Wikipedia:Torget/Arkiv/2022/desember
Julenøtter
[rediger kilde]Til de som ikke har fått det med seg, nå er det tid for Julenøtter i månedens konkurranse! Her kan man bidra med masse gøy – Alle artikler som ligger i én eller flere av kategoriene: Kirker, TV-programmer, mat, drikke, vintersport, sjakk, Slovenia, Nord-Makedonia, Montenegro, håndball, 2022, 2023, tradisjoner og religion gir poeng i konkurransen. Meld deg på da vel! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 1. des. 2022 kl. 22:40 (CET)
Wiki Loves Monuments - de norske finalistene
[rediger kilde]Den norske juryen i WLM har kunngjort hvilke ti bilder som går videre til den internasjonale finalen! Men det er først i morgen, torsdag 1. desember kl. 15, at vi går ut med hvem som har fått norsk pallplassering og premie. Frem til da kan alle være med og stemme frem en publikumsvinner: Info og avstemming på Facebook. Det ble sendt inn 285 bilder i årets konkurranse - flott dokumentasjon av norske kulturminner! Strålende at dyktige fotografer stiller opp på dugnaden.
Det er en dårlig bevart hemmelighet hvem som vant WLM-skrivekonkurransen (Månedens konkurranse 2022-10), men i morgen gjør vi litt stas også på disse dyktige wikipedianerne! Beste hilsen Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 11:06 (CET)
- Gratulerer til vinnerne av Wiki Loves Monuments Norge! Ikke minst Vasmar1, Bxrzoi og Yupik, for innsats i skrivekonkurransen : ) Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 08:27 (CET)
- Gratulerer til vinnerne. Mange veldig gode bilder der. (Ps. jeg skulle gjerne hatt muligheten til å klikke meg fra blogg-posten inn på Commons-siden til bildet som vises. Ev. at lenken til vinnerne fantes i teksten på bloggposten.) TommyG (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 08:53 (CET)
- Enig! Takk. Måtte gå litt raskt unna i går, så la bare lenke til Commons/bildene i originalformat nederst i saken. Har gjort bildene klikkbare med lenke til Commons nå (bortsett fra hovedbildet i saken, teknisk begrensning der...) Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 11:27 (CET)
- Gratulerer til vinnerne. Mange veldig gode bilder der. (Ps. jeg skulle gjerne hatt muligheten til å klikke meg fra blogg-posten inn på Commons-siden til bildet som vises. Ev. at lenken til vinnerne fantes i teksten på bloggposten.) TommyG (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 08:53 (CET)
Ny kandidatartikkel: ESC91
[rediger kilde]Artikkelen Eurovision Song Contest 1991 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 1991.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. des. 2022 kl. 11:05 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Generalprokurør
[rediger kilde]Fritz Bauer (jurist) var ifølge kobling på Wikidata Generalprokurør, som på norsk var et embete i dansketiden. Litt forvirrende. Hvordan ordner vi opp i dette? Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2022 kl. 17:05 (CET)
- Beskjeftigelsen var tilført på Wikidata av en bidragsyter uten referanser, og vedkommende hadde bare få bidrag bak seg. Jeg nedprioriterte den på WD. Trygve Nodeland (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 19:43 (CET)
- 👍 Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 01:21 (CET)
- Det gikk eller ikke, for Bruker:Pmt satte den taust inn igjen. Det var nok i og for seg riktig, ettersom tittelen generalprokurør nok var feil også på Wikidata. Løsningen ble å endre etiketten på Wikidata, slik den lyder på norsk.--Trygve Nodeland (diskusjon) 3. des. 2022 kl. 10:27 (CET)
- 👍 Vennlig hilsen Erik d.y. 2. des. 2022 kl. 01:21 (CET)
Bildehjelp
[rediger kilde]Kunne noen hjulpet meg litt med artikkelen om Piorun? Artikkelen henter ikke bilde og info fra WD, og forklaringen til det nederste bildet vises heller ikke. Znuddel (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 10:53 (CET)
- Oppsettet i Mal:Infoboks våpen var litt ukjent for meg, men av det jeg kan se, er den ikke satt opp til å hente noe som helst fra Wikidata, dessverre. Mvh Vasmar1 (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 11:12 (CET)
- Prøvde nå å bytte til Mal:Infoboks skytevåpen uten at det utgjorde noen forskjell. Znuddel (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 11:39 (CET)
- La inn info selv, så det er greit. Men får fortsatt ikke opp byline på bildet under. Znuddel (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 11:53 (CET)
- Jeg la inn automatisk bilde (og evt. logo) fra Wikidata i {{Infoboks missil}}, som artikkelen bruker nå. Asav (diskusjon) 3. des. 2022 kl. 18:14 (CET)
- La inn info selv, så det er greit. Men får fortsatt ikke opp byline på bildet under. Znuddel (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 11:53 (CET)
- Prøvde nå å bytte til Mal:Infoboks skytevåpen uten at det utgjorde noen forskjell. Znuddel (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 11:39 (CET)
Update on the Movement Charter community consultation - still running!
[rediger kilde]Dear all,
On November 20, the Movement Charter Drafting Committee (MCDC) began its first round of community consultations. Eight regional rounds of discussions were scheduled around the world, plus three introductory events in advance, with the final one (East and Southeast Asia) taking place this morning. More than 200 participants from the communities have provided rich feedback and plenty of material to further the work of the committee. In addition to these "official" events, numerous volunteers support their communities as Movement Charter Ambassadors and host roundtable discussions there as well with a yet unknown number of participants.
Three parts of the Movement Charter were discussed in draft form, namely Preamble, Values & Principles and Roles and Responsibilities. The working atmosphere in the consultations was distinctly constructive, which may be due to both the importance of the Movement Charter and all participants being open-minded.
Even if the conversations are over now - the consultation continues until December 18. The opportunity to share with the committee one's thoughts and opinions on the content of the drafts will continue until then, and as before, the committee asks all interested parties to participate.
Those who have an interest in decisions in the "Movement" being made differently than before are urged to take the moment. Because it is still true that this process can turn the whole movement upside down - but not without as many people as possible speaking up.
Last but not least: this round was only a first step. Probably in the second quarter of 2023 another round of consultation will take place, this will be about a concrete version of the section on Roles & Responsibilities as well as on the Global Council and on Decision-making processes in the Movement.
How can you give feedback?
You can find the drafts currently being discussed here:
You can share your feedback with the committee through the following channels:
- Those who would like to participate anonymously can do so via an open survey
- Those who prefer to express themselves on-wiki can do so on the corresponding discussion pages on Meta:
- Simply send an email to the committee at movementcharter@wikimedia.org.
I would be very grateful for your participation, DBarthel (WMF) (diskusjon) 9. des. 2022 kl. 14:38 (CET)
Lurer på hvorfor den ikke henter fra wikidata
[rediger kilde]Lurer på hva jeg gjør feil her: Gledelig jul siden den ikke henter info fra wikidata...TigerfraMars (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 01:36 (CET)
- Hei hei. Den malen har tidligere blitt «splittet i to», og den du leter etter er nok {{Infoboks film/wikidata}}. EdoAug (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 01:52 (CET)
- Takk skal du ha, det gjorde underverkerTigerfraMars (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 01:59 (CET)
Lydlogo - tid for avstemning!
[rediger kilde]Nå er finalistene for lydlogo-konkurransen klare - og vi kan være med å bestemme hva som skal bli lyden av Wikimedia.
Lydlogoen vil blant annet høres når SIRI eller Alexa formidler innhold hentet fra noen av Wikimedia-prosjektene - dette kan blir en viktig lyd i manges liv!
Alle som har hatt en Wiki-konto siden før 5.desember, og har minst 10 redigeringer med denne har stemmerett.
Dere kan høre og stemme her:
https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Sound_Logo_Vote
Avstemningen avsluttes den 19.desember. Mali Brødreskift (WMNO) (diskusjon) 8. des. 2022 kl. 13:01 (CET)
- Morsomt. DS71 er åpenbart best. Dersom du vil være på vinnerteamet må du stemme på den! Trygve Nodeland (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 10:15 (CET)
Kode for å forhindre bryting av tekst med bindestrek?
[rediger kilde]Finnes det en kode som forhindrer bryting av en tekst som inneholder bindestrek? For tall så vil {{formatnum}}
sørge for at hele tallet befinner seg på samme linje, selv om samme kode setter inn mellomrom/tusenskilletegn. Noe tilsvarende for tekst som har bindestrek, men som ikke bør brytes over to linjer er det jeg er ute etter. I farten kommer jeg på bare ett eksempel, siden det var dette jeg så "problemet" på, men det er sikkert andre sammenhenger hvor det også kan brukes. Flytypen F-16, og en mengde andre fly med lignende modellnavn, blir seende rart ut når det står F- på en linje og 16 på neste. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 16:10 (CET)
- Se en:Wikipedia:Non-breaking hyphen. - 4ing (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 16:20 (CET)
- Takk! Gikk for
{{nowrap}}
. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 10. des. 2022 kl. 16:38 (CET)
- Takk! Gikk for
SNL kontra WP på steigan.no
[rediger kilde]På steigan.no fant jeg en artig vurdering av WP kontra SNL -lødig lesning for wikipedianere. Kimsaka (diskusjon) 23. nov. 2022 kl. 10:13 (CET)
- Takk for tips. Ikke så verst den drøftingen, og artig nok har samme signatur drevet POV-redigering på russofobi.
- Denne snedige formuleringen: "Mine erfaringer kan kort oppsummeres med at ulempene oppveies av fordelene og omvendt" satte i gang tankearbeidet. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. nov. 2022 kl. 10:44 (CET)
- Kronikkforfatteren beskriver sendrektighet hos SNL, men har da åpenbart ikke fått med seg muligheten for å registrere bruker hos SNL og gjøre endringer. Rett nok må en endring bli godkjent av noen med redaksjonelle rettigheter, i motsetning til majoriteten av artikler her på WP, men likevel. Kanskje hadde endringene han etterlyser på SNL kommet på plass raskere om han foretok en redigering, som noen måtte godkjenne? Man kan legge til en kommentar når man sender inn redigering, der kunne han vist til kilde(r). ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 24. nov. 2022 kl. 01:12 (CET)
- Poenget er vel ikke så mye hva vedkommende kunne ha gjort for å forbedre artiklene, men i hvilken grad man kan regne med at informasjonen i diverse oppslagsverk er «objektiv». Og i det ene tilfelle han viste til på SNL, ble det jo gjort en endring da den faktuelle feilen ble påpekt, men altså på en vag/snedig måte slik at den feilaktige årsakssammenhengen som ble antydet, til en viss grad ble opprettholdt også etter rettelsen. Alle med den minste grad av kritisk sans bør vel i våre dager ha innsett at «objektiv» informasjon hverken finnes hos Wikipedia, SNL, Steigan, CNN, Guardian eller noen annen aktør, så sånn sett slår han inn åpne dører, men greit allikevel at folk blir minnet om dette med jevne mellomrom. Mvh. --2A02:586:C43A:CCF:1FA:B62C:4D81:568E 27. nov. 2022 kl. 15:31 (CET)
- Det var nok ikke bare artikkelens objektivitet kronikken handlet om, jf. @Erik d.y. sin kommentar om POV-redigering. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 16:25 (CET)
- Joda, så det og vedkommende skrev det jo selv i kronikken at han hadde redigert i nettop den wikipedia-artikkelen, så enig i at han også ville beskrive i grove trekk hvordan de to modellene (SNL/Wikipedia) fungerer. Men hovedpoenget var vel allikevel at en modell med "redaktører" ikke nødvendigvis gir bedre objektivitet enn wiki-modellen uavhenging av om det teknisk sett er mulig for hvermansen å redigere også i SNL-modellen (om enn mere omstendelig). Og konklusjonen altså at man ikke skal ta noe som helst for god fisk bare ut fra at man "stoler" på avsenderen. I alle fall slik jeg leste kronikken. --2A02:586:C43A:CCF:1FA:B62C:4D81:568E 27. nov. 2022 kl. 18:54 (CET)
- Moralen er: Utvis kildekritikk, og benytt flere ulike kilder. Dess mer kontroversielt eller "betent" temaet er, dess viktigere. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 19:01 (CET)
- Enig i den moralen. Kan tipse mindre datakyndige brukere om at man kan benytte VPN-teknologi (let litt rundt på nettet for instruksjoner) for å få tilgang til kilder som våre myndigheter sensurerer. Mvh. --2A02:586:C43A:CCF:1FA:B62C:4D81:568E 27. nov. 2022 kl. 19:11 (CET)
- Eh, hvis det hadde vært faktisk sensur, ville et VPN ikke hjulpet. Problemet i sånne tilfeller er svært ofte rettighetsbegrensninger, av enten kommersielle eller nasjonale grunner; ofte er det altså rett og slett at "norske bibliotek er for nordmenn" (bytt ut nasjonalitet for andre eksempler) som gir begrensningen. Og til en viss grad kan man muligens forstå sånt, også - et lands biblioteker ER primært opprettet og drevet for at landets befolkning skal kunne bruke disse... Et beslektet problem kan bli verre, dersom et gitt system har et adgangssystem som involverer SMS-koder sendt til en lokal mobiltelefon; disse kan bli vanskelige å bruke over VPN... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. des. 2022 kl. 23:57 (CET)
- Bra hvis faktisk sensur ikke forekommer der hvor du oppholder deg. Her hvor jeg oppholder meg, er diverse nettsteder blokkert, ikke pga. rettighetsbegrensninger, men for at befolkningen ikke skal utsettes for "propaganda". Jeg hadde inntrykk av at VPN var en måte å omgå dette, men skal innrømme at jeg ikke er noen ekspert på feltet. Personlig har jeg de siste årene mistet mye av troen på internetts "revolusjonære" potensiale og tror man må tilbake til å møtes "over en kaffe" og slik langsomt samle og organisere en form for motstand mot meningsdiktaturet. Mvh. --2A02:586:C43A:CA8:1C17:700F:4434:E84C 9. des. 2022 kl. 20:03 (CET)
- Eh, altså, poenget i den kommentaren er at hvis du KAN bruke et VPN fra det lukkede landet, så er du ikke utestengt fra informasjonen. For at et VPN skal kunne brukes, må minst en av nettets åpne (og stort sett alltid navneregistrerte) IPer være tilgjengelig fra innenfor det landet som driver sensuren; og hvis du kommer SÅ langt, og så får logget inn, er du fri fra de lokale restriksjonene. Følgelig er områder med tilgjengelige VPN ikke sensurert (på seriøs måte; noen kan vel tenkes å kjøre lokale restriksjoner selv om de ikke er fullstendig patente). I den grad norske brukere ikke får logget på utenlandske kilder, er det derimot ofte IKKE pga sensur, men fordi visse ressurser (eks biblioteksystemer) skal spares for landets egne innbyggere. Tilsvarende er jo nb.no sånn omtrent umulig å bruke utenfor Norge, medmindre du har et VPN. I det tilfellet er det altså IKKE sensur, men begrensninger i juridisk tilgang for norske kontra utlendinger. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 01:49 (CET)
- Ok, ser ikke helt den store motsetningen her. Hvis sensuren var 100% vanntett, ville det jo åpenbart ikke være noe poeng å komme med et tips til hvordan man kan omgå den. Men vi er i alle fall enige om at det er en uting at myndighetene vanskeliggjør (ikke umuliggjør) tilgang til informasjon som ikke støtter opp om deres narrativ, og at vi sammen bidrar til at Wikipedia kan bygge på et bredt kildetilfang. --2A02:586:C43A:CA8:9D23:A534:6127:A61C 11. des. 2022 kl. 08:42 (CET)
- Vel, det ville kanskje ha hjulpet hvis du forklarte litt hvilke kilder du tror norske myndigheter gidder å blokkere ? Utover dette, så er det altså et poeng at en statsmakt som seriøst vil holde noe ute fra sitt folk, må lukke alle koblingsmuligheter, inklusive VPNer, slik at om du helt enkelt KAN bruke et sånt VPN for å lese noe, er dette stort sett et soleklart tegn på at det IKKE er statlig sensur som ligger bak adgangsproblemene... Problemet er altså at du slenger rundt deg med begrepet sensur, uten at vi i det hele tatt vet hva det er du faktisk snakker om - siden det altså tydeligvis like gjerne kan være ting som nasjonal preferanse av ting som svært få land ville interessere seg for. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:08 (CET)
- Trodde det var åpenbart hva det dreide seg om (bor i EU og antok Norge fulgte samme linje som her), men ser nå at denne type sensur ikke ble gjennomført i Norge ved denne korsvei, i motsetning til hva som var og er tilfelle i EU.[1] Tror riktignok ikke det var en veldig prinsipiell beslutning at Norge valgte annerledes i dette tilfellet, men snarere et resultat av at informasjon fra «den andre siden» anses som mindre farlig i Norge enn «nedover i Europa», på samme måte som man også klarte seg med et mildere coronaregime i det jevnt over konforme og relativt myndighetstro Norge enn i endel andre land hvor det trengtes sterkere lut. Men for all del, æres den som æres bør, og i begge disse tilfellene kommer norske myndigheter bedre ut enn sine europeiske kolleger. --2A02:586:C43A:CA8:9D23:A534:6127:A61C 11. des. 2022 kl. 14:01 (CET)
- Vel, det ville kanskje ha hjulpet hvis du forklarte litt hvilke kilder du tror norske myndigheter gidder å blokkere ? Utover dette, så er det altså et poeng at en statsmakt som seriøst vil holde noe ute fra sitt folk, må lukke alle koblingsmuligheter, inklusive VPNer, slik at om du helt enkelt KAN bruke et sånt VPN for å lese noe, er dette stort sett et soleklart tegn på at det IKKE er statlig sensur som ligger bak adgangsproblemene... Problemet er altså at du slenger rundt deg med begrepet sensur, uten at vi i det hele tatt vet hva det er du faktisk snakker om - siden det altså tydeligvis like gjerne kan være ting som nasjonal preferanse av ting som svært få land ville interessere seg for. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:08 (CET)
- Ok, ser ikke helt den store motsetningen her. Hvis sensuren var 100% vanntett, ville det jo åpenbart ikke være noe poeng å komme med et tips til hvordan man kan omgå den. Men vi er i alle fall enige om at det er en uting at myndighetene vanskeliggjør (ikke umuliggjør) tilgang til informasjon som ikke støtter opp om deres narrativ, og at vi sammen bidrar til at Wikipedia kan bygge på et bredt kildetilfang. --2A02:586:C43A:CA8:9D23:A534:6127:A61C 11. des. 2022 kl. 08:42 (CET)
- Eh, altså, poenget i den kommentaren er at hvis du KAN bruke et VPN fra det lukkede landet, så er du ikke utestengt fra informasjonen. For at et VPN skal kunne brukes, må minst en av nettets åpne (og stort sett alltid navneregistrerte) IPer være tilgjengelig fra innenfor det landet som driver sensuren; og hvis du kommer SÅ langt, og så får logget inn, er du fri fra de lokale restriksjonene. Følgelig er områder med tilgjengelige VPN ikke sensurert (på seriøs måte; noen kan vel tenkes å kjøre lokale restriksjoner selv om de ikke er fullstendig patente). I den grad norske brukere ikke får logget på utenlandske kilder, er det derimot ofte IKKE pga sensur, men fordi visse ressurser (eks biblioteksystemer) skal spares for landets egne innbyggere. Tilsvarende er jo nb.no sånn omtrent umulig å bruke utenfor Norge, medmindre du har et VPN. I det tilfellet er det altså IKKE sensur, men begrensninger i juridisk tilgang for norske kontra utlendinger. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 01:49 (CET)
- Bra hvis faktisk sensur ikke forekommer der hvor du oppholder deg. Her hvor jeg oppholder meg, er diverse nettsteder blokkert, ikke pga. rettighetsbegrensninger, men for at befolkningen ikke skal utsettes for "propaganda". Jeg hadde inntrykk av at VPN var en måte å omgå dette, men skal innrømme at jeg ikke er noen ekspert på feltet. Personlig har jeg de siste årene mistet mye av troen på internetts "revolusjonære" potensiale og tror man må tilbake til å møtes "over en kaffe" og slik langsomt samle og organisere en form for motstand mot meningsdiktaturet. Mvh. --2A02:586:C43A:CA8:1C17:700F:4434:E84C 9. des. 2022 kl. 20:03 (CET)
- Eh, hvis det hadde vært faktisk sensur, ville et VPN ikke hjulpet. Problemet i sånne tilfeller er svært ofte rettighetsbegrensninger, av enten kommersielle eller nasjonale grunner; ofte er det altså rett og slett at "norske bibliotek er for nordmenn" (bytt ut nasjonalitet for andre eksempler) som gir begrensningen. Og til en viss grad kan man muligens forstå sånt, også - et lands biblioteker ER primært opprettet og drevet for at landets befolkning skal kunne bruke disse... Et beslektet problem kan bli verre, dersom et gitt system har et adgangssystem som involverer SMS-koder sendt til en lokal mobiltelefon; disse kan bli vanskelige å bruke over VPN... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 3. des. 2022 kl. 23:57 (CET)
- Enig i den moralen. Kan tipse mindre datakyndige brukere om at man kan benytte VPN-teknologi (let litt rundt på nettet for instruksjoner) for å få tilgang til kilder som våre myndigheter sensurerer. Mvh. --2A02:586:C43A:CCF:1FA:B62C:4D81:568E 27. nov. 2022 kl. 19:11 (CET)
- Moralen er: Utvis kildekritikk, og benytt flere ulike kilder. Dess mer kontroversielt eller "betent" temaet er, dess viktigere. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 19:01 (CET)
- Joda, så det og vedkommende skrev det jo selv i kronikken at han hadde redigert i nettop den wikipedia-artikkelen, så enig i at han også ville beskrive i grove trekk hvordan de to modellene (SNL/Wikipedia) fungerer. Men hovedpoenget var vel allikevel at en modell med "redaktører" ikke nødvendigvis gir bedre objektivitet enn wiki-modellen uavhenging av om det teknisk sett er mulig for hvermansen å redigere også i SNL-modellen (om enn mere omstendelig). Og konklusjonen altså at man ikke skal ta noe som helst for god fisk bare ut fra at man "stoler" på avsenderen. I alle fall slik jeg leste kronikken. --2A02:586:C43A:CCF:1FA:B62C:4D81:568E 27. nov. 2022 kl. 18:54 (CET)
- Det var nok ikke bare artikkelens objektivitet kronikken handlet om, jf. @Erik d.y. sin kommentar om POV-redigering. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. nov. 2022 kl. 16:25 (CET)
- Poenget er vel ikke så mye hva vedkommende kunne ha gjort for å forbedre artiklene, men i hvilken grad man kan regne med at informasjonen i diverse oppslagsverk er «objektiv». Og i det ene tilfelle han viste til på SNL, ble det jo gjort en endring da den faktuelle feilen ble påpekt, men altså på en vag/snedig måte slik at den feilaktige årsakssammenhengen som ble antydet, til en viss grad ble opprettholdt også etter rettelsen. Alle med den minste grad av kritisk sans bør vel i våre dager ha innsett at «objektiv» informasjon hverken finnes hos Wikipedia, SNL, Steigan, CNN, Guardian eller noen annen aktør, så sånn sett slår han inn åpne dører, men greit allikevel at folk blir minnet om dette med jevne mellomrom. Mvh. --2A02:586:C43A:CCF:1FA:B62C:4D81:568E 27. nov. 2022 kl. 15:31 (CET)
Bilder - hva er "lov"?
[rediger kilde]Det var nylig en diskusjon rundt det å ta bilder av spillcover og lignende for så å publisere på Wikimedia til bruk i spillartikler og lignende. Konklusjonen var at dette ikke var innenfor fordi man avbilder noe som er copyrightbeskyttet. Mitt spørsmål er om det samme gjelder hvis det på bildet er en filmplakat som kanskje utgjør 1/8-del av hele bildet og resten av bildet er av omgivelser (folkemengde/storskjerm/bygninger)? Plakaten er i forgrunnen, men dominerer ikke bildet. og tok det med tanke på at jeg kanskje kunne være innenfor for opplasting og bruk på WP. TorbjørnS (ʦ) 11. des. 2022 kl. 00:17 (CET)
- Det du forklarer høres ut som å falle under De minimis (Commons-lenke). Om plakaten er svææært tydelig, så kan det være iffig, men jeg anbefaler å se på eksemplene gitt på den angitte commons-siden. Håper det hjelper! EdoAug (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 00:32 (CET)
- Takk. Det hjalp. Min konklusjon er at jeg kan ikke bruke det bildet, da bildet ikke vil ha noen verdi for WP uten plakaten - noe som bryter med prinsippet om at det ikke ville utgjort noen forskjell om man "sensurerte" objektet i bildet som har opphavsrett. --TorbjørnS (ʦ) 11. des. 2022 kl. 01:10 (CET)
- Det som er relevant her, er vel den såkalte Freedom of Panorama, som norsk opphavsrett har en variant av. Det er lov å avfotografere opphavsrettsbeskyttede åndsverk og bruke bildet for kommersielle formål dersom bildet er tatt på en offentlig tilgjengelig plass og det beskyttede verket ikke er hovedfokus i bildet. Dersom filmplakaten utgjør 1/8 av bildet så ville jeg sagt at det er innenfor. TommyG (diskusjon) TommyG (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 15:09 (CET)
- Takk. Det hjalp. Min konklusjon er at jeg kan ikke bruke det bildet, da bildet ikke vil ha noen verdi for WP uten plakaten - noe som bryter med prinsippet om at det ikke ville utgjort noen forskjell om man "sensurerte" objektet i bildet som har opphavsrett. --TorbjørnS (ʦ) 11. des. 2022 kl. 01:10 (CET)
- Her er et eksempel. Til venstre for banneret ser vi en plakat med ei jente og et budskap. Opprinnelig lasta jeg opp et foto der denne plakaten var et mer sentralt motiv. Det blei sletta med begrunnelse at jeg ikke hadde rettigheter til bildet av jenta. Se slettediskusjon: https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests/File:Postkom_010514.jpg. Hilsen GAD (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 15:46 (CET)
- Nå har jo ikke jeg sett det opprinnelige bildet, men jeg er ikke helt klar på hvorfor det ikke skulle falle inn under unntaksregelen vi har for dette i Norge, dersom originalen var et større utsnitt hvor dette bildet var synlig på siden?
- «Et verk kan avbildes når det varig er plassert på eller ved offentlig plass eller vei eller tilsvarende offentlig tilgjengelig sted. Dette gjelder likevel ikke når verket klart er hovedmotivet, og gjengivelsen brukes ervervsmessig.».
- Jeg kan vanskelig se at man kan argumentere for at bildet av jenta er hovedmotivet her. TommyG (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 16:38 (CET)
- Vel, jeg tok bildet under premieren på «Kampen om Narvik» og tenkte jeg kunne bruke det i artikkelen om filmen. På det inngjerede området hang det bannere med det som vel mest sannsynlig vil bli DVD-covereet og kinoplakater. Med tanke på at man ikke kan publisere bilder av slikt, tok jeg bildet slik at denne banneren ikke skulle være eneste element i bildet (men må vel si at det er hovedelementet, fordi banneren var det som var viktigst å få med med hensyn til en illustrasjon til artikkelen), men ut ifra hva linken i første svar antyder har jeg likevel tenkt feil. Jeg kunne jo uansett lastet ned bildet til WM, så kan det eventuelt slettes om det ikke er innenfor. TorbjørnS (ʦ) 12. des. 2022 kl. 02:06 (CET)
- Nå har jo ikke jeg sett det opprinnelige bildet, men jeg er ikke helt klar på hvorfor det ikke skulle falle inn under unntaksregelen vi har for dette i Norge, dersom originalen var et større utsnitt hvor dette bildet var synlig på siden?
- Her er et eksempel. Til venstre for banneret ser vi en plakat med ei jente og et budskap. Opprinnelig lasta jeg opp et foto der denne plakaten var et mer sentralt motiv. Det blei sletta med begrunnelse at jeg ikke hadde rettigheter til bildet av jenta. Se slettediskusjon: https://commons.wikimedia.org/wiki/Commons:Deletion_requests/File:Postkom_010514.jpg. Hilsen GAD (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 15:46 (CET)
Ny kandidatartikkel: ESC90
[rediger kilde]Artikkelen Eurovision Song Contest 1990 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 1990.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 13:05 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Merkelig feilmelding Wikidata
[rediger kilde]Jeg har koblet Blixtunnelen med SNL, og fikk da feilmelding: Entities with statements for Store norske leksikon-ID should also have a label at least in norsk nynorsk language.
En sak er at jeg ikke er sikker på hva det menes, men muligens er det at det ikke er noen etikett på norsk bokmål. Javel? Betyr det at man ikke kan legge til en kobling til SNL uten å beskrive det også på norsk nynorsk? Og i så fall hvorfor? Hvis det er en regel på Wikidata at man må dekke alle språk for et gitt leksikon, hva da med samisk?
Uansett, kort historie enda kortere, så gir slike meldinger lite lyst til å legge inn en tilsvarende kobling, om en kommer over noe. Så et råd til rette vedkommende er å fjerne den. Ulflarsen (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:04 (CET)
- Store norske leksikon-ID (P4342) har en egenskapsbegrensning som sier at artikler som bruker denne må ha etikett på nb og nn. Jeg la til for nn, og varselet forsvant. Varselet kan fint ignoreres der det ligger, men man kan også stille spørsmål om det er nødvendig med denne egenskapsbegrensningen. Avilena (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:27 (CET)
- Det vel er heller ingen feilmelding, kun en slags oppfordring. Men letter å høre med Bruker:Infrastruktur om tanken bak? --- Løken (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:40 (CET)
- Jeg vil heller ikke kalle det en feilmelding, men et vedlikeholdsmerke. Om dette merket betyr skal eller bør er jeg ikke sikker på, men for bokmåls del så vil jeg igrunnen si skal. Dette ligger som en del av definisjonen til Store norske leksikon-ID (P4342). --Haros (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:49 (CET)
- Dette er en av de mange små, men særs effektfulle forbedringer som stadig gjøres på Wikidata. Se denne tråden på WDs diskusjonsside. Kimsaka (diskusjon) 12. des. 2022 kl. 07:00 (CET)
- Jeg vil heller ikke kalle det en feilmelding, men et vedlikeholdsmerke. Om dette merket betyr skal eller bør er jeg ikke sikker på, men for bokmåls del så vil jeg igrunnen si skal. Dette ligger som en del av definisjonen til Store norske leksikon-ID (P4342). --Haros (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:49 (CET)
- Det vel er heller ingen feilmelding, kun en slags oppfordring. Men letter å høre med Bruker:Infrastruktur om tanken bak? --- Løken (diskusjon) 11. des. 2022 kl. 18:40 (CET)
Helsehus
[rediger kilde]Er helsehus (rød lenke) noe som Wikipedia allerede har informasjon om? Mvh 46.15.31.172 12. des. 2022 kl. 09:13 (CET)
- Det kommer an på hva som menes med helsehus, se feks https://www.dagensmedisin.no/artikler/2014/11/17/den-nye-helsehusbevegelsen Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2022 kl. 13:20 (CET)
- Ordet helsehus ble brukt så tidlig som1959, "hus, bygning med helsestasjon". Kilde: [2] (NAOB.no) og Dagbladet i 1959.
- Det første helsehuset etter samhandlingsreformen fra 2012: "Helsehuset i Fredrikstad er det første helsehuset i Norge som er bygget etter samhandlingsreformen som kom i fjor. Kommunale, statlige og private aktører er lokalisert i samme hus". Kilde, [3]. Bygg.no. Mvh 46.15.64.52 13. des. 2022 kl. 11:33 (CET)
Arkiverte emner/Torget
[rediger kilde]Hei, på mange andre arkivsider står det gjerne "Dette er arkiverte innlegg. Vennligst ikke rediger ... osv.", men jeg så ikke noe tilsvarende for arkrivsidene på Torget. Er det prinsipielt verboten å hive seg på forgårsdagens debatter? Tenker spedielt på debatten om debattklima, som jeg leste med stor interesse. PF! MVH, T 84.208.65.62 13. des. 2022 kl. 01:30 (CET)
Utvidet innhold |
---|
:PF? Nit-hak (diskusjon) 13. des. 2022 kl. 01:32 (CET)
|
- Det vil nok være lite hensiktsmessig å svare på arkiverte diskusjoner, siden ingen vil se svaret ditt, med unntak av patruljører som antageligvis vil ende opp med å tilbakestille innlegget. Det er bedre å starte en ny diskusjon og henvise til den arkiverte diskusjonen. Merk at diskusjoner blir arkivert automatisk etter 2 uker uten svar, så selv om du føler diskusjonen ikke er avsluttet, så er det ikke sikkert at det er så veldig mye mer å diskutere. TommyG (diskusjon) 13. des. 2022 kl. 08:34 (CET)
- For ordens skyld: TommyG's kommentar er korrekt; den måten han lukket sidedebatten på, derimot, virker det som han ikke har fått helt korrekt til... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. des. 2022 kl. 09:16 (CET)
- I mellomtiden har TommyG sett feilen, og fått fikset den. Takk.
- For ordens skyld: TommyG's kommentar er korrekt; den måten han lukket sidedebatten på, derimot, virker det som han ikke har fått helt korrekt til... Autokefal Dialytiker (diskusjon) 13. des. 2022 kl. 09:16 (CET)
- Hei, takk; lyder rimelig. MVH, T 84.208.65.62 13. des. 2022 kl. 10:40 (CET)
Har Rockipedia tatt kvelden?
[rediger kilde]Lenkene til Rockipedia gir bare feilmeldinger nå, og har gjort det en stund. Er dette midlertidige problemer eller har nettstedet forsvunnet for godt? Noen som vet? I så fall har vi litt jobb med div. lenker... Eksempel: Flying Norwegians. Kimsaka (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:03 (CET)
- Om man
skal tolke ut ifrakikker på søkeresultatet på Google såkan det tyde påer det åpenbart at de har blitt hacket. Så, mulig siden er tatt ned for å gjenopprettes fra backup el. TommyG (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:08 (CET)
- Hovedsiden viser en melding som sier at Rockipedia er under vedlikehold. Får håpe det er udramatisk. Asav (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:32 (CET)
- Den var ikke der for 30 minutter siden. Da var det bare standardsiden til webserveren som kom opp, så tydelig at det er noe pågående. Men, da virker det i alle fall som at det er noe de jobber med, så får vi håpe de har gode backuper etc. TommyG (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:35 (CET)
- Kimsaka Har lurt på det samme en bra stund nå ... sjekket opp med Rockheim nå.... serverbytte .... vedlikehold .... usikkert når de er ferdig med jobben. Hilsen Colosseum (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 12:05 (CET)
- Den var ikke der for 30 minutter siden. Da var det bare standardsiden til webserveren som kom opp, så tydelig at det er noe pågående. Men, da virker det i alle fall som at det er noe de jobber med, så får vi håpe de har gode backuper etc. TommyG (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:35 (CET)
Ny kandidatartikkel: Marit Bjørgen
[rediger kilde]Artikkelen Marit Bjørgen er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Marit Bjørgen.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 14. des. 2022 kl. 09:23 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
ÆØÅ eller ae, oe, aa osv
[rediger kilde]Jeg har stadig oftere lagt merke til at folk legger inn æ eller ø i artikler eller på diskusjonssider, der de åpenbart har ment å skrive ae eller oe. Siste eksempelet jeg kom over er artikkelen om Henning Engelsen. Er dette en funksjon i editoren på wikipedia som erstatter ae med æ og oe med ø eller er det noe med enheten folk bruker for å redigere Wikipedia med, som gjør dette? TommyG (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 09:08 (CET)
- Hvis du søker etter "nøn" i Torget-arkivet vil du se at dette er et tilbakevendende problem som rammer enkeltbrukere - se f.eks Wikipedia:Torget/Arkiv/2021/juni#Nøn som kan hjelpe? Avilena (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 09:57 (CET)
Resett
[rediger kilde]Resett blir lagt ned. Noe å melde på forsiden under aktuelt? Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2022 kl. 15:19 (CET)
Viggo Kristiansen
[rediger kilde]Viggo Kristiansen er nå endelig og positivt frifunnet for de mest alvorlige anklagene. Hvordan får vi vist dette i infoboks og WD? Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2022 kl. 15:41 (CET)
- frikjent for (P7781) er antagelig relevant på WD ihvertfall. Når det gjelder infoboksen tror jeg den enkleste løsningen er å bytte over til {{infoboks biografi}}. Hvis man vil få frem 'frifunnet' i den andre infboksen, må den bygges om litt antagelig, med mindre du vil gjøre det manuelt. Telaneo (Diskusjonsside) 15. des. 2022 kl. 15:45 (CET)
- En kan eventuelt i tillegg avskrive/«deprecate» de frikjente dommene, med kvalifikator grunn for avskriving (P2241) = frikjennelse (Q5420623). EdoAug (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 15:48 (CET)
- Når det gjelder infoboks, bør man kanskje bruke biografi og ikke kriminell? Han er relevant pga justismordet, og ikke på grunn av det han korrekt er domfelt for. Disse bør uansett få en minimal rolle i artikkelen da de ble begått av ham som mindreårig, «ingen» andre som har gjort slike forbrytelser får dette utbrodert på wikipedia. For øvrig bør det tas en diskusjon på hva annet som er relevant å ha med i artikkelen. Selv om ting er referansebelagt er det nødvendigvis ikke relevant for et leksikon. Det er person det er snakk om. Utvik (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 16:01 (CET)
- Enig, trengs en kritisk gjennomgang. Det har vært tendenser til POV-redigering, se artikkelens diskusjonsside. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 11:49 (CET)
Takk. Jeg la inn frifunnet/renvasket (exonerated) i WD, men uten effekt i infoboksen. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2022 kl. 16:32 (CET)
Nå har jeg oppdatert {{infoboks kriminell}}, slik at den også inneholder evt. frikjennelser (takk til brukerne som oppdaterte WD). Om man fortsatt vil bruke den eller biografi-infoboksen i Kristiansen-saken, tar jeg egentlig ikke stilling til. Han er jo fortsatt dømt for drapstrusler og overgrep mot barn. I tillegg ser selvsagt ikke «vanlige» brukere hvilke infobokser som ligger i bunn; det er derfor vi f.eks. kan bruke {{infoboks skuespiller}} om regissører o.l. også. Asav (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 20:59 (CET)
- Jeg byttet ut infoboks kriminell med infoboks biografi i går, bare t.o. Enkleste måte å omgå problemet på .... Annelingua (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:01 (CET)
- Som sagt har jeg ikke voldsomt sterke meninger omkring dette, men dersom man nå går tilbake til {{infoboks kriminell}}, vil man se at det nå bare er frikjennelsene som er nevnt, samt to (fortsatt gyldige) dommer. Tilsammen er vel dette dét som kvalifiserer ham til en leksikonomtale han ganske sikkert helst hadde sluppet fullstendig om han fikk bestemme. Asav (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:17 (CET)
- Infoboks kriminell gir forsåvidt formelt korrekt info, men samtidig får den ikke frem hovedpoenget som er justismordet (og dessuten er "frikjent" ikke helt presist for engelsk exonerated of P7781). Så infoboks biografi er nok det beste her, så kan utdyping stå i teksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 17:53 (CET)
- Som sagt har jeg ikke voldsomt sterke meninger omkring dette, men dersom man nå går tilbake til {{infoboks kriminell}}, vil man se at det nå bare er frikjennelsene som er nevnt, samt to (fortsatt gyldige) dommer. Tilsammen er vel dette dét som kvalifiserer ham til en leksikonomtale han ganske sikkert helst hadde sluppet fullstendig om han fikk bestemme. Asav (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:17 (CET)
- Jeg byttet ut infoboks kriminell med infoboks biografi i går, bare t.o. Enkleste måte å omgå problemet på .... Annelingua (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:01 (CET)
Ny kandidatartikkel: Helleristningene på Leirfall
[rediger kilde]Artikkelen Helleristningene på Leirfall er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Helleristningene på Leirfall.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 16:16 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Movement Charter: End of the community consultation round 1
[rediger kilde]Hi everyone,
On behalf of the Movement Charter Drafting Committee (MCDC), thanks to everyone who has participated in the first community wide consultation period on the Movement Charter.
People from across the Movement shared their feedback and thoughts on the content of the Movement Charter. If you have not had the chance to share your opinion yet, you are welcome to do so still by giving the drafts a read and filling out the anonymous survey, which is accessible in 12+ languages. The survey will close on January 2, 2023. You are invited to continue to share your thoughts with the MCDC via email too: movementcharter@wikimedia.org.
What’s next?
The Movement Strategy and Governance team will publish the final report with the summary of the feedback received in January 2023. It will be shared with the MCDC and the communities via different distribution channels.
After receiving the final report, the MCDC will review the suggestions and communicate the changes by providing an explanation on how and why suggestions were or were not adopted in the next versions of the drafts. There will be additional ways to engage with the Movement Charter content in 2023, including early feedback on a proposed ratification process and new drafts of different chapters in the second quarter of 2023.
You are invited to sign-up to the MCDC monthly newsletter, it will be delivered to the Talk page of your choice. Monthly updates are available on Meta to remain updated on the progress of the MCDC.
Interested people can still sign-up to become a Movement Charter Ambassador (MC Ambassador) to support their community. The MC Ambassadors Program grant program will restart accepting applications from both individuals and groups ahead of the next round of consultations in the second quarter of 2023.
We thank you for your participation, time and effort in helping to build the Charter for our Movement!
On behalf of the Movement Charter Drafting Committee, DBarthel (WMF) (diskusjon) 17. des. 2022 kl. 21:32 (CET)
Ny kandidatartikkel: ESC89
[rediger kilde]Artikkelen Eurovision Song Contest 1989 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 1989.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 23:33 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Stor eller liten bokstav?
[rediger kilde]Tendenser til redigeringskrig på bl.a Heimevernet der en IP hevder at stillingen "Sjef Heimevernet/Sjøforvaret/Hæren/Luftforsvaret" skal skrives "sjef HV etc."
IP viser til Språkrådet: [4]. SNL og Forsvaret skriver med stor S.
Hva er riktig? Znuddel (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 14:36 (CET)
- @Znuddel: Kan du vise til hvor Forsvaret benytter stor forbokstav? - 4ing (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 15:18 (CET)
- @4ing: Se f.eks. denne lenken (for HV ihvertfall); jeg legger den inn som ekstern lenke i artikkelen også :) Mewasul (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 16:22 (CET)
- Fant ingen stor Sjef der, men på en av undersidene refereres det til "sjef HV" ([5]). - 4ing (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 16:24 (CET)
- @4ing: Se f.eks. denne lenken (for HV ihvertfall); jeg legger den inn som ekstern lenke i artikkelen også :) Mewasul (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 16:22 (CET)
- Stillingstitler skal generelt skrives med liten forbokstav. Institusjonen Kongen skrives med stor, men kong Harald skrives med liten. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2022 kl. 16:33 (CET)
- RED.KOLL: Institusjonen skrives med stor forbokstav («Forsvaret» eller «Det norske forsvaret» mens generell omtale av et forsvar (også i Norge) med liten forbokstav (forsvaret i Ukraina, forsvaret i Sverige). Samme prinsipp gjelder ved ord som «Sysselmannen» (institusjonen)/«det er sysselmannen sitt ansvar» (generelt/personen som er sysselmann/hvilken som helst sysselmann), «på Politiets nettside» (institusjonen/organisasjonen)/«han ble pågrepet av politiet» (politiet generelt) etc. (jeg er så dårlig til å komme på eksempler) mvh --TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2022 kl. 16:41 (CET)
- Disse sjefene har så vidt jeg kan skjønne "sjef xx" som stillingstittel, men det ikke finnes noen institusjon "Sjef xx" tilsvarende Sysselmannen, Regjeringen eller Statsforvalteren. Jeg støtter IP i at disse personene er sjefer med liten s. - 4ing (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 16:46 (CET)
- Så trenger man kanskje ikke formulere seg 100% slik som kilden gjør hvis man er i tvil. Formuleringer som «sjefen for Forsvaret» eller «forsvarssjefen» er fortsatt like forståelige som dette «sjef Forsvar» som både høres språklig konstruert og unaturlig ut. mvh TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2022 kl. 16:54 (CET)
- Enig. Her bør vi følge Språkrådet. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2022 kl. 17:15 (CET)
- Etter Forsvarets egne retningslinjer som jeg har forholdt meg til i en periode, skal alle grader/titler ha liten forbokstav: kapt, kaptein, sjt, sersjant, maj, major, oblt, oberstløytnant osv. 91 (diskusjon) 3. des. 2022 kl. 21:38 (CET)
- Store Norske Leksikon skriver «Sjef Hæren» midt inne i en setning her: https://snl.no/Forsvarssjefen og her: https://snl.no/H%C3%A6ren , tilsvarende gjør de i artiklene om Luftforsvaret, Sjøforsvaret og Heimevernet. Minner om at dette er stillingstitler med eget kommandoflagg og eget våpenskjold, så hvorvidt det faktisk er en institusjon kan man godt argumentere for. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. des. 2022 kl. 16:49 (CET)
- Her er et meget vektig argument for å skrive «Sjef Heimevernet», nemlig Forsvarets egen skrivemåte. Kan vi da akseptere stor S i begrepet «Sjef ENHET», men selvsagt noe annet når substantivet brukes i f.eks. «…har vært sjef for Heimevernet siden…» ? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 00:37 (CET)
- Strengt tatt ikke så vektig. Organisasjoner og institusjoner har en tendens til å gjøre seg sjøl pompøse og høyverdige ved bruk av store forbokstaver. Det blir ikke riktigere av det. De skriver jo også sersjant med stor S på dette diplomet. Hilsen GAD (diskusjon) 15. des. 2022 kl. 07:29 (CET)
- Ikke «sjef Forsvar», men «sjef Forsvaret». Bestemt form entall, akkurat som «sjef Hæren», «sjef Heimevernet» osv. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 6. des. 2022 kl. 16:37 (CET)
- Enig. Her bør vi følge Språkrådet. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2022 kl. 17:15 (CET)
- Flere av de eksemplene du viser til med liten S så er substantivet 'sjef' brukt i en setning, som i «sjef for Heimevernet». Der har det aldri vært spørsmål om det skal være med stor eller liten S. Det er tittelen «Sjef Heimevernet» diskursen omhandler, brukt i en setning: «På bildet ser vi fra v. generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen, Sjef Heimevernet, …». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 01:03 (CET)
- @1000mm: Jeg antar at du viser til eksemplene jeg har lenket til ovenfor. I den første lista forekommer "sjef Heimevernet" eller annen forsvarsgren minst en gang i hver lenket side. "Sjef Heimevernet" osv. forekommer ikke i disse eksemplene. At det i tillegg forekommer "sjef for Heimevernet" osv., er ikke relevant for diskusjonen. - 4ing (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 10:45 (CET)
- Så trenger man kanskje ikke formulere seg 100% slik som kilden gjør hvis man er i tvil. Formuleringer som «sjefen for Forsvaret» eller «forsvarssjefen» er fortsatt like forståelige som dette «sjef Forsvar» som både høres språklig konstruert og unaturlig ut. mvh TorbjørnS (ʦ) 30. nov. 2022 kl. 16:54 (CET)
- Disse sjefene har så vidt jeg kan skjønne "sjef xx" som stillingstittel, men det ikke finnes noen institusjon "Sjef xx" tilsvarende Sysselmannen, Regjeringen eller Statsforvalteren. Jeg støtter IP i at disse personene er sjefer med liten s. - 4ing (diskusjon) 30. nov. 2022 kl. 16:46 (CET)
Ønske om flytting 22. desember 2022
[rediger kilde]Siden Partiellderivert ønskes flyttet til Partiell derivasjon
Begrunnelse: Sidenamnet bør tilsvare navnekonvensjonen til artikkelen Derivasjon, siden sidens innhold er et avledet begrep. I tillegg er operasjonen "partiell derivasjon" et mer omfattende og presist navn enn bare resultatet av operasjonen ("partiellderivert")
Hilsen Bertel30 (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 14:51 (CET)
like navn
[rediger kilde]Lurer på om det ikke burde merkes på en måte om det er mer enn en innsjø i en kommune med samme navn.. Tilfellet jeg snakker om er Nerdammen og Mellomdammen på nordsiden av Drammenselva i Drammen. Samme navna brukes også på sørsiden av elva i samme kommune..TigerfraMars (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:13 (CET)
- Det vanligste da er å opprette en pekerside med de forskjellige forekomstene med samme navn listet opp. Se f.eks. Storsjøen hvordan det gjøres. mvh, Apple farmer (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:24 (CET)
- Vet fremdeles ikke hvordan det gjøres da artikkelnavna allerede brukes av de artikkelene jeg nevnte over...TigerfraMars (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:30 (CET)
- Her kan du se hvordan det er gjort for Aurskog-Høland: Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland. - 4ing (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:31 (CET)
- Der var det jaggu mange tjern med samme navn... Så rett og slett opprette en kort artikkel på de to andre vanna?TigerfraMars (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:39 (CET)
- Gjerne det, alternativt kan du legge inn en toppnotis som spesifiserer hvilket vann artikkelen handler om. - 4ing (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:57 (CET)
- En pekerside har ofte rødlinker. Ikke optimalt, men heller ikke uvanlig, så du kan opprette en slik uten at du må skrive artikkel om de andre innsjøene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 10:31 (CET)
- Der var det jaggu mange tjern med samme navn... Så rett og slett opprette en kort artikkel på de to andre vanna?TigerfraMars (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:39 (CET)
- Her kan du se hvordan det er gjort for Aurskog-Høland: Kategori:Innsjøer i Aurskog-Høland. - 4ing (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:31 (CET)
- Vet fremdeles ikke hvordan det gjøres da artikkelnavna allerede brukes av de artikkelene jeg nevnte over...TigerfraMars (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:30 (CET)
"Vararepresentant"
[rediger kilde]Vararepr til Stortinget omtales bare som "Embete: Vararepresentant" i infoboksen, se feks Johan Andreas Johansen. Noe som kan fikses? Vennlig hilsen Erik d.y. 18. des. 2022 kl. 20:13 (CET)
- Jeg tror det blir avledet av artikkelnavnet vararepresentant (Stortinget), hvor parentesen utelates. Jeg har flyttet den artikkelen til Vararepresentant til Stortinget. Så får vi se om det gir utslag. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 24. des. 2022 kl. 08:13 (CET)
- 👍 Takk, det gir mening Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2022 kl. 17:58 (CET)
Narkotikalovgivning
[rediger kilde]Jeg har forsøkt å diskutere problemer med artikkelen Narkotika, men hittil uten intelligent respons. Det kan være en ganske forvirrende gjenstand i begynnelsen. Det handler om flertydighets- og andre problemer som har oppstått etter at hele artikkelens emne ble omdefinert nylig. Man tar kanskje best utgangspunkt i avsnittet om «fasiten», eller mine konklusjoner etter lengre betenkning og overveielse, om de tre brukssfærene dette dekker, og hvordan de resulterende problemene kan løses. Jeg anbefaler å sammenligne med den svenske artikkelen, som behandler det som sammenfaller med norsk bruk av betegnelsen overhodet. Avansert opplegg (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 23:45 (CET)
- Jeg er enig med Avansert opplegg at begrepet har tre aspekter. Det var 12u som reduserte innledning til ett av dem, i tillegg til å ta i bruk ordet skadelig som også er flertydig. Kunne dere to finne noe omforent her? Gabriel Kielland (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 09:13 (CET)
- Det har vært konkrete forslag, men det har ikke virket som om det er forståelse eller vilje til noe. Diskusjonen har hatt en unnvikende tendens. Avansert opplegg (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 11:27 (CET)
- Artikkelen samsvarer med Store norske leksikon (SNL) sin artikkel om narkotika, samt WP:COMMONNAME. Tidligere bruk av ordet, altså opprinnelse, er tydelig beskrevet i etymologi og begrepsutvikling-seksjonen. Artikkelen kan derimot utvides. 12u (diskusjon)
- Dette er blant annet hva jeg mener med unnvikende, fordi det bare gjentar og gjentar de samme momentene og fragmentene som det hele tiden vises konkret ikke gir utslag i problemstillingen, mens mellomargumentene unnvikes. Avansert opplegg (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 12:09 (CET)
- Hvor utholdende min vilje er og hvor vidt min tid rekker til å fortsette dette, er usikkert… Jeg håper problemet kan få en troverdig og adekvat behandling ved at det forelegges dette forumet. Avansert opplegg (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 12:35 (CET)
Det er lett å være enig i at narkotika på mange måter et vanskelig og kanskje problematisk begrep, men det er nå en gang dette begrepet/denne betegnelsen som er i vanlig bruk. Både i dagligtale og faglige tekster:
- Stang, Hans Jakob (1933-2013) (1987). Alkohol og narkotika. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200360997.
- Fragell, Arvid (1940-2008) (1976). Alkohol, narkotika, tobakk. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205079846.
- Rapport om narkotika. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 2010.
- NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp hadde som mandat «illegale rusmidler», men rapporten har 2402 forekomster av «naroktika» - rapporten bruker altså i praksis narkotika som begrep/betegnelse.
Jeg ser ikke noe poeng i å flytte artikkelen (ny tittel) per nå, men artikkelen kan helt sikkert utbedres for å ta høyde for innvendingene. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. des. 2022 kl. 15:35 (CET)
- Ingen her bestrider at ordet er i vanlig bruk. Det du legger ut her, bekrefter bare det som jeg har sagt om den mer daglige og alminnelige betydningen av ordet, som blant annet også er det man fremfor alt forventer i det minste å høre om under en tilsvarende tittel. Hvis alt som behandles under betegnelsen, kunstig skal begrense seg til bare den juridiske siden av det man forventer å finne, måtte tittelen fornuftig sett flyttes. Avansert opplegg (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 16:34 (CET)
Tilløp til redigeringskrig. Vesentlige endringer i Ingress bør gå via diskusjonsside, ikke diskuter via redigeringsforklaring. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2022 kl. 18:16 (CET)
- Det skjer ingenting på diskusjonssiden. Det er egentlig bare en bruker igjen som logger av og skriver spydigheter via IP, og usakligheter i redigeringsforklaringene. Denne er det som reverserer nye endringer. Utbedring av artikkelen skal ikke kunne forstyrres på denne måten. Avansert opplegg (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 18:25 (CET)
Ny kandidatartikkel: ESC88
[rediger kilde]Artikkelen Eurovision Song Contest 1988 er nominert til WP:AA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Eurovision Song Contest 1988.
Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 18:59 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Maler
[rediger kilde]Noen brukere/ip er kjapp med å legge inn maler (gjerne 1 time etter at siden ble lagt ut)!! Maler er til for å forbedre men i enkelte tilfeller vil malen gjøre siden både dårligere og mer rotate. Dessuten kan unødvendig malbruk gi et inntrykk av et useriøst leksikon.
- Malen språkvask bør ikke brukes på mindre sider. Den er svær og blir fort veldig dominerende for leseren. Hvis det er en liten side man mener trenger språkvask da fikser man det selvsagt selv når man allikevel er inne på siden. Dessuten er det ikke sikkert andre brukere ser det man selv synes trenger å forbedres og det er ytterligere en grunn for å fikse dette selv.
- Jeg har sett malen [trenger referanse] bli brukt 40-50 ganger på en normalstor side. Det er feil bruk av malen. Da setter man heller inn en (1) mal at hele siden trenger bedre referanser.
Det finnes nok mange eksempler. Generelt vil jeg si at hvis man kan fikse siden selv på noen minutter da gjør man det. Det blir feil å få andre til å gjøre den jobben. Hvis man legger inn en mal kan den bli liggende i årevis uten at noen reagerer og reparerer. Å legger inn en rekke med maler på wikipediasidene gjør jo ikke sidene mye bedre, det er først når man gjør noe med "saken" og reparerer "feilen" at siden blir bedre.
Ønsker alle en God Jul og et strålende flott 2023! Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 15:44 (CET)
- Punkt to om {{tr}} kommer som motreaskjon fra folk som ser behov for å markere at det mangler kilder, men som ser at folk klager på malverk. Hvis man mener at en artikkel er referanseløs, så kan man slenge på {{referanseløs}}, men så kommer gjerne noen til å fjerne malen, enten fordi artikkelen har en eller to referanser, selv om hovedandelen av teksten mangler referanser, og vil da oppfordre til å konkretisere hva det er som burde referansebelegges. Problemet er da at motreaksjonen kommer i å peppre med {{tr}} istedenfor, siden det er såpass mye som trenger å kildebelegges. Denne reaksjonen er ikke ideel, men den er forståelig, og det er flere som gjerne vil slippe å forklare seg mer enn nødvendig. Det går også an å bruke {{refforbedre}} elller {{refforbedreavsnitt}} for å i det minste konkretisere noe, men ikke peppre med {{tr}}, men jeg tror ærlig talt at det ikke er en forbedring heller. Hvis man har en artikkel på fem avsnitt (utenom eksterne lenker, litteratur og referanser), så ligger man antagelig ikke bedre ann med fire toppavsnittmaler enn det man hadde gjort med en {{referanseløs}}. Telaneo (Diskusjonsside) 22. des. 2022 kl. 18:18 (CET)
- 40-50 TR på en artikkel høres ut som en overdrivelse, men generelt mener jeg det er bedre å tagge vesentlige referanseløs punkter enn å sette inn en toppnotis. Best å være konkret om hvilke punkter som trenger kildebelegg. For spesielle og viktige opplysninger har jeg aldri dårlige samvittighete med å sette på en TR. For trivielle og ufarlige opplysninger er det ikke så viktig med TR gitt at det forøvrig er tydelig at artikkelen generelt trenger bedre kildebelegg.
- For en del opplysninger kan det ofte være mye jobb å finne kildebelegg, og det er da helt rimelig å sette en TR. I mitt hode: Den som legger inn opplysninger uten kildehenvisning overlater jobben til andre, det er dårlig skikk. Har man kilde kan kan også legge inn opplysning, dermed har man også kildehenvisning for hånden, veldig enkelt egentlig. Har man ikke kilde, skal man ikke legge inn opplysning. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2022 kl. 13:43 (CET)
- Antall (tr) jeg nevnte er selvsagt korrekt. Hilsen Colosseum (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 14:17 (CET)
- Jeg mente at det er en overdrivelse å sette inn så mange TR. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2022 kl. 14:18 (CET)
- Bra. Hilsen Colosseum (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 14:45 (CET)
- Jeg mente at det er en overdrivelse å sette inn så mange TR. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. des. 2022 kl. 14:18 (CET)
- Antall (tr) jeg nevnte er selvsagt korrekt. Hilsen Colosseum (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 14:17 (CET)
Omdirigeringer og design
[rediger kilde]Jeg er i en del tilfeller lite glad i pila som vises på lenker til omdirigeringssider, fordi den ødelegger en ellers ren design. Det er ikke noe galt i å vise pil for lenker som har god grunn til å være omdirigering, men jeg vil gjerne oppfordre til å fjerne omdirigering for «systemsider» og i menyer:
- Sida Wikipedia:Kategorier er en omdirigering, og dette viser igjen på omtrent samtlige wp-sider. Og gir også enkelte små, rare piler her og der i menyer. Dette ser ut til å være et fenomen kun på norsk wp.
- Ta en titt øverst på Torget-sida: Her er f.eks menyvalget Snarvei en omdirigering. Uff!
- På Sida Sachsenhausen er diskusjonssida en omdirigering, og pila som vises i side-hodet er ikke pen. Jeg kjenner ikke grunnen til denne omdirigeringen og forstår den ikke.
Ikke den største sak i verden, men vil være fint om noen kan rydde litt opp i dette. Det vil gi penere sider. Toba (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 14:38 (CET)
- Du har skrudd på tilleggsfunksjonen 'Vis et ikon etter lenker som går via en omdirigering.'. Du kan skru den av i instillingene dine, så forsvinner ikonet. Telaneo (Diskusjonsside) 21. des. 2022 kl. 14:47 (CET)
- Takk til Telaneo for tilbakemelding! Det er godt mulig at jeg har satt denne innstillingen aktivt, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært inne i innstillingsmenyen. Jeg kan altså skru av samtlige piler, men da mister jeg også informasjon for regulære sider. Innstillingsmuligheten tar litt av brodden i innlegget mitt, men ikke alt: Jeg vil holde fast på en oppfordring om å unngå omdirigeringer i systemsider som påvirker menyer. En design må være robust for brukerinnstillinger. Toba (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 16:14 (CET)
- @Toba: Jeg har endra lenka til Kategori:Kategorier slik at den ikke lenger går via en omdirigering. Jeg har også gjort en endring i MediaWiki:Gadget-redirect.css sånn at ikonene kun legges til på ting som «vanlige brukere» (her altså alle som ikke er grensesnittadministratorer) kan gjøre noe med – så da skal den forsvinne fra snarveiene øverst, diskusjonssidefaner o.l. Jon Harald Søby (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 14:06 (CET)
- @Jon Harald Søby: En fin julepresang, tusen takk! Toba (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 19:20 (CET)
- @Toba: Jeg har endra lenka til Kategori:Kategorier slik at den ikke lenger går via en omdirigering. Jeg har også gjort en endring i MediaWiki:Gadget-redirect.css sånn at ikonene kun legges til på ting som «vanlige brukere» (her altså alle som ikke er grensesnittadministratorer) kan gjøre noe med – så da skal den forsvinne fra snarveiene øverst, diskusjonssidefaner o.l. Jon Harald Søby (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 14:06 (CET)
- Takk til Telaneo for tilbakemelding! Det er godt mulig at jeg har satt denne innstillingen aktivt, men jeg kan ikke huske at jeg noen gang har vært inne i innstillingsmenyen. Jeg kan altså skru av samtlige piler, men da mister jeg også informasjon for regulære sider. Innstillingsmuligheten tar litt av brodden i innlegget mitt, men ikke alt: Jeg vil holde fast på en oppfordring om å unngå omdirigeringer i systemsider som påvirker menyer. En design må være robust for brukerinnstillinger. Toba (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 16:14 (CET)
Ny kandidatartikkel: Diabetes type 1
[rediger kilde]Artikkelen Diabetes type 1 er nominert til WP:UA. Se Wikipedia:Kandidatsider/Diabetes type 1.
Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 16:53 (CET)
Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet, ikke et diskusjonsinnlegg.
Ny kandidatartikkel: Liste over mottakere av Nobels fredspris
[rediger kilde]Artikkelen Liste over mottakere av Nobels fredspris er nominert til WP:GL. Se Wikipedia:Kandidatsider/Liste over mottakere av Nobels fredspris.
Mvh. M O Haugen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:44 (CET)
Dette er en notis for å invitere deg til å bli med i en vurderings- og tekstforbedringsprosess som har bruk for Wikipedias beste evner til samarbeid.
Feil målform i kommune
[rediger kilde]Hei! Ser Stavanger ligger inne som bokmålskommune. Men etter sammenslåingen skal den være nøytral. Dette skal være hentet automatisk fra "kinfo" - som altså må ha feil info. Noen som kan fikse? Hadle Andersen (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 13:12 (CET)
Huston. We have a problem.
[rediger kilde]Sjekk artikkelen Arielle Kebbel, som jeg nettopp opprettet. Den laget jeg ved å legge inn formatering/maler som henter fra Wikidata:
Infoboks skuespiller Referanser references / Eksterne lenker * Offisielt nettsted * Filmperson Autoritetsdata STANDARDSORTERING:XXXXXXX Kategori:Skuespillere fra USA
Deretter ba jeg ChatGPT: «Skriv en Wikipedia-artikkel om den amerikanske skuespilleren Arielle Kebbel». Svaret - første forsøk - kopierte jeg rått inn. Voila!
(Jeg har foreløpig latt den stå slik, ikke sjekket, ikke mer formatert ellert fiffet på)
Så hva tenker vi om dette? Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 11:40 (CET)
- Jeg mener å ha sett artikler angående AI-produserte Wikipedia-artikler et par år tilbake, men det har jo blitt ganske stor pågang av AI-innholdsgenerering i det siste (som også har fått ganske blandede tilbakemeldinger på sosiale medier, spesielt rundt grafikk og tekst). Jeg mener også å ha lest om et Wikimedia-prosjekt som skriver artikler basert på Wikidata-innhold, men jeg finner det ikke i skrivende stund. Jeg er ikke så optimistisk angående dette.
- I henhold til artikkelen, så er det noen feil og ting som strider imot artikkeloppsettsnormer, men det er jo noe som ganske lett kan fikses, spesielt for små artikler som den. Det kan nok framstå større problemer ved en større bolk med tekst, men ikke noe som ikke kan fikses. Det største problemet er vel mangel på kilder. Jeg har sett andre slike generatorer som henter kilder, også, og den jeg prøvde viste ganske tydelig hvor lett det var for den å blande flere mennesker og konsepter sammen. EdoAug (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 12:31 (CET)
- Sjekk Linda Darnell. Der ba jeg ChatGPT formatere mer på wikivis, og vise kilder spesifikt... Kopiert rått inn fra ChatGPTs resultat... Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 13:07 (CET)
- Jeg forsynte begge artiklene med en advarsel i toppen. Fakta er:
- Det går utrolig raskt å lage dem.
- De ser tilforlatelige ut. Artikkelen med kilder gir jo ved første øyekast et nokså solid inntrykk.
- Men jeg har - strengt tatt - ikke peil på om det som står der er riktig...
- Noe av innholdet er åpenbart feil!
- Jeg forsynte begge artiklene med en advarsel i toppen. Fakta er:
- Sjekk Linda Darnell. Der ba jeg ChatGPT formatere mer på wikivis, og vise kilder spesifikt... Kopiert rått inn fra ChatGPTs resultat... Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 13:07 (CET)
- AI har, som EdoAug anfører, eksistert en stund. Men med ChatGPT har dette blitt folkeeie, noe som vi, på et aller annet vis, blir nødt til å forholde oss til. Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 13:43 (CET)
- Jeg antar dere med AI mener kunstig intelligens? Wikipedia på cebuano er prosjektets nest største og har 198 bidragsytere, se List of Wikipedias. Det virker ikke helt "naturlig". Det er åpenbart ikke lett å stanse dette - ånden er ute av flasken. Men ideelt sett burde slike artikler merkes, som "uberørt av menneske-ånd". Selv når vi setter inn en infoboks som ("automatisk") henter stoff fra Wikidata, bør vi gå gjennom opplysningene med et kritisk blikk. Også de som ikke skriver på norsk, gjør feil! Trygve Nodeland (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 14:17 (CET)
- Cebuano-prosjektet er ikke helt sammenlignbart. Der er det en bruker som har botgenerert artikler fra en database, og alt som står er korrekt. For ChatGPT er det litt annerledes. Anbefaler denne artikkelen for å få litt innblikk i hva det er og hvorfor det kan være et problem: [26]. --- Løken (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 15:47 (CET)
- "Alt som står er korrekt" er nok en sannhet med modifikasjoner. På cebwp påstås det blant annet at Jordalsnuten er 120 moh. Det er uvisst hvor denne opplysningen kommer fra, men jeg har erfart at mange av disse artiklene beregner høyder ut fra kartdata. - 4ing (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 22:04 (CET)
- Ja, alt kommer fra et datasett. Men poenget består. Ikke sammenlignbart. --- Løken (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 22:17 (CET)
- Som Bruker:Løken skriver, en god del av artiklene på CebuanoWiki er de fleste av artiklene maskinvaregenerert basert på data fra Viewfinder Panoramas og GeoNames (Q830106). De opprettes av en bot sv:Användare:Lsjbot/Algoritmer laget av svensken sv:Sverker Johanson. @4ing Interessant nok, gitt at høyden for Jordalsnuten (Q31482105) med SSR ID 130784 har referanse for fra Norgeskart.no så er jo også denne høyden maskinvaregenerert ved at en algoritme har beregnet høyden ved interpolasjon, altså ingen menneskelig involvering med fysisk måling er foretatt. Stedsnavn i Voss og Aurland kommune Høyde (anslått ved interpolering): 936.5 moh [27]. Som det så flåsete blir skrevet ovenfor; Også de som ikke skriver på norsk, gjør feil 158.248.26.89 29. des. 2022 kl. 00:52 (CET)
- Ja, alt kommer fra et datasett. Men poenget består. Ikke sammenlignbart. --- Løken (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 22:17 (CET)
- "Alt som står er korrekt" er nok en sannhet med modifikasjoner. På cebwp påstås det blant annet at Jordalsnuten er 120 moh. Det er uvisst hvor denne opplysningen kommer fra, men jeg har erfart at mange av disse artiklene beregner høyder ut fra kartdata. - 4ing (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 22:04 (CET)
- Cebuano-prosjektet er ikke helt sammenlignbart. Der er det en bruker som har botgenerert artikler fra en database, og alt som står er korrekt. For ChatGPT er det litt annerledes. Anbefaler denne artikkelen for å få litt innblikk i hva det er og hvorfor det kan være et problem: [26]. --- Løken (diskusjon) 27. des. 2022 kl. 15:47 (CET)
- Jeg antar dere med AI mener kunstig intelligens? Wikipedia på cebuano er prosjektets nest største og har 198 bidragsytere, se List of Wikipedias. Det virker ikke helt "naturlig". Det er åpenbart ikke lett å stanse dette - ånden er ute av flasken. Men ideelt sett burde slike artikler merkes, som "uberørt av menneske-ånd". Selv når vi setter inn en infoboks som ("automatisk") henter stoff fra Wikidata, bør vi gå gjennom opplysningene med et kritisk blikk. Også de som ikke skriver på norsk, gjør feil! Trygve Nodeland (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 14:17 (CET)
- AI har, som EdoAug anfører, eksistert en stund. Men med ChatGPT har dette blitt folkeeie, noe som vi, på et aller annet vis, blir nødt til å forholde oss til. Kimsaka (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 13:43 (CET)
- Hvor mye problem er dette egentlig, og i så fall for hvem: Houston eller oss?
- Eksemplene som Kimsaka viser til synes tilforlatelige artikler, men de er korte. Hvordan vil samme programvare klare å lage noe som f.eks Mary Somerville, på over 11 tusen ord, som Mewasul har arbeidet med, og hvor endel andre har bidratt? Eller samenes historie, som Frankemann har arbeidet med i lengre tid?.
- Og dersom denne programvaren klarer det, hvem er det et problem for? I så fall kan jo Mewasul, Frankemann og andre lene seg tilbake og lese en enorm mengde med utmerkede artikler om alle mulige emner, på norsk bokmål. Selv om det fratar gamle gubber som meg gleden ved å forsøke å løfte en artikkel som slaget om Stalingrad, så må det vel ansees å være et fremskritt, eller?
- Til det siste (at programvare kan klare å skrive lange og gode leksikalske artikler), så kan jeg ikke se noen prinsipielle hindre for at det før eller siden vil skje. Jeg tror dog det vil ta mange titalls år, og ser en parallell med forsøkene med selvkjørende biler. Å kjøre i Phoenix (eller lage korte artikler) er én sak, å få en selvkjørende bil til å komme rundt i Roma (eller skrive lange og gode artikler) er mer krevende. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 14:13 (CET)
Ja Trygve W Nodeland har definitivt rett når han skriver at ånden er ute av flasken. Da jeg startet denne tråden var det blant annet fordi jeg hadde sett hvordan programmet spredte seg som ild i tørt gress blant skoleelever - mens lærere (og skolen) virket helt overrumplet...
Om ikke Wikipedia-samfunnet skal bli like overrumplet tror jeg vi bør
- lære oss hvordan dette virker
- diskutere hvordan det kan påvirke WP
- finne ut om vi kan bruke det til noe nyttig
Når Ulflarsen lurer på «hvor mye problem er dette egentlig» må jeg bare svare: Jeg vet ikke. Men her er noen betraktninger etter litt pusling med dette.
- Hvordan virker ChatGPT?
ChatGPT er (foreløpig) gratis å bruke. Man trenger bare en e-postadresse og et mobilnummer for å registrere seg som bruker, og det er (nesten) selvforklarende.
ChatGPT tar utgangspunkt i info fra to nivåer: For det første fra programmets egen akkumulerte store base med innhold/språk. For det andre fra chatt'en brukeren selv har med programmet. Derfor er det lett for brukeren å fore ChatGPT med opplysninger, det være seg harde fakta eller rent vrøvl.
Det ser ut til at programmet aksepterer alt som kan virke plausibelt, med protesterer på mer åpenlyst tøv (Jeg fikk glatt utstyrt Jens Stoltenberg med en fortid i Unge Høyre, men ChatGPT ville ikke uten videre skrive at han hadde tre armer).
Når man bruker programmet aksepterer man at ChatGPT lærer fra det man taster inn. Så undrer jeg selvsagt om tøvet jeg har tastet de siste dagene vil inngå i programmets base, slik at Stoltenberg nå får et evig liv med tre armer og bakgrunn i UH? Eller hvordan ChatGPTs base blir seendes ut etter at noen millioner skoleelever har tastet i vei?
Språklig virker ChatGPT OK på bokmål, og programmet takler wikipedia-sjangeren nokså greit.
Man kan få programmet til å angi kilder og formatere tekst som man vil, det er mest et spørsmål om å formulere formaterings-oppgaven riktig. Det man kan gjøre med søk-erstatt i tekstbehandling kan man gjøre like lett, eller lettere, med ChatGPT.
Å skrive langt er heller intet problem. Det er bare å be programmet skrive nye avsnitt om nye poenger...
Å skrive på ulike språk er heller intet problem. Skriv en artikkel på norsk. Når du er ferdig ber du rett og slett ChatGPT skrive den på svensk. Eller fransk. Eller...
- Hvordan kan det påvirke WP?
De som patruljerer Wikipedia og sletter vandalisme vil være godt kjent med skoleelever som kjeder seg i timen og morer seg med pubertal tulling med WP. Åpenlys vandalisme, lett å avdekke, raskt å tilbakestille. Hva skjer når elevene kan boltre seg med ChatGPT og tullet får en plausibel innpakning?
Vi får stadig nye bidragsytere, som vi bedømmer og verdsetter etter det de bidrar med. Seriøst formulerte bidrag blir verdsatt, blant annet fordi de er seriøst formulert. Nå kan det godt være at skinnet vil bedra, at den minst konstruktive nykommer vil framstå som en solid, seriøs skribent...
Vi har rutiner for å slette fremmedspråklige artikler eller (klomsete) maskinoversatte artikler, noe som også har beskyttet oss mot POV-pushing fra den store verden. Nå kan en bidragsyter som ønsker å pushe en artikkel på tvers av språkversjonene rett og slett bruke ChatGPT til å skrive på de språk som ønskes...
Den mest åpenbare konklusjonen: Patruljering og sjekk av både artiklenes innhold og av selve kildene blir viktigere og mer krevende.
- Kan vi bruke det til noe nyttig?
Tja. Programmet kan godt brukes til å skrive for Wikipedia. Men da må man ettergå og sjekke hver bidige setning, - og hver eneste kilde. I praksis kan det kanskje fungere for korte artikler om temaer man har innsikt i. For lange artikler tror jeg det vil være en kavete, upraktisk arbeidsform.
Dersom man tar ChatGPTs bidrag for god fisk og ikke sjekker ender man opp som med artikkelen Linda Darnell. Siden ingen i denne tråden har ettergått/kommentert den ChatGPT-artikkelen konkret: Gjør det! (Den ser finfin ut. Det er den ikke)
Det mest lovende med ChatGPT er kanskje muligheten til å skrive artikler på flere språk? Er man først fornøyd med en bokmålsartikkel skrevet ved hjelp av ChatGPT er det som sagt enkelt å få den til å skrive samme artikkel på nynorsk, fransk, samisk, svensk, japansk... Hvordan godt språk som japansk eller samisk fungerer må andre vurdere. Så lenge man kan språkene man behandler virker dette ihvertfall nokså greit. Kimsaka (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 09:07 (CET)
- Tema for et wikitreff! Trygve Nodeland (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 11:46 (CET)
- "Den som er uten SIMM kaste den første stein" - som denne filmens Ludditter utrykker. Og så kastet de stein. Ikke at det hjalp. Andrez1 (diskusjon) 29. des. 2022 kl. 16:55 (CET)
- Til Trygve Nodeland: Hva med Wikitreff tirsdag 14. februar, på Deichmann, samme rom som tidligere, altså møterom Kampen? Hvis noen kan forberede seg og si noen velvalgte ord om dette programmet, så desto bedre... Jeg kan bestille rom, om du og andre sørger for resten. Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 18:13 (CET)
Navbokser Nobelprisene
[rediger kilde]I forbindelse med Wikipedia:Kandidatsider/Liste over mottakere av Nobels fredspris påpekte @Orland at det er ganske mange og overlappende navigasjonsmaler. Jeg er enig og tror det er tid for en sanering. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2022 kl. 15:36 (CET)
Lister
[rediger kilde]Hei, på bakgrunn av noen nylige slettediskusjoner om liste-artikler vil jeg gjerne høre om vi kunne sette opp en .... liste (sic!) over kriterier for lister, som et styringsverktøy i vurderingen av hva slags lister som det er behov for på bokmåls-Wikipedia, og hva slags lister som med fordel kan avvikles fordi katalogstrukturen gjør jobben (bedre). Nå nettopp hadde jeg lyst til å slettenominere Liste over norske kjøpesentre - som motstykke tenker jeg at f.eks. Lister over kulturminner i Norge er det behov for, bl.a. fordi de listene egentlig er utarbeidet av Riksantikvaren, og vi bidragsytere bruker dem til å supplere leksikonet med flere artikler om kulturminner i Norge. Det kan godt være at det allerede finnes noen "liste-kjøreregler" som jeg ikke har kjennskap til, og i så fall er jeg takknemlig for å bli henvist dit. Orland påpekte i en av de nylige slettediskusjonene at lister som fremstår som kun en "tilfeldig samling av informasjon" er overflødige - jeg er enig, men klarer vi å definere grensen litt skarpere? (Jeg tar opp spørsmålet vel vitende om at enkelte bidragsytere oppfatter alle fremstøt som gjelder sletting som en rød klut - jeg håper på en diskusjon der vi ikke må gjennomgå de samme generelle argumentene om sletting som vi har lest mangfoldige ganger før.) Mvh Annelingua (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 13:59 (CET)
- Hva med å begynne i hjørnet "vi tar med lister som har kilde for å være liste" ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:07 (CET)
- Klar og tydelig avgrensning med grunnlag i kilder er det avgjørende momentet for min de. Hvor går grensen mellom et kjøpesenter og et bygg som 'bare' har 5-10 forretninger i seg? I praksis er svaret antagelig lite mer enn 'eier av bygget er bygget som kalles et kjøpesenter er bedre i marketsføring enn eieren av bygget som 'bare' har noen forretninger i seg', så man må heller bruke kildene for å se hva det er som er kjøpesenter og hva som ikke er. For kulturminner har vi Riksantikvaren som autoritet som sier hva som er og ikke er kulturminne. Har vi noen tilsvarende autoritet som sier hva som er kjøpesenter og ikke? Hvis ja, så er det helt greit å bygge ut liste fra den. Hvis nei, er det mulig å kanskje grave frem et flertall av kilder som oppgir alle kjøpesentere i X fylke? Hvis ja, skal det vel være mulig å sette sammen mesteparten av det man trenger, og det siste er sikkert mulig å fylle ut gjennom uavhengige kilder. Det går også an å bygge slike lister fullstendig med uavhengige referenser, men det gjør det gjerne vanskelig å holde dem oppdatert. Hvis et kjøpesenter stenger, og det ikke finnes en autoritet som kan fortelle oss at det har stengt og når det har stengt, blir ting fort knotete. Dette blir også veldig vanskelig når listen består av noe mindre enn et kjøpesenter, ergo noe en enkeltperson kan selv lage eller bli for å bli oppført. Hvis vi har 'liste over norske skuespillere', hvis vi ikke har en tydelig avgrensning og autoritet, blir det håpløst å oppføre bokstavelig talt alle som noen sinne har vært med i noe som helst, og det blir fort fritt frem å oppføre hvem som helst.
- Men hvis listen i bunn og grunn ender opp med å være tilnærmet kildeløs utenom kanskje noen enkeltoppføringer, så er listen for min del bygget opp på feil premiss, og da er det bare å slettenominere, og deretter slette hvis man ikke har noen solid autoritet man kan peke på for å si hva som skal og ikke skal være med i den.
- Wikipedia:Lister har en del å si, og jeg er i det store og det hele enig i hva den har å si. Telaneo (Diskusjonsside) 16. des. 2022 kl. 14:12 (CET)
- For kulturminner har vi Riksantikvaren som autoritet som sier hva som er og ikke er kulturminne. Dette er en feilaktig påstand. RA og deres forlengede arm i fylkeskommunene, kan definere hva som er vernede kulturminner på nasjonalt og regionalt nivå, mens også kommunene kan regulere kulturminner til vern. Og - de fleste - kulturminner er faktisk helt uten vern. Lister over kulturminner i kommuner vil alltid være et utvalg av de mest interessante kulturminner av ulike typer - avhengig av kompetanse til den som har laget lista. Et godt utgangspunkt for en slik liste vil være en kommunal plan for kulturminner. Krg (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 00:18 (CET)
- Angående kulturminnelister, er det heller ikke rett fram. Se Diskusjon:Liste over kulturminner i Asker for en diskusjon rundt hva som bør med. - 4ing (diskusjon) 16. des. 2022 kl. 14:45 (CET)
- Liste over norske kjøpesentre har informasjonsverdi utover kategorisystemet d at det oppgis nøkkelinformasjon. Elementene i listen er vel stort sett notable hver for seg, noe som er et pluss. Problemet er vel avgrensing og definisjon, eller "kilde for å være liste" som Autokefal kaller det. Så er det problemet med vedlikehold som Telaneo påpeker: Lister fører til at informasjon blir lagt to steder og dermed må vedlikeholdes to steder (med kategorisystemet er dette automatisert). Jeg vil si at denne ligger i gråsonen for hvilke lister som hører hjemme på WP, men ikke en opplagt slettekandidat i mine øyne. Jeg har større problemer med lister av denne typen: Liste over kjente bergensere - listen er veldig lang og uklare/ikke kildebelagte kriterier for utvalg. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 17:18 (CET)
I mitt hode: Entydig og kildebelagt avgrensing (fortrinnsvis en autoritativ kilde), listen bør være endelig (ikke potensielt uendelig) og ikke for lang, dessuten en fordel at hvert av elementene i listen er notable. Listen som helhet bør fortrinnsvis være kildebelagt (dette er et strengt kriterium og det finnes trolig en gode lister der dette ikke er 100 % oppfylt). I så måte oppfyller Liste over mottakere av Nobels fredspris kriteriene. Mens Liste over gitarister ikke oppfyller noen av disse kriteriene. Lister vil dermed ligne veldig på kategorisystem; så for at lister skal ha informasjonsverdi bør de antakelig være i tabellform og innholde flere kolonner med nøkkelinformasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 15:50 (CET)
- Eksempel på liste med merverdi (utover kategorisystemet) fordi den inneholder nøkkelinformasjon: Liste over veitunneler i Norge (eneste minus er at listen er veldig lang med rundt 1000 elementer og dermed tung å redigere). Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2022 kl. 16:08 (CET)
- Dette var jo for så vidt et grei ting å diskutere, hvis man vil lage "regler, Annelingua, men når du legger til dette etter ditt innlegg "(Jeg tar opp spørsmålet vel vitende om at enkelte bidragsytere oppfatter alle fremstøt som gjelder sletting som en rød klut - jeg håper på en diskusjon der vi ikke må gjennomgå de samme generelle argumentene om sletting som vi har lest mangfoldige ganger før.)" synes jeg hele dette innlegget mister seriøsitet dessverre.
- Du påstår att enkelte oppfatter alle fremstøt mot sletting negativt (rød klut). Hvem gjør det? Hva jeg kan se er "vi" inkluderere sjelden med i slettediskusjoner, men når "vi" mener noe er galt må vi da virkelig få lov å si fra. Det er derfor vi har slettediskusjoner.
- Du vil heller ikke ha visse argumenter i tråden?? Men hvorfor spør du da hvis du allerede i spørsmålet avfeier viktige argumenter i diskusjonstråden. De fleste ting i en slik tråd har "vi" hørt maaange ganger tidligere uansett.
- Ja, jeg vet dette var en avsporing. Til listediskusjonen vil jeg altså si at dette blir for meg et nytt forsøk på å lage "regler" (relevanskriterier). Det er jeg mot. Dette kan avgjøres ved slettediskusjonene. Hilsen Colosseum (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 21:13 (CET)
- I spørsmålet om hva det er "behov" for, vil vi mene forskjellig. Vi må leve med det. Jeg vil til og med anbefale at vi vi lærer oss å sette pris på at våre egne meninger møtes med motstand - gang etter gang. Misnøye er fremskrittets mor. Jeg vet at jeg ofte får mine forestillinger slipt i en diskusjon. I hver fall etterpå!
- Svaret på det interessante spørsmålet som er stilt i tråden, gis vel i hvert fall delvis i artikkelen wp:lister. Den inneholder mange gode argumenter for hva en liste skal inneholde. Jeg tror nok at det beste er å gi argumenter til vurderinger i de konkrete tilfeller som dukker opp, slik den veiledningen gjør, og ikke endelige svar.
- I veiledningen sondres det blant annet mellom Gode Lister og vanlige lister. En god liste må blant annet tilfredsstille kriteriet "vi tar med lister som har kilde for å være liste" slik Autokefal Dialytiker har nevnt ovenfor. Dersom Liste over gater i Lillesand ikke inneholder noen kilde, vil den ikke være en GL. Men den kan heller ikke slettes, for vi vet at det finnes en begrensning for denne listen, og det er kommunens yttergrense. Liste over Gutta på Skauen vil ikke kunne bli stående uten en pålitelig kilde som etablerer en ytre grense. Men Liste over medlemmer av Lingekompaniet vil nødvendigvis ha en ytre formell begrensning. Den kan bli stående, men ikke bli GL uten kilde.
- Jeg minner forøvrig at temaet de nylig avholdte slettediskusjoner om lister, var det saksbehandlingen som var temaet. Listene var for dårlige til å bli stående, og det var det ingen egentlig uenighet om. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. des. 2022 kl. 14:35 (CET)
- Ja, jeg vet dette var en avsporing. Til listediskusjonen vil jeg altså si at dette blir for meg et nytt forsøk på å lage "regler" (relevanskriterier). Det er jeg mot. Dette kan avgjøres ved slettediskusjonene. Hilsen Colosseum (diskusjon) 18. des. 2022 kl. 21:13 (CET)
- Jeg har ikke så mye å tilføye her. Det viktigste i mine øyne er at listene må være forankret utenfor Wikipedia. Enten i ei faktisk og utvetydig gruppe av enheter (som Liste over ordførere i Inderøy, Norrøne bokverk, eller Verdensarven i Tyskland – for å vise eksempler på lister som har grunnlag i historisk virkelighet, redaksjonelle utvalg eller juryerte beslutninger), eller i et verifisertbart utvalg (som Liste over norske kunstnerhjem og Liste over filmpriser og prisnominasjoner tildelt Cate Blanchett). Forankringen utenfor Wikipedia er viktig av flere grunner. I arbeidet med Liste over Norges monarker møtte vi vi flere spørsmål om hvor mange av borgerkrigstidens tronpretendenter vi skulle ta med. Da er det nyttig å basere lista på eksterne autoriteter. (Og i andre enden av samme gate: i Liste over pattedyr i Norge har vi ei fotnote i ingressen som trekker inn mennesket og viltlevende/rømte husdyr, helt uten at det er forankret i noen kilder. Ren synsing, med andre ord.)
- Andre har allerede vært inne på forskjellen mellom Liste over gitarister (jfr Wikipedia:Sletting/Liste over gitarister) og Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene. Det er et av de merkeligste trekkene ved engelsk Wikipedia at de tillater alle disse uferdige, uverfiserte arbeidslistene som f.eks. en:List of museums in Norway og en:List of Norwegian jazz musicians.
- Og jeg vil gjerne gjenta en gammel kjepphest: det å gjøre ferdig lister er nyttig og viktig leksikonarbeid, når vi tar utgangspunkt i lister over vesentlige forhold. Vi har mange som gjør litt eller mye med filmartikler. Men hvis arbeidet tar utgangspunkt i lister som f.eks. AFI’s 100 Years…100 Stars eller Liste over Amanda-prisvinnere er vi noenlunde trygge på at vi jobber med de viktigste artiklene. Og selvsagt finnes det unntak; det finnes viktige skuespillere som aldri nådde helt opp til prisene, eller gamle prisvinnere som er glemt i dag; men hovedtendensen er like fullt at listene gir oss hjelp til å skrive leksikon om de viktige tingene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. des. 2022 kl. 12:06 (CET)
- Jada, jeg vet dette har vart tatt opp tidligere, men det har dessverre ikke skjedd noen forbedring i "saken".
- Når vi først er inne på lister er det en liste jeg er flau over på nowiki og det er denne listen over "Norges største tettsteder";
- https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_Norges_st%C3%B8rste_tettsteder
- Den burde enten fjernes helt eller omskrives. Den er feilaktig og bruker SSB`s synsing og hvordan de definerer tettsteder. Wikipedia er jo ikke på noen måte nødt til å la seg styres av SSB. SSB kan statistikk og tall, men geografi og by/tettsteder skjønner de åpenbart ikke noe av.
- Eksempel; flere tettsteder slåes sammen, f. eks. Stavanger/Sandnes, men i nord splitter man Tromsø. Ganske fantastisk. I den andre tabellen lenger ned står det altså at Bodø er Nord-Norges største tettsted!!
- Sånn kan man ikke ha det i et leksikon. Hvordan skal man kunne stole på wiki når man bruker statistikk på den måten? Å unnskylde med at "vi" kun bruker SSB og demmes statistikk er uansvarlig, mener jeg.
- Man kunne starte siden med at; "Dette er de største tettstedene/byene i Norge, basert på tall fra SSB. I noen tilfeller er det også tatt hensyn til hvordan man vanligvis oppfatter tettstedet eller byen." Mvh Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 15:35 (CET)
- Problemet for den listen er at den underliggende definisjonen som må gjøres, ikke finnes i noen andre kilder vi kan bruke. By er ikke lenger et relevant begrep, og tettsted brukes i hytt og gevær, uten at noen av denne bruken forankres i noe som ansees som autoritativt. Man har til en viss grad et antall steder som ansees som byer, men jeg har aldri hørt om noen form for kilde på dette som det er naturlig å gå til, og stole på; og selv en liste over byene, vil ha det tilhørende problemet med lokal geografisk avgrensning, selv for byer som Oslo og Kristiansand. Hvorvidt noen av oss i det hele tatt skjønner geografi, er forøvrig heller ikke like klart: Har vi egentlig noen definisjon av begrepet by som vil gjøre det klart hvor f.eks Oslo begynner og slutter ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:49 (CET)
- Tettsted og kommune er veldefinerte ting i norsk kontekst og velegnet for lister, men by og sted er det ikke og dermed ikke egnet. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2022 kl. 17:56 (CET)
- Ja, og nei. Kommuner er selvsagt, men tettsteder er kun definert av SSB, og det er tydeligvis en del folk her som har problemer med resultatene av den aktiviteten... Jeg har en delvis forståelse for problemet man belyser med eksempelet Tromsø, men som jeg påpeker: UTENOM SSB har vi ingen enkelt kilde som er i nærheten av å være autoritativ; og lokale definisjoner er ofte heller ikke beskrevet i tekster på en slik måte at de er anvendelige for våre behov for kilder. Altså --- er vi på fisketur i tyttebærlia, som jeg engang beskrev noe annet med... Jeg tror jeg her bare ønsker folk fortsatt God Jul, og sier at jeg(/vi?) får komme tilbake til dette når noen har oppdaget andre/bedre/brukbare kilder for sånne lister. Mere generelt sagt: "Kilder, kilder, KILDER!..." Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 18:14 (CET)
- Ja, mange ser problemet men hvorfor blir det da ikke gjort noe med det? Kan ikke være noe problem å bruke tallene på riktig måte. Byene er jo ikke blitt borte bare for at SSB har delet/slått sammen på diverse plasser. Tromsø er fortsatt Tromsø og Sandnes er fortsatt Sandnes. Hilsen Colosseum (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 15:11 (CET)
- Det er ikke lenger (de siste 30 år) noen formell definisjon av by i Norge, se https://snl.no/bykommune. Åndalsnes og Otta (2000 innbyggere) kaller seg by, men ikke Bærum (120.000 innbyggere). Så det er veldig vanskelig å lage liste over byer. Men SSBs tettstedsbegrep er i praksis en beskrivelse av sammenhengende bymessig bebyggelse uten hensyn til administrative grenser. Dessuten er det en meget god kildesituasjon. Liste over Norges største tettsteder er altså en god type liste. Autokefal har imidlertid et godt poeng med at "tettsted" brukes anderledes i dagligtalen. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. des. 2022 kl. 18:34 (CET)
- Nei Erik d.y., listen er helt håpløs for de plasser SSB har valgt å splitte eller slå sammen. Det går godt an å lage en liste på tettstedområder/byer, hvor man tar for seg de faktiske realitetene i landet, og ikke SSB`s "rare" oppdeling av tettstedene i Norge. Hilsen Colosseum (diskusjon) 30. des. 2022 kl. 18:43 (CET)
- Tettsted og kommune er veldefinerte ting i norsk kontekst og velegnet for lister, men by og sted er det ikke og dermed ikke egnet. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. des. 2022 kl. 17:56 (CET)
- Det finnes ingen mer autoritativ kilde enn SSB for hvor tettstedsgrensene går. Å bruke noe annet som kilde eller å flytte rundt på statistikken til SSB blir original forskning, synsing, eller enda mer misvisende enn det det allerde er. At du mener statistikken deres er teit og misvisende kan så være, men da må det nesten fikses ved kilden, eller så må vi finne en bedre og mer autoritativ, men det finnes ikke. Forslaget ditt om hvordan siden kunne ha begynt ville umiddelbart bli problematisk i å finne ut av hva som er oppfattelsen av en enkeltby eller enkelt tettsted, og det er veldig vanskelig å argumentere mot at man ikke skal ta SSB avgrensninger for god fisk, og enda vanskeligere å begynne å si at det er greit å grave rundt i statistikken for få ting til å gå opp med hva nå enn oppfattelsen av en by eller tettsted er og hva forskjellen i befolkning og størrelse er mellom den oppfattelsen og SSBs avgrensninger. Telaneo (Diskusjonsside) 22. des. 2022 kl. 18:10 (CET)
- Å bruke SSB statistikk på en fornuftig og reell måte har ikke noe med original forskning å gjøre. Det er tydelige tall på alle disse områdene og det er bare å bruke dem på en mer riktig måte enn SSB gjør. For, igjen, jeg vil påstå at "alle" skjønner at her er det noe virkelig galt når wiki forteller at Bodø er største by i Nord-Norge. Tromsø har snart 70.000 innbyggere og Bodø rundt 40.000. Dette er bare et eksempel på tull.
- Jeg mener altså at vi gjør en feil ved å bruke disse SSB tallene i et leksikon og at vi må se litt bak tallene. SSB driver her med synsing, det skal ikke vi gjøre. I dette tilfellet med Tromsø er det ikke noe tvil hvor stort tettstedet Tromsø er. Det er ikke synsing i det hele tatt. Det finnes 3 tall for de 3 bydelene. Det er bare å legge dem sammen så har man tallet for Tromsø. Så enkelt.
- Å lene seg på SSB rare måte å gjøre dette på er ikke bra for nowiki. Jeg prøver bestandig forklare for folk hvor nøye vi alle er på at wiki skal være riktig og rett men det blir ekstra vanskelig å få folk å forstå når wiki presenterer denne typen tabell uten forankring i hvordan realiteten faktisk er. Et leksikon må fortelle sannheten.
- "Våres" oppgave er å formidle kunnskap til folket, og det gjør man ved å tolke statistikken på rett måte, og med hjelp av denne formidle det rette og sanne bildet av tettstedsproblematikken. Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 19:54 (CET)
- Vi etterstreber ikke sannhet. Vi etterstreber verifiserbarhet. SSB er en god og verifiserbar kilde. Det er det som er forankringen i virkeligheten. Hvis du er uenig i den, må du nesten ta opp problemet på den enden, eller finne en tilsvarende god autoritativ kilde. Det at de tre bydelene eventuelt skal plusses sammen blir din tolkning, synsing og syntese, som blir original forskning, med mindre du kan finne en god autoritativ kilde på at det er slik. Telaneo (Diskusjonsside) 22. des. 2022 kl. 19:59 (CET)
- Å si at "vi", altså wikipedia, ikke etterstreber sannhet er en drøy påstand, Telaneo. Verifiserbarhet er et nøkkelord, og det betyr at man må ha en bra kilde, og det i sin tur betyr at man ønsker selvsagt så mye sannhet det er mulig å få. Dette henger tett sammen. Et leksikon etterstreber selvsagt sannhet. Hilsen Colosseum (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 16:08 (CET)
- Den måten å formulere det på er ganske så vanlig, og folk flest oppfatter hva som er poenget: Nemlig at det er kildene som definerer hva vi kan skrive, ikke hva vi måtte vite, individuelt eller som gruppe... Dette henger også sammen med at vi ikke kan bedrive originalforskning, og bakgrunnen for alle disse punktene ligger i at folk tillates å være anonyme. Anonyme brev er det ingen normale mennesker som stoler på, og det samme vil logisk gjelde anonyme medarbeidere i (f.eks) et leksikon. Helt enkelt. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 16:50 (CET)
- Enig i mye av det, men det er ikke en ganske vanlig måte å formulere seg på. Wikipedia vil selvsagt ha sannhet. Hilsen Colosseum (diskusjon) 28. des. 2022 kl. 21:54 (CET)
- Den måten å formulere det på er ganske så vanlig, og folk flest oppfatter hva som er poenget: Nemlig at det er kildene som definerer hva vi kan skrive, ikke hva vi måtte vite, individuelt eller som gruppe... Dette henger også sammen med at vi ikke kan bedrive originalforskning, og bakgrunnen for alle disse punktene ligger i at folk tillates å være anonyme. Anonyme brev er det ingen normale mennesker som stoler på, og det samme vil logisk gjelde anonyme medarbeidere i (f.eks) et leksikon. Helt enkelt. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 16:50 (CET)
- Å si at "vi", altså wikipedia, ikke etterstreber sannhet er en drøy påstand, Telaneo. Verifiserbarhet er et nøkkelord, og det betyr at man må ha en bra kilde, og det i sin tur betyr at man ønsker selvsagt så mye sannhet det er mulig å få. Dette henger tett sammen. Et leksikon etterstreber selvsagt sannhet. Hilsen Colosseum (diskusjon) 26. des. 2022 kl. 16:08 (CET)
- Vi etterstreber ikke sannhet. Vi etterstreber verifiserbarhet. SSB er en god og verifiserbar kilde. Det er det som er forankringen i virkeligheten. Hvis du er uenig i den, må du nesten ta opp problemet på den enden, eller finne en tilsvarende god autoritativ kilde. Det at de tre bydelene eventuelt skal plusses sammen blir din tolkning, synsing og syntese, som blir original forskning, med mindre du kan finne en god autoritativ kilde på at det er slik. Telaneo (Diskusjonsside) 22. des. 2022 kl. 19:59 (CET)
- Problemet for den listen er at den underliggende definisjonen som må gjøres, ikke finnes i noen andre kilder vi kan bruke. By er ikke lenger et relevant begrep, og tettsted brukes i hytt og gevær, uten at noen av denne bruken forankres i noe som ansees som autoritativt. Man har til en viss grad et antall steder som ansees som byer, men jeg har aldri hørt om noen form for kilde på dette som det er naturlig å gå til, og stole på; og selv en liste over byene, vil ha det tilhørende problemet med lokal geografisk avgrensning, selv for byer som Oslo og Kristiansand. Hvorvidt noen av oss i det hele tatt skjønner geografi, er forøvrig heller ikke like klart: Har vi egentlig noen definisjon av begrepet by som vil gjøre det klart hvor f.eks Oslo begynner og slutter ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 17:49 (CET)
- Igjen, ikke original forskning i det hele tatt. Det er bare måten man bruker de tallene. Enten vil man bruke tallene i samsvar med realiteten, eller så bruker man SSB`s måte, hvilken ikke er i samsvar med hvordan det faktisk er. Kilden er den samme!! Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 20:13 (CET)
- Og, dette er da din mening. Den skal du så klart få ha, og ingen sier at du ikke kan mene akkurat hva du vil, men det er også åpenbart at vi ikke kan begynne artikkelen men «Dette er en liste over de største tettstedene i Norge, slik Bruker:Colosseum definerer dem.». TommyG (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 21:36 (CET)
- Igjen, ikke original forskning i det hele tatt. Det er bare måten man bruker de tallene. Enten vil man bruke tallene i samsvar med realiteten, eller så bruker man SSB`s måte, hvilken ikke er i samsvar med hvordan det faktisk er. Kilden er den samme!! Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 20:13 (CET)
Jaja .... unødig kommentar det der TommyG. Jeg har allerede foreslått starten på artikkelen tidligere. Jeg lurer på hva ville skje hvis SSB fant det hensiktsmessig å dele opp Oslo i flere tettsteder, og at tettstedet Oslo da fikk 150.000 innbyggere og ikke ens var Norges største tettsted uten havnet et godt stykke ned på tettstedslisten. Hva da? Hilsen Colosseum (diskusjon) 22. des. 2022 kl. 21:42 (CET)
- hvem er egentlig SSb og hva kvalifiserer dem til å ta så brede besluttninger... betegnelser på sånt som dette er noe mange land sliter med og prøver og utbedre, men det er stadig noen som har innvendinger og får det til å endre betydningTigerfraMars (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 03:21 (CET)
- Statistisk sentralbyrå. Telaneo (Diskusjonsside) 23. des. 2022 kl. 03:23 (CET)
- så mye forstår da jeg også... må jeg virkelig si at jeg ikke er tilbakeståendeTigerfraMars (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 03:36 (CET)
- Statistisk sentralbyrå. Telaneo (Diskusjonsside) 23. des. 2022 kl. 03:23 (CET)
Framtidas lister?
[rediger kilde]Litt mat for tanken: Denne videoen om ChatGPT forteller kanskje litt om hvordan framtidas databrukere vil bruke lister? (fra 12:28) Og søke alt annet... Kimsaka (diskusjon) 23. des. 2022 kl. 12:10 (CET)
- Det er ikke "fremtidas" lister, det er ad-hoc lister produsert på basis av en databrukers egen interaksjon med et system som inkluderer funksjonalitet vi finner i sånne ting som søkemotorer/-databaser. Denslags bruker vi allerede, og det er ikke det vi snakker om her. Autokefal Dialytiker (diskusjon) 25. des. 2022 kl. 18:23 (CET)
Diskutable lister
[rediger kilde]Liste over steder i Sogn og Fjordane mener jeg er diskutabelt. Uklar avgrensing og formål: Ingressen sier "tettsteder, grender og steder" som omfatter temmelig mye og uten klar avgrensing hva som er et "sted". Se også Lister over steder i Norge. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. des. 2022 kl. 13:02 (CET)