Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/juli

2024

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2023

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2022

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2021

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2020

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2019

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2018

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2017

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2016

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2015

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2014

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2013

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2012

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2011

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2010

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2009

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

2008

jan.	feb.	mar.
apr.	mai	jun.
jul.	aug.	sep.
okt.	nov.	des.

Ambassadør til, eller ambassadør i

Dette spørsmålet synes ikke å være løst. Vi har fått er rekke kategorier med Ambassadør til. Jeg spør av egen erfaring, da jeg tidligere brukte Ambassadør til, men dette ble korrigert. At det skulle hete ambassadør i Bruker:F.bendik 30. jun. 2016 kl. 12:50‎ (CEST) Ambassadør til var en engelsk arvesynd f@@@

Det kan se ut som det fulle uttrykket hos Utenriksdepartementet er «ambassadør akkreditert til Xland», forkorta til «ambassadør til Xland». Bruken av «til» impliserer da at det ikke nødvendigvis finnes en norsk ambassade i Xland. Hilsen GAD (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 14:02 (CEST)

Det er vel språklig akseptabelt med begge varianter, ambassadør til/i Sverige, når det er tale om en utsending til/i et land. Ser ut til at «i» faktiske benyttes litt hyppigere en «til» på regjeringen.no. Når det er tale om hovedstaden der ambassadøren er stasjoner, er det vel bare «i» som er gangbart. Formuleringer som «ambassadør til Norges ambassade» blir også feil. – Ordensherre (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 14:08 (CEST)

Støtter GAD her: Det er forskjell i betydningen av «ambassadør til» og «ambassadør i». Ved Den norske ambassaden i Bern sitter ambassadøren til/i Sveits, men samme person er også ambassadør til Vatikanstaten (ikke «i Vatikanstaten» - for der har vi ingen ambassade. --BLÆGG (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 14:43 (CEST)

Dette er en viktig språklig nyanse og jeg tror det blir for enkelt å bruke bare det ene eller andre. En diplomatisk utsending er jo nettopp utsendt fra et statsoverhode (i praksis regjeringen) til et annet (derfor er ambassadørene innom slottet i audiens). Curt Bräuer hadde f.eks. tittel som «sendemann». Dette til forskjell fra et konsulat som tar seg av borgere og bedrifter i praktisk spørsmål. I moderne ambassader er disse to funksjonene under samme tak og ledet av en ambassadør. For en ambassadør er det vesentlig hvilket land (statsoverhode) vedkommende er utsending til, ikke bare hvilken by vedkommende har sin residens. F.eks. Norges ambassade i Tel Aviv representerer den norske regjeringen overfor Israels regjering som har sete i Jerusalem. Mvh Erik d.y. 30. jun. 2016 kl. 15:20 (CEST)

Ambassadør til X-land. Det er ikke gitt at ambassadøren er i det aktuelle landet. — Jeblad 30. jun. 2016 kl. 19:19 (CEST)

Et litt annet spørsmål som likevel er relatert. Jeg ser artiklene ligger på artikkelnavn som for eksempel norske ambassadører til Storbritannia, men vil det ikke være mer korrekt at de heter Norges ambassadører til Storbritannia//Island/NATO etc? Man er kanskje ikke nødvendigvis norsk selv om man er en av Norges ambassadører. Mvh TorbjørnS (ʦ) 30. jun. 2016 kl. 23:27 (CEST)

Eller kanskje ikke. Tror jeg tenkte litt feil her. Alle underkategoriene ligger jo også i navneformen norske. --TorbjørnS (ʦ) 30. jun. 2016 kl. 23:41 (CEST)

Ambassadører er vel embetsmenn og må vel da være statsborgere (altså "norske"....), men poenget er vel at kategoriene gjelder staten Norges ambassader/ambassadører. Mvh Erik d.y. 1. jul. 2016 kl. 18:19 (CEST)

Det må regnes som feil å skrive «norsk(e) ambassadør(er)». En ambassadør representerer sitt land og da er formen «Norges ambassadør(er) til x-land» være korrekt 91 (diskusjon) 1. jul. 2016 kl. 18:58 (CEST).

Enig. --Mvh Erik d.y. 2. jul. 2016 kl. 01:24 (CEST)

Enig. --TorbjørnS (ʦ) 2. jul. 2016 kl. 01:34 (CEST)

Wikipedia to the Moon: invitation to edit

Three weeks ago, you were invited to vote on how to take Wikipedia articles to the Moon. Community voting is over and the winning idea is to send all ‘’featured articles and lists’’ to the Moon. This decision means that, starting today, Wikipedians from all language communities are warmly invited to intensively work on their best articles and lists, and submit them to Wikipedia to the Moon. The central site to coordinate between communities will be Meta-Wiki. You will find an overview and more information there. Hopefully, we will be able to represent as many languages as possible, to show Wikipedia’s diversity. Please feel kindly invited to edit on behalf of your community and tell us about your work on featured content!

Best, Moon team at Wikimedia Deutschland 1. jul. 2016 kl. 16:10 (CEST)

Spesial:Lenker hit

En funksjon som jeg bruker en del er denne Spesial:Lenker_hit til en wp-side. Men det er en ting jeg lurer på knappen for Skjul/Vis transkluderinger men er usikker på hva som er den egentlige forskjellen på skjul og vis i denne sammenhengen ?

I tillegg kunne jeg tenkt meg en funksjon slik at man kunne utelukke transklusjonslenker fra rene navigasjonsmaler (godt mulig at dette blir noe vanskelig å gjennomføre da definering av rene navigasjonsmaler er noe uklar/diffus.) Er det noen som kan utdype eller forklare noe om dette ?

Med håpefull hilsen Migrant (diskusjon) 2. jul. 2016 kl. 14:43 (CEST)

De tre lenkene som setter opp filtreringer er «transkluderinger», «lenker» og «omdirigeringer». Den første er maler som er transkludert i siden. Den andre er innkomne lenker fra andre sider. Den tredje er innkomne lenker fra omdirigeringer. Alle lenker blir sporet i en egen tabell, og hvis disse endres på noe vis så kan (må) siden oppdateres. Spesialsiden for «Hva lenker hit» bruker noen av disse «merkede» lenkene. (Lenkene finnes i en tabell beskrevet i mw:Manual:pagelinks table, og merkingen hentes inn ved såkalt «join» med andre tabeller.) Transkluderinger i siden er egentlig ikke noe annet enn en spesiell lenke som medfører at litt av lenket side puttes inn i artikkelen. Vi kan antakelig lage en fjerde som er innkomne lenker fra pekersider, disse kan også skilles ut. Lenker som brukes i navigasjonsmaler er ikke merket på noe vis, men kanskje kan vi skille navigasjonslenker fra brødtekstlenker. Dette er vanskelig for merkingen vi bruker er egentlig knyttet til merking av kildesiden, og det er ingen forskjell på en lenke i brødtekst og i en navigasjonsmal i så henseende. Noe slikt må i tilfelle bli satt opp av utviklere. — Jeblad 2. jul. 2016 kl. 17:18 (CEST)

Nyhetsbrev for VisualEditor

På meta så er det satt opp et nyhetsbrev for VisualEditor, på en lignende måte som tech news. Neste utgave kommer ut søndag 3. juni, så de som interesserer seg for slikt, eller vil få en litt dypere innsikt i hva som skjer burde nok ta en kikk på det. Man kan få det automatisk levert på diskusjonssiden sin, på samme måte som tech news.--Telaneo (Diskusjonsside) 30. jun. 2016 kl. 15:35 (CEST)

Jaggu meg tru, det havnet på torget. Se Wikipedia:Torget#Editing News #2—2016.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. jul. 2016 kl. 23:00 (CEST)

Får ikke igang «innholdsoversettelse»

Jeg prøver å få igang en innholdsoversettelse, men får det ikke til. Jeg har vært inne på beta, huket av for «innholdsoversettelse» og lagret. Jeg får opp alternativet «oversettelser» under «bidrag», men klikker jeg der, får jeg bare opp et grått skjermbilde med kun den øverste wiki-menylinja («Min diskusjonsside», «Innstillinger» osv.), ellers intet. Uansett hvilken side jeg starter fra. Hva gjør jeg feil? Hebue (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 12:19 (CEST)

Trykk F5. Noen ganger henger den, å refreshe siden pleier å fikse det.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. jul. 2016 kl. 12:20 (CEST)

Nei, det hadde ingen effekt. Hebue (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 12:22 (CEST)

Slett cookies? Kan være noe som krangler der. Prøv også å slette nettleserens mellomlager. &action=purge i slutten av URL-en ordner det.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. jul. 2016 kl. 12:25 (CEST)

Gå til innstillinger - tillegsfunksjoner - huk vekk «Patruljering: Legg til en boks for siste endringer med klikkbare lenker». Logg eventuelt ut og inn i tillegg, så skal det fungere. --- Løken (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 12:44 (CEST)

Takk begge to! Nå er jeg i gang. Hebue (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 12:47 (CEST)

Transportmaler - flere opp på hverandre

Den nye veimalen "fjellovergang" er artig å bruke for å markere hvor fjelloverganger er f.eks. på E6 (har brukt Vegvesenets oversikt http://www.vegvesen.no/trafikk/html/savedsearch.html?id=605). Men det ser ikke ut til å funke i kombinasjon med andre, f.eks. mal for nasjonal turistvei Fylkesvei 55. Noen ideer? --Mvh Erik d.y. 3. jul. 2016 kl. 17:58 (CEST)

Malen er ikke særlig egnet til bruk sammen med turistveimalen. Den erstatter bakgrunnsfargen for turistvei med bakgrunnsfargen for fjellovergang, dette kan gi inntrykk av et en veistrekning er fjellovergang eller turistvei, noe som kan virke forvirrende. Mvh BjørnN (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 21:21 (CEST)

Ja det var nettopp det. Det er kanskje umulig å kombinere to slike maler - og da må vi prioritere en av dem? Et annet spørsmål: Turistvei-merket styres laget med to koder: {{turistvei-start}} og {{turistvei-slutt}}. Lønner det seg å gjøre noe lignende for fjellovergang slik at det blir lettere å legge inn kode? Nå markeres slutten på fjellovergang bare med to }} og da skal man holde tunga rett i munnen. --Mvh Erik d.y. 3. jul. 2016 kl. 21:36 (CEST)

En trenger bare å kopiere innholdet fra {{Fjellovergang}} til {{Fjellovergang-start}} og så fjerne </div>. {{Fjellovergang-slutt}} får samme innhold som {{turistvei-slutt}}, dvs </div>. Malene kan fremdeles ikke brukes sammen, og dersom en turistvei slutter i løpet av en fjellovergang vil det gå helt galt - resten av fjellovergangen vil bli markert som turistvei og ikke som fjellovergang. Mvh BjørnN (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Maler i maler i malrommet fungerer på et slags vis, men maler i maler i hovedrommet får folk til å gi opp. Alternativet med å splitte dette i start- og sluttmaler er ikke bedre, det skaper ubalanserte maler som er tyngre å håndtere. — Jeblad 3. jul. 2016 kl. 22:57 (CEST)

Ja da er det best å unngå bruke mal-i-mal, men muligens bruke start-slutt formatet, for fjelloverganger med mange ting mellom start og slutt er det vanskelig å holde rede på. Manana. --Mvh Erik d.y. 3. jul. 2016 kl. 23:37 (CEST)

Editing News #2—2016

Les dette på et annet språk • Abonnementsliste for dette flerspråklige nyhetsbrevet.

Visste du at?

Det er enkelt og raskt å sette inn en referanseliste.

Plasser musepekeren der du vil vise referansene (vanligvis på bunnen av siden). Åpne opp «Sett inn»-menyvalget og klikk på «Referanseliste»-ikonet (ser ut som tre bøker).

Hvis du bruker flere grupper med referanser, noe som er ganske sjeldent, så vil du ha muligheten til å spesifisere gruppen. Hvis du gjør det, så vises bare referansene som tilhører den spesifiserte gruppen i den referanselisten. Til slutt, klikk på «Sett inn» i dialogboksen for å sette inn referanselisten. Denne listen vil endres mens du legger til flere fotnoter og referanser på siden.

Du kan lese og hjelpe med å oversette bruksanvisningen, som har mer informasjon om hvordan man bruker VisualEditor.

Siden det siste nyhetsbrevet, har VisualEditor-utviklerne fikset mange problemer. Oppslagstavlen deres er tilgjengelig på Phabricator. De prioriterte oppgavene for øyeblikket er å forbedre støtten til arabiske og indiske skript, og å tilpasse VisualEditor for bruk på Wikivoyage og Wikisource.

Siste endringer

VisualEditor er nå tilgjengelig for alle brukere på de alle fleste Wikivoyage-utgavene. Den ble også gjort tilgjengelig for alle bidragsytere på fransk Wikinytt.

Enfanesredisgering er en funksjon som kombinerer knappene «Rediger» og «Rediger kilde» til bare en fane, som heter «Rediger». Funksjonen har blitt rullet ut på flere Wikipedia-utgaver, blant annet den ungarnske, polske, engelske og japanske Wikipedia-utgaven, i tillegg til alle Wikivoyage-utgavene. På disse wikiene så kan du endre innstillingene for denne funksjonen i «Redigering»-delen på Spesial:Innstillinger. Utviklerne jobber med tilbakemeldinger for å forbedre funksjonen før de ruller den ut for flere folk.

Fremtidige endringer

«Lagre siden»-kommer til å bli omdøpt til «Publiser siden». Dette vil påvirke både VisualEditor og wikitekstredigering. Mer informasjon er tilgjengelig på Metawiki.

VisualEditor vil bli tilbydd til alle bidragsytere på de gjenværende «Fase 6» Wikipedia-utgavene i løpet av de neste par månedene. Utviklerne vil vite om det føles naturlig ut å skrive på ditt språk i VisualEditor. Vennligst legg inn tilbakemeldingene dine og språkene du har testet det med på denne tilbakemeldingstråden på mediawiki.org. Dette vil påvirke flere språk, blant annet arabisk, hindi, thai, tamil, marathi, malayalam, urdu, farsi, bengali, assamesisk, arameisk og andre.

Utviklerne jobber for øyeblikket med å rulle ut VisualEditor på Wikisource, for å etter hvert gjøre den tilgjengelig som en betafunksjon, og til slutt for alle brukere. (T138966)

Utviklerne jobber med å lage et moderne wikitekstredigeringsgrensesnitt. Det vil se ut som VisualEditor, og kommer til å kunne bruke Citoid og andre moderne verktøy. Dette nye redigeringssystemet kommer kanskje til å bli tilgjengelig som en betafunksjon rundt september 2016. Du kan lese om dette prosjektet på engeneral statusoppdatering på Wikimedia-e-postlisten.

La oss jobbe sammen

Vil du lære opp nye bidragsytere i å bruke VisualEditor? Har du hjulpet med å sette opp Citoids referansesystem på wikien din? Har du skrevet eller importert TemplateData for dine viktigste kildemaler? Er du villig til å hjelpe nye bidragsytere og mindre samfunn med VisualEditor? Vennligst list deg opp på VisualEditor Community Taskforce.
Lær hvordan du kan hjelpe med å forbedre det «automagiske» citoid-referansesystemet i VisualEditor, ved å lage Zotero-oversettere for populære kilder på ditt språk! Se tech talken av Sebastian Karcher for mer informasjon.

Hvis du ikke leser dette på ditt foretrukkede språk, så hjelp oss med oversettelser! Abonner på oversetternes e-postliste eller kontakt oss direkte, så vi kan varsle deg når neste utgave er klar. Takk!

m:User:Elitre (WMF), 3. jul. 2016 kl. 19:20 (CEST)

Ekstern Tool for Wikidata

Synes dette eksterne verktøyet var ålreit å se. Det kalles Navel Gazer (users statement addition counts) og finner ut hva et brukernavn legger til mest av eller om man vil hvem som legger til en bestemt property på wikidata. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 19:18 (CEST)

Ikoner og farger

Har fire ikoner som bør få bedre farger og muligens form. De er varianter over ikonet som brukes for hjelpelenka på blant annet Spesial:Siste endringer. De bør gjenbruke de samme idéene, det vil si at de er flate, monokromatiske (med unntak av ansatsfarger), osv.

De fire ikonene er

signalerer «god», «riktig», eller «ok»
signalerer «feil», «uriktig», eller «not ok»
signalerer «utsatt», «mangler», eller «ukjent»
signalerer «nøytral»

Jeg tror at fargene bør roes ned, nå er det rene signalfarger. I fargene som brukes av Wikimedia i logoer osv er metningen (saturation) satt til 100% og verdi (value) satt til 60% for rødt og blått, mens grønt er 67/60. Det virker bra for rødt og grønt, dvs 100/60, men gult blir møkkete. Er det noen som har et forslag til hvordan fargen skal skrus for å virke riktig?

Det er litt mer informasjon om hvordan de sal brukes på mw:Help:Spec/Page indicators. — Jeblad 4. jul. 2016 kl. 00:00 (CEST)

Hva med farveblinde? De ser vel ikke om det er godt eller gæli? 193.90.152.210 4. jul. 2016 kl. 01:33 (CEST)

Det står på den lenkede siden hvordan disse brukes, og der fremgår det også at de brukes sammen med en forklarende tekst.[1] Et skjermskudd vises til høyre. Det gjør det mulig for selv blinde å finne ut av dette. For de som har normalt fargesyn er det imidlertid langt raskere å oppfatte fargekodingen, i tillegg til at fargene er ganske standardisert i testing av programkode. Det er ikke nødvendig å kunne testing av programkode for å løse dette problemet, det er nødvendig med kunnskaper om design og fargelære. Hvis en ønsker å sjekke hvordan farger oppfattes av fargeblinde kan en for eksempel bruke denne siden. — Jeblad 4. jul. 2016 kl. 04:45 (CEST)

Lærte en gang i tidenes morgen at det var bedre å unngå rødt og grønt i sånt. Trafikklys var ok siden ting stod over hverandre og i fast orden. 193.90.152.210 4. jul. 2016 kl. 07:38 (CEST)

Mener det gir best UX å bruke forskjellige figurer (former) i tillegg til forskjellige farger, ikke bare for fargeblinde men også for generell tydelighet. Less is more; Foreslår de velkjente hverdagsheltene hake, kryss (evt. utropstegn), spørsmålstegn og strek for henholdsvis god, feil, ukjent og nøytral, eventuelt med ring eller ramme rundt. Standard-paletten til Bootstrap har greie farger som er passe duse, kanskje disse kan brukes til inspirasjon. - Soulkeeper (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 19:53 (CEST)

Lagde noen alternativer på bakgrunn av forslag. Det fjerde ikonet er jeg ikke helt enig med meg selv hvordan bør være, eller egentlig hva det lenker til. Fargene er omtrent midtveis mellom de tidligere og WMF sine logofarger.

De tre symbolene er

signalerer «god», «riktig», eller «ok»
signalerer «feil», «uriktig», eller «not ok»
signalerer «utsatt», «mangler», eller «ukjent»

Har ikke sjekket hvordan de blir seende ut, og om det røde ikonet blir tilnærmet svart. [Virker greit, størst problem ved rød-blindhet/Protanopia, men det indre symbolet er greit synlig.] — Jeblad 6. jul. 2016 kl. 01:08 (CEST)

Gjorde seg med differensiering i symbolene, ja. :) Men fortsatt litt mye metning i fargene, syns jeg. Tester (css-fargene lime, coral og khaki): ✓ × – - Soulkeeper (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 12:56 (CEST)

Wikidata - "lagre" ikke klikkbar

Jeg har nettopp lastet opp et portrettfoto av Helge Holden, og prøvde å legge inn en infoboks vitenskapsperson i artikkelen om ham. (Infoboksen ble da omtrent like lang som artikkelen, og må gjerne fjernes for min del). I Wikidata står Norges tekniske høgskole som arbeidsgiver. Denne institusjonen ble integrert i NTNU i 1996. Jeg forsøkte derfor å endre til "Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)", men WD lot meg ikke lagre. Lagreknappen var lysegrå og uvennlig. What to do? Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 10:59 (CEST)

Fikk det til. Vet ikke helt hvorfor, skrev inn NTNU og fikk da opp noen valg, bl.a. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og da ble lagre-knappen aktiv. Varme hender™? - den nye Snåsakaillen? ;-) mvh, --Apple farmer (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 11:09 (CEST)

Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 12:51 (CEST)

Overspesifisert etikett. Navn må matche etiketten eksakt, alternativt ved å bruke dropdown-lista som dukker opp når du har skrevet tilstrekkelig mye av navnet. Skriver du for mye, for eksempel ved å legge på en parentes, så vil du ikke lengre få treff. ~Det vil si, noen få bokstaver inn i parentesen fungerer det og så er det stopp. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 00:18 (CEST)

Syden

Syden er tidligere opprettet som artikkel på wikipedia, men er så slettet:

   2015-07-04T16:47:15 Bjørn som tegner (diskusjon | bidrag) slettet siden Syden (Intetsigende innhold (per #9): ikke egnet som omdirigering)

Er ikke dette emnet seriøst nok til å være en artikkel på wikipedia? Selvfølgelig avhengig av innholdet! Ser på nb.no at Syden har vært et litterært begrep fra 1800-tallet, så det er ikke et "nymotens" påfunn.--Eivindgh 1. jul. 2016 kl. 13:11 (CEST)

Artikkelen var i praksis innholdsløs. Men det kan sikkert lages en artikkel om begrepet, må bare finne noen passende referanser for hvor grensene går.--Telaneo (Diskusjonsside) 1. jul. 2016 kl. 13:14 (CEST)

I såfall bør det vel skrives en faktabasert artikkel om emnet. Syden var vel opprinnelig et begrep som ble konstruert av reisebyråene og som ble brukt om Spania (mulig kanskje det til og med bare var Kanariøyene), mens nå for tiden har jeg til og med hørt Thailand bli kalt for Syden. Og da er vel den "moderne" definisjonen så vid at bare det er sol der, så er det Syden. --TorbjørnS (ʦ) 1. jul. 2016 kl. 15:06 (CEST)

Syden svarer vel opprinnelig til norden, både i en generell og i en europeisk (jamfør Syden og Norden) betydning. Så sent som rundt siste verdenskrig blir de amerikanske sørstatene, "the South", kalt Syden i norsk litteratur, for eksempel i Per Vogts biografi om Lincoln (1947). Det kan synes som om "sydenferie" har blitt ensbetydende med "badeferie". Utviklingen av begrepet hadde forsåvidt vært interessant å lese en artikkel om. Erik F. 2. jul. 2016 kl. 23:42 (CEST)

Nja, Norden har en nokså universell betydning (i engelsk språk som Nordic countries); det er så vidt jeg vet ingen som bruker dette begrepet om Sibir, Canada eller Alaska. Men Syden er mer kontekst-avhengig, slik vi bruker det om Spania etc. Hebue (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 11:05 (CEST)

Fremvisning av kvalitetsmål

I forbindelse med testing av kode kom det opp et spørsmål om hvorvidt en skal vise frem testresultater. Samme typen problemstilling finnes for artikler, slik som for «utmerkede og anbefalte artikler». I det siste tilfellet er det kanskje mer entydig positivt at det sies at artiklene er gode på noe vis. Testresultater er ikke nødvendigvis noe som gir gode resultater, og i menge tilfeller er resultatet langt fra godt. Noen typer kvalitetsmål kan være slik at de indikerer både «1», «lite godt», og regulær strykkarakter. Dette gjelder både for kode og ordinære artikler.

Problemet vi da står ovenfor er at en del brukere kan oppfatte slike offentlige karakterer som vanskelige, ref for eksempel diskusjonene om bruk av malen «kildeløs». En tilsvarende problemstilling for kode er måltallet «w:cyclomatic complexity», hvor mange eksisterende moduler får regulær strykkarakter. Dette måltallet bør være mindre enn eller lik 10, og kan være opp til 15. Passerer det 25 så vil det utløse advarsler i mange systemer. Jeg har selv begått noen moduler på over 40 og har dermed «strøket», men vi har kode i produksjon på rett under 150. (Faktisk har vi noen som er mye verre, men jeg gav opp å finne ut av koden.)

Litt teknisk om «cyclomatic complexity»: Dette tallet måler hvor mange veier det finnes gjennom en kodesnutt, og ideelt sett så må antall veier prøvd av tester være tilsvarende. Det er noen triks for å redusere antall tester, men det er langt igjen til 150.

Hva gjør vi når slike automatiserte måltall angir at artikler eller kode har svært lav kvalitet? Poster vi beskjeden offentlig, viser den kun når siden redigeres, eller bruker vi private meldinger i beskjedsenteret? Jeg tror det er akseptabelt å vise frem resultatene, hvis det er objektive måltall, men jeg tror også det ligger an til en del ømme tær. Eller skal vi la dårlige resultater være private? — Jeblad 5. jul. 2016 kl. 16:22 (CEST)

En anonymisert oversikt over feil i prosjektet for å legge en list og sette et mål hver og en kan strekke seg etter. Det kan være motiverende. Kombinert med private meldinger om at en er ansvarlig for det og det. Noen er sterkere på masokistiske motiveringer der en piskes og vises frem i offentlighet med alle feil og mangler. Men min informerte mening er at en bredere og mer effektivt kan motivere ved å dele opp, hvis det går, i privat beskjed og offentlig anonymisert prosjekt informasjon.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 16:38 (CEST)

Det jeg tenkte på var at det vises frem anonymt på den aktuelle siden hva som var/er feil, men at ømme tær oppstår fordi noen har eierforhold til den aktuelle siden. Når vi viser frem hva som er galt kan vi sette på sporingskategorier, hvis vi ikke skal vise frem hva som er feil så kan vi ikke bruke dem. Det er mulig å tilbakeføre enkelttekst til spesifikke brukere, det er nødvendig om vi skal bruke private meldinger, men ønsker vi det? Bruker vi private meldinger så kan vi vise frem problemsider på overvåkingssiden. Det krever litt mer koding, men er fullt mulig. — Jeblad 5. jul. 2016 kl. 17:01 (CEST)

Aha, så du ser for deg å effektivisere ved å distribuere ansvar for retting av feilene til flere kodere/redigerere, og i den sammenheng vil en få frem hvem som er ansvarlig for at feilene oppsto i utgangspunktet? En vil kunne samle statistikk over hvem som er ansvarlig for mest feil, og et rankingsystem vil gå i bakgrunnen?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 17:17 (CEST)

Jeg vil helst unngå ~~å si~~ at systemet skal si hvem som har stått for hvilke feil. — Jeblad 5. jul. 2016 kl. 18:06 (CEST)

Det er jo ikke hvem som har gjort feilen som er viktigst her men hva som er feil i de aktuelle artiklene så de kan rettes opp på dette samarbeids- og dugnadsprosjektet og da er en sporing en måte å finne de eventuelle feilene som foreligger. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 18:26 (CEST)

Om det gikk an for bidragsytere å lage diskrete spørringer som identifiserer mangelfulle artikler på eget interesseområde kunne våre ømme tær unngås. Ved hjelp av f.eks. skjulte kategorier burde det være mulig å få til. Kaitil (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 12:23 (CEST)

På Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-gadgets er det en oppføring «Vedlikehold: Lager en ekstra meny med lenker som går til Category tree intersection.» Huk av for denne og gå til Kategori:Norge, og du har fått en ekstra arkfane «Vedlikehold». — Jeblad 6. jul. 2016 kl. 23:58 (CEST)

Takker, akkurat det jeg var ute etter! Dessverre får jeg det ikke til å virke, men det ser ut til å skyldes at det er ferietid og overbelastet nett i det ellers så grisgrendte strók. Prøver sea. Kaitil (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 11:18 (CEST)

Fungerte fint. Et nyttig verktøy som kanskje burde annonseres bedre. Kaitil (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 15:05 (CEST)

Utlysning om forslag til Project Grants

Hallo! Project Grants-programmet tar nå imot forsalg fra 1. juli til 2. august for å støtte nye verktøy, forskning, offline outreach (inklusivt editathons, workshops, og lignende), organiserte prosjekter online (inklusivt konkurranser), og andre eksperimenter som er med på å forbedre arbeidet Wikimedia-bidragsyterne gjør.

Enten du trenger bare litt eller mye økonomisk støtte, så kan Project Grants støtte deg eller teamet ditt ved å dekke kostnadene som kommer av reise, materiell eller leie.

Send inn en søknad for et grant eller Lag et utkast til forslaget ditt på IdeaLab
Få hjelp med forslaget ditt i et oppkommende Hangout-møte
Lær av eksempler, slik som de fullførte «Individual Engagement Grants» eller «Project and Event Grants»

Vi aksepterer også kandidater til å bli med på Project Grants-komiteen helt frem til 15. juli.

Med mange takk, I JethroBT (WMF) 5. jul. 2016 kl. 17:25 (CEST)

Har vi noe prosjekt som vi, eller noen av oss, kunne gjøre i fellesskap? Vi må jo ikke gjøre et fellesprosjekt, men det kunne kanskje vært hyggelig å gjort noe sammen? — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 13:54 (CEST)

Forslag: Skriv deg på et eksisterende forslag, eller lag et nytt! Det må lages et forslag inne på m:Special:MyLanguage/Grants:IdeaLab, men for en foreløpig oversikt trenger vi ikke det. Vi trenger en som kan stå som forslagsstiller/prosjektleder og noen som kan bli med å gjøre jobben. Det er en del jobb å skrive forslaget og rapportene. Etterhvert får vi se hva som er mest aktuelt.

Prosjekt	Forslagsstiller	Yes I can!
Transkribering (Wikipedia:Torget#Noen dyktige programmerere?)		Hvis det brukes FST. — Jeblad
Fyord-liste (Inspire-kampanje)	— Jeblad	— Jeblad
Droneprosjekt (Wikipedia:Torget/Arkiv/2015/august#Wikidrone?)

info-boks bilde. "upright"-mulighet?

Når man setter inn et stående-format-bilde i en artikkel, kan man gi det en "upright"-kvalifikator (eller hva det heter), for ikke å få et digert bilde. Er det samme mulig på noen måte ved bruk av {{infoboks etellerannet}}? Stående bilder blir ofte uforholdsmessig store i infoboksene, synes jeg. Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 13:51 (CEST)

Dersom man går inn på innstillinger/preferences på commons og under Gadgets så finner du noe som heter Croptool. Det den gjør er at i venstremenyen på alle bilder så får du opp et menypunkt CropTool. Klikker du på det så får du opp et grensesnitt hvor du lett kan velge utsnitt av bildet og deretter lagre det, enten ved å lagre over det eksisterende eller, som du bør gjøre i de fleste tilfeller, lagre det som et nytt bilde. Se f.eks Helge Holden som du hadde satt inn bilde på over. Ofte dersom det er snakk om portretter el. så er det ikke noe problem å ta et utsnitt av bilde i f.eks kvadratisk format eller til og med breddeformat for at bildet skal passe bedre i infoboksen. TommyG (d^b) 6. jul. 2016 kl. 14:29 (CEST)

Takk for grundig hjelp, TommyG. Grei måte å "croppe"/beskjære på, men upright finnes altså ikke, hvis man IKKE vil beskjære? I dette tilfellet var det bare en fordel! Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 14:46 (CEST)

Ja, det var vel egentlig ikke et svar på spørsmålet :-) Etter å ha kikket gjennom oppbyggingen på malene så ser det ut til at det muligens går an å bruke bildestørrelse=upright. Med forbehold om at jeg langt ifra er noe ekspert på malspråk. TommyG (d^b) 6. jul. 2016 kl. 17:39 (CEST)

Takk! Kjersti L. (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 21:06 (CEST)

Ikke beskjær bilder hvis det ikke er en god grunn til å gjøre det. Dette er en destruktiv handling som påvirker andre brukere av samme bilde. Det er ingen problem å bruke upright i maler, men attributtet har også en del andre effekter som nok er oversett. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 00:22 (CEST)

Nei, det påvirker ikke andre brukere av bildet om man gjør som jeg sa man som regel bør gjøre: altså lagre bildet som et nytt bilde. Da lever både den beskjærte og originale versjonen i beste velgående. TommyG (d^b) 7. jul. 2016 kl. 07:06 (CEST)

Omdirigering og artikkel om pirog

Ordet pirog omdirigeres til Utrigger. I følge bokmålsordboken kan det bety både kano av uthult trestamme og russisk bakverk av smørdeig med kjøtt, kål, syltetøy og lignende som fyll. Er ikke sistnevnte den mest vanlige betydningen? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 00:33 (CEST)

Engelskspråklig Wikipedia har en artikkel om pirog, tilsvarende har svenskspråklig Wikipedia en artikkel om pirog, men der er interwiki til engelsk til en annen artikkel, ikke så enkelt dette. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 01:10 (CEST)

Sett opp pekerside? — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 12:01 (CEST)

Filmfestivaler

Skal navnene på filmfestivaler og filmpriser skrives på originalspråket eller på norsk? På Wikipedia har jeg registrert at flere er oversatt til norsk. Det hele blir litt merkelig når jeg skal sette opp en tabell over priser som en film har mottatt og filmfestivalenes navn vekselvis blir skrevet på norsk og engelsk. På forhånd takk. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 7. jul 2016 kl. 13:48 (CEST)

Hei, Mbakkel2. Sjekk Wikipedia:Navnekonvensjoner. Det står det «Dersom et navn består av et geografisk egennavn og et fellesnavn-substantiv, som f.eks. Polens nasjonalbank og Cairngorms nasjonalpark, bør fellesnavnet oversettes, og det geografiske navnet skrives i den formen som brukes på norsk.»

Så langt jeg kan se, er de fleste artiklene i Kategori:Filmfestivaler i tråd med den regelen. Derimot er det rom for forbedring i f.eks. Kategori:Filmpriser fra USA, men det må avveies mot en annen navnekonvensjon: «Navn som er innarbeidet i norsk bruk, som f.eks. Mont Blanc og Rocky Mountains, oversettes ikke.» Mvh M O Haugen (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 14:45 (CEST)

Takk skal du ha. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 8. jul 2016 kl. 14:50 (CEST)

I stedet for å flytte på en rekke artikler, kan det være en idé for en liste og holde seg til ett språk ved å legge inn piper på de aktuelle artikkelnavnene: [[Artikkelnavn|Visningsnavn]]. - 4ing (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 14:55 (CEST)

Compact Links coming soon to this wiki

Hjelp til med å oversette til ditt språk

Screenshot of Compact Language Links interlanguage list

Hello, I wanted to give a heads up about an upcoming feature for this wiki which you may seen already in the Tech News. Compact Language Links has been available as a beta-feature on all Wikimedia wikis since 2014. With compact language links enabled, users are shown a much shorter list of languages on the interlanguage link section of an article (see image). This will be enabled as a feature in the coming week for all users, which can be turned on or off using a preference setting. We look forward to your feedback and please do let us know if you have any questions. Details about Compact Language Links can be read in the project documentation.

Due to the large scale enablement of this feature, we have had to use MassMessage for this announcement and as a result it is only written in English. We will really appreciate if this message can be translated for other users of this wiki. The main announcement can also be translated on this page. Thank you. On behalf of the Wikimedia Language team: Runa Bhattacharjee (WMF) (talk)--8. jul. 2016 kl. 13:46 (CEST)

For en norsk oversettelse, se denne siden.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. jul. 2016 kl. 17:32 (CEST)

OTRS-ferie?

Kjære, snille, kan noen sette "OTRS-plaster" på filene jeg har lastet opp f.o.m. 14. juni, så de ikke blir slettet av en ihuga Commonspatruljør? På forhånd takk, og god ferie ETTER OTRSing! Kjersti L. (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 13:05 (CEST)

Takk, Jeblad. Da er det p.t. bare to bilder som mangler godkjenning! God sommer! Kjersti L. (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 20:35 (CEST)

Lenker til andre Wikier i løpende tekst

Sent igår kveld gjorde en bruker en oppdatering på «Vazelina Bilopphøggers» for å fjerne en direkte lenking til en annen Wikipedia. Den britiske plateprodusenten har artikkel på en.wiki, derfor lenken. I beste mening ble det istedet lenket til en navnebror på no.wiki, uten at det ble tatt hensyn til at denne personen var en ishockeyspiller.

Altså, fra ille til verre! Ikke for å disse den erfarne brukeren, men når noen lenker til noe, eller lenker om noe, må det sjekkes at lenken havner riktig sted. På no.wiki finnes tusenvis av lenker som går til pekersider, hundrevis som går til navnesøsken, og hundrevis som går til byer og steder som ligger langt fra det det burde lenkes til. Her må alle skjerpe seg, og sjekke lenkene før artikkelen forlates. I tilfellet over gikk ihvertfall lenken til riktig person før rettelsen… 46.212.128.38 9. jul. 2016 kl. 10:10 (CEST)

Så, hvorfor har du ikke fikset det? Dersom det var viktig nok for deg til å poste et innlegg på torget, så skulle en tro at det var viktig nok til å endre lenken. TommyG (d^b) 9. jul. 2016 kl. 10:39 (CEST)

Huh?? Jeg kunne rettet ett tilfelle av problemet! Istedenfor lot jeg det stå som eksempel på at tusenvis av lenkinger og omlenkinger blir feil fordi folk ikke tar seg tid til å sjekke lenkinga! Bruk hue ditt, Tommy, og les en gang til. Denne gangen har jeg uthevet det som er problemet slik at du lettere kan oppfatte hva jeg sier! 46.212.128.38 9. jul. 2016 kl. 11:24 (CEST)

Det er en tilleggsfunksjon på m:User:Jeblad/disambiguate som merker lenker til pekersider. Jeg skrev en notis på MediaWiki-diskusjon:Gadgets-definition#Disambiguate, men ingen har funnet det interessant nok til å legges inn. Selv bruker jeg globale gadgets der jeg kan, så er ikke avhengig av at det settes opp lokalt. — Jeblad 9. jul. 2016 kl. 14:41 (CEST)

Redigeringsforklaring

Retta nettopp en feil som bruker:Telaneo gjorde. Han sletta referansebelagt materiale uten så mye som en kommentar. I bidragslista hans er det få som har redigeringskommentar den siste tida. Trengs den ikke mer? 193.90.152.210 9. jul. 2016 kl. 15:01 (CEST)

Ingen tekst ble fjernet. Se på revisjonen en gang til.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jul. 2016 kl. 15:02 (CEST)

Og kanskje ta det opp med brukeren det gjelder istedenfor å lage støy for alle andre på torget?--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jul. 2016 kl. 15:03 (CEST)

Moro at du snakker om deg selv sånn som her. Du bruker flow, klinete å jobbe med. Derfor her. Skaff deg en normal diskusjonsside så er det ok. Du er forresten heller ikke den eneste som ikke skriver forklaring. Tråden kan være en påminnelse til andre også. 193.90.152.210 10. jul. 2016 kl. 01:59 (CEST)

Carillon - to artikler om samme slag

Jeg sitter og går gjennom en liste med Slag med deltagelse av Frankrike - og finner da at artiklene "Fort Carillon" og "Slaget ved Carillon" omhandler samme slag. Kunne de som har laget artiklene snakke sammen og lage en felles artikkel ? Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 23:35 (CEST)

Begge er opprettet av F.bendik. Jeg mener det bør være to artikler i og med at den ene er om en hendelse og den andre om et sted. På engelsk er det to artikler. Det er imidlertid for mye overlapp, detaljene om slaget bør stå i artikkelen om slaget. --Mvh Erik d.y. 9. jul. 2016 kl. 23:46 (CEST)

En egen artikkel om fortet har jeg intet imot - men den artikkelen som har navn av fortet, omhandler til omtrent 100% slaget. Denslags duplikater har vi IKKE bruk for...

Autokefal Dialytiker (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 23:50 (CEST)

Jepp. Rydd bort det som er for detaljert i artikkelen om fortet, gyv løs! --Mvh Erik d.y. 10. jul. 2016 kl. 00:01 (CEST)

Hvis jeg gjør det, blir det igjen tre setninger - det er bedre at en som har kjennskap til fortet, ser på saken...

Autokefal Dialytiker (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 00:10 (CEST)

Rydd unna og stubbmerk med passende temastubbmal. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 00:49 (CEST)

Fjerninga gjorde artikkelen til tull fordi det ikke blei skrevi om samtidig. La inn det fjerna igjen. Idioti å "gyve løs" på dette viset. 193.90.152.210 10. jul. 2016 kl. 01:57 (CEST)

Språkrådet – Innbyggjarnamn

Språkrådet har tydeligvis flyttet på en av sidene vi bruker som referanse i mange artikler. Siden finnes nå på www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Innbyggjarnamn/ istedenfor www.sprakradet.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Innbyggjarnamn/Innbyggjarnamn_A_H/ mfl. som de lå på før. Kunne noen botførere kjøre gjennom kommuneartiklene og oppdatere referansen? TommyG (d^b) 7. jul. 2016 kl. 09:56 (CEST)

Det du antyder er feil bruk av referanser--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 09:59 (CEST)

Hva er det som er feil med denne bruk? Hebue (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 10:54 (CEST)

Feil eller ikke, lenken peker uansett til en side som ikke lenger finnes. Glemte et eksempel tidligere. Se f.eks infoboksen på Overhalla (Der har jeg alt rettet lenken). TommyG (d^b) 7. jul. 2016 kl. 11:20 (CEST)

En referanse kan gjerne vise til en lenke som har forsvunnet. Det er et iboende problem med internett. Derfor er det arkiveringstjenester. Å forandre på referansene ødelegger integriteten til referansene, hvis ikke det blir gjort noe som motvirker det, som å bekrefte at aktuell påstand finnes på en ny url som derfor lager grunnlag for en helt ny referanse. Men jeg ser at engelsk wikipedia skriver om anbefalinger på en:Wikipedia:Link Rot og en:Link rot. (en digresjon her; bokmål wikipedia har en stubb med den missvisende tittelen Wikipedia:Døde eksterne lenker ) --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 08:46 (CEST)

Så, du mener altså at det er bedre å la referansen som ligger der bli værende, selv om lenken ikke lenger virker? Og, nei, jeg har ingen planer om å lese gjennom en «wall of text» på en:wp for å finne ut hvordan du mener dette skal håndteres. Istedenfor å bare si at det blir feil å gjøre det på sånn-og-sånn vis, så kanskje du heller kan si hvordan du mener det bør gjøres? TommyG (d^b) 9. jul. 2016 kl. 09:04 (CEST)

Det er såvidt jeg vet helt greit å vise til en tidligere arkivert side, og det er også helt greit å sette på nye referanser (eller oppdatere eksisterende) med lenker til samme stoff på andre sider. I dette tilfellet er det vel kun snakk om at Språkrådet har endret sine sider, men samme innhold er fortsatt tilgjengelig. — Jeblad 9. jul. 2016 kl. 12:34 (CEST)

Mysteriumen har rett i det iboende problemet med internettsider som kilder (og WP skal dessuten ikke være en lenkesamling). Dersom opplysningene er basert på et internettoppslag og det er oppgitt komplett referanse, så er referansen fortsatt korrekt men ikke så praktisk. Jeg mener det som i dette tilfelelt må være OK å oppdatere internettlenken, med dato og det hele, og opplysningene bør sjekkes på nytt. --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 00:50 (CEST)

Stubbmaler

De fleste stubbmalene som er relatert til geografi med formen (eksempel) «Denne Italiarelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull...» inneholder typos. For det første skal slike sammensetninger ha liten forbokstav, altså «Denne italiarelaterte...» og for det andre skal vel kanskje flere av disse ha en fuge-s, som for eksempel «Denne nordlandsrelaterte artikkelen...» eller «Denne danmarksrelaterte artikkelen». For å unngå dette kan man eventuelt omformulere disse til å inneholde teksten «Denne artikkelen om Danmark er foreløpig kort eller mangelfull...» eller «Denne artikkelen om Nordland/Finnmark/Skottland/Quebec er foreløpig...». Noen tanker? --TorbjørnS (ʦ) 9. jul. 2016 kl. 19:04 (CEST)

Støtter «Denne artikkelen om X er foreløpig kort eller mangelfull, et cetera et cetera».--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jul. 2016 kl. 19:08 (CEST)

Ja, jeg tror den er ganske grei (det er slik de svenske er formulert). Da unngår man usikkerheten rundt stor/liten forbokstav og "fuge-s" eller ikke (vet heller ikke hvordan man enkelt legger inn denne fuge-sen der det eventuelt skal være). --TorbjørnS (ʦ) 9. jul. 2016 kl. 19:11 (CEST)

Hva med "Denne Italia-relaterte artikkelen [...]" / "Denne Danmark-relaterte artikkelen [...]" / "Denne Nordland-relaterte artikkelen [...]"? (For øvrig syns jeg teksten "kort eller" bør fjernes. Hva gjør det om en artikkel er kort, hvis den ikke er mangelfull?) Nording 10. jul. 2016 kl. 02:13 (CEST)

Jo, det går også, men det er omtrent like mye arbeid å legge inn bindestreket som å forandre litt på setningen, tror jeg... Det er noe med oppsettet som gjør at jeg tror man uansett må legge inn en ny rad. --TorbjørnS (ʦ) 10. jul. 2016 kl. 02:23 (CEST)

Reformuler så en unngår disse sammensatte uttrykkene. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 03:07 (CEST)

Behov for mal for korrektur (uten språkvask)

Når jeg har tatt en artikkel (opprettet av andre wikipedianere) og fjernet språkvask-problemene mer eller mindre, så ønsker jeg en mal som utelukkende gjelder korrektur. Kan det ordnes? (Jeg antar at det er flere sånn som meg, som til tider ikke kommer til å drive med språkvask. Derimot så er det antageligvis flere som orker å ta å luke bort en eller flere språkfeil i en artikkel.) Sju hav (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 19:14 (CEST)

Najonalhelligdom? Greit eller ugreit?

Etter en tråd her på diskusjonsiden til Nidarosdomen har jeg en gang markert at en påstand er uklar og trenger en referanse. Når referanser kommer uten at de gir dekning for påstanden; markerer jeg på nytt at påstanden trenger en referanse. Siste redigering blir fjernet av M O Haugen med begrunnelsen «grenser til forstyrrelse av Wikipedia» og siden «Beskyttet «Nidarosdomen»: Gjentatt innlegging av uønsket tekst ([Redigering=Tillat kun administratorer] (utløper 28. jun. 2016 kl. 20:06 (UTC))».

M O Haugen har selv deltatt på diskusjonsiden, vi er uenige. Er det en klok bruk av adminknapper å sperre siden med den begrunnelsen? --Andrez1 (diskusjon) 27. jun. 2016 kl. 22:46 (CEST)

Andrez1 tror at vi er uenige i sak, og at jeg misbruker adminknapper for å tvinge gjennom mitt syn. Ham om det. Min vurdering er at Andrez1 diskuterer for diskusjonens skyld. Det kan han gjøre andre steder. --M O Haugen (diskusjon) 27. jun. 2016 kl. 23:15 (CEST)

Nå handlet ikke dette om hva jeg tror, men om hva M O Haugen gjør. Å hoppe rett til et personfokus hvor andres påståtte motiver blir gjort til saken. De oppfatter jeg som lite konstruktiv bølleopptreden.

En "^{[trenger referanse]}" og en "^{[av hvem?]}" er alt jeg har lagt inn på den siden. Fjerde gangen det fjernes, (andre gangen av M O Haugen), gjøres det med begrunnelsen «grenser til forstyrrelse av Wikipedia». Den påfølgende begrunnelsen for bruken av adminknappene er «Gjentatt innlegging av uønsket tekst».

Det må jeg kunne forstå som at krav om kilde og ønske om at det klargjøres hvem som står bak en påstand, betraktning: er en uønsket tekst som grenser til å forstyrre wikipedia. Er det nå det?

Om artikkelen Gris stod med en setning "grisen er et urent dyr" evt "grisen regnes som et urent dyr" så er ingen av delene alment aksepterte fakta. Helt feil er det heller ikke. Bare veldig upresist. Wikipedia:Unngå_unnvikende_uttrykk (og bedre EN:WP's) påpekning av problem og metode for å møte den type upresis påstand ville ha vært (gitt mangel på annen verifiserbar kunnskap) å bruke malene "grisen regnes^{[av hvem?]} som et urent dyr^{[trenger referanse]}". For det er noens (islam, jødedom) relgiøst begrunnede oppfatning at sånn er det med den saken.

Tilsvarende har NO:WP artikkelen Nidarosdomen. Ifra 2004-formuleringen «Nidarosdomen er Norges nasjonalhelligdom.» som har vandret til dagens «Nidarosdomen (...) betraktes som Norges nasjonalhelligdom.» Hvem som ser det sånn er en nødvendig presisering her, og kilder for påstanden. Det er hva jeg har etterspurt, og det er hva som blir fjernet. Som med grisens evt urenhet - er Nidarosdommens hellighet / nasjonale hellighet / hva som leder til betraktninger av bygget som «Norges nasjonalhelligdom» - noens religiøst begrunnede betraktninger og ståsted. Det er relevant for artikkelen.

Wikipedia kan ikke både fungere som et faktabasert leksikon _og_ religiøs eller politisk propagandaplattform. At individer og grupper har religiøst eller politisk baserte standpunkter, det er det plass til i et faktabasert leksikon. Å ikke tydeligjøre eller å aktivt tåkelegge hvem som mener hva; gjør wikipedia til en propagandaplattform. Når adminknappene brukes til å beskytte sånnt; hva beskytter det, og hva forstyrrer det? Andrez1 (diskusjon) 2. jul. 2016 kl. 03:26 (CEST)

Kan ha noe å si hvilke utsagn du tagger. Den ene tagginga di var totalt unødvendig, de andre har jeg ikke sjekket. Alt trenger ikke tagges! 176.11.41.118 2. jul. 2016 kl. 04:00 (CEST)

@176.11.41.118: Hvilken? Andrez1 (diskusjon) 2. jul. 2016 kl. 10:46 (CEST)

På'n igjen 10. jul. 2016 kl. 16:38 (CEST)Andrez1 (diskusjon)

Kanskje det er på tide at du tenker deg litt om og gjør en ny vurdering på om dette virkelig er en såpass viktig kampsak at den er verdt å diskutere i det vide og brede? Jeg har forståelse for at du åpenbart har rett og alle andre tar feil men er det ikke på tide at du likevel beveger deg videre og heller lar denne lille "feilen" bare være der? TommyG (d^b) 10. jul. 2016 kl. 17:42 (CEST)

Dette er viktig. Det er ikke akseptabelt å la den store feilen "bare være der". 89.8.39.113 11. jul. 2016 kl. 06:15 (CEST)

Artikkelen bør være mere nøyaktig, og sitere "karakter av nasjonalhelligdom" (som er en ullen måte å si at det egentlig ikke er en nasjonalhelligdom, men den ligner på noe slikt, for noen). Dessuten bør det stå i artikkelen (og ikke bare i referansen) at den ulne formuleringen stammer fra en svulstig tale fra kulturministeren til Kirkemøtet. Den andre referansen er et partsinnlegg - et lovforslag - i forbindelse med statsbudsjett. Ingen av disse er autoriteter på nasjonalhelligdom. Norge har fjernet kristendomsundervisning som eget fag i grunnskolen. Norge har ikke nasjonalmoskeer og heller ikke nasjonalkirke eller nasjonalhelligdommer. Fint at Andrez1 har tatt opp saken. Hvis ikke artikkelen åpner snart, så tror jeg saken bør tas opp med noen personer som ennå ikke har hørt om saken. 89.8.39.113 11. jul. 2016 kl. 06:15 (CEST)

@TommyG Det er nok flere enn Andrez1 som mener dette er feil, blant annet undertegnede. Selv lurer jeg på hvorfor det tydeligvis er gangbart å omtale Andrez1 på måter som ville fått andre blokkert, men noen er kanskje likere enn andre? — Jeblad 11. jul. 2016 kl. 08:55 (CEST)

Kursiv i henvisning til forskrift eller lov

Skal henvisning til forskrifter eller lover skrives i kursiv ?
Eksempel : I Norge er MARPOL 73/78 tatt inn som gjeldende forskrift i FOR-2012-05-30-488 Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger. mvh --Pmt (diskusjon) 2. jul. 2016 kl. 18:03 (CEST)

Forskrifter har gjerne lange pludrete navn som følge av ønsket om juridisk presisjon. I skrivende stund er den sist vedtatte

«Forskrift om endring i forskrift om budsjett, rekneskap, kontroll og revisjon for skolar med rett til statstilskot etter friskolelova (økonomiforskrift til friskolelova)» (FOR-2016-07-04-874)

Jeg ville lagt fullt navn til forskriften i en referanse (så den blir søkbar) og brukt kortnavn i selve artikkelteksten. Har den ikke kort navn eller kjent kortnavn ville jeg bare omtalt den som «forskriften». I eksemplet over ville jeg kalt Forskrift om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger simpelthen for miljøsikkerhetsforskriften. Det ser ut som det er slik Sjøfartsdirektoratet omtaler denne forskriften. Hvis det juridiske kronglete navnet legges i referanse bortfaller hele spørsmålet om kursiv eller ikke. Dersom sitér-knappen i visuell redigering benyttes med lenker fra Lovdata, kommer også fullt navn på forskriften fram i all sin gru. H@r@ld (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 08:09 (CEST)

Bilder fra musikkfestivaler

I sommer tar jeg bilder på en del musikkfestivaler i Norge. Målet er å få lagt opp bilder av band og artister til Commons og at disse bildene blir brukt i artikler som omhandler artistene. Musikkfestivalene er en fin anledning til å dekke mange artister på relativt kort tid. Resultatet blir at svært mange artist- og bandartikler kan bli illustrerte med bilder. I tråd med målet til Wikimedia om å øke kvinnerepresentasjonen har jeg prioritert konsertene med kvinnelige artister.

Så langt har jeg dekket Piknik i Parken i Oslo, og Q25 Quarten i Kristiansand. De første bildene er oppe på Commons, og i løpet av de neste månedene vil flere komme opp.

Gjenstående oppgaver Når bildene er lastet opp gjenstår det litt arbeid med å kvalitetssikre informasjonen og ta i bruk bildene. Om noen vil bidra til dette er det til stor hjelp :)

Ta i bruk bilder

Legge bilder til artikler (spesielt band og artister).
Oppdatere artikler, bytte ut bilder som er utdaterte, uskarpe eller av dårlig kvalitet. Et eksempel er artikkelen om Sivert Høyem, som jeg mener har fått et bilde som bedre viser artisten (før og etter).

Bilder kan plukkes fra følgende kategorier:

Identifisere ukjente/ikke-identifiserte artister Mange artister har med seg backingmusikkere som ikke er oppført i festivalprogrammet. Andre band har utvidet med flere artister i anledning konsertene. Følgende kategorier inneholder bilder hvor det er behov for å identifisere musikerne og oppdatere infoteksten.

For ordens skyld kan jeg legge til at jeg har fotoakkreditering på alle arrangementene som jeg dekker, og fotografering skjer i henhold til de regler som festivalene, management og artistene har satt for hver konsert. Jeg søker dessuten Wikimedia Foundation om å få dekket reiseutgifter til de festivalene som er utenfor Oslo (Rapit grants ordningen). Toresetre (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 16:45 (CEST)

Utrolig bra. TommyG (d^b) 4. jul. 2016 kl. 16:56 (CEST)

Suverent. Slik kan (og bør) det gjøres! --Mvh Erik d.y. 4. jul. 2016 kl. 17:27 (CEST)

Bra tiltak. Men er det lov å spørre hvilke festivaler du ser for deg å dekke Toresetre ? PS. Synes lista på Notodden Bluesfestival i år ser lokkende ut. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 19:24 (CEST)

Hyggelig at dette blir godt mottatt. Jeg har inne søknad om akkreditering på et par flere festivaler i sommeren og vi får se hvor mange som svarer positivt. Notodden hadde vært moro å dekke men jeg er desverre bortreist den helgen. Toresetre (diskusjon) 4. jul. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Neste festival er forøvrig Stavernfestivalen førstkommende torsdag. Toresetre (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 00:13 (CEST)

Som Tore skriver, så har han en søknad inne hos Wikimedia Participation Support program. Det kan være nyttig med anbefalinger (Endorsement) der. https://meta.wikimedia.org/wiki/Grants:TPS/Toresetre/Concert_photography_at_Q25#Endorsements Hogne (diskusjon) 6. jul. 2016 kl. 14:27 (CEST)

Anbefalinger

De som ønsker å støtte dette prosjektet med sin anbefaling kan gjøre dette her. Siden prosjektet ble utvidet til flere festivaler, samt at jeg ble anbefalt å bruke Rapit grants-ordningen har søknaden blitt flyttet hit. Toresetre (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 15:01 (CEST)

Kortfilmer

Jeg har fått vite i dag at det er konsensus på Wikipedia for IKKE å opprette artikler om kortfilmer, såfremt de ikke er betydningsfulle eller har vunnet priser. Jeg synes det er merkelig for en kortfilm er jo et kunstnerisk produkt på lik linje med en langfilm. Vi må heller ikke glemme at fram til 1915 var det kun kortfilmer. D.W. Griffith og Edwin S. Porter startet sine karrierer med å regissere kortfilmer, og Charles Chaplin laget bare kortfilmer til The Kid i 1921. Ingen av disse filmene har vunnet priser og om den tidlige produksjonen til Griffith og Chaplin er like betydningsfull som den senere, er vel et tema for diskusjon.

Kortfilmer har med årene kommet i bakgrunnen og skyggene for langfilmene. Mange etablerte filmregissører, som senere har vunnet mange priser (slik som Steven Spielberg og Bent Hamer), har laget kortfilmer. Hvis Wikipedia har som mål å dekke en filmkunstners totale karriere må jo alle hans/hennes verker tas med.

Jeg skriver mest artikler om norske langfilmer eller utenlandske langfilmer med norske skuespillere, manusforfattere, regissører eller produsenter. I den senere tid har jeg oppdaget at Bent Hamer tidlig i sin karriere regisserte noen kortfilmer i Sverige. Jeg har også oppdaget at norske skuespillere har medvirket i svenske kortfilmer.

En må heller ikke glemme at alle de første norske TV-filmene var kortfilmer produsert av Fjernsynsteatret. Å ekskludere disse er jo å ekskludere en del av norsk TV- og kulturhistorie.

Reklamefilmer er kortfilmer, men også en helt spesiell kunstart. Skal Wikipedia mangle artikler om disse? Det ble lagt ned et stort arbeid i tidlige norske reklamefilmer, med kjente teaterfolk i hovedrollene, folkeeventyr som litterære forelegg og trickfilming inspirert av Georges Melies.

Hva med alle novellefilmene som bygger på kjente verker av norske forfattere slik som Tarjei Vesaas? Det er nemlig ikke bare romaner som kan filmatiseres. Skal disse filmene ekskluderes kun på grunn av lengde og ikke innhold?

Hvis det skal utarbeides relevanskriterier for kortfilmer mener jeg at følgende må gjelde:

Alle norske kortfilmer som er basert på norske forfatteres skjønnlitterære verker.
Alle utenlandske kortfilmer som er basert på norske forfatteres skjønnlitterære verker eller som har norsk regissør, norsk produsent, norske skuespillere eller norsk manusforfatter.
Alle TV-kortfilmer som er produsert av NRK Drama / NRK Fjernsynsteatret / NRK Barne- og ungdomsavdelingen.

Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 8. juli 2016 kl. 15:20 (CEST)

Jeg vet ikke om jeg er helt enig i dette. Jeg synes at kortfilm normalt ikke er notabelt nok for egen artikkel på wikipedia. Det er svært få som ser dem og oftest vises de kun på egne kortfilmfestivaler (kanskje med unntak av de som er laget for TV). Når det gjelder eldre kortfilmer så synes jeg de faller i en litt annen kategori. Disse ble laget da i en tid da dette var normallengden (og de er oftest temmelig lange til å være kortfilmer - 30-40 min?). Sagt på en annen måte så synes jeg det er forskjell på kortfilm som er laget som «kortfilm» og eldre stumfilmer som er bare er kort. Jeg antar det går et skille rundt 1920 da normallengden for film ble som i dag.--Ezzex (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 15:38 (CEST)

Synes Bruker:Mbakkel2 har et litt snevret geografisk blikk på dette ettersom wikipedia et et internasjonalt leksikon på norsk og ikke først og fremst et leksikon for Norge. Og bør vel derfor tenke i globale like retningslinjerså slik fremheving av norske vinklinger mener jeg blir feil. Så da blir jeg litt usikker på hvordan innkludere disse kortfilmene, men innkorrigeringen fra bruker:Ezzex ser ikke så «gæ'ern» ut. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 16:04 (CEST)

Jeg synes iallefall kriteriet «alle norske ...» faller på sin egen urimelighet, med tanke på hva dette prosjektet er. Dette er ikke norsk wikipedia, men wikipedia på norsk.--Ezzex (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 17:19 (CEST)

Enig, her trengs det et mer omfavnende relevanskriterium, noe som kan brukes på filmer av alle nasjonaliteter.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. jul. 2016 kl. 17:26 (CEST)

OK, jeg burde ikke ha skrevet «alle norske....» for jeg vet jo at dette er Wikipedia på norsk. Jeg mener at alle kortfilmer som er basert på kjente forfatteres skjønnlitterære verker må med (novellefilmer), likeledes de som er produsert av nasjonale kringkastingsselskaper og ellers slike hvor notable skuespillere, regissører og manusforfattere medvirker. Ellers tror jeg Ezzex har glemt at kortfilmer av og til også vises som forfilmer på kino. Å trekke et skille mellom kortfilmer laget før og etter 1920 er merkelig. En kortfilm er en kortfilm. Det er rart at en films lengde skal avgjøre om den er relevant for Wikipedia eller ikke. Jeg sammenlikner en kortfilm med ei novelle. Skal en følge prinsippet om lengde må man heller ikke skrive artikler om noveller, kun om romaner. Etter Ezzex' begrunnelse ville ingen av Ivo Caprinos dukkefilmer bli omtalt på Wikipedia. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 8. jul 2016 kl. 17:40 (CEST)

Jo da. Caprinos filmer er så viden kjent at de er notable i all mulig betydning av ordet. Derimot er de kortfilmene som gar blitt slettet (og som er slettenominert) helt ukjente filmer som har fått minimal oppmerksomhet. Ja kortfilmer vises av og til som forfilmer på kino, men det er vel ikke blitt gjort de siste 30 år. De vises også noen ganger som pausefyll på TV. Enkelte av disse kortfilemen som har fått artikkel er dessuten veldig korte (ofte bare noen få minutter), men jeg skal ikke lage en debatt om hvor kort eller lang en korfilm bør være for å være notabel.--Ezzex (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 18:35 (CEST)

Man skal ikke fremheve det norske på en spesiell måte. Dine uttalte målsetninger med å promotere det norske går mot wikipedias prinsipper. Jeg tror i og for seg at det noen ganger kan være vanskelig å unngå dette, men man må passe seg for å vinkle en artikkel ut i fra et sær-norsk perspektiv eller legge overdrevent stor vekt i norske aktører. Jeg vet ikke om hvorvidt det er så lurt å fremheve at den ene hovedrollen i f.eks. en svensk film spilles av en norsk skuespiller. Tror det holder å nevne navnet hvis vedkommende har egen artikkel.--Ezzex (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 16:08 (CEST)

Og jeg mener – mer eller mindre som med alle emner – at dersom det kan skrives en artikkel med gode referanser og med flere opplysninger enn de mest banale, så skal det en god del til for at vi skal si nei takk til den. Men i blant kan det være et godt alternativ å skrive en samleartikkel om flere objekter innen samme kategori. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 20:57 (CEST)

De filmene som Ezzex refererer til nedenfor er kortfilmer laget av ukjente mennesker, kanskje amatører og med kun lokal distribusjon. De filmene jeg skriver om er omtalt i Svensk Filmdatabas. I motsetning til flere av kortfilmartiklene nedenfor er mine artikler utrustet med referanser. En del av de kortfilmene jeg har omtalt er også vist på festivaler, én har også vunnet en pris i München og samtlige er laget av notable filmfolk. Flere av dem har laget langfilmer også. Kjente og notable skuespillere er med. Én av filmene er sågar co-produsert av Sveriges Television. Jeg har da vært på Wikipedia såpass lenge at jeg kan trekke skille mellom en amatørkortfilm med et budsjett på 1000 NOK til en profesjonell kortfilm med et budsjett på nesten 1.5 millioner SEK, som Ezzex også har ønsket å slette. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 10. jul 2016 kl. 21:14 (CEST)

Jeg støtter meg litt på Mbakkel2 her. Som flere har skrevet, så lenge kortfilmen er relevant og har referanser, bør det gå fint. Dette kan være kjente kortfilmer fra anerkjente festivaler, kortfilmer fra kjente regissører, omtalte kortfilmer, prisvinnende kortfilmer (hvor prisen i viss grad er godt kjent) o.l. Kortfilmene nedenfor er som Mbakkel2 sier uten særlig relevans, og ble laget av ukjente folk. Vi må se på kortfilmene individuelt, og ikke skjære alle under én kam. // Mvh Torfilm (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 23:15 (CEST)

Man må uansett hat visse notabilitetskrav til kortfilm (når man skal vurdere). Jeg mener at kun et fåtall av dem er notable for wikipedia, kanskje ikke mer enn 5 % av de som utgies og vises på festival. Jeg mener jeg har en del med meg på det (basert på tidligere slettediskusjoner). Flere av kortfilmene til Mbakkel er dessuten laget av ukjente folk - folk som bare har laget kortfilmer. Jeg må ærlig innrømme at jeg finnet helt latterlig at en kortfilm på 8-9 minutter skal være notabel. Ofte har de et platt innhold og lages av folk som trener på å lage langfilm. Jeg synes ingen av de jeg nominerte er notable. Den ene (Happy Hour) handler om «Tre karer sitter på ei kro, drikker øl og snakker om absolutt ingenting» (Dette er faktisk innholdfortegnelsen).--Ezzex (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 23:43 (CEST)

Jeg trodde ikke at Ezzex' synsing skulle avgjøre hvilke artikler som er relevante for Wikipedia. Nå er tydeligvis det nyeste relevanskravet at han skal like handlingen også. Sleep er notabel på engelsk Wikipedia. Den består av et langt opptak av Andy Warhols nære venn John Giorno mens han sover i fem timer og tyve minutter. Denne hadde vel nær sagt gjort seg bedre som kortfilm. Happy Hour, som Ezzex er så kritisk til, ble faktisk regissert av Bent Hamer. Filmen omtales på følgende måte på Filmweb og på følgende måte på Filmfront. Det er ikke noe makkverk.

Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:02 (CEST)

Filmfront ?? Det må være den latterligste filmsiden på nettet. De filmene de har inneholder oftest bare opplysning om tittel, år og en oppramsing av skuespillere. Dette er uansett filmsider som vel tar sikte på å omtale alt av film (slik som IMDb). Den filmen du nevner har dessuten fått minimalt med omtale. Den nevnes bare i en bisetning over Hamers filmer.--Ezzex (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:20 (CEST)

Da får du slettenominere eller endre på innholdet i denne artikkelen Filmfront, for da har Wikipedia skrevet feil. Jeg ser jo hvordan du hele tiden forandrer på kravene. Først var det fordi de ikke hadde mottatt utmerkelser. Da jeg fant fram til dem, var det fordi de var laget av kortfilmregissører (som om de skulle ha mindre verdi enn langfilmregissører). Da jeg skrev at langfilmregissøren Bent Hamer hadde regissert noen av de slettenominerte kortfilmene, så var det plutselig handlingen det var feil med eller at de ikke de ble omtalt like hyppig som hans senere filmer. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 11. jul 2016 kl. 00:35 (CEST)

Jeg har ikke endret noe nevneverdig standpunkt. Jeg synes fremdeles at kortfilmer stort sett er unotabelt. Når det gjelder kortfilmer fra kjente regissører så har jeg vel sagt noe sånt som at det kanskje kunne være et kriterium til kortfilm (selv heller jeg mer imot, spesielt siden langfilmregisører ofte startet opp som kortfilmmakere). Når det er sagt så vil jeg jo hevde at en kortfilm laget av en som senere skulle bli en kjent filmregissør er vanligvis er noe mere notabelt en en kortfilm laget av en forholdsvis ukjent. Synes så absolutt at en kortfilmregissør er mindre notabel enn en langfilmregissør.--Ezzex (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 01:23 (CEST)

Hva slags inklusjonskriterier er det for kortfilmer, på engelsk og svensk wikipedia? Uavhengig av det, hva foreslår Mbakkel2 om følgende tilleggsforslag til inklusjonskriterier for kortfilmer: Visning på to, tre eller fem kjente festivaler for kortfilmer? Hvis slettediskusjoner har gjort urett mot noen filmer som har vunnet priser, da kan jo det rettes opp ved å ta slettediskusjonen på nytt etterhvert. Jeg tror at det blir feil å sammenligne kortfilm med spillefilm. For det første fordi kortfilm har liten mulighet for å tjene inn store penger. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 22:15 (CEST)

Hei, jeg mener at den må være laget av en notabel regissør og ha med notable skuespillere. Den må være laget av profesjonelle mennesker, ikke amatører. Om den er basert på et verk av en notabel forfatter eller produsert av et kjent kringkastingsselskap er bra. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 22:21 (CEST)

Kortfilm: Andre slettediskusjoner

Tidligere slettenominerting av kortfilmer. Nesten alle ble slettet.

Wikipedia:Sletting/Nordtrønderen (kortfilm) (2013)
Wikipedia:Sletting/Ringer i vannet (2013)
Wikipedia:Sletting/Blod eller Vann (2013)
Wikipedia:Sletting/Cannibal forest (2010)
Wikipedia:Sletting/Gratulerer (2010)
Wikipedia:Sletting/Jackpot (film) (2013)
Wikipedia:Sletting/FadderSpladder (2010)
Wikipedia:Sletting/Dødsangst (2011)
Wikipedia:Sletting/Thea Linnea (2015)
Wikipedia:Sletting/Fisher price detective (beholdt) (2010)
Wikipedia:Sletting/Utukt (film) (2016)
Wikipedia:Sletting/Grådighet (film) (2016)
Wikipedia:Sletting/Emono (2013)
Wikipedia:Sletting/Samlebåndet (2013)

Andre slettenomineringer som er reletert til kortfilm:

Wikipedia:Sletting/Varg Winge (2014)
Wikipedia:Sletting/Ingrid viken (2014)
Wikipedia:Sletting/Remi Melbråten (2013)
Wikipedia:Sletting/Ida Nikoline Kristoffersen (2010)
Wikipedia:Sletting/Kenneth Olaf Hjellum (2010)

VisualEditor og konvertering av referanser

De som ønsker å prøve muligheten til å konvertere anonyme referanser, det vil si referanser som kun er et nummer, kan prøve søket insource:/\<ref\>\[https?:\/\/[^\ \]]+?\]\<\/ref\>/(søk) (1244 treff). Dette vil finne oppføringer på formen «1^[1]». Gå ned til referanseseksjonen i artikkelen, klikk på kareten ved referansen du vil konvertere, da kommer du opp igjen til der referansen står, klikk på «rediger» for å åpne VisualEditor, klikk på referansemerket, klikk på «konverter» og «sett inn», og deretter «Lagre».

Det er vanligvis uproblematisk å konvertere slike referanser, men det er ikke alltid citoid kommer opp med noe fornuftig. Noen ganger er ikke den eksterne nettsiden slik at underlagsdata lar seg høste, og noen ganger nekter nettsteder å svare når forespørselen kommer fra et annet land. I noen tilfeller er det omveier, men det er ikke klart hvordan problemet kan løses generelt.

Et tilsvarende søk etter referanser som kun har en lenketekst er insource:/\<ref\>\[https?:\/\/[^\]]+?\]\<\/ref\>/(søk) (27 636 treff). Det er ikke alltid like opplagt at disse kan erstattes, det ligger av og til ekstra info i lenketeksten.

Vi har en god del steder hvor det er skutt inn ekstra mellomrom, disse kan søkes opp med insource:/\<ref\>\ +\[https?:\/\/[^\]]+?\]\<\/ref\>/(søk) og insource:/\<ref\>\[https?:\/\/[^\]]+?\]\ +\<\/ref\>/(søk). De ekstra mellomrommene foran og etter må fjernes for at knappen for konvertering skal bli tilgjengelig. Det er et tilsvarende problem med maler, men de skaper kluss nå søke-malen brukes så de må skrives inn manuelt. — Jeblad 12. jul. 2016 kl. 06:56 (CEST)

Flaggmal

Kan noen hjelpe meg med en flaggmal av dette flagget til Nasjonalkoalisjonen av syriske revolusjons- og opposisjonskrefter? Prøvde først å bare bruke flaggmalen til Syria fra 1932, men det skiller seg litt fra dette flagget i proporsjoner. TorbjørnS (ʦ) 12. jul. 2016 kl. 21:43 (CEST)

Kan man gjøre slik at dette flagget kommer opp hvis man legger inn {flagg|Syria|2012}/{flagg|Syria|2016} eller eventuelt {flagg|Syria|2012b}/{flagg|Syria2016b} (siden det kanskje er et alternativ til nasjonalflagget) etc at man får opp dette? I og med at nasjonalkoalisjonen er anerkjent som Syrias regjering av Norge, er det kanskje naturlig? --TorbjørnS (ʦ) 12. jul. 2016 kl. 22:14 (CEST)

Har fikset en brukbar løsning selv, så man kan bare se bort fra denne diskusjonen. --TorbjørnS (ʦ) 13. jul. 2016 kl. 00:17 (CEST)

visuell eller synlig redigering

Apropos VisualEditor-terminologi, i det siste har utviklerne begynt å tone ned VisualEditor som egennavn til fordel for visual editing (som motstykke til source editing). Jeg har oversatt dette med visuell redigering, som er omtrent like lite intuitivt som jeg antar det må være på engelsk, men som i det minste gir en klar assosiasjon til VisualEditor. Jeg ser nå at noen har endret/rettet dette til synlig redigering. For å unngå redigering frem og tilbake tenkte jeg det kunne være greit å høre hva andre synes. Er det bare jeg som synes synlig redigering er enda mer uforståelig enn visuell? – Danmichaelo (δ) 11. jul. 2016 kl. 20:03 (CEST)

Vi kan jo gjenopplive det flotte og intuitive akronymet WYSIWYG fra 80/90-tallet :-) H@r@ld (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 20:12 (CEST)

VE mangler en skikkelig ordbok, kanskje det er best å starte i den enden? Det er en god del termer som utviklerteamet er nokså egne på, så tror det er lurt å starte prosessen med en klargjøring av hva de mener. — Jeblad 11. jul. 2016 kl. 23:46 (CEST)

Hvis Danmichaelo ikke tar seg tid til å vente å se, foreslår jeg da å skrive "visual editing, heretter kalt visuell redigering". Kanskje visuell redigering bør være i anførselstegn for at terskelen for å tukle med begrepet, kanskje blir litt høyere. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 21:30 (CEST)

Kanskje er direkte redigering et begrep som er dekkende og som kan innarbeides på norsk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 21:57 (CEST)

Umusikalsk?

Er det helt umulig å fjerne musikkinstrumentet siter fra Visual Editor (tydeligvis hverken noen lett tilgjengelig hjelpeside om det på norsk her, eller andre steder)? Hvis det er forbudt å endre navnet til Referanser, Fotnoter eller noe annet som det fleste forstår, så må det da være mulig å endre det til Sitér som vel er hva man forsøker å formidle.

Og hva med det man får opp når man trykker på musikkinstrumentet? Plutselig står det Legg til referanse øverst, så det var visst ikke så umulig allikevel. Men under der, hva skal man velge når man skal vise til en avis. Vi har Nettside, Nyhetssak, Pressemelding, Bok, Tidsskrift og helt nederst, Standardform - men altså ingen avis.

Noe av hensikten med Visual Editor var vel å gjøre det enklere å bidra? Når det er slike feil og andre hindringer så virker det neppe helt etter hensikten, for å si det slik... Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 14:35 (CEST)

Aviser er en spesifikk form for publiseringskanal, den generelle beskrivelsen er en nyhetssak eller daghending om du vil være nøyaktig. Kanalene omtales som dagspresse og ukespresse. I din verden vil nyheter på nrk.no bli avisnyheter, men kanalen er web og har løpende publisering. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 14:41 (CEST)

Ok, siden jeg er den eneste som bruker begrepet aviser lenger (ref. «din verden») så kan vi gjerne la det ligge. Men hva med musikkinstrumentet siter Jeblad? Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 15:09 (CEST)

Jeg har rettet «siter» til «sitér», men merk at bruk av «é» i bestemte former ikke er påkrevd etter 2005. [Skal vi bruke acute e (é) i disse tilfellene så bør vi muligens bli enige om det.] Noen steder hvor vi har brukt «referanser» skal det være «sitering». Antakelig burde vi skrive en hjelpeside hvor vi presiserer forskjellen på sitering og referanse, dvs når vi gjengir noe fra en kilde og når vi bare henviser til en annen tekst. Citoid er ment brukt for begge typer henvisning. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 15:22 (CEST)

Synes å huske at jeg endret på translatewiki fra «Legg til en sitering» til «Legg til en referanse» siden det var så mye diskusjon her om det, hvor bare Jeblad mener «sitering» er bedre. Jeg endret ikke «Siter» på translatewiki siden jeg ikke fant riktig systemmelding. Nå har jeg funnet den. Meldingene vi vil endre er MediaWiki:Citoid-citefromiddialog-title («Legg til en referanse», siden Jeblad har endret den på translatewiki kommer den snart til å bli «Legg til en sitering») og MediaWiki:Citoid-citefromidtool-title (kanskje MediaWiki:Citethispage, MediaWiki:Citethispage-change-submit eller MediaWiki:Citoid-citefromidtool-title, vanskelig å se hva som er hva her) («Siter», snart «Sitér»). Det er ikke verre enn at en administrator overstyrer disse lokalt hvis Jeblad absolutt vil ha sin vilje på translatewiki.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 16:10 (CEST)

Det er litt fler enn nowiki som bruker Mediawiki, så vær så snill å gjør korrekte oversettelser og ikke bare lag noe du tror er riktig. Oversettelsene skal være faktisk korrekt. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 16:46 (CEST)

Jeg er ikke alene om å mene at «referanse» her er riktigere. Uansett, hvis «sitering» absolutt er riktigere for alle andre enn oss, da har du vel ikke et problem med at vi overstyrer lokalt?--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 16:49 (CEST)

At jeg blir overstyrt av tenåringer som er administratorer og mener de har rett er ikke noe nytt. ;/ — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 16:56 (CEST)

Jeg hadde ikke tenkt til å gjøre overstyre det, men nå er det mulig for noen her med litt mindre teknisk innsikt enn deg å gjøre det. Alle de andre som klager på det vet ikke hvordan man skal gjøre det. Derfor spør de på ting og torg i håp om å få svar fra noen med nok teknisk innsikt (les Jeblad) om at det blir endret. Når da svaret er blankt «Nei.», selv om ingen andre mener at «sitering» er bedre enn «referanse», ja da er det ikke rart at folk fortsetter å klage. Det er mye mer konsensus her om å endre til «referanse» og lignende i systemmeldingene, men du rykker deg ikke uansett hva.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jul. 2016 kl. 17:03 (CEST)

Til Telaneo: At en bidragsyter som er noen år eldre enn deg og burde vite bedre forsøker å mobbe deg er ikke noe nytt, det er dessverre bare å bli vant til her - om mulig er det beste å stort sett overse han. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 17:45 (CEST)

Til alle: Å uttrykke misnøye er ikke alltid det samme som "å forsøke å mobbe". At noen forsøker å anklage andre for å mobbe, på svakt grunnlag - kanskje det bør overses. Ulf, jeg synes ditt forrige innlegg hadde lite å gjøre med diskusjonsemnet. Din siste bisetning får meg til å tenke på ordtaket: Bare tyven kaller alle andre for tyver. Sju hav (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 21:33 (CEST)

mw:Extension:CiteThisPage er en spesialside (Spesial:Siteringshjelp hos oss) for å lage siteringer ihht et antall definerte standarder. En siterer siden som en er på med lenka som går til spesialsiden. Siden oversettes i gruppen citethispage, og har ingenting med VisualEditor å gjøre. Hvis du finner systemmeldinger som kun er navnet på en utvidelse, så er dette som oftest navnet på utvidelsen slik det fremkommer på oversikter. Det skal vanligvis ikke oversettes, og ofte er navnet rett og slett hardkodet i utvidelsen. Navnene blir noen steder brukt som navn i lenker, og endrer du dem så ryker lenkene. Den aktuelle spesialsiden har imidlertid blitt flyttet og endret navn så det er kun eldre installasjoner som får problemer. Og da har jeg brukt to timer på å spore opp og rette feil, så får Ulf mene det han vil. ;/ — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 17:56 (CEST)

Det er absolutt rom for forvirring. Men noen ganger brukes sitering og referering om hverandre. Andre ganger mener en noe spesielt. Dette kan en se om vi hører med noen av de som utdanner vitenskapelige skribenter i Norge

--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 19:47 (CEST)

Er det ikke blitt en praksis på moderne norsk å skrive "sitere", der man oftere før ville brukt imperativformen "siter"/sitér? Hvis valget er mellom "siter" og "sitér", så kan det siste ordet være lettere å lese (til tider, for flere). Sju hav (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 21:18 (CEST)

Hmm, tja. Referanse eller henvisning betyr at man oppgir kilde for en opplysning. Å sitere betyr derimot å gjengi ordrett ("quote" på engelsk). Vi har å gjøre med en forveksling (false friends evt anglisme). --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 00:20 (CEST)

Litt rart at man diskuterer referanse (substantiv) eller siter/sitèr (verb). Jeg er jo der at så lenge det er substantiv man har er det best med referense istedenfor sitering, mens det som imperativ er bedre med siter enn referer, men det er mer smak og behag enn noe annet. Det er defintivt ikke galt at det står siter, i alle fall. Ellers står det avsnitt (substantiv) og sett inn (verb) i menyen, så det er ikke lett å si om man skal ha verb eller substantiv der. Det som gjør at jeg blir forvirret i Visual Editor er at det er lagt inn et sitattegn (som jeg litt forenklet velger å kalle det) der. Jeg er vant fra medier og lignende at når det står "siter" og står et sitattegn ved siden av er det snakk om et uthevet sitat, som gjerne brukes som stoppunkt. Det er også slik at bruk av slike (eller beslektede tegn) gjerne gjøres når man siterer noe(n) ordrett, og det skjer vesentlig færre ganger enn når man lager et sammendrag av det som står i kliden. I tillegg er skriftlige kllder brukt vesentlig mer enn muntlige kilder, som sitattegnet lett kan bli oppfattet som av det menneskelige øyet. Jeg ville nok latt det stå siter, men endret illustrasjonen til en bok eller lignende, selv om heller ikke det er helt presist. Jeg tror likevel at brukerne, ikke minst de ferske, lettere vi catche hva det er snakk om. Floyd (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 00:51 (CEST)

Forskjellen er ikke mellom substantiv og verb, men mellom norsk og engelsk. "Cite" på engelsk betyr ikke det samme som norsk "siter". Det er feil oversettelse (anglisme eller "false friends"). Norsk "å sitere" heter "to quote" på engelsk, altså gjengig ordrett. En journalist siterer intervjuobjektet, en akademisk tekst eller WP-artikkel henviser til en kilde (refererer). --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 10:55 (CEST)

@Erik den yngre: Skummelt med falske venner. Jeg har ikke vært oppmerksom på denne, men når du først sier det! Når det gjelder menyen «Siter» (nå «Sitér») ser jeg at de har gått for «Ange källa» på svensk, så «Angi kilde» kunne jo vært en mulighet på norsk. Eller kanskje «Kildehenvisning»? (ikke et verb, men det uttrykker klart hva menyen inneholder). Tanker? – Danmichaelo (δ) 11. jul. 2016 kl. 19:03 (CEST)

"Angi kilde" er god norsk og forklarer klart hva som er poenget. --Mvh Erik d.y. 11. jul. 2016 kl. 20:38 (CEST)

For de som ikke gidder lese: Bruk korte imperative verb. Det er proft. Krøkkete fraser er amatørfeil.

Det Floyd skriver er helt rett. De delene av brukergrensesnitt (chrome) som er involvert i handlinger hvor en bruker gjør noe skal ha verb og da helst som imperativ. Dette har med at en ønsker korte og entydige ord og fraser. Hvis en beskriver resultatet av en handling så er det mer uklart hvilken form en bør velge, men en bør alltid fortsette å bruke samme verb. Dette har med at en ønsker å forsterke brukerens mentale modell.

En har ikke en menyoppføring (en meny er mer en en gardinmeny) «å lagre», en bruker «lagre». Tilsvarende har en ikke «å lagre som …», en bruker «lagre som …». I en dialogboks for den siste snakker en ikke om «fila du ønsker å arkivere», men «fila du ønsker å lagre». Gjør det enkelt for brukeren å spore handlinger, vårt visuelle minne er uhyre effektivt! Visuelt minne er det vi husker gjennom det vi ser. Vi så menyoppføringen «lagre som …» og når dialogboksen dukker opp med «fila du ønsker å lagre» så kobler vi verbet «lagre» ved at vi visuelt gjenkjenner bildet. Vår evne til å koble komplekse bilder og fraser er begrenset, og så fort vi må begynne å tenke for å finne ut hva som er rett så faller hastigheten og feilraten øker. Kortversjonen er at en aldri skal bytte verb, eller bruke parafraser som støtter seg på assosiasjoner.

Det svenske «Ange källa» er en finitt verbfrase. Dette er tyngre å tolke visuelt enn et enkelt imperativ, men merk at når en lærer betydningen så er det nesten likegyldig hva som står der. Vi kan faktisk bytte ut ordet eller frasen så lenge de første og siste bokstavene er de samme, og de fleste ville fortsatt å bruke oppføringen uten å reflektere over at navnet er feil.

Det er noen tilfeller hvor det er akseptabelt å bruke en verbfrase, og det er i situasjoner hvor verbet alene skaper en uklarhet. Hvis en bruker «angi» så må en si hva en ønsker å angi. Det betyr ikke at en skal velge bort mer spesifikke verb til fordel for verbfraser, men at om en kun har et upresist verb tilgjengelig så er det akseptabelt å bruke en verbfrase.

Feilrater ved visuell korrelering er i alle fall studert så tidlig som på 50-tallet. Tidligste jeg vet om er en studie gjort av USAF på korrelering av radarbilder. Jeg har ikke år for korrelering av parafraser, men kan sikkert grave det frem om noen insisterer. Kortversjonen er at feilrater går i taket og hastigheten faller som en stein.

Akademiske miljø bruker så absolutt sitering, å hevde noe annet er nok ikke helt korrekt. En sitering er hva du gjenbruker i teksten og en kildehenvisning. Kildehenvisningen består av en kildemal plassert i en ref-tagg. Kildehenvisningen blir plassert som en fotnote, og det settes inn et notemerke. At selve ref-taggen og notemerket kalles en referanse er en feil som har grodd inn i hodet på folk. Kildemalen er logisk innhold og formatering, ref-taggen er fysisk plassering. At ref-taggen hadde feil navn ble påpekt for mange år siden ovenfor utviklerne, men da var det for sent, feiloppfatningen hadde satt seg.

Verktøyet kan lage en oppføring med en kildemal, men dette er bare en del av hva verktøyet kan gjøre. Kaller vi dette «referere» så er det likt med å kalle det «å kjøre» (bil) for å «gire» eller «styre». Vi har en overordnet operasjon (strategi) som er å kjøre, som så kan brytes opp i de underordnede gire, styre, osv. Vår overordnede operasjon er å sitere, vår underordnede strategi er å referere.

Merk at kildemalene er mer enn kildehenvisninger, de tar sitater, kommentarer, osv, de er kort og greit siteringer. — Jeblad 12. jul. 2016 kl. 05:25 (CEST)

Argumentasjonen ovenfor sier at korte verb er å anbefale, og helst imperativ-formen. Jeg ser foreløpig ingen svakheter i argumentasjonen. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 21:48 (CEST)

Vel, dette er fortsatt feil norsk. På norsk betyr "å sitere" eller (imperativ) "siter" å gjengi ordrett ("quote" på engelsk). I akademiske kretser bruker man ikke "å sitere" om det å angi en kilde i teksten, man kaller det "å angi/oppgi/henvise til kilde" eller litt mer upresist "referanse". En akademisk tekst som "siterer" gjengir ordrett f.eks. en politikers uttalelse (kilden til sitatet kan være en avis som føres opp i referanselisten). Se f.eks, veiledninger ved NTNU eller BI. Dette fremgår også klart av bokmåls ordbok. --Mvh Erik d.y. 13. jul. 2016 kl. 00:53 (CEST)

Jeg kan være enig med Erik d.y. i at det kanskje burde være slik han skriver, men jeg trur virkelighetsbeskrivelsen er feil. I akademia er det stor konkurranse om å bli «sitert» ofte, noe som måles av siteringsindekser. Og det dreier seg da ikke om direkte sitater, men at ens arbeider er referert til i andre artikler. Dette er velkjent i alle fall de siste tjue åra. Se for eksempel http://www.forskningsradet.no/bibliotek/statistikk/indikator_1997/4-1.html#2. På den andre sida hører jeg aldri (personlig erfaring) noen bruke verbet «sitere» i den konkrete betydninga «å sette inn ei kildehenvisning til et spesielt faktum» – da trur jeg «sette inn referanse» er det vanlige. Men det er jo litt langt å ha på en knapp. (Ellers har jeg ingen sterke meninger om trådens tema, ettersom jeg ikke bruker verken VE eller referansemaler i særlig grad.) Sommerhilsen GAD (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 07:54 (CEST)

Det er riktig at i akademiske kretser har det blitt vanlig å snakke om siteringsstatistikk, "sitering" brukes da i stedet for det omstendelige "har blitt henvist til" eller "referert i andre publikasjoner". I mangel av et enkelt norsk ord har det blitt vanlig med denne anglisismen, men god norsk er det altså ikke. Det er likevel ingen som sier "sitere" for å angi kilde. Knappen i VE er også ledsaget av anførselstegn (for direkte sitat), noe som gjør den dobbelt misvisende. Hvorfor ikke skrive "angi kilde" eller enkelt "kilde"? --Mvh Erik d.y. 14. jul. 2016 kl. 09:40 (CEST)

Hvorfor må det stå et ord der i det hele tatt? Ingen av de andre boksene i menyen har både ord og ikon. Ha et ikon av et sitattegn og en bok, så blir det forståelig for de fleste hva det dreier seg om. Floyd (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 01:17 (CEST)

Satt nettopp i en diskusjon hvor et av temaene var diskusjonstråder hvor forhold blir forklart, og så gjentas de samme for-/motinnleggene mekanisk om og om igjen. Når runddansen til slutt stopper tar siste taler det til inntekt for sin påstand, uten at innleggenes faktiske innhold blir vurdert. Joda, det er forskjell på parafrase, meningssitat og ordrett sitat. Kun siste er det engelske «to quote», men alle er inneholdt i «to cite». — Jeblad 13. jul. 2016 kl. 02:11 (CEST)

Bruken av ordet siter i den eller annen skriveform, og med det formålet det har i dette tilfellet, er riktig språk for noen, men jeg tror nok feil språk for de fleste. Jeg er enig med Floyd når det anføres at man bør bruke et symbol. Det vil være en god nok løsning for flertallet. Vi som hverken er tenåringer eller administratorer, vil tåle at de som er begge deler, overstyrer hvem det måtte være og endrer dette straks. --Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 09:07 (CEST)

Redigeringslenka ved overskrifter

Ved siden av overskriften er det en redigeringslenke, «rediger» eller «rediger kilde». Denne hører til seksjonen den står ovenfor. Skal du skrive et innlegg så skal du bruke lenka som står ved riktig overskrift, for den tar med seg tittelen som del av sammendraget. Dette gjør at det lages en lenke først i sammendraget i historikken, siste endringer, overvåkingslistene og bidragslistene. Når du er LAT og bruker redigeringslenka fra etterfølgende seksjon så blir disse lenkene i sammendragene feil.

Jeg har sagt det til enkelte av dere opptil flere ganger, men det virker ikke som det helt går inn. Hvis dere av en eller annen grunn må gjøre dette, og jeg kan ikke se noen god grunn, så rett opp teksten som står i sammendraget. Hvis du lager et nytt emne så erstatt teksten i sammendraget med teksten fra overskriften, men bruk helst arkfanen for å lage et nytt emne eller tilleggsfunksjonen som legger på en slik lenke i siste seksjonen. Nå du bruker disse så merkes oppføringen riktig. — Jeblad 13. jul. 2016 kl. 12:06 (CEST)

Siden jeg ikke forsto hva dette problemet er, antar jeg at du snakker om VisualEditor (som jeg ikke bruker)? Hebue (diskusjon) 13. jul. 2016 kl. 14:21 (CEST)

Det han prøver å si er at han ønsker at alle skal bruke redigeringslenken som står ved siden av overskriften når de skriver på tinget og torget, slik at det dukker opp hvilken tråd man har redigert i siste endringer. Mest sannsynlig for at det skal bli lettere å lese hvem som har svart på hvilken tråd. Foreksempel, har du gjort det slik som Jeblad ønsker i ditt svar tidligere, men jeg har brukt "kilderedigeringsfanen" for dette innlegget, så da er det bare å se forskjellen mellom disse to i siste endringer/overvåkningslista. Profoss (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 09:34 (CEST)

Biografi - formateringskrav

Hvilke retningslinjer gjelder må man følge for å få en biografi godkjent? Det er en offentlig person, og av hva jeg kan lese i alle maler og instrukser burde denne artikkelen oppfylle kravene. Men har opplevd tidligere at den har blitt flagget på den engelske wikipedia. Jeg har laget en for Bokmål nå. Noe jeg burde endre/korrigere?

Amanuel Kidane

Adem O. Adem (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:36 (CEST)

Hei, jeg har rettet litt i den. Jeg fant ikke en passende kategori å plassere ham i, men det kanskje du gjøre? Mvh. Orphée (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:50 (CEST)

La til kategori. Åpenbart en flink og driftig kar, men utifra WPs normale relevanskrav er denne biografien i grenseland og du risikerer at den blir foreslått slettet. Artikkelen er fint satt opp, spørsmålet om innholdet er tilstrekkelig relevant for et leksikon. --Mvh Erik d.y. 14. jul. 2016 kl. 16:03 (CEST)

Ser grei ut slik, ingenting formelt feil. Setter et lite sprøsmålstegn ved relevans som Erik her gjør, men er ikke i tvil nok for å nominere.--Telaneo (Diskusjonsside) 14. jul. 2016 kl. 17:40 (CEST)

Noen dyktige programmerere?

Hei! Jeg skulle ønske det fantes en god side/funksjon der en kunne automatisk transkribere fra forskjellige typer kyrillisk til norsk. Jeg mener at skal være greit å løse, da det er hovedsakelig bokstaver som står til latinske bokstaver, og med noen unntak utfra kontekst som sikkert kan programmeres. Jeg har lagt merke til at Google Translate tilbyr denne funksjonen på oversetting fra engelsk til russisk, så gjort er det jo før. Språkrådet har jo all data man trenger for ikke bare russisk, men også ukrainsk, bulgarsk, hviterussisk, osv. Tenkte dette kunne være en flott tjeneste blant annet for folk som skriver og oversetter her.--Simen113 (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 16:26 (CEST)

Det finnes i alle fall ett bibliotek som kan brukes, Lingua::Translit er nokså generelt, men vi mangler en del for å få det på skinner. I utgangspunktet er det kun for engelsk som målspråk og -skript. Merk at dette er for translitterasjon, til forskjell fra transkripsjon (eg. w:Phonetic transcription). Hvis det skal settes opp som tjeneste hos WMF så blir det nok for translitterasjon/transkripsjon til alle språk/skript som er innholdsspråk på våre prosjekter, og fra et utall antall andre språk/skript. Det gjør at problemet er noe mer omfattende enn kun fra kyrillisk og til norsk. Hvis noen vil lage en isolert løsning for dette prosjektet, så feel free. Ellers er det kanskje noe som kan tas som et fellesprosjekt?

Litt omtrentlig kan en si at translitterasjon er mellom grafemer («det du skriver»), mens transkripsjon er mellom fonemer («det du sier»). En annen måte å beskrive dette er at translitterasjon er mellom skriftsystemer (og litt språk), og transkripsjon er mellom språk (og litt skriftsystemer). Grensene er ikke helt entydige.

En generell løsning er blant annet aktuell når etikett mangler for elementer som brukes i infobokser. Tror dette hører inn under i18n-folka, det er de som blant annet holder på med utvidelsen for innholdsoversettelse. Dette er blitt mer presserende med innføring av «article placeholder» for elementer fra Wikidata. Det er et IRC-møte med Wikidata-teamet den 8. juli kl. 16:00 UTC [2] hvor det kan tas opp. — Jeblad 30. jun. 2016 kl. 18:57 (CEST)

Takk for svar. Kan du bekrefte eller avkrefte min antagelse at det ville vært en relativt rett frem ting å kunne programmere? I mine tanker er det kun at visse tegn står til visse tegn, og om visse tegn følger hverandre skal et annet tegn brukes. Håper det blir laget en slik tjeneste, kunne nok vært til stor hjelp på mange språk! :)--Simen113 (diskusjon) 30. jun. 2016 kl. 22:58 (CEST)

Hvis du mener at det er rett frem for kun kyrillisk ↔ norsk så er det nok det, men skal det gjøres generelt så er det nok litt vanskeligere. Vi har i underkant av 300 språkversjoner av Wikipedia, og det er vel rundt 1000 språk som kan angis som språk for tekstfelt i elementer. Med andre ord er det i størrelsesorden 300 000 språkpar. Det gjør det til et ikke-trivielt problem. — Jeblad 30. jun. 2016 kl. 23:24 (CEST)

Jeg har none Python-skript jeg bruker til dette på Wikidata. Skal ikke være umulig å få gjort om dem til Lua om det er av interesse, sånn at man kan skrive {{transkripsjon|ru|Владимир Георгиевич Урин}} og få Vladimir Georgijevitsj Urin ut (et faktisk eksempel). Jon Harald Søby (diskusjon) 1. jul. 2016 kl. 23:20 (CEST)

Hvilken av de offisielle (og uoffisielle) standardene bruker du? ALA-LC RUS, ISO/R 9, DIN 1460 RUS, GOST 7.79 RUS, GOST 7.79 RUS OLD, eller noe annet? Det er ganske mange av dem, spesielt om en tar med alle små varianter. Merk at dette bare er fra ett språk i ett skript og kun med generelt gjenbrukbare regler. — Jeblad 1. jul. 2016 kl. 23:47 (CEST)

Med fare for å ha for lite kunnskap om temaet: holder ikke språkrådets retningslinjer? (for norsk som det åpenbart er prat om her). Den malformen som Jon Harald Søby foreslår virker fabelaktig.--Simen113 (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 00:51 (CEST)

Jeblad tenker stort, han tenker å ordne for alle språk som det finnes en standard for. Det Jon har er et skript som (jeg antar) fungerer på norsk og bare norsk, men språkrådets standard. Veldig bra for oss, lite hjelpsomt for alle andre.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. jul. 2016 kl. 00:58 (CEST)

Det er nok mer det at problemet er større enn transkribering av russisk for bokmålsutgaven. Hvis en skal skrive et prosjektforslag for WMF så holder det ikke å lage en isolert løsning for oss, da må løsningen være generell. — Jeblad 3. jul. 2016 kl. 10:14 (CEST)

Kan løsningen være for alle med latinsk skript? Det snevrer det noe ned hvert fall, og inkluderer de aller fleste store.--Simen113 (diskusjon) 3. jul. 2016 kl. 23:54 (CEST)

Og ikke for å være litt egosentrisk på norsk Wikipedias vegne, men @Jon Harald Søbys malidé hadde vært fantastisk å se lansert, om enn kun for oss i første omgang. Bedre enn ingen.--Simen113 (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 15:18 (CEST)

Jeg er ikke overbevist om at en mal er veien å gå, jeg ser heller for meg en tilleggsfunksjon. Jeg brukte fem minutter å lage en enkel men nyttig interaktiv prototype, kunne noe noe slikt være av interesse? Det å gjøre selve transkriberingen fra russisk, ukrainsk, osv. til norsk i henhold til språkrådets retningslinjer bør være relativt enkelt å gjøre maskinelt, det dreier seg jo bare om noen oppslag i tabeller og et par unntaksregler. Jeg har liten erfaring med å legge til knapper og nedtrekksmenyer i Wikipedia-grensesnittet, men det kan heller ikke være spesielt vanskelig. Hvis det er interesse for å få en slik tilleggsfunksjon er det sikkert noe jeg kan se på. Mvh. Kjetil_r 7. jul. 2016 kl. 22:23 (CEST)

Det reelle behovet er en funksjon som kan ta et navn på annet språk og skriftsystem og lage en forståelig norsk form, og som kan gjøre det samme for navn fra Wikidata. Dette er aktuelt for langt mer enn personnavn. Har en denne funksjonen så kan en lage en tilleggsfunksjon som er generell ved å bruke api-et for å parse wikitekst. Dette gir en generell løsning, og ikke en spesiell løsning for transkribering fra russisk til norsk for nowiki. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:52 (CEST)

Noe slikt du la ved hadde vært fabelaktig Kjetil_r. Jeg skjønner at du tenker stort Jeblad, og det er bra, men er det ikke noen måte å få lansert dette på vår wiki innledningsvis?--Simen113 (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 12:20 (CEST)

Jeg kan bli med på å lage en generell løsning, ikke særnorsk en. — Jeblad 8. jul. 2016 kl. 13:33 (CEST)

@Simen113: siden du likte den første prototypen gikk jeg ett skritt videre, og eksperimenterte med å legge til en slik knapp over redigeringsvinduet vårt. Jeg utvikler på min private Mediawiki-installasjon inntil videre, men du kan se en animert utgave av den nyutviklede funksjonaliteten her.

Dersom det fortsatt er interessant å gå videre med å få en slik tilleggsfunksjon kan jeg arbeide videre med den nå i helgen. Jeg har stort sett jobbet med det visuelle, så tilleggsfunksjonen kan enn så lenge bare transskribere de tre strengene du så i animasjonen (som sagt: en prototype! ). Men det skal som sagt ikke være spesielt vanskelig å fullføre den slik at den kan ta enhver russisk og ukrainsk streng. Andre kyrilliske spåk kan selvsagt også legges til, men jeg tenkte å begynne med de to største. Mvh. Kjetil_r 9. jul. 2016 kl. 02:16 (CEST)

Kort kommentar selv om jeg ikke er Simen113. Jeg også kan like denne og tror den uansett kan være et greit hjelpemiddel, men det kunne være gøy å høre hva andre «forståesegpåere» også synes (forhåpentligvis uten at Kjetil_r skulle miste motet helt til å utarbeide et slikt hjelpemiddel, så kan det jo så absolutt være en start til noe som er godt brukanes på no:wp) ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 02:35 (CEST)

Jeg syns det virker som en flott løsning. Først tenke jeg at jeg ville heller ha en løsning der en limer det kyrilliske inn i en mal med krøllparenteser og fikk ut både kyrillisk og norsk transkripsjon, men så tenker jeg meg om og skjønner at man bare kan lime inn dobbelt av det kyrilliske og transkribere én. Denne løsningen her er kort sagt mye bedre (for de som ikke forstod forrige setning). Jeg syns personlig dette hadde vært meget nyttig, og, selv om jeg forstår godt at Jeblad vil ha en generell løsning, er av den oppfatning at én wiki med denne funksjonen er bedre enn ingen (så kan man fortsette arbeid mot en generell løsning).--Simen113 (diskusjon) 9. jul. 2016 kl. 04:46 (CEST)

Igjen, vanskeligheten er ikke å lage en dialogboks i Javascript og et tabelloppslag for de mest opplagte russiske bokstavene i et eller annet kyrillisk alfabetet, vanskeligheten er at det finnes fire kyrilliske alfabet for russisk og 7-8 standarder for translitterasjon fra disse. Nei, Språkrådet sin er ikke den eneste aktøren og det de sier er ikke engang en standard, men kun en anbefaling. Hvis en gjør en-gangsoversettelser når en skriver så har en også kuttet alle lenker til mulig automatikk, hvis en bruker en mal så beholdes muligheten til å oppdatere og endre translitterasjonen. I tillegg har en problemet med translitterasjon (oversetting av tegn) vs. transkripsjon (oversetting av mening), hvor det ikke er klart hva en bør velge. Beskrivelse av løsning basert på FST er på Bruker:Jeblad/Translitterasjon og transkripsjon. — Jeblad 9. jul. 2016 kl. 12:43 (CEST)

@Simen113 og andre som synes dette vil være et nyttig hjelpemiddel: Nå har jeg en fungerende tilleggsfunksjon for transkripsjon fra russisk, som bruker språkrådets 2005-regler. Koden håndterer alle eksempel-ordene i PDFen jeg lenker til samt en god del andre test caser, tilsammen rundt hundre tester. Jeg skal rydde litt opp i koden i morgen formiddag, og så legge den til som tilleggsfunksjon her på Wikipedia. Håper mange blir med på å prøve den nye tilleggsfunksjonen. Hilsen Kjetil_r 9. jul. 2016 kl. 19:35 (CEST)

Tilleggsfunksjon nå klar

Nå er den nye tilleggsfunksjonen lagt inn på bokmåls-wikipedia, se Hjelp:Transkripsjon-kyrillisk for detaljer. Håper flere vil bli med på å prøve den; alle konstruktive tilbakemeldinger mottas med takk.

Jeg lagde nå et nytt underavsnitt her på Torget for spesifikt å diskutere tilleggsfunksjonen. Jeg håper vi kan holde generelle betraktninger om translitterasjon og hypotetiske løsninger for andre språk i avsnittet over.

Hilsen Kjetil_r 10. jul. 2016 kl. 15:47 (CEST)

Flott! Gleder meg til å prøve. Herlig at mitt innlegg bar frukter. Er unntakene oppført inkludert? Håper for øvrig denne applikasjonen kan suppleres med en mal og lik det @Jon Harald Søby la frem. Kan se for meg at tilleggsfunksjonen til Kjetil r er flott for navn og begreper, mens en mal som Jon Harald Søby legger frem er nyttig for andre tilfeller, blant annet for de som ikke vil bruke tilleggsfunksjonen.

Litt usikker på hva du mener med «Er unntakene oppført inkludert»? Mvh. Kjetil_r 10. jul. 2016 kl. 16:01 (CEST)

Beklager forvirring. Mente da unntak for transkribering, som om «X er foran Y blir Y til Z»-aktige regler. Her er for øvrig Språkrådets anbefaling for andre kyrilliske alfabeter (ukrainsk, bulgarsk, osv.).--Simen113 (diskusjon) 10. jul. 2016 kl. 16:37 (CEST)

Hvis jeg forstår deg riktig: Ja, alle regler av typen «'я' blir til 'ja', unntatt etter 'с' eller 'з' når det derimot blir 'ia'» er med. Mvh. Kjetil_r 10. jul. 2016 kl. 18:09 (CEST)

Da har jeg prøvd funksjonen på flere tilfeller og den virker å fungere helt flott. Bra jobbet! En fremtidig utvidelse, når du føler for det, kunne vært de andre kyrilliske alfabeter nevnt av Språkrådet. En ting jeg kan kommentere med spørsmålstegn er aksenter over vokaler, som jeg lurer på om skal beholdes eller ikke? Jeg mener at den ikke er å se på flere transkripsjoner, der den opprinnelige kyrilliske variant bruker det. Et eksempel er пра́порщик som nå blir transkribert til práporsjtsjik. Engelsk Wikipedia, med andre, har her unnlatt aksenttegnet over a-en, noe jeg mener å ha sett lignende tilfeller av på både norsk og engelsk på andre ord.--Simen113 (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 02:22 (CEST)

Aksenten (akutt aksent) er der for å markere hvor trykket er, den er meg bekjent i hovedsak brukt i ordbøker, skolebøker, tekster beregnet på folk som lærer språket o.l. De fleste dropper slike når de transkriberer til norsk, jeg kan godt renske dem ut i tilleggsfunksjonen også. Har @Jon Harald Søby: noen formening om den bør beholdes eller fjernes? Mvh. Kjetil_r 11. jul. 2016 kl. 09:39 (CEST)

Det aller beste hadde nesten vært en ekstra funksjon der en valgte å beholde eller fjerne aksenter i transkripsjonen, men det blir vel litt mye kanskje :P. Fant et problem nå derimot. Hvis jeg har forhåndsvist siden, for så å fortsette å skrive nedenfor forhåndsvisningen, så, hvis jeg trykker på transkripsjon, så hopper siden helt til toppen. Også lignende problemer med at den alltid transkriberer første av to, selv om jeg velger at den skal trnanskribere siste. Et eksempel er et kyrillisk ord som jeg så kopierer og limer inn så jeg har to (én til transkribering, én til å forbli kyrillisk). Jeg velger så den andre av de to (til høyre) for å transkribere, men allikevel blir den første av de to transkribert. Dette er ganske merkelig og litt småirriterende.--Simen113 (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 16:29 (CEST)

Hei, jeg skal se om jeg kan få løst disse to problemene i morgen kveld. Tror jeg har en idé om hva som er galt. Hilsen Kjetil_r 12. jul. 2016 kl. 01:29 (CEST)

Nå er de to problemene fikset. Merk at du må tømme mellomlageret i nettleseren før den nye versjonen av scriptet vil bli brukt; det enkleste er kanskje å skru tilleggsfunksjonen av for så skru den på igjen.

Jeg er fortsatt litt usikker på hva jeg skal gjøre med aksentene, men jeg heller kanskje mot å la dem forbli. Dette er fordi det er en smal sak å fjerne dem manuelt dersom man ønsker det. Hilsen Kjetil_r 12. jul. 2016 kl. 21:22 (CEST)

Takk for at du løste de! Jeg er enig. Jeg har luket ut aksenttegn fra der jeg ikke ville ha, men det er klart det er nyttig om man vil markere trykk. Ha en fin dag!--Simen113 (diskusjon) 15. jul. 2016 kl. 20:08 (CEST)

Sletting av kategoriene: TV-programmer med oppstart i 1971 osv ?

Jeg mener at det vil best å slette alle kategoriene TV-programmer med oppstart i året .... Det er bedret å sorte TV-serier etter tiår siden de ikke på langt nær er like tallrike som film. Det virker også litt kunstig å ha spesifikt år siden serier ofte går over flere år. Det var vel jeg som i sin tid opprettet flere av dem.--Ezzex (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 19:03 (CEST)

Jeg synes dette virker som nyttige kategorier. Selv om en serie går over flere år, er det bare ett år som var oppstartsår. Kanskje det også burde være kategorier for årene de sluttet å gå? --TorbjørnS (ʦ) 15. jul. 2016 kl. 03:11 (CEST)

Så vidt jeg vet har vi vel også tilsvarende sluttkategorier. Er enig i at disse kan beholdes. De er litt mer spesifikke enn kategorier etter tiår. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. jul. 2016 kl. 14:52 (CEST)

Om bord eller ombord

Språkrådet og bokmålsordboka skriver om bord. Er det noen som kan kjøre en bot for å endre om bord til om bord ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 11:45 (CEST)

Handler det om ulike typer bord, eller å være ombord i et fartøy? 193.90.152.210 16. jul. 2016 kl. 11:49 (CEST)

Ombord er vel gangbart riksmål, så dette må vel eventuelt gjøres manuelt. - 4ing (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 12:22 (CEST)

Det handler om bord i et fartøy, men hvis riksmålsordboken gir ombord så er vel saken (nokså) klar. mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 12:47 (CEST)

Korrekturavdelingen: «om bord, ikke ombord. Men: ombordstigning». --S.S. Ulven 16. jul. 2016 kl. 13:01 (CEST)

Manuelle oppføringer i sitér-boksen

Sporet i Phabricator (?)
T139895

Løst, avvist

I boksen for manuelle siteringer kan vi ha inntil fem oppføringer, men jeg har bedt om at dette fikses. Hva vi tar med er definert i MediaWiki:Visualeditor-cite-tool-definition.json, og av det som er listet der finnes nettside, bok, nyhetssak (endret til «nyhet»), tidsskrift, nettside, og pressemelding. Er dette oppføringene vi ønsker å bruke, eller skal det gjøres endringer? Det ser ut som om de fire første er udiskutabelt på topp, og de resterende er mest for spesielt interesserte. — Jeblad 10. jul. 2016 kl. 16:43 (CEST)

Antall forekomster

Number of transclusions per template
------------------------------------
Web
Cite www  :     0
Kilde web :   109
Cite web  : 28155
Kilde www : 64415

Book
Kilde bok : 19732
Cite book :  3885

News
Cite news :  4178
Kilde nyhet:     0
Kilde avis:  4965

Journal
Kilde journal:     1
Cite article:     4
Kilde artikkel:  5416
Cite journal:  2166

Press release
Cite press release:   111
Cite press:     2
Kilde pressemelding:   145

Video
Cite video:    47
Kilde video:    72

Encyclopedia
Kilde oppslagsverk:   253
Cite encyclopedia:   247

Dissertation
Cite dissertation:     0
Kilde avhandling:   121

TOTAL     : 134024
Report generated on 2016-07-10T14:32:27.28859

Forespørselen ble avslått, så da må vi bli enige om hvilken 4-5 maler vi vil ha inn i boksen. — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 17:26 (CEST)

Spesifisering

Hei, jeg vet at norsk Wikipedia skal ha en internasjonal utforming. I mine filmartikler, som ellers innholdsmessig følger de utenlandske artiklene til punkt og prikke, har jeg spesifisert hvis en norsk skuespiller har medvirket i en utenlandsk film, da det kanskje kan være interessant å vite dette for de av leserne som er opptatt av dette fenomenet. Hva mener dere andre? Jeg er takknemlig for innspill. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 12. juli 2016 kl. 14:22 (CEST)

Det høres ut som en lite akseptabel framgangsmåte. Derimot kan det være at du har slingringsmonn i eksterne lenker og "Se også", for eksempel "Lenke til filmens norske skuespiller". Det er også mulig å starte en Liste over utenlandske filmer med norske skuespillere - og da bør det forklares at det dreier seg om skuespillere som er nevnt på rulleteksten. I tillegg så bør det kanskje være en grense som sier at filmer som har hatt premiere de siste seks eller 12 måneder, skal ikke nevnes på listen. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 15:18 (CEST)

Kan igrunnen ikke se at dette skulle skape noe problem. Du kan eventuelt lage en seksjon "Norske medvirkende" hvor du utdyper dette. 176.11.247.22 12. jul. 2016 kl. 16:52 (CEST)

En slik seksjon er ikke greit slik jeg ser det. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 22:35 (CEST)

Det kan kanskje ha en viss interesse på påpeke hvis en kjent norsk skuespiller f.eks. har en birolle i en stor internasjonal publikumssuksess. Men jeg vil være tilbakeholden med å trekke dette for langt. Jeg synes det blir feil hvis man systematisk har satt seg fore å fremheve norsk deltakelse i utenlandske film og tv-produksjoner. Det kan artikkelen fort få en uheldig slagside. Synes f.eks. det blir rart å ha med i innledningen at filmens executive produsent var norsk. En executive produsent (hva det nå enn er) er en noe perifer person i en filmproduksjon. Personlig nevner jeg kun regissør i innledningen, og i noen tilfeller manusforfatter. Jeg tror man må vurdere tilfelle for tilfelle og være litt tilbakeholden med å fremheve norsk deltakelse. Jeg har nok syndet mot dette selv, men vil advare mot å ha et for stor norsk fokus. Det blir selvfølgelig noe helt annet hvis man f.eks. oppretter en artikkel/oversikt som omhandler norsk deltakelse i utenlandsk film.--Ezzex (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 17:15 (CEST)

Ja, det framgår jo også av navnene at de er norske. Jeg også nevner bare regissør og manusforfatter i innledningen. Eneste unntaket er produksjonslederen Eilif Skaar, som var ansvarlig for en rekke større svenske filmer i stumfilmperioden. Han var født i Norge. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 12. juli 2016 kl. 17:26 (CEST)

Jeg tenker at for et norskspråklig publikum er det av interesse dersom utenlandske objekter har ei norsk tilknytning. Det vil derfor være verdifullt å nevne dette, men på en måte som er tilpassa situasjonen. Det skal være av stor betydning for å tas med i ingressen, mens mer trivielle ting kan nevnes mot slutten. For utenlandske filmer synes jeg også det kan være av en viss interesse å ha med opplysninger om norske visninger og mottakelsen her, mens dette er mindre viktig for andre visningsland. Men slikt avhenger jo også av den totale mengden tilgjengelig stoff om emnet. Hilsen GAD (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 18:01 (CEST)

Tror jeg vil støtte mye av dette. Desto større og mer omfattende artikkelen, jo mer kan man ta med uten at det ser rart ut. Men man bør uansett ha en del begrensninger for hva som står i innledningen.--Ezzex (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 18:08 (CEST)

Dette prosjektet ble ikke startet for å fremme ting som har med ens egen etnisitet å gjøre. Når man kommer til slutten av en film-artikkel, så tror jeg det hadde vært akseptabelt at man finner "Se også": Liste over utenlandske filmer med norske skuespillere. (Blant annet så var det en norsk skuespiller i Hollywood på 1980-tallet, med et navn som kanskje ikke "ser helt norsk ut", som tullet med en pistol på innspillingstedet og ble drept.) Når man ser listen som "Se også", så vet man at "i denne artikkelen om en film, så var det minst en norsk skuespiller". Hvis man skal følge logikken som er presentert av andre her: Det er også av interesse for norsk-svensker å lese om hvilke filmer har svenske skuespillere, og tilsvarende for norsk-polakker, norsk-mongolere, norsk-briter, norsk-tyskere osv: Dette må man jo kunne bli informert om på wikipedia på norsk. Sju hav (diskusjon) 12. jul. 2016 kl. 19:32 (CEST)

Det er et poeng at egen etnisitet ikke skal fremmes. Samtidig kan det være bra å spørre seg om hva det er en rimelig mulighet for at en god del nordmenn bosatt i Norge er gode på. Svaret kan ofte bli «Norge» eller «ting som har med Norge å gjøre». Jeg mener at det ikke er feilt at bmwikipedia er god på/har flere artikler om norske ting, kanskje bedre og/eller mer enn andre språkversjoner. Det blir ikke feilt før det blir umulig entn å få med ting om utlandet, eller det norske skal utestenges fordi vi må være internasjonale. 193.90.152.210 17. jul. 2016 kl. 14:58 (CEST)

Lenker til sider på nettet i løpende tekst

Har sikkert blitt spurt om/diskutert flere ganger før.... men kan man lenke til artikler og sider på nettet i løpende tekst ? mvh --Pmt (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 14:57 (CEST)

Aller helst ikke.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. jul. 2016 kl. 14:58 (CEST)

Når en har god grunn til det kan en lage en referanse til kilden for påstand / sak / punkt i løpende tekst. Det kan hende det gir god mening. Og det kan hende det hever kvaliteten til artikkelen.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 16:27 (CEST)

Ikke som lenke ut i fra artikkelen, men som Mysteriumen sier, mellom <ref>...</ref>-tagger så det kommer nederst. 2.150.53.114 16. jul. 2016 kl. 21:17 (CEST)

Hensynet her er at det skal tydelig fremgå av lenken hvor den fører hen. Lenker skal ikke være små hemmeligheter gjemt i teksten. I en «referanser», «litteratur/kilder»-seksjon eller seksjonen «eksterne lenker» så oppgir du hva du lenker til og hvor det er publisert og leseren vet hvor lenken fører hen. I artikkelteksten skriver vi ikke at lenken fører til Adresseavisas artikkel «Hesteidrett i Norge» av 15. mai 1998 skrevet av Hansen, da vil artikkelen etterhvert se nokså merkelig ut. Det syndes en del her med oppgivelse av referansene, legges inn bare url, eller forfatter mangler, eller utgiver mangler, mv, men plasseres lenken utenfor selve artikkelteksten, dvs i seksjonene for «referanser», «kilder» eller «eksterne lenker» så har vi et system hvor selve artikkelteksten kun inneholder lenker til bokmålsWP og leseren har en sjanse til å forstå når lenkene leder leseren ut av WP også om de noen ganger er litt ufullstendige. Vi kan også lenke til andre WP, men da må lenken ligge i seksjonen for eksterne lenker. Når vi lenker i artikkelteksten skal leseren være trygg på å at lenken går internt i samme WP som artikkelen står og når vi lenker ut av WP skal det fremgå hvor vi havner. Dette i motsetning til aviser hvor du aldri vet hvor en lenke fører hen. Vi har nok en retningslinje et sted også et sted, vet noen hvor? ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 17. jul. 2016 kl. 13:18 (CEST)

Visual Editor

Sporet i Phabricator (?)
T140574

Løst, rettet

Når jeg lagrer i VS får jeg opp dialogboksen to ganger. Jeg må skrive redigeringsforklaringen om igjen. Det er som om den spør: vil du virkelig dette? Ligger feilen hos meg eller et annet sted? Jeg har også opplevd at lenker til andre artikler lagres med streker nederst i ordet, som om det skulle være et filnavn på Commons. Er det noe som foregår i sommerferien?--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 17:23 (CEST)

Klarer ikke å reprodusere. — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 18:00 (CEST)

Samme her ved lagring i Visual Editor. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 18:02 (CEST)

Tror jeg har funnet det. Siden lagres på første forsøk, det er kun redigeringssiden som henger igjen. Det er viktig å fikse feilen, men den er ikke kritisk. Det betyr at den vil bli rettet raskt, men ikke nødvendigvis i dag. — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 18:25 (CEST)

Takk. Det var ekspeditt! --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 19:17 (CEST)

Bli intervjuet om din innsats på wiki-prosjektene - onsdag 13.7?

En journalist i Oslo vil lage en nettreportasje med ca 3 Wikipedianere. Vinklingen vil være: "... på hvem det er som bidrar på Wikipedia, hva de bidrar med og motivasjonen de har til å gjøre det. Rett og slett vise Wikipedianernes arbeid." Intevjuet vil skje førstkommende onsdag 13.7 i Oslo. Jeg håper noen har lyst til å stille opp, både kvinner og menn! Meld interesse i denne tråden eller til meg: astrid@wikimedia.no i løpet av dagen i dag.--WMNOastrid (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 11:43 (CEST)

Blir gjerne med ved en annen anledning, så denne litt for sent. --Flums (diskusjon) 14. jul. 2016 kl. 15:48 (CEST)

Bra å vite! Takk til dere som stilte opp.--WMNOastrid (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 11:10 (CEST)

Under arbeid?

Hva legger vi i at noe er «under arbeid»? At en artikkel er på siste endringer når denne er på 50 siste? 100 siste? Eller at den er redigert siste døgn? Eller siste uke? Hvor mye må den redigeres for å være «under arbeid»?

Hvis en artikkel er skrevet av en bestemt bruker, eller har vært «under arbeid», når har ikke denne brukeren ansvar for artikkelen lengre? Og hva ved artikkelen har brukeren ansvar for?

Sagt på en annen måte; når tar en bruker ansvar for å skrive eller utbedre en artikkel, og når opphører dette ansvaret? — Jeblad 16. jul. 2016 kl. 15:40 (CEST)

To uker. - 4ing (diskusjon) 16. jul. 2016 kl. 20:01 (CEST)

Er forbausa over at spørsmålet kommer fra Jeblad. Har ikke h*n vært her i 10-12 år? Hvilken mal gjelder det {{Arbeid pågår}} eller {{Under utvikling}}? Mente at h*n er blant de gamleste brukerne på wikipedia, så der for forbauselsen. 2.150.53.114 16. jul. 2016 kl. 21:15 (CEST)

Etter to uker eller 100 redigeringer alt etter hva som kommer først. mvh --Pmt (diskusjon) 17. jul. 2016 kl. 13:02 (CEST)

Finnest det forøvring en måte å se hvilke artikler der en bruker har satt på malen under arbeid ?

Bakgrunnen for spørsmålet er at malene vi bruker viser en intensjon, uten at det de er knyttet til faktisk aktivitet. Jeg tror det er en mer eller mindre diffus «noen har gjort nokså mye og midlertidig forlatt arbeidet». Hvis vi synliggjør hva en bruker gjør, så følger det også at vi må synliggjøre det vedkommende ikke gjør. Gjør vi bare halvparten så inviterer vi til «cookie licking» eller «jeg skal gjøre dette så ligg unna».

Det virker som IPen har meninger om dette, kanskje vedkommende vil formulere dette på en forståelig måte? Jeg vet ikke hva svaret er, men det virker som om dette skal være opplagt? — Jeblad 17. jul. 2016 kl. 13:57 (CEST)

Kommentar: Skal vi først ha en mal som varsler om pågående arbeid, bør den være korrekt. På norske heter det «I arbeid», ikke «under arbeid». 91 (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 07:34 (CEST)

En artikkel («noe») er under arbeid, og en person («noen») er i arbeid. Dette er ikke om å lage nye maler, vi har allerede {{Under utvikling}}, {{Arbeid pågår}}, {{Arbeid pågår2}}, og {{Arbeid pågår (skole)}}. Grunnen til at jeg begynte å se på dette var om vi kan bruke teknikker fra sosial kreditering, men da må vi ha bedre mekanismer for å finne ut hva en bruker gjør (dvs intensjonen). Jeg mistenker at dette vil bli oppfattet som litt for nærgående for enkelte, det vil vise hva en bruker gjør og hva som etterlates halvferdig, og at det derfor vil utløse alt for mye diskusjon. — Jeblad 18. jul. 2016 kl. 14:58 (CEST)

Meldinger i beskjedsenteret

Innholdet som tidligere ble kaldt meldinger (det er merket til høyre i toppen) er iferd med å bli endret fra «meldinger» til «notiser». Dette er delvis for å skille de bedre fra «varsler» (det er merket til venstre i toppen) og delvis fordi innholdet som listes der er litt hummer og kanari. Endringen kommer som en følge av endring i de engelske systemmeldingene, men endringene er nok fortsatt ikke helt ferdige. De norske utgavene er nok ikke på plass før tidligst i morgen. — Jeblad 18. jul. 2016 kl. 14:21 (CEST)

To like eksterne lenker, hvorfor?

I artikkel om Berlingske er det to eksterne lenker til samme nettsted, nemlig berlingske.dk - noen som kan forklare hvorfor? Det ser jo ikke særlig begavet ut å lenke to ganger til samme nettsted. Jeg tar det opp her da gjentatte forsøk på å få et svar på det på artikkelens diskusjonsside ikke har ført frem. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 18:08 (CEST)

Fordi ingen har fjernet den manuelt innlagte etter at {{offisielt nettsted}} ble lagt inn av en bot.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jul. 2016 kl. 18:09 (CEST)

Ok, men om jeg kjører en bot så er det vel rimelig at jeg rydder opp, om jeg ved botkjøringen har forringet artikkelens kvalitet, eller? Har sett dette på flere artikler, senest også på artikkel om Hillary Clinton. Det er selvfølgelig en detalj, men vi forsøker jo å over tid heve artiklenes kvalitet. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 19:30 (CEST)

Se Kategori:Sjekk offisielt nettsted og Kategori:Mulig dublett av offisielt nettsted. Når det er over 13 000 sider man skal rydde opp i etter botten, så er det vanskelig å overtale seg selv, og bare la det gå over av seg selv.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jul. 2016 kl. 19:36 (CEST)

- og hva med de kildeløse? Det er IMO tåpelig å kjøre bot'er i for store serier uansett hvorfor. Når en mister motet ved bare 13 000 sider, bør en ikke overse at der fortsatt er godt over 70 000 artikler som trenger kilder/referanser el. lign iflg botkjøreprogrammet + minst 20 000 som ikke er merket. For store jobber bare skremmer folk. Mye bedre å ta det litt pø om pø. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 20:18 (CEST)

Til Telaneo: Enig i at over 13 tusen sider blir mange å følge opp. Men da må det vel være så enkelt som at den som kjører en slik bot f.eks tar noen hundre artikler, sjekker at de har gått ok og når det er gjort så sjekkes nye. Det er vel ikke fritt frem for å redusere artiklenes kvalitet, selv om man kjører en bot? Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 21:04 (CEST)

Det ble diskutert om denne oppryddingen skulle være manuell eller automatisk, med de feilene det vil medføre, og meldingen var nokså klar at det skulle ryddes manuelt. En opprydding var mulig, men jeg vet ikke om det er mulig nå for det er en god del urelatert som havner i disse malene. I praksis må det skrives en bot som sjekker hva som kan hentes fra Wikidata og som så forsøker å fjerne identiske oppføringer under siste endringer. Skritt nummer to er å identifisere lenker som går til hjemmesider, og så oppdatere Wikidata med disse. Et tips er å se etter URL-er uten path, eller hvor path kun er en enkel slash (/). Det er fullt mulig å rydde automatisk, men da må det oppnås enighet om en slik opprydding. Jeg kommer ikke til å gjøre noe med dette, men kanskje noen andre vil. — Jeblad 20. jul. 2016 kl. 21:17 (CEST)

Når jeg som bidragsyter skriver en artikkel så synes jeg som et minimum at jeg må forholde meg til visse regler, som blant annet å sjekke at eventuelle internlenker jeg legger inn fungerer og går dit de skal. Tilsvarende må jeg sjekke med eksternlenker. Slik jeg ser det har den som har kjørt denne boten ikke fulgt opp med å sjekke resultatet og vedkommende bør derfor rydde opp etter seg. Slik det er nå så forringes kvaliteten på de artiklene hvor det er dobbelt sett med eksterne lenker til offisielt nettsted.

Ulike verktøy er bra, men det kan ikke frita den som benytter de fra helt grunnleggende kvalitetskontroll. Så igjen, den som har gjort denne jobben får rydde etter seg og for ettertid så får de som gjør slike jobber sørge for at de ikke gjør mer enn de kan sjekke i etterkant. Ulf Larsen (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 21:53 (CEST)

Det er klart at det må ryddes opp, og det er sagt ovenfor at det er «fullt mulig å gjøre det automatisk.» Hvem er det som har kompetansen til å gjøre det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2016 kl. 22:54 (CEST)

Vel, i dette tilfellet var det et eksplisitt ønske fra nettsamfunnet at de ville gjøre denne oppryddingen manuelt. Etter en del slike forsøk så har jeg ikke mye tro på manuelle ryddejobber, og jeg er ikke overrasket over at jobben fortsatt ikke er gjort etter et halvt år. Vi har en del brukere som har stor tro på manuelt arbeid, og det blir ofte mye leven når en sier de imot. Hvis en kan få automatikk til å fungere, så bruk det. Ikke bruk manuelle løsninger. Og nei, jeg kommer ikke til å lage noen bot eller kjøre den. — Jeblad 21. jul. 2016 kl. 00:31 (CEST)

Antakelig bedre å spørre før sånt gjøres enn etterpå. Problemet er ikke fortida men fremtida. Når jeblad ikke vil så har vi vel andre som bruker:Profoss, bruker:StigMj og flere til? Du trenger ikke å gjenta at du ikke vil gjøre noe eller hvem som har skylda, jeblad. Det er gjort. 193.90.152.210 21. jul. 2016 kl. 01:36 (CEST)

To kilder til fødselsdato

Har korrigert fødselsdato for Carsten Bleness og lagt inn referanse på det. Infoboksen viser imidlertid 27. juli, iht Store norske leksikon. Hva gjør vi da? For min del vil jeg tro at Aftenposten er mer etterrettelig enn SNL. Jeg forsøkte også å prøve å legge til referanse på 22. juli i oppføring i Wikidata - men med det intuitive grensesnittet der, så gikk det dårlig. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 06:48 (CEST)

Umåtelig

Kan følgende tolkes som en mild kritikk av bruken av ordet umåtelig, på wikipedia? (Ordet forekommer i flere artikler)

«Karl IV hadde ifølge Wikipedia «oppnådd en umåtelig stor popularitet i begge land», så etterfølgeren Oscar II hadde store sko å fylle.»

Sitatet er fra en avisartikkel på 18. juli, «Steinkappelet som vennlig sier «stopp»». 46.15.214.104 22. jul. 2016 kl. 09:09 (CEST)

Ordet signaliserer POV (point of view), på Wikipedia bør det vel derfor bare brukes i sitater, ikke i brødteksten. Mvh BjørnN (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 10:16 (CEST)

Skråblikk til wikipedia fra en avis-spalte

«Posisjonen som rikskansler opphørte strengt tatt da Adolf Hitler og Joseph Goebbels fratrådte (som Wikipedia kaller det) våren 1945». Dette sto i dag i Klassekampen på side 3.

Er det andre artikler som har tabeller som kanskje kan forbedres? Kanskje ovennevnte (som dreier seg om en tabell) kan forbedres ved at oppføringen av Hitler og Goebbels endres til en tillegstabell, der det kan stå «Selvmord», i stedet for «Fratrådte». 46.15.19.59 21. jul. 2016 kl. 21:56 (CEST)

Wikipedia har over 442 000 artikler som alle kan forbedres! Ditt forslag er en god idé. Det ikke så lett å få med alle nyanser i et hendelsesforløp i en tabell. Den skal tross alt bare gi litt oversikt. Kan ikke du eller noen i Klassekampen bare gå inn og rette på tabellen? Det er flott at dere leser artiklene, men det er enda flottere dersom dere bidrar til å gjøre Wikipedia bedre!--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jul. 2016 kl. 22:09 (CEST)

Hvorfor så stor motstand mot å hjelpe til, Trygve Nodeland? Tabeller er motbydelig å rette på. Reine kodespråket. 193.90.152.210 21. jul. 2016 kl. 22:38 (CEST)

Tabeller ganske vanskelig i "rediger kilde"-modus, men i "visual editor" går det ganske greit. I likhet med Trygve Nodeland retter jeg på artikler hele tiden. Jo flere som bidrar, desto bedre. Gyv løs! --Mvh Erik d.y. 22. jul. 2016 kl. 00:21 (CEST)

«Fratrådte» er igrunnen helt greit, det er resultatet av handlingen. Hvorvidt handlingen rent teknisk skjedde ved håndsopprekning, trykke på en knapp, eller pistol, er underordnet. Det har med at vi skal beskrive verden på et nøytralt vis, eller en tanke kynisk. Vi sier ikke at Hitler var en ond mann som fikk hele verden på dørstokken og deretter begikk selvmord, vi sier han valgte å fratre. Overlat konklusjonene til leseren, ikke mat leseren med ferdigtygde politiske betonte konklusjoner. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 01:48 (CEST)

Helt greit? Jeg antar at en ung spaltist (eller journalist som er sommervikar) har prøvd å påpeke noe som kan oppfattes lettere komisk av ungdom. Jeg tolker at man prøver å si: To bødler drepte noen millioner, og deretter "fratrådte" bødlene. Det er kanskje en litt rar måte å si at to bødler ..., og hevnens time i form av hevngjerrige soldater i fra øst som var på vei inn "fører-bunkeren", klarte bødlene å rømme i fra: Ikke ved å "fratre", men ved å henrette seg sjøl (uten å bli mishandlet først).

Jeg tror man skal ha tillit til at "problemstillingen" kanskje vil bli løst av noen som ser ufrivillig komikk, og som ser en enkel "løsning" - og vipps så er artikkelen endret.

De fleste andre kan gjerne ignorere "saken", fordi litt ufrivillig komikk gjør lite eller ingen skade på wikipedia. 178.232.51.183 22. jul. 2016 kl. 07:45 (CEST)

Jeg bidrar stadig vekk på punkter som jeg finner hensiktsmessig. (Å dele en tabell, gir jeg meg ikke i kast med i dag eller i morra, eller neste uke, eller ...)

I tilfelle alle ikke veit at alle kan redigere i wikipedia: Nå har jeg sagt det!

Til alle journalister: Jeg foretrekker at journalistikken deres - hones, finslipes og atter hones, enn at dere mot formodning bruker noe særlig tid på venstrehåndsarbeide på wikipedia! Derimot ønskes gode konkrete forslag på diskusjonssidene velkommen - ikke minst fra journalister (uansett om man opplyser om sitt yrke, eller ei).

(Hvis man skulle støtte på Michelangelos arvtaker - da spør man kanskje ikke vedkommende om hjelp til å male husveggen.)

Forbedringer i artikkelrommet mht. fraser og/eller setninger og/eller fakta - det ønsker jeg velkommen, også fra journalister. 46.212.37.93 21. jul. 2016 kl. 23:04 (CEST)

Har endra kolonneoverskriftene til «Fra» og «Til». Hilsen GAD (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 07:55 (CEST)

En brukbar løsning synes å ha kommet på plass i går [3]. Takk til de to brukerne som redigerte artikkelen i går. Nå synes jeg ikke at den samme artikkelen kan "kritiseres" på helt den samme måten igjen, jfr. skråblikket. 178.232.51.183 22. jul. 2016 kl. 07:58 (CEST)

Sorry, men [4] er ikke lengre nøytral. Hvordan Det tredje rike skal omtales har vært debattert før. Omtalen skal holdes nøytral, vi skal ikke skli ut i noen retning. — Jeblad 22. jul. 2016 kl. 23:10 (CEST)

Velkommen til Wikipedia, Jeblad, jeg ser av innlegget ditt at du er ny og ennå ikke helt fortrolig med hvordan leksikonet der alle kan bidra fungerer. Finner du noe du ikke er fornøyd med, er du sannsynligvis i stand til å gjøre en forbedring. Alle monner drar, og lykke til! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 08:33 (CEST)

Fint du har det morro, men vi har noen grunnleggende regler for innholdet. En av dem er nøytralt ståsted. Det kan være lurt å sette seg inn i dem. De andre er verifiserbarhet og ingen originalforskning. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 11:25 (CEST)

Det var ingen humor i dette, Jeblad, betrakt det heller som isnende ironi. Selv er jeg for dim til å forstå hva som har ført til at artikkelen i og med dette gikk fra nøytral til ikke-nøytral, og sannsynligvis skjønner ikke de som var så vennlige å utføre endringen det heller. Men du vet, Jeblad, og i min bok betyr det at du er best egnet til å foreta opprettingen. Eller du kan la humla suse, fortell oss bare ikke til stadighet at du kan og vet, men ikke vil noe vi andre ikke makter. Det er nok av dem som i sofaer og avisredaksjoner morer seg over alt det dumme som står på Wikipedia, men leksikonet blir ikke bedre av det. Bli en del av løsningen, ikke problemet! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:11 (CEST)

Les reglene for innhold på Wikipedia; nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning. De er ikke særlig vanskelige, så du klarer det nok! — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 12:15 (CEST)

Hva med at du gjør som Kaitil sier og blir en del av løsningen på problemet jeblad? 193.90.152.210 23. jul. 2016 kl. 12:17 (CEST)

Jeblad, om du mener å ha konstatert at jeg ikke forstår hva «nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen originalforskning» innebærer, får du plukke fra hverandre noe jeg faktisk har skrevet. På akkurat denne artikkelen har jeg ikke vært involvert, og det har jeg tenkt å fortsette med. Men du har identifisert problemet, så jeg ber deg innstendig om å delta i dugnaden også når det gjelder innhold. Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 12:51 (CEST)

Nei du har ikke bedt noen om å bidra, du har forsøkt å latterliggjøre en presisering av nøytralt ståsted. Jeg har vurdert å skrive på siden, men utfra tone og form på diskusjonen her inne så finner jeg det lite hensiktsmessig. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 13:06 (CEST)

Jo, jeg har bedt deg om å bidra, og jeg synes det er ufattelig umodent av deg at du finner det «lite hensiktsmessig» å gjøre leksikonet bedre fordi du finner tonen i denne diskusjonen ubehagelig (dessuten møter du deg vel litt i døra, rent diskusjonsteknisk altså). Min arbeidshypotese er at du atter en gang klamrer deg til et krenkelses-halmstrå, og går inntil videre ut fra at det skyldes at du har oppdaget at den opprinnelige beskyldningen er grunnløs og at du plutselig befinner deg på dypt vann. Men jeg har tatt feil før, og om jeg gjør det denne gangen også, ber jeg deg om å vise det. Du kan samtidig gjøre leksikonet bedre, og det er hensiktsmessig, det! Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 13:37 (CEST)

Du har nok rett, jeg gjør nok ingenting på Wikipedia. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)

Det var ikke det Kaitil skrev. 193.90.152.210 23. jul. 2016 kl. 14:05 (CEST)

Ingen nekter for at du gjør mye godt arbeid på Wikipedia, Jeblad, men akkurat i dette tilfellet er du bedt om å rette opp et relativt enkelt problem du selv mener å ha identifisert. Det er alt. Jeg skal stoppe nå, det kommer likevel ikke noe godt ut av dette. Kaitil (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:12 (CEST)

Les Wikipedia:Wikikette. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 14:37 (CEST)

Forekommer meg at dette er ett av WPs dill-emmaer: Nøytralt ståsted er ikke helt lett å bestemme geografisk. På en skala mellom - 10 og + 10 vil vi ikke sjelden måtte akseptere et prutningsmonn på + - 1. Ofte er det ikke så lett å finne bedre tekst, – og da er det på tide å be om hjelp. Den som oppdager større bias bør gjøre noe med det snarest. Veteraner skulle ikke behøve å benytte omveier, utenom redigeringsforklaringer etter å ha justert tekst. --Bjørn som tegner (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:19 (CEST)

Artikkelen om Tysklands kanslere er også preget av andre unøyaktigheter. Eksempler er at det bare ble holdt ett valg i Tyskland under nazistyret 1933-1945 og heller ingenting om Regjeringen Hitler. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:25 (CEST)

Regjeringen Hitler er vel uteglemt. Når det har skjedd, skyldes det kanskje den tanke at Hitler var statsoverhode såvel som regjeringssjef, og at «regjeringen» derfor ikke passer i et mønster som forutsetter et maktfordelingsprinsipp. Dette er dessuten egentlig en Liste over Tysklands kanslere. Vi mangler en artikkel om kanslerembetet - før og nå. --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:54 (CEST)

Jeg har forøvrig stilt spørsmål på artikkelens diskusjonsside om hva som medfører slagsiden. Diskusjonen hører vel hjemme der.Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 15:10 (CEST)

Pål Kibsgaard-Petersen

Noen som kan fikse Wikidata for Pål Kibsgaard-Petersen, skal kobles til Paal Kibsgaard på engelskspråklig Wikipedia. Ulf Larsen (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 07:24 (CEST)

Gjort --TorbjørnS (ʦ) 23. jul. 2016 kl. 07:38 (CEST)

Bilde i Infoboks norske kommuner

I artikkelen om Haugesund er det i infoboksen for kommunen et bilde av hovedgaten i byen. Jeg vurderte å skifte ut dette med et annet, men kan ikke se hvordan det kan gjøres. Når jeg åpner Visual Editor, forsvinner bildet bare, og når jeg bruker rediger kilde finner jeg ingen referanse til bildet i koden for infoboksen, bare i galleriet nederst, hvor det også opptrer. Hvis jeg forsøker å fjerne det der, har det ingen påvirkning på infoboksen. Hvordan kan jeg eventuelt endre bildet? --Semikolon (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 14:23 (CEST)

Det må endres på wikidata. Se etter lenken til wikidata i venstremeyen, klikk deg inn på den og finn elementet for bilde og erstatt det som står der nå. TommyG (d^b) 23. jul. 2016 kl. 14:47 (CEST)

Wikidatas manglende intuitive grensesnitt

Jeg bidrar stort sett kun på Wikipedia, noen ganger laster jeg opp et bilde på Wikimedia Commons, men selv om det kan gå lenge mellom hver gang så går det greit. Wikimedia Commons har en ganske enkel og intuitiv veiledning, så selv den som har glemt fremgangsmåten siden sist klarer det.

Men Wikidata... Var nettopp inne og så på artikkel om Thorbjörn Fälldin, der var det en ku-kode for stedet han døde. Nå har jeg jo vært på workshop med Wikidata, så selv om det er noen måneder siden tenkte jeg at det bør gå greit. Not. Når jeg kommer inn på oppslaget om Thorbjörn Fälldin er det ikke noe som sier meg - utfra hva jeg er vant til ellers - hvor jeg skal legge inn at han døde i Ramvik, som artikkelen oppgir. For å imøtegå innlegg jeg antar kommer: Ja jeg er klar over at det er hjelpesystemer og at jeg sikkert kunne finne ut av det om jeg brukte noen timer - eller dager, men det synes jeg ikke holder i det herrens år 2016.

Jeg er en stor tilhenger av Wikidata, vi burde hatt det for minst ti år siden. Men grensesnittet? Og om det av datatekniske grunner er helt umulig å lage noe annet, hvor er hjelpesider og videoer, på norsk? Skal vi få full effekt av Wikidata så må det være så enkelt og intuitivt som mulig å legge inn/korrigere/referansebelegge data der. Kanskje det beste hadde vært om Wikimedia Norge tok ballen og forsøkte å få noen millioner i utviklingsmidler, når også vår «konkurrent» Store norske leksikon har koblet seg til Wikidata og bruker det, så burde det være mulig å få gjennomslag overfor enten det offentlige eller pengesterke private velgjørere. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 15:59 (CEST)

Jeg må dessverre si meg enig med Ulf her. Wikimedia-opplasting har selvsagt noen mangler men det er ikke verre enn at man med litt fikling retter det manuelt. Wikidata er så vanskelig å forstå og bruke at jeg stort sett ikke gidder, og begrenser meg stort sett til sammenkobling av artikler på ulike språk (og det er til gjengjeld veldig enkelt). --Mvh Erik d.y. 24. jul. 2016 kl. 16:43 (CEST)

Deler av Wikidata er lagd på et vis som skalerer veldig dårlig. Det er nå et par tusen egenskaper som brukere må vite om for at utsagn skal bli riktige, og søk på navnene fungerer ikke alltid som forventet. Noe av problemet er at de mangler norske navn, men også at navnene er feil. SNL bruker semantiske data fra et utall kilder, men jeg trodde ikke de hadde koblet seg på Wikidata? Har du/dere noen lenke? — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 17:07 (CEST)

Opplasting av bilder til Commons var tidligere ikke til å forstå, men nå er det det. Enkelt og lettfattelig. Visual Editor (som jeg gjerne ville kalt direkte redigering) er en tilsvarende måte å tenke på; brukerne er skribenter, ikke programmerere. Den samme tankegang bør prege videreutviklingen av Wikidata. Man må tenke brukervennlighet. Nå er alt så presist at det samtidig er helt dødt. Det gis ingen hjelp til progresjon i arbeidet. Det kunne være interessant å vite hvilke mennesker som har tatt initiativet til de gode løsninger som nåværende Commons og Visual Editor, for de bør engasjeres på nytt.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 22:15 (CEST)

Kulturhistorisk museum (Oldsaksamlingen) og bilder

Egentlig et Commons-spørsmål, men jeg tar det her, siden det gjelder norske forhold. Jeg ser at Universitetsmuseenes fotoportal nå har bilder med fri lisens (CC BY SA-4.0). Det skulle bety mulighet for å bruke f.eks. gjenstandsbilder fra Kulturhistorisk museum. Men hvordan kategoriserer man disse bildene? "Norwegian Museum of Cultural History" viser jo til Folkemuseet. Samtidig kaller de seg "Museum of Cultural History" på nettstedet sitt. -- Vinguru (diskusjon) 22. jul. 2016 kl. 22:28 (CEST)

Vi har en kategori på Commons for Commons:Category:Historisk museum, Oslo og en som heter Commons:Category:Kulturhistorisk museum, Oslo. Den første bør legges som underkategori til den andre. Bildene fra den enkelte institusjon legges i egen underkategori, slik som det er gjort i Commons:Category:Norsk Folkemuseum, hvor den med bilder fra samlingen heter Commons:Category:Photos from Norwegian Museum of Cultural History‎. Når det gjelder Kulturhistorisk museum ser jeg at det allerede er en kategori; Commons:Category:Photos from Kulturhistorisk museum. Den ligger som en brukerkategori, jeg skal flytte den til korrekt navn og endre kategorien. Vi kan nok ikke bruke den malen som står beskrevet der. Vi bør også ha en kategori som heter Universitetsmuseenes fotoportal. Jeg kan opprette dette og lage institusjonsmal for Kulturhistorisk museum. Når man skal laste opp et bilde fra fotoportalen bør man navngi bildet med det som står til høyre for bildet i portalen. Som eksempel har jeg sett på en mumiekatt http://www.unimus.no/foto/#/search?q=mumiekiste%20katt Det bør hete noe ala Mumiekiste katt. Egypt - Kulturhistorisk museum, UiO - c47689 eller lignende det siste er museumsnummeret. I beskrivelsen av bildet bør navnet på fotografen være med. Bildet bør lastes opp uten å beskjære det, evt. beskjæring bør gjøres i etterkant med Croptool. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 09:28 (CEST)

Nå har jeg lastet opp katten jeg viste til - for å ha som eksempel/forslag til hvordan man kan gjøre det. Har opprettet noen kat. på commons osv, sjekk under bildene. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 23. jul. 2016 kl. 11:00 (CEST)

Tusen takk for hjelpen. Da skal jeg ettervert se hva jeg får ut av disse bildene (skjønt feriemodus dominerer for tiden). -- Vinguru (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 10:11 (CEST)

Microsoft Bing legger ut lenker til slettediskusjoner

Er blitt gjort oppmerksom på at Microsoft Bing legger ut lenker til slettediskusjoner, det kan være flere søkemotorer som gjør det samme. I og med at vi har et vedtak på at disse sidene ikke skal indekseres, og at vi har fått de listet i robots.txt [5], så mener jeg Microsoft bryter vårt eksplisitte ønske. Jeg har sendt de en kommentar om overtrampet, men foreløpig er det ikke annet enn min personlige mening om forholdet. — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 23:26 (CEST)

Tilfeldig eksempel fra google. Mener du at slettediskusjonene ikke skal listes opp heller?--Telaneo (Diskusjonsside) 24. jul. 2016 kl. 23:33 (CEST)

Så nå på selve robots.txt filen og ticketen på phabricator. Svaret på det er vist ja.--Telaneo (Diskusjonsside) 24. jul. 2016 kl. 23:38 (CEST)

Jeg ser at våre linjer er annerledes enn de andre språkene (som av en eller annen grunn er med i no.wikipedia.org/robots.txt). Nærmere bestemt så mangler det skråstrek på slutten. Det burde kanskje vært /wiki/Wikipedia:Sletting/ og ikke eller i tillegg til /wiki/Wikipedia:Sletting, men jeg er ikke noen robots.txt-ekspert, så jeg vet ikke om linjene matches som kataloger eller som rene strengprefikser. Denne linjen er kun å finne i den faktiske robots.txt, ikke i den Jeblad lenket til. Ters (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 02:36 (CEST)

Den lokale siden legges til den globale filen, og det er den siste som leses av roboter. Det skjer noe opprydding i fila. Oppføringene brukes som rene strenger, "The value of this field specifies a partial URL that is not to be visited. This can be a full path, or a partial path; any URL that starts with this value will not be retrieved." [6] — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 03:21 (CEST)

Kartographer

Etter hvert kommer det en utvidelse for kart kalt Kartographer hvor en kan sette på markører og tegne områder. Slike kart kan brukes i mange geografi-relaterte artikler, og ikke minst der en trenger å vise at noe har endret seg. Hva med bybrannene i Bergen? Eller Karl XII fremmarsj og beleiringer i Østfold? Vi har en del gamle kart som kan brukes som grunnlag.

De som vil prøve må nok smøre seg med litt tålmodighet, utvidelsen er fortsatt under testing. Den er foreløpig kun påslått for Metawiki og Wikipedia på katelansk, hebraisk og makedonsk. Du kan gjøre tester under egen brukerside på Meta, slik jeg har gjort på m:User:Jeblad/kart-test. Symbolet for "castle" laster ikke som det skal, kanskje du finner flere feil? — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 22:38 (CEST)

1RR og slikt

Hva mener dere/vi om 1RR? Det vil si at det kun er lov å revertere ett bidrag én gang. Hvordan skal det i tilfelle tolkes? 1RR vil si at A skriver ett innlegg som blir revertert av B, hvoretter A ikke har lov (eller mulighet) til å revertere B. Skal B endre samme teksten på nytt så må teksten reformuleres eller B må vente «tilstrekkelig lenge». Det kan gjøre det enklere for de som blokkerer andre fra å bidra ved å opptre som gatekeepers, men det vil også gjøre det enklere å blokkere gjentatt spam og andre uønskede innlegg. Fordi dette kan bli tilgjengelig via AbuseFilter så kan det reageres på andre måter enn kun å stoppe lagring av gjentatt revertering, slik som kun å tagge redigeringen som ene ytterlighet og med full blokkering som andre. Jeg tror fordelene er større enn ulempene, men jeg er usikker. — Jeblad 23. jul. 2016 kl. 15:16 (CEST)

Vi har vel ikke 3RR engang her? I så fall blir det kanskje litt drastisk å gå rett fra en rent skjønnsmessig vurdering til 1RR. Skal vi endre til en xRR-policy vil jeg føle meg mer komfortabel med 3RR, i hvert fall i en overgangsfase. - Soulkeeper (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 18:06 (CEST)

Er det noen grunn til å innføre xRR på no? En finurlig teknisk grunn? Av og til er det noe støy når begge de involverte er så skråsikre på at de har rett at de ikke ber andre brukere om innspill, men stort sett løses slike tilfeller akseptabelt, etter hva jeg får med meg. Da synes jeg slike regler blir unødvendige. Floyd (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 18:34 (CEST)

Snakker vi om artikkelrommet, eller (bare) diskusjonsfora (som her)? Hebue (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 20:00 (CEST)

Tilbakestillinger (reverteringer) er svært ofte opphav til diskusjoner som spinner ut av kontroll. Ved å tvinge skribenter til å reformulere istedenfor å revertere så får vi en utvikling av teksten istedenfor oscillering mellom to eller noen få tilstander. Det vil også fungere på masseinnlegging av stoff i mange artikler, for eksempel lenkespam.

Vi må tillate en revertering, hvis ikke vil det blokkere patruljørenes jobb. Ved at patruljørene kan revertere, mens troll blir stoppet fra å gjenta den samme teksten, så skapes det et merarbeid for trollene. Et problem er at det blir enklere å opptre som gatekeeper på artikler, men antakelig er dette problemet mindre enn redigeringskriger.

Jeg gjorde noen enkle søk på nowiki og omtrent 1 % av bidragene blir revertert. En tilsvarende sjekk på enwiki gav 5 %. Hvor mye av dette som er revertering av en tidligere revertering vet jeg ikke.

Blir det laget så vil det bli gjort tilgjengelig via AbuseFilter. Hvorvidt slike filtre blir slått på bør vel uansett diskuteres, de kan ha ganske stor negativ effekt. Noen prosjekter lar administratorer sette opp slike uten noen kvalitetskontroll, jeg tror ikke det er heldig. — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 20:54 (CEST)

Dette er en funksjon for (fuzzy)gjenkjenning av tekst, hvor det er en grense for hvor lenge en tekst kan gjenkjennes. Typisk et par timer. Funksjonen vil bli brukt i filtre, og kan dermed begrenses til noen brukergrupper eller noen navnerom. — Jeblad 25. jul. 2016 kl. 21:08 (CEST)

Jeg ser ikke at det vil funke ut fra de forutsetninger jeg ser her. For en del år siden virket det som om der var en felles praksis med at en reverterte inntil 2 ganger, og så overlot scenen til annen aktør – rett og slett for å vise at tilbakestilleren ikke var alene om å mene at innlegget ikke passet. Nå er det prinsippet tydeligvis gitt på båten, med grunngivelse i at dette var jo bare herp, så da kan jeg ta det selv uansett hvor mange reverteringer som er foregått.

Jeg må si at: Joda, det kan funke av og til overfor vandalisme – men det kan lett skli over i jakt-iver som IMO virker lite heldig for administrators troverdighet. Jeg prøver derfor selv å unngå å bli en som bare tilbakestiller og tilbakestiller - og – i tillegg – blokkerer eller låser. Det gir meg en usmak fordi jeg jo ikke er noen diktator. --Bjørn som tegner (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 21:22 (CEST)

En ting er om vi ønsker 1RR, en annen ting er hvordan det skal utføres. Det her kan fungere slik at reverterte bidrag ikke kan legges inn på nytt, eller litt mer moderat at bidragene kun tagges og logges. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 13:41 (CEST)

Jeg synes det er interessant ide å heve terskelen bittelitt for tilbakestilling, det kan ta brodden av redigeringskrig, om denne skal være ved 1Rr eller 2Rr er et annet spørsmål. Selv har jeg som patruljør ikke opplevd mange tilbakestillingskriger, så problemet er kanskje så lite at vi ikke behøver legge inne en teknisk sperre? Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 14:48 (CEST)

Da er vist du et unntak. Andre går rett som det er til redigeringskrig i selvrettferdighet og gidder knapt bruke redigeringsforklaring. 3RR er bra, om bare administratorene klarte å oppdra hverandre til å respektere det. Sånn som det er nå, er det dårlige forbilder der og fritt fram for dem som ønsker å prøve seg. Eller er det forskjell på de folkevalgte og andre? Sånn var det ikke før 2016. Nå slåss dem og bruker låsing av artikler og blokkeringer for å vinne redigeringskrigene. Fysj! 213.236.222.243 27. jul. 2016 kl. 18:09 (CEST)

Jeg tror nok at syndene har røtter lengre tilbake enn til årsskiftet. Kanskje vi som adminer bør se litt nærmere på hvordan vi utformer og forstår våre verv? --Bjørn som tegner (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 19:07 (CEST)

Wikidata, dugnad og prosjektportal

Jeg observerer at wikidata blir brukt via infobokser, så jeg har begynt å lese meg opp. Når jeg leser Wikidata:Wikidata:Infobox Tutorial forstår jeg at infoboksene skal programeres i wp:lua, og når jeg leter etter inbokser som er programert så forstår jeg at det ikke er særlig utbredt med wikidata i infoboks-poolen, selv om Wikidata:Wikidata:Infobox_Tutorial#Wikidata_infoboxes_using_existing_templates beskriver det som små grep for å klargjøre en infoboks. Er det mange som kan det her? Er det grunnlag for å lage en prosjektportal for wikidata? Er det behov for det?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Ja det kan være en tanke. Wikidata er jo egentlig genialt, men jeg må innrømme jeg forholder meg minst mulig til WDs eget grensensitt som er for slitsomt. --Mvh Erik d.y. 27. jul. 2016 kl. 16:33 (CEST)

Det er til og med en klar tanke! Sett i gang! --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. jul. 2016 kl. 22:48 (CEST)

Hjelp til med å sjekke reglene for maskinoversetting

Apertium-motoren (som vi bruker) har en del regler som beskriver hvordan det oversettes mellom språk. For å sjekke hvor gode disse reglene er så trengs det kontrolldata, en såkalt «gullstandard», som oversettelsene kan testes mot. Folka på Apertium har satt opp noen tekster de gjerne skulle ha oversatt, og disse finnes på et åpent dokument. Det er artikler som skal oversettes til nynorsk, bokmål, svensk og dansk, men det er kun oversettelser til bokmål som er aktuelle for oss. Tekstene er allerede oversatt, men trenger korrekturlesing og retting. Er du usikker på noe så sett inn en kommentar i parentes. Husk at det er originalen (kildeteksten) som skal oversettes, ikke vår artikkel! Dette er egentlig hjelp til selvhjelp, skal vi få gode oversettelser fra Spesial:Innholdsoversettelse så må vi få på plass korrektur av disse tekstene. Sett på navnet ditt når du har lest korrektur, så kan vi få på at alle sammen har bidratt til slutt. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 14:45 (CEST)

Gå gjerne gjennom de rettede utgavene og sjekk om feil er oversett!

Kalmar

Frode Grytten

original maskinoversatt tekst, versjon a → redigerbar rettet utgave, versjon a
- — Jeblad

Venedig

Ser ingen av de brave debattanter fra Wikipedia:Administratorenes oppslagstavle#Nå er det nok! Her har dere mulighet til å vise deres språkkunnskaper! — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 20:40 (CEST)

Forstår rett og slett ikke hva som forventes, og hvor/hvordan, tross flere gjennomlesninger. Oppsettet frister ikke til å brukes fra min side. Sorry! Til og med Sju Havs «setning for setning» er bedre egnet. Det jeg ser er at ordvalg kan forbedres, og syntaksen fortsatt er 60% svensk for Kalmars vedkommende. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:06 (CEST)

Nå er det slik at kun en av Kalmar-filene er ferdig, og en annen er halvferdig. Hvis du mener at noen av dem er «60% svensk» så vis at det er belegg for påstanden ved å vise hva som er rett! Hvis ikke mener jeg at påstanden din er ei skrøne. Er det min korrektur du mener er så ille så lag en ny piratepad og rett en av originalene. Det som er benevnt «originaler» er maskinoversettelser. De til høyre er enten korrekturleste eller råteksten fra originalen. Kun de tre første er fra svensk, så om du ikke liker de svenske oversettelsene så ta en av de andre. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 21:36 (CEST)

Jeg får neppe tid til å delta i dette arbeidet, men hvis jeg gjør, trenger jeg forklaring på hvorfor det finnes flere originaler for hver artikkel. Beklager, her må du nok til med mokkaskje, Jeblad. Kjersti L. (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:40 (CEST)

Tre forskjellige regelsett, som gir litt forskjellig resultat. Se på det som tre forskjellige skoleelever som skal ha retting. Apertium-folka har lagd regler for tre motorer eller «elever». For øyeblikket holder jeg på med Kalmar, elev «a». — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 21:47 (CEST)

Hvor skal man begynne ? mvh --Pmt (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 21:50 (CEST)

Ta en av de jeg har rettet (de er litt optimistisk merket "rettet") og korriger de feilene jeg har oversett. Det går helt greit om det er flere som retter i samme fila. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:08 (CEST)

@ Jeblad: Så lenge der er så tynn forklaring på hva er hva av versjonene, og hvordan noe skal gjøres, blir det ingen enkel jobb. Hvis jeg skal kunne bruke programmer av den art, må de bare bli mere brukervennlige først. Jeg går ut fra at den første siden var resultatet av Apertium - men ikke om den var siden som ikke skulle røres eller ikke. Det var den som oste mest av svensk og maskinforslag fra synonymordlisten. Prosenten var et sleiv, men realiteten består. Oppsettet finner jeg uegnet – det burde være mere à la det Meta bruker for oversettelser, men med proofreading- kopling. Mye enklere for brukere å holde styr på. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jul. 2016 kl. 22:00 (CEST)

Sidene som er merket original lar seg ikke endre hvis du ikke setter opp svn og sjekker ut filene. Klikker du deg inn på lenkene merket "råtekst" og "rettet" så kommer du til en piratepad-side, som er en etherpad-klon. Disse sidene kan du endre, egentlig kan alle kan endre dem, og det er ekstra chat-verktøy i høyremargen. Ja det er feil i originalene, det er ikke bare feil begått av Apertium, det er faktisk feil i teksten som er gjort av de svenske skribentene. Poenget er å finne disse feilene og rette dem. Når folka på Apertium-prosjektet sjekker sidene så ser de hvor reglene er feil, og kan rette det opp. For eksempel så er det i Kalmar A feil ved at vi sier noe «er i år» mens svenskene sier at noe «er år». Et annet eksempel er at i Kalmar B så rotes det med «var» og «er». Dette er forskjeller som det er viktig å finne. Vi trenger ikke si hva som er feil, bare skriv det som er rett. Unhammer&co har ingen problemer med å finne avvikene etterpå. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:20 (CEST)

Ser flere er inne og retter, veldig bra! =D — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:30 (CEST)

Merk at det er ingen mål at versjonene a, b, og c, skal bli like. Regelsettene vil lage litt forskjellig tekst, og målet er å finne ut hvilken av dem som er tettest på den endelige utgaven. Det vil si hvilken som er tettest på «riktig norsk» og ikke bare hvilken som er mest lesbar. — Jeblad 7. jul. 2016 kl. 22:44 (CEST)

Spørsmål: Hvordan forholder dette programmet seg til at bokmål har et stort antall varianter av rettskrivning? Vil det være forvirrende eller nyttig om jeg lager oversettingsvarianter med radikale former? Jeg skriver ikke dette for å starte en språkdebatt, og for egen del er det ikke viktig at «mine» former finnes, ettersom jeg neppe blir å bruke maskinoversetting med det første. Hilsen GAD (diskusjon) 8. jul. 2016 kl. 00:16 (CEST)

Godt spørsmål! Det er jo mulig å lage mer eller mindre radikale eller konservative regler, men skal jeg tippe så er nok reglene justert mot det som er enklest å få til. Dansk gir nok mer konservativt bokmål og svensk dreier nok mer mot samnorsk, det er i alle fall slik jeg leser tekstene. Kanskje det etter hvert kan gis hint til motoren om hvordan en ønsker teksten? Vil tro at Unhammer kan gi bedre svar. — Jeblad 8. jul. 2016 kl. 01:01 (CEST)

Hei! Takk for at du er interessert i å hjelpa til =D For dette eksperimentet er det best om du gjer dei minimale endringane som skal til for at det blir «flytande norsk», sjølv om det kanskje er ein annan variant enn den du sjølv liker best. Når det gjeld radikale/konservative språkval, så er det fullt mogleg å få til støtte for det (me har allereie variantar av bokmål→nynorsk med e-infinitiv vs a-infinitiv), men det blir ein litt annan diskusjon – me kan kanskje ta det vidare på https://meta.wikimedia.org/wiki/Talk:Skanwiki/Skanwikiprojekt_MT#Interesse_for_variantar.3F . --Unhammer (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 14:55 (CEST)

Takk for svar. Spørsmålet mitt var nok mer av teoretisk natur, og jeg kommer ikke til å gjøre noe videre med dette. Jeg er på allment lavbluss. Lykke til. Hilsen GAD (diskusjon) 11. jul. 2016 kl. 23:00 (CEST)

Jeg er svært interessert i (og noe skeptisk til) maskinoversettelser, så jeg tenkte jeg skulle gjøre et forsøk. Jeg gikk gjennom teksten om Frode Grytten, men finner det uklart hvordan det ønskes jeg skal gjøre mine endringer. Jeg startet fra toppen og arbeidet meg gjennom artikkelen - og så oppdaget jeg at det lå flere versjoner under. Under tvil lagret jeg de endringene jeg hadde gjort i "toppteksten". Kanskje var det meningen at jeg skulle lage en ny kopi og jobbe i den? Og jeg har trolig gått lengre i å jobbe med språket enn det som var ønsket: jeg kuttet ned på lengden og byttet om på rekkefølgen av sekvenser, fordi utgangspunktet i noen passasjer lød litt klønete. Kort sagt, jeg jobbet slik jeg ville jobbet dersom jeg skulle ha oversatt en artikkel fra kildespråket - man kan sjelden holde seg slavisk til setningsoppbygningen på kildespråket hvis man skal oppnå en flytende norsk artikkel. Av åpenbare feil i artikkelen kan jeg nevne gjentatt bruk av "ham" (objektsform) der "han" (subjektsform) var det korrekte - det var også andre feil, syntaksfeil. Kursivering av boktitler o.l. fungerte da jeg startet språkrøkten - men så skjedde det noe og formateringsknappene trodde at jeg ville lagre, ikke kursivere/utheve/understreke...

Men uansett ville det være til stor hjelp med mer forklaring om hvordan man skal bruke "PiratePad" - hvilken tekst skal man jobbe i, nærmere beskrivelse av hva slags bistand som ønskes. Annelingua (diskusjon) 18. jul. 2016 kl. 02:52 (CEST)

Hvor lagret du oversettelsen? — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 17:17 (CEST)

På <http://piratepad.net/bTi9sk5a8a> - og for meg vises mine rettelser med turkis bakgrunn. Du skal f.eks. kunne se at jeg rettet boktittelen "Bikubesang" til "Bikubesong" - Grytten skriver nynorsk. Annelingua (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 21:43 (CEST)

@Jeblad, gjør jeg det på rett måte i versjon a av Kalmar oversettelsen ? mvh --Pmt (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 17:35 (CEST)

Det er noen tekster som er maskinoversatt som skal rettes. Det gir ikke mening å endre ferdig rettet tekst til en alternativ form. Hvis ordstilling osv er klart feil så kan det rettes, men ikke endre teksten til annen form. Det skaper fler feil enn nødvendig når maskinoversettelsen testes. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 19:56 (CEST)

Siden Kalmar, versjon c har mye feil, og jeg sliter litt med å rette den til en lesbar form. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Dagbladet Film virker å ha blitt borte

Dagbladet Film virket intil for få uker siden helt fint, men nå virker det som mye er borte. Ser f.eks. at denne ikke virker og at man bare ledes til en generell side (klikk på referansen). Er det noen som ved hvorfor det har blitt slik og om man kan gjenfinne sidene? Det er synd at gamle lenker til stadighet forsvinner - og det er et problem for oss.--Ezzex (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 00:32 (CEST)

Jeg vet ingenting om hva som har skjedd på Dagbladet-sidene, men det er vel nærliggende å tro at en kommersiell aktør som Dagbladet har arkivert eldre nettsider/artikler/omtaler? (På Dagbladet-sidene søkte jeg opp filmen "Ugler i mosen", og fikk dette treffet: <http://www.dagbladet.no/kultur/2004/07/15/403083.html> - dét er imidlertid bare en superkort anmeldelse av dvd-utgivelsen, og i mine øyne ikke veldig interessant å lenke til fra Wikipedia. Kanskje det lå mer ute om filmen tidligere?) For filmrelaterte WP-artikler er det nok tryggere å lenke til svenske og norske filmdatabaser som har form av registre? Annelingua (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 22:10 (CEST)

Alle premieredatoene er blitt borte. Det var det som var viktigst.--Ezzex (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:05 (CEST)

Du får twittre en melding til @hildegunns og spørre. TommyG (d^b) 28. jul. 2016 kl. 23:14 (CEST)

Du kan nok finne noen (ikke alle, fant ikke den du spurte om dessverre) på Wayback Machine i dette søket men ikke godt å lete når det bare er tall-id'er å lete blant. Du kjenner sikkert til url-formen og kanskje også litt generelt til oppbygningen av basen, på disse sidene så da kan det bli ørlite grann lettere å finne fram. Og ved bruk av {{Kilde www}} så får du jo lenket opp de du finner som kilde. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:48 (CEST)

Kildemal film og/eller TV-program?

Jeg finner ingen kildemal for disse materialtypene, så jeg har forsøkt meg med www-malen, men den skjønner verken regi eller manus, rimeligvis. Det er flere som skriver om film her inne. Kanskje trengs det en ny kildemal? Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 17:23 (CEST)

{{Kilde audiovisuelt medium}} passer vel best for film og slikt.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 17:27 (CEST)

Takk, Telaneo! Den tenkte jeg ikke på. Sløvt. Litt dumt å bruke "andre" for hovedpersonene bak filmen/programmet. Man kan selvsagt bruke forfatterfeltet, og skrive i parentes etter navnet hva vedkommende har bidratt med, men kanskje noen kan legge inn egne felt for regi og/eller manus? Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 17:52 (CEST)

Vet ikke helt, er ikke så ofte jeg bruker film som kilde. Å legge inn nye felt på den malen er ikke så lett, modulen bak den er ganske komplisert. Kanskje lurt å spørre seg selv hvor mye informasjon er nødvendig for ha en fullverdig referanse med kildemalen? Hvis regi og slikt er nødvendig, så funker nok parenteser best.--Telaneo (Diskusjonsside) 28. jul. 2016 kl. 17:56 (CEST)

Du kan også bruke «citation style 2» malen {{Citation}} og i «type»/«medium»/«format» feltet skrive «film» eller noe annet passende. Jeg bruker www «citation style 1» malen {{Kilde www}} til veldig mye, og der kan en spesifisere i «format» feltet et passende format som f.eks «video». Jeg opplever at malene for referanser har et etterslep og ikke er vedlikeholdt veldig mye. Det finnes kanskje grunnlag for en dugnad /prosjektportal for «alt om referanser» --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 18:52 (CEST)

Takk, Mysteriumen•♪Ⓜ Kjersti L. (diskusjon) 28. jul. 2016 kl. 23:11 (CEST)

Strukturerte data for mediefiler på Commons

En første prototype av strukturerte data for Commons er oppe og går på structured-commons.wmflabs.org. Et eksempelbilde er på File:LighthouseinDublin.jpg og dettes datastruktur på MediaInfo:M13. Når alt er på plass så kan vi bruke de strukturerte dataene her på lik linje med tilsvarende fra Wikidata. Det finnes en nærmere beskrivelse på c:Commons talk:Structured data#It's alive!. Merk at dette er et pågående arbeid og det fortsatt kan ta lang tid før alt er klart. — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 10:18 (CEST)

Sōka Gakkai

Det har skjedd store endringer i artikkelen Sōka Gakkai. Jeg klarer ikke å overskue om disse er askeptable og i samsvar med kildene, eller om det har sneket seg inn noe POV underveis, Noen som kan hjelpe? --Mvh Erik d.y. 29. jul. 2016 kl. 10:21 (CEST)

Retriever (Atekst) via konto hos Nasjonalbiblioteket

Var innom Nasjonalbiblioteket tidligere i sommer og spørte & grov om digitalt fjernlån. Utgangspunktet var notisen til GAD tidligere i sommer på Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/juni#Retriever (Atekst), fordi jeg ville finne ut hva som var mulig og hvordan det skulle gjøres. Kortversjonen er at mye av materialet til Nasjonalbiblioteket er tilgjengelig digitalt utenfor huset, men ikke alt.

What to do…

Først må du skaffe deg et digitalt lånekort, og det må settes opp som nasjonalt lånekort. Du kan få ordnet det på ditt lokale bibliotek, men jeg hadde et fra før hos UiO. Det er sikkert litt forskjellig prosedyre rundt om, men jeg fikk ordnet det over skranken i HUmSam-biblioteket i Georg Sverdrups hus.[7] Du kan også få det hos Nasjonalbiblioteket.[8]

Hvis du har lånekort fra et bibliotek utenfor NB så tar du kontakt med dem for å få satt det opp for bruk hos dem.[9] Det er noen data som skal fylles ut. Det er også mulig å få gjort dette ved et lokalt bibliotek, men beskjeden jeg fikk var at en da kan bli spurt om å sette opp et lokalt lånekort isteden. Du skal sette opp lånekortet for bruk hos Nasjonalbiblioteket, hvis ikke må du spørre om du får tilgang til eksterne tjenester.

Jeg kom så langt uten å møte opp hos nasjonalbiblioteket, og ikke alle påloggløsninger fungerer. Vet ikke om det kommer av forskjellige tilganger eller om det bare er slik. Den jeg vet fungerer er Feide-påloggingen. Det vil si at når en kommer inn på forsiden så er det en «Logg inn» -lenke rett under søkeboksen. Klikker på denne, og får opp et påloggskjema, og ute til høyre er «Feide». Logger så inn med det NB har oppgitt og kommer inn.

Dernest må du spørre om at det settes opp for eksterne tilganger. Det du vil ha er tilgang til det som er oppgitt på e-ressurser og ikke minst Tverrfaglig søk, artikler og bøker, det vil si de som har «hjemmepålogging». Første oppføring der er Retriever (tidligere Atekst).

Når du klikker deg inn på hjemmepålogging så bruker du oppgitt e-postadresse og lånekortets løpenummer som brukernavn og passord. (Her fikk jeg en «WTF» men beit den i meg.) Det er altså ikke det samme brukernavn og passord som til NB (det vil si Feide). Siden du kommer inn til hos Retriever er litt annerledes enn den vanlige, men det kan være på grunn av en pågående endring av deres tjenester.

Enjoy! — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Jeg har muntlig på Nasjonalbiblioteket fått beskjed om at for å få tilgang til hjemmepålogging må du møte personlig på Nasjonalbiblioteket og vise legitimasjon. For min del registrerte de da meg som låntaker hos Nasjonalbiblioteket med lånekortet fra Deichman, dvs det lokale biblioteket i Oslo. Jeg bruker etterpå nummeret på lånekortet fra Deichman til å logge meg på Nasjonalbibliotekets hjemmepåloggingstjenester.

-- Feide er et system for sikker identifisering av brukere [10]. Dette brukes av blant annet Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus og tilhørende bibliotek. Du bruker enten UiO eller HiOA identiteten (eller et annet universitet eller en annen høgskole eller skole). Det vil si at du kan ha flere brukernavn/nummer avhengig av hvilken institusjon du til enhver tid tilhører. For studenter regner jeg med at når du er ferdig og slutter å betale semesteravgift vil du miste mange av tilgangene du har her, f. eks. tilgang via Oria.

-- Ansatte og studenter vil ha tilgang til mange nettjenester gratis via institusjonens bibliotek. Antar at de fleste bibliotek tilknyttet norske universitet eller høgskoler tilbyr både Retriever og andre betaltjenester for egne ansatte og studenter, men utvalgene er sikkert ikke helt like fra institusjon til institusjon. Disse tilgangene eksisterer vel bare så lenge du har et ansettelses- eller studentforhold til institusjonen.

-- HiOA tilbyr tilgang til Atekst/Retriever her, klikk på Atekst og logg på med HiOA bid.

-- UiO tilbyr hjemmepålogging til sine nettjenester via WebVPN. Logg på med UiO bid, velg i stolpen til venstre «E-journals, publications and webservices» og velg så «Retriever - Atekst».

-- Retriever byttet brukergrensesnitt for en tid tilbake og fungerer litt annerledes enn før. Brukergrensesnittet er likt uavhengig av hvor jeg logger meg på.

-- Hva det abonneres på i Retriever er ikke helt likt. HiOA og NB tilbyr norske aviser og førstevalget når tjenesten åpnes derfra er norske aviser på papir. Du må selv velge «alle kilder» for å få utvidet søket til også å gjelde artikler på web. UBOslo tilbyr også svenske aviser når du søker i Retriever og førstevalget der er «alle kilder». Husk med andre ord å være obs på hvilke kilder du har søkt på.

-- Når du ser på inneholdet i en papirartikkel kan du velge å åpne den i eget vindu ved å klikke «enkel visning» øverst til høyre i forhåndsvisningsvinduet av artikkelen. Hvis du ser på forhåndsvisning av en web-artikkel vil det stå «vis original». Når du klikker på dette får du se det opprinnelige utseendet til artikkelen, men du vil også oppdage at den del eldre web-artikler ikke lenger finnes i original. Er du logget på via HiOA eller NB sin løsning vil du via «vis original» komme frem til den originale artikkelen og kan kopiere nettadressen direkte. Har du logget på via UiO webVPN-løsning vil du få en vpn-adresse og andre enn deg kommer neppe frem til noe med adressen. For å finne nettadressen må du da søke opp artikkelen via Google eller lignende. Men du vil fortsatt kunne finne ut om originalen fortsatt finnes ved å klikke på «vis original».

-- Tilgang via nb.no kan være tregt og en del dager fungerer det veldig dårlig. Tilgang via UiO vpn fungerer raskt, er veldig stabilt og pålitelig og det ser det også ut til at HiOA gjør. UiO har god kontroll på antall brukere og om de er aktive. VPN-vinduet lukker seg/logger deg ut "forholdsvis" kort tid etter at du har sluttet å bruke tjenesten/være aktiv og det du fant frem er da borte, husk å lagre det du finner og har bruk for. Når Retriever åpnes via NB så kan noen ganger vinduet stå åpent til neste dag.

-- Altså alle studenter (og ansatte) bør sjekke ut nettsidene til eget universitet/høgskole, finne ut om bibioteket har abonnement på Retriever og finne ut hvordan de kan logge seg på. Det er fint å ha hjemmetilgang via NB, men det er kjekt med alternativer og alternativet er noen ganger raskere. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. jul. 2016 kl. 12:56 (CEST)

Retriever har byttet grensesnitt flere ganger, og holder på med nok en ombygging av tjenesten nå i sommer. Men hvorfor gjentar du det jeg skriver? — Jeblad 30. jul. 2016 kl. 16:34 (CEST)

Kanskje fordi forklaringen til Dyveldi var enklere å forstå for de som ikke er så tekniske ? Tusen takk for datalesisk oversettelse :-) Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:10 (CEST)

VPN? BID? Alt er selvfølgelig enklere med TLA, men jeg tviler. — Jeblad 30. jul. 2016 kl. 17:30 (CEST)

Paven har talt! Nå er det opp til oss ikke-kyndige å la være å finne ut hva dette skal tydes. Hvis det er viktig nok, bestilles herved en oversettelse. Slik Dyveldis forklaring mht. Retriever kan tydes, er det nok enklest å gå via bibliotekene.

Jeg mener å huske at der en tid var noen gjesteadganger til diverse arkiver for folk med spesielle behov. Slike tilganger ble også fordelt via Wikimedia sentralt når det gjaldt andre betal-tjenester på andre språk. Kanskje noe for WMNO å forhandle om? --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 18:37 (CEST)

Japp, det var noen forferdelige greier jeg pg Nina fikk til. Og som «noen» fikk stoppet. — Jeblad 30. jul. 2016 kl. 19:54 (CEST)

Jeg skrev vel ikke helt det samme som Jeblad og BID betyr brukeridentitet.

-- En av våre store brukergrupper er studenter. Lenkene til Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus kan bare brukes hvis du har en BID hos en av dem, for eksempel er student ett av stedene. Studenter ved UiO og HiOA har med ovenstående fått lenke til hjemmetilgang til Retriever og litt forklaring på hvordan bruke den. Studenter eller ansatte ved andre høgskoler og universitet må selv finne frem på nettsidene til studiestedet de har tilgang. Jeg regner med at alle studenter i Norge har gratis tilgang til Retriever via student BIDen sin så lenge som de er studenter. Hvis du ikke har tilgang kan du ikke se hva jeg har forklart.

-- Dette kommer i tillegg til muligheten til å skaffe seg hjemmetilgang til Retriever via Nasjonalbiblioteket. Såvidt jeg vet krever det personlig oppmøte og fremvising av legitimasjon samt et såkalt nasjonalt lånekort fra ett eller annet bibliotek i Norge. Etterpå kan du logge deg på de elektroniske tjenestene deres hjemmefra, Retriever inklusive.

-- Øvrig forklaring var myntet på den som har tilgang i Retriever og logger seg på. Da blir det synlig hva jeg skrev om. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. jul. 2016 kl. 20:22 (CEST)

Magasiner og tidsskrifter

Hvilke kildemaler skal en bruke når en refererer til magasiner og tidsskrifter som kilder? Takk skal dere ha. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 16:34 (CEST)

Jeg vet ikke om det er svar på ditt spørsmål men: Dersom du redigerer direkte (Visual Editor) kan du nå klikke på knappen som endelig har fått en forståelig tekst: «Angi kilder.» I neste steg går du til «manuell», og så gir resten seg selv. --Trygve Nodeland (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:39 (CEST)

(omformulerer tidligere kommentar, Det finnes kanskje grunnlag for en dugnad /prosjektportal for «alt om referanser»)
Du kan også bruke «citation style 2» malen {{Citation}} og i «journal»/«periodical»/«newspaper»/«magazine» feltet skrive «navnet på magasinet» eller «navnet på tidsskriftet». Jeg bruker www «citation style 1» malen {{Kilde www}} til veldig mye når jeg har en url, og der kan en spesifisere i «serie»/«type»/«format»/«nummer» feltet noe passende. Jeg opplever at malene for referanser har et etterslep og ikke er vedlikeholdt veldig mye. Hvis noen vet noe annet så si hei.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:57 (CEST)

Første norske TV-program i bredformat og HD ?

Er det noen som har en oversikt over hva som var det første norske TV-programmet i 16:9 (bredformat) og det første norske i HD ? I følge opplysninger fra wikipedia er Allsang på grensen det første av TV2s produksjoner (2009), men jeg er usikker på om det første norske programmet. Bredformatet kom vel noen år før HD, kanskje rundt 2004-2005.--Ezzex (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 20:33 (CEST)

Andre kommentarsteder ?

Jeg ser det har tatt seg opp med redigeringer og diskusjonstråder på brukerdiskusjonssiden til Jimbo Wales. Er det noen som er frustrerte eller bare rett og slett usikre på denne wikipediaen tro ? Kan det være det for lite hjelpesider og retningslinjer eller er det for mange ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 13:53 (CEST)

Har lest gjennom trådene, og tror ikke det er hjelpesider eller mangel på sånt som er problemet. Tror kanskje heller det er maktspråk, dårlig kommunikasjon, mangel på respekt og overflod av retningslinjer. 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)

Hvis det er dårlig kommunikasjon, så ta det opp med den eller de det gjelder ikke gå via omveier, fører bare til ennå mere dårlig stemning. Ps. Andre mishagsytringer kan du man holde for deg selv. Wikipedia er et leksikon ikke et sosialt medium for diskusjoner og annet trivia. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 14:18 (CEST) endrer uheldig ordbruk fra du til man Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 14:36 (CEST)

Aner ikke hvorfor du angriper meg for en analyse av det andre har skrevi på Jimbos diskusjonsside. Ta deg heller en tur ut i sola, eller finn noen andre å gå løs på. 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 14:20 (CEST)

Beklager men det ble visst en litt dårlig formulering i mitt ps.-innlegg, det ble nok litt for mye personfokusert med bruk av ordet du istedenfor man som jeg egentlig hadde tenkt og bruke. Men ditt IP-nummer 193.90.152.210 er jo ikke brukt på den siden så aner ellers ikke hvorfor du følte deg truffet ? PS. Det ble visst litt for mye typo-retting istedenfor setningsmeningsretting isted. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 14:36 (CEST)

Når noen svarer på noe jeg har skrevet i du-form er det vanskelig å ikke føle seg tilsnakka og beskyllt. Takk for forandringene. 193.90.152.210 24. jul. 2016 kl. 16:30 (CEST)

Det er den samme trenden som på enwiki hvor stadig flere «disgruntled editors» har samlet seg på diskusjonssiden til Jimbo. Han går ikke imot nettsamfunnet, så de som ønsker støtte til sære idéer kan nok glemme det. — Jeblad 24. jul. 2016 kl. 14:15 (CEST)

Bruker:Sju hav har redigert i årevis på Jimbos diskusjonsside (norsk og engelsk), både innlogget og uinnlogget. - 4ing (diskusjon) 24. jul. 2016 kl. 16:25 (CEST)

Generelle diskusjoner om WP på norsk bør vel foregå her eller på Tinget. --Mvh Erik d.y. 24. jul. 2016 kl. 16:44 (CEST)

Kan det være en idé å sette brukersiden på halvbeskyttet for å få ned støynivået? Det er mye jammer og klaging på siden, og det blir vel neppe bedre. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 12:37 (CEST)

Støtter.--Telaneo (Diskusjonsside) 26. jul. 2016 kl. 12:38 (CEST)

Det synes jeg bør taes opp med brukernavneier først, så får h*n velge selv hvilke type henvendelser man vil ha. Synes ikke dette wikipedia samfunnet på NO:WP kan bestemme slikt på egenhånd for en brukers egen side ? Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 12:47 (CEST)

Jeg tviler på om Jimbo ønsker å be om stenging av siden, men slik det er nå fylles den av usammenhengende vrøvl. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 12:52 (CEST)

Det er i hvertfall ikke konstruktivt slik siden brukes nå. Dette er tema som burde være diskutert her på Torget eller Tinget, i den grad poengene er klart nok formulert til at det lar seg diskutere. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 12:59 (CEST)

Jeg tror kanskje det beste ville vært å blokkere Sju hav igjen, inkludert IP-adressene han redigerer fra. Jeg er imidlertid fremdeles avventende. - 4ing (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:18 (CEST)

Meldingene på Jimbos side er skrevet i samme lett gjenkjennelige stil, dels av Sju hav, dels av IP. Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 13:30 (CEST)

Tror ikke vi skal starte å blokkere IP-adresser utfra mistanke, det fungerer ikke. — Jeblad 26. jul. 2016 kl. 13:34 (CEST)

Ikke du, men kanskje jeg. - 4ing (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 13:55 (CEST)

(marger + generell komm.) Hvis noe av det som fremkommer er noe som egentlig kan tas på Ting/Torg, er det vel fritt fram for andre enn 7 hav å ta saker opp, bare omsatt i mere klartekst. Noe går vel på en smule forfulgthetsfornemmelse, mens andre ting går på noWPs inneklima, som knapt kan sies å være helt støy-/støvfritt, selv uten 7hav. Den som trekker det fram i åpent lende vil sannsynligvis få masse bråk, og en mengde motforestillinger og sårede følelser pga at «noen» vil ta det personlig opp.

Vi har vel alle lagt oss til personlige stiler og meninger som ikke nødvendigvis finner alle våre skribenter hjemme, og det kan være sårt å få slike ting påpekt i åpne fora. Jeg ser dog at det nok blir nødvendig med en oppvask en gang om ikke så lenge. Vi kan kanskje starte med det å følge godt med på overvåkningslista med potensiell hensikt å finne blokkeringsgrunn (spådom). Det vil nok alt for lett resultere i selvbekreftelse. Kanskje mindre press kunne gitt andre resultater? Ikke godt å si. Jeg vet bare at alle som er WP-engasjert har en indre forestilling om hvordan ting bør være. Den må det være lov å legge fram for saklig drøfting. --Bjørn som tegner (diskusjon) 26. jul. 2016 kl. 14:03 (CEST)

Det er naturligvis fritt frem for brukere å diskutere seg i mellom på egne brukerediskusjonssider. I dette konkrete tilfellet brukes Jimbos brukerdiskusjonsside som dumpeplass for generell misnøye, det mener jeg er misbruk av diskusjonssider. --Mvh Erik d.y. 26. jul. 2016 kl. 14:44 (CEST)

Jeg ser ikke helt det samme som deg, Erik d.y.. Hvis en person vet at det h*n har å fare med risikerer å bli oversett eller fjernet i andre fora, vil nok Jimbos diskusjonsside oppleves som mere sikret. Hvis vi vil ha slutt på det, bør vi ta dialogen på Ting eller Torg, og på seriøs måte. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. jul. 2016 kl. 17:09 (CEST)

Jeg ser det samme som "Bjørn som tegner". Jeg har nok sett det sju ganger. 178.232.168.116 31. jul. 2016 kl. 20:47 (CEST)

Retriever og citoid

Sporet i Phabricator (?)
T128418

Retriever har har sagt at de skal se på referanse- og linktjenester, slik som EndNote, RefWorks og noen lignende. Jeg prøver å pushe på dem Zotero i tillegg, det vil si citoid som bruker denne løsningen. Det er citoid som brukes fra «Sitér» -knappen i VisualEditor. Hvis Retriever får til en løsning hos seg så kan vi dumpe en lenke til avisartikler hos dem i dialogboksen inne i VE og alt fylles ut automatisk. Men som sagt, de har ikke sagt annet enn at de skal se på det. — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 20:32 (CEST)

Vil det si at alle kan gå inn å sjekke den aktuelle artikkelen uten at dette gir ikke-betalende tilgang til hele arkivet?--Ezzex (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 20:53 (CEST)

Nei, dette er kun for å få sitéringer til å fungere i noen verktøy. Vår løsning citoid er kun en av flere. Noe av det de skriver kan muligens tolkes som at de ser på en løsning for lenking inn i arkivet, men det tror jeg de må avklare selv. — Jeblad 29. jul. 2016 kl. 21:50 (CEST)

VG-Lenka i Argus (TV-program) leder rett inn på artikkelen. Det er flere slike gamle VG-arkiv lenker som virker, men de fleste leder bare til retrievers hovedside og derfor avlenker jeg dem. VGs arkiv var tydeligvis noen annerledes den første tiden de la det ut.--Ezzex (diskusjon) 29. jul. 2016 kl. 22:32 (CEST)

Kjenner ikke de tekniske detaljene i retriever, men såvidt jeg husker var det en eller annen gang mulig å lese enkeltoppslag i retriever uten abonnement dersom noen med abonnment delte lenken. --Mvh Erik d.y. 30. jul. 2016 kl. 09:20 (CEST)

Morsom ide, er dette en greie for å få folk til å kjøpe tilgang til retriver eller betalartikler? 193.90.152.210 30. jul. 2016 kl. 12:27 (CEST)

Du kommer via en del løsninger frem til den originale artikkelen via Retriever, dvs Retriever lenker til original url-adresse. Nyere artikler som ikke ligger bak betalmur hos avisen som utga dem kan du som regel finne. Originalen av en del eldre web-artikler er fjernet, men du kan se teksten de inneholdt i Retriever dog ikke bilder og original kontekst. Du kan se innholdet av noen artikler som ligger bak betalmur hos avisen som publiserte den. En del artikler som ligger bak betalmur hos avisen kan du heller ikke lese ved å logge på i Retriever. ツ^ツDyveldi ^{☯ prat} _{✉ post} 30. jul. 2016 kl. 13:05 (CEST)

Finnes det noen god oppskrift for nettredaktører for hvordan legge inn metadata i nettsidene slik at det oppdages av citoid, dvs «sitér» -knappen i VisualEditor? H@r@ld (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 16:50 (CEST)

Har begynt på et par sider, Wikipedia:Henstilling om å sette på metadata og Bruker:Jeblad/Høsting av referanser, men det er en feil ifm type-deteksjon i citoid. Denne gjør at litt for mange lenker ender opp med type «webpage», og senere får {{Kilde www}}. Inntil dette er rettet og rullet ut så gir det ikke mening å markedsføre hva som er riktig løsning. Se også phab:T133531 og phab:T133540. Det er noe uklart om løsningen faktisk er rullet ut. — Jeblad 31. jul. 2016 kl. 18:58 (CEST)

Hvorfor takler ikke infoboksene www lenger ?

Jeg legger merke til at infoboksene for TV ikke takler at det står www forann eksterne lenker lenger. Hva slags tull er dette ?--Ezzex (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 14:17 (CEST)

Litt kontekst hadde vært kjekt. Selv kan jeg ikke huske at formen [www.example.com] noensinne har fungert. Formen [//www.example.com] fungerer derimot. — Jeblad 31. jul. 2016 kl. 15:21 (CEST)

Ser det er brukt hardkodet protokoll for «nettside», dette vil skape problemer for det er ikke gitt at alle nettsteder bruker «http». Det samme gjelder forsåvidt subdomenet «www», det er ikke gitt at det vil fungere for et nettsted. Dette er ikke ting vi kan fange opp, det er det enkelte nettsted som bestemmer hvordan URL-en skal tolkes. — Jeblad 31. jul. 2016 kl. 15:31 (CEST)

Dette er jo veldig dumt siden massevis av disse lenkene er satt inn med www. Mange vil tro det er snakk om lenkeråte og fjerner dem.--Ezzex (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 15:46 (CEST)

Går det an å kjøre bot på slikt eller må det sjekkes manuelt? Altså sjekke manuelt om lenken skal være www.eksempel.com eller eksempel.com? --Mvh Erik d.y. 31. jul. 2016 kl. 20:24 (CEST)

Det som et teit er at når man setter inn lenke med www så ser den normal ut når man lagrer den, men når man klikker så får man feilmeldig.--Ezzex (diskusjon) 31. jul. 2016 kl. 23:07 (CEST)