Oskar Braaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Oskar Braaten
Oskar Braaten.jpg
Født25. nov. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ChristianiaRediger på Wikidata
Død17. juli 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (57 år)
TrysilRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Forfatter, manusforfatter, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
SpråkNorsk, nynorsk
Viktige verkUngen
IMDbIMDb

Gravsteinen til Oskar og Nanna Braaten på Vår Frelsers gravlund.

Oskar Alexander Braaten (1881–1939) var en norsk forfatter av noveller, romaner og dramaer.

Braaten skildret sin samtids arbeidermiljø på Kristianias østkant med stor sympati og medfølende forståelse. Kritikk av sosial ulikhet framsettes ikke direkte, men gjennom grundige utlegninger om enkeltskjebner. De detaljerte tids- og miljøriktige skildringene gjør at bøkene hans er av stor historisk og kulturhistorisk interesse.

Braatens best kjente verk er romanen Ulvehiet (1919) og skuespillene Den store barnedåpen (komedie, 1925) og Ungen (drama, 1911).

Barndommen og dens påvirkning[rediger | rediger kilde]

Oskar Braaten ble født i Sandakerveien 12 på Sagene i Kristiania. Foreldrene var blikkenslager Hans Oskar Haakensen og Berte Marie Olsdatter. Sammen fikk de barna Oskar og Hannah. Faren reiste til Amerika og moren oppdro de to barna som aleneforsørger. Det var små kår, men moren var om seg og fikk som regel endene til å møtes, så den lille familien var ikke direkte fattig. Braaten mintes selv: «Det første jeg kan huske, er fra den krokete, koselige delen av Sandakerveien fra Sagene skole og opp til Torshovgata...Jeg har de første minnene mine fra «nummer 12», det aller minste av de små trehusene i Sandakerveien, med en vannpost like innenfor gjerdet.» Derfra flyttet de til murgården på hjørnet av Sandakerveien og Holsts gate, kalt «Hjemmet». Leiligheten lå i tredje etasje med vindu ut mot løkka. De delte kjøkken med en annen familie.[5]

Lengselen etter en tilstedeværende far kan vi finne igjen i Braatens litteratur, for eksempel i romanen Ulvehiet og i novellen En hjemkomst.

Oskar Braaten gikk på Sagene skole til han ble utskrevet i 1896. Med sin gode hukommelse passet han godt i datidens «puggeskole».

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

Da folkeskolen var unnagjort var Braaten 15 år gammel og det var på tide å komme seg ut i arbeidslivet. I 1899 fikk han drømmejobben hos bokhandler og antikvar Bertrand Jensen.[6] Da Bertrand Jensen dro til New Zealand ble Braaten hans fullmektig.

Jobben i bokhandelen gav Braaten anledning til å tilfredsstille leselysten. Han fikk også kontakt med byens kulturpersonligheter når de var innom bokhandelen. Interessen for litteratur utviklet seg til engasjement og eksperimentering, og i 1903 debuterte Braaten med en novelle om en tæringssyk gutt, «Dømd!» i tidsskriftet Symra. Kritikerne mente den hadde rene, enkle trekk, men manglet grundig bakgrunn, miljø og atmosfære.

I bokhandelen møtte Braaten fiolinisten Ragna Aurora Martinsen («Nanna», 1884–1966) når hun kom innom for å kjøpe noter.[7] Hun var datter av smeden Thorvald Martinsen og Laurentze Berntsen,[8][9] Oskar forelsket seg i henne. De var begge interessert i litteratur, teater, natur og miljø, og det utviklet et sterkt kameratskap som gikk over i dyp kjærlighet.

Oskar Braaten og Nanna giftet seg i 1910.[7] Nanna tjente godt som fiolinist og forsørget Oskar slik at han kunne slutte i bokhandelen for å skrive på heltid. Å bli forsørget at en kvinne brøt med tidens kjønnsrollemønster, så Oskar aksepterte ordningen motstrebende og begynte å tenke over samfunnets kjønnsroller. Oskar og Nanna fikk sønnen Bjørn i 1912 og datteren Berit i 1918.

Forfatterskapet[rediger | rediger kilde]

I Braatens oppvekst var industrialiseringen av Kristiania godt i gang. På Sagene ble det bygget mange fabrikker som gav brød til en voksende klasse fabrikkarbeidere.

I 1910, året da Oskar Braaten ble heltidsforfatter, gav han ut novellesamlingen Kring fabrikken. Som i så mange av sine verk skildrer han her arbeidermiljøet på Kristianias østkant, ikke som tilskuer, men som medmenneske med inngående miljøkjennskap. Braaten formidler et nytt bilde av Kristiania som man tidligere ikke hadde sett i litteraturen. Braaten ville «vise at verda er noko anna enn Karl Johan». Kring fabrikken handler om menneskets trang til å rive seg løs fra inneklemte forhold, og menneskesinnets sammenheng med miljøet det har vokst i.

I 1911 gav Braaten ut dramaet Ungen, med førsteoppføring på Nationaltheatret 1913. Skuespillet er en hyllest til morsfølelsen og også dette verket utmerker seg gjennom en presis kunnskap om et arbeidermiljøet som forfatteren skildrer med varme, humor og medmenneskelighet.

Ungen ble svært populært, og Braatens ry var stigende. Han fikk reisestipender til Danmark, Tyskland og Italia, og med de økende inntektene fikk familien anledning til å reise mye. De hadde planer om å bli lenge i Roma, men dro hjem like før utbruddet av første verdenskrig. Leiligheten hadde de oppsagt, så de flyttet til Kolbotn.

Oskar Braaten skrev sine første verk på landsmål, men gikk over til et sterkt Oslo-preget riksmål med novellesamlingen Mens hjulene staar og andre fortællinger (1916). I 1919 kom romanen Ulvehiet ut, og året etter fortsettelsesromanen Matilde. Disse ble i 1933 gitt ut samlet under tittelen Ulvehiet. Hovedpersonen i Ulvehiet (1919) er Jonny. Han flytter med sin mor fra et lite trehus til en grå bygård. Matilde, som bor i naborommet, har i motsetning til Jonny verdenserfaring og kjenner til hva som skal til for å bo et sted som i «Ulvehiet». Jonny og Matilde følges fra de er barn til de er voksne. Ulvehiet er Braatens mest kjente roman.[10] Navnet viser til gråbeingårdene, beboerne selv kaller de to bygårdene «Komplekset».

Familien bodde på Kolbotn i sju gode år, men Oskar syntes det var for lang vei til sin elskede by. Sønnen Bjørn hadde hyppige astmaanfall og datteren Berit tålte dårlig fuktigheten fra et vann i nærheten, så i 1921 flyttet familien til Ullevål Hageby. Eiendommen hadde en stor hage som gav Oskar og Nanna mulighet til å få utløp for sin interesse for blomster og planter.

I 1925 kom komedien Den store barnedåpen ut. Skuespillet handler om Alvilde som har et barn utenfor ekteskap. Hun vil døpe barnet, men blir kjeftet huden full av en nyansatt kapellan i menigheten. Kirketjener Evensen, en tidligere høker, sier derimot «kom til vårs».[11] Folk skriver seg ut i protest mot en ufolkelig kirke, men skriver seg inn igjen da kirken lover å bli folkelig igjen. Skuespillet ender med at Alvilde gifter seg og får døpt sitt barn samtidig. Hovedbudskapet i komedien er til presteskapet: De må komme seg ned fra sine høye hester og gjøre kirken folkelig igjen.

Oskar Braaten var god venn med mange kjente forfattere og litterære berømtheter. Eksempler er Sven Moren, Olav Duun, Sigrid Undset og Johan Falkberget. Etter en tur i Trysilskogen med Sven Moren, kunne Braaten fortelle familien at han hadde gjort avtale om kjøp av hyttetomt. Moren-familien og Braaten-familien ble hyttenaboer. Selv skrev han: «Eg gløymer ikkje fyrste gongen eg kom dit. Det var eit heilt nytt landskap for meg, og det åtte en stemning som tok meg sterkt. Her skulle eg kunne bu!» Braaten tilbrakte mye tid på hytta i Trysil, men det tok ikke lang tid før han savnet byen igjen. Falkberget og Braaten møttes ofte, utvekslet brev og snakket ofte om tanker om fremtiden og bekymringer i tillegg til fag. Falkberget kunne ikke komme til Braatens 50-årsdag, men han skrev i et brev: «Du kan som dikter feire dagen med berettiget stolthet. Ditt liv har vært et eventyr – fra en liten visergutt til en av landets største diktere. – Og når byen feirer deg i morgen – med fest på kvelden, da skal du gå til dem som konge, du har rett til det! Det er ikke bare dikteren som skal feires i morgen, men også mannen – han som var seg selv, uten fusk, uten svik!»[trenger referanse]

Nyrealismen og Oskar Braaten[rediger | rediger kilde]

Den litterære hovedstrømningen i nyrealismen var sterkt påvirket av Sigmund Freuds psykoanalyse. Braaten legger vekt på en mer psykologisk skildring i romanene Prinsesse Terese (1931) og Masken (1933) enn i tidligere verk. I Prinsesse Terese viser Braaten en overlegen sjelekunnskap og innlevelsesevne, men Masken, som er en studie av hykleri, mangler forbindelsen mellom miljø og sjeleskildring. Vennen Sigrid Undset skrev om Prinsesse Terese: «Jeg synes den er så utmerket god nemlig, uhyggelig, og likevel har den enslags rar, makaber ynde.»

Industrialiseringen rundt århundreskiftet er en forutsetning for nyrealismen og Oskar Braatens diktning. Det viktigste for Braaten var ikke 1890-årenes naturalisme, men heimstaddiktingen. Han var meget nært knyttet til byen og menneskene som bodde i den. De fleste verkene hans handler om bo- og leveforhold langs Akerselva og arbeidermiljøet, med alt det medførte av arbeidsledighet, alkoholmisbruk, innflyttere og samhold. Braaten var interessert i det allmennmenneskelige og skrev oppmuntrende og veiledende i stedet for å preke og forkynne.

Oskar Braaten døde i en trafikkulykke i Trysil 17. juli 1939, 57 år gammel.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • (no) Publikasjoner av Oskar Braaten i BIBSYS
  • Dømd! (novelle) første gang utgitt i Symra i 1903
  • Du heimen min (drama) 1906
  • Arv (spelstykke i ei vending) 1910
  • Ungen (drama) 1911
  • Stor-Anders (drama) 1912
  • Lilje-Gunda og andre forteljingar (noveller) 1913
  • Sorgenfri (noveller) 1914 (nyutgivelse i 1918 under tittelen Gamlehjemmet Sorgenfri)
  • Borgen (komedie) 1915
  • Mens hjulene staar og andre fortællinger (noveller) 1916
  • Arven (enakter) 1917
  • Kammerset (av billedhugger Leo Dürings papirer) 1917
  • Bak høkerens disk (drama) 1918 (filmatisert i 1976 som Kjære Maren)
  • Fabrikken (noveller) 1918
  • Ulvehiet (roman) 1919
  • Matilde (roman) 1920
  • Bams (roman) 1921
  • Tapte slag (noveller) 1922
  • Opover (drama) 1924
  • Den store barnedåpen (komedie) 1925
  • Dei kvinnfolka! (drama) 1925
  • Tribunen (drama) 1925
  • Godvakker-Maren (komedie) 1927
  • Bra mennesker (komedie) 1930
  • I godt selskap (noveller) 1930
  • Prinsesse Terese (drama) 1931
  • Masken (drama) 1933
  • Oslo-fortellinger (noveller) 1935
  • Fugleburet (drama) 1937
  • Norske folkeeventyr for born (eventyr) 1939
  • Sønnafor syd og nordafor nord (eventyr) 1941
  • Akerselva (dokumentar) 1951
  • Bru over elva (utvalgte tekster v/Robert Grøndahl) 1971
  • Hvetebollene (fortelling, første gang publ. i heftet «Jul i Norge» 1920) 1981
  • Fortellinger (kortprosa) 1993

Oppføringer[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Oskar-Braaten, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1045756180, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12932230k[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oskar Alexander Braaten, Norsk biografisk leksikon ID Oskar_Braaten, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Oskar Braaten: Bru over elva (s. 13-14)
  6. ^ https://www.allkunne.no/framside/biografiar/b/bertrand-jensen/85/1407/
  7. ^ a b «Østby- og Vassvik-slekt », ostby.priv.no
  8. ^ Bjørn Steenstrup: «Hvem er hvem 1930», runeberg.org/hvemerhvem
  9. ^ «Oskar Braaten», snl.no
  10. ^ Ulvehiet
  11. ^ Den store barnedåpen Fjernsynsteatret

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Oskar Braaten – originaltekster av og om forfatteren