Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/mai
Kongens fortjenestemedalje i gull og relevans[rediger kilde]
Prøver å finne ut om utmerkelsen Kongens fortjenestemedalje i gull gir relevans, men finner ingenting hverken for eller imot. Noen som kan gi pekere til aktuelle diskusjoner? — Jeblad 27. apr. 2015 kl. 21:23 (CEST)
- Svaret er ja, men jeg finner heller ikke igjen den aktuelle diskusjonen. Jeg mener det var en diskusjon, og utfra det jeg ser og husker må det ha vært en gang mellom 2005 og 2008. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 09:34 (CEST)
- Her er noe fra 2008: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-03#Kongelige_tildelinger. Men denne fra 2007 tyder på at spørsmålet har vært diskutert før det: Wikipedia:Sletting/Beholdt/mai_2007#Walther_Olsen. Her er en nyere sak: Wikipedia:Sletting/Jan_Erling_Haugland. Hilsen GAD (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 11:08 (CEST)
- Definitivt ja. Det er også vært diskutert om hva som er riktig skrivemåte. Kongens fortjenstmedalje er riktig. Tittelen på dette emnet burde kanskje endres?--Kristoffer hh (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 14:12 (CEST)
- Så langt jeg har forstått noe, vil gull normalt tildeles personer som likevel har en relevant CV - eller er notable ellers. Jeg mener å huske at tildelinger av Kongens fortj.med. nå går ut som melding uten spesifisering av metall, så kanskje det etterhvert blir vanskeligere å nevne slikt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 14:34 (CEST)
- Jeg synes i dette tilfellet det blir drøyt å rangere etter hvorvidt de har fått fortjenestemedaljen i sølv eller gull. Hvis du har fått den i gul er du inklusjonsverdig, mens du ikke er det hvis du bar fått den i sølv. --88.88.28.38 28. apr. 2015 kl. 18:01 (CEST)
- Jeg har ingen kilde å vise til i farta, men mener å huske at tildelingskriteriene for medaljen ble innskjerpet litt i fjor, fordi man mente det hadde gått litt inflasjon i tildelinger av medaljen i gull. Blue Elf (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 20:39 (CEST)
- Jeg synes i dette tilfellet det blir drøyt å rangere etter hvorvidt de har fått fortjenestemedaljen i sølv eller gull. Hvis du har fått den i gul er du inklusjonsverdig, mens du ikke er det hvis du bar fått den i sølv. --88.88.28.38 28. apr. 2015 kl. 18:01 (CEST)
- Så langt jeg har forstått noe, vil gull normalt tildeles personer som likevel har en relevant CV - eller er notable ellers. Jeg mener å huske at tildelinger av Kongens fortj.med. nå går ut som melding uten spesifisering av metall, så kanskje det etterhvert blir vanskeligere å nevne slikt. --Bjørn som tegner (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 14:34 (CEST)
- Definitivt ja. Det er også vært diskutert om hva som er riktig skrivemåte. Kongens fortjenstmedalje er riktig. Tittelen på dette emnet burde kanskje endres?--Kristoffer hh (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 14:12 (CEST)
- Virker som dette betyr at tildelte personer som hovedregel har relevans? — Jeblad 5. mai 2015 kl. 00:01 (CEST)
Hvordan sammenligner man artikler i to hjelpekategorier egentlig ? Med opprettelsen av Kategori:No local image but image on Wikidata som egenlig burde være i norsk språkdrakt med rettelser i mal(er)som dirigerer artikler inn i den kategorien. Hvordan finner jeg så artikler som er i både Kategori:No local image but image on Wikidata og f.eks. Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet som er en hjelpekategori for et underprosjekt. Mvh Migrant (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 23:56 (CEST)
- Kategori:No local image but image on Wikidata er vel ikke så veldig langt fra Kategori:Artikler uten bilde i infoboks med bilde på Wikidata. Førstnevnte inneholder kun biografier. Det gjør den enklere å gå gjennom enn den sistnevnte som har mange geografi-artikler med flagg og våpen automatisk i infoboksen og dermed i alle fall delvis er illustrert med bilde.
- Hadde det vært en idé å korrigere infoboks-malene slik at wikidatabildet legges automatisk inn i infoboksen dersom det ikke er lagt inn noe fra før? Nå er det riktignok ikke alltid det beste bildet som ligger på wikidata - har sett tilfeller der det er en postkasse (jf. britiske OL-vinnere) [Kimsaka var før meg - red.konflikt]
- Til spørsmålet: HER
- --Avilena (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 07:56 (CEST)
- Det som var tanken var at over tid så skulle infoboks-parametre testes mot properties på Wikidata. Hvis en parameter var satt lokalt så skulle den ha forrangen, men hvis den ikke var definert men fantes på Wd så ble den siste brukt. Det ville gi lokale prosjekt en mulighet til å overstyre verdien på Wd om en hadde bedre verdier. Etter hvert skulle de komme verktøy som ville gi lokale prosjekt mulighet til å redigere Wd-oppføringer rett fra infoboksen, og at en skulle kunne si at en verdi var preferrred. Det var også en diskusjon om preferred måtte være kildebelagt, men tror dette ble droppet.
- Det er ikke mye malkode som skal til for å gjøre den aktuelle testingen, det er en parserfunksjon tilgjengelig for å hente ut egenskapsverdien (property-verdien). jeg endret {{Infoboks land}} slik at den henter data for egenskapen «flaggbilde»[1]. Sjekk tilsvarende hvordan dette tas ibruk på Norge ved at flaggparametern er fjernet og flagget fortsatt er der. [2] Det er mulig å forbedre denne endringen slik at tomme argumenter fjernes, slik den er nå vil parametrene inneholde blanke linjer som hindrer nødvendig fallback til egenskapen på Wikidata.
- Jeg tror vi forøvrig skal sette opp TemplateData for infoboksene og fjerne unødige parametre fra artiklene. Dette gjør det enklere å bruke VisualEditor på bekostning av latskap hos våre faste skribenter (de som skriver wikikode) men det gjør det mye enklere for nybegynnerne. — Jeblad 1. mai 2015 kl. 09:31 (CEST)
- Gjøres ikke dette allerede? Kom over en artikkel der det virker som bildet hentes fra Wikidata for en liten stund tilbake: Bagni di Lucca. TommyG (d^b) 1. mai 2015 kl. 10:06 (CEST)
- Ser ut til at dette gjøres ved hjelp av malen Mal:Bilde fra Wikidata. Testet det på Mal:Tidligere F1 fører og da dukket det opp bilde på Andrea_de_Adamich. Måtte gjøre en liten redigering på artikkelen for å få den til å oppdatere seg, men regner med det går av seg selv om man bare venter lenge nok. TommyG (d^b) 1. mai 2015 kl. 10:10 (CEST)
- Malen {{Bilde fra Wikidata}} er i bruk på {{Infoboks Italia kommune}} for å plassere bilde i infoboksen, og kaller opp Modul:WikidataBilde. Hvis formålet kun er å hente en enkelt egenskap fra Wikidata så vil jeg anbefale å bruke {{#property}} isteden. Parser-funksjonen er en mer generell metode og den er også mer effektiv enn å starte opp Lua-interpreteren. Den er nokså effektiv så kostnaden ved å legge den inn i maler er liten. Det var også denne som vil ble diskutert som utgangspunkt for å kunne redigere verdien på Wikidata fra Wikipedia, men jeg er litt usikker på om dette faktisk blir slik. Den vil da dra med seg marker-kode som sier hva verdien er og hvordan den redigeres, og så henges det edit-lenker på egenskapene i infoboksene. En annen diskusjon var om mal-boksen i VE bør redigere egenskapene i Wd, og det tror jeg er en bedre løsning. — Jeblad 1. mai 2015 kl. 10:25 (CEST)
- Ser ut til at dette gjøres ved hjelp av malen Mal:Bilde fra Wikidata. Testet det på Mal:Tidligere F1 fører og da dukket det opp bilde på Andrea_de_Adamich. Måtte gjøre en liten redigering på artikkelen for å få den til å oppdatere seg, men regner med det går av seg selv om man bare venter lenge nok. TommyG (d^b) 1. mai 2015 kl. 10:10 (CEST)
- Ser at du foretrekker oversatt egenskapsnavn (flaggbilde) fremfor id (P41). Hvordan ser du for deg å vedlikeholde dette når oversettelsene oppdateres? Infoboksene bør også takle at wikidata har flere verdier for en egenskap, slik som f.eks. Malawis flagg. --Chameleon (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 10:22 (CEST)
- Parserfunkssjonen kan bruke både egenskapens merklapp og dens identifikator, så det blir opp til hva en ønsker. Merkelapp gir mer vedlikehold, mens identifikatoren er ulesbar. I en mal er det kanskje ikke så nødvendig å ha en lesbar merkelapp, mens det er ønskelig i andre sammenhenger. Såvidt jeg husker skal parserfunksjonen bruke verdien som er preferred eller første normale verdi som er anført. Det var diskutert å gi en mean/median av veriene, men tror det er droppet. Det er planer om å bruke qualifiers for å identifisere riktig verdi, men tror det er utsatt på ubestemt tid. Kan eventuelt høre med dem hva som nå er de konkrete planene. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 21:54 (CEST)
- Gjøres ikke dette allerede? Kom over en artikkel der det virker som bildet hentes fra Wikidata for en liten stund tilbake: Bagni di Lucca. TommyG (d^b) 1. mai 2015 kl. 10:06 (CEST)
Hi all, I noticed this discussion but do not speak Norwegian. I recently made Bruker:Taketa/Wikidata Images. Please let me know if I am doing anything wrong, if you already have this project in some local form, or if there are suggestions. If I am correct the first message was how to get a list of articles from a specific template. If you want I can make a category which only works for Kategori:Artikler i skøytesportprosjektet. I also see you are currently introducing a limited form of automatically introducing Wikidata images into article templates. Great to see this. Please also give feedback on Wikidata about your tests, people on Wikidata will be very interested in your developments. I look forward to your reply. Sincerely, Taketa (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 10:35 (CEST)
- BTW, I also have a project on it.wiki and nl.wiki that searches for images for articles with and without infoboxes. This is done by a bot (from Swedish botuser LSJ), that places an image suggestion on the talk page (Example English text, Category with image suggestions). People can then add the suggestion to the article if it is usefull. So far about 135.000 suggestions were made, 29.000 processed and images added to 6.000 articles. Let me know if no.wiki is interested in this. All the best, Taketa (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 10:44 (CEST)
- Thanks, but no thanks Taketa, I got my perfect answer for what I was looking at in Avilenas response to my question. All is well, so far for me. Best regards Migrant (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 12:27 (CEST)
- Ok great. As feedback, at least 600 biographies now have an image due to the tests you started yesterday with adding images directly from Wikidata into templates. And another 600 articles have an image due to project Wikidata Images. I think this is a good result for three days effort. All the best, Taketa (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 08:17 (CEST)
- Thanks, but no thanks Taketa, I got my perfect answer for what I was looking at in Avilenas response to my question. All is well, so far for me. Best regards Migrant (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 12:27 (CEST)
WD-bilder til infobokser?[rediger kilde]
Et spørsmål jeg stiller meg etter å ha lest Migrants spørsmål: I Kategori:No local image but image on Wikidata ligger det nå 2 603 artikler, de fleste eller alle (?) med infobokser. Er det ikke mulig for en malsnekrer med nok innsikt å modifisere infoboksene slik at de automatisk henter bilder fra Wikidata om det ikke er lagt inn bilde i infoboksen fra før? Vips, så ville et par-tre tusen bilder være på plass... Er det ikke nå vi begynner å øyne de nye, virkelig store mulighetene med Wikidata? Kimsaka (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 07:52 (CEST)
- Disse infoboksene som nå automastisk henter bilder fra wikidata, men hvis man da setter inn kun bildetxt i artikkelen infoboks og rangen på bildet på wikidata endres så kan jo bildetxten bli noe rar/uriktig i forhold til selve bildet da ? Og personlig liker jeg en forklarende bildetxt til alle bilder egentlig. Så selv vil jeg gå for å legge inn både bilde-lenke og bildetxt i de fleste infobokser fortsatt ihvertfall innenfor eget interessefelt som jo er sport med fokus på skøytesport og fotball samt andre geografiske relaterte artikler mot nordre Vestfold og det større omegn. Mvh Migrant (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 19:40 (CEST)
- Ja, det er vel ingenting i veien for å legge inn bilde og bildetekst i infoboksen selv om bilde ligger på Wikidata. Slik jeg ser det, så er vel dette mest et verktøy for å få inn bilder på artikler, så kan man forbedre presentasjonen manuelt etterhvert. Man slipper i alle fall å gå til Commons og lete etter bilder manuelt. TommyG (d^b) 2. mai 2015 kl. 19:55 (CEST)
- Oki, bare tenkte på egenhånd og da ville jeg dele den tanken, om at det kunne by på noen små bagatellproblemer... Forøvrig et greit verktøy!! :-) Mvh Migrant (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 20:01 (CEST)
- Ja, det er vel ingenting i veien for å legge inn bilde og bildetekst i infoboksen selv om bilde ligger på Wikidata. Slik jeg ser det, så er vel dette mest et verktøy for å få inn bilder på artikler, så kan man forbedre presentasjonen manuelt etterhvert. Man slipper i alle fall å gå til Commons og lete etter bilder manuelt. TommyG (d^b) 2. mai 2015 kl. 19:55 (CEST)
Oversettelser[rediger kilde]
Jeg har krysset av for innholdsoversettelser (beta), men det stopper opp for meg. I spalten der den norske teksten skal komme begynner det å "blinke", men så stopper det opp og blir aldri ferdig. Det står at oversettelsen er i arbeid, men det stemmer ikke. Noe streiker! Hva kan være feil?--Trygve N 1. mai 2015 kl. 16:50 (CEST)
- @Trygve W Nodeland: Det er der du skal skrive inn oversettelsen av avsnittet. Det er ikke snakk om automatisk oversetting (ennå?), men manuell oversetting som gjøres enklere fordi man slipper å skifte mellom faner osv. Jon Harald Søby (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 18:12 (CEST)
- Ved begynnelsen av en oversettelse gjorde jeg samme, dvs. krysset av for nevnte verktøy. Hva det utfører annet enn å være iveien for meg er meg imidlertid en gåte - uendelig tålmodig som jeg ga jeg opp etter fem minutter.
- Dersom dette er et verktøy WMF vil at vi skal bruke så er det kanskje en tanke å lage en kort innføringsvideo - altså rundt 5 minutter- det bør holde til å eventuelt overbevise om nytten av å aktivere det. Ulf Larsen (diskusjon) 1. mai 2015 kl. 19:01 (CEST)
- Takk, men vel, så dum er jeg at jeg trodde noen ville arbeide for meg, og det på selveste 1. mai! Ulf, det finnes en video. Slik jeg ser det bør man vurdere ikke å aktivere det, men arkivere det - slik det funker nå. Fortsatt god 1. mai!--Trygve N 1. mai 2015 kl. 20:22 (CEST)
- Neida. Det er en grunn til at det står beta, det betyr at det er i en utviklingsfasen. Jeg har også hatt problemer med denne, og har gitt mine innvendinger til Jeblad, som har tatt det videre. --- Løken (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 22:41 (CEST)
- Dette er et prosjekt som fortsatt er under utvikling, det som er tilgjengelig er en beta. For å slå funsjonaliteten på så må en gå til arkfanen «betafunksjoner» på Spesial:Innstillinger og deretter starte en oversettelse av en side. Dette er ikke noe som kommer opp uten at brukere eksplisitt har bedt om det.
- Noen språkpar har maskinstøtte for oversettelse via Apertium, noen har maskinstøtte via andre motorer, og noen har kun støtte manuell oversettelse. Hos oss er det satt opp maskinstøtte mellom bokmål og nynorsk via Apertium. Kvaliteten på denne oversettelsen er nokså høy, men det finnes fortsatt noen problemområder. Skifte av kjønn, skifte fra bestemt til ubestemt form, en del manglende ord, mm. For at det skal bli mulig å påvise problemene så trenger vi et datagrunnlag, eller sagt på en annen måte så må vi ha oversatte tekster fra dette verktøyet.
- Iblant så oppstår det tekniske problemer. Skal det være mulig å finne ut hva de består i, og hvordan vi kan fikse dem, så trenger vi nøyaktige feilmeldinger. Hva er trykket på og i hvilken rekkefølge. Var du logget inn på motstående prosjekt. Hvilken nettleser brukte du. Har du noen tillegg i nettleseren som kan skape problemer. Har du slått på tilleggsfunksjoner i Mediawiki. Har du slått av cookies for noen nettsteder. Har du slått av Javascript. Har du prøvd flere ganger eller kun en gang. Har du prøvd å gjenoppfriske nettleserens mellomlager.
- Det er ofte fristende å bare si at «det fungerer ikke», men det er ikke særlig hjelpsomt ovenfor de som utvikler. Noen ganger har jeg gitt slike feilmeldinger videre, men da er det fordi jeg aner at det faktisk er et underliggende problem. Veldig ofte blir slike feilmeldinger stående en tid før de blir forkastet uten at de er løst. Finner du noe som er feil så bruk litt tid på å beskrive hva du mener er korrekt løsning, og ikke minst hva du forventer at skal skje. Ofte viser det seg at det utviklerne mente at var intuitivt var for vanskelig for brukerne. Da må en ta et skritt tilbake for å finne ut hva som er en god løsning.
- Slik løsningen er nå så er det for vanskelig å finne artikler for oversetting, løsningen som ble valg for å finne uoversatte artikler er utdatert og overhodet ikke god. Det bør også være mulig å oversette inn i en eksisterende artikkel, dette er ikke mulig i dag. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 12:29 (CEST)
- Neida. Det er en grunn til at det står beta, det betyr at det er i en utviklingsfasen. Jeg har også hatt problemer med denne, og har gitt mine innvendinger til Jeblad, som har tatt det videre. --- Løken (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 22:41 (CEST)
- Takk, men vel, så dum er jeg at jeg trodde noen ville arbeide for meg, og det på selveste 1. mai! Ulf, det finnes en video. Slik jeg ser det bør man vurdere ikke å aktivere det, men arkivere det - slik det funker nå. Fortsatt god 1. mai!--Trygve N 1. mai 2015 kl. 20:22 (CEST)
- Jeg er helt enig i at det er svært mye som kan gjøres for å få mer ut av den ressursen vi frivillige er. Jeg tror imidlertid at den riktige enden å starte i er å ha rollene klart for seg. WMFs utviklere er ansatt for å utvikle verktøy. Jeg gjør dette frivillig og om det i det hele tatt er snakk om penger, ja så er det penger ut - ikke inn.
- Om jeg skal ta i bruk et nytt verktøy så må jeg se at det gir en klar effekt, ellers gjør jeg det ikke. Her kunne jeg ikke se det og det var heller ingen forklaring eller video som jeg kunne se om det (godt mulig det var, men den fant jeg ikke). Nå har det kommet opp en video, men den bidrar om mulig til at jeg innser at dette ikke er noe for meg. Kort om videoen: Den er dårlig.
- Om WMF ønsker at jeg skal ta dette i bruk så må de minst produsere en video med relevante eksempler, og legge det frem på en logisk måte - ikke begynne som en nerd med «du klikker bare her og trekker litt der». Dersom videoen er på norsk, begynner med å opplyse at med dette verktøyet vil jeg bli omlag 50 % mer effektiv og så går over til å forklare hovedtrekkene ved verktøyet, så vil jeg muligens prøve det ut.
- Forøvrig var det vel dette en av de mange grunner til at vi i sin tid etablerte Wikimedia Norge (WMNO), dvs. at med et par-tre ansatte så skulle de understøtte de mange frivillige. Om Wikimedia Foundation (WMF) hadde penger (noe de som kjent ikke har) så kunne de bevilget midler så 2-3 fast ansatte kunne bidratt med å formidle ut slike verktøy, blant annet med lokalt produserte videoer.
- Avslutningsvis vil jeg understreke at dette (mangel på et fungerende støtteverktøy for oversettelse og/eller «markedsføring» av det) ikke er noe problem for meg, jeg har en gitt tid for å bruke på Wikipedia og kan ikke gjøre mer enn det, må jo jobbe litt for føden også. Men om utsagnet med 50 % er i nærheten så er det kanskje et problem for noen andre? Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 13:00 (CEST)
- Her er det en feil som er påpekt flere ganger. Noen av utviklerne er ansatt, men et stort flertall av utviklerne er frivillige på lik linje med skribenter på Wikipedia. Den eneste forskjellen er at mens skribenter skriver artikler på Wikipedia så skriver utviklere kode for Mediawiki, og Mediawiki er motoren i Wikipedia. Det er helt feil å tro at nettsamfunnet på Wikipedia kan instruere utvikling av Mediawiki, vi kan derimot lage tydelige (ofte utydelige) og ordentlige (ofte omtrentlige) feilmeldinger som kan hjelpe utviklerne i deres arbeid. Når det kjeftes på utviklerne så er det som å gå på lørdagsdans og skyte pianisten fordi en ikke kan danse, som om det hjelper! — Jeblad 3. mai 2015 kl. 13:18 (CEST)
- For å klargjøre; på første siden en kommer til på Spesial:Innholdsoversettelse så er det et avsnitt i toppen som sier «Opprett sider for emner som ikke eksisterer på språket ditt enda. Oversettelsesverktøyene våre gjør det enkelt. Lær mer» Lenka går til Wikipedia:Oversettelse som har den aktuelle videoen, og samme wikikode er kopiert verbatim til denne tråden. Hvis forklaringen er for dårlig så er det bare å skrive en bedre tekst, siden er en helt ordinær wikitekst på dette prosjektet. Alternativt så kan du/dere etterlyse bedre tekst, eventuelt med forslag til forbedringer, på prosjektsidens diskusjonsside. — Jeblad 3. mai 2015 kl. 15:39 (CEST)
- Den er god, de er stort sett frivillige. Vel, hyggelig at de forsøker å bidra, men for min del er både dette verktøyet slik det er nå uten interesse, samme er videoen som forsøker å forklare hvorfor jeg bør bruke det. Slik jeg ser det så skyter jeg ellers ikke på pianisten her, jeg tar over pianoet og spiller selv, ser ut som jeg får fortsette med det en god stund. Så min tilbakemelding, om den har interesse, er at dette er for dårlig. Det er for dårlig laget og for dårlig presentert til at jeg ønsker å bruke mer tid på det. Godt mulig at det er andre og mer positive erfaringer, men dette er altså min, etter at jeg uforvarende kom over dette verktøyet.
- Jeg vil forøvrig understreke at jeg er for at verktøy og slikt utvikles og jeg har selv tidligere bidratt med oversettelse av brukertekster for Visual Editor. Jeg er også svært begeistret for Wikidata, Unified Login, Wikimedia Commons osv. - for å nevne noe. Men skal jeg bruke det så må det være en forbedring, Media Viewer har jeg f.eks slått av på de prosjektene jeg bidrar på, den er kun i veien. Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 13:29 (CEST)
I et forsøk på å gi nok et konstruktivt innspill vil jeg kort beskrive hvordan jeg oversetter.
- Jeg begynner gjerne med «å etablere artikkelen», altså kort opprette den, interwiki, kategorier, evnt. oversette ingress om den ikke er for lang. Samtidig har jeg den andre språkversjonen tilgjengelig i et annet vindu og veksler frem og tilbake med Alt+Tab.
- Når ingress er ferdig oversatt pleier jeg å ta avsnitt for avsnitt. Vanligvis dumper jeg inn seksjoner etterhvert som jeg tar de, men en sjelden gang (som nå, med slaget ved Waterloo) kopierer jeg hele artikkelen inn.
- Etter det hele er grovoversatt er det en runde for å språkvaske. Ideelt sett så tar jeg enda en runde en tid etter, så jeg får noe avstand til stoffet.
- Endel enkle feil ved oversettelsen får jeg luket ut ved Google Chromes verktøy som «rødmerker» feil, takk til Google for den.
Hva slags verktøy kan bidra til å få prosessen raskere? Jeg har prøvd med Google Oversetter og det skaper mer arbeide, altså ubrukelig. Jeg burde vel hatt tilgang til en eller flere ordbøker på nett og tenker stadig på å bruke penger på det, men det har så langt blitt med tanken. Det blir enten å google ordet eller å bruke ordbok på papir.
Så bortsett fra ordbøker på nett kan jeg ikke se hva som kan bidra til å forenkle prosessen og gjøre at jeg som frivillig oversetter får en høyere produktivitet. Det betyr selvfølgelig hverken at det ikke er mulig, eller at jeg er mot det - men altså at jeg som det er i dag ikke kan se hva det kan være. Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 16:57 (CEST)
- @Ulf Larsen: Går utifra at du er klar over at det ligger mange ordbøker i digitalversjon på Bokhylla.no ? Men kan jo dele informasjonen til de som ikke er klar over det for eventuelle nye lesere. Mvh Migrant (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 18:00 (CEST)
- La inn noen feilmeldinger, for det har faktisk dukket opp noen nye feil i det siste. Det er kanskje en idé for flere å ta en titt på disse slik at de vet hvordan en feilmelding skrives. Det hjelper ikke å klage på tekniske problemer hverken på Ting eller Torg, det må skrives feilmeldinger som er tilstrekkelig nøyaktige og omfattende til at utviklere kan gripe fatt i problemene. Det er allerede en som ser på problemene; mw:User:KartikMistry som er Foundation:User:KMistry_(WMF) og jobber som contractor for Language Engineering team fra Mumbai i India. Vi kan nok føle at vi sitter i steinrøysa her hjemme, men det finnes et nettverk som strekker seg langt utenfor Norge. Snakk pent om utviklerne (og ikke minst driftsoperatørene), de gjør at vi kan holde på med dette! — Jeblad 3. mai 2015 kl. 19:16 (CEST)
- Bra tips om ordbøker på nett, skal huske det.
- Jeg forstår at det ikke hjelper å klage på Ting/Torg, følgelig er det jeg har skrevet her bortkastet. For ordens skyld så nevner jeg at jeg ikke er aktiv eller kommer til å være det på ulike utviklerforum.
- Jeg har heller ikke forsøkt å si noe negativt om utviklerne eller driftsoperatører, snarere tvert imot - det meste de kommer med er enten svært bra, eller ikke i veien for meg. Det siste (i veien for meg) er heller ikke verktøyet for oversettelse, men slik det er nå synes det altså ubrukelig, følgelig kommer jeg ikke til å ta det i bruk. Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 20:13 (CEST)
- Feilmeldingene har overlevd triage, og T97941 Categories are not properly translated during ContentTranslation og T97938 Bokmål-nynorsk -pair does not work (machine translation in Apertium) er gitt høy prioritet. Det betyr at de rykker frem i køen, men ikke nødvendigvis at de løses i løpet av nåværende arbeidsperiode. — Jeblad 5. mai 2015 kl. 00:14 (CEST)
God oversettelse for "above-the-title"?[rediger kilde]
Jeg skriver for tiden om Kate Winslet, men kommer over en vanskelig oversettelse. i The Guardian står det: "Kate Winslet is better than ever. Her role in Sam Mendes's Revolutionary Road may have been the springboard for her performance here, but this is a real development: her Mildred is complex, sensitive, arrogant, wounded, an old-fashioned above-the-title star turn." Jeg klarer å oversette alt bortsett fra "above-the-title". Hvilken betydning har dette, og hva kan jeg bruke på norsk? // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 11:31 (CEST)
- På noen filmannonser var stjernen større enn navnet på filmen og sto over tittelen, billed above the title. Men det er ikke alltid man trenger å oversette alt bokstavelig... Pål N. (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 11:50 (CEST)
- Jeg valgte å la det være, og heller ta med alt til såret (wounded). // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 12:08 (CEST)
- I denne sammenhengen, beskrivelsen av hennes rollefigur, vil jeg tro at wounded her ikke referer til en fysisk skade, men at hun er sårbar. --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 13:27 (CEST)
- Oida. Takk for å hindre meg i å gjøre nok en pinlig feil! // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 16:31 (CEST)
- I denne sammenhengen, beskrivelsen av hennes rollefigur, vil jeg tro at wounded her ikke referer til en fysisk skade, men at hun er sårbar. --Finn Bjørklid (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 13:27 (CEST)
- Jeg valgte å la det være, og heller ta med alt til såret (wounded). // Mvh Torfilm (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 12:08 (CEST)
Den riktige tilleggsfunksjonen[rediger kilde]
Gjelder det kommende admin.valget: "Laster du inn den riktige tilleggsfunksjonen i dine innstillinger vises det her en oversikt over brukerens aktivitet." Kan noen forklare dette neket hvordan man gjør det? Kjersti L. (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 18:56 (CEST)
- Innstillinger -> tilleggsfunksjoner. Gå til Aktivitetskontroll og velg den første. Haros (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 19:08 (CEST)
- Simsalabim! Takk, Haros. Kjersti L. (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 19:24 (CEST)
Visste du at?[rediger kilde]
Hvor er det egentlig man poster forslag til denne spalten? Tenkte å bidra med «... at Floyd Mayweather er verdens best betalte idrettsutøver?» (Men nå er det jo gjort.) Asav (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 14:56 (CEST)
Spørsmål to: Hvor er det man arkiverer de bidrag som gjennom tidene er postet her? Det forekommer meg at vi en gang for mange år siden (2009-2010?) arkiverte disse for gjenbruk av pussigheter som kunne tjene som triggere for nye lesere? Jeg går nå ut fra at disse ikke arkiveres maskinelt, men finnes det opprinnelige arkivet bevart? TorSch (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 15:27 (CEST)
- Jeg burde spart meg spørsmålet, arkivet var ikke så vanskelig å finne - Wikipedia:Visste du at–arkiv ligger der, men er ikke oppdatert etter 2012. TorSch (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 15:40 (CEST)
- Nå er det oppdatert. – Danmichaelo (δ) 6. mai 2015 kl. 00:55 (CEST)
- Vel ikke helt komplett, mangler en god del mellom 2005 og 2010 ? Tar du de også eller ? Mvh Migrant (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 01:26 (CEST)
- Nå er det oppdatert. – Danmichaelo (δ) 6. mai 2015 kl. 00:55 (CEST)
I går i Tønsberg på Tønsberg stadion, skjedde det noe historisk tror jeg... En nålevende norsk idrettsutøver fikk en utendørs stadion/arena oppkalt etter seg, (ref : Skøytelegende hedres med Maier Arena). Men er dette for aller første gang i Norge, når det gjelder slik type stadion som har vært i bruk til friidrett, hurtigløp på skøyter og fotball ? Jeg tenker ikke på skistadion eller andre typer stadioner som skytterbane, rallycross-bane. Men hva er det offisielle navnet : uten stedsnavn i navnet Maier Arena eller Maier arena eller med stedsnavn i navnet Maier Arena Tønsberg eller Maier arena Tønsberg. Ps. Anser dette som en nyhet for forside-malen Mal:Aktuelt. Mvh Migrant (diskusjon) 5. mai 2015 kl. 17:52 (CEST)
- Stadion-artikkelen er flyttet til Maier Arena Tønsberg etter tips på irc-chat med Bruker:Laaknor. Ps. Noen som vet noe om slik stadion-navneoppkalling i Norge ??? Har det skjedd før, noen som vet noe ? Mvh Migrant (diskusjon) 5. mai 2015 kl. 22:55 (CEST)
- Ståle Solbakken har fått en stadion oppkalt etter seg. --- Løken (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 00:13 (CEST)
- Vel det kan se ut som det var et godt fremstøt for navneendring men ser ut som det ikke ble endelig utført. Se disse nettsidene :
- Glomdalen.no : Ståle Solbakken Stadion Publisert 16.06.2013. Oppdatert 17.07.2013.
- Glomdalen.no : Ståle: – Grue stadion for evig tid Publisert 23.06.2013. Oppdatert 24.06.2013.
- gruefotball.wordpress.com / Grue IL fotball : Grue stadion Besøkt 06.05.2015.
- Går utifra at det er denne saken du mener ? Ps. Nærmeste jeg kommer på i Norge tror jeg er denne DT.no : MIF selger stadion-navnet (Isachsen Stadion), men det er jo solgt til et firma som bruker et etternavn som firmanavn, så det blir jo noe annet i denne sammenheng. Mvh Migrant (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 01:41 (CEST)
- Vel det kan se ut som det var et godt fremstøt for navneendring men ser ut som det ikke ble endelig utført. Se disse nettsidene :
- Ståle Solbakken har fått en stadion oppkalt etter seg. --- Løken (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 00:13 (CEST)
Tips om 10 ting mange ikke vet om Wikipedia?[rediger kilde]
Hei, vi ansatte i Wikimedia Norge er i Tromsø på Wikipedia-akademiet 2015 og en journalist her vil lage en sak på 10 ting mange ikke vet om Wikipedia. Har noen tips? Takk!--WMNOastrid (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 09:06 (CEST)
Noen kuriositeter og nyttige fakta er det i alle fall å finne i denne lille nettsaken: 17 Things You Didn't Know About Wikipedia. Guaca 24. apr. 2015 kl. 09:47 (CEST) Noen kuriositeter og nyttige fakta er det i alle fall å finne i denne lille nettsaken: 17 Things You Didn't Know About Wikipedia. Guaca 24. apr. 2015 kl. 09:47 (CEST)
- Wikipedia som selskapslek: to stykker konkurrerer om komme raskest fram til en bestemt artikkel ved kun å bruke lenker, ikke søk... Kuriøst, men dog. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 13:35 (CEST)
- Mer kuriøst, Wikipedia har tonnevis med alvooorlige og leksikalske artikler om det meste, men kanskje kun de meste aktive bidragsyterne kjenner til at det er en rekke rare og kuriøse artikler; eksempelvis min favoritt: Mike den hodeløse kyllingen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 13:35 (CEST)
- Jeg vil nok tro at mange ikke kjenner til hvordan WP holder seg såpass fri for herp og vandalisme, at en skal være svært uheldig for å finne «doktorerte» sider som ikke er rettet opp. (Det meste er tilbakestilt på under fem minutter, og bare unntaksvis blitt stående over en time.) Kan suppleres med et anslag over hvor mye rydding som trengs i løpet av en vanlig skoledag. - Imponerende, spør du meg. --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 13:55 (CEST)
- Mer kuriøst, Wikipedia har tonnevis med alvooorlige og leksikalske artikler om det meste, men kanskje kun de meste aktive bidragsyterne kjenner til at det er en rekke rare og kuriøse artikler; eksempelvis min favoritt: Mike den hodeløse kyllingen. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. apr. 2015 kl. 13:35 (CEST)
en:Wikipedia:Ten things you may not know about Wikipedia. Hilsen Nording 24. apr. 2015 kl. 19:27 (CEST)
Hvordan gikk det egentlig med Wikipedia-akademiet? Bra deltakelse? Denne gangen var jeg litt fristet til å være med, men jeg måtte prioritere personalmøte på jobb med obligatorisk oppmøte i stedet. Blue Elf (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 21:54 (CEST)
- Hei, det gikk fint med Wikipedia-akademiet. Det var ca 35 deltakere. Innleggene som ble holdt syntes vi var av høy kvalitet og de dekket en rekke forskjellige tema. Den praktiske organiseringen de to dagene akademiet varte var til å begynne med litt på halv tolv, men det gikk seg til. WMNO jobber sammen med UiT nå med å invitere innlederne til å skrive ut innleggene sine som artikler for publisering i et fagfellevurdert tidsskrift UiT utgir. Noen som har ideer om hvilket tema neste Wikipedia-akademi burde ta for seg og hvem vi kunne arrangert det sammen med? --WMNOastrid (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 11:37 (CEST)
Svensk tettsted i Sverige[rediger kilde]
«Sundbyberg er et svensk tettsted i Sverige» kan vi vel ikke skrive - det blir smør på flesk. Men kan vi skrive «Sundbyberg er et svensk tettsted i Sundbyberg kommune i Stockholms län i landskapet Uppland»? Hvis den setningen også tolkes til svensk tettsted i Sverige hadde det vært fint om en bot tok seg av det.--Avilena (diskusjon) 25. apr. 2015 kl. 13:15 (CEST)
«Sundbyberg er et tettsted i Sundbyberg kommune i Stockholms län i landskapet Uppland i Sverige» er vel bedre ? krg 28. apr. 2015 kl. 01:11 (CEST)
- Å bruke ordet svensk i forbindelse med geografi synes jeg ikke er helt passende. Svensk assosieres ofte med språket eller innbyggerne. krgs forslag fungerer mye bedre. --TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2015 kl. 02:09 (CEST)
- Tiltredes. Vinguru (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 09:06 (CEST)
- Utvilsomt korrekt, men blir det ikke litt "I huset bortenfor huset ..." Hva med å dele det opp i to setninger? Nærmest som en mal for tettsteder: "Sundbyberg er et tettsted i landskapet Uppland i Sverige. Det ligger i Sundbyberg kommune i Stockholms län."? Kjersti L. (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 09:27 (CEST)
- Tiltredes. Vinguru (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 09:06 (CEST)
Det blir vel feil å skrive «svensk tettsted i Värmland» enten du vet at Värmland ligger i Sverige eller ikke. Forslaget mitt er for enkelthets skyld altså å få en bot til å korrigere i alle artikler (800+) der det står [[Sverige|svensk]] [[tettsted]] i til [[tettsted]] i. --Avilena (diskusjon) 28. apr. 2015 kl. 17:20 (CEST)
- Trenger man virkelig ha med alle stedsnavn som er mulig å ha med bare for å beskrive hvor et sted ligger: «Sundbyberg er et tettsted i Sundbyberg kommune i Stockholms län i Sverige.», tilsvarende «Sundbyberg er en kommune i Uppland i Stockholms län i Sverige». Ville vi skrevet: «Fauske er et tettsted i Fauske kommune i Salten i Nordland i Norge»? Dette med landskapet Uppland burde være overflødig. Kjersti Lies forslag om å dele det opp får meg bare til å stusse på, hva er «det» som ligger i Sundbyberg kommune. Handler det nå om tettstedet, eller handler det plutselig om landskapet Uppland... Det enkle er ofte det beste. Hvorfor komplisere ting mer enn nødvendig... TorbjørnS (ʦ) 28. apr. 2015 kl. 17:51 (CEST)
- Vi skriver fra et internasjonalt ståsted, og da kan vi ikke anta at noen vet at om vi kutter ut landet så er en kommune helt magisk i Norge eller kanskje i Sverige. Det ble diskutert en gang for lenge siden om vi kun skulle vise til fylket, og så anta at om leseren ikke visste i hvilket land fylket lå så kunne hun slå opp i fylkesartikkelen. Såvidt jeg husker så fortsatte vi å bruke tekstene som de var med den eksisterende dobbelthenvisningen. Hva som faktisk ligger i fylket (og landet) er angitt i artikkelens lead-in, dens tittel og dens URL, så tror ikke det er noen tvil om hva som er omtalt. — Jeblad 29. apr. 2015 kl. 12:17 (CEST)
- Forslaget trekkes fluksens. Det var ikke gjennomtenkt nok. "Det" er ikke helt klart. Enig med TorbjørnS der. Kjersti L. (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 12:34 (CEST)
- Satt på spissen er vel ikke Sundbyberg et tettsted. Stockholm er tettstedet. Jamfør: «De mest tettbebygde områdene i Lørenskog er en del av tettstedet Oslo.» «Movatn er et tettsted i Maridalen i Oslo kommune, like ved kommunegrensen mot Nittedal, og er det eneste tettstedet i Oslo kommune utenfor tettstedet Oslo.» «Heksebergåsen er den del av Sørum kommune som er del av tettstedet Oslo.» Gryphonis (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 12:53 (CEST)
- For å være helt ærlig lurer jeg av og til på hvordan man skal tenke når man skriver. Skriver vi artikler til mennesker som har så mye kunnskap om emnet at de vet den nøyaktige definisjonen på ordet tettsted i respektive land, eller skriver vi artikler til vanlige mennesker som har en dagligdags oppfatning av hva tettsted/by/kommune/fylke/län betyr? Jeg vil tro at hva som er by og hva som er tettsted defineres helt ulikt fra land til land, så artikler vil til slutt bli svært forvirrende for mannen i gata hvis man ikke kan prøve å bruke begreper i den betydningen som de fleste kanskje forbinder med begrepet, så tror jeg heller man må prøve å forklare begrepene skikkelig i artikler som «tettsted», «by», «Norske byer», «tettstder i Sverige» etc... Det å skulle bruke samme definisjoner på by/tettsted i Sverige (eller Finland, Russland, USA etc) som man i statistisk/offentlig sammenheng bruker i Norge, tror jeg i alle fall ikke er en korrekt løsning. mvh TorbjørnS (ʦ) 29. apr. 2015 kl. 14:15 (CEST)
- Tettsted har den samme definisjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Definisjonen kom i 1960, men fortsatt er det diskusjon blant vanlige mennesker som har en dagligdags oppfatning av hva tettsted/by/kommune/fylke/län betyr. Derfor mener jeg at Wikipedia bør bruket begrepet rett for de nordiske land. Gryphonis (diskusjon) 3. mai 2015 kl. 07:46 (CEST)
- For å være helt ærlig lurer jeg av og til på hvordan man skal tenke når man skriver. Skriver vi artikler til mennesker som har så mye kunnskap om emnet at de vet den nøyaktige definisjonen på ordet tettsted i respektive land, eller skriver vi artikler til vanlige mennesker som har en dagligdags oppfatning av hva tettsted/by/kommune/fylke/län betyr? Jeg vil tro at hva som er by og hva som er tettsted defineres helt ulikt fra land til land, så artikler vil til slutt bli svært forvirrende for mannen i gata hvis man ikke kan prøve å bruke begreper i den betydningen som de fleste kanskje forbinder med begrepet, så tror jeg heller man må prøve å forklare begrepene skikkelig i artikler som «tettsted», «by», «Norske byer», «tettstder i Sverige» etc... Det å skulle bruke samme definisjoner på by/tettsted i Sverige (eller Finland, Russland, USA etc) som man i statistisk/offentlig sammenheng bruker i Norge, tror jeg i alle fall ikke er en korrekt løsning. mvh TorbjørnS (ʦ) 29. apr. 2015 kl. 14:15 (CEST)
- Satt på spissen er vel ikke Sundbyberg et tettsted. Stockholm er tettstedet. Jamfør: «De mest tettbebygde områdene i Lørenskog er en del av tettstedet Oslo.» «Movatn er et tettsted i Maridalen i Oslo kommune, like ved kommunegrensen mot Nittedal, og er det eneste tettstedet i Oslo kommune utenfor tettstedet Oslo.» «Heksebergåsen er den del av Sørum kommune som er del av tettstedet Oslo.» Gryphonis (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 12:53 (CEST)
- Forslaget trekkes fluksens. Det var ikke gjennomtenkt nok. "Det" er ikke helt klart. Enig med TorbjørnS der. Kjersti L. (diskusjon) 29. apr. 2015 kl. 12:34 (CEST)
- Vi skriver fra et internasjonalt ståsted, og da kan vi ikke anta at noen vet at om vi kutter ut landet så er en kommune helt magisk i Norge eller kanskje i Sverige. Det ble diskutert en gang for lenge siden om vi kun skulle vise til fylket, og så anta at om leseren ikke visste i hvilket land fylket lå så kunne hun slå opp i fylkesartikkelen. Såvidt jeg husker så fortsatte vi å bruke tekstene som de var med den eksisterende dobbelthenvisningen. Hva som faktisk ligger i fylket (og landet) er angitt i artikkelens lead-in, dens tittel og dens URL, så tror ikke det er noen tvil om hva som er omtalt. — Jeblad 29. apr. 2015 kl. 12:17 (CEST)
Sitat fra svensk W.:Centrala Sundbyberg är en stadsdel i Sundbybergs kommun. [1] Den utgör den äldsta och ursprungliga delen av Sundbyberg. Det är en av Stockholms äldsta förstäder och har en innerstadsmässig bebyggelse. I slutet av år 2011 var antalet invånare i Centrala Sundbyberg 12 804, vilket motsvarade 32,4 % av kommunens befolkning.[2] Centrala Sundbyberg är därmed den befolkningsmässigt klart största av Sundbybergs stadsdelar. Så det er ganske klart at den mest urbane del av Sundbyberg IKKE er et tettsted. Det høres ut som Lillestrøm eller Sandvika, som er deler av tettstedet Oslo. Her er det vel bare å oversette inneledningen på den svenske artikkelen. Men den aktuelle boten kan jo gjøre nytte for seg i andre tilfeller, det er mange tettsteder i Sverige. krg 7. mai 2015 kl. 23:32 (CEST)
Åremålsvalg av administratorer i mai 2015[rediger kilde]
Administratorer velges på åremål med opp til to års funksjonstid. Det nærmer seg slutten på åremålet for pulje 1. Valget skjer på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2015-05-15 og starter 15. mai og varer en uke. Det vil komme en påminnelse når valget starter.
Åremålspulje 1 består av: BjørnN, Cavernia, Ctande, Edorfbir, Einar Myre, EivindJ, Finn Bjørklid, Haros, Jon Harald Søby, Jpfagerback, Knuteinar2309, Kristian Vangen, Løken, Profoss og Torstein. Disse skal ha blitt varslet på e-post i tillegg til her.
De som ønsker å stille til gjenvalg bes bekrefte kandidaturet direkte på valgsiden. De oppfordres også til å legge inn en kort egenbeskrivelse der. --Chameleon (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 15:52 (CEST)
Angående utforming av stemmesiden for adm.valg[rediger kilde]
- Er det mulig å begynne å legge inn et avsnitt der man kan stille generelle spørsmål til alle kandidater, der alle også kan svare. Hvis man har spørsmål om kandidaters holdning til generelle ting og tang, som har betydning for brukere - og for hvordan man ønsker å stemme - blir det for tungvint å skulle spørre hver enkelt kandidat. TorbjørnS (ʦ) 7. mai 2015 kl. 12:26 (CEST)
- Det er selvsagt mulig, men slike diskusjoner kan også tas på Tinget, Torget eller Administratorenes oppslagstavle. Trenger vi enda et sted? --Chameleon (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 12:30 (CEST)
- Ser ikke nødvendigheten av å lage en diskusjon ut av spørsmålet, som forsåvidt er et enkelt ja/nei-spørsmål, og siden jeg ikke tror det er så problematisk å få til. I og med at det sikkert også kan angå flere enn bare administratorer, så hvorfor legge det på adm.siden. Og siden dette allerede er Torget, hvorfor legge det på Tinget? :) --TorbjørnS (ʦ) 7. mai 2015 kl. 12:34 (CEST)
- Det er selvsagt mulig, men slike diskusjoner kan også tas på Tinget, Torget eller Administratorenes oppslagstavle. Trenger vi enda et sted? --Chameleon (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 12:30 (CEST)
Charlotte av Storbritannia[rediger kilde]
Er det noen grunn til at den norske siden om dette barnet ligger under navnet Charlotte av Storbritannia når alle andre språk har valgt Charlotte av Cambridge? --TorbjørnS (ʦ) 4. mai 2015 kl. 21:46 (CEST)
- Jeg kan ikke forstå hvorfor. // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. mai 2015 kl. 21:47 (CEST)
- Flytta den, finner «Charlotte av Storbritannia» kun på et speil av oss. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 13:10 (CEST)
- Da må vel også storebroren flyttes? --Avilena (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 20:34 (CEST)
- Muligens, jeg har kun flytta en artikkel. — Jeblad 8. mai 2015 kl. 01:21 (CEST)
- Alle andre språkformer har valgt «av Cambridge» på stebroren også. --TorbjørnS (ʦ) 8. mai 2015 kl. 01:22 (CEST)
- Muligens, jeg har kun flytta en artikkel. — Jeblad 8. mai 2015 kl. 01:21 (CEST)
- Da må vel også storebroren flyttes? --Avilena (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 20:34 (CEST)
- Flytta den, finner «Charlotte av Storbritannia» kun på et speil av oss. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 13:10 (CEST)
Wikidata og artikler som flyttes[rediger kilde]
Såvidt jeg husker blir ikke sitelinks («språklenker») på Wikidata oppdatert etter at de er lagt inn. Det betyr at det må sjekkes at de peker til riktig side etter flyttingen, og ikke minst at de blir satt til riktig side når artikler flyttes uten at det etterlates noen omdirigering. — Jeblad 5. mai 2015 kl. 00:05 (CEST)
- God mulig jeg misforstår hva du mener, men dette er vel ikke noe problem? Når man flytter en side blir wikidata automatisk oppdatert (eksempel). Fram til for noen uker (?) siden skjedde det med en bot og da kunne det ta noen timer. --Avilena (diskusjon) 5. mai 2015 kl. 21:26 (CEST)
- Dette er ingen bot for oppføringen på Wikidata er med ditt brukernavn. De må ha fått flytting til å fungere. Jeg vil tro det nå også fungerer når det ikke etterlates omdirigering. I tilfellet du viser til er det en omdirigering til den nye oppføringen. — Jeblad 5. mai 2015 kl. 22:56 (CEST)
- Dette var enklere før. Da ble de automatisk endret etter noen timer.--Ezzex (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 23:03 (CEST)
- @Jeblad:: Se phab:T92789. Problemet er allerede løst. Tidligere ble lenkene flytta av bot etter noen timer, nå blir de (automatisk) flytta av brukeren som flytter artikkelen i løpet av sekunder. Jon Harald Søby (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 12:46 (CEST)
- For å sitere meg selv; «De må ha fått flytting til å fungere.» Det var forøvrig en av de eldste buggene for Wikidata i Bugzilla. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 13:05 (CEST)
Bidra til artikler utenfor ditt morsmål[rediger kilde]
For å oversette en artikkel fra andre språk, hvordan starter jeg. mvh --Pmt (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 09:25 (CEST)
- Jeg pleier å ha artikkelen oppe i en annen fane og så leser jeg og oversetter etter hvert. Noe kan jeg kopiere, men det meste må jeg taste inn selv. Hvis det er en artikkel du ønsker å importere, og dermed få med historikken fra en annen wiki, må du få en administrator til å gjøre det, og så kan du språkvaske artikkelen etterpå. Dersom artikkelen du vil skrive, kommer fra en rød lenke, hos oss, blir den ikke foreldreløs. --Harald Haugland (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 10:11 (CEST)
- En sak som er greit å være oppmerksom på er at endel maler på engelskspråklig Wikipedia fungerer hos oss. Det betyr at om du dumper inn teksten så holder det ofte at den oversettes, så kan du ta med deg referansene, se gjerne slaget ved Waterloo som eksempel. I den siste 1/4 av artikkelen som jeg ennå ikke har oversatt, så fungerer allikevel referansene. Det sier seg selv at en må være forsiktig mht å ikke trekke de opprinnelige referansene lenger enn hva de opprinnelig er ment som og er en i tvil bør en sjekke.
- Flott om du går i gang med oversettelse, det er en rekke meget bra artikler på andre språkversjoner som absolutt fortjener å oversettes til bokmål/riksmål, for min del har jeg oversatt mest fra engelskspråklig Wikipedia, men også noe fra Wikipedia på svensk, dansk og nynorsk. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 10:29 (CEST)
- Takker, (Harald) og (Ulf). forstår jeg deg Harald at du oppretter artikkelen helt fra start, men at du som kan som administrator importere en artikkel som dermed vil inneholde, historikk, lenker, maler og referanser, noen røde og noen blå. mvh --Pmt (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 11:09 (CEST) PS Er det noe av dette som nå diskuteres som kan settes inn i Hjelpesidens avsnitt Bidra til artikler utenfor ditt morsmål ds
- Importfunksjonen er ikke så viktig mener nå jeg. Har aldri importert noen av mine artikler. En god gammeldags copy/paste er nok =) --- Løken (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 11:26 (CEST)
- Takker, (Harald) og (Ulf). forstår jeg deg Harald at du oppretter artikkelen helt fra start, men at du som kan som administrator importere en artikkel som dermed vil inneholde, historikk, lenker, maler og referanser, noen røde og noen blå. mvh --Pmt (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 11:09 (CEST) PS Er det noe av dette som nå diskuteres som kan settes inn i Hjelpesidens avsnitt Bidra til artikler utenfor ditt morsmål ds
- Signerer Løken, jeg har aldri benyttet importfunksjonen, derimot bruker jeg å angi på artikkelens diskusjonsside at den er oversatt, som vist på diskusjonssiden til artikkel om William Cathcart. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 6. mai 2015 kl. 18:47 (CEST)
- Ja. At en artikkel er oversatt fra en annen språkversjon, kan klargjøres tilstrekkelig selv om ikke hele historikken flyttes over. Det er vel også sagt at importerte sider ikke telles med i artikkelstatistikken. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 10:20 (CEST)
- Malen Ulf bruker viser det tydelig, den gir lenke til historikken fra opphavsartikkelen. Jeg er litt i tvil om hvorvidt den malen bør brukes når artikkelen er importert, da er jo hele historikken med over fra opprinnelig side, mens den malen heller kan brukes om man oversetter med klipp og lim-metoden. --Harald Haugland (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 10:39 (CEST)
Revisjons-skjuling - En grenseoppgang[rediger kilde]
Jeg har kopiert en liten tråd-stump fra Wikipedia:Pågående vandalisme hit, til info.
Kanskje mer et spørsmål enn en rapportering, siden brukeren allerede er blokkert, men: Vi har en veldig diffus grense for hvilke revisjoner som skjules, og hvilke som får ligge. Forståelig, forsåvidt at vi neppe har kapasitet til å fjerne alle forekomster av xxxx og xxxxx som dukker opp fra dag til dag. Så, tror vi at menigmann/skoleunger/hvemsomhelst er i stand til å lese versjoner fra historikken? I så fall er denne en revisjon som trolig finnes litt over streken. Jeg mener at jeg ikke er, og ikke vil fremstå som "en gammal kæll" som ikke tåler dagligspråk, men altså, har vi - eller bør vi ha - en grense, samma hvor diffus den fortsatt må være? TorSch (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 12:09 (CEST)
- Dette tilfellet ser jeg ingen grunn til å skjule. Jeg skjuler hovedsakelig revisjoner i de tilfelle det er lagt inn sjikane/rykter vedrørende identifiserbare personer. - 4ing (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 12:17 (CEST)
- Det var jeg som stod for tilbakestillingen av den, og jeg vurderer dette på samme måte som 4ing. Det er forøvrig ganske mange tilsvarende redigeringer hver dag, og vi måtte skjult ganske mye for å rydde dette av veien. I tillegg er det greit med så åpen historikk som mulig dersom brukere blokkeres. --Chameleon (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 12:25 (CEST)
- Da tar jeg til etteretning at revisjonsskjuling gjelder injuriende/sjikanøse ytringer, og at grensene for språkbruk utover dette ligger lengre ute. Jeg har derfor kopiert ovenforstående til Torget, til informasjon, og til eventuell videre diskusjon, om noen skulle finne det ønskelig. TorSch (diskusjon) 7. mai 2015 kl. 13:05 (CEST)
- Strengt tatt skal også opphavsrettsbrudd utløse revisjonsskjuling. — Jeblad 7. mai 2015 kl. 13:42 (CEST)
- Enig. Det vil føre for langt å fjerne all vandalisme og generelle ukvemsord fra historikken. Grensen mellom å tilbakestille/rv en endring og å i tillegg slette den fra historikken, bør nok gå der hvor vi mener den også kan være juridisk problematisk. Injuriende/sjikanøse ytringer og opphavsrettsbrudd er nevnt. Utgangspunktet er selvsagt at alle bidragsytere selv har ansvar for det de legger ut på Wikipedia. Likevel er Wikipedia avhengig av å ha et system for å få fjernet ulovligheter man blir gjort oppmerksom på, i praksis sletter lokale administratorer det som kommer opp. Dette er en veldig viktig oppgave for administratorkorpset å følge opp. Å avgjøre 100 % sikkert om noe er over streken, vil vi jo normalt ikke kunne klare, så da blir det å skjule tilbakestilte redigeringer som ser tvilsomme ut. Det er vel også lov å skjule alminnelig vandalisme med grovt språk, men det er ikke viktig på samme måte. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 10:46 (CEST)
Mal:Flytt[rediger kilde]
Er det mulig å kunne finne de sidene som jeg har forslått flyttet, alternativt alle sider som er flyttet. ? mvh --Pmt (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 14:31 (CEST)
- Flytteforslag og sider som er flyttet ligger her: Wikipedia:Underprosjekter/Vedlikehold og oppussing/Flytting--Kristoffer hh (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 18:51 (CEST)
- Se gjerne også Spesial:Logg med et nedtrekksmenyvalg for flyttelogg det er også mulig finne loggføringer for bestemte brukere utfra samme nettside. Mvh Migrant (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 22:43 (CEST)
Må innrømme at jeg synes denne malen er litt kryptisk. Hvor henter den opplysningene fra? Hvor kan man rette dem opp? Det er åpenbart at en rekke lenker til NSB-sider om stasjoner er foreldet og må rettes opp. Vinguru (diskusjon) 9. mai 2015 kl. 21:49 (CEST)
- Tenker du på noen spesielle stasjoner ? Jeg ser at du nylig gjorde noen små endringer på artiklene om Meheia stasjon og Tinnegrend stoppested. De fungerer da vel, men om det er noen andre får du vel spørre BjørnN som er eneforfatter av malen. PS. Ser at malen har noen undermaler/hjelpemaler som Mal:Stasjonsinfo/NJK stasjoner, Mal:Stasjonsinfo/NSB og Mal:Stasjonsinfo/jernbaneverket. Det er nok så langt jeg kan hjelpe til her. Mvh Migrant (diskusjon) 9. mai 2015 kl. 23:53 (CEST)
- NSB-lenken for Nordagutu stasjon virker ikke, og jeg mener jeg har støtt på endel andre også. Dette skyldes en systemomlegging hos NSB.
- Jeg ser at det er undermaler, men jeg skjønner ikke hvordan de virker (og er kanskje litt utålmodig). Vinguru (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 09:02 (CEST)
- Malen setter (bl.a.) sammen en lenke av http://www.nsb.no/stasjoner og et sidenavn fra Mal:Stasjonsinfo/NSB. Sistnevnte inneholder en liste med websider for stajonene. F.eks. for Alna blir det http://www.nsb.no/stasjonerac/alna-stasjon-article24886-2670.html. Og det har sikkert fungert greit frem til NSB la om sine nettsider. Nå finner vi Alna på https://www.nsb.no/reisemal/stasjoner/alna-stasjon?id=0200A. Dvs. malen trenger en aldri så liten omskrivning. Noen som vet om disse stasjonsidentifikatorene (f.eks. 0200A for Alna) er tilgjengelig samlet noen plass? --Chameleon (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 10:17 (CEST)
- Da jeg laget malen kopierte jeg kodene ut av kildekoden for NSB's nettside ved hjelp av Operas verktøy Dragonfly, mener jeg å huske. Jeg kan se om jeg kan gjøre det når jeg får tid senere i dag eller i morgen. Mvh BjørnN (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 11:34 (CEST)
- Gjorde et forsøk nå. --Chameleon (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 11:45 (CEST)
- Da jeg laget malen kopierte jeg kodene ut av kildekoden for NSB's nettside ved hjelp av Operas verktøy Dragonfly, mener jeg å huske. Jeg kan se om jeg kan gjøre det når jeg får tid senere i dag eller i morgen. Mvh BjørnN (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 11:34 (CEST)
- Malen setter (bl.a.) sammen en lenke av http://www.nsb.no/stasjoner og et sidenavn fra Mal:Stasjonsinfo/NSB. Sistnevnte inneholder en liste med websider for stajonene. F.eks. for Alna blir det http://www.nsb.no/stasjonerac/alna-stasjon-article24886-2670.html. Og det har sikkert fungert greit frem til NSB la om sine nettsider. Nå finner vi Alna på https://www.nsb.no/reisemal/stasjoner/alna-stasjon?id=0200A. Dvs. malen trenger en aldri så liten omskrivning. Noen som vet om disse stasjonsidentifikatorene (f.eks. 0200A for Alna) er tilgjengelig samlet noen plass? --Chameleon (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 10:17 (CEST)
Har fått reklame i tekstene på wikipedia[rediger kilde]
Lastet ned et program for Popcorn for noen dager siden og fikk med det et program som heter Mystartsearch på maskina. Har avinstallert men får det ikke vekk. Startsiden jeg vanligvis benytter er blitt nedgriset med reklame. Det er også kommet reklame her (innimellom tekstene). Vi advare andre mot dette. Mystartsearch har satt seg som åpningside på både Firefox og Explorer, og jeg får det ikke vekk.--88.88.122.91 10. mai 2015 kl. 15:32 (CEST)
- Wikihow: How to Remove Mystart.Incredibar.Com Asav (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 16:38 (CEST)
- Hjalp desverre ikke ikke--88.88.122.91 10. mai 2015 kl. 17:19 (CEST)
- Kanskje dette hjelper? Hvis ikke kan du prøver AdwCleaner --Telaneo (diskusjon) 10. mai 2015 kl. 23:20 (CEST)
- Hjalp desverre ikke ikke--88.88.122.91 10. mai 2015 kl. 17:19 (CEST)
- Det er alltid lurt å starte med å sjekke offisielle brukerforum, sjekk for eksempel Mozilla Support: My firefox starting page is infiltrated, starting irremovably by www.mystartsearch.com, how can I set back to a blank new tab? firefox download did not help. Tror ikke at dette skal følge med Popcorn, det ville nok gjort dem upopulære rimelig fort, det er nok en uoffisiell fork du har støtt på. — Jeblad 10. mai 2015 kl. 23:57 (CEST)
Distrikter i Nepal[rediger kilde]
Alle Nepals distrikter ligger under navneformene Mustang distrikt, Jumla distrikt etc. I og med at det er 75 i tallet gidder jeg ikke merke med flyttemerke, men dette er ikke korrekt norsk. Alt burde flyttes enten til Mustang (distrikt)/Jumla (distrikt) eller Mustang-distrkitet/Jumla-distriktet. --TorbjørnS (ʦ) 30. apr. 2015 kl. 01:59 (CEST)
- Det var litt av en oppgave, men nå har jeg i hvert fall flyttet alle sidene til formen «xyz (distrikt)», omkategorisert dem og fikset lenker i den tilknyttede malen. Det som gjenstår nå er å rette lenker i alle berørte artikler. Jeg skal se hva jeg får gjort. – Sandip90 (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 10:24 (CEST)
- Tror det må litt språkvask til i enkelte artikler også, siden navnene er skrevet på samme vis i løpetekst. Kan bidra litt jeg også, men takk for innsatsen Sandip :) --TorbjørnS (ʦ) 30. apr. 2015 kl. 13:01 (CEST)
- Språkvasken får noen andre ta seg av, tror jeg har fått nok av Nepal for i dag. Det er veldig mye som må ses gjenneom og rettes på. Språket i en del artikler ligner urovekkende mye på nynorsk. Jeg har også kommet over en eller to AA-artikler som roper om opprydding (de fikk AA-status i «gamle dager»). – Sandip90 (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 13:34 (CEST)
- Først; veldig fint at artiklene er flyttet til riktige navn. Men for å være vanskelig; alle artiklene - mange av dem med historikk tilbake til 2007 - er flyttet uten å etterlate en omdirigering. Det betyr at lenkene er brutt og må repareres. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 14:36 (CEST)
- Jeg holder på å rette opp i dette. Bare gi meg litt tid. Det er snakk om en god del artikler. – Sandip90 (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 14:39 (CEST)
- Da skal alle brutte lenker være fikset og blå. – Sandip90 (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 16:31 (CEST)
- Wow! Sprekt jobbet. Vinguru (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 20:04 (CEST)
- Først; veldig fint at artiklene er flyttet til riktige navn. Men for å være vanskelig; alle artiklene - mange av dem med historikk tilbake til 2007 - er flyttet uten å etterlate en omdirigering. Det betyr at lenkene er brutt og må repareres. Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 14:36 (CEST)
- Språkvasken får noen andre ta seg av, tror jeg har fått nok av Nepal for i dag. Det er veldig mye som må ses gjenneom og rettes på. Språket i en del artikler ligner urovekkende mye på nynorsk. Jeg har også kommet over en eller to AA-artikler som roper om opprydding (de fikk AA-status i «gamle dager»). – Sandip90 (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 13:34 (CEST)
- Tror det må litt språkvask til i enkelte artikler også, siden navnene er skrevet på samme vis i løpetekst. Kan bidra litt jeg også, men takk for innsatsen Sandip :) --TorbjørnS (ʦ) 30. apr. 2015 kl. 13:01 (CEST)
- Kan noen forklare meg hva som er galt med den opprinnelige formen? - 4ing (diskusjon) 30. apr. 2015 kl. 23:19 (CEST)
- Det kan sikkert Torbjørn si mer om, men jeg tenker umiddelbart sær skriving? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 19:54 (CEST)
- Takk for svar, jeg tenkte også at dette kanskje er særskriving. Men jeg ser ikke helt forskjellen fra f. eks. Mexico by, Vestfold fylke eller Asker kirke. - 4ing (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 20:22 (CEST)
- Det er akseptabel norsk, jamfør dine eksempler. Men på her på nowp pleier vi å legge geografiartikler på denne type parentesform (med noen få unntak, som jeg mener vi også burde rydda opp i), så det er bra at de ble flytta, men altså av standardiseringshensyn. Haakon K (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 20:26 (CEST)
- Mexico by, Oslo fylke, Bergen kommune og Kaliningrad oblast høres, og er korrekt. Det skurrer derimot veldig i ørene når man for eksempel skrive New York stat (i motsetning til det engelske New York State), Lombardia provins, Tirol bundesland (i motsetning til tysk Bundesland Tirol), Yukon territorium, Paris arrondissement etc. Jeg er ikke i stand til å formulere en språkregel ut av dette, og jeg vet ikke hvor jeg eventuelt skulle finne en, men språkøret mitt forteller meg at dette stemmer ikke. Ville man skrevet i en løpetekst Los Angeles ligger i California stat eller Jordskjelvet var verst i Jumla distrikt? Hvorfor det høres bedre ut å skrive Moskva oblast er det mest folkerike i Russland eller Bergen kommune ligger vest i Norge vet jeg ikke. En annen sak er at ordet distrikt ikke er en del av navnet på distriktene. Når man velger navneformer uten å sette ordet distrikt i parantes, kan det virke som om benevelsen er en del av navnet. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 20:48 (CEST)
- Takk for greie svar, dette er vel et godt eksempel på hvorfor det er vanskelig å lære seg norsk. Jeg er helt enig i flyttingen, men stusset på at det ble flyttet uten omdirigering. Det blir vel også feil å kategorisere de opprinnelige artikkelnavnene under Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn. - 4ing (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 21:13 (CEST)
- Kommentar til 4ing. Hvis ikke Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn blir riktig kategori, vel da får man prøve seg på den overliggende kategorien Kategori:Omdirigeringer for geografiske begrep eller andre underliggende fra den kategorien igjen. Mvh Migrant (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 22:31 (CEST)
- Takk for greie svar, dette er vel et godt eksempel på hvorfor det er vanskelig å lære seg norsk. Jeg er helt enig i flyttingen, men stusset på at det ble flyttet uten omdirigering. Det blir vel også feil å kategorisere de opprinnelige artikkelnavnene under Kategori:Omdirigeringer fra feilskrevne stedsnavn. - 4ing (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 21:13 (CEST)
- Mexico by, Oslo fylke, Bergen kommune og Kaliningrad oblast høres, og er korrekt. Det skurrer derimot veldig i ørene når man for eksempel skrive New York stat (i motsetning til det engelske New York State), Lombardia provins, Tirol bundesland (i motsetning til tysk Bundesland Tirol), Yukon territorium, Paris arrondissement etc. Jeg er ikke i stand til å formulere en språkregel ut av dette, og jeg vet ikke hvor jeg eventuelt skulle finne en, men språkøret mitt forteller meg at dette stemmer ikke. Ville man skrevet i en løpetekst Los Angeles ligger i California stat eller Jordskjelvet var verst i Jumla distrikt? Hvorfor det høres bedre ut å skrive Moskva oblast er det mest folkerike i Russland eller Bergen kommune ligger vest i Norge vet jeg ikke. En annen sak er at ordet distrikt ikke er en del av navnet på distriktene. Når man velger navneformer uten å sette ordet distrikt i parantes, kan det virke som om benevelsen er en del av navnet. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 20:48 (CEST)
- Det er akseptabel norsk, jamfør dine eksempler. Men på her på nowp pleier vi å legge geografiartikler på denne type parentesform (med noen få unntak, som jeg mener vi også burde rydda opp i), så det er bra at de ble flytta, men altså av standardiseringshensyn. Haakon K (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 20:26 (CEST)
- Takk for svar, jeg tenkte også at dette kanskje er særskriving. Men jeg ser ikke helt forskjellen fra f. eks. Mexico by, Vestfold fylke eller Asker kirke. - 4ing (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 20:22 (CEST)
- Det kan sikkert Torbjørn si mer om, men jeg tenker umiddelbart sær skriving? mvh, --Apple farmer (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 19:54 (CEST)
Tilbake til marg og redigeringskollisjon: Sendte nettopp en mail til Språkrådet for å se om de kan hjelpe meg med en eventuell regel for slikt (slik at jeg slipper å henvise til språkøret mitt). I verste fall tar språkøret mitt feil, og da er det jo greit å få oppklart det. Kan jo legge inn en melding her hvis/når jeg får et eventuelt svar derfra. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 21:25 (CEST)
- Sandip har gjenopprettet omdirigeringene. Hvor de bør kategoriseres må nesten andre svare på. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 21:26 (CEST)
- Du nevnte også Asker kirke, noe som er helt korrekt, mens noe sånt som Riyadh moske skurrer (i motsetning til Riyadh-moskeen). Kan det ha noe med at når man oversetter benevnelsene må de stå i bestemt form entall? TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 21:34 (CEST)
- Og, for å avspore debatten litt... er det ikke mulig å programmere Wikipedia til å lage en grønn lenke i artiklene for alle lenker i løpetekst som går til en omdirigering som ligger i kategorier for feilstavede navn (men ikke i kategorier for omdirigeringer for foreldede navn og lignende). Dette vil jo gjøre det mye lettere å rette opp slike stavefeil i artikler. Har sett grønne lenker på russisk (eller kasakhisk) WP, men aner ikke hva de betydde, men det skulle vel i alle fall bety at det er mulig i praksis. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 21:38 (CEST)
- Du nevnte også Asker kirke, noe som er helt korrekt, mens noe sånt som Riyadh moske skurrer (i motsetning til Riyadh-moskeen). Kan det ha noe med at når man oversetter benevnelsene må de stå i bestemt form entall? TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 21:34 (CEST)
Her er vi vel også inne på hva som fungerer i muntlig språk og hva kun egner seg skriftlig. Både «Jumla distrikt» og «Jumla-distriktet» kan fungere både muntlig og skriftlig. Den eneste formen som ikke fungerer muntlig er vel «Jumla (distrikt)». Hebue (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 21:47 (CEST)
- Det er interessant det med at noen sånne konstruksjoner høres korrekte ut og andre ikke selv om de har akkurat samme oppbygning. Det har nok å gjøre med hva vi er vant til å høre og ikke. Med parentes som standard slipper vi uansett unna all slik tvil. Det blir spennende å se hva Språkrådet sier. Torbjørn har også rett i at uten parentes høres det ut som om benevnelsen «distrikt» er en del av egennavnet. Haakon K (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 21:53 (CEST)
- Jumla (distrikt) er et eksempel på en parantesform som benyttes i titusenvis av artikler på WP:NO. At det skal være slik er opplest å vedtatt, og jeg tror de fleste skjønner at man ikke skriver Jumbla (distrikt) når man skriver stil på skolen. Og, hva som funker i muntlig/skriftlig språk for andre kan jeg ikke svare på, men for meg funker overhodet ikke Jumbla distrikt hverken muntlig eller skriftlig. Når stort sett alt man leser i dag (aviser/nettaviser/Wikipedia etc) inneholder skrivefeil, så begynner det derimot å bli svært vanskelig til slutt å vite hva som er riktig og hva som ikke er riktig... men jo mer man leser en feil, jo bedre fungerer den. At det fungerer betyr ikke nødvendigvis at det er riktig. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 21:58 (CEST)
- Det er interessant det med at noen sånne konstruksjoner høres korrekte ut og andre ikke selv om de har akkurat samme oppbygning. Det har nok å gjøre med hva vi er vant til å høre og ikke. Med parentes som standard slipper vi uansett unna all slik tvil. Det blir spennende å se hva Språkrådet sier. Torbjørn har også rett i at uten parentes høres det ut som om benevnelsen «distrikt» er en del av egennavnet. Haakon K (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 21:53 (CEST)
- Jeg skjønner i alle fall ikke hensikten med, og tanken bak, å lage en stor diskusjon av dette. Det flyttes stadig hele artikkelserier på akkurat samme måte som disse ble flyttet, uten at det høres et pip fra noen kant. I mange tilfeller er det heller motsatt, at man ber om at artikler flyttes. Jeg gidder i alle fall ikke diskutere dette mer.. jeg har for lengst funnet ut at når det gjelder WP er det best å bare holde kjeft, for så snart man åpner den så har man det gående. TorbjørnS (ʦ) 2. mai 2015 kl. 22:03 (CEST)
Auda. Unnskyld. Hebue (diskusjon) 2. mai 2015 kl. 22:11 (CEST)
Til marg:Ikke for å starte en ny diskusjon her, men har fått svar fra Språkrådet i dag.
Det ene svaret var «For meg høres det riktigst ut med Katmandudistriktet osv. Det vanlige i norsk navnelaging er at sammensatte navn skrives i ett ord og med bestemt form. Men det kommer vel kanskje an på om Katmandudistriktet er et tydelig avgrenset område eller ikke? Katmandu distrikt høres ut som det kan være en administrativ enhet, mens Katmandudistriktet betegner "området rundt Katmandu".»
mens det andre svaret var: «Når det er tale om eit meir eller mindre presist område, vil samanskriving som Katmandudistriktet vera ein rett skrivemåte, jf. Bergensdistriktet (òg skrive Bergens-distriktet, alternativt Bergensområdet). Ein legg då ein namnekarakter i uttrykket. Med bindestrek vert namnekarakteren veikare. Liten bokstav som i bergensdistriktet reduserer òg namnekarakteren. Det er lite konsekvens i bruken av slike nemningar - eller namn.
Bergen kommune osv. med særskriving gjev etterlekken ein meir formell karakter, og då brukt om etablerte einingar - denne typen har skriftspråkleg/kansellispråkleg bakgrunn og er nytta om fast avgrensa einingar, som Rolvsøy lensmannsdistrikt (jf. handboka* s. 110 ff.). Katmandu distrikt kan ha engelskspråkleg bakgrunn, men mogeleg òg brukt om administrative einingar i Nepal. Dersom det er tilfelle, svarar det til vår bruk av t.d. Bergen kommune. Ei meir munnleg namnelaging vil vera kommunen Bergen og distriktet Katmandu. Det svarar då til delstaten New York. Så det bør klargjerast kva funksjon etterleddet har i slike konstruksjonar i det landet/språket ordet vert brukt.»
Det jeg får ut av dette er at det er riktig å skrive det i bestemt form entall (Katmandu distrikt, Oslo fylke, Moskva oblast) når det er snakk om et administrativt avgrenset område, mens når du snakker om distriktet rundt byen Katmandu, skal det være Katmandudistriktet. Samtidig mener Språkrådet at delstaten New York (det avgrensede geografiske området) burde skrives «delstaten New York». Tror ikke jeg har blitt helt klok på dette, og for min del skurrer fremdeles Katmandu distrikt i mine ører. TorbjørnS (ʦ) 11. mai 2015 kl. 13:45 (CEST)
Menyen til Innholdsoversettelse[rediger kilde]
Det brukes en popup-meny på «Bidrag» oppe til høyre hos de brukerne som har slått på «Innholdsoversettelse». Den samme menyen finnes på Spesial:Bidrag, så egentlig er dette litt dobbelt opp. De som utvikler funksjonen for Innholdsoversettelse vil gjerne prøve ut menyen, og det er satt opp sporing for å finne ut hvor mange som bruker den. Er det noen som har argumenter for/imot menyen? Jeg heller til at den kun er et irritasjonsmoment, men jeg er litt sær og vil gjerne ha enkle og ryddige sider. — Jeblad 9. mai 2015 kl. 15:40 (CEST)
- Foreløpig er jeg enig i at den er et irritasjonsmoment, men det kan sikkert snu seg etterhvert.
- Det som derimot er 'virkelig irriterende er at jeg har fått opp to rødlenker på interwikiplass (Se bilde). Hvordan får jeg vekk disse? Mvh 3s (diskusjon) 11. mai 2015 kl. 23:00 (CEST)
- Tror det er påbegynte oversettelser som du må klikke deg inn på og slette for å få de vekk. — Jeblad 12. mai 2015 kl. 00:32 (CEST)
- Nei, det kan ikke være det, for de kommer på mange forskjellige sider, også sider der det allerede er interwikier... 3s (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 08:58 (CEST)
- Er det hos meg og, og det bør fjernes. Den andre boksen det er snakk om er ikke så irriterende. --- Løken (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 16:05 (CEST)
- Nei, det kan ikke være det, for de kommer på mange forskjellige sider, også sider der det allerede er interwikier... 3s (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 08:58 (CEST)
- Tror det er påbegynte oversettelser som du må klikke deg inn på og slette for å få de vekk. — Jeblad 12. mai 2015 kl. 00:32 (CEST)
Ukens artikkel[rediger kilde]
Ukens artikkel er Verdensarven i Tyskland. I ingressen vises det til at Forbundsrepublikken Tyskland undertegnet UNESCO-konvensjonen i 1976, mens DDR gjorde det samme i 1988, noe som alt sammen er korrekt. For den førstnevnte stat er det lenket til et uoffisielt navn på et geografisk område, nemlig Vest-Tyskland, mens det for den nå opphørte stat DDR er korrekt lenket, og for eksempel ikke til Øst-Tyskland. Det dreier seg om anerkjennelse av internasjonale traktater. Det bør derfor i begge tilfeller lenkes til de respektive stater og ikke uoffisielle navn på de samme geografiske områder.--Trygve N 11. mai 2015 kl. 09:30 (CEST)
Invitasjon til Krigens kulturarv, 3.-4. juni hos Riksantikvaren[rediger kilde]
Riksantikvaren, Riksarkivet og Wikimedia Norge inviterer til et to-dagers arrangement om formidling av krigens kulturarv. Her finner man programmet og lenke til påmelding. Velkommen!--WMNOastrid (diskusjon) 11. mai 2015 kl. 11:12 (CEST)
Grafer[rediger kilde]
Kom over denne fra tech news, mulig det har interesse for flere: You can now make charts and maps on your wiki with the new "graph" tool. If you have an old browser, you will see images instead. It uses a tool called Vega; you can learn how to use it and write help pages for your wiki. You can use the Vega edit tool to make charts and copy the code to your wiki. Charts and maps use complex code and you should put them into templates. In the future, you will be able to create charts with VisualEditor. [3] [4] [5] --Chameleon (diskusjon) 11. mai 2015 kl. 18:08 (CEST)
- Jeg gjorde et forsøk med dette på Mason Vicentino. Det ser bra ut. Haros (diskusjon) 11. mai 2015 kl. 18:17 (CEST)
- Ja, det så bra ut. Men det er relativt mye kode som skal til (og det kan kanskje virke litt skremmende for enkelte). En mulighet for å unngå koden direkte i artiklene kan være å legge grafen inn på en underside til artikkelen, og transkludere denne undersiden i artikkelen (på samme måte som med en mal). --Chameleon (diskusjon) 11. mai 2015 kl. 18:22 (CEST)
- Har tenkt tanken, men tom. burde dataene ligge på Wikidata, og koden i en mal. Det var forøvrig mer kode som skulle til for tilsvarende kode før denne løsningen. Haros (diskusjon) 11. mai 2015 kl. 18:29 (CEST)
- Det er ikke undersider i hovedrommet, så datasettene vil bli liggende som egne artikler. Legg dataene heller som undersider for maler og lag grafene via kall på malene. — Jeblad 12. mai 2015 kl. 00:34 (CEST)
Knutsen & Ludvigsen-tegning på plass[rediger kilde]
Ingen stor sensasjon, men litt artig: Nå er en Øystein Dolmen-tegning av de to små fyrene på plass i Knutsen & Ludvigsen-artikkelen. Kjersti L. (diskusjon) 14. mai 2015 kl. 21:39 (CEST)
- Veldig bra! Blue Elf (diskusjon) 14. mai 2015 kl. 22:09 (CEST)
- Godt jobbet! Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 14. mai 2015 kl. 22:57 (CEST)
Spesiell redigering på engelske Wikipedia[rediger kilde]
Dagbladet har en artikkel på sine betal-sider under tittelen «Han blir kalt Storbritannias Obama etter en omstridt Wikipedia-endring». Omstridt? Hm, ettersom jeg ikke har tilgang til Dagbladets pluss-sider, kan man alltid ta et søk ved å anta at det er en engelsk opprinnelse. Jovisst, det avdekket en artikkel hos The Independent: «Chuka Umunna's 'British Obama' Wikipedia entry came from his former office». Hva som har skjedd her har også skjedd tidligere med politikere og andre som ikke kan motstå fristelsen å pynte litt på fasaden. Det er alltid dumt, og sannheten har en tendens å komme tilbake og bite deg i baken. Litt morsom er den vage unnskyldningen om at han bare skulle fjerne vandalisme. --Finn Bjørklid (diskusjon) 14. mai 2015 kl. 22:47 (CEST)
Innlogging via mobil og nettbrett[rediger kilde]
Har i det siste ikke klart å huke av knappen "fortsett å være innlogget" på mobil og iPad, fordi Wikipedia krever at jeg bruker cookies eller noe sånt. Aner ikke hvordan jeg skal skru på dette, men det burde vel gå an å ikke kreve at man skal slå på dette? --- Løken (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 13:07 (CEST)
- Da må dette gjøres via supercookies, og det løser vel ikke ditt problem. Jeg bruker Privacy Badger [6] fra w:en:Electronic Frontier Foundation (finnes for Firefox og Chrome), men har tillatt flere av Wikimedias sites. Hvis en slår den av så ser det ut som om ikke alt fungerer som det skal med pålogg på Wikipedia. Det er flere nettsteder som ikke er helt opplagte som må tillates, sjekk hvilken sider som blir gjesta når du logger inn. — Jeblad 9. mai 2015 kl. 16:26 (CEST)
- Lurer på om kontinuerlig innlogging nå blir gjort via LocalStorage og ikke kun via cookies slik som tidligere. Logg inn med påslåtte cookies, slett alle cookies, reload, og du er fortsatt innlogget via centralauth. Tidligere var du da utlogget. — Jeblad 9. mai 2015 kl. 16:39 (CEST)
- OK. Det skjønte jeg ikke. Er det Wikipedia som har endret reglene sine eller er det mobilen og iPaden min som har det? Og hvordan kan man fikse det? Jeg får logget inn, men må logge inn hver gang jeg er inne. --- Løken (diskusjon) 15. mai 2015 kl. 18:15 (CEST)
Wikitreff på Nasjonalbiblioteket 20. mai![rediger kilde]
Hei, neste wikitreff blir 20. mai på Nasjonalbiblioteket kl 17-19. Vi tenkte å snakke litt om bilder. Kanskje noe har spørsmål eller ønsker til Profoss om bilder? Vi møtes i Slottsbiblioteket, rett til venstre for inngangsdøren. Gi gjerne beskjed her eller til astrid@wikimedia.no om du kommer, så vet jeg ca hvor mange jeg fikser mat og drikke til. Vel møtt!--WMNOastrid (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 11:49 (CEST)
- Jeg er interessert. Vinguru (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 12:07 (CEST)
- Kommer innom. --Ooo86 (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 11:50 (CEST)
- Vi i Wikimedia Norge planlegger et Wikipedia bibliotek-prosjekt, som en del av dette prosjektet, så om noen i Oslo-området synes det er en god idé og vil delta, eller har innspill, kanskje vi kan ta en prat om det også på onsdag på Nasjonalbiblioteket? Eller send innspill her eller til astrid@wikimedia.no, gjerne om hvilke ressurser som kan være nyttige å få fri tilgang til! --WMNOastrid (diskusjon) 17. mai 2015 kl. 19:22 (CEST).
- Kommer jeg oǵ. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 14:10 (CEST)
Store sider[rediger kilde]
Er det noe maksimum på hvor store sidene kan være før de begynner å lagge? Jeg holder på med et prosjekt, der siden er blitt på over 300k bytes, og nå er det vanskelig å redigere på grunn av lagg. Noen som har noen tips til hvordan man kan fikse dette uten å måtte dele sider i to? --- Løken (diskusjon) 8. mai 2015 kl. 13:07 (CEST)
- Det et flere prosesser som vil ta suksessivt lengre tid når sider blir større, men ute at det finnes noen klart definert grense. Noen parseerfunksjoner er tyngre enn andre, og der er det satt en grense for hvor mange en kan bruke før videre prosessering stoppes. Ellers er det stort sett hastighet på databaseoppslag, formatering av siden, caching, overføring av siden, osv. Mitt inntrykk er at nettleseren er største flaskehalsen når sider blir store, men da ofte i kombinasjon med ubetenksom scripting. Spesielt scripting i forbindelse med store tabeller er et problem, og script som spør serveren om mer data hvor hver iterasjon er gjort sekvensielt og resulterer i endring av rendertreet.
- Hvis du kun opplever problemet under redigering så bruk klassisk wikitekst-redigering uten tillegg for fargelegging og denslags. Hvis du bruker webakselleratorer så prøv uten, disse kan gjøre at enkelte typer webaktivitet tar lengre tid enn normalt. Prøv også å bare redigere en seksjon om gangen, det er vel enkleste måten å øke farten. Redigerer du tabeller så kan det også være en idé å prøve tabelleditoren i VisualEditor. Jeg har ikke brukt denne på virkelig store tabeller, muligens får nettleseren åndenød… — Jeblad 9. mai 2015 kl. 16:11 (CEST)
- Det er kun under redigering. Bruker ikke Visual Editor, og tviler på at jeg kommer til å ta det i bruk, men ja det er tabeller som er problemet. Nå redigerer jeg på en side med over 300k, men funker dårlig når det er kjempelagg. --- Løken (diskusjon) 15. mai 2015 kl. 18:18 (CEST)
- Responstiden fra serverne påvirkes lite av størrelsen til tabeller, men tabeller kan være svært tunge for nettleseren når de skal vises frem. Når en bruker maler inne i tabeller så ser det ofte ryddig og enkelt ut for oss, men da kan det bli svært tungt for serveren for antall maler er ofte svært mye mer enn det vi ser. Malspråket er tungt og lite effektivt, det er derfor vi erstatter malverk med Lua-scripting. For eksempel vil hver enkelt kall på en flaggmal
{{flagg|Norge}}utløse et databaseoppslag, selv om det ser ut som gjentatt bruk av samme malen inne i en tabell. Kanskje kan vi erstatte denne med et smartere Lua-script som gjenbruker en og samme datatabell. Da vil det nok gå raskere for serveren, men tabeller er fortsatt tunge i nettleseren. — Jeblad 19. mai 2015 kl. 21:29 (CEST)- Hmm. Jeg så nå at den siden jeg holdt på med som gjorde at jeg nesten ga opp hadde 1000vis av {{Sortname}}. Kan dette være grunnen? Andre artikler jeg kan huske har vært trege å redigere er f. eks Troppene til VM i fotball 2014 o.l. --- Løken (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 23:09 (CEST)
- Den malen er nokså lettvekts, men scriptet for sortering er nokså tungt for nettleseren. Sortering skal likevel ikke skje før noen klikker på lenkene, men det skjer en rerendring av tabellen når scriptet initialiseres. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 01:46 (CEST)
- Hmm. Jeg så nå at den siden jeg holdt på med som gjorde at jeg nesten ga opp hadde 1000vis av {{Sortname}}. Kan dette være grunnen? Andre artikler jeg kan huske har vært trege å redigere er f. eks Troppene til VM i fotball 2014 o.l. --- Løken (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 23:09 (CEST)
- Responstiden fra serverne påvirkes lite av størrelsen til tabeller, men tabeller kan være svært tunge for nettleseren når de skal vises frem. Når en bruker maler inne i tabeller så ser det ofte ryddig og enkelt ut for oss, men da kan det bli svært tungt for serveren for antall maler er ofte svært mye mer enn det vi ser. Malspråket er tungt og lite effektivt, det er derfor vi erstatter malverk med Lua-scripting. For eksempel vil hver enkelt kall på en flaggmal
- Det er kun under redigering. Bruker ikke Visual Editor, og tviler på at jeg kommer til å ta det i bruk, men ja det er tabeller som er problemet. Nå redigerer jeg på en side med over 300k, men funker dårlig når det er kjempelagg. --- Løken (diskusjon) 15. mai 2015 kl. 18:18 (CEST)
Ortopedi[rediger kilde]
Det finnes p.t. følgende tre artikler som jeg synes omhandler mye det samme: Ortopedi, Ortopedisk medisin og Ortopedisk kirurgi. Jeg er imidlertid ingen lege, men jeg føler at disse burde vært flettet? Toreau (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 10:28 (CEST)
- Jeg tror det er mulig å begrunne at Ortopedisk kirurgi er en egen disiplin. Men Ortopedisk medisin har ingen interwiki, og kan slås sammen med Ortopedi. Mvh M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 11:55 (CEST)
Bot-er[rediger kilde]
Hva er Wikipedia-botene og hvordan fungerer de? Hilsen nysgjerrig.--195.204.59.117 19. mai 2015 kl. 16:53 (CEST)
- Hei! Botene på Wikipedia er automatiserte script som ordner med ting som ellers ville ville vært svært tidskrevende for oss dødelige. De kan gjøre ting som ordne med interwiki-lenker, flytte kategorier, bytte bilder, rette på datoer, også videre. Botene har litt programvare som sitter i bakgrunnen og leter etter ting å gjøre, når den finner noe å gjøre så gjør den som programvaren sier. Siden Wikipedia:roboter har litt mer info.--Telaneo (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 17:03 (CEST)
- Når nyhetsmediene skriver om boter på Wikipedia, kan man lett tro at mye av innholdet på Wikipedia er laget av boter. Riktignok har det vært noen prosjekter på Wikipedia på ulike språk, også bokmål (kommuner i Brasil), der man har brukt boter til å lage serier av enkle artikler ut fra data som kan hentes fra standardiserte kilder. Men det er til dels kontroversielt å lage artikler på den måten, og omfanget av slike artikler er så langt jeg vet ikke veldig stort. Blue Elf (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 18:45 (CEST)
Bilde som ikke vises[rediger kilde]
Hvorfor vises ikke dette bildet? Det ligger jo på Commons: [7]. Mvh --Mollerup (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 10:46 (CEST)
- Merkelig... Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 12:29 (CEST)
- De dukker hos meg i forhåndsvisning (i redigeringsmodus), men ikke i normal lese-modus. Scannet filen med Jerry1250's SVG Check, og denne meldingen kom:
- Line 2935: *Warning* http:// external reference found. These may be innocuous document declarations (particularly early on, and no problem), but if they form file references, they will not work (and may be blocked) by the Wikimedia software. All required elements need to be included in the SVG directly.
- Merkelig... kanskje noe relatert til server-cache? --- Aldebaran (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:18 (CEST)
- ....og straks jeg hadde lagret innlegget mitt dukket bildene opp i lesemodus også... --- Aldebaran (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:19 (CEST)
- Ser det er kommet en ny versjon (sjekk filhistorikken), antar referansen er fjernet. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 23:26 (CEST)
- ....og straks jeg hadde lagret innlegget mitt dukket bildene opp i lesemodus også... --- Aldebaran (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:19 (CEST)
Problemet ser nå ut til å være løst - problemet gjaldt tydeligvis flere bilder som ble lastet opp siste døgn: https://phabricator.wikimedia.org/T99761], w:Wikipedia:Village_pump_(technical)#Uploads to Commons not being recognised on English Wikipedia. - 4ing (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 09:06 (CEST)
- Takk for hjelpen! Alt ser ut til å virke fint nå, ja. Mvh --Mollerup (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 09:32 (CEST)
Artikkler om samme tema?[rediger kilde]
Er det bare meg, eller handler artikklene Kintamanihund og Balihund om samme hunderase? For hvis de snakker om samme ting kan vi vel bare flette de? Er det noen her som kan noe om dette?--Telaneo (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 01:09 (CEST)
- Niks, det er to forskjellige hunder, men opphavet er nok felles. Balihund er en nå hunderase. Kintamanihund er en stammehund, men andre egenskaper. tB 21. mai 2015 kl. 17:18 (CEST)
- Den er grei, da trenger jeg ikke å tenke over det lenger.--Telaneo (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 19:32 (CEST)
- Niks, det er to forskjellige hunder, men opphavet er nok felles. Balihund er en nå hunderase. Kintamanihund er en stammehund, men andre egenskaper. tB 21. mai 2015 kl. 17:18 (CEST)
Interessante bilder[rediger kilde]
På Commons kommer det stadig inn nye interessante bilder fra Nasjonalbiblioteket-bot. Blant annet er Morgenstierne-samlingen og gamle Lillehammer-bilder nylige opplastinger. Her er det trolig mye nyttig billedmateriale både for eksisterende og nye WP-artikler, og det kan anbefales flere å følge med her. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 11:47 (CEST)
LikerKjersti L. (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 12:04 (CEST)- LikerUlf Larsen (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 14:52 (CEST)
- Vi er fått et lite luksusproblem, ved at mengden gamle bilder fra div. arkiver som lastes opp til Commons ol. er blitt såpass stor at man ikke rekker å katalogisere de og ta de i bruk :-) TommyG (d^b) 22. mai 2015 kl. 18:02 (CEST)
- Veldig flott. Vinguru (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 20:28 (CEST)
![[7]](https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Popularity_of_name_Salome.svg){kind=link}
Plassering av tabeller på artikkelside[rediger kilde]
Er det noen som kan forklare hvordan syntakset posleft og posrigth brukes for å plassere en tabell på en artikkelside ? mvh --Pmt (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 16:38 (CEST)
- Tror kanskje du tenker på
style="float:left"ogstyle="float:right". Disse flytter blokken som tabellen ligger «inni» til venstre eller høyre, og lar tekst flyte rundt tabellen om det er plass. Du kan gjøre det samme med en div-tagg, men ikke med en span-tagg. Det er dermed mulig å få tekst til å flyte inn mellom tabellene hvis det er plass til det.
Denne flyter til venstre ved å bruke class="wikitable" style="float:left"
|
Denne flyter til høyre ved å bruke class="wikitable" style="float:right"
|
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Du kan også bruke klasser for høyre (right) og venstre (left) for å få samme effekten. Dette har også en fordel ved at margene justeres, dermed blir det mer luft rundt dem. Dette er spesielt synlig når tabeller plasseres til venstre.
Denne flyter til venstre ved å bruke class="wikitable venstre"
|
Denne flyter til høyre ved å bruke class="wikitable høyre"
|
Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua. Ut enim ad minim veniam, quis nostrud exercitation ullamco laboris nisi ut aliquip ex ea commodo consequat. Duis aute irure dolor in reprehenderit in voluptate velit esse cillum dolore eu fugiat nulla pariatur. Excepteur sint occaecat cupidatat non proident, sunt in culpa qui officia deserunt mollit anim id est laborum.
Ved å bruke disse virkemidlene kan en få sider som gir et mye mer flytende utlegg. — Jeblad 22. mai 2015 kl. 21:54 (CEST)
Flytt og slett[rediger kilde]
I samråd med Bruker:Sauer202 som valgte å omdefinere siden Skive, har jeg valgt å flytte den tidigere pekersiden tilbake dit. Da må jeg altså få slettet omdirigerings-siden Skive, og få den nå utvidede pekersiden Skive (pekerside) flyttet til dens plass. Anyone? TorSch (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 06:45 (CEST)
- Utført. Edorfbir (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 06:51 (CEST)
Infobokser - posisjonskart[rediger kilde]
Noe har skjedd med posisjonskart-parameteren i diverse infobokser. Kan noen som har greie på det se på dette? Hebue (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 13:45 (CEST)
- @Cocu: Holder på med et kart-script, kanskje det er relatert. — Jeblad 23. mai 2015 kl. 16:12 (CEST)
- Ser ut til å være i orden igjen nå. :) Hebue (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 16:42 (CEST)
OGG[rediger kilde]
Kan noen forbarme seg over brukeren som prøver å legge inn lydfil på Marlene Dietrich? Virker som et bra tiltak - men så var det å få det funksjonabelt, da. (Ikke helt mitt bord) --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. mai 2015 kl. 18:54 (CEST)
Transkripsjon av Ə[rediger kilde]
Bør den aserbajdsjanske bokstaven Ə transkriberes som a eller ä? Har sett at den på norsk går som a eller e, mens jeg har sett den på engelsk WP som både ä og a. Finner ikke noe konkret. Ser også etter en rask kikk i kategorien aserbajdsjanere eksempler på at man bare bruker Ə. Ble mange alternativer her :) --TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 20:27 (CEST)
- Vi bør benytte bokstaven Ə, for den er en del av et latinsk alfabet. Å translitterere den til en annen bokstav blir det samme som om vi skulle bytta ut for eksempel spansk ñ med nj eller serbisk š med sj, og det gjør vi jo ikke. Vi translitterer kun når det er snakk om et ikke-latinsk alfabet. Haakon K (diskusjon) 24. mai 2015 kl. 20:54 (CEST)
- Ja, det slo meg etter at jeg hadde spurt spørsmålet og tenkte litt på det... vi transkriberer jo ikke sær-islandske/færøyske eller den sær-franske bokstaven oe. Men, likevel... en med norsk tastatur vil jo ikke finne disse oppslagene på vanlig måte, så hvilken bokstav burde man da bytte den ut med i eventuelle omdirigeringer? TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 21:11 (CEST)
- Tror i slike tilfeller det er greit å være raus med omdirigeringene, som f.eks. her. --Wikijens (diskusjon) 24. mai 2015 kl. 21:30 (CEST)
- Takk for svar. Da lærte jeg noe nytt i dag også... TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 22:59 (CEST)
- De brukte forøvrig selv ä i en periode, mens uttale er nærmere æ. — Jeblad 25. mai 2015 kl. 01:47 (CEST)
- Takk for svar. Da lærte jeg noe nytt i dag også... TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 22:59 (CEST)
- Tror i slike tilfeller det er greit å være raus med omdirigeringene, som f.eks. her. --Wikijens (diskusjon) 24. mai 2015 kl. 21:30 (CEST)
- Ja, det slo meg etter at jeg hadde spurt spørsmålet og tenkte litt på det... vi transkriberer jo ikke sær-islandske/færøyske eller den sær-franske bokstaven oe. Men, likevel... en med norsk tastatur vil jo ikke finne disse oppslagene på vanlig måte, så hvilken bokstav burde man da bytte den ut med i eventuelle omdirigeringer? TorbjørnS (ʦ) 24. mai 2015 kl. 21:11 (CEST)
Refleksbombe[rediger kilde]
I forbildelse med oversetting av artikkel om noe mer fredelig, (sivile luftskip) kom jeg over et ord som jeg fikk problemer med å oversette:bouncing bomb. og valgte refleksbombe Som ikke-stridende var dette et nytt område, tenkte på Hoppende bombe eller sprettende bombe, uten at jeg fant det passende som tittel. Er det en eller annen stridsdyktig Wikipedianer som har forslag. Artikkelnavnet kan flyttes MvhF.bendik (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 15:18 (CEST)
- På dansk finnes begrepet hoppende bombe, som i det minste er et rimelig beskrivende navn. Også sprettende bombe vil være bedre. Refleksbombe er ikke et ord, og jeg tror ikke noen umiddelbart vil forstå hva det er bare ved å lese navnet. Uansett skal ikke Wikipedia finne opp ord. Mvh --- Aldebaran (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 15:35 (CEST)
- I en artikkelkladd jeg hadde en gang, var jeg på nippet til å kalle det en sprettbombe. Men fant ordet i kun én (populærvitenskapelig) kilde på Bokhylla, så jeg droppet hele greia... sitter og blar i en norskoversettelse av Dambusters-boka til Brackhill nå for å se om det dukker opp noe der. Pål N. (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:00 (CEST)
- Jeg har sett hoppmine bli brukt om bouncing/bounding minei enkelte tekniske ordbøker, så antar at «hoppbombe» er et mulig navn for bouncing bomb. Refleksbombe gir ingen mening og er som nevnt over ikke et ord. Siden bør flyttes til hoppende bombe eller et bedre alternativ. – Mvh Sandip90 (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:25 (CEST)
- Hoppmine tror jeg er en personellmine som spretter opp når den er i ferd å utløses for å gjøre maks ugagn. --Chameleon (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:49 (CEST)
- Jeg har sett hoppmine bli brukt om bouncing/bounding minei enkelte tekniske ordbøker, så antar at «hoppbombe» er et mulig navn for bouncing bomb. Refleksbombe gir ingen mening og er som nevnt over ikke et ord. Siden bør flyttes til hoppende bombe eller et bedre alternativ. – Mvh Sandip90 (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:25 (CEST)
- Også Engelsk-norsk militær ordbok (Grøndahl 1985) bruker hoppmine for bouncing mine. Hilsen GAD (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 16:58 (CEST)
Innspurt på Wikidata Menu Challenge[rediger kilde]
Wikimedia Sverige kjører en wikidata-konkurranse frem til onsdag. Nå er det bare 48 ord igjen for for bokmål og 121 for nynorsk. Finsk og dansk er ferdig, og svensk har ti ord igjen. "Det vore fantastiskt om alla nordiska språken kunde bli färdiga," mener Jan Ainali i Wikimedia Sverige. Jeg er enig! Her er lenke til konkurransen: https://www.wikidata.org/wiki/Wikidata:Menu_Challenge. --WMNOastrid (diskusjon) 25. mai 2015 kl. 17:56 (CEST)
Spørringer i naturlig språk[rediger kilde]
Noen studenter har laget et nokså morsomt grensesnitt for spørringer i naturlig språk mot Wikidata. Den er beskrevet på Platypus, a speaking interface for Wikidata og siden hvor du kan stille spørsmål er på askplatyp.us. Under MediaWiki Hackathon i Lyon er det laget et ekstra verktøy Generate a SPARQL query. Det er ikke alltid at svarene er helt som en forventer, og mange data er ennå ikke tilgjengelig. Da kan svarene bli noe merkelige inntil en graver litt i datene. Et eksempel på et svar som ikke er helt som forventet er «When was Henrik Ibsen born?». Her får en svaret «Skien», «Thursday, March 20, 1828», og «Friday, January 15, 1971». Skien dukker opp fordi adverb strippes litt for hardhendt, dermed reduseres «born in» og «born on» (alias for egenskapene P19 og P569) til «born» som er litt for enkelt. Dette forklarer at vi får svaret «Skien», men den siste datoen er ikke fullt så enkel. For danske fotballfantaster er nok svaret mye enklere, for det finnes en dansk fotballspiller som også heter Henrik Ibsen og han er født i 1971. Litt rusk i resultatet, men igrunnen er det jo spennende at de har kommet så langt! — Jeblad 25. mai 2015 kl. 20:17 (CEST)
Våre forsvunnede artikler fra november 2014[rediger kilde]
I november 2014 hadde vi en lengre diskusjon under tittelen 30 000 artikler borte? Det ble satt opp en feilmelding T76356 Unexplained variation in the output of 24 353 618 on nowiki som etter hvert ble stengt som invalid. Dette har etter hvert utløst en del arbeid, en notis i Signpost Milestone counts, og nå senest en større artikkel i Signpost The awful truth about Wikimedia's article counts. Det ser ut for meg som om noe er fikset, men at ingen vil garantere at alt er helt på stell. — Jeblad 25. mai 2015 kl. 01:44 (CEST)
- Takk for en interessant oppdatering. Artikkeltallet vårt sank altså fordi det opprinnelig var feil. Det står at det fra nå av vil bli kjørt en opptelling en gang i måneden, så da bør det holde seg sånn passe riktig framover. Haakon K (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 00:43 (CEST)
- Jeg har også etter dette sett ett fall i artikkelantallet, om lag 2000 artikler som ble strøket, men tok det ikke opp på nytt i og med den tidligere diskusjonen. Muligens da man kom i gang med noe nytt opplegg? Det viktigste er likevel at det ikke påvirker det faktiske artikkelinnholdet her, men om det kan være et omtrentlig riktig tall, er det jo kjekt å ha. For øvrig takk til Jeblad som følger opp alt mulig rart. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 10:04 (CEST)
Problemer med Ad block ?[rediger kilde]
Vet noen om det eksisterer konflikter mellom Ad block og virusprogrammer (Northon , McFee) ? Jeg har hatt en del problemer etter at jeg lastet ned dette programmet.--Ezzex (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 21:31 (CEST)
- Jeg har AdBlock som utvidelse til Chrome, og Norton Internet Security, og har ikke opplevd noen problemer med det. --Tarjeimo (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 23:01 (CEST)
- Samme her, Adblock ser ikke ut til å krangle med verken Malwarebytes eller AVG.--Telaneo (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 20:22 (CEST)
Frigjøringsjubileum i Narvik[rediger kilde]
Kommer til å legge ut det jeg synes er høvelig greie bilder av det jeg får tatt i dag fra 75-årsjubileet for frigjøringen av Narvik, som pågår i dag. Legger alt i kategorien commons:Category:Liberation of Narvik 1940-2015 på Commons.
- Det er bra Torbjørn. Fint med lokale fotografer. 📷 mvh,Apple farmer (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 16:42 (CEST)
- Foreløpig ble det 50 bilder (så skal jeg beskjære noen flere før jeg legger ut). Vet ikke hva alt jeg har tatt bilde av er (hvilke lands militær/hvilke tropper og sånt), og det er mulig det er bilder av celebriteter jeg ikke vet om. Forhåpentligvis kan noen av bildene være aktuell i ulike artikler, mens noe sikkert egner seg best til narvikrelatert og historierelatert. Hvis noen tilfeldigvis ser noe/noen de kjenner igjen, så kategoriser gjerne. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2015 kl. 17:13 (CEST)
- Jeg har satt på litt info på et par av bildene, det ser ut som du har tatt bildet av en del polske soldater (grå uniformer med firkanta hatt) og noe som jeg tolket som polske speidere. Jeg synes jeg la merke til noen franske matroser også (marineuniform med hvit lue med rød dusk på toppen). Resten så ut som norske uniformer med ymse forskjellige bereter. Profoss (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 17:42 (CEST)
- Trodde "speiderne" var tyske. Flott at du legger inn info. Jeg vet at det var norske, polske, britiske, franske og tyske soldater til stede. Jeg vet at ambassadører (blant annet fra Polen) etc var her, men hvem som er hvem vet jeg ikke. Var egentlig der mest for å få tatt bilder, og det var vanskelig å finne et sted å få tatt gode bilder (spesielt av VIP'ene). Regnværet ødela en del også. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2015 kl. 17:57 (CEST)
- Jeg stusset litt over at flaggene for Storbritannia og Tyskland blir holdt av norske soldater, noe som tyder på at de ikke har noen menige soldater tilstede (sikkert noen med slipekanter og stjerner dog). Ja, det ser ut som en ganske traurig dag med dårlig vær. Profoss (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 18:02 (CEST)
- Trodde "speiderne" var tyske. Flott at du legger inn info. Jeg vet at det var norske, polske, britiske, franske og tyske soldater til stede. Jeg vet at ambassadører (blant annet fra Polen) etc var her, men hvem som er hvem vet jeg ikke. Var egentlig der mest for å få tatt bilder, og det var vanskelig å finne et sted å få tatt gode bilder (spesielt av VIP'ene). Regnværet ødela en del også. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2015 kl. 17:57 (CEST)
- Jeg har satt på litt info på et par av bildene, det ser ut som du har tatt bildet av en del polske soldater (grå uniformer med firkanta hatt) og noe som jeg tolket som polske speidere. Jeg synes jeg la merke til noen franske matroser også (marineuniform med hvit lue med rød dusk på toppen). Resten så ut som norske uniformer med ymse forskjellige bereter. Profoss (diskusjon) 28. mai 2015 kl. 17:42 (CEST)
- Foreløpig ble det 50 bilder (så skal jeg beskjære noen flere før jeg legger ut). Vet ikke hva alt jeg har tatt bilde av er (hvilke lands militær/hvilke tropper og sånt), og det er mulig det er bilder av celebriteter jeg ikke vet om. Forhåpentligvis kan noen av bildene være aktuell i ulike artikler, mens noe sikkert egner seg best til narvikrelatert og historierelatert. Hvis noen tilfeldigvis ser noe/noen de kjenner igjen, så kategoriser gjerne. TorbjørnS (ʦ) 28. mai 2015 kl. 17:13 (CEST)
Forskningsrådet: vi trenger innspill![rediger kilde]
Wikimedia Norge og Forskningsrådet ser på mulige tiltak og eventuelt samarbeid for å stimulere forskere og andre skribenter til å skrive og utbedre artikler på Wikipedia, men vi trenger selvsagt hjelp. Jeg (Astrid i Wikimedia) fikk veldig mange gode innspill på wikitreffet på Nasjonalbiblioteket forrige onsdag, takk! Det vi nå før sommeren gjerne vil ha forslag om er: Hvilke fagområder mener dere det kan være lurt å konsentrere seg om? Hvor er det hull? Hva er dårlig dekket? Andre innspill? Kom veldig gjerne med de her!--WMNOastrid (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 09:30 (CEST)
- Flott at Forskningsrådet engasjerer seg. Jeg tror imidlertid best bruk av ressurser som forskere på Wikipedia er «indirekte». I stedet for at en forsker f.eks bruker en halv dag på å bidra direkte ved å skrive i en artikkel så bør hun eller han oppmuntre eller veilede studenter i hva som bør forbedres. Om en forsker med bakgrunn innenfor fysikk f.eks først bruker en time på å se over vår artikkel om kvantemekanikk og noen underliggende artikler og deretter forklarer en gruppe på studenter hva som er upresist, feil eller mangler, så har de et bedre utgangspunkt for å ta fatt. Det sentrale er at Wikipedia er et generelt leksikon, det betyr at vi har sammendrag av kunnskap om ulike emner. En trenger ikke forskerkompetanse for å skrive slike sammendrag, derimot kan forskere gi gode innspill og inspirasjon for studenter og «andre dødelige». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 10:03 (CEST)
- Interessant. Mange av innspillene som kom på wikitreffet gikk på akkurat det samme. Noen som tenker annerledes?--WMNOastrid (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 10:39 (CEST)
- Bra innspill. Enig med Ulf i fremgangsmåten. Det forekommer meg at humaniora-fagene er svært ujevnt dekket, og enkelte steder faglig litt for preget av førsteårsstudenter. Psykologi virker spredt og tildels svakt rotfestet i historisk utvikling ut fra de verker jeg har i hylla. Der er kommet til nye fagområder som med fordel kan beskrives nærmere. Jussen mangler tildels en innsiktsfull finpuss og formuleringer som både er faglig og folkelig dekkende. Noen områder er tynt dekket - og noe mangler muligens helt. Ikke alt her er forskningspreget - men noe er det. Grenseområdene mellom psykologi, nevrologi og slikt har jo til og med gitt en nobelpris. Der er sannsynligvis flere gode artikkeloppslag gjemt i underskogen der.
- Noen må altså kurses opp på å finne fram til hva WP har, slik at dette blir klarlagt - og så fortsetter en derfra. Kanskje noen av våre kategorikløppere kan tjene som veiledere i skogen av kattegoritrær? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 11:17 (CEST)
- Det kan vel også tas med noe fra Wikinyhetene for noen måneder siden om en gruppe amerikanske leger som jobber sammen om å gjøre den medisinske informasjonen på enWP så god, forståelig og up-to-date som mulig. Kjennetegnene på slike artikler er at de er meget solid referansebelagt i store mengder. Det bør ikke glemmes her heller. --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 11:17 (CEST)
- Jeg laget et opplegg for mine historiestudenter med redigering i WP, sammen med Kjersti Lie. Det resulterte i et lite knippe nye artikler og stubbutvidelser innen kategorien historie. Et par eksempler er Norgesparagrafen, Slaget ved Hvitefjell og Den første marokkokrisen. Studentene lærte mye, og Wikipedia-Norge fikk noe mer stoff. Det syns jeg er en ganske bra modell for hvordan forskere kan bidra her. --Thomas Brandt(diskusjon) 27. mai 2015 kl. 13:43 (CEST)
- Er det kun artikkelskriving som er aktuelt, eller er andre typer utbedring også aktuelt? Tenker spesifikt på bruk av statistikk i artikler, det er aktuelt å bruke datasett fra SSB. — Jeblad 29. mai 2015 kl. 00:03 (CEST)
- Phidus har kanskje noen tanker og ideer om dette? Kjersti L. (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 12:15 (CEST)
Dersom jeg skal legge inn en artikkel om en kjent person som har flere navn i bruk, hvordan gjør man dette? Fornuftsmessig ser jeg for meg å ha fødenavn som den egentlige, fyldige artikkel, og de to andre navnene som en kort forklaring på hva og hvem og lenke til hovedside/virkelig navn. Jeg finner dessverre ikke svaret på dette på hjelpesider. Alle navn er i aktiv bruk og har tusenvis av treff på Google.
2001:4644:D90E:0:98C5:7B75:7E5F:FFF7 29. mai 2015 kl. 09:23 (CEST)
- Hei. Rent praktisk bruker man å redegjøre for alternative navn helt innledningsvis i artikkelen, samt at man lager omdirigeringer for disse navnene, se Hjelp:Omdirigeringsside. Det er som du sier naturlig å benytte vedkommendes egentlig navn som hovedplassering for artikkelen, men dersom han/hun er klart mest kjent under et alternativt navn, kan det være riktig å legge artikkelen der lesere vil forvente å finne den. For eksempel Moder Teresa, hvor fødenavn Agnes Gonxhe Bojaxhiu brukes som omdirigering. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 09:35 (CEST)
- Spørsmålet var litt uklart om hvem det gjelder, men for ordens skyld er det best å samle omtalen av et enkelt artikkelemne på ett sted, og benytte omdirigeringer for andre navn. Dersom det er kunstnernavn mer i betydningen karakterer, kan det likevel være tilfeller hvor omtalen med fordel kan splittes opp. For eksempel adskilte artikler om Trond Kirkvaag og Skræmmer'n. Du må bare vurdere hva som gjelder og er fornuftig i ditt tilfelle, ikke vær redd for å prøve deg frem! Mvh --Ooo86 (diskusjon) 29. mai 2015 kl. 09:49 (CEST)
Store muligheter til å levere bedre kvalitet til Wikipedias lesere[rediger kilde]
Publiserte i går et bloginnlegg om resultatene fra en forskningsartikkel vi skal presentere på ICWSM-konferansen i Oxford i slutten av måneden: Wasted Effort and Missed Opportunities: Content Production and Reader Interest in Wikipedia Vil tro det har interesse for norske Wikipedianere også. I hovedsak så er konklusjonen at Wikipedias bidragsytere har en glimrende anledning til å servere kvalitetsinnhold til et større publikum ved å ta mer hensyn til popularitet i valget av hvilke artikler som det bidras til.
Kort oppsummert så studerte vi artikkelkvalitet og -popularitet i Wikipedia på fire språk: engelsk, fransk, russisk, og portugisisk. Vi innhentet data over en fire-ukers periode slik at kortsiktige trender ikke ble fullstendig dominerende, og for å tilsvare en kalendermåned. Felles resultater for disse fire språkene er:
- De mest populære artiklene er i liten grad også av tilsvarende høy kvalitet (kun 5-10% har kvalitet tilsvarende utmerkede artikler).
- Wikipedias høykvalitetsartikler skrives i stor grad om emner med få lesere (50-60% har lav popularitet).
- Ubalansen mellom popularitet og kvalitet påvirker leserne i stor grad, over 40% av artikkelvisningene (2 milliarder hver måned for de fire språkene vi studerte) er artikler med signifikant lavere kvalitet enn deres popularitet tilsier.
I tillegg så vi på hvordan emnefordelingen er for svært populære artikler som ikke er Featured Articles (FAs), og FAs med lav popularitet i engelsk Wikipedia, for å se om det er trender som går igjen. Wikipedias artikler om land (WikiProject Countries) er soleklart på topp av listen over populære artikler som ikke er FAs. Det er også endel populærkultur på lista (pop- og rock, komedier, Internet, etc).
Vi sjekket også om kortsiktige trender dominerer blant de mest populære artiklene, og fant at det ikke er tilfelle, 53.6% av disse artiklene hadde stabil popularitet over fireukersperioden vi målte. Merk at vi brukte data for ytterliger åtte uker som basis for trendanalysen, den bruker ARIMA-modeller for å fange opp for eks. ukentlige sykler.
Håper dette har interesse for andre her. Spør gjerne om det er noe som er uklart, eller kommentér, diskusjon om dette er hjertelig velkommen. En PDF av forskningsartikkelen kan for øvrig hentes herfra. Mvh, Nettrom (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 18:08 (CEST)
- Wikipedias oppgave er ikke å imøtekomme lesernes «behov» definert ut fra hva som er populært. Wikipedias oppgave er å spre kunnskap. Kimsaka (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 19:00 (CEST)
- Takk, Nettrom. Dette var interessant. Mvh 3s (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 19:16 (CEST)
- Det var da en bombastisk avvisning. Hvis man er enig om at formålet er å spre kunnskap, må det absolutt være av interesse å skrive om det brukere av wikipedia søker mer informasjon om. Dersom 90 prosent av skoleelever går til wikipedia i løpet av sin epoke som elev for å skaffe seg overblikk over hendelser i løpet av andre verdenskrig, mens 0,0001 prosent slår opp på et marganialt emne i tilsvarende periode, er det greit å vite at om man har tjue timer tilgjengelig til å jobbe med en artikkel, og har like forutsetninger for forbedring av begge typer artikler, så vil svært mange flere personer ha nytte av at artikkelforfatter bruker tid på førstnevnte artikler. Det er selvsagt flere faktorer inne, som bredde i utvalg av artikler, og artikkelforfatteres interesse- og kunnskapsfelt. Grrahnbahr (diskusjon) 12. mai 2015 kl. 22:01 (CEST)
- Avvik mellom tilbud og etterspørsel tror jeg bare er typisk for et prosjekt med åpen kildekode og fortrinnsvis frivillige bidragsytere. Bidragsyterne bidrar i hovedsak med det som er interessant for dem. De som nok i hovedsak holder kvaliteten oppe i store, viktige åpen kildekode programvareprosjekter er folk som får betalt av sin arbeidsgiver for å bidra, samt kanskje en liten gruppe utviklere som bare liker å prøve seg på nye utfordringer (dette siste har vi nok noen av på Wikipedia også). Wikipedia mangler i stor grad denne gruppen som får betalt for å gjøre nødvendige ting enten det interesserer dem eller ikke, og det er flere grunner til det. For det første er programvare en mye mer objektiv ting enn Wikipedia-artikler. Om et firma bidrar til Linux-kjernen med en driver til sin nye duppeditt, så er det ikke bias noe problem. Det er derfor ikke den samme skepsisen til bidrag om en selv, snarere tvert i mot. En annen ting er at det ikke finnes den samme økonomiske modellen rundt Wikipedia som det finnes rundt åpen programvare. Organisasjoner har derfor ikke den samme motivasjonen til å skape et bedre Wikipedia (utover omtalen om seg og sitt), da de ikke tjener noe på det. Unntaket kunne vært innen offentlig finansierte eller veldedige kunnskapsformidlingsinstituasjoner, men her kommer vi tilbake til problemet med at kvalitet på artikler er mer subjektivt. Det har vel vært tatt opp før at disse ikke er interessert å lage en god artikkel bare for å se andre, i deres øyne amatører, rive den i fillebiter. De kan jo like så gjerne legge ut artikkelen på egne nettsider, og ha like god samvittighet for å spre informasjon. Google, og dermed folk, finner jo artikkelen der også. Nå er kanskje dette bare synsing fra min side, eller bare den lille delen av sannheten jeg ser fra min posisjon. Jeg er mindre bidragsyter både innen Wikipedia og åpen kildekode. I begge sammenhengene vet jeg om store mangler, og jeg gjør ikke noe med det fordi jeg velger å bruke fritiden på andre ting som gir mer tilfredsstillelse for lavere innsats. Ters (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 07:21 (CEST)
- Absolutt interessant informasjon og greit å «ha i bakhodet». Jeg skriver jo stort sett om det som interesserer meg, men det skjer at jeg omprioriterer og da er popularitet en av faktorene som vurderes. Som et eksempel så har jeg på listen å utvide artikkelen om Slaget om Atlanterhavet (andre verdenskrig) (285 visninger siste måned) men la den på is og gikk i stedet i gang med Karl III Johan (1494 visninger siste måned). Mulig fremtidig popularitet (200 år siden slaget i år) spilte også inn ved valget av slaget ved Waterloo som jeg nå holder på å oversette i sin helhet fra engelsk.
- En underlig sak i den forbindelse er at vi kun har en uoffisiell side å forholde oss til mht. sidevisningsstatistikk, merkelig at Wikimedia Foundation (WMF) ikke har lagt inn ressurser på dette. En ekstra fane for hver artikkel hvor statistikk og lignende ble lagt ut ville jo vært å foretrekke, i stedet for å måtte gå omveien om historikk og deretter til en uoffisiell side. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 07:33 (CEST)
- Kommentar til Ulf Larsens innspill: Til det siste synes jeg slik informasjon kunne vært enten lenke eller en tallvisning på siden for Sideinformasjon som er lenket til venstre under verktøyavsnittet og som for denne Wikipedia:Torget siden ligger her. Mvh Migrant (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 08:19 (CEST)
- Enig med Migrant, siden for Sideinformasjon er det naturlige stedet å legge oversikt over sidevisninger. Jeg vet at det arbeides med bedre statistikk, hadde vært interessant å hørt om det også ble gjort noe med sidevisninger. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 13. mai 2015 kl. 19:52 (CEST)
- Åpne en ny tråd om hva dere ønsker av statistikk for sidevisniner, og sett opp issues i Phabricator. Det er nokså mange forskjellige tall som er aktuelle når en snakker om «sidevisninger», både med hensyn på hva som er variable som analyseres og hvordan de periodiseres. Noen av tallene er trivielle å beskrive, men svært tunge å beregne, så ikke forvent raske løsninger. Det kan også være lurt å ta en titt på m:Research:Metrics standardization#Daily page views for å se hva som er status. («Daily page views – this metric will be delivered in stage 3 (2015-Q1)», dvs de er forsinket.) — Jeblad 13. mai 2015 kl. 20:13 (CEST)
Jeg tror ellers ikke det er noen motsetning mellom det Nettrom her kommer med og Kimsakas kommentar om Wikipedias rolle om å spre kunnskap. En svært enkel og god start hadde f.eks vært å hatt en enkel «ti på bunn» liste hvor vi f.eks kobler antall visninger med mangler (kort artikkel, ulike mangler osv.). En slik liste kunne synliggjort artikler som første verdenskrig. Den hadde siste 30 dager seks tusen sidevisninger, samtidig som den har klare mangler (kort, ufullstendig, har knapt noen referanser) og er en artikkel om et helt sentralt historisk emne.
Dersom det lages en slik liste og det f.eks kobles til den fra listen som vises til høyre på Overvåkingsliste og Siste endringer så har vi i noe større grad synliggjort disse artiklene og det er jo en god begynnelse. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. mai 2015 kl. 06:44 (CEST)
- Nettrom tar opp noe vesentlig: hvorfor er det ikke de viktigste og mest etterspurte artiklene som er best og/eller mest gjennomarbeidet!? (Jeg tror det er rimelig å sette likhetstegn mellom AA/UA-status og «mest gjennomarbeidet»; i alle fall for alle praktiske hensyn.)
- Det kan gis flere eksempler på at det han peker på er riktig: vi har en AA om Nikolaj Leskov, men verken om Tolstoj eller Dostojevskij; vi har UA om Gustav Wentzel, men ikke om Munch; vi har Welhaven, men ikke Ibsen og Undset; vi har Nauru og Bhutan, men ikke Kina og USA; vi har AA om tre salmer og GTs apokryfer, men ikke hovedartikkelen om Bibelen. Osv osv. Vi mangler også AA/UA om de fleste nøkkelpersonene i norsk 1900-tallshistorie: kongene, statsminstrene, LO-lederne, bedriftslederne.
- Jeg tror det er flere ulike forklaringer på dette. Wikipedia skrives av frivillige, med den innebygde begrensningen som ligger i dét: vi bruker tiden vår på det vi selv liker å jobbe med. For min egen del er det i tillegg dels en ærefrykt for oppgaven som gjør at jeg ofte holder meg unna «de største».
- Det ene svaret på problemet kan derfor være å jobbe med miksen av årsaker:
- rekruttere skrivende folk som kan og vet
- bevisstgjøre seg selv på at mye leste artikler er verdt å bruke tid på
- jobbe med egen selvtillit; gi selvtillit og oppmuntring til andre som kanskje vet nok, men ikke vil/tør gå løs på det store stoffet
- Det andre svaret er en av mine egne gamle kjepphester; Gode lister. Gjennom å jobbe med kandidater til gode lister sørger vi for at leksikonet har noenlunde anstendige artikler om utenriksministre, finske og amerikanske presidenter, nobelprisvinnerne, kommuner, fjell, fjorder og nasjonalparkene osv. Det er ikke like bra som AA/UA, men det er noe som er like bra, på en annen måte: bred og anstendig dekning av mange emner. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. mai 2015 kl. 18:35 (CEST)
- Det er flere måter vi kan bedre kvaliteten på, men de fleste krever noen tekniske endringer og noen endringer i hvordan vi jobber. Vi kan lage verktøy som gjør det mulig å sette tall på hvor god en artikkel er i henhold til bestemte mål slik som lesbarhet, det vil på sikt gjøre artikler mer lesbare for våre brukere. Vi kan også lage verktøy for å spore om tekstendringer er i henhold til hva som står i referanser, det senker risikoen for at artiklene inneholder referanseløst materiale. Vi kan også vise frem hva som faktisk er endret i en tekst, dermed øker sjansen for at noen fanger opp at noe er feil.
- Slike ekstra verktøy er ikke særlig vanskelig å lage, men ønsker vi dem? Jeg mener de er nyttige, og at vi bør lage dem, men hvem skal lage dem og hvordan? — Jeblad 19. mai 2015 kl. 20:54 (CEST)
Jeg synes Nettrom har kommet med et godt og viktig innspill. Uten å dirigere noen til å skrive om dette eller hint så bør det være nyttig å ha en liten tanke på at det kan være mye å hente i form av mange lesere ved valg av artikler å arbeide med. Men skjer det noe konkret? Jeg har kommet med et forslag i diskusjonen, andre har også kommet med noe, men gjør vi noe med det? Virker som deler av det som er foreslått over er noe som Wikimedia Norge med fordel kan gripe fatt i, har noen i styret lest diskusjonen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2015 kl. 09:13 (CEST)
Mulig opphavsrettsbrudd, igjen[rediger kilde]
I dagens papirutgave av avisen Dagens Næringsliv er det på sidene 30 og 31 en annonse fra firmaet Privatmegleren. Det er et bilde av Karl Johans gate med slottet i bakgrunnen og teksten er i hovedsak (jeg vil si 4/5) tatt fra vår artikkel om 17. mai (grunnlovsdag). Innholdet i den artikkelen kan, som alt annet på Wikipedia, fritt benyttes, også kommersielt, så lenge våre lisensbestemmelser som angitt nederst på hver side respekteres. I annonsen er det imidlertid ingen angivelse av at stoffet stort sett er tatt fra Wikipedia.
Firmaet bak annonsen gjorde det samme i fjor, og jeg reiste da spørsmålet i en tråd her på Torget. Etter en del diskusjon i den tråden endte det hele for min del med at jeg sendte et brev til firmaet, gjengitt i tråden. Jeg fikk et hyggelig svar, hvor det ble beklaget at vi ikke var kreditert og hvor vi ble lovet at så ville skje.
Gjengitt under er mitt brev og det svar jeg fikk (navn på person som skrev e-posten er utelatt da det har lite offentlig interesse):
Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia.
I Dagens Næringslivs papirutgave for 16. mai, side 48, var det en helsides annonse rykket inn av Privatmegleren, hvor store deler av teksten synes å ha blitt kopiert fra denne artikkelen på Wikipedia på bokmål/riksmål:
https://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)
En rask sammenligning med artikkelen over antyder at minst 3/4 av teksten i annonsen er hentet fra artikkelen over. Det er fint at dere bruker artikler og både bilder og tekst kan benyttes kommersielt, men det er et krav iht Wikipedias lisensregler at det angis hvor stoffet kommer fra. Lisens og bruksvilkår er angitt med nettlenker nederst på hver eneste side.
Artiklene på Wikipedia utvikles og vedlikeholdes i en kunnskapsdugnad hvor tusenvis av frivillige deltar, som vist fra artikkelens historikk har hundrevis av de bidratt til artikkelen om 17. mai:
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&offset=&limit=500&action=history
Hver og en av disse har opphavsrett til sine bidrag og ansees da vanligvis som kreditert om det ved bruk vises til at stoffet kommer fra Wikipedia (for mediefiler Wikimedia Commons). Dersom det nederst i annonsen f.eks hadde stått "Deler av teksten er fra Wikipedia på bokmål/riksmåls artikkel om 17. mai, lisens CC BY-SA 3.0" så burde det vært nok for å oppfylle krav om navngivelse i lisensen.
Det er imidlertid lite sannsynlig at dette mulige bruddet på opphavsrett får noen praktiske konsekvenser, fordi det er et omfattende arbeide å avgjøre hvem som har skrevet hva og hvorvidt de ulike tekstene i annonsen kan ansees å være brudd på opphavsrett. Våre bidragsytere er også stort sett mer opptatt av å bidra til vår kunnskapsdugnad enn å forfølge mulige opphavsrettsbrudd.
Dersom det er interesse for mer informasjon om Wikipedia så tar jeg gjerne en tur innom, vederlagsfritt, og gir et foredrag om hvordan Wikipedia fungerer.
Hvis dere synes Wikipedia er et bra prosjekt og ønsker å støtte de frivillige bidragsyterne så tar vår støtteforening Wikimedia Norge gjeme imot bidrag:
https://no.wikimedia.org/wiki/Doner
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter til Wikipedia
Hei Ulf!
Og takk for påminnelsen. Jeg har sjekket med den hos oss som har skrevet teksten. Det er riktig at noe av informasjonen er basert på tekst fra Wiki, men i omskrevet form. Jeg beklager derfor at kreditering til Wiki ikke ble gjort i dette tilfellet.
Normalt er det slik at vi benytter oss av en skribent fra Oslo Bymuseum som tekstforfatter. Så dette er et unntakstilfelle for oss. Likevel er jeg enig i at vi bør være påpasselig med å kreditere opprinnelig forfatter og / eller kilde. Vi vil derfor gå igjennom alt materiell slik at det blir gjort fremover.
Når det gjelder Wiki, er jeg selv en ivrig bruker og kjenner godt til hvordan det fungerer. Etter min oppfatning, kanskje et av verdens største dugnadsprosjekter, i hvert fall viktigste. Nettopp derfor er dette en kilde vi vil være påpasselige med å fremheve når den brukes.
Takk for at du engasjerte deg og minnet oss på det!
Med vennlig hilsen
Nå har dette altså skjedd igjen og jeg synes ikke det er akseptabelt. Vi som bidrar til denne kunnskapsdugnaden legger ned en betydelig arbeidsinnsats som fellesskapet har fri adgang til, så fri at et firma som Privatmegleren fritt og uten å spørre kan benytte alle våre tekster og illustrasjoner, også for kommersielle formål, så sant de respekterer vår lisens. I denne sammenhengen synes jeg det også kan være på sin plass at vi som er frivillige legger ned et betydelig arbeide for nettopp å respektere andres opphavsrett, både ved å fjerne materiale som bryter med opphavsrett og ved å informere nye bidragsytere om hvor viktig det er, juridisk men først og fremst moralsk, å følge lovverket på dette området.
Jeg synes dette er en viktig prinsippsak og jeg kommer til å ta det opp med et passende advokatfirma over helgen, så får vi se hva som kommer ut av det. For ordens skyld så vil jeg understreke at jeg tar opp dette som en av mange som bidrar til Wikipedia og som også har bidratt til denne artikkelen. Jeg vil også for ordens skyld understreke at eventuelle utgifter ved dette i utgangspunktet dekkes av meg, om jeg eventuelt etterhvert kan få aksept for en refusjon fra Wikimedia Foundation (WMF) får tiden vise. Jeg har skrevet dette som en informasjon til nettsamfunnet og jeg kommer også til å holde nettsamfunnet informert om sakens utvikling via denne tråden. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 18:04 (CEST)
Jeg har sendt følgende forespørsel som e-post til et antall advokatfirma som oppgir å ha opphavsrett som spesiale, kopi er også sendt til Astrid Carlsen i Wikimedia Norge (WMNO)
Hei, jeg er Ulf Larsen, frivillig bidragsyter til Wikipedia. Jeg ønsker - som privatperson - juridisk assistanse i forbindelse med et mulig opphavsrettsbrudd på artikkel på Wikipedia på bokmål/riksmål om 17. mai, som lenket under:
https://no.wikipedia.org/wiki/17._mai_(grunnlovsdag)
Det mulige bruddet på opphavsrett har skjedd i en annonse fra firmaet Privatmegleren. I avisen Dagens Næringslivs papirutgave den 16. mai 2015 sto det en annonse på sidene 30 og 31. Såvidt jeg kan se er så godt som all tekst der tatt ordrett fra nevnte artikkel på Wikipedia på bokmål/riksmål.
Alt av tekst og bilder på alle språkversjoner av Wikipedia kan benyttes, også kommersielt, uten forutgående spørsmål, så sant våre krav om kreditering som angitt nederst på hver eneste artikkelside følges, se vedlagte lenke:
http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.no
At det samme firmaet gjorde så godt som nøyaktig det samme i fjor og etter å ha fått påpekt det i en e-post til meg da "lovet bot og bedring" gjør i mine øyne ikke saken bedre. For ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg ikke er ute etter noen form for økonomisk kompensasjon for egen del, selv om jeg har bidratt til nevnte artikkel er det et tilnærmet ubetydelig bidrag.
Jeg mener derimot det prinsipielle i saken krever at det reageres så sterkt som mulig. De mange frivillige som bidrar til hva vi kaller Wikipedias kunnskapsdugnad gir et stort bidrag til folkeopplysning, et minimum er at de som benytter stoff fra oss bruker noen minutter på å oppgi hvor det har kommet fra.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at alle utgifter i saken i utgangspunktet dekkes av meg som privatperson, om ønskelig betaler jeg gjerne inn et forskudd på honorar. Jeg sender denne e-posten til et antall advokatfirmaer som har opphavsrett som spesiale og går da videre med saken med de som er åpne for å gi meg juridisk assistanse.
Jeg gjør også oppmerksom på at all korrespondanse i denne saken blir offentliggjort på vårt diskusjonssted "Torget" og følgelig er tilgjengelig for alle, se lenke under:
https://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget#Mulig_opphavsrettsbrud.2C_igjen
Jeg har lagt ved en kopi av del av en e-post mottatt fra den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) hvor de uttaler seg om det juridiske mht. hvem som kan følge opp et slikt brudd på opphavsrett på Wikipedia.
For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at kopi av denne e-post også er sendt til Wikimedia Norge (WMNO), ved daglig leder Astrid Carlsen. WMNO er en støtteforening opprettet av og drevet for å støtte de mange frivillige som bidrar til Wikipedia, se vedlagte lenke:
https://no.wikimedia.org/wiki/Ansatte
Jeg håper at noen av de firma jeg har sendt denne forespørsel til har interesse for og mulighet for å ta denne saken for meg.
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter til Wikipedia
Vedlegg: Utdrag av e-post fra legal counsel, Wikimedia Foundation
While I cannot offer you legal advice since I can only ethically represent the Wikimedia Foundation, not members of the community, WMF does not claim any ownership over the copyright in the various contributions to the Wikimedia Projects. The copyright to each contribution belongs to the individual contributor, and those contributors have licensed it under specific terms such as CC-BY-SA so that it can be reused by others.
If content of the Wikimedia Projects is being reused in violation of the terms of the license under which it was contributed to Wikipedia, only the initial contributor has a legal right to enforce his or her copyright. Neither WMF nor any other members of the community have legal standing to enforce the copyright on the original contributor's behalf, though we can of course make third parties aware that they may be violating the terms of the license.
Jeg håper at minst ett av nevnte firma finner det interessant å ta denne saken for meg så den kan forfølges så langt det er mulig og hensiktsmessig. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 20:13 (CEST)
Da har jeg allerede fått svar, se kopi av e-post under:
Vi kan bistå deg.
Vi kan også tilby å gjøre det på vilkår som gjør at vi kun krever betaling dersom annonsøren dekker dine advokatutgifter.
Det gjør vi fordi vi synes at det er prinsipielt viktig at opphavsretten til ideelle opplysningsprosjekter som Wikipedia, respekteres, og fordi du selv gjør dette av ideelle grunner.
Kunne det ikke være en idé å kreve at annonsøren - i stedenfor å betale oppreisning til deg - betalte en donasjon til Wikipedia?
Vi får uansett ikke gjort noe med dette før over helgen, men hvis du ønsker at vi skal bistå deg, kan du bare ta kontakt.
Med vennlig hilsen
Jon Wessel-Aas advokat/partner
Jeg har svart med en e-post hvor jeg aksepterer tilbudet, se kopi av min e-post sendt til Wessel-Aas under:
Hei, takk for raskt svar og jeg er takknemlig for at du og ditt firma har interesse for saken. I og med at jeg i utgangspunktet må dekke dette selv er jeg selvfølgelig også takknemlig for at saken tas på en basis hvor det kun kreves betaling om annonsøren dekker utgifter til advokat. For ordens skyld vil jeg uansett nevne at det er en mulighet for at den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) dekker utgiftene, men det er ikke noe jeg kan forskuttere.
Når det gjelder hvordan saken gripes an så vil jeg igjen understreke at jeg ikke er ute etter noen form for økonomisk kompensasjon og en donasjon til enten Wikimedia Norge eller Wikimedia Foundation er absolutt en mulig løsning. Andre løsninger kan sikkert også tenkes, hva som er passende og mulig overlater jeg for min del til deg og dine kolleger å vurdere. Den nevnte artikkel er imidlertid redigert av en rekke bidragsytere (hvor jeg er av de bidragsytere med få og små redigeringer), et verktøy som viser revisjonshistorikk oppgir totalt 254 forfattere hvor de viktigste er Utvik og Wolfmann etter tilført tekstmengde og Wolfmann og Profoss etter antall redigeringer:
Om en går inn på artikkelens revisjonshistorikk så viser den også hvem som har bidratt og hva de har bidratt med:
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&action=history
Som absolutt amatør på dette området vil jeg uansett anta at dette reiser flere vanskelige spørsmål. Hva vil det si at noen har bidratt, dvs. hvor mye før man kan sies å være part i saken? En annen viktig side ved dette er at man kan bidra til Wikipedia og være helt anonym, i en grad hvor det i ettertid ikke er mulig å få tak i vedkommende, eller å fastslå hvem som kan hevde å stå bak et bidrag.
Jeg kommer gjerne med mer informasjon om dette og skal etter beste evne forsøke å svare på alle spørsmål og endel vil nok også komme opp diskusjonen rundt dette på vårt diskusjonssted "Torget".
For ordens skyld vil jeg gjenta hva jeg skrev i første e-post at jeg som en del av prosessen rundt dette ønsker å være så transparent som mulig, dvs. at all relevant kommunikasjon legges ut på "Torget" eller undersider av det. Konkret betyr det at jeg også legger ut kopi av denne e-posten. Dersom du eller andre fra ditt firma ønsker å stille spørsmål i nevnte diskusjonstråd så er det bare å gjøre det. Det kan gjøres både uten innlogging og ved å opprette en brukerkonto og stille spørsmål når en er innlogget. Jeg kommer også gjerne innom for å ta en prat om saken.
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter til Wikipedia
Jeg har i mitt svar forsøkt å begynne med å peke på noen av de utfordringene som ligger i å reise en slik sak og jeg regner med at andre bidragsytere også kan komme med gode innspill vedrørende det. Jeg er uansett svært fornøyd med at en anerkjent advokat som arbeider med dette feltet er villig til å påta seg saken og på de gunstige betingelser som oppgis. Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 22:41 (CEST)
- Gjør oppmerksom på at disputter som involverer trussel om rettssak normalt skal medføre blokkering av alle involverte kontoer inntil tvisten er løst. Jeg er litt usikker på hvordan det skal håndteres i dette tilfellet, for bidragslista inneholder svært mange av de aktive i nettsamfunnet. Merk at det er Ulf Larsen som kommer med trusselen og at det er denne kontoen som da skal blokkeres, men vi kan vel se det litt an før vi gjør noe slikt. Her er det vel litt rettferdig harme ute og går. Merk også at som eposten fra WMF indikerer så er det kun artikkeloppretter (Bruker:ThorRune) som har noe reelt grunnlag for å hevde eierskap til artikkelen, men en kan kanskje med noen grad av riktighet identifisere noen hovedbidragsytere (Utvik, Wolfmann, Filursiax, ThorRune, M14) utfra reglene i GFDL. CC-by-sa gir andre regler, men jeg tror ikke en inklusjon av alle bidrag vil vinne frem. I en annen sammenheng ble det vist til «kreditering etter god skikk» og konklusjonen da var at dette var «Wikipedia». De som ikke kan identifiseres som artikkeloppretter eller hovedbidragsytere kan nok få problemer med å hevde at de har eierskap i artikkelen, eller for den saks skyld være part i en rettstvist om artikkelen. Endringer som kun medfører korrektur vil nok ikke utløse grunnlag for opphavsrett, og en er dermed ikke part i en sak.
- Tror jeg ville satt meg på en benk og dinglet med føttene og ventet på et svar fra Privatmegleren før jeg ville lagt alt for mye energi i det her. Meget mulig Jon Wessel-Aas mener det er en god sak, men jeg tviler på om dette er en sak som vi som nettsamfunn bør involvere oss i, for vi er rett og slett ikke part i saken. Jeg er ikke sikker på om Ulf heller er reell part i saken, og det tror jeg Jon Wessel-Aas vil oppdage. De eneste som er reell part i saken er Utvik, Wolfmann, og ThorRune, og ikke minst Privatmegleren.
- Eller bare les tråden fra ifjor; Wikipedia:Torget/Arkiv/2014/mai#Mulig opphavsrettsbrudd og kompensasjon. — Jeblad 18. mai 2015 kl. 00:06 (CEST)
- Slik jeg har oppfattet regelen om blokkering ved trussel om rettslige skritt på engelskspråklig Wikipedia så gjelder det innenfor nettsamfunnet. Dvs. at om jeg truer med rettssak fordi Ctande stemmer mot en artikkel jeg har fremmet som kandidat til anbefalt, om Finn Bjørklid truer med advokat fordi en artikkel han har skrevet blir slettet, så medfører det blokkering av de som truer.
- Når det gjelder hvem som er part eller ei i en slik sak så er jeg som amatør ikke den rette til å si noe om det, men jeg synes spørsmålet er viktig og synes det er flott at Jon Wessel-Aas tar saken på de betingelsene han har tilbudt. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2015 kl. 04:33 (CEST)
- Det er bra at noen følger opp slik bruk av Wikipedia-artikler. Vi ønsker jo at stoffet skal gjenbrukes, men det er ikke heldig når det skjer ukreditert. Mener å huske en diskusjon litt tilbake i tid, da et antatt opphavsrettsbrudd her på Wikipedia tvert imot var gjenbruk fra Wikipedia. Om ikke administratorene er påpasselige, kan vi i verste fall få misforståelser hvor våre artikler feilaktig slettes, fordi noen har gjenbrukt teksten uten å oppgi det.
- Måten Wikipedia-artikler blir til på, kan likevel gjøre det komplisert å følge opp slike tilfeller utover bare en henvendelse. Man må her huske på at selv om tekst og bilder legges ut under en meget liberal lisens, er opphavsmannen fortsatt opphavsmann. Man gir andre rett til å gjenbruke materialet, men man gir ikke fra seg egen rett til å gjenbruke det. Dersom noen ber om å få bruke feks. mine Commons-bilder uten å følge lisensen, kan jeg tillate det. Ved å legge ut en tekst jeg har skrevet her på Wikipedia, mister jeg heller ikke rett til selv å benytte min versjon av teksten andre steder uten å kreditere Wikipedia. Typisk inneholder historikken større og mindre tilføyelser fra både anonyme og psaudonyme bidragsytere. Hvordan vet man da at gjenbruker av tekst ikke har fått tillatelse fra bidragsyter eller selv er bidragsyter? Å gå noe videre i en sak av denne typen på vegene av ukjente, antatt fornærmede opphavsmenn, vil neppe føre frem.
- Det avgjørende er nok ikke hvem som har opprettet artikkel eller er såkalte hovedbidragsytere til artikkelen som sådan. Det relevante er den konkrete teksten som er gjenbrukt ukreditert. Hvis en passasje av teksten som kan kobles direkte til en enkelt bidragsyter, er såpass stor at den i seg selv har verkshøyde, må denne brukeren kunne ta opp lisensbruddet (dvs manglende kredittering, kollektiv kreditering til Wikipedia) på bakgrunn av denne konkrete delen av gjenbruket. Ønsker man å ta denne saken videre bør man nok derfor avklare nærmere hvem som har bidratt til det konkrete avsnittet.
- Et annet spørsmål man må tenke på er også hva man egentlig krever. Ulf oppgir hverken prosess eller penger som noe mål i seg selv. Dersom oppmerksomhet og bevisthet om den store dugnadsinnsatsen på Wikipedia er målet, trenger man kanskje en journalist mer enn en advokat. Å true med rettslige skritt for å få mediaoppmerksomhet er heller ikke udelt positivt, så man må tenke gjennom hva man ønsker å få ut av videre henvendelser i saken såvel som på hvilket grunnlag man henvender seg. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 18. mai 2015 kl. 09:48 (CEST)
Jeg har skrevet av teksten i annonsen fra Privatmegleren, den gjengis under, så kan enhver som er interessert vurdere den opp mot artikkelen om 17. mai.
Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag. I 1826 gikk tusenvis i tog fra Ilevollen i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827. En regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai fest for første gang.
Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania (Oslo) ved tiårsjubileet i 1824. Kronprins Oscar som var på besøk i byen, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Carl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.
Søndag 17. mai 1829 ankom tilfeldigvis dampskipet «Constitutionen» Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på Stortorget. Myndighetene reagert mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. Dette utløste motstand, og torget ble ikke ryddet før en avdeling infanterister ankom og brutalt brukte geværkolber.
Henrik Wergeland var bare tilskuer til torgslaget i 1829, men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania, da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg. Det ble likevel ikke før etter kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, at dagen kunne feires fritt.
Barn, skoleelever og studenter ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i Oslo i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Jentene fikk være med fra 1889.
17. mai er i dag en folkelig festdag med norske flagg og barnetog. Musikkkorps og skolebarn marsjerer sammen og synger tradisjonsrike sanger, blant annet Norges nasjonalsang fra 1864, ja, vi elsker. Det arrangeres leker for barn på skolene etter toget, hvor man også spiser iskrem, pølser og annet godt. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på slottsbalkongen og hilst osloskolenes elever. Den norske grunnlovsdagen kalles derfor av mange i dag for «barnas dag».
Feiringen er preges av tradisjoner og markerer Norge som en selvstendig rettsstat med demokratiske rettigheter for alle. Den utstrakte bruken av bunader og andre nasjonaldrakter, gjør også 17. mai-feiringen til en markering av nasjonal enhet.
Bemerk at det er en skrivefeil i teksten - Feiringen er preges av tradisjoner - det skulle jo stått preget, men jeg har skrevet det rett av, slik det står i annonsen. Teksten er også oversendt advokat Jon Wessel-Aas. Ulf Larsen (diskusjon) 18. mai 2015 kl. 07:10 (CEST)
- Enig med Ulf; dette er nærmest en rein kopi, ikke en omskriving. Bra at noen følger opp slike ting, som Ooo86 også påpekte. Haakon K (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 02:49 (CEST)
- Ja. Hvem som helst kan i slike saker sende en henvendelse som Ulf har gjort her. Derimot må man henvende seg som opphavsmann, hvis man skal kunne følge opp saken videre. Jeg har ikke sett nøye gjennom historikken, men selv om teksten det er snakk om er et såkalt fellesverk etter åvl. §6, kan hver og en av opphavsmennene følge opp en krenkelse. Det er derfor ikke nødvendig å finne frem til alle opphavsmenn. Derimot vil ikke enhver redigering på artikkelsiden gjøre brukeren til opphavsmann til teksten det er snakk om. Som sagt tidligere i tråden bør man derfor fortrinnsvis se om det er brukere hvis redigeringer klart kan gjenfinnes i teksten. Uten en opphavsmann å slå i bordet, hjelper det ikke med advokat. Mvh --Ooo86 (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 09:22 (CEST)
Jeg har nå forsøkt å gå gjennom revisjonene i artikkelen for å finne hvem som har bidratt, resultatet er på denne undersiden av min brukerside. Andre må gjerne sjekke resultatet, det bør være relativt enkelt da jeg til høyre for tekstblokker har lagt lenker til revisjonene.
Det ser ut som de som har bidratt er Wolfmann, M14, Roede og Filursiax (sistnevnte konto synes slettet). I tillegg til å «pinge bidragsyterne» legger jeg en melding til de tre førstnevnte på deres diskusjonssider + sender de en e-post. Slik jeg har forstått det så er det da opp til de om de ønsker å forfølge saken. For ordens skyld vil jeg nevne at jeg ikke kan se at jeg har gitt noe bidrag til teksten som firma Privatmegleren har benyttet i sin annonse. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 20:02 (CEST)
Jeg har nå sendt e-post til advokatfirmaet som har tilbudt seg å ta saken, se under:
Jeg har nå gått gjennom så godt som alle 500+ revisjoner av artikkelen om 17. mai som grunnlovsdag og mener jeg har funnet de fleste bidragsyterne, se lenke under:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Ulflarsen/Kladd4
I vedlagte lenke har jeg koblet de ulike tekstblokkene til revisjoner og derved funnet hvem som har bidratt. Det er altså bare å klikke på lenken til høyre for tekstblokken, så kan en sjekke selv.
Et godt eksempel er et relativt langt avsnitt om det såkalte Torvslaget, se lenke under:
https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=17._mai_(grunnlovsdag)&diff=prev&oldid=3776789
Teksten er lagt inn av bidragsyter Roede, som er blant de bidragsytere som er kjent, det er Lars Roede, tidligere direktør ved Oslo Bymuseum:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Roede
Jeg har kontaktet Lars Roede og han synes saken er interessant og prinsipielt viktig.
Dersom det er interesse for et møte om dette så kan både Lars Roede og jeg stille førstkommende fredag. Hvis det er mulig så tror jeg mye kan gjennomgås i løpet av en halvtimes tid.
I tillegg til Lars Roede er det to andre som har bidratt med mye tekst, fremst av de bidragsyteren Wolfmann, som er et brukernavn for Svein Nyhus:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:Wolfmann
https://no.wikipedia.org/wiki/Svein_Nyhus
Den tredje som har bidratt endel er en bidragsyter M14:
https://no.wikipedia.org/wiki/Bruker:M14
Jeg har lagt inn melding på de tre bidragsyternes diskusjonssider for å informere dem om det mulige bruddet på deres opphavsrett:
https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Roede#Mulig_brudd_p.C3.A5_din_opphavsrett
https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Wolfmann#Mulig_brudd_p.C3.A5_din_opphavsrett
https://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:M14#Mulig_brudd_p.C3.A5_din_opphavsrett
For ordens skyld vil jeg nevne at det er ganske klart at jeg ikke har bidratt noe til teksten som firma Privatmegleren har benyttet. I tillegg til å gjøre de hvis opphavsrett er brutt oppmerksom på det og koble de til firma Bing Hodneland så bidrar jeg dog gjerne om det er behov da jeg synes dette er en viktig prinsippsak.
Med vennlig hilsen
Ulf Larsen
Frivillig bidragsyter til Wikipedia
Det er nå opp til de hvis opphavsrett muligens er krenket ved firmaet Privatmeglerens annonse å følge opp saken videre, om de så ønsker. Om jeg på noen måte kan bidra så gjør jeg imidlertid gjerne det, da jeg anser saken som prinsipielt viktig. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 22:01 (CEST)
- Det gjenstår enda et betydelig arbeid ved at samtlige som er opphavsmenn til verket kan ha gitt tillatelse til ny offentliggjørelse, selv om enhver kan påtale krenkelser. Dermed må dere finne ut om noen av bidragsyterne har gitt slikt samtykke for å avgjøre om dere har en sak. Dere kan åpne en sak, men dere kan ikke vinne den uten å ha en slik avklaring. Merk at i den her sammenhengen er «verket» hele artikkelen, og ikke den omdiskuterte delen av teksten. Det er heller ikke gitt at de enkelte delene av teksten vil bli håndtert separat i og med at det er et samleverk. Hvis det ikke håndteres som et samleverk kan en kanskje argumentere med at Roede sitt bidrag er vesentlig, men som et samleverk tror jeg hans bidrag vil bli regnet som marginalt. Den reelle hovedforfatteren vil nok bli Wolfmann
eller Utvik(bidragsmålingen går i surr på en tilbakestilling). Hvis en skal basere dette på bidragene til Roede så tror jeg dere har en dårlig sak. - Uansett, si ifra om dere fremmer krav, jeg kommer da til å be om blokkering av alle involverte inntil saken er avklart. Jeg kan ikke se at dette er annerledes enn andre saker hvor det er strid om opphavsretten til innhold. Hvorvidt administratorene vil blokkere får bli opp til dem, det er slik disse sakene håndteres. Blokkering og oversending av saken til legal. — Jeblad 20. mai 2015 kl. 22:45 (CEST)
- Hvis det Jeblad påstår om «blokkering av alle involverte» er korrekt betyr vel det i praksis at bidragsyteres mulighet for å hevde sin opphavsrett, som angitt i brukerlisensen, ikke er reell. Hvem ønsker vel å bli blokkert fra Wikipedia for å forsvare det? Slik jeg ser det er det nemlig det denne saken dreier seg om. Dersom dette er en oppfatning som deles av flere så tror jeg det er greit å få det på bordet med en gang, så denne og tilsvarende saker kan legges død en gang for alle. Ulf Larsen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 23:32 (CEST)
- Dette er en sak hvor nettsamfunnet ikke er part, og hvor det er strid om opphavsrett til innhold (en tekst) publisert på Wikipedia. Noen bidragsytere mener de er opphavsmenn, eller representerer opphavsmenn, og ønsker å reise krav ovenfor en ekstern aktør, med utgangspunkt i innholdet som er publisert på Wikipedia, og på grunn av den eksterne aktørens republisering av dette innholdet. Hvor er forskjellen til et publisert bilde (også innhold) hvor det reises krav om erstatning for bruk av dette bildet? Normen er blokkering inntil forholdet er avklart, jeg ser ikke hvordan denne saken skiller seg fra tilsvarende tidligere saker.
- Jeg kan uansett ikke blokkere noen, det eneste jeg kan gjøre er å informere om at noen har reist en sak som består i en disputt over opphavsrett over en tekst på Wikipedia, og at det normale er å blokkere aktørene fra å gjøre endringer på Wikipedia så lenge disputten pågår. En blokkering har ikke noe med hvorvidt saken er riktig eller gal, det har med å beskytte Wikipedia som ikke er part i denne saken. Saken pågår utenfor Wikipedia, og en blokkering på nettstedet stopper på ingen måte opphavsmenn fra å hevde sin rett utenfor nettstedet. Wikipedia blir ikke part i saken ved at du poster dine eposter her, de eneste som er part i saken er skribenter som har publisert innhold til Wikipedia i et slikt omfang at de har opphavsrett til den aktuelle artikkelen.
- Vil legge til at jeg både ser fordeler og ulemper ved denne saken, men mest av alt ser jeg en masse problemer som jeg er utrolig glad for at jeg ikke skal løse. Lykke til, håper det er verd det! — Jeblad 21. mai 2015 kl. 00:09 (CEST)
- Hvor står det at man skal blokkeres for å holde på med en rettssak? --- Løken (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 00:34 (CEST)
- Det er mulig at denne saken ikke har interesse for nettsamfunnet og at det utløses blokkering dersom den tas videre. I så fall bør det avklares raskest mulig, jeg vil da legge den død da jeg ikke har noen interesse av å bli blokkert for å forsøke å forsvare hva jeg anser som nettsamfunnets interesser. Jeg håper derfor at administratorer kan uttale seg om saken, dvs. om Jeblads tolkning av blokkering er korrekt. Inntil så skjer legger jeg den død, dvs. jeg foretar meg ikke noe mer og dersom det kommer noe spørsmål fra advokatfirmaet jeg har kontaktet så melder jeg tilbake at saken inntil videre er lagt på is grunnet intern uenighet på Wikipedia (dvs. nettsamfunnet).
- For ordens skyld vil jeg nevne at jeg har brukt endel timer, både i fjor og i år på en sak som jeg ikke har noen personlig interesse av (ingen penger eller annet for meg i dette), grunnlaget for å reise den har kun vært hva jeg anser som fellesskapets beste. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 00:36 (CEST)
- Praksisen med reaksjon ved trusler var i alle fall etablert vinteren 2005-2006 (Wikipedia:Tinget/Arkiv_15), men i Wikipedia:Hva Wikipedia ikke er#Wikipedia er ikke en slagmark er det kun skrevet inn reaksjoner ved innkommende trusler «Kom ikke med trusler om søksmål mot Wikipedia, bidragsytere eller Wikimedia Foundation. Trusler tolereres ikke, og har i flere tilfeller ført til at Jimbo Wales har utestengt personer på ubestemt tid.» I det som er beskrevet ovenfor er det en utgående trussel fra noen i nettsamfunnet (Ulf og Roede) og mot en ekstern aktør (Privatmegleren). Såvidt jeg vet har det vært to lignende saker hvor bidragsytere har krevet og fått erstatning, men det gjaldt bilder. Ingen av disse ble blokkert. Muligens kan vi si at saken er helt ekstern ifht Wikipedia, vi er kun en «service provider», og at vi derfor ikke gjør noe med den. — Jeblad 21. mai 2015 kl. 01:14 (CEST)
- Etter å ha tenkt meg om så tror jeg ikke jeg vil involvere meg noe mer i denne saken. — Jeblad 21. mai 2015 kl. 08:05 (CEST)
- Jeg har nå tatt opp denne saken i en tråd på administratorenes oppslagstavle og bedt om en avklaring mht blokkering, altså om en henvendelse fra Jeblad eller andre vil medføre blokkering av den eller de som forsøker å forsvare sin opphavsrett knyttet til annonsen fra firma Privatmegleren. Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2015 kl. 09:04 (CEST)
Advokatfirmaet har vurdert saken og de skriver følgende:
- «Vi har vurdert Roedes og Nyhus` bidrag i teksten opp mot hva som er gjengitt i Privatmeglerens annonse. Det mest hensiktsmessige vil være dersom Nyhus og Roede i fellesskap ønsker å rette en henvendelse til Privatmegleren, da de utvilsomt i fellesskap står for hoveddelene i teksten (selv om bidragene åpenbart kan skilles fra hverandre). Dersom dette er aktuelt, vil vi sende oppdragsbekreftelse til Nyhus og Roede, slik at en evt. henvendelse gjøres på deres vegne.»
Det er altså opp til de to bidragsyterne (Roede og Wolfmann) om de ønsker å gå videre med saken. Samtidig er det en uavklart situasjon mht. eventuell blokkering dersom saken følges opp, om jeg hadde vært i deres sted hadde jeg avventet hva administratorene sier om det. Forøvrig mener jeg det er viktig å forsvare regelverket rundt vår opphavsrett og håper at resultatet av dette blir at firmaet Privatmegleren i ettertid forstår og forholder seg til det, lik de aller fleste av de som benytter vårt stoff gjør. Ulf Larsen (diskusjon) 27. mai 2015 kl. 16:06 (CEST)
Det har da kommet et svar fra administratorgruppen, ved M O Haugen og det synes klart at det ikke er aktuelt med noen blokkering om saken tas videre, se M O Haugens svar på administratorenes oppslagstavle. Ulf Larsen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 11:47 (CEST)
Omorganisering av skoler[rediger kilde]
De videregående skolene i Lillehammer er omorganisert til tre avdelinger av en felles skole. Disse kalles nå Lillehammer VGS avdeling Sør (tidl. Lillehammer VGS), Nord (tidl. Vargstad VGS) og Mesna (tidligere Mesna VGS), jf. denne siden. De tre avdelingene (tidligere skolene) kan muligens sies å ha fått endret formell status. Jeg merker meg også f.eks. at den tidligere rektoren på Vargstad nå tituleres som assisterende rektor (jf. denne siden). Jeg antar at dette fenomenet ikke er enestående for Lillehammer. Hvilke konsekvenser bør dette få for oppslagene og måten vi henviser til skolene/avdelingene på? -- Vinguru (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 18:00 (CEST)
- Du kan for eksempel se Narvik videregående skole, der de tre "filialene" fortsatt har artikler, bare at de har byttet navn fra Frydenlund videregående skole til Narvik videregående skole, avdeling Frydenlund. Kan sikkert være greit for å få frem historikken til disse filialene, som en gang har vært egne skoler. TorbjørnS (ʦ) 26. mai 2015 kl. 18:22 (CEST)
- Blir ikke dette litt som at lokale høyskoler slår seg sammen til universitet med avdelinger her og der. Så det blir vel egentlig på samme måte som de. Mvh Migrant (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 20:59 (CEST)
- For de videregående skolene som har blitt slått sammen på Hamar (Ajer og Ankerskogen) har artiklene blitt omskrevet for å vise at de ikke lenger er selvstendige skoler, men forteller litt om at bygningene fortsatt er i bruk. --Torstein (diskusjon) 26. mai 2015 kl. 21:08 (CEST)
- Jeg synes Hamar-modellen er den ryddigste. --M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 08:37 (CEST)
- Jeg ser for meg en spennende Wikipedia-artikkeltid fremover, med alle endringer i universitets- og høyskolesektoren! Kjersti L. (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 10:13 (CEST)
- Jeg synes Hamar-modellen er den ryddigste. --M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 08:37 (CEST)