Europarådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.
Europarådet
Flag of the Council of Europe.svg
Council of Europe Palais de l'Europe aerial view.JPG
Palais de l'Europe, Europarådets sete siden 1977
TypeInternasjonal organisasjon
Stiftet5. mai 1949[1]
LandFrankrike
HovedkontorPalais de l’Europe
GeneralsekretærMarija Pejčinović Burić
VirkeområdeEuropa
Medlemmer46 stater
Nettstedhttps://www.coe.int (engelsk, fransk, tysk, italiensk, russisk), https://www.coe.int/fr/ (fransk), https://www.coe.int/de/ (tysk), https://www.coe.int/it/ (italiensk), https://www.coe.int/en/ (engelsk), https://www.coe.int/ru/ (russisk)

EuroparådetSchengen-områdetEFTAEØSNordisk rådVisegrádgruppenBaltisk forsamlingBeneluxEurosonenDen europeiske unionEUs tollunionCommon Travel AreaBSECGUAMUnionsstaten Russland og BelarusCEFTAEurosonen#Andre land med euroSveitsIslandNorgeLiechtensteinSverigeDanmarkFinlandPolenTsjekkiaUngarnSlovakiaEstlandLatviaLitauenBelgiaNederlandItaliaØsterrikeSloveniaFrankrikeTysklandMaltaSpaniaPortugalLuxembourgKyprosIrlandStorbritanniaMonacoAndorraSan MarinoKroatiaVatikanstatenHellasTyrkiaBulgariaRomaniaGeorgiaUkrainaAserbajdsjanMoldovaBosnia-HercegovinaNord-MakedoniaMontenegroAlbaniaSerbiaArmeniaRusslandBelarusFNs midlertidige administrasjon i Kosovo
Et klikkbart Euler-diagram som viser Europarådet plassert blant andre samarbeidsavtaler i Europa.

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har til sammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjonen ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. Haag-kongressen («Congress of Europe») avholdt ett år før, er en forløper til Europarådet.[2] Europarådets organer holder til i Strasbourg (Frankrike). Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.

Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden. Den europeiske sosialpakt som Europarådet vedtok i 1961 og som ble revidert i 1996, utfyller menneskerettskonvensjonen på området økonomiske og sosiale menneskerettigheter.[3]

Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte. Det har siden 1995 årlig utdelt Nord-Sør-prisen.

Russland ble 25. februar 2022 suspendert fra Europarådet, som følge av invasjonen i Ukraina.

Institusjoner[rediger | rediger kilde]

Parlamentarikerforsamlingen

Europarådet har sete i Strasbourg i likhet med Den europeiske unions (EU) parlament. Europarådet består av følgende institusjoner:

Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.

Europarådet har også en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.

Symboler[rediger | rediger kilde]

Europarådets logo på et tysk frimerke.

Europarådet fikk i 1955 laget Det europeiske flagget og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for Den europeiske union. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «Ode til gleden» i siste sats i Beethovens niende symfoni, siden 1972.

For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.

I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til Europadagen.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

Da Europarådet ble grunnlagt 5. mai 1949 var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag (pr. 16. mars 2022) har 46 medlemmer. Dermed er alle FN-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av Hviterussland (diktatur med dødsstraff) og Vatikanstaten (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus.

Russland forlot organisasjonen i mars 2022 som en konsekvens av dets invasjon av Ukraina.

██ Opprinnelige medlemsland

██ Senere tiltrådte meldemsland

Merknader til tabellen:
a Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen.
b Kun Vest-Tyskland ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter Berlinmurens fall, ble et samlet Tyskland medlem.
c Ble medlem under den midlertidige betegnelsen "the former Yugoslav Republic of Macedonia" (med anførselstegn).[4]
d Ble opprinnelig medlem som Serbia og Montenegro.
Flagg Land Ble medlem
Belgia Belgia Grunnlegger
Danmark Danmark Grunnlegger
Frankrike Frankrike Grunnlegger
Irland Irland Grunnlegger
Italia Italia Grunnlegger
Luxembourg Luxembourg Grunnlegger
Nederland Nederland Grunnlegger
Norge Norge Grunnlegger
Sverige Sverige Grunnlegger
Storbritannia Storbritannia Grunnlegger
Hellas Hellasa 1949-08-099. august 1949
Tyrkia Tyrkiaa 1949-08-099. august 1949
Island Island 1950-03-077. mars 1950
Tyskland Tysklandb 1950-07-1313. juli 1950
Østerrike Østerrike 1956-04-1616. april 1956
Kypros Kypros 1961-05-2424. mai 1961
Sveits Sveits 1963-05-066. mai 1963
Malta Malta 1965-04-2929. april 1965
Portugal Portugal 1976-09-2222. september 1976
Spania Spania 1977-11-2424. november 1977
Liechtenstein Liechtenstein 1978-11-2323. november 1978
San Marino San Marino 1988-11-1616. november 1988
Finland Finland 1989-05-055. mai 1989
Ungarn Ungarn 1990-11-066. november 1990
Polen Polen 1991-11-2626. november 1991
Bulgaria Bulgaria 1992-05-077. mai 1992
Estland Estland 1993-05-1414. mai 1993
Litauen Litauen 1993-05-1414. mai 1993
Slovenia Slovenia 1993-05-1414. mai 1993
Tsjekkia Tsjekkia 1993-06-3030. juni 1993
Slovakia Slovakia 1993-06-3030. juni 1993
Romania Romania 1993-10-077. oktober 1993
Andorra Andorra 1994-11-1010. november 1994
Latvia Latvia 1995-02-1010. februar 1995
Albania Albania 1995-07-1313. juli 1995
Moldova Moldova 1995-07-1313. juli 1995
Nord-Makedonia Nord-Makedoniac 1995-11-099. november 1995
Ukraina Ukraina 1995-11-099. november 1995
Russland Russland 1996-02-2828. februar 1996
suspendert fra 25. februar 2022[5]
Kroatia Kroatia 1996-11-066. november 1996
Georgia Georgia 1999-04-2727. april 1999
Armenia Armenia 2001-01-2525. januar 2001
Aserbajdsjan Aserbajdsjan 2001-01-2525. januar 2001
Bosnia-Hercegovina Bosnia og Hercegovina 2002-04-2424. april 2002
Serbia Serbiad 2003-04-033. april 2003
Monaco Monaco 2004-10-055. oktober 2004
Montenegro Montenegro 2007-05-1111. mai 2007

Observatørstater[rediger | rediger kilde]

Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer dødsstraff, og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.

Canada, Israel, Mexico og Marokko har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra Palestinas lovgivende forsamling kan delta i debatter som angår Midtøsten, og representanter fra Nord-Kypros kan delta når øya står på dagsordenen.

Suspensjoner, uttrekninger og eksklusjoner[rediger | rediger kilde]

Hellas[rediger | rediger kilde]

En militærjunta gjennomførte et statskupp i Hellas i 1967, og Hellas ble på grunn av dette suspendert fra Europarådet. Juntaen trakk deretter Hellas fra Europarådet. Landet fikk tilbake sitt medlemskap i 1974, da demokrati ble gjeninnført og landet ble en republikk.[6]

Russland[rediger | rediger kilde]

Russland ble medlem av Europarådet i 1996. Etter Russlands anneksjon av Krim i 2014 ble Russland fratatt stemmeretten i Europarådets parlamentarikerforsamling.[7] Som respons på dette begynte Russland å boikotte Europarådet, og holdt fra 2016 tilbake sine årlige betalinger til Europarådet.[8][9] Dette la press på Europarådets økonomi.[10] Russland truet med å trekke seg fra Europarådet, og generalsekretær Torbjørn Jagland ledet en komité som skulle prøve å finne et kompromiss med Russland i 2018. I juni 2019 stemte Europarådet for å gi Russland tilbake stemmeretten, en beslutning som ble gjort med 118 mot 62 stemmer, og 10 land avsto fra å stemme.[9]

Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert sin representasjonsrett i Europarådet som et resultat av invasjonen i Ukraina. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommeren i Den europeiske menneskerettsdomstolen beholdt sitt verv.[5][11] Da Russland innledet et fullskala angrep på Ukraina den 3. mars ble Russland suspendert fra Europarådet på grunn av deres brudd på rådets lovverk og brudd på menneskerettigheter i krigen i Ukraina. Denne suspensjonen blokkerte Russlands deltakelse i Europarådets ministerkomité, Europarådets parlamentarikerforsamling og Østersjørådet, men fratok ikke Russland plikten til å følge Den europeiske menneskerettskonvensjon.[12][13] Den 15. mars 2022 innledet Russland en prosess for å trekke seg fra Europarådet, med mål om å trekke seg 31. desember 2022.[14] I et ekstraordinært møte i Ministerkomiteen samme dag ble Russland ekskludert fra Europarådet, der alle 46 medlemslandene utenom Russland stemte for.[15] Russlands utenriksdepartement kommenterte eksklusjonen med å kalle Europarådet et «russofobisk instrument som tjener vestlige interesser».[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID topic/Council-of-Europe[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Grantham, J. T. (1981). British Labour and The Hague ‘Congress of Europe’: National Sovereignty Defended. The Historical Journal, 24(02), 443-452.
  3. ^ «The European Social Charter». European Social Charter (engelsk). Besøkt 4. juli 2020. 
  4. ^ «Europarådets statutter». Europarådet. 1949. Besøkt 2008.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  5. ^ a b «Council of Europe suspends Russia’s rights of representation». www.coe.int (engelsk). Besøkt 25. februar 2022. 
  6. ^ Cambridge.org - Suspension and expulsion of members of the Council of Europe: difficult decisions in troubled times, besøkt 17. mars 2022.
  7. ^ New York Times - Council of Europe Restores Russia's Voting Rights, besøkt 17. mars 2022.
  8. ^ The Independent - Russia cancels payment to Council of Europe after claiming its delegates are being persecuted over Crimea, besøkt 17. mars 2022.
  9. ^ a b Reuters.com - Council of Europe readmits Russia, five years after suspension over Crimea, besøkt 17. mars 2022.
  10. ^ DW.com - Russia withholds payments to the Council of Europe, besøkt 17. mars 2022.
  11. ^ NRK (25. februar 2022). «Russland midlertidig kastet ut av Europarådet». NRK. Besøkt 25. februar 2022. 
  12. ^ Jurist.org - Russia withdraws from Council of Europe, besøkt 18. mars 2022
  13. ^ Council of Europe - Council of Europe suspends Russia’s rights of representation, besøkt 18. mars 2022.
  14. ^ «Russia officially withdraws from Council of Europe». RT International (engelsk). Besøkt 15. mars 2022. 
  15. ^ «The Russian Federation is excluded from the Council of Europe». www.coe.int (engelsk). Besøkt 18. mars 2022. 
  16. ^ NRK.no - Russland kaller Europarådet russofobisk, besøkt 18. mars 2022.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]