Valgerd Svarstad Haugland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Valgerd Svarstad Haugland
Valgerd Svarstad Haugland 2.jpg
Valgerd Svarstad Haugland under Kirkemøtet i 2004. Foto: Kirkens informasjonstjeneste
Født23. august 1956 (62 år)
Kvam
Beskjeftigelse Politiker, fylkesmann
Parti Kristelig Folkeparti
Nasjonalitet Norge
Språk Norsk
Utmerkelser Bjellesauprisen (2003), St. Olavs Orden

Valgerd Svarstad Haugland (født 23. august 1956 i Kvam i Hordaland) er en norsk tidligere politiker (KrF). Fra 2019 er hun fylkesmann i Oslo og Viken. Hun var innvalgt til Stortinget fra Akershus i perioden 1993–2005. Hun var sekretær i Stortingets sosialkomité 1993–1997 og nestleder i finanskomiteen 2000–2001. Hun var barne-, familie- og forbrukerminister fra oktober 1997 til mars 2000, og kultur- og kirkeminister mellom oktober 2001 og oktober 2005. Hun var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 2011 til 2018.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Haugland tok over etter Kjell Magne Bondevik som leder for Kristelig Folkeparti (KrF) i 1995 og ble etterfulgt av Dagfinn Høybråten i 2004. Hun gikk av etter å ha fått mye av skylden for KrFs sviktende velgeroppslutning i kommune- og fylkestingsvalget 2003. Men lederperioden hennes i Kristelig Folkeparti kjennetegnes først og fremst ved historisk høy oppslutning om partiet i valg både i 1997, 1999 og 2001. Mange vil også huske henne som «kontantstøttens mor» – som barne-, familie- og forbrukerminister var hun ansvarlig for innføringen av denne velferdsordningen. I 2005 stilte hun til gjenvalg til Stortinget for Akershus. Dette førte til at Høybråten, som også kommer fra Akershus, ble nominert på førsteplass i Rogaland (en fordel for Høybråten ettersom førsteplassen i Rogaland var et såkalt sikkert mandat). Haugland mistet KrF-mandatet fra Akershus i 2005 og forsvant med dét ut av norsk politikk.

Utdanning og annen yrkespraksis[rediger | rediger kilde]

Haugland er utdannet lærer fra Alta lærerhøyskole 1975–1979, og har mellomfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og grunnfag i kristendom fra Menighetsfakultetet. I tillegg til en lang rekke verv i KrF har hun jobbet som lærer ved tre ulike ungdomsskoler, og vært daglig leder for Kristelig Folkepartis Kvinner 1989-1991. I 2006 ble hun ansatt som kirkeverge i Oslo. Hun var nestleder i NRKs styre fra 2006 til 2010, og er fra 2011 styreleder i stiftelsen Antidoping Norge.[1]

Fylkesmann[rediger | rediger kilde]

Haugland var den siste fylkesmann i Oslo og Akershus. Hun tiltrådte 5. desember 2011 og satt i embetet til det ble nedlagt 31. desember 2018.[2] Fra 1. januar 2019 fortsatte hun som den første fylkesmann i Oslo og Viken med hovedsete i Moss.[3]

Annet[rediger | rediger kilde]

Haugland ble kommandør av St. Olavs Orden i 2004, etter fire års tjeneste som statsråd. I forbindelse med landsmøtet til Kristelig Folkeparti våren 2007, ble Haugland foreslått som nytt æresmedlem av partiet, men takket nei med den begrunnelse at det var «for tidleg». I april 2011 takket hun imidlertid ja til samme forespørsel, og ble utnevnt til nytt æresmedlem i KrF sammen med partiveteran Kåre Gjønnes. Hun fikk i 2003 Bjellesauprisen fra FONO for «uredd håndtering av de kommersielle rikskanalene og for å ha tatt norsk musikkproduksjon på alvor». Haugland fikk sin politiske biografi i Olav Kobbeltveits bok Valgerd: eit portrett i 2004.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

  • «Genteknologi som politisk utfordring» I: Genteknologi og det menneskelege, Alma Mater, 1998 ISBN 82-419-0235-2
  • «Far – ein samtalepartnar» I: Sin fars datter, Lunde 1999
  • «Dåpsopplæring i Den norske kyrkja : målsetting og realisering» I: Kyrkjeleg undervisning og utdanning. Tapir, 2003 ISBN 82-519-1879-0

Stortingskomitéer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]