Wikipedia:Torget/Arkiv/2013/september

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arkiv
Arkiv

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Første kvinnelige redaktør[rediger kilde]

I aktuelt-spalten på forsida står det for tida at Nanna With var Norges første kvinnelige redaktør, noe som også framfår av artikkelen om henne. Det er i beste fall upresist. Flere har tildelt Josephine Thrane den «tittelen». Bør kanskje rettes til dagsavis-redaktør, dersom Vesteraalens Avis var dagsavis i Withs periode. Hilsen GAD (diskusjon) 1. sep 2013 kl. 17:08 (CEST)

Stortingsvalget 2013[rediger kilde]

Lurer på om vi har kommet litt skeivt ut på grunn av relevanskriterier. Vi mangler nå omtale av sentrale personer både hos Miljøpartiet De Grønne og Piratpartiet. Jeg tror vi som minimum bør omtale de som er listetopper og antakelig også partiledelsen. — Jeblad 2. sep 2013 kl. 08:35 (CEST)

Mal:Naturbase[rediger kilde]

Jeg har ikke noe greie på maler her, så jeg må spørre. Denne malen returnerer blant annet «Direktoratet for naturforvaltning» i teksten. Dette direktoratet har endret navn til «Miljødirektoratet». Kan dette fikses i malen? Hebue (diskusjon) 2. sep 2013 kl. 20:49 (CEST)

Fikset. — Jeblad 2. sep 2013 kl. 23:33 (CEST)
LUSITANA WLM 2011 d.svg

Edit-a-thon hos Riksantikvaren[rediger kilde]

Wikipedia er mye artigere når man samarbeider, slik som dette edit-a-thonet ved British Library i 2011.

Hei, Torsdag 5. september mellom fra 2 til 5 blir det Edit-a-thon hos Riksantikvaren, tanken er å inspirere interne og andre interresenter til å skrive på Wikipedia. Wikipedianere er hjertelig velkommen enten for å redigere på egne prosjekter eller for å hjelpe ikke-wikipedianere med å redigere på wikipedia. Det blir enkel bespising (ordet pizza har blitt nevnt... :). Det hadde vært greit å vite hvor mange som har lyst til å komme. I tillegg, for de som ikke deltar fysisk er det alltid mulig å bidra gjennom å rettlede nye brukere via brukerdiskusjon og gjennom småretting i artikkelene. Dette er veldig nyttig da det viser at Wikipedia er et større og ikke bare på kurset. Profoss (diskusjon) 3. sep 2013 kl. 12:11 (CEST)

Nb, det er greit om folk har med egen laptop til å redigere på, men det er absolutt ikke noe krav, man kan også bidra med å hjelpe deltakerene. Profoss (diskusjon) 3. sep 2013 kl. 13:18 (CEST)

Apropos tidsperioder[rediger kilde]

Artikler på Wikipedia blir brukt som identifikatorer for tidsperioder. Ikke ved at årstall vi oppgir blir brukt direkte, men ved at artikkelen blir brukt som felles identifikator. Når noen da vil utveksle informasjon om omtaler Svartedauden så viser de da til tidsperioden gitt av fenomenet beskrevet i Svartedauden. Denne måten å identifisere en entitet (i dette tilfellet perioden for pandemien) er kjent innen linked data og er noe av det Wikidata skal løse. Litt morsomt at Wikipedia allerede brukes slik. — Jeblad 5. sep 2013 kl. 13:32 (CEST)

Wiki Loves Monuments 2013 er i gang![rediger kilde]

For tredje år inviterer Wikimedia Norge til fotokonkurransen Wikimedia Loves Monuments. Den internasjonale fotokonkurransen samlet i fjor mer enn 15 000 fotografer og brakte 300 000 bilder av kulturminner fra hele verden. I fjorårets norske konkurranse deltok flere hobbyfotografer og hele 2 000 bidrag ble lastet opp. Vinnerne vant flotte premier i form av fotoutstyr, kameraer og bøker.

Konkurransen handler om å ta det beste bildet av et historisk kulturminne i Norge, utfra vurdering av en fagjury. De beste bildene går også automatisk videre til den internasjonale konkurransen med egne premier.

Det er tre enkle regler for å delta i Wiki Loves Monuments 2013:

  1. Du må laste ditt fotobidrag opp i fri lisens på Wikimedia Commons i september
  2. Bildet kan være tatt når som helst, men det må være ditt eget og ikke lastet opp til Commons tidligere
  3. Bildet må være av et registrert kulturminne i Norge.


Du kan finne alle kulturminnene til konkurransen i riksantikvarens kartverktøy, som inneholder samtlige kulturminner i Norge, inklusive lokale listeføringer. Du finner ellers en mer begrenset liste med de viktigste kulturminnene i Wikimedias kart - hvor hvitt tegn markerer kulturminner som ennå ikke har bilde.

Følg gjerne med på prosjektsiden, mer info kommer fortløpende!

--KnutHj (diskusjon) 2. sep 2013 kl. 20:57 (CEST) (sakset fra ingressen til prosjektsiden)

Det er allerede lastet opp over 300 bilder av norske kulturminner i år. Nytt av året er at man har fått laget en mobilapp til android som finner kulturminner rundt deg og viser deg om de har blitt tatt bilde av eller ei. Kanskje man kunne fått til en fotosafari med det. Profoss (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 10:41 (CEST)

Mangfe synes det er krevende å finne nok kulturminner der de bor. Med dette kartet som Profoss viser til, vil du finne enda flere bygninger og steder med kulturminne-ID. Det er faktisk mange flere enn folk aner, f.eks nesten hele Grønland, store deler av Gründerløkka, nesten hele Trondheim sentrum (Middelalderbyen), nesten hele Kristiansand sentrum (Posebyen og Murbyen), osv. Med dette kartet vil du finne svært mange ting å ta bilder av. Kjør i vei!!! Bjoertvedt (diskusjon) 5. sep 2013 kl. 20:42 (CEST)

Utvalgskriterier?[rediger kilde]

Tok med meg kameraet opp i høyden i Oslo sentrum:

Trefoldighetskirken 85664 Deichmanske bibliotek 166135 St. Olav domkirke Svenska Margaretakyrkan 166495.jpg

Her er det tre "monumenter" (som jeg har observert), men St. Olav domkirke er altså ikke blant dem. Hva er det som ligger til grunn for å "bli et monument"? --Bep (diskusjon) 6. sep 2013 kl. 19:37 (CEST)

Er det dette "monumentet" du sikter til: Kirkested - St. Olavs kirke - Akersveien 1 og 5 i Kulturminnesøk. TommyG (d^b) 6. sep 2013 kl. 20:24 (CEST)
Jo, den er. Hvis du går inn på kartet i kulturminnesøk og ser på Oslo så er nesten annenhver bygning lagt inn som kulturminne. Litt overdrevet. det er ikke plass til alle i listene vi har. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. sep 2013 kl. 20:25 (CEST)
OK, min feil - bygget var ikke markert på kartet. --Bep (diskusjon) 6. sep 2013 kl. 21:05 (CEST)

Wikiverksted 6. september[rediger kilde]

Aust-Agder bibliotek og kulturformidling har innbudt til wikiverksted på biblioteket i Arendal, og de som har meldt seg er Christina F Sæthre, Eagle18, Gamol, Hegesolli, Karte, Krihav, Kristinflo, Marisen, NielsD, Royvad, Skuddermudder, Stehin og StephanF. Trolig blir det en del redigeringer på sørlands-/agder-relaterte emner og folk, og som Profoss sa for en ukes tid siden: «Hvis det dukker opp redigeringer på medisinartikler så er det bare å hjelpe dem med redigering og/eller skrive en trivelig hilsen på brukerdiskusjonssiden deres. Ikke vær redd for å forstyrre!» Mvh noorse 6. sep 2013 kl. 00:39 (CEST)

Noen tanker om «yrkeskategorisering»[rediger kilde]

Det er en kjent sak at Wikipedia har skeiv dekning på mange områder. Sånn er det bare. Det betyr at en ikke kan bruke kategoriene som et truverdig (komplett) register over et tema. Men stort sett er det vel sånn at de som er kategorisert som «norske gitarister», er gitarister verdig en omtale som det. Sånn er det ikke med en del yrkesbetegnelser. Vi har f.eks drøyt 320 artikler om «norske bønder». Men når blir en bonde leksikonrelevant? Rask gjennomgang av bokstaven A viser at alle har artikkel av annen grunn. Stort sett er de politikere, mange av dem heiltidspolitikere, men de har en gård. Burde ikke bonde-kategorien tilsi at de hadde gjort noe spesielt landbruksmessig? Av «norske bygningsingeniører» er det 26, men over halvparten av dem har ingen omtale av ingeniørvirksomhet utover yrkesbetegnelsen og evt ei opplysning om en utdannelse fra NTH/NTNU. Gjør dette at kategorisidene blir litt mindre nyttige? (Eller mer nyttige?) Synspunkter? Hilsen GAD (diskusjon) 6. sep 2013 kl. 13:50 (CEST)

Enig med deg... og ja, jeg tror kanskje det kan gjøre kategorisidene litt mindre nyttige. TorbjørnS (ʦ) 6. sep 2013 kl. 15:19 (CEST)

Frislipp av Kartverk-data 27. september[rediger kilde]

Kartverket har nå satt dato for frigiving av kartdata for nedlastning. I frislippet inngår datasettene i det nasjonale kartgrunnlaget (N50, N250, N500 og N1000) som blant annet hovedkartserien Norge 1:50 000 bygger på, administrative grenser, vegdata med adresser og digitale terrengmodeller. Noen som har finlest lisensbetingelser for å finne ut om bruksvilkårene er kompatible med Wikimedia-prosjektene? kartverket.no Frislipp av kartdata H@r@ld (diskusjon) 3. sep 2013 kl. 17:27 (CEST)

De bruker creative commons by 3.0 no, står mer om det på Vilkår for bruk: Lisens til Kartverkets gratisprodukter. — Jeblad 3. sep 2013 kl. 22:07 (CEST)
Svensk WP gjennomfører et stort prosjekt for å datagenerere artikler om svenske vann/innsjøer - tydeligvis basert på offentlige, tilgjengelige data. Les og lær her... Både prosjektbeskrivelse og diskusjonsside syns jeg var lærerik. Og de databoksgenererte artiklene imponerer meg! Har bm-WP noen dataglupinger som kunne klare noe tilsvarende ut fra Kartverkets data? Kimsaka (diskusjon) 7. sep 2013 kl. 11:25 (CEST)
Jeg trodde vi gjorde dette allerede i 2005. Det ble i alle fall opprettet mange innsjøartikler da som knapt var mer enn en infoboks med data. Hvilket datasett som var grunnlaget vet jeg ikke. Ters (diskusjon) 7. sep 2013 kl. 13:18 (CEST)

Hjelp til å laste opp logo? ( for Ibok.no )[rediger kilde]

Hei,

Jeg forstår ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å lastet opp logoen til iBok som skal plasseres i faktaboksen på Ibok.no.

På hjelpsidene står det følgende om logoer:

"Bildet er en logo som tilhører en sportsklubb, en bedrift, et universitet o.l. : Ikke last opp bildet. Slike bilder vil bli slettet."

men f.eks. Finn.no sin side har logo. Hvordan ordner jeg dette?

Tipsypants (diskusjon) 8. sep 2013 kl. 00:36 (CEST)

Hva er en bok, implisitt når blir man forfatter?[rediger kilde]

Innimellom så er det beroligende å oppdage at selv om jeg som alltid husker feil, så husker jeg innimellom ikke fullstendig feil. Jeg trodde en bok hadde minst 48 sider, men husket altså feil. For å kvalitetskontrollere min høyst feilbare hukommelse så spurte jeg leverandøren av definisjonen. I dag fikk jeg svar på spørsmålet og i tillegg vite når og hvor det ble vedtatt:

«Hei,
Takk for et spennende spørsmål om hva UNESCO definerer som en bok.
Her er definisjonen: (a) A book is a non-periodical printed publication of at least 49 pages, exclusive of the cover pages, published in the country and made available to the public
Det ble besluttet på generalkonferansen i 1964, og hele teksten finner du her: http://portal.unesco.org/en/ev.php-URL_ID=13068&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html
Med vennlig hilsen Per E. Dehlin Seniorrådgiver Den norske UNESCO-kommisjonens sekretariat Kunnskapsdepartementet Avdeling for analyse, internasjonalt arbeid og kompetansepolitikk»

Når vi innimellom diskuterer notabilitet hender det jo forfatterspørsmålet dukker opp og da kan det jo være greit å se hen til hva UNESCO definerer som en bok, selv om dette selvfølgelig ikke er et vedtak som Wikipedia er forpliktet til å følge og det gir ikke svar på når man blir forfatter. --  Dyveldi    9. sep 2013 kl. 18:36 (CEST)

  • Kumbel har jo sitt Gruk om forfatterskap. I min barndom var der et tillegg i avisen, som kaltes «Grannen», skrevet av sørlandsdikteren Hans Seland. Dette var håpløst å lese før en hadde skåret ut avissiden, brettet og skåret opp slik at det ble et hefte. Hvis jeg ikke husker helt feil, var dette på 16 eller 32 sider som kom riktig ut etter bretting og oppskjær. Når man hadde nok hefter, gikk man til bokbinderiet og fikk dem innbundet. Sidetall på 49 ville gi svært mange tomme sider i en slik sammenheng.
Forfattere deler vi vel etter genre. Noen av dem er primært journalister, andre skribenter - og noen, som jeg er skriblere med WP-ambisjoner. Så har vi jo bloggere og twitrere m.m. (Mengden levert stoff fra mitt tastatur tilsier vel at en Innbundet WP-utgave vil inneholde nok av «mine» sider til å kreve forfattertittel? Leksikaliteten ser vi bort fra.)
Internett, CD, DVD og Ebok gjør nok noe med konseptene våre, så spørsmålet er betimelig. Selvskrevet, selvpublisert når nok ikke helt opp, dersom der ikke kommer til mye oppmerksomhet. Men jeg liker ikke tanken på å tildele tittelen forfatter til personer som ABB.--Bjørn som tegner (diskusjon) 9. sep 2013 kl. 19:55 (CEST)
  • Vel ABB faller nok utenfor: «published in the country and made available to the public», kravet er published dvs. det stilles krav til at det skal være utgitt av en utgiver, dvs utgitt og det var jo det ABB ønsket seg, men ikke klarte, hittil har ingen utgitt ham, det hjelper ikke å spre på egenhånd hvis du ikke klarer å få noen til å utgi skriveriene. Eposter faller nok helt utenfor «published» i denne sammenhengen. Hefteeksemplet er godt, fordi når du hadde fått nok mange hefter så fikk du en bok, (etter å ha betalt for innbinding selv.) Vår kjære venn Norsk riksmålsordbok kom ut på denne måten, riktignok var heftene heftet og man slapp å klippe og brette selv, men jeg vet ikke hvor tykke heftene var. En annen berømthet er Charles Dickens hvis bøker kom i hefter. Amundsen sin Sydpolen ble utgitt i 50 hefter og boka kom, når det hele var komplett, ut i to bind på tilsammen 1100 sider, dvs litt over 22 sider per hefte i tillegg hadde heftene omslag og kolofonsider som ikke regnes med i sidetallet. Jeg er den stolte eier av noe så totalt håpeløst som heftene 2-50, høyst lesverdig, antikvarisk verdiløst.
  • Siden vi kanskje befinner oss i avdelingen for interessante om enn noe kuriøse opplysninger så kan jeg jo også trekke frem Lov om merverdiavgift § 6-3 som også har bestemmelser om bøker og i tilhørende forskrift § 6-3-2 Publikasjoner som ikke er bøker fremgår at følgende ikke er bøker «reglementer, instrukser, vedtekter, forskrifter, lover, traktater, avtaler, stortingsdokumenter, kunngjøringer fra offentlige institusjoner», hvilket innebærer at min trykte utgave og veldig solid innbundne utgave av Norges lover på 3642 sider IKKE er en bok. Dette har sammenheng med at politikerne ønsket å frita norske bokkunder for å betale moms på bøker som en støtteordning til lesing, kultur og språk, men det måtte ikke være en hvilketsomhelst trykksak mellom to permer. Jeg har latt meg fortelle at den opprinnelige formuleringen var at boken skulle ha en fornuftig og sammenhengende tekst for å være en bok og vi skjønner jo alle at lover ikke er særlig sammenhengende, hvor fornuftige de er strides vi også om. Stortingsproposisjoner er heller ikke bøker samme hvor innbundne de er, men NOUer anses verdige til å være bøker. At adresse- og firmafortegnelser og fortegnelser over gater og tjenestesteder ikke er fornuftige og sammenhengende virker nokså åpenbart, likeså med skole- og studieplaner, forelesnings- og kurskataloger og organisasjons- og reguleringsplaner, for ikke å snakke om kart. Derfor altså ikke bare krav til sidetall, men også hva sidetallet faktisk inneholder.
  • Det vi i alle fall har UNESCOs velsignelse til er å kalle en trykksak på mindre enn 49 sider for en pamflett, jf lenke ovenfor. Forfatterne interesserer dessverre ikke mine kilder seg for, men Norsk riksmålsordbok (til tross for utgivelse i hefter) gir en viss veiledning når de skriver «person som sett i forholdet til skrift (bok, verk, brev ell. lign.) som han har forfattet» som jo innebærer at man skal ha produsert teksten sin selv, så det holder ikke med avskrift av andre det kreves en viss personlig kreativitet. Hvor praktisk anvendbart alt dette er får være et åpent spørsmål.   Dyveldi    9. sep 2013 kl. 23:26 (CEST)
Hei, hva er innfallsvinkelen på tråden? Er det hvorvidt en person kan betegnes som forfatter, eller er det om hvorvidt et verk skal bli betraktet som utgitt/bok i forbindelse med vurdering av kilder for bruk i artikler på wikipedia? Grrahnbahr (diskusjon) 9. sep 2013 kl. 23:49 (CEST)
Uffda! Torget er da ikke så formelt at vi ikke kan sirkle inn begreper i stedet for å gå bums på essensen? Det jeg trekker ut av det, er at noWP i sin helhet ikke er en bok, men at noen emner (ofte i form av portalemner) er blitt såpass sammenhengende IMØ, at de kan ekstraheres til å kunne defineres som bøker for seg. Hovedbidragsyterne bør da kunne være berettiget til at kaldes «Forfatter», alternativt medforfatter, siden sidene sjelden blir stående urørt lenge. Som kilder vil vel også måtte regnes veletablerte og -informerte journalister i riksdekkende media, uavhengig av evt. bokproduksjon forøvrig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 00:28 (CEST) og vi slår to fluer i en smekk (;--§D)
Bokvinkelen er vel det mest relevante, men hvis en person har "forfattet" noe som ikke er en bok, hva da? Blir en person som har en vis produksjon av trykksaker som ikke er bøker å kalle forfatter (når jeg nå ser bort fra dikt, men da kan vi unngår problemet ved å kalle opphavsmannen dikter. Fokus er nok her på hva som er en bok. Har en person forfattet en bok så er personen vanligvis forfatter, i alle fall hvis vi legger ovenstående til grunn. Uansett må vi stadig vekk vurdere om en person er forfatter og da er det greit å ha litt forhold til hva en bok er i noen sammenhenger. Har vi noen betraktninger rundt hva en bok er så er mye gjort når vi skal vurdere om en person er forfatter. Er det de har skrevet en bok, så har vi en indikajon på at han/hun er forfatter. Faller trykksaken utenfor bokdefinisjonene så kan vi straks ta i bruk skepsisgenet og spørre hvorfor han skal ansees å være forfatter. Har forfatteren forfattet Rutebok for Norge, så har han ikke forfattet bok, og er kanskje ikke notable av den grunn, men andre notabilitetskriterier kan jo også være relevante. Klart og skarpt og entydig blir neppe noe av dette. Følger vi skiserte kriterier for bok/bøker så er vi et stykke på vei. Er en bok en bok så er det et signal om at det fines en forfatter. -- Kildevurderinger er straks mye vanskeligere. Omfang på boka sier noe, med mindre det er bare tørrprat og fos, hvem skrev sier noe om kildens tyngde, forlaget som utga boka låner ofte sin ærverdighet og renomé til boka, er boka godt kildebelagt, eller er kildenen lite nyttige...osv, Ganske mange faktorer ved en bok sier noe om kvaliteten på boka som kilde. Denne tråden er egentlig riktig ustrukturert og retningsløs, men det kan jo hende at det kan komme noen nyttige betraktninger ut av den underveis alikevel. (Nå sovna jeg oppi tastaturet, please forgive at det siste ikke hang helt godt sammen.) Håper alle har hatt en god valgvake, at alle sine partier vant på en eller annen måte og så går det vel med denne tråden som det vanligvis går etter valget, det går den veien høna sparker, hvilket er litt over det hele. Droodler vi rundt temaet med hver våre innfallsvinkler og historier så kan det til og med hende at vi ender opp med noe fornuftig.   Dyveldi    10. sep 2013 kl. 01:27 (CEST) PS. kan noen oversette IMØ, så kan jeg bidra med BFO og FK. God natt.   Dyveldi    10. sep 2013 kl. 01:30 (CEST)
NP. I Mine Øyne. noorse 10. sep 2013 kl. 01:33 (CEST)
Den UNESCO-definisjonen som er sitert om hva en bok er, er teknisk og formell - og er ment å skille bøker fra hefter, tidsskrift og monografiserier, i bibliografisk forstand.
Hvis spørsmålet egentlig er: hva skal til for å kalles forfatter, så mener jeg at vi her på no:wp har en god, innarbeidet praksis for det: man er forfatter når man har utgitt minst en bok på et organisert forlag. Ergo er jeg ikke «forfatter» når jeg nettpubliserer en pdf med en studentoppgave; og jeg er heller ikke forfatter hvis jeg bekoster en bokutgivelse selv, eller hvis historielaget i hjembygda utgir mitt manuskript om ditt eller datt. (Teknisk og formelt sett er jeg kanskje «forfatter» - i den grunnleggende forstand at jeg har skapt en tekst, men det viser bare forskjellen mellom en deskriptiv og en kvalitativ definisjon.)
Det kan enkelt sammenlignes med å være fotballspiller. Teknisk sett er alle som følger spillereglene for fotball å betrakte som en «fotballspiller», enten man spiller på plenen med barna eller five-a-side med bedriftslaget. For å være leksikonrelevant som fotballspiller kreves det mer enn det.
Og en ting til: :For å bli regnet «som forfatter» i vårt kategorisystem mener jeg at det bør kreves litt mer enn å ha utgitt en bok på et organisert forlag. Det er vanlig at kjente personer skriver bøker om eget liv, om kjente familiemedlemmer eller om egne meninger; slik f.eks. Bente Bakke, Ingerid Vardund, Bergliot Ibsen og Thorbjørn Jagland. Jeg mener at dette ikke plasserer dem i forfatterkategoriene, men antar at det kan være ulike meninger om akkurat den biten. Mvh M O Haugen (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 01:51 (CEST)
Vi må bruke en formaldefinisjon fordi en kvalitativ vurdering vil medføre originalforskning på bakgrunn av noens preferanser, som vi ikke skal ha. Muligens kan vi tøye formaldefinisjonen til å inkludere tilleggskriterier, men det er en nokså slippery slope. Merk at selv det å sette opp en formaldefinisjon for verk kan medføre problemer. — Jeblad 10. sep 2013 kl. 17:05 (CEST)

Artsdatabanken[rediger kilde]

Artsdatabanken lister hva som er påvist av dyr i Norge. Disse dyrene bør vi ha omtale av, og de bør i alle fall holde en viss minimumsstandard. Artiklene om Dvergspissmus og Steinkobbe er nokså små og bør forbedres, men det er flere som kan trenge en opprydding og komplettering. Hele lista finnes på Wikipedia:Treff i Artsdatabanken - Norsk navn og Wikipedia:Treff i Artsdatabanken - Vitenskapelig navn. Det bør være omdirigering på de vitenskapelige navnene, de fungerer som en noe mer pålitelig identifikator enn de norske navnene. — Jeblad 10. sep 2013 kl. 13:17 (CEST)

Det høres ut som en variant av det arbeidet vi gjorde med Liste over pattedyr i Norge, som ble god liste i 2009. Da brukte vi Norsk Zoologisk Forening som kilde, men det er jo en trygghet at Artsdatabanken bekrefter det samme utvalget som NZF. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 14:10 (CEST)

~

Det er ikke lista som er vesentlig, men de artiklene lista peker til. Lista er forøvrig kun et utvalg av oppføringene (det er 16mill artsobservasjoner) av pattedyr innenfor noen få mindre områder. Muligens vil komplette lister lastes opp senere. — Jeblad 10. sep 2013 kl. 14:31 (CEST)

Mye bedre galleri-funksjon[rediger kilde]

WPs nokså traurige galleri-funksjon for å dandere flere bilder sammen på en side har blitt mye bedre, - se her. Kimsaka (diskusjon) 31. aug 2013 kl. 22:11 (CEST)

Facebook like thumb.pngLiker --M O Haugen (diskusjon) 1. sep 2013 kl. 17:30 (CEST)
Ser flott ut. TorbjørnS (ʦ) 1. sep 2013 kl. 17:55 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker, jeg også. Betyr det at vi kan bruke det allerede NU?! mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 12:29 (CEST)
Ja! :) (Facebook like thumb.pngLiker det også) Profoss (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 12:41 (CEST)
Det framgår av lanseringen av de nye galleri-oppsettene at man forventer at packed-mode-varianten (som vises i innlegget over) etter hvert skal bli den vanligste. Jeg har skiftet ut det gamle standard-oppsettet med packed en del steder, og mitt inntrykk er at dette blir vesentlig bedre i minst 9 av 10 tilfeller... Ergo undrer jeg: Er dette noe en bot burde gjøre? Er det noen bot-kunnige som har noen tanker om dette? Kimsaka (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 13:00 (CEST)
Takk for svar. Jeg hadde lest og sett eksempler, men visste ikke om jeg kunne bruke det nå. Artig! mvh Kjersti L. (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 13:02 (CEST)
Det er definitivt noe en bot kan gjøre, men jeg lurer litt på om det går ann å omdefinere dagens gallery til å vise mode=packed som standard, for da hadde vi ikke trengt å gjøre noen forandring på artikkelene (ikke sikker på om det er mulig, men jeg lufter forslaget). Profoss (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 13:04 (CEST)
Lekkert! 3s (diskusjon) 4. sep 2013 kl. 13:41 (CEST)
Bærre lekkert, men vanskelig. Om det finnes noen gode mennesker som kan gjøre arbeidet lettere for oss som ikke er så glad å se alle koder "bak teksten"? Jeg har nå brukt en variant (blant flere?) på Mecklenburg-Vorpommerns landdag. Det blir kanskje finere, men kan lett se litt "glorete" ut også. Er det mulig å "automatisere" noen løsninger for oss med mindre begavelse i dataspråk (men som liker å lage layout'en god)? --Trygve N. 5. sep 2013 kl. 19:44 (CEST)
Det jeg vel egentlig ber om er flere knapper som jeg kan trykke på og få opp de ulike alternativer. Når noen har tid...--Trygve N. 6. sep 2013 kl. 08:52 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker og hvis noen lurer på hvordan dette kommer til å se ut i en virkelig artikkel, med mange bilder, men formatet på bildene er veldig forskjellig så har jeg laget et eksempel her. Vitsen med artikkelen er tross alt å vise frem hvilke bygninger som har vunnet priser, moroa er jo å se på bildene, teksten blir mer sekundær.
  • 2008 = nytt galleri, med ramme, topptekst utenfor ramma, bildetekster dukker først opp når du fører musa over bildet, bildetekster i bokstavstørrelsestørrelse small (slik at de tar litt mindre plass enn i neste galleri)
  • 2009 = nytt galleri, med ramme, topptekst innenfor ramma, bildetekster når musa føres over bildet, bildetekster i normal bokstavstørrelse
  • 2010 = vanlig gammelt galleri
  • 2011 = vanlig gammelt galleri
  • 2012 = nytt galleri, uten ramme, bildetekstene under bildet slik vi har vært vant til.
Av 2012 galleriet synes veldig tydelig at jeg får et problem med bildetekstene, men det har jeg også med det gamle galleriet (2010 og 2011 galleriene). 2012 galleriet har ikke fått ramme og det synes jeg passet dårlig når de løse bildene hadde ramme. I 2009 galleriet har jeg gitt det nye galleriet en ramme og en topptekst. I 2008 galleriet står toppteksten utenfor ramma. I både 2008 og 2009 galleriene dukker bildeteksten opp først når du fører musa over bildet og i denne artikkelen tror jeg at det er den beste løsningen. I 2008 galleriet har jeg valgt å gjøre bokstavene litt mindre. Jeg er slett ikke sikker på om bildetekstene skal være så lange, men sliter litt med forkortingen. Nå laga jeg dette som et eksempel slik at det skulle være mulig å se nyheten i en virkelig artikkel og sammenligne flere forskjellige muligheter. Detta liker jeg og det var ikke vanskelig, men en side med bruksanvisning og flere eksempler som demonstrerer dette hadde kanskje vært lurt.   Dyveldi    10. sep 2013 kl. 18:09 (CEST)


Noen blir aldri fornøyd :) dvs--Pmt (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 06:39 (CEST). På frans Wikipedia har jeg sett en Zoomfunksjon der en ved å klikke på bildet i galleriet får opp et fulltskjerbilde av denne filen (ikke Commons visnig av fila altså). Finnes denne funksjonene på NWP ? --Pmt (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 06:39 (CEST)

Til Dyveldi, ettersom du tar den aktuelle saken her, kommenterer jeg her: Noe av problemet med bildetekstene blir borte, hvis du begrenser lengden på disse tekstene. Hvis du har gode tabeller med tilstrekkelig omtale av prosjektene, holder det i massevis med årstall, hvilken pris og bygg det gjelder under bildene, synes jeg. mvh Kjersti L. (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 09:37 (CEST)
Takk Kjersti L. for godt innspill. Jeg er enig her, men jeg har laget artikkelen først på engelsk og tenkte at i hovedtrekk skulle artiklene være like på begge språk så jeg har dradd med meg lengden på bildetekstene derfra. Jeg går løs på bildetekstene når jeg er ferdig med å oversette tilhørende liste, tenkte å oversette bildetekstene til slutt når listen var ferdig. Listen er i en separat artikkel så en del av opplysningene i bildetekstene står ikke i denne artikkelen. Nå har jeg gått tilbake til det gamle galleriet for det så veldig lite ryddig ut med forskjellige gallerier og mest ment som et eksempel for å vise hvordan det så ut og oppførte seg. Jeg liker å se hvordan ting ser ut, så jeg tenkte at det kaskje gjaldt andre også.
Pmt skulle ikke tilfeldigvis huske hvilken artikkel på fransk som demonstrerte zoomfunksjon?   Dyveldi    11. sep 2013 kl. 21:45 (CEST)
.Denne artikkelen [[1]] om Desire-Albert Barre på fransk WP.

Kurs i patruljering[rediger kilde]

Det blir kurs i patruljering tirsdag 10. september, fra klokken 12 til 14, Anne-Sophie Ofrim & Ulf Larsen drar til Fredrikstad og informerer om Wikipedia og hvordan en kan bidra til kunnskapsdugnaden. Ulf Larsen (diskusjon) 8. sep 2013 kl. 17:13 (CEST)

På tross av full stans hos statsbanene så ble det foredrag om Wikipedia, i overkant av 20 godt voksne hadde møtt opp og det virket som de fant hva jeg hadde å fortelle av interesse. Ulf Larsen (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 22:13 (CEST)

Bruk av kategorier[rediger kilde]

Har jeg forstått det riktig; at man kategoriserer arktikler på «laveste» nivå av (under-)kategori? Altså at man ikke tar med både «Naturreservater», «Naturreservater i Norge» og «Naturreservater i Akershus» som kategorier for en artikkel, f.eks. Nordre Øyeren naturreservat? Hebue (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 23:34 (CEST)

Korrekt.--Ezzex (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 23:41 (CEST)

Trenger hjelp – Ingefærøl[rediger kilde]

Jeg har sett litt på vår artikkel om ingefærøl. Jeg observerer at den norske varianten fra E.C.Dahls bryggeri ikke ser ut til å inneholder ingefær i det hele tatt? Drikken har ikke den karateristiske ettersmaken man får av ekte ingefær og som er en meget viktig bestanddel i klassisk «Ginger beer» som Old Jamaica Ginger Beer ([2], du finner den i noen av innvandrersjappene i Brugata). Bør vi opprette en egen artikkel for en:Ginger beer, en:Ginger ale og ingefærøl (den norske varianten, inkludert opprettelsen av en egen ingefærøl-artikkel på en:wp)? Se Diskusjon:Ingefærøl. Nsaa (diskusjon) 8. sep 2013 kl. 11:40 (CEST)

Morsomt, kanskje et prosjekt for et wikitreff – hvordan smaker ekte ingefærøl… — Jeblad 13. sep 2013 kl. 10:15 (CEST)

#TweetupOslo[rediger kilde]

Fredag 20. september, det vil si i neste uke, er det #TweetupOslo på Asylet (nettside, kart). Det vil også komme wikifanter på det treffet. — Jeblad 13. sep 2013 kl. 00:55 (CEST)

Natt på museet[rediger kilde]

Én dag i året er det mulig å oppleve en natt på museet uten å ende i arresten. Det blir Kulturnatt i Nasjonalmuseet fredag 13. september. Det vil si at dette er ett arrangement under Oslo kulturnatt som arrangeres for niende gang. Det er over 100 arrangører som drar igang 110 arrangementer. Det enkleste er vel å gi et søk i Kvasir så kan folk finne frem selv. Bruk muligheten til å ta bilder av kjente fjes og steder! — Jeblad 11. sep 2013 kl. 17:25 (CEST)

Også i Bergen er der kulturnatt i natt, med noe som skjer opptil mange steder i byen, og noe for enhver smak, både byvandringer, åpne museer og andre steder og musikk av mange slag. Noe er såpass unikt, at det er verd et foto eller femten. --Bjørn som tegner (diskusjon) 13. sep 2013 kl. 12:30 (CEST)

Inaktiv[rediger kilde]

Jeg planlegger å være inaktiv og ber om å bli fjernet fra listene over patruljører og selvpatruljører.Iceblock (diskusjon) 11. sep 2013 kl. 18:24 (CEST)

Jeg trekker ønsket tilbake inntil videre. Jeg er lei for forstyrrelsen. Iceblock (diskusjon) 13. sep 2013 kl. 12:09 (CEST)
No problem. Rollene som patruljører og selvpatruljører ble forøvrig satt opp slik at de ikke skulle tillate destruktive endringer, dermed er det ikke så viktig å fjerne disse rettighetene. — Jeblad 13. sep 2013 kl. 12:13 (CEST)

Wikidataproblemer og utskriftsfordeler[rediger kilde]

I forbindelse med artikkel om Bodøsaken fikk jeg problemer med Wikidata og måtte legge inn manuelle interwiki slik vi gjorde før.

En annen interessant sak jeg oppdaget er at Microsoft Explorer nå har fått bedre funksjonalitet for visning av artikler, referanser i to kolonner går nå bra. I tillegg skrives de ut i to kolonner, mens Chrome viser i to men fremdeles skriver ut i en. Så om en ønsker en pen utskrift så kan det være verdt å se på hvordan det blir i MS Explorer. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 11:10 (CEST)

Wikiene ca: og en: lenket artiklene til hverandre slik at et pekersystem nummer to hadde oppstått. Når slikt skjer må pekerne i det ene systemet slettes slik at de ikke er «opptatt» lenger, interwikiene kan deretter legges inn. Mvh BjørnN (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 12:04 (CEST)
Utskrift er et annet medium, så muligens er ikke dette håndtert riktig fra vår side. — Jeblad 13. sep 2013 kl. 00:59 (CEST)

Aksjon på tysk Wikipedia[rediger kilde]

På tysk Wikipedia er det for tiden en aksjon i gang for å identifisere bilder fra Norge. Den som har lyst kan delta på de:Wikipedia:WikiProjekt Norwegen/Bilderrätsel. Mvh BjørnN (diskusjon) 13. sep 2013 kl. 10:11 (CEST)

Morsomt. Fant et bilde med en gang :) --- Løken (diskusjon) 13. sep 2013 kl. 10:30 (CEST)

Kategori for fødsler på dag[rediger kilde]

Det er en ny bidragsyter som legger inn en mengde kategorier med fødsler på dag, se f.eks artikkel om Inga Marte Thorkildsen. Dette er noe helt nytt og jeg kan ikke se at jeg har sett det på andre språkutgaver, det synes heller ikke særlig nyttig. For Thorkildsen så vil hun uansett kunne finnes under 2. juli. Hva synes andre om dette? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 14. sep 2013 kl. 15:30 (CEST)

Denne kan vel sees på i sammenheng med samkategoriseringen født/død+ årstall aka «merkedager»? Jeg la mine spørsmål inn som ny tråd på Tinget, men det er flyttbart dersom ønskelig. --Bjørn som tegner (diskusjon) 14. sep 2013 kl. 15:54 (CEST)
Se min kommentar under Bjørn som tegner's nye tråd på tinget (Wikipedia:Tinget#Månedsdato?). Foreslår å ta diskusjonen videre der. Mvh Migrant (diskusjon) 14. sep 2013 kl. 16:58 (CEST)

Forskningsdagene[rediger kilde]

Det er arrangementer over hele landet i forbindelse med Forskningsdagene som går i perioden 18. til 29. september 2013. Se også forskningsdagene.no. — Jeblad 14. sep 2013 kl. 11:25 (CEST)

Jeg kommer til å stå på en av standene i Oslo på lørdag fra kl 13:00 og utover for de som stikker innom. --Finn Bjørklid (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 17:53 (CEST)

Tautersauen "min"'[rediger kilde]

Dette hadde jeg ikke trodd jeg skulle gjøre noen gang, men nå gjør jeg det, mest for å få en meningsutveksling, evt en henvisning til tidligere diskusjoner om tilsvarende saker: Jeg har nettopp lest AA-en om Kvekergravstedet i Stavanger, og syntes det var interessant lesning - og det var interessant at en såvidt kort artikkel, basert (i hovedsak) på to kilder, kunne vurderes som en AA. Jeg er helt enig i stjernen, for all del, så det er sagt! Gravstedet er nok et mer sentralt tema i vår versjon av WP enn tautersauen er.  :) Jeg synes likevel det er verdt å vurdere om en artikkel, som ikke akkurat er den lengste i encyclopedien (saueartikkelen), men der det virkelig er søkt i det som måtte finnes av kilder - og teorier er satt opp mot hverandre mm, kanskje er verdig en aldri så liten grønn sirkel med kryss gjennom. Hvis den ikke er det, er det uansett interessant, ihvertfall for undertegnede, å få noen synspunkter på hvorfor den eventuelt ikke er det. Jeg spurte på WA i Bergen om AA-/UA-er måtte være av en viss lengde. Jeg synes ikke jeg fikk noe klart og entydig svar, men jeg ser jo at de ofte er lengre enn ikkestjerneartikler. Det er ikke alltid en artikkel KAN være lang. Det er ikke alltid det finnes mer dokumentasjon. Jeg er ikke - primært - ute etter en stjerne, men etter å se/høre/lese noen tanker om dette. Jeg liker å lese - og skrive - wp-artikler om emner det ikke er så lett å finne bøker/hefter/andre artikler om, uavhengig av om det "ferdige" wp-produktet får stjerne eller ei, men stjernene gjør noe med vurderingen av artikkelen, for dem som leser. Ja, jeg har lest - og kjenner kriteriene for AA/UA, men det er alltid rom for vurderinger - eller ...? mvh Kjersti L. (diskusjon) 14. sep 2013 kl. 21:59 (CEST)

Tautersauen er «ålreit», den. Lengden er grei med bra balanse mellom informasjonsverdi og antall tegn, ihvertfall etter min vurdering. Gå for en AA! Kaitil (diskusjon) 14. sep 2013 kl. 22:35 (CEST)
Ei lenke til denne tautersauen vil gjere det lettare (eller: mulig) å gjere seg opp ei meining. --Bep (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 01:21 (CEST)
Ser ut som det ble redigeringskræsj mellom Kaitil og meg. Nå finnes ihvertfall lenken! mvh Kjersti L. (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 09:06 (CEST)
Det var nok meg du redigeringskriget med. Med fare for å være retthaverisk så tillater jeg meg å korrigere bruk av ordet "ålreit", tautersauartikkelen er ikke "ålreit", den er glimrende. Den er velskrevet, veldisponert, interessant, akkurat passe lang og rett og slett "a good read". Jeg har lest den og ble opplyst om noe jeg ikke visste og jeg ble underholdt med små saklige men også lett humoristiske språkblomster. Artikkelen er nøyaktig passe lang til å holde på leserens oppmerksomhet uten å trette ut. Hvis denne ikke fyller kriteriene for AA/UA så er det noe galt med kriteriene, men det er kanskje en annen diskusjon. Kanskje vi trenger en ny kategori "glimrende artikler"?, vel for de som vet hvordan det skal nomineres, sett dere ned og les.   Dyveldi    15. sep 2013 kl. 09:15 (CEST)
«ålreit» var med andre ord et mindre vellykket forsøk på ord«spæl». Joda, enig med deg, artikkelen er bedre enn bare ok. Kaitil (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 15:46 (CEST)
LOL.Æ tok deinn! Også ordspælmvh Kjersti L. (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 15:52 (CEST)
En "spæl"sau med andre ord, at jeg ikke så den da, den fikk pressedekning for ikke lenge siden, uffauffamei. --  Dyveldi    16. sep 2013 kl. 20:27 (CEST)
Nå er Wikipedia:Kandidatsider/Tautersau på plass; by popular demand, som det heter. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 10:36 (CEST)
Vi hadde tidligere en uskrevet tommelfingerregel om at en AA burde vært på minst 20.000 tegn, men dette har forandret seg de siste 2-3 årene, slik at vi har fått AA-artikler ned til 12.000 tegn. Jeg tror det er et sunnhetstegn; ingen er tjent med unødvendig uthaling av stoffet. Det avgjørende bør være at emnet er behandlet bredt nok, slik at ingen åpenbare spørsmål (Når, hvor, hvor stor, hvorfor, hvordan) står utbesvart, og at disposjon, bilder og kildebruk er i tråd med stilmanualer og best practice. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 10:46 (CEST)

I den grad vi ikke liker å sammenligne oss med wikipedia på engelsk: Relativt korte artikler der kan oppnå status både som anbefalt og utmerket. Anbefalt er bare "peer-reviewed" (vurdert av annen/andre erfarne brukere ut fra sett med kriterier, uten offentlig debatt rundt selve nominasjonen) på engelsk. For begge kategorier er det artikler som har en lengde på vel en skjermside. Jeg ser i utgangspunktet på dette som uproblematisk, men kan da være en utfordring å avdekke om det virkelig ikke er veldig mye mer å si om et emne. Manglende erfaring innen feltet biologi, med spesialitet på norske husdyrraser, gjør at jeg ikke har en reell forutsetning til å vurdere hvorvidt artikkelen om sauerasen er uttømmende på feltet eller ikke. Kanskje er det betraktninger publisert i verifiserbare kilder som burde være inkludert? På motsatt side ville det virke urimelig eller urettferdig dersom en godt skrevet artikkel som dekker et emne så godt det lar seg gjøre, uten å ty til original forskning, ikke skulle kunne oppnå utmerkerkelser som viser til kvalitet. Jeg likte begge de nevnte artiklene, fordi de omhandler særnorske emner, og virker omfattende i forhold til potensialet på sine felt, og ønsker å oppfordre alle som har det som skal til, å skrive denne type artikler. At enkelte av disse heller ikke foreligger på andre språk, tilsier at det gir wikipedia uansett språk, nytt og unikt innhold. Grrahnbahr (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 19:03 (CEST)

Standardfeil. Ikke Guiseppe, men Giuseppe[rediger kilde]

Ukens artikkel, Harry's Bar (Venezia), hadde mange forekomster av navnet Josef på italiensk: Giuseppe. Konsekvent feilskrevet som Guiseppe, slik vi nordmenn ofte gjør, av en eller annen grunn. Kanskje hjelper det å tenke på at det er det samme navnet som Josef; engelsk uttale kan de fleste av oss - og den italienske uttalen ligner litt , hvis navnet er korrekt skrevet. Hvis det skrives feil, med u-en før i-en, uttales det GISEPPe. Ikke så farlig, MEN det jeg lurte på, var i grunnen: Er det noe sted man kan samle slike "standardskrivefeil", eller er det en helt-på-trynet-idé? Det gjelder sikkert mange andre ting, som når vi skriver komitæ, turnæ, idæ, fordi vi ikke har lært at retningen på aksentene faktisk har en betydning - og PC-tastaturene har gjort det så krøkkete å skrive den riktige. Det lurte jeg på denne gang. mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 20:15 (CEST)

Noe slikt? Pål N. (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 20:54 (CEST)
Jeg burde ha skjønt det! Duverden hva dere har tenkt på før jeg kom inn i dette prosjektet! :) mvh Kjersti L. (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 21:09 (CEST)

Gjeldende lister i Wiki Loves Monuments[rediger kilde]

Er litt forvirret med hensyn til hvilke lister som gjelder. Når man velger "I nærheten", får man frem en liste over ting som ønskes fotografert nær ens egen IP-adresse, men ikke alle disse står på de vanlige kommunelistene med kulturminner, og det er ikke mulig å finne kulturminne-ID for alle. Da gjelder de vel egentlig ikke i konkurransesammenheng, eller? Vinguru (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 20:31 (CEST)

Ønske om flytting[rediger kilde]

Siden Rolling in the deep ønskes flyttet til Rolling in the Deep

Begrunnelse: Feilstavelse. Skal skrives med stor D i Deep.

Lagt inn av TorDuck (diskusjon) 17. sep 2013 kl. 18:23 (CEST)

Fikset, nå kan du også se hvordan du legger inn referanser for plassering på VG-lista. mvh, --Apple farmer (diskusjon) 17. sep 2013 kl. 19:02 (CEST)

Interessant forslag for visualisering av endringer[rediger kilde]

Et interessant forslag for visualisering av endringer, om det blir virkelighet så kan en da «spille av» redigeringsendringer. Tror det kan være svært nyttig og effektfullt i kurssammenheng. Om andre kurs og foredragsholdere synes det virker nyttig så gå gjerne inn på siden og legg inn en melding. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 17. sep 2013 kl. 21:31 (CEST)

Facebook like thumb.pngLiker Mvh Migrant (diskusjon) 17. sep 2013 kl. 22:44 (CEST)

Foto-safari søndag 22. september[rediger kilde]

Vi har nå passert 1000 bilder i den norske delen av Wiki Loves Monuments 2013. Vi er i rute for rekordbidrag i år og det er i skrivende stund flere bilder fra Norge enn Sverige lastet opp i årets WLM, for en fin sammenligning.

Tidligere i sommer hadde vi en vellykket foto-safari, og Wikimedia Norge vil gjenta dette til helgen. Fokus er selvsagt kulturminner med tanke på WLM. Vi møtes:


Søndag 22. september kl. 10.00 ved fontenen utenfor Nationaltheatret T-banestasjon Riksantikvarens lokaler i kvadraturen, adressen er Dronningens gate 13 (rett overfor Filmens Hus/Cinemateket)


Det er meget tett med registrerte kulturminner i Oslo, og safarien blir mye til fots, men en eller flere har bil tilgjengelig for eventuelle transportetapper. For å nå over flere objekter deler vi oss i grupper alt ettersom hvor mange vi blir, men satser på en felles pause eller lignende.

Gi gjerne beskjed om du vil delta (e-post), så vet vi hvem vi venter på. Send gjerne en beskjed uten forbindtlighet også om du bare kanskje kommer, så kan vi gi ut kontaktinfo. Noen har allerede meldt interesse, men vi håper på mange flere. Undertegnede stiller med billig kamera og er dårlig fotograf, så det er ingen grunn til la være å kaste seg med! Mvh Ooo86 (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 19:54 (CEST)

Ypperlig ide, en måte å legge opp fotosafari er å bruke en egen applikasjon for android smarttelefoner. Den legger opp en rute i nabolaget basert på kulturminner som mangler bilde. Da jeg prøvde den fulgte den ikke veier og tok heller ikke hensyn til hus, elver og andre ting som kan være i veien. Profoss (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 09:02 (CEST)
Tilfeldig tips: Husk stativ! :) Når det er stillestående motiver man skal fotografere, kan det fort bli skarpere med et billig kamera på stativ, enn med et dyrt håndholdt et. (Selv befinner jeg meg i Bergen, så jeg kan dessverre ikke stille.) - Soulkeeper (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 16:07 (CEST)

Hei dere, fantastisk initiativ! Jeg har snakket med Riksantikvaren og folkene bak satsningen på Wikipedia og kulturminner her (se Kulturminneprosjektet), og vi vil gjerne komme med to tilbud:

  • For det første kan vi tilby en enkel lunsj til alle påmeldte, smurt baguett eller noe i den duren. Uten mat og drikke duger heltene ikke. Dette kan være et sted ute i Oslo, en café eller lignende. Vi kan tilpasse etter opplegg og deltagermengde.
  • For det andre kunne vi avsluttet Fotosafarien med et lite verksted på bildeopplasting. I så fall kan vi være her hos Riksantikvaren i kvadraturen i Oslo. Her er fine møterom og trådløst nett.
  • Et alternativ er å flytte oppmøte fra Nationalteateret til Riksantikvarens lokaler, legge fra seg laptop og sekk og sånt her (låst kontorbygg), legge ut på Safari i Oslo, og så komme tilbake til Riksantikvaren for å ta en felles bildeopplastingsdugnad etter endt oppdrag. Lunsj kan fremdeles være ute i byen, men vi kan stille med noe snacks til de som vil bli med på opplastingsverksted.

Høres dette interessant ut? --KnutHj (diskusjon) 18. sep 2013 kl. 13:49 (CEST)

I tillegg kunne vi kanskje prøvd å nyttegjøre oss av arrangementet Oslo Åpne Hus som går av stabelen akkurat denne helga? Veldig heldig sammentreff! Burde jo være mulig å stikke innom ett par steder på veien, særlig hvis vi deler oss opp i små grupper eller parvis? --KnutHj (diskusjon) 18. sep 2013 kl. 14:05 (CEST)
Åpne hus var selvsagt nøye planlagt.. Ellers er både felles lunsj i løpet av dagen og muligheter for opplasting og en prat etterpå gode ideer. Flytter oppmøtested ihht dette (ikke stor forskjell). Håper enda flere tenker seg om og finner mulighet for å kaste seg med på søndag! Mvh Ooo86 (diskusjon) 18. sep 2013 kl. 17:06 (CEST)
Kjempeflott at dere organiserer dette! =) — Jeblad 19. sep 2013 kl. 00:38 (CEST)

Trondheim[rediger kilde]

På utfordring fra Knut og inspirert av Oslo-arrangementet tenker jeg og Kjersti Lie å ha et parallelt fotosafari i Trondheim. For trondhjemmere som ønsker å bli med, møtes vi:

Søndag 22. september kl. 1400 ved statuen på Torvet

Jeg har også oppretta ei hending for dette på Facebook, der er det bare å melde seg på (og invitere likesinnede venner), for de trondheimswikipedianerne som jeg ikke har på Facebook. Jon Harald Søby (diskusjon) 21. sep 2013 kl. 18:36 (CEST)

#HACK4DK[rediger kilde]

Det skal være en hackaton i Danmark, faktisk både i København og Århus, som fokuserer på bruk av kulturarvsdata. Muligens er det aktuelt for noen fra en av de norske Wikipediaene. Kulturarv og Wikipedia er jo veldig tett på hverandre! Det står mere om arrangementet på #HACK4DK 2013 – Hack your heritage. — Jeblad 21. sep 2013 kl. 14:06 (CEST)

Hjelp til å tolke / oversette utdanning[rediger kilde]

Jeg skriver på en artikkel om en ghaneser, som har følgende utdanning:

  • CA Intermediate/LCC Advanced (1976-1979), Accra Polytechnic

Hva er dette på norsk? Er det innen sertifikatutstedelse...? Ssu (diskusjon) 19. sep 2013 kl. 07:25 (CEST)

CA er en vanlig forkortelse innen regnskap og revisjon (certified accountant). Kan det passe? Hilsen GAD (diskusjon) 19. sep 2013 kl. 07:34 (CEST)
Nå ser jeg i brødteksten i presentasjonen at He is a Chartered Accountant by profession, da har jeg plassert CA i alle fall. Fortsatt litt usikker på LLC. Ssu (diskusjon) 19. sep 2013 kl. 15:43 (CEST)
For denne type spørsmål anbefaler jeg UHRs terminologibase H@r@ld (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 03:04 (CEST)

Svenskenes kjempebragd[rediger kilde]

Jeg leste at svwi gikk fra 500.000 artikler høsten 2012, og at de i juni 2013 rundet 1 million artikler. Hvordan i alle dager greide de å skrive flere artikler på litt over et halvt år enn vi har skrevet totalt? Fikk de en enorm brukerboost, eller er mange av artiklene stubber? Kanskje en blanding? Uansett, det er fascinerende. Ludvik B. (diskusjon) 29. aug 2013 kl. 02:24 (CEST)

Dem har blant annet en robot som står å pøser på med tusentalls standardoppsatte stubbartikler om svamper/sopper og lignende... så en stor bragd er det vel kanskje ikke?! TorbjørnS (ʦ) 29. aug 2013 kl. 02:33 (CEST)
Nei, da er det ikke så stor bragd. Så nettopp at svwi, med litt over 1,5 millioner artikler, kun har litt over 300 utmerkede artikler, mens nowi med i underkant av 400.000 artikler har rundt 235 utmerkede artikler. Det betyr at svenske wikipedia enten har veldig strenge krav til utmerkede artikler, ellers har de bare veldig mange korte- til middels lange artikler med middels kvalitet. Jeg er glad det ikke opereres på lignende måte her på bokmålswikipedia. Ludvik B. (diskusjon) 29. aug 2013 kl. 13:41 (CEST)
Det er jo litt fascinerende hva de har fått til! Noe av det som overrasker meg er at språket er såvidt naturlig i artiklene. Antakelig kan vi gjøre noe lignende med data fra Wikidata, men alt er ikke på plass for å få til dette. — Jeblad 29. aug 2013 kl. 16:34 (CEST)
Svenskene er antagelig lurere enn hva vi liker å tro, men på annen siden har danskene kun 181 052 sider, under halvparten av vår Wikipedia. Og snart runder vi 500 000. Det er et pent tall. --Finn Bjørklid (diskusjon) 29. aug 2013 kl. 16:43 (CEST)
Det som er mest interessant i så måte, er om det gjør wikipedia bedre. Svensk wikipedia har tidligere implementert innhold fra Nordisk familjebok, med noe varierende hell. Det har gitt flere artikler, men hovedkilden i mange artikler er fortsatt en hundre år gammel bok. I forbindelse med de botskapte artiklene, tenkte jeg at dette måtte ramme i form av dårligere kvalitet. På svensk wikipedia offentliggjøres omfattende kvalitetsmålinger på «Bybrunnen». De botskapte artiklene drar i så måte ikke ned. Innholdet fører ikke til tagging for kontroversielt innhold og lignende, er kildebelagte, og så videre. Botskapte artikler drar ned tettheten av utmerkede artikler, men det blir ikke færre utmerkede artikler. Det er kun artikkelmassen som øker.
Verdien av innholdet i de botskapte artiklene kan sikkert diskuteres. Det hadde vært interessant å sett hvor mange besøkende de botskapte artiklene har generert. På no:wiki har vi flere tusen botskapte artikler om kommuner i Brasil. Det har kanskje kunne lagt grunnlag for å si noe om det har noe for seg eller ikke.
Angående svensk wikipedia og antall utmerkede artikler: De har en fungerende avnomineringsprosess, hvor artikler som ikke holder mål, mister sin status. Vi har vedtatt at artikler som ikke holder mål her, også kan miste sin status, men tror jeg kan telle på en hånd de gangene det har skjedd. Vår avnomineringsprosess er ikke aktiv og fungerende, på samme måte som på sv:wiki. Når jeg har sammenlignet de tre nevnte wikiene, har jeg funnet at danskenes wiki ikke bare har færre artikler, men har gjennomgående dårligere kvalitet enn den svenske og norske. Når jeg ser bort fra de botskapte artiklene, har jeg har ikke funnet at det skulle være noen klasseforskjeller på svensk og norsk wikipedia når det gjelder artikkelkvalitet. Mulig noen mener de kan, men jeg kan ikke peke på hvilken av de to som er best kvalitetsmessig, for et representativt utvalg av artikler. De to wikiene har kvaliteten vektet på noe ulike emner, tydeligvis gjenspeilet i bidragyternes interesser og kunnskapsområder. Svensk wikipedia virker også å ha bedre kvalitet på emner fra eget språkområde, og har også bedre dekning på området kjerneartikler. Det som er sikkert, er at både kvaliteten og antallet artikler økes med aktivitet, så er bare å fortsette å skrive artikler. Grrahnbahr (diskusjon) 31. aug 2013 kl. 09:13 (CEST)

I perioden 2007 - 2011 økte svensk wp fra om lag 250.000 artikler til 500.000. I disse fem årene var tilveksten altså om lag 50.000 nye artikler årlig. Deretter begynte de å datagenerere artiker og ti- eller tjuvedoblet tempoet. 1.5 millioner er alt passert. Målt i antall artikler er svensk WP nå blant de største i verden, - snart det nest største ... Røfly to tredjedeler av svensk WP er nå datagenerert, og robotene jobber fortsatt!

Poenget er vel ikke hvor stor «bragd» dette er. Poenget er at den teknologiske/politiske utviklingen gjør at 1) flere valide, interessante, informative registre blir tilgjengelige (Siste eksempel her i Norge, Kartverket) og 2) det blir stadig enklere rent datateknisk å utnytte registrene til noe fornuftig. Ergo er det vel bare et tidsspørsmål før eksempelet fra Sverige i stor skala blir etterfulgt av flere andre wp-samfunn. Hvorfor følger vi så ikke svenskenes eksempel? Jeg har senset tre grunner:

Innholdsmessige motforestillinger: Flere, som TorbjørnS og Ludvik B. i denne tråden har tydeligvis motforestillinger når man «pøser på med tusentalls standardoppsatte stubbartikler», i frykt for at det trekker kvaliteten på WP ned. Jeg mener svenskene i praksis har motbevist dette argumentet gjennom resultatene de har oppnådd. Også diskusjonene deres underveis har beroliget meg (Se for eksempel diskusjonene om dyr/sopp eller om vann/innsjøer).

Wikidata-motforestillinger: Jeg har grovt sett inntrykk av at folk i ulike wp-samfunn tenker i to litt ulike strategier når det gjelder den tekniske framgangsmåten vis-a-vis mulighetene med Wikidata. ALTERNATIV 1: Vi trenger ikke vente på Wikidata. Vi kan gjøre som svenskene, utnytte tilgjengelige registere og generere artikler direkte i vår egen WP. Samtidig kan vi akkumulere data, og i etterkant legge disse inn i Wikidata slik at andre WPer kan ha nytte av dem. ALTERNATIV 2: Vi bør vente til Wikidata er mer utviklet, slik at vi kan pumpe alskens data fra alskens registre rett inn der. Deretter kan vi generere infobokser/artikler til egen wp ut fra Wikidata. Er det noen som kan så mye om dette at de kan si noe fornuftig om det? Er vikelig Wikidata et argument for å vente?

Mangel på kompetanse: Som det framgår av prosjektbeskrivelsene og diskusjonene på svensk WP er det nokså komplekse prosjekter de gjennomfører. Jeg må innrømme: Jeg er full av beundring for de svenske wikipedianere som har klart dette! Har vi overhode den kompetansen som skal til her på bm-WP?

Min foreløpige mening er at vi burde følge svenskenes eksempel jo før jo heller om vi er i stand til det! Kimsaka (diskusjon) 8. sep 2013 kl. 18:39 (CEST)

Svenskenes botgenererte artikler medfører merarbeid på Wikidata, bl.a. gjennom å inneholde duplikater, noe som selvsagt fører til tilsvarende duplikater på Wikidata, eller å ikke være godt nok linket til andre språk, noe som også fører til duplikater på Wikidata. Å ha tilsvarende artikler som de svenske her på bokmål vil tilføye prosjektet lite verdi, etter min mening. Når jeg veier disse to faktorene opp mot hverandre, syns jeg absolutt at ditt alternativ 2 er det beste. Det er som regel lurt å begynne i rett ende, selv om det kan medføre mindre «øyeblikkelig tilfredsstillelse». - Soulkeeper (diskusjon) 10. sep 2013 kl. 14:39 (CEST)
Jeg skjønner at at innlegging av en million nye artikler på noen få måneder må føre til mer arbeid på Wikidata. Men fører det nødvendigvis til merarbeid at det gjøres med bot'er? Om man skriver en million artikler for hånd gjøres det jo også feil, både mhp. duplisering og manglende/feil språklenking til wikidata... Jeg har lett på diskusjonene på svensk WP og på Wikidata, men finner ikke noen som adresserer akkurat dette som et avgjørende problem?
Jeg skjønner heller ikke argumentet om at artikler som de svenske «vil tilføye prosjektet lite verdi». Bla litt i den svenske kategorien Robotskapade sjöartiklar (56 000 artikler). Ville det ikke vært bra med en slik fullstendig oversikt over norske vann og innsjøer? Se for eksempel artikkelen Allsarpasjön. Den siden er da bedre enn mang en «håndarbeidet» wikiartikkel? Kimsaka (diskusjon) 12. sep 2013 kl. 09:09 (CEST)
Til å være robotskapt var jo den artikkelen fantastisk bra. Mine egne erfaringer med robotskapte artikler er mer i stil med denne (og drøssevis av andre i samme gate, skjønt jeg stort sett bare har sett på dem som ligger dobbelt). Uansett så tror jeg ikke problemet er at robotskapte artikler nødvendigvis er dårligere, det motbeviser jo eksempelet ditt ganske godt. Problemet er bare at det er så alt for lett å lage dem. Om man gjør alt riktig, så er alt vel. Men om man gjør noe feil, kan man på noen minutter lage mange timer med ekstraarbeid for andre. Personlig sliter jeg med å stole nok på at robotkuskene alltid tar de nødvendige forholdsregler, til at jeg liker tanken på å slippe dem løs. - Soulkeeper (diskusjon) 14. sep 2013 kl. 16:46 (CEST)
På den ene siden er jeg skeptisk til verdien av en slik massiv økning av artikler ved bot-kjøring, det mest kjente eksemplet vi har, kommuner i Brasil, har vel ikke akkurat vært noen suksess mht utvidelse. På den andre siden så er dette Wikipedia, så om noen brenner for å gjøre det så skal ikke jeg stille meg i veien. Gitt Wikipedias natur så «forurenser» jo ikke slike artikler, om noen av de er dårlige, på samme måte som i et papirbasert leksikon hvor en ser artiklene før og etter. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 15. sep 2013 kl. 18:41 (CEST)
En artikkel vil på enkelte måter kreve vedlikehold hele sitt «liv», selv om den kanskje bare tok fem minutter å lage: Hver gang noen skal rydde i en relevant kategori eller et emne, blir de jo gjerne nødt til å forholde seg til artikkelen. Hvis det er én «ekstra» artikkel er det neglisjerbart, er det tiervis av tusen kan det bli mer merkbart. Neida, jeg er ikke fanatisk motstander av et slikt prosjekt selv om det kanskje kan høres sånn ut, jeg har bare en inngrodd skepsis til det. - Soulkeeper (diskusjon) 16. sep 2013 kl. 16:23 (CEST)
Det er synd at vårt eneste eksempel på botartikler er steder i Brasil ettersom det er et felt som vanskelig å utvide og bedre manuelt fra Norge. Det burde være mulig med et mindre forsøk som det er lettere å bidra til manuelt. Svenskene har opprettet bot-artikler om fugler, og det hadde vært mulig å se om eksempelvis en fugleart (for å begrense antallet) kunne bli opprettet hos oss slik at vi kunne vurdere resultatet. Eller selarter, jeg savner artikkelen om munksel som jeg kommer over stadig vekk som rød lenke i artikler om greske øyer. Hvis forarbeidet er godt gjort, vil det minske eller tilogmed eliminere større manuelle vedlikehold. Mange av våre artikler om eksempelvis insekter er allerede basale artikler som kan minne om bot-artikler. Det er uansett resultatet som teller, ikke hvordan de er opprettet. --Finn Bjørklid (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 23:13 (CEST)
Det er ikke det det eneste eksempelet vi har. Problemet med de brasilianske kommuneartiklene er at de har mye infoboks og veldig lite tekst. Tidligere i år botoppretta jeg blant annnet artiklene i Kategori:Haitis arrondissementer og Kategori:Kameruns departementer, og disse har litt mer kjøtt på beinet. Haakon K (diskusjon) 25. sep 2013 kl. 10:06 (CEST)

Tid før bilder er tilgjengelige på wikimedia commons?[rediger kilde]

Hei,

Hvor lang tid tar det før bilder jeg har lastet opp er tilgjengelige på wikimedia commons? Jeg har lastet opp bilder for ca tre timer siden, de er fortsatt ikke tilgjengelige? Har jeg gjort opplastingen korrekt når det tar så lang tid?

Hilsen Ingridsen

Jeg ser du har lastet opp flere, er det noen som mangler? (Signering av innlegg her og på andre diskusjonssider gjør du lettest ved å legge inn fire tilder ~~~~ ;) noorse 24. sep 2013 kl. 13:09 (CEST)
Hei igjen,
Mangler ingen bilder, men finner dem ikke der jeg trodde jeg skulle finne dem: dvs etter searchresults Langesund mekaniske verksted. Hvorfor kommer de ikke opp der? Hvordan går jeg fra commons og videre til å laste bildene inn i wikiartikkelen? får det ikke til... Ingridsen (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 15:55 (CEST)
Hei, ta en titt på Hjelp:Bilder. Mvh. Nording (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 16:54 (CEST)
Bildene er tilgjengelige med det samme du har lasta dem opp. For å sette inn for eksempel oversiktsbildet, kan du skrive [[Fil:Oversikt over Langesund mekaniske verksted.jpg|høyre|mini|Oversiktsbilde over Langesund mekaniske verksted]] i en artikkel, så kommer det opp. Haakon K (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 22:27 (CEST)
Som andre har nevnt, så vises bildene med det samme. Men det kan hende det tar en stund før søkemotoren på Commons finner dem, etter at de er lastet opp. Hvis du ikke finner igjen bildene dine der ved å søke, så kan du finne dem ved å se på lista over brukerbidragene dine (som viser både opplastinger og småredigeringer som kategorifiksing og andre ting) eller fillista (som bare viser opplastingene dine). Mvh. Blue Elf (diskusjon) 25. sep 2013 kl. 14:40 (CEST)
Hvis du bare skriver «Langesund mekaniske» så vil du få treff i drop-down lista på ordinære sider som starter med denne frasen. Skriver du «File:Langesund mekaniske» så vil du få treff på fler som starter med denne frasen. Når du trykker retur så vil søkesiden også liste treff der frasen er en del av tittelen eller hvor den finnes i tekst inne på siden. Det er flere typer søk som brukes og formålet er å treffe det som er mest sannsynlig i de forskjellige tilfellene. — Jeblad 28. sep 2013 kl. 14:37 (CEST)

Legge til IW - Lenke til hurtigslett[rediger kilde]

To små ting: Hvis jeg skal legge til IW får jeg stort sett opp en feilmelding (første gang jeg skal gjøre dette etter hver gang jeg på nytt går inn i WP). Feilmeldingen sier noe sånt som at jeg må logge inn på nytt, noe jeg så gjør, og jeg får da gjort det jeg skal. Er det en feil noe sted som gjør at Wikidata ikke greier å holde meg innlogget (er innlogget hele tiden på hele WP-systemet)?

En stund, i sommer, var det lenke til de sidene som var foreslått hurtigslettet i siste endringer (den lille «boksen» på høyresiden med statistikk etc). Jeg savner den litt (for å være helt ærlig, selv etter så lang tid her, roter jeg fortsatt MYE før jeg finner denne kategorien uten en lenke som er lett å finne). Mvh TorbjørnS (ʦ) 26. sep 2013 kl. 16:11 (CEST)

Til det første; jeg får det samme når jeg hopper fra prosjekt til prosjekt, både når det gjelder til Wikidata og til Commons. Det var ikke slik tidligere og endringene oppsto (tror jeg) i forbindelse med innføringen av https for en stund siden. Når det gjelder det med lenke til hurtigslettsiden så ble det diskutert for en stund siden (husker ikke hvor) og man kom vel frem til at det ikke skulle ligge fremme på siste endringer fordi det først og fremst var administratorer som trenger se det. Mvh.Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 26. sep 2013 kl. 17:22 (CEST)
Du har fremdeles lenken til det som er foreslått hurtigslettet i boksen oppe til høyre i overvåkningslista. Mvh, --Apple farmer (diskusjon) 26. sep 2013 kl. 17:36 (CEST)
Ok... takk for svar. Og, da ble det straks lettere å komme seg til hurtigslettkategorien. :) TorbjørnS (ʦ) 26. sep 2013 kl. 17:39 (CEST)
I tilknytning til dette: Er der flere enn meg som opplever at så å si alt går tregere enn før på WP enn med andre nettadresser? Å bla i aviser ( http) og lignende går rimelig bra, men å komme seg inn til siste endringers detaljoversikt over nye endringer kan være en lidelse. Det gjelder både for notorisk lange artikler og småstubber, så patruljering er ikke så morsomt som det var. Det er nesten så jeg vil foretrekke å bli avlest av amerikanere eller andre sikkerhetstjenester. (Kanskje det er der forsinkelsene oppstår?) --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. sep 2013 kl. 18:05 (CEST)
Tenkte å føye det inn i spørsmålet, men lot være. Men, ja. Det har den siste tiden gått veldig sent både å patruljere etc, fordi det tar tid å laste inn siden, og det gjelder ikke bare i "rushtiden" når det sikkert er mange som bruker nettstedet. Senest for en halvtimes tid siden tok det sikkert ett minutt å opprette en side etter å ha trykt opprett. Mvh TorbjørnS (ʦ) 26. sep 2013 kl. 18:11 (CEST)
Ting går definitivt treigere. En annen ting som irriterer meg etter at vi gikk over til https, er at alle sidene nå lastes på nytt når man bruker tilbake-knappen i nettleseren. Det gjør både at patruljering tar lenger tid (særlig når internettforbindelsen ikke er den raskeste) og at redigeringsvinduet tilbakestilles. Slik var det ikke før med Opera (selv om jeg tror det har vært sånn lenge med IE). Haakon K (diskusjon) 26. sep 2013 kl. 22:54 (CEST)
Endringen til å bruke https ble slått av igjen, men er nå igjen slått på for innloggede brukere. Hvis du logger inn og dermed bruker https så vil i praksis nesten alt av caching feile, utover det som finnes i parser cache (det vil si selve innholdet i en artikkel). I tillegg blir det ekstra forsinkelser på grunn av kryptering. — Jeblad 28. sep 2013 kl. 14:55 (CEST)

Wikimaps Nordic network[rediger kilde]

Det er iferd med å settes opp et samarbeidsnettverk for historiske kart i Norden. Det er en prosjektside på commons:Commons:Wikimaps og en presentasjon Wikimaps Wikimania 2013. Interesserte kan kontakte Susanna Ånäs i Wikimedia Suomi (@susannaanas på Twitter). — Jeblad 28. sep 2013 kl. 18:45 (CEST)

Lenking til Nasjonalbibliotekets bokhylla.no[rediger kilde]

For å lese bøker utgitt på norsk er bokhylla.no et stadig bedre alternativ og noe jeg bruker mer og mer i forbindelse med artikler.

Jeg undres imidlertid over hvordan en eventuelt kan lenke direkte til det, og om en bør gjøre det. For leserne av våre artikler vil det jo være gunstig om de kan gå rett fra bøker oppgitt under seksjonen litteratur og til boken i bokhylla.no, samtidig vil det jo være bra om dette gis et enhetlig preg.

Dersom det er noen passende maler for dette, eller tanker om hvordan det best kan gjøres så hadde det vært interessant å få informasjon om det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 20:22 (CEST)

Det er vel fortsatt sånn at Bokhylla bare er tilgjengelig for norske ip-adresser? Da er det et spørsmål om det er i samsvar med vårt globale ståsted å lenke dit. Hilsen GAD (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 20:36 (CEST)
Det er vel riktig at Wikipedia som sådann har et globalt ståsted; men for alle praktiske formål vil de fleste som leser en nettleksikon på norsk befinne seg i Norge. Derfor mener jeg at lenker til bokhylla.no er både naturlig, nyttig og god leserservice.
Jeg for min del har ikke noen 100 % enhetlig teknikk for å lenke til bokhylla, men foretrekker å gjøre det utenfor eller etter selve de bibliografiske kjerneopplysningene; slik at det blir lettere å bruke bare den ene delen av kildekoden, hvis noen har bruk for det. her, her og her har jeg lagt url i en parentes etter ISBN - slik pleier jeg å gjøre det i litteraturlister og fotnoter – på formen ([url ebok]); men her legger jeg lenka i en fotnote. Jeg vet ikke om min praksis er god nok til å regnes som en standard, men de som vil, kan gjerne imitere. Hvis man bruker referansemaler som {{kilde bok}} ligger det et eget felt der for url; der vil det være naturlig å lenke til bokhylla.no. Mvh M O Haugen (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 21:14 (CEST)
De bøkene som er falt i fri er tilgjengelig også utenfor Norge, jeg sitter nå f.eks i Stockholm og leser Paul Christian Holsts bok Etterlatte opptegnelser om sitt liv, utgitt i Christiania i 1875. I den forbindelse bør det vel eventuelt skilles mellom hva som kun er tilgjengelig i Norge og hva som kan leses også i resten av verden, eller?
Jeg synes M O Haugens oppsett i og for seg er greit nok. Samtidig kan vi vel her vente en god del tusen lenker og det hadde kanskje vært på sin plass med en eller annen slags mal? Dels kunne det bidratt til å sikre oss mot døde lenker og dels kunne det vel synliggjort bokhylla.no bedre, dette er jo et svært godt initiativ og jeg ser stadig at mange er ukjent med det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. sep 2013 kl. 21:48 (CEST)
Forrige diskusjonstråd på Torget om dette emnet fra april ble på tilsv. femten sider tekst (5200 ord/30700 tegn!) så det er forståelig at ikke alle har giddet å lese argumentene som kom frem der :-) Mitt syn er at så lenge Nasjonalbiblioteket er eneste organisasjon som har rettigheter til å skanne og legge ut alle norskutgitte bøker fra 1900-tallet er det ingen grunn til å gjemme vekk det fantastisk nyttige innholdet der gjennom lå lenke gjennom en omvei som ISBN-lenker. At opphavsrettsbeskyttet innhold ikke er tilgjengelig for personer med utenlands IP-adresse burde ikke være noe hinder for å legge inn rikelig med direktelenker til bokhylla.no, siden lenkene kan utformes slik at de både fungerer som tradisjonell bibliografisk (papiralderlitteratur-)referanse og som ekstern lenke samtidig, slik at de som ikke har rettigheter til å se innholdet vil komme til en Nasjonalbiblioteknettside med bibliografisk informasjon fra basen deres. H@r@ld (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 03:02 (CEST)
Jeg har lenket til bokhylla.no noen ganger, men har vært tilbakeholden etter forrige femtensiders tråd. Jeg synes også M O Haugens mal er nesten OK. Jeg ville ha foretrukket å vise hvor du havner, hvis du klikker på ordet ebok - og jeg ville ha en bindestrek mellom e og bok, men det blir pirk. ([url e-bok fra bokhylla.no]) OG vi bør kanskje passe på å bruke den permanente URN. mvh Kjersti L. (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 10:01 (CEST)
Problemet med lenke via ISBN som forrige tråd viste til er at det ikke er intuitivt for leseren. M O Haugens variant er det, og enda mer hva Kjersti L. foreslår, det er et godt prinsipp på nett at leseren får en viss advarsel om hvor en havner. Om en i tillegg hadde gitt beskjed om boken kun var tilgjengelig i Norge eller internasjonalt, f.eks Nor eller Int så tror jeg leseren var vel hjulpet. Altså slik: ([url e-bok fra bokhylla.no Nor]) alternativt slik: ([url e-bok fra bokhylla.no Int]), et eksempel kan sees her. Dersom det legges i en eller annen passende mal så er det vel også lettere å endre om vi senere finner noe enda smartere.
Saken synes overmoden for en løsning. Om vi ikke lager en eller annen løsning eller mal, så betyr det at den enkelte lenker ettersom det passer og vi får en rekke ulike lenker til bokhylla. Det er en dårlig løsning for våre lesere og derfor bør vi ha en enhetlig standard. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 24. sep 2013 kl. 12:27 (CEST)
Wikipedia er et leksikon på norsk, men fra et internasjonalt ståsted. Vi er ikke engang gjort tilgjengelige fra Norge, så å legge føringer på at stoff bare skal være tilgjengelig fra Norge blir helt feil. Bruk ISBN slik at kilder for bøker er globalt tilgjengelig. — Jeblad 25. sep 2013 kl. 15:31 (CEST)
Jeg kan ikke se at noen i denne tråden har gått inn for å ikke legge inn ISBN, og det tror jeg er helt vanlig praksis. Spørsmålet er om vi skal gi det helt store flertall av våre lesere (sannsynligvis de 90 % som leser Wikipedia på bokmål/riksmål fra Norge) en ekstraservice i form av en direkte lenke til boken i bokhylla.no og det mener jeg er et absolutt pluss.
Så må vi gjerne også arbeide for at Nasjonalbiblioteket utvider omfanget til også å dekke resten av verden, det bør vel ikke være umulig. Ulf Larsen (diskusjon) 25. sep 2013 kl. 18:02 (CEST)
Er du i utlandet og klikker på en bokhylla-lenke sendes du ikke til en tom feilmeldingsside ("404-side") men til en nyttig bibliografiside (som der ut som som denne). Bøker som ble utgitt før innføring av ISBN-systemet i 1970 vil boka også ha en unik presistent bibliografiside (som denne). Er man i utlandet er man ikke eksludert fra annet enn de skannede boksidene. Å integrere bokhylla, ISBN, VIAF roper på en permanent Wikidata-løsning H@r@ld (diskusjon) 28. sep 2013 kl. 20:02 (CEST)
Hvis Nasjonalbiblioteket ønsker å få til en bedre løsning så er de kanskje villige til å hjelpe oss med å fikse dagens Spesial:Bokkilder? Fikses denne så vil lenking til Bokhylla bli tilgjengelig på alle prosjektene, og også alle wikier som bruker Mediawiki. Det er langt bedre enn å herke inn en lenke i malverk lokalt på dette prosjektet. Jeg foreslår at vi heller tar en prat med Nb om hva vi kan få til. — Jeblad 29. sep 2013 kl. 12:22 (CEST)

Brannfaglig termliste[rediger kilde]

Det har kommet en forespørsel fra Kollegiet for brannfaglig terminologi (hjemmeside) om vi ønsker å publisere «brannfaglig termliste»[3]. Dette er en liste over 1300 korte termer, men hvor disse termene har en spesifikk betydning. Jeg har foreslått at vi kan publisere den, men at de da må godta fri lisensiering og ikke bare gratis tilgang. Det betyr også at definisjonene kan endre seg over tid, eller at de til og med kan slås sammen med andre termer. Hvis vi skal publisere termer fra lista så tror jeg vi plasserer de på oppføringern «term (brannfaglig)» og med termen som innledende lead-in som vanlig og med teksten som en kort brødtekst. Det vil deretter bli en eller flere referanser, hvor den første er en referanse til deres definisjon og de etterfølgende er deres kilder. Dernest må vi vel ta med en mal om hva en brannfaglig term er, hvis vi ikke skal legge dette inn i teksten.

Virker dette som en løsning eller bør noe endres? Største problemet er antakelig at disse definisjonene er svært korte. Mesteparten av de brannfaglige termene er velstrukturerte så det bør ikke by på problemer å hente de inn. — Jeblad 29. sep 2013 kl. 12:35 (CEST)

Dette virker vel mest som noe som passer best på Wiktionary? Hadde du tenkt at de skulle legges inn som artikler her i bokmålswikipediaen eller som ordbokoppføringer i Wiktionary? TommyG (d^b) 29. sep 2013 kl. 12:47 (CEST)
Det er Wikipedia som har fått forespørselen via OTRS. — Jeblad 29. sep 2013 kl. 14:30 (CEST)
Dette høres ut som en grei ide, så lenge man nytter «Term (brannfaglig)», samt lenker Kbt så det hele ikke blir hengende i luften uten henvisninger. Jeg mener slike oppslag hører hjemme på Wp. Mvh Ooo86 (diskusjon) 29. sep 2013 kl. 18:38 (CEST)
Når jeg ser her http://www.kbt.no/faguttrykk.asp?ID=3557 finner jeg den brannfaglige termen: barn som forklares med: Person yngre enn 16 år. Til dette hører en kommentar: Gjelder ved rapportering om skadde og omkomne i branner. og kilde er: Kilde: Kollegiet for brannfaglig terminologi. Jeg tror ikke Wikipedia skal ha en artikkel som heter barn (brannfaglig) for å si det sånn. Det trengs vel litt mer tenking om hva dette eventuelt kan brukes til eller om det strengt tatt hører hjemme i Wiktionary. Det er jo mulig at hele lista kan fungere som en artikkel, men 1300 småsnutter som definerer ett ord er jeg skeptisk til.   Dyveldi    29. sep 2013 kl. 19:03 (CEST)
Hmm. Jeg kikket ikke på det oppslaget. Mulig man måtte sile ut hva som hører hjemme på Wp? Mvh Ooo86 (diskusjon) 29. sep 2013 kl. 19:19 (CEST)
Jeg tror slike definisjoner flyter noe sted mellom en omdirigering og en artikkel. På Wikidata vil de antakelig bli egne elementer fordi de er selvstendige definisjoner, selv om beskrivelsen kan være tilnærmet lik. — Jeblad 29. sep 2013 kl. 21:21 (CEST)
I den oversikten over definisjoner på bokstaven s er det vel også mange som kan legges inn på samme artikkel som f.eks. klassifiseringsbetegnelser i en mulig tabell med noe som synligjør nivåforskjellen på de. Så ja takk til artikler, men nei til en artikkel per definisjon som på nettstedet. Mvh Migrant (diskusjon) 29. sep 2013 kl. 22:31 (CEST)