Folketeatret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Folketeaterbygningen)
Hopp til: navigasjon, søk
Folketeatret
Folketeaterbygningen, Oslo.jpg
NavnFolketeatret
Historiske fakta
ArkitektChristian Morgenstierne og Arne Eide
Ferdigstilt1935
Fasaden mot Storgata.

Koordinater: 59°54′51″N 10°45′02″Ø Folketeateret er et teater i Folketeaterpassasjen, som ligger mellom Storgata og Youngstorget.

Bygningen var tilholdssted for Den Norske Opera fra 1959 inntil Operahuset i Oslo sto ferdig i 2008. Salen har 1400 sitteplasser.

I mars 2009 åpnet Folketeateret igjen som et privat teater, med musikalen Mamma Mia! på plakaten.

Knud Dahl har vært det private teaterselskapets direktør siden høsten 2011.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det opprinnelige teaterselskapet Folketeateret var i drift 19521959. Ideen om å etablere et godt teater for arbeiderklassen i Oslo ble utformet i 1918 av et privat andelsselskap, og med økonomisk støtte både fra privat og offentlig hold ble Folketeaterselskapet konstituert 1921.

Folketeaterbygningen[rediger | rediger kilde]

Den første planen var å reise en folketeaterbygning på Ankertorget, men dette ble forhindret da Gassverket trengte tomten. Deretter kjøpte Folketeaterselskapet en tomt på Hammersborg, men byggeplanene her måtte vike for Hovedbrannstasjonen. Til slutt endte selskapet med en tomt på Basarhallenes, Basserallene på folkemunne, grunn mellom Storgata og det nåværende Youngstorget.

En arkitektkonkurranse ble utlyst 1926 og vunnet av Christian Morgenstierne og Arne Eide, og byggearbeidene ble utført av entrepenørfirmaet F. Selmer. I 1929 ble Folketeaterforeningen dannet, hensikten var å skape et publikum for det kommende teateret, og medlemmene fikk i mellomtiden abonnementsbilletter til reduserte priser ved de andre teatrene.

Da man skulle gå i gang med byggingen av Folketeatret hadde imidlertid de dårlige tidene begynt å gjøre seg gjeldende, og det kom til politisk strid om prosjektet. For Arbeiderpartiet ble det en prestisjesak å få reist et folketeater, og etter flere års drakamp kom byggearbeidene i gang i 1932.

Bygningen sto ferdig 1935. Salen hadde 1 200 sitteplasser, men på grunn av dårlig økonomi ble lokalene benyttet som kino (Verdensteatret) frem til Folketeatret kunne åpne i 1952.

Bruk av bygningen i nyere tid[rediger | rediger kilde]

  • I årene 1988-2007 var det årlige Operaball i Folketeaterbygningen. Det var selskapet Tårnfalkene som leide lokalene til dette formålet, og en stor andel av balldeltagerne var fra byens studentmiljøer.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Folketeaterbygningen ble fredet av Riksantikvaren i 2009. Fredningen omfatter selve bygningen med fasader, inkludert Teaterpassasjen med butikker.

Det opprinnelige teaterselskapet[rediger | rediger kilde]

Oppstarten[rediger | rediger kilde]

De tre åpningsforestillingene på Folketeatret i 1952 var Tante Ulrikke, Brand og Gråt mitt elskede land. Den første teatersjefen var Hans Jacob Nilsen, som ledet teatret til 1955. Han la vekt på kunstnerisk bredde, og satte opp klassisk og moderne dramatikk, komedier og musicals. Særlig husket er Et forargelsens hus og Nattasylet av Maksim Gorkij. Jens Gunderssen overtok som sjef 1955, og i hans tid gjorde teatret stor lykke med Anne Franks dagbok og den første norske oppsetningen av My fair lady.

Dukketeatret[rediger | rediger kilde]

Teatersjef Hans Jacob Nilsen ønsket også å skape et teatertilbud for barn. I likhet med byens ledende institusjonsteater, Nationaltheatret, satte Folketeatret opp familievennlige juleforestillinger. I 1955 viste Folketeatret Snehvit og de 7 dvergene, etter et manus av Sverre Gran.[1]


Men Nilsen ville også ha dukketeater på repertoaret. Han knyttet til seg ekteparet Jane Mykle og Agnar Mykle, som siden 1948 hadde drevet sitt eget dukketeater. Etter to sesonger besluttet ekteparet Mykle å konsentrere seg om sitt eget dukketeaterprosjekt, og Julian Strøm ble den nye lederen for Folketeatrets dukketeater.

Driftstansen i 1959[rediger | rediger kilde]

Den lange tiden som gikk fra teateret ble planlagt til planene kunne realiseres, skulle komme til å skape problemer. Folketeatret ble startet i et etterkrigssamfunn som manglet det skarpe sosiale klasseskillet som eksisterte i det samfunnet ideen var sprunget ut av. I den avpolitiserte etterkrigstiden kunne ikke teatret regne med sitt «eget» publikum slik som i de konfliktfylte 1930-årene. Det måtte konkurrere på lik linje med de etablerte institusjonsteatrene, og måtte innstille driften i 1959 av økonomiske grunner. Formelt gikk Folketeatret sammen med Det Nye Teater og dannet Oslo Nye Teater, og fortsatte driften i Folketeaterbygningen opp gjennom 1960-årene med en utstrakt barneteatervirksomhet, også etter at Den Norske Opera var etablert i lokalene fra 1959.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Oslo byleksikon 1987.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • ^ Knut W. Nordal (23. desember 1955). «Folketeatrets barneforestilling: Sverre Gran: "Snehvit og de 7 dvergene"». Arbeiderbladet (norsk). Nasjonalbiblioteket. Besøkt 11. desember 2017.