Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/oktober

Arkiv

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Mal:Norske jernbanestrekninger

Solbergfossbanen er omdirigert fra Askim-Solbergfosslinjen. Bør malen {{Norske jernbanestrekninger}} justeres tilsvarende? For meg selv betyr det lite, men for standarden betyr det vel litt (at lenker i malen vises i svart, mener jeg, istedetfor å ha en åpen lenke via omdirigering til seg selv..) TorSch 1. okt 2009 kl. 11:09 (CEST)

Det bør prinsipielt ikke lenkes til omdirigeringer, så en korrektur ville nok være bra. BjørnN 1. okt 2009 kl. 12:10 (CEST)

Det prinsippet holder vel bare for lenker i maler? Men i denne sammenhengen holder jo det, så jeg er enig i konklusjonen. :) — the Sidhekin (d) 1. okt 2009 kl. 12:17 (CEST)

Er visst ikke videre god til å uttrykke meg her - Nå tar jeg det med teskje :

1) Bør malen endres for å matche artikkelen som sier Solbergfossbanen? .. eller

2) Bør artikkelen Solbergfossbanen flyttes til Askim-Solbergfosslinjen for å matche malen? Da bør Solbergfossbanen bli en omdirigering til Askim-Solbergfosslinjen. TorSch 1. okt 2009 kl. 12:36 (CEST)

Flyttingen ble utført med kommentaren «Dette er navnet som ble benyttet». Nå har ikke artikkelen kilder, så det er vanskelig å kontrollere, men jeg vil jo helst anta at det stemmer. I så fall er flyttingen korrekt, og malen bør oppdateres. — the Sidhekin (d) 1. okt 2009 kl. 12:43 (CEST) That's a 1.

OK. Jeg fikset malen. TorSch 1. okt 2009 kl. 13:01 (CEST)

Jimbo på åpent møte på Litteraturhuset 12. oktober

Friprog i samarbeid med Wikimedia Norge holder åpent møte på Litteraturhuset 12. oktober klokken 1430-1530 i forbindelse med Jimmy Wales sitt besøk på Wikipedia Academy 2009. Flere deltar i paneldebatten, deriblant William Nygaard fra H. Aschehoug & Co, Jan Omdahl fra Dagbladet, Jørund Leknes fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Jo Christian Oterhals fra VG Multimedia AS. Dabatten blir ledet av Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge. Se også Friprog: Wikipediagrunnlegger til Oslo. — Jeblad 18. sep 2009 kl. 12:40 (CEST)

Wikipedianere som vil delta på dette åpne møtet må melde seg på selv, på lik linje med andre. Noen få er booket inn som deltakere og disse blir orientert spesielt. — Jeblad 23. sep 2009 kl. 20:30 (CEST)

Det ligger an til at det blir stinn brakke på Litteraturhuset. Veldig mye spennende folk har meldt seg på. Hvis et er noen som vil dit og som ikke har meldt seg på så begynner det å haste. — Jeblad 2. okt 2009 kl. 13:59 (CEST)

Seminar med Jimmy Wales og NRK hos Bouvet

Det skal være et gratis seminar med Jimmy Wales hos Bouvet fredag 16. oktober. Temaet er Web 2.0, delingskultur, sosiale medier og brukergenerert innhold, spesielt i relasjon til NRK sin nye satsning UT.no i samarbeid med Turistforeningen. Se også Bouvet: Bouvet Innsikt 16.10 - gratis seminar med Jimmy Wales (Wikipedia) og NRK!. — Jeblad 2. okt 2009 kl. 14:10 (CEST)

Valget i Tyskland 2009 etc

Jeg vet ikke om dette har vært diskutert før. Ville det ikke være naturlig at artikkelnavnet i denne type artikler spesifiserte hvilken type valg det dreier seg om? Altså at Valget i Tyskland 2009 flyttes til Forbundsdagsvalget 2009 eller eventuelt Forbundsdagsvalget i Tyskland 2009? Dette gjelder også artikler om valg i endel andre land. Wikijens 2. okt 2009 kl. 11:44 (CEST)

Jo, blant annet fordi det foregår mange valg i Tyskland i år, minst fem delstatsvalg, foruten riksdagsvalget. Frodese 2. okt 2009 kl. 14:55 (CEST)

Helt enig, vi har også samme system for eksempelvis Riksdagsvalget i Sverige 2006 og Presidentvalget i USA 1984. Stortingsvalgene trenger ikke å flyttes ettersom bare ett land i verden kaller parlamentet Stortinget. Både Åland og Færøyene kaller parlamentet Lagtinget, samtidig som vi har det tidl. norske Lagtinget, og dermed må man skille mellom: Lagtingsvalget på Færøyene 2008 og Lagtingsvalget på Åland 2007. Erik 3. okt 2009 kl. 16:32 (CEST)

Det virker som om det er enighet om dette i hvert fall for Tyskland, så kanskje bare å begynne å flytte? Hva med andre land hvor parlamentet eller annet organ det velges representanter til har et navn som ikke er like innarbeidet på norsk. Eksempel: Valget i Japan 2009. Ville det være naturlig å bruke Shūgiinvalget 2009 (etter hva jeg forstår er dette navnet på underhuset, som det velges representanter til) eller er det bedre med Parlamentsvalget i Japan 2009 eller noe annet? Jeg ser at forskjellige wikipediautgaver har forskjellige løsninger. Wikijens 3. okt 2009 kl. 18:28 (CEST)

Jeg vil foreslå Parlamentsvalget i Japan 2009. Erik 3. okt 2009 kl. 19:27 (CEST)

Ingen har protestert, så jeg tror det bare er å flytte. Når det gjelder det japanske valget, er det bare den tyske utgaven som bruker ordet Shūgiin, mens de andre kaller det parlamentsvalg eller varianter av «general elections». Haakon K 3. okt 2009 kl. 19:31 (CEST)

Ny tildeling av Krigskorset – noe for forsiden

I dag vedtok kongen i statsråd å tildele Krigskorset med sverd, for første gang på 60 år. Det er kaptein Eiliv Austlid som post mortem har fått utmerkelsen for innsats i kamp mot tyske invasjonsstyrker på Dovre i 1940. Saken har vært omtalt i en del medier tidligere i år og det vil trolig komme flere nyhetssaker nå som tildelingen er offentliggjort. Antagelig vil det komme nyhetsinnslag om dette ganske raskt, kanskje til og med i Dagsrevyen eller TV2-nyhetene. Vi har er en fyldig artikkel om Krigskorset og en god sak om Austlid også. Hadde dette vært noe å flagge på forsiden, kanskje under «aktuelt»? –Ordensherre 2. okt 2009 kl. 16:56 (CEST)

Takk til KEN for rask respons og oppdatering av forsiden! Det skal bli spennende å se om besøksstatistikken tar seg opp for de to artiklene. Artikkelen om Krigskorset er svært bra besøkt, synes jeg, men opp mot 40 treff noen dager i september. For meg virker det mye, de fleste artikler jeg oppretter besøkes bare av meg selv, virker det som ;-) –Ordensherre 2. okt 2009 kl. 18:02 (CEST)

Har på Wikipedia-diskusjon:Ukens artikkel/Uke 41, 2009 i anledning tildelingen foreslått å bruke Krigskorset som ukens artikkel kommende uke. Ooo86 2. okt 2009 kl. 18:42 (CEST)

Det ville passe fint inn i nyhetsbildet, tror jeg! –Ordensherre 2. okt 2009 kl. 18:55 (CEST)

Rådende visdom har vært at 273 personer fikk Krigskorset inntil tildeling holdt opp i 1949. Med den nye tildelingen til Eiliv Austlid skulle tallet da bli 274. I oversikten vi har i Liste over tildelinger av Krigskorset har vi nå 275 navn, Austlid medregnet. Listen er opprettet på bakgrunn av den alfabetiske oversikten bak i Ole Gjems-Onstads bok Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Den oversikten inneholder 274 navn, ikke 273 slik Gjems-Onstad oppgir i opptellingen av fordeling etter nasjonalitet framme i boken. Tallet 273 er det som går igjen overalt av kilder, men det jeg anfører her nå tyder på at det er feil. Noen som vil kontrolltelle? Håper det er OK å ta dette opp her, det forekommer meg enklest da flere øyne nå er samlet på spørsmålet om Krigskorset. Har også postet spørsmålet på Diskusjon:Liste over tildelinger av Krigskorset. –Ordensherre 3. okt 2009 kl. 13:49 (CEST)

Har løst dette ved å legge til en fotnote i artikkelen om Krigskorset, samt justert opp antallet tildelinger med 1.

Det er spennende å se bruken av artiklene som er relatert til nyhetssaken om den nye tildelingen i går. I følge denne siden er artikkelen om Eiliv Austlid den 6. mest populære artikkel hos oss for øyeblikket. Besøket på relaterte artikler om Krigskorset og Angrepet på Norge i 1940 ser også ut til å være påvirket. –Ordensherre 3. okt 2009 kl. 18:18 (CEST)

Hmmm, i følge den siden Ordensherre viser til er Inger Lise Rypdal den suverent mest populære artikkelen på norsk Wikipedia - kan det virkelig stemme? Finn Rindahl ^disk. 3. okt 2009 kl. 18:25 (CEST)

Listen synes preget av gjestelisten i NRKs programmer på fredagskvelden. Flere av navnene var gjester hos Skavlan. Kan Inger Lise Rypdal ha vært med i ett av de andre? Det vil i så fall si en del om hva som gir trafikk hos oss. –Ordensherre 3. okt 2009 kl. 19:10 (CEST)

Rypdal sang i Beat for beat, sammen med bl.a Viggo Sandvik. GAD 4. okt 2009 kl. 00:17 (CEST)

Trenger hjelp med dødsdato/sted

Jeg holder på med en biografi over nazisten og fylkesmannen Hans Henrik Petersen, men sliter med å finne ut hva som skjedde etter han ble dømt etter andre verdenskrig. Dødssted og dødsdato er primært ønsket, men også andre opplysninger mottas med takk. KEN 3. okt 2009 kl. 21:09 (CEST)

Jeg har korrigert fødselsdato basert på opplysninger fra Ingeniørmatrikkelen 1961 (han var i live da), verifisert ved kontroll av kirkeboken for Vår Frue kirke i Trondheim. Jeg leter videre etter dødsdata. - 4ing 3. okt 2009 kl. 23:42 (CEST)

Jepp, mine kilder sier også at det er riktig fødselsmåned, aner ikke hvor jeg fikk august ifra. Står det noe hvor han bor i 1961 ? KEN 4. okt 2009 kl. 00:36 (CEST)

Fant kilden til august som fødselsmåned, det var herfra (Folk & Land - PDF-fil). Men det stemmer ikke med artikler i Agderposten, samt dine kilder. KEN 4. okt 2009 kl. 00:46 (CEST)

Han bodde i Oslo 1961 (se epost). – 4ing 4. okt 2009 kl. 22:51 (CEST)

Acacia pycnantha

Jeg forbereder en utvidelse av artikkelen om Australiaordenen der ordenstegnet er basert på Australias nasjonalplante, det som på engelsk kalles Golden Wattle, botanisk navn Acacia pycnantha. Den forekommer også i Australias riksvåpen. I offisielle tekster om ordenen kalles blomsten mimosa. Hva heter denne veksten på norsk? –Ordensherre 4. okt 2009 kl. 11:31 (CEST)

Mimosa (plante) — Jeblad 5. okt 2009 kl. 01:28 (CEST)

Takk, da har jeg lenket til det. –Ordensherre 5. okt 2009 kl. 16:59 (CEST)

Arkivhikke?

I septemberarkivet for Torget er en rekke artikler lagra flere ganger, opptil sju faktisk. GAD 5. okt 2009 kl. 14:37 (CEST)

Sorry, scriptet fikk ikke oppdatert selve artikkelen i forbindelse med arkivering, derfor feilet det. Jeg vil tro at den siste varianten som er lagret av et oppslag er det riktige. ZorroIII 5. okt 2009 kl. 14:53 (CEST)

Nobels fredspris

Aftenposten.no spekulerer i hvem som får fredsprisen, og nevner bl.a. Piedad Cordoba, Ghazi bin Muhammad og Sima Samar. Jeg mener ikke at vi skal delta i den spekulasjonen, men det hadde vel vært en god ide med artikler om de mest sansynlige kandidatene? I det navnet blir offentliggjort kommer mange til å søke opp vedkommende, og da hadde det vært fint om vi allerede har en artikkel klar. Vidarfe 5. okt 2009 kl. 18:36 (CEST)

Sånn, jeg skrev en stubb på Piedad Córdoba. Det er ihvertfall en start. Profoss 5. okt 2009 kl. 18:44 (CEST)

(red-konflikt) Det er ingen tvil om at enhver person som det seriøst kan spekuleres i som fredspriskandidat tåler å omtales her. Alle tre finnes på en-wp, sistnevnte også på de-wp og sv-wp. Det vil derfor være fint om noen har interesse av å oversette dem. Haros 5. okt 2009 kl. 18:45 (CEST)

Spoileradvarsel

Ikke sikkert mange har denne i overvåkningslista si, så se forslag om endring av spoileradvarselen her: Maldiskusjon:Spoiler#Bruken_av_ordet_Advarsel. Mvh Mollerup 6. okt 2009 kl. 10:30 (CEST)

Underprosjekt Færøyene

Et underprosjekt om Færøyene skal nå startes opp, se Wikipedia:Underprosjekter/Færøyene. Alle som måtte ha interesse for dette, eller som ikke har noe å jobbe med og leter etter noe nytt å ta tak i, er hjertelig velkommen til å skrive seg opp (lavterskel!).

Prosjektet skal bedre dekningen av stoff relatert til Færøyene, fylle røde lenker og forsøke å arbeide frem mulige kandidatartikler. Hjelp gjerne til både med å liste opp og utføre store og små oppgaver. (Om noen vil spørre om eller diskutere selve prosjektet kan dette like så godt tas på prosjektets diskusjonsside som her) Ooo86 7. okt 2009 kl. 15:29 (CEST)

Jeg skrev meg opp for en god stund siden, og oppfordrer også alle andre til å gjøre det samme. Man kan til og med fatte interessen etter at man har sett litt rundt. Erik 8. okt 2009 kl. 00:41 (CEST)

jeg får ikke opp instrumentrekken når jeg skal redigere

noen som erfarer det samme ?

Jepp, jeg får ikke opp forbedret visning av Siste endringer, så jeg regner med at det er noe oppdateringsmagi på gang. Profoss 7. okt 2009 kl. 19:37 (CEST)

Kategoriene funker heller ikke. Den ville forhåndsvise når jeg klikka for å flytte en kategori inn i artikkelen. Sprøtt.Ezzex 7. okt 2009 kl. 19:47 (CEST)

Virker ok nå.Ezzex 7. okt 2009 kl. 19:54 (CEST)

Jeg hadde lenge dette problemet. Men etter at jeg byttet til en annen nettleser virket det fint. Mvh Mollerup 8. okt 2009 kl. 14:14 (CEST)

Ny ordfører – noe for forsiden?

Frode Revhaug er ny ordfører på Frosta etter Lars Myraune, noe for aktueltboksen e.l.? Erik 7. okt 2009 kl. 21:52 (CEST)

Kort: Nei. MHaugen 7. okt 2009 kl. 21:55 (CEST)

Absolutt ikke. Blir for lokalt. KEN 7. okt 2009 kl. 22:30 (CEST)

Jeg vurderte å legge inn denne, men kom også til at det var for lokalt og for ordinært. Hvis det hadde vært noe spesielt, f.eks. at partiet Vigrid fikk ordførervervet el.l., hadde det passet. Mvh Mollerup 8. okt 2009 kl. 14:13 (CEST)

Er svært ganske mange ordførere rundt om i landet som byttes etter at tidligere ordfører har blitt valgt inn på stortinget. Havner inn under Stortingsvalget som allerede står på forsiden. Mvh Røed (d) 8. okt 2009 kl. 17:29 (CEST)

Portallenkene

Hva er det som skjer? Nå har lenkene under artikkeloverskriften forflyttet seg ned til små bokser i bunnen av artikkelen, ofte mellom navigasjonsmaler og kategorifelt. Ville satt pris på om denne endringen i utseende ble reversert, for den ser alt annet enn bra ut. Kan også være verdt å nevne at endringen heller ikke takler flere portallenker, i motsetning til hvordan det var før. Erik 8. okt 2009 kl. 00:31 (CEST)

Et resultat av bruk av importfunksjonen …, se [1]. Jeg har tilbakestilt til siste norske versjon. nsaa (disk) 8. okt 2009 kl. 01:23 (CEST)

Linker til Wikipedia

Hvilke regler gjelder for eksterne sider som linker til artikler i Wikipedia. Kan en vise artikkelen i en frame eller iframe i den eksterne siden? Har det noe å si om den eksterne siden er med eller uten reklame? Nissefaren 8. okt 2009 kl. 02:28 (CEST)

Navnelikhet

Det er mulig det står noe om dette i stilmanualen, men jeg fant ikke svar på det jeg lurer på ved første øyekast. Er det en standard for hvordan vi skiller flertydige artikkelnavn for personer, hvor det er flere med samme navn som også er kjent for det samme? Det konkrete problemet som var utgangspunkt for at jeg lurer på dette er at jeg ville opprette en artikkel om Giorgos Papandreou som sannsynligvis velges til statsminister i Hellas i morgen. Han har samme navn som sin bestefar, som også er tidligere statsminister. Tilsvarende "problem" gjelder også for nåværende statsminister Kostas Karamanlis som har samme navn som sin onkel, som er tidligere statsminister. For de to utgavene av George Bush er det løst ved at den ene heter H.W. og den andre heter kun W. En lignende løsning ser ut til å være valgt på noen av språkversjonene også for de greske eksemplene, men her mistenker jeg at "mellomnavnene" egentlig kun er patronymer, som det for det første ikke er vanlig å ha med i artikkelnavnene, og som i og for seg heller ikke nødvendigvis løser noe, da navn har en tendens til å gå i arv med en generasjons mellomrom, og derfor fedrenes navn stort sett også vil være de samme. Andre språkversjoner skiller mellom mere formelle og uformelle versjoner av fornavnene (Konstantinos-Kostas og Georgios-Giorgos), men også dette virker for meg noe tilfeldig. En annen variant jeg har sett, er at man setter fødselsår i parentes (evt. fødsels- og dødsår), mens en siste mulighet er å skille mellom senior-junior eller d.e.-d.y. (men jeg mistenker at dette egentlig kun brukes når det dreier seg om far og sønn?). Kanskje vi kunne sette opp et slags hierarki over hvordan vi skiller flertydige artikler, hvor vi setter opp hvilken måte som er å foretrekke, hvilken som er nest best, hvis første ikke er nok osv. Wikijens 3. okt 2009 kl. 19:09 (CEST)

Jeg vil foreslå fødsels- og evt. dødsår i parentes i slike tilfeller, men d.e. og d.y. (ikke sr. og jr.) fungerer greit også. Se f. eks. Fredrik Stang d.e. og Fredrik Stang d.y. Erik 3. okt 2009 kl. 19:25 (CEST)

Jeg opprettet Georgios Papandreou (junior) før jeg så denne diskusjonen. Jeg hevder ikke at jeg har gjort det beste valget, verken på skrivemåten av fornavnet eller måten å skille farfar og sønnesønn. Mvh Mollerup 8. okt 2009 kl. 14:17 (CEST)

Fornavnet er greit, men det bør også være omdirigering fra varianten Giorgos. Om junior eller d.y. eller noe annet er bedre, er jeg ikke sikker på. Bra at du fikk opprettet artikkelen. Jeg var alt for sløv til å gjøre det selv. Jeg lager en pekerside på Georgios Papandreou. Wikijens 8. okt 2009 kl. 18:36 (CEST)

Bare en kommentar: En liten test på Google viser at de aller fleste norske medier omtaler ham som George Papandreou. Noe mindre brukt er Georgos Papandreou og Georgios Papandreou. Formen Giorgos Papandreou er lite brukt. Vi bør vel i det minste lage redirect-sider for disse andre navneformene? Mvh Mollerup 9. okt 2009 kl. 09:59 (CEST)

Vi kan selvfølgelig godt ha omdirigeringer, men George Papandreou mener jeg i hvert fall er helt uaktuelt som artikkelnavn. At den formen brukes er nok en konsekvens av at norske journalister stort sett kun bruker engelskspråklige kilder, og dermed tar med seg engelske versjoner av navn på personer, gater, partier, organisasjoner osv. Dette mener jeg at Wikipedia på norsk ikke bør bidra til, og oppfordrer derfor alle til å prøve å finne enten norsk navn eller bruke originalnavn på språket det gjelder og kun bruke engelske navn for ting som angår engelskspråklige land. I Kategori:Terrorisme er det f.eks. kommet til en god del organisasjoner, som jeg mener bør flyttes til norsk eller eventuelt originalt navn. Hvis noen har greie på disse organisasjonene, ville det være fint om de ble flyttet.

I det konkrete tilfellet med den greske statsministeren heller jeg kanskje mot å bruke Giorgos Papandreou som artikkelnavn, men å innlede artikkel med "Georgios Papandreou er en..." (etter mønster fra artikkelen Bill Clinton o.a.) Formen Georgos synes jeg hverken blir fugl eller fisk, nesten som å bruke Billiam, men hvis den er i faktisk bruk, kan det jo være en omdirigering. Mvh. Wikijens 9. okt 2009 kl. 16:18 (CEST)

Vi benytter former som er støttet av solide sekundærkilder. I dette tilfellet vil det vel være bøker, avisartikler o.a. Husk vi normerer ikke språket, vi gjengir hvordan det brukes (der folk forventer å finne det). Begynner vi å benytte f.eks. en form som er «korrekt» norsk, men som ikke benyttes i det hele tatt, driver vi OR. nsaa (disk) 9. okt 2009 kl. 17:50 (CEST)

En liten antydning:

1. Georgios Papandreou (3,310 Norwegian pages for Georgios Papandreou)
2. George Papandreou (3,220 Norwegian pages for George Papandreou)
3. Giorgos Papandreou (246 Norwegian pages for Giorgos Papandreou)
4. Jeórjos Papandreou (antagelig) om man skal skrive det korrekt i forhold til Språkrådets transkribsjonsregler ..., se diskusjonen her Diskusjon:Georgio_Psychoundakis

nsaa (disk) 9. okt 2009 kl. 17:50 (CEST)

Enig med deg i at vi bør støtte oss til solide sekundærkilder, og jeg foreslår da heller ikke noen form som bryter med dette, ønsker kun at vi ikke benytter engelsk oversettelse av navnet (hvilket vel heller ingen har foreslått). Så kan artikkelen gjerne ligge på Georgios Papandreou hvor den ligger nå. Det med engelske navn hvor de ikke hører hjemme, minner meg litt om diskusjonen rundt Mexicos hovedstad. Hvis jeg ikke er helt på jordet, gir et google-søk på norske sider overvekt av "Mexico City" foran "Mexico by" og "Ciudad de México", og jeg tror den engelske varianten er den klart mest brukte blant folk flest, men mener likevel det ville være dumt, hvis norsk wikipedia brukte den som artikkelnavn. Når det gjelder navn som er mindre alment kjent, og hvor det ikke eksisterer noen etablert praksis, tror jeg wikipedia, enten vi vil eller ei, er med på å sette standarden for hvilke former som brukes. Og siden engelsk wikipedia gjerne kommer oss i forkjøpet med å opprette artikler, er det gjerne deres former som slår seg gjennom blant folk flest, når et nytt fenomen dukker opp, eller en bestemt hendelse retter søkelyset mot bestemte steder eller personer. Da synes jeg vi med fordel kan bidra til å vri bruken over mot "mere korrekte" norske former. Wikijens 9. okt 2009 kl. 19:20 (CEST)

Uoffisielle flagg

I forbindelse med rydding i infobokser for spanske provinser, er jeg kommet over en del provinser som mangler flagg. I noen tilfeller har jeg funnet flagg på commons, men har inntrykk av at det dreier seg om uoffisielle flagg, gjerne provinsvåpenet på en eller annen bakgrunn. Er dette noe som bør tas med i infoboksen, eller bør de utelates? Noen eksempler: Girona (provins) ; Ciudad Real (provins) . Er det noe sted man hurtig kan finne ut om en provins har et flagg og om det evt. er offisielt? Mvh. Wikijens 9. okt 2009 kl. 19:31 (CEST)

«Flags of the world» burde være bra. Se her for spanske provinser. Hilsen GAD 9. okt 2009 kl. 20:38 (CEST)

Takk. Ser ut som en nyttig side. Wikijens 9. okt 2009 kl. 22:21 (CEST)

Ledamot på norsk?

Noen som vet hva det svenske "ledamot" blir på norsk? Ssu 10. okt 2009 kl. 14:20 (CEST)

medlem! :) /Urbourbo 10. okt 2009 kl. 14:24 (CEST)

Tror det er en nyanseforskjell, se sv:Medlem vs sv:Ledamot. Vet ikke om det blir mer som "tillitsvalgt" eller noe slikt... Ssu 10. okt 2009 kl. 14:31 (CEST)

wikt:sv:ledamot sier «invald medlem i en organisation», men har smått med oversettelser. Slik jeg leser de forskjellige artiklene, kan det se ut til at medlem erkan være innmeldt (eller innfødt?), mens ledamot er valgt inn eller oppnevnt. Uten at jeg kommer på et norsk ord for dette ... i mange sammenhenger duger representant, kanskje? — the Sidhekin (d) 10. okt 2009 kl. 14:40 (CEST)

Jeg vil nok også si medlem eller representant, men det er bare alt etter sammenhengen og hva som er vanlig (svenskene har det lettere når de slipper å velge, m.a.o.). Erik 10. okt 2009 kl. 14:47 (CEST)

I sammenhengen min (driver og oversetter en svensk artikkel) er nok representant mest aktuelt ja. Takker! Ssu 10. okt 2009 kl. 14:53 (CEST)

Dobbeltkategorisering

Noen som har motforestillinger mot å flytte alle artiklene i Kategori:Øyer i Mexico til Kategori:Meksikanske øyer? Ssu 10. okt 2009 kl. 21:48 (CEST)

Flytt dem heller andre veien – vi har Kategori:Øyer i Canada, Kategori:Øyer i Norge &c. Dessuten har Kategori:Øyer i Mexico allerede gode kategorier og iw-lenker. :) — the Sidhekin (d) 10. okt 2009 kl. 22:04 (CEST)

Jeg går forresten ut fra at tanken var den samme som lå bak Kategori:Franske øyer/Kategori:Norske øyer (politisk) og Kategori:Øyer i Frankrike/Kategori:Øyer i Norge (geografisk) – men når alle artiklene om øyer ligger i den geografiske kategorien, virker den mer naturlig, som i tilfellet Canada. Men, vi burde kanskje legge Kategori:Øyer i Canada og Kategori:Øyer i Mexico i Kategori:Øyer etter nasjonalitet? — the Sidhekin (d) 10. okt 2009 kl. 22:13 (CEST)

Eurovision Song Contest 1979

Jeg har oversatt de engelske artiklene om Israels vinnersang «Hallellujah» og Danmarks bidrag «Disco Tango» som fikk en sjetteplass blant nitten deltakere. Det jeg undres på er om sanger som har havnet lenger ned på listen er notable på norsk Wikipedia? De er det på engelsk og portgugisk Wikipedia, men det ligger vel ingen automatikk i det? Håper på svar. Mvh. Mbakkel2 26. sep 2009. kl.10:36 (CEST)

Jahn null-poeng Teigen hadde jo bestselgere i Europa, så plasseringen er ikke eneste kriterium for notabilitet. SOA 26. sep 2009 kl. 11:08 (CEST)

«Congratulations» var heller ingen vinner, men like fullt artikkelverdig. Men i slike tilfeller er der andre forhold som gjør emnet artikkelverdig – plasseringen alene er ikke nok. — the Sidhekin (d) 26. sep 2009 kl. 17:51 (CEST)

Jeg vil si at alle sangbidrag i Eurovision Song Contest er verdt en artikkel, ettersom de mer eller mindre automatisk står for høye salgs- og seertall over hele Europa. Erik 26. sep 2009 kl. 18:02 (CEST)

Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbvakkel2 26. sep 2009 kl. 18:10 (CEST)

Når det gjelder sanger er jeg ganske inklusjonistisk; jeg tror om ikke alle, så iallfall ganske mange sanger må kunne være relevante så lenge det finnes litt skikkelig informasjon om dem. Men det må være litt mer enn "X sang var med på Y album som kom ut i Z år", det er klart. Blue Elf 3. okt 2009 kl. 23:17 (CEST)

Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 11. okt 2009 kl. 11:52 (CEST)

Piken med svovelstikkene

Eventyret/novellen om Piken med svovelstikkene av Hans Christian Andersen er nå gjengitt i artikkelen. Det er ikke tvil om at forfatteren ar vært død i langt over 100 år, men er novellen fri for gjengivelse av dem som måtte ønske det, eller finnes det forlagsrettigheter etc. som hindrer fri gjengivelse? TorSch 9. okt 2009 kl. 12:29 (CEST)

Jeg tror ikke forlaget har mye å si i denne sammenhengen, så lenge teksten er hentet fra den opprinnelige utgaven, og ikke fra en nyere, redigert utgave. Erik 9. okt 2009 kl. 13:12 (CEST)

Den er gjengitt på norsk, og da har nok oversetteren rettigheter. Hilsen GAD 9. okt 2009 kl. 14:14 (CEST)

Dette er Odd Bang-Hansens oversettelse. han døde i 1984. Ergo blir den frigitt i 2054. MHaugen 11. okt 2009 kl. 13:09 (CEST)

Om rettighetene er i orden (det vet jeg ikke), så bør ikke eventyret ligge i artikkelen for det – det bør være på Wikikilden, med lenke herifra og dit. Mewasul 9. okt 2009 kl. 14:55 (CEST)

(red.konflikt) Jeg har fjernet det med henvisning til at det evt. hører hjemme på Wikisource. - 4ing 9. okt 2009 kl. 14:57 (CEST)

Det er ingen problemer med å gjengi en slik tekst i en leksikonartikkel om artikkelen elelrs er slik at den passer inn. Dette gjelder for alle kildetekster some r tilstrekkelig små i forhold til den beskrivende artikkelen.

Gjengivelse av utenlandske tekster som er gamle nok til å ha falt i det fri, men også finnes i oversatt språkdrakt, følger vernet i Norge for originalverket mens vernet av det oversatte verket løper parallelt. Hvis en selv gjør en oversettelse av den opprinnelige teksten så er vernet av andre oversettelser helt uvesentlig, det er å oppfatte som bearbeidinger til annen form. Slik bearbeiding er dekket av Åndsverksloven §4, annet ledd «Den som oversetter eller bearbeider et åndsverk eller overfører det til en annen litterær eller kunstnerisk form, har opphavsrett til verket i denne skikkelse, men kan ikke råde over det på en måte som gjør inngrep i opphavsretten til originalverket.» Dermed er det vernetiden til det opprinnelige verket som gjelder om en selv gjør en oversettelse. — Jeblad 11. okt 2009 kl. 12:41 (CEST)

Man kan vel kanskje lenke fra artikkelen til originalen på dansk wikisource, med malen Mal:Wikisource-språk? Wikijens 11. okt 2009 kl. 13:42 (CEST)

Notation

Er det riktig å oversette det engelske ordet «notation» til kort merknad på norsk? Håper på svar. Mvh. Mbakkel2 11. okt 2009 kl. 11:50 (CEST)

Vel kommer det inn mange nye ord på norsk men denne har jeg aldri sett - derimot notasjon eller notat. SOA 11. okt 2009 kl. 11:57 (CEST)

Jeg tror nok «notasjon» [2] vanligvis vil være det korrekte, jfr. også engelsk wiktionary og wikipedia - men det kan selvfølgelig avhenge av sammenheng. «Kort merknad» eller «notat» vil kan være en korrekt oversettelse av betydning 3. hos wiktionary. Vennlig hilsen Finn Rindahl ^disk. 11. okt 2009 kl. 12:05 (CEST)

Eller «Kort anmerkning» på riksmål/moderat bokmål (språket der an, be, om etc. ikke er bannlyst) ;-) nsaa (disk) 11. okt 2009 kl. 16:06 (CEST)

Hehe, jeg vet ikke om jeg for eksempel ville tilrå(!) å bruke an-be-fale på nynorsk, men det er jo faktisk ikke bannlyst verken der eller på bokmål... Men jeg ble nysgjerrig på at du nevner «om» i samme slengen som an- og be- , den forsto jeg ikke helt. Finn Rindahl ^disk. 11. okt 2009 kl. 16:16 (CEST)

Takk for fyllestgjørende svar. Mvh. Mbakkel2 11.okt 2009 kl. 17:23 (CEST)

Jeg tenkte på omkostning versus kostnad … men i dagens liberale skrivepraksis er vel alt lov på alle målføre. nsaa (disk) 11. okt 2009 kl. 19:55 (CEST)

Flytte refereansenes metadata inn under selve referansedelen

I artikkelen Kristinelundveien har jeg flyttet alle referansene ned under overskriften Kristinelundveien#Referanser, slik: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kristinelundveien&diff=prev&oldid=6116292. Jeg forsøkte veldig kjapt å lage nye {{reflist}}-maler for denne løsningen, men fikk det ikke til. Jeg tenkte å bruke {{refliststart}}, legge inn alle metadata om referansene og så {{reflistslutt}}. Jeg har ikke klart å få til dette. Er det noen som kunne tatt en titt og sett om hva som er mulig å få til. Å måtte manuelt angi <div class="references-small" style="-moz-column-count:2; column-count:2;"><references> hver gang er strevsomt og lite fleksibelt. nsaa (disk) 11. okt 2009 kl. 16:12 (CEST)

Duger dette? :) — the Sidhekin (d) 11. okt 2009 kl. 16:33 (CEST)

Fantastisk! nsaa (disk) 11. okt 2009 kl. 19:53 (CEST)

Sanger

Er det slik ifølge Wikipedias maler at den artisten osm har gjort en sang kjent alltid skal nevnes i første setning? Hva hvis det er flere artister som har gjort den kjent? Håper på svar. Mvh. Mbakkel2 3. okt. kl. 13:04 (CEST)

De mest grunnleggende tingene ved det du beskriver skal omtales så tidlig som mulig. For å forenkle artikkelskrivingen så er det derfor i noen tilfeller oppstått standardformuleringer for å oppsummere artikkelen mest mulig effektivt. Noen ganger passer dette, noen ganger ikke. — Jeblad 6. okt 2009 kl. 17:16 (CEST)

Ikke så lett som man skulle tro. Jeg mener at man skriver bandet som først spilte det, ikke komponisten som skrev det, og deretter hvem som gjorde det kjent. Med andre ord, man skriver først hvem som spilte sangen først, og deretter hvem som gjorde det kjent, gjerne i samme setning, delt av kun et komma eller lignende. Har ingen eksempler å vise til, men ville formulert slik: "*sangnavn* er en *sjanger*-sang som først ble fremført av *band1*, men først gjort kjent av *band2*. Skriv gjerne et avsnitt om coverversjon eller lignende, om du har nok informasjon. Kristoffer A Giljeskrik! 12. okt 2009 kl. 10:20 (CEST)

Önskemål om översättning från Svenska Wikipedia

Hej! Jag undrar om någon vore intresserad av att översätta (delar av) dessa Norge-relaterade artiklar från Svenska Wikipedia? Vore förstås även spännande med nya fakta!

• sv:Svensk-norska föreningen => Svensk-norska föreningen
• sv:Samfundet Nordens Frihet => Samfundet Nordens Frihet
• sv:Yngve Larsson (legendarisk politiker och Norge-vän, kommendör av St. Olavs Orden) => Yngve Larsson

Allt gott, /Urbourbo 4. okt 2009 kl. 13:56 (CEST)

En god tanke, og interessen er der. Vi får se hvem oss som kommer først i gang. Finn Bjørklid 5. okt 2009 kl. 10:00 (CEST)

Trevligt, ser fram emot det! Allt gott, /Urbourbo 5. okt 2009 kl. 10:16 (CEST)

Jag har nu själv gjort en hjälplig stub-översättning av artikeln om Yngve Larsson. Hjälp med stavningskontroll och anpassning till noWiki-praxis varmt välkommen! :) Allt gott, /Urbourbo 7. okt 2009 kl. 22:53 (CEST)

Tack för hjälpen! Nu bara samfundet kvar... :) Allt gott, /Urbourbo 8. okt 2009 kl. 09:48 (CEST)

...fixat, men behöver säkert språkvård! /Urbourbo 12. okt 2009 kl. 13:22 (CEST)

«Ord og uttrykk» og «terminologi»

Hva er egentlig forskjellen på termene «juridiske ord og uttrykk» og «juridisk terminologi»? For meg virker det mer logisk å flytte alle artiklene i Kategori:Juridiske ord og uttrykk til Kategori:Juridisk terminologi og slette førstnevnte kategori, bl.a. med tanke på at det eksisterer en del terminologikategorier (se Kategori:Terminologi) og at begrepet «terminologi» er mer presist enn «ord og uttrykk». Pr. nå ser det ut som om det er litt hipp som happ hva som havner i hvilken kategori – eller er det bare meg som ikke forstår systemet? 129.177.48.55 6. okt 2009 kl. 20:33 (CEST)

Jeg tror det er bra med begge. «Ord og uttrykk» bør kunne dekke opp en del som er gått ut på dato, men kanskje er på folkemunne fortsatt, mens terminologi dekker definerte fagtermer som ofte blir ubegripelige på folkemål. (Opphav til tanker om millimeterrettferdighet, flisespikkeri osv.) Å forene disse, føler jeg gjør vold på enten ene eller andre siden. Men ja, der bør ryddes! Feilplassering/tilfeldig plassering er som med hybelkaniner: Formeringsevnen er upåklagelig. --Bjørn som tegner 12. okt 2009 kl. 17:00 (CEST)

Norsk navboks

Jeg fikk ikke med meg innlegget Wikipedia:Torget/Arkiv/2009/september#Norsk_navboks før det ble arkivert. Her sprør Iceblock om ikke navnboksen bør bruke norsk syntaks. Ja den norske malen bør bruke norsk syntaks. Den beste løsningen for å beholde mest mulig enkelthet for de som oversetter fra engelske artikler, er å opprette en Kategori:Oversettelsesmaler på malens engelske navn Mal:Navbox (her gjøres parameteroversettelsen, se f.eks. Mal:Cite_web), og deretter porte den engelske malen over til norsk versjon på Mal:Navboks (Eksempel: Mal:Cite web -> Mal:Kilde www). Det er også en bot som tar fatt i oversettelsesmaler og subster dem over til norsk versjon automatisk. nsaa (disk) 10. okt 2009 kl. 15:45 (CEST)

Takk for svaret. Forslaget mitt på Bruker:Iceblock/Sandkasse/Navboks2 har oversatte parameternavn. Jeg foreslår å bruke dette, og vil høre med dere. Parameternavnene i den norske oversettelsen er åpne for diskusjon. Det trenger som sagt css og js. (Js'en må ha tilpasninger: collapsible -> skjulbar, autocollapse -> autoskjul.) Det at malen ved navn Mal:Navboks (som er navnet vi vil bruke) bruker engelsk syntaks, og at vi vil legge den norske malen under samme navn, kan løses med en workaround med å kopiere Mal:Navboks til Mal:Navbox, teksterstatning i artiklene over til {{Navbox, så legge ut norsk mal og lage oversettelsesmal, og så subste.

En navboksoppdatering vil muliggjøre flere vis/skjul i samme ramme og barnenavbokser (eks. [3], se f.eks. på «Military, Political, Other topics» under Related topics · Categories), og mulighet for styling. Jeg endret nå navnene på css-klassene i malen fra navbox-xxx til navboks-xxx, så den ser helt ødelagt ut fordi css'en vi har her for tiden bruker navbox. Jeg ser vi bruker norsk navn for .infoboks i MediaWiki:Common.css (det er egentlig dobbelt opp; .infobox er også med). Iceblock (d) 12. okt 2009 kl. 16:28 (CEST)

Bra arbeid! Jeg synes det bare er å implementere om det ikke kommer sterke innvendinger. nsaa (disk) 12. okt 2009 kl. 23:42 (CEST)

Jimmy Wales på NRK2 i kveld

I programmet I kveld - I kveld 12.10.09 - med ettersnakk - Aktuell kveldsprat med Christian Strand på NRK2 var det et innslag med Jimmy Wales ca. 11:30 ut i sendingen. nsaa (disk) 12. okt 2009 kl. 23:39 (CEST)

foring av fasaner

Er på leting etter spiral som benyttes i forbindelse med foring av fasaner fra en dunk med korn. Hvor kan slike bestilles?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Anita Løvlien (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Dette er ikke et hjelpeforum for slike saker. Her skriver vi et leksikon. KEN 9. okt 2009 kl. 23:24 (CEST)

Jøss, er det mulig?!? Velkomstkomiteen slår til igjen. Hvorfor ikke bare henvise til Oraklet? Paaln 10. okt 2009 kl. 17:39 (CEST)

Fordi Oraklet er: «en side hvor man svarer på alminnelige spørsmål om viten». KEN 10. okt 2009 kl. 18:55 (CEST)

Tror det er viktig at vi er litt imøtekomne selv om spørsmålet er litt utenfor det vi kan forvente, det har med hva slags inntrykk vi skaper utad. — Jeblad 13. okt 2009 kl. 16:46 (CEST)

Riksvei 53

Noen som vet noe om 53Fylkesvei 53, finnes Biskopgjeltunnelen lenger? --Snurre86 10. okt 2009 kl. 15:48 (CEST)

Jeg har ikke sjekket eller hørt noe, men jeg regner med at den ble fjernet i fjor, slik planen var. Blue Elf 11. okt 2009 kl. 01:27 (CEST)

Jeg har gjort en rask sjekk, men uten at jeg fant ut noe mer. Jeg regner med at tunnelen er historie. Blue Elf 12. okt 2009 kl. 23:49 (CEST)

OK --Snurre86 13. okt 2009 kl. 00:32 (CEST)

Genitiv av ord som slutter på s-lyd

Er det noen som er gode til å lage maler, som kan finne en smart løsning for å lage en apostrof i stedet for en genitivs-s, der hvor et ord slutter på s-lyd? Et eksempel på hva jeg mener: i malen Mal:Infoboks regjeringssjef lages det, basert på de to parametrene {land} og {tittel}, en overskrift «{land}s {tittel}», f. eks. «Norges statsminister». Hvis landet slutter på s-lyd, er vel det korrekte på norsk «{land}' {tittel}», f. eks. «Hellas' statsminister». Er dette noe man kan få lagt inn i malkoden - at den gjenkjenner siste bokstav og velger output basert på det? En annen mal, hvor en slik løsning ville ha vært praktisk, er fotballmalen Mal:F. Her har dette f.eks. skapt endel røde lenker til siden Hondurass herrelandslag i fotball. Selv om det i det siste tilfellet kan løses ved hjelp av omdirigeringer, ville det være mere elegant hvis malen klarte å gi riktig lenke direkte. Håper noen skarpe hoder kan finne en løsning. Wikijens 11. okt 2009 kl. 18:21 (CEST)

Vanskelig. S-lyder fins i så mange varianter. Det blir enklere å overstyre, f.eks med «verv=Hellas' statsminister», heller enn å oppgi tittel å håpe at automatikken takler det. Problemet er at det må gjøres på hvert sted. Et annet alternativ kan være en mal àla dette:

• {{førsteblå|{{{land}}}' {{{tittel}}}|{{{land}}}s {{{tittel}}}|{{{tittel|}}}}}

Problemet med den, er at den ikke vil generere rødlenker hvor vi ønsker dem ...

Hvilken ser minst ugrei ut? — the Sidhekin (d) 11. okt 2009 kl. 18:45 (CEST)

Av de to forslagene, virker det første best, altså å overstyre. Men er det overhodet teknisk mulig å lage et system som tar utgangspunkt i siste bokstav? Jeg innbiller meg at det egentlig kommer mere an på bokstaven enn på lyden, og at man da kunne ta utgangspunkt i bokstavene s, z og x. Jeg ser for meg at jeg f. eks. ved et ord på -ez ville skrive -ez' i genitiv, og ikke -ezs selv om denne lyden muligvis var stum. Motsatt ville jeg nok skrive -eces som genitiv selv om et ord på -ece kanskje kunne finne på å ende på s-lyd. Wikijens 11. okt 2009 kl. 19:04 (CEST)

Så lenge mw:Extension:StringFunctions ikke er implementert på nowiki tror jeg det er vanskelig. Mvh Mollerup 11. okt 2009 kl. 19:25 (CEST)

Tim Starling har også sagt at StringFunctions aldri noensinne kommer til å bli implementert på Wikimedia-prosjekter heller, så det må i tilfelle bli en annen løsning om en vil ha det automatisk. Men overstyring er nok det letteste valget. Jon Harald Søby 11. okt 2009 kl. 19:54 (CEST)

Jeg har dypt savnet denne funksjonen. Hva er bakgrunnen for at de ikke vil implementere den? Drepe alle servere? nsaa (disk) 11. okt 2009 kl. 20:09 (CEST)

Han forklarte det her: [4]. Jon Harald Søby 11. okt 2009 kl. 21:18 (CEST)

For problemet med rødlenker kan en kanskje bruke noe a la denne:

{{Bruker:Mollerup/Testmal|Honduras|herrelandslag i fotball}}
{{Bruker:Mollerup/Testmal|Norge|herrelandslag i fotball}}

Mvh Mollerup 12. okt 2009 kl. 10:52 (CEST)

Som Wikijens er inne på, så har det kun med bokstavene å gjøre, ikke med lyd. Korrekt norsk er derfor alltid å ha apostrof etter ord som slutter på s, z og x og aldri ellers. Så bare at noen snakker om s-lyder her ... men det er ikke relevant. Eivind (d) 12. okt 2009 kl. 13:48 (CEST)

Takk for flere gode forslag. Jeg har nå implementert mulighet til å overstyre med verv= i Mal:Infoboks regjeringssjef og har lagt inn Mollerups variant i fotballmalene Mal:F, Mal:Fotballflagg og Mal:Fotballflagg-h. Noen må gjerne sjekke at mine endringer ikke er helt på jordet. Ser for meg ut til å fungere, men er ingen ekspert på maler, så kan godt ha oversett noe. Wikijens 12. okt 2009 kl. 19:00 (CEST)

Mitt råd ifm. Infoboks regjeringssjef er å ikke bruke den, først og fremst fordi det ikke går an å ha flere verv listet opp i den. Det beste er å bruke Infoboks politiker og så fjerne de parametrene som man ikke bruker. Erik 12. okt 2009 kl. 21:14 (CEST)

Det virker fornuftig. En regjeringssjef er vel per definisjon politiker, så hvis Mal:Infoboks regjeringssjef ikke inneholder noe utover det Mal:Infoboks politiker inneholder, kan vi vel etterhvert bytte infoboks i alle artikler som benytter førstnevnte (ca. 75) for så å slette den? Er det noen motforestillinger mot å gjøre dette? Wikijens 13. okt 2009 kl. 22:46 (CEST)

Statsbudsjettet

Under "Aktuelt" på forsiden har vi for øyeblikket følgende saker notert under Bakgrunn :

• Nobelprisene
• Influensa-pandemien
• Stortingsvalget

I dette øyeblikk legges statsbudsjettet fram. Wikipedia har ikke hatt pressens muligheter til å kikke i kortene, og vi har ikke mer detaljer enn det som leses opp budsjettalen.

Bør vi likevel bytte ut peker for Stortingsvalget med peker for Statsbudsjettet - som i mine øyne er en grei fremstilling av hva statsbudsjettet er, men ikke om hva det inneholder .. Synspunkter? TorSch 13. okt 2009 kl. 10:06 (CEST)

Ser at PaulVIF tok seg av dette 13. okt 2009 kl. 12:04 uten videre debatt. TorSch 13. okt 2009 kl. 12:15 (CEST)

Bar og gangster

Kan det engelske ordet bar oversettes til takt eler tone?

I den engelske artikkelen om «On Top of Old Smoky» blir ordet gangster brukt som verb: The alternative country band The Gourds gangstered the lyrics to "On Top of Old Smoky in the song "I'm Troubled"....

Hva kan det oversettes til? Håper på svar. Mvh. Mbakkel2 13. okt 2009 kl. 11:51 (CEST)

en:Bar (music) er takt. Gangster? Er ikke et verb i den engelsken jeg lærte ... — the Sidhekin (d) 13. okt 2009 kl. 13:40 (CEST)

Nei, to gangster something finnes vel ikke i ordbøkene, men jeg har hørt det brukt i betydningen "ta seg til rette, ta seg friheter, ta uten å spørre først" ...

Om bar vet jeg lite, alene har ordet en mengde betydninger .. skulle jo ha sjekket forekomsten i den engelske artikkelen først, for å peile sammenhengen ... TorSch 13. okt 2009 kl. 13:46 (CEST)

..og der hadde jeg sjekket baren (The opening bars to Lucille..) betyr vel helst åpningsakkorden eller - som Sidhekin sier : åpningstakten.. TorSch 13. okt 2009 kl. 13:56 (CEST)

... eller de første taktene. Entall brukes på engelsk også om åpningstakten. — the Sidhekin (d) 13. okt 2009 kl. 15:39 (CEST) Opptakten?

Bar er - som Sid skriver - en takt (mellomrommet mellom to taktstreker på notearket). Ordet kommer av det engelske ordet for stolpe (de loddrette taktstrekene). Gangster som verb har jeg ikke sett brukt før. Høres ut som slang. Mvh Aldebaran 13. okt 2009 kl. 13:52 (CEST)

Om et band gangstered originalteksten på en sang, kan det muligens tilsvare en betydning i likhet med "gjorde vold på" på norsk. 91 13. okt 2009 kl. 15:43 (CEST)

Gangsterizing er bare ett av ganske mange eksempler på «verbalisering» (verbifisering?) av opprinnelig substantiviske former som brukes som dikteriske friheter. Noen få er glidd inn som elementer i språket. Resten går under kuriosa, som knapt brukes, men er umiddelbart forståelige for innvidde. Dersom de overføres på direkten til norsk, bør de stå i anførsel med engelsk form i parentes - trur eg! --Bjørn som tegner 13. okt 2009 kl. 16:33 (CEST)

Jeg finner i in Urban Dictionary denne ordforklaringen :

Gangstered 77 up, 6 down (77 love it, 6 hate it)

1. Verb. To recieve by means of physical force or threats of bodily harm, not stealing however since the victim technically gives the item away, see D-Boed

-originated in the midwest, particularly in the predominantely caucasian suburbs of NW Indiana, after some teens were driving to Lake Michigan's beaches and got lost in the urban ghetto known as Gary, In. and had such act occur to them by a gangster and could not think of a better word to describe a gangster doing what he does best other than "he gangstered our food and money".

2.Verb. To fabricate a solution to a problem by unorthodox methods with no regards to appearance or efficiency, see also nigger rigging.

2.1.I think Ro just gangstered another one of my hats. I didn't want to give it to her, but she has it. How the hell did this just happen.

2.2.I was watching CNN, and these cubans gangstered their car into a speed boat. It looked like a cadillac, but it might have just been a bonnevile.

Jeg tror altså vi kan si at gruppa "The Gourds" (som elles spiller Ozark Mountain Country style) tiltvang seg teksten og melodien og serverte en radbrukket versjon. Som dere ser er det flere utfordringer for dem som vil gjøre det kort... TorSch 13. okt 2009 kl. 18:11 (CEST)

Takk for fyllestgjørende svar alle sammen! Mvh. Mbakkel2 13. okt 2009 kl. 19:21

Wikipedia Academy 2009

I morgen brakar det laus i Bergen med store fanfarar og mykji spetakkel under Wikipedia Academy 2009. Det er fortsatt ledige plasser for de som ønsker å melde seg på. Vi kommer også til å la studenter gå gratis hvis vi har plass. — Jeblad 13. okt 2009 kl. 16:49 (CEST)

endring av lenker fra europa.eu.int til europa.eu - gjelder ca. 126 sider (!)

eu har endret domenenavn fra europa.eu.int til europa.eu. Det ser ut som at resten av stien ikke endres.

ved søk på europa.eu.int får jeg 126 treff, trolig er de fleste fullstendige url-er.

Bør/kan noen gjøre et globalt søk/erstatt?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Burlefot‎ (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har tatt de jeg fant med et søk nå (mangler antakeligvis noen, men venter på at søket oppdateres før jeg finner de). mboehn (diskusjon) 15. okt 2009 kl. 23:04 (CEST)

Lenke til hjemmeside - universell utforming

Vi har nå hatt en periode med retting frem og tilbake av artikkelen om "Norske arkitekters landsforbund". Årsak: NAPFrid brukte teksten <Norske arkitekters landsforbund> på lenken til deres hjemmeside. Dette ble straks endret til det intetsigende <Hjemmeside>. Vi har i NAP hatt tett kontakt med konsulent om universell utforming av nettsider. Et viktig punkt da, var at lenketekster skulle være meningsbærende, i tilfelle siden skulle leses høyt for svaksynte og dyslektikere. Er det en wp-avgjørelse at lenker til ulike omtalte organisasjoners hjemmeside bare skal ha teksten <hjemmeside>? I så fall bør dette endres på. Kanskje burde vi skrevet <Hjemmesiden til Norske arkitekters landsforbund>?NAPkjersti 8. okt 2009 kl. 09:19 (CEST)

I en artikkel om «Norske arkitekters landsforbund» er lenketeksten «Norske arkitekters landsforbund» intetsigende (alle eksterne lenker skulle kunne ha den lenketeksten) og lenketeksten «Hjemmeside» meningsbærende. — the Sidhekin (d) 8. okt 2009 kl. 09:28 (CEST)

Vi har vel ingen standard for dette, men selv skriver jeg gjerne «Organisasjonens nettsted», «Offisiell hjemmeside» el.l. - 4ing 8. okt 2009 kl. 10:04 (CEST)

Jeg foretrekker også formuleringer som «Virksomhetens nettsted» ol, og lenker dessuten fortrinnsvis til en eventuell informativ «Om»-side fremfor forsider som ofte er uoversiktelige, har reklame eller produkttilbud. 91 8. okt 2009 kl. 10:37 (CEST)

Selv liker jeg ikke formuleringen «Offisiell hjemmeside», jeg foretrekker «Norske arkitekters landsforbunds nettsted» o.l. Det som er helt klart er at «Norske arkitekters landsforbund» er intetsigende, og bør unngås. —Kjetil_r 8. okt 2009 kl. 13:06 (CEST)

Bruker man {{official}} blir det slik: {{Offisiell|http://vg.no}} = Offisielt nettsted. Jeg synes det er greit å standardisere dette, og da er malen grei. Jeg bruker konsekekvent denne malen for tiden. KEN 8. okt 2009 kl. 17:35 (CEST)

Standardisering er en god idé, men bruken av «offisiell» i denne betydningen på norsk er en sykdom som har spredt seg fra amerikansk. «Offisiell» betyr primært noe slikt som «embetsmessig» eller eventuelt «nominell», så du vil nok aldri seg meg bruke ordet om en nettside på {{official}}-måten. —Kjetil_r 15. okt 2009 kl. 13:30 (CEST)

Bilder til Houens fonds diplom

I denne listen Houens fonds diplom mangler det fortsatt en rekke bilder. Er det noen som har lyst til å ta seg en tur ut i Oslo, Bergen, Stavanger, Tønsberg, Trondheim m.m. ? nsaa (disk) 13. okt 2009 kl. 20:15 (CEST)

Jeg setter de i Bergen opp på listen min, men det er desverre ytterst sjelden jeg har med både listen og kameraet. Skal likevel gjøre et forsøk. Reinhard Heydt 13. okt 2009 kl. 20:59 (CEST)

Jeg er stadig ute og tar bilder av arkitektur i Oslo. Har notert meg de som mangler i Oslo og skal ta meg noen turer. Anne-Sophie Ofrim 15. okt 2009 kl. 10:27 (CEST)

«Siste vers for nettleksikon»

«Store norske leksikon ble gratis på nett i februar. Allerede ved nyttår er det slutt, dersom det ikke kommer statlige tilskudd.» Les i Dagsavisen. Hilsen GAD 15. okt 2009 kl. 09:00 (CEST)

Det er triste nyheter. Vi har hatt SNL som en spore til forbedring, fx. vår konkurranse i fjor høst. Det vil være trist om den forsvinner. Vi har godt av konkurransen. Den lange leksikontradisjonen som SNL er en del av har hatt mye å si for Norge, og bidrar sikkert også til at så mange synes at Wikipedia er verd å delta på. Haros 15. okt 2009 kl. 09:45 (CEST)

SNL har aldri vært noen konkurrent til Wikipedia. En mulig vei fremover dersom SNL igjen får offentlig støtte er å opprette stabile versjoner på Wikipedia som lenkes til SNL. Det ville være snålt om ikke regjeringen vil støtte et slikt prosjekt. SOA 15. okt 2009 kl. 19:46 (CEST)

Redirects med problemer

http://no.wikipedia.org/wiki/Piraya http://no.wikipedia.org/wiki/Piraya

den andre er redirect. Ezzex 15. okt 2009 kl. 19:36 (CEST)

Begge to er omdirigeringer til Pirayaer. Er det standard at slike artikler er i flertall? Kristoffer A Giljeskrik! 15. okt 2009 kl. 19:41 (CEST)

(redigeringskonflikt) Hva er problemet. Du har etter det jeg kan se skrevet inn samme url to ganger, med mindre det er et tegnsettproblem som jeg ikke oppdager, og begge leder via omdirigering til samme side. Haros 15. okt 2009 kl. 19:42 (CEST)

De er et stort problem at redirects ikkke forsvares.Ezzex 15. okt 2009 kl. 19:49 (CEST)

Det er samme URL to ganger. Prøv igjen, Ezzex: Dette ble for forvirrende. :-\ — the Sidhekin (d) 15. okt 2009 kl. 19:53 (CEST)

Ta en titt til på redirecten. Ezzex 15. okt 2009 kl. 19:56 (CEST)

Du mener denne? Eller kilden? Hva skal jeg se etter? — the Sidhekin (d) 15. okt 2009 kl. 20:01 (CEST)

Er problemet formuleringen «Piraya» har flere betydninger. i artikkelen Pirayaer? Den går bare i loop. –Ordensherre 15. okt 2009 kl. 20:04 (CEST)

Ah, kanskje det. Den er i alle fall fikset. :) — the Sidhekin (d) 15. okt 2009 kl. 20:08 (CEST)

Fix itEzzex 15. okt 2009 kl. 20:09 (CEST)

Fylkesvei

Vet noen noe om disse fylkesveiene; Fylkesvei 107 (Hordaland)‎ og Fylkesvei 51 (Hordaland) er de den samme veien eller jeg er forvirret. --Snurre86 16. okt 2009 kl. 02:02 (CEST)

Fv51 ser ut til å ha felles veitrase med FV 107 fra Austre Pollen bru gjennom Nordrepolltunnelen frem til Flatabø og Eikenes? Ikke samme veiene etter hva jeg ser. noorse 16. okt 2009 kl. 12:20 (CEST)

Får det ikke til og stemme da det mangler kilometer med vei mellom Kvinnherad og Jondal på Fylkesvei 107 (Hordaland)... Slik jeg ser det er dette en ufullstendig vei som er basert på fremtiden? Det er heller ikke klart for meg hvor Fylkesvei 51 (Hordaland) går hvor Fylkesvei 107 (Hordaland) ikke går. Snurre86 16. okt 2009 kl. 15:00 (CEST)

Jeg tror jeg har funnet svaret, og at de to veiartiklene stemmer, selv om det ser litt forvirrende ut. Jondalstunnelen er vedtatt men ikke påbegynt (eller muligens påbegynt nå i høst). Den vil gi veiforbindelse mellom dagens fv. 107 og fv. 51, og det ser ut til (men jeg er ikke sikker) at hele strekningen mellom Jondal og Austre Pollen bru i Kvinnherad, medregnet Jondalstunnelen, kommer til å bli kalt fv. 107. Se Vegvesenet og kart. Blue Elf 16. okt 2009 kl. 20:04 (CEST)

Salt i såret

Vi har en rimelig usammenhengende presentasjon av koksalt salt mineralsalt halitt SALT i ulike betydninger, med begrepsforvirring og «hærlig frækk krøsslænking» som hovedingredienser. Jeg har prøvd å oppsummere hvordan vi har strødd vårt salt rundt på diskusjon:salt#Wikipedias artikler om «salt», her trengs innspill. Elementær kjennskap til kjemi, ernæring og/eller norsk språk er en fordel men ingen betingelse. Finn Rindahl ^disk. 16. okt 2009 kl. 21:35 (CEST)

Norsk eller allespråk på artikkelnavn?

Hva skal artikkelen hete når det orginale navnet ikke passer med norsk skriftspråk eks. en:Tokyo Bay Aqua-Line som heter ja:東京湾アクアライン på japansk eller Norðoyatunnilin som den også heter på Færøysk. Jeg liker ikke å oversette navn og bruker orginalt navn på commons og redirect på andre språk, men dette er jo norsk wikipedia? --Snurre86 12. okt 2009 kl. 17:25 (CEST)

Norðoyatunnilin passer med norsk, siden det skrives med det latinske alfabetet; at det har noen uvante bokstaver gjør ingenting i sånne tilfeller, men en bør ha med omdirigeringer der det passer. Angående det japanske eksempelet er jeg litt mer usikker; normalt bør en bruke transkripsjon, men her har vi jo et navn som er en japanisering av et engelsk navn (Aqualine), og da blir det fort litt vanskeligere. Ser en del andre språk bruker Tokyo Wan Aqualine e.l., det er kanskje det beste. Men ser at Store norsk bruker den fornorska varianten Tokyobukt-forbindelsen, det synes jeg var et godt alternativ – spesielt når originalnavnet er en bastard som dette. Jon Harald Søby 12. okt 2009 kl. 17:54 (CEST)

(red-konflikt) Hvis det finnes et alminnelig brukt navn på norsk, så bruk det. For språk hvor alfabetet er så fjernt at ingen kan tenkes å forstå det, lag en oversettelse til norsk. Hvis navnet er med med så nært alfabet som det færøyske, ville jeg beholdt originalen. Her, som med det meste på wp, bruk sunn fornuft, og ikke føl at du blir tråkket på tærne hvis noen endrer på det du kom frem til i etterkant. Haros 12. okt 2009 kl. 17:57 (CEST)

Dette har ingen ting med mine emosjoner å gjøre Haros. Jeg kan ikke lese det navnet eller søke på det uten redirect da jeg heller ikke kan skrive det... Dette gjør at jeg syns det er bare rart. Nå er det kun denne tunnelen som noen har endret tilbake etter meg. --Snurre86 12. okt 2009 kl. 20:33 (CEST)

Du kan skrive edd, ð, slik: Alt + 0240 (med NumLock påslått). Du kan evt. sette opp en omdirigering med d for ð. Erik 12. okt 2009 kl. 21:11 (CEST)

Jeg mente ikke å antyde noe om dine emosjoner, beklager at jeg skrev slik at det kunne leses slik. Søking kan være et problem, så til hjelp for det kan det være nødvendig å lage en omdirigeringsside fra noe med rene norske bokstaver. Disse spesialbokstavene skal jo heller ikke inn i kategorisorteringen, så det er en del å passe på. Haros 12. okt 2009 kl. 22:22 (CEST)

Det ser ut som det er veldig delte meninger om dette når man ser rundt på artikkelnavn, jeg vet ikke om det er noen som har litt muskler som vil rødde opp. Inntil da vil jeg også bidra til ei finn smørja... --Snurre86 14. okt 2009 kl. 20:56 (CEST)

Jeg kan bare gjenta meg selv - bruk sunn fornuft. Det er litt av sjarmen med wp, at det ikke er strikt regulert på alle punkter. Og det er også en del av sjarmen at ting ikke er statiske, men at det stadig er noen som forbedrer det som fantes fra før. Haros 14. okt 2009 kl. 21:46 (CEST)

Jeg er skeptisk til å oversette egennavn til norsk, dersom dette ikke allerede er etablerte oversettelser. En annen ting er transkribering fra andre alfabet. Det er selvsagt lurt å lage omdirigeringer fra norske oversettelser til lokalt navn dersom det er problem med søkbarhet. Altså bør Hvalfjordtunnelen være en omdirigering til Hvalfjarðargöng. - 4ing 16. okt 2009 kl. 12:20 (CEST)

Og det jeg skriver over er bare en gjentakelse av våre egne retningenlinjer og dessuten i samsvar med Språkrådets opplysninger. - 4ing 16. okt 2009 kl. 12:43 (CEST)

(Ny marg) WP har en unik mulighet til redirigering. Imo bør en bruke det enkelte språks form der det lar seg skrive med vårt alfabet og legge ev norske skrivemåter på en omdirigeringsside og i ingressen. Hørt om tyskeren i Milano som skulle hjem, men det gikk bare fly til Monaco ;-) Norsk WP er full av artikkelnavn på andre språk. For meg blir det rotete når f.eks. en skriver en:Munich mens artikkelen omtaler e.g. Augsburg, Ingolstadt, Rosenheim, Landshut og stedsnavn som Marienplatz (Maryplace? eller Mary's esplenade?) Dersom en lærer og bruker landets egen betegnelse er en også bedre rustet om en besøker stedet. Jfr Språkrådet heter kronprinsen i England: Karl. Er det formålstjenelig? (I tillegg skal han vel etter våre normer oppføres uten tittel?) KjellG 16. okt 2009 kl. 13:57 (CEST)

Den tyskeren var vel egentlig i Mailand... ;) Mye enig i det KjellG sier, selv om spissformuleringen "lokale navn der det er mulig" er å trekke det for langt. Innarbeidede norske navn skal vi selvfølgelig fortsatt bruke, som at España heter Spania og France Frankrike. Hovedstaden i Mexico er jo ellers et interessant eksempel, de fleste [trenger referanse] nordmenn kaller denne Mexico City, det offisielle navnet er Ciudad de México og her har vi helt korrekt kalt artikkelen Mexico by. Uansett, omdirigeringer er billige, sunn fornuft er uvurdelig og språkrådet bør konsulteres men ikke følges slavisk. Vennlig hilsen Finn Rindahl ^disk. 16. okt 2009 kl. 14:28 (CEST)

Litt spisset ja, det var jo meningen. Lite sidesprang siden España og France blir nevnt: Jeg er ikke i stand til å lese alle landslinkene i venstre kant. Hva med norsk her? Alternativt, hva med France (Frankrike)?, eller en "knapp" så en kan velge mellom norsk og utenlands? KjellG 16. okt 2009 kl. 14:49 (CEST)

Husk på at det finnes etablerte regler for translitterering mellom språk. — Jeblad 17. okt 2009 kl. 10:11 (CEST)

Human Rights, Authors’ Rights and Publishers’ Rights

Det skal være et seminar på Litteraturhuset mandag 19. oktober kl. 13:00–16:00, i regi av Kopinor og IFRRO (International Federation of Reprographic Rights Organisations) om sammenhengen mellom menneskerettigheter, ytringsfrihet og opphavsrett. Forfatterne André Brink og Fay Weldon, og forlegger William Nygaard deltar. Seminaret ledes av styreleder i Kopinor, professor Helge Rønning. Se også Oslo AGM 2009: Back in Oslo – after 25 exciting years. — Jeblad 13. okt 2009 kl. 17:10 (CEST)

Minner om at de som vil på dette seminaret må melde seg på. — Jeblad 17. okt 2009 kl. 10:12 (CEST)

Rettigheter, gamle militære foto??

På Forsvarsmuseet finnes noen (for meg) interessante kart og fotos. Disse er terrengfoto i svart/hvitt og kart som blåkopier med påtegninger, utarbeidet som ledd i stridsinstruks ca. 1905. Fotograf ukjent. Hva med rettigheter? Mvh KjellG 17. okt 2009 kl. 00:31 (CEST)

Jeg antar at dette er fotografier uten såkalt verkshøyde, og de har da vernetid femti år etter at bildet er tatt og femten år etter fotografens dødsår. Antar vi at fotografen var tjue år i 1905, er det nokså åpenbart at vernetida er ute. Et annet spørsmål er om Forsvarsmuseet som eier av de fysiske bildene vil tillate kopiering og gjengivelse. Det er deres «private sak». (Om verkshøyde for fotografier, se fra side 64 i dette heftet.) Karta vil jeg tru er offentlige dokumenter, som knapt har noen vernetid utover det som måtte skyldes militær gradering. Hilsen GAD 17. okt 2009 kl. 09:25 (CEST)

Det er noe arbeid på gang ifm med noen krigshistoriske fotografier. Det vil komme noe informasjon senere, men de som er interessert kan ta kontakt direkte med meg. — Jeblad 17. okt 2009 kl. 10:04 (CEST)

Takker for info. Verkshøyde er det neppe snakk om her, dette er foto viss eneste målsetting er å orientere om skuddfelt etc. Jeg hadde tenkt å kontakte FMU, men det kan være greit å sikre at eget krutt er tørt! Formålet er å gi en tidskolloritt med planer for skuddfelt, motstillinger, signaltjeneste, forpleining osv. til ett (eller to..) av batteriene til Posisjonsartilleriet fra 1905. KjellG 17. okt 2009 kl. 13:50 (CEST)

Problemet vandalisme

Jeg er iferd med å bli litt oppgitt over endel av de problemer og utfordringer vi står overfor i den alminnelige oppfatning av hva Wikipedia er. Jeg lanserer ikke noen nye tanker (tror jeg), men jeg ber om at sakene settes inn i en større sammenheng.

1) Wikipedia er et brukerdrevet prosjekt. Det betyr at vi er fullt klar over at vi vil få inn i våre artikler ikke bare udokumentert stoff, men også at vi har åpnet døren på vid gap for dem som vil "plante feil", lære oss at "vetemel er ett slaks pulver", skrive noe om klassekameratens kroppsdeler, eller fortelle om hvilke andre enn dem selv som har en IQ under 90.

2) Fordi vi er klar over at enkelte ønsker å forsøple våre artikler, må mange bruke ekstra tid på å rydde opp etter dem, og slette eller tilbakestille ødelagte artikler. Forsåvidt er jo reparasjon en form for forbedring, men nettoeffekten blir likevel uvesentlig. Det blir ikke bedre artikler av det.

3) Fordi vi er klar over at enkelte ønsker å forsøple våre artikler, tar vi selv utad et forbehold om at brukerne selv må være kritiske til opplysninger de finner på Wikipedia. Dette forbeholdet finnes ikke i like stor grad hos være "konkurrenter" som har ressurser til en litt bedre kvalitetssikring (men sannelig finnes det feil og mangler hos dem også).

4) Fordi vi - i motsetning til andre - tar dette forbeholdet, legger vi oss flate, og signaliserer at "Wikipedia kan inneholde feil, så du bør uansett gå og sjekke andre kilder".

5) Fordi vi altså medgir en mangel ved etterretteligheten til Wikipedia, lar vi også lærene i skolene få vite at "Vi kan ikke fullt ut stole på Wikipedia". Når dette videreføres til elevene, oppfattes det som at "Wikipedia er ikke seriøst, vi kan skrive hva vi vil der". Våre forbehold forsterkes av lærerne, og elevene som altså er oppfordret til å gjøre seg kjent med Wikipedia, forsterker ødeleggingen [trenger referanse].

6) Mange skoleelever går så hjem og fortsetter vandaliseringen hjemmefra. Her bygger jeg nok i stor grad på antakelser ut fra hva jeg kan finne på nettet. Jeg har ofte sjekket ting som oppgis i slike tulleartikler, og finner ofte navn både for opphavsmenn og / eller de sjikanerte kameratene. Videre finner jeg ofte navn på skole, adresse, alder m.m. på facebook og liknende. Jeg antar derfor at tyngdepunktet av disse skole-og-hobby-vandalene er i aldersgruppen ungdomsskole/første år på videregående [trenger referanse].

7) Vårt beste våpen mot slike tulleredigering er blokkering. Jeg mener seriøst at skoleverket og lærerne bør gjøres oppmerksom på hvilket problem vi har, og hvilken løsning vi er nødt til å bruke. Hvis lærerne blir klare på at vandalismen blokkerer IP-adressen og slik reduserer PC'ens bruksområder (og ikke bare vandalens bruk) kan det tenkes at de velger en strengere holdning til elevenes lekelyst.

8) Vi må bli enda flinkere til å avgjøre hva slags tull vi kan leve med, og hva vi ikke kan leve med. En helt annen diskusjon her på Wikipedia går jo på hvordan vi møter dem som faktisk TROR de bidrar positivt ved å skrive noen ord om marsvinet sitt, i motsetning til dem som erstatter en artikkel med tekster som "Skolen stinker" eller "hahahahahaha".

9) Og så må vi selv bli flinkere til å rapportere slike forstyrrelser, og blokkere lenge nok. En times blokkering er liksom ikke noe, da er jo bare vandalen selv avskåret for resten av den skoletimen. Først når det også går utover hans medelever (og i sin tur læreren) får blokkeringen full effekt. Og alle brukere med tilgang til verktøy for å rapportere og blokkere må bidra til dette.

10) Og så må "noen snakke sammen" og finne ut om dette jeg skriver her er tanker som bør formidles til skolene. Jeg er sikker på at å få lærerne med oss på laget vil være den beste måten å begrense tiden vi bruker til reparasjoner på bekostning av mer meningsfylte aktiviteter.

TorSch 15. okt 2009 kl. 13:28 (CEST)

Ad 6) det er flere eksempler av dette om du sjekker blogger. Det er flere, antagelig med høyere utdannelse som synes det er artig å se hvor lenge slikt vrøvl blir liggende - og som mener de "tester" Wikipedia og dermed "bidrar" til at wikipedia får bedre kvalitet - ved dataforfalskning. Jeg er ikke videre imponert av slike smålige folk, et eksempel er denne bloggen. noorse 15. okt 2009 kl. 13:39 (CEST)

Jeg fant den bloggen og en annen, der det skrytes av hvor flinke de er til å vandalisere på Wikipedia. Å snakke til sånne folk er nytteløst, i beste fall oppnår man ingenting, i verste fall tar de det som en oppfordring til å fortsette vandaliseringen. Det eneste som nytter, er å følge med dem og fjerne vandalismen så godt man kan. Så jeg gikk inn på engelsk Wikipedia, og prøvde å finne rett sted å si ifra om pågående vandalisme. Men det endte med at jeg ga opp. De har flere sider med diverse valg og masse formaninger - "gjør ditt, gjør for all del ikke datt" - men et noenlunde enkelt sted å si ifra om pågående vandalisme fant jeg ikke. Byråkratiet skremmer meg, og i dette tilfellet vil jeg si det legger veien åpen for vandalene. Blue Elf 18. okt 2009 kl. 17:24 (CEST)

Problemet er ikke byråkratiet, men størrelsen på prosjektet. Du ser etter en:Wikipedia:Administrator intervention against vandalism. Enklest å finne gjennom «arv»-knappen i Twinkle (og den lager også korrekt utforming og sjekker diverse ting), men den er omdirigert fra en:Wikipedia:Vandalism in Progress og lenket fra toppen av en:Wikipedia:Vandalism, så det burde ikke være umulig å finne den. — the Sidhekin (d) 18. okt 2009 kl. 17:43 (CEST)

Jeg var nok innom den, men søkte videre da jeg så punktet "The user must be given sufficient recent warnings to stop." Det var ikke aktuelt å slenge på advarsler, siden vedkommende åpenbart visste hva de gjorde. Poenget var å varsle administratorer, ikke slenge ut nytteløse advarsler. Så jo, byråkratiet er problemet. Blue Elf 18. okt 2009 kl. 23:34 (CEST)

Er det å gi en advarsel byråkratisk nå? Mengde: Det kommer altfor mange vandalismerapporter (og hurtigsletteforespørsler &c), så administratorene rekker ikke å gjøre hele jobben – de er avhengige av at brukerne gjør et grunnarbeide. På en:WP:AIV har (hadde? det er en stund siden jeg sjekket) de en bot som går og avviser forespørsler om blokkering av brukere som ikke er advart. Administratorene har ikke tid til å sjekke slikt selv. Kanskje ikke så rart, med alt dramaet de strir med ... men jeg tror nok fortsatt størrelsen på prosjektet er problemet. — the Sidhekin (d) 18. okt 2009 kl. 23:44 (CEST)

Interresante ideer, jeg har selv irritert meg mye over merarbeidet det medfører å rydde opp etter vandaler. Jeg er usikker på hvordan vi kunne praktisk gjennomført en holdningsendring til wikipedia, en måte ville vært å insistere på kilder (med fare for å skremme vekk endel bidrag). Ting vi kan gjøre er å være mer obs på patruljering og muligens utnevne enda fler administratorer for å få unna vandalismen fort. Et annet forslag kan være å bli strengere på blokkeringene, at man blokkerer tidligere ved hærverk og lengre (3-7 dager). Profoss 15. okt 2009 kl. 16:39 (CEST)

Mere adminner? Dere greier jo ente engang ta dere a overtydeli tull! Sjekk disskusjonssia hoss nsaa. Det å pelle vekk klin og tull trengeru'nte værra admin for. Åffer truru de? Te å me jæ klarer de! De er de ågidda - om du ska ha fjør te de ære no gæli, eller så ær'u hana. Burjy 15. okt 2009 kl. 20:56 (CEST)

Jeg... forstår virkelig ikke så mye av det du skriver. Kan du skrive bokmål? Hadde vært mye lettere å forstå da. Kristoffer A Giljeskrik! 15. okt 2009 kl. 21:01 (CEST)

Jeg tror heller ikke vi trenger flere administratorer, men jeg tror det kan være lurt å gi mye lengre blokkeringer for vandalisme. Jeg skjønte forøvrig helt fint hva Burjy skrev :-) Mvh Mollerup 15. okt 2009 kl. 22:09 (CEST)

Burjy overser at det er en todelt prosess (vel egentlig treleddet), der klinepelling er den letteste delen av jobben. Det tilsvarer å plukke opp søppel etter noen du ser står og strør det. Så er det tilsnakk (kan vi selv gi) - og håndjern med særmelding for så og så lenge (der kreves en admis til jobben). Problemet er trolig at det glade budskap sjelden når lengre enn til fotfolket. Læreren kan være logget inn, og går dermed glipp av noe. Men ved lengre blokkeringer vil kanskje meldingen nå fram til i hvertfall noen. Men noen skoler er knippet opp med kommuneadministrasjonens eneste IP, og det blir kommunehuset som rammes. Kanskje blokkeringsbudskapet også bør ha med noe om at den som er uskyldig rammet, bør ta opp problemet med andre på samme IPadressen (oftest skolen som har skylden) om hvordan minske problemet? --Bjørn som tegner 15. okt 2009 kl. 23:03 (CEST)

Hmmmmm... Her tror jeg det er på tide at jeg spør om noe jeg lurer på. På hvilken måte virker egentlig en blokkering? Er det slik at IP-adressen er komplett utestengt fra Wikipedia, eller er det bare adgangen til å gjøre rettelser/oppdateringer som er stengt? TorSch 15. okt 2009 kl. 23:16 (CEST)

En blokkering forhindrer bare skriving. Valgfritt også om det forhindrer å bruke epost-lenken i venstremargen. Lese kan også de som er blokkert, hva enten det er en IP-adresse eller ett brukernavn som er blokkert. Haros 15. okt 2009 kl. 23:21 (CEST)

(Svarer opprinnelig innlegg). I våre Wikipedia:fem søyler sier et av punktene «Wikipedia har en nøytral synsvinkel, som innebærer at vi streber etter artikler som ikke forfekter ett enkelt standpunkt. Dette krever av og til at man presenterer mange synspunkter, og ikke presenterer noen av disse som «sannhet». Dette betyr at man skal sitere verifiserbare autoritative kilder i størst mulig grad, spesielt på kontroversielle områder.». Kravet om objektivitet/verifiserbarhet er den beste medisin mot mange av de problemene du skisserer. Er det rent tull, så tilbakestill. Er det en opplysning som virker lite troverdig, men man er usikker så sett inn en {{tr}} (trenger referanse). Er det en tulleartikkel er det bare å merke denne {{hurtigsletting}} eller {{sletting}} om man er usikker. Vi har vel stort sett alltid en administrator som er online og tar fatt i problemet. Ja det er en del tull som kommer inn og ja det skaper det som kan se ut som null verdi. Men husk, jeg vil nesten tro at noen (meg selv inkludert) synes man bidrar til prosjektet på en positiv måte med å tilbakestille ikke konstruktive bidrag, rydde, patruljere og gjøre annet vedlikeholdsarbeid som ikke nødvendigvis gjør at vi vokser, men som legger grunner for at det skal være meget enkelt for hvem som helst å legge inn stoff (av positiv art). Det kan faktisk bemerkes at man ser at veldig mange store og gode bidrag er gjort fra ip-er/brukere med veldig få redigeringer (se Wikipedia – Anonymous Users as Good Users). Det kan også merkes at det finnes en del tredjepartsprogramvare som letter rettingen av tull og tøys. Selv har jeg meget aktivt brukt w:en:Wikipedia:Huggle både her og på en-wiki. Hos oss er det faktisk ekstremt lite å gjøre av slik vandalsimebekjempelse (nesten et ikkeeksisterende problem i forhold til en-wp når man benytter slike halvautomatiske verktøy som Huggle - test det ut selv så forstår du hva jeg mener :-). Jeg ser overhode ikke behov for hverken flere adminer, lengre blokkeringer (hvor er problemet) eller andre innstramninger i hvem som skal kunne få redigere. nsaa (disk) 16. okt 2009 kl. 00:25 (CEST)

Utdanningsforbundet har et uketidsskrift, Utdanning, som når opp mot alle lærerer i landet. Kanskje noen av våre frontfigurer kunne be om å bli intervjua der? Fortelle hvordan Wikipedia virker, styrker og svakheter – og hvilke problemer vi i blant har med skoleelever. GAD 16. okt 2009 kl. 07:34 (CEST)

En ide som bør forsøkes! Selv var jeg skeptisk da denne saiten ble startet, men det har stort sett vært eksemplarisk oppførsel. Her har både lærere og elever fått prøve seg i sin egen "sandkasse". Oppdragelse til "gangs wikipedianere". KjellG 17. okt 2009 kl. 22:59 (CEST)

Våre viktigste frontfigurer er KjellG, GAD, nsaa, Haros, TorSch… Er en masse dritflinke folk her! — Jeblad 18. okt 2009 kl. 17:34 (CEST)

Ha ha ha nå kan du føye til Jeblad i listen nsaa (disk) 19. okt 2009 kl. 00:40 (CEST)

Myrkdalstunnelen

Kan noen påse at koordinatene stemmer på Myrkdalstunnelen den er ikke å finne på noe kart... --Snurre86 17. okt 2009 kl. 23:39 (CEST)

Det ser ut til å være bra ifølge map24. Lenken er den som GeoHack gir når koordinatene i artikkelen følges. Haros 18. okt 2009 kl. 08:50 (CEST)

2,5 år gammelt spørsmål

Jeg kom over denne: Diskusjon:Snøbjørn Galte. Noen som har kompetanse om dette? Dersom det var Øyvind austmann som emigrerte til Island i sin tid, og dette var 3 generasjoner før Snøbjørn, er det ikke da betimelig å kategorisere ham som islending? Jeg er usikker på hvor Tingsnes ligger, om det er i Norge eller på Island... (artikkelen sier at "Snøbjørn selv ble oppfostret hos Torodd på Tingsnes") Ssu 18. okt 2009 kl. 18:13 (CEST)

Þingnes er en gård noen mil utenfor Reykjavik. Den ligger i området Þingvellir der de også hadde sitt ting i riktig gamle dager.

Google map gir disse opplysningene & koordinatene :

Þingnes ca. 8 m

Iceland » West

farm

N 64° 37' 0 W 21° 40' 0

64.61667 / -21.66667

GeoNameId : 3412652

TorSch 18. okt 2009 kl. 18:30 (CEST)

Kanskje vi må legge til «var en norsk-islandsk oppdager» i introen + legge til Kategori:Islandske oppdagere. Ssu 18. okt 2009 kl. 20:34 (CEST)

Fullt navn på skribenter?

I en del sammenhenger har det kommet opp spørsmål om skribenter kan oppgi fullt navn. De som foreslår slike løsninger har nok ikke helt forstått hvor vanskelig dette er, likevel kan det være aktuelt å se på om vi kan komme et stykke på vei og om dette eventuelt vil bli oppfattet som akseptabelt av nettsamfunnet. Det er noen forhold som er vesentlige; det ene er at vi er et lite nettsamfunn som kan tillate oss å eksperimentere, det andre er at slike løsninger må være valgfrie. Det finnes per i dag en del støtte for bruk av fullt navn så vi kan få til en god del om vi ønsker dette. Det er også verd å merke seg at identifisering av skribenter ikke er sammenfallende med å oppgi fullt navn, og at en del som ber om at vi skal bruke fullt navn på skribenter nok egentlig ber om bedre identifisering. — Jeblad 18. okt 2009 kl. 05:53 (CEST) (Dette er en prinsippdiskusjon og ikke en diskusjon for og mot personers bruk av egne nick, andre nettsteder og hva en personlig mener om disse, politiske meninger og hvem som kom med de mest harry utsagnene i valgkampen, osv.)

1. Er det akseptabelt at noen (enkelte) brukere kan skrive under fullt navn? Vil dette kunne medføre at vi får en gruppe brukere med større tiltro enn andre brukere? Legg merke til at det i dag ikke er noe som hindrer brukere i å sette opp brukernavn som i større eller mindre grad følger deres virkelige navn (KjellG, Ctande), eller hindrer dem i å skrive sitt virkelige brukernavn på brukersiden eller signaturen (Finn Rindahl, Kristoffer A Gilje).
2. Kan enkelte skribenters bruk av fullt navn medføre et press om at andre også skal bruke fullt navn? Hvis vi skal gjøre noe slikt så er det en forutsetning at dette er en valgfri tjeneste, likevel er det nok en god del brukere som vil oppfatte dette som et press om å oppgi fullt navn. Hvordan kan vi unngå dette. Det er verd å merke seg at det er blitt stadig vanligere å skrive under fullt navn, så "presset" er nok mer en generell trend. Det er også viktig å presisere at det er viktige grunner for å kunne forbli anonym, se for eksempel Nettavisen: – Vi må kunne være utro.
3. Hvordan skal vi eventuelt bruke fullt navn; signaturer, historikk, annen kreditering? Det som er anført av de som ønsker slike løsninger er at de ønsker å vite hvem som har skrevet de enkelte tekstfragmentene. En enkel metodikk for å vise dette er imidlertid noe vi må komme tilbake til, metodene finnes ikke per idag. Derimot finnes det en enkel metodikk for kreditering som brukes en del for å vise hvem som mest sannsynlig er hovedforfatteren av en artikkel, men dette feiler ofte og kan gi merkelige utslag selv om det som oftest går bra Lokalhistoriewiki: En Fredrikstad-smed fra vogge til grav.
4. Hvilken vekt skal vi legge på fullt navn i den grad det finnes. Det er ikke noe som hindrer brukere i å oppgi "Donald Duck" som virkelig navn og da er vi like langt. Et alternativ er å åpne for pålogg via andre systemer (Federated identity) som bruker fullt navn, kanskje også at vi krever det i disse tilfellene. Eksempelvis kan vi bruke Feide i skoleverket eller Facebook og LinkedIn for mer generell pålogg. I det første tilfellet er sikkerheten relativt god og støttes av etablerte rutiner for identifisering. I de to siste tilfellene er personens sosiale nettverk som garanterer riktigheten av navnet.

• • Jeblad 18. okt 2009 mellom kl. 05:53 og kl. 06:33 (CEST)

Jeg er usikker på hva som egentlig er problemet. Selv har jeg opptrådd under nicket nsaa, og hadde nok ikke deltatt i samme grad (om i det hele tatt) om jeg måtte ha skrevet under fullt navn, så jeg er ikke veldig for at vi skal forsøke å stramme inn med krav om identifisering o.a. Om folk redigerer under fullt navn og presenterer seg selv på deres brukerside er dette flott. Ingenting i våre nåværende retningslinjer tilsier noe annet Wikipedia:Brukernavn#Brukernavn (det kan også være interessant å lese denne w:en:Wikipedia:Username_policy#Real_names). Selv tror jeg det i mange tilfeller kan være meget ønskelig å få stoff fra både IP-er og anonyme brukerkontoer (se denne Wikipedia – Anonymous Users as Good Users). Om det er forslag om å implemenetere en eller annen extension som kan identifisere folk (om man ønsker dette) ser jeg ikke som noe problem, heller en forbedring i påloggingsmekanismen. Per i dag kreves det f.eks. identifisering overfor stiftelsen for å delta i bl.a. OTRS uten at dette gjør at man må være public utad. Jeg tror det er langt viktigere for prosjektet at vi blir enda flinkere til å fortelle hvor stoffet er hentet, enten ved hjelp av referanser eller litteraturlister. nsaa (disk) 19. okt 2009 kl. 00:17 (CEST)

(ec)Jeg er usikker på hva det egentlig spørres om her, det hadde vært mer klargjørende om det kom fram fra hvem - eller enda bedre til hvilket formål - navngiving av skribenter skulle være ønskelig. I dag står vi fritt til å være anonyme eller under mer eller mindre fullt navn ettersom hver ønsker, og såvidt jeg vet kreves ikke virkelig identifikasjon av andre enn de som skal ha tilgang på funksjoner som «checkuser» og «oversight» (og ingen av dem blir tildelt hos oss). Jeg er fornøyd med hvordan det fungerer i dag, men er altså ikke helt sikker på om jeg forsto utgangspunktet for å ta dette opp. Finn Rindahl ^disk. 19. okt 2009 kl. 00:20 (CEST)

Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom ønsket om navn/kreditering og slik jeg oppfatter selve grunnideen til WP: "Her piper alle med sitt nebb i et felles prosjekt for å skape et så godt og vederheftig leksikon som mulig". Konkret til navn/ikke navn. En bør stå inne for det en sier - det tilsier at en ikke skjuler seg bak anonymitet. Det mente jeg inntil jeg googlet meg selv og fant at jeg følte mitt privatliv invadert. Jeg fikk sjela vrengt ut på nettet. Siden da har jeg vært mer tilbakeholden. KjellG 19. okt 2009 kl. 22:37 (CEST)

Jeg har lest gjennom argumentene og jeg kan bare si - not in a million year. Jeg beholder min anonymitet. Mulig at jeg vil velge å bruket navnet mitt en gang i tiden, men det vil jeg bestemme helt selv. Jeg oppfatter tvungen navnesignering som et forsøk på knebling.Ezzex 19. okt 2009 kl. 23:05 (CEST)

Det er ikke snakk om at alle skal bruke fullt navn, men at man kan bruke det. Dette har flere mer eller mindre positive effekter, blant annet kan man bruke pålogg via Tryneboka og Feide. Fullt navn kommer i tillegg til vanlig brukernavn og gir ingen spesielle rettigheter. -jeblad

Video i Wikipedia

Film av ett lokomotiv från Sverige.

Stödet för video och audio på Wikimedia Commons och i Wikipedia förbättras ständigt. Men ännu är det inte många som producerar den sortens innehåll. Under commons:Category:Videos by country hittar man 2 filer från Danmark, 1 från Finland, 3 från Island, 3 4 från Norge och 12+17 från Sverige. För några veckor sedan var det bara 5 från Sverige, men sedan har presskonferenserna för Nobelpriset 2009 tillkommit och jag har laddat upp 4 filer de senaste dagarna. Om man ser på det svenska innehållet så är det 20 filmer från presskonferenser, 4 med järnvägar och spårvagnar, 3 med vattenfall, 1 motorväg och 1 screencast/skärmdump. Ljud- och bildkvaliteten är genomgående låg. Det borde vara lätt att göra något som är väsentligt bättre.

Hur kan vi stimulera en ökad användning av video i Wikipedia? Genom en nordisk tävling/konkurrense? Det finns nu chapters av WMF i Danmark, Norge, Sverige och Finland som skulle kunna arrangera detta. Den tyska föreningen Wikimedia Deutschland har tidigare arrangerat "Foto-Workshops" vid fem tillfällen, och vi hoppas nu kunna arrangera den första internationella "Europa-Fotoworkshop" i påskhelgen (2-5 april 2010) i Sverige. Klarar vi att ordna en tävling/konkurranse före det, och ha prisutdelningen på workshopen? --LA2 19. okt 2009 kl. 11:48 (CEST)

Jeg tror det henger sammen med hvor vanskelig det er å bearbeide video i forhold til helholdsvis tekst og bilde. Jeg har video som er aktuell å frigi, men jeg klarer bare ikke bearbeide det... -- Hans-Petter 19. okt 2009 kl. 18:30 (CEST)

Skal Wikipedia bruke video aktivt, må det være for å høyne kvaliteten på den helheten vi arbeider med å bygge opp, ikke bare for å ha video. Derfor må bruken være selektiv, og en konkurranse er sikkert nyttig. Både det å fotografere og redigere levende bilder er i bunn og grunn spesialiserte fag som vi skal ha stor respekt for. Tilgjengeligheten på kameraer som kan ta opp video og programvare som kan brukes til redigering, er stor og har almen utbredelse. Kompetansen som kreves for å ta opp og klippe ned resultatet til gode, poengterte videoer/filmsnutter er det ikke. Jeg tror det hadde vært nyttig å få lagt inn noen stjerneeksempler for å illustrere hvor vi legger lista, gjerne etter at diverse bidrag er juryert og kommentert. Jeg har den største respekt for det Atluxity gir uttrykk for i ovenstående innlegg. 91 19. okt 2009 kl. 23:07 (CEST)

Det är riktigt att allt innehåll i Wikipedia ska vara av god kvalitet, och en tävling kan förhoppningsvis hjälpa till att stimulera kvalitet. Samtidigt får vi inte sätta kvalitetskraven så högt att alla tycker det är för svårt. Den lilla filmen på ett lokomotiv är 10 sekunder lång, tagen med en vanlig kompakt digitalkamera och inte videoredigerad. Den är "ett klipp" och inte "en film", och det kan vara gott nog. Det gäller även att stimulera kvantitet och innovation, att hitta nya områden där video kan göra nytta i en artikel. Som inspiration kan vi behöva både goda och dåliga förebilder. Ett dåligt fotografi kan inspirera andra till att ta ett bättre fotografi och detsamma gäller för video.

Bokmål-Wikipedia innehåller 231.000 artiklar i september 2009 och dessa innehåller 128.000 bildlänkar, alltså [[Fil: ...]]. Av dessa hänvisar 50,3 % till .jpg, 26,4 % .png, 21,4 % .svg och 1,7 % .gif. Men bara 0,02 % (28 stycken) hänvisar till .ogg eller .ogv (audio eller video). --LA2 20. okt 2009 kl. 04:53 (CEST)

Stressnivået

Det har skjedd litt mye i det siste og det er fint om alle legger vinn på å snakke sammen på en grei måte selv når de vet at den andre tullingen ikke har skjønt det nettopp de selv har skjønt. En gang fikk Jeg høre at 9 av 10 konflikter i arbeidslivet har opphav i misforståelser. Selvfølgelig var det ikke jeg som hadde feil den gangen, neida, det var det ikke...*host-host* ;) — Jeblad

Jeg er lærer i ungdomsskolen så jeg har selvsagt alltid rett. SOA 20. okt 2009 kl. 18:12 (CEST)

Jens Stoltenbergs andre eller tredje regjering ?

Jeg vet Wikipedia har valgt å betrakte den påtroppende regjeringen som en ren forlengelse av Stoltenbergs annen regjering. Jeg ser likevel at pressen (under henvisning til siste runde med Soria-Moria-forhandlinger, ny fordeling av antall statsråder og relativt store rokkeringer og utskiftninger) betegner den nye regjeringen som Jens Stoltenberg III. Siden det neppe finnes et kontor som offisielt avgjør betegnelsen må vi vel snu kappen etter vinden etterhvert?

Men - med de skifter som er gjort i flytting av saker og porteføljer mellom departementene - blir departementsstrukturen vanskelig å fotfølge. Jeg ser at personer betegnes som "xxxxx-minister" istedetfor "Minister for yyyyy-departementet". Hvem kan finne en liste med nye navn på departementene nå? Jeg tenker selvsagt på de justeringer som ser ut til å bli nødvendige med hensyn til maler etc ...

Her er den nye regjeringen (lånt fra VG)

• Statsminister: Jens Stoltenberg (Ap)
• Finansminister: Sigbjørn Johnsen (Ap)
• Arbeidsminister: Hanne Bjurstrøm (Ap)
• Fornyings- og administrasjonsminister: Rigmor Aasrud (Ap)
• Utenriksminister: Jonas Gahr Støre (Ap)
• Justisminister: Knut Storberget (Ap)
• Næringsminister: Trond Giske (Ap)
• Kulturminister: Anniken Huitfeldt (Ap)
• Forsvarsminister: Grete Faremo (Ap)
• Helseminister: Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)
• Samordningsminister: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap)
• Fiskeriminister: Lisbeth Berg-Hansen (Ap)
• Samferdselsminister: Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)
• Mat- og landbruksminister: Lars Peder Brekk (Sp)
• Kommunalminister: Liv Signe Navarsete (Sp)
• Olje- og energiminister: Terje Riis-Johansen (Sp)
• Kunnskapsminister: Kristin Halvorsen (SV)
• Forsknings- og høyere utdanningsminister: Tora Aasland (SV)
• Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim (SV)
• Barne- og likestillingsminister med integrering: Audun Lysbakken (SV)

TorSch 20. okt 2009 kl. 12:52 (CEST)

Jeg vil anbefale at vi venter slik at vi ser hva regjeringen selv presenterer seg som på sine web-sider. At avisene nå (et kort øyeblikk?) bruker romertall 3 gjør det ikke sikkert at det er riktig. Nå kan det jo selvsagt være at de har hørt noen av de sentrale medlemmene betegne regjeringen slik. Men vi vil vite det om noen dager. Haros 20. okt 2009 kl. 12:59 (CEST)

Dette er fortsatt Stoltenbergs andre regjering. Nytt nummer vil det bare bli ved ny statsminister eller ved endring i hvilke partier som deltar. Dette er vanlig praksis, og den kan beskues her på Wikipedia og på regjeringas nettsider. Navn på de nye departementene, som opprettes fra nyttår, framgår av denne pressemeldinga. Hilsen GAD 20. okt 2009 kl. 13:02 (CEST)

Kåre Willochs regjering fortsatte som samme regjering selv om det kom flere partier med, så det er ikke fullt så enkelt. Men pressemeldingene fra regjerningen selv skulle være autoritative på dette punkt, så jeg er enig i at vi skal beholde samme regjernigsbetegnelse. Haros 20. okt 2009 kl. 13:05 (CEST)

Det var interessant. Her er det faktisk avvik i «kildene». Wikipedia har to Willoch-regjeringer, mens regjeringen.no har bare ei. GAD 20. okt 2009 kl. 13:19 (CEST)

Se på de to regjeringene. Jeg antar du ser på listen hos oss hvor det er ført opp to, men de leder begge til samme artikkel om den ene regjeringen. Haros 20. okt 2009 kl. 14:33 (CEST)

Da korrigerer jeg meg sjølv. Det oppstår ei ny regjering bare når statsministeren skifter. Om statsministeren søker avskjed, går heile regjeringa av, og vi får ei ny regjering. Alle større og mindre endringer av ministerposter for øvrig skaper bare varianter av den sittende regjeringa. Det eneste tilfellet vi har etter parlamentarismens innføring av at samme person er leder av to påfølgende regjeringer, er etter det jeg kan se, ved Einar Gerhardsens første og andre regjering. Men dette er et spesialtilfelle, der den første regjeringa var ei samlingsregjering i påvente av at valg skulle holdes høsten 1945. Gerhardsen søkte da også og fikk innvilga avskjed, før han blei bedt om å danne ny regjering av bare Arbeiderpartiet. Vi bør holde oss til denne måten å navngi regjeringer på. Det er dermed ikke snakk om Stoltenberg III, og Willoch II bør fjernes fra lista vår over norske regjeringer.

På regjeringas nettsider er for øvrig nå alle de nye statsrådene på plass, og regjeringa heter fortsatt Stoltenberg II. I pressemeldinga heter det da også at det i dag er gjort endringer i regjeringa, ikke at vi har fått ei ny. Hilsen GAD 20. okt 2009 kl. 17:26 (CEST)

Dette er helt klart Stoltenbergs tredje regjering. Dette er ikke automatisk bare en fortsettelse av Stoltenberg 2. Maktblansen ble forskjøvet til APs favør i valget og dette gjenspeiles i regjeringen. Jeg avventer situasjonen. Ezzex 20. okt 2009 kl. 18:17 (CEST)

Det er relativt vanlig, tror jeg, å legg til grunn at også endringer i partisammensetning utgjør en ny regjering, men her står kanskje det formelt statsrettslige mot det statsvitenskapelige. Et tredje moment, kan være om en regjering får sitt parlamentariske grunnlag endret, fra flertall til mindretall, eller omvendt. Noen vil nok hevde at vi da også stor overfor en ny regjering. Prinsipper for hvordan en kan telle regjeringer finnes her, se spesielt lenken oppe til høyre under Info om: «Definisjonen av regjeringsperiodene». Etter tellemåten til dette, mer statsvitenskapelige, nettstedet, har vi fortsatt Stoltenberg II. Spørsmålet er kanskje også om leserne våre kunne ha interesse av å vite om begge måtene å telle regjeringer på? –Ordensherre 20. okt 2009 kl. 18:54 (CEST)

Jeg beklager hvis jeg kan ha bidratt til å øke forvirringen, min hensikt var selvfølgelig den beste; jeg så pressens nummerering og reagerte intuitivt. TorSch 20. okt 2009 kl. 20:25 (CEST)

Kan vi ikke la tidsskriftet Time få overta pekersiden Time

Tidsskriftet Time (magasin) er tross alt verdenskjent og langt mer kjent enn noen av de andre tingene som står oppført på Time. Hva mener dere Ezzex 20. okt 2009 kl. 22:14 (CEST)

Jeg synes det funker godt slik det står nå. Mye bedre å la pekersiden ha det generelle ordet enn å lage en pekerside med «Time (andre betydninger)». Slik skulle det vært alle steder, etter min mening. Harald Haugland 20. okt 2009 kl. 22:20 (CEST)

Jeg er enig i at en pekerside er best for dette ordet. Jeg mener også at tidsenheten time er mer grunnleggende enn et amerikansk tidsskrift, om det skulle være noe annet enn en pekerside på Time. Mvh Mollerup 20. okt 2009 kl. 22:27 (CEST)

Det engelske ordet for tid mener jeg er irrelevant. Dette er et leksikon ikke en english dictionary. Ezzex 20. okt 2009 kl. 23:08 (CEST)

Helt enig. Og det er heller ikke oppført på pekersiden. Time (tidsenhet) handler om det som på engelsk kaller hour. :-) Mvh Mollerup 20. okt 2009 kl. 23:16 (CEST)

Og det er vel også derfor vi har interwikier. At den norske artikklen om «tid» skal finnes i en tilsvarende form på engelsk wikipedia osv. Det gjelder vel også det engelske orde Platoon, som burde henvise til filmen og ikke være en redirect til tropp. Det er ikke meg bekjent at ordet Platoon har vært i bruk i Norge som en betegnelse for tropp. Ezzex 20. okt 2009 kl. 23:53 (CEST)

Jeg er enig med deg i dette Ezzex! Jeg begynte me då opprette det som en pekerside, og hvis ingen protesterer bør det vel være en redirect til filmen. (jeg har null peiling på det militæret, så her får andre slå til :-). nsaa (disk) 21. okt 2009 kl. 00:55 (CEST)

Platoon bør gå til filmen, det er klart. Men ordet Time er faktisk ett norsk ord for 60 minutter, så skal Time forandres så får det bli dit. KEN 21. okt 2009 kl. 01:18 (CEST)

U beat me there, hadde akkurat skrevet det samme, men ble red.konflikt. Klart at tidsenheten time (60 minutter) er mer kjent en et magasin. Skal det være en artikkel på ordet må det bli tidsenheten. KEN 20. okt 2009 kl. 22:31 (CEST)

Jeg er svært uenig i Harald Hauglands generelle syn (om jeg tolker ham riktig). HHs måte å gjøre det på vil for eksempel innebære at oppslagsordet Norge skulle være en pekerside med «Kongeriket Norge», «Norge (Oklahoma)», «Luftskipet Norge» osv. Det blir i mine øyne helt feil, så lenge det store flertall av lesere sannsynligvis er ute etter artikkelen om landet. Når det gjelder Ezzex sin konkrete sak synes jeg vel at de forskjellige betydningene er omtrent like kjente, slik at dagens pekerside er grei nok. —Kjetil_r 20. okt 2009 kl. 22:29 (CEST)

Jeg er ikke uenig med «Kjetil r» når det gjelder Norge, det skulle da bare mangle. Jeg har ikke filosofert så mye over dette. Men jeg slo for moro skyld nå opp på «kategori:Pekere» og ser for eksempel at pekersiden for Amazonas heter Amazonas (andre betydninger), altså har elva fått oppslagsordet og provinser og delstater blir underordnet. For meg hadde det vært like naturlig å ha Amazonas som pekerside og Amazonas (elv) som et av henvisningsordene her. Tilsvarende har jeg lagt merke til en rekke ganger når jeg leter etter iw eller jobber her på annen måte. Noen ganger har jeg tenkt at jeg skulle endre på slike sider, men så kommer noe annet og tar oppmerksomheten min. Dermed blir status quo det jeg faller ned på :-) For meg er det ikke viktig, bare en refleksjon underveis. Mvh Harald Haugland 20. okt 2009 kl. 23:36 (CEST)

Jeg er missfornøyd. Jeg mener Time burde ligge på Time magazine.Ezzex 22. okt 2009 kl. 18:14 (CEST)

I løpet av en uke har vi ett Time og 168 timer, så jeg er fornøyd ;-) 4ing 22. okt 2009 kl. 18:24 (CEST)

Selv mener jeg faktisk at også Time kommune stiller foran magasinet dersom vi skulle favorisere en annen «time» enn tidsenheten, men det viser vel at pekerside er et godt kompromiss når vi har forskjellig syn på begrepers «viktighet». Finn Rindahl 22. okt 2009 kl. 18:36 (CEST) I løpet av en uke har vi 168 x 60 minutter men bare ett 60 minutes, men jeg er fornøyd likevel

Enig i at tidsenheten time (1/24 døgn) må være hovedoppslagsord, hvis et av alternativene skal være det. Derimot kan kanskje pekersiden organiseres annerledes, slik at det er tydeligere hvilke av betydningene som kommer av det engelske "time". F. eks. at det listes opp først tidsenheten (1/24 døgn), så kommunen, deretter at ordet time på engelsk betyr "tid" og de forskjellige artiklene som er basert på dette ordet et innrykk lenger inn. I tillegg anbefaler jeg at Time (album) flyttes til Time (Mercyful Fate-album) (ser ikke at dette albummet skal ha noen forrang fremfor det andre albummet). Til slutt bør kanskje den sør-koreanske filmen fjernes, med mindre det er denne engelske tittelen som også brukes i Norge. Wikijens 22. okt 2009 kl. 18:44 (CEST)

Grunnen til at Time (album) er tatt av Mercyful Fate er at den var først. Ofte er det kun en artikkel på et «Navn (album)» og da får førstemann denne, mens nestemann får «Navn (band-album)» hvis det er flere. Ser ingen grunn til å flytte førstemann bare fordi det er mer enn ett album. Jeg har forresten opprettet begge. KEN 22. okt 2009 kl. 20:05 (CEST)

Stanza

Hva kan det engelske musikkuttrykket stanza oversettes til på norsk? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 22. okt 2009 kl. 12:56 (CEST)

Ordet brukes på italiensk synonymt med rom, se http://it.wikipedia.org/wiki/Stanza

På engelsk brukes det om verselinje, blant annet, se http://en.wikipedia.org/wiki/Stanza Harald Haugland 22. okt 2009 kl. 13:55 (CEST)

Takk for fyllestgjørende svar! Mvh. Mbakkel2 22. okt 2009 kl. 17:03 (CEST)

Diskusjon ang relevanskriterier på sangkonkurranser

Gjør oppmerksom på denne saken ang relevanskriterier: Deltakere i diverse sangkonkurranser , slik at flest mulig kan delta med innspill før den går for avstemming på Tinget. KEN 24. okt 2009 kl. 09:08 (CEST)

Concordia

Fyrsten av Asturias deler hvert år ut en rekke priser, Fyrsten av Asturias-prisene. En av prisene tildeles for det som på spansk kalles Concorida, som jeg har oversatt til norsk som mellommenneskelig forståelse og fredelig sameksistens. Finnes det et bedre begrep på norsk? Det finnes en annen kategori for internasjonalt samarbeid. –Ordensherre 25. okt 2009 kl. 19:31 (CET)

Vi må være forsiktige med å oversette navn/titler, sålenge det ikke finnes eksisterende oversettelser er hovedregelen at man ikke oversetter. Ser et en:wp skriver «Concord», mens sv:wp skriver «Föreningar och avtal». Men som sagt, finnes det ikke etablerte norske oversettelser skal vi ikke oversette. KEN 25. okt 2009 kl. 20:00 (CET)

Takk for innspillet, men concordia er et begrep, ikke et navn. Så jeg tror det blir en litt annen diskusjon enn en navnediskusjon dette. –Ordensherre 25. okt 2009 kl. 20:14 (CET)

Concordia betyr «enighet, overensstemmelse, forlik», bokstavelig talt. Jeg syns ikke vi i oversettelsen skal være mer spesifikke enn det opprinnelige begrepet som er brukt, da risikerer vi å gi et galt eller for snevert bilde av hva prisen gis for. Haakon K 26. okt 2009 kl. 04:02 (CET)

Er ikke forresten «Prinsen av Asturias-prisene» en bedre oversettelse av Premios Príncipe de Asturias? Artikkelen om ham kaller ham «Prinsen av Asturias» og ikke «fyrsten», og det er dette begrepet jeg alltid har hørt på norsk. Selv om príncipe kan oversettes med både «prins» og «fyrste», er det vel best å være konsekvente, eller er det en spesiell grunn for å bruke ordet «fyrste» i forbindelse med premien? Haakon K 26. okt 2009 kl. 04:12 (CET)

Mange takk! Enighet synes å være mest dekkende. Jeg er enig i at mitt opprinnelige forsøk på oversettelse fra latin ble vel utbroderende.–Ordensherre 26. okt 2009 kl. 16:53 (CET)

Prinsen av Asturias er gjerne ikke uvanlig å høre, kanskje på grunn av påvirkningen fra engelsk, men det er ikke en riktig oversettelse. Fyrsten av Asturias er mer presist. I Spania skilles det mellom fyrstetittel og prinsetittel, slik det også gjøres i en del andre europeiske land. På engelsk er dette skillet vanskeligere, fordi prince benyttes for både fyrste og prins (Bismarck omtales eksempelvis som prince i engelsk Wikipedia). Kronprinsen i Spania har tre fyrstetitler (Asturias, Gerona og Viana). Bakgrunnen for dette er historisk, da kronprinsen ikke bare fikk tittel av fyrste, men også eide sitt fyrstedømme og utøvde makt der. Asturias var et slikt fyrstedømme, og selv om det i dag bare dreier seg om en formell tittel, er den autonome regionens formelle navn også Principado de Asturias eller Fyrstedømmet Asturias. Artikkelen Felipe, prins av Asturias burde rettes i overenstemmelse med dette: Felipe, fyrste av Asturias. Tysk Wikipedia forklarer forresten dette på en poengtert måte i artikkelen de har om Fürst von Asturien (siste avsnitt under overskriften Rechtsstellung, Anrede, Bezeichnung, Übersetzung).–Ordensherre 26. okt 2009 kl. 16:53 (CET)

Litt artig at om man bruker Google-oversetter på «Fyrste», så oversetter den det til «Prince» på spansk. KEN 26. okt 2009 kl. 18:34 (CET)

He, he. Google gir samme resultat uansett hvilken veg jeg forsøker. Det blir «prince» uansett språk og retning. –Ordensherre 26. okt 2009 kl. 18:51 (CET)

Nytt søkegrensesnitt for Wikipedia

Google har lagd et nytt grensesnitt for søk i Wikipedia, se http://blog.wikimedia.org/2009/10/26/google-experiments-with-new-ways-to-search-wikipedia/ - jeblad (fra mobil)

Trenger vi ikke lenger å spørre Adam? SOA 27. okt 2009 kl. 18:19 (CET)

Jeg er ikke helt sikker på hva du spør etter, men Google er mest kjent for søketeknologi på nettet. I dette tilfellet er det snakk om søk som er lokalisert til å skje innenfor et domene. Flere aktører leverer slike løsninger, med litt varierende APIer. Et slikt API brukes for å lage copyviosjekken. I tilfellet med Google er det største problemet at deres aula er slik formulert at vi ikke får lov til å gjenbruke søkeresultatene særlig fritt. Det betyr at skal vi lage noe så må Google og WMF komme til en forståelse i hvert enkelt tilfelle. — Jeblad 28. okt 2009 kl. 16:54 (CET)

Influensarelaterte artikler

Finnes der noen derute den store norske wikisfæren (helst medisinere) som kan skrive/oversette med rett faglig sjargong på norsk, artikler om vaksinen Pandemrix og tilliggende herligheter? Ctande 28. okt 2009 kl. 18:34 (CET)

Jeg har opprettet en basisartikkel om Pandemrix basert på den engelske, men med flere norske referanser. 91 28. okt 2009 kl. 21:55 (CET)

Kvalitetssikring

Dette er bare en tanke: Store Norske Leksikon har et «kvalitetssikringssystem» på artikler som inneholder informasjon en fagperson har gått igjennom og gått god for. Men kanskje det også er mulig å gjennomføre på wikipedia? Hensikten er at en leser skal kunne se om en artikkel har vært lest igjennom, osv.. (øverst til høyere)

Det jeg tenker er at hvis man setter et krav til at det er eks. en stor bidragsyter (litt som patrolersystemet bare strengere) som kan gjøre dette.. Og at det da vil stå noe som «denne artikkelen er kvalitetssikret av bruker:XXX» eller noe liknende. Og at ved neste redigering av artikkelen forsvinner dette stempelet, eller at den neste redigeringen ikke blir publisert med en gang før noen har godkjent den. Hvis dere skjønner min tanke?

Min kritikk til det med anbefalte artikler osv.. er at det skjer senere redigeringer som gjør artikkelen dårlig. Eller at artikkelen var god før men utdatert nå, osv.. Det er liksom ikke et kvalitetsstempel på at innholdet er korrekt. Rart 15. okt 2009 kl. 16:59 (CEST)

Stabile versjoner vil erfaringsmessig dempe interessen for å skrive og vil kreve tilskudd fra det offentlige for honorering av fagansvarlige. SOA 15. okt 2009 kl. 19:42 (CEST)

Har sjekket noen av de "kvalitetskontrollerte" artiklene på SNL, de var utdatert for mer enn 20 år siden. Husk at dette har vært et trykket leksikon, som sikkert var kvalitetskontrollert dengangen - det betyr ikke at det er oppdatert. Bruk kildekritikk og kryss-sjekking også ifht slike oppslagsverk. noorse 15. okt 2009 kl. 22:13 (CEST)

Min kommentar pr. juni 2009 til faktafeil i kvalitetssikret artikkel i SNL står fortsatt.KjellG 15. okt 2009 kl. 22:29 (CEST)

Meg forekommer det at "kvalitetssikret" på SNL ofte ikke er stort annet enn et litt overdimensjonert ikon i et hjørne av artikkelen, dessverre. Stort bedre enn wikipedia virker de altså ikke på det punktet. Sindre Skrede 15. okt 2009 kl. 22:47 (CEST)

Tyskerne har et system som for meg ser ut som at alle endringer tas inn, men artikkelen får en tag om at de seneste endringer ikke er tilsett av fagkyndig person. Jeg aner ikke om det er automatikk eller om noen setter inn merking. Kunne forsøkes på anbefalte og utmerkede? At de etterhvert går ut på dato, er en annen skål. --Bjørn som tegner 15. okt 2009 kl. 23:10 (CEST)

Det forekommer meg at vi undervurderer dynamikken i selve prosessen med å skape wikipedia. W vokser i antall artikler, den enkelte artikkels omfang, faktamengde og språklig. Et merkesystem vil neppe kunne fange opp denne dynamikken som altså innebærer en løpende redigering som også er en kvalitetssikring og -heving over tid. Den kan vel snarere hindre eller legge en demper på ønsket om kontinuerlig forbedring? Wikipedia er annerledes enn det som er laget tidligere og derfor må vi også tenke anderledes. Kan noen se for seg at wikipedia noengang er ferdigskrevet? At er vi fornøyd og setter punktum? (og - o grufulle tanke - hva skal jeg finne på da?) 91 15. okt 2009 kl. 23:44 (CEST)

Det som beskrives er utvidelsen FlaggedRevs satt opp med egne merkelapper for kvalitetsmål. Når utvidelsen brukes på denne måten er den nokså arbeidskrevende. Det sies ovenfor at det skal finnes noen erfaring som sier at utvidelsen i seg selv medfører fall i antall bidrag, men det er ikke riktig. Det som er riktig er at i perioden da enkelte Wikipediaer startet å bruke utvidelsen ble det observert et fall på mange av prosjektene. Det er neppe sannsynlig at et fall i bidragsmengden på svensk Wikipedia har sammenheng med at tysk Wikipedia har startet å bruke FlaggedRevs, det er nok andre og større trender som gjør seg gjeldende. — Jeblad 16. okt 2009 kl. 05:02 (CEST) (Det er en sterk mistanke om at årsaken til fallet er kompliserte malverk som sprer seg fra engelsk Wikipedia.)

Arbeidskrevende ja og nødvendig ja. Systemet til SNL er bra men som det blir påpekt heller ikke feilfritt. FlaggedRevs blir påført av fagansvarlig med datomerking. Arbeidsmengden vil for øvrig avta etterhvert som Wikipedia på andre språk innfører samme system, siden artiklene bør følges opp parallelt og oppdateres. Vi kan lage et system også for denne oppdateringen som viser betydelige redigeringer som ikke er oppdatert på nowp. SOA 17. okt 2009 kl. 10:19 (CEST)

FlaggedRevs i denne modusen vil medføre mye arbeid og det vil ikke endre seg med antall andre wikier som innfører systemet. Et skifte fra patruljering slik vi nå gjør det og til Flaggedrevs satt opp utelukkende for patruljering vil derimot ha en god del fordeler, deriblant vil dette gi bedre verktøy for å rapportere endringer som ikke er sjekket og holde arbeidslasten på dagens nivå. — Jeblad 17. okt 2009 kl. 10:59 (CEST)

Patruljering fanger opp åpenbar tukling, mens FlaggedRevs etter mitt syn er tredjelinjetjeneste der fagansvarlige med jevne mellomrom går gjennom sine fagområder og kvalitetssiker deler av innholdet. Det blir som en side to slik både lokalhistoriewiki og SNL har i noen av sine artikler. Den redigerte fagartikkelen er låst og signert. SOA 19. okt 2009 kl. 07:46 (CEST)

SNL har nå tallfestet kostnaden for kvalitetssikring. Vi må regne med 8-10 millioner kroner i året. Verdien på den norske delen av Wikipedia ligger på 100-200 millioner kroner. SOA 29. okt 2009 kl. 08:55 (CET)

Nansens ekspedisjon med «Fram»

På engelsk wikipedia er det en brite som har skrevet en veldig god artikkel om Fridtjof Nansen sin kryssingen av Polhavet med «Fram». Vi har ingen slik artikkel på norsk, men dersom noen er interessert i temaet er dette kanskje en flott artikkel å oversette. Artikkelen finnes på en:Nansen's Fram expedition‎. Rettetast 29. okt 2009 kl. 01:18 (CET)

Menn og Wikipedia

For de som liker å lese om Wikipedia i nyhetene: «Mansdominansen är besvärande», skriver svenske dn.se. Ooo86 27. okt 2009 kl. 23:12 (CET)

Jill Walker Rettberg har også skrevet og foredratt om dette. Blue Elf 28. okt 2009 kl. 00:26 (CET)

Er redd det vil se ut som at jeg har en agenda med dette (det har jeg ikke), men Politiken har også skrevet om det. Blue Elf 30. okt 2009 kl. 21:44 (CET)

Wikitreff i Oslo

Det blir wikitreff i Oslo onsdag 4. november fra 1900. Stedet er Lorry rett ved Litteraturhuset. Tidligere på dagen er det styremøte i Wikimedia Norge og når vi er ferdige så rusler også vi bortom. — Jeblad 30. okt 2009 kl. 19:03 (CET)

Treffet ble flyttet på grunn av spiseplikt så vi endte på Litteraturhuset og spiste og drakk for over 2000 kroner. *hikk* - jeblad

hvem er det som er talsmann for norsk wikipedia nå?

Vi hadde en talsmann/pressekontakt intill vedkommende "sluttet" i våres. Hvem er det som har denne funksjonen nå.?Ezzex 30. okt 2009 kl. 21:55 (CET)

I venstremargen finnes en lenke - kontakt Wikipedia. Ett av avsnittene på den siden lenker videre til Wikipedia:Presse. Der står det til enhver tid hvem som er pressekontakt. Haros 30. okt 2009 kl. 22:16 (CET)

Det har vært noe diskusjon rundt pressekontakter. Wikimedia Norge får en del henvendelser og vi tenkte at vi kunne ha noen fra alle prosjektene som kunne sått som pressekontakter i fellesskap. Vi ønsket oss lokale kontakter slik at de mindre avisene kunne snakke med noen med stedstilhørighet, dermed ville det bli mer sannsynlig at vi ville få lokal synlighet. Imidlertid ser det ut som en del ønsker at de enkelte prosjektene skal håndtere dette selv, derfor er det kun satt opp noen få prosjektspesifikke pressekontakter. — Jeblad 31. okt 2009 kl. 12:26 (CET)

Wikimedia Norge representerer ikke Wikipedia på bokmål. Wikimedia Norge representerer de som har valgt å være medlem i organiasjonen. ZorroIII 31. okt 2009 kl. 13:02 (CET)

Wikimedia Norge er en lokalavdeling for Wikimedia Foundation, og er organisert som en selvstendig juridisk enhet i form av en medlemsorganisasjon. Formålet med de forskjellige lokalavdeingene er å støtte opp om arbeidet til Wikimedia Foundation og de enkelte prosjektene, det er ikke slik at formålet er å være en medlemsorganisasjon – organiseringen som en medlemsorganisasjon kommer som en følge av arbeidet som blir gjort. Innen de enkelte prosjektene er det grupperinger som definerer prosjektenes mål nokså forskjellig, og noen av de mener til og med at lokalavdelinger er helt «feil» og noen mener (!) også at WMF er helt «feil». Det finnes også de som hevder at Wikipedia ikke har noe med Wikimedia Foundation å gjøre, websidene bare oppstår i et slags lovløst ingenmannsland og uten at noen er involvert i administrasjon og annet. Selv mener jeg det ville være en vesentlig fordel om flere engasjerte seg i konstruktivt arbeid, det være seg på dette prosjektet eller i arbeid som gavner alle prosjektene. — Jeblad 31. okt 2009 kl. 16:46 (CET)

Wikimedia Norge er en ideell forening som arbeider for å gjøre kunnskap fri og tilgjengelig for alle mennesker. Wikimedia Norge er den nasjonale lokalavdelingen av Wikimedia Foundation.

Se også

[5]

Jeg satt som pressekontakt for Wikipedia på bokmål en periode og ville gjerne ha andre til å representere prosjektet for ikke å ha for mange hatter på. Derfor spurte jeg flere om de ville overta og har valgt å representere hovedsakelig Wikimedia Norge. Om jeg får spørsmål fra pressen så vil jeg selvsagt svare på dem og prøver derfor å ha oversikt over hva som skjer på selve Wikipedia også.

Da jeg på kort varsel måtte overta, var tanken min at det kunne vært fint å ha en gruppe på 4-5 personer spredt utover i landet som pressen kan kontakte. Om noen ønsker å representere sitt område så hadde det vært fint. Det er fint om en har litt erfaring med å uttale seg og har en viss oversikt over hva som skjer på Wikipedia, hvilke tema som er aktuelle og ikke minst følger med hva som er «saker» ellers i pressen. Journalister kontakter personer som oftest via telefon, og ting skjer veldig raskt, men det er ikke så ofte en blir kontaktet at det medfører mye arbeid. Nina 31. okt 2009 kl. 14:02 (CET)