Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/april

Det kongelige hoff

Det skal være Det kongelige hoff når det er snakk om Det kongelige hoff i Norge, men skal det være stor "D" også når det i teksten står «Det kongelige hoff», og det er snakk om hoffet i Danmark, Storbritannia, Jordan, Saudi-Arabia etc? For meg virker det naturlig at det skal være stor D uansett, men siden jeg får så mange treff på liten d blir jeg i tvil. --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 06:59 (CEST)

Samme problematikk når det gjelder «Det kongelige slott». Stor D også når det er snakk om slottet i Stockholm, Frankrike, London etc? --TorbjørnS-AWB (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 07:05 (CEST)

Jeg ser argumenter for begge skrivemåter. Best synes jeg imidlertid det er å stryke «Det kongelige» i de tilfeller der det ikke er svært gode grunner for å ha det med (hva nå enn de skulle være). Altså skrive bare «hoffet» og bruke navnet i omtale av slottet. Hilsen GAD (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 07:40 (CEST)

I og med at man bruker ubestemt form, altså «Det kongelige hoff» istedenfor «det kongelige hoffet», blir det straks mer formelt, og da bør man vel også bruke stor forbokstav i artikkelformen. Asav (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 12:25 (CEST)

Dersom vi taler om institusjonen som har sete i slottsbygningen på Karl Johan, heter det vel Det kongelige slott, altså med stor D. Dersom vi i et slikt tilfelle sløyfer Det kongelige, må vel også Slottet skrives med stor S? På hjemmesiden til Det kongelige hoff, er det disse formene som brukes. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 17:05 (CEST)

Rettelse: Det ser ut som om Det kongelige hoff reserverer Det kongelige slott, respektive Slottet til selve bygningen. Det kongelige hoff er navnet på institusjonen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 17:08 (CEST)

Hvorvidt sitatstrek angir meningssitat

Det har oppstått en diskusjon om hva sitatstrek angir; Presseforbundet må rydde opp i sitatkrangel mellom redaktørene og PFU. Kortversjonen er at PFU mener sitatstrek skal angi direkte sitat, men (noen?) blant redaktørene mener det er er meningssitat. Deretter går diskusjonen på hva som egentlig står på Vær Varsom-plakaten, og hva som burde være intensjonen. — Jeblad 1. apr. 2016 kl. 14:37 (CEST)

Artikkel vs tall

Vi har en del feil bruk av artikkel og tall, men jeg er litt usikker på hvordan de kan søkes opp. Det går på bruk av «en» vs «én», «ei» vs «éi», og «et» vs «ett». Det virker som insource:/\ en av [0-9]+/(søk) ofte er feil, men langt fra alltid, og at det burde være insource:/\ én av [0-9]+/(søk). Tilsvarende er ofte insource:/\ ei av [0-9]+/(søk) feil, det burde være insource:/\ éi av [0-9]+/(søk), og "et par"(søk) er feil, det burde være "ett par"(søk). Det går an å skrive mer komplette uttrykk, men det virker som om noe er feil med regulærsøkene og det blir langt færre treff enn det burde.[1] Formene «én» og «éi» er valgfrie ihht Språkrådet,[2] men den trykksterke «ett» er litt mer tja.[3][4] Er ikke selv helt stø i dette, så ikke gjør som jeg gjør. ;) — Jeblad 2. apr. 2016 kl. 04:26 (CEST)

Enig i siste utsagn. Blant annet er ikke éi tillatt på bokmål. Tallet 1 kan skrives som en, én eller ett, avhengig av sammenhengen. Ubestemt artikkel som en, ei eller et. Eksemplene ovenfor dreier seg hovedsakelig om tallordet, ikke artikkelen. - 4ing (diskusjon) 2. apr. 2016 kl. 08:13 (CEST)

Står i overskriften at dette gjelder bruk av «artikkel vs tall». I den opprinnelige teksten jeg skrev hadde jeg ikke tatt med noe om «éi», men så fant jeg at dette burde tas med. Se blant annet Språkrådet: Et/ett godt nytt år? Trykket kommer når ordet er et tall som står som motsats mot (eller i forhold til) et annet tall eller en konstruksjon som angir en mengde. Merk at Språkrådet også skriver «Men aksenttegn er bare obligatorisk i navn, så her kan du også velge å sløyfe det, om du vil.» [5] Dermed er spørsmålet opp til oss, men slik det er nå så bruker vi formene om hverandre. — Jeblad 2. apr. 2016 kl. 13:33 (CEST)

søk i kategorier

O, samlede visdom! Ikke før har jeg fått svar på ett spørsmål, så kommer jeg – forventningsfull – med ett til: Er det noen endring i muligheten til å søke i kategorier? Jeg mener at jeg tidligere kunne klikke på "kategori" nederst i en artikkel, evt gå inn fra forsiden på "Kategorier" og f.eks. velge en bokstav i alfabetet. Nå sist: P. Jeg skrev "professor" i søkefeltet, men det førte ikke til noen endring i listen over kategorier. Ja, jeg har skjønt at jeg kan klikke meg gjennom kategoritrærne, men jeg har tidligere søkt, med hell, og syntes det var lettvintere. Eller?!? Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 13:47 (CEST)

Det er en mal du kan sette inn og den gjør at du kan klikke på bokstaver og se alt etter der den starter. Se for eksempel Kategori:Kvinner. Disse malene er ikke satt inn overalt. Det er også mulig å søke i kategorier. Du kan skrive noe ala professor~ incategory:Kvinner(søk) for å få et fuzzy-søk («omtrentlig søk») på «professor» («professorer», «professorat», osv) i kategorien for «kvinner». Det er mer forklaring på mw:CirrusSearch. — Jeblad 29. mar. 2016 kl. 14:01 (CEST)

Du verden! Dette gjorde jeg ikke tidligere i verden, kjenner jeg, men det er strålende at det fortsatt går an. På et fuzzy vis! Takk, Jeblad. Kjersti L. (diskusjon) 29. mar. 2016 kl. 14:07 (CEST)

Fuzzy-søk har vært tilgjengelig i flere år, men det er først i det siste at søkene virkelig har blitt gode. Nå kan allskens merkelige søk settes opp, slik som å finne artikler som ikke har en bestemt mal, slik som i søket professor~ incategory:"Kvinner" -hastemplate:"infoboks biografi"(søk). At noe ikke skal være tilstede angis med en liten minus. — Jeblad 29. mar. 2016 kl. 14:14 (CEST)

Bruker:Kjersti Lie og Bruker:Jeblad: I kategorier uten noen av malene Mal:KategoriTOC eller Mal:Stor KategoriTOC kan man også hoppe til en valgfri bokstav. Hvis du nettopp har gått inn i en kategori, dvs. at URL-en f.eks. er https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Kvinner altså uten spørsmålstegn og et-tegn (&) går du til adresselinjen i nettleseren (feltet som begynner med http: eller https:) og der føyer du til f.eks. ?from=P eller ?from=Professor. Eksempel: https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Kvinner?from=P

Hvis du har klikket på "(neste side)" for å neste 200 sider, får du en URL-med spørsmålstegn og et-tegn, f.eks. https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kategori:Kvinner&pagefrom=Lisa#mw-pages. Da må du klikke på kategorifanen øverst på siden (rett til venstre for "diskusjon"-lenken som i dette tilfellet går til Kategoridiskusjon:Kvinner). Da skal URL-en bli omgjort til https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Kvinner. Gjør deretter på samme måte som nevnt over.

Dette er selvfølgelig teknisk, og jeg har forsøkt å forklare det så enkelt og direkte som mulig. Spør mer enn gjerne hvis det er noe i denne framgangsmåten som ikke er helt forståelig.

En annen beslektet søkemulighet er å gå til Hjelp:Portal og skrive inn søkeordet (f.eks. Professor) i søkeboksen rett under overskriften "Wikipedia Hjelp" (ikke den i sidebaren eller helt øverst til høyre på siden). Fjern avkryssingen for Hjelp, Wikipedia, Mal. Kryss av for Kategori. Trykk på Søk hjelp.

Det går også an å få en alfabetisk liste over kategorier og deretter hoppe til en kategori som begynner med en eller flere gitte bokstaver. Gå til Spesial:Kategorier eller Spesial:Alle_sider og velg navnerom Kategori i sistnevnte. På alle Wikipedia-sider er det en lenke til "Spesialsider" i sidebaren (i gruppa Verktøy). Der kan du finne Spesial:Kategorier og Spesial:Alle_sider under overskriften "Sidelister" (overskrift nr. 2 fra toppen). Iceblock (diskusjon) 31. mar. 2016 kl. 23:33 (CEST)

Takk, Iceblock. Det er så velsignet enkelt i en: en:Categories, der skriver jeg bare <professors> i søkefeltet – og VIPS! … Kjersti L. (diskusjon) 1. apr. 2016 kl. 10:28 (CEST)

Er det Spesial:Kategorier du spør om? — Jeblad 1. apr. 2016 kl. 23:25 (CEST)

Bruker:Kjersti Lie: Nå har jeg lagt inn en søkeboks på Wikipedia:Kategorier. Er det andre steder denne boksen også bør legges inn? Og jeg tror du har skrevet feil lenke, når jeg skriver <professors> i søkeboksen på en:Categories, kommer det søketreff i artikkelnavnerommet. Iceblock (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 17:44 (CEST)

Det ligner fælt, ja, Jeblad & takk for søkefelt, Iceblock, et søk der ga en omfattende treffliste! Kjersti L. (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 20:59 (CEST)

incategory ser ut til å bare fungere i den øverste kategorien. Er det mulig å søke dypere?--Telaneo (Diskusjonsside) 3. apr. 2016 kl. 21:26 (CEST)

Fant ut en måte. Se her.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. apr. 2016 kl. 21:40 (CEST)

Det finnes ikke egentlig noe begrep om «dypere» i kategoriene, det finnes kun en relasjon til hva som er over umiddelbart over og hva som er medlem av kategorien. Dette er et problem som det er jobbet med over flere år. Generelt er det her en transitiv relasjon, og problemet består i å følge egenskapen når den flyter fra en ting til en annen. — Jeblad 3. apr. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Du skjønner hva jeg mente.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. apr. 2016 kl. 21:47 (CEST)

Kjærlighet...

Det kom en melding til OTRS om at vedkommende ønsker en å elske. Hvis noen føler seg kallet, eller mener de er rette mottaker, så er det bare å melde sin interesse. I mellomtiden har meldingen blitt arkivert i sylinderarkivet. — Jeblad 3. apr. 2016 kl. 18:42 (CEST)

OpenStreetMap

Er det noen her som er aktiv på OpenStreetMap? Når man søker på Vår Frelsers gravlund i Oslo ser man at at den kommer opp riktig, men oppe til høyre - rundt Gamle Aker kirke - står det også Vår Frelsers gravlund. Det er feil, dette er Gamle Aker kirkegård. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 20:05 (CEST)

Har lagt inn endringen, men mulig det ikke trår i kraft umiddelbart. Cocu (d) 3. apr. 2016 kl. 20:20 (CEST)

Det har endret seg allerede! Tusen takk! --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 20:28 (CEST)

Panama Papers/Panamapapirene

Panama Papers blir en stor sak og kommer til å gå i måneder og år. Jeg tror det er lurt om noen som er gode på å disponere en slik artikkel, begynner.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 21:58 (CEST)

Du har helt rett, men en ingress burde kunne lages alt nå. Du kan jo se på det som finnes på de:Panama Papers, en av de 6 språkene som alt har artikkel. Haros (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 22:01 (CEST)

Dette bør inn på forsiden, men jeg har en følelse av at det kan være aktuelt med oppdateringer av det som står der ganske mange ganger de kommende månedene. Haros (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 22:30 (CEST)

Det er for tidlig nå å sette det på forsiden. Hvis vi får ned noe bra i kveld kan det nok legges inn i natt/morgen tidlig. Tror det er viktig å passe på at det ikke får preg av en nyhets-feed, men at man klarer å holde det leksikalsk samtidig som det oppdateres. --Tarjeimo (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 22:35 (CEST)

Nå er artikkelen på et anstendig nivå, samt i aktuelt-bolken på forsiden. Tror nok det kommer til å komme mye i ukene fremover. Det varsler hvertfall Aftenposten... God natt. (Ønsk meg lykke til mandag morgen nå, a) --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 01:46 (CEST)

Sentral brukerside

Det er et pågående arbeid for å kunne sette opp en del ting sentralt. Noe er alt på plass, og noe kommer etter hvert. En ting jeg ikke vet når kom, men som allerede er påslått, er sentrale brukersider. Hvis du har en brukerside på Meta så vil denne gjenbrukes på alle prosjekter hvor du mangler side. Du trenger ikke be om sletting av din brukerside her inne for at metasiden skal brukes, det holder at du flytter brukersiden uten å etterlate omdirigering.

Hvis du velger å erstatte brukersiden med siden fra Meta så får du arkfaner for å opprette brukersiden på alle prosjekter hvor siden brukes, selv om det tydeligvis allerede er en side på (ehm) siden. Dette er fordi det ikke finnes en side her, den er bare der (dvs på Meta).

Husk at du må kvalifisere lenker fordi teksten gjenbrukes på flere prosjekter. Du angir lead-in på metasiden som '''[[m:User:Pingu|Pingu]]''', og tilsvarende for andre sider. Hvis lenkene brukes flere steder så kan de angis uten kvalifisering, men det er mer unntaket enn regelen. Husk at all kvalifisering må bruke de kanoniske navnene, navnerommet Bruker finnes ikke, derimot finnes User

Transkludering av lokale sider inn i siden som importeres fra Meta fungerer ikke som forventet. Stort sett skal det fungere på samme vis som for bilder fra Commons. — Jeblad 3. apr. 2016 kl. 22:49 (CEST)

Dette har da fantes kanskje lenge...? Men uansett nyttig for mange å vite sikkert :) --Tarjeimo (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 22:58 (CEST)

Kom for et år siden, men er ikke annonsert såvidt jeg kan se. Veldig nyttig for de som har et utall brukersider. Beskrivelse på m:Global user pages. — Jeblad 3. apr. 2016 kl. 23:12 (CEST)

«for» vs «fôr»

Noen som kan komme opp med et godt søk for steder der det burde stå «fôr» og ikke «for»? Formen «fôr» brukes om mat til dyr. — Jeblad 2. apr. 2016 kl. 13:40 (CEST)

"Foring" -> "fôring" kan være ett sted å begynne. Fôring av klær vil da også komme med, men det tror jeg ikke gjør noe. Lurer forresten på hva "*efor" vil returnere? - Soulkeeper (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 13:05 (CEST)

Begge skriveformer er riktig [6] og skal derfor ikke retter ifølge wikipedias regler. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 81.37.127.98 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

@Soulkeeper: Vi kan søke på «*efor» med noe ala insource:/efor[ ,.;:!\?]/(søk). Denne finner veldig mye skrivefeil, slik som «innenfor», «nedenfor», «ovenfor», «derfor», osv.

@81.37.127.98: Det Språkrådet skriver er at «Vi kan bruke cirkumfleksteiknet ved nokre få heimlege ord.»[7] I dette tilfellet mener jeg vi bør bruke cirkumfleks. — Jeblad 4. apr. 2016 kl. 15:41 (CEST)

kan bruke. Ikke må. Dette går under WP:Språkform.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. apr. 2016 kl. 16:10 (CEST)

Syns vi godt kan differensiere fôr for å skjelne det fra den svært mye brukte preposisjonen. Det øker lesbarheten. - Soulkeeper (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 16:20 (CEST)

Det samme kan sies om «én» og «en». Jeg syns vi ikke skal rette på det, begge formene er riktige.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. apr. 2016 kl. 16:23 (CEST)

«En» og «én» har så nærliggende betydninger at det sjelden er noe større problem om leseren sauser dem sammen. «For» og «fôr» har vidt forskjellige betydninger, og brukes gjerne i samme setning. Etter min erfaring spenner det bein for leseflyten, med mindre skribenten er nøye med å unngå å bruke preposisjonen i samme tekst som substantivet - eller bruker cirkumfleks. At en form er riktig betyr ikke at det er godt språk, men akk, ja nå har jeg latt meg dra inn i en diskusjon om språk igjen. På Wikipedia. Nei og nei, takk for meg. - Soulkeeper (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 16:35 (CEST)

Takkefunksjonen

Jeg ser at Bruker:Ezzex har takket meg, men jeg finner ikke den opplysningen på Spesial:Varsler. Er det noe jeg gjør feil, og i så fall hva? Iceblock (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 17:55 (CEST)

Tja, si det... har vært litt utstabilt til tider med disse varslingsfunksjonene. Du finner en logg av selve utførelsen her. Stigmj (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 18:49 (CEST)

Husk at når du søker i logger så er det en bruker som utfører en handling mot en side. Det betyr at du er en brukerside i dette tilfellet (aka handling skjer mot siden Bruker:Iceblock). Det blir ikke bedre av at logging skjer separat, slik at en handling kan gjennomføres (aka i transaksjonen) mens logging av handlingen feiler. Ja det hele er litt ulogisk. — Jeblad 3. apr. 2016 kl. 19:04 (CEST)

«Det» jeg takket deg for er nå borte. Takken tok utgangspunkt i en redigering du gjorde på en side (av svært mange) tilknyttet Kaptein Sabeltann som jeg hadde merket med hurtigslett. Du omdirigerte den isteden til hovedartikkel, noe jeg mente var en god ide. Men ved nærmere ettertanke fant jeg det bedre å slette den, så jeg gjeninnsatte hurtigslett-merket.--Ezzex (diskusjon) 3. apr. 2016 kl. 19:43 (CEST)

Får inn varslinger i dag som gjaldt «ping» for i går, så jeg tror takkefunksjonen/meldingsfunksjonen «lagger» litt. TorbjørnS (ʦ) 3. apr. 2016 kl. 19:56 (CEST)

Stigmj, Jeblad, Ezzex TorbjørnS: Takk for alle svar! Iceblock (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 22:09 (CEST)

Unormalt mye vandalisme i dag?

Jeg føler at det er unormalt mye vandalisme i dag. Hva kan grunnen(e) være? Jeg har prøvd å følge med så godt som mulig, samt å blokkere de skyldige. Jeg har prøvd å være sparsom når det gjelder lengde på IP-blokkeringer, men opprettede brukere som vandaliserer har jeg satt ubestemt lengde på. Også stor takk til Telaneo som har patruljert mange artikler! -- Toreau (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 17:54 (CEST)

Det gikk hardt for seg i natt... en bruker som holdt på som h*n selv ville en stund her. --TorbjørnS (ʦ) 4. apr. 2016 kl. 17:57 (CEST)

Takk til alle som følger med! Dere vet hvem dere er! -- Toreau (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 17:58 (CEST)

Blokkeringsloggen og sletteloggen sier litt om hvor mye det har vært i det siste. Helt latterlig, klarer ikke selv å skjønne hvorfor det kommer så mange akkurat nå.--Telaneo (Diskusjonsside) 4. apr. 2016 kl. 18:26 (CEST)

Tror man generelt bør være forsiktig med å se på vandalisme som ondt og ødeleggende. Det er personer som ikke har vært borti å trykke "rediger" på Wikipedia før (sett bort fra sokkedukker). Hvis hver eneste nordmann hadde fått gjort så mye vandalisme at det hadde gått inflasjon i det, og man da hadde gått lei, kunne nok en del blitt gode bidragsytere. (Er et utenkelig scenario da...) Hører av og til rykter om feil på Wikipedia-artikler som folk sier har ligget lenge, men jeg tenker litt at så lenge disse ryktene florerer, kan det jo tenne en gnist i noen som da snur det til å bli gode bidragsytere. Vil også nevne at heldigvis er det ikke så mye sjikane. Det er riktignok noen administratorer som får gjennomgå mer enn andre... Uansett, dagens utbrudd skyldes kanskje ivrige elever som er glade for mandag...? --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 18:49 (CEST)

Vel. «Vandalisme» er ødeleggende; det ligger i ordets natur. Jeg er godt vant til det, forøvrig, men synes det har vært vel mye de siste 12-24 timene. -- Toreau (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 18:52 (CEST)

Joda, vandalisme forbedrer jo ikke prosjektet direkte, men indirekte kan det kanskje (forhåpentligvis) inspirere noen til å bidra. --Tarjeimo (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 18:53 (CEST)

Kanskje noen er «skap-wikipedialikere». På skolen skal de tøffe seg litt for klassekameratene, og når de kommer hjem og ingen ser det gjør de sitt beste for å forbedre. :) TorbjørnS-AWB (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Spesielt i natt, da en nyopprettet vandal satte i gang. Det var bare å ta seg en pause fra skrivingen.--Ezzex (diskusjon) 4. apr. 2016 kl. 19:42 (CEST)

Feil om Norges kystlinje?

Som wikipedianer blir man stilt til ansvar for det meste. En bekjent sendte meg denne eposten:

Hei. Oppdaget en feil i Wikipedia – kan du få fikset det?

Det er ikke helt ditt bord, men du vet vel hvem/hvordan det kan endres likevel.

Det gjelder Liste over land etter kystlinje. Her står det at Norges kystlinje er 25 148 (uten øyer), med kilde CIA World Factbook.

Ifølge Norges kartverk er den norske kystlinja 28.953 uten øyer – og 100.915 med øyer. Dette er hentet fra Hav21-strategi: www.hav21.no

Vi skal altså inn på 2. plass etter Canada, evt. (og med fotnote om øyene) bytte plass med Australia. Men det står ingen ting om øyer er medregnet for landene foran oss på lista. På Kroatia som kommer langt ned, står det at små øyer er regnet med…

Ikke helt mitt bord, nei, men er det noen som kan opp- og avklare dette? Kimsaka (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 10:45 (CEST)

Den viktigste faktoren som bestemmer hvor lang en kystlinje er, er såvidt jeg har forstått, lengden på linjalen som man måler med. Listen er dermed ikke «en liste over lengde på kystlinjer», men «en liste over lengde på kystlinjer ifølge CIA World Factbook». Derfor blir det feil å bruke andre kilder enn CIA World Factbook i denne listen. Mulig den burde omdøpes til Liste over land etter kystlinje basert på data fra 2008 av CIA World Factbook. Så kunne vi hatt en separat Liste over land etter kystlinje basert på data fra Norges kartverk. - Soulkeeper (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 14:25 (CEST)

@Kimsaka, Soulkeeper: Forskjellen mellom ulike kilder kan vel eventuelt kommenteres i en fotnote!? Det er vel ikke overraskende om våre lesere er spesielt opptatt av data om Norge. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 15:00 (CEST)

Som Soulkeeper sier er lengden av en kystlinje ikke noe som kan bestemmes eksakt. Derfor må man hvis det skal ha mening fortelle hvordan kystlinjen er målt. Norge har mange fjorder. Måler man med kort nok linjal kan man ikke hoppe forbi Sognefjorden, men må ta den med på begge sider. Dermed får man selvsagt mye større tall som svar. Men ikke nok med det, man kan fortsette å måle mer nøyaktig. Men hver gang man måler mer nøyaktig vil man få større tall som svar. Så du vil få en liste over kystlengder med målemetode 1 og en liste med målemetode 2. Rekkefølgen på landene i de to listene behøver ikke være den samme, noe eksemplet med Sognefjorden illustrerer. Dermed bør vi ikke bare fortelle hva som er kilden, men også hvordan kilden har kommet frem til resultatet. Vi må også hvis vi skal være nyttige overfor våre lesere fortelle dem at den rekkefølgen som er gitt i artikkelen egentlig ikke betyr noe som helst. Haros (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 15:27 (CEST)

Dette er ikke noe nytt eller unikt for kystlinjer. En parallell er liste over fjell: Man kan ta med alle fjell med primærfaktor over 30 eller 50 meter, eller bare de med primærfaktor over 100 meter. I sistnevnte tilfelle blir lista kortere. Det ene er ikke mindre riktig enn det andre; man må bare angi hvordan lista framkommer, evt. hvordan kyslinja er målt. Hebue (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 15:44 (CEST)

Wikipedias artikler er for store

Det har kommet en forespørsel om å bruke Wikipedia som grunnlag for et oppslagsverk om IKT for eldre, men problemet er at artiklene er for lange og for grundige. På sett og vis er problemet det samme som vi har på portalsider. Vi ønsker å ha et kort og konsist utdrag fra en artikkel på en portal, men ender opp med å måtte skrive nye ingresser. Problemet lar seg løse, det går på at en justerer lead-in og inkluderer opp til et punkt hvor det er et skifte fra tema til rema. I tillegg må maler og bilder fjernes, og antakelig også en del lenking. Det virker som om dette er liste lagd av en Lua-funksjon av noe slag

Jeg tror løsningen er en håndbok på Wikiboks (noe ala b:no:IKT i utdanning) og en oppslagsbok som kan lages via bok-verktøyet fra en slags portalside hos oss, men kanskje finnes det andre løsninger? Husk at hovedproblemet er forenkling og å korte ned, vi har mer enn lange nok artikler! De er faktisk alt for lange for dette formålet.

Hvis noen ønsker å involvere seg (selvfølgelig på frivillig basis) så er det litt info på SESYFOSS. Sjekk lenkene på siden! I første omgang tror jeg de kun trenger noen å diskutere løsnigner med. — Jeblad 5. apr. 2016 kl. 14:53 (CEST)

De kunne begynt med å lage lenker som fungerer: Seniornett.no. Ideen er grei, men det blir fort kostbart for brukerne uten alternativ gratis nedlasting. Hvem er ment å høste inntektene av frivillig arbeide her? Personlig missliker jeg formen: "Ofte stilte spørsmål" som kunnskapskilde. Hilsen frivillig, gratis Datahjelper. 80.212.105.111 5. apr. 2016 kl. 17:00 (CEST)

Så lenge artikler skrives ihht prinsippet om omvendt pyramide er det jo ikke et problem at de er lange. Det er jo bare å slutte å lese når du vet nok. H@r@ld (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 17:22 (CEST)

Signerer H@r@ld. Ta for eksempel artikkel om Sulitjelma gruber, den er på nesten 180 tusen tegn og på min bærbare PC vises den som 53 sider. Artikkelen har imidlertid en helt grei ingress, så den som ikke ønsker å fordype seg i Frankemanns verk i sin helhet, kan få en grei oversikt i ingressen. Samtidig gir jo vår svært fleksible lisens alle som ønsker anledning til å kopiere og forkorte selv, om de ønsker. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 19:16 (CEST)

Innlegget mitt kan leses som at jeg mener artiklene er for lange, men det er feil. Det jeg forsøkte å si er at for dette spesifikke formålet er de for lange, og vi trenger en eller annen måte å lage kortere utgaver av dem. Dette er det generelle problemet, og vi har det blant annet i portal-rommet. Vi har en god del store artikler, og hvordan trekker vi ut essensen av ingressen? Kan vi få til noe slikt? — Jeblad 5. apr. 2016 kl. 21:35 (CEST)

Ja, men ikke automatisk. «Essens» er ingen selvsagt ting. Hebue (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 22:16 (CEST)

For det første kan jeg ikke se at dette er noe problem for oss. Om noen ønsker forkortede versjoner så kan de utarbeide de selv. Legg til at det ikke er noen triviell oppgave. En tankevekker for et slikt prosjekt er et besøk på Museet for samtidskunst med installasjonen Søppelmannen (Mannen som aldri kastet noe). Hva er essensielt og hva kan fjernes? Skal noe slikt gjennomføres så må det gjøres manuelt og det er ikke noe jeg vil prioritere. Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 22:34 (CEST)

Utenriks- og sikkerhetspolitikk

Vi har etterhvert fått noen artikler om ulike lands utenriks- og sikkerhetspolitikk, som Israels utenlandske relasjoner og Estlands utenriksrelasjoner. Titlene er nok forsøksvise oversettelser av engelsk "foreign relations". Etter mitt skjønn er "utenriks- og sikkerhetspolitikk" både dekkende og språklig bedre. Jeg har selv brukt den i artiklene Finlands og Japans utenriks- og sikkerhetspolitikk. Likeledes er den brukt i Sveriges utenriks- og sikkerhetspolitikk under den kalde krigen. "Utenriks- og sikkerhetspolitikk" er et innarbeidet begrep innen fagfeltet internasjonal politikk (se også stortingsmeldingen "Veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk"). "Sikkerhet" favner noe videre enn "forsvar". Jeg foreslår at vi bruker begrepet "utenriks- og sikkerhetspolitikk" gjennomgående i artikler som omhandler dette. Erik F. 5. apr. 2016 kl. 17:58 (CEST)

Enig! – Ordensherre (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 18:18 (CEST)

Støttes. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 19:18 (CEST)

+1 – Danmichaelo (δ) 5. apr. 2016 kl. 21:28 (CEST)

Kortonsdag og Radio 102

Noen husker kanskje saken med Sletting/Kortonsdag!?

Nærradiostasjonen Radio102 sto bak dette ordsmiearbeidet, og etter at artikkelen ble slettet tok de kontakt med Bruker:Toreau (som nominerte artikkelen til sletting) for en forklaring. Han sendte saken videre til oss to pressekontakter, og jeg ble med i et innslag på Radio102s morgensending onsdag 30.3.

Hvis noen har interesse av å lytte på dette radioinnslaget, så finnes det på nettsidene deres, med tittelen Bitte lille julaften er greit, men kortonsdag vil vi ikke ha…. Innslaget er på 9 minutter; de stilte gode, åpne og lærende spørsmål. Bedre enn jeg fryktet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 08:45 (CEST)

Hadde interesse av å lytte. Midt i pensjonistarbeidstiden. Veldig bra innslag, synes jeg, fra både intervjuer og intervjuobjekt. (Det siste var ikke overraskende). Kjersti L. (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 09:19 (CEST)

Interessant, ja! Godt svart, og gode programledere. --Tarjeimo (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 09:29 (CEST)

Men hvor i allverden har du det fra at ihvertfall ikke skal skrives i ett ord? Nå håper jeg inderlig ikke at det fører til at noen bidragsydere begynner å rette opp fullgode (full gode) former med særkrivningsversjoner! Det neste blir vel lamme lår... Asav (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 09:50 (CEST)

Du mener vel sær skrivnings versjoner? /s .--Telaneo (Diskusjonsside) 5. apr. 2016 kl. 09:51 (CEST)

I forhold til bokmålsordboka er ihvertfall ihvertfall (!) ikke gyldig - så langt jeg kan se, men det er slett ingen stor sak for meg. Det var bare det som lå fremst i pannebrasken da jeg skulle komme med et eksempel. Jeg ber om forståelse for den muntlige og noenlunde uformelle situasjonen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 5. apr. 2016 kl. 15:06 (CEST)

Bokormen har rett, Språkrådet: Eitt eller fleire ord (under «Uttrykk som skal særskrivast»). — Jeblad 5. apr. 2016 kl. 20:30 (CEST)

På riksmål bruker man ikke særskriving av denne typen. Derfor skal man heller ikke gå ut offentlig med så umusikalske påstander. Og hvis Norsk språkråd hadde fått viljen sin, ville norsk vært redusert til ti-femten ord det mente kunne være et vokabular som var tilpasset almuens behov. Asav (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 15:34 (CEST)

Dette høres interessant ut! Må bare bli ferdig med engelskprøven her borte så skal jeg ta en kikk.--Telaneo (Diskusjonsside) 5. apr. 2016 kl. 09:52 (CEST)

Ønske om flytting 6. april 2016

Siden Randi Strand ønskes flyttet til Randi Kristin Strand

Begrunnelse: Randi Kristin Strand er mer presist.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Otilie93 (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 01:18 (CEST)

Gjort Asav (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 19:18 (CEST)

Mandela

Jeg har revidert Mandela artikkelen i det siste. Lagt til dødsfall og siste år, og generelt forbedret spårk og nyansert artikkelen tror jeg. to ting: Jeg lurer på om jeg kan få hjelp til å sette inn bilder. De har forsvunnet igjen de to gangene jeg har prøvd. Enten gjør jeg noe feil eller så har det noe med at artikkelen er beskyttet å gjøre. Dessuten legger jeg rett som det er igjen noe skriveleifer, som sikkert bør kunne rettes i. Viktig med en så¨sentral artikkel som dessuten utenforstående er forhindret fra å redigere.. Hilsen --arne (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 11:01 (CEST)

Jeg har lagt tilbake bildene. Asav (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 15:43 (CEST)

Wikimedia Norge Årsmøte 2016

Årsmøtet avholdes i dag, torsdag 7. april, klokken 18:00 i Kolstadgata 1, Oslo.

Innkalling til årsmøtet ligger her: https://no.wikimedia.org/wiki/Årsmøte_2016. Vedtaksendringer, organisatoriske endringer, og endringer av www.wikipedia.no er meldt inn til årsmøtet. Årsmelding, regnskap, budsjett og forslag til valg er også lagt fram. Valg- og kontrollkomiteen har godtatt bruk av fullmakter på møtet.

Vi vil forsøke å kringkaste fra årsmøtet på vår YouTube kanal

Du kan bli medlem i Wikimedia Norge her: no.wikimedia.org/wiki/Bli_medlem

Vel møtt!

Hogne (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 15:48 (CEST)

 Liker - Kommer selv til å sørge for streamen, så det skal bli bra! --Tarjeimo (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 16:15 (CEST)

Endring av bokmålswikipedias nettsidenamn

Eg synest at bruken av "no." i URL-en "no.wikipedia" er feil, fordi "no" er ingen direkte språkkode. Det burde endrast til "nb"--McLennonSon (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 10:03 (CEST)

Dette var det avstemning om for lenge siden. Bruk av «no.» ble valgt. Se Wikipedia:Avstemninger/Prefiks. If anything er det enda mindre aktuelt å endre det nå enn det det var da.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. apr. 2016 kl. 10:06 (CEST)

Riktig, men det kommer ikke til å skje. Enkelte verdier på dette prosjektet har høyere prioritet enn korrekthet, som f.eks. å komme høyt opp på Google. Dessuten ville en endring bli oppfattet som å frivillig gi fra seg Internett-territorium til vår erkefiende nnwiki, noe som forsegler forslagets skjebne som snøball i helvete. Spar kreftene til noe annet. - Soulkeeper (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 10:48 (CEST)

WMNO har nettopp i dag fattet vedtak som går rett inn i dette. De går inn for en total omkalfatring av domenet av hensyn til at der etterhvert er flere språk og -varianter som faller inn under det å være norske.

Jeg vet ikke om det er resultat av en persons langsiktige arbeide eller hva, men jeg mener at dette er en sak for oss wikifanter ut fra at domenet i praksis har vært betraktet som «vårt» tross at det er WMF-eid. Det virker for meg litt som vådeskudd å slippe slike vedtak løs uten å konsultere (i det minste) grasrota. Kanskje Tinget er et rettere forum? I så fall bør denne tråden flyttes. (Seansen kan bivånes på UTube, mot slutten av årsmøtet eller i saksdokumenter til årsmøtet). --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 23:09 (CEST)

Kort kommentar angående video fra årsmøtet. Videoen blir ikke gjort tilgjenglig på YouTube. Det er vel bare protokollen som legges ut. --Tarjeimo (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 23:33 (CEST)

Denne tråden er om no.wikipedia.org, det som ble diskutert på årsmøtet var wikipedia.no. Det første er merkevaren, mens det siste på noe vis representer WMNOs bruk av varemerket. Uansett hvordan WMNO velger å bruke domenet så må de nok forholde seg til føringer giitt av WMF. — Jeblad 7. apr. 2016 kl. 23:40 (CEST)

Det kan du glemme. Dette ble diskuterte for flere år siden og det ble avgjort å ikke endre domene.--Ezzex (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 23:45 (CEST)

Norrøne navn

Hvordan skal vi skrive norrøne navn som fortsatt er i bruk? Vi har tidligere sagt at vi beholder sære tegn i navn så sant vi kan, og disse navnene hører jo til vår historie så vi bør igrunnen skrive de riktig. Det er ene siden av saken, men så var det å tilpasse dette til moderne norsk språk.

Et eksempel er Brattahlíð, hvor angitt form er vanligste såvidt jeg kan se. Stedet omtales også som «Brattahlid», og jeg tror dette er riktigste translitterasjon. I dette tilfellet beholder vi altså de morsomme tegnene i sidens tittel. Et annet eksempel er Tjodhilds kirke, hvor personen som kirken er oppkalt etter er kalt «Þjóðhildur». Skulle vi her beholde de morsomme tegnene så skulle navnet vært «Þjóðhildurs kirke» på norsk. Her har vi ikke bare translitterert, men også forflatet. Bokstaven «Þ» translittereres som «Th». Jeg har rettet «Thjodhild» til «Tjodhild» for å være konsistent med en tidligere flytting, men jeg mener vel at den flyttingen var feil.

Jeg mener at vi enten bør bruke «Brattahlid (Brattahlíð)» og «Thjodhilds kirke (Þjóðhildurs kirke)», eller «Brattahlíð (Brattahlid)» og «Þjóðhildurs kirke (Thjodhilds kirke)». Slik det er nå så er vi ikke konsistente. — Jeblad 9. apr. 2016 kl. 15:13 (CEST)

Dom i saken om bilder på offentlig sted i Sverige

Ble gjort oppmerksom på kommentaren Svenska Dagbladet: ”Dom i HD stryper friheten att ta bilder” av Anna Troberg. Högsta domstolens beslut er publisert på deres nettsted. — Jeblad 9. apr. 2016 kl. 22:55 (CEST)

Disse opphavs-greiene blir bare mer og mer tullete og absurde jo lengre vi beveger oss inn i fremtiden. Nå får man for alvor se hvordan dette slår inn i moderne tid med internett og fotoer på nettsteder.--Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 22:59 (CEST)

Autoritetsdata

Ser det er en del endringer på artikler som er inn og ut av kategoriene Kategori:Artikler uten autoritetsdata og Kategori:Artikler med autoritetsdata‎‎ og at noe av grunnen er at bunnmalen {{Autoritetsdata}} er fjernet i flere av de. Jeg bare lurer på om det er greit og fjerne disse autoritetsdata-malene når de alikevel har f.eks. de eksterne meta-lenkemalene {{Sportslenker}}, {{Filmlenker}} eller {{Filmperson}} ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 01:50 (CEST)

Jeg har nå konvertert {{Autoritetsdata}} til å bruke det nye External links-rammeverket (definisjonene ligger her), så da er det i hvert fall enklere å eventuelt flytte på definisjonene mellom de forskjellige malene. Jeg ser for øvrig at det potensielt kan være eller bli noe overlapp mellom disse. Stigmj (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 03:21 (CEST)

De nye kategoriene er for øvrig Kategori:Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata‎ og Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata‎. Se Kategori:Artikler_med_autoritetsdatalenker for oversikt av de forskjellige kategoriene. Stigmj (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 03:37 (CEST)

Trenger referanser

Artikler som er merket med trenger referanser har ofte hverken noe angitt i redigeringskommentar eller på diskusjonssiden. Jeg oppfordrer alle bidragsytere til å i det minste legge noen ord i redigeringskommentaren, men gjerne også på diskusjonssiden, for eksempel se artikkel om Erik Solem. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 09:56 (CEST)

Fordeling i modul-rommet

Har tatt ut noen tall for hvordan moduler og submoduler fordeler seg. Formålet var pimært å finne ut hvor mye vi tester, men også hvordan vi koder og hvor mye vi dokumenterer. Vi har 134 reelle moduler, og av de har omtrent 17% tester. Antall dokumenterte moduler er unormalt høyt fordi vi har et stort antall konfigurasjonssider med botskapte dokumentasjonssider. Skal se om jeg kan få noen litt mer representative tall for antall dokumentasjssider. [Vi er helt oppe i 76%] Modulene som bruker konfigurasjonssidene mangler gjennomgående tester. Tallene finnes på User:Jeblad/Distribution in Module-space, og på User:Jeblad/Random sampling of Module-space er et tilfeldig utvalg sider i modul-rommet. Merk at siste ikke lister dokumentasjonssider da det er gjort en omskriving for å få frem de underliggende modulene.

Vi er ikke spesielt dårlige på bruk av tester [middels dårlige] og å skrive dokumentasjon [ganske gode], men vi kan absolutt bli bedre. — Jeblad 10. apr. 2016 kl. 11:47 (CEST)

Gjenbruk av siteringer på tvers av språk

Skrev et utkast på «IdeaLab/Reuse of citations across languages» som går ut på å identifisere aktuelle siteringer på andre språk. Det har mange likhetstrekk med statistisk maskinoversetting, men bruker litt andre teknikker. Det er beskrevet et utall forskjellige metoder i litteratur om emnet. Det ser nok vanskelig ut, men det er ikke akkurat rocket science. Jeg tviler på om jeg får tid til å se på dette, så om noen vil prøve så er det fritt frem. Kanskje noen som leter etter en bacheloroppgave? — Jeblad 10. apr. 2016 kl. 15:40 (CEST)

Fiskeoppdrett og administrator

Det er en administrator som har hatt en greie om artikler om Fiskeoppdrett i dag. Denne diffen [8] er kanskje kritikkverdig, som en blant flere. 46.15.60.5 5. apr. 2016 kl. 23:53 (CEST)

Grei diff. Fjernet meningsytring fra en enkelt person, uleksikalsk. --Mvh Erik d.y. 7. apr. 2016 kl. 17:47 (CEST)

En annen problematisk diff [9] fra samme administrator. Kan følgende stå i artikkelen eller ikke?

• «Riksrevisjonen undersøkte i 2012 forvaltningen av norsk oppdrettsnæring, og etterpå skrev etaten at næringen ikke er økologisk bærekraftig».(Sandvik, K. (2016) s. 161)
  *«Akvakulturloven og driftforskriften til akvakulturnæringen hører til det norske lovverket som er ment å regulere bransjen».(Sandvik, K. (2016) s. 162) 178.232.155.81 8. apr. 2016 kl. 11:08 (CEST)

Det er ikke gått en time og en bruker oppfører [10] seg som om h*n spiller på lag med aministratoren, uten å komme med en saklig eller usaklig redigeringskommentar når h*n tilbakestiller. 178.232.155.81 8. apr. 2016 kl. 11:48 (CEST)

Det er tydelig at spørsmålet er noe som engasjerer de involverte sterkt, men jeg tror ikke det er dekning for påstanden om at Riksrevisjonen har konkludert slik, eller ihvertfall så bastant:

«Innføring av styrende indikatorer og et styrket virkemiddelapparat som kan møte de sammensatte miljøutfordringene som næringen står overfor er helt sentralt og nødvendig for å sikre både miljømessig bærekraft og videre vekst i næringen, sier Riksrevisjonen i sin relativt ferske rapport om havbruksforvaltningen. Riksrevisjonen peker på at både næringen selv og forvaltningen har store utfordringer som må løses og det er vanskelig å se for seg noen radikal vekst innen norsk havbruksnæring før utfordringene både Riksrevisjonen og andre peker på er løst.» Hentet fra Barentswatch.

Om jeg tolker dette rett, betyr det at næringen må tilpasse seg visse rammekrav, og da først kan forvente vekst. Asav (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 11:59 (CEST)

Spørsmålet engasjerer meg ikke sterkt. Jeg synes derimot det er demotiverende å se at en blokkert bruker får fortsette å redigere uinnlogget og genererer mer støy enn det hans konstruktive redigeringer veier opp for. - 4ing (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 12:06 (CEST)

Titta på artikkelen, og det ser ut for meg som en god del stoff er fjernet på «litt svakt grunnlag». Noe av det virker igrunnen høyst relevant, slik som merking av oppdrettsfisk og problemer ved behandling av fiskesykdommer. — Jeblad 8. apr. 2016 kl. 13:55 (CEST)

Jeg fjernet dette med merking (har jeg kommet i skade for å fjerne noe om sykdommer skyldes det en redigeringskollisjon, men det står en del om sykdommer nå). Jeg synes godt vi kan ha noe om merking, men da må det settes inn i en sammenheng. Nå var det lagt inn som en tilfeldig setning, uten noen bakgrunn for hvorfor det er viktig. Da blir det etter mitt skjønn meningsløst, og rettferdiggjør ikke temaet på noen måte. En annen ting med artikkelen er at den er utrolig lakse- og Norge-fokusert. Artikkelen handler egentlig ikke om fiskeoppdrett/havbruk som sådan, men lakseoppdrett i Norge. Floyd (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 14:11 (CEST)

Helt enig i at fiskeoppdrett er mer enn bare Norge og laks, her bør det nok gjøres noe. (Omtale av Pangasius mangler, her må nok hoder rulle!) — Jeblad 8. apr. 2016 kl. 14:19 (CEST)

Er uenig i at ting er fjernet på svakt grunnlag. IP-bruker(e?) setter inn en haug med løsrevne utsagn og enkelteksempler som sammen tegner et veldig negativt bilde av næringen uten at det nødvendigvis er dekning for det. For meg fremstår redigeringene som typisk redigeringer med en agenda. TommyG (d^b) 8. apr. 2016 kl. 15:39 (CEST)

Enig i det siste, enda jeg personlig deler endel av skepsisen til dagens fiskeoppdrett. Men artikkelen synes nå å få en tydelig bias. Asav (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 09:09 (CEST)

JEg har også fjernet en del nye tilføyelser som ganske tydelig var redigering med agenda, dessuten er det meste basert på en kilde (Sandvik) som ikke synes å væe helt nøytral ("En skitten historie"). Mvh Erik d.y. 11. apr. 2016 kl. 19:07 (CEST)

Språkforvirring rundt internasjonale Jomfruøyer

Artiklene De britiske jomfruøyene og De amerikanske jomfruøyene bør etter Språkrådets anbefaling (privat mail etter forespørsel fra meg) flyttes til De britiske Jomfruøyer og De amerikanske Jomfruøyer. Nå er det nettopp gjort en omfattende lenkefiksjobb for å rette alt til liten -j, som må reverseres (etter at artiklene eventuelt er flyttet) ettersom artikkelen ligger på den navneformen (flyttet i 2012 uten oppgitt årsak).

Språkrådet ga meg følgende svar på henvendelse: «På bokmål bør det hete De britiske Jomfruøyer / De amerikanske Jomfruøyer, altså med stor forbokstav i Jomfruøyer og med ubestemt endelse. Begrunnelsen for den store forbokstaven er at Jomfruøyene er et navn også i seg selv.»

Jeg foreslår at slike sider snart låses for flytting. Jobben med å rydde opp er såpass omfattende at man kan ikke drive å flytte slike omfattende artikler hvert 3. år frem og tilbake - og såfremt ikke artikkelemnene endrer navn burde det være uproblematisk å la de ligge. --TorbjørnS (ʦ) 6. apr. 2016 kl. 19:56 (CEST)

 Liker Bra jobbet. Jeg foreslår at vi flytter alt. Stor jobb, men må gjøres. -- Toreau (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:14 (CEST)

Tror det «verste» er flyttingen. Det er bare å legge inn i AWB-en at den forandrer alle Jomfruøyene til Jomfruøyer, og finne alle artikler, så skulle ikke det ta alt for lang tid. Jeg kan godt ta en del av jobben, men litt sent å begynne i kveld, siden jeg har sittet foran WP noen timer allerede i dag. --TorbjørnS (ʦ) 6. apr. 2016 kl. 20:19 (CEST)

Det er jo ikke verdens ende, så ta det når du har tid. -- Toreau (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Takk til TorbjørnS for å ha skaffet klarhet i dette. Støtter flytting. – Ordensherre (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:27 (CEST)

Dette er også omtalt i Språkrådets skriveråd. M14 (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:41 (CEST)

Har Språkrådet satt det inn i dag? For det har manglet før, da var det kun en innførsel på Jomfruøyene med tillegg britisk/amerikansk. – Ordensherre (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 20:50 (CEST)

Skulle til å spørre om det samme. Gjorde søk i går på google på De britiske Jomfruøyer / De amerikanske jomfruøyer + Språkrådet / Korrekturavdelingen uten å få opp noe treff. Fikk kun opp en generell oppføring på Jomfruøyene. Mulig den er satt inn som følge av min henvendelse. TorbjørnS (ʦ) 6. apr. 2016 kl. 20:53 (CEST)

De har vel kanskje lagt de til etter din henvendelse. På cachet versjon fra 4. april så finnes i alle fall ikke oppføringen: cachet versjon av siden. TommyG (d^b) 6. apr. 2016 kl. 21:06 (CEST)

Kan noen flytte posisjonskartene (over en omdirigering). Jeg vet ikke helt hvor jeg finner disse. TorbjørnS (ʦ) 10. apr. 2016 kl. 20:12 (CEST)

Har rettet opp De amerikanske Jomfruøyer. De britiske har vi ikke opprettet posisjonskart for, så vidt jeg kan se. Cocu (d) 10. apr. 2016 kl. 20:57 (CEST)

Sikkert ikke. Har bare fått treff på posisjonskartet til de amerikanske. Takk. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av TorbjørnS (diskusjon · bidrag) 10. apr. 2016 kl. 21:03 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Mal:OL Jomfruøyene med venner bør vel også endres? - 4ing (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 22:31 (CEST)

Til hva? Mal:Jomfruøyer? Det skal være «Jomfruøyene» når ordet står alene (som for eksempel i omtale av hele øygruppa). Dette er vel en mal for De amerikanske Jomfruøyer? TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2016 kl. 23:10 (CEST)

Til Mal:OL De amerikanske Jomfruøyer (vi har allerede Mal:OL De britiske Jomfruøyer). - 4ing (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 23:13 (CEST)

Ja, den bør vel flyttes. Jeg vet ikke hva som ligger til grunn for at man har valgt bare Jomfruøyene i denne sammenhengen. Mener det var noen sider og kategorier under De amerikanske Jomfruøyer hvor man også bare hadde valgt Jomfruøyene, men jeg finner ikke noen nå mer. --TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2016 kl. 23:32 (CEST)

Kildeløse artikler

En liten oppdatering. Har nettopp kjørt scriptet mitt på den nyeste XML-dumpen (7. april) og har identifisert 100 270 artikler tilsynelatende uten tilstrekkelige kilder (inkludert allerede merkede som {{Kildeløs}}). Ta en titt på Wikipedia:Dugnadskontor/Identifisering av kildeløse artikler for å se mer om dette samt lenker til listene over artiklene som er identifiserte. Stigmj (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 14:50 (CEST)

Er det tatt høyde for peker- og pekerlignende sider? Der er fortsatt et par «(År) yy i xx (land)» igjen etter novemberkjøringen som jeg anser for mere peker enn noe som trenger referanser. Jeg har ikke bladd så mange sidene videre fra første. På grunn av veto fra noen, har jeg bare observert.

Sist jeg så på antall referanseløse fra den kjøringen, var der noe over 79 000 gjenværende. RETTING: Der er per i dag kl. 2030 i alt 58 786 artikler som er åpent merket som kildeløse. Tempoet i å legge til referanser er dabbet av og noen nye legges til. Psykologisk ser jeg liten hensikt i å utvide antallet ennå, det er tungt nok å slite med 79 000 om en ikke skal gå løs på 100 000 +. Jeg tror en konkurranse til kan gi ny kveik, slik at tempoet kan holdes oppe.

Minner om at mobil og nettbrett knapt har synlig merknad om at artikkelen er mangelfull, slik at effekten av merking/ tagging er minskende etterhvert som flere går over på slike i visningsmodus. Like greit, tror jeg, å holde oppvasken bak kulissene dvs:usynlig kategori. Også greit å holde sakene adskilt inntil videre. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 15:48 (CEST)

Skal det skje noe med disse artiklene så må forholdene være synlige og «actionable» (hva nå det blir på norsk) hvis ikke skjer det ingen ting. Beste løsning er å slå på varsling med notisen oppe til høyre for alle brukere når en artikkel mangler kilder. (Dvs Hjelp:Verifiserbar) — Jeblad 10. apr. 2016 kl. 15:56 (CEST)

Jeg har hatt den notisen slått på hos meg nå i lang tid og legger merke at jeg nå bare ignorerer den og forbanner den opp og ned i mente når jeg faktisk trenger å nå/se teksten som den skjuler. Ja, det er bare å klikke på den for å skjule den før den går bort automatisk, men det er ikke en umiddelbar refleks hos meg (enda). Stigmj (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 16:17 (CEST)

Den du faktisk forbanner er du selv for du har da redigert og lagret en artikkel uten kilder. Det er med andre ord du selv som gjør noe galt. Ignorerer du notisen så ignorerer du kildekravet på Wikipedia. — Jeblad 10. apr. 2016 kl. 16:58 (CEST)

Det er fullt mulig å droppe innom en artikkel som man selv ikke har lagd for å fikse noe smått eller bare å lese. Vi er ikke roboter som kildebelegger alt vi kommer over. Telaneo (Diskusjonsside) 10. apr. 2016 kl. 16:59 (CEST)

Joda, det er fullt mulig, men alle som redigerer i artikkelen deler samme ansvar. Dette har egentlig med hvor synlig vi gjør påminnelsen om at jeg/du/noen har neglisjert å påføre kilder. Hvis vi flytter påminnelsen ut av konteksten, dvs til en separat side, så vil ikke forfatteren(e) selv se den. Dermed må andre sette inn kilder, som utløser et merarbeid fordi de må søke opp kilder på nytt. Dette har med mentale modeller og kontekst om du vil slå opp i bøker. — Jeblad 10. apr. 2016 kl. 17:10 (CEST)

Som Telaneo sier, så er det i tilfellene hvor jeg har forbannet notisen ikke fordi jeg har gått inn for å gjøre noe med artikkelen, men for å lese ut koordinater som havner under den. Det må være mulig å være realistisk og innse at en bruker som går inn på en artikkel for å gjøre et vedlikeholdsarbeid ikke vil være motivert til samtidig å utføre alle utbedringer som er mulige i artikkelen. Det er forskjell på brukerene/bidragsyterene med tanke på hva de bidrar med. Jeg kan ærlig talt si at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å lete opp kilder etc. på en artikkel jeg kun er inne på for å bytte ut en enkelt mal eller annet teknisk vedlikeholdsarbeid (da jeg kanskje går over ti- eller hundretalls artikler om gangen manuelt). Jeg mener at det å forbedre kildesituasjonen trenger/krever noe mer enn en notis eller et merke. Det krever en målrettet innsats (som konkurranser, noe som gir en "gulrot" annet enn "den gode følelsen av å gjøre noe som flesteparten ikke ser ut til å bry seg om uansett"). Alle "tilfeldige" forbipasserende som plutselig legger inn en kilde på en gammel artikkel er bare en bonus, men bør ikke være "målet" (med mindre vi setter tidshorisonten til uendelig). Stigmj (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 17:28 (CEST)

Det er en lang rekke med "unntak" som brukes for å bestemme om en artikkel enten har kilder eller ikke trenger kilder. Disse unntakene er listet opp under "checklist" i Bruker:Stigmj/check_for_references.py, som er scriptet som benyttes. Kort fortalt så skal alle pekertype-sider være unntatt fra kildekravet ja. Ta en kjapp titt på lista for å se alle som er identifisert. Utlistingen viser også alle maler, kategorier og viktige seksjoner i artiklene som er identifiserte, for å ha en lettere grov oversikt over hva som er lagt inn allerede.

Som Jeblad poengterer, så er slike lister egentlig til veldig lite hjelp med mindre "noen" faktisk gjør noe med dette. Det er et arbeid av ekstreme dimensjoner å rydde opp og det er lite motiverende å gjøre noe med dette etter såpass mange diskusjoner som har vært rundt dette temaet. Stigmj (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 16:14 (CEST)

Takk for svar og kommentarer fra begge.

Slik dette ser ut fra min utsiktspost, er der litt vel mye «to fluer i en smekk» ute og går. Ut fra «verifiability» - kriteriene som ansees som minstekrav, er det nødvendig og riktig å vise at temaet er reelt. Om dette er tilstrekkelig? Langt fra i mange tilfeller – men det står for meg som en litt annen skål. For meg er «Hjelp:Verifiserbar» et sidesprang der statistikk tar over for skjønn. Det neste blir vel en botjobb for å få lagt inn referanser der disse blir etterlyst. AI er vel bare delvis på et slikt nivå, så der kan bli mye suppe.

Å flikke på artikler som er utstyrt med generiske maler er vandring i et minefelt. Hvis en synes at det holder, er der ikke sjelden noen som finner at det gjør det ikke. Hadde de da satt inn en «tr» eller tre, ville problemet blitt synlig. Men nei! «Man har det jo travelt, må vite!». Malen kommer på plass igjen. En del slike opplevelser er nok ikke verdens beste motivasjon for å jobbe videre med disse sakene. Andre observerer dette, og får heller ikke den store inspirasjonen til å gå løs på å skaffe kilder og referanser. Det er mye lettere å henge på maler enn å bla/klikke seg fram til brukbare referanser.

En av mine gamle var om méd. Den er blitt videreutbygd, men der er «bare» 4 bøker oppgitt, men teksten har ingen inlinereferanser, og derfor utstyrt med mal. Litt uforståelig, når minst en av oppgitt litteratur har en tittel som omfatter temaet tilnærmet definitorisk. Fenomenet er verifisert, men ikke i tråd med ? ?

Å ta opp dette som tema vil nok mange oppleve som hakk i plata. Men hvis vi ikke får rimelig felles klarhet i hva som utgjør nok til at en artikkel er brukandes og verifisert, vil vi fortsatt få skjærmysler om dette, og kanskje miste potensielt gode bidragsytere underveis. Med så mange lekkasjer i noWP-skuta bør vi nok ikke avvise noen med bøtte eller spann. Der er nok å gå løs på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 17:24 (CEST)

Bare til informasjon så er ikke méd merket hverken av en bot eller noen tilleggsfunksjon. Begge disse har gjort og gjør det de skal. Derimot er artikkelen merket av Orland [11] og Asav [12]. — Jeblad 10. apr. 2016 kl. 17:49 (CEST)

Dobbeltmerkingen fratok i hvertfall meg lysten til å gjøre noe med det. Der er nok av andre ting å flikke på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. apr. 2016 kl. 20:43 (CEST)

Merking av den artikkelen er nok litt i overkant. Det et flere prosjekt som diskuterer effektivisering av referanseskriving, blant annet m:Grants:IEG/Enhance the ProveIt gadget (dette gjelder tilleggsfunksjonen ProveIt [13]) og m:Grants:IdeaLab/Reuse of citations across languages (mitt forslag). Har også sett et om automatisk innsetting av referanser, men har ikke lenka tilgjengelig. — Jeblad 12. apr. 2016 kl. 17:59 (CEST)

<- Her er det igjen nødvendig å påpeke at merkingen er til for at vanlige, gjerne uerfarne brukere, skal bli gjort oppmerksom på at merkede artikler ikke holder minstemålet som kreves av tertiærleksikonet Wikipedia (nemlig at enkeltpåstander er referansebelagt med sekundærkilder) – og at artikler som ikke holder dette minstemålet heller ikke skal betraktes som verifisert kunnskap. En bieffekt av dette er at aktive bidragsydere kan gå inn og legge til referanser. Wikipedia er til for leserne, ikke bidragsyderne, slik noen på norske Wikipedia synes å mene. Med over 100 000 referanseløse artikler, rundt én av fire, er det selvsagt ikke menneskelig mulig å merke alle påstander som trenger referanser individuelt. Og siden det nesten aldri er én, to eller tre slike påstander, blir artikler uten referanser i praksis uleselige, siden de blir stappfulle av {{trenger referanse}}-merker. Derfor er godt synlige, detaljerte hattenotiser efter min oppfatning den beste løsningen. Hva som imidlertid burde forbedres, er hjelpesidene og -tekstene, slik at det blir enklere å bidra konstruktivt, det vil blant annet si å ikke legge inn referanseløst materiale. Asav (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 09:00 (CEST)

Jeg synes at alle som merker en artikkel med en eller annen form for kildeløshet, bør, når man nå allerede er der, foregå med et godt eksempel og legge inn en kilde eller to. Så kan leserne samtidig få sett hvordan man gjør. Mvh. Orphée (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 09:26 (CEST)

Wikimedia Norge - Årsmøte 2016 - Protokoll

Protokoll fra årsmøtet ligger her:

• no.wikimedia.org/wiki/Årsmøte_2016/Protokoll

Som dere ser så er det alt for få medlemmer i organisasjonen, det er mulig å melde seg inn her.

Hogne (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 11:27 (CEST)

Foto av målfolk i Bergen?

Noregs Mållag har landsmøte på Grand Hotel Terminus i Bergen fredag 15. - søndag 17. april. Vi mangler foto av en del notable målfolk, så om det fins wikipedianere med kamera og pågangsmot i Bergen (eller på møtet?) er det sikkert mulig å «invitere seg selv» og få tatt noen leksikon-portretter i forbindelse med samlinga... Vi mangler til og med bilde av antatt påtroppende leder. Kimsaka (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 12:01 (CEST)

Verktøy fra RENDER-prosjektet

• 

  Skjermskudd av «Article Monitor»

• 

  Skjermskudd av «Article List Generator»

Prosjektet RENDER hos WMDE gikk ut på å lage noen verktøy for å hente ut sett av artikler og gjøre noen analyser av dem. Et overordnet mål for prosjektet var det som kalles sentiment analysis, men dette er nok utenfor det vi trenger.

Et av verktøyene var Artikkelmonitor. Dette verktøyet har akkurat nå litt problemer, det trenger litt vedlikehold, og det må eventuelt settes opp en tjeneste for bokmål eventuelt også nynorsk om de/vi ønsker det. Dette verktøyet gjør delvis det samme som «Sideinformasjon» i sidemargen.

Et annet av verktøyene var Generator for artikkelliste (alg) som i utgangspunktet er en slags forenklet CatScan på stereoider. Tenk snitt (interseksjon) mellom kategorier (inklusive deres subtrær). Også dette verktøyet er litt delvis om dagen.

Det er ikke så ofte vi trenger slike verktøy, men når vi trenger dem er vi litt lost om vi ikke har dem. Det kan se ut som om vi (egentlig en student) vil trenge noe ala dette. Skal vi be om at verktøyene settes opp? Det er ikke gitt at vi kan sette dem opp, for RENDER-prosjektet er avsluttet. — Jeblad 8. apr. 2016 kl. 17:44 (CEST)

Da er Artikkelmonitor satt opp for nowiki, men vi bør muligens ha en tilleggsfunksjon istedenfor å flikke med Javascript-sider. Generator for artikkelliste fungerer igjen, og vi kan lenke til riktig oppsett.[14] Vi kan sette opp ekstra filtre om nødvendig. — Jeblad 13. apr. 2016 kl. 20:00 (CEST)

Kronikk om referanser

I Forskning.no har professor Ole Bjørn Rekdal ved Høgskolen i Bergen gjort noe så uvanlig som å skrive en kronikk om henvisninger (det vi kaller referanser), Forskning.no: Et akademisk trylletriks. For å gjøre en etterfølgende kommentar til min: «Referanser kan inndeles i fotnoter, sluttnoter og unoter.» — Jeblad 13. apr. 2016 kl. 10:59 (CEST)

Glitrende :-) Kimsaka (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 11:14 (CEST)

Det jeg får ut av det er at referanser ikke bør telles eller veies, men leses. Det var jo forøvrig en svært kort kronikk, en slags «fotnotekronikk». Men det er jo et interessant tema. Vet noen om han har skrevet noe mer om dette? --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 17:13 (CEST)

Denne saken er så til de grader aktuell for Wikipedia at man nesten skulle tro den var myntet på oss! Dette er jo nettopp grunnen til at undertegnede og flere andre i endel år har kjempet en innbitt kamp for konkrete referanser og mot «kilder», og ikke minst alle forsøkene på å blande de to ihop! Asav (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 18:33 (CEST)

Følger Asav --Pmt (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 19:03 (CEST)

Det er nok flere tildels store problemer med våre referanser. En ting er hva en referanse faktisk dekker, det er ikke opplagt. Vi har noen regler, men hvis en referanse dekker 2-3 setninger så blir det fort litt rotete. En annen ting er hvordan vi identifiserer hvor noe står i et eksternt dokument. Vi burde muligens bruke (kreve) lenking inn i seksjoner på eksterne dokumenter, og til sider i bøker og pdf'er o.l. En tredje ting er at det fort blir veldig knotete å fylle inn alt riktig i kompliserte maler, men samtidig er det kul umulig å vedlikeholde referanser basert på fritekst. Enkelt er det ikke. — Jeblad 13. apr. 2016 kl. 19:12 (CEST)

Hvordan ser du for deg at en skal lenke inn i papirdokumenter, Jeblad? Håper ikke du mener at all trykt informasjon som ikke finnes på nett skal bannlyses - det er et mye større informasjonsvolum tilgjengelig offline enn online fremdeles. Noorse 13. apr. 2016 kl. 20:27 (CEST)

Man skal angi sidetallet i referansen. De relevante malene, slik som {{Kilde artikkel}}, {{Kilde bok}},{{Kilde avis}} og {{Kilde avhandling}}, har en egen post («side=») for denne bruken. Asav (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 20:39 (CEST)

Flott «forelesnsing» Asav, men det handlet om lenking, i.e. til et virtuelt dokument - i prinsippet tilgjengelig via internett, og ikke papir. Mulig du ikke ser forskjellen, deg om det. Les innlegget mitt en gang til? Noorse 13. apr. 2016 kl. 20:42 (CEST)

Selvsagt kan man ikke lenke inn i for eksempel scannede papirdokumenter; derfor må man altså benytte sidetallet i tillegg til URL. Easy peasy. Asav (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 20:47 (CEST)

Det finnes kilder utenfor internett også som ikke har URL og da blir jo URL-lenke vanskelig å inkludere nærmeste kode-besifring eller lignende blir vel ISBN-nr eller DOI-nr eller noe sånt noe så selve LENKEN blir vanskelig som Noorse spør om. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 21:00 (CEST)

Enten finnes det en URL, og da oppgir man en sammen med sidetallet. Om det ikke finnes en URL, har vi som sagt maler slik som {{Kilde artikkel}}, {{Kilde bok}},{{Kilde avis}} og {{Kilde avhandling}} som ikke krever en URL, og hvor man også kan angi sidetallet. Så dette fungerer med og uten lenke til en ekstern side. Ingen grunn til å gjøre enkle ting komplisert. Asav (diskusjon) 13. apr. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Hvis en bok ikke finnes på nett så er det ikke verre enn å oppgi kapittel og/eller side(r). Hvis det er en PDF så kan vi lenke inn på riktig side (funker ikke for alle e-readers). Hvis boka finnes hos Google så kan riktig side lenkes opp, det samme om den er i Bokhylla.

1. Henrik Ibsen (1926). «Første handling». Peer Gynt. Oslo: Gyldendal. s. 4. «…dermed satte han på sprang / bent fremetter Gjendin-eggen! [15]» 
2. Henrik Ibsen (1926). «Første handling». Peer Gynt. Oslo: Gyldendal. s. 4. «…dermed satte han på sprang / bent fremetter Gjendin-eggen!» 

Vi mangler direktelenke til riktig side i malen, det burde vi ha. Det er mulig å legge lenka rett på sidetallet slik jeg har gjort i 2 ovenfor. Vi har derimot lenke til kapittel. Vi mangler også mulighet til å lenke opp sitatet. — Jeblad 13. apr. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Sidevisningsstatistikken

Jeg ser at det er ganske mange dager siden denne sidevisningsstatistikken har blitt oppdatert. Er det noen som vet hvordan og har lyst til starte den opp igjen? --TorbjørnS (ʦ) 6. apr. 2016 kl. 18:19 (CEST)

Apropos: jeg er interessert i å vite effekten av aktueltboksen og kom opp med denne saken. Forslag til hvordan den kan gjøres bedre/annerledes? Jeg er forøvrig overrasket over hvor populær Flandern rundt er/var. -- Toreau (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 18:48 (CEST)

Ang. Flandern rundt kan det ha noe med at TV 2 viet 5,5 time av sin hovedkanal til rittet;) Fjorårets ritt ble sett av 524.000 nordmenn og interessen for sykkel er fortsatt økende. Men TV-dekning forklarer ikke alt, for selv om NRK viet 3 timer av sin sendetid til finalen av Twenty20-VM i cricket for menn, riktignok på NRK2, så har ikke interessen vært i nærheten like stor for de artiklene. Det skal sies at vi ikke har noen artikkel for årets mesterskap og de relaterte artiklene ble linket i Aktuelt-malen først etter mesterskapet var avsluttet. Morsom fremstilling uansett. =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 22:19 (CEST)

Jeg prøvde på ingen måte å diskredittere Flandern rundt; jeg er ikke den største av sykkefans, dog over snittet, så jeg så på. -- Toreau (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 23:43 (CEST)

@Toreau: WOW! Dette var kult å se! Hadde det vært mulig å få til en automatisert side med slik statistikk, og også sider vi ser plutselig hopper opp i antall sidevisninger? Vet om Hatnote top 100 som er ganske bra, men hadde vært interessant å ha noe her også. --Tarjeimo (diskusjon) 6. apr. 2016 kl. 23:12 (CEST)

Jeg tror det spørsmålet denne tråden egentlig var ment å få svar på kom litt i skyggen av dette... TorbjørnS (ʦ) 7. apr. 2016 kl. 03:50 (CEST)

• 

  Sidevisninger uten tilhørende grafikk

• 

  Sidevisninger med tilhørende grafikk

Det er en global tilleggsfunksjon beskrevet på Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/mars#Pageviews, som er lagt inn lokalt på Tilleggsfunksjoner. Slå på «Antall sidevisninger: Viser antall sidevisninger nederst på siden for artikler i hovednavnerommet.» og grafikken blir tilgjengelig for alle artikler.

Settes den isteden opp som global funksjon slik det er beskrevet på m:User:Jeblad/pageview1, dvs legges den inn manuelt på m:Special:MyPage/global.js, så blir grafikken tilgjengelig på alle prosjekter.

Det er også en side m:User:Jeblad/trending for en global tilleggsfunksjon som viser artikler som trender, men jeg har ikke hatt tid til å ferdigstille den. Den har kun sidevisninger nå, ikke hva som faktisk trender.

Merk at all grafikk basert på Wikitech:Analytics/PageviewAPI#Most viewed articles har feil når data mangler, det kommer av hvordan mw:Template:Graph:PageViews aksesserer og bruker dataene i mw:Extension:Graph. (Mer på mw:Template talk:Graph:PageViews#Strange graph given the available data) — Jeblad 7. apr. 2016 kl. 08:50 (CEST)

Jeg prøver på nytt: Boten som oppdaterer sidevisningsstatistikkene har ikke oppdatert noe på to-tre uker nå. Er det noen som kan se på dette? TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2016 kl. 18:46 (CEST)

Det hjelper om du peker nøyaktig på hvilke sidevisningsstatistikk du mener. Det finnes mange forskjellige statistikkløsninger rundt om kring og de har alle forskjellige ansvarlige. Stigmj (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 18:49 (CEST)

Hehe.. det gjør det sikkert (er det bare jeg som bruker denne statistikken eller?)... Tror det var du som lagde den, Stigmj... Jeg tenker på denne Pagecount-statistikken som ble innført da han som oppdaterte den tidligere statistikken sluttet med det. TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2016 kl. 18:52 (CEST)

Ser nå at det var min du mente ja. Dersom du hadde vært litt mer spesifikk i første feilmelding, kunne jeg sjekket dette med en gang. WMFLabs hadde noen problemer for en tid tilbake og en prosess ble avbrutt midt i en kjøring ser jeg. Den la igjen en låsefil som forhindret nye importer å kjøre. Har fjerna låsefila nå, så da bør den sette i gang igjen. Stigmj (diskusjon) 11. apr. 2016 kl. 18:54 (CEST)

Ja, jeg beklager. Trodde faktisk det var bare en «sidevisningsstatistikk» som ble så mye brukt at alle ville skjønne hva jeg mente. Skal være mer presis neste gang :) --TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2016 kl. 18:56 (CEST)

For meg er i alle fall den «den eneste»... TorbjørnS (ʦ) 11. apr. 2016 kl. 19:00 (CEST)

Det ser ut som den har begynt å oppdatere, men den henger et par uker tilbake i tid. Kan se ut som den oppdaterer fra dag til dag, har startet på 1. april og oppdaterer 2. dagen etter etc. TorbjørnS (ʦ) 14. apr. 2016 kl. 19:37 (CEST)

TTT. Jeg setter i gang en oppdatering av mars måned først når den har kommet up to date i april. Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 19:40 (CEST)

ok TorbjørnS (ʦ) 14. apr. 2016 kl. 19:44 (CEST)

19. mai: Omvisning og skriveverksted hos Riksarkivet for wikipedianere

Hei, 19. mai er alle wikipedianere invitert til omvisning i Riksarkivet sin kommende utstilling om Norges dokumentarv kl 18-20. Omvisningen varer ca. 1 time, og deretter har vi 1 time med skriveverksted. Vi møtes ved respesjonen i Riksarkivet. Samme uke blir Ukens konkurranse om Norges Dokumentarv, og premien er en time gratis privat omvisning i Riksarkivets fjellmagasiner! Påmelding til omvisning og skriveverksted under denne posten eller send en epost til meg, astrid@wikimedia.no. Håper mange har tid og lyst til å bli med!--WMNOastrid (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 14:29 (CEST)

Kanadisk eller Canadisk ?

Landet heter Canada, men bør man skrive canadisk eller kanadisk ?--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 15:40 (CEST)

Begge er lov, velg og vrak.[16] Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2016 kl. 15:43 (CEST)

Greit, men det er opprettet kategorier på begge formene (de aller fleste på Canadisk).--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 16:26 (CEST)

Syns man bør holde kategorier og oppslagsord på samme form så kan man heller velge i brødtekst. --- Løken (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 16:39 (CEST)

Greit.--Ezzex (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 16:57 (CEST)

#Europeana 280: wikidata-konkurranse om europeisk kunst

Sporet i Phabricator (?)
T132217

Sporet i Phabricator (?)
T132435

Fra 15. april til 30. mai skjer det en kunsthistorie-konkurranse knyttet til Wikidata. Bli med! Dette er den norske konkurransesiden: https://www.wikidata.org/wiki/Wikidata:Europeana_Art_History_Challenge/Norway (Jeg skjønner ikke noe av den Lua-feilen nederst på siden - hilfe!). Mer om konkurransen på bloggen til Europeana. --WMNOastrid (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 16:43 (CEST)

Den feilen som kommer er fordi det er alt for mye dataoppkall på den siden. Det er en grense på 500 "tunge" oppkall hvor den siden har 1230 oppkall. Alt etter de første 500 blir da droppet og man får sånne store stygge feilmeldinger. Jeg vil anbefale at det ikke inkluderes "språkene" direkte, men lenkes til de i stedet, da vil dette fungere. Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 19:34 (CEST)

Det er to bugs som blokkerer oversetting fra bokmål og til nynorsk. Det ser ut som om det går greit fra nynorsk og til bokmål. Skriv eventuelt en første artikkel på nynorsk og oversett deretter hit. — Jeblad 14. apr. 2016 kl. 23:27 (CEST)

Årsmøtet er live!

Streamen er nå live på YouTube. Møtet har ikke startet helt enda, men det starter snart.--Tarjeimo (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 17:54 (CEST)

Det er åpent for å spørre spørsmål i chatten.--Tarjeimo (diskusjon) 7. apr. 2016 kl. 18:06 (CEST)

Hva er det som er så hemmelig her?--Ezzex (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 16:04 (CEST)

Antar du lurer på hvorfor videoen ikke ligger ute i ettertid, @Tarjeimo:? Du husker det sikkert bedre enn meg,--Telaneo (Diskusjonsside) 8. apr. 2016 kl. 16:06 (CEST)

Nå sånt ja. Når noen legger ut en lenke forventer jeg at den virker.--Ezzex (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 16:11 (CEST)

Den fungerte mens streamen var live, men det er satt som privat i ettertid.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. apr. 2016 kl. 16:12 (CEST)

@Ezzex: Snakket med Hogne og Astrid i går etter møtet. De begge var enige om at det er unaturlig å legge ut video av et helt årsmøte på nettet til ettertiden. Protokollen blir offentliggjort, og det bør holde. --Tarjeimo (diskusjon) 8. apr. 2016 kl. 16:43 (CEST)

Neste gang foreslår jeg at dere informerer om dette før møtet, så vi treginger kan sørge for å se mens møtet pågår. Jeg prøvde også i dag, uten hell … Kjersti L. (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 10:44 (CEST)

Alternativt kan en vel la videoen ligge ute i noen dager, slik NRK ofte gjør med utenlandske innkjøp med klausuleringer. Da får de som ikke var der en rimelig sjans til å få det med seg. Langsom-TV er jo in for tiden. (;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 11:04 (CEST)

Livestreamingen (direktesendingen?) har som formål å gjøre møtet tilgjengelig for de som ikke kan reise til møteplassen. De som er forhindret fra å møte, kan også delta ved å gi meldinger underveis. Jeg er ikke så glad i at disse meldingene gis i formen av en wikipediasignatur. De ansvarlige møtedeltakerne er alle sammen medlemmer av foreningen Wikimedia Norge, og deltar der med fullt navn - og ansvar. Møtedeltakerne utenfor møtesalen bør derfor også gi sine meldinger under fullt navn. Til spørsmålet om lagring av videoen vil jeg si de færreste av møtedeltakerne er vante TV-personligheter. De bør føle seg fri til å bli engasjert i sakene uten at det de sier kommer på Youtube. Før en slik lagring gjennomføres, må møtedeltakerne uansett varsles, men jeg håper at det ikke blir aktuelt noen gang.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 11:38 (CEST)

Helt enig, og møteprotokollen vil uansett bli offentliggjort. Og jeg skulle forøvrig også ønske at flere hadde reell informasjon på sine brukersider, men det er en helt annen diskusjon. -- Toreau (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 11:52 (CEST)

Du trenger ikke kommer her med den jussen din. Vi har rett til å vite hva som foregår over hodene på oss. Dette er ikke noe annet enn hersketeknikk fra din side.--Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 17:09 (CEST)

@Kjersti Lie: Se litt lengre oppe på Torget, #Wikimedia Norge Årsmøte 2016 TommyG (d^b) 9. apr. 2016 kl. 11:53 (CEST)

?? Ingen tilgjengelig strømming der, såvidt jeg kan se. Kjersti L. (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 12:30 (CEST)

Du sa «Neste gang foreslår jeg at dere informerer om dette før møtet, så vi treginger kan sørge for å se mens møtet pågår.». Og det hadde de jo da gjort. TommyG (d^b) 9. apr. 2016 kl. 20:52 (CEST)

Videoen er fortsatt lagret på kanalen, litt over to timer. Det er ikke noe problem i og for seg (teknisk sett) å gjøre den offentlig, det er bare å trykke på noen knapper. Grunnen til at dette ikke har blitt gjort går mest ut på det Trygve har sagt. Vi kan forsåvidt skaffe tillatelse fra alle som var til stede, og så få grønt lys fra Hogne og co, men da er spørsmålet om vi i det hele tatt kommer til å få tillatelse. Det er ikke spesielt naturlig å legge ut en slik video av et helt årsmøte. Det mest interessante fra møtet står i protokollen.

Et alternativ er å legge ut videoen som unlisted, hvis vi vil ha den tilgjengelig på et eller annet vis. Hvis den er unlisted, så vil den den ikke dukke opp på selve Wikimedia Norge Youtube-kanalen, og heller ikke i søkeresultater på Google eller Youtube; den eneste måten å komme til videoen er via direkte lenke. Spørsmålet er da om det er mer naturlig.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. apr. 2016 kl. 12:41 (CEST)

Signerer Trygve Nodeland, jeg tror vi gjør klokest i å ikke legge ut denne. Alt av essens er uansett gjengitt i vedtak. Ulf Larsen (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 15:10 (CEST)

Som Bruker:Telaneo skriver over her, så ligger hele sendingen i sin helhet på YouTube-kanalen, men den ligger ikke offentlig. Den ligger privat så ingen kan se den. Dersom noen ønsker å se den er det evt styret i WMNO som kan gi tillatelse/dispensasjon for det. -- Tarjeimo (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 16:45‎ (CEST)

Er det et forsøk på å gjemme vekk beslutninger? Dette styret har ikke noe med å fatte vedtak over hodet på oss andre. Er det noen som vedrør wikipedia skal det taes på Tinget.--Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 17:04 (CEST)

Alt av vedtekter og slikt som ble tatt opp står på Wikimedia Norges sider. Hvis en vedtekt ikke er dokumentert så er den ikke gjeldende uansett.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. apr. 2016 kl. 17:07 (CEST)

Jasså!!! Og når får jeg slik relevant info hvis jeg en tilfeldig dag skulle klikke meg inn på Wikimedia Norge?? Det er lite informasjon der og vanskelig å finn den som er relevant. Den diskusjonssiden deres er lite brukt. --Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 17:13 (CEST)

Sidene der er ikke akkurat velorganiserte nei, men akkurat det kan jeg ikke hjelpe med.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. apr. 2016 kl. 17:15 (CEST)

Det er jo et problem hvis beslutninger gjemmes bort fra oss andre. --Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 17:18 (CEST)

Ingenting blir gjemt bort. Ta det med ro. Det er faktisk ulovlig å unnlate å protokollføre årsmøter (og å ikke offentliggjøre dem). -- Toreau (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 18:12 (CEST)

(Marg og generell kommentar:) Her er vi midt inne i kryssende hensyn. Er deltakere på årsmøtet «offentliggjort» i og med at møtet ble streamet? Hva med de som chattet?

1. Her er vel intet i WMNOs vedtekter om dette. De som deltok på møtet var trolig behørig klar over streamingen, siden mikrofonen vandret rundt.
2. Alle WPs underorganisasjoner er underlagt en «lov» om å sikre anonymitet for de som ønsker – og spesielt for de som trenger det. Dermed trengs forsåvidt ikke noen regel i vedtektene – det gir seg selv.
3. Innsyn i hva som foregikk på et innkalt årsmøte er primært en medlemssak, og normalt ikke noe for andre å få innsyn i. Streaming er så nytt at vi vel trenger litt tenkning rundt det.
4. Forholdet WP / WMNO er imidlertid litt kilent der, siden WMNO primært skal funke som støtteorganisasjon for et lett anarkistisk meritokrati. Jeg har ingen klar formening om hvordan den siden skal takles.
5. Når det gjelder årsmøteforhandlingene har jeg ikke observert noe som ikke tåler å bli sett og vurdert av andre. Jeg vil tro at det viktigste vil komme i referatet, slik flere har sagt.
6. Det eneste punktet jeg selv stusset på var punktet om likestilling for alle de språkutgavene som per i dag er norske. Der har jeg nok selv sovet i timen. Bakgrunnen finnes i styrets forslag som var vedlagt møtedokumentene, så jeg bør ikke klage.
7. Kanskje streamingen bør være åpen for medlemmer, og lukket for uidentifiserte og ikke-medlemmer? (Godt påskudd til å tegne medlemskap).

Når dette er sagt, vil jeg be om at det blir avklart best mulig om hvordan styret i WMNO tenker seg en fremtidig domenerevisjon, og i hvilken grad dette berører vår utgave av WP. Dette er viktig for å unngå at vi begynner å lage konspirasjonsteorier. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 18:08 (CEST)

Det har lenge vært en lei tendens til at strid omkring Wikimedia Norges gjøren og laden utspiller seg på ting og torg her hos oss. Oppfordrer derfor de som måtte være medlem i denne foreningen til å ta diskusjonene i foreningens egne fora. – Ordensherre (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 18:18 (CEST)

Ganske utrolig at når to unge, flinke gutter står på slik at flere skal få se årsmøtet blir det møtt med denne suppen her... --- Løken (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 18:30 (CEST)

Ja, enig i det. Blir litt oppgitt av å lese denne tråden. TommyG (d^b) 9. apr. 2016 kl. 20:58 (CEST)

Takk for det! Vi synes det er gøy å holde på med dette siden vi får låne så bra og ordentlig utstyr! Til tidligere kommentarer vil jeg si at jeg tror det er viktig å skille mellom Wikipediautgavene i Norge (denne, nn og samisk), og Wikimedia Norge. Det var en av tingene som ble kommentert på årsmøtet. Tinget på bokmål/riksmål-wikipedia har ikke myndighet til å avgjøre hva som skal skje med et årsmøte i Wikimedia Norge som administrerer flere forskjellige språkutgaver. --Tarjeimo (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Det er nok bare halvparten av historien. Tinget på Wikipedia kan ikke legge føringer for WMNO, men WMNO kan heller ikke legge føringer for Wikipedia. Årsmøtet i WMNO administrerer ingen utgave av Wikipedia, eller noe annet språk/prosjekt under Wikimedia-paraplyen, utover sitte eget domene no.wikipedia.org. De har noen norske domener (.no) som de eier (slik som wikipedia.no) og til en viss grad kan administrere, men merk at disse domenene er knyttet til varemerker som er eid av Wikimedia Foundation. WMNO kan dermed kun bruke varemerket så lenge slik bruk er i henhold til avtalene som er inngått. WMNO kan ikke bruke wikipedia.no for å selge grønn te fra Cuba, det kan kun brukes for å markedsføre merkevaren og asossierte varemerker. WMNO er ikke «Wikipedia Norge», de er «Wikimedia Norge» og har en assosiasjonsavtale med Wikimedia Foundation. Populært sagt er WMNO et lokalt «chapter». — Jeblad 9. apr. 2016 kl. 22:39 (CEST)

Videoen burde legges ut på wikimedia slik at den hadde vært tilgjengelig for etablerte bidragsytere.--Ezzex (diskusjon) 9. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)

---

Jeg som styreleder ønsker å avgi noen kommentarer på meldingene over:

• For det første vil jeg rette en stor takk til Tarjeimo og Telaneo for at de la ned en betydelig innsats for å få kringkastet årsmøtet.
• Grunnen til at det forrige styret ønsket å kringkaste årsmøtet er at Wikimedia har medlemmer, og også styremedlemmer, fra hele Norge. Vi har forståelse for at ikke alle kan reise til Oslo for å delta på årsmøtet.
• Det var 9 tilskuere på Youtube til årsmøtet. Årsmøtet fikk verdifull tilbakemelding fra medlemmer som kommuniserte via YouTube. Jeg som styreleder mener at årsmøtet ble bedre, og gjorde bedre beslutninger på grunn av kringkastingen. Bl.a. ble det foreslått noen språklige forbedringer på vedtak til Årsmøtet.
• Jeg mener at kringkastingen fungerte bra, men hører gjerne fra dere som så på sendingen. I utgangspunktet ønsker jeg at vi prøver å kringkaste også fremtidige årsmøter.
• Årsmøtet er en arena for medlemmer av Wikimedia Norge.
• Det var aldri meningen at sendingen fra årsmøtet skulle bli tilgjengelig i etterkant. Jeg mener det heller ikke er ønskelig. Ved fremtidige direktesendinger bør organisasjonen informere tydelig om dette.
• Protokoll er nå tilgjengelig og kan finnes lenger nede på denne siden.

Til slutt vil jeg takke til alle som deltok på årsmøtet.

Hogne (diskusjon) 12. apr. 2016 kl. 11:47 (CEST)

Tillegg til Hogne, det var cirka 9 til en hver tid som så på sendingen, mens 42 totalt droppet innom.--Telaneo (Diskusjonsside) 12. apr. 2016 kl. 16:35 (CEST)

Hvis dere bare er nysgjerrige på hvordan det så ut der, så ble det tatt noen bilder under møtet. Se Commons:Category:Wikimedia Norge, work, helt nederst i kategorien ligger en del bilder som ble tatt under årsmøtet.--Telaneo (Diskusjonsside) 15. apr. 2016 kl. 18:00 (CEST)

Jeg la dem i en egen kategori, så det blir det lettere å finne dem. Se commons:Category:Wikimedia Norge, årsmøte 2016. Hilsen Kjetil_r 15. apr. 2016 kl. 23:40 (CEST)

CSS stylesheet i malene

Kule ting som snart kommer. CSS Stylesheet direkte i malene. Testing skjer nå på wmflabs (ikke registrer deg med ditt vanlige passord der, bruk noe som kan forkastes) Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 19:01 (CEST)

Kewlt! — Jeblad 14. apr. 2016 kl. 19:19 (CEST)

Noice! Dette kan det bli mye interessant og bra ut av! Telaneo (Diskusjonsside) 14. apr. 2016 kl. 19:23 (CEST)

Kanskje bidragsyter Howcome kan bidra med noe på dette? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 07:34 (CEST)

Hvorfor kursiv?

Lenkene til Commons og til offisielle nettsteder under seksjonen «Eksterne lenker» blir endret/standardisert i disse dager. (Jeg antar dette også er knyttet til Wikidata, ettersom jeg fikk rare meldinger da jeg forsøkte å legge inn {{Offisielle lenker}} i en artikkel som ennå ikke hadde særlig informasjon i WD). Ettersom kursiv brukes svært bevisst i andre maler og retningslinjer (boktitler, f.eks.), lurer jeg på hvorfor det er brukt kursiv på oppslagsord/artikkeltittel i disse malene. Kjersti L. (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 08:36 (CEST)

Det er ingen spesielt god grunn annet enn at jeg så det som mest naturlig å legge de i kursiv på nettsted/blogg/rss da de også er satt til å bruke genitiv og da siden vi konsekvent bruker kursiv i omtalen av personlige profiler under blant annet sportslenker og filmpersoner. Det ble da også videreført under commons-kategorien av "vane". Hvis det er et problem eller en direkte "feil" at det brukes kursiv av en eller annen grunn, er det ingen problemer å endre dette (endres i Module:External links/conf/Offisielle lenker). Stigmj (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 11:15 (CEST)

wikipedia.no "ute av drift"?

Jeg kommer for øyeblikket ikke inn på Wikipedia ved å skrive "www.wikipedia.no" - jeg må gå via wikipedia.org. Er det noen som ser på dette? --BLÆGG (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 10:15 (CEST)

Dette må du ta med Wikimedia Norge, wikipedia.no er deres domene. — Jeblad 15. apr. 2016 kl. 10:41 (CEST)

Da skal det være i orden igjen. Hadde kjørt en oppgradering av serveren, og da hadde ting stoppet opp etterpå. Lars Åge (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 12:08 (CEST)

Volodymyr Hrojsman

Hva er det jeg gjør feil som ikke får frem tekst og datoer i infoboksen til denne artikkelen? --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 13:36 (CEST)

Feil infoboks. Se artikkelen nå. Stigmj (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 13:48 (CEST)

Har jeg gjort feil? Åkei da, takk. Jeg er så vant til å bruke infoboksen biografi at jeg tro den kan alt! Men er det mulig å lære den mer? Vil den også kunne lages slik at den har «verv» som et valg?--Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 13:55 (CEST)

Wikipedia og helse

På NRKs nettsider er det nå en artikkel om økte forskjeller i dødelighet blant norske kvinner. I gruppen høyt utdannede røyker kun 6 %, mens blant lavt utdannede røyker 26 %.

Så hva har det med Wikipedia å gjøre? For det første når vi bredt ut, søker en på røyking så kommer lenke til vår artikkel nesten helt på topp. Videre står det følgende i artikkelen:

Norske myndigheters innsats for å informere om farene ved røyking, avgiftsjusteringer og redusert tilgjengelighet til tobakksprodukter og røykemuligheter ser ikke ut til å treffe lavt utdannede i like stor grad som de høyt utdannede.

– Hadde vi visste hvorfor man ikke når helt fram med røykekuttiltakene, så hadde vi gjort noe med det. Gruppa med kortere utdanning er resistent når det gjelder kampanjer, sier forsker Tord Finne Vedøy ved avdeling for rusmiddelbruk ved FHI.

Noe av årsaken er at kampanjer treffer best når mottaker tenker likt som den som lager kampanjen:

– Da leser mottaker budskapet slik det er ment. Studier på dette viser at kampanjer for sunnere livsstil ofte er lagt i et språk som passer høyt utdannede bedre. De refererer ofte til ideer og følelser som ikke er en del av lavere utdannedes univers i like stor grad.

Våre artikler treffer bredt og de skrives tildels av de som «vet hvor skoen trykker». Når en vet hvor mye røyking og andre livsstilsrelaterte sykdommer koster, og hva som brukes til å informere om de så virker det rimelig at Wikipedia både har en rolle å spille og at vi kan nå videre ut om vi f.eks hadde en fast ansatt som arbeidet spesielt for å støtte de frivillige innen dette feltet. Noe for WMNO (Hogne og WMNOastrid)? Vi har jo en rekke som har engasjert seg i helserelaterte artikler og som muligens kan komme med innspill. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 10:48 (CEST)

@Ulf Larsen: Når ikke forskerne er kommet lengre i diagnostiseringen enn det du viser til, er det tvilsomt om en WP-ansatt kommer lengre. Kanskje en illustrasjon av røykelunge sammenlignet med urøkt kan gjøre noe i en artikkel eller to. Tidlig hudaldring kan «muligens» gjøre noe.. (Spanske tobakkspakninger advarer, men jentene røker videre.)

På enWP har en del yngre leger og forskere dannet en kvalitetssikringsgruppe som skal sikre at helseinformasjon på WP er ajour og i tråd med det beste som kan gis per i dag. Det merkes nå på at antallet fotnoter er enormt, så artiklene er etterhvert blitt preget av det. Jeg liker bedre at artikler holdes på et rimelig folkelig nivå. Referanser og kildehenvisninger er nødvendige, men der er noe med antall slike dersom en artikkel legges i forskningsfront.

Tenker vi på lesere, og hvem som kan dra nytte av WP-artilker om slike temaer, vil jeg tro at tekster med masse fagtermer og henvisninger vil gå 12 –15-åringer hus forbi.

Problemet med presisjon har forøvrig alltid eksistert. Jeg mener å ha fått med meg at skikkelige akademikere fant det mindreverdig å ensyklopedisere sine prestasjoner for en del år tilbake. Det var tydeligvis for komplisert å holde et enkelt språk og samtidig opprettholde presisjonsnivået.

WPs misjon er å spre kunnskap uten å misjonere for noe spesielt syn anyway. --Bjørn som tegner (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 11:39 (CEST)

- Die Menschen werden immer rauchen.(-Menneskene kommer alltid til å røke). Ifølge Helmut Schmidt, nylig død, bare 96 år gammel. Jeg savner av og til lukten av god tobakk i festlige sammenhenger, mer er selvsagt for at folk får vite hvor farlig det er å røke og drikke. Og kjøre bil. Helse er nok et område hvor Wikipedia foreløpig møter en stengt dør. Den bør åpnes. Ulfs idé er ganske vill, men han er inne på noe. --Trygve Nodeland (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 17:32 (CEST)

Til Bjørn som tegner: For å ta det første sist, enig i at Wikipedia ikke skal misjonere for noe bestemt syn. Men mye helseinformasjon gir seg selv, dvs. at med kunnskap om røyking, drikking så er fakta umulig å unngå. Med Wikipedias brede nedslagsfelt, koblet med at våre artikler redigeres av mange, kan vi nå ut med fakta til endel som kanskje ellers ikke hadde fått de. Når vi da vet at det offentlige har brukt flere hundre millioner på arbeid mot mobbing og røyking så betyr det at selv en prosent eller mindre av de midlene kan finansiere en stilling for å hjelpe de frivillige til å forbedre slike artikler.

Det er selvfølgelig ingen vidunderkur og disse artiklene vil uansett forbedres, men det tar tid. Med en fast ansatt koordinator hos WMNO, betalt av offentlige midler for helseopplysning, så kan vi kanskje bidra til at noen hundre slutter å røyke og ditto blir hjulpet om de mobbes. Da snakker vi hundretalls millioner spart for de - og fellesskapet. Ulf Larsen (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 22:16 (CEST)

Absolutt IKKE. Vi skal ikke misjonere angående dette. Man bør heller balansere det noe og skrive om tobakkens fordeler. Må også legge til til at mange som slutter går opp i vekt og pådrar seg diabetes og andre livsstilssykdommer. --Ezzex (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Jeg har en smule erfaring med lignende problemstillinger. En av dem var at edruskapsnemnder ikke hadde vesentlig betydning for om folk brukte alkohol – og hvor mye. En annen var at der var plenty penger til disposisjon på underposter i statsbudsjettet og andre steder (det var tider det!) for folk med ideer og forslag om kurs og opplæring innen enkelte sektorer med stort opplæringsbehov. Etter å ha deltatt (med matservering, av og til med reis og opphold) på en del slike, vant jeg stor applaus for å påpeke at ideene var primært det jeg kalte flinkthet med stor relevans for kursskaperne og ikke alltid til like stor nytte for oss som skulle sette dem ut i livet. Gode terapeuter er kunstnere og ikke masseprodukter. Vi hadde best nytte av pausene der vi minglet.

Det jeg ser som problemstillingen her er hvordan få disse menneskene i tale på en slik måte at de fatter at de selv kan gjøre litt for å ?hva ? Å forlenge livet er ikke en relevant problemstilling når en er 18 – 20 år, og morgendagen er tung nok å møte og når de er 25 er det mye vanskeligere å slutte. Helseplager kommer så gradvis at det bare er de topptrimmede som evt. merker dem tidlig. Hudforandringer er bra for kosmetikkindustrien.

Her er Wikipedia feil forum, siden vi ikke har et ungdomsWP med mindre referanser i teksten, og vi bruker et sidrumpet akademisert språk som ikke glir inn i dagens sjargong. Jeg tror heller ikke at en tilpasning vil falle i god jord hos wikifanter, for ikke å snakke om lobbyister for tobakksindustrien. Man kunne jo miste omsetning, må vite. Vår daværende huslege Reodor skrev i sin tid en rekke folkelige forklaringer på forskjellige lidelser. Gad vite hvordan disse står seg som artikler i dag? Språket var herlig uakademisk og referansene var knapt synlige, men folk kjente seg igjen.

Det er mulig at der ett eller annet sted i verden finnes noe eller noen som klarer å knekke kvinnekoden for røykere og få kommunikasjon – men jeg tillater meg å tvile sterkt på at løsningen ligger på noWP støttet av WMNO. --Bjørn som tegner (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 23:21 (CEST)

.

WPs oppdrag er kunnskapsformidling. Og det er vel ikke mangel på kunnskap som er problemet for de som velger å røyke. Dette er da ikke en sak for WP, uansett sjargong eller referanser. Hebue (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 00:25 (CEST)

Til Ezzex: Jeg er ganske liberal (noen vil si ekstrem) så du sparker inn åpne dører når du skriver at Wikipedia ikke skal misjonere. Se f.eks artikkel om Kai Holst som jeg har bidratt til. Mange vil hevde (og jeg er enig) at Holst ble myrdet. Det er nevnt i artikkelen (kildebelagt), men offisiell dødsårsak er oppgitt som selvmord (også kildebelagt).

Så våre artikler skal, så godt vi kan, være objektive. Men å få frem fakta kan aldri være feil, om det er at noen går opp i vekt etter å ha sluttet å røyke og derved er mer utsatt for diabetes.

Til Bjørn som tegner: Du etterlyser «ungdomsWP med mindre referanser i teksten». Vel, vi har det og det kalles ingress. Men se på ingressen på røyking og mobbing, hva syns? Bra nok? Røyking kan trenge noe om dødelighet, enten i tall eller prosenter - eller begge deler, men mobbing trenger både utvidelse og et godt bilde. Igjen, Wikipedia er ikke en universalkur, men med små midler kan vi nå mange. Ulf Larsen (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 00:24 (CEST)

Tjah! Kanskje det kan gjøres noe der, men nå vil jeg prokrastinere, siden klokka er over natt'a. --Bjørn som tegner (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 00:29 (CEST)

Tilbakemeldinger på programkode

Er det noen som har tanker om hvordan tilbakemelding skal skje om programkode? Hovedsakelig gjelder dette Lua og Javascript. Nå får en [sett inn navnet på en eller annen favorittkverulant] tildels tøffe tilbakemeldinger om det påpekes feil ved kode, og det kan vel tyde på at fullt innsyn i «helserapporter» for kode kan skape hissige diskusjoner. Ønsker vi å begrense innsyn til de som utvikler moduler eller skal alle ha innsyn? Jeg heller til at alle bør kunne se om noe er fishy med koden. Kjør koden foo = 0 || 2 på siden JSLint for å se hvor mye feilmeldiger som kan genereres for en uskyldig js-kodesnutt. — Jeblad 15. apr. 2016 kl. 15:11 (CEST)

Det hadde hjulpet om du kunne vært litt mer konkret i slike spørsmål. Måten dette er stilt på nå er så generelt at det ikke blir registrert som "relevant" for noen her. I hvilke sammenhenger og på hvilken måte er det du tenker at dette skal skje? Gi et eksempel. Når det gjelder innsynsmuligheter mener jeg at alt skal være så transparent som mulig. Automatiske lint/helsesjekker etc. hadde vært veldig behagelig å ha for å sikre god kode og mindre feil. Jeg har blitt stoppet flere ganger fra å lagre Lua-kode med feil av systemet, og enda godt er det.... Stigmj (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 12:51 (CEST)

Spørsmålet er om vi skal vise frem automatisk genererte tilbakemeldinger («helserapporter») for kode, ikke hvordan de skal se ut. Er det kun den som skriver koden som skal se dem, er det kun administratorer, eller skal alle se dem? Det har også med hvem som kan endre koden.

Det finnes flere slike helserapporter for Javascript, mens utvalget er mer skralt for Lua. Stort sett produserer de en feilmelding for en linje og karakterposisjon. Et forslag er å bare liste feilmeldingene, et annet er å vise koden og angi med rødt der det feil. Tenk stavesjekk for kode.

Jeg ser ikke for meg at disse helserapportene skal stoppe lagring av endringer, men hvorvidt det skal være klart og tydelig at noe er er feil med koden. Rapportene kan oppleves som direkte fornærmende for de som skriver kode, og et eksempel på en feilmelding fra JSLint som nå er fjernet var «What the hell is this?»

Jeg spør her inne fordi jeg gjerne vil vite om folk ønsker den her typen rapporter om koden de kjører. Pro utviklere er vant til slikt, men amatører kan nok bli «litt skræmt ja!» — Jeblad 16. apr. 2016 kl. 13:22 (CEST)

Er disse helserapportene noe som finnes allerede, eller noe du ønsker å utvikle / at skal bli utviklet? Jeg ser ikke noen grunn til at ikke alle skal ha innsyn, men det kan sikkert være lurt å se litt på hvordan rapportene utformes. – Danmichaelo (δ) 16. apr. 2016 kl. 15:33 (CEST)

Det finnes allerede løsninger for å rapportere kvalitetsfaktorer (statiske analyser) for script, jeg bruker noen av dem, men vi har ikke løsninger for å vise de frem on-wiki. Eksempler er JSLint, JSHint, jsprime, lua-lint, osv. Rapporter fra slike analyser kan for eksempel si om globale variable blir satt i et script (det er som oftest feil), om lokale variable er ubrukt (det er også indikasjon på feil), eller om tester mangler eller ikke kan nås (logiske feil). Det finnes også programmer som analyserer script for å se om inndata (source) kan nå utdata (sink) uten å bli transformert, noe som er en indikasjon på at scriptet kan ha et sikkerhetsproblem. Mange rapporter (lint) er ufarlige, andre rapporter (jsprime) kan det være et problem å vise frem.

Jeg tror hovedregelen bør være at lint-type rapporter skal vises frem, men at sikkerhetsrapporter ikke vises frem. Problemet er hvem som skal se rapporter som ikke er åpne, og hva vi viser til alle andre. Administratorer er nok ikke de som er tettest på å løse disse problemene, det er derimot de som skriver scriptene. At script har problemer berører imidlertid alle, så hva viser vi den gemene hop? — Jeblad 16. apr. 2016 kl. 18:59 (CEST)

Eksempel på linting

Rapportene nedenfor er sammenklappet, for det er vel ikke alle som har interesse av dette, men klikk på «vis» så ser du hvor mye feil enkle funksjoner kan lage! Alle rapportene er lagd med JSLint.

Her er et eksempel på hva en nokså enkel (typisk sloppy) funksjon kan utløse av advarsler.

Kode

function test(foo) {
  var bar;
  if (foo == bar) {
    return foo;
  }
  return bar;
}

Rapport fra JSLint

line 1 column 2: Expected ' "use strict"; ' before 'var'.

  var bar;

line 1 column 6: Uninitialized 'bar'.

  var bar;

line 2 column 2: Expected 'if' at column 4, not column 2.

  if (foo == bar) {

line 2 column 10: Expected '===' and instead saw '=='.

  if (foo == bar) {

line 3 column 4: Expected 'return' at column 8, not column 4.

    return foo;

line 4 column 2: Expected '}' at column 4, not column 2.

  }

line 5 column 2: Expected 'return' at column 4, not column 2.

  return bar;

Denne er fra Mediawiki:Common.js, og er langt fra feilfri

Kode

var hasClass = (function () {
    var reCache = {};
    return function (element, className) {
        return (reCache[className] ? reCache[className] : (reCache[className] = new RegExp("(?:\\s|^)" + className + "(?:\\s|$)"))).test(element.className);
    };
})();

Rapport fra JSLint

line 0 column 16 Don't wrap function literals in parens. var hasClass = (function () { line 1 column 4: Expected ' "use strict"; ' before 'var'.

    var reCache = {};

line 3 column 35: Expected '||' and instead saw '?'.

        return (reCache[className] ? reCache[className] : (reCache[className] = new RegExp("(?:\\s|^)" + className + "(?:\\s|$)"))).test(element.className);

line 3 column 56: Expected ':' at column 12, not column 56.

        return (reCache[className] ? reCache[className] : (reCache[className] = new RegExp("(?:\\s|^)" + className + "(?:\\s|$)"))).test(element.className);

line 3 column 78: Unexpected statement '=' in expression position.

        return (reCache[className] ? reCache[className] : (reCache[className] = new RegExp("(?:\\s|^)" + className + "(?:\\s|$)"))).test(element.className);

line 3 column 131: Unexpected '.'.

        return (reCache[className] ? reCache[className] : (reCache[className] = new RegExp("(?:\\s|^)" + className + "(?:\\s|$)"))).test(element.className);

line 5 column 2: Wrap an immediate function invocation in parentheses to assist the reader in understanding that the expression is the result of a function, and not the function itself.

})();

Første gang utviklere støter på slike rapporter så blir de forskrekket over hvor mye feil de gjør, men etterhvert oppdager de at advarslene er til stor hjelp. På et åpent prosjekt som dette så tror jeg dette vil være viktig for å forbedre kvalitet på script og tilleggsfunksjoner, men hvor mye pekefinger skal vi bruke for å få folk til å rette feil? Disse rapportene vil bli veldig synlige. — Jeblad 16. apr. 2016 kl. 20:21 (CEST)

Oversettelse av «offset»

Klør meg i hodet over «offset». Innholdet i termen er ikke problemet, men hvordan oversetter vi det? Det dukker opp i tre systemmeldinger. Jeg har gjengitt de nedenfor. — Jeblad 15. apr. 2016 kl. 23:00 (CEST)

• Offset value (in UUID format) to start fetching topics at; used only with newest ordering (translatewiki:MediaWiki:Apihelp-flow+view-topiclist-param-offset-id/nb)
• Offset value (as a topic update timestamp, in TS_MW format (YYYYMMDDHHMMSS)), to start fetching topics at; used only with updated ordering (translatewiki:MediaWiki:Apihelp-flow+view-topiclist-param-offset/nb)
• Includes the offset item in the results as well. (translatewiki:MediaWiki:Apihelp-flow+view-topiclist-param-include-offset/nb)

Jeg skjønner ikke innholdet i termene, men prøver meg likevel med noe slikt som «utgangspunkt» eller «startverdi». --GAD (diskusjon) 15. apr. 2016 kl. 23:31 (CEST)

Det er tekniske systemmeldinger som brukes i API-et, sliter selv med å forstå dem! Tror «startverdi» gir mening. :) — Jeblad 15. apr. 2016 kl. 23:36 (CEST)

Slik jeg forstår dem ville jeg sagt «forskyvning», «avvik» eller noe sånt. Antar dette gjelder noe sånt som for eksempel at noe her starter på verdi 1, som så er «offset»(verb) med for eksempel 50, som gjør at den starter på 51. Da ville jeg sagt at verdien er forskyvet. Tror ikke dermed «utgangspunkt» fungerer veldig bra, siden «offset»-verdien kommer fra en modifisering av utgangspunktet slik jeg har forstått det. Kan likevel være jeg er helt på villspor her. --Telaneo (Diskusjonsside) 15. apr. 2016 kl. 23:42 (CEST)

Støtter GADs «startverdi». Asav (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 12:20 (CEST)

startverdi gir mening i den konteksten. Stigmj (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 12:41 (CEST)

Har brukt «startverdi». — Jeblad 16. apr. 2016 kl. 19:37 (CEST)

Lagring av oversettelse

Hei er det noen som kan gi meg tips om hvordan jeg lagrer oversettelser i Bidrag på oversettelsesiden. Jeg kan se hvor lege siden siden sist ble lagret, men går jeg ut av siden får jeg ingen spørsmål om å lagre før jeg går ut av oversettelsesiden. mvh --Pmt (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 16:02 (CEST)

Den lagrer automatisk. Du burde få en advarsel om at den ikke har lagret hvis du går ut av siden før den rekker å lagre.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. apr. 2016 kl. 19:54 (CEST)

Sidebesøk

Huston, we have a bøg…

Er det egentlig mulig å se antall besøk en artikkel har hatt i en periode?--Simen113 (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 14:01 (CEST)

Det mye tekniske innstillinger her, men dette tror jeg ikke er her.--Ezzex (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 19:39 (CEST)

Jo, det er det. Du kan gå på «Vis historikk», hvor du finner en liste over eksterne verktøy øverst. Hvis du klikker på «Sidevisningsstatistikk» får du se hvor mange som har besøkt artikkelen fra dag til dag de siste 30 dagene. Nå har denne statistikken vært nede i et par-tre uker, så det tar vist litt tid før den greier å oppdatere seg igjen, men normalt så er den grei å bruke. --TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2016 kl. 19:42 (CEST)

Interessangt. Her står det blant annet at den norske artikkelen om tanntråd hadde over 45 millioner sidevisninger bare i mars 2016 . Statestikken visere videre at denne artikelen har hatt over 1,3 milliarder sidevisninger siste 365 dager. Populært!--Ezzex (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 19:52 (CEST)

Nordmenn er tydeligvis svært opptatt av tannhelse :) --TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2016 kl. 19:57 (CEST)

Jeg tok feil, det var 519 millioner sidevisninger siste 365 dager, og over 1,3 mrd sidevisninger totalt.--Ezzex (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 19:58 (CEST)

Hos meg står det at den har hatt 266 visninger totalt... --TorbjørnS (ʦ) 16. apr. 2016 kl. 20:00 (CEST)

Jeg klikket på monthly.--Ezzex (diskusjon) 16. apr. 2016 kl. 20:09 (CEST)

Den ble vist én gang i går. — Jeblad 16. apr. 2016 kl. 20:48 (CEST)

Til info så vil "pagecount" vise totalt antall sidevisninger for alle sider hvis den ikke får et sidenavn eller ID å søke etter, altså dersom man lar begge felter stå tomme og trykke submit/enter. Videre så holder en importprosess på for fullt å få inn de nyeste dataene. Dette er dessverre en veldig tung oppgave, så det går tregt, men vil komme i mål til slutt. De manglende datoene i mars vil bli behandlet aller sist. Stigmj (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 14:17 (CEST)

Innholdsoversettelse og maler

Sporet i Phabricator (?)
T132871

Det kan se ut som om noe ikke er helt som det skal være med Spesial:Innholdsoversettelse (du må slå på beta-funksjonen for at lenka skal fungere). I noen tilfeller blir maler påvist som de skal, mens i andre tilfeller blir teksten de genererer oversatt. På grunn av dette får vi artikler som kan mangle blant annet kildemaler. Det finnes en side som beskriver hvordan dette er planlagt å fungere (mw:Content translation/Templates), men ikke hvor og hvordan regler blir definert. Jeg har etterlyst bedre dokumentasjon. I mellomtiden må maler settes inn manuelt. Hvis noen vil se hva problemet består i så prøv å oversette artikler vi mangler fra w:nn:Spesial:Lenkjer hit/Mal:Usgs-gazetteer. (En artikkel hvor problemet er vist er Nordenskjöld Coast.) — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 15:14 (CEST)

Wikidata?

Hvorfor kan ikke en bror til Arild Widerøe, legges til på Viggo Widerøe, men øyensynlig andre som er registrert et eller annet sted. Hvorfor blir ikke RWTH Aachen blå på Rolf Widerøe når artikkelen finnes? Kort sagt, hvordan fungerer dette? KjellG (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 11:37 (CEST)

Ta en titt på Wikipedia:Wikidata. — Jeblad 18. apr. 2016 kl. 15:31 (CEST)

Beklager, sier meg ingenting som jeg forstår om problemene over. Wikidata synes nå kun å være for datafolk. KjellG (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 16:12 (CEST)

I wikidata så må alle "personer" eksistere som en egen "artikkel" (Element, eller Q-verdi). Hvis du vil legge til en bror som ikke finnes som en artikkel noe sted enda (søk etter navnet på wikidata), må du opprette denne personen som et nytt Element (se i margen, "Lag et nytt element"). Ang. RWTH-problemet, så er det ikke lagt inn i koden i Modul:WikidataListe at lenker skal opprettes automatisk. Stigmj (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 16:32 (CEST)

Jeg opprettet Arild Widerøe på Wikidata, og la han deretter til som bror på Viggo Widerøe. Men KjellGs spørsmål er virkelig på sin plass! Dette er langt fra intuitivt...

At noen felt i infoboksene automatisk blir blå når artikkel finnes, andre ikke, er svært forvirrende for bidragsytere som prøver å få det hele til å funke. I tillegg er det dumt for alle brukere at blålenker mangler... Ergo er min bønn: Kan noen med nok datakompetanse få blålenke-koding på plass der de mangler? Kimsaka (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 16:52 (CEST)

Da er Wanda W, Arild W kommet med, men krevde endel leting. At en må rulle gjennom alle språk i en uordnet rekke er tidkrevende. Hvordan det hele fungerer kan ikke være lett for amatører. Tidligere var infobokser slik at en kunne se og redigere i dem, nå er det hele skjult i en obskur databasetåke. Hvorfor blir RWTH Aachen blå på andre språk, men ikke på norsk? Fordi "infoboks biografi" er skrevet/programmert på norsk? KjellG (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 17:01 (CEST)

Ting på Wikidata får sitt eget element, hvis ikke må de være utsagn med enkle datatyper. (Egentlig er et element en ressurs.) Hvis en egenskap definerer at et slikt element skal brukes så må det enten lages, eller defineres som ukjent, eller så må det defineres som ikke-eksisterende. Har en person en bror så må vedkommende enten gis et element eller defineres som ukjent.

Grunnen til at ting vises frem forskjellig på de forskjellige prosjektene er at vi bruker ikke samme maler og moduler. Det er en pågående diskusjon om hvordan en kan få til mer gjenbruk av slikt på tvers av prosjekter, men det er nokså mange problemer som må løses. Vi vil nok få en del felles mekanismer, men det vil ta tid. Det velkjente problemet «not invented here» er også betydelig, både her inne og på tvers av prosjekter. — Jeblad 18. apr. 2016 kl. 18:14 (CEST)

Det aner meg hva du sier. Imidlertid, som nybegynner finner jeg Rolf Widerøe. Han er registret med én bror, men har to. En må ane at "infoboks biografi" kan redigeres ved å finne en lenke i venstre marg, "wikidata". Her finner en enheten "bror" med tilbud om å legge til en til. En gjør det, ingen protester, alt synes ok. Imidlertid, en får ikke lov til å lagre dette elementet. Ingen informasjon om hvorfor. En må vite om torget, stille et spørsmål, tolke mer eller mindre kryptiske svar og lete i marger her og der. Ok, jeg krisemaksimerer litt, men konklusjonen er grei: WP blir mer og mer for spesialister og interessen blant oss dødelige krymper. KjellG (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 18:28 (CEST)

Du kan ikke legge til et element (uansett om det er en bror, søster, eller anent) som ikke finnes. Det blir som å jekke opp bilen for å skifte til sommerdekk uten at du har kjøpt dekkene. Lista som du får når du skriver i boksen er hva som faktisk finnes av element, eller om du vil, dekkene du har i garasjen. Det har blitt diskutert å lage nye element «inline» hvis de ikke finnes, men det lager en god del nye problemer. — Jeblad 18. apr. 2016 kl. 18:33 (CEST)

Ja OK, Jeblad, svaret ditt er sikkert korrekt. Men du tar visst ikke poenget! Dette blir stadig mindre intuitivt for vanlige skribenter. Hebue (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 20:23 (CEST)

Ukens konkurranse

Hei, er det ikke en idé å ha «Ukens konkurranse» som en innførsel i venstre "marg"? Kjersti L. (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 20:58 (CEST)

Trump og Clinton

Hvem har stemmerett i nominasjonsvalgene på delstatsnivå i USA? Kan samme person stemme både på Clinton og Trump i New York? Det er vel ingen registrering som gjør det umulig å avlegge stemmer for begge kandidater? Dette er et spørsmål jeg stiller meg, for jeg vet ikke - og kanskje burde det framkomme i artiklene her på Wikipedia?--Mynas-19 (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 22:02 (CEST)

Enkelt svart: De eneste valgreglene fra føderalt hold gjelder dato for kongress- og presidentvalg (egentlig: på valgmenn), forbud mot diskriminering pga kjønn, alder efter fylte 18 år, rase, eller økonomi (poll tax), og muligens en eller to til. Resten av valgsystemet bestemmes med andre ord av delstatene selv, eller på enda mere lokalt plan (alt efter hvilke regler det gjelder).

Men ja, det er mulig at artiklene ikke er gode nok hva dette angår (jeg har ikke lest akkurat disse...)

Signert: Autokefal Dialytiker (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 01:09 (CEST)

Det er tildels ganske kompliserte regler, og de varierer fra stat til stat. (Det gjør også hvordan stemmene blir regnet om til delegater.) I tillegg kan de forskjellige partiene i samme delstat avholde forskjellige typer valg. Valgene avholdes på to måter: Folkemøter (såkalte «caucuses») og faktiske urnevalg. I noen delstater kan man registrere seg som partimedlem på selve valgdagen, i andre må man gjøre det på forhånd. For eksempel utløp fristen for å registrere medlemskap i Demokratene i New York allerede i oktober ifjor. Siden det demokratiske New York-valget er «lukket», kunne bare partimedlemmer fra oktober eller tidligere stemme.

Innenfor disse typene primærvalg finnes det igjen flere varianter:

• • • I lukkede valg har bare partimedlemmer adgang til å delta.
    • I åpne valg kan enhver delta, uahvengig av partitilhørighet. For eksempel vil både demokratiske og partiløse medlemmer kunne stemme i et republikansk primærvalg. Man kan dog bare stemme i ett slikt valg, altså ikke i både det demokratiske og republikanske.
    • I såkalte «modifiserte» valg, gjerne kalt «halvåpne» eller «halvt lukkede», kan (i sin alminnelighet) partimedlemmer og partiløse stemme, men ikke medlemmer av et konkurrerende parti. I noen slike halvåpne valg kan også velgere fra et konkurrerende parti delta, men da må de registrere seg som velgere i det «nye» partiet de skal stemme på.

Du finner en litt mer grundig innføring i The Green Papers. Om du ønsker en enda mer detaljert gjennomgang, anbefaler jeg FHQ. Asav (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 19:50 (CEST)

Video for de late.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2016 kl. 19:54 (CEST)

Den videoen Telaneo lenker til over her er bra! Denne karen (en) anbefales wiki-fanter. Tror mange interesserer seg for mange av temaene han tar opp. --Tarjeimo (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 20:06 (CEST)

{referanser} vs references />

Jeg ser at en del driver å bytter ut {{referanser}} med <references />. Er det nødvendig? Jeg foretrekker førstnevnte form da man selv kan bestemme om og evt når man ønsker dele inn i kolonner. Sistnevnte deler automatisk inn i kolonner etter 2 eller fire referanser. Vi hadde også en debatt om denne i fjor.--Ezzex (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 15:59 (CEST)

Vi hadde avstemning om at {{referanser}} skulle fases ut. Se her. Jeblad byttet ut mesteparten, men det er fortsatt i overkant av 4000 forekomster av {{referanser}} og {{reflist}}. --Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2016 kl. 16:00 (CEST)

Ok. Det har vært som mye avstemninger, forslag og debatter her det siste året at det begynner å gå i surr.--Ezzex (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 16:12 (CEST)

Man kan ikke holde styr på alt, så det er ikke rart det går i surr noen ganger.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. apr. 2016 kl. 16:14 (CEST)

Høsting av referanser

Har sett litt på høsting av referanser (dvs det som må fungere om «sitér» i VisualEditor skal fungere) og svært få nettsteder (om noen) oppgir alt på riktig vis. Vet ikke helt hvordan vi skal gripe dette an, utover at det litt kontakt med Retriever Norge om å få til dette. Ett eneste annet nettsted har gitt lyd fra seg og det er Nasjonalbiblioteket som sier de skal komme med nye nettsider i 2016. Regner med positivt svar fra et par andre, eller i alle fall Statistisk sentralbyrå – de bruker å følge opp. — Jeblad 20. apr. 2016 kl. 17:05 (CEST)

Fått svar fra NRK.no, de ønsker mer info. SSB skal se på løsninger. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 20:32 (CEST)

It's happening! Hadde vært fantastisk å fått citoid til å komme med mer brukbar info, dette er noe som forhåpentligvis kommer til å bli mer og mer brukt, og mer og mer vanlig.--Telaneo (Diskusjonsside) 21. apr. 2016 kl. 20:34 (CEST)

Skyggeromma kjem…

Det jobbes med en løsning for gjenbruk av sider på tvers av prosjekter. Så langt kalles det «shadow namespaces». Idéen er at noen viktige fellessider kan lages sentralt, slik som hjelpesider, maler og moduler. Vi gjør allerede noe lignende med brukersider fra Meta og billedsider fra Commons. En viktig motivasjon er fellessider av høy kvalitet, men også at gjenbruk skal bli enklere på små prosjekter. Foreløpig er dette helt i startgropa, og det vil nok fortsatt gå lang tid før dette er i produksjon. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 13:30 (CEST)

Wikipedia til Månen

Det er et nytt prosjekt som beskrives på m:Wikipedia_to_the_Moon. Det er helt i startfasen, og jeg vil oppfordre til å gå til Meta og lese om det der. Haros (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 15:19 (CEST)

Infoboks

Jeg er glad i infobokser - og deres forbindelse til Wikidata. Infoboks biografi er spesielt god, bl.a. fordi den fanger opp artikkelobjektets navn «automatisk.» Av og til vil det imidlertid være slik at en opplysning i Wikidata, for eksempel om artikkelobjektets fødested ikke «passer.» Dette fordi byen idag bærer et annet navn enn da personen ble født. Heinz Starke ble født i Schweidnitz, som idag heter Świdnica. Det er det førstnevnte navn som bør stå. Opplysningen som fremkommer i denne infoboksen, kan ikke overstyres lokalt, og det ville være galt å endre byens navn i Wikidata! Fordelen med denne infoboksen er likevel at jeg kan tilføye verv, noe som ikke går an i infoboks biografi. Jeg oppfatter at det er den sistnevnte boksen som er «fremtiden.» Spørsmålet er: kan infoboks biografi bygges ut til å fange opp verv? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 17:35 (CEST)

Angående «artikkelobjektets fødested» så er det litt interessant, for det går på hva som er offisielt navn eller identifikasjon på et sted hvor en gitt hendelse har skjedd i fortid. Det gjelder også slikt som nasjonalitet. En måte å løse dette er å bruke offisielt navn (P1448) sammen med tidspunkt for hendelsen. Problemet er at det er nokså mye rot i hvordan dette angis. Hvilket navn bruker vi om et av de offisielle navnene er oppgitt uten tidsangivelse, eller om offisielt navn mangler helt? Skal vi da falle tilbake til etiketten? — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 19:04 (CEST)

Dette var vi såvidt innom på forrige workshop (om WD), da noen tok det opp, og det er vel det å bruke offsielt navn som er det eneste realistiske. Men det er en del utfordringer rundt det med hva som er fyllt ut av data og spesielt det med datoer ja. Jeg tviler på at man noen gang kommer til å få det helt feilfritt.

En by hvor dette ser ut til å være gjort på en grei måte er på Sankt Petersburg, der det er lagt inn for russisk, tysk og ungarsk. Om man får lagt til engelsk, så trenger vi vel ikke å legge til norsk. Generelt bør det jo ikke være nødvendig å ha alle navnene definert på norsk annet enn der de skiller seg fra både det lokale språket og fra engelsk eller annet nærliggende språk. Litt mer merkelig er det gjort for Oslo og Christiania, der de er oppført som to separate elementer, begge definert som forekomst av by og begge følger hverandre og følger etter hverandre. Det "funker" jo, men er fullstendig håpløst rent logisk sett, så det er ikke akkurat en vei å gå.

Skal vi få til noe bør vi få gjort en ordentlig dugnad på å legge inn sånne data, eventuelt ved botkjøring, sånn at tilgjengeligheten på korrekte data er god før det er noe poeng i å begynne å implementere noe i infoboksen. Jeg har ikke noe ønske om å bestemme hvordan dette helst bør gjøres, men jeg anser at vi vil spare ganske mye arbeid om etiketten blir brukt til fallback når det ikke finnes noe relevant navnehistorikk for elementet. Bergenga (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 21:33 (CEST)

Jeg åpnet en diskusjon på den merkelige kombinasjonen av Oslo og Christiania på d:Wikidata:Project chat#Cities on the move? — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 21:42 (CEST)

Og i diskusjonen over ser det ut til å være noe som omhandler det som er problemstillingen. Wikidata:WikiProject Historical Place ser ut til å være en grei plass å begynne for å få et felles opplegg for dette i Wikidata og på tvers av alle wikiene. Men prosjektet ser mildt sagt ut til å bare være i startgropa fortsatt, så ting kommer neppe til å skje med det aller første. Bergenga (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 12:23 (CEST)

Viktig poeng fra Trygve. Jeg kan ikke noe om det tekniske men det er flott at det blir gjort noe for å holde orden på dette. Det riktige er jo å bruke det navnet som gjaldt den gangen. Edvard Munch døde i Aker, ikke i Oslo. Franz Kafka ble født i Bøhmen, Østerrike, ikke i Tsjekkoslovakia. Mvh Erik d.y. 21. apr. 2016 kl. 22:37 (CEST)

Æres den som æres bør: Det er egentlig Claes som har påpekt overfor meg at fødestedet kommer ut med et annet navn enn byens navn ved forløsningen. Det er imidlertid ikke sikkert han er så glad i infobokser som meg, for det er det nok få som er, så derfor tar jeg det opp her.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 08:24 (CEST)

Når jeg leser innleggene over er jeg likevel usikker på om vi snakker om det samme. Det som ble påpekt overfor meg var at Erich Mende var født i Groß-Strehlitz og ikke i Strzelce Opolskie. Her har jeg bare overstyrt dette i infoboksen lokalt. Veldig enkelt. Men en slik lokal overstyring går ikke i infoboksen for «personer med verv». Det jeg ønsker er å skrive inn «verv» og få disse magebeltene med «Statsminister her og der» i «infoboks biografi». Dermed får jeg alt jeg ønsker i en infoboks! --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 08:33 (CEST)

Det er tydeligvis lett å se andres problemstillinger gjennom sin egen. ;-) Din virker å være relativt mindre, og jeg tror kanskje den hører mest hjemme på diskusjonssidene for infoboksene eller noe sånt. Den åpner likevel for enda en problemstilling i forhold til det vi andre har diskutert her, for sånn jeg forstår det av artiklene så har den byen alltid hett en ting på tysk og en annen ting på polsk, så hvordan skal man da få automatikken til å forstå når byen har vært å anse som tilhørende det ene eller andre landet, og dermed korrekt utgave av navnet. Bergenga (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 12:23 (CEST)

Det hjerter er fylt av, løper munnen over med! Nei, noen automatisk løsning vil jeg ikke begi meg inn på, det går langt over min forstand. Konkret vil det selvsagt dukke opp et nytt spørsmål: hva het nå egentlig den byen ved fødselen? Men det er et spørsmål som må løses etter en historisk vurdering. Det jeg etterlyser er å kunne beholde muligheten for lokal overstyring av Wikidatas aktuelle navn, med de "verv"-mulighetene som finnes i en annen infoboks. Jeg snakker meg som vanlig bort, og burde kanskje ha stilt spørsmålet på en annen måte: kan vi få verv-funksjonen inn i infoboks biografi? --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 12:43 (CEST)

Land, steder og byer med ulike navn på ulike språk er en nøtt. Imanuel Kant bodde naturligvis i Königsberg, og ikke i Kaliningrad, her er det til og med to artikler for samme sted. Men hva med Franz Kafka? Var han fra Prag eller fra Praha? Kafka var jo tyskspråklig og byen var under det tyskspråklige Østerrike. Var han fra Böhmen eller fra Čechy? Dette er jo WP på norsk og da bruker vi norske ord og navn der det finnes (altså Tyskland, ikke Deutschland). Vi har artikkelen Schlesien med tysk navn selv om området nå ligger innenfor Polens grenser med navnet Śląsk. --Mvh Erik d.y. 22. apr. 2016 kl. 15:53 (CEST)

Vi har to artikler om samme ting (Königsberg og Kaliningrad), hvor tingen (byen) har opptrådt under to navn, og vært hjemmehørende i to land (Tyskland og Sovjetunionen/Russland). Det er ikke en helt god løsning. På Wikdata er til og med Königsberg angitt som «forlatt», noe som helt klart ikke er riktig. — Jeblad 22. apr. 2016 kl. 17:19 (CEST)

Hvor mange flere mellomrom og store forbokstaver må til?

Det begynner å bli mye mas i overvåkningslistene nå. Er alle disse endringene virkelig nyttige og nødvendige? Kun et aldri så lite hjertesukk. Kjersti L. (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 13:50 (CEST)

Det er andre endringer som skjer samtidig, jeg bare "tar med" disse utbedringene (1, 2 og 3) når jeg først gjør andre endringer. Se gjerne detaljert på hva som skjer. Og jeg vil også gi et lite hjertesukk på at "mine" bidrag blir klassifiserte som "unyttige, unødvendige", pirkete og så videre. Jeg skjønner godt hvordan andre har hatt det når de prøver å gjøre tilsvarende endringer. Dersom du slår av botendringer i overvåkingslista di, bør dette gå vekk (se Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-watchlist under "Skjul robotendringer fra overvåkingslisten". Hvis du bruker alternative overvåkingsmetoder, må du sjekke hva som er mulig i disse, men jeg mener alle botendringer skal være merket dertil. Akkurat nå skjer det aktiviteter rundt Wikipedia:Dugnadskontor/Standardisere søsterprosjekter i sammenfall med både Sportslenker, Filmlenker, Filmperson, nye Artslenker, utvidelse av Offisielle lenker og så videre. Stigmj (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 14:02 (CEST)

Takk for raskt svar, Stigmj. Jeg skrev ikke at de var unødvendige osv, jeg spurte om de virkelig var nødvendige. Jeg har ikke fjernet botendringer fra overvåkingslista, fordi jeg ser at det blir gjort endel interessante endringer også (Commonscat, f.eks.), som gjør at jeg lærer hvordan jeg bør gjøre ting neste gang. Kjersti L. (diskusjon) 14. apr. 2016 kl. 14:09 (CEST)

Jeg la tidligere i dag merke til en ting som har med denne botkjøringen og endring til stor forbokstav i maler å gjøre. I dokumentasjonen til flere av malene, deriblant {{Andrebetydninger2}}, er malene skrevet med liten forbokstav. Jeg tror det vil være en fordel om det blir endret til stor forbokstav også i dokumentasjonen, ellers så kommer folk til å bruke dem med liten forbokstav i all framtid. Det bør rett og slett være konsekvent. Jeg lar det uansett være opp til dugnadsgjengen å kartlegge omfange av det og å bestemme om det må gjøres noe med det, men det virker i hvert fall for meg litt halvveis om man ikke tar det "ved rota". Bergenga (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 20:54 (CEST)

Referanser i VisualEditor

Jeg legger merke til at det ikke går an (tror jeg) å legge inn name=xxx i referansene i Visual editor modus. Dette er nyttig hvis man skal bruke samme referanse på flere steder. Det ser heller ikke ut til at man legge inn referanser vis VE i infobokser. Kan dette muliggjøres ?--Ezzex (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 21:51 (CEST)

Referansenavn legges inn automatisk hvis referansen brukes mer enn en gang. Hvis du vil bruke en referanse flere ganger kan du trykke på «Gjenbruk»-fanen under «Siter», og velge referansen du vil gjenbruke.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. apr. 2016 kl. 22:01 (CEST)

Dette kommer, tror det er med i neste utrulling. Leste feil. — Jeblad 17. apr. 2016 kl. 22:07 (CEST)

Referanser i infobokser? Awww yisssss!--Telaneo (Diskusjonsside) 17. apr. 2016 kl. 22:08 (CEST)

Aww...--Telaneo (Diskusjonsside) 17. apr. 2016 kl. 22:10 (CEST)

OK, det er en viss automatikk i dette. Men hvis en skal bruke referansen i både hovedtekst og i infoboks så møter jeg problemer? Det er nettopp dette jeg har behov for. Kan selvsagt gjøres manuelt etterpå, men det synes jeg er tungvindt og da gjør jeg heller alt manuelt på gamlemåten--Ezzex (diskusjon) 17. apr. 2016 kl. 22:38 (CEST)

Jeg har heller ikke fått til å gjenbruke ref i infobokser i VE-modus. En utfordring i VE er at ved gjenbruk blir ref.s bare nummerert fortløpende som "name=1" eller noe slikt, og det er ikke så lett å holde rede på ved redigering i wiki-kode. I store artikler gir jeg derfor referansene forklarende navn som "Hansen1990" eller "NOU23-1991" for å holde tråden. --Mvh Erik d.y. 18. apr. 2016 kl. 17:47 (CEST)

Dato på artikler

Det er en stor uting at systemet i VE ikke automatisk genererer publiseringsdato på artikler som benyttes som referanse.--Ezzex (diskusjon) 20. apr. 2016 kl. 01:24 (CEST)

Skal publiseringsdato tas med så forutsetter det at de aktuelle nettstedene gjør datoen tilgjengelig på et maskinlesbart format. Svært få norske nettsteder gjør det. Det vi ønsker er at date skal se ut som i denne [17]. Her er artikler hos NRK [18], NRKbeta [19], Dagbladet [20], Osloby [21], og VG [22]. (Feltet accessDate er det som blir besøksdato hos oss.) En mulighet er at vi overbeviser avisene om at de bør publisere mer metadata på maskinlesbar form, men det er nok ikke helt enkelt når alt vi kan gjøre er å be dem pent. — Jeblad 20. apr. 2016 kl. 03:22 (CEST)

Det burde være en mulighet for å skrive inn publiseringsdato manuelt i den siter-boksen. Kanskje i en liten rubrikk rett over der man setter inn lenken. Der kan man (hvis man ønsker) fylle inn hvilket år og dato artikkelen ble publisert.--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 03:59 (CEST)

Jeg savner også muligheten til å legge inn korte sitater fra den kilden man refererer fra, slik at dette blir stående synlig i referansen. Det kan være spesielt nyttig når man siterer fra store artikler.--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 04:25 (CEST)

Det som er helt idiotisk er at den viser publiseringsdato (eller hva den enn er) på leksikon-lignende filmsider som f.eks Rotten Tomatoes og IMDb. Dette er jo helt bakvendt. --Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 18:54 (CEST)

Mulig jeg misforstår det, men: Du kan legge til publiseringsdato manuelt ved å klikke på «Legg til mer informasjon» nederst når du redigerer referansen, og søke etter publiseringsdatofeltet (eller sitat-feltet om du trenger det). --Avilena (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 20:02 (CEST)

Bare halvveis. Den måten du sikter til er å velge den manuelle i VE, men da kan man jo egentlig bare legge inn referanser på gamlemåten. Hva skal man med VE da?--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 21:14 (CEST)

IMDb

Referansen på IMDb/awards blir meget rar og forvirrende. Intet av den går fram at den er fra IMDb og det står pussig nok publiseringsdato og navn på en forfatter (regissør). Høyst merkverdig. Se eksempel.--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 03:10 (CEST)

Takk for at du tok deg tid til å rapportere denne feilen. Vi har en litt overfladisk mapping fra citoid sitt format og til våre maler. I dette tilfellet finner citoid ganske mye,[23][24] men vi klarer ikke å finne riktig mal og passende parametre for verdiene. I dette tilfellet er problemet at vi bruker {{kilde www}}, slik vi gjør for all slik datahøsting.[25] — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 04:02 (CEST)

Oooops! LUA-feil!

Kan noen LUA-kyndige kikke på Nina Li Chi. LUA-feil for bilde i infoboks. Kimsaka (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 12:02 (CEST)

Årsaken er tydeligvis at Wikidata har registrert en verdi for bilde, men at denne verdien er «Ingen verdi». Men vår LUA-modul må justeres, for dette kan oppstå flere steder.Kimsaka (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 12:09 (CEST)

Jeg fjernet det på WD, kan vel ikke være riktig at det står «Ingen verdi». --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 12:15 (CEST)

Nei, men så lenge dette kan oppstå på WD må vår LUA-modul ta høyde for det, ellers vil feilen garantert dukke opp igjen flere steder.Kimsaka (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 12:36 (CEST)

[Teknisk] Det er flere moduler hos oss og på andre prosjekter som gjør antakelser om hva som finnes tilgjengelig i datastrukturen fra Wikidata. Slike antakelser er gjort på sviktende grunnlag, og vil utløse feil. Det er ikke en feil at bildets verdi er «Ingen verdi», men det er kodefeil i den aktuelle modulen. Det må testes på type utsagn, type snak, og dataverdiens type. Type utsagn er vanligvis statement for det vi er interessert i, mens type snak kan være no_value, somevalue, og value. (Det er også diskutert andre verdier, blant annet å kunne angi kjente feil. Dette falt, men jeg lurer på om logisk true har kommet inn.) Dataverdiens type er gitt av egenskapen i nåværende utgave av Wikibase, den er låst til egenskapen via main snak («P-iden»), men dette kan endres. — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 12:45 (CEST)

Kun VE-redigering i en:

Er det ikke lenger mulig å redigere på gammeldags vis, med kode, i engelskspråklig Wikipedia? Jeg mener det har vært noe om det tidligere her på Torget. Det er ikke lenge siden jeg redigerte der, men nå er det plutselig bare VE som dukker opp. Kjersti L. (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 15:25 (CEST)

Jeg får et valg om alltid kilde; VE om mulig og to redigeringsfaner. Finnes sikkert i innstillinger også. Haros (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 15:29 (CEST)

EN WP gir meg valget om å redigere i VE eller direkte i "source". --Mvh Erik d.y. 23. apr. 2016 kl. 15:31 (CEST)

Du har nok klikket vekk en dialogboks hvor du ble spurt om hva du ønsket. Standardvalget er kun VE, men det er to andre valg i boksen. Du kan sette det samme i Special:Preferences#mw-prefsection-editing på valget «Editing mode». Det samme kommer her senere i uka (natt til fredag). — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 16:40 (CEST)

Takk for svar, alle! Da får jeg prøve å fikse det igjen! Foretrekker den gammeldagse varianten foreløpig! Kjersti L. (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 17:09 (CEST)

Problemer med søkemotoren og søkeforslag

Ingen stor sak, men jeg har i lengre tid irritert meg over at når man skriver inn et forslag i søkemotoren så kommer det straks opp en rekke forslag som uheldigvis dekker over begge knappene under søkefeltet. Som oftest velger man Gå og da kan man jo bare trykke enter, men enkelte ganger har man behov får å trykke søk (dette får å unngå å gå direkte inn på en artikkel). Det burde justeres slik at søkeforslagene som kommer opp burde legge seg under disse knappene.--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 21:36 (CEST)

Den nederste ruta i dropdown-lista er et rent søk, resultatet er det samme som å trykke på «Søk». Jeg kommer ikke til å skrive noen task på dette forslaget, for det er en nokså klar «won't fix». Kan vel også legge til at det ikke skjer noe organisert vedlikehold av Monobook utover rene bugfix. — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 23:11 (CEST)

Infobokser stappfulle av ukjente Q-er?

Jeg la nettopp inn infoboks for Taichang-keiseren. Det resulterte i hele 37 Q-verdier! Trettisju! Det ser ikke pent ut. Men hva er årsaken til dette?

• Feilen er ikke at Wikidata lister alle disse verdiene. I datidens kinesiske keiserfamilier antar jeg det var hopetall av notable personer.
• Feilen er ikke at vår infoboks lister mange, om de faktisk er både notable og viktige.

Problemet er rett og slett at vi norske, selv vi norske wikipedianere, har alt for lite kunnskap om fremmedkulturelle, fremmedspråklige samfunn fjernt fra oss. Det Wikidata og infobokser gjør når det presenteres Q-flokker fra samfunn som kinesiske, arabiske, russiske ... er å sette fingeren på dette ømme, ubehagelige faktum. Vi er for begrensede, vår kunnskap for snever. Verden har blitt mindre, og vår norske kunnskapsformidling har ikke helt hengt med. For å si det som de gjør i næringslivet når de har et megaproblem: «Her har vi en utfordring!» Kimsaka (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 12:40 (CEST)

Det er en utvikler som ser på oversetting av navn skrevet med ideografiske tegn. Translitterering er enkelt i sammenligning. — Jeblad 23. apr. 2016 kl. 12:50 (CEST)

Bør vi rekruttere bidragsytere som beherskere disse språkene i tillegg til å beherske norsk? Foruten innvandrere må det jo finnes en god del på universitetene som har disse språkene som fag? --Mvh Erik d.y. 23. apr. 2016 kl. 15:32 (CEST)

Jeg ser at noen nødrop om «Qer» har resultert i kollapsible spalter. Det er nerveberoligende. Det er ikke utenkelig at noen av Qene allerede er dekket av norskspråklige artikler, men at transkriberingen fra kinesisk fortsatt henger igjen på enWP /Wdata. Jeg har inntrykk av at vi bruker tilnærmet samme system, og dermed vil få fylt ut ihvertfall noen av disse navnene over tid.

Det med å prøve å engasjere universitetsfolk er nok en god ide, men der er der ofte en smule skepsis til WP-prosjektet. Vi er jo bare halvstuderte røvere.(;--§D) --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 17:12 (CEST)

Kanin Kotohito er også stappfull av Q! --Hovde (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 17:28 (CEST)

Det der skjer når ingen av wikidata-oppføringene har etiketter. Åpenbart et problem med orientalske emner. Nå har jeg ihvertfall lagt inn prinsesse Kan’in Sueko! Asav (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 20:44 (CEST)

Supert - takk!--Hovde (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 20:37 (CEST)

Hovedstad som trenger påfyll

San Salvador ble grunnlagt i 1525 og har vært hovedstad i El Salvador siden 1841. Jeg legger merke til at vår artikkel om byen er svært beskjeden. Kanskje noen med spesielle interesse for geografi og byer kan utvide den?--Ezzex (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 20:29 (CEST)

En viktig hovedstad i et spennende land. San Salvador har også vært hovedstad i Den mellomamerikanske føderasjon - så det er mange ting som kunne nevnes i en utvidet artikkel. Dessverre vet jeg for lite, og har ikke for øyeblikket kapasitet til å sette i gang et oversetterprosjekt. Men oppfordrer gjerne andre til det. --Hovde (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 16:16 (CEST)

Oria; HTTPS og port 443

Sporet i Phabricator (?)
T133497

Det er en del som setter opp HTTPS på sine servere, det har tatt skikkelig av de siste ukene, men dessverre setter enkelte opp både bruk av protokoll og portnummer. Dette forvirrer citoid, resultatet er at den feiler. En av nettstedene som feiler er Oria.no, som har sluttet å fungere via med citoid. Hvis du skal lage en referanse til Oria ved hjelp av «Sitér» så plukk vekk :443. Da vil permanentlenka fungere. Dette er lenka du finner under «send til» ute til høyre. — Jeblad 24. apr. 2016 kl. 15:17 (CEST) (Jeg har adresse på nummer 443, litt fornøyelig!)

Merk at selv med problemet med portnummer så gir automatisk høsting av Oria mer informasjon enn tilsvarende fra Bokhylla. De siste oppføringene er igrunnen bare håpløse.

• Oria: Stensrud, Gudbjørg Fønhus (1. januar 1985). Mikkjel: far min. Aschehoug. ISBN 8203151965. 
• Bokhylla: «Mikkjel : far min - Nasjonalbiblioteket». urn.nb.no. Besøkt 24. april 2016. 
• Bibliotekssøk: «Biblioteksøk». www.nb.no. Besøkt 24. april 2016. 
• Aschehoug: (W.Nygaard), H. Aschehoug & Co. «Varg». Aschehoug forlag. Besøkt 24. april 2016.  (Egentlig omtale av boka «Varg» av Mikkjel Fønhus)

Hvis en derimot velger å bruke klipp og lim så blir Bokhylla sin referanse slik (arkfanen referere)

• Bokhylla: Stensrud, Gudbjørg Fønhus (1934-2012) (1985). Mikkjel: far min. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203151965. 

Det hadde nok vært bedre om vi kunne hente metadata fra Bokhylla på samme vis som fra andre nettsteder. — Jeblad 24. apr. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Hvorfor blir det feil?

Denne artikkelen oppfører seg rart: Noen seksjoner forsvinner både fra innholdsfortegnelsen og fra artikkelteksten slik den framstår for leseren, mens koden fortsatt er der. Problemet gjelder seksjonen samfunn, som skulle stå som nummer 6 i innholdsfortegnelsen, men som ikke dukker opp, samt at avsnittet om kalender og helligdager ikke vises i lesemodus. Regner med at jeg har gjort noe galt, men hva? – Ordensherre (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 20:01 (CEST)

Det var en referanse som ikke var avsluttet riktig, fikset nå?--Telaneo (Diskusjonsside) 24. apr. 2016 kl. 20:04 (CEST)

Jepp, stor takk til Jeblad! – Ordensherre (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 20:06 (CEST)

VM-lag spillertroppmaler

Ser ut som at det er noen som prøver seg vel mye fram på forhåpentligvis bedre oppsett for disse {{VM-lag}} (Redigeringshistorikk (Mal:VM-lag)) og {{VM-lag uten nummer}} (Redigeringshistorikk (Mal:VM-lag uten nummer)), men det kan se ut som siste redigerer ikke er helt sikker på hvordan formatere riktig for å få tidsriktige flagg i malene. Noen som kan gi en hjelpende hånd eller hode ? PS. Det er IP-redigeringer på begge malene. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. apr. 2016 kl. 21:29 (CEST)

Å ødsle med ressurser

Wikipedia har mange gode skribenter og bidragsytere, men en god del har også blitt borte i årene siden leksikonet vårt ble etablert. Enkelte har kanskje forsvunnet av kjedsomhet, eller av andre grunner - men noen oppgir at det er den daglige administrasjonen som er grunn til frafallet. Selv ble jeg blokkert i 2007, og valgte i mange år å redigere som uinnlogget - men jeg var tross alt her, og bidro - om enn i mindre grad enn tidligere.

I dag hadde jeg en innskytelse, som jeg tror er typisk for brukergruppene våre: Jeg hadde hørt Oslovisa «Akerselva» på radio - faktisk sunget av tidligere Oslo-ordfører Nordengen, og så ble jeg usikker på dette med «H. A. H.» i refrenget? Hvem og hva er «H. A. H.»? Heldigvis kunne Wikipedia hjelpe meg - jeg fant svaret: Hans Arnt Hartvig Paulsen. Ære være Wikipedia for det! Når jeg deretter gikk inn på historikken til artikkelen finner jeg at opphavsmannen er en T.B.Hansen. Etter å å klikket litt hit og dit skjønner jeg at selvsamme Hansen har bidratt i stor og vesentlig grad til det Wikipedia vi har i dag. Han har fått en klistrelapp (mal) om manglende kilder festet til sin artikkel om Køla-Pålsen, men det var vel før kilder ble et uttalt krav for å uttrykke sin kunnskap på norsk Wikipedia, mens man fortsatt aksepterte personlig erfaring og kunnskap.

T.B.Hansen var en wikipedianer som sa takk for seg i 2007, men som helt tydelig bidro massivt til vårt fellesprosjekt.

Helt nylig har en annen wikipedianer trukket seg, Bruker:Mollerup. Han er/var en uvurderlig bidragsyter - særlig innen fagfeltet "navn". Det er ikke et ubetydelig område innenfor vitenskapen - og det fins egne professorater ved Institutt for nordistikk ved UIO innenfor akkurat den disiplinen.

Den samme historien vil vi nokså sikkert også finne for langt flere bidragsytere enn T.B.Hansen og Mollerup.

• Synes aktive wikipedianere i dag at det er greit at de som har bidratt, ofte som helt grunnleggende ressurspersoner, forsvinner?
• Burde det gjøres noe for å forhindre et fortsatt frafall?
• Kan vi gjøre noe for å få de som har "takket for seg" tilbake?
• Burde noen gå i skammekroken et øyeblikk?

Og... Tør noen å svare på denne innsigelsen?

Med vennlig hilsen --Hovde (diskusjon) 22. apr. 2016 kl. 19:33 (CEST)

1) Nei, ikke greit at gode bidragsytere forsvinner pga forholdene internt, men folk kan ha ulike grunner til å kutte ut.

2) Ja, men da må vi vite mer om årsakene.

3) Ja kanskje

4) Nei. Jeg synes ikke vi skal bruke pekefingeren, men hver og en kan jo tenke seg om.

--Mvh Erik d.y. 22. apr. 2016 kl. 21:49 (CEST)

1) Samme svar som Erik den yngre. Det er ulike grunner til at folk forsvinner, og når folk velger disse dramatiske forsvinningene med å ta med seg brukersider etc så kanskje de gjør terskelen, for sin egen del, til å komme tilbake bare enda større. De fleste konflikter går uansett over når man har fått seg litt luft og tenkt litt over saker.

2) Det burde gjøres noe for å forhindre frafall på grunn av interne konflikter. Dette er noe administatorkorpset burde finne ut av (finne tiltak og virkemidler) siden de også er valgt inn for å være konfliktløsere. Dessverre har man enkeltmedlemer at admin.korpset som selv både kan skape konflikter og bidra til konflikter. I tillegg ser man av og til at administratorkorpset lukker øynene for konflikter og små konflikter som kan eskalere til større konflikter. Alle brukere har også et ansvar for selv å diskutere på en måte, og å ha en fremferd som gjør at konfliktnivået holdes nede, men admin.korpset har et særlig ansvar - i mine øyne.

3) Hvis kompisen din slutter, så ja, for all del, send en mail eller en melding å ønsk h*n velkommen tilbake. Ellers er det som sagt ulike grunner til at folk forsvinner, og det er kanskje ikke alltid brukere ønsker en slik innblanding. Det er også vanskelig å gjennomføre slike tiltak fordi det er begrenset hvordan man kan kontakte anonyme brukere som kanskje har tatt med seg brukersider og alt. Ellers er det INGENS ansvar å måtte stå til ansvar for å arrangere velkomstkomite for brukere som har valgt å forsvinne fra prosjektet, men alle kan vel påta seg det ansvaret de selv føler for å påta seg i hver enkelt situasjon. Det er kanskje ikke alltid alle er så lei seg for at noen slutter heller.

4) Ja, her er et lite fåtall enkeltbrukere som kanskje burde gått litt i skammekroken. Her er eksempler på brukere som, etter min personlige oppfatning, har gjort arbeidsmiljøet på WP generelt dårlig i svært lang tid. Disse personene virker også å ha blankofullmakt til å holde på som de holder på, og har oftest så lang fartstid at de alltid holder seg innenfor «regler». Personlig mener jeg trådstarter en en av dem som kanskje burde tenke litt over sin måte å opptre på her (men det er sikkert mange som er uenig). Selv om jeg ikke har hatt noe med trådstarter å gjøre på WP, så har jeg lagt merke til en rekke utrivelige beskjeder som er lagt igjen på ulike steder rettet mot diverse personer. TorbjørnS (ʦ) 22. apr. 2016 kl. 23:15 (CEST)

Jeg tror tiden snart er moden for å nominere TorbjørnS som administrator (hvis han våger)... - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 02:22 (CEST)

Jeg skal ikke nomineres til noen administrator... TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2016 kl. 02:29 (CEST)

Det ante meg, dessverre. - 4ing (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 02:32 (CEST)

Jeg ble forespurt en gang (eller to) for mange år siden. Hva som foregikk på ett eller annet bakrom av diskusjoner da aner jeg ikke, men jeg hørte i alle fall aldri noe mer - og noen nominasjonsside så jeg aldri noe til (uten at jeg faktisk noen gang har prøvd å finne en). Hvis dere (administratorer) mente jeg ikke var egnet da, er jeg i alle fall ikke egnet nå, i og med at min interesse for prosjektet nå er betraktelig lavere enn den var i den tiden. De siste to årene er det kun et prosjekt som har holdt meg gående her, og nå driver jeg på med noen rettinger med en AWB, der jeg sitter med klumpen i halsen hver gang jeg tar den opp fordi jeg bare venter på å få overhaling av noen. Så hvis jeg ikke greier å få tilbake den interessen for prosjektet jeg hadde, så har jeg heller ikke noe som admin å gjøre. --TorbjørnS (ʦ) 23. apr. 2016 kl. 02:44 (CEST)

TorbjørnS: Du trenger ikke å sitte med klumpen i halsen når du jobber med AWB-redigeringene dine :) Min vurdering er at det har gått veldig bra. At det blir noen småfeil når man holder på noe så omfattende, skulle nesten bare mangle. De eneste som ikke gjør feil, er de som ikke gjør noe. Så er det sånn at når du først får tilbakemeldinger, så kan de være litt spisse, men det er som oftest slik at det er folk som er veldig ivrige i å få dette prosjektet så bra som mulig, ja i diskusjoner blir man lett for ivrig. Jeg synes du skal kjøre på videre. Du og alle andre med brukernavn som begynner med T, som holder på med AWB-redigeringer, kan for lengst se resultater dere kan være stolte av. Mange av dem som er her inne bruker mye tid på Wikipedia, noen føler sikkert at de bruker for mye tid, men sånn er det når man blir oppslukt i noe. Det er derfor jeg er bare sånn passelig aktiv, egentlig litt for lite aktiv. Jeg er redd for at om jeg bruker for mye tid på Wikipedia, vil jeg bli like kontrollfreak som jeg kan vøre i jobbsammenheng, der jeg ofte ender opp med lkke å stole på noen. Når det gjelder trådens egentlig tema, er det slike ting det er ikke er lett å finne gode, umiddelbare svar på. Det jeg imidlertid har sett, er at det av og til er konflikter mellom to brukere som fører til at en av dem pakker sekken sin for godt, eller for en lang stund. Når man får lange og iltre debatter som utelukkende går mellom to brukere, bør det ringe en bjelle hos begge to. Det er lov å spørre om hjelp, når debatten blir for het er det egentlig en plikt. Ofte kan et nytt par øyner se en sak på en måte som alle kan godta. Husk at dette er et samarbeidsprosjekt, ikke et diskusjonsforum. Floyd (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 03:09 (CEST)

Det er vel greit at TorbjørnS innser sin egen begrensning ved å takke nei til å nomineres. Wikipedia trenger administratorer med mot, og som ikke opplever «klumper i halsen» ved den minste ting. Det Wikipedia hadde trengt, hadde vært å nominere Mollerup til administrator for mange år siden (selv om jeg er usikker på om han ville takket ja).--Hovde (diskusjon) 23. apr. 2016 kl. 16:32 (CEST)

«Husk at dette er et samarbeidsprosjekt, ikke et diskusjonsforum.» Tiltredes! --Mvh Erik d.y. 23. apr. 2016 kl. 15:28 (CEST)

Flott! Minn gjerne deltakere på slettesiden om dette oftere, Erik d.y.! 193.90.152.210 25. apr. 2016 kl. 10:35 (CEST)

Testing av Flow

Det er satt opp en testside for Flow. Prøv ut sandkassen, og sjekk ut de tilhørende menyene. For å få en oversikt over særhetene så kan det være lurt å lese Hjelp:Flow (og noen av undersidene) og ikke minst Hjelp:Flow/Termliste. Det er fortsatt noen rough edges, og vi trenger nok noen nye øyne for å se dem.

Noe av det som er viktig å få med seg er at sakene som diskuteres kan gis et sammendrag, og dette kan skrives i fellesskap. Når en sak er ferdigdiskutert så avsluttes den, og da blir alle mellomliggende innlegg skjult. Prøv å sette opp en sak på Wikipedia:Flow/sandkasse, svar i andre saker, avslutt og gjenåpne saker. På samme vis som på andre sider så har sakene historikk, slik at alle endringer kan rulles tilbake, men hey, det er sandkassen så kjør ivei! — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 21:37 (CEST)

Hvis du setter en Flow-tavle på overvåking så ser du opprettelse og stenging av saker, men ikke innlegg i de enkelte sakene. Du må sette saken på overvåking for å bli varslet om nye innlegg. — Jeblad 25. apr. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Idé: Legg malene i bunnen av artiklene

Jeg har akkurat slått opp på artikkelen om Idre og Særna og merker meg at malene i toppen av artikkelen er skjemmende - og bidrar til å senke leselysten. Verken dansk eller svensk Wikipedia har tilsvarende maler. Hvorfor ikke gjøre det til standard å legge malene i bunn? De fyller sikkert en funksjon, men det er vel ikke sikkert at det er det første en nysgjerrig leser bør møtes med?--Mynas-19 (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 15:24 (CEST)

Enig i at det ikke er pent, men dersom artikkelen har kvalitetsproblemer er det kanskje en god grunn til at advarselen står først. --Mvh Erik d.y. 18. apr. 2016 kl. 17:41 (CEST)

Enig med Erik den yngre. Leseren bør vel bli oppmerksom på at det kan være "issues" med artikkelen før de leser den, og ikke når de har lest den ferdig. --TorbjørnS (ʦ) 18. apr. 2016 kl. 17:50 (CEST)

Hensikten med malene er at de klart og utvetydig skal gjøre leseren oppmerksom på at artikkelen er befengt med ett eller flere problemer. De bør derfor være topplassert og så godt synlige som mulig. Asav (diskusjon) 18. apr. 2016 kl. 20:30 (CEST)

Jeg støtter bruker Mynas-19 forslag. Malene kunne også ligne litt mindre på supermarkedreklamer uten å gå på kompromis med budskapet. Mvh. Orphée (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Full stopp om to timer

Ingen vil kunne lagre endringene sine etter 16:00 CEST i cirka en halvtime. Det er et banner ute og går nå som sier det samme, men tenkte det er lurt å fortelle om det her også. Så husk å lagre endringene deres før den tid kommer! Telaneo (Diskusjonsside) 19. apr. 2016 kl. 14:06 (CEST)

Det blir ikke gratis utdeling av valium til wikifanter under stoppen. Ta isteden kontakt med fastlegen. Vi beklager problemene dette medfører. — Jeblad 19. apr. 2016 kl. 14:20 (CEST)

Og vi er tilbake. Stigmj (diskusjon) 19. apr. 2016 kl. 16:50 (CEST)

Runde to kl 16 i dag. Noe nytt ang valium-situasjonen, Jeblad? --Tarjeimo (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 14:05 (CEST)

Hører at enkelte medisinutsalg er utsolgt pga massiv bunkring. — Jeblad 21. apr. 2016 kl. 15:10 (CEST)

Jeg tror ikke WP har hatt helt godt av siste medisindose. Noe så treigt nett som nå er det heldigvis lenge mellom hver gang jeg opplever. (Er det bare min nyoppdaterte nettleser som svikter?) Håper det går over før jeg og trenger valium. --Bjørn som tegner (diskusjon) 21. apr. 2016 kl. 20:12 (CEST)

Det blir neppe nei i munnen til fastlegen, for den som foreslår å kutte ut B-preparatet(?) valium. Hvis du spør om man bare skal vente for å se om man eventuelt får isolasjonshodepine (uten å ta valium), så synes jeg å huske at en kjent medisiner mener at å drikke mere vann, er greia (i følge hennes vitnemål i Skien i mars). Mulig at hun antydet at en aspirin kan være en nødløsning. 46.15.255.92 26. apr. 2016 kl. 15:36 (CEST)

OTRS, anyone?

Hei, OTRS-ere. Kan en av dere forbarme seg over bildene jeg lastet opp og sendte tillatelsesmail for den 7. april? Det er vel bare flaks at de ikke er slettet ennå. På forhånd takk! Kjersti L. (diskusjon) 25. apr. 2016 kl. 19:43 (CEST)

Takk, Jeblad, for OTRS-ing! Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 08:59 (CEST)

Fjern relevans-taggen på "Tears always win"!

Det er en internasjonal hit av en kjent superstjerne. Ingen grunn til at den taggen skal være der ...--62.92.11.85 26. apr. 2016 kl. 14:08 (CEST)

Ellipser med hakeparentes: […]

Er det god latin på wikipedia å bruke ellipser med hakeparentes, ved utelatelse i sitat (eller er det bedre å skrive ellikpsene med vanlige parenteser)? Jeg har ikke sett mye av det på andre wikipediaer, men det finnes eksempler [26]. Her [27] er en ekstern lenke på norsk 46.212.249.178 26. apr. 2016 kl. 07:42 (CEST)

I den grad det interesserer: På bibliotekisk er det vanlig med hakeparentes i slike tilfeller, og ettersom du lenket til korrekturavdelingen.no, de anbefaler også hakeparentes: haker på korr.avd. Kjersti L. (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 09:02 (CEST)

I en referanse, som et inline sitat f.eks «jhj kjhkll kj [...] fkja j ajkdfhkj» - det virket ikke i forhåndsvisning ihvertfall. Kunne jeg ha brukt [...] ville jeg ha brukt den istedetfor (...). --Andrez1 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 16:35 (CEST)

det var med hakeparantes innenfor referansens hakeparanteser.. utenfor gikk det fint..--Andrez1 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 16:44 (CEST)

Skjønner ikke helt hva du mener nå. Kan du lage et eksempel? — Jeblad 26. apr. 2016 kl. 18:48 (CEST)

Ser ikke bort ifra at det er helt feil å gjøre det, og at de sånn sett er helt riktig at det tryner. Nå har jeg også blanda erfaringer med Nowiki-tag. og da blir eksempelet sånn:

Fungerer: reftag, hakeparantes venstre, URL, mellomrom, divtekst, hakeparantes høyre, divtekst, hakeparantes venstre, ..., hakeparantes høyre, divtekst, reftag-slutt.

Fungerer ikke: reftag, hakeparantes venstre, URL, mellomrom, divtekst, hakeparantes venstre, ..., hakeparantes høyre, divtekst, hakeparantes høyre, divtekst, reftag-slutt.

Sånn? --Andrez1 (diskusjon) 26. apr. 2016 kl. 22:03 (CEST)

Disse to er eksempel 7 og 8 nedenfor. Hvis jeg har forstått riktig så er eksempel 9 det du sier at feiler. Dette fungerer ikke fordi nåværende parser («tolker av wikitekst)» ikke balanserer tagger og parenteser. Det er delte meninger om hvorvidt dette er en feil eller ikke. Det er gjort forsøk på å fikse problemet, men det medfører at maler brekker. Vi har ryddet i dem et par ganger på dette prosjektet, men de blir stadig lagt tilbake og dermed kan vi ikke fikse dette uten å skape masse malfeil i artiklene. Det kommer en ny parser som vil tegne ut (rendre) sider langt raskere, men kun for sider hvor dette (dvs balansering av parenteser og tagger) er gjort riktig.

Eksempel 9 og 10 er hvordan jeg ville skrevet dette. Slik jeg tolker bruk av utelatelsestegn (…) skal det ikke brukes klammeparentes sammen med det. Vinje anbefaler bruk av klammeparentes sammen med utelatelsestegn i sitat (punkt 2.1 side 52). Det skal brukes parentes (bueparentes eller klammeparentes) ved erstatningstekst i sitat, også Vinje (punkt 2.2 side 52).

Jeg ville nok skrive sitatet og henge på eksternlenken til slutt, slik det er vist i eksempel 11, men merk at det strengt tatt er feil å ha lenka inne i sitatet. I brødtekst hadde jeg vel skrevet lenken etter avsluttende sitattegn, slik det er vist i eksempel 12. — Jeblad 27. apr. 2016 kl. 14:09 (CEST)

Nå bruker du en mal på kilde bok. antar jeg. Eksemplene jeg ga ovenfor er da antagelig veldig old-style bruk av referansetagger. Her tar jeg noen utsagn som falt sånn i boken, og endrer referansen på en måte som fungerer, og på en måte som ikke fungerer.

Å få den type «feil» reparert, var ikke mitt ærend. Mer å peke på at «[...]»'s tidvis ublide møte med wikikode gjør at «(...)»'s evne til å overleve gjør at den varianten har en større evne til å reprodusere seg. En survival of the fittest. Og da er det sånn det blir. --Andrez1 (diskusjon) 27. apr. 2016 kl. 20:15 (CEST)

Noen tester

Noen eksempler på hva som fungerer og hva som ikke fungerer. — Jeblad 26. apr. 2016 kl. 18:48 (CEST)

1. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo Lille trille tryna […]}}
   → Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna […]» 
2. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo Lille trille tryna […] ned…}}
   → Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna […] ned…» 
3. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo [http://example.com Lille trille tryna […]]}}
   → Bar, Baz. Foo. «Foo Lille trille tryna […]» 
4. {{kilde bok|url=http://foo.com|tittel=Foo|fornavn=Baz|etternavn=Bar|sitat=Foo [[Lille trille tryna […]]]}}
   → Bar, Baz. Foo. «Foo [[Lille trille tryna […]]]»