort fra "blanke ark"-tanken og heller gå videre med rekkefølge (eventuelt vurdere å fjerne det mest overflødige). Forslag med utgangspunkt i Bill Clinton: Her kunne jeg tenke meg at en slags overskrift i infoboksen var "USAs x-te president", det åpenbart mest relevante. Da mener jeg både punktet om statsborgerskap og språk kan fjernes. --Wikijens (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 09:25 (CEST)
En liten tilleggskommentar til det med å raskt finne ut en enkelt detalj: Her mener jeg et ryddig konsistent artikkeloppsett er vel så viktig. Altså, hvis jeg ønsker raskt å finne ut andel hvite og svarte i en:Ferguson, Missouri, vet jeg at en.wp alltid har et avsnitt "Demographics", hvor jeg finner dette, og trykker rett dit. Det behøves ikke i en infoboks for at jeg skal finne det raskt. På samme måte om jeg ønsker å finne ut min-/max-temperaturer for et eller annet sted, rett til Climate-overskriften osv. Altså er ikke infoboks eneste løsning for rask tilgang til slikt. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 09:47 (CEST)
Er enig i at hverken demografi eller temperaturgrafer er egnet til å ta med i infobokser. Begge deler er imidlertid velegnet til etterhvert å ha deler som hentes fra Wikidata, men da har vi beveget oss langt vekk fra infobokser for biografier så la oss ta diskusjonen om det på et senere tidspunkt. Haros (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 10:29 (CEST)
[tl;dr]Demografi er helt sentralt i beskrivelse av befolkede områder, å fjerne dette fra infoboksen vil etter min mening være særdeles korttenkt. Slutt å fokuser på hva som skal være, eller ikke være, i infoboksen. Start å fokusere på brødteksten og hva som bør være i den.
For noen år siden forsøkte jeg å finne ut hva som faktisk ble brukt av sære artikler, for det dukket stadig opp påstander om at spesifikke artikler var lite brukt. Gjengangere i diskusjoner var datoartikler, årstallsartikler og utgåtte kommuner. Datoartikler blir brukt av aviser til å finne ut hva som har skjedd på tidligere datoer, men fordi denne jobben blir gjort av relativt få redaksjoner så er totaltrafikken liten. Forsøk å ta ut et moving average relativt til omtalte datoer, da dukker det opp en topp noen dager før observert dato. Noe av det samme skjer med årstall, men da knyttet til dagens dato i tidligere år. Også her er er det avisene som driver trafikken. Utgåtte kommuner var et annet omdiskutert tema, men når jeg sjekket så viste det seg at vi hadde mest komplette oversikten på det tidspunktet. Omtalene var ofte marginale, men opplistingen var komplett. Senere er det andre som har lagd bedre oversikter.
Poenget med det her rantet er å vise at påstander vi kommer med om innholdet ofte er motivert av hva vi selv holder på med, mens leserne ofte bruker stoffet på litt andre vis, og ofte fordi de har andre motiver enn det vi har. Når vi synes vi har overlenket datoer og årstall så er det nettopp denne lenkingen som gjør at Wikipedia er attraktiv som kilde for avisene. Grunnen til at aviser bruker oss er ikke de samme som de vi bruker for å motivere vårt arbeid.
Infoboksen er et sted for å organisere innhold om subjektene, og sette den opp på en strukturert måte slik måte at den er lett tilgjengelig og sammenlignbar. Oppstillingen er ikke en erstatning for brødtekst, den er en alternativ fremstilling. Det finnes informasjon som ikke bør plasseres i en infoboks, men i de aller fleste tilfellene er grunnen at informasjonen blir for omfattende og bør plasseres andre steder på siden. En tommelfingerregel er at infoboksen skal omhandle subjektet, tenk spissing av informasjonen. Fødsels- og dødsdato for omtalt subjekt, ikke for ektefeller. Mor og far for omtalt subjekt, ikke for ektefeller. Og så videre. Det kommer en løsning for å lenke til en spesialside som eventuelt har mer informasjon om ektefellene, uavhengig av om vi har skrevet en tekst, men for å nå disse sidene så trenger vi et sted hvor vi kan plassere lenkene.
I brødteksten skal vi gi konteksten til den mer spesifikke informasjonen som går i infoboksen. Selv om det står datoer i infoboksen for når en person ble født og når han/hun døde, så er disse opplysningene uten kontekst. Hvorfor ble personen født på det spesielle stedet, hvorfor døde han under slike omstendigheter. Gi svar på de sentrale H-ene; hvem, hva, hvorfor, hvordan. Disse tingene kan vi ikke gi svar på i infoboksen. Det som står i infoboksen blir først interessant når det settes i kontekst, og det kan vi kun gjøre i brødteksten. — Jeblad 4. sep. 2015 kl. 11:34 (CEST)
Vet ikke om vi snakker litt forbi hverandre her. Demografi som i antall innbyggere mener jeg også bør være i en infoboks. Oppdeling etter etnisitet, aldersfordeling, historisk utvikling av innbyggerantall osv. mener jeg ikke behøver å være i en infoboks, men heller et avsnitt i brødteksten (gjerne i tabellform med data hentet fra wikidata hvis det er hensiktsmessig). For øvrig var eksemplene bevisst valgt fra en.wp fordi jeg (og sikkert en del andre) først og fremst er der som leser, ikke som bidragsyter. Nå gjorde jeg en sammenligning med engelsk wikipedia for Bill Clinton. Jeg ser at de har vervene øverst (presidentvervet først). Jeg ser også at de ikke har funnet det nødvendig å ta med Statsborger, Språk, Medlem av, Utmerkelser. Min personlige mening er at den engelske boksen er bedre enn vår, men det er vel smak og behag... --Wikijens (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 12:10 (CEST)

Tilbake til marg og til et hovedpoeng i mitt innlegg som gjelder enten infoboksen er kort eller lang: Så lenge feltet «statsborger» (burde hete «statsborgerskap», eller som før «statsborgerskap i») er med i infoboksen, skaper det en del ryddebehov. Personer er oppgitt med statsborgerskap i land som ikke er stater man kan ha statsborgerskap i, det er anakronismer i form av statsborgerskap i stater som ikke eksisterte da personen levde, eller statsborgerskap oppgis for personer som levde lenge før statsborgerskapsbegrepet i moderne forstand ble til. Må det ryddes manuelt? Kan boter hjelpe til? – Ordensherre (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 16:31 (CEST)

Hvis man sammenligner WP:NOs og WP:ENs infoboks om Bill Clinton, så må jeg si at den engelske er helt klart veldig mye bedre. --TorbjørnS (ʦ) 4. sep. 2015 kl. 22:30 (CEST)

Betalt redigering på enwiki[rediger kilde]

Oppslaget Massive paid editing network unearthed on the English Wikipedia er fanget opp av NTB, og deres artikkel er publisert som Digi: Wikipedia utestenger reklameforfattere og Nettavisen: Wikipedia utestenger jukesmakere. Andre oppslag om saken er The Register: Wikipedia’s biggest scandal: Industrial-scale blackmail og VCPost: Undisclosed paid advocacy made Wikipedia ban 'black hat' accounts. Den opprinelige bloggposten til Wikimedia Foundation er på Hundreds of “black hat” English Wikipedia accounts blocked following investigation. — Jeblad 4. sep. 2015 kl. 10:12 (CEST)

Søk i Oslobilder-lenka[rediger kilde]

Lenka for Søk i Oslobilder (Innstillinger -> Tilleggsfunksjoner -> Søkeverktøy, Oslobilder) virker ikke lenger hos meg. Lenka kommer opp i venstremenyen, men er død når man klikker på den. Noe Java-greier, tror jeg. Er det bare Java-surr på databoksen min eller er det noe som må fikses her? Kimsaka (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 13:15 (CEST)

Tror jeg vet hva det er, det må være forferdelig lenge siden denne lenka fungerte! [Ny kode på MediaWiki-diskusjon:Gadget-oslobilder-search.js]— Jeblad 4. sep. 2015 kl. 13:25 (CEST)
Flott, takk til Jeblad og Apple farmer! Nå virker lenka igjen :-) Kimsaka (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 14:21 (CEST)

Spørsmål om boter[rediger kilde]

Jeg ser at boter bedriver mye grovarveid, og nisomt småplukk. Hva er det egentlig en bots begrensning? Hva er mulig og ikke? Kan man lage en bot som finner alle kildeløse artikler og markerer dem? Med unntak for omdirigeringer, pekersider, o.l. Dette kunne jo vært nyttig, såfremt min antagelse om at siden for kildeløse artikler kun inkluderer de som har blitt markert som kildeløse--Simen113 (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 21:34 (CEST)

Du finner generell info om botter på mw:Manual:Bots, lokal info på Wikipedia:Roboter. Det vanligste botrammeverket for masseredigering med botflagg er mw:Manual:Pywikibot, og det vanligste for halvautomatisk redigering uten botflagg er w:en:Wikipedia:AutoWikiBrowser. — Jeblad 4. sep. 2015 kl. 21:52 (CEST)

Foppal[rediger kilde]

- eller på enda bedre norsk, «Kvalifisering til EM i fotball 2016» har en ikke uvesentlig mangel ved resultattabellen for Norges gruppe, gruppe H. Både Italia og Kroatia har spilt sju kamper, hver har vunnet fire kamper og spilt tre uavgjorte. Etter målforskjellen burde Kroatia toppet tabellen, med samme poenganatall og bedre målforskjell. Men: Tabellen er likevel riktig, men det går ikke på noen måte fram av den, eller av de underliggende kampresultater at Kroatia er fratrukket ett poeng. Forklaringen finner jeg på en:wiki. Croatia were deducted one point after charges for racist behaviour in the match against Italy at Stadion Poljud. In addition, the Croatian Football Federation were ordered to play their next two home matches of UEFA competition behind closed doors and not to play any of its remaining qualifying games at Poljud. A fine of €100,000 was also imposed.

Denne opplysningen burde også finnes på no:wiki. Men med et malverk hinsides en aldrende wikifants fatteevne, og kanskje med et lag autohenting fra Wikidata, kaster jeg inn håndkleet med en gang. Noen (andre) må få på plass denne nøkkelopplysningen i de aktuelle artiklene og tabellene, slik at den blir pekt til både fra tabellen selv, og fra omtalen (under) av den kampen som førte til poengtrekket. TorSch (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 05:04 (CEST)

Den engelske WP har oppdatert med at Kroatia har appellert på kjennelsen om disiplin-straffen og en høring er bestemt til 17. september, så poengstraff og de andre delene av disiplinstraffen er ikke ennå effektuert. Se Kilde for disiplinæroppdateringer fra UEFA her. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 21:52 (CEST)
Takk for oppdateringen, Migrant! Opplysningene hører hjemme i tabellene jeg nevnte, men jeg er stadig sjanseløs med hensyn til å oppdatere disse. (En meget kort notis er forresten kommet på plass, men etter dine opplysninger er de ufullstendige). TorSch (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 22:07 (CEST)
@Beagle84: tar du oppdateringen ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. sep. 2015 kl. 22:10 (CEST)
Et forsøk på oppdatering er gjort i denne redigeringen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 13:12 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker Mvh Beagle84 5. sep. 2015 kl. 17:58 (CEST)

Hente data fra WikiData[rediger kilde]

Velger å separere dette fra tråden over, for å holde samtalene litt fordelt Face-smile.svg. Det jeg helt enkelt lurer på er hvordan jeg kan hente infoen fra WikiData til en infoboks eller lignende. Så litt på Modul:WikidataListe men ble ikke så veldig klok. Finnes det en enkel mal for dette, slik som {{WD|Q####|P####}} eller som automatisk henter data basert på artikkelens wikidata-element? (Vet i grunn at sistnevnte finnes, men hvordan kan det praktisk funke for oss som synes enkelte maler fort blir kompliserte...?) --Tarjeimo (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 20:46 (CEST)

Fra d:Wikidata:Arbitrary access#Usage:

Muligens kan vi i fremtiden bruke noe xpath-like eller sizzle-ish for å hente inn data fra andre elementer. — Jeblad 5. sep. 2015 kl. 23:02 (CEST)

Nedgradering av UA og AA[rediger kilde]

UA og AA skal være blant de beste artiklene Wikipedia har å by på, men dessverre er noen av disse preget av lite kilder og annet dårlig vedlikehold, noe som de skal ha etter kravene. I Kategori:Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold er det nå seks artikler som har vært merket i lengere tid enn malen ({{UA-vedlikehold}}) tilsier (to uker). Jeg synes dermed alle disse seks kan nedgraderes, og at man også bør ta en runde på de artiklene med status som UA og AA i dag, spesielt de som fikk statusen for en del år siden. Det er viktig at vi ikke fokuserer på å heve antallet UA og AA, men heller at de vi har faktisk er gode nok. Veldig fint om en administrator vil ta seg av dette, derfor jeg foreslår det her. Fortsatt god helg. --Tarjeimo (diskusjon) 29. aug. 2015 kl. 19:00 (CEST)

Oversikt: Kategori:Anbefalte og utmerkede artikler som trenger vedlikehold
Jeg ser at jeg har vært involvert i et par av disse nedgraderingsforslagene, og at noen av dem har stått pinlig lenge uten at vi/«noen»/jeg har fulgt dem opp. Den eneste unnskyldningen må være at dette med å nedgradere andres arbeidsinnsats her på Wikipedia ikke er blant det morsomste man gjør. Takk til Tarjeimo for påminnelsen; dette bør bli fulgt opp. Hvis noen andre gjør dette før jeg rekker det: husk å endre tall og opplisting på alle de nødvendige stedene. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 29. aug. 2015 kl. 19:11 (CEST)
Jeg støtter initiativ for nedgradering av artikler som ikke lengre holder mål. Om en av artiklene jeg arbeidet med for fem år siden, ikke lengre holder en akseptabel standard, ville jeg ikke tatt det personlig om den mistet en stjerne eller pluss. Det er selvsagt hyggelig å prestere å få en artikkel opp til utmerket eller anbefalt, men wikipedia utarbeides først og fremst for leserne, ikke bidragsyterne. Min personlige mening er at man burde være litt mer lempelig med kvalitet på en allerede utnevnt artikkel, enn på en artikkel som er oppe til vurdering, rett og slett for å få en viss stabilitet i utvalget av utmerkede og anbefalte artikler. Når det er sagt: artikler som i vesentlig grad bærer preg av personlig synsing, original forskning, dårlig språk eller har to inline-referanser i hele brødteksten, og som det ikke jobbes på, kan for min del bli strippet for stjerner og plusser. Grrahnbahr (diskusjon) 31. aug. 2015 kl. 22:50 (CEST)
Artikler som i vesentlig grad bærer preg av personlig synsing, original forskning, dårlig språk og/eller et fåtall inline-referanser er vel på ingen måte hverken utmerket eller anbefalt, og det burde derfor være en selvfølge at de strippes for stjerner og plusser. Dette usignerte innlegget ble skrevet av TorbjørnS (diskusjon · bidrag) 31. aug. 2015 kl. 23:10 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg er for at tiden er inne for å se på de utmerkede artiklene. Tok en kjapp gjennomgang av de 254 utmerkede artiklene vi har og fant 63 artikler som har under 10 inline-referanser:

Felles for de alle er at de ble utnevnt som utmerket artikkel i perioden 2005-2007 da Wikipedia hadde helt andre krav til kilder og referanser. Det ble også utnevnt utmerkede artikler når vi ikke hadde graden anbefalt. Det er heller ikke sagt at de som skrev disse artiklene for 10 år siden har gjort noe galt, men etter 10 år mener jeg det er OK med en gjennomgang. Merk at de fleste artiklene som er listet har enten en litteraturliste eller noen eksterne lenker, selv om de er uten inline-referanser. Mener ikke at alle disse som er listet skal degraderes, men dette er altså artikler som man i alle fall bør gå igjennom og diskuteres. Vil tro at en del av de som har skrevet artiklene også har gitt seg fra prosjektet, da det tross alt er mange år siden disse ble skrevet. Tror dermed ikke det er mange som tar dette spesielt personlig eller mister motivasjon av dette.

Det hadde også vært interessant å få høre meningene til de som var aktive i kandidatprosessene for 10 år siden (Ulflarsen, Jon Harald Søby, Finnrind, Ctande og Finn Bjørklid). --- Løken (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 01:34 (CEST)

TorbjørnS: Se Mao Zedong for eksempel på artikkel med synsing. Det er en imponerende litteraturliste tilhørende artikkelen, men det er en rekke sterke påstander som ikke er referansebelagt, for eksempel med tanke på effekt av hans politikk, effekt av propaganda osv. Det er ikke kritikk av den/de som har lagt til påstandene, men artikkelen har forbedringspoteniale, ved for eksempel å anføre hvem som mener at effekt av politikk førte til bedre helsevesen.
Løken: Mener alle artiklene i listen over kan "degraderes", og at man kan nominere på nytt dersom artiklene oppnår en tilstrekkelig standard på verifiserbarhet. Artiklene blir jo ikke slettet, kun taggen i hjørnet blir borte. Er forøvrig enig i alt du sier over. Ulf Larsen har tidligere berget artikkelen om andre verdenskrig, som praktisk talt var uten inline-referanser, så det går an. Grrahnbahr (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 01:49 (CEST)
Ja jeg kan se på landslaget og Molde, men kan nada om resten (Derby er helt udatert). Tenker at de må stå til vi får litt mer diskusjon i alle fall. --- Løken (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 02:11 (CEST)
All ære til Løken for denne gjennomgangen. Jeg er imidlertid skeptisk til en kategorisk nedgradering ut fra et krav om inlinereferanser. Artiklene er for ulike til det. Her er noen variasjoner:
  • Artikkelen Den filippinske revolusjon, som vi nedgraderte fra UA for noen dager siden, har verken referanser, litteratur eller eksterne lenker. Det samme gjelder Tysklands historie (1814–1871) og José Rizal og noen andre. Vi må likevel anta at de som har skrevet dette, har hentet opplysningene fra et sted. Vi vet bare ikke hvor, og det er ikke tilfredsstillende.
  • Andre artikler har litteraturlister, men f.eks. for Solovkiklosteret ser vi at deler av lista er oppført av andre enn de som har skrevet artikkelen. I slike tilfeller er det vanskelig å nøste opp kildebruken.
  • Mange andre artikler gjenspeiler bred bruk av litteratur, selv om det ikke er påført inline-referanser; det gjelder bl.a. [[Las Meninas], Audun Hugleiksson, Hopperstad stavkirke, Beistet i Gévaudan og Vestfronten på Nidarosdomen. Disse har jeg ikke umiddelbart så store problemer med.
  • Motsatt finnes det også artikler som framstår som veiledende essays skrevet av folk som tilsynelatende har egne ferdigheter/erfaringer, som f.eks. Shogi. Nyttig som artikkel, men kanskje ikke UA-materiale.
  • I artikler som Norges herrelandslag i fotball er det nødvendigvis brukt flere kilder enn de som angis, men de er ikke sitert. ikke bra.
Som sagt, artiklene er ulike, og jeg har for min del respekt for de artiklene som gjenspeiler bruk av litteratur. Etterpåklokskap om formatering av kildene som fotnoter/referanser er ikke nødvendigvis noe kvalitetstegn i seg selv. Jeg holder nå på med å oversette Runebomme til en:Sami drum, og har allerede skjønt at den ikke kan bli FA på engelsk med mindre jeg låner inn all faglitteraturen igjen på ny, og påfører sidetall for hver fotnote. Sidetall er (foreløpig) ikke noe krav hos oss, selv om det er det på en:wp. Det vil være synd om vi om noen år velger å nedgradere dagens UA-artikler fordi fotnotene mangler sidetall, eller et lignende formkrav. Mvh M O Haugen (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 15:13 (CEST)
Må bare påpeke at jeg ikke har til hensikt å nedgradere alle artiklene i listen, men få til en dugnad for å bedre referansebruken i utmerkede artikler. Noen artikler i listen bør nok likevel degraderes, for eksempel Derby-artikkelen som er fullstendig utdatert. Jeg skal se på Molde, landslaget og buekorps, og håpet er at noen andre ser på det de er interessert i. Ctande kan kanskje se på Mao Zedong, og de som er interessert i historie kan se på historieartiklene etc. Jeg er enig med Ctande nedenfor at det ikke er veldig gunstig at dette blir gjort uten å høre med hovedbidragsyter, men de aller fleste har jo gitt seg for godt på prosjektet (funksjonen "Bidragsytere" fungerer ikke mer så får ikke sjekket alle). En kategorisk nedgradering er nok uansett uaktuelt, men at vi tar litt om litt rett og slett. --- Løken (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 15:27 (CEST)

Jeg holder for tiden på med avsluttende arbeide med slaget ved Waterloo og leser meg opp på første verdenskrig, regner med at det tar hva som er av tid frem til nyttår. Om noen ønsker å nedgradere en eller flere artikler så er ikke det noe jeg kommer til å engasjere meg i. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 11:53 (CEST)

Stjerne/pluss, årstall, forklaring[rediger kilde]

Jeg har ytret meg om hvor ødeleggende det er å stadig suge folk inn i diskusjoner om wikipedias diverse underliggende hjelpefunksjoner og tekniske formentlige forbedringer av stor kompleksitet, blant annet ved at evt nye bidragsytere (dem er det etterhvert få av, ikke sant?) skremmes bort av kompleksitet og følelsen av at det "viktige" er å følge med i svingene på diskusjonssider. + Jeg holder for tiden på med avsluttende arbeide med slaget ved Waterloo og leser meg opp på første verdenskrig, regner med at det tar hva som er av tid frem til nyttår. Om noen ønsker å nedgradere en eller flere artikler så er ikke det noe jeg kommer til å engasjere meg i. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 11:53 (CEST)

Men det er også en annen fare som løper parallelt - og det er slikt som i store stykker er positivt ved det at det beskjeftiger seg med det umiddelbart synlige i artiklene. Også dette kan fungere margstjelende og demotiverende. Jeg vil med dette sette den overståene diskusjonen inn i en større tidssammenheng: Det er naturlig at det stadig vekk utvikles en større kresenhet til produktet, både hva gjelder språkføring, omfang, kilder og referanser. Som nissen på lasset av alle gjennomtenkte og effektive tiltak (de førsteklasses, som forbedrer språket, utvider det for knappe, tilføyer kilder osv, og de annenklasses, som nennsom markerer mangler ved en kvalitetsmal eller som sletter det åpenbart undermåls) tilkommer det en kohort brukere som gjerne bruker noen timer på å surfe over et stor antall artikler og teppebombe dem med "dagens foretrukne mal". I de aller fleste tilfeller er ikke dette trolling, men ofte kan man lure på om det er tenkt gjennom hva man ønsker å oppnå (tror man at det sitter et fullt påkledt brannkorps klart til utrykning når alarmen går? Tror man at andre brukere ikke selv kan legge merke til at en tolinjers artikkel er kort, og derfor trenger en mal som opplyser om det? osv).

Så til saken: Også markeringen av "anbefalte" og "utmerkede" artikler er en ny slik arena der man kan ønske å gjøre noe konstruktivt, men i prosessen enten kan gjøre skade (ved å demotivere brukere som ser "sitt" degradert, ved å føre til at bare folk som ikke tillater seg lengre "wikipauser" frakobles av alt det som har skjedd mens de var borte og derfor får mindre lyst til å delta på samarbeidsprosjekter, og ikke minst ved å gi wikievnukker en ny tumleplass. En wikievnukk er en som heller "will make a mark" ikke klarer å birda med meningsfylt innhold).

Den enkle delløsningen som jeg forslår, er at de små markørene (stjerne og kryss) som forteller om utmerket og anbefalt, suppleres med to opplysninger:

(STJERNE/PLUSS) + (ÅRSTALL) + (lenke til KRITERIER)
Dermed kan man med ÅRSTALLET gi et første hint om hva som på et årstall ble ansett som noe av wikipedias ypperste - det er en nyttig og interessant historisk opplysning. På sett og vis er det også med på å synliggjøre wikipedias egen "forsknings"/"utviklings"historie.
KRITERIER (eller kanskje lenken skal ga et annet kort navn) kan lede til en kort en tekst som i få avsnitt forteller at systemet med utmerkede/anbefalte begynte over hele fjøla (dvs på mange språk) rundt omkring år 20XX, og på norsk i 20YY (og delingen mellom utmerket/anbefalt + tilsvarende lister ZZ, ... ). Parallelt med dette har det blitt utviklet og tatt i bruk stadig mere boklitteratur- og nettkilde- henvisninger og referanser, og man nærmest for hvert år som har gått stilt stadig større krav til seg selv og til hva som er utmerket/anbefalt kvalitet. For eksempel oppstod det på et tidspunkt en forventnig om en velskrevet ingress, og at (nesten) alle røde lenker (til å begynne de viktigste eller de som var synlige i de første tekstavsnitt) måtte "bli blå" før det ble aktuelt å gi stjerne eller kryss. At året 2015 neppe markere et sluttpunkt på de stadig mer kresne kvalitetskrav - slik at en artikkel som ble ansett som utmerket i 2006§2016 kanskje ti år etter ikke en gang ville ha kommet seg gjennom nåløyet til anbefalt.

Dette forslaget innebærer ikke at man skal slutte med å arbeide med kvalitetsheving av gamle anbef/utm artikler, og utelukker heller ikke at man kan degradere. Men forslaget gjør at det kan tas med en mer avslappet, mindre forknytt, tilnærming. Ctande (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 12:29 (CEST)

Jeg er enig i det du sier at dette kan gjøres på en "midlere måte", men man må også se litt på det at det finnes jo 10 år gamle UA artikler som fortsatt er utmerket. Det kan jo gi feil inntrykk at "denne artikkelen var utmerket for 10 år siden...". Du tar også opp bruken av stubbmerkinger og sånn, men det tror jeg vi får kjøre som en diskusjon for seg selv. Jeg tror vi kan dele inn AA og UA som er over x år gamle til å ha merking med årstall og slikt som du foreslår, men for de artiklene som fortsatt holder dagens krav, kan de merkes på vanlig måte, slik at det ikke gir et inntrykk at de artiklene liksom ikke er "like gode lengere". Om man ikke skal finne noe gylden middelvei synes jeg fortsatt det er bedre å "drastisk" nedgradere artikler som ikke holder dagens mål. --Tarjeimo (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 13:55 (CEST)
Jeg tenkt litt på dette. Mitt ønske er at vi stort sett skal anstendig gode artikler. Noen er blitt bearbeidet i årenes løp til mer enn kun anstendige, og andre igjen som enda bedre. Men kriteriene endres i årenes løp. Hva som var «bedre enn andre» er blitt langt mer relativt. Vi har nå flere meget gode artikler som ikke er blitt merket som verken anbefalt eller utmerket. Jeg ser at tiden har løpt fra flere av de eldre artiklene som har blitt merket, og det er greit, også de som jeg har bidratt til. Men kun å måle en artikkel på antallet referanser blir snevert; en artikkel med 10 referanser er ikke nødvendigvis dobbelt så bra som den som har 5. Vi har generelle artikler med mengder av referanser, men studerer man dem ser man at referansene kan være svake, ensidige, eller vanskelig å lese/sjekke. Artikkelen om Henrik VIII (ikke mitt bidrag) har ingen, men er absolutt en anstendig og bra artikkel som hevder seg bra blant andre artikler vi har. Den blir ikke dårligere av ikke å være anbefalt eller utmerket. Men den har likevel forbedringspotensiale. Å slenge på en negative mal øverst på artikkelen vil antagelig bidra til å den står i flere år uten at noen gjør noe med den. Hva med heller å nedgradere de som har forbedringspotensiale og samtidig lage en mal som settes øverst på diskusjonssiden som markerer dette som positiv oppfordring? --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. sep. 2015 kl. 00:38 (CEST)
Er enig med Finn Bjørkelid her. Angående antall referanser, sier det ikke nødvendigvis noe om selve kvaliteten eller korrektheten av det som står skrevet i artikkelen, men artikkelen er ikke lengre verifiserbar. Med mer eller mindre anonyme artikkelforfattere, samt en høy andel artikkelforfattere uten tilstrekkelig faglig tyngde, er krav om verifiserbarhet ufravikelig for eksempelartikler. Er det mer positive måter å gjøre det på, er det veien å gå. Grrahnbahr (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 14:40 (CEST)

Noe nyttig Wikidata kunne vært benyttet til?[rediger kilde]

En ting Wikipedia på bokmål/riksmål sliter med, er å holde oppdatert oversikt over statsledere og regjeringssjefer. Det er bare snaut 200 stater i verden, men forbausende ofte er informasjonen om statssjef og/eller regjeringsleder i infoboksen for det enkelte land utdatert. Er det større sjans for at slike opplysninger blir oppdatert raskere på Wikidata enn lokalt her hos oss? Er det i så fall mulighet for at Wikidata kan hjelpe oss her, ved at informasjon hentes direkte derfra? – Ordensherre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:47 (CEST)

Dette er absolutt midt i blinken for Wikidata. - Soulkeeper (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:58 (CEST)
Andre ting er fotballtabeller og lignende, kamper og mål, samt klubb for fotballspillere. Og innbyggertall. Og så videre. Hvilken nasjon en person kommer fra, eller hvor noen er født har ikke oppdateringsbehov, men det er det mye som har. --- Løken (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 18:06 (CEST)
Jeg tror også at Wikidata best kan tjene et fornuftig formål om vi konsentrere oss om forhold der oppdateringsbehovet er størst. I tillegg til stats- og regjeringssjefer, kan det være tilsvarende opplysninger for delstater, byer og kommuner, og – som Løken nevner – innbyggertall for ulike geografiske enheter. Går det an å prøve å begynne med stats- og regjeringssjefer? Hva må til teknisk? – Ordensherre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 18:11 (CEST)
Noe som er nært forestående her hjemme er kommunevalget med massevis av oppdateringer på ordførere, kommuner og lister over ordførere i kommune, jeg kunne gjerne tenkt meg å bidratt i et prosjekt hvor vi flytter den informasjonen over til WikiData, dvs. at infoboksen for kommunene henter ordfører fra WikiData og at infoboks politiker henter informasjon om funksjonsperiode fra WD. Forhåpentligvis kan vi da fjerne den egne boksen i biografiene for forgjenger/etterfølger også, som er et lite oppdateringsproblem. Hvis vi samarbeidet med nynorsk-folket kunne vi spart ressurser og hatt dette like oppdatert på begge språkversjonene uten å gjøre dobbeltarbeid. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 18:34 (CEST)
Helt enig i det Apple farmer sier her! Både at valget er et ypperlig sted å starte, men også det å samarbeide med nynorskwiki. Når vi har gjennomført dette kan vi jo henvende oss til svenskene og danskene også, slik at de også kan dra nytte av dette. --Tarjeimo (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 18:47 (CEST)
Personene har verv med en funksjonstid fra og til, og dette er knyttet til deltagelse i et politisk parti innenfor et administrativt område. Dette kan knyttes opp mot informasjon om suksesjon i vervet. De administrative områdene har et styre som er satt sammen av personer som har disse vervene, og eventuelt vararepresentanter for dem. Det er mulig å lage en tabell over samtlige representanter i hver kommune, som fylles med data fra Wikidata. Eventuelt om en bare ønsker fordelingen mellom de enkelte partiene.
Blir en stemt inn i kommunestyrene som representant for partiene, eller sitter en der i kraft av egen person? Det får muligens konsekvenser for modellering av vervene. Hvis en melder seg ut av partiet, vil en fortsatt ha vervet? Jeg tror det, men er ikke sikker. Noen som vet? — Jeblad 5. sep. 2015 kl. 19:50 (CEST)
Ordfører er en sak som helt klart er velegnet for å hente fra Wikidata. Jeg tittet raskt på det. (Oppdaterte i den forbindelse fra tidspunkt for øverste forvaltningsleder i Bærum, tilsvarende bør inn for de 427 øvrige ordførere. Oppfordring herved avlevert.) Infoboksen for norske kommuner er litt komplisert og har med informasjon som ikke er direkte tilgjengelig i Wikidata. Folketall er noe jeg såvidt har tittet på med tanke på å lære. Har en ikke helt ferdig modul for å lage et histogram over befolkningsutvikling. Folketall, areal og følgelig også befolkningstetthet bør stå høyt på listen over det vi erstatter dagens system for. Haros (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 20:13 (CEST)
Tror det trengs en grenseoppgang av hva som er politisk ledelse (ordfører, leder av kommunestyret) og forvalningens ledelse (rådmann, borgermester), og hvordan vi skal organisere oppsettet mhp formanskap (utøvende politisk ledelse?) og bystyre (utøvende politisk ledelse?). Hvordan dette skal tagges er ikke opplagt. Det kan se ut som om P6 brukes om både administrativ og politisk leder på alle plan. P35 er statsleder uavhengig av rolle. P1789 (chief operating officer) alternativt P169 (chief executive officer) kan muligens brukes om rådmannen, men dette butter med hvordan P6 brukes på bl.a. tysk. — Jeblad 5. sep. 2015 kl. 22:15 (CEST)
@Jeblad: Engelsk "navn" på P6 er mayor, som oversettes helt enkelt til ordfører, derfor tenker jeg det er mest naturlig å bruke det. P35 burde jo Erna Solberg ha, men hun har også "Norges statsminister" (Q2334076) som verv (P39). Du foreslår P1789 og P169 (COO og CEO), men disse brukes vel mest i bedrifter om styremedlemmer der, noe jeg mener blir feil hvis vi skal koble disse til politikk.
Jeg fulgte opp Haros' oppfordring og har lagt inn fra-tidspunkt på øverste forvaltningsleder på samtlige ordførere i fylkene Akershus, Aust-Agder og Buskerud. Til orientering for andre. --Tarjeimo (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 22:34 (CEST)
P1789 og P169 brukes om organisasjoner. Det er også verd å merke seg at mange administrative enheter utaskjærs er satt opp som bedrifter. — Jeblad 5. sep. 2015 kl. 22:47 (CEST)

Om verv til kommunestyren står det vel noe her [7] mvh --Pmt (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 22:30 (CEST) og noe her :) Valglov

For å gjøre det enkelt til å begynne med foreslår jeg at vi holder oss til ordførere, rådmenn og formannskap har vi i liten grad artikler om, og det blir kanskje litt vel detaljert? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 09:14 (CEST)

Men et prosjekt på norske ordførere vil ikke hjelpe til med å holde landartikler oppdatert med oversikt over stats- og regjeringssjefer. – Ordensherre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 23:19 (CEST)

Det har du rett i, og jeg er på ingen måte motstander av å holde landartikler oppdatert vha WD, det er emm også noe som egner seg godt, men jeg tenkte på at ordførere (i Norge) er et prosjekt som er overkommelig for oss, aktuelt i disse valgtider, og som kan vise WikiDatas potensiale for de både på bokmåls- og nynorskWP som enda ikke har sett det. For landartikler generelt er vi avhengig av oppdateringer fra andre, men det er mulig at dette allerede skjer? Noen som har sjekket? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 09:14 (CEST)
Gjorde nettopp en test med Guatemala og om man tar bort navnet i feltet for president i infoboksen, så forsvinner feltet og blir usynlig for leseren. Ser ikke ut til at feltet automatisk vil hente data, slik det skjer i infoboks biografi. – Ordensherre (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 10:10 (CEST)
Det må endres i maler for at data skal hentes fra Wikidata. Det er kun noen få felt i infoboks biografi, og bokser basert på denne, og noen få andre felt som hentes inn. Hvis statsoverhode og andre felt skal hentes inn så må noen sette opp kode for dette. I noen tilfeller er jobben triviell, i andre tilfeller kan tilpassingen ta flere dager. — Jeblad 6. sep. 2015 kl. 10:23 (CEST)
Gjorde også en test med Moldova (statsminister), med samme resultat. En undersøkelse på Wikidata tyder på at president ikke er oppdatert der (avsatt denne uken), mens det er oppdatert med siste statsminister for Moldovas del (forgjengere også, siste skifte tidligere i sommer). Vet ikke om dette er en indikasjon på hvor raskt Wikidata blir oppdatert for slike hendelser. Min tanke var at crowdsourcing ville fungere raskt i saker som dette, da folk i ulike land ville være frampå for å oppdatere verden om utviklingen i sitt hjemland. Mulig det ikke er slik eller kanskje Wikidata fortsatt er for nytt til at slike ting er innkjørt (og at man i flere land burde tenke i ordførerprosjektbaner på flere nivå). – Ordensherre (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 10:23 (CEST)
Nei av seg selv går det ikke. Jeg er enig i at statsledere er noe som bør løses via Wikidata, og at det ville være gunstig å få det løst raskt. Hadde statsledere vært brakt som argumenter helt ned til {{Infoboks geografi grunnmal}} hadde det vært mulig å løse det raskt ved den modulen jeg la inn opprinnelig for yrke. (Jeg laget den for å lære hvordan dette fungerte, derfor burde den ideelt sett vært omskrevet før den tas ytterligere i bruk.) Slik det nå er, er det antagelig enklere å gjøre noe ala det jeg laget for bilder. Som Jeblad skriver over (etter at jeg startet å se på dette nå) er det ikke alt som er helt trivielt. Det skyldes at våre infobokser etterhvert er blitt svært kompliserte om enn ikke i nærheten av like kompliserte som enkelte jeg har sett på engelsk wp. Haros (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 10:46 (CEST)
En del data er det ikke-trivielt å hente inn (Wikipedia:Tinget#Wikidata: Access to data from arbitrary items is coming - new date set) og noen data må sammenholdes med andre data for å gi mening. Hvis vi skal lage en mal slik som {{Administrativt område}} (nn) så må vi både ha arbitrary access (tilfeldig tilgang?) for å nå andre elementer (nabokommuner), og vi må sammenholde resultater fra disse med typebeskrivelser av self-elementet. Hvis den sidestilte kommunen Sør-Aurdal er en norsk kommune så må også Nord-Aurdal være en norsk kommune. Vi må også sjekke om tilbakelenker peker til samme self-element. Hvis Sør-Aurdal har en sidestilt nabo Nord-Aurdal, så må også Nord-Aurdal ha en sidestilt nabo Sør-Aurdal. Et problem oppstår når typen til Trysil er «norsk kommune» og typen til naboen Älvdalen er «svensk kommune». Disse to kommunene kan dele grense, men ikke være sidestilte. Virkelig morsomt blir det når svenskene lister et fylke som nabo til en kommune, det er ikke helt enkelt å rydde i dette? Vi har ingen god måte å sette opp slik verifikasjon, dermed blir det mye kode som må på plass for hvert enkelt felt vi ønsker å bruke i en infoboks. Ta en titt på koden i w:nn:Modul:Administrative_area, dette er modulen som brukes i w:nn:Mal:Administrative områder.
Den her typen navigasjonsmal er utviklet og testet på nynorskutgaven, for de har arbitrary access. Koden er kopiert hit, men fordi vi ennå mangler arbitrary access så vil det ta en stund før den fungerer her. Malen er testet på noen kommuner inne på nynorsk (2. ordens administrative områder) Greve, Brønderslev, Aalborg, og Sør-Aurdal, og på noen fylker (1. ordens administrative områder) Nordjylland, og Oppland.
Vi trenger både en bedre måte å sette opp og beskrive infobokser (kanskje noe ala Bruker:Jeblad/smartbox-test, Modul:Smartbox), og vi trenger en bedre måte å beskrive og verifisere data vi ønsker å hente inn (kanskje noe ala w:nn:Modul:Wb). Sagt litt slemt så har folka på Wikibase-prosjektet laget et datastore som fungerer (dvs Wikibase reository, dvs Wikidata), men de har ikke klart å lage et fungerende system for å aksessere disse dataene (dvs Wikibase client, dvs Wikipedia).
Ikke forvent at store mengder data fra Wikidata kommer til å oversvømme infobokser, det her tar tid om vi skal gjøre det «riktig». — Jeblad 6. sep. 2015 kl. 11:55 (CEST)

Ordbok for Wikidata[rediger kilde]

Det er nok en gang diskusjoner om gloser brukt om begreper på Wikidata. Den engelske er utgangspunkt for oversettelser til andre språk, slik som bokmål og nynorsk. Den opprinnelige ordboka på engelsk er redigert så mye at deler av den er blitt litt vanskelig å bruke, og på grunn av redigeringene er svært mye av oversettelsene på bokmål tapt.

Begreper som det nå er et ønske om å endre er element (tidligere entitet og datasett), kallenavn (mener den het alias tidligere), og etikett (som også er kalt merkelapp). Hvis gloser endres så får det konsekvenser for veldig mange systemmeldinger, for ordboka brukes for å normalisere språket i disse. Dermed må en ha i bakhodet at selv små endringer utløser mye arbeid!

Endringer må godtas på d:Wikidata:Diskusjon, men aktiviteten på den siden er ikke særlig høy så det er igrunnen bare å banke endringer gjennom. Det diskuteres alternativer for QuantityValue og TimeValue, men disse datatypene er veldig vanskelige og langt fra klare. La oss ta de enkle diskusjonene først.

Er det flere alternativer som jeg har glemt så bare putt inn ekstra forslag, bare ikke diskuter alternativer og om ordboka skal endres på min diskusjonsside! — Jeblad 1. sep. 2015 kl. 00:14 (CEST)

Element[rediger kilde]

Element er en intern beskrivelse av en ekstern entitet, som kalles item på engelsk. Grunnen til at den ble kalt item var for å skille den fra den eksterne tingen som er kalt entity. For å gjøre det vanskelig er begrepet entity også brukt om en superklasse for både items og properties (som vi kaller egenskaper), dermed brukes entity mer i engelske diskusjoner.

Vær klar over at det som kalles query vil føre til at en vil snakke om sett av elementer. En av grunnene til at vi endret det tidligere datasett var at vi da ville omtale resultat fra query som «sett av datasett». Det gir tungt språk.

På norsk er entitet et helt greit ord.[8]

Kommentar: "Entitet" bør vel ikke være oversettelse av "item", hvis "entity" brukes om noe annet (attpåtil flere ting), så mener den kan utelukkes. "Enhet" synes jeg ikke treffer helt, så mener det står mellom de to siste alternativene, evt. andre forslag. "Datasett" er vel knapt en oversettelse av "item", til gjengjeld er det en ganske presis beskrivelse av hva det faktisk er, og samsvar med andre skandinaviske språk samt tysk er et pluss i mine øyne. "Element" har kanskje en viss betydning i retning av "del av noe større", hvilket ikke er helt treffende, synes jeg. I tillegg til "element" og "datasett", er kanskje "objekt" en mulighet? --Wikijens (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 09:25 (CEST)
Har «gjenstand» vært oppe til diskusjon? Eventuelt kan kanskje «artikkel» også være en mulighet. - Soulkeeper (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 14:19 (CEST)

Etikett[rediger kilde]

Etikett er en beskrivelse av det som kalles label på engelsk. I w:en:Simple Knowledge Organization System er dette prefLabel, mens det i w:en:RDF Schema er en label. På Wikidata er det kun en slik label, men den kan være forskjellig på de enkelte språkene. En etikett brukes for å identifisere et element, og label og description er tilsammen en unik identifikator for en item. For en property er en label en unik identifikator alene.

På bokmål er ikke label et ord.[9]

Kommentar: Etikett virker greit. Tysk ser ut til å ha "Bezeichnung", kanskje kan "betegnelse" vurderes som et alternativ også på norsk. --Wikijens (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 09:14 (CEST)
Enig i «etikett». - Soulkeeper (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 14:22 (CEST)
En etikett er på norsk et fysisk objekt, klistret på en vare. - Det står på etiketten! Hva er det som står på etiketten? - Varens betegnelse! Eller tittel, navn og til nød merke. Jeg synes betegnelse er bedre. Er ikke dette alltid artikkelens tittel?--TrygveN (diskusjon) 6. sep. 2015 kl. 21:31 (CEST)
Uenig, ordet «etikett» trenger ikke nødvendigvis å referere til et fysisk objekt. Støtter å bruke ordet som oversetting fra engelsk «label».-- Telaneo (Diskusjonside) 6. sep. 2015 kl. 21:42 (CEST)
Artikkelens tittel på Wikidata er en maskinlesbar Q-id, etiketten (label) er en menneskelesbar utgave som er lokalisert til det enkelte språk. «Betegnelse» synes jeg blir veldig likt «beskrivelse» og dermed er forvekslingsfaren stor. — Jeblad 6. sep. 2015 kl. 21:45 (CEST)
Etikett er på norsk det samme som merkelapp, og det samme som label på engelsk, det tror jeg vi er enig om. Men jeg tror kanskje at det engelske ordet «label», også har en videre betydning, som for eksmepel i «he was labelled as a cheat». Det siste er etter min vurdering noenlunde det samme som å si at «han ble betegnet en fusker». Men det faller ikke like naturlig å si at «man etiketterte ham som en fusker». For å se innholdet i ordet betegnelse tydeligere kan man si at korset «er betegnelsen eller symbolet på kirken». Beskrivelse har et annet meningsinnhold enn betegnelse, idet en beskrivelse inneholder flere ord, og er det samme som en skildring. Når man øver seg litt kan man sikkert bli vant til at «tittel» i vår sammenheng er en maskinlesbar Q-id, mens «etiketten» er en menneskelesbar utgave (altså det samme med ord), men det skurrer i min språkfølelse. Jeg ville for de samme begrepene valgt kode og betegnelse.--TrygveN (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 10:35 (CEST)
Jeg mener også at betegnelse og beskrivelse er to distinkte ord med ulik betydning, selv om de lydmessig er nokså like og noen derfor lett lar seg forvirre av det. Jeg oppfatter betegnelse som en språklig mer presis, ja nettopp, betegnelse på det vi snakker om her. Hebue (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 11:11 (CEST)

Kallenavn[rediger kilde]

Kallenavn er en beskrivelse av det som kalles alias på engelsk. I Simple Knowledge Organization System er dette altLabel. Det finnes ikke noe motstykke i RDF Schema. På Wikidata kan det være flere slike på hvert språk, og det er ingen gjenbruk mellom språkene. Et kallenavn kan brukes for å identifisere et element, men ikke unikt. Det betyr at du får flere treff ved et søk på «Oslo», og må velge en av dem før du kan redigere. Dette er tydeligst på d:Special:ItemDisambiguation som bruker etiketter og kallenavn i søket. Det står at søket kun er i labels øverst på den engelske siden, men dette er feil.

På bokmål er alias et ord.[10]

Kommentar: Jeg foretrekker "alternativt navn" eller "alias" (kanskje sistnevnte er mer praktisk av plasshensyn?). "Kallenavn", "dekknavn" og "pseudonym" har alle konnotasjoner som i de fleste tilfeller ikke stemmer med realiteten. Veldig ofte er de alternative navnene lengre/mer offisielle enn det som er brukt som etikett/label, de er altså ikke det man vanligvis forstår med "kallenavn", "dekknavn" og "pseudonym". Jeg er også åpen for andre forslag (nynorsk ser f.eks. ut til å ha "tillegsnamn"). Et ekstra argument for "alias" er at det stemmer overens med bruken på engelsk, tysk, dansk og svensk (og sikkert mange andre). --Wikijens (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 08:59 (CEST)
Foretrekker også «alias». Helt greit på norsk, utvetydig, kortfattet og internasjonalt. - Soulkeeper (diskusjon) 1. sep. 2015 kl. 14:14 (CEST)
Støttes.-- Telaneo (Diskusjonside) 1. sep. 2015 kl. 14:20 (CEST)

GoogleTrans gadget needs upgrade[rediger kilde]

The GoogleTrans gadget, which has been running on your nowiki for several years now, needs an upgrade to run properly. Some of the javascript calls your version of the gadget makes are no longer supported under the MediaWiki software now running the nowiki.

If you would replace the code in your GoogleTrans gadget file with the following single line:

mw.loader.load('//en.wikipedia.org/w/index.php?title=User:Endo999/GoogleTrans.js&action=raw&ctype=text/javascript');

then you won't have to upgrade anymore since any future needed changes will be in the enwiki version of the gadget.

Thanks Again for using the GoogleTrans gadget.

Endo999 (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 17:14 (CEST)

Tilleggsfunksjonen må gjennomgås mhp sikkerhet, og det må vurderes om dette er trygt. Funksjonen lenkes fra brukerens eget underrom og det vil gjøre brukerne utsatt for alle senere endringer han gjør. Brukeren har svært liten aktivitet utover sin egen brukerside, kun noen få hundre endringer og en er flere år tilbake i tid. [11] Ser gjerne at noen går god for brukeren før vi inkluderer kode fra vedkommendes eget brukerrom. Vi bør igrunnen vurdere om denne tilleggsfunksjonen brukes så mye at vi trenger den. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 17:37 (CEST)
Jeg oppdaterte denne den 17. august i år fra Endo999 sin versjon. Vår lokale versjon skal altså være oppdatert og trenger ikke noen oppdatering. Jeg tror ikke Endo999 har fått med seg dette? Stigmj (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 19:00 (CEST)
Jeg har ikke sett på kopien du har tatt over, men jeg er generelt skeptisk til å lenke til javascript med kode på brukersider. I dette tilfellet er også aktiviteten liten. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 22:17 (CEST)

Valget - oppdatere informasjon - Wikidata?[rediger kilde]

Hei. Om en uke er det valg, og i den forbindelse er det en del ting som kommer til å bli oppdatert, og ikke minst kommer til å trenge oppdatering. Jeg har lurt litt på hvordan vi best gjør dette. En løsning som har vært nevnt over er ved hjelp av Wikidata, men siden vi ikke har Arbitrary access (og ikke får det før etter valget) så er det slik at vi kan få navn på ordfører fra Wikidata, men parti og periode/år kan vi ikke hente, siden dette er fra andre element. Jeg har laget en mal med en liten melding om at pga valg kan info være utdatert, men i den forbindelse kom jeg til å tenke på en ting. Valget er neste mandag, men når er det eventuelle nye ordførere og lignende "trer inn"? Vi skal jo ikke oppdatere dette før endringen faktisk formelt har skjedd.

Jeg tror det letteste hadde vært om vi kunne brukt wikidata til å lage en {{mal:ordfører}} som, hvis den ble plassert f eks i artikkelen Oslo hadde vist «Fabian Stang (H, siden 2007)». Den kunne da blitt plassert rett i en infoboks eller i brødtekst. Til dette mistenker jeg at vi trenger en eller annen modul til å hente dette fra Wikidata, siden navnet skal hentes fra kommunen, mens parti og periode skal hentes fra elementet om ordføreren. Vet ikke om en metode hadde vært å bruke nnwikis arbitrary access til å lage malene, og så bare henter vi disse malene ved å bruke nn:-prefiks? Jeg har styrt veldig mye på nnwiki og her for å prøve å finne en måte å hente denne infoen uten en modul, men får det bare ikke til å funke. Tar gjerne imot forslag!

Om det er slik at wikidata ikke er løsningen denne gangen, tror jeg en liten mal ala det jeg lagde hadde vært på sin plass. I såfall hadde det beste vært å få en bot til å sette den på. Den malen funker sånn at den er usynlig fram til en gitt dato; 14. september.

Altså:

  • Hvis vi kan bruke Wikidata:
    • Finne en måte å hente ordførernavn (med mer), parti og periode med enten parser-funksjoner eller modul-styr, og bake det inn i en mal, eller rett inn i infobokser (bør ikke være for vanskelig)
  • Hvis Wikidata ikke går:
    • Få en systematisert måte å oppdatere infoen på fra det tidspunktet endringene fra valget trer i kraft, og evt:
    • Få på en mal f.o.m. valgdagen som informerer om at infoen kommer til å bli endret (sånn som vi allerede bruker på pågående hendelser og nylig avdøde) (se forslag til mal her)

--Tarjeimo (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 21:58 (CEST)

Det å hente ut ordføreren og lage lenke til vedkommende skulle være greit i en modul allerede i dag. Ordførervalgene kommer sikkert til å ta noen uker, selv om enkelte nok er avklart allerede valgnatten. Haros (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 22:19 (CEST)
Konstituerende møte i kommunestyret/fylkestinget skal etter kommuneloven holdes innen utløpet av oktober måned, og det vanlige er i slutten av den måneden. Det er viktig å holde valgresultatet (klart i neste uke) atskilt fra valg av ordfører og varaordfører. Det gamle kommunestyret er fortsatt i aktivitet etter valget; i Oslo et det f.eks. et kommunestyremøte med gammelt kommunestyre 23. september i år. Hilsen GAD (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 07:36 (CEST)

Resulter på spesialsider[rediger kilde]

På spesialsidene står det «Nedenfor vises opptil <antall> resulter fra og med nummer ...». Kanskje noen kan korrigere det? --Avilena (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 20:37 (CEST)

Hvilken spesialside? Har du et eksempel? Når det dukker opp noe i hakeparenteser så er det vanligvis pga en manglende systemmelding. Hvis en finner ut hvilken som mangler så fikses dette best via Translatewiki. — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 20:43 (CEST)
På alle? spesialsider står det resulter. --Avilena (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 20:48 (CEST)
Sorry, … :D — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 20:49 (CEST)
Fikset det på TranslateWiki, så da endres det her også med tid og stunder. Cocu (d) 8. sep. 2015 kl. 20:51 (CEST)
Grr… Redigeringskollisjon på Translatewiki… ;( — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 20:58 (CEST)

Norsemen[rediger kilde]

Hei! Er det egentlig et norsk ord/navn for det engelsk Wikipedia kaller «Norsemen»? Lager en ny artikkel fra bl.a. engelsk Wikipedia, og der blir dette navnet brukt ofte. Det er vel den norrøne befolkningen? Er det noen norske historikere her, om enn amatørhistorikere? Ha en fin dag!--Simen113 (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 11:15 (CEST)

Norrøne?-- Telaneo (Diskusjonside) 2. sep. 2015 kl. 11:22 (CEST)
Ja, norrøn er nok det mest dekkende. Må selvsagt skrives om; norrøne folk, mennesker av norrøn herkomst, norrøn bosetning, osv. Colliekar (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 11:24 (CEST)
Jeg tenkte det var noe med norrøn. Svenskene kaller de "norrmän". Men fins det ingen ord som klinger som «nordmenn», «svensker», «engelskmenn», o.l.? Et navn på denne etniske gruppen? Telaneo sitt forslag "norrøne" høres ikke verst ut, men høres ikke ut som et navn på en etnisk gruppe--Simen113 (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 13:25 (CEST)
Nordmenn skiller seg ikke spesielt fra svensker eller dansker som etnisk gruppe (vi er stort sett svært like). Norge som nasjonalstat oppsto langt senere, hvis det er vikingtiden vi snakker om. Norrøn henviser til det språk de snakket, og inkluderer derfor også Island, Færøyene, vestkysten av dagens Norge og videre. Men hvis du trenger en generelt henvisning, uten at du vil eller kan spesifisere nøyaktig geografisk opphav, da er «nordboer» mulig å bruke. --Finn Bjørklid (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 14:36 (CEST)
«Nordboer» høres ganske greit ut. Om noen andre har innspill så gjerne skriv dem. Takk for hjelp!--Simen113 (diskusjon) 2. sep. 2015 kl. 15:10 (CEST)
Nei, det er ikke helt greit. «Nordboer» er et oppkonstruert ord som bringer feil assosiasjoner, først og fremst til bosetningen på Grønland og Vinland. Nå gjelder det hele det nåværende skandinaviske området pluss områder på de britiske øyer. Bruk «norrøn». Husk at jeg er fagmann på dette området og har god oversikt på hva som er gjengs i litteraturen. Colliekar (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 20:26 (CEST)
Høres ihvertfall ikke feil ut å si «De norrøne som bosatte seg på Island» (bare for å ta et eksempel) i mine ører.-- Telaneo (Diskusjonside) 6. sep. 2015 kl. 23:52 (CEST)
Takk for innspill. I den nye artikkelen om førkolumbisk kontakt med Amerika har jeg tatt utgangspunkt i å bruke ordet «norrøn». Slo opp i Etymologisk ordbok og fant dette: «norrøn ... «som angår gammelnordisk språk og kultur i Norge, på Island, og i de norske kolonier i vest»». Da dekker det ikke bare språk, men og kultur, samt står det en direkte referanse til bosetningene på Grønland og Vinland (i vest). --Simen113 (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 01:22 (CEST)
Kom over denne artikkelen på NatGeo: http://natgeo.no/erik-den-rode-lokkede-nordboere-med – her blir ordet nordboer brukt?--Simen113 (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 09:10 (CEST)
SNL bruker formene nordbo/nordboer om vikingfolk i årene 800-1050, bokmålsordboka definerer nordboer som person fra Skandinavia / fra Norden. 91 (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 09:27 (CEST)
Er det nok til å eventuelt lage en artikkel med navn «Nordboere», eller lignende, som kan lenkes til engelsk en:Norsemen 91?--Simen113 (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 13:54 (CEST)

Blindveisider[rediger kilde]

Et sted for de som er litt makelige, og som gjerne vil ha noen redigeringer, er Spesial:Blindveisider. Denne lister sider uten lenker videre. Åpne siden i VisualEditor og klikk deg gjennom dialogen for å sette opp lenker. Mange av disse sidene er det så opplagt hvordan en lenker at det er litt flaut at de står lenkeløse. Litt over 100 sider, de forsvinner lett i kveld! =) — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 21:35 (CEST)

Takker for denne, tror nok jeg skal putte inn noen lenker her Face-smile.svg.-- Telaneo (Diskusjonside) 8. sep. 2015 kl. 21:40 (CEST)
Det finnes en annen slik side, men disse er vanskeligere, Spesial:Foreldreløse sider. Her er det noe over 3500 sider, og for veldig mange av dem så må det skrives artikler som lenker til dem. — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 22:46 (CEST)
Mange av de på Spesial:Foreldreløse sider er pekersider. De bør vel ofte fortsatt stå som foreldreløse. Mvh --Mollerup (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 09:41 (CEST)

Fotomuligheter i Oslo i Oslo åpne hus også i 2015.[rediger kilde]

Bilde brukt i årets invitasjon til åpne hus

Jeg vil minne en gang til på at også i år arrangeres Oslo åpne hus. Det er mer enn 150 steder hvor det er mulighet til å se byen på måter vi vanligvis ikke har mulighet til, og det finnes fotomuligheter, selv om jeg også har opplevd at det ikke er lov til å ta bilder. Det er allerede 11., 12. og 13. september det skjer. Det er gode muligheter som jeg oppfordrer flere til å ta del i. Haros (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 19:17 (CEST)

#wikinobel: Nobels fredssenter: 9. oktober - bli med?[rediger kilde]

Det er 30 dager til årets fredsprisvinner annonseres! I år som i fjor er wikipedianere invitert til å sitte hos Nobels fredssenter og oppdatere Wikipedia med info om årets fredsprisvinner (og alt annet). Annonseringen er kl 11. Jon Harald Søby og Melinda Leung og jeg skal, men vi vil veldig gjerne ha flere med oss til å redigere, ta bilder osv.! Vi kommer til å sitte der fra ca kl 10-14. Nærmere info om lokale og tid kommer. Noen som har tid og lyst? Ta gjerne kontakt med meg, Astrid i Wikimedia Norge, om du har spørsmål eller ideer. PS: Om noen har anledning, artikkelen om Nobels fredssenter trenger en liten oppdatering. Fredssenteret har både ny styreleder og ny direktør.--WMNOastrid (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 15:48 (CEST)

Da er artikkelen oppdatert, hvertfall. --Tarjeimo (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 11:02 (CEST)

Utvidelse av varsler[rediger kilde]

Det kommer en utvidelse av varsler. Hvis du synes du får mange nye varsler så sjekk datoen, det er mange gamle som kommer i reprise! Jeg vet ikke når dette rulles ut her, det kan fortsatt ta en stund. — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 13:42 (CEST)

Da er det rullet ut. — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 22:41 (CEST)
@Jeblad: Spennende. Kan du fortelle hvor du får tak i disse nyhetene? Og er det sånn at torsdager er fast utrullingsdag (hvis det er et ord)? Takk --Tarjeimo (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 23:05 (CEST)
Ymse mailinglister, phabricator, osv. Ting rulles ofte ut på de mindre prosjektene først, og ikke minst på Meta og Mediawiki. Stort sett nevner jeg bare det som kan skape spørsmål. Varslene er i «personal portlet» som er i toppen av siden om du bruke Vector eller Monobook. — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 23:11 (CEST)
Stor utrulling hver andre uke, mindre utrulling og feilretting ukene imellom, oppdateringer på s2 (nowiki er på s2) på torsdager. — Jeblad 11. sep. 2015 kl. 01:50 (CEST)

Foto av Sverre Kokkin - opphavsrett?[rediger kilde]

I Dagbladets artikkel om Sverre Kokkin er det brukt et bilde kreditert til Torbjørn Berg/Dagbladet. Foto lastet opp til Commons og brukt i artikkelen om Sverre Kokkin er identisk, men speilvendt. Bildet på commons har ikke oppgitt noen lisens bortsett fra "own work" og opplastingen er 1 måned etter publisering på Dagbladet. Jeg synes dette er litt pussig. --Erik den yngre (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 13:55 (CEST)

Vet ikke hvor du får at opplastingen er 1 måned etter dagbladet, dagbladets artikkel er fra 9. juni 2013 og bildet på commons er lastet opp 20. februar 2014.-- Telaneo (Diskusjonside) 10. sep. 2015 kl. 14:00 (CEST)
Jeg har merket alle tre opplastninge fra denne brukeren som copyvio. Alle bildene finnes i speivendte versjoner på ulike steder på nettet, og ingenting tyder på at de er tatt av samme person. - 4ing (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 14:03 (CEST)
Opplastingen var i februar 2014, men bildet er angitt å være fra 7. juli 2013. I artikkelen er Torbjørn Berg kreditert som fotograf, selv om Berg ikke er nevnt på commons. --Erik den yngre (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 14:06 (CEST)
Brukeren har tidligere fått slettet bilder på Wikipedia på grunn av opphavsrettbrudd, og også fått advarsel her. - 4ing (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 14:14 (CEST)

Visual Editor[rediger kilde]

Jeg får ikke lagret endringer med Visual Editor. Er det flere som opplever det samme ? mvh --Pmt (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 18:46 (CEST)

Det er torsdag, utrulling av ny kode, gjør en gjennoppfrisking av nettleserens mellomlager. Ofte holder det med en omstart. Enkelte redigerer på en artikkel i flere dager uten å lagre, det kan ende med forferdelse. Lagre i tide! — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 20:37 (CEST)

Sletting MediaWiki:Mainpage-tittel[rediger kilde]

Jeg kan ikke finne noe som lenker til MediaWiki:Mainpage-tittel så det bør være trygt å slette denne brutte omdirigeringen. Tror jeg. :D — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 21:21 (CEST)

Da er den slettet! Si i fra om noe er blitt galt etter at den forsvant. Cocu (d) 11. sep. 2015 kl. 13:24 (CEST)

Fjerne skråstrek[rediger kilde]

Er det noen som gidder å manuelt, eller med en bot, fjerne den siste skråstreken i sports-reference.com/olympics/winter/2014/ICH/mens-ice-hockey.html/ slik at lenken ikke gir «File Not Found». Ser ut til å være mellom 100 og 250 tilfeller. --Avilena (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 21:22 (CEST)

Done. — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 22:32 (CEST)
Flott, nå virker i det minste lenken, men loggen avslører at det er mange kvinner som har fått referanse til «mens-ice-hockey» - så det må nok en større opprydning til. Referansen burde nok også vist til troppen, ikke hovedsiden. --Avilena (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 22:49 (CEST)
Det er nok manuell redigering! — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 22:52 (CEST)
Anbefaler på sikt at referansene til OL-resultater/-deltagelse (i det minste for de senere år) viser til offisielle OL-rapporter, som er tilgjengelig her. Sports-reference egner seg etter min mening bedre som ekstern lenke (tilgang til utdypende informasjon med ryddig oppsett), mens offisielle rapporter har mer "tyngde" som dokumentasjon. Dette er imidlertid et enormt arbeid som nok bør planlegges litt og eventuelt koordineres via wikidata. Er det forresten mulig å overføre disse rapportene i pdf-format til wikisource eller lignende, eller er det verkrettigheter heftet ved dem? --Wikijens (diskusjon) 12. sep. 2015 kl. 10:38 (CEST)

Valget[rediger kilde]

Prøvde meg på en side om oppsettet ifm valget, gir Wikipedia:Valg til kommunestyrer og fylkesting mening? Det er noen åpne punkt som jeg ikke har gode svar på, og så må noen sjekke at jeg ikke har misforstått noe av det valgtekniske (GAD, Ordensherre, m.fl.). Vi får ikke arbitrary access før rett etter at valget er omme, men nynorsk har dette så vi kan prøve ut maler der. — Jeblad 11. sep. 2015 kl. 20:17 (CEST)

Har kommentert litt diskusjonssida til sida du refererer til. Hilsen GAD (diskusjon) 12. sep. 2015 kl. 23:39 (CEST)

Kategori Norske konsentrasjonsleirfanger under andre verdenskrig[rediger kilde]

Er dette en kategori som behøves, eller er Kategorien Nacht und Nebel-fanger dekkende ? mvh --Pmt (diskusjon) 11. sep. 2015 kl. 23:01 (CEST)

Tror ikke Berg og Grini gikk under Nacht und Nebel, men konsentrasjonsleir var de. --Bjørn som tegner (diskusjon) 11. sep. 2015 kl. 23:34 (CEST)
Jeg oppfatter konsentrasjonsleire og internerte der som en mer omfattende kategori enn Nacht und Nebel. Ifølge WPs egne artikler var f.eks. Trygve Bratteli først på Grini før han ble sendt til konsentrasjonsleir på kontinentet som NN-fange. --— Erik d.y. 12. sep. 2015 kl. 15:14 (CEST)
Nacht und Nebel var en særkategori for spesielle personer, nærmere bestemt dem som skulle anholdes i største hemmelighet, slik navnet også antyder. Det er altså en slags underkategori av KZ-fangene. Asav (diskusjon) 12. sep. 2015 kl. 17:42 (CEST)
Asav sin beskrivelse er korrekt. KZ-fange impliserer ikke NN-fange. Det var stort sett kjent hvor KZ-fangene var, men poenget med NN-fangene var at de skulle forsvinne. Dette i seg selv skulle være en skremsel ovenfor andre i Norge. Mange av NN-fangene ble også fremstilt for tyske domstoler etter at de ble sendt til Tyskland og gitt ekstra dommer som skulle forsvare NN-regimet. — Jeblad 12. sep. 2015 kl. 19:56 (CEST)

Russisk kalender?[rediger kilde]

En rekke redigeringer av biografier for sovjetisk friidrettsutøver har noen tilføyd "(russisk: født ...") i introen. Jeg forstår ikke helt dette. Sovjetunionen innførte vel gregoriansk kalender i 1918 og har hatt det siden. Så det er vel ikke en egen russisk kalender? — Erik d.y. 12. sep. 2015 kl. 23:14 (CEST)

Nope, skal ikke være nødvendig det. Jeg la inn det kyrilliske navnet på en del av de, så det ble "Navn (russisk: имя, født 1.1.2000") er en....-- Telaneo (Diskusjonside) 12. sep. 2015 kl. 23:18 (CEST)
Ja forsto det nå da jeg så på ENWP for samme person. Lost in translation, I presume. Prøver å kopiere over de kyriliske bokstavene med mal. — Erik d.y. 12. sep. 2015 kl. 23:28 (CEST)

SWOT - analyse Wikipedia og Wikimedia Norge[rediger kilde]

Tilsvarende på w:nn:Wikipedia:Samfunnshuset#SWOT - analyse Wikipedia og Wikimedia Noreg
SWOT en.svg

Høsten 2015 skal styret i Wikimedia Norge utarbeide en ny strategi for vårt arbeid for å styrke Wikimedias prosjekter.

I den forbindelse ønsker vi innspill. Til dette ønsker vi å benytte en SWOT-analyse. SWOT er en analysemetode som nyttes ved strategisk planlegging eller kartlegging av en organisasjon eller bedrifts egne sterke og svake sider, samt identifisering av eventuelle problemer og muligheter som kan påvirke utvikling.

Kan du skrive ned dine tanker om Wikimedia Norge/ Wikipedia under hvert av punktene under?

Sterke sider[rediger kilde]

  • Liten organisasjon og dermed responsiv. — Jeblad 25. aug. 2015 kl. 13:10 (CEST)
  • Virker som om WMNO har gode og klare mål og strategier, og klarer å komme i mål med disse. --- Løken (diskusjon) 26. aug. 2015 kl. 19:21 (CEST)
  • Har høy synlighet, rangerer høyt på søkemotorer. Brukes ofte som kilde. Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:16 (CEST)
  • Har et aktivt community med brukere og bidragsytere som i stor grad delere visjonen om fri informasjon. Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:16 (CEST)
  • Er gratis for brukere å hente informasjon og for i bidra. Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:16 (CEST)

Svake sider[rediger kilde]

  • Liten organisasjon, dermed blir den lett overveldet av pålagte oppgaver. — Jeblad 25. aug. 2015 kl. 13:08 (CEST)
  • Er avhengig av frivilliges bidrag til å forvalte og utvikle innholdet Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:23 (CEST)
  • Siden det er basert på frivillighet er det mindre aksept for at noen må betale for driften. Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:23 (CEST)
  • Mangler kredibilitet i mange (tyngre) fagmiljøer Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:23 (CEST)
  • Sårbar for vandalisme, betalt redigering, bidragsytere med et bestemt/kontrolversielt synspunkt Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:23 (CEST)
  • Ubalansert i hvilke temaer som er dekket. Viktige tema kan ha få og korte artikler. Enkelte har påpekt at temaer som engasjerer f.eks. kvinner eller arbeiderbevegelsen ikke er godt representerte. Tsaetre (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 17:23 (CEST)
  • Et merkbart hull i WP er tema som det kreves spesiell (vitenskapelig) fagkunnskap for å skrive skikkelig om. --Erik den yngre (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 20:08 (CEST)
  • Omgivelsenes/lesernes forståelse av hva WP er, hvordan det fungerer, f.eks. at det ikke er en blogg der man skrive i vei etter eget hode. --Erik den yngre (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 20:08 (CEST)
  • Terskelen for å skrive er lav, men terskelen for å bidra strukturert er høy på grunn av en del kryptiske verktøy (hvordan legge inn referanser, finne riktige maler, bruke maler etc). --Erik den yngre (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 20:13 (CEST)
  • Stammespråket som brukes når man blir teknisk er ofte meget vanskelig å forstå. Hvorfor bruker man ord som chapter? Finnes det ikke noe norsk ord? Jeg er forøvrig enig med Erik i punktet foran, men VisualEditor revolusjonerer etter mitt skjønn denne delen av Wikipedia, denne utviklingen er meget god.--TrygveN (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 10:31 (CEST)
  • WPs relative suksess er også den største svakheten. Med et svært stort antall artikler, mange lite erfarne eller lite samvittighetsfulle bidragsytere, og få insidere, kan det være vanskelig å opprettholde kvaliteten, særlig tilsyn med "perifere" artikler. --— Erik d.y. 13. sep. 2015 kl. 17:36 (CEST)
  • Måten fagkyndige fra diverse instanser innen abm-sektoren møtes på med sletting, nedlatende kommentarer osv. Vil vi ha dem inn, må det en endring til der. 85.19.87.50 13. sep. 2015 kl. 17:43 (CEST)

Muligheter[rediger kilde]

  • Kan gi stabilitet og progresjon i prosjekter det er vanskelig å følge opp på hobbybasis. — Jeblad 25. aug. 2015 kl. 13:07 (CEST)
  • Kan hjelpe de tilsynelatende ubehjelpelige infofolk i det offentlige, i næringslivet, i organisasjoner etc. til å forstå sitt eget beste; dvs. til å nytte frie CC-lisenser på bilder, stabile URL-er på nett! Kimsaka (diskusjon) 25. aug. 2015 kl. 13:56 (CEST)
  • Enig med forrige taler. Lisenser o.l er et arbeid som passer WMNO godt, siden det er lettere å arbeide dette fra en organisasjon enn som privatperson. --- Løken (diskusjon) 26. aug. 2015 kl. 19:21 (CEST)
  • Rundt omkring i arkiv, bibliotek, museer og universiteter sitter det mange dyktige fagfolk som kan bidra til artikler. Jeg har ikke oversikt over hvor vanlig det er, men disse institusjonene har jo formidling til allmennheten som en del av sitt formål. Dette i tillegg til å frigi og laste opp materiale (gamle originalfoto, foto av gjenstander, faksimiler etc) nevnt av Kimsaka og Løken. Nasjonalbiblioteket har gjort en kjempejobb med å scanne 1 million bøker til Bokhylla, her burde det være stort rom for å hente ut tegninger, foto, kart etc. på en enkel måte. --Erik den yngre (diskusjon) 12. sep. 2015 kl. 13:23 (CEST)

Trusler[rediger kilde]

  • Det kan oppstå divergerende interesser mellom community og chapter, og de kan i noen tilfeller bli helt motstridende. — Jeblad 25. aug. 2015 kl. 13:03 (CEST)
  • Jeg tror ikke det kan oppstå forskjellige interesser mellom nettsamfunnet og organisasjonen, men det kan tilsynelatende oppstå meningsforskjeller. Det kommer av at en organisasjon er organisert, mens et samfunn som består av et varierende tall av deltakere ikke er det. Meningsforskjellene vil være mellom de toneangivende i nettsamfunnet og organisasjonen. Det betyr ikke alltid at organisasjonen er i utakt med (hele) samfunnet.--TrygveN (diskusjon) 26. aug. 2015 kl. 19:02 (CEST)
  • Et alt for vanskelig debattklima på Wikipedia som gjør det vanskeligere å kommunisere. --- Løken (diskusjon) 26. aug. 2015 kl. 19:21 (CEST)
    • Støtter Løken 100% i dette. 85.19.87.50 9. sep. 2015 kl. 15:04 (CEST)



Vennlig hilsen Hogne Neteland
Styreleder Wikimedia Norge
hogne(a)wikimedia.no
Hogne (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 22:01 (CEST)

Kommentarer[rediger kilde]

Ikke aktuelt! Jeg har nok av slikt på jobben, og der kan jeg selvfølgelig ikke ignorere det, men her spiser jeg før sokkene mine før jeg deltar. Og for enhver som har et minimum av interesse så er det soleklart hva som må gjøres. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 22:16 (CEST)
@Ulf: Jeg mener selv jeg er mer enn minimalt interessert, men det står ikke som soleklart for meg hva du sikter til. Hebue (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 22:28 (CEST)
Jeg sikter til undersøkelsen Hogne vil ha oss til å fylle ut. Det er meningsløst, det er ikke vanskelig å se hva WMNO bør gjøre (hint. hva med å oppdatere nettsider, svare på meldinger osv.). Dette er bare tull og jeg tror det kun vil gi et negativt inntrykk av WMNO. I sum: Slett tråden og terminer SWOT-SWAT-SNUTE med en gang. Ulf Larsen (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 22:38 (CEST)
Meeget interessant, Ulf! Det du sier mellom linjene her er at samme hva WMNO prøver på, så blir det galt! Ikke kommuniserer de nok, - og når de så kommer med et utspill, så er det altså enda verre. I fagspråk kalles det for en variant av «Double-bind communication», og ansees som kommunikasjonsdrepende.
Det er da helt frivillig om en vil kommentere noe her. Håpet er vel at noen kommer opp med noen nye ideer som kan tas med videre, utenom som det pekes på: Være mere ajour med nettsider og korrespondanse.
Vi vanlige wikifanter bør ha formeninger om hva vi vil med WMNO. Noen av oss var med om å stifte organisasjonen og gjorde oss tanker. Utviklingen senere vurderer jeg som variert, men stort sett med rimelig kurs, bortsett fra at jeg savner norske sponsorer til norske tiltak underveis. Men det blir en annen skål. I hvert fall ikke bare dumt å samle flest mulig kommentarer på ett sted der en kan hente dem inn. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. aug. 2015 kl. 23:16 (CEST)
Bjørn som tegner Wikimedia Norge (WMNO) har som andre moderne organisasjoner en nettside, der kan vi lese følgende: Innkalling til årsmøte. Hallo!!! Det er snart et halvt år siden! En trenger ikke bruke et nytt halvår på strategi, men å gjøre hva som er åpenbart, som å oppdatere egne nettsider.
Om norske sponsorer til norske tiltak: Kan ikke være mer enig. Og WMNO har et glimrende verktøy for å nå ut. Hva bruker de det til? Selge krus og T-skjorter. Spør de hvor mange hundre de har solgt... Om de har fått noe forslag til alternativ? Har de svart på det? Nei. Hvorfor skal noen gidde å bruke tid på å komme med innspill når de ikke følger opp det som ligger rett foran bena deres? Ulf Larsen (diskusjon) 25. aug. 2015 kl. 00:32 (CEST)
Det som vi vel ikke helt har fått med oss, er forskjellen mellom frivillige og profesjonelle organisasjoner, og hvordan disse fungerer, alternativt ikke gjør det. Her er der store forskjeller. Noe kan avhjelpes med klare tidsplaner og detaljerte beskrivelser av hva og hvordan - men da må de som får delegert oppgaver også følge opp. Det er klart lettere å stille krav til noen som er ansatt enn til frivillige når noe klikker. Mange foreninger har en ildsjel som formann som driver alt selv. Andre er heldige og har en stab støttespillere som får ting gjort.
WMNO er en ideell organisasjon til støtte for Wiki-encyklopedismen, spesielt med henblikk på norske forhold. Om ideen er sterk nok her til en bærekraftig organisasjonsutvikling er et foreløpig ubesvart spørsmål der svaret vil variere over tid. (Hvilke problemer dukker opp, og hvilke personer kan gjøre noe?) Profesjonell fullmektigledet stab er en mulig løsning, men sterkt avhengig av pengemidler og et rimelig stort antall gjøremål. Litt lite å gjøre ender lett i utsettelser og ørkesløyse - alternativt at det utvikler seg en mindre ønskelig bedriftskultur som kommer på tvers av de frivillige. (Noen mener det er i ferd med å skje for WMF).
Når det gjelder hva som kan/bør gjøres, så er WMNO delvis avhengig av innspill og ideer fra WP-aktive. Ikke alle tanker er like enkle å følge opp, og mye jeg har sett er forøvrig endt som blaff. Seige ildsjeler er mangelvare.
Jeg har heller ikke helt sansen for stikkordspregede skjemaer, siden jeg kronisk ender med å svare på noe annet enn det spørsmålet trolig mente å peke på. Her ser jeg behov for å gå tilbake og se på fundamentene, og om de svarer dels til praksis og dels til dagens behov. Hva har vi nødvendigvis bruk for, og hva har vist seg overflødig? SWOT er en midt-på-treet sak i så måte. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bjørn som tegner (diskusjon · bidrag) 25. aug. 2015 kl. 11:55 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Det er ikke klart hva som er internt og eksternt i dette tilfellet. Jeg har tolket WMNO som det interne, og nettsamfunnet på Wikipedia som det eksterne. — Jeblad 25. aug. 2015 kl. 13:14 (CEST)

Ulflarsen Wikimedia Norge er en liten organisasjon men vi vokser. Vi har det siste året prioritert samarbeidspartnere, Wikipedia Academy, Wikitreff og prosjketer vi har forpliktet oss på i forhold til Fritt Ord og Finansmarkedsfondet. Og vi har bidratt sterkt til at digital informasjon er frigitt. Tiden etter årsmøtet har vi måttet prioritere dialogen med WMF og ingangsettelse av nytt regnskapsbyrå (som WMF krever).

Pengene vi bruker til drift får vi i hovedsak fra Wikimedia Foundation (WMF). WMF forlanger at vi skal utarbeide en strategi og at vi skal følge denne strategien. Slik kan WMF sikre at vi benytter midlene på en best mulig måte. De krever, og styret ønsker, innspill fra det frivillige miljøet på strategiarbeidet og det er vanlig å utføre dette ved hjelp av en SWOT analyse.

Vi er klar over at web sidene vi rår over ikke er oppdaterte, og vi har nå et nytt forslag til hjemmeside som vi håper å få releaset i løpet av september. Slik jeg tolker deg mener du hjemmesiden er det aller viktigste, og det tar jeg med som et innspill!

Jeblad, det er OK at du tenker slik. En alternativ tolkning er at Wikipedia og Wikimedia er de interne. Bjørn som tegner, takk for gode innspill. Hogne (diskusjon) 25. aug. 2015 kl. 16:24 (CEST)

Selv om man er liten organisasjon, så kan man vel oppdatere forsida? Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 5. sep. 2015 kl. 23:44 (CEST)

Det engelske begrepet «settled out of court»[rediger kilde]

«Van Vogt initiated a lawsuit against 20th Century Fox over the similarities, but Fox settled out of court.»

Hva betyr det at Fox «settled out of court»? Har forstått at det kanskje har noe med forlik å gjøre, noe jeg er blank på. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 18:23 (CEST)

Kanskje kan det dreie seg om hva jurister kaller et «utenrettslig forlik», dette i motsetning til et «rettsforlik». Rettsforliket inngås under rettergang og har virkning som en dom. Utenrettslig forlik er vel alt som ikke er rettsforlik, altså egentlig bare en avtale.--TrygveN (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 19:46 (CEST)
At partene kom til en enighet. Utenfor rettsalen, dvs at enigheten skjedde uten at saken var avgjort av en dommer. Setningen over kan skrive som Van Vogt anla et søksmål mot 20th Century Fox angående likhetene, men Fox fikk avgjort saken utenfor rettsalen. Andrez1 (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 19:48 (CEST)
I sivilsaker betyr vel "out of court" det samme som forlik, altså at man inngår en avtale og frasier seg muligheten til å føre sak. Såvidt jeg har lært av amerikanske rettssalsdrama på TV så finnes det innenfor noen rettssystem mulighet for å inngå en slags forlik også i straffesaker, i Norge tror jeg ikke det er mulig (domstolen er suveren). --— Erik d.y. 13. sep. 2015 kl. 19:50 (CEST)
«Settled out of court» er det samme som forlik på norsk og må oversettes med det. Omskrivingen som Andrez1 foreslår er uklar. Forlik har en helt presis betydning og bør brukes. --Trurl (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 20:27 (CEST)
Støtter bruk av ordet forlik. F.eks men Fox fikk avgjort saken ved et forlik utenfor rettsalen.--Andrez1 (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 20:35 (CEST)
Greit, takk for hjelp! // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. sep. 2015 kl. 20:43 (CEST)

Smitteveier[rediger kilde]

Støtte på tre artikler (vel de er ikke annet enn substubber) om smitteveier i fiskeoppdrett, men jeg kan svært lite om dette. Artiklene er om kohabitant smitte, vertikal smitte og horisontal smitte. De to siste har motstykker på enwiki, men den første finner jeg ikke. Det virker som om enwiki kun beskriver kun smitte blant mennesker, men disse artiklene omhandler smitte i andre populasjoner (dvs fisk). Noen som aner noe om dette? Jeg er ganske blank… — Jeblad 12. sep. 2015 kl. 20:07 (CEST)

Ikke mitt felt heller, men lenken til ENWP antyder jo at den norske artikkelen fremstiller temaet/begrepet snevrere enn det er. "Kohabitant" betyr vel ganske enkelt smitte mellom individer som "bor sammen". Rask googling på engelsk gir tilslag på vitenskaplige artikler som omtaler "horisontal" or "kohabitant" i sammenheng, kan være det samme for alt jeg vet. — Erik d.y. 12. sep. 2015 kl. 23:52 (CEST)
Kohabitant smitte er smitte i en kohort som bor sammen. Det er veldig tett på horisontal smitte. — Jeblad 13. sep. 2015 kl. 00:25 (CEST)
Dette er helt generelle utrykk som dekker det samme fenomener enten det er fisk, folk, snegl eller endog planter. Bare å utvide etter forgodtbefinnende. Det viktige med kohabitant smitte er ikke at de er samme kohort (samme aldersklasse), men at de bor sammen (en: cohabotate). Blant opprettsvisk vil dog vanligvis fisken som går sammen i ei mære gjerne også være fra samme cohort. Petter Bøckman (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 20:29 (CEST)

Gyldig kategori er usynlig[rediger kilde]

Hva er skjedd her? Hvorfor er ikke kategorien synlig? Den skal eksistere, i flg kategoritreet: Det harmoniske Akademis Tegneskole Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 16:00 (CEST)

Det manglet riktig avslutning på kommentaren som var lagt inn like før kat-en. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 16:06 (CEST)
Takk! Vanligvis trenger man ikke det siste utropstegnet, men her måtte man ha det, ser jeg. Fint med hjelp! Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 16:15 (CEST)

Oversettelse av systemmeldinger ifm dataverdier fra Wikidata[rediger kilde]

Noen systemmeldinger som brukes i forbindelse med dataverdier på Wikidata, det som blant annet gjelder «ValueView», er litt vanskelig å få oversatt. Disse systemmeldingene finnes på GitHub og kan ikke oversettes i Translatewiki. Det er på gang en flytting/omstrukturering av disse, slik at oversetting vil skje på samme vis som andre tilsvarende meldinger. Det vil nok ta litt tid [uoffisielt ca 2 uker], men ha tålmodighet, dette kommer på plass! — Jeblad 14. sep. 2015 kl. 22:14 (CEST)

Kode rullet tilbake[rediger kilde]

Ser ut som en del kode er rullet tilbake, blant annet varslene er endret tilbake. Kommer vel en forklaring etter hvert. — Jeblad 15. sep. 2015 kl. 09:41 (CEST)

Bilder fra DigitaltMuseum, nok en gang[rediger kilde]

Kan noen være så snill å sette inn en lenke her til et bilde som er lastet opp fra DM til Commons, under PD-lisens (f.eks.). Jeg har åpnet de sakene som har vært på Torget om dette tidligere, men er fortsatt usikker på hvordan man mest mulig korrekt skal kreditere eiere/kilde mm. Ønsker altså ikke flere forklaringer, men en lenke - eller gjerne flere - til opplastede filer. Håpefullt, Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 13:21 (CEST)

https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Anders_Rambech,_Eidsvoll_1814_EM.01450.jpg Se også kategorien på Commons https://commons.wikimedia.org/wiki/Category:Images_from_Digitalt_Museum,_Norway Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 13:30 (CEST)
TAKK, Anne-Sophie! Jeg ble så fascinert av frisyren til herr Rambech, at jeg nesten glemte å se på metadataene. Fine "fasiter"! hilsen Kjersti L. (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 13:37 (CEST)
Et ørlite spørsmål om det som står i infoboksen i den kategorien. Det står bl.a.: "Images with CC-BY-ND can not be transferred nor can images without a license." Jeg ser bort fra CC-BY-ND i denne omgang. Men stemmer det i alle tilfeller at bilder uten oppgitt lisens ikke kan brukes? Det er vel i første rekke lovverket som regulerer bruken, også på Wikimedia Commons, og dernest eventuelle lisenser som er påført bilder. Er et bilde falt i det fri, så er det falt i det fri, uansett hva som måtte være oppgitt som lisens, eller selv om ingen lisens er oppgitt. Eller er jeg helt på bærtur? Blue Elf (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 16:42 (CEST)
Det er tidligere gitt en anbefaling om å unngå å hevde opphavsrett på reprofoto o.l., men det er nokså mange som har levert materiale til DM som mener de har slik opphavsrett. Det er ikke originaler som er tilgjengelig på DM, de gjør fremvisning av en digital reproduksjon. Når du laster ned så får du en kopi av denne digitale reproduksjonen. Denne er det knyttet selvstendig opphavsrett til, og det kan være begrensinger på bruken selv om originalen er falt i det fri. Det er denne reproduksjonen som blant annet Kulturrådet (?) har anbefalt at skal gis en åpen eller tilsvarende lisensiering som originalen.
Fant forøvrig Fri tilgang til foto på nett [12] hos Norsk Folkemuseum, men uten at det er klart hvem det er som er utgiver. Har ikke sett denne publikasjonen tidligere. — Jeblad 14. sep. 2015 kl. 19:25 (CEST)
Side 6 i rapporten: «Rapporten omfatter både fotografiske samlinger og gjenstandsfotografier i samlingene, og er resultat av et prosjekt gjennomført av Maihaugen og Norsk Folkemuseum i perioden mai 2010 til juni 2011. Prosjektet er finansiert med støtte fra Norsk Kulturråd» --Andrez1 (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 23:22 (CEST)
Jeg er klar over at det finnes noen som mener at digitalisering av foto er omfattet av separat opphavsrett, men jeg har inntrykk av at det store flertallet av fagfolk ikke mener det. Bare for å ta et knippe:
Kulturrådets Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum: "Reproduksjonsteknisk fotografering, for eksempel fotokopiering, skanning og metoder som likner på dette, har ikke beskyttelse som fotografier i åndsverkloven." Edit: Per Olav Torgnesskar, som var redaktør for den publikasjonen, hevdet dette også på fotojuss-kurs i Kulturrådet i september i fjor.
Fri tilgang til foto på nett: "Det har aldri vært antatt at fotokopier er vernet og da heller ikke digitaliserte fotokopier. Det vil si: Den som legger et fotografi på sin printer og får en kopi ut eller for eksempel en skanning til PDF eller annet format får ikke rettigheter til det."
Gisle Hannemyr (som i sin oppdaterte versjon riktignok lener seg tungt på Kulturrådets publikasjon og ikke minst praksis på Wikipedia, med dertil hørende fare for sirkelargumentasjon): "Jeg er ikke kjent med at det i Norge har forekommet rettslige tvister omkring tilgjengelig­gjøring av skannede reproduksjoner av fotografier der originalen har falt i det fri. Slik bruk av historiske fotografier skannet av museer i nyere tid er ikke uvanlig, verken i Wikipedia eller på ymse lokalhistoriske nettsteder. Selv om skal være varsom med å tolke alt for mye inn i fravær av rettspraksis, mener jeg dette indikerer at man i Norge som regel legger til grunn at slike reproduksjoner av fotografier ikke er beskyttet som fotografiske bilder." Blue Elf (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 20:42 (CEST)
Jeg kjenner godt til Per Olav sine meninger om reprofoto, og ønsker tildels å være enig med ham, men jeg er ikke overbevist om at sammenblandingen reprofoto og fotokopi/scanning er riktig. Det er også en grensegang mellom vernet som fotografisk verk eller som fotografisk bilde. Det er i alle fall to firma som har trua med sak med bakgrunn i reproduksjoner. Det ene firmaet har reproduksjoner som hovedgeskjeft og klager høylydt og ofte. Det andre firmaet mener de er rettmessige eiere av en samling som er deponert hos/gitt til andre, og hvor deler av samlingen nå er tilgjengelig. — Jeblad 14. sep. 2015 kl. 22:03 (CEST)
Jeg tror vi er litt på sida nå av det jeg i utgangspunktet tok opp, men samtidig synes jeg dette også er interessant. Generelt har jeg inntrykk av at fagfolkene ved institusjonene som publiserer historiske bilder synes dette med opphavsrett (og kanskje til en viss grad personvern) er vanskelig. Det virker for meg som at de institusjonene som merker bildene sine med en spesiell lisens eller opphavsrettsstatus, stort sett har tatt en generell avgjørelse for alle bildene sine, uten å vurdere hvert enkelt bilde. Oslo Museum og noen til bruker "fri" lisens, noen bruker litt mindre frie lisenser, men de fleste institusjonene merker ennå ikke bildene med noe som helst. Blue Elf (diskusjon) 14. sep. 2015 kl. 22:58 (CEST)
Jeg har tatt ut "nor can images without a license" fra infoboksen på Commons. Jeg kan ikke forstå annet enn at den opplysningen ikke stemmer, av grunnene jeg har nevnt ovenfor. Men vurdering av vernetid kan være vanskelig, og en bør uansett være forsiktig, selv om det opplagt vil forekomme tvilstilfeller og det er uunngåelig at feil kan skje. Blue Elf (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 16:05 (CEST)

Spamfilter?[rediger kilde]

http://www.rus_on_line.ru/Exercises/Grammar/33-2-grammar.html (gjør understrekene om til bindestreker) Denne siden får jeg ikke lagt inn som referanse på grunn av spamfilteret. Noen jeg kan gjøre med det eller må jeg bare finne en annen referanse?-- Telaneo (Diskusjonside) 16. sep. 2015 kl. 01:14 (CEST)

Finn en annen referanse. — Jeblad 16. sep. 2015 kl. 04:54 (CEST)

Kvalifikatorer og hva de er[rediger kilde]

Skal prøve meg på en ørliten forklaring på hva kvalifikatorer er. Hold på hatten, det her kan nok bli litt vanskelig, men det kan forklare hvorfor noen data synes å være feil når vi gjenbruker dem. Noe av problemet er rett og slett at vi ikke er nøyaktige nok.

Data som lagres på Wikidata består i utgangspunktet av tre verdier som er bakt sammen; det omtalte subjektet (elementet i Wikidata-språkdrakt), predikatet (egenskapen i Wd-språk) som sier hva vi omtaler (utsagnet), og objektet som vi knytter til subjektet via predikatet. Vi ser bare egenskapen og objektet inne på Wikidata, for elementet er på sett og vis hele siden. Objektet kan lenke til et annet element, kalles ofte en ressurs, eller det kan være en verdi. Disse tre verdiene (subjekt, predikat, objekt) kalles ofte et trippel.

Når vi skal bruke en verdi (objektet) i en artikkel så er ofte konteksten kjent. Vi sier bare at «Trude Drevland var ordfører i Bergen», og så kommer konteksten frem på annet vis. En del av konteksten er at hun fikk permisjon fra vervene 8. september 2015, og sier vi at hun «var ordfører» så er det overveiende sannsynlig at vi referer til perioden etter 8. september 2015. Hvis vi tilsvarende sier at «Jens Stoltenberg var statsminister i Norge», så er det ikke klart hvilken periode vi snakker om for han var statsminister i to perioder.

For å angi mer nøyaktig hva vi snakker om så kan vi henge på kvalifikatorer på utsagnene. Utsagnet med de tre verdiene (subjekt, predikat, objekt) får hektet på flere utsagn «som omhandler det primære utsagnet». Vi snakker da om et «tingligjort utsagn» («reified statement»). Morsomme beskrivelser! Typiske kvalifikatorer er fra, til, per, osv. Vi kan da si at «Jens Stoltenberg var statsminister i Norge fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001».

Når vi bruker data fra Wikidata er det viktig at vi tar vare på denne informasjonen. En person er ikke bare ordfører eller statsminister, de har disse rollene i en periode. Denne perioden må påføres, og den må fremgå av infobokser ol. når vi bruker disse dataene. Hvis vi lister i en infoboks hvem som er statsminister for et land, så må vi sjekke om personen fortsatt har en åpen tidsperiode i kvalifikatorene. Det vil si at det ikke må finnes noen oppføring for til hvis det finnes en fra, men finnes det en per så sier ikke denne noe om tiltredelsestidspunkt eller fratredelsestidspunkt. For øyeblikket har vi en veldig enkel tilnærming til slike lister, vi håper det beste og tar med alt.

Det her er litt vanskeligere enn denne enkle beskrivelsen, for kriteriet for inklusjon kan komme fra andre oppføringer. Hvis en person er minister i en regjering, det vil si at han er del av en regjering, så kan denne ha tiltredelsestidspunkt og fratredelsestidspunkt. Det betyr at selv om oppføringen for ministeren mangler fra og til, så fremkommer disse av regjeringens fra og til. Vi kan også ha en minister som tiltrådte underveis i perioden, slik at han har en fra-oppføring, og at han fratrådte sammen med resten av regjeringen, slik at vi ikke har en til-oppføring. Hvordan vi skal sjekke slikt på en enkel og effektiv måte er fortsatt uklart. — Jeblad 16. sep. 2015 kl. 17:47 (CEST)

Det lille under - bare på svensk?[rediger kilde]

Jeg får rettelser, blant annet her, på bruken av «under», som rettes til «i». Det kommenteres som «svensk», men er det riktig? Kan man ikke på bokmål i noen sammenhenger si under istendenfor i. Når jeg har skrevet dette har det nok ikke vært svensk som har vært forbildet ved oversettelsen, men det tyske «während» og det forklarer kanskje noe. Det jeg synes er at bare et «i» er litt smått, kanskje «i løpet av» er bedre? Jeg er bare glad for å bli korrigert på språk, så det er ikke det, men her var jeg litt i tvil. --TrygveN (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 09:22 (CEST)

Hei! Siden det sannsynligvis er undertegnede som har korrigert, skal jeg gi en begrunnelses: Så langt jeg kjenner reglene for bruk av preposisjoner på norsk, skal «i» brukes i forbindelse med tidsrom (i krigsårene), mens «under» brukes om hendelser eller begivenheter (under okkupasjonen). På svensk, brukes under, og flere bidragsytere på W på norsk, kjenner ikke de norske reglene - eller så er feilen blitt så vanlig at de antar den er korrekt? Selvsagt finnes det andre preposisjoner som kan brukes for å lage en formulering som er meningsfull og dekkende, ut fra kontekst i hvert enkelt tilfelle. Men «under» er ofte helt feil. Se språkrådets sider: Preposisjonsbruk. 91 (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 09:43 (CEST)
Det er helt normal norsk å bruke utrykket «under» i forbindelse med tidsperioder. «Under krigen» er tilnærme et stående utrykk på norsk, og det er en viktig meningsforskjell: Soldater gjorde ting «i krigen», sivilister drev med sitt «under krigen». Siden 91 lenket til (takk for siden forøvrig, skal legges i bokmerkene!) sier: det var i krigsårene (om tidsrom) – det var under krigen ­(om hendelser eller begivenheter). Jeg ville klart brukt «under» i forbindelse med Weimarrepublikken, både for den språklige variasjonens skyld, og også fordi «under» her har en dobbelt betydning (at man tjenestegjør under en overordnet). Petter Bøckman (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 09:55 (CEST)
I den aktuelle artikkelen er det nok korrekt å bruke «under Weimarrepublikken», her har jeg beklageligvis gjort feil i farten, mens det er riktig å skrive «I den nasjonalsosialistiske periode» (og ikke «Under den nasjonalsosialistiske periode»). 91 (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 10:16 (CEST)
Enig, jeg ville til og med spandert på meg en «-en» endelse i «I den nasjonalsosialistiske periode». Petter Bøckman (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 10:59 (CEST)
Og jeg takker for leksjonen!--TrygveN (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 11:41 (CEST)
«Under istiden» er blitt rettet til «i istiden». Det er vel riktigst å kalle istiden en tidsperiode og ingen enkelthendelse, men det er stort sett «under» som blir brukt i litteraturen. --Trurl (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 13:44 (CEST)
«I istiden» virker «umusikalsk», ja. "Under opplysningstiden" ble endret/rettet(?) til "i opplysningstiden" i en artikkel jeg er hovedforfatter på. Jeg har latt det stå, men både istiden og opplysningstiden kan vel nærmest sees som hendelser, selv om de har "tid" i navnet. "Han levde og virket i opplysningstiden". Hm … Språkrådet er ikke alltid enig(e) med meg! :D Kjersti L. (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 14:20 (CEST)
Musikalitet vil alltid være avhengig av det ørene til lytteren hører. Jeg opplever istiden, opplysningstiden, bronsealderen og liknende som definerte tidsrom - og ikke som hendelser eller begivenheter. Derfor en god del rettelser. 91 (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 15:07 (CEST)

Super-måneformørkelse 27-28 september[rediger kilde]

Mellom 4 og 5 natt til 28. september finner det sted en såkalt «super-måneformørkelse», som er et svært sjeldent fenomen; den neste kommer i 2033. Månen er relativt nær jorden i omløpsbanen, og med høstmåne og høstmørke er alt duket for interesse og mediadekning. Kanskje astronomiinteresserte wikipedianere bør pusse litt på relevante artikler? Her er en liten NASA-video. Asav (diskusjon) 16. sep. 2015 kl. 14:15 (CEST)

Håper også noen fotointeresserte med realt utstyr (fotoutstyr, altså) også pusser på objektivene sine litt og prøver å få frem noen visuelle opplevelser til Commons. :) Toreau (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 15:17 (CEST)

Sandefjord[rediger kilde]

Det ser ut som det er en god del sprøyt under overskriften "Sport" her, og noe har vært der en stund. Kan noen som vet hva som er relevant, luke ut det andre? (Dette er for øvrig et oppslag som er mye utsatt for vandalisme.) Vinguru (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 08:53 (CEST)

Jeg har fjernet et avsnitt om en gutteklubb. Seksjonen trenger ytterligere oppstramming. - 4ing (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 10:11 (CEST)

Artikler hvor parti forskjellig fra Wikidata?[rediger kilde]

I mitt arbeide med artikkelen om Trine Haug oppdaget jeg den skulte kategorien «Artikler hvor parti forskjellig fra Wikidata». Og den kategorien inneholder veldig mange politikere. Kan noen opplyse meg om hva dette gjelder? Toreau (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 15:29 (CEST)

Det betyr at det finnes verdi for dette både på Wikidata og som argument til infoboksen i artikkelen. Disse er sammenlignet og er ikke helt identiske. Sammenligningen er primitiv så det har ikke nødvendigvis noen betydning. Kategorien er laget som et hjelpemiddel til å kunne gjøre sjekk av den Lua-modulen som ser etter parti i Wikidata. Det den imilertid faktisk forteller er at det finnes noe registrert på Wikidata om parti som ville bli vist i infoboksen hvis det argumentet fjernes i artikkelen. Haros (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 16:20 (CEST)
Ah, selvfølgelig. Det er jo nesten logisk, til og med. Jeg fjernet partiet fra infoboksen, slik at den nå forholder seg til det som er i Wikidata. Takk for hjelpen! Toreau (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 16:28 (CEST)

Feil i elementer om administrative delområder[rediger kilde]

Det er feil i en god del administrative delområder (P150) ved at disse inkluderer utøvende makt (P208) og lovgivende makt (P194). Disse skal føres i egne egenskaper. For en kommune tilsvarer dette formannskapet og kommunestyret. Muligens har feilen oppstått som følge av at disse er fysisk lokalisert inne i det geografiske området. Et eksempel på feil er d:Q103732#P150 hvor «Dalarna County Council» dukker opp blant kommunene. — Jeblad 18. sep. 2015 kl. 02:50 (CEST)

Side for wikidataproblemer?[rediger kilde]

Vi ser at det gjennom bruk av Wikidata avdekkes en del problemer. Det kan være feil i eller feil bruk av Wikidata eller mangler i Wikidata, men det kan også være at Wikidata avdekker feil (eller uoverensstemmelser) i vår WP. Noen helter jobber systematisk med dette, noen skriver meldinger på ting/torg/brukersider, men jeg mistenker at en del gjør som meg: går stille forbi når de ser slikt og tenker «huff wikidata». Og det er sikkert trist, men noen av oss er litt gammeldagse, og det vil ta både dager og år til vi er interessert i og komfortable med å holde på med Wikidata. Kunne det være en idé å ha ei spesiell side der sånne som oss i all vennlighet kan melde inn konkrete problemer som oppdages, eller er det en ufin måte å skyve ting over på andre? Om denne sida også har lenker til alle avvikskategoriene som etter hvert finnes, så kan kanskje flere lokkes med på dugnadsøkter for korrigering. Hilsen GAD (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 07:39 (CEST)

En slik side kunne jeg også tenke meg. mvh --Pmt (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 10:54 (CEST)
Samme her --Tarjeimo (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 11:15 (CEST)
Vil tro at en slik side kan fungere som en notisblokk for lokale problemer, men merk at det er nokså få på dette prosjektet som ser på disse problemene. En bør nok også være klar over at generelle problemer bør meldes på d:Wikidata:Contact the development team eller meldes inn som feil på Phabricator. — Jeblad 18. sep. 2015 kl. 20:21 (CEST)

«Wikipedia:Sider som lenker til sig selv gennem en omdirigering»[rediger kilde]

Alt tyder på at det er en dansk bruker (Bruker:Byrial) som for seks år siden genererte denne oversikten (med fire underavsnitt) for å finne rund-lenking. Rappporten står her stadig vekk, seks år senere. Hvis vi kjenner hvilken query eller hvilket program som genererte lista kunne det kanskje være nyttig å kjøre den igjen? Siden slike lister ikke har det ved seg at de oppdateres automatisk, blir det for mye pes å gå gjennom lista og se hva som stadig peker tilbake på seg selv. Men oppdatert ville lista være et nyttig verktøy i oppryddingsøyemed, såsant vi ikke allerede har tilsvarende verktøy. Er dette noe for Jeblad å pirke litt i, eller er det andre som i det minste vet mer enn meg? Og så antar jeg at en bivirkning ville være at vi fikk lista i fornorsket språkdrakt...

Et PS! Dansk bruker Byrial har ikke vært aktiv på danskspråklig wikipedia på to år .... TorSch (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 16:44 (CEST)

Ser ut som om dette kan fikses via mw:Manual:Pywikibot/selflink.py, men botscriptet trenger en del håndholding. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 17:21 (CEST)
Ikke lag lenker som inneholder parserfunksjoner, hvis det kan unngås, det får pywikibot til å knele. En annen feil er å sette igjen tomme lenker, dette skaper også problemer. Begge burde strengt tatt pywikibot tillate. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 21:33 (CEST)
Siden jeg ikke aner hva parserfunksjoner er for noe (jo, jeg har sjekket hjelp:parserfunksjoner, uten at det hjalp meg), så begynner jeg å bli engstelig for å gjøre noe galt. Bør jeg slutte å redigere på Wikipedia? Hebue (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 21:44 (CEST)
Jepp, det er skumle dyr! Det som botten ikke liker er ting som ser ut som [[bla bla tekst {{CURRENTYEAR}}]]. Dette brukes en del for å lage lenker til gjeldende år på sportsartikler. Heller vel til at det her er sloppy koding av botscriptet, og ikke noe vi bør la være å gjøre. Tomme lenker ser ut som [[ ]] og forvirrer fler enn botscriptet selflink. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 21:59 (CEST)
At tomme lenker ser slik [[ ]] ut, er ikke vanskelig å forstå. Men er f.eks. [[bla bla tekst {{naturbase|VV00001937}}]] en parserfunksjon? Hvis ja, hovrfor? Og hvis nei, hvorfor? Hebue (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 22:13 (CEST)
Ta en titt på siden mw:Help:Magic words. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 22:25 (CEST)
OK, jeg skjønner at jeg må investere i utdanning for viderekomne for å få svar på et enkelt spørsmål om hva slags lenking jeg blir bedt om å unngå. Det inngår imidlertid ikke i mine planer for fremtiden, så dermed tror jeg at jeg er ferdig på Wikipedia. Hej då! Hebue (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 09:45 (CEST)
Facebook dislike thumb.pngMisliker Hilsen Nording 9. sep. 2015 kl. 11:59 (CEST)
Facebook dislike thumb.pngMisliker Med håpefull hilsen om at du ikke gir deg riktig helt ennå, Migrant (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 00:11 (CEST)
Siden mw:Help:Magic words lister de vesentligste parserfunksjonene i den her sammenhengen. En parserfunksjon er en greie som returnerer en verdi, eller utfører en funksjon, eller endrer en tilstand i tolken (parseren) som lager siden. De ser ofte ut som kall på en mal, men har et kolon foran første argument ({{localurl:}}), eller har en hash foran navnet ({{#expr:}}), eller er skrevet med store bokstaver({{CURRENTYEAR}}), eller har underscore foran og bak (__NOTOC__), eller noe av dette i en eller annen kombinasjon. For å gjøre dette enda mer kaotisk erstatter noen av parserfunksjonene tidligere maler så de ser like ut, slik som ({{!}}). Forskjellen til en mal (slik som {{infoboks biografi}}) er ikke akkurat opplagt. I praksis må en vite navnene på de enkelte funksjonene.
Problemet i dette spesifikke tilfellet er at botscriptet selflink forsøker å erstatte tolken i Mediawiki med sin egen, og den er litt teit og forstår ikke annet enn firkantparenteser. Når den finner noe som ser ut som en mal eller parserfunksjon så gisper den og dør. Isteden burde den overlatt til tolken i Mediawiki å få mening i disse.
Det er ikke bare dette scriptet som er skrevet på dette viset, så hvis vi vil unngå slike problemer så bør vi være forsiktige med å bruke disse metodene inne i lenker. Det er svært sjelden vi trenger å gjøre slikt, så derfor sier jeg at vi bør tenke oss om før vi gjør slikt. Stryk Mediawiki-motoren med hårene, så unngår vi mange problemer.
For noen år siden var det en som ville erstatte hele malspråket med Lisp. Vi kunne da ha skrevet om alle maler på en enkel måte for å få ryddig og enkel kode. Isteden fikk vi dette rotet og Lua. Ja det er rotete, nei det vil ikke bli fikset med det første. Hvis du ønsker et enkelt svar om dette så er du nok out of luck, dessverre. — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 01:47 (CEST)
Se der, ja. Så bra! Det første avsnittet i svaret er tilstrekkelig (og blir perfekt om første setning flyttes til slutt i det første avsnittet). Da har jeg fått forklaring på hva en parserfunksjon er, at disse kan være vanskelige (for meg umulig) å skille fra maler, og at de parserfunksjoner jeg _eventuelt_ behøver å bry meg om, er listet på angitt sted. DET var det jeg trengte å vite. Hvilket problem dette skaper for bot-kjøringer, og hvorfor, overlater jeg til andre å bry seg om. Verre var det ikke. Fortsett med å gi forståelig informasjon som skribenter på mitt nivå _trenger_ å forholde oss til, i hvert fall når vi spør (om ting "man" generelt blir bedt om å unngå). Hebue (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 11:06 (CEST)
Ser at denne avlenkingen inkluderer infoboksmaler for ballsport i serieturneringsartikler, hvor noe av formålet trolig var å utheve den artikkelens aktuelle punkt i listen over naturlige navigasjons-artikler fra den aktuelle artikkelen man er i. Så det kunne kanskje vært greit å endre en intern-lenke til seg selv med en uthevet skrift istedenfor internlenke, for å bevare noe av tydeligheten i infoboks-malen ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 7. sep. 2015 kl. 22:04 (CEST)
Jeg avlenker alt når det er egenlenking, så får andre legge til fet skrift om de ønsker det. Retter kun til fet tittel når jeg ser at lead-in er en lenke. — Jeblad 7. sep. 2015 kl. 22:25 (CEST)

(tilbake til marg) Jeg ser jeg har fått endel svar på mitt spørsmål, men lurer på om jeg nok en gang har spurt på en feil måte.

Hvis artikkelen Engsoleie sier ... «også kalt [[smørblomst]], er en blomst i [[soleiefamilien]]» ... blir dette hva jeg kaller en rundlenking, fordi oppslagsordet [[smørblomst] er en omdirigering, her #redirect [[Engsoleie]]. (Det skisserte eksempelet er ikke virkelig, artikkelen sier '''smørblomst'''. ikke [[smørblomst]]).

Det meste av diskusjonen her går langt over hodet på meg, og får meg til å skjemmes over min manglende evne til å gjøre slik og sånn for å generere en ny utskrift. Eller til å lure på om det å snakke forbi hverandre skal fortsette å være Wikipedia standard.

Altså. Er vi enige om hva «Sider som lenker til seg selv via en omdirigering» egentlig betyr? Og er vi enige om at noen med programmeringskunnskaper her har fått et hint om å generere denne lista pånytt? Og at Jeblad stort sett bare prøver å melde om mulige snublesteiner i fremgangsmåten? TorSch (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 13:21 (CEST)

Det er bare å spørre når noe er uklart, og mange av titlene som brukes på slike oversikter er langt fra klare og konsise. I tillegg er ikke jeg så god til å forklare, så bare spør.
Når en side A lenker til en side B, og side B er en omdirigering tilbake til A, så er A en «side som lenker til seg selv via en omdirigering». Eksempelet ditt med smørblomst beskriver situasjonen riktig. Hvis en lenke peker rett tilbake på samme side blir den fet og ikke klikkbar, men går den via en omdirigering blir den en klikkbar lenke. Når slikt skjer under brukertesting vil en ofte se at brukeren klikker igjen og igjen på samme lenka uten å skjønne hvorfor «ingenting skjer». Slike lenker bør derfor lukes ut.
Disse sidene kan finnes via scriptet «selflink», og det er mulig å liste sider med slike feil uten å endre dem, men scriptet feiler ofte hvis ikke sidene ryddes. Det er ikke lagd noe eget script for å fornye disse listene, det er det gamle scriptet som brukes.
Jeg har ryddet sider som bruker {{taksoboks}}, her var det veldig mye slike lenker. Det er også ryddet en del sider som gjelder fotball, håndball, og sykling. Hvis noen botkjører vil ta over dette så kjøres scriptet med et kall
$ python pwb.py selflink -family:wikipedia -lang:no -ns:0 -pt:1 -start:"Afrika" -double
Siste kjøringen som feilet kom til «Afrika», eller egentlig ikke akkurat denne siden men Afrikaanstalende befolkning i Sør-Afrika (diff). De tidligere kjøringene var litt mer spesifikke, mens denne kjøringen går gjennom alt. Det er vel omtrent noen hundre sider for hver side med en slik selflink. Bruk foregående side hver gang scriptet restartes.
Gjengangere som får scriptet til å snuble er maler i lenken ({{!}}), ymse parserfunksjoner i lenken ({{CURRENTYEAR}}), feilkodet UTF8, osv. Fordi feil oppstår under tolking av titler så får vi ikke listet sider uten å fikse disse feilene. Det er ikke selve lagringen som feiler, men analysen av siden. I noen tilfeller endrer jeg slike sider til botten er forbi og så setter jeg sidene tilbake til det opprinnelige. — Jeblad 9. sep. 2015 kl. 21:59 (CEST)
Hva med lenker som henviser til annet sted/avsnitt på selve siden man er på da, som f.eks. VM i friidrett 2015 – 100 meter herrer og internlenkene fra avsnittet VM i friidrett 2015 – 100 meter herrer#Program på den siden som tar deg direkte til et annet underavsnitt på siden. Slike lenker synes jeg også kan stå igrunnen, så sant det ikke forstyrrer veldig. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 00:16 (CEST)
Uten å ha sjekket så vil jeg ikke tro at en lenke som kun består av et fragment havner i lenketabellen, men er det en lenke med et fragment så vil lenken bli ført i lenketabellen og dermed havne på sider for doble omdirigeringer o.l. De nevnte lenkene vil dermed ikke bli listet. — Jeblad 10. sep. 2015 kl. 00:28 (CEST)
Oki, den er grei. :-) Mvh Migrant (diskusjon) 10. sep. 2015 kl. 00:36 (CEST)
Det går veldig langsomt å fikse disse. For øyeblikket er jeg fremme ved «Dagmar». — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 20:45 (CEST)

Botkjøring: Eksterne lenker?[rediger kilde]

Ifølge stilmanualen skal vi alltid bruke avsnittoverskriften Eksterne lenker i flertallsform, sjøl der vi bare har en lenke. Men vi har haugevis av artikler som feilaktig bruker Ekstern lenke som avsnittstittel. Noen bot-kjørere som kan fikse dette? Kimsaka (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 11:30 (CEST)

Da er «"Ekstern lenke"» nede i 78 treff. Resten må tas manuelt, men mange treff er nok søkemotoren som ikke er oppdatert. — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 14:48 (CEST)
Flott, takk! Fikset noen manuelt. Det som står igjen ser ut til å være begrepet «ekstern lenke» brukt i selve artikkelteksten, og det er jo greit nok. Kimsaka (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 15:15 (CEST)

Youtube[rediger kilde]

Jeg ser at en del artikler har YouTube-lenker både under "eksterne lenker" (f.eks. Hans Bratterud) og som referanse (kilde). På YouTube ligger fryktelig mange ting, så jeg er generelt skeptisk (WP skal jo ikke være en lenkesamling) og som kilde er vel ikke selvopplastede YouTube-snutter av særlig verdi? — Erik d.y. 18. sep. 2015 kl. 14:35 (CEST)

Noen ganger ligger det gode ting på youtube, og av og til ting man ikke finner noe annet sted. Til artikkelen om bombeangrepet mot 1. maitoget, 1979 fant jeg for eksempel en NRK dagsnytt-reportasje fra 1979. Etter som de øvrige kildene spriker litt (det var to bombeangrep den dagen, og kildene er ikke alltid tydelige på om de omtaler den ene eller begge episodene) er denne reportasjen meget verdifull. Jeg skriver også på enkelte artikler som omhandler teknikk og det er mye bedre for forståelsen å se hva maskinen faktisk gjør enn å se det beskrevet (tekniske beskrivelser er kleine greier). At Youtube ikke alltid er en god kilde er så sin sak, men det vetyr ikke at alle lenker dit er unødvendige. Petter Bøckman (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 18:32 (CEST)
Tidligere var jeg imot lenking på slike nettsteder, men jeg er blitt for hvis innholdet holder en viss kvalitet. Jeg er imot der videoene kun er personlig blogging. — Jeblad 18. sep. 2015 kl. 20:24 (CEST)
Det er vel lite trolig at den NRK-videoen på Youtube har alt det opphavsrettslige iorden. Det er jo også et problem man må ta med i betraktning; Wikipedia bør ikke lenke til mer eller mindre klare opphavsrettslige brudd, ikke nødvendigvis av «moralske» grunner, men fordi slikt gjerne er forbundet med ugjennomsiktig kildebruk. (Men Sørebbø-klippet her er åpenbart autentisk.) Asav (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 11:31 (CEST)
Synes man skal tillate youtube som kilde, men ikke alt. Blogglignende meningsytringer skal man være varsom med --Ezzex (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 11:41 (CEST)
IMØ er det avhengig av (1) hvem eller hva opplasteren er, og (2) om det er eneste kilde eller bare en tilleggsreferanse. Hvis opplasteren f. eks. er et institutt eller en organisasjon går det helt fint å være eneste kilde. Om det er en mistenkelig opplaster, kan det være en kilde så lenge den støtter en allerede eksisterende en. Men som Asav sier, kan det gå litt på opphavsrett også. // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 15:11 (CEST)
Jeg har begynt å bruke lenker til YouTube (om jeg husker rett har jeg tidligere uttalt motstand mot det), eksempel på det er blant annet slaget ved Waterloo. Det er en lenke med et foredrag av professor Richard Evans, Gresham College og synes å være lastet opp av institusjonen selv. En annen lenke er til et program om slaget på Discovery Channel, en tredje er til et program i serien Battlefield Detectives. Alle tre synes jeg er ganske relevante og fra anerkjente kilder.
Opphavsrett er selvfølgelig et spørsmål, men YouTube er eid av Google og strengt tatt er det vel deres ansvar å følge det opp. Om det hadde vært mulig hadde jeg lagt en melding til YouTube for å be de sjekke det, men så synes ikke mulig. Det er riktignok mulig å melde om brudd på ulike forhold, også opphavsrett, men det er tydelig merket for egen opphavsrett. I og med at jeg ikke har opphavsrett til de tre videoene, kun ønsker å be de sjekke, så virker det ikke som det er mulig å gi noen melding der.
Jeg synes ikke vi bør ha noe generelt forbud mot lenking til YouTube, men det bør selvfølgelig vurderes hva vi lenker til. Når det gjelder artikkelen om slaget ved Waterloo er det neppe noe stort tap om en eller flere av lenkene fjernes, men jeg synes de gir ulike innnfallsvinkler for mer kunnskap om slaget enn hva som er mulig å formidle i en artikkeltekst. Ulf Larsen (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 15:41 (CEST)
Youtube er ikke en troverdig kilde. Angående oppføring som ekstern lenke, er det imidlertid ikke samme kvalitetskrav til lenken som oppføres. Jeg er skeptisk til å tillate lenking til youtube, da disse er opplastet av brukere, ikke publisert av en aktør som kan stilles til ansvar, eller hvis troverdighet kan vurderes. Grrahnbahr (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 19:56 (CEST)
YouTube bør brukes med stor forsiktighet, men det er nok stoff der som kan egne seg som kilde. Opphavsrett er et poeng, men mye stoff legges også ut helt offisielt. Vi må uansett alltid utvise kildekritikk: hvem har lagt ut stoffet, hvordan presenteres det osv. Selv har jeg vel aldri brukt stoff på YouTube som kilde, men jeg har brukt det som "annen ekstern lenke" når det finnes klipp av god kvalitet som gir et inntrykk av det temaet jeg skriver artikkel om. Blue Elf (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 20:07 (CEST)
Jeg lenker sjeldent til Youtube, det er jo ikke akkurat en autorativ kilde. I en ideell verden hadde slike klipp ligget hos opphavsinstitusjonen. Når det er sagt finnes det en del meget seriøse ting som er blitt lagt direkte på Youtube. Selv følger jeg for eksempel «the Great War» serien med stor interesse. Vi på Wikipedia er ikke de eneste som prøver å øse av vår kunnskap til menneskehetens beste. Petter Bøckman (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 22:41 (CEST)
Opphavsrett er ikke vårt problem.--Ezzex (diskusjon) 19. sep. 2015 kl. 20:24 (CEST)
Opphavsrettsbrudd i seg selv er ikke et isolert spørsmål, fordi slikt gjerne er forbundet med ugjennomsiktig kildebruk, som jeg skriver over. Da blir det gjerne et problem. Asav (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 01:15 (CEST)
Tidligere var det slik at den som publiserte noe gjorde det på egne sider. Da var det enkelt å si at noe kom fra et sted, dermed ok, noe annet fra et annet sted som ikke var ok. I dag publiserer seriøse aktører på Youtube, legger bilder på Flickr, seriøse forskere skriver blogger osv. Det er dermed ikke slik lenger at stedet eller måten noe er publisert på er det som avgjør om det er seriøst. Det er blitt vanskeligere enn som så. Vi må gjøre en vurdering av hvem som er den reelle kilden, ikke hvor informasjonen fra kilden befinner seg. Vi må kunne bruke det, men med forsiktighet. Opphavsrettslige spørsmål inngår ikke i direkte i den vurderingen, men det er lurt å unngå lenker til slike av mange grunner. Haros (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 01:46 (CEST)
Jeg fornemmer en viss konsensus i retning av "kan brukes med stor forsiktighet, kildekritikk avgjørende". I artikkelen om Hans Bratterud er lenken rett og slett et søk på Youtube, den sletter jeg. Personlig synes jeg iallefall det ikke bør være en lang liste youtube lenker under "eksterne lenker", kanskje et par nøye utvalgte der det blir forklart hva lenken viser. Muligens også akseptabelt som kilde dersom det feks er klipp fra NRK. --— Erik d.y. 20. sep. 2015 kl. 17:03 (CEST)
En annen ting, som blant annet Ulf Larsen er inne på, er når institusjonen selv, feks et universitet, legger ut et YouTube klipp. Det er vel også en del institusjoner som bruker YouTube istedet for å ha sin egen videospiller og så integrerer youtube-klippet på sin egen side ("embedded"). Når youtube-klippet er embedded på institusjonens egen web burde det være garanti for ekthet. — Erik d.y. 20. sep. 2015 kl. 17:17 (CEST)
Jeg mener man bør være kritisk til hvilke kilder man bruker og til hvilke eksterne lenker man legger i artikler. Hvis en youtube-video er greieste måte (kanskje til og med eneste måte) å kildebelegge noe på, så er det ikke et problem, men det betyr ikke at alt som ligger på youtube kan brukes som kilde. Så nylig et eksempel i en artikkel relatert til et nrk-program der det var lenket til en privatlaget youtubevideo som var rundt en time lang, der 15-30 sekunder av videoen hadde noe å gjøre med artikkelemnet. Var veldig fristet til å ta den bort, men gidder ikke lenger de eviglange diskusjonene som ofte følger etter slikt - og når man ikke aner hva admin.gruppen mener om slikt, så er det umulig å vite om slikt blir backet opp eller ikke. Man bør få en klarere og strengere praksis, og praksisen bør etterfølges. TorbjørnS (ʦ) 20. sep. 2015 kl. 17:26 (CEST)
I tilfellet til TorbjørnS er det en mulighet for å lenke til et spesifikt tidspunkt i YouTube-lenka, men jeg ser poenget ditt. Jeg pleier å ta i bruk YouTube-lenker så lenge det er siste mulighet for å få frem en viktig opplysning. Det hender jeg bruker det som «back-up» også. // Mvh Torfilm (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 18:37 (CEST)

Overskriften «Kilde» og «Referanse»[rediger kilde]

Kjører en retting av «Kilde» til «Kilder» og «Referanse» til «Referanser». Dette er kun for å få overskriftene over på flertallsform. Rettingene skaper nok en del støy på den enkeltes overvåkingsliste, men det bør være over i løpet av dagen. Bruk valget «Skjul roboter» hvis det blir for mye støy. — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 15:01 (CEST)

Fint! Jeg har stor tro på å rydde i slike «detaljer». Wikipedia er litt som en badestrand: Dersom det er rent og ryddig når folk ankommer holder de det stort sett reint og ryddig videre, - er det søplete så søpler folk videre! Kimsaka (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 15:30 (CEST)
Jeg ser i grunnen ikke poenget, men skal ikke protestere utover det. Hvis du mener det er viktig, så for all del. Blue Elf (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 19:00 (CEST)
Jeg ønsker meg flere botkjøringer på generelle skrivefeil, og i hovedsak lenkefiks, slik at man slipper å gjøre slikt manuelt (retting av bruk av forbokstav etc). TorbjørnS (ʦ) 20. sep. 2015 kl. 19:03 (CEST)
Bra tiltak! --Trurl (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 22:44 (CEST)
Overskrifter brukes som ankerpunkt ved automatisk innsetting av materiale. Blir variasjonen for stor så feiler dette og vi må vedlikeholde manuelt. Er litt usikker på hvor ofte vi gjør dette nå, det var nok vanligere de første årene.
Retting av skrivefeil har vært diskutert tidligere, og er av de områdene hvor det er svært lett å gjøre feil. Eksempler er for eksempel siteringer fra eldre verk, ofte på dansk, riksmål eller nynorsk, som er rettet til gjeldende bokmål. — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 22:53 (CEST)

Script for fiksing av småfeil[rediger kilde]

Det finnes et script for fiksing av småfeil, og det er også relativt enkelt å sette opp ekstra oppgaver. Se blant annet mw:Manual:Pywikibot/user-fixes.py. Muligens bør vi kjøre disse, selv om det kan diskuteres hvor nyttige alle endringene er. Hvis vi mener at slike oppryddinger er ønskelige, så tror jeg det finnes botoperatører som synes dette er en morsom oppgave. Eneste ulempen er at det blir en del støy når scriptene kjøres, men det er jo mulig å slå av visning av botter. Hvis vi skal kjøre slike ryddescript så tror jeg vi med fordel kan sette opp et underprosjekt med forslag til gode endringer. Slike kan for eksempel være normalisering av seksjonstitler, slik som «Ekstern lenke», «Kilde», og «Referanse» til «Eksterne lenker», «Kilder», og «Referanser». Det kan også være slikt som stor forbokstav i seksjonstitler, og bruk av h2 (to likhetstegn) og ikke h3 (tre likhetstegn). — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 16:53 (CEST)

Bør vel ta med at det er veldig lite botkjøring på dette prosjektet sammenlignet med andre prosjekt. Dette har konsekvenser for smårettinger, for disse blir med under annen botkjøring om en slår de på. Når det er lite annen aktivitet blir ikke smårettingene gjort, og over tid akkumulerer de. Dermed får vi etter hvert mye feil, og må starte større ryddesjauer for å få fjernet rasket. — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 22:58 (CEST)
God ide, men det bør være en side der man kan «bestille», foreslå eller spørre om mulighet for bot-kjøring, både for enkle WP-rettinger og mer komplekse saker, både for WP og WD. Spesielt når det gjelder integreringen Wikipedia-Wikidata har jeg følt behov for dette. Ofte føles det litt påtrengende å «plage» en enkelt bot-innehaver med forespørsler. En felles side som alle bot-kjørere har på overvåkingslista si hadde vært lurt. Så kunne de fortløpende merke av med: Jeg tar saken, deretter Pictogram voting keep-green.svg Gjort.
Men for å begynne med noe enkelt: Kan noen erstatte de kreative, feilaktige seksjonstitlene Eksterne nettsider med det korrekte Eksterne lenker... Kimsaka (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 23:38 (CEST)
En side hvor det kan legges inn forespørsler er nok mulig, men bestillinger har jeg ingen tro på. Dette er et frivillig prosjekt og vi kan ikke pålegge noen å gjøre bestemte ting. — Jeblad 21. sep. 2015 kl. 00:43 (CEST)
Å ja. Derfor skrev jeg ikke bestille. Jeg skrev «bestille» :-) Kimsaka (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 01:03 (CEST)

Problemet med kalendermodeller[rediger kilde]

[Dette er mest for underholdning!] Med Wikidata har vi fått et ørlite problem med hvordan vi skal sette opp datoer. Hvis vi er nokså nær i tid og sted så går dette ganske greit, men hvis vi skal utenfor steinrøysa og til et annet århundre så får vi raskt problemer. Så lenge vi er på nowiki så ser vi ofte bort fra problemet, for vi er liksom bare «her» og «nå», og disse snåle bokstavene «CET», «CEST» og «UTC» er mer irriterende enn forklarende.

Franskmenn er gale, de slås kun av grekere.

Folk har til forskjellige tider brukt forskjellig tidsregning, og som oftest har de forsøkt å følge måne og stjerner. Dagen er nokså opplagt, for vi har jo den der digre lyskasteren som kommer som ei klokke – hvis den ikke litt sjenert gjemmer seg bak noen skyer. Uka er stort sett 7 dager, med unntak av den gangen noen gale franskmenn fant ut at de skulle ha 10-dagersuke. Det var den franske republikanske desimalkalenderen. De har stått for flere sprø påfunn enn å lage Citroën 2CV.

De fleste kjenner til at det finnes en kinesisk kalender, men ikke alle vet at det har vært så mange reformer av den at ingen vet helt sikkert hvor mange. Tallet varierer mellom 50 og 100 utgaver. Det har vært minst fire forskjellige reformer av Hindukalenderen, og det er bare måneutgaven av den kalenderen. I tillegg har de en kalender som følger solen. Det samme gjelder buddistkalenderen. Den hebraiske kalenderen er endret fra å følge observasjoner og til å bli beregnet, den såkalte rettede hebraiske kalenderen, så nå blir det kanskje litt mer orden på den.

Og da tenker vi vel at «å så fint at vi bor i Europa!» Riktig. Vår egen norrøne tidsregning vet vi ikke så mye om, men deler av den har overlevd som merkedager. Hva vi vet noe om er at det fantes en romersk kalender, og at en fyr ved navn Julius var misfornøyd med den. Dermed fikk vi den julianske reformen og med det skuddår. En annen fyr som likte å bli kalt pave kom med noe som ble hetende den gregorianske kalenderen. Fordi katolikker og ortodokse ikke klarer å være venner så klarte de heller ikke å være enige om å bruke samme kalender. 5. oktober 1582 hoppet katolikkene over ti dager og gikk rett til 15. oktober, og folk var i krigshumør over at kirka stjal ti dager fra dem. En persons leveår er oppskrevet i Livets Bok som det heter, og det var jo klart at paven hadde mer å si for hvordan årene ble telt enn Gud, så dermed var krangelen (om vi ikke skal si Helvete) løs.

På litt ymse tidspunkt rundt 1700 deromkring, mest etter, ble så den gregorianske tidsregningen kosher i diverse land. Desto senere de gikk over, desto flere dager mistet de. Storbritannia måtte hoppe over 11 dager. Den russiske kirka fortsatte å bruke den gamle julianske kalenderen, og for å løse problemet med stadig økende avvik kom Milutin Milanković opp med en idé i 1923 som over tid skal få kalenderene til å stemme overens. Problemet skal helt forsvinne i 2800. Dette er den reviderte julianske kalenderen. I tillegg til disse er det en hel serie av reformer som heldigvis aldri kom lengre enn til skrivebordet.

Sverige er et av de landene som lager seriøst kaos i datering av hendelser. I november 1699 fant de ut istedenfor å skifte til gregoriansk kalender så lagde de sin egen svenske kalender. De skulle hoppe over alle skuddårsdager og ville dermed langsomt ta igjen den gregorianske. Det ville ta dem 40 år. Karl den XII ombestemte seg i januar 1711, og de gikk tilbake til den julianske kalenderen. Deretter byttet de til en forbedret gregoriansk kalender i 1753, den var ibruk i noen stater i Tyskland, for så å gå over til den normale gregorianske kalenderen i 1775.

Hvordan en skifter mellom kalendermodeller for et utsagn på Wikidata.

Alle disse kalenderene skaper problemer når en skal fastsette hva som skjedde på bestemte dager. Det som er oppgitt til en dato i et land kan være en helt annen dato i et annet land. På Wikidata kan du angi hvilken kalendermodell som brukes. Dette gjør at du kan lagre datoene korrekt. Det betyr ikke at de rå verdiene som hentes ut er korrekte hvis du antar at alt er i henhold til gregoriansk kalender. Verdiene må tolkes i henhold til angitt kalendermodell.

Så når ble egentlig Karl den XII født? Det kommer an på hvilken kalendermodell som brukes, det vil si hvilket land og tidsepoke du observerer fra.

Inne på Wikidata kan du gå til Karl XIIs fødselsdag og der ser du at det står «Gregorian» i hevet skrift. Det betyr at datoen er oppgitt i denne kalendermodellen. Hvis du åpner feltet for avanserte innstillinger så finner du at også juliansk kalender kan velges. Går du til Lenins fødselsdag så er det oppgitt «Julian» i hevet skrift, for denne datoen er oppgitt i henhold til den julianske kalendermodellen. Systemet er litt begrenset så det er kun disse to kalendermodellene er tilgjengelige. Skal du oppgi datoer utenfor disse modellene så må du regne om selv.

Kalendermodeller er rare, og litt mer enn tidssoner. Vi må forholde oss til dem for det er fortsatt flere forskjellige i aktiv bruk. — Jeblad 21. sep. 2015 kl. 00:41 (CEST)

Statsdannelser vs landområder vs statsborgerskap[rediger kilde]

Kom over en liten nøtt, vet ikke helt hvordan vi løser dette. Kanskje det er noen her som kan svare på hvorvidt min skisse gir mening.

Vi har hatt en litt lettvint omgang med statsdannelser og omdirigerer for eksempel Kongeriket Norge til Norge. Ofte er vel forskjellen nokså minimal, men av og til er den viktig. Statsdannelsen Norge har biland, mens Norge har fylker som administrative delområder. I Norge er for eksempel Svalbard, Jan Mayen, og Kontentalsokkelen fylker. Statsdannelsen Norge har bilandene Bouvetøya, Peter I Øy og Dronning Maud land, eller som SSB skriver «Bilandene er underlagt norsk statshøyhet, men er ikke en del av Kongeriket Norge»[13] På Wikidata har vi stadig at noen vil legge til Bouvetøya som norsk fylke, men det er ikke riktig – det er et biland.

For å gjøre det her vanskelig så er Danmark, Grønland, og Færøyene del av Kongeriget Danmark. På Wikidata gjør dette at en får Kongeriket Danmark (Q756617) hvor Danmark (Q35), Grønland (Q223), og Færøyene (Q4628) er administrative territorielle enheter. Danmark har i sin tur regioner som tilsvarer våre fylker. Grønland og Færøyene er ikke biland, de er hovedland.

Tilbake til Norge. Med Kieltraktaten fra 14. januar 1814 var Danmark-Norge i praksis oppløst og det ble på Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814 kalt inn til en riksforsamling. Dette munnet ut i Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvoretter vi er selvstendig stat. På sommeren blir vi invadert av svenske styrker, og 4. november er Norge i personalunion med Sverige. Etter 4. november har vi Sverige-Norge frem til 7. juni 1905 hvor personalunionen blir oppløst. Hvorvidt vi var en selvstendig stat i perioden 1940-45 kan diskuteres. Landet Norge finnes i hele denne perioden, og lenger tilbake enn dette, men ikke som en sammenhengende selvstendig stat.

Noen er så statsborgere av et «land», men hva er egentlig dette landet – er det statsdannelsen? Statsborgerskap dukket opp som fenomen med den franske revolusjonen i 1789. I Norge kom lov om statsborgerrett i 1888, og det blir litt merkelig å snakke om at noen er statsborger i Norge før dette.

I tilfellet Gavrilo Princip er det langt fra enkelt. Princip var duden som skjøt erkehertug Franz Ferdinand og utløste første verdenskrig. At han skal ha vært statsborger i Bosnia-Hercegovina virker merkelig, området ble okkupert av Østerrike-Ungarn i 1878 og etter første verdenskrig ble Bosnia en del av Jugoslavia. Statsdannelsen kom først etter at Bosnia erklærte seg selvstendig i 1991. Princip kan derfor ikke ha statsborgerskap i Bosnia-Hercegovina, for staten fantes ikke når han levde. Det geografiske landområdet fantes, men ikke som egen selvstendig stat.

Jeg tror vi ender opp med at vi må definere hvor en person har statsborgerskap, men hvor og når har de dette statsborgerskapet? Vi må også finne ut om det gir mening å snakke om statsborgerskap før de enkelte land definerer dette, og hvorvidt omtale av land og folk må skilles fra selve statsdannelsene. Gir det mening å snakke om «nasjonalitet» vs «statsborgerskap»?

Jeg tror at en stat best beskrives som en statsdannelse med hovedland og biland, hvor alle disse er del av («has part» av) statsdannelsen og noen er administrative entiteter («contains administrative territorial entity»). Hva som er et «kongeriket» er igrunnen ikke noe annet enn en statsdannelse eller landområde som peker til et kongehus og omvendt (kalles symmetrisk egenskap).

Gir dette mening, eller er jeg helt på jordet? — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 19:55 (CEST)

Se også Wikipedia:Torget#Statsborgerskap i infobokser i biografier der disse problemstillingene er tatt opp. – Ordensherre (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 20:13 (CEST)
Først: Svalbard, Jan Mayen og Kontentalsokkelen er ikke fylker. Dernest: Du er ikke på jordet, i alle fall ikke i at dette er komplisert. Og muligens for komplisert til å definere entydig i en database. Statsborgerskap er en juridisk kategori, og det gir lite mening å snakke om dette før denne kategorien blei etablert. I tillegg kommer at en del folk skifter statsborgerskap i løpet av livet, at noen har flere statsborgerskap og at det er ulike regler rundt i verden når det gjelder hvilket statsborgerskap barn får. Ennvidere er det ikke noe 1:1-forhold mellom statsborgerskap og fødested, bosted, nasjonalitet og etnisitet. For folk som levde i forna da'r, kan alle disse kategoriene gi problemer, ettersom grenser og jus har skifta. I mange tilfeller er det uproblematisk, men om en insisterer å bruke kategoriene på alle, så kan det bli trøbbel. Hilsen GAD (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 22:09 (CEST)
Hvis Svalbard, Jan Mayen og Kontentalsokkelen ikke er fylker så har Statens kartverk feil, så noe slikt vil jeg gjerne ha skriftlige kilder på. I hvilken grad dette faktisk er fullt ut fylker er ikke klart, men områdene er håndtert som fylker på nokså mange måter. Det er kjent at noen kan ha flere statsborgerskap, det håndteres greit. Problemet består igrunnen av hvordan vi skal håndtere skifte mellom statsborgerskap som følge av endringer i statsdannelser. — Jeblad 8. sep. 2015 kl. 22:32 (CEST)
Fylkene er ramsa opp i denne loven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1918-08-14-1. Jeg har vansker med å se noen tilfeller der Jan Mayen og Kontinentalsokkelen håndteres som fylker. Svalbard kan nok i noen sammenhenger ha fylkesliknende trekk. At Statens kartverk bruker de tre betegnelsene for å stedfeste plasser utafor de egentlige fylkene, er nok bare en lettvint praktikalitet. Hilsen GAD (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 23:29 (CEST)
Det virker som om Jeblad har lagt for stor vekt på SSR, til tross for mine advarsler. Det er i alle fall det eneste stedet jeg har sett kontinentalsokkelen i fylkeslista, og dertil enda særere kommuner. Man kan ikke (alltid) ta det som står der bokstavelig. Svalbard er i alle fall fylkesaktig nok til at det er snakk om en «kommunesammenslåing» der, men bruken av kommune- og fylkesbegrepet her skyldes nok mest kostnaden av å innføre egne begreper i forvaltningssystemene for disse særegne administrative inndelingene. ISO 3166 derimot betrakter Svalbard og Jan Mayen som noe som hører sammen, og som mer eller mindre separat fra selve Norge. Ters (diskusjon) 11. sep. 2015 kl. 18:55 (CEST)
Dette minner meg om diskusjonene vi også har hatt om Kommuner, geografiske områder og byer og dens mange fasetter. De fleste personer, som har levd før 1800-tallet, har ikke vært statsborgere i noe land (eller født i kommuner). Og bodde man i et tysktalende område, er det ikke ensbetydende med at man var borger i Tyskland, som jo er et relativt nytt land. Historisk er det mange geografiske og territoriale endringer og overlappinger å være oppmerksom på, hvorfor man bør trå særlig varsomt, hvis man ønsker nøyaktige artikler. Jeg foretrekker at man kan bruke begrepet "Statsborger i" der hvor det er historisk relevant (hvis det overhodet er relevant) og ellers ikke. Mvh. Orphée (diskusjon) 8. sep. 2015 kl. 22:59 (CEST)
For det første burde Norge og Kongeriket Norge ha to ulike artikler, siden det er to ulike ting. For det andre forstår jeg ikke helt hvorfor man har forandret fra nasjonalitet til statsborgerskap. Statsborgerskap kan endre seg, og dessuten, hvor ofte finner man referanser på hvilket statsborgerskap noen har? Nasjonaliteten er noe du har hele livet. Er du fra zulu-stammen er du zulu enten du flytter til Norge, Uganda eller Bolivia. TorbjørnS (ʦ) 9. sep. 2015 kl. 16:28 (CEST)
I folkerettslig/juridisk forstand er nasjonalitet synonymt med statsborgerskap, mens nasjonalitet i andre sammenhenger vel så gjerne kan tolkes kulturelt som nasjonal identitet, eller som etnisk gruppe (jf. zulu-eksempelet). Så langt er det nok statsborgerskap som er tenkt når f.eks. infobokser er fylt ut, men i en god del tilfeller er det oppgitt nasjonal identitet eller etnisk gruppe (se f.eks. Mari Boine) eller hvilket landslag en idrettsperson har spilt for (Alan McManus, Tony Adams, Gary Lineker, Terry Griffiths). For Salvador Dalí oppgir infoboksen " Statsborger Spansk" (han var vel statsborger i Spania, men var hans nasjonale identitet spansk eller katalansk?). Friedrich Schiller har "Statsborger Tyskland" - som ikke var samlet til en stat da han levde. Det kan gjerne være at mange tysktalende som levde før Tysklands samling følte seg tyske i språklig og kulturell forstand, kanskje også sluttet opp om tanken om den tyske nasjon, men det er vel ikke alltid like godt å avgjøre. Derfor enig med det Orphée sier. – Ordensherre (diskusjon) 9. sep. 2015 kl. 18:07 (CEST)
Omtrent som jeg har tenkt. Vi kan ikke bruke statsborgerskap før en stat oppstår, men vi trenger et nasjonalitetsbegrep. — Jeblad 11. sep. 2015 kl. 15:29 (CEST)
Vet ikke om det er så enkelt heller. Mange stater er eldre enn det moderne statsborgerskapsbegrepet. Og spørsmålet om på hvilket tidspunkt nasjonene oppsto på en måte som gjør at vi kan snakke om nasjonalitet i betydningen nasjonal identitet har holdt liv i generasjon etter generasjon av nasjonalismehistorikere og -teoretikere.
Nasjonalitet er heller ikke så enkelt å hanskes med konkret for en bestemt person. (Det er sannsynligvis enklere å unngå redigeringskrig på Nikola Teslas statsborgerskap enn på hans nasjonalitet.) – Ordensherre (diskusjon) 11. sep. 2015 kl. 16:26 (CEST)
Nettopp Tesla er jo kroneksempelet på hvor problematisk dette komplekset er, ikke minst når «interessegrupper» kommer inn med synspunkter. Jeg syns det er verd å minne om at nasjonalstaten er et relativt ungt fenomen, som virkelig får blomstre opp under nasjonalromantikken, altså (svært) grovt sett på midten av 1800-tallet. Til nød kan man trekke linjene tilbake til 1700-tallet. Flernasjonale stater har faktisk vært normen i langt over tusen år (jvfr. Habsburg-dynastiet, Romerriket, for eksempel.) Jeg tror ikke det finnes noen Magic Bullet for å løse dette problemet, og dette er et område som er blitt ekstra aktuelt i forbindelse med innføring av Wikidata. Det er kanskje der man må begynne å nøste for å få en fornuftig løsning på dette? Asav (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 07:20 (CEST)
(tilbake til marg) Artig nok finnes det også stater der statsborgerskap kommer lenge etter statsdannelsen. Slik som Australia, New Zealand og Canada. Frem til ca. 1949 var innbyggere i alle disse landene "British Subjects" og det fantes ikke eget statsborgerskap for hvert av disse landene. Så foreksempel Alfred Deakin var aldri statsborger i Australia, selv om han var landets første statsminister som han står oppført med på wikidata. Profoss (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 11:17 (CEST)

Mikrobryggerier[rediger kilde]

Lurer på om vi bør gjøre en gjennomgang av hva vi omtaler av mikrobryggerier og deres produkter. Vi har en del omtale i Kategori:Norske bryggerier allerede, og jeg mener at vi i utgangspunktet bør omtale alt øl som er i alminnelig handel. Vi har tidligere vært litt forsiktige for å unngå at noen kommer i klemme pga alkoholloven, men det ser ut som om vi går klar av slikt gitt Helsedirektoratets egen presentasjon av problemstillingen.

Sitat​Aviser, tidsskrifter og andre mediers redaksjonelle omtale av alkohol er kommunikasjon som ikke skjer i markedsføringsøyemed. Da kriteriet om markedsføringsøyemed ikke er oppfylt, faller den redaksjonelle omtalen utenfor reklamebegrepet og alkoholreklameforbudet. Redaksjonell medieomtale er beskyttet av Grl. § 100, som verner ytringsfriheten.
For at en artikkel skal anses som redaksjonelt stoff kreves at det foreligger redaksjonell frihet. Dette innebærer at omtalen må være vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon. Omtalen må ikke være utformet, initiert, påvirket eller finansiert av produsent, importør, grossist eller forhandler. Det må altså ikke foreligge markedsføringsøyemed.
Sitat
Alkoholloven: Spørsmål og svar – alkoholreklameforbudet

Slik jeg ser det så opptrer vi som en redaksjon, selv om vi mangler en ansvarlig redaktør. Egentlig har vi vel et tøffere miljø når det gjelder redigering av andres artikler, spesielt om det som er skrevet der kan oppfattes som reklame. — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 15:42 (CEST)

Vi er da pokker ikke underlagt Helsedirektoratet--Ezzex (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 18:54 (CEST)
Vi er vel for pokker underlagt norsk lov. TorbjørnS (ʦ) 20. sep. 2015 kl. 18:56 (CEST)
Det vi har lett for å overse i slike tilfeller er at det, satt på spissen, er hver enkelt bidragsyter som er redaktør for sitt bidrag - stort eller lite, og at ansvar for hva som skrives dermed faller på hver enkelt av disse. Nå er det ingen ukjent sak at 1 ansvar delt på to utgjør 1% til hver - og hvor i alle dager forsvant resten hen? Administratorene har slik sett påtatt seg et ansvar for å prøve å holde lesestoffet i tråd med redaktørplakaten og sammen med andre bidragsytere å følge de retningslinjer som finnes.
«Omtalen må ikke være utformet, initiert, påvirket eller finansiert av produsent, importør, grossist eller forhandler. » I forhold til hva vi ser gjennom fingrene med av egenomtaler og firmaansattes PR-virksomhet ellers, er nok dette en innskjerping i forhold til akkurat dette temaområdet. Litt mer personlig utformet: «Hvis du er ansatt eller engasjert av et alkoholfremstillende eller formidlende selskap, skal du ikke skrive om det, og ikke be noen annen om å gjøre det. Du som eventuelt får ideen om å skrive, skal ikke motta så mye som en smaksprøve før, under og etter du skriver. Nyter du slike varer er det du som selv betaler fullt ut for det.» Jeg aner at brudd på et slikt regelverk med hjemmel i norsk lovverk i noen tilfeller kan forståes som korrupsjon. Selv om der til tider har kommet mye god underholdning ut av alkohollovgivningen, så kan vi ikke overse gjeldende norske lover, selv om de blir tolket av helsedirektoratet (som sikkert har konsultert jus.depts lovavdeling før de har lagt ut sin kommentar). --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 20:05 (CEST)
Tror du går en god bit lengre enn Helsedirektoratet. Hvis et bryggeri selv forsøker å skrive en artikkel, eller betaler noen for å skrive, så er det de som pådrar seg et problem, ikke vi. — Jeblad 20. sep. 2015 kl. 20:24 (CEST)
Disse har ingen myndighet over wikipedia. I allefall ikke i utforming av artikler--Ezzex (diskusjon) 20. sep. 2015 kl. 20:16 (CEST)
@ Jeblad: Det er rett det du sier, men hvis stoffet lander i våre spalter faller jobben med å hive det ut igjen på en av våre «folkevalgte», inklusive - dersom det er sporbart - å stoppe leverandøren fra videre utprøving av våre grenser. enWP kastet nettop ut flere hundre skribenter som skrev på oppdrag. Jeg tenkte mere på en for meg tenkelig situasjon der noen ville skrive en WP-artikkel, og så ble (be)lønnet for det med bl.a. smaksprøver. På kanten og vel så det, spør du meg. PS. Jeg er ikke jurist, men fikk i sin tid bra karakter i faget kriminologi og strafferett. Sensor var jurist. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 15:23 (CEST)
Er dette på noen måte annerledes enn for eksempel et opphavsrettsbrudd? — Jeblad 21. sep. 2015 kl. 18:33 (CEST)
Hvis du ikke ser forskjell på copycatvirksomhet (åndsverklov) og korrupsjon - riktignok i småskala (straffeloven), kan jeg desverre ikke hjelpe deg. Når det gjelder det siste, ser det ut til at også politijurister her i by'n ikke har blitt oppdatert. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 18:57 (CEST)

Sykling[rediger kilde]

Ettersom ingen andre hadde satt opp konkurranse denne uken, valgte jeg sykling som tema. Mange er opptatt av dette denne uken, ettersom det er VM i landeveissykling 2015. Så nå er det bare for sportsfolket og alle andre å bli med i Wikipedia:Ukens konkurranse/Ukens konkurranse 2015-39. --Harald Haugland (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 08:05 (CEST)

Knut Knutsen O.A.S.[rediger kilde]

Artikkelen om Knut Knutsen O.A.S. inneholdt pekerhenvisning på formatet {{andre personer|Knut Knutsen}}. Dette ledet oss til siden Knut Knutsen (andre betydninger) som ikke lenger eksisterer. Denne siden er først flyttet til Knut Knutsen og en omdirigering er etterlatt, deretter er omdirigeringen slettet. Jeg har tillatt meg å gjenopprette en direktelenking fra [[Knut Knutsen O.A.S.]] til [[Knut Knutsen]].

Men artikkelen har en unote til. Nede blant kategoriene finnes det både defaultsort, og forskjellige stavemåter for lenkingen. Vil noen se på disse sorteringsformatene for å avgjøre om det er en mening med at det ser ut som det gjør? TorSch (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 14:16 (CEST)

Jeg fjernet overflødig sortering i kategoriene. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 14:37 (CEST)

Forslag til endring av kriterium i God liste[rediger kilde]

Det foreligger forslag om endring av et kriterium for «Gode lister» på Wikipedia-diskusjon:Gode lister og portaler. Grrahnbahr (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 22:07 (CEST)

Aktuelt på forsiden[rediger kilde]

Kanskje litt spesielt å si at Tsipras overtar som statsminister, gitt at han var det fra før? Vinguru (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 07:03 (CEST)

Det syntes jeg også, men så viste det seg likevel å være riktig! Han gikk faktisk av og statsministerposten ble i et slags interregnum overtatt av justitiarius i Høyesterett. Nå er han kommet inn igjen. Se mine spørsmål og svar til meg selv på diskusjonssiden til Tipras-artikkelen.--TrygveN (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 12:03 (CEST)
Ja, Tsipras gikk av som statsminister 27. august 2015 da Vasiliki Thanou overtok som fungerende statsminister i spissen for et forretningsministerium. Etter en snau måned er han altså tilbake i statsministerposten, han ble innsatt i går, og den første kvinnelige statsministeren i Hellas gikk tilbake til dommergjerningen. – Ordensherre (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 16:12 (CEST)
OK. Vinguru (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 17:12 (CEST)

Tastaturrot[rediger kilde]

Hjelp! Tastaturet mitt har plutselig blitt engelsk... æ, ø og å funker ikke, men gir henholdsvis tegnene ' ; [ Noen som vet hvordan jeg kan løse dette? Alle tegn og alt har jo byttet plass, og er litt tungvindt å klikke på spesialtegn for hver gang... Finnerlønn til den som finner riktige innstillinger. Har prøvd tannhjulet i språkfanen til venstre i sidebaren, samt i innstillinger. --Tarjeimo (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 14:06 (CEST)

Spesial:Innstillinger under flere språkinstillinger? Der er det vel noen inndata innstillinger?-- Telaneo (Diskusjonside) 22. sep. 2015 kl. 14:18 (CEST)
Har prøvd uten suksess... --Tarjeimo (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 14:24 (CEST)
Slike fenomener pleier å henge sammen med operativsystemet (Windows, Android, Ubuntu...), det er der tastaturlayoutet kan velges. Dersom du har engelsk tastatur også utenfor browseren er saken derfor klar, prøv med notepad eller et liknende program. Mvh BjørnN (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 14:34 (CEST)
Her er microsofts guide for å justere tastaturleyout på Windows 7.-- Telaneo (Diskusjonside) 22. sep. 2015 kl. 14:37 (CEST)
Har norsk tastatur i alle andre programmer enn Google Chrome. Tror nok feilen ligger i Chrome et sted... Leter meg gjennom innstillingene der nå.. --Tarjeimo (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 14:38 (CEST)
ÆØÅ nå funker det igjen Face-smile.svg. Chrome trengte bare et spark bak. Takk for all hjelp :) --Tarjeimo (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 14:40 (CEST)

Godt og grundig født?[rediger kilde]

Som et malapropos til det med tidsregning, anbefaler jeg artikkelen om Sergej Kirdjapkin i leseversjon. Alle fødselsdatoene ser ut til å ha havnet på WData, så jeg trekker meg stille og rolig ut. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. sep. 2015 kl. 23:38 (CEST)

Born again... Vinguru (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 07:03 (CEST)
Dette er et godt eksempel på fordelen med Wikidata. Takket være WD avdekkes det nå diff mellom registrerte fødselsdatoer, hentet fra ulike språkversjoner av Wikipedia eller andre kilder: Presentert i artikkel-innledningen, det vil si lokalt hos oss: «født 18. juni 1980». Vist i infoboksen, registreringer på Wikidata: «16. jun. 1980, 16. jan. 1980, 18. jun. 1980».
I dette tilfellet har også våre Eksterne lenker diff: IAAF har «date of birth 16. jan 1980». SR/Olympic Sports har «18. juni 1980».
Om vi går inn på WD og ser på Utsagn fødselsdato ser vi at
-> 16. jun. har 0 referanser
-> 16. jan. har 3 referanser - RusAthletics, IAAF og WP på russeisk
-> 18. jun. har 1 referanser - SR/Olympic
Hva gjør vi så? Si det... I dette tilfellet vil jeg fjerne 16. jun. fra visningen hos oss. Det gjør jeg ved å redigere registreringen på WD: Utsagn, fødselsdato->Rediger. Klikker man på de bittesmå firkantene til venstre for datoen får man da opp en meny der man kan velge Avskrevet rang og lagre. Da forsvinner ihvertfall denne ikke-ref-belagte datoen fra vår infoboks. I tillegg fjerner jeg den usikre datoangivelsen fra selve artikkelinnledningen, slik at bare årstallet angis der.
Nå står vi igjen med to datoer, både i Eksterne lenker og i infoboksen. Jeg holder vel en knapp på 16. jan, men siden jeg verken er kompetent til å vurdere kildene eller kan noe om personen/OL kommer jeg foreløpig ikke nærmere en løsning. Anyone? Kimsaka (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 08:12 (CEST)
Ifølge denne russiske bursdagsnettsiden er det 16. juni, hvis det er til hjelp for ytterligere uklarhet. mvh --Ooo86 (diskusjon) 22. sep. 2015 kl. 09:09 (CEST)
Det er langt fler personer enn en skulle tro hvor det er diskusjon om fødsels- og dødsdato, og hvor de er født og døde. En skulle tro at dette er enkelt, men det er det ikke. Wikidata har også som hovedregel at det skal oppgis hva kildene sier, har en to kilder med forskjellige verdier så oppgis begge. Kun der et utsagn er uten referanse eller beviselig feil kan det fjernes. Dette er ikke en feil ved Wikidata, det er verden og vår beskrivelse av den som er tvetydig.
For å løse problemet brukes rang på utsagnene. Tidligere brukte verdier som nå er utgått merkes med avskrevet (deprecated) slik Kimsaka har gjort. Verdiene vil da forsvinne hvis det er brukt parserfunksjonen {{#property}} og Luafunksjonen mw.wikibase.getBestStatements(). De vil ikke forsvinne der Luafunksjonene mw.wikibase.getStatements(), mw.wikibase.getEnity(), og mw.wikibase.getEnityObject() brukes. Disse er i bruk i nokså mange moduler som ble skrevet for mer enn et år siden. Hvis ting er gjort riktig skal en dermed kunne fjerne noen slike feil på en nokså enkel måte.
Det er litt mer trøblete når kilder oppgir forskjellig verdi og det ikke finnes noe klart og utvetydig grunnlag for å merke noen som avskrevet. I disse tilfellene finnes det en rang anbefalt (preferred), men det er ikke gitt noen anbefalt måte å bruke denne settingen. Et forslag er å merke den tilsvarende når den vises frem.
For å ha noe litt mer konkret å diskutere så kan fødestedet til Knut Hamsun brukes, det problemet er helt tilsvarende. — Jeblad 22. sep. 2015 kl. 12:54 (CEST)
Vel, siden Ooo86 kom med en referanse på den eneste referanseløse datoen på WD er vi tilbake på start, med tre mulige datoer. Jeg la inn ref'en og ga også 16. juni normal rang igjen ...
Det er åpenbart korrekt å registrere det slik på WD. Men spørsmålet er hvordan vi skal presentere slik usikkerhet i vår infoboks? Fordelen ved å vise alle tre datoene er at problemet avdekkes, slik at noen kanskje trigges til å skaffe mer solide kilder og oppklare saken. Om vi overstyrer lokalt ved bare å oppgi årstallet i boksen ser det langt penere ut, men da er sjansene for å få avklart datospørsmålet mindre. Kimsaka (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 07:33 (CEST)

Så i tilfellet med d:Hilde Schramm som på Wikidata har fått Verdienstkreuz 1. Klasse des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland to ganger så skal "rang" brukes på det ene utsagnet i stedet for at det blir redigert og fjernet ? mvh --Pmt (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 09:04 (CEST)

Nope, kun en skal stå i dette tilfellet, men egentlig skal ikke det der være mulig. — Jeblad 23. sep. 2015 kl. 12:59 (CEST)

Forslag til krav om varsling ved nominering[rediger kilde]

Jeg har startet en tråd som innebærer forslag om krav til varsling ved slettenominering, på Wikipedia-diskusjon:Sletting. Grrahnbahr (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 12:52 (CEST)

Mal for administrativt område[rediger kilde]

Har satt opp en mal for {{administrativt område}} og lagt den inn i Oppland fylke (nn) og Region Nordjylland (nn). Som det fremgår av skjermskuddene så er den nye malen nokså lik den gamle. Eneste reelle forskjellen er at malen bruker data fra Wikidata, med de ulemper og fordeler det medfører. Det finnes en tilsvarende mal på nnwiki, så lenker til tilsvarende steder der det er satt opp eksempler med denne. Diskusjonen der inne er på Samfunnshuset#Alternativ mal for administrative områder.

Fordeler er at malen blir oppdatert så fort et eller annet prosjekt finner at de må gjøre endringer, dermed nyter vi godt av vedlikehold som skjer fra andre prosjekter. Ulemper ved at vi av og til vil få Q-ider i boksene, og at ikke alle som legger inn data på Wikidata har helt styring på hva som skal hvor. Et eksempel på det siste er at naboområder til et grensefylke kan være både len, kommuner og land. Sjekk hva som listes i boksen når den settes inn,

Malen på nnwiki er strukturert litt annerledes. Vi lar typisk en slik områdemal liste underliggende områder (vertikalt utvalg), mens nnwiki lister sidestilte områder (horisontalt utvalg). Begge utgaver har ulemper og fordeler. Det er også mulig å lage spesialiserte navigasjonsmaler for over- og underliggende områder, kanskje er det riktigere å navngi {{administrativt område}} som {{underordna områder}}. Det er også satt opp en mal {{overordna område}} som kan brukes for å lage en navigasjonsboks på omådet over det som beskrives i artikkelen. Eksempler er lagt inn i Trysil, Greve kommune, Aalborg kommune, og Brønderslev kommune. En annen måte å strukturere dette er å lage en enkelt mal med mange grupper, litt mer som det er gjort på nnwiki. — Jeblad 16. sep. 2015 kl. 14:46 (CEST)

I prinsippet ser jo dette ut som framtidas løsning, men... For det første hoster malen nå opp feilmeldinga: «Lua-feil i Modul:Administrative_area, linje 285: attempt to get length of local 'nations' (a nil value).» For det andre lurer jeg på hvordan man bruker den nye malen for eksempel for å vise Oppland på siden Gjøvik - slik man gjør i dag? Kimsaka (diskusjon) 17. sep. 2015 kl. 11:30 (CEST)
Nå er ihvertfall feilmeldinga blitt borteliminertvekk. Takk til Jeblad :-) Kimsaka (diskusjon) 18. sep. 2015 kl. 11:39 (CEST)
Feilmeldinga var der i 10-15 minutter. — Jeblad 18. sep. 2015 kl. 13:34 (CEST)
Er det noen som har motforestillinger mot at vi begynner å bruke slike maler? — Jeblad 24. sep. 2015 kl. 17:44 (CEST)

Fossiler som hevdes å tilhøre en ny art[rediger kilde]

Tidsskriftet Nature har refusert tolv vitenskapelige artikler om fossiler fra Rising Star Cave som angivelig påviser en ny art, Homo naledi; eLife har publisert to slike artikler. (Nature har skrevet om utgravingen.) Minst to fagfolk mener at funnet består av to eksisterende arter, mens noen mener at funnet tilhører Homo erectus. Jeg har ikke lest at noen sier at funnet ikke er betydningsfult; det er jo så mange knokler og bein på ett sted, og det er liten grunn til å tro at storparten ikke ligger igjen i Dinaledi-kammeret! Det er kommet påstander om at arten kanskje begravet sine egne døde, og motstanderne av dette har sagt sitt, blant annet: "William Jungers is more dismissive of Berger’s suggestion that we may have inherited the practice of burying our dead from H. naledi, a creature with a much smaller brain than modern humans. “That’s crazy speculation—the suggestion that modern humans learned anything from these pin heads (norsk, "knappenålshoder") is funny"; "Carol Ward, professor of pathology and anatomical sciences (University of Missouri) and not directly involved in the study, is also skeptical of the intentional burial explanation and asked, “If it’s really that hard to get to the cave, how do you get to that long dark cave carrying your dead grandmother?" En ting man bør kanskje merke seg at en hovedperson knyttet til utgravingene har et ansettelsesforhold både til National Geographic og det Sør-Afrikanske universitetet som er mest knyttet til utgravingene; det har blitt antydet at visse folk av og til letter fra landejorda når man evt blir overivrig; spekulative gjetninger er blitt omsatt til spekulative tegninger [14] - og begravelses-spekulasjonene er blitt gjentatt i avisartikler i Norge. Skal vi ha egen artikkel om Homo naledi? De omtalte fossilene er bare funnet i Dinaledi-kammeret (men det er funnet fossiler andre steder i Rising Star Cave (Stigende Stjerne-grotten) uten at disse foreløpig er knyttet til Homo naledi). Gris med vinger (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 15:26 (CEST)

Det er uten tvil et betydningsfullt funn som i deg selv er notabelt, spørsmålet er hvor vi trekker artsgrensene her. Er dette en avvikende utgave av Homo habilis for eks? Vi har artikler om navn som per i dag ikke regnes som i dag ikke brukes, slik som Paranthropus. Jeg ville laget en artikkel om funnet, og hat arten som omdringeringsside foreløpig. Petter Bøckman (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 16:12 (CEST)
Ser stadig at det dukker opp påstander om at «intelligens» (i en aller annen form) følger hjernestørrelse, men det er antakelig ikke riktig. Bare som en digresjon. — Jeblad 23. sep. 2015 kl. 16:44 (CEST)
Se en:Encephalization quotient for en grei gjennomgang av vitenskapen bak hjernestørrelse og "kompleks adferd". Petter Bøckman (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 10:13 (CEST)
Uavhengig av hva Homo naledi viser seg å være eller ikke være, ser jeg ikke noe i veien for å ha en artikkel om den angivelige arten. Vi har allerede en artikkel om Piltdownmennesket, uten sammenligning forøvrig. - Soulkeeper (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 17:02 (CEST)

Innholdsoversettelse bokmål ↔ nynorsk[rediger kilde]

Vi trenger noen flere øyne på Spesial:Innholdsoversettelse for å finne feil. Det har vært en del feil tidligere som har blokkert folk fra å bidra via denne utvidelsen. Jeg tror det meste (mye!) skal fungere nå, rent teknisk, men det er noen feil i selve teksten. Punktum etter en lenke blir i noen tilfeller dratt inn i lenketeksten, og av og til blir ikke ord oversatt. Dette kan ha med posisjonen hvor ordet står i setningen. Skal en finne slike feil så er det viktig at vi går løs på litt forskjellige artikler, og oversetter til nynorsk og ikke bare til bokmål. — Jeblad 23. sep. 2015 kl. 18:11 (CEST)

Har sluttet å ha på denne, da disse røde lenkene som jeg har nevnt til deg tidligere fortsatt er der. --- Løken (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 18:20 (CEST)
Skriv en klar forklaring på hva slags lenker du mener er feil og hva som bør gjøres isteden. Ser du viser til Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/mai#Menyen til Innholdsoversettelse i en tråd på min diskusjonsside, og disse lenkene er blitt grå. Det skjedde vel tidlig i sommer. Tror folka på utviklingsprosjektet fortsatt prøver og feiler med hva slags lenking som fungerer. — Jeblad 23. sep. 2015 kl. 18:43 (CEST)
De er fortsatt røde her nå. I IW-vinduet er det nå rødlenker til "norsk (nynorsk)" og "English". Veldig irriterende som sagt. --- Løken (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 18:49 (CEST)
Ah, du bruker ikke Vector… Vi kan gjøre en mindre endring som gjør lenkene grå for de som bruker stilarkene Modern (forslag) og Monobook (forslag). Er det en tilstrekkelig løsning for deg? Hvis ingen protesterer så tror jeg vi kan gjøre dette uten langvarig diskusjon, for dette er ikke å fjerne lenkene men å endre de så de er i samsvar med stilen som brukes i Vector. — Jeblad 23. sep. 2015 kl. 21:10 (CEST)
Er av den gamle skolen, så bruker fortsatt Monobook :-) Hvis du gjør endringen hadde det vært knall, for som jeg har sagt før er det et knallbra verktøy, spesielt om det nå kommer for svensk og dansk. --- Løken (diskusjon) 23. sep. 2015 kl. 21:17 (CEST)
Da ligger det forslag til endringer på de respektive sidene. [Hopla, da har Cocu alt lagt det inn!] — Jeblad 23. sep. 2015 kl. 21:24 (CEST)
Funker bra =) --- Løken (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 15:44 (CEST)

Fargekode[rediger kilde]

Er det noen som vet hva som er fargekoden til standard bakgrunnsfarge i tabeller? Og, forsåvidt, hvor finner jeg en oversikt over fargekoder man kan bruke på WP? TorbjørnS (ʦ) 24. sep. 2015 kl. 01:35 (CEST)

Det er aldri oppnådd enighet om design på Wikipedia. Det finnes noen farger som brukes i draktene, men det blir stadig gjort endringer. Det er noen blåtoner og gråtoner det er rimelig enighet om, men den enigheten finnes ikke i malverk.
De klassene det er mest enighet om finnes i de underliggende draktdefinisjonene, de finner du lettest ved å bruke en debugger/inspector i nettleseren. (Pek på det du vil vite noe om, høyreklikk og velg «inspiser element».) De som det er nest mest enighet om er lokalt definert i Mediawiki:Common.css (fellesfil) og Mediawiki:Vector.css, Mediawiki:Monobook.css, og Mediawiki:Modern.css (de tre siste er drakt-spesifikke).
Det er tilnærmet allmenn enighet om at vi skal unngå å sette stil i de enkelte malene, vi skal sette stil via klasser. (Det er litt bakgrunnsmateriale på Wikipedia:Underprosjekter/Utryddelse av «style»-attributtet.) Det er en del som er flinke til å følge dette, men spesielt på sportssider er det mye rot.
Skal du lage en standard tabell så bruk klassen "wikitable". Bruker du noe annet så skal du ha en veldig god grunn, og den grunnen bør ikke være draktfargene til Brann, Rosenborg eller LSK. Bakgrunn på content (der teksten er) er hvit (#FFFFFF), mens forgrunn er i en mørk gråfarge (#252525). Bakgrunn på chrome (det som er rundt content) endres etter drakten som brukes. Mange av fargene i grensene mellom chrome og content er ikke rene, de er gradienter.
Generelt, ikke bruk lokal stil via attributter selv om (mange) maler legger opp til det, og ikke hardkod størrelser hvis du kan unngå det. Ikke bruk stilattributtet, så får du leve lenge på Wikipedia og blir ikke dengt i hue'. — Jeblad 24. sep. 2015 kl. 04:16 (CEST)
Vet ikke om spørsmålet mitt var presist nok (jeg forsto i alle fall desverre ikke mye av svaret): Det jeg lurer på er... når du legger inn en tabell, er jo ikke bakgrunnen til tabellen helt hvit, og derfor lurer jeg på hvilken fargekode den bakgrunnsfargen som tabellen er i har - ikke fordi jeg skal mixe og trixe så veldig mye med tabeller, men jeg har ett par tilfeller der jeg tenker jeg kan gjøre ting litt mer smuuud hvis jeg vet fargekoden. Men ikke noe big deal, egentlig. TorbjørnS (ʦ) 24. sep. 2015 kl. 04:41 (CEST)
Når jeg leste igjen det om «undersøk element» tror jeg at jeg fant ut av det... takk :) TorbjørnS (ʦ) 24. sep. 2015 kl. 04:46 (CEST)
Gretne fyrer som meg har sett så alt for mange fargediskusjoner. Fargen på th-elementene i wikitable er #F2F2F2 og for td-elementene #F9F9F9 (egentlig er de transparente, denne kommer fra table-elementet. — Jeblad 24. sep. 2015 kl. 04:52 (CEST)
Ja, jeg oppdaget det når jeg undersøkte element. F2F2F2... TorbjørnS (ʦ) 24. sep. 2015 kl. 04:57 (CEST)
Prøver du å fortelle meg at fargene er ulike i ulike nettlesere, så bakgrunnen til tabellen kan bli en annen farge enn #F2F2F2 hos andre, selv om det stemmer hos meg? TorbjørnS (ʦ) 24. sep. 2015 kl. 05:03 (CEST)
Nei, fargen er den samme uansett. Men #f2f2f2 er for overskriftene, mens #f9f9f9 er for de vanlige sellene. Jon Harald Søby (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 09:58 (CEST)
Wikitable har tidligere vært definert forskjellig for forskjellige drakter. Vi setter fortsatt fargen til td-elementet i Common.css (lokal fellesfil), selv om denne klassen defineres sentralt. — Jeblad 24. sep. 2015 kl. 13:07 (CEST)
Når det gjelder hvor du finner "en oversikt over fargekoder man kan bruke på WP", kan du jo ta en titt på w:en:Web colors. Hilsen Nording 24. sep. 2015 kl. 13:14 (CEST)
Den siden definerer ikke fargene som brukes i Mediawiki. — Jeblad 24. sep. 2015 kl. 13:18 (CEST)
Takk Nording. TorbjørnS (ʦ) 24. sep. 2015 kl. 15:13 (CEST)

Fjerning av en seksjon i TV-malen ?[rediger kilde]

Hei, jeg lurer på om det er noen som benytter seksjonen periode i TV-malen. Jeg synes den er overflødig siden vi allerede har først og sist i malen. Kunne noen ha fjernet den?--Ezzex (diskusjon) 25. sep. 2015 kl. 19:19 (CEST)

Alexis Tsipras - feilkode[rediger kilde]

Det kommer opp en feilmelding i infoboksen i ovennevnte artikkel.--TrygveN (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 12:46 (CEST)

Fikset det med en 0-redigering. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 12:49 (CEST)
Åpenbart vellykket! Men hva er en 0-redigering, det står ingen 0 der nå?--TrygveN (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 14:59 (CEST)
Åpne siden og trykk lagre uten å gjøre endringer. Da regenererer serveren en del data knyttet til innholdet på siden. — Jeblad 24. sep. 2015 kl. 15:18 (CEST)
Takk til TrygveN for et godt spørsmål. Jeg la begrepet inn på stammespråk-siden vår. Der mangler det sikkert flere fiffige termer... Kimsaka (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 15:59 (CEST)
Som f.eks. det lignende "Dummy edit". Hilsen Nording 24. sep. 2015 kl. 16:31 (CEST)
Navnet på siden Kimsaka refererer til, Wikipedia:Wikipedia-termer, forekommer meg for øvrig som smør på flesk. Vi har jo f.eks. ikke Wikipedia:Wikipedia-torget eller Wikipedia:Wikipedia-stilmanual. Man skjønner at det dreier seg om Wikipedia når en side ligger i Wikipedia-navnerommet. Foreslår flytting til Wikipedia:Terminologi. Hilsen Nording 26. sep. 2015 kl. 12:59 (CEST)

Treskurd-Karveskurd-Treskjæring[rediger kilde]

Det er noe uklart med artiklene Karveskurd og Treskjæring. Ifølge SNL er karveskurd et spesialtilfelle av treskurd og treskjæring er praktisk talt synonymt med treskjæring, men treskurd omdirigerer til karveskurd. --Mvh Erik d.y. 26. sep. 2015 kl. 10:59 (CEST)

Om treskjæring er praktisk talt synonymt med treskjæring er det vel ikke noe problem bortsett fra at det burde være identisk med treskjæring? 85.19.87.50 26. sep. 2015 kl. 18:43 (CEST)
Spørsmålet er også hva som er det overordnete kategorien. Karveskurd er såvidt jeg kan forstå et spesialtilfelle av treskurd/treskjæring, og ikke omvendt. --Mvh Erik d.y. 26. sep. 2015 kl. 20:50 (CEST)
Bør ikke være det store problemet: Treskjæring er at der skjæres i tre. Utformingen av produktet kan falle inn under treskurd, karveskurd, relieffskjæring, ornamentskurd, «krillskurd» og frittstående figurtilskjæring. I tillegg finner vi spikking som visstnok er i ferd med å bli en egen gren. Hvor mange av disse variantene som kan bli egne artikler er jeg usikker på, men omdirigering fra treskurd til karveskurd blir IMO bak fram. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 21:16 (CEST)
Byttet om accordingly. --Mvh Erik d.y. 26. sep. 2015 kl. 22:53 (CEST)

Malen {{Kilde bok}}[rediger kilde]

I kildemalen {{Kilde bok}} så er det et |side= -parameter. Men når man lister opp litteratur i eget avsnitt og f.eks. en bok hvor hele boken, eventuellt et helt bok-kapittel er relevant som et punkt i litteraturavsnittet, kan det ikke være like greit å oppgi hvor mange sider boken/kapittelet inneholder da ? Men i hvilket parameter bør isåfall det legges til da, for antall sider gir jo alltids en viss pekepinn på hvor stor boken er selv om font-, sidestørrelser og bildebruk varierer fra bok til bok. Grunnen til mitt innlegg er en siste fjerning av slik opplysning som ifølge redigeringskommentaren sier at opplysningen er plassert i feil parameter. Men med desto flere relevante parametere utfyllt i kildemalen jo lettere blir det jo å finne fram til aktuelt sted i kildematerialet. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 12:45 (CEST)

Det er ikke noe problem å spesifisere til og fra med strek imellom. Vinguru (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 17:38 (CEST)
Tror du misforstår mitt muligens litt uklare spørsmål, eller så er jeg usikker på hva du, Vinguru, egentlig mener her. I den lenkede diff'en i mitt forrige innlegg mener jeg at den lenkede boken under litteraturavsnittet så er hele boken relevant til artikkelen i sin helhet, og da ville jeg opplyse om at bokens totale sideantall i dette tilfellet er 179 sider. Alternativet med strek imellom vil jo fungere for et kapittel i en bok selvfølgelig, hvis det var det du mente Vinguru. Så jeg gjentar, hvor bør det totale antall sider stå i kilde bok-malen ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 18:13 (CEST)
|kommentar=, evt |side=1–179 176.11.12.14 26. sep. 2015 kl. 22:12 (CEST)

Utmerkelser? Wikidata og infoboks, går jeg ut fra[rediger kilde]

I Mekseb Debesay har det plutselig dukket opp en underlig sak i infoboksen. Det ser ikke bra ut og har absolutt ingen funksjon. Ligger ikke i koden så langt jeg ser, så det må komme fra Wikidata. Kan denne feilen fikses av dem som kan slikt? Mvh 3s (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 18:20 (CEST)

Snakker du om «Q18674908»? I så fall er det fordi vi ikke har fått noen norsk oversettelse på den Wikidatainnføringen. (https://www.wikidata.org/wiki/Q18674908) // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 18:23 (CEST)
Takk for oppklaring. Da er det fikset i alle fall. Men det var en svært klønete måte av programvaren å si ifra på... Mvh 3s (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 21:41 (CEST)
Enig, tok litt tid før jeg fant det ut sjølv. // Mvh Torfilm (diskusjon) 24. sep. 2015 kl. 22:15 (CEST)
Jeg er ikke enig i at det er en klønete måte å si fra på, men hvis Qxxxxxx hadde vært lenket til, slik at man ved å klikke på kom inn på siden for å opprette WD-referansen, så tror jeg kanskje folk hadde skjønt det bedre. Toreau (diskusjon) 27. sep. 2015 kl. 15:04 (CEST)

Duplikate artikler[rediger kilde]

Jeg opprettet Tunisias sentralbank, men oppdaget at Den tunisiske sentralbank finnes. Kan jeg endre sistnevnte til omdirigeringsside, eller må de flettes? Ssu (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 22:16 (CEST)

En så blodfersk artikkel som den du opprettet ikveld, og som du er eneste bidragsyter til, kan du vel uten videre gjøre til en omdirigering. Så får du selv passe på at eventuelle ferske opplysninger og tillegg du la inn blir lagt til ("flettet inn i") den opprinnelige artikkelen! TorSch (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 22:44 (CEST)
Men jeg synes jo både tittelen og innholdet mitt er best.... Ssu (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 22:56 (CEST)
Jeg synes det burde ligge under Tunisias sentralbank. --TorbjørnS (ʦ) 26. sep. 2015 kl. 23:44 (CEST)
Flyttet og flettet slik at alle blir glade =) --- Løken (diskusjon) 27. sep. 2015 kl. 00:55 (CEST)
Takk, jeg fletter artikler annethvert jubelår, så jeg husker aldri hvordan det gjøres ;) Ssu (diskusjon) 27. sep. 2015 kl. 11:12 (CEST)

Sider med scriptfeil[rediger kilde]

Det er en del sider i kategorien Kategori:Sider med skriptfeil, men dette har ikke noen betydning for fremvisning av artikler med disse scriptene. Grunnen er en delvis oppdatering av Modul:UnitTests og en manglende oppdatering av Modul:ScribuntoUnit. Jeg forsøker å få på plass et litt bedre rammeverk for å teste moduler, Modul:BDD, som også kategoriserer moduler med testtilfeller som feiler. Dette har nok mest betydning for Cocu, Løken, Haros, og noen få andre som skriver moduler. — Jeblad 27. sep. 2015 kl. 19:13 (CEST)

"Pikenavn" eller "konenavn"?[rediger kilde]

I hine hårde dager var det jo vanlig at kvinner skiftet etternavn når de giftet seg. Dette gir jo mulighet for et spørsmål om hvilket navn wiki-entrien skal legges på, etternavnet før eller etter giftermål? Et eksempel her er nestlederen etterretningsorganisasjonen XU, Anne-Sofie Østvedt. Hun giftet seg i 1951 med lederen for XU, Øistein Strømnes og hun fikk da navnet Anne-Sofie Strømnes. Nåværende situasjon er at no-wiki har en artikkel om Anne-Sofie Østvedt, men ingen på Anne-Sofie Strømnes. Det bør jo naturligvis kun være en full artikkel med omdirigering fra den andre, men hvilken er riktig? (SNL bruker Strømnes). Dette spørsmålet har vel wiki en policy for som erfarne wikpedianere kan svare på?--Tinymonty (diskusjon) 27. sep. 2015 kl. 21:16 (CEST)

Wikipedia sier navnet hun var mest kjent med (Østvedt), med omdirigering på de andre (Strømnes). Hvis en person bytter navn så har vi en viss tradisjon for å flytte artikkelen, men ikke hvis den ligger på kunstnernavn. — Jeblad 27. sep. 2015 kl. 21:48 (CEST)
Ok, det betyr at det blir en vurdering i hvert enkelt tilfelle. Når det gjelder eksemplet her Østvedt/Strømnes så er det vel litt vanskelig, egentlig: Hun var vel ikke kjent i det hele tatt inntil for få år siden! Men det hun vil være kjent for i ettertida gjorde hun jo da hun het Østvedt så det er vel det rette. Takk skal du ha.--Tinymonty (diskusjon) 27. sep. 2015 kl. 22:00 (CEST)

Argentina som Ukens konkurranse[rediger kilde]

Jeg laget en ny konkurranse for kommende uke og tenkte at man etter å ha hatt konkurranser om både nord og sør i Norge kunne ta en tur sør i verden og ha en konkurranse om Argentina i uke 40. Det var tidligere satt opp et forslag om nye ordførerbiografier, men ettersom de formelle ordførervalgene stort sett vil skje i oktober, har jeg flyttet den konkurransen et par uker. Når man lager en konkurranse hvor et land er kategorien, vil man jo kunne skrive om både geografi og personer, så her burde det være noe for de fleste. Om man tar utgangspunkt i røde lenker, blir ikke artiklene foreldreløse. Lenke til konkurransen finner du alltid på overvåkningslista di. --Harald Haugland (diskusjon) 28. sep. 2015 kl. 00:11 (CEST)

Bot-innlegging av mal:autoritetsdata?[rediger kilde]

Burde ikke malen {{autoritetsdata}} vært bot-innlagt rund baut? I forbindelse med Wikidata-integreringen oppstår det av og til differanser mellom «våre» lokale opplysninger og Wikidata-registreringene som presenteres i infoboksene, eksempelvis avvikende fødsels- eller dødstidspunkt. Ofte er det vanskelig å finne ut hva som er korrekt, hva som bør rettes hvor... Da er autoritetsdata på siden svært nyttig, med rask, enkel tilgang til en rekke kilderegistre... Kimsaka (diskusjon) 25. sep. 2015 kl. 10:35 (CEST)

Det er ikke alle personoppføringer som har autoritetsdata, så mange av boksene blir stående uten innhold. For eksempel er det rett ovenfor en tråd om Mekseb Debesay, og det finnes ingen autoritetsdata om ham. — Jeblad 25. sep. 2015 kl. 21:31 (CEST)
Jeg prøver å huske å legge inn, og har gitt blaffen i om oppføringen ble usynlig - der kommer av og til noe etterhvert, så jeg er for å slippe å huske det selv. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. sep. 2015 kl. 21:50 (CEST)
Jeg er klar over det Jeblad påpeker, at ikke alle har autoritetsdata. Profoss har også lagt et innlegg på min diskusjonsside, om muligheten til å bot-innlegge malen på noen sider som har autoritetsdata (bibsys). Jeg skjønner imidlertid ikke problemet?
Fordelen ved å legge inn malen på alle sidene: Dersom det fins autoritetsdata så vises de. Dersom det ikke fins autoritetsdata vises ikke malen. Men også da er det bra at den ligger der, for da blir den vel automatisk vist så snart autoritetsdata fins og registreres på Wikidata? Uten at vi her på bokmåls-wikipedia trenger å gjøre et pip!
Ulempen ved å legge inn malen på alle sidene: Hva er det? Er det noe jeg ikke har tenkt på?
Her virker det for meg, bokstavelig talt, som om alt ligger til rette for bot og bedring rund baut? Kimsaka (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 19:16 (CEST)
Det finnes ingen klar og entydig identifikasjon av sider som vil få autoritetsdata, vi har kun en liste av mulige kandidatoppføringer for elementer slik de finnes nå. Noen autoritetsdata har en teknisk bakgrunn, mens andre er mer «human usable». Mesteparten av autoritetsdata er knyttet til personer, noe til verk, enda mindre til steder. Jeg har satt inn {{autoritetsdata}} for personer, ikke for andreartikler. I tillegg endrer jeg {{normdaten}} og {{authority control}} til {{autoritetsdata}}. Skal vi vedlikeholde dette trenger vi et eget script som setter inn {{autoritetsdata}} på riktig plass når det finnes data tilgjengelig på Wikidata. Noe slikt script finnes ikke. — Jeblad 28. sep. 2015 kl. 18:05 (CEST)
Takk for innsatsen. Innlegging på alle personer løste vel det meste. Så dukker det vel opp et script eller noe en gang i framtida som henter ut resten av autoritetsdata-potensialet fra Wikidata. Kimsaka (diskusjon) 29. sep. 2015 kl. 10:16 (CEST)
Siste årgang av personer er på vei inn nå. Andre får skrive script for å legge inn andre oppføringer. — Jeblad 29. sep. 2015 kl. 10:35 (CEST)

Lenketøv[rediger kilde]

Lenken http://norgeslexi.com/? fører galt avsted. How comes? --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. sep. 2015 kl. 23:15 (CEST)

Hacking? --Mvh Erik d.y. 26. sep. 2015 kl. 11:00 (CEST)
Gir denne siden noe hjelp http://www.kildenett.no/nettressurser/norgeslexi ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. sep. 2015 kl. 18:25 (CEST)
Ikke videre. Trolig er det overtatt av noen andre som jubler over klikkene. Kjør domenesjekk? Språket er thai eller noe lignende, så lenkene bør nok fjernes. Mener at UIB hadde noe med det å gjøre for noen år siden, men er ikke helt sikker. 85.19.87.50 26. sep. 2015 kl. 18:42 (CEST)
Har Bruker:Jeblad muligheter for å gjøre noe med det, eller kjenner til noen med makt og myndighet, alternativt en bot? RsVp! --Bjørn som tegner (diskusjon) 29. sep. 2015 kl. 23:31 (CEST)
Sjekk først med UiB hva som skjer med disse leksikonene? — Jeblad 29. sep. 2015 kl. 23:44 (CEST)
Ser at norgeslexi ser ut til å være tatt i prise/kidnappet eller bare gått ut på dato i juli i år, mens kildenett gir rett adressat på stikkprøver.
Hvorfor UiB? Virker like mye som et bibliotekarspørsmål i mine øyne. (kjenner for lite til det der til at det er noen vits i å skremme meg opp på Nygårdhøyden med uklare spørsmål til ukjent adressat). So how comes? --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 00:31 (CEST)
Jeg kjenner ikke detaljene rundt hvorfor Norgeslexi er nedlagt. Jeg kan anta at det var et initiativ fra enkeltpersoner, som ikke ble videreført. Men deler av løsningen er grei: lenkene til Norgeslexi gjelder ofte tekster fra boka Norsk krigsleksikon, og den boka er tilgjengelig fra Bokhylla.no. Jeg har endret en lenking her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 10:46 (CEST)
UiB har hatt disse leksikonene, og de har vært tilgjengelig på litt forskjellig adresse. For eksempel http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/t/t1.html#terboven-josef og http://mediabase1.uib.no/krigslex/c/c1.html#christie-wilhelm uten at noen av disse gir svar nå. Forelår derfor at noen kontakter dem og spør hva som skjer. — Jeblad 30. sep. 2015 kl. 12:27 (CEST)
Foreslår at en bot legger om lenkinga til boka på bokhylla istedenfor at lesere sendes på villgåsjakt og gir wikipedia et merkelig rykte. Det er flott om noen som Jeblad tar kontakt med UiB siden han ser ut til å ha kontakter overalt. 193.90.142.65 30. sep. 2015 kl. 17:33 (CEST)
De eksisterende lenkene kan ikke skrives om til lenker inn i en bok på bokhylla, jeg kan i alle fall ikke se hvordan det kan gjøres, så dette er nok en manuell jobb. — Jeblad 30. sep. 2015 kl. 17:54 (CEST)
ikke noe problem... Profoss (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 18:18 (CEST)
Problemet begynner først hvis man skal ha den til å vise til en spesifik side i boka. Profoss (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 18:18 (CEST)
Fragmentidentifikatorene som er brukt i de aktuelle lenkene må skrives om til lenker til spesifikke sider, og det er derfor jeg skrev «lenker inn i en bok på bokhylla». Det er meget mulig at noen kan skrive et søk som finner riktig side, men jeg kjenner ikke til at vi har noe slikt script nå. Derfor må jobben gjøres manuelt. — Jeblad 30. sep. 2015 kl. 18:39 (CEST)
Spørsmålet er, om direkte sidelenke er noe vits, en lenke til boka er bedre enn en lenke til en thailandsk spamside. På den andre siden er det ikke snakk om spesielt mange lenker, så det er ikke vanskelig å gå igjennom for å gjøre det manuelt. Profoss (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 18:57 (CEST)

Drapene på Hopseidet[rediger kilde]

For nokså lenge siden skrev jeg artikkelen Drapene på Hopseidet hvor det var sprik mellom kildene. I natt var det en som la inn en kommentar om at det var feil i artikkelen, det var forsåvidt ingen overraskelse, og vedkommende hevdet at han/hun var etterkommer av en av de omtalte.[15] Dette er en artikkel som vi bør ha, men jeg har ikke annet enn et par kilder som spriker. Er det noen som har tilgang til rapporten som ble skrevet? Antakelig bør vi ha en skikkelig beskrivelse av hele hendelsesforløpet. — Jeblad 29. sep. 2015 kl. 11:37 (CEST)

Alf R. Jacobsens bok er den eneste jeg finner på Bibsys, 2 utgaver (2004 og 2005). Boken er skannet, men bare tilgjengelig på NBs lesesal. --Mvh Erik d.y. 30. sep. 2015 kl. 21:16 (CEST)
Husk at bibliotekene kan bestille bøker fra andre bibliotek. Litt mer tungvint enn å bare slå opp på bokhylla.no, men et godt alternativ når det trengs. Blue Elf (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 22:05 (CEST)

William Joyce[rediger kilde]

William Joyce har en liten redigeringskrig på gang. Jeg har oppfordret den aktuelle bidragsyteren til å diskutere istedet for å tilbakestille. Hvordan kan jeg evt be om blokkering? --Mvh Erik d.y. 30. sep. 2015 kl. 21:19 (CEST)

Jeg valgte å låse artikkelen i en uke, har også gitt beskjed om dette til bidragsyteren. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. sep. 2015 kl. 22:01 (CEST)