Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Månedens konkurranse handler om geografi[rediger kilde]

Månedens konkurranse handler om geografi.
Meld dere på. --- Løken (diskusjon) 1. jun. 2019 kl. 16:01 (CEST)

Har det skjedd endringer i flagg-malen?[rediger kilde]

Se Sommer-OL 1904, flagget i infoboks vises ikke. Ssu (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 00:24 (CEST)

var fordi {{flagg|USA|1904}} og 1904 ikke hang sammen med noe amerikansk flagg. Fjerna 1904. 109.247.7.86 2. jun. 2019 kl. 00:52 (CEST)

Infoboks organisasjon[rediger kilde]

Jeg brukte Molde bibliotek som "forbilde", registrerte det jeg kunne i WD – og håpet å få opp litt mer enn dette i infoboksen: Trondheim folkebibliotek. Må jeg gjøre det på "gammelmåten", redigere med kildekode og skrive inn alle feltene med tekst, slik det er gjort i Molde-artikkelen, eller er det noe galt med malen, eller har jeg rett & slett brukt feil mal? Alle disse spørsmål og muligheter … Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 16:10 (CEST)

@Kjersti Lie: Du har vel gjort alt rett. Men... Molde bibliotek har med antall ansatte, det er det ikke sagt noe om for Trondheim. Og er navnet på lederen for biblioteket relevant/notabelt? Biblioteket i Molde har virkeområde Norge og distriktsledd Møre og Romsdal... Ellers så er det vel likt i infoboksen? En mal {{Infoboks bibliotek}} har vi ikke ser det ut til. Mvh Pmt (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 20:01 (CEST)
Takk for svar, Pmt, selv om jeg ikke ser at det direkte hjelper meg i denne situasjonen. Jeg lurer fortsatt på hvorfor det er så mye som ikke blir synlig av det jeg registrerte i WD. Når det legges inn manuelt (kildekode) med samme infobokstype (organisasjon), blir det tydeligvis synlig (som i Molde bibliotek-artikkelen). Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 20:07 (CEST)
@Kjersti Lie: Det har jo med malen å gjøre og hva den henter fra wikidata, og hva som ligger i wikidata. Mal:Infoboks Organisasjon har godt dokumentert hva som hentes fra wikidata og hva som må legges inn lokalt. For Trondheim folkebibliotek er det lagt inn forekomst av (P31), bilde (P18), ligger i administrativ enhet (P131), land (P17), offisielt nettsted (P856), tatt i bruk (P729) og dato for etablering, fremstilling e.l. (P571). Men når da malen kun henter land (P17), offisielt nettsted (P856) og dato for etablering, fremstilling e.l. (P571) fra wikidata. Og som vist i dokumentasjonen så vil det jo ikke vises mer i infoboksen en bilde, land og etablering. Malen henter heller ikke daglig leder (P1037) årlig besøkstall (P1174) eller ansatte (P1128) fra wikidata. Og da er det infoboksmalen som bestemmer hva som vises i infoboksen og som også bestemmer om disse dataene skal hentes fra wikidata eller lokalt. Mvh Pmt (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 21:14 (CEST)
Takk for svar, som jeg forsto lite av, Pmt. Jeg har ikke lært meg disse kodene. Alle dine "jo" tyder på at det burde jeg ha gjort, men det har jeg altså ikke. Sånn er det med den saken! :D Det får bli kildekode. Kjersti L. (diskusjon) 25. mai 2019 kl. 23:57 (CEST)
Takk for meddelelsen. Mvh Pmt (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 00:19 (CEST)
Face-smile.svg – og takk for din tid og hjelpsomhet! Kjersti L. (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 13:46 (CEST)
@Pmt:, da har jeg "vært flink" og lest svaret ditt en gang til; sett på infoboksmalen, på WD og på div. eksempler. Jeg skjønner litt mer. Noe må tydeligvis legges inn manuelt. Kan du hjelpe meg å få inn teksten "Trondheim folkebibliotek på Commons" nederst i infoboksen? Det har jeg ikke funnet noen løsning på. Commons-kategori: Trondheim folkebibliotek. På forhånd takk! Kjersti L. (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 15:08 (CEST)
@Jeblad:. Det ser ikke ut til å ligge en commonscat-mulighet i infoboks organisasjon-malen (burde ligge i alle maler, synes jeg, som er glad i å illustrere). Er det noe du kan fikse? Kanskje kan Pmt også, for alt jeg vet, jeg kan ihvertfall ikke. Kjersti L. (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 15:46 (CEST)
Bruker:Pmt har lagt til commons i {{Infoboks organisasjon}}, men malen var litt på sykkeltur etterpå. Det var en overflødig --> og det manglet en avsluttende }}. Face-smile.svg Den skal være ok nå, men jeg tror ikke det er optimalt å blande {{Infoboks}}-malen og {{Infoboks start}}-malsettet. Det gjør det en smule uoversiktlig. – Desoda [D] [B] 26. mai 2019 kl. 17:17 (CEST)
Det er lenke til Commons i sidemargen, og vi har vel egentlig begynt å fjerne de overflødige lenkene i bunnen av infoboksen. Offisiell lenke skal under «eksterne lenker». — Jeblad 26. mai 2019 kl. 19:40 (CEST)
Takk, alle, for hjelp og forsøk på hjelp! Lenken i sidemargen blir som regel oversett, har jeg erfart på kurs, men det er OK for meg, hvis "vi" har begynt å fjerne overflødige lenker i bunnen av infoboksen. Jeg får holde meg til brødteksten. Nok å gjøre der! :D Kjersti L. (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 19:48 (CEST)

Lenker i sidemargen tror jeg som Kjersti L. blir lite brukt og fort oversett. @Jeblad: At offisiell lenke ikke skal være med i infoboksen var jeg ikke klar over, er det noen spesifikk grunn? Jeg trodde det var snakk om lenker som til IMDb og lignende det gjalt? Mvh Pmt (diskusjon) 26. mai 2019 kl. 21:11 (CEST)

Ja, jeg er sterkt imot at Commons-lenken skal flyttes ut i sidemargen. Det vil gjøre den tilnærmelsesvis usynlig og vanskelig å finne. Som et eksempel kan Wikidata-lenken som ligger i venstremargen. Jeg vet den er der, men jeg sliter like mye med å finne den hver gang jeg har behov for den og ender ofte opp med å trykke ctrl-f <wikidata> for å finne den. TommyG 26. mai 2019 kl. 21:32 (CEST)
Den er i sidemargen og har vært der i flere år. Lenking til Commons er fjernet fra flere maler. — Jeblad 26. mai 2019 kl. 22:57 (CEST)
Jada, jeg er fullt klar over at den alt ligger i sidemargen og det er en ufattelig dårlig informasjonsarkitektur. TommyG 26. mai 2019 kl. 23:03 (CEST)
@TommyG: Kan du forklare hvorfor det er dårlig informasjonsarkitektur å plassere en lenke til et søsterprosjekt sammen med lenker til andre søsterprosjekt? Muligens har vi forskjellig forståelse av begrepet «informasjonsarkitektur». — Jeblad 27. mai 2019 kl. 23:26 (CEST)
Sikkert min sløvhet, men jeg husket ikke at {{Offisielt nettsted}} under overskriften Eksterne lenker førte til at man automatisk fikk lenke til Commons også der! Nå begynner det å bli tilstrekkelig, t.o.m. for meg: 1. Sidemargen; 2. infoboksen (som finnes i stadig flere artikler) & 3. Eksterne lenker. "Hvem skal ut?" Ikke alle artikkelemner/personer holder seg med offisielle nettsteder. Da er det veldig greit å finne lenken i infoboksen. Må Commons-lenken automatisk følge med når man legger inn Off. nettsted? Kjersti L. (diskusjon) 31. mai 2019 kl. 09:30 (CEST)
Etter min mening passer Commonslenken bra under Eksterne lenker, og jeg synes også det er en fordel at den kommer automatisk via {{Offisielle lenker}} (tidl. {{Offisielt nettsted}}). Det gjør forsåvidt ikke meg noe at den også ligger i bunnen av infobokser. Kanskje jeg er blind, men jeg finner ikke sidemargen om jeg besøker m.wp på mobilen, så jeg må hente desktop-versjonen for å finne lenken til Commons om den ikke ligger i infoboks/eksterne lenker.  – Desoda [D] [B] 31. mai 2019 kl. 16:41 (CEST)
Commons er ikke noe offisielt nettsted for det som er omtalt i artikkelen, og vil nok heller aldri bli det. Plassering av lenker til Commons i {{Offisielle lenker}} er feil, og jeg har sagt det tidligere. Jeg mener alle disse malene som nå brukes under «eksterne lenker» har større og mindre feil, men jeg har gitt opp å få gjort noe med det. Folk er mer opptatt av å få inn sine hjertebarn (og diskutere dem) enn å gjøre ting rett. — Jeblad 31. mai 2019 kl. 16:50 (CEST)
Jeg visste ikke at jeg kunne få mine hjertebarn inn på Wikpedia! Whee! Spøk til side, er det mulig å (igjen) endre/rename Offisielle lenker til noe som passer flere? Om commons fjernes fra Offisielle lenker-malen så må jo det gjøres en jobb for å legge inn {{Commonscat}} i alle artikler der den da forsvinner. Mange artikler har ikke offisielt nettsted (P856), kun commons-lenke, og vil da få en feilmelding i artikkelen istedet. Evt. kan vi lage {{Biografilenker}}, {{Foretakslenker}}, el. lign.  – Desoda [D] [B] 31. mai 2019 kl. 17:10 (CEST)
Jeg mener malen {{Commonscat}} bør slettes, og lenking fjernes fra {{Offisielle lenker}} og aktuelle infobokser. Vi har mer enn nok å gjøre om vi ikke skal gjenta vedlikehold over et utall lokale maler, når vedlikeholdet allerede blir gjort via Wikidata. En tidligere diskusjon er på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2016-11#Bruk av malen Commonscat, men det er flere slike diskusjoner. — Jeblad 31. mai 2019 kl. 17:33 (CEST)
Fjerne malen {{Commonscat}}: Jupp, sure. Fjerne lenken fra {{Offisielle lenker}}: Jada, no problem. Men ett sted utenom sidemargen en eventuell lenke til Commons ligge. Venstre-kolonnen er usynlig for mobilbrukere, og «delvis usynlig» for desktop-brukere. Jeg stemmer for Eksterne lenker (og egentlig også i infoboks,) så da er spørsmålet: Hvilken mal skal ta seg av Commons?  – Desoda [D] [B] 1. jun. 2019 kl. 15:52 (CEST)
Ingen, Commons hører hjemme i sidemargen. (phab:T134897) — Jeblad 1. jun. 2019 kl. 17:32 (CEST)
2016. Såpass. Da tror jeg vi bør vi smøre oss med tålmodighet.  – Desoda [D] [B] 2. jun. 2019 kl. 11:29 (CEST)

Mal Infoboks biografi[rediger kilde]

Jeg har foretatt en redigering i {{infoboks biografi}} kan noen kvalitetssikrer Face-smile.svg redigeringen min og ev tilbakestille. Formålet er kunne bruke uten for parameterern utmerkelse. Mvh Pmt (diskusjon) 2. jun. 2019 kl. 21:30 (CEST)

Kart i infoboks geografi[rediger kilde]

Jeg har etablert bl.a. Rätan og Nilivaara, og lagt inn koordinater. Infoboksen ser da ut til å prøve å lage kart, men dette fungerer ikke helt. Hva er galt? Ssu (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 18:59 (CEST)

Det tar litt tid. Ta en titt nå. Haros (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 19:30 (CEST)
Se der ja! Ssu (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 19:33 (CEST)

Flytting uten omdirigering[rediger kilde]

Pinlig(?) å innrømme etter snart ti år her inne: Jeg vet ikke hvordan man flytter en artikkel uten å etterlate omdirigeringer. Kan noen forklare/lenke til forklaring? Kjersti L. (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 21:42 (CEST)

Fjern avhukingen for «La det være igjen en omdirigering» når du flytter. TommyG 3. jun. 2019 kl. 22:09 (CEST)
Denne funksjonen er kun tilgjengelig for administratorer og patruljører. I hverfall var det slik før.--Ezzex (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 23:04 (CEST)
Ja, det stemmer. Kjersti: Vil du bli patruljør? Du trenger ikke bruke tid på patruljering hvis du ikke ønsker det :) --- Løken (diskusjon) 3. jun. 2019 kl. 23:06 (CEST)
Ja visst, Ezzex! Nå husker jeg at jeg har hørt det før. Løken, takk for tilbudet. Det går tregt nok med artikkelproduksjon uten at jeg skal bli nysgjerrig og interessert på alt nytt som skrives, og flakse innom artikler her og der. Jeg tror jeg står over denne gangen også. Jeg synes patruljørene gjør en formidabel jobb, så jeg burde kanskje stille opp, men ikke nå, i hvertfall. (Selv om det ville gi meg muligheten til å flytte artikler uten omdirigering! :D) Kjersti L. (diskusjon) 4. jun. 2019 kl. 12:42 (CEST)
Det er absolutt ikke noe krav at du faktisk patruljerer! Bare ta det som en «technicality», slik at du kan fjerne krysset i flytteboksen. På den måte slipper vi å ha unødvendige sider, evt. å måtte slette sider som ikke lenger trengs. Jeg er «file mover» på noen andre utgaver, og da får man muligheten å flytte uten omdirigering, men jeg tror ikke det «vervet» finnes her, ellers kunne det brukes. Asav (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 11:00 (CEST)
Det er vel ikke ofte jeg får bruk for å flytte artikler uten å etterlate "spor", men OK: Ja takk, Løken, da vil jeg gjerne prøve å bli patruljør. Takk for tilliten, hvis den er der! :D Kjersti L. (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 17:20 (CEST)
Fikset! - 4ing (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 17:26 (CEST)
Takk, 4ing! Nå har også jeg røde utropstegn! :D Kjersti L. (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 18:17 (CEST)

Ønske om flytting 08. juni 2019[rediger kilde]

Siden Møglestu videregående skole ønskes flyttet til Lillesand videregående skole

Begrunnelse: Endring av skolenavn i forkant av nye Agder 2020. Skolen blir åpnet under nytt navn i august, men er effektivt allerede endret Vigo. Se referanse 1, eller på hjemmesiden: https://www.austagderfk.no/skole/vgs/moglestuvgs/om-skolen/se-skolen-her/

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Slubberten (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 00:24 (CEST)

I følge forsiden, skjer navnebyttet ikke før 1. august. Vi behøver ikke ligge så langt foran virkeligheten. Hebue (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 01:00 (CEST)

Finne ut hvilke objekter som er oppført hos Wikidata[rediger kilde]

Problemstilling: Jeg har en liste med ca. 1000 navn. Jeg vil gjerne vite om noen av disse har oppføring på Wikidata, men det tar lang tid å sjekke alle manuelt. Hvordan kan jeg kjøre en spørring som returnerer en liste med treff på engelsk etikett, evt. også aliaser? ---- cavernia -- (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 08:34 (CEST)

Du kan lage en CSV fil og få kjørt en Mix'n'Match. Eller vil en PetScan kunne hjelpe. Hvis du ikke skal lagre i wikidata så kan du vel få kjørt en spørring https://www.wikidata.org/wiki/Wikidata:Request_a_query Mvh Pmt (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 15:17 (CEST)
Legg merke til at ikke alle objekter på wikidata har etikett på engelsk, noen kan ha kun på f.eks. japansk eller kanskje kun på russisk, eller rett og slett sitt hjemspråk. I tillegg så har jo ikke alle oppføringer på wikidata noen artikkel heller. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 7. jun. 2019 kl. 17:14 (CEST)
Takk, fikk hjelp til å lage et query på Wikidata nå som fungerer. ---- cavernia -- (diskusjon) 8. jun. 2019 kl. 10:26 (CEST)

Visual editor når man oppretter artikler[rediger kilde]

Er det mulig å gjøre endringer slik at man kan opprettet nye artiker på gamlemåten. Denne wikian har vist fått det for seg at nye artikler skal opprettes i VE - veldig irriterende.--Ezzex (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 00:19 (CEST)

Kanskje det hjelper om du går inn på <Innstillinger>, deretter <Redigering> og haker av for at VE ikke skal vises, så lenge den er i betamodus? Kjersti L. (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 11:44 (CEST)
Kortversjonen er at du får VE fordi du bruker VE når du redigerer artikler. Some wikis have one tab for the visual editor and one tab for a wikitext editor. Others wikis just have one tab. If your wiki has two tabs, clicking a link to create a new page has always opened a wikitext editor. It will now open the editor you used the last time you edited. (Wikipedia:Notiser#Tech News: 2019-23) — Jeblad 9. jun. 2019 kl. 14:09 (CEST)
Jeg bruker ofte VE når jeg redigerer, men jeg vil IKKE ha det når jeg oppretter artikler. Dette har kommet inn helt nylig.--Ezzex (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 14:11 (CEST)

Ok, jeg fant en metode å endre. Men jeg synes det er rart at dette skulle endres.--Ezzex (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 14:17 (CEST)

Denne endringen er ikke bra. Grunnen er at det i praksis er uforutsigelig hvilken editor som åpner. Jeg skrev en kommentar phab:T223793#5245571. — Jeblad 9. jun. 2019 kl. 14:47 (CEST)
Det virker som det har ordnet seg nå.--Ezzex (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 01:23 (CEST)

Sak i Dagens Næringsliv om Wikipedia og Berit Kjøll-artikkelen[rediger kilde]

Dagens Næringsliv har akkurat lagt ut en lengre artikkel (krever abonnement) om denne og denne redigeringen av artikkelen om Berit Kjøll. Toresetre (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 15:32 (CEST)

Det ser ut som det er den samme artikkelen VG har gjengitt, uten betalingsmur: VG om saken Kjersti L. (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 17:13 (CEST)
Journalisten ringte og jeg ga også dette sitatet som ikke ble med: - Dette skjer ofte, og vi i Wikipedia skulle gjerne hatt flere som var inne og passet på artiklene våre. Hogne (diskusjon) 5. jun. 2019 kl. 22:16 (CEST)
Virker som storm i et eggeglass… Forøvrig er vel ikke Wikimedia Norge rette klageinstans om en har noe å bemerke på en oppføring i Wikipedia, vi har diskutert det en del ganger. En slik rolle kan lett misforståes. — Jeblad 5. jun. 2019 kl. 23:03 (CEST)
Hvem er pressetalsmenn og hvordan finner pressen dem i så fall? For folk utenfor er vel Wikimedia Norge kanskje det enkleste å finne? 109.247.7.86 6. jun. 2019 kl. 00:13 (CEST)
I venstremargen er det en lenke Wikipedia:Kontakt. Haros (diskusjon) 6. jun. 2019 kl. 00:19 (CEST)
Ok, jeg trodde den gikk til en sånn "mail-oss" side som finnes på alle nettsteder. Kan ikke den døpes om til Pressekontakt eller noe mer tydelig? 109.247.7.86 6. jun. 2019 kl. 00:21 (CEST)
Dama har uansett vist at hun ikke vet hva en "objektiv fremstilling" er eller hva et leksikon er. De eneste rettingene noen kan gjøre i egen artikkel som er nogenlunde objektive er av stavefeil eller navn. Når VG siterer at "Endringene ble foretatt fordi jeg ønsket å gjengi en objektiv og oppdatert fremstilling av alle mine daværende og tidligere styreverv, skriver Kjøll i en e-post til DN." er det bevis nok. Redigeringer av egen artikkel burde ikke skje, men når wikipedister i årevis oppdaterer egne og nær families artikler kan andre vanskelig nektes. 109.247.7.86 6. jun. 2019 kl. 00:21 (CEST)
Jeg ble også oppringt (jeg jobber i Wikimedia Norge, for dere som ikke kjenner meg), men fikk ikke tatt telefonen og snakket derfor ikke med journalisten. Når jeg blir oppringt av journalister svarer jeg hvis jeg synes jeg har kunnskapen, eller sluser videre til frivillige når det er spørsmål eller en vinkling jeg mener frivillige bidragsytere bør svare på. Uansett er det svært viktig for oss ansatte å få frem av vårt arbeid er i støtteorganisasjonen Wikimedia Norge, og at vi ikke har noe redaktøransvar eller innflytelse over innholdet på Wikipedia. Alle som tar kontakt med oss ansatte for endringer de ønsker på Wikipedia (det er mange) får forklart hvordan de selv kan bidra, eller hvordan de kan be om hjelp fra andre bidragsytere via diskusjonsside. Av og til setter jeg folk i direkte kontakt med frivillige bidragsytere også, når det er klarert med frivillig bidragsyter. Kontakt meg gjerne om noen har spørsmål!--Astrid Carlsen (WMNO) (diskusjon) 6. jun. 2019 kl. 12:24 (CEST)
Kanskje du heller burde henvise til Haros neste gang? Wikimedia og Wikipedia ser ut til å være to ulike ting om jeg skal tro det som står oppafor, og viss dere svarer lurer jeg på hva Wikipedia har pressekontakter etter? Trur noen har gitt deg feil stillingsbeskrivelse her. 213.236.222.243 6. jun. 2019 kl. 13:21 (CEST)
Rooolig, ta ball og ikke ta person. — Jeblad 6. jun. 2019 kl. 14:57 (CEST)
Roooooooooolig, ikke fullt så nedlatende mot folk du ikke kjenner. 213.236.222.243 10. jun. 2019 kl. 16:47 (CEST)
Her i bygda var det en som under slåttonna falt ned i forbrautet. Heldigvis gikk det bra, men en av de som var med spurte «hvordan gikk nå det her til?» Da sa han at «jo, jeg gjorde slik» og dermed datt han en gang til og braut av begge beina! Moralen er; gjør du en gal ting ting så la det bli med det, ikke gjenta galskapen. — Jeblad 10. jun. 2019 kl. 21:07 (CEST)
Godt du tok poenget med innlegget mitt! Utsagnet ditt var ren bensin på bålet, så nedlatende var det. TTIBM og gikk ut fra at du ikke var klar over hvordan oppførselen virket skriftlig, regner med at det er sånn dagligtalen er i miljøet ditt og da er det greit nok. Som du forstår nå så er ikke muntlig og skriftlig kommunikasjon det samme når det er ukjente en snakker med, og teknikker som virker greit i familien kan virke akkurat motsatt på nett. 213.236.222.243 12. jun. 2019 kl. 13:52 (CEST)

Det synes klart at styreleder Hogne og daglig leder Astrid Carlsen (WMNO) fra vår støtteforening Wikimedia Norge WMNO har gjort hva de bør gjøre i en slik situasjon. Hogne har ikke sagt noe annet enn hva våre pressetalspersoner kunne lagt frem. Muligens er de også først kontaktet, men siden de begge er frivillige kan det være at de har vært opptatt. Uansett var det Hogne sa helt greit, samme for Carlsen. Det kan ikke være slik at noen har munnkurv om våre forhold, selv om de er knyttet til WMNO. Ulf Larsen (diskusjon) 7. jun. 2019 kl. 17:51 (CEST)

Lokal lagring av bøker fra Bokhylla[rediger kilde]

Det er et script på Github som gjør det mulig å laste ned bøker og aviser fra Bokhylla for lokal lesing. På siden Bruker:Jeblad/scriptet nbno finnes en beskrivelse av hvordan du setter opp scriptet, Jeg mener dette er et legitimt formatskifte, men vær klar over at det er et opphavsrettsbrudd om nedlastede bøker som ikke er falt i det fri redistribueres. — Jeblad 8. jun. 2019 kl. 15:42 (CEST)

Takk for tipset, dette var et fint verktøy. Jeg har prøvd det på to bøker:
  • Den første boken var på 128 sider, og her brukte programmet 5 minutter. Resultatet ble en .pdf på 83 MB.
  • Den andre boken var på 789 sider, og her brukte programmet to timer og 21 minutter(!). Resultatet ble en .pdf på 635 MB. (Uvisst hvorfor det tok så lang tid, kanskje jeg etterhvert ble rate limited av serveren? Ikke godt å si).
Alt i alt fikk jeg to filer det er milevis mer behagelig å lese enn hva som er mulig via Bokhyllas webgrensesnitt. Disse kan jeg for eksempel ta med meg på nettbrett og lese i Kindle-appen mens jeg sitter på toget til jobben, noe som i praksis ikke er realistisk med Bokhylla.
Jeg sitter her og grubler på om dette kan gjøres enklere for folk. Jeg vil tro at det å måtte styre med git, python, pip og digibok-identifikatorer skremmer bort alle andre enn datamaskinentusiaster og folk med informatikkfaglig bakgrunn, så kan vi gjøre dette enklere? Jeg har undersøkt litt, og det virker som det skal være relativt overkommelig å pakke dette programmet om til Windows- og MacOS-programmer som kan kjøres uten at folk må ha noe aktivt forhold til disse tingene. Jeg tror det skal være relativt rett frem å skrive kode som gjør flyten for å laste ned en bok om til ca. følgende:
  1. Last ned en .exe-fil
  2. Fra kommandolinjen, kjør programmet som nbno.exe https://www.nb.no/items/c29338df6f986ffd7b81f329bc51acb9?page=0&searchText= (altså bare lim inn URLen til boka)
  3. Vent alt fra fem minutter til to timer, og få en flott .pdf ut.
Er det interesse for at jeg bruker en regnfull søndag på å prøve å få til dette? Jeg har ingenting i mot å prøve, dersom f.eks. tre eller flere brukere sider at de ville ha interesse av noe slikt. Det går selvsagt an å lage et grafisk brukergrensesnitt også, men da snakker vi nok betydelig mer jobb, så kanskje man skal begynne i det små? Hilsen Kjetil_r 11. jun. 2019 kl. 23:38 (CEST)
Jeg hadde satt veldig pris på et slikt verktøy. --84.211.113.232 12. jun. 2019 kl. 00:11 (CEST)
Ja. --- Løken (diskusjon) 12. jun. 2019 kl. 00:14 (CEST)
Veldig bra om du gjør noe slikt Kjetil. Det gamle grensesnittet på bokhylla er OK, det nye er frustrende. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2019 kl. 14:58 (CEST)
Det er en ting som er veldig viktig her, og det er at hva Kjetil måtte gjøre av slikt er hans eget ansvar fullt og helt. Vi skal ikke bedrive noen form for kollektiv aktivitet for å laste ned bøker fra Bokhylla, eller forberede slik nedlasting. Vi kan enkeltvis bruke de verktøy som er tilgjengelig (også de Kjetil måtte lage) for å laste ned private kopier, men det er alt hvis vi skal holde oss innenfor loven. Det er noen ganske klare grenser for hva en kan gjøre, typisk har vi lov til å bidra med fremmed hjelp (Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum. s. 35. ) men deretter blir det raskt mer problematisk. Jeg har selv sett at scriptet har forbedringspotensial, men jeg ønsker ikke å involvere meg for mye for å unngå et eventuelt medvirkeransvar ved spredning av kopier av verk som fortsatt er vernet.
Hvis noen vil legge arbeid i det så er det fullt mulig å kompilere pythonkode til et enkelt kjørbart program, men i dette tilfellet vil det nok bli ganske stort fordi det brukes et bibliotek som er stort og dette må da inn i programmet. Hvis en vil ha et fancy brukergrensesnitt så er det også mulig.
Det er også fullt mulig å gjøre noe tilsvarende i Javascript, men hva slags «fremmed hjelp» er det da som ytes og er scriptets server involvert? Det kilne punktet er åndsverksloven §26 «Med fremmed hjelp menes bistand fra en utenforstående, enten ved selve eksemplarfremstillingen eller ved at fremstillingsutstyr stilles til rådighet.» Problemet er at «fremstillingsutstyr stilles til rådighet», det vil si scriptet, og grensegangen blir raskt veldig vanskelig. Tråkker vi over risikerer vi medvirkeransvar ved tilgjengeliggjøring.
Kort sagt; det noen måtte lage er deres eget ansvar. De kan orientere om eksistensen av slike verktøy, også de som de lager selv, men «vi» skal ikke lage verktøyene eller hoste dem. — Jeblad 12. jun. 2019 kl. 06:53 (CEST)

Arne Treholt[rediger kilde]

Det foregår noe redigering på Arne Treholt. Det ser greit ut, men det er en omstridt sak så fint om noen som kjenner saken tar en titt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 12:28 (CEST)

Jeg har foretatt endel referansefikser, men flere trengs, optimalt også med Wayback-lenker. Det er ikke så greit med referanser som bare består av en nettadresse uten videre formatering. Asav (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 18:18 (CEST)
Waybacklenker er ikke uten videre et gode. Under eksterne lenker kan de vise et (veldig) forelda bilde av det eller den omtalte. 213.236.222.243 13. jun. 2019 kl. 17:22 (CEST)
Wayback, eller WebArchive, eller archive.org er en tjeneste som viser hvordan en side så ut tidligere, ikke minst når siden senere er forsvunnet. Det er selve formålet med tjenesten. — Jeblad 13. jun. 2019 kl. 17:48 (CEST)

Rulleskøytebaner[rediger kilde]

Hei,begynner å få flere rulleskøytebaner i Norge.Sist i Nordheimsund i Hardanger.Åpnet for 14 dager siden. Vet ikke hvor mange baner vi har i Norge idag. Asker,Geithus,Oslo,Sotra,Harstad... Hvor kan det legges inn i Wikipedia

Frank-Einar Pedersen Dette usignerte innlegget ble skrevet av Frankeinar (diskusjon · bidrag) 10. jun. 2019 kl. 08:59‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Ikke godt å si, men kanskje du kan skrive litt om det i avsnittet Rulleskøyter#Historie? Det er bare å prøve seg litt frem. Blir det helt feil, kan det uten problemer fjernes igjen, det er det fine med Wikipedia. --84.211.113.232 14. jun. 2019 kl. 00:39 (CEST)

Gruppert visning i siste endringer og overvåkingslista[rediger kilde]

Det ser ut som om rekkefølge av elementer i gruppert visning på siste endrigner og overvåkingslista er endret. En del brukere på enwiki liker det ikke, men selv kan jeg vel ikke se noen annen effekt enn at en må klikke på litt andre steder. Det litt merkelige innrykket som har oppstått blir nok fikset etter hvert. — Jeblad 13. jun. 2019 kl. 16:48 (CEST)

Tysk[rediger kilde]

Hei! Jeg planlegger å lage en norskspråklig utgave av denne artikkelen. Skal jeg skrive Direktorium des Ersten Wirtschaftsrates eller Det første økonomiske råds direktorium? Takknemlig for innspill. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 10:34 (CEST)

Jeg ville skrevet «Direktorium des Ersten Wirtschaftsrates (Det første økonomiske råds direktorium)» (direktorat?) med mindre det finnes en offisiell norsk oversettelse eller den norske oversettelsen er i vanlig bruk. Så kan jo eventuelt det om noen skulle finne på å lete etter den norske tittelen løses med en omdirigering. Det er min mening. Haros (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 13:59 (CEST)
Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 15:56 (CEST)

Slettede artikler ?[rediger kilde]

Jeg legger merke til at en del slettede artikler fremdeles kommer opp som treff på Google der der man kan lese deler av innledningen av den artikkelen som var på wikipedia. Hvofor er det slik? Og så ser jeg at denne fremdeles står oppført på Wikidata--Ezzex (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 10:41 (CEST)

Sider må ikke slettes fra Wikidata sjøl om de er slettet her. --Torstein (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 11:29 (CEST)
Det er kun helt sporadisk at artikler på Wikidata slettes når de slettes på enkeltprosjekt. Iom at hun er datter av Jens Stoltenberg, er det ganske usannsynlig at hun blir slettet. Google er ikke Wikipedia, og hvorvidt de sletter sin cache er opp til dem. — Jeblad 15. jun. 2019 kl. 12:04 (CEST)
Det er fullt mulig å opprette et emne (Q) på wikidata, uten at det eksisterer eller noen gang kommer til å bli opprettet en artikkel på en språkwiki f.eks [Nikolai Astrup and his asthma]. (Q52394376) eller Jonsokbål (Q22284409). Mvh Pmt (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 12:42 (CEST)

F.eks denne: [1]. Den viser de to første linjene av innledningen. Hva hvis det er injurierende eller annet problematisk stoff som får "overleve" på en slik måte?--Ezzex (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 12:55 (CEST)

Ikke vårt ansvar, og vi har heller ikke mulighet til å påvirke det. Flere søketjenester gjør det samme, grunnen er at de ikke vet hvorfor en side blir borte. Noen arkivtjenester er lagd slik at de ser helt bort fra hvorfor sider blir borte, slik som webcitation.org, archive.org og archive.is. — Jeblad 15. jun. 2019 kl. 14:12 (CEST)
Det kommer herfra!--Ezzex (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 14:38 (CEST)
Google er svært rask i å skrape Wikipedia for nye og oppdaterte artikler, men kan være de ikke alltid er like raske til å fjerne de slettede. Hva Google gjør er fullstendig utenfor bidragsyterne på nowikis kontroll.  – Desoda [D] [B] 15. jun. 2019 kl. 20:59 (CEST)

Noch einmal[rediger kilde]

Hei!

Kan noen hjelpe meg med denne oversettelsen? Det er ordet Behördenchef jeg sliter med. «An den Sitzungen des Verwaltungsrates nahmen ferner die Behördenchefs des Rechtsamtes und des Personalamtes teil, die direkt dem Oberdirektor unterstanden». Takk skal dere ha! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 15. jun. 2019 kl. 18:52 (CEST)

WikiJournal[rediger kilde]

Inne på Wikiversity blir det gjort forsøk med mer vitenskapelige artikler, det vil si litt tyngre artikler som går gjennom fagfellevurdering. Foreløpig er nok en del av artiklene «utmerket» med en litt grundigere gjennomgang, men enkelte briljerer. Det overordnede prosjektet er WikiJournal User Group, og det er tre serier; WikiJournal of Medicine, WikiJournal of Humanities, og wikiversity:WikiJournal of Science. I tillegg er det en serie WikiJournal Preprints.

Det er en pågående diskusjon om det er mulig å få til et nytt søsterprosjekt «WikiJournal». Dette prosjektet kan komme til å få en litt annen bidragsmodell (kun bestemte forfattere kan skrive i en artikkel) og litt andre lisenser (CC-ND er nevnt). I tillegg er det snakk om å få prosjektet kompatibelt med w:Plan_S, som er et større prosjekt for open access vitenskapelig publisering i Europa. — Jeblad 3. jun. 2019 kl. 19:55 (CEST)

Det er såvidt stor oppslutning om dette prosjektet, at det er sannsynlig at det blir opprettet. — Jeblad 6. jun. 2019 kl. 13:16 (CEST)
Trodde jeg hadde lagt ved lenke til diskusjonen inne på meta; m:WikiJournal. Det er avlagt 123 stemmer, og de som er for opprettelsen dominerer. En skal likevel ikke avvise motinnleggene, noen av disse kommer fra folk som jobber med vitenskapelig publisering. — Jeblad 16. jun. 2019 kl. 21:33 (CEST)

Fjärd[rediger kilde]

Hei, håper dette er rett plass for sånne spørsmål. Jeg støtte på den svenske artikkelen sv:Fjärd og innså at dette ikke var det samme som fjord (sv:fjord) og ble nysgjerrig på om vi har ett tilsvarende ord på norsk? Da det ikke finnes en sånn artikkel så spør jeg her om noen vet? (Se også en:fjard) Hubba (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 09:26 (CEST)

iflg ordnett.no: åpen del av skjærgård, havbukt, vik. Kjersti L. (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 09:38 (CEST)
Men i følge Kunnskapsforlagets svensk-norske ordbok (1981), også «fjord».--Trygve Nodeland (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 22:18 (CEST)
Gåsefjärden, den som jo ble historisk berømt, er definitivt ikke hva vi vil kalle en fjord, hverken på fagspråk eller i dagligtale. Dette er et eksempel på at det faktisk er ett skille mellom de to, selv om vi ikke har det begrepet, men der snakker om skjærgård. Men etymologisk er de to beslektet. (Ifølge Wikipedia). Haros (diskusjon) 11. jun. 2019 kl. 23:06 (CEST)
@Haros: Du kan da ikke stole på Wikipedia! — Jeblad 13. jun. 2019 kl. 17:49 (CEST)
Hvor ble det av ballen? Hebue (diskusjon) 13. jun. 2019 kl. 20:59 (CEST)
ballJeblad 13. jun. 2019 kl. 22:04 (CEST)

Legg merke til seksjonen Fjord#Fjord_-_etymologi hvor det tydelig fremgår at når vi lånte ordet fjord til engelsk og det ble internasjonalt så ble også betydningen innsnevret. Ifølge OED betyr fjord «A long, narrow arm of the sea, running up between high banks or cliffs, as on the coast of Norway.». På norsk har vi en noe videre betydning av ordet og det er spesielt godt synlig i fjordnavn som Vestfjorden og Tyrifjorden som begge deler er fjorder på norsk. Det fremgår da også at sv:Fjärd opprinnelig er samme ord, men altså avviker fra norsk i bruken. Ord har en tendens til å forandre seg når de vandrer opp gjennom historien og fra land til land, språk til språk. Her ikke så mye, men nok til svensk etterhvert har fått to ord, fjord og fjärd, og den norske betydningen av fjord avviker fra den engelske. Angr som også betyr fjord, se Porsanger og Geiranger, har vi mistet med unntak av der det opptrer i navn. Geirangerfjorden betyr Spydfjordfjorden, men i dag er ikke folk klare over at Geiranger betyr Spydfjord og så hekter de på enda en fjord. Det er da sjelden at ord brukes eller betyr akkurat det samme på alle språk hvor de brukes.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. jun. 2019 kl. 22:36 (CEST)

Det er korrekt. «Hardanger» var i utgangspunkt navn på fjorden, som så har blitt overført på landskapet, som i sin tur har gitt det moderne navnet på fjorden. Det engelske navnet er fjord slik turistene ser det for seg. I Norge bruker vi «fjord» også om innsjøer, på Hedmarken er Mjøsa «fjorden», geologisk er det for så vidt korrekt og geologene snakker om «fjord-sjøer». Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2019 kl. 15:51 (CEST)

Billedbruk[rediger kilde]

Jeg holder på med å lage en wikipediaside om Minnesmerket i Badeparken i Drøbak. På minnesmerke er det navn på 50 personer som omkom under andre verdenskrigen i Frogn. Vi (prosjektgruppen som har utarbeidet minnesmerket) har samlet sammen all nødvendig og verifisert informasjon/ bakgrunn og dødsårsak om disse personer. For å gjøre Minnesmerket mere "levende" har vi tenkt å bruke QR-kode med lenke til Wikipedia siden, hvor vi presenterer bakgrunnshistorie til hvert av disse 50 personer. Vi har også samlet inn portrettbilder som vi gjerne skulle bruke. Men her har vi støtt på utfordringen. Alle bilder er enten hentet fra de respektive familier eller/ og fra ulike arkiver og har blitt verifisert. Men… vi har ikke "eiendomsretten" som kreves for å kunne laste opp bildene, dvs vi har ikke tatt bildene. Alle bilder er ca 80 år gammel, ukjente fotografer. Hvordan er det mulig å kunne bruke disse bilder, som er svært viktig for å få frem. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Enzo Finger (diskusjon · bidrag) 18. juni 2019 kl. 11:21‎ (Husk å signere dine innlegg!)

Fotografisk verk med ukjent fotograf er 70 år etter publisering, fotografisk bilde med ukjent fotograf er 50 år etter at de ble laget. I begge tilfeller hvis du bhar selve bildet. Kommer bildet fra en bok er det andre regler. Det som kanskje er mer problematisk er om alle personene er relevante for Wikipedia, men du kan også bruke Lokalhistoriewiki. Den her typen tjeneste blir også levert via Kulturpunkt. — Jeblad 18. jun. 2019 kl. 12:56 (CEST)
Det er korrekt at fotografiske bilder har vern i 50 år, men det har ikke alltid vært slik. Før 1995 var vernet bare 25 år. Bilder som var falt i det fri før 1995 ble ikke omfattet av det nye vernet. Fotografiske bilder fra før 1970 tatt av ukjent fotograf (dvs. at fotografen ikke kan identifiseres) har derfor falt i det fri. Slike bilder kan merkes med {{PD-Norway50}} på Wikimedia Commons - 4ing (diskusjon) 18. jun. 2019 kl. 13:06 (CEST)
Ellers er jeg enig i at de fleste i denne lista neppe oppfyller Wikipedias relevanskrav, og at Lokalhistoriewiki eller KulturPunkt dermed vil være bedre egnede steder å legge inn disse biografiske opplysningene. - 4ing (diskusjon) 18. jun. 2019 kl. 13:14 (CEST)
Jeg mener i utgangspunktet at det bør være rom for artikler om alle «falne». Så kan en diskutere definisjonen av «falne». Bokverket Våre falne har rundt 11.000 biografier over norske som falt (på «rett side») i andre verdenskrig, og det er klart at det kan bli voldsomt – særlig om en går videre og ser dette i et globalt perspektiv. Men det kan begrenses til falne som har fått et offentlig minnesmerke – som i dette tilfellet. Om det skulle være uenighet om dette (som jeg antar det er), så er det uansett ingenting i vegen for at artikkelen om monumentet har en tabell over alle personene med bilde og en minibiografi (forutsatt at det finnes referanser). Og mens vi har Enzo Finger her, så ville det vært kjekt om han kunne frigi gjengivelse av et sine verker for illustrasjon i artikkelen om ham (frimerke, bokomslag eller noe annet). Hilsen GAD (diskusjon) 18. jun. 2019 kl. 15:12 (CEST).
Enig i at vi godt kan ha en relativt lav terskel for å inkludere biografier som beskrevet over. Man trenger jo ikke gjøre det så veldig komplisert heller. F.eks i artikkelen om Trandumskogen så har jeg bare lagt inn en komplett liste over de som ble henrettet der inkludert hvor de kom fra. De som har biografier på no:wp er så klart lenket opp. TommyG 18. jun. 2019 kl. 20:53 (CEST)
Vil legge til at 4ing sin presisering er riktig. Står om bilder fra før 1995 på side 110 i Fotojuss, mens det står om ukjent fotograf på side 29 og 30. (Det er litt uenighet om hva det vil si at bildene skal ha falt i det fri før 1995, men vet ikke om det har noen betydning i praksis.) — Jeblad 18. jun. 2019 kl. 16:06 (CEST)

Angående biografier over (alle) falne i krig: Jeg er svært skeptisk til å si at alle som ble drept under andre verdenskrig er relevant for egen biografi. Selv om det aldri vil bli laget biografi over alle, vil det være å legge listen for lavt, særlig dersom den eneste opplysningen er av typen «falt ved slaget om...dato». Vi får også avgrensingsproblemer: Både sivile og militære? Hva med sovjetiske krigsfanger i slavearbeid? Hva med holocaust? Da er TommyGs tilnærming bedre: omtal personene i forbindelse med artikkel om hendelsen. Biografier mener jeg bare er aktuelt dersom det er noe «spesielt» å si utover at de døde, noen klare eksempler Robert M. Losey eller Eiliv Austlid.--Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2019 kl. 21:29 (CEST)

Falne i krig henger nok høyere enn noen minutter på fotballbanen. — Jeblad 20. jun. 2019 kl. 01:01 (CEST)

Infoboks gate[rediger kilde]

Hei, jeg har lagt inn noen bilder/infobokser, men får tre ulike resultater: Kandidat Færdens vei (ingenting i infoboks), Myrveien (bilde, men ikke kart), Bloms gate (bilde OG kart). Jeg greier ikke å se forskjellen på Wikidata på disse... Hjelp? Ssu (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 11:16 (CEST)

Er vel bare at siden er "cachet". Hvis du trykker på "Vis historikk" -> "Oppdater interwikilenkene fra Wikidata for denne siden" -> "Ok". Blir den oppdatert. - Premeditated (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 11:23 (CEST)
Ah, takk for tipset! Ssu (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 11:35 (CEST)
Burde ikke gatenavnet stå øverst, forresten...? Ssu (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 11:35 (CEST)
Helt enig, har lagt det inn nå. Den malen trenger nok litt vedlikehold :) - Premeditated (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 12:08 (CEST)
Se også Hjelp:Slett mellomlager-fane for en nyttig funksjon jeg bruker ofte etter å ha oppdatert Wikidata. --Torstein (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 13:15 (CEST)

Wikipedia er blitt veldig tregt[rediger kilde]

...Onsdag kveld. Periodevis går det veldig tregt. Hva kan være årsaken? Resten av nettet funker bra.--Ezzex (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 00:41 (CEST)

Opplevde det samme. Gudene vet (muligens) hvorfor. Eneste som hjelper er å ta en kaffepause. Kimsaka (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 11:37 (CEST)
Spurte i natt om noen hadde en forklaring, men det var ingenting på gang. — Jeblad 20. jun. 2019 kl. 12:54 (CEST)

Høsting av bilder fra internett[rediger kilde]

Astrup: Maimåne, fra Loges bok

Nikolai Astrup døde i 1928 og bildene har falt i det fri og kan fritt gjengis. Men hva er egentlig reglene for opplasting av bilder fra andre nettsteder? For eksempel nikolai-astrup.no/art/varnatt-i-hagen/242/ eller https://digitaltmuseum.no/021046834518/asiatisk-inspirert-landskap-akvarell . Sikkert et spørsmål som har vært besvart tidligere, men en oppfrisking skader ikke. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. jun. 2019 kl. 15:17 (CEST)

I Norge, så er dette litt i en gråsone men det er vel generell enighet om at rene avfotograferinger eller scans av åndsverk som har falt i det fri, ikke kommer over terskelen for å oppnå eget vern. TommyG 8. jun. 2019 kl. 20:34 (CEST)
Hmm. Jeg tok et bilde av et maleri som var falt i det fri og lastet det opp til commons. Det er der enda, og mange brukere har vært innom den filen. --- Løken (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 00:08 (CEST)
Ja, og det er uproblematisk. Selv om din avfotografering skulle komme over terskelen for å oppnå eget vern, så er det du som er opphavsperson til denne avbildningen så du kan uansett frigi dette bildet under den lisensen du måtte ønske, til og med PD-Old om du så skulle ønske. TommyG 9. jun. 2019 kl. 10:53 (CEST)
Ja problemstillingen er om andres helt ordinære avfotografering av et kunstverk i seg selv er beskyttet av opphavsrett (verkshøyde er så vidt jeg forstår faguttrykket). Et fotografi av monolitten i Frognerparken med forgrunn, himmel, sollys etc viser mye mer enn monolitten og er trolig beskyttet. Men hva med en ren avfotografering som kun gjengir et todimensjonalt bilde på et todimensjonalt foto? Et annet spørsmål er naturligvis hva som er god folkeskikk. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 11:01 (CEST)
Rene avfotograferinger eller skanning av en original har ikke eget vern:
SitatDet er en nedre grense for at et bilde skal kunne være et fotografi i åndsverklovens forstand Reproduksjonsteknisk fotografering, for eksempel fotokopiering, skanning og metoder som likner på dette, har ikke beskyttelse som fotografier i åndsverkloven. Når en abm-institusjon skanner et dokument i samlingen, er resultatet en ren reproduksjon som ikke er beskyttet som fotografi Annerledes er det der en abm-institusjon avfotograferer en skulptur eller et maleri Slike fotografier vil som regel være beskyttet som fotografisk bildeSitat
https://kunnskapsbase.bibliotekutvikling.no/content/uploads/2016/09/Lovverk_-5087-fotojuss_web.pdf
TommyG 9. jun. 2019 kl. 11:21 (CEST)
Også Kulturrådets policy for webpublisering:
SitatAlt materiale som er falt i det fri (utløpt vernetid) må publiseres uten restriksjoner og merkes med CC-Public Domain Mark ”PDM” eller tilsvarende. Digitalisering genererer ikke ny opphavsrett.Sitat
Samlingsnett
Blue Elf (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 14:47 (CEST)
Hvis noen fotograferer et verk som har falt i det fri så får bildet vern som fotografisk bilde hvis det ikke er noe ekstra som utløser vern som fotografisk verk. La oss si at du tar bilde av Havmannen i storm med dramatisk lyssetting, da kan det være snakk om verkshøyde på fotografiet. Hvis det er en tro reprofotografering av et maleri så skal det mye til at det er snakk om verkshøyde. ABMu, Kulturrådet, m.fl. har sagt at en ikke bør hevde nytt vern på reproduksjoner av verk som er falt i det fri,[2][3] men dette er nok ikke et allment akseptert prinsipp. I alle fall en aktør på kunstfeltet hevder at deres reproduksjoner har verkshøyde, og det ser ut til å inkludere reproduksjoner de har gjort av andres avbildninger av de samme verkene. Commons følger WMF i vurdering av reproduksjoner faithful reproductions of two-dimensional public domain works of art are public domain (c:Commons:When to use the PD-Art tag#Why do we allow the PD-Art tag to be used for photographs from any country?) Det er litt mer om hvordan dette vurderes på Commons; c:Commons:2D copying, c:Commons:Reuse of PD-Art photographs, og c:Commons:When to use the PD-Art tag. — Jeblad 9. jun. 2019 kl. 15:19 (CEST)
Nei, som nevnt over, så utløser ikke rene avfotograferinger/reprofoto eller skanning nytt vern. Det er det ganske bred enighet om, selv om enkelte institusjoner hevder noe annet. Det som man derimot kan få problemer med, er databasevernet. F.eks om en aktør har avfotografert hele sin samling og publisert dette på nett, så kan man laste ned og overføre enkeltbilder til Commons, men en systematisk overføring av hele katalogen vil nok komme i konflikt med databasevernet. Hannemyr er forøvrig også enig i denne tolkningen av hvorvidt et reprofoto har eget vern: Lommejuss omkring digitale medier. TommyG 9. jun. 2019 kl. 17:45 (CEST)
Nei, det er nok ingen enighet om dette, men du må gjerne mene det. Du får sjekke bilder fra 1800-tallet lastet opp fra museet på DigitaltMuseum, ganske mange av dem er rene reproduksjoner og er påført lisenser som ikke tillater fri bruk.
Ett eksempel på bilde som helt klart er falt i det fri er Oversvømmelse i Hallingdal av Johannes Flintoe fra 1819, men Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har ikke ønsket å merke det som falt i det fri. Det er mange slike. — Jeblad 10. jun. 2019 kl. 14:27 (CEST)
Ja, som jeg skrev over, så er det en del institusjoner som prøver å hevde større rettigheter over bilder/verk enn det de faktisk innehar. Dette har ofte opphav i kommersielle interesser. Det betyr ikke at de har rett. F.eks NMK som du viser til er jo et veldig godt eksempel på kuratorer som er på ville veier. Man har faktisk valgt å kreditere den personen/institusjonen som har avfotografert bildet, mens man ikke har kreditert den opprinnelige opphavspersonen, se f.eks Eliassens hus [Fotografi]. Det er åpenbart et brudd på åndsverksloven, da de idelle rettighetene slik som retten til navngivelse ikke har noe utløpstid. I eksempelet ditt så står det heller ikke at bildet ikke kan gjenbrukes, det står bare at man må kontakte eier for lisensinformasjon (Lisens Kontakt eier for mer informasjon). Jeg tolker det slik at de i dette tilfellet ikke har gjort en konkret vurdering av hvilke rettigheter som gjelder. Det som gjør klasifiseringen fra NMK ekstra forvirrende er jo f.eks i mitt eksempel, «Eliassens hus», så står det «Lisens: Opphavsrett, Opphavsrettsinnehaver: O. Væring» samt at bildet er datert til «Datering Mellom 1920 og 1925». Problemet med det er jo at Olaf Martin Peder Væring døde i 1906, så han drev neppe og tok bilder mellom 1920 og 1925. Ev. økonomiske rettigheter til sine fotografier har også åpenbart for lengst utløpt.
Forøvrig, så er det ikke jeg som mener dette. Det er det Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Norsk kulturråd sine jurister som mener. I tillegg er også Gisle Hannemyr enig i denne tolkningen. TommyG 10. jun. 2019 kl. 21:24 (CEST)
@TommyG: Det må vel forstås slik at firmaet O. Væring hevder opphavsrett til fotografiet. - 4ing (diskusjon) 10. jun. 2019 kl. 21:46 (CEST)
Ah, da gir det straks mer mening. TommyG 10. jun. 2019 kl. 23:12 (CEST)
Hvis du tar et bilde av et verk så har ditt bilde vern som fotografisk bilde i Norge. Det har neppe vern som fotografisk verk hvis det er en naturtro gjengivelse. Et fotografisk bilde har ikke verkshøyde, men det har fortsatt vern etter åndsverksloven §23 (OBS! Ny åndsverkslov). Formuleringen «Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering.» gjør det veldig vanskelig å hevde at en scanning har annet vern enn fotografiske bilder tatt med fotoapparat. Norsk kulturråd m.fl. mener at en ikke bør hevde opphavsrett på reproduksjoner av verk falt i det fri, og har gitt en anbefaling om det, men det er ikke det samme som at bildene ikke har vern. Commons mener de ikke har vern, og WMF er enig med dem, men de følger amerikansk rett mens opplaster stort sett må følge lokal lov. De fleste brukere på dette prosjektet må følge norsk rett.
Publikasjonen Fotojuss for arkiv, bibliotek og museum, 5.10 Fotografi av kunstverk (side 94–96) viser vurderingene som ligger bak klarering, og at det fotografiske bildet må klareres i tillegg til kunstverket. Denne publikasjonen er skrevet av folk fra Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet og Norsk kulturråd, og flere av dem er jurister. — Jeblad 11. jun. 2019 kl. 01:41 (CEST)

Ihht de momentene som har kommet frem her så virker det som vi kan ta oss en del friheter med å høste fotografier/scanninger av bilder som er falt i det fri. Altså fotografier som er en mest mulig tro gjengivelse av originalen, der minst mulig er tilføyd. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:50 (CEST)

Det ser ut til at en bilder av Astrup (på Commons) er scannet inn fra en bok utgitt i 1994, boken som sådann har naturligvis opphavsrett. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 15:59 (CEST)
Hva da med slike gamle jubileumsbøker Trondhjems skøiteklub : 1876 - 24de februar - 1901; en oversigt som er over hundre år gamle men hvor foreningen fortsatt eksisterer. Er da disse fotografiene også falt i det fri eller kan disse også hentes. For det er flere bilder i denne boken som er av notable personer siden dette er i pionertiden til norsk skøytesport. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 9. jun. 2019 kl. 16:16 (CEST) Bare en presisering i egen tekst. Mvh Migrant (disk.bid.) 9. jun. 2019 kl. 18:04 (CEST)
Disse bøkene er i dag falt i det fri og kan fritt benyttes av alle og enhver. TommyG 9. jun. 2019 kl. 18:00 (CEST)
Opphavsretten er vel personlig og ikke knyttet til foreninger/bedrifter? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 19:12 (CEST)
Bilder fra ei slik bok er det fotografen som har rettighetene til. En må altså finne ut (eller anslå) om/når fotografen døde. For et bilde som er tatt i 1890, må en kunne anta at fotografen er født 1865 eller før. Vedkommende døde mest sannsynlig før 1950, noe som gjør at det kan antas å falle i det fri seinest ved slutten av neste år. Men dette er jo bare viss det er snakk om et fotografisk verk. Et fotografisk bilde faller i det fri 50 år etter at det er tatt, forutsatt at det er gått 15 år fra fotografens dødsår. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 21:49 (CEST)
@GAD:: Kommenterer du nå jubileumsboken omtalt av Migrant? Eller fotografiske gjengivelser av kunstverk i det fri (som Loges bok Loge, Øystein (1949-) (1994). Nikolai Astrup: tradisjon og overskridelse. [Høvikodden]: Henie-Onstad kunstsenter. ISBN 8290955111.  jf bildet ovenfor)? Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2019 kl. 21:57 (CEST)
Beklager uklarhet. Det jeg skreiv gjaldt skøyteklubben, der fotografier (portretter, reportasjebilder) er originaler som fotografen har rettigheter til. Det jeg sier om dettee, burde være utvilsomt. Når det gjelder avfotograferinger av Astrups bilder, tenderer jeg til å mene at de stort sett ikke har vern i seg sjøl, men her er det neppe noe soleklart rettslig. Hilsen GAD (diskusjon) 9. jun. 2019 kl. 23:53 (CEST)
Thumbs up Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2019 kl. 01:34 (CEST)
Men angående bildene fra den gamle skøyteboka (som er 118 år gammel) så står det jo ikke noe om hvem som er fotograf, da er vel fotograf ukjent og lisensen = PD unknown eller ? Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 10. jun. 2019 kl. 02:09 (CEST)
@Migrant: Om du søker opp boka i Bokhylla så er det en liten meny i trefflista på bokfrimerket. Der har du en lenke «Se mer informasjon» som åpner en sidestolpe. Der er det angitt at denne boka har «begrenset tilgang», og da er det nok noen som mener at den ikke fullt ut har falt i det fri. Oppfattes boka som et samleverk så kan en få problemer om en skanner bilder i boka, selv om bildene alene har falt i det fri. Det er ikke enighet om hvorvidt bildene i en bok er en del av et samleverk. En slags grensegang er at hvis fotografen ikke er nevnt blant forfatterne så er bildene ikke del av samleverket. (Dvs de er selvstendige og kan skilles ut fra samleverket.) — Jeblad 18. jun. 2019 kl. 12:25 (CEST)

Hvis noen har tatt et fotografi så eier fotografen bildet og et er ikke lov å forsyne seg med noe som andre eier. Det er helt uavhengig av hva han har fotografert. Hvis fotografen har fotografert et verk som er vernet så eier han bildet, men han kan ikke gjøre hva han vil med det. For eksempel så hjelper det ikke å eie et bilde av tigeren på Jernbanetorget selv om tigeren er dekorert med blomster. Tigeren er vernet og folka på Commons fjerner slike bilder[[4]] selv om bildet er tatt av en Wikifant og er gitt bort helt gratis. Vi kan ikke gi oss til å tolke oppgitte lisenser, vi må respektere de lisensene som er brukt. Mener vi at en lisens er feil må vi ta kontakt med f eks den kulturinstitusjonen som har publisert bildet og spørre om lisensen er riktig og evt om de kan endre den. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jun. 2019 kl. 19:18 (CEST)

Oslo sentralstasjon
[Digresjon] Tigeren på Jernbanetorget er et litt dårlig eksempel. Den står på offentlig sted og er i praksis fritt vilt. Kun hvis tigeren er hovedmotiv oppstår det problemer, men at noe er hovedmotiv er litt mer komplekst enn at tigeren står i bildet. I tilfellet med tigern finnes det alltid annen bakgrunn som kan forsvare bildet, kun hvis det ikke er annen bakgrunn oppstår det problemer. En slags tommelfingerregel er at avbilder du hele verket, og det er større enn en tredjedel av bildet, så er sjansen stor for at det kan omtales som hovedmotiv. Hvis tigeren kun er en del av bildet kan det være et sitat. Havmannen er et annet eksempel på slike bilder, og her står statuen står i sjøkanten rett utenfor en offentlig plass. Her er våre første bilder slettet, de var svært mye bedre enn de som er der nå. Enda et annet er 7. juni-plassen (Oslo) hvor statuen står midt på plassen. — Jeblad 18. jun. 2019 kl. 12:16 (CEST)

På Digitalt Museum er det mye rar, mangelfull og direkte feilaktig av lisenser og status for opphavsrett - man bør gjøre sine egne vurderinger og kan ikke uten videre stole på det som står eller ikke står. Det kommer nok i stor grad av at mange institusjoner ennå har for lite kunnskap om dette. Man skulle tro at institusjonene visste hva de gjorde, men det er slett ikke alltid tilfellet. Jeg jobber i en av museumsinstitusjonene som publiserer historiske foto og gjenstandsfoto på Digitalt Museum. Vi har ingen etablert praksis for slik merking. I løpet av de fem årene jeg har jobbet der har dette ikke vært diskutert, iallfall ikke annet enn helt spredt og tilfeldig rundt omkring. Jeg har forsiktig prøvd å ta det opp, men har ikke kommet noen vei. Kanskje er det slik i en del andre institusjoner også. Blue Elf (diskusjon) 21. jun. 2019 kl. 21:26 (CEST)

Materialwirtschaft[rediger kilde]

Hei!

«Wirtschaft» betyrjo blant annet «økonomi», men «Wasserwirtschaft» betyr «vannforvaltning» og «Nahrungsgüterwirtschaft» betyr «næringsmiddelindustri».

Wolfgang Rauchfuß var «Minister für Materialwirtschaft» i DDR. På engelskspråklig Wikipedia oversettes dette til «Minister of Materials Economics». Er det korrekt å oversette dette til «Minister for materialøkonomi» eller «Minister for materialforvaltning»? Takknemlig for hjelp. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 21. jun. 2019 kl. 11:45 (CEST)

Kanskje «materialforvaltning»? Mvh., Mycomp (diskusjon) 21. jun. 2019 kl. 12:12 (CEST)
(redigeringskollisjon) Jeg tok en titt, og er mer usikker etterpå enn før. Men, ettersom det er en minister høres forvaltning best ut for meg. Så ser jeg på de:Ministerium für Materialwirtschaft og der ser det ut til å dreie seg om økonomiske aspekter. Nå er økonomi er et essensielt aspekt av forvaltning, men dette er i tillegg DDR og dermed kan det jo være ideologiske aspekter av dette også. Så min hjelp er - "jeg vet ikke". Haros (diskusjon) 21. jun. 2019 kl. 12:25 (CEST)
Når jeg leser den tyske artikkelen om dette ministeriet fremstår det som et slags planleggings eller forsyningsdepartement. Men i mangel av en autoritativ oversettelse bør en slik norsk oversettelse bare nevnes tentativt, originalens navn bør ha forrang.Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2019 kl. 18:20 (CEST)
Ja, jeg har foreløpig latt det stå uoversatt. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 21. jun. 2019 kl. 18:25 (CEST)

Artikkel om Wikipedia på DW[rediger kilde]

Det tyske engelsk-språklige nettstedet Deutsche Welle har en artikkel om Wikipedia, «Making space for female scientists' voices online, in the media and in person». Ulf Larsen (diskusjon) 21. jun. 2019 kl. 18:14 (CEST)

Amt[rediger kilde]

Hei!

Jeg forsøker å finne gode norske oversettelser til det tyske ordet "Amt". «An den Sitzungen des Verwaltungsrates nahmen ferner die Behördenchefs des Rechtsamtes und des Personalamtes teil, die direkt dem Oberdirektor unterstanden» oversatte jeg til«Under forvaltningsrådets møter deltok også lederne til Rettsavdelingen og Personalavdelingen. De stod direkte under Overdirektøren» Jeg vet at Amt sjelden oversettes med avdeling, men passer ikke dette best her? Det tyske utenriksdepartement «Auswärtiges Amt» blir på Wikipedia oversatt til «Kontoret for utenlandssaker». Andre oversettelser av «Amt» er «embetsverk» og «myndighet».

Hva skal «Amt für Information beim Ministerpräsidenten der DDR» oversettes med? Jeg er svært takknemlig for hjelp, innspill og forslag. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 07:52 (CEST)

Jeg er enig i at "avdeling" kan fungere i denne sammenhengen. Jeg ville også valgt denne norske oversettelsen: Lederne for Retts- og Personalavdelingen deltok også på forvaltningsrådets møter. De var direkte underlagt overdirektøren. 91 (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 11:40 (CEST)
Takk skal du ha. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 16:03 (CEST)
Amt er nok det samme som en etat, tror jeg. Dette er vel ihvertfall ikke for små avdeling. Auswärtiges Amt er språklig det samme som utenlandskontoret, men det er juridisk et departement (Ministerium). Navnet skyldes at det prøyssiske Aussenministerium gikk over til Det nord-tyske forbund, som på sin side ikke hadde «ministerier/departementer», bare kontorer eller etater. Men da «amtet» gikk videre til Deutsches Reich, og dermed reelt sett også ble et departement, beholdt det likevel sitt beskjedne navn. Tysklands forsvarsdepartement het fra 1949 Amt Blank, mens det ennå ikke var politisk mulig å tale om å oppruste Tyskland etter krigen, men det skiftet navn i 1955.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 11:43 (CEST)
Takk skal du ha! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 16:03 (CEST)
Hvordan ville dere oversette dette: «Amt für Information beim Ministerpräsidenten der DDR». På forhånd takk! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 16:26 (CEST)
Ministerpresident er vel statsminister, så dette var et slags informasjonsdepartement (propagandadepartement?). Fra 1964 var regjeringssjefen Vorsitzende ser det ut til. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2019 kl. 16:31 (CEST)
PS: Dersom denne etatens navn ikke er oversatt til norsk bør navnet på originalspråket nevnes i allefall første gang det brukes. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2019 kl. 16:45 (CEST)

Etymologisk avsporing: Ordet kommer av gammelsaksisk «ambath» (tjeneste) som også har gitt det norske ordet embete. Den galliske opprinnelsen har også gitt oss ordet «ambassade». Pussig og interessant. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jun. 2019 kl. 16:27 (CEST)

Takk skal du ha, Erik d.y. Dette var interessant. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 18:53 (CEST)
Oversettes med 1) embede; embedsplikt, offentlig plikt 2) embedskontor 3) laug 4) gudstjeneste, se kolonne 78 elektronisk side 49.
- Rikstrygdeverket oversettes til "das Norwegische Reichsversicherungsamt", utenriksdepartementeter Auswärtiges Amt eller Aussenministerium, Vegdirektoratet med "das Kraftfahrt-Zentralamt", Direktoratet for sivilt beredskap med "das Zentralamt für den zivilen Bevölkerungsschutz", jordskiftedommer med Flurbereiningungsamt, kontor (admin om avdeling) Dezernat eller Amt og et kontor for sosialhjelp med "ein Sozialfürsorgeamt", kommunalt parkvesen med "Park- und Gartenamt", Riksantikvaren (som institusjon) med "das Staatsdenkmal(s)amt, se flere sider, må leses fra Nasjonalbiblioteket.
- Se også DWDS [[5]]
- Mulige norske oversettelser ser her ut til å være ganske mange. Her hadde jeg brukt det tyske navnet hvis det ikke finnes noen autoritativ norsk oversettelse. En "oversettelse" av navnet kan plasseres i en note hvor hva navnet betyr kan beskrives. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jun. 2019 kl. 19:04 (CEST)
Hei Dyveldi! Jeg har latt det stå på tysk. Jeg har opprettet artikkelen om DDRs provisoriske regjering og har oversatt ministertitlene fra tysk til norsk der det har vært greit. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 18. jun. 2019 kl. 16:26 (CEST)
Det er informativt å tilføye en norsk oversettelse, for eksempel i en fotnote eller i en parentes, selv om oversettelsen ikke er offisiell og ikke finnes i noen kilder. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2019 kl. 21:37 (CEST)
Hei! Jeg gjør som oftest det. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 23:46 (CEST)
Thumbs up Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jun. 2019 kl. 18:20 (CEST)

Malsnekker?[rediger kilde]

Noen som klarer å fikse Andrea Camilleri, slik at nettadressen ikke lager en infoboks som fort vekk blir bredere enn artikkelen...? Kimsaka (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 18:16 (CEST)

Slik det er nå hentes URL-en med {{#statements:P856}}, da vil den ikke ta hensyn til at infoboksen blir i overkant bred. Et løsning kan være å lage en lua modul som kan sjekke om det finnes en qualifier som arkiv-URL (P1065) til offisielt nettsted (P856), og kan da formatere URL-en slik: [{{P|1065}} {{P|856}}]<sup>[Arkiv-URL]</sup>. Da blir det vist slik på Andrea Camilleri (Q334219) infoboks: http://www.andreacamilleri.net/[Arkiv-URL]. Men den letteste løsningen er nok å flytte eksterne nettsider ut av infoboksen og kun holde de under eksterne lenker seksjonen. - Premeditated (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 18:49 (CEST)
Signerer Bruker:Premeditated. Etter min mening er det like greit å ha offisielle lenker kun under Eksterne lenker. Må de absolutt være i infoboksen tror jeg det er best at de får Offisielt nettsted som tittel og ikke URL-en i helhet. Noen av dem kan bli laange. Når det gjelder Andrea Camilleri spesifikt så mener jeg nettstedet burde bli satt som Avskrevet på wd da URLen er død.  – Desoda [D] [B] 23. jun. 2019 kl. 19:54 (CEST)
Jeg skulle akkurat til å foreslå at Infoboks forfatter får samme endring som Desoda la inn i Infoboks skole, men nettopp Offisielt nettsted som tittel. Men det bør vel gjøres slik at det bare vises når det faktisk finnes et slikt. Haros (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 20:01 (CEST)
Problemet med å legge lenker under samme navn, i dette tilfellet «Offisielt nettsted», er at det gir leseren mindre informasjon om det er en reell lenke eller en falsk/pushing nettside. Vi må huske på at hvem som helst kan redigere artikler på Wikipedia og data på Wikidata. Derfor kan det skje at noen legger inn lenker til mindre heldig innhold. Det er lettere å bedømme en nettside ved URL-en. F. eks. «https://microsoft.com» mot «http://microsoft12345.free.domain». Her er lett å se forskjell på hvilken som er reell, men når begge heter «Offisielt nettsted» blir dette vanskeligere. - Premeditated (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 20:19 (CEST)
Et godt poeng, men det gjelder jo også når den ligger under eksterne lenker. Haros (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 21:21 (CEST)

Presedens[rediger kilde]

Det er sanktehans, og jeg tillater meg å tenne et lite bål. Det gjelder slettediskusjoner og presedens. La meg først si at jeg setter stor pris på det arbeidet som gjøres av den gjengen som er ivrigst på slettesidene. Det er utvilsomt behov for å rydde vekk en del av det som kommer inn av bidrag. Det er vel heller ikke så mange nominasjoner det er uenighet om.

Spørsmålet mitt er følgende prinsipielle: Skaper det presedens når noe slettes, og i så fall på hvilken måte? Hvordan oppdager jeg, som sporadisk leser av sletteforslag, at en presedens er i ferd med å utkrystallisere seg? Om jeg visste det, så ville jeg kanskje engasjere meg noe sterkere i en enkeltsak eller to.

Vi har jo blant oss det som Erik d.y. muntert har kalt slettenister og beholdister, begge deler i ulike grader. Jeg vil anta at de som er ivrigst med nominasjoner, heller mer mot slettenismen enn for eksempel jeg. Dette vil i så fall gi slettepresedens en bias ved at det er flere slettenister som følger aktivt med. Hilsen GAD (diskusjon) 23. jun. 2019 kl. 22:17 (CEST)

Hmm. Vanskelig spørsmål. Jeg har selv i enkelte tilfeller vært kritisk til å la utfallet av slettediskusjoner danne presedens. En grunn er at vi i mangel av klare, gjennomtenkte og uttømmende relevanskriterier kan komme i skade for å innføre tilfeldige kriterier bakveien som presedens. En annen og viktigere grunn er at en del slettediskusjoner ikke ender i konsensus, det er i stedet sterke stemmer og god argumenter på begge sider og da mener jeg det er feil å la en tvilende konklusjon danne presedens. Det er mer OK dersom saken er klar for eksempel at det er overveldende stemning den ene eller andre veien. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2019 kl. 00:04 (CEST)
@GAD: Det er veldig lenge siden sletting og presedens ble diskutert, men vi har Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-44#Sletting, hva skal vi ha - og hva må vekk? og Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-44#Regler for sletting. — Jeblad 24. jun. 2019 kl. 00:17 (CEST)
Det skal også finnes i alle fall en tråd fra Tinget (?) som eksplisitt konkluderer med at slettediskusjoner ikke skaper presedens, og såvidt jeg husker er grunnlaget slettediskusjonenes lave kvalitet. — Jeblad 24. jun. 2019 kl. 11:54 (CEST)

Vi har til en viss grad en praksis, eller flere praksiser. Jeg hadde ikke brukt ordet presedens.
- Vi har ingen oversikt over slettediskusjonene. De deles opp i beholdt og slette, men ikke i kategorier for hva slags type artikkel vi diskuterte. Jeg har lenge tenkt at det hadde vært greit å kategorisere slettediskusjonene for å lett kunne se like tilfelle og slik behandle like tilfelle likt, men har vel gitt opp.
- Det utvikler seg noen ganger en praksis og det henvises til andre slettediskusjoner, men det er vel primært for å slippe å gjenta samme argumentasjon flere ganger. Noen ganger henvises det i slettediskusjoner til andre artikler vi har, men da er gjerne motargumentet enten w:en:Wikipedia:Other stuff exists siden en annen artikkel finnes som kanskje også burde vært slettet ikke er et argument for behold. Det hender også at den andre vi hadde blir foreslått slettet.
- Regelmessig henvises til relevanskriterier som burde kunne dannet grunnlag for en praksis, men til en viss grad så avvises relevanskriteriene som ikke relevante. Vi kan nok ikke sies å ha presedenser hos oss, men til en viss grad har vi flere praksiser. Hvor relevante praksisene er avgjøres i den enkelte slettediskusjon og avhenger av om de blir respektert eller avvist.
- Forøvrig tror jeg at jeg henviser til Prejudikat#Prejudikat_som_poesi_og_Peter_Wessel_Zapffe som stod til eksamen i nettopp hvordan presedenser dannes. Presedenser er det smått med på Wikipedia. Presedens forutsetter likebehandling og at vi følger våre egne relevanskriterier. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jun. 2019 kl. 06:20 (CEST)

Denne wikien drives stort sett fremover på gefühlen og på en skjør miks mellom konsensus og mengden av ting som man ikke vil ta i med ildtang. For å spikre den enkleste regel må vi gjerne diskutere i trekvart år og ha et par skismer på veien, og presedenser er vi allergiske mot - omtrent fem sjudeler av tiden. Spør du meg så skapes ingen presedens når artikler slettes. Ikke engang for artikkelen selv, som i prinsippet gjerne kan opprettes igjen senere, og beholdes uten diskusjon, uten at det nødvendigvis er så mye annet enn vindretningen og prisen på smør i Ytre Sandviken som har endret seg siden sist. Jeg sier ikke at dette er en god eller dårlig ting, bare at vi har en kultur som gjør at det er enklere å starte fra scratch med hvert eneste problem som dukker opp, enn å håndtere det å ha «lover og regler» om mer enn et absolutt minimum av det aller mest nødvendige. Kanskje det er fordi vi er små, kanskje fordi vi har lav tillit til byråkrati, kanskje det er på grunn av nisselua, eller kanskje bare fordi vi er helt rå på å improvisere. Det får heller en antropolog prøve å svare på. - Soulkeeper (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 12:45 (CEST) (redigert 24. jun. 2019 kl. 13:46 (CEST))
Selv synes jeg det er beklagelig at vi ikke har flere klare og utfyllende retningslinjer, og jeg mener at de mange kronglete og til dels unødige slettediskusjonene er en konsekvens. Men bevares, vi er også gode på å improvisere pragmatisk. Tilbake til presedens: La oss si at vi har 5 relativt ferske slettediskusjoner med relativt klar konsensus, og det dukker opp en ny sak som er temmelig lik - ut fra prinsippet om å behandle like saker likt så kan den nye saken langt på vei avgjøres per presedens. Men jo mindre konsensus og jo eldre sakene desto mindre er «presedenskraften». Det er også greit å ha i bakhodet at det er slettediskusjoner relevans virkelig blir prøvd av «juryen». Det er mitt syn. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2019 kl. 12:53 (CEST)
Kvaliteten på en del diskusjoner i 2006-2007-2008 var av vesentlig høyere kvalitet enn tilsvarende de siste årene. Nå blir det mest omkamper og skyttergravskrig. — Jeblad 24. jun. 2019 kl. 13:44 (CEST)

Takk for svar så langt. Jeg er ikke uenig i at vi til tider kan og bør se tilbake til «like tilfeller», men hva som er «likt» kan det ofte være diskusjon om. Jeg er også enig i at gode relevanskriterier kan være et gode, men da må de brukes som det – som relevanskriterier, ikke som irrelevanskriterier. Kriteriene er da gode grunner til å beholde, men ikke like gode grunner til å slette. Utløsende for å starte denne tråden var til orientering dette utsagnet fra Erik den yngre i en fersk slettediskusjon: «Innarbeidet praksis på NO WP er at mellomledere ikke er automatisk relevante, heller ikke i store virksomheter.» Det er ei setning som jeg synes det er umulig å forholde seg til. Jeg kan ikke tenke meg at noen har ment at enhver «mellomleder» skal være relevant for artikkel. Det er tross alt et begrep som dekker alt fra skiftledere på en fabrikk til finansdirektøren i DnB (som snart rykker opp til toppdirektør). Det er altså heilt greit at vi har presedens for at mellomledere ikke automatisk er relevante, men jeg har i blant opplevd at det argumenteres som om alle mellomledere automatisk er irrelevante. Så ser jeg at Dyveldi opplyser at h*n ikke argumenterer med presedens. Kanskje ikke nå, men ganske kraftig i denne saken fra 2014: Wikipedia:Sletting/Steinar_Wulfsberg-Gamre. Hilsen GAD (diskusjon) 24. jun. 2019 kl. 13:58 (CEST)

GAD, du måtte nesten 5 år tilbake i tid for å finne et sted hvor jeg har brukt ordet presedens. Jeg hadde ordlagt meg anderledes i dag. Det det her dreide seg om var likebehandling og bruk av relevanskriterier. Det er et argument som er mye brukt i slettediskusjoner. Det er det relevans dreier seg om. Har vi som inklusjonskriterium at en person er valgt til representant i en parlamentarisk forsamling, som f eks stortingsrepresentanter er, så er alle verdens representanter i alle verdens parlamentariske forsamlinger inklusjonsverdige. Jeg hadde ikke brukt ordet presedens i dag, men jeg registrerer at det til tider er et sterkt ønske om å se bort fra relevanskriterier som vi har i Wikipedia:Relevanskriterier og Wikipedia:Relevanskriterier/kladd fra svensk Wikipedia. Det er i alle fall for meg et poeng av vi bruker saklige argumenter i slettediskusjoner og jeg forsøker å begrunne hvorfor jeg mener en artikkel skal beholdes evt slettes og begrunnelsen ligger gjerne i relevanskriteriene vi har som gir en viss mulighet til likebehandling. Jeg pleier gjerne å følge opp med kilder/referanser som jeg i alle fall viser frem i slettediskusjonen som gir dokumentasjon på hvorfor jeg argumenterer som jeg gjør.
- Så kan man selvfølgelig si at en lyriker med en diktsamling på notabelt forlag (som normalt selges i ca 50 eksemplarer til publikum) ikke er like inklusjonsverdig som en stortingsrepresentant, men har vi som inklusjonskriterium at alle forfattere som har fått en bok utgitt på et notabelt forlag så får vi følge kriteriet vårt og likebehandle forfatterne. Det burde i prinsippet være slik at slettediskusjoner ble saklig diskutert og at kriteriene ble vist frem og veid opp mot hverandre, men slik er det slett ikke alltid og vi har da til og med beholdt ting som bokstavlig talt ikke finnes. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jun. 2019 kl. 20:04 (CEST)
Dyveldi tar opp et viktig tilleggspoeng: Slettediskusjoner med preg av rene avstemninger eller dominert av rene synspunkter («jeg mener det er relevant» eller «denne kan vi godt beholde») er mindre interessante enn slettediskusjoner der innleggene er analytiske dvs er spesifikk mht hvilke kriterier eller allmenne hensyn som bør legges til grunn. Dette er jo faktisk det offisielle prinsippet for slettediskusjoner, det er tyngden i argumentene som skal telle. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2019 kl. 20:27 (CEST)
Tillater meg en ørliten replikk til dette med mellomledere: Jeg mener dette er et godt eksempel på presedens (eller innarbeidet praksis gjennom slettediskusjoner om man vil bruke et annet ord). Personer bare kjent for at de er mellomledere i store bedrifter har vi temmelig konsekvent slettet med den noe bryske kommentaren «mann/kvinne med jobb». Presedens krever sammenligning og påvisning av hva som er likt og ulikt, og da blir det ofte en argumentasjon, i dette eksempelet argumenterte jeg med at mellomleder i akademia ikke skiller seg noe særlig fra mellomleder i bank eller TV2. Ikke for å diskutere den konkrete saken på nytt, men for å vise hva vi evt vil legge i presedens. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. jun. 2019 kl. 15:35 (CEST)
Det er helt riktig at mellomledere ikke er relevant i kraft av jobben som mellomleder. Da må andre faktorer som tilsier relevans vises frem som viser relevans. Har en mellomleder fått utgitt bok på notabelt forlag eller blitt Stortingsrepresentant så inkluderer vi på det grunnlaget. Mellomledere blir ikke automatisk irrelevante, men da ser vi etter om andre relevanskriterier kan være oppfylt. Erik du har helt rett i kommentaren din. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 24. jun. 2019 kl. 20:04 (CEST)
Hvorvidt noen er relevant fordi han/hun er mellomleder er ikke det motsatte av å ikke være relevant fordi han/hun er mellomleder. Slik jeg leser GAD er det dette han skriver om. — Jeblad 24. jun. 2019 kl. 20:44 (CEST)

Internasjonalt leksikon[rediger kilde]

I slettediskusjoner brukes rett som det er (og muligens stadig oftere) uttrykk som «ikke relevant i et internasjonalt leksikon». Jeg undres på om dette er et akseptabelt kriterium. Det ligger vel i det at vi skal være strengere enn vi ville vært om vi var et «nasjonalt leksikon». Er dette i så fall diskutert og fastlagt noen gang? Hilsen GAD (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 16:00 (CEST)

Jeg forstår hva som menes med frasen, selv om det ikke er eksplisitt etablert som kriterium. Poenget er vel at NO WP er et internasjonalt leksikon skrevet på norsk, altså ikke «Norges Wikipedia», det gir perspektiv til relevanskriteriene, altså at vi ikke bør være for nærsynte i hva som er viktig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2019 kl. 16:26 (CEST)
Til GAD: Ukjent kriterium for meg. Om vi skal legge oss på det så får vi vel slette det meste av innholdet her... Ulf Larsen (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 16:43 (CEST)
Jeg synes det er en viktig påminnelse når vi er på glid til å legge listen lovlig lavt for hjemlige forhold. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2019 kl. 16:59 (CEST)
Vi skriver en encyklopedi utfra et internasjonalt ståsted. Det betyr at vi tar med forhold i andre land på lik linje med forhold i Norge, men gitt at folka som skriver innholdet i hovedsak befinner seg i Norge så vil vi få et norgesfokus. Jeg har sett at internasjonalt ståsted er brukt som påstått slettekriterium, men såvidt jeg vet har noe slikt aldri blitt diskutert eller foreslått vedtatt. (Sjekk søkene nedenfor!) Det skal vel mye til at noe slikt ville blitt vedtatt, men kanskje. Derimot er omtale av lokale forhold blitt brukt som eksempel på hvorfor Wikipedia representerer noe nytt, nettopp fordi artikler blir oversatt og lokale artikler spres globalt. Det gir et argument for at vi bør beholde mer sært lokalt stoff, og ikke skjele for mye til at vi skriver fra et internasjonalt ståsted.
  • "internasjonalt relevans"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "internasjonalt notabelt"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "internasjonalt nasjonalt"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "internasjonalt norgesfokus"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "internasjonalt lokalt"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "internasjonalt leksikon"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
  • "internasjonalt sletting"~8 prefix:wikipedia:t(søk)
De angitte søkene er forslag for å finne aktuelle vedtak. — Jeblad 16. jun. 2019 kl. 17:32 (CEST)
Jeg oppfatter at spørsmålet innledningsvis gjelder hvorvidt ordet «internasjonalt» har betydning for relevansvurderingen. I praksis er den norske versjonen av det internasjonale leksikon, mindre streng i sin vurdering av notabilitet enn det nasjonale, Store norske leksikon. Jeg tror ikke at det er aktuelt for NO WP å bli strengere enn det nasjonale SNL.
Konstateringen av at vi skriver på et «Internasjonalt leksikon» kan ikke bety og er neppe ment som at stoffet må ha internasjonal betydning. Dersom begrepet «internasjonalt leksikon (på norsk)» skal ha noen betydning som norm for valget av artikler, må det vel være at bevisbyrden øker for at rent lokalt stoff er relevant. I tvilstilfeller kan man kanskje finne en rettesnor i hvordan dette løses på de andre og særlig de store språkene. Byer og streder på Lillehammer kan beskrives, for det skjer på samme måte for hver lille by i England og Tyskland. Men hvilke politikere, fagforeningsledere, kunstnere, musikere og drapsmenn skal tas med? Her kan man tenke seg at nivået på andre språk blir retningsgivende for hvilke artikler som skal være med på norsk, konkret hvem som skal få sin biografi. Jeg oppfatter at når begrepet brukes er det en påminnelse om i det minste å sammenlikne med hva som gjøres på andre språk, og det synes jeg er en god metode. Følger vi denne metoden vil kravene til relevans i vårt del av det internasjonale leksikon Wikipedia, bli omtrent som i vårt parallelle nasjonale leksikon SNL. --Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jun. 2019 kl. 18:52 (CEST)
Dessuten viktig påminnelse om at det er et leksikon og ikke en gratis hjemmeside.Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2019 kl. 20:30 (CEST)

Det ligger det samme i uttrykket «Internasjonalt leksikon» som i Mal:Geografisk omfang som pt er brukt i 58 artikler (sannsynligvis fordi de har Norgesfokus, men de kan jo ha Sverigefokus e.l.) og som har eksistert siden 2005. På engelsk WP har malen eksistert siden 2004. Dette har vært med Wikipediaprosjektene i 15 år, dvs siden den spede begynnelsen. Wikipediaene er ikke det samme som en Nasjonalencyklopedi. Wikipediaene er internasjonale alle sammen.
- Uttrykket «Internasjonalt leksikon» er på mange måter et inklusjonskriterium. Er ett eller annet norsk forhold/person/sted/organisasjon mv relevant så er det tilsvarende i et annet land også relevant. På samme måte så er ikke samme type forhold i Norge mer relevante enn samme forhold i Sverige, Tyskland, USA eller Thailand. På samme måte som alle norske stortingsrepresentater er relevante er også alle medlemmer av ethvert annet parlament i hele verden relevant helt uavhengig av hvilket land de er parlamentsmedlem i. Fyller en person kravene i Hjelp:Politikere så er personen relevant uavhengig av om kravene er oppfylt i Norge eller i et annet land. Relevanskravene våre er utformet slik at de er internasjonale og kan brukes uavhengig av hvilket land ett eller annet finnes.
- Når det er sagt så har folk som kan skrive norsk gjerne preferanse for å skrive om norske ting. Det er det ikke noe galt med og det er helt naturlig at vi har flere artikler om ting som har noe med norsk å gjøre. Det har jo også med at når du leser og skriver norsk så har du gjerne også bedre oversikt over og tilgang til norskspråklige mulige referanser.
- Videre så er noen tema som ikke relevante for Wikipedia på norsk i forbindelse med slettediskusjoner blitt henvist til Lokalhistoriewiki som er en wiki for bare Norge om lokalhistoriske ting i Norge. Dette har vært en fast praksis i flere år der vi ser at stoffet kan høre hjemme i Lokalhistoriewiki og ikke er relevant i norsk WP forsøker vi å ta vare på det et sted hvor det er relevant og blir satt pris på.
- Når det gjelder sammenligningen med snl.no så har vi veldig mange artikler de helt sikkert ikke er interessert i, rent bortsett fra at vi har totalt sett mange flere artikler. Videre så vil nok en del av artiklene i snl.no blitt merket med Mal:Geografisk omfang om de ble publisert hos oss siden de er fokusert på norske forhold og Norge.
- Bruk av uttrykket «Internasjonalt leksikon» i slettediskusjoner er gjerne i forbindelse med en konstatering av at noe ifølge våre relevanskrav ikke er relevant.--ツDyveldi☯ prat ✉ post 16. jun. 2019 kl. 22:12 (CEST)

Malen {{Geografisk omfang}} brukes for å påpeke at det omtalte er et globalt fenomen, mens teksten er skrevet utfra norske forhold. En kan se på malen som en oppfordring til å omtale det overordnede globale fenomenet. Det er ikke helt det samme som sletting pga lokalt fokus, men er relatert. — Jeblad 16. jun. 2019 kl. 23:31 (CEST)
Malen {{Geografisk omfang}} er en påpekning av at artikkelen må utvides. Artikkelen er altså relevant. Når det i slettediskusjoner henvises til at WP er et internasjonalt leksikon, er det normalt som et støtteargument for en begrensning, i formen av sletting. Vi kan i slike saker sammenlikne med praksis på andre, særlig større språk. Det vil også være relevant å henvise til veiledninger på tilsvarende språk, særlig når veiledninger på norsk tier. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jun. 2019 kl. 11:24 (CEST)
Legg merke til at relevanskravene våre er ikke utformet slik at de gjelder for "bare" Norge. De er generelle og gjelder for hele verden. Dette er vel kjernen i uttrykket «Internasjonalt leksikon». Relevanskravene våre er ikke knyttet til Norge alene, men til alle land og alle forhold i hele verden. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 17. jun. 2019 kl. 19:22 (CEST)

Takk for svar, som dessverre ikke har gjort ting mye klarere. Malen om globalt omfang er, som Nodeland påpeker, ei oppfordring til utvidelse, ikke til innskrenking. En generell artikkel om «øye» bør ikke bare handle om menneskeøyet, men også om flueøyet. Hovedartikkelen om «andre verdenskrig» bør ikke bare dekke krigen i Europa, men også i Stillehavet og andre steder. Dette kan likevel ikke være til hinder for at den norskspråklige versjonen av dette internasjonale leksikonet har ei mer grundig dekning av krigen i Norge enn av mange andre steder. Dette gjelder i både hovedartikkel og i mer spesialiserte artikler. Det er derfor uklart for meg hvorfor denne malen blandes inn her.

Så har vi relevanskriterier. De er nok forsøkt holdt geografisk uspesifiserte. Men om vi ser på Hjelp:Politikere, så er det ikke godt gjennomført. Alle begreper er norske, og det er ikke åpenbart hvordan de skal overføres til andre land. Det må tas litt på gefylen. Det er også satt ei innbyggertallgrense som nok er basert på norske kommunestørrelser. Men ok, «ordførere» i alle verdens «kommuner» kan etter det globale prinsippet få en biografi hos oss. Det dreier seg til eihver tid kanskje om drøyt 250.000 bare i India. Det er vel ikke stor grunn til å frykte at vi vil få mange av disse, men hvem veit hva Wikidata kan bringe oss.

Men for mange grupper mennesker (og andre temaer) har vi lite spesifikke kriterier. På slettesida akkurat nå er argumentet om «ikke relevans i et internasjonalt leksikon» brukt i 12 saker, de fleste av Dyveldi. Blant annet gjelder dette en bokomslagsdesigner (der Dyveldi i tillegg mener at vedkommende må ha fått priser for å være relevant). Det gjelder også en fotballklubb, en organisasjon for menns rettigheter, en idrettsleder og flere andre personer. Jeg mener ikke at alle disse skal beholdes; har bare satt meg inn i noen få. Men jeg mener det er et (rett nok lite) problem at denne språkbruken impliserer at vi bare kan ha artikler om norske forhold som alle eller de fleste andre språkversjoner ville godta. Det er jeg uenig i, og jeg kan ikke se at vi har hatt noen konkluderende debatt om noe slikt. Hilsen GAD (diskusjon) 18. jun. 2019 kl. 11:42 (CEST)

Enig med GAD i at «ikke relevant i et internasjonalt leksikon» ikke er et skarpt eller spesifikt kriterium (ei heller vedtatt), men det fungerer som en påminnelse om hva Wikipedia er og det skader aldri. Et vesentlig problem med slettediskusjoner/relevansvurdering er at utgangspunktet ofte er nokså norsk og nærsynt. Ellers er det generelle problemet en påtagelig motvilje mot å lage klare og utfyllende relevanskriterier. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2019 kl. 21:46 (CEST)

Jeg har i kveld hatt gleden(?) av å finlese flere tiltalls slettediskusjoner, siden jeg har tatt unna mye av etterslepet via har hatt på slettesiden. Jeg oppfatter bruken av begrepet som noe som grenser mot en hersketeknikk, siden det er en måte å gi et sleivspark i retning temaet man diskuterer. Jeg ser helst at folk ikke hadde brukt begrepet – hver gang jeg ser det tenker jeg at «han eller hun her er tom for gode argumenter, og griper etter halmstrå for å få artikkelen slettet».

Vi skriver for et norskspråklig publikum, og et norskspråklig publikum har etter alt å dømme litt ekstra interesse av å lese om personer og fenomener som befinner seg i områder der det snakkes norsk. Vi gjør hverken oss selv eller leserne våre noen tjeneste ved å nedvurdere personer eller temaer fordi de kanskje ikke har stor interesse for hypotetiske («internasjonale») lesere uten interesse for områder der det snakkes norsk. Hilsen Kjetil_r 19. jun. 2019 kl. 21:50 (CEST)

Jeg følger Bruker:Kjetil r, jeg tror mange unge brukere har større interesse av å lese og ev. redigere på Rikke Lie og Idrettslaget Norborg sitt 4. divisjon lag som er lokalt og angår norske forhold enn å bidra på Saemien Sijte. Det går relativt mye tid på å forsvare artikler som ikke blir slettet. Mvh Pmt (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 22:11 (CEST)
Signerer Kjetil_r, ut fra innleggene over bør vi forvente at uttrykket «ikke relevant i et internasjonalt leksikon» ikke lenger benyttes som argument i slettediskusjoner. Ulf Larsen (diskusjon) 19. jun. 2019 kl. 22:26 (CEST)
Det skal finnes en presentasjon av Jimbo (?) hvor han snakker om å omtale lokale forhold i Wikipedia. Kan være lurt å lenke til den om noen vet mer. — Jeblad 20. jun. 2019 kl. 00:41 (CEST)

Vi kan godt la være å bruke «internasjonalt leksikon» som argument i slettediskusjoner. Diskusjonen her toucher vel bortpå en gjenganger i relevans- og slettediskusjoner der slettenisme og beholdisme er ulike filosofier. Jeg har etter hvert blitt en slettenist og mener at den som vil beholde artikkelen har bevisbyrden. Uansett skader det ikke å ha i bakhodet at dette er WP på norsk, ikke WP for Norge. Selv synes jeg det er mest interessant og givende å jobbe med viktige og forsømte tema, for eksempel var artiklene om Boris Jeltsin, Holocaust og Portugal svært mangelfulle og er fortsatt et stykke unna tilfredsstillende. Jeg skulle gjerne sett at fellestiltak på WP rettet seg inn mot den type kvalitetsheving. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jun. 2019 kl. 21:44 (CEST)

Jeg tenker på samme måte som Kjetil. De fleste gangene vi vil fram til at noe er for smått til å omtales, kan vi bruke andre begrep og metaforer som beskriver realiteten: alt skal ikke være med. Jeg har ofte brukt «under minstemålet» i slettebegrunnelser. «Ikke relevant for et allmennleksikon / landsomfattende leksikon» er også dekkende for mange av disse sakene.
Vi er det største norskspråklige leksikonet - målt i antall artikler, og derav følger også at vi bør ha mål om særlig god dekning av norske forhold. (Men fremdeles med rom for den samme brede dekningen av tilsvarende forhold i andre land, dersom noen ønsker det.) Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. jun. 2019 kl. 23:07 (CEST)
Jeg er nok også mye på linje med Kjetil og Morten her. Jeg vet ikke om et slikt prinsipp er styrt fra WMF, men tidligere var det faktisk et gode med mer lokale forhold fordi de som behersket det lokale språket ofte også hadde mest kunnskap om lokale forhold og dermed kunne legge grunnlaget for artikler som kunne hentes over og benyttes på andre wikier. Vi har dog en utfordring her, vi sammenligner for lett epler og pærer og glemmer at det som er sentralt (langt) utenfor bysentra nødvendigvis ofte ikke kan ha samme omfang som i et sentrum. Dermed kan denne wikien fort få en bias mht artikler om entiteter i by vs landområder. Ting bør måles etter de forhold de befinner seg i. Om vi skal måle alt etter størrelser i Beijing eller Paris vil trolig ganske mye av «vårt» bli for smått. Mvh Noorse 25. jun. 2019 kl. 22:42 (CEST)

Uttrykket «Internasjonalt leksikon» har aldri vært brukt som slettebegrunnelse. Det har stått i forlengelsen av en begrunnelse til hvorfor noe ikke har vært relevant fordi det er «under minstemålet», «Ikke relevant for et allmennleksikon / landsomfattende leksikon», ikke fyller relevanskravene vi har. Typisk at vi har mest om norske forhold siden brukerne her (stort sett) behersker norsk skriftlig, men « med rom for den samme brede dekningen av tilsvarende forhold i andre land, dersom noen ønsker det.» Hvis man leser de aktuelle slettediskusjonene så vil man oppdage at det er dette som står i begrunnelsen. Artikkelen fyller ikke relevanskravene vi bruker helt uavhengig av om det dreier seg om noe som er norsk eller ikke. Alt og alle som finnes skal ikke ha egen artikkel og alt og alle er ikke relevante for egen oppføring enten man kaller det et allmennleksikon eller et internasjonalt leksikon. Nøkkelen er veldig ofte referanser som viser frem hvorfor noe eller noen har almenn interesse. --ツDyveldi☯ prat ✉ post 23. jun. 2019 kl. 07:55 (CEST)

Referanser i infoboksen[rediger kilde]

Meningsmålingen om referanser i infoboksen på Wikipedia:Tinget/Arkiv/2019/juni#Meningsmåling: Referanser i infoboksen tolker jeg slik at 10 stemte for, en stemte mot, en kan tolkes slik at han stemte mot, og en virker det som stemte feil. Dermed er det ni (9) for og tre (3) imot. Tolv er et litt lite grunnlag for å si noe om hva som er konsensus, og noen vil vel hevde 75% er uklar status gitt regler for adminavstemming (som ikke ble brukt). Antakelig er det flere som er imot og som ikke har stemt.

Jeg kommer nok ikke til å gjøre noe mer med dette, det er et minefelt. — Jeblad 25. jun. 2019 kl. 12:24 (CEST)

Jeg tolker det slik at det var klar stemning for men med noen forbehold. Om det ikke innføres ASAP synes jeg det bør være på agendaen videre. --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2019 kl. 13:18 (CEST)
Feel free til å skrive nødvendig kode. — Jeblad 25. jun. 2019 kl. 13:19 (CEST)

Talk pages consultation 2019[rediger kilde]

En av de viktigste prosjektene som er startet i år er Talk pages consultation 2019. Dette prosjektet forsøker å finne frem til hvordan diskusjoner skal (eller i alle fall bør) foregå. Tidligere er det lagt arbeid i LiquidThreads og mw:Special:MyLanguage/Flow|Flow]], i tillegg til noen lokale løsninger. Første fase i prosjektet er ferdig og en rapport er skrevet, Phase 1 report.

Foreløpig er det nokså åpent hvordan det nye systemet vil bli, men slik jeg leser enkelte av de mest aktive i prosjektet så virker det som de allerede har bestemt seg. Diskusjon er for og imot veldig konkret formatering, og det virker også som argumentasjonen går i en veldig konkret retning. Utfra det lille som er klart så langt så kan det virke som en må kunne (og bruke) vesentlig mer (og ikke minst sær) wikiformatering enn i dag.

Nå pågår andre fase, men da det viste seg litt vanskelig å få innspill i første fase (Wikipedia:Torget/Arkiv/2019/februar#Talk to us about talking, Wikipedia:Underprosjekter/Hvordan snakker vi med hverandre) har jeg valgt å ikke gjøre noe mer med dette på nowiki. — Jeblad 25. jun. 2019 kl. 14:12 (CEST)

Valget i Istanbul - til "aktuelt"[rediger kilde]

Ekrem İmamoğlu vant borgermestervalget i Istanbul. Selv om det bare er lokalvalg er dette en svært viktig hendelse i tyrkisk politikk og i en by på størrelse med Belgia. Noe til aktuelt-spalten? --Vennlig hilsen Erik d.y. 25. jun. 2019 kl. 13:33 (CEST)

Absolutt. Ssu (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 14:07 (CEST)

Aslam Ahsan[rediger kilde]

Kan andre ta en titt på Aslam Ahsan, usikker på redigeringene som pågår der. --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2019 kl. 15:49 (CEST)

Thailandsk politiker - noen som kan hjelpe?[rediger kilde]

Mye tull med denne: Thita Rangsitpol Manitkul. Den har blitt slettet på andre WPs. Mulig at den er relevant etter norske kriterier, men da må den gjøres ordentlig. Noen som kjenner thailandske forhold? --Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2019 kl. 19:05 (CEST)

Gode nye artikler[rediger kilde]

Maldiskusjon:Nye er mulig å nominere nye artikler til forsiden. Stort sett bare meg og Orland som holder på der, flere våkne blikk skader ikke og variasjon er bra. Jeg bruker å lete fra toppen i listen over de nyeste artiklene. Artikler på minst 3000 eller 4000 bytes oppfyller som regel kravet til «gode nye», særlig når det er rutinerte bidragsytere. Men jeg titter også etter ting laget av mindre kjent brukernavn slik at de også får vist seg frem på forsiden. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2019 kl. 20:37 (CEST)

Kungliga biblioteket og Wikimedia Sverige[rediger kilde]

Dette er jo en spennende framtid. https://www.kb.se/samverkan-och-utveckling/nytt-fran-kb/nyheter-samverkan-och-utveckling/2019-05-29-biblioteksdata-ska-ge-battre-kallor-pa-wikipedia.html. Det offentlige betaler Wikimedia Sverige 400 000 for å få "lov" til å legge inn sine lenkede data på Wikidata. Mvh Pmt (diskusjon) 27. jun. 2019 kl. 23:22 (CEST)

Ønske om flytting 17. juni 2019[rediger kilde]

Siden Catriona LeMay Doan ønskes flyttet til Catriona Le May Doan

Begrunnelse: Det er mellomrom mellom Le og May i hennes navn på hennes egen offisielle hjemmeside og det er også et flertall wikipedia-språk (Catriona Le May Doan (Q261272)) som har det på denne formen med mellomrommet som påpekt : 9 med mellomrom og 6 uten. Se gjerne også den korte og gamle (12–16 år) diskusjonstråden på den engelske wikipedias artikkeldiskusjonsside. Den engelskspråklige wikipedia-artikkelen er flyttet i : Sep. 2017, Mai 2015 og i Des. 2006. PS. Jeg har selv rettigheter til å flytte, men vil høre andres mulige argumenter for eller imot, før slikt gjøres. I tillegg kunne det vært behjelpelig om noen kunne hjelpe til med lenkefiks etter flytting med AWB-verktøyet, da jeg selv ikke er fortrolig med det verktøyet. Legg forøvrig merke til at hun også konkurrerte før hun ble gift altså under navnet Catriona Le May.

Klikk her for å flytte siden

Hilsen Migrant (disk.bid.) 23. jun. 2019 kl. 22:24 (CEST)

Gjort TommyG 24. jun. 2019 kl. 08:53 (CEST)
Litt usikker på om dette ble gjort noe raskt (flytting gjennomført etter en natts tid forespurt på sen kveld og utført på morgenkvisten), siden det ikke var noen som ga sitt norske synspunkt på denne mulige flyttingen av artikkelen ? (Den engelske artikkelen er jo flyttet frem og tilbake flere ganger.) Jeg håper jo ikke at artikkelen skal flyttes bare for å flyttes men for at den skal ligge på riktig navn etter en diskusjon hvor det eventuelt ble enighet om å flytte ? Det er jo heller ikke utført noen korrigering av lenker etter flytting som forespurt heller, men vil veldig gjerne vente med korrigering av lenker før det er endelig avklart om flytting var korrekt først. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 25. jun. 2019 kl. 00:10 (CEST)
Er det ingen motforestillinger her ? Er det da noen som vil hjelp til med lenkefiks via AWB-verktøyet for meg ? Så skal jeg fikse hennes vinnermaler på hennes biografi-artikkel. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 29. jun. 2019 kl. 18:51 (CEST)

Bildetekst når bildet ligger på Wikidata[rediger kilde]

Hei, Håkon Arnesen har bilde på Wikidata, men jeg får ikke fram bildetekst ved å legge inn bildetekst-linje i infoboksen. Må dette gjøres på Wikidata? Ssu (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 13:58 (CEST)

Ja, strengt tatt må det gjøres på WD. Om du legger bildetekst lokalt risikerer du at noen bytter bildet på WD, mens teksten fortsatt blir vist her...
Metoden: Klikk Wikidata-element i venstremarg-menyen, scroll ned til Utsagn bilde, klikk rediger, klikk Legg til kvalifikator, velg bildetekst, skriv eller kopier inn bildeteksten du ønsker, skriv nb i feltet Språk (obligatorisk) som dukker opp - og deretter publiser. Nokså krøkkete, men det virker. Mulig du må friske opp siden, slette mellomlager eller ta en nullredigering før bildeteksten dukker opp i infoboksen her. Kimsaka (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 14:11 (CEST)
Takk, det fungerte, og nå fikk jeg også byttet til norsk på Wikidata. Ssu (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 14:30 (CEST)
Ideelt burde en tekst festes til selve bilde slik at det følge autmatisk med. Kanskje man kan ordne et system a la wikidata der man kan fylle inn samme tekst på ulike språk. (F.eks. "Boris Jeltsin i 1995"). Det kan noen ganger være uheldig å skrive inn tekst lokalt hvis man henter bilde fra wikidata. Hvis noen på et senere tidspunkt endrer bide på wikidata så blir teksten stående å vise til feil bilde, inntil noen endrer eller fjerner den.--Ezzex (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 14:54 (CEST)
Bildeteksten er knyttet til bildet, så den vil ikke bli benyttet for et nytt bilde. Derimot vil den ikke være knyttet til bildet som sådan, men bildet i kontekst av bestemt artikkel. Resultatet er at vi kan ha samme bilde flere steder, fx, av en sangerduo med bildetekst som forteller at Simon er den til venstre uten at det dukker opp annet enn for den ene artikkelen. Haros (diskusjon) 26. jun. 2019 kl. 15:09 (CEST)
Billedtekster består gjerne av to forskjellige tekstfragmenter. Ett som sier hva bildet faktisk viser, og ett som beskriver hvorfor bildet brukes i den gitte konteksten. Jeg regner med at vi på ett eller annet tidspunkt vil hente den første fra Commons og den andre fra Wikidata, men det forutsetter at vi får på plass noen mekanismer som vi mangler. — Jeblad 27. jun. 2019 kl. 13:49 (CEST)
Commons har allerede startet med lenking til Wikidata (Strukturerte data) der det beskrives hva bildet viser. Se File:Gaularfjellet tunliweb 1.jpg på Commons i fanen Strukturerte data. Mvh pmt Dette usignerte innlegget ble skrevet av 2a02:2121:34d:3847:9993:a815:cab6:2640 (diskusjon · bidrag) 27. jun. 2019 kl. 15:09 (Husk å signere dine innlegg!)
Ja, det har jeg lagt merke til, men hvilke praktiske konsekvenser har det? Mvh. Orf3us (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 08:06 (CEST)
@Orf3us: For wikipedia trolig lite. Og for wikipedia på norsk, garantert ingen ting. For wikidata mye, når man skal strukturere data for f.eks malerier, mynter, frimerker osv. Det var ment som en saksopplysning sånn sett Face-smile.svg Mvh Pmt (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 13:27 (CEST)
Når vi i fremtiden kan bruke strukturerte data fra Commons på Wikipedia så vil det nok bety en del. Forøvrig lagres strukturerte data på Commons, men egenskapene som brukes er definert på Wikidata. Det kan se ut som om planen er å hente dataene tilbake til Wikidata, og så spre dem fra Wikidata (federation), men det er ikke helt klart hvordan utviklingsteamet planlegger å gjøre dette. — Jeblad 30. jun. 2019 kl. 14:10 (CEST)

Film: Egenprodusert logo i infoboks ?[rediger kilde]

Jeg legger merke til at det er en rekke egenproduserte logoer over filmer der ute som er lagt inn i både infobokser og på wikidata (spesielt filmer produsert etter år 2000). Jeg bruker ofte å fjerner disse da jeg for det meste synes de er forstyrrende og tar unødig mye plass. Det er også relativt få slike filmlogoer som er blitt så kjente og ikoniske at de huskes av i ettertid. Jeg kan ikke helt se at logoen til den halvkjente filmen Super 8 er så kjent og derfor tok jeg den ut av boksen. Unntakene kan f.eks. være Jaws-logoen til Haisommer, den spesielle logoen til Matrix-filmene (som desverre mangler den karateristiske bakgrunnen), og den verdenskjente Titanic (1997). En annen ting er at jeg ser de skjelden blir brukt på engelsk wikipedia, og jeg får følelsen av at vi noen ganger bruker "det vi har" fordi vi har så lite tilgang på bilder og illustrasjoner (i forhold til engelsk og en del andre språk som bruker fair use). Jeg er som sagt ikke så glad i at det skal være logoillustrasjon på alle filmartikler, men det er kanskje demotiverende for noen hvis de fjernes. Jeg legger også merke til at mange av dem ligger inne på Wikidata. --Ezzex (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 15:10 (CEST)

Josip Vidmar[rediger kilde]

Hei!

Jeg holder på å utvide artiklene om lederne for Slovenias nasjonalforsamling og Slovenias statsoverhoder der forfatteren Josip Vidmar har spilt en sentral rolle. Han har vært leder for flere inkarnasjoner av Slovenias nasjonalforsamling under og etter den andre verdenskrig. I artiklene er jeg opptatt av å få med meg ledernes partitilknytning. De fleste artiklene på Wikipedia oppgir at han var medlem av Jugoslavias kommunistiske parti, mens andre kilder omtaler ham som venstreorientert, men ikke kommunist. World Statesmen.org opplyser at Vidmar som parlamentsleder representerte Osvobodilna fronta slovenskega naroda (OFS, Det slovenske folkets frigjøringsfront). En kollega av ham, Ferdo Kozak, var aktiv i det kommunistiske Slovenia, men var aldri partimedlem. Derfor har jeg oppført som som representant for OFS, som var en paraplyorganisasjon for kommunister og partiløse.

Jeg har forsøkt å søke etter om medlemmene av Slovenias nasjonalforsamling 1946 – 1953 ble valgt inn som representanter for Slovenias kommunistiske parti eller for OFS, men uten framgang. Det er lite om dette på nettet.

World Statesmen.org oppgir også de fungerende parlamentslederne Oton Župančič og Bogdan Osolnik som representanter for OFS. Var de også medlemmer av Slovenias kommunistiske parti? Jeg er takknemlig for all hjelp og alle innspill! Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 16:20 (CEST)

Jeg vet ikke om denne, som jeg fant lenke til på Josip Vidmar (Q1968767), er til hjelp? Medlemsskapet i partiet er der hentet fra engelsk Wikipedia og mangler referanse. Haros (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 16:27 (CEST)
Hei. Takk skal du ha. Jeg leste denne tidligere i dag. Det virker som om han muligens meldte seg inn i kommunistpartiet etter 1945, fordi han fikk mange betydningsfulle verv. Mvh. --Mbakkel2 (diskusjon) 30. jun. 2019 kl. 20:03 (CEST)

Googles algoritme og pålitelige kilder[rediger kilde]

The Economist har en interessant analyse her der de både ser på nyhetskildenes pålitelighet («factual accuracy») og mulig bias i Google-treff. Breitbart, Fox og Daily Mail blir klassifisert som lite etterrettelige, mens USA Today, Reuters, NY Times etc som relativt pålitelige. Konklusjon: Google-treff er dominert av pålitelige medier i det politiske sentrum. --Vennlig hilsen Erik d.y. 30. jun. 2019 kl. 21:35 (CEST)