Wikipedia:Torget/Arkiv/2016/juni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2022
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
2021
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2020
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Noen som vet?[rediger kilde]

Var sportsjournalist Knut Th. Gleditsch i slekt med biskop Jens Gran Gleditsch? Et eventuelt slektsforhold bør vel komme fram i artiklene om de begge. --Hovde (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 16:39 (CEST)Reply[svar]

  • Det var han. Les her: [1] Theodor Immanuel Gleditsch var bror av Jens Gran Gleditsch. Han var faren til [2] Lars August Gleditsch. Hans sønn: [3] Grandonkel!

Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 27. mai 2016 kl. 16:52 (CEST)Reply[svar]

I artikkel om kommunen Hareid står det i infoboksen at det bor 46 747 personer der, kan det stemme? I artikkel om Sandnes er prosent nynorsktalende oppgitt uten skille, skal iht vår stilmanual være skille mellom prosenttall og prosentmerke. I artikkel om Nasjonal turistvei er det feil i referanseseksonen. I artikkel om Ålesund står det 45 747 innbyggere i infoboksen, mens i ingressen står det 50 917 innbyggere, noen som vet hvor de 5 170 stakkarene har blitt av? Ulf Larsen (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 09:06 (CEST)Reply[svar]

Feil på referanser i artikkel om ICAN. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun. 2016 kl. 20:38 (CEST)Reply[svar]

Dobbelt opp med FIS-profiler[rediger kilde]

Etter at lenkene til utøverprofiler hos FIS har blitt implementert i Wikidata for en måned siden er det nå ca. 1750 artikler som inneholder dobbelt opp med lenker til disse. Noen forslag til hvordan dette kan fjernes enklest mulig? Og hva med de rundt 2000 artiklene som har en slik lenke, men som ikke har den oppført i Wikidata, er det noen som kjenner til om det er mulig å importere det inn der? ---- cavernia -- (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 13:00 (CEST)Reply[svar]

Ja, det bør være fullt mulig å fikse opp, men det hadde hjulpet om du hadde lagt inn noen eksempler på hva du snakker om slik at de som skal hjelpe til ikke trenger å lete seg frem for å "se det samme som du ser". Dette gjelder for alle tilsvarende forespørsler, ikke bare denne her og nå. -- Stigmj (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 16:19 (CEST)Reply[svar]
Se f.eks. Bente Skari. ---- cavernia -- (diskusjon) 29. mai 2016 kl. 19:01 (CEST)Reply[svar]
Her er listen med artikler dette gjelder. ---- cavernia -- (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 17:16 (CEST)Reply[svar]
Pictogram voting keep-green.svg Utført - Da tror jeg det bare står igjen artikler som ikke har noen tilsvarende properties i WD (bl.a. telemark og speedskiing). -- Stigmj (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 21:30 (CEST)Reply[svar]
Takker og bukker! ---- cavernia -- (diskusjon) 1. jun. 2016 kl. 19:48 (CEST)Reply[svar]

Commons-lenker på wikidata ?[rediger kilde]

Jeg legger merke til at det er noen som legger inn lenker fra commons på wikidata. Disse er lenker med bildesamlinger som legger seg under artikkelens eksterne lenker. Jeg synes vi har nok lenker der allerede. Finner man relevant bilde så kan man heller legge det inn i artikkelen. Dette ble gjort på Farvel, min konkubine, men jeg gikk inn på wikidata og fjernet det nå.--Ezzex (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 21:42 (CEST)Reply[svar]

Ikke fjern slike lenker på Wikidata, det er her inne feilen er. Det er både lenker til gallerier og kategorier på Wikidata, og de brukes som nettstedlenker (omtrent som våre gamle språklenker).
Jeg vet ikke hvorfor disse lenkene er lagt under artikler, de hører ikke hjemme der. Det var en pågående opprydding i disse lenkene, men nå er det helgardert så de postes tre forskjellige steder. Jeg ser ingen grunn til å duplisere dem.
Lenkene vil automatisk bli plassert under «andre prosjekter» i venstremargen. Muligens vil det bli laget noe for gjenbruk av spesifikke gallerier, men det skjer nok ikke før det kommer på plass mekanismer for å velge foretrukne bilder. — Jeblad 31. mai 2016 kl. 21:51 (CEST)Reply[svar]
Skal skrive en bedre forklaring om litt. — Jeblad 31. mai 2016 kl. 22:00 (CEST)Reply[svar]

(red.koll) Jeg må si meg enig i at commonslenker ikke hører hjemme under eksterne lenker slik de er presentert på no:WP. Der forventer jeg lenker til sider utenfor wikiprosjektet. Hvis lenken "må" være der, i tillegg til i venstremargen og i evt. infoboks, så har jeg mye mer sans for løsningen på en:WP... Da kan man enkelt finne commonslenken og skille den fra de eksterne lenkene! =) Mvh. lil2mas (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 22:02 (CEST)Reply[svar]

Tror vi hadde egne maler for slike bildesamlinger fra Commons. Jeg er ikke noe begeistret for det heller jeg, men det er en annen sak. Denne lenken under Eksterne lenker er forøvrig den første jeg har støtt på.--Ezzex (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 22:13 (CEST)Reply[svar]
Vi er likestilt med noen prosjekter på språknivå, slik som nynorsk, svensk og dansk. Disse plasseres i boksen for «andre språk» i venstremargen. Vi er også likestilt med andre prosjekter på et litt høyere nivå, slik som Wikibooks og Wiktionary – og Commons. Disse havner i boksen for «andre prosjekter». Når vi lenker Commons i denne boksen så skjer det langt oftere enn vi noensinne gjorde med den eksplisitte commonsboksen.
Boksen i venstremargen bruker primært nettstedlenka som kilde for oppføringen, men hvis denne ikke er en kategorilenke og det finnes en oppføring for Commons-kategori (P373) så brukes denne. Grunnen til at kategorier blir prioritert har med at kategorier brukes som en emne-tagg på Commons. I noen tilfeller brukes gallerier på samme vis, men veldig ofte er et galleri noe som er et uttrekk eller et snitt (intersection) mellom to kategorier. Gallerier angis med Commons-galleri (P935).
Tidligere brukte vi {{Commonscat}} for å angi kategorier på Commons, og {{Commons}} for å angi gallerier. Sidene disse peker til er overført til Wikidata. — Jeblad 1. jun. 2016 kl. 00:56 (CEST)Reply[svar]

Artikkel om Kanaltunnelen har dobbelt sett lenker til Wikimedia Commons, i tillegg til dobbelt sett lenker til offisielt nettsted. Kan det tenkes at det holder med en av hver? Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun. 2016 kl. 18:21 (CEST)Reply[svar]

En av fire lenker har blitt fjernet. Men fremdeles er det to lenker til Wikimedia Commons og den lenken som skal gå til kanaltunnelen går til et togselskap. Blir som å lenke til NSB i stedet for Jernbaneverket. Ulf Larsen (diskusjon) 1. jun. 2016 kl. 20:40 (CEST)Reply[svar]

Thailand og forsvunnede aktivister[rediger kilde]

Ser at bidrag som påpeker at Thailand er et farlig sted for aktivister blir fjernet. Det kan nok diskuteres om formen er riktig, men at dette er noe som bare er utslag av «tilfeldig avislesning» er nok ikke riktig. De som ønsker en introduksjon til problemene i Thailand bør lese Human Rights Watch: World Report 2015: Thailand. — Jeblad 1. jun. 2016 kl. 15:36 (CEST)Reply[svar]

Bruk av apostrof[rediger kilde]

Når genitiv-s blir forkortet fordi det allerede finnes en s, skal det da brukes en vanlig apostrof eller en apostrof som blir del av ordet? En vanlig apostrof er ' (Unicode Character 'APOSTROPHE' (U+0027)) som står ved siden av (Unicode Character 'MODIFIER LETTER APOSTROPHE' (U+02BC)) som også kalles «enter» og «retur». Den første apostrofen er et skilletegn, mens den siste blir en del av ordet.

Helt konkret, hva bruker vi av

  1. Konfucius' etterkommere → ["Konfucius", "etterkommere"]
  2. Konfuciusʼ etterkommere → ["Konfuciusʼ", "etterkommere"]

Hvis vi senere skal dele opp strengene i enkeltord så får vi det pila peker på. Dette vil blant annet ha konsekvenser for hvordan slike titler sorteres. Merk at sortering i Lua er litt teit slik at dette uansett blir en smule kaotisk. I nyere utgaver av javascript skal det bli riktig.

Et annet eksempel er kanskje tydeligere

  1. Akershus' tettsteder → ["Akershus", "tettsteder"]
  2. Akershus kommune → ["Akershus", "kommune"]
  3. Akershusʼ tettsteder → ["Akershusʼ", "tettsteder"]

Jeg mener (1) er feil i dette tilfellet, og at (3) er rett.

I en del tilfeller er vanlig apostrof rett, slik som i en del navn hvor bokstaver utelates

  1. l'Hopitals regel
  2. l'Artige-demningen

I noen tilfeller insisterer firmaer på å bruke andre skriveformer, slik som «LʼOréal», men da er det vel heller et spørsmål om hvorvidt vi skal følge slike sære former.

Hva mener dere er riktig? — Jeblad 28. mai 2016 kl. 18:41 (CEST)Reply[svar]

Det kan kanskje være verdt å merke seg hva slag apostrof en-wp har valgt å bruke i tittelen Srebrenica - a 'safe area', vel vitende om at selve rapporten brukte «LʼOréal-apostrofer». 46.15.243.222 2. jun. 2016 kl. 21:47 (CEST)Reply[svar]
Rollen i dette tilfellet er enkle hermetegn, ikke apostrof. — Jeblad 2. jun. 2016 kl. 22:04 (CEST)Reply[svar]

Befolkningstall i kommuner[rediger kilde]

Ser ut som om befolkningstall i kommuner er litt feil. Ble gjort oppmerksom på dette inne på Twitter. Kommunen Averøy (knr 1554) oppgir vi til 2970 med SSB som kilde, men der er tallet 5794 innbyggere (2015).[4] Tilsvarende er Eide (knr 1551) oppgitt til 7492, mens SSB faktisk oppgir 3463. Disse tallene kommer fra {{Kinfo/bef/Norge}}. Foreslår at vi setter opp riktige tall på Wikidata og henter de derifra. — Jeblad 30. mai 2016 kl. 22:06 (CEST)Reply[svar]

Hva med det som ukens konkurranse? Har ingen pr nå. --Tarjeimo (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 22:09 (CEST)Reply[svar]
Dette er en maljobb og en botjobb, tror ikke det bør gjøres manuelt. — Jeblad 30. mai 2016 kl. 22:11 (CEST)Reply[svar]
@Stigmj: Ser ut som om det er masse feil i Møre og Romsdal, men jeg har bare sjekket med prøving og feiling, det kan være mer. [Husk WP:TTIBM, dette er neppe mer enn en tilfeldig feil, og ingen vet hvor eller hvorfor den har oppstått!] — Jeblad 30. mai 2016 kl. 22:18 (CEST)Reply[svar]
Det er da et voldsomt avvik. Mulig de har definert innbyggere som bare bor på det som i snever forstand er definert som tettsted. Jeg har flere ganger reagert på de tallene som SSB oppgir. Helt latterlig.--Ezzex (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 22:24 (CEST)Reply[svar]
Dette er SSB sin tabell for «Folkemengd 1. januar. Heile landet, fylke og kommunar»[5]Jeblad 30. mai 2016 kl. 22:29 (CEST)Reply[svar]
For å gjøre det klart, så er det ikke SSB som har regnet snevert i denne sammenhengen, det er i så fall vi. Akkurat befolkningstall i land, fylker og kommuner er noe vi burde hatt på Wikidata for lenge siden. Det burde fungere uten særlige kontroverser. I stedet har Wikidata blitt (mis)brukt til mye annet rart som det tydeligvis ikke har vært enighet om. (Befolkningstall for tettsteder er en mer komplisert affære. I mellomtiden har noen kastet bort tiden på å putte noe malgreier inn i tettstedslistene.) Ters (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 22:48 (CEST)Reply[svar]
Når det gjelder SSB og tettsteder så er vel «snevert» nesten en for mild beskrivelse. Det er jo vanlig å regne innbyggerne på et tettsted etter post og skolekrets, ikke bare en «eiendom». I mange tilfeller så halveres befolkningmengden når SSB skal fremlegge sin tall. Tror de bør seriøs legge frem hva de mener de geografiske grensene går for de tettsted de har i tabellene sine.--Ezzex (diskusjon) 30. mai 2016 kl. 23:48 (CEST)Reply[svar]
Mitt inntrykk er at SSB går svært grundig til verks når de avgrenser hva som regnes for et tettsted, se f.eks. denne publikasjonen fra 2014. Hele landet er inndelt i grunnkretser og delområder, og disse sammenfaller ofte med postnummer og skolekretser. Tettsteder er noe annet. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 00:03 (CEST)Reply[svar]
Jeg skjønner iallefall litt mer av SSBs metoder nå.--Ezzex (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 00:46 (CEST)Reply[svar]
En person har en registret adresse. Denne har en geografisk posisjon. Tettstedgrenser regnes utfra avstand mellom hus, og noen tilleggkriterier. Hvis en person har adresse innenfor tettstedsområdet så telles han med i tettstedet. Når en person oppgir feil bosted så blir befolkningstallene feil, men dette er ikke egentlig en feil SSB gjør, men personen som oppgir feil adresse.
Uansett er ikke dette en tråd om SSBs beregning av tettstedstall, det er en tråd om at vi har oppgitt feil tall for noen kommuner. — Jeblad 31. mai 2016 kl. 00:16 (CEST)Reply[svar]
Det var en feil i malen for flere av kommunene i Møre og Romsdal. Jeg har rettet den nå. M14 (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 00:21 (CEST)Reply[svar]
@Jeblad: Jeg har lagd en bot nå for å importere datadumper til Wikidata. Ta en titt på Nittedal (Q57865) for å se et eksempel på hvordan folketall fra SSB blir seende ut. Si i fra om det er noe som ikke stemmer. -- Stigmj (diskusjon) 2. jun. 2016 kl. 03:05 (CEST)Reply[svar]

Noen som trenger tilgang til bokhylla.no fra ikke-norske IP-adresser?[rediger kilde]

Jeg sender en samlet søknad til Nasjonalbiblioteket om tilgang for bidragsytere på Wikipedia til bokhylla.no fra ikke-norske IP-adresser. Er det noe du kan ha bruk for? Send meg, astrid@wikimedia.no, en epost med navn (trenger jeg til søknaden) og epostadresse som Nasjonalbiblioteket kan sende brukernavn og passord til. Gi meg beskjed innen mandag 6. juni, da sender jeg søknaden. --WMNOastrid (diskusjon) 31. mai 2016 kl. 11:01 (CEST)Reply[svar]

Spørre på Wikiproject Norway på engelsken også? Kanskje noen der som ikke er her kunne vært interesserte Pål N. (diskusjon) 1. jun. 2016 kl. 19:58 (CEST)Reply[svar]
Takk for tips! Jeg sjekker med NB om de er villig til å gi noen tilganger til bidragsytere på det prosjektet. --WMNOastrid (diskusjon) 2. jun. 2016 kl. 08:47 (CEST)Reply[svar]

Fagdag: Museer og åpne data[rediger kilde]

Fagdagen 2. juni om museer og åpne data blir strømmet på Bambuser, sannsynligvis på kanalen «Fagdag: Museer og åpne data». Kalendersiden hos Kulturrådet har en oversikt over programmet, det pågår fra 9.30 til 15.30. Det vil komme info på #opnedata på Twitter. — Jeblad 1. jun. 2016 kl. 15:43 (CEST)Reply[svar]

Viktigste så langt er presiseringen av at det staten har betalt for skal frigis, det omfattes av offentlighetsloven, og spesifikt at museumsdata omfattes av offentlighetsloven. Presisereingen ble gitt av Thomas Nortvedt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet rundt kl 12:30. bør sjekkes opp! — Jeblad 2. jun. 2016 kl. 12:42 (CEST)Reply[svar]

Ledetekst i infoboks[rediger kilde]

Ledeteksten «begravet» i infoboks biografi gir assosiasjoner til handlingen, og siden bisatte ikke er gravlagt, dekker ikke teksten godt nok. Ledeteksten burde vise til selve stedet personen er gravlagt/bisatt på, derfor mener jeg den tilhørende wd-labelen «gravsted» er et bedre valg. --Kaitil (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 09:59 (CEST)Reply[svar]

Initialer[rediger kilde]

Skal initialer skrives: A. C. Nilsen eller A.C. Nilsen? Takk. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 18:68 (CEST)Reply[svar]

Korrekturavdelingen antyder uten mellomrom mellom bokstavene, men med mellomrom kun før etternavnet. --TorbjørnS (ʦ) 3. jun. 2016 kl. 19:21 (CEST)Reply[svar]
Jeg spurte om det samme i november, men fikk ikke noen bedre kilde enn Korrekturavdelingen. Men kanskje vi kan stole på dem?--Odd M. Nilsen (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 19:27 (CEST)Reply[svar]

Vi satser på det. Det later til at mellomrom brukes på tysk og uten mellomrom på engelsk. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 19:28 (CEST)Reply[svar]

Ihht Vinje, Finn-Erik (1936-) (1999). Skrivereglar. Oslo: Aschehoug. s. 91. ISBN 8203325661. , så skal det skrives «A.C. Nilsen». Initialgruppen er uten mellomrom, men det etterfølgende navnet skrives med innledende mellomrom. — Jeblad 3. jun. 2016 kl. 20:49 (CEST)Reply[svar]
Tusen takk skal du ha! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 21:38 (CEST)Reply[svar]

Leseliste[rediger kilde]

Startet på Wikipedia:Leseliste, det er fint om flere legger til gode bøker. Kan ikke huske å ha sett en enkelt liste noe sted, men vi har litt overalt. — Jeblad 3. jun. 2016 kl. 20:59 (CEST)Reply[svar]

Gamle Eidsvoll stasjon vs Eidsvoll stasjon[rediger kilde]

Det ser ut til at noen gjorde en litt ugunstig sammenslåing av artiklene Eidsvoll stasjon og Gamle Eidsvoll stasjon for litt over 2 år siden. Er det noen som ev. føler seg kallet til å prøve å rydde litt? TommyG (d^b) 3. jun. 2016 kl. 22:16 (CEST)Reply[svar]

Hickups[rediger kilde]

Vi hadde noen små hickups med siste utrulling, men det løste seg nokså greit. Si ifra om detskulle dukke opp flere bugs. — Jeblad 4. jun. 2016 kl. 00:22 (CEST)Reply[svar]

Arbeid om hvordan Wikidata kan redigeres fra Wikimedia-prosjekter[rediger kilde]

Legge til rette for bruk av Wikidata i Wikimedia-prosjektene med en brukersentrert tilnærming til design

Charlene Kritschmar har skrevet en bacheloroppgave om hvordan Wikidata kan brukes og redigeres i Wikimedia-prosjektene, det vil si fra nowiki. Dette er et arbeid som beskriver hvordan dette er tenkt gjort, ikke en ferdig implementasjon. — Jeblad 30. mai 2016 kl. 21:40 (CEST)Reply[svar]

Implikasjonene fra dette arbeidet, sammen med andre utsagn, tyder på at detplanlegges en slags manuell importering fra Wikidata. Det dette betyr i praksis er at vi får en slags patruljering av alle endringer på Wikidata som brukes inne på dette prosjektet, som igjen betyr at det utløses et arbeid flere ganger mer omfattende enn den pågående aktiviteten om manglende kilder. Kortversjonen er at dette ikke skalerer og vil bringe all nyproduksjon av materiale til en bråstopp. Jeg har bedt om en avklaring. — Jeblad 4. jun. 2016 kl. 11:59 (CEST)Reply[svar]
Liten klargjøring. Noen vil sikkert bli lykkelige om de kan ha full kontroll på «sine artikler», men vi snakker om 5-10 000 artikler per aktiv bruker, og disse vil få et vedvarende vedlikeholdsbehov. Mengden oppdateringer fra Wikidata er mye større enn mengden lokale endringer, men heldigvis er det kun en mindre andel som må patruljere, men det vil nok minst doble arbeidet til patruljørene. Det er mulig å få et inntrykk av arbeidslasten ved å vise Wikidata i siste endringer. Aktiviteten er svært stor. — Jeblad 4. jun. 2016 kl. 12:38 (CEST)Reply[svar]

Sommertid, kameratid[rediger kilde]

Fylke %
Akershus 36,0
Aust-Agder 22,5
Buskerud 29,9
Finnmark 20,5
Hedmark 47,7
Hordaland 16,3
Møre og Romsdal 20,6
Nord-Trøndelag 08,7
Nordland 20,7
Oppland 50,9
Rogaland 18,9
Sogn og Fjordane 27,8
Sør-Trøndelag 17,4
Telemark 61,3
Troms 22,8
Vest-Agder 17,1
Vestfold 88,5
Østfold 34,6

Av alle rare, uviktige ting man kan bruke tid på... Jeg har regnet litt på hvor stor andel av fylkesveiene vi har bilde av i en eller annen form. Litt forbehold må jeg ta - jeg har ikke sjekket om alle bilder av bruer er godt nok kategorisert, og det kan være noen veier i byer og tettsteder som mangler i statistikken. Tallene sier heller ikke noe om hvor gode eller representative bildene er, det vil nok variere en del. Likevel synes jeg det er interessant å se tallene. Vi har noen wikipedianere som er både ivrige og dyktige med kameraet. Vestfold har imponerende god dekning (lite fylke med små avstander, men likevel), Telemark, Oppland og Hedmark er også godt dekket. Dårligst står det til i Trøndelag og Vest-Agder, Rogaland og Hordaland. (Oslo har ikke fylkesveier.) Blue Elf (diskusjon) 2. jun. 2016 kl. 17:36 (CEST)Reply[svar]

For de som har lyst til å gjøre en innsats i nærområdet så kan man besøke Kategori:Artikler som trenger bilde (Akershus) (bytt ut fylke med passende verdi) og klikken på ++-tegnet bak enten OSM eller Bing. Da får man opp et kartbilde med oversikt over de artiklene som mangler bilder i det valgte fylket. TommyG (d^b) 3. jun. 2016 kl. 17:47 (CEST)Reply[svar]

Jeg befinner meg både i Trøndelag og Rogaland i løpet av sommeren, så noen iPhone-bilder kan det vel bli, men dette må da være noe for gutta på droneekspediajonen? Kjersti L. (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 15:45 (CEST)Reply[svar]

Dette er sikkert noe vi får bruk for! Takk! --Tarjeimo (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 16:21 (CEST)Reply[svar]

Artikler om film[rediger kilde]

Jeg har siden fjor høst skrevet en rekke artikler om filmer og filmskuespillere. Jeg skal kikke litt på de forskjellige artiklene jeg har skrevet og kanskje noen andre også for å standardisere dem.

Hva er korrekt?

Skjæbnens søn (med undertittelen Madame de Thebes spaadom, svensk: Madame de Thèbes)

Eller?

Skjæbnens søn (med undertittelen Madame de Thebes spaadom, svensk: Madame de Thèbes)

Se litt på infoboksene på høyre side.....

Tidligere var det flaggikoner etter nasjonalitet, men en del er fjernet? Er det korrekt?

Hvilken av infoboksene er den riktige?

Skjæbnens søn
Generell informasjon
Prod.landNorsk
Premiere7. august 1915
Skjæbnens søn
Generell informasjon
Prod.landNorge Norge
Premiere7. august 1915
Skjæbnens søn
Generell informasjon
Prod.landNorge Norge
PremiereNorge 7. august 1915

Jeg har observert at man har fjernet sort-hvitt fra flere infobokser, men beholdt fargeystemene i samme rubrikk, f.eks. Agfacolor. Skal det stå sort-hvitt eller skal den stå tom? Det burde jo stå i infoboksen om en film er s/hv eller i farger.

Skjæbnens søn
Annen informasjon
FilmformatSort-hvitt
Skjæbnens søn
Annen informasjon
Filmformat-

Når det gjelder skuespillere og deres roller har jeg truffet på flere alternativer, men hvilket er det anbefalte?

  • Nicolay Johannsen - Robert, greve, hennes sønn
  • Nicolay Johannsen ... Robert, greve, hennes sønn
  • Nicolay Johannsen : Robert, greve, hennes sønn


Er det noen bestemmelser for rangering av kategorier? Jeg har som regel hatt Kategori:Danske stumfilmer på toppen etterfulgt av Kategori:Danske kriminalfilmer og Kategori:Filmer fra 1915

Til sist kanskje en liten bagatell. Jeg pleier å skrive kursiv tittel med liten k, andre skriver det med stor K. Er det noen regler for det?

Takknemlig for tilbakemeldinger.

Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 2. jun. 2016 kl. 23:46 (CEST)Reply[svar]

Når det gjelder flaggikoner så er det vel blitt diskutert et par ganger og så vidt jeg husker ble det en viss enighet om å ikke bruke dem lenger. Er usikker på hva du mener anng tittel, men det er7har vanlig å opprettet artikkelen med norsk tittel (hvis den har vært utgitt med norsk tittel) for så å nevne originaltittel rett etterpå i parantes. Når det gjelder skuespillere og deres roller så er det vel ingen anbefalt oppskrift. Jeg bruker flere varianter. (noen ganger bruker jeg bindestrek mellom skuespiller og rolle, andre ganger : og andre ganger ... og atter andre ganger «som».--Ezzex (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 00:06 (CEST)Reply[svar]
Takk skal du ha, Ezzex. Når det gjaldt titlene lurte jeg på om de norske undertitlene skulle stå slik eller slik. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 12:56 (CEST)Reply[svar]
Den tittelen som står først bruker å stå i fet-kursis og den i parantes bare kursiv. Men hvis de bare skriver en oversettelse av en, f.eks. kinesisk tekst, så tror jeg jeg ville benytte bare kursiv.--Ezzex (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 13:06 (CEST)Reply[svar]
Det er fint å få rede på dette, Ezzex. Hvordan er det med sort-hvitt. Skal det stå etter rubrikken Filmformat i infoboksen? Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 15:24 (CEST)Reply[svar]
Tror jeg bruker å skrive det inn på filmformat og noen ganger også litt under innledningen.--Ezzex (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 17:52 (CEST)Reply[svar]

Jeg har en litt annen approach. Jeg pleier å sette både norsk tittel og originaltittel i fet-kursiv (se f. eks. Nattsvermeren (film)), fordi det jeg synes det ser dumt ut om kun én av dem er fet, men det er vel en smakssak. Så vidt jeg vet gikk også den flaggdiskusjonen ut på eldre filmer, som går tilbake til Vest-Tyskland o. l. Jeg liker å bruke flagg. Når det gjelder filmformat gjelder vel det størrelsen på filmutsnittet, altså f. eks. Cinemascope eller kanskje 1:1 som brukes i filmen Mamma. Om den er i farge eller ikke tror jeg ikke har noe med filmformat å gjøre? Det pleier man å nevne i ingressen tror jeg. // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 10:36 (CEST)Reply[svar]

Jeg er enig med deg Torfilm i at det ser bedre ut med både norsk tittel, originaltittel og undertittel i fet-kursiv. Jeg vet ikke om det er faste regler for oppsett av filmartikler? Er det lov å skrive det slik da? Det hadde vært greit om vi som er aktive med å skrive filmartikler kunne bli enige om et felles oppsett. Slik som det er nå preges artiklene av forskjellige skribenters smak og stil. Jeg begynte for alvor å skrive filmartikler i oktober i fjor og har oppdaget at jeg også underveis har forandret litt på oppsettet. Jeg har nå et fast opplegg for rekkefølgen av de forskjellige avsnittene. Jeg forsøker å standardisere alle artiklene mine. Jeg skal også fjerne flaggikonene og tilbakeføre svart-hvitt til rubrikken Filmformat i infoboksen. Noen har fjernet dem. Jeg oppdaget ganske nylig at rollenavn, teatre og kinoer ikke skal stå i kursiv. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 12:58 (CEST)Reply[svar]
Trenger ikke følge alle regler til punkt å prikke. Vet forresten ikke om det eksisterer noen regler om dette. Jeg pleier å ta det på eget skjønn, eller fulgt sedvane. Det er flere veier til Rom. Men flagg ble vi enig om å fjerne.--Ezzex (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 13:06 (CEST)Reply[svar]
Enig med Ezzex, litt frihet kan vi ha, men noen ting bør vi standardisere. // Mvh Torfilm (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 13:44 (CEST)Reply[svar]

Komma[rediger kilde]

Spørsmålet er om det skal være komma i de tre nedenforstående setningene eller ikke:

  1. Vi gifter oss er en norsk film fra 1951[,] regissert av Nils R. Müller
  2. Vi gifter oss er en norsk film fra 1951[,] i regi av Nils R. Müller
  3. Manuset ble skrevet av Nils R. Müller[,] fritt etter en roman av Helge Krog.

Det skal vel være komma, for sistnevnte er en tilleggsopplysning?

Takk skal dere ha. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 19:32 (CEST)Reply[svar]

Nummer to havner i gruppen seriepreposisjoner. Disse utløser komma avhengig av plassering i perioden. Samtidig er eksemplene apposisjoner med tillegg og navn. Flytt navnet og det skal være komma. My ¢5 at setningene skal skrives med med komma? — Jeblad 3. jun. 2016 kl. 21:38 (CEST)Reply[svar]

Klokka er 4, det er med andre ord litt for sent eller litt for tidlig, avhengig av hvordan en har innrettet døgnrytmen. For meg er det seint. Jeg forstår ikke helt hva du mener, Jeblad. Hva betyr: My ¢5 at setningene skal skrives med med komma? Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 04:13 (CEST)Reply[svar]

Etter det jeg kan skjønne, vil det etter kommareglene ikke være krav om komma i noen av de tre setningene. Komma bør imidlertid være akseptabelt i nummer 1 og 3, men mer tvilsomt i nummer 2. Hilsen GAD (diskusjon) 4. jun. 2016 kl. 16:53 (CEST)Reply[svar]

Psevdonymer[rediger kilde]

Skal psevdonymer skrives i kursiv? Takk skal dere ha. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 4. jun. 2016 kl 04:18 (CET)

NRK-program med implikasjoner?[rediger kilde]

Jeg har nettopp sett et ganske så interessant program: Om manipulering og slikt. Kanskje noe av interesse i forhold til vårt stadig tilbakevendende problem med reklame og promotering? --Bjørn som tegner (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 00:14 (CEST)Reply[svar]

Beklager[rediger kilde]

Kan en administrator slette kategorien «Amerikanske sinologer» som jeg laget uten å være klar over at det allerede finnes en kategori kalt «Sinologer fra USA». Beklager bryet, og på forhånd takk.Mycomp (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 15:04 (CEST)Reply[svar]

Ingenting å beklage for. Løken tok seg av slettingen. For slike åpenbare slettingen så kan du legge inn {{hs}} på siden.--Telaneo (Diskusjonsside) 5. jun. 2016 kl. 18:26 (CEST)Reply[svar]

Anførselstegn[rediger kilde]

Jeg har forstått det slik at det skal stå anførselstegn i slike tilfeller: <ref>[https://snl.no/Gerda_Ring «Gerda Ring»] i Store norske leksikon.</ref> Eller er det feil? Når en persons navn lenkes til IMDb.com og andre filmdatabaser er det uten anførselstegn. Mvh. Mbakkel2 6. jun. 2015 kl. 18:30 (CEST)Reply[svar]

Ja, det stemmer, men da bør du helst bruke {{kilde www}} eller lignende kildemaler. Når du bruker det i eksterne lenker trenger du ikke alltid anførselstegn. // Mvh Torfilm (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 20:10 (CEST)Reply[svar]
Hei, kan du legge på en kildemal fra Store norske leksikon? Så kan jeg se hvordan det skal gjøres. Takk! Mvh. Mbakkel2 6. jun. 2015 kl. 22:31 (CEST)Reply[svar]
På min skjerm havnet Gerda Ring plutselig under min forespørsel om å snu bilder 90 grader?! Ser det ikke i red.modus. Kjersti L. (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 22:32 (CEST)Reply[svar]
Jeg bruker nå kildemalene, men ligger merke til at enkelte rubrikker ikke fylles ut. Bør jeg ta med dem i malene likevel? Mbakkel2 7. jun. 2015 kl. 07:00 (CEST)Reply[svar]

«En Wikipedia-generasjon»[rediger kilde]

Artikkel i dagens utgave av avisen Dagens Næringsliv, side 22-24 tar for seg hvordan karakterer samordnes i videregående. Wikipedia får bred omtale, mens Store norske leksikon ikke er nevnt. Tre av fire sensorer er enig i at de som går opp til eksamen er «en Wikipedia-generasjon». Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. jun. 2016 kl. 15:50 (CEST)Reply[svar]

Høres riktig ut etter mine erfaringer på videregående. SNL er ingenting i sammenligning med Wikipedia. WP dekker så godt som alle oppslagene som SNL har, og en hel del flere. Wikipedia har også sjeldent feil sammenlignet med SNL. Wikipedia i seg selv er godt nok til alt man skulle trenge til så godt som alt man skulle å slå opp til eksamen/tentamen.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. jun. 2016 kl. 23:40 (CEST)Reply[svar]

Hevnporno[rediger kilde]

Er hevnporno et notabelt emne? «Forrige uke falt en av landets første dommer for såkalt hevnporno» 46.212.142.117 4. jun. 2016 kl. 22:37 (CEST)Reply[svar]

Ja, artikkelen finnes på engelsk, og til og med på nynorsk, så skulle tro det.--Simen113 (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 22:08 (CEST)Reply[svar]
En annen kilde til temaet er denne artikkelen av Emma Clare (Dagens Næringsliv) Toresetre (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 23:42 (CEST)Reply[svar]
Burde ikke dette skrives om i hovedartikkelen om porno? Synes av og til det virker litt unødvendig å opprette egne artikler om alle ulike sider av et emne, i steden for å gjøre hovedartikler bedre ved å inkludere ting der. Dette gjelder forsåvidt ikke bare dette tilfellet, men siden man nå spør.. --TorbjørnS (ʦ) 6. jun. 2016 kl. 00:03 (CEST)Reply[svar]
Pornografi er noe som blir beskattet i flere land. Det er ikke tilfelle med hevnporno. I Norge så er porno noe som til dels finnes lovlig til salgs i kjente kiosk-kjeder (for å si det med et bokstavrim), mens hevnporno bare finnes i kioskene som nyhetsreportasjer. Kanskje best å ikke blande hummer og kanari i en artikkel? 178.232.50.184 6. jun. 2016 kl. 03:45 (CEST)Reply[svar]

Synes ikke vi skal legge det under porno. Den engelske artikkelen omtaler fenomenet blant annet som domestic violence etc, og da faller det litt for langt utenfor porno-begrepet, etter mitt skjønn. --Mvh Erik d.y. 6. jun. 2016 kl. 17:09 (CEST)Reply[svar]

Enig med Erik d.y. her. Synes det blir veldig feil å omtale dette fenomenet under artikkelen om Porno. Hevnporno har vel mer til felles med seksuelle overgrep og Vold i nære relasjoner. Å sammenligne det med Porno synes jeg er å trivialisere problemet. TommyG (d^b) 6. jun. 2016 kl. 17:36 (CEST)Reply[svar]

Infobokshjelp[rediger kilde]

Stemmeseddel.

Det er snart folkeavstemning om EU-medlemskap i Storbritannia (og Gibraltar). I den forbindelse hadde det vært fint om infoboksen som står øverst i artikkelen på engelsk, en:United Kingdom European Union membership referendum, 2016, kunne oversettes til norsk. Vi har Mal:Infoboks Folkeavstemning, men den ser ut til å være basert på at spørsmålet velgerne skal ta stilling til besvares med «ja» eller «nei», mens de i den kommende folkeavstemningen i Storbritannia har valget mellom «forbli» og «forlat». Noen som kan hjelpe? – Ordensherre (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 18:00 (CEST)Reply[svar]

Detaljnivå på kommuneartikler[rediger kilde]

Jeg har lyst til å komme med en betydelig utvidelse av artikkelen om en kommune, med historie (som i store kriger), geografi (bergarter, fauna, flora), o.l. som er hentet fra en kommunebok. Dette fikk meg til å undre hva slags detaljnivå som egentlig er ønskelig i artikler om norske kommuner og hvorvidt en kan tillate seg større detaljnivå i en norsk artikkel om norske forhold enn i en engelsk tilsvarende.

Personlig tenker jo jeg at norsk Wikipedia bør være et utmerket oppslagsverk for alt norskrelatert (åpenbart da av en viss størrelse notabilitet), og tillate en mye dypere og informasjons- og detaljrik artikkel en som kunne vært tillat om samme tema på engelsk Wikipedia. Jeg tenker også at norsk Wikipedia bør være et meget dekkende oppslagsverk for norske personer som kanskje ikke er notable nok for engelsk Wikipedia, og et utmerket oppslagsverk for større kommunehistorie (selv om mye kan passe hos lokalhistoriewiki). Flere amerikanske counties som vi på en måte kan anse som USAs «kommuner» i praksis (selv om de teknisk sett er fylker) har varierende størrelse, og kan kanskje ikke sammenlignes da det er over tre tusen av de, og antagelig at flere norske har en rikere historie.

Poenget mitt, og spørsmålet, er om jeg kan skrive en meget grundig artikkel om en kommune (åpenbart ikke uhensiktsmessig detaljert, fortsatt Wikipedia-relevant), da de fleste artikler om kommuner jeg har sett på Wikipedia er ganske tynne. Om de er dette på grunn av en standardisering eller rett og slett mangel på store bidragsytere er del av vel spørsmålet. I tillegg lurer jeg på om man kan anse at visse artikler om lokale norske forhold, eller bemerkelsesverdige nordmenn, som for engelsk Wikipedia ikke vil kvalifisere som relevant, kan anses som dette på norsk Wikipedia, eller om det er en panspråklig enighet om hva «notabilitet» innbefatter. Et eksempel på en norsk person som kan være i grenseland (men som jeg ønsker å skrive om) er Laurens Andriessen, en norsk kommandant i kolonien Ny-Nederland på 1600-tallet, og som ble gitt ledelsen over en befestet liten landsby som ble videre angrepet av indianere, og Laurens selv bortført. Dette er jo noe som er interessant for nordmenn, men muligens mindre interessant for engelskmenn.--Simen113 (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 22:07 (CEST)Reply[svar]

Om kommunene tror jeg at det er bare for deg å begynne å skrive, med løpende referanser. Det hender at noen skriver detaljert på en måte som er så bra at informasjon seinere trekkes ut av en artikkel og settes inn i en underartikkel. Vedrørende kommandanten til Ny-Nederland så er det et godt spørsmål om han var notabel - kanskje du kan forklare grunner til at du tror at han er notabel. At han var norsk skal ikke ha noe å si hverken fra eller til. 46.212.27.244 5. jun. 2016 kl. 23:40 (CEST)Reply[svar]
Ja bare gå i gang, med kilder og referanser der hvor påstanden eller informasjonen ikke er selvinnlysende. Lykke til! Bjoertvedt (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 00:16 (CEST)Reply[svar]
Om kommandanten til en utpost/befestet landsby i Nya Nederländerna: Jeg tror det kanskje er best å skrive en artikkel om landsbyen eller utposten (og nevne kommandanter der). At sjefen for en liten utpost blir bortført og/eller drept, gjør personen notabel for en egen artikkel, kun i noen få tilfeller - blant annet et tilfelle der «CROATOAN» var omtrent eneste ledetråd etter alle landsbybeboerne. I utgangspunktet så skal vi ikke gjøre forskjell på lite kjente mongolske-, tyrkiske- eller norske kommandanter for utposter/landsbyer. Jeg synes at det er fornuftig av deg å spørre først i et tilfelle der notabilitet er så usikkert som det tilsynelatende er i denne saken. 46.15.9.7 6. jun. 2016 kl. 03:25 (CEST)Reply[svar]
Jeg ønsker å vite hva denne kolonien heter (på wikipedia) på norsk. For øvrig fant jeg en artikkel som kan være relevant

Fortifications of New Netherland. 178.232.214.60 6. jun. 2016 kl. 09:48 (CEST)Reply[svar]

Enda en artikkel, New Netherland settlements. 178.232.214.60 6. jun. 2016 kl. 09:54 (CEST)Reply[svar]

Ny artikkel Nieuw-Nederland. 178.232.214.60 6. jun. 2016 kl. 10:33 (CEST)Reply[svar]

Ny-Nederland finnes brukt i faglitteratur, reisebøker, leksikon og skolebøker. Det skrives rett nok ofte uten bindestrek (Ny Nederland), men det virker ikke å være i samsvar med dagens rettskriving. Hilsen GAD (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 11:20 (CEST)Reply[svar]
Jeg kan tenke meg å utvide og skrive litt mer om Ny-Nederland da jeg har en god norsk bok om temaet som også inkluderer nordmenns historie og rolle i kolonien. Bra at noen opprettet. For øvrig interessant det dere skriver at en ikke skal skille notabiliteten til nasjonaliteter på nasjonalitetenes respektive Wikipediaer. Jeg har sett i enkelte artikler om et bredt fenomen eller hendelse så vil det være en seksjon om dette fenomenet i Norge, eller dens historie i Norge. Er ikke dette noe lignende, der dette blir skrevet om på norsk Wikipedia, men som ikke er relevant andre Wikipediaer? --Simen113 (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 16:40 (CEST)Reply[svar]
Dette er et leksikon skrevet på norsk. Norske temaer eller nordmenn skal ikke ha særbehandling. Artikler som tilsynelatende er ubalansert (mot et norsk synspunkt for eksempel) bør merkes med at artikkelen mangler et globalt ståsted. Stadig vekk så blir slikt påpekt på diskusjonssider eller ved påklistring av relevant mal. Enhver kan velge om man skal si i fra i alle tilfeller der artikler er ubalansert, eller bare de som er mest ubalansert, eller ...
Det er nok et større problem at det skrives for lite, enn for mye. Og at (fort-)løpende referanser blir utelatt. 46.15.219.190 6. jun. 2016 kl. 17:05 (CEST)Reply[svar]
Så du mener at det området det trolig er bedre kunnskap om enn mange andre bør behandles stemoderlig? Hvordan vil du gi Ørlandet kommune et globalt ståsted, eller Gunnar Sønsteby for den del? 193.90.152.210 7. jun. 2016 kl. 09:32 (CEST)Reply[svar]
For Gunnar Sønstebys del hadde jeg spurt om hvilke referanser finnes for at det politiske Norge holdt ham på avstand mens han var i live, og hvordan referansene forklarer motivasjonen for det. At han og monarkiet hadde en gemyttelig tone, er mindre interessant. 46.15.41.173 7. jun. 2016 kl. 20:48 (CEST)Reply[svar]
@Simen113: du finner antagelig noe av det du spør om på Hjelp:Kommuner. Noen råd kan muligens ha gått ut på dato – og noe strukturelle grep som nevnes har allerede vært på plass i årevis, men de fleste anbefalingene der virker kurante og relevante. Mvh M O Haugen (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 00:40 (CEST)Reply[svar]

Sider som er slettet kun tilgjengelig for?[rediger kilde]

Dårlig husk, noen år siden sist osv. Er det kun administrator og høyere som kan se slettede bidrag? --Flums (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 11:17 (CEST)Reply[svar]

Jup.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 11:17 (CEST)Reply[svar]
Gidder du finne innholdet som var på Inocurea målstyringsprogram og legge det på Bruker:Flums/sandkasse? Slettingen er ikke feil, ønsker bare innholdet. --Flums (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 11:26 (CEST)Reply[svar]
Pictogram voting keep-green.svg Gjort. La det inn uten malene.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 11:28 (CEST)Reply[svar]

Annenschule[rediger kilde]

Jeg feilkoblet interwiki for Annenschule. Kan noen hjelpe igjen? Ja, jeg vet at det er såkalt lett å finse det, men jeg har gjnom det siste året forsåkt å lære det flere ganger og klarer ikke å beholde det i fiongrene/hodet. Hadde det ikke vært flott om den muligheten som foreligger veld all annen feilretting, nemlig gå på redaksjonshistorien? Kan ikke systemet for interlinks "forebdres tilbake" til dette (og samtidig med at den også er mulig å fortsette for folk som trives i Q-enes rike)? Det er litt pinlig å ikke kunne gjøre slike enkle greier lenger, så som regel lar jeg mine (få) interwiki-feilkoblinger bare få stå fordi det "er vel noen som oppdager det der inne"? Ctande (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 11:29 (CEST)Reply[svar]

Pictogram voting keep-green.svg Gjort, tror den er riktig koblet nå. Du koblet siden men en tysk pekerside, og for å fjerne den koblingen må du fare inn på Wikidata for å fjerne den.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 11:32 (CEST)Reply[svar]

Treff på Google ?[rediger kilde]

Hvorfor gir enkelte artikler på norsk wikipedia treff høyt oppe på google, mens andre knapt gir treff ?--Ezzex (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 22:16 (CEST)Reply[svar]

Det er en del ting som er viktig for å rankes høyt. Husk på at vi både konkurrerer med oss selv (nnwiki), med andre speil av oss selv (htt://wikipedia.no), og direkte konkurrenter (http://snl.no). Skal vi få et godt treff så må vi følge noen enkle regler.
Artikkelen må bruke vanligste navn som tittel. Hvis den ligger på noe annet vil den ikke komme opp i søk. Lead-in, det som står i fet skrift, skal stemme overens med artikkelens tittel. Andre tegn i lead-in spiller ingen rolle, men avvikende tekst bør skilles ut i en egen parentes. Lead-in skal komme mer eller mindre umiddelbart i starten av teksten. Hvis det er andre navn så sett de i parentes. Om det brukes fet eller kursiv spiller ingen rolle. Pass på at det står minst mulig tekst over lead-in. Om det står maler der spiller liten rolle. Pass på at artikkelen ikke er foreldreløs. Pass på at du skriver en fungerende ingress som nevner de viktigste tingene. Pass på at det som angis i lead-in gjentas andre steder på siden, for eksempel i infoboksen.
En artikkel som virkelig ranker godt blir lenket til. Uten at den blir lenket til blir den lett utkonkurrert. Lenking kan også være litt trøblete. En side med for mye utgående lenking kan få negativ ranking, det kommer litt an på hvordan den er satt opp. Det samme kan skje hvis mengden formatering er for høy på siden.
Bør vel også nevne at noen søkemotorer bruker en egen feed fra Wikipedia, det er derfor vi blir indeksert så raskt. — Jeblad 7. jun. 2016 kl. 11:35 (CEST)Reply[svar]
Jo, men det er noen få som ikke kommer frem i søkeresultatet det hele tatt.--Ezzex (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 12:44 (CEST)Reply[svar]
Har du eksempler? -- Toreau (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 14:45 (CEST)Reply[svar]
Jeg tror jeg vet om ett! Prøv «Hotell Norge», der vi har en artikkel om et sted som skjulte norske motstandsfolk under 2. verdenskrig. Der tror Google at jeg er potensielt turist, og leverer bookingtilbud – men ikke til nyrestaurerte 4 kvm. i Trøndelag, nei. Tok også søk for for «Grand Hotel» og «Maritim». Maritim i Luxembourg (der jeg har bodd) er en del av en kjede som er blitt ganske så landlig, men mitt hjemlige Maritim kom trolig godt fram fordi mitt søk var fra Norge, og det i Lux ble utelatt. Kan bli artig å søke fra Tyskland, bare for å sjekke om teorien min stemmer: Business overrides promises. Bigger businesses rule more. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 21:32 (CEST)Reply[svar]
Hadde vært bedre om den ikke hette "Hotell Norge". Google er dynga ned i turistsvada og betalte plasseringer til den store gullmedalje. Dem ga i sin visehet også blanke i at jeg skreiv hotell med to l-er, og produserte flere sider med hoteller med en ell. Google bør kutte ut tankelesinga si, og få skikkelige algoritmer igjen. Det som hjalp var switchen -hotel +hølonda, men det er jo idiotisk å måtte gjøre sånt. 193.90.152.210 8. jun. 2016 kl. 00:57 (CEST)Reply[svar]
Jeg mener det er helt naturlig at søkebegrepet «hotell norge» lister opp masse hoteller, fordi det er størst sannsynlighet for at søker er ute etter akkurat dét. Hvis du imidlertid søker etter «hotell norge andre verdenskrig», så kommer Hotell Norge-artikkelen opp som første treff. Glimrende! Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 8. jun. 2016 kl. 13:28 (CEST)Reply[svar]
Wikipedia er ikke Google, og det er ikke garantert at en oppføring på Wikipedia blir lista på førstesiden til Google. Vi har noen triks for å få god ranking, men de er ikke garantert å havne på førstesiden. Både «hotell» og «norge» er alt for vanlige til at en slik tittel hos oss slår gjennom. — Jeblad 8. jun. 2016 kl. 02:24 (CEST)Reply[svar]
Næh?! Og jeg som var så sikker på at det var samma bedrifta, akkurat som fjesboka og instagram. Takk for at du gjentar det jeg sa. Godt med ekko. 193.90.152.210 8. jun. 2016 kl. 09:56 (CEST)Reply[svar]

Håndtering av mobbing[rediger kilde]

Det er nå tett på 120 forslag på m:Grants:IdeaLab/Inspire om hvordan en kan håndtere mobbing i alle former på WMFs prosjekter. Forslagene er alt fra banalt enkle og til nokså avanserte. Det kan være lurt å ta en titt for å se om noen av dem er liv laga. — Jeblad 6. jun. 2016 kl. 22:20 (CEST)Reply[svar]

Det blir nok en stund til vi ser resultater, men det er fantastisk at WMF gir grants for å forbedre miljøet her! Gleder meg allerede til å se hva som får grants.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. jun. 2016 kl. 23:35 (CEST)Reply[svar]
Hva med å søke om støtte til å forbedre skribentenes språkbruk på diskusjonssider når de skriver om andre brukere sånn som her? Hvordan kan det forbedres? 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 01:22 (CEST)Reply[svar]

Wikidata og sportsresultater[rediger kilde]

Heisann alle sammen! Jeg lurer på om det er mulig å legge inn (og hente) resultater fra sportsarangement, spesielt OL, fra Wikidata? Se f eks Seiling under Sommer-OL 2012 – Laser kvinner, en helt vanlig artikkel fra London 2012, men halve lista mangler. Jeg fylte ut tilsvarende artikkel for menn for en stund siden, og det var veldig mye mer arbeid enn forventet... Dette må jo være mulig å løse så det ikke trengs å gjøres på alle wikiene lokalt... Noen som vet? Takk! --Tarjeimo (diskusjon) 8. jun. 2016 kl. 09:49 (CEST)Reply[svar]

Jeg tror det er mulig, men det krever en del programmering. Det er noen franskmenn som har jobbet mye med sykling på Wikidata, så for eksempel i artikkelen Baskerland rundt 2016 er infoboks og etappeliste, med diverse resultater, hentet fra Wikidata. Men de har ennå ikke laget en fullstendig resultatliste for enkeltritt, så virker som det ikke er gjort på 1-2-3 og få det inn. --Torstein (diskusjon) 8. jun. 2016 kl. 22:06 (CEST)Reply[svar]

Hva vi har av oversettelsesverktøy[rediger kilde]

Vi har flere forskjellige oversettelsesverktøy og ikke alle bruker (eller kan bruke) de samme underliggende løsningene.

Innholdsoversettelse[rediger kilde]

Maskinoversetting av w:nn:Nedresjøen i Dronning Maud Land fra nynorsk og til bokmål med minimale endringer.

Verktøyet for innholdsoversettelse er lagd for å oversette store mengder tekst med støtte av maskinoversettelse. I praksis betyr det at en tekst oversettes maskinelt, og så er det opp til brukeren å finpusse på teksten. Fordi dette er lagd for nettopp å oversette tekst så blir ikke all formatering med, det betyr spesielt at maler ikke blir med. Det er noe arbeid på gang for å få til enkel oversetting med maler, men mye av dette vil nok bli at kildemalene regenereres på nytt.

Når vi oversetter fra nynorsk så brukes et språkpar for motoren Apertium. Dette gir en svært god oversettelse. Påstandene som flyter rundt om at dette språkparet skal være dårlig er (sorry) rent sprøyt. En paragraf har typisk 0-3 feil, og de går stort sett ut på feil skifte av genus og i noen navn. Det er flere «feil» men fordi nynorsk og bokmål er så like hverandre så forsvinner de. En god del påståtte «feil» har opphav i at de som kommer med påstandene synser om hva som er lov på bokmål, og tror at noe er nynorsk. Sjekk ordboka, for eksempel er «kjelder» helt greit på bokmål. Den blemma har jeg selv gått på, uten at jeg skal nevne de andre som pokker på at det er nynorsk.

Når vi oversetter fra andre språk bruker vi Yandex.Translate. Dette er en statistisk motor og lager mye feil. De som oversetter slike språk må lese korrektur! Med Yandex.Translate blir teksten forståelig, den blir ikke korrekt. Disse oversettelsene vil ofte ha feil i ordstilling, feil genus, feil tid, osv.

Det er snakk om å bruke en motor for translation memory, men den er ikke på plass ennå. En slik støtter manuell oversettelse, men fungerer best når artiklene er like. Svenske sopper kan oversettes effektivt i en slik.

Til tross for hva enkelte tror så har ikke maskinoversettelse noe å gjøre med «kunstig intelligens». En del populærmagasiner gjør denne koblingen, men vær så snill å ikke dum oss ut ved å viderebringe disse påstandene.

Oversetting av systemmeldinger[rediger kilde]

Manuell oversetting av systemmeldinger for mw:Extension:VisualEditor til bokmål uten endringer.

Vi bruker Translatewiki.net for oversettelse av systemmeldinger. Der brukes det en løsning som er ganske annerledes enn for «innholdsoversettelse». Denne løsningen oversetter små tekstfragmenter som brukes i grensesnittet, det som kalles «chrome». Fordi det er mange små og ofte like tekstfragmenter så brukes det translation memory for å effektivisere arbeidet. I tillegg gis det maskinoversatte forslag, men fordi tekststrengene er såpass sære (de har ofte variable og annet) så feiler disse svært ofte. Når det er indikasjoner på at de vil feile så blir de utelatt.

Oversettelser på Translatewiki er organisert rundt grupper av systemmeldinger, typisk systemmeldinger som brukes i VisualEditor (flere grupper), i Flow (også flere grupper), eller i Echo (eg. Notifications). Når disse oversettelsene er ferdige så dukker disse opp med norske tekster hos oss, når de ikke gjør det så er det fordi vi ikke har klart å oversette alt.

Oversettelsene på Translatewiki bruker ikke Apertium såvidt jeg vet, men vi har brukt Microsoft sin motor.

Det har kommet noen endringer i bruk av maskinoversettelse ifm systemmeldinger. Jeg er ikke sikker på hva som kontrollerer dette. Det kommer opp maskinoversettelse for noen meldigner, men ikke for andre. Litt testing kan indikere at det er knyttet til tilgjengelige språkpar, det vil si at kan oversettelsen støttes av en god nok motor (språkpar) så blir maskinoversettelse forsøkt brukt. For oss betyr det antakelig at finnes en systemmelding på nynorsk så vil Aperium sitt språkpar for nynorsk ↔ bokmål bli brukt for å oversette eksisterende systemmelding.

Oversetting av wikisider[rediger kilde]

Manuell oversetting av hjelpeside for mw:Help:VisualEditor/User guide til bokmål uten endringer

En del wikisider har en type oversettelse som minner om det som skjer på Translatewiki. Denne bryter opp siden i et antall små fragmenter som så oversettes separat. En gjenganger her er at det finnes en masterside som blir vedlikeholdt, og denne kan på et eller annet tidspunkt defineres som «ferdig». Fordi den er ferdig kan vi si at «denne utgaven oversetter vi til andre språk». Vi kan da dele fragmentene opp i oversatte, uoversatte, utdaterte, og korrekturleste. Dette gjør at vi kan lage en prosess rundt oversettelsen, og vi kan til og med si at en oversettelse er «ferdig». Dette forutsetter at vi har en entydig master, og det har vi ikke når vi oversetter vanlige artikler. Når vi lager en hjelpeside så kan vi si at «denne dekker alle nødvendige områder» og deretter kan vi si om oversettelsene er komplette, fordi vi også har en prosess for å korrekturlese dem.

Grunnen til at den er så lik foregående er nokså enkel, på undersiden er det samme utvidelsen av Mediawiki. De forskjellene som er der kommer av forskjeller i hvordan utvidelsen er konfigurert. Du finner beskrivelse av denne løsningen på Special:MyLanguage/Help:Extension:Translate (bare 3% oversatt, men litt er oversatt så den er tilgjengelig på «bokmål»).

Oversettelsene av disse wikisidene er organisert rundt sider, typisk hjelpesider for VisualEditor, i Flow, eller i Notifications. Når vi lenker til sidene så bruker vi Special:MyLanguage, og er siden oversatt til ditt språk så dukker den opp i riktig språkdrakt. Hvis oversettelsene er uferdige så vil hjelpesidene få innslag av et fremmed språk, typisk engelsk.

Oversettelsene av wikisider kan ha samme støtte som oversettelser på Translatewiki, men jeg tror ikke vi har slått på bruk av noen oversettelsesmotor og bruker blant annet (?) språkparet for bokmål ↔ nynorsk i Apertium. Vi har også translation memory.

Tidligere oversettelser

Vi har hatt andre løsninger for oversettelse, men de pensjonert. Jeg tror ikke skiftet vi gjorde av løsning for wikisider ble annonsert, jeg kan i alle fall ikke huske å ha sett noen slik notis.

Som sagt, det er flere metoder for å oversette. Noen bruker maskinoversetting for noen språk, og noen bruker translation memory. — Jeblad 9. jun. 2016 kl. 00:05 (CEST)Reply[svar]

Legg ikke inn årstall som mal[rediger kilde]

Ikke slik {{FÅ|1977}}. Det gir vanskeligheter når man skal redigere i VE. Det er nok problemer der før.--Ezzex (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 17:06 (CEST)Reply[svar]

Blir visst bare værre, nå bytter Ormstunge ut fungerende lenker med maler i fotballartikler. Hva er vitsen? 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 14:27 (CEST)Reply[svar]
Poenget er at når en klubb skifter navn er det bare å endre målsiden til malen og alle linker går til korrekt side. Et relativt ferskt eksempel:Rødde FK, med malen {{fk|Rødde}} flyttet fra Melhus til Tiller og skiftet navn til Tillerbyen Fotballklubb før 2015-sesongen. I stedet for å endre alle linker [[Rødde FK]] til [[Tillerbyen Fotballklubb]] er det bare å endre målside for malen {{fk|Rødde}} til [[Tillerbyen Fotballklubb]] så skal alle linker være korrekte.Ormstunge (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 22:12 (CEST)Reply[svar]
Vi har et gammelt vedtak om å bytte lenker til årstall med mer presise maler, men det er en fordel om det settes opp TemplateData. — Jeblad 9. jun. 2016 kl. 14:34 (CEST)Reply[svar]
Og hva har det med lenke til Fotballklubben Lyn som byttes ut med {{fk|Lyn}} som her? Er det noen vits med brødtekst i det hele tatt, kan ikke alt bare byttas ut med maler? 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 14:54 (CEST)Reply[svar]

Innholdsoversettelse — konsultasjon[rediger kilde]

Innholdsoversettelse er et verktøy for å lage artikler som har vært i bruk siden januar 2015. Innholdsoversettelse støtter brukere i arbeidet med å oversette eksisterende artikler fra en Wikipedia til språk brukt på andre Wikipediaer hvor artikkelen ikke finnes. Den er brukt av skribenter til å skrive mange nye artikler, øke deltagelsen av nye brukere, og også fornye aktiv redigering i mange Wikipediaer. Det er oversatt 88000 artikler med rikt innhold fra eksisterende artikler med dette verktøyet. Innholdsoversettelse er en opt-inn Beta-tjeneste. Vi planlegger nå å la en større gruppe få tilgang til Innholdsoversettelse ved å ta den ut av Beta-tjenestene på noen Wikipediaer. Vi har har forberedt en foreløpig liste av wikier: arabisk, katalansk, kinesisk, hebraisk, indonesisk, japansk, norsk (bokmål), persisk, portugisisk, punjabi, russisk, spansk, tyrkisk, og ukrainsk. Dette settet av wikier er valgt for å skape variasjon i størrelse, språkgrupper, og bruksmønster for Innholdsoversettelse.

Basert på en tidligere konsultasjon med skribentene på Katalansk Wikipedia, de som først tok ibruk verktøyet, så har teamet for Inhholdsoversettelse forberedt et foreløpig sett av krav som vi mener skal tilfredsstilles før verktøyet er klart for bruk utenfor Beta. For å forstå hvilke funksjoner og problemer som er viktigst for brukere av Innholdsoversettelse, så trenger vi fler tilbakemeldinger. Vi har derfor en runde med konsultasjoner på Torget fra 8. juni 2016 og til 22. juni 2016.

Hver dag mens vi utvikler verktøyet så forbedrer vi det stadig, men spesielt forsøker vi å forbedre vår forståelse av hva det er ved Innholdsoversettelse som gjør verktøyet vanskelig eller tungvindt for våre skribenter. Vær så snill å fortell oss hva du mener er vanskelig i denne emnetråden. I løpet av diskusjonen kan vi vise til oppføringer i Phabricator om pågående arbeid, slik at du kan spore status for arbeidet. Når nye saker kommer opp vil vi lage nye saksoppføringer for å dokumentere viktige detaljer for utviklingsteamet. Etter 22. juni 2016 vil vi gå gjennom alle tilbakemeldinger og lage et sammendrag, og en oppdatert plan for å ta Innholdsoversettelse ut av Beta.

Takk for din støtte til Innholdsoversettelse. Vi ser frem til å høre fra deg! —Runa Bhattacharjee (diskusjon) 8. jun. 2016 kl. 19:34 (CEST) (WMF Language team)Reply[svar]

(Denne meldingen ble oversatt av: — Jeblad)

Tror det kan være lurt for alle å slå på dette verktøyet, og så forsøke å oversette en artikkel fra nynorsk (den vil bruke Apertium) og en artikkel fra et annet språk (den vil bruke Yandex.Translate). Du finner verktøyet på Spesial:Innholdsoversettelse. Hvis lenka ikke fungerer så må du gå til Beta-funksjoner og slå på verktøyet, dvs avhukningsboksen «Innholdsoversettelse» nederst på siden. Skriv deretter hva du mener er fordeler og ulemper, og om dette skal slås på som standard, i denne tråden eller på mw:Talk:Content translation. — Jeblad 8. jun. 2016 kl. 19:55 (CEST)Reply[svar]

Se også[rediger kilde]

Funksjonelle mangler (defect)[rediger kilde]

Dette er det som ikke fungerer som det skal, og hvor dette kan formuleres som handlinger. Typisk «gitt at systemet er slik», deretter «når jeg gjør sånn», og så «da er systemet slik». Når systemet ikke er som forventet så har det en defekt eller bug. Se Funksjonelle krav og w:en:software bug.

Fremtidige ønsker (feature requests)[rediger kilde]

Dette er hvordan vi ønsker at systemet skal fungere, men som ikke er en del av systemet slik det er nå. Typisk «gitt at systemet er slik», deretter «når jeg gjør sånn», og så «da er systemet slik». At systemet ikke er som forventet nå er ikke en defekt eller bug, det er nåværende normaloppførsel, det vi ber om er et fremtidig design. Se w:en:Functional requirement.

Kommentarer (Non-functional requests)[rediger kilde]

Dette er ønsker og krav som er ikke-funksjonelle. Krav som er funksjonelle kan formuleres som «systemet må tilfredstille <krav>» mens krav som er ikke-funksjonelle kan formuleres som «systemet skal være <krav>». At en oversettelse skal være bra er et ikke-funksjonelt krav. Se Ikke-funksjonelle krav.
  • Nynorsk (test) blir særs bra, dansk (test) blir meget bra, svensk (test) blir bra, alt som oversettes via Yandex.Translate (test) tror jeg at jeg vil gi lite godt – men det fungerer. — Jeblad 8. jun. 2016 kl. 20:40 (CEST)Reply[svar]
  • At this stage of development, the Content Translation-program from Swedish to Norwegian still gives out more incomprehensible sentences than a non-specialized (in the subject matter) user can reconstruct to a reasonable level of understandability for everybody. Methinks the program still should be equipped with a warning sticker/template about qualifications of users trying to do translations. One should have good or very good knowledge both of the subject matter and the two languages involved, and do testing in a limited scale. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 10:58 (CEST)Reply[svar]
    • Bruker:Bjørn som tegner, kunne du nemnt kva for omsetjar du brukte når du testa svensk→norsk? Eg reknar med det var ca. 8./9. juni, og mot bokmål, du testa, men var det via Content Translation-verktøyet eller apertium.org eller ei anna side? Kan du gi døme på feila du fann? --Unhammer (diskusjon) 25. jul. 2016 kl. 09:57 (CEST)Reply[svar]
    • Non-functional claim. — Jeblad 9. jun. 2016 kl. 12:07 (CEST)Reply[svar]
      • I haven't got the foggiest what Jeblad hints to here, to be blunt: his comment is as transparent as the London fog to me. I concur with the comment from Bjørn som tegner, the tool needs a warning. I fully see that Jeblad doesn't accept the fact that software can be hard to use - or even troublesome or unusable for non-experts - when it's in it's gamma state. That's not new at all. Please stay on subject, and try to understand that not all wikipedians are data-nerds. Some are nerds on quite different areas. 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 12:16 (CEST)Reply[svar]
      • So empirical claims are non-functional? Very interesting, but not surprising. --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 12:41 (CEST)Reply[svar]
        • The previous is a subjective statement about the present state, not a functional requirement. It is also incohesive as as there are two different swe-nob pairs in use, aka Apertium and Yandex, but it seems like this subjective claim is about the language pair in the Yandex engine. Aka the stop-gap solution. To rephrase this as a functional statement that will reflect on the upcoming language pair in Apertium, and that does not make sense. Feel free to add this non-functional requirement in phabricator, but you should know that the chance that it will be closed as invalid is quite high. — Jeblad 9. jun. 2016 kl. 13:00 (CEST)Reply[svar]
    • If the translation is to be usable and acceptable, the result must satisfy and be in compliance with normal norwegian grammar, sentence structure and not at least legibility. What is being produced in the process from swedish to norwegian is neither satisfactory nor compliant. 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 14:35 (CEST)Reply[svar]
          • OK, then: The system for translate should be made in such a way, that there is a way for any next editor to get into the root of the matter, i.e. the translation-process in an easy to find manner. Original text and "translated text" should be presented side by side to enable easy further translation. This, by the way, is the present way of presenting translations for WMF/Meta. I suspect it can be adopted and adapted to any WP-program. I even found a button named «Proofreading» and a marker at bottom: «ready for Proofreading». That is a way of being helpful to contributors that this discussion seems to ignore by putting statements into useless categories instead of trying to find out how to help. Also I have a little hope that someone reading stuff like this will be able to translate/put remarks into more functional requests instead of just pretending it is bull***t.--Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 14:44 (CEST)Reply[svar]

Thank you[rediger kilde]

Hello, the consultation on this thread is now closed. Thank you for your participation. However, please feel free to leave any further feedback at the project talk page. We are currently going through the comments and discussion, and will post the summary on July 4, 2016. Please watch this page for updates. On behalf of the WMF Language team: —Runa Bhattacharjee (diskusjon) 23. jun. 2016 kl. 11:35 (CEST)Reply[svar]

Summary notes[rediger kilde]

Hello, the summary is now available on this page. Thank you.--Runa Bhattacharjee (diskusjon) 5. jul. 2016 kl. 05:59 (CEST)Reply[svar]

Portal Tyskland[rediger kilde]

Lenking av den trenger opprydding. Det ser ut som om noen lenker inn helt vilt der. Hva har den belgiske kongefamilien der å gjøre? Belgia er ingen tysk provins! Kan noen stoppe våset? 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 13:33 (CEST)Reply[svar]

Dersom dette dreier seg om Albert II av Belgia, så kan jeg tenke meg at det kommer av at han tilhører det tyske fyrstehuset Sachsen-Coburg-Gotha. Han er ikke tysk, men belgisk og henvisningen bringer ingen endring i dette faktum. Det finnes forøvrig ingen portal hos oss for Belgia, uten at det ville utelukket en henvisning til Tysklandsportalen. Dersom han hadde vært forfatter ville det kanskje vært naturlig å vise til portalen for litteratur. Det kunne man jo tenkt seg for eksempel om Margrethe II av Danmark. Det dreier seg kun om en henvisning til steder hos oss (Wikipedia på norsk) er samlet om ett av de aktuelle emner artikkelen har forgreninger til. Er ikke det fint, da? --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 15:45 (CEST)Reply[svar]
Hvor er da lenke fra kong Harald og det britiske kongehuset? Eller Martti Ahtisaari til portalen for Halden? Sånn kan jo det meste lenkes til det meste. Hva er da vitsen? Jeg trodde artikler måtte ha noe relevans for en sånn portal og ikke bare «six degrees of Kevin Bacon» med noe. Dette blir mer og mer irrasjonelt og tragikomisk jo lengre dere trekker det. 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 15:59 (CEST)Reply[svar]
Vel, vel, det kan sikkert være noe som ikke treffer helt, men det gjør det jo aldri. Da er det vel bare å justere, og ikke gå i taket av den grunn. Husk, dette er bare internett.--Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 16:23 (CEST)Reply[svar]
Jeg trodde dette skulle være et etterrettelig leksikon og ikke noe der alt kan fordi det bare er internett. 193.90.152.210 9. jun. 2016 kl. 18:04 (CEST)Reply[svar]

Terrengløp, motbakkeløp, fjelløp, trailløp[rediger kilde]

Jeg har skrevet en del artikler om ultraløp og motbakkelp, men ser nå at jeg må ta stilling til en del nye begreper innen terrengløp, motbakkeløp, fjelløp og trailløp.

Jeg er mest i tvil om det særnorske no:Motbakkeløp, som i dag er lenket til en:Fell running (hill running / mountain running). Motbakkeløp i Norge kan jo være både trappeløp, mellomlange løp opp kjente terrengtrapper, og mer fjelløp-aktige løp. Og konkret problemstilling:

Nå er det snart EM i motbakkeløp (12. juli), men det er også EM i mountain running (2. juli). Med dagens Wiki-koblinger så ender begge disse opp som EM i motbakkeløp.

Bør vi etablere et nytt spor (hovedartikkel + kategori) med fjelløp? I så fall mister vi interwiki på no:Motbakkeløp. Eller bør vi etablere EM i motbakkeløp og EM i fjelløp, og kategorisere disse i en samlekategoei. Tviler på at noen har en krystallklar løsning på dette, men jeg må starte prosessen her i alle fall. Åpen for gode forslag. Ssu (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 17:04 (CEST)Reply[svar]

Edit: Lenken til 12. juli var fra 2009, men jeg tror ikke det forandrer problemstillingen. Ssu (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 17:07 (CEST)Reply[svar]
Jeg er ikke tilhenger av at interwiki skal være styrende for hva vi skriver på norsk. Mener derfor at vi bør ha to artikler i en samlekategori. Så får spørsmålet om interwiki komme i andre rekke. Hebue (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 17:56 (CEST)Reply[svar]

Interwiki for halvørken[rediger kilde]

Halvørken har kun nynorsk som interwiki. Kan det være passende å lenke til arid på engelskspråklig Wikipedia? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 20:56 (CEST)Reply[svar]

Arid («tørt») er vel kanskje mer et ord som beskriver at området er tørt. Halvørken kan kanskje mer oversettes med semi-desert. Det engelske semi-desert blir omdirigert til semi-arid climate, som er lenket til den norske artikkelen steppeklima (og for å gjøre forvirringen større, til den svenske artikkelen halvörken). --TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 21:01 (CEST)Reply[svar]
Prøv Sahel som er fellesnavn på afrikanske halvørkener. Jeg mener det også blir brukt om tilsvarende andre steder. (bør sjekkes mot engelsk eller tysk WP) --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 21:16 (CEST)Reply[svar]
Ordet Sahel brukes kun om det halvtørre beltet sør for Sahara mellom ørken og savanne. Vår artikkel Sahel har mange feil. Sahel har ikke savanneklima, og jeg har aldri hørt ordet brukt om områder nord for Sahara. Kildeløs, naturligvis. --Trurl (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 22:03 (CEST)Reply[svar]
Det virker ikke som så mange språkvariante har en artikkel om dette, så hvorfor ikke bare la artiklene på nynorsk, bokmål og svensk legges sammen, og bindes til engelsk semi-desert. Å lenke halvørken med «arid» blir litt som å lenke regnskog med «wet» - og semi-arid climate er noe som beskriver meteorologi, ikke fenomenet ørken/halvørken. --TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 22:18 (CEST)Reply[svar]
Støtter Torbjørn. Flytt sv:halvörken til samme element som de to norske halvørken. --Trurl (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 22:26 (CEST)Reply[svar]

je maa spörre och förklara meg lit[rediger kilde]

je vill bare spöre urshuld min drett norsk je er svenske men , kan noen arbiete med gravbergsskogens aktie sellskap je lurer på att dette bolag sellskap blev uppköpt? av trysil och mörbacka det som ,senare blev e del av Borregaard ,detta norske selskap köpte skogen av folk utmed riksgrensa där de fleste reiste till to Canadas prerie eller Queensland Australia ett barn i en familie på 10 barn blev kvar , saa saag det ut , det vore koosligt? nice ¨¨svensk rart =inte ei norsk rart om noen kunde i Norge lure oh kike paa detta je trur ¨suspects¨¨ ¨¨vi kan ha många ¨¨förlorade ¨¨fränder paa andra sida av havet ,, ett svensk tunnland=4 norske mål =4976meter kvadrat=(2 spannland AAKER ÄNG) 32 kappland trädgaard have på danska kappland kan loalt kallas rovland , potatis eler kaalrötte rovor= skatten var 70% på allt og i varje socken kirkeby fanns en kunggaard med kungens fogdeen vaktmeister på dansk,have 4gaanger åker i värde åker 3 gånger äng i värde äng 4-10 gånger skoge i värde många hade kor og söer betandes i skoge arje greees straa blev vinter fooder björk asp löv grenar allt utom tall og gran ett svensk öresland= ett öre silver i skatt paa gutt över fyllda 6år =100 SVENSKA TUNNLAND SKOG , je veit iche inte hur stora eiendomarna var i norge men denna ett öring betalade varje svensk husman för sig själv og varje sön över 6 aar fyllde , för exempel fAR OCH 10 sÖNER 11 ÖRE SILVER =!/2 silver daler men hade man bare dötrer batalade man bara för far og det var alltid eigendom eigeren som betalade = bönderna i värmland dalarna styckade av husmans torpen och husmannen betalade av resten av livet eindomseiarna odalbönderna blev rika og mäktiga , husmannen med döttrarna ja väl dessa jenter vandrade över grense och försvann in i Norge , de yngstA ELDSTA JENTA BLEV HUMANSKONE MORA EFTER SIN MOR OG FAR , 1885-1923 KÖPER DESSA BOLAg , maange av dessa eiendomar längs grensen den total svenska skatten var 7öre av 10 paa varje gutt fyllda 6år, man betalade till knektsystemmet till år 1903 mellan aaren 1683-1903 var ett svenskt fylke ett regimente varje domarsyssle härad ett kompani 1-2 kirkebyar ett kopralskap =6 kopralskap=ett kompanie alla svenskar har minst en knekt som anfader , je haar aatsakillige maanga alla svärd bestefar farfar söerbetsefar morfar + farmor och mormors släkta och då har je inte funnit de Norska i Norge, viktigt i sverige alle knektar var registrerade i krigsarkivet efter regimente i kirke byen är soldaten knekten registrerat i en kirke rote de var 5-8 dessa var 2-3 knekte rotar , og 2-3 hemman dvs 3-12 bönder betalade en knekt stor odal bonden kallades rotemäster , knekten bodde på rotemesterseiendom , hette gården överberga , hette oftast knekten opp berg , min anfader var rotemester till furir opp ,og han var i tyskland og kämpade mot napolion 3 medalie taperhet i fält strid sårad i stred och lång og trogen tjenste =37år,det som inte står i kirkeboken står i krigsarkivet , =DÄR FINNER MAN HJELTAR ELLER OGÄRNINGSMÄN BEROENDE PÅ VEM SOM VANN KRIGET OM DET NU VAR MOT DANMARK , g ni kan ifrån norge läsa allt fram till unionsupplösningen,, MIN FARFAR VAR MED I KARLSTAD VID UNIONSUPPLÖSNINGEN SOM ORDNANSE FURIR ,JE HADE SLEKTE PAA BÅDA SIDA AV DE BORDEN typiska knekte namn svärd spjut pil svart grön röd vit brun haard modig djärv järv älg hjort rääf katt falk örn varje kompani 150 olika namn ifrån a till ö eller till punkt slut och adiue DE SISTA VANLIGASTE NAMNEN I VARJE INFANTERI GRENNADJÄR ELLER DRAGON HUSAR KOMPANI ELLER SKVADRON Dette usignerte innlegget ble skrevet av 176.64.6.226 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Her tror jeg det er skjellig grunn til mistanke. Nording 10. jun. 2016 kl. 11:56 (CEST)Reply[svar]

Snu et bilde 90°, uten å laste opp ny versjon?[rediger kilde]

Jeg skulle gjerne ha brukte et bilde fra Commons, men det er i høydeformat, og selv med "upright"-funksjonen blir det unødig høyt i en tabell. Finnes det en lur måte å få snudd det 90°, uten å laste opp en ny versjon? Kjersti L. (diskusjon) 5. jun. 2016 kl. 22:16 (CEST)Reply[svar]

Bruk malen Template:Rotate på wikimedia.commons med antall graders rotering i klokkeretning som første parameter, som jeg brukte på et annet bilde tidligere så ordnes det etterhvert av en roteringsbot. Lykke til og med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 00:46 (CEST)Reply[svar]
Takk, Migrant. Da endrer du den roterte versjonen til gjeldende bilde i Commons. Jeg ønsket ikke å gjøre det. Takk, uansett, greit å kunne til en annen gang! Kjersti L. (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 09:31 (CEST)Reply[svar]
Her var jeg usikker på hva du mente, uten bildefil-navn og jeg selv uten hverken botrettigheter eller kunnskaper ellers til å snu et bilde på commons. Men ved bruk av denne malen:Rotate på commons så er det en SteinsplitterBot/Rotatebot som gjør selve roteringen av bildefila. Håper du finner ut av det. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 09:55 (CEST)Reply[svar]
Huff, dette språket, med alle muligheter for misforståelser! :) Jeg skrev "du", men mente "man", eller mer presist: rotateboten. Jeg ønsket ikke at den roterte versjonen skulle bli "current version" av bildet på Commons, slik som for Marit Bjørgen-bildet du lenket til. Jeg ønsket kun å snu det 90 grader i en tabell i en artikkel, og la Commons-versjonen forbli som den var. Kjersti L. (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 13:35 (CEST)Reply[svar]
Det er nok veldig vanskelig umulig (praktisk sett). Her må man nok ha to versjoner på Commons.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. jun. 2016 kl. 13:37 (CEST)Reply[svar]
Jeg var redd for det, ja, Telaneo. Takk for svar. Kjersti L. (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 19:53 (CEST)Reply[svar]
Hva med å krympe bildet ved å minske pixeltallet? Såvidt jeg har forstått står px-tallet for den vannrette grunnflaten. Krymper en det, skulle innholdet reagere også loddrett og dermed ta mindre høyde. --Bjørn som tegner (diskusjon) 6. jun. 2016 kl. 23:57 (CEST)Reply[svar]
Jeg kan prøve det, Bjørn som tegner, men får som regel kjeft/korrigering hvis jeg setter et fast px-tall på bilder! :D Kjersti L. (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 11:18 (CEST)Reply[svar]
Vet det, men det bør vel være akseptabelt når grunnen er god nok – og lagt inn som redigeringsforklaring. --Bjørn som tegner (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 11:25 (CEST)Reply[svar]

Ingen upatruljerte! (Igjen!) (Sort of!)[rediger kilde]

Woop woop! Vi har en del upatruljerte i Sak-navnerommet relatert til Flow, men alle de skal kunne patruljeres ganske snart. Utenom dem så er alle endringene patruljert!--Telaneo (Diskusjonsside) 6. jun. 2016 kl. 21:43 (CEST)Reply[svar]

– – og hvor lenge var Adam i Paradis? Det er ikke så lett synlig mellom AWB-råkjøringene, men dette er dagens høst av upatruljerte. --Bjørn som tegner (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 20:10 (CEST)Reply[svar]
Produktiv dag i dag for både nye og erfarne brukere! I det minste er ikke backloggen over flere dager, alle de upatruljerte er bare for i dag.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 20:12 (CEST)Reply[svar]
Og nå var vi nede på en upatruljert artikkel igjen. Er jeg den eneste som patruljerer?--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 21:11 (CEST)Reply[svar]
Eh, nei? Wikipedia:Patruljering/Status --Flums (diskusjon) 8. jun. 2016 kl. 00:37 (CEST)Reply[svar]
Å hjelp... Utenom at vi har mange patruljører som ikke har vært her på en stund så får jeg lite ut av den. Syns å huske det er en logg her ett eller annet sted...--Telaneo (Diskusjonsside) 8. jun. 2016 kl. 00:42 (CEST)Reply[svar]
Se hva jeg fant! Ser vist ut at det ikke bare er meg, takk og pris.--Telaneo (Diskusjonsside) 8. jun. 2016 kl. 00:44 (CEST)Reply[svar]

Godt jobba Telaneo m.fl., men hvorfor skrives det her istedenfor på Wikipedia:Patruljeringsforum? Nording 10. jun. 2016 kl. 06:29 (CEST)Reply[svar]

Endre målsider på lenker[rediger kilde]

Når en lenker til eksterne sider, hender det ikke skjelden at disse endres på ett eller annet tidspunkt eller fjernes helt. Finnes det noen måte å endre flere sider på en gang der hovedsiden på lenken har endret navn? Jeg spør fordi Norges Fotballforbund har endret sine hjemmesider, med det resultatet at stort sett ingen lenker til NFFs tabeller opprettet før 2015 er korrekte lenger. ID-en til tabellene ikke er endret, slik at en må få endret de gamle linkene: http://www.fotball.no/System-pages/Tabell/?tournamentId=?????? til http://www.fotball.no/fotballdata/turnering/hjem/?fiksId=??????

Eksempel:   http://www.fotball.no/System-pages/Tabell/?tournamentId=135249 til http://www.fotball.no/fotballdata/turnering/hjem/?fiksId=135249, disse går til 5. div. Indre Østland 2013 avdeling 7.

Ormstunge (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 11:00 (CEST)Reply[svar]

Har opprettet Wikipedia:Dugnadskontor/Bytte lenker til NFF-lenke-mal så fikser vi dette der. -- Stigmj (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 11:58 (CEST)Reply[svar]
For å svare på spørsmålet ditt. Nei, det er ikke mulig å endre en rekke eksterne lenker som er skrevet inn "manuelt" i hver artikkel på en lettvint måte. Dette må gjøres manuelt. Det finnes verktøy som kan hjelpe til med dette, blant annet noe som kalles en "bot" (robot) som er et program man kan instruere i å utføre endringer i alle sider i henhold til de kravene man selv setter. I dette tilfellet har jeg opprettet en ny mal {{NFF-lenke}} som kan benyttes i stedet for å legge inn lenkene overalt. Hvis lenken endrer seg seg, trenger man bare endre i selve malen og det blir benyttet overalt hvor den er brukt. Jeg har videre en bot som nå holder på å erstatte lenkene med denne malen i artiklene. -- Stigmj (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 12:40 (CEST)Reply[svar]
Har nå kjørt gjennom, men det gjenstår noen lenker som du kan se her: Spesial:Lenkesøk/http://www.fotball.no/System-pages. -- Stigmj (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 20:59 (CEST)Reply[svar]

AboutTopic aka article placeholder[rediger kilde]

Da er spesialsiden «AboutTopic» tilgjengelig på nynorsk. De som vil se hvordan det arter seg kan ta en titt på w:nn:Spesial:AboutTopic/Q2013 (Wikidata) inntil artikkelen blir skrevet. Det kan lenkes til disse spesialsidene når det mangler lokal oppføring. Samtidig kan vi bruke Lua-script for å lage lenketekst. Det er ikke en helt ideell løsning, men er nok bedre enn mye av det vi gjør nå. — Jeblad 10. jun. 2016 kl. 14:57 (CEST)Reply[svar]

Hjelp[rediger kilde]

Jeg holder på å oversette denne artikkelen: [6] fra tilsvarende på [7] Det har oppstått noen problemer med årene 1964-1968. Kan noen hjelpe meg slik at den norske artikkelen også på dette punktet tilsvarer den portugisiske? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjopn) 10. jun 2016 kl. 14:58 (CEST)

Gjorde et forsøk, men fant ikke ut av det.--Telaneo (Diskusjonsside) 10. jun. 2016 kl. 15:10 (CEST)Reply[svar]
Takk. Mvh. Mbakkel2 (diskusjopn) 10. jun 2016 kl. 16:48 (CEST)
Det var så mye rart som hadde skjedd der at jeg tok en "reset" av hele artikkelen, håper det går greit? -- Stigmj (diskusjon) 10. jun. 2016 kl. 17:41 (CEST)Reply[svar]
Det gikk greit. Takk skal du ha! Mvh. Mbakkel2 (diskusjopn) 29. jun 2016 kl. 19:18 (CEST)

Språkrådet om "europamesterskap"[rediger kilde]

Språkrådet har en liten notis om ordet «europamesterskap» i forbindelse med fotball-EM. Kanskje greit å ta en kikk på når det gjelder navngivning og skriving av diverse sportsartikler. Mvh --TorbjørnS (ʦ) 10. jun. 2016 kl. 19:15 (CEST)Reply[svar]

TED speaker challenge[rediger kilde]

From 6 June to 6 July we are holding a writing challenge about TED speakers. Everyone can participate by writing about people who have held a TED talk. For an overview of TED speakers in the in competition see here: User:Jane023/TED speakers. For an overview of all the TED talks that these people have held, see here: TED talks. More information about the challenge, the points, the prizes, and the sign-up is here: TED speakers challenge. Jane023 (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 14:46 (CEST)Reply[svar]

Jeg tror nok denne annonsen hører hjemme på Tinget i likhet med andre meldinger om konkurranser. Denne gjelder biografier om personer som har foredradd noe på en TED-tilstelning («Ideas worth spreading»). Det har til og med Harald Eia gjort, foruten et stort antall sentrale personer innen svært så varierte fagfelt, blandt andre Wikipedia ved Jimmy Wales.
TED og Wikipedia har for litt tid siden inngått en samarbeidsavtale, noe som vel har resultert i blandt annet denne skrivekonkurransen.
Jeg anbefaler tilbakeflytting + at flytteforslaget hit begrunnes etter at flytteren har satt seg litt bedre inn i temaet TED. Mvh: --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 20:59 (CEST)Reply[svar]
Dette er ikke noe som skal avgjøres, så for meg virker det som Torget er riktig sted. — Jeblad 10. jun. 2016 kl. 14:24 (CEST)Reply[svar]
Synd at den druknes i teknobabbel her, flytt gjerne til tinget. 193.90.152.210 11. jun. 2016 kl. 14:57 (CEST)Reply[svar]

Milliardærens ark eller Noahs ark (lekter)[rediger kilde]

Noahs ark (lekter) [8] er to lektere - som er påbygget med hvert sitt museumsbygg. Fartøyene er bygd med et utseende som er ment å gi assosiasjoner til Noah's ark i det gamle testamentet. Den engelske diskusjonssiden forteller at Noahs ark er det nåværende navnet som media bruker på disse to museumsfartøyene (til tross for et annet navn på andre wikipediaer). Det er den minste av de to fartøyene som fikk skader i Oslo i går. På bakgrunn av det som står på diskusjonssiden så tror jeg at artikkelen bør hete et eller annet med Noahs ark. Hva synes dere er et passende navn på artikkelen? Jeg synes ikke at artikkelen bør hete Kjell Inges ark eller Jonahs ark. Jonah solgte en eller begge lektere videre i 2010. Siden det er snakk om to lektere eller museer kan man kanskje si Noahs ark (museer) eller Noahs ark (lektere). 46.212.128.251 11. jun. 2016 kl. 13:46 (CEST)Reply[svar]

Bosnisk-serbisk[rediger kilde]

Kanskje ikke helt et WP-spørsmål, men er bosnisk og serbisk (nøyaktig) samme språk, bare skrevet med to ulike alfabeter? Jeg vet at en bosnier kan høre om noen er fra Serbia eller Bosnia, men dreier det seg om det man kan kalle minimale dialektulikheter - eller er det en viss forskjell på ordforråd og slikt også (som foreksempel norsk vs dansk. Jeg har for eksempel en gang kjørt bosnisk tekst i google translate, og oversatt til serbisk, og det kom ut med så og si det samme bare med kyrilliske bokstaver. Kan noen for eksempel bekrefte for meg at denne serbiske siden dette er på bosnisk, som google translate sier... eller er det bare serbisk skrevet med latinske bokstaver? --TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 19:29 (CEST)Reply[svar]

Forskjellene er mindre enn norsk og dansk, mindre enn norsk og nynorsk også så snart som jeg husker. Etter det jeg husker så er de i praksis samme språk. Skillet mellom dem er heller politisk. Det er noen forskjeller i ordforåd, men disse er ikke større enn et utvalget som man har av i norsk bokmål. Dette google-søket, ser ut til å bekrefte dette til en grad.
Forøvrig kan serbisk skrives med både kyrillisk og latin, men kyrillisk er mer vanlig. Bosnisk skrives bare med latin.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jun. 2016 kl. 19:35 (CEST)Reply[svar]
Nettsiden er for lokal-TV i Novi Pazar, en by i Serbia. Det er nok serbisk skrevet med latin.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jun. 2016 kl. 19:39 (CEST)Reply[svar]
Jeg tror det er motsatt. Serbisk skrives bare med kyrillisk, mens bosnisk skrives med begge. Da jeg var i Bosnia virket det faktisk som det latinske alfabetet var mest utbredt der. Alle trafikkskilt og sånt skrev navnene med begge alfabetene. Og nettsiden er for en lokal TV-stasjon i en region der det nesten kun er bosatt bosniere. --TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 19:41 (CEST)Reply[svar]
Engelsk wikipedia sier at serbisk bruker begge.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jun. 2016 kl. 19:44 (CEST)Reply[svar]
Hmm. Der laget du enda mer rot i hodet mitt... :) TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 19:46 (CEST)Reply[svar]
Nå ble jeg forvirret, engelsk Wikipedia sier at bosnisk også skrives med kyrillisk, men denne gangen med en fotnote... Uff og uff verden er komplisert der nede.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jun. 2016 kl. 19:48 (CEST)Reply[svar]
Kanskje best å bare si "serbokratisk" da, for å være på den sikre siden. TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 19:49 (CEST)Reply[svar]
Facebook like thumb.pngLiker.--Telaneo (Diskusjonsside) 9. jun. 2016 kl. 19:50 (CEST)Reply[svar]
Her kommer nok mye an på hvem man spør, men serbokroatisk gikk vel ut av bruk med Jugoslavias sammenbrudd. Har sett bosnisk-kroatisk-serbisk brukt som fellesbetegnelse på språket i Bosnia-Hercegovina. Bosnjakenes versjon er etter 1990 kalt bosnisk og har fått egen rettskrivning og grammatikk. For å gjøre det enda litt mer komplisert så opereres det også med bosnisk-kroatisk-montenegrinsk-serbisk. – Ordensherre (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 20:08 (CEST)Reply[svar]
Ja, det kommer nok mye an på hvem man spør, og jeg regner med at de fleste bosniaker foretrekker at man kaller språket deres bosnisk, enten de er bosatt innenfor det området som politisk er Serbia, Bosnia eller Kroatia. Bosnisk og kroatisk er også likt (men de kan høre på en eller annen måte hvor folk er fra og om de er bosniere eller kroater, akkurat som vi kan høre om noen er fra Lofoten eller Alta.), men jeg tror en som betegner seg selv som bosnier som er/var bosatt innenfor grensene til det som i dag er Kroatia, foretrekker å kalle språket sitt bosnisk. TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 20:23 (CEST)Reply[svar]
For å lage enda mer krøll, srwiki kan såvidt jeg husker transkribere on the fly og levere teksten med både latin og kyrillisk skrift. Mener en kun kan skrive inn en av dem, tror det er kyrillisk. — Jeblad 9. jun. 2016 kl. 20:28 (CEST)Reply[svar]
"Bosnier" er vel en fellesbetegnelse for alle folkegrupper i landet Bosnia-Hercegovina. Jeg tror det helst er bosnjakene (muslimene) som vil kalle språket sitt bosnisk, de andre kaller språket serbisk eller kroatisk. – Ordensherre (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 20:30 (CEST)Reply[svar]
«Dæng!» Ja, det har du faktisk rett i! Det løste mitt lille dilemma når det gjelder språk. Språket er det samme, det handler kanskje mer om hvem som snakker det. TorbjørnS (ʦ) 9. jun. 2016 kl. 20:34 (CEST)Reply[svar]
Men ifølge min serbiske kilde fjerner språkene seg fra hverandre. Folkegruppene dyrker ulikhetene for å skape nasjonal identitet, uten at dette er noe jeg kan kontrollere. Den økende bruk av kyrillisk blant serbere hevdes å være tegn på det samme.Trygve Nodeland (diskusjon) 9. jun. 2016 kl. 23:46 (CEST)Reply[svar]
...Ingen som har nevnt montenegrinsk ennå? Jon Harald Søby (diskusjon) 12. jun. 2016 kl. 22:44 (CEST)Reply[svar]

Kommunale handlingsplaner mot ekstremisme[rediger kilde]

Sist lørdag kom en avisartikkel med seks sider om emnet «100 lokale ungdommer støttet dødsstraff for utroskap for åpent kamera. Da våknet Bærum: Kampen om ungdommen». Trenger wikipedia artikkelen Norske kommuners handlingsplaner mot ekstremisme? 178.232.51.104 12. jun. 2016 kl. 22:28 (CEST)Reply[svar]

Selv tror jeg at om vi skal ta med slikt, så bør det inn under Terrorisme, seksjon om Norge. Men vi kan ikke ta med samtlige kommuners handlingsplaner mot hverken terrorisme, eller andre hendelser. --Flums (diskusjon) 12. jun. 2016 kl. 22:31 (CEST)Reply[svar]
Har notable øremerkede beløp blitt brukt på Norske kommuners tiltak mot ekstremisme? Hvis Flums har rett i at nevnte handlinsplaner samlet sett ikke er notable, da er det naturlig å spørre om kommunene har hatt notable tiltak, samlet sett. Jeg antar at tiltakene har vært notable - hvis det ikke bare var flaks som gjorde at Bærum kommune tilsynelatende kan peke til gode resultater av sin innsats. 46.212.255.148 12. jun. 2016 kl. 23:48 (CEST)Reply[svar]

Beina i kors og varianter derav[rediger kilde]

Her er et bilde [9] av en mann som hviler det ene kneet over sitt andre kne. Det er nok ikke bare jeg som har lagt merke til at mannlige maktmennesker i Nordamerika har i de siste tiårene heller pleid å sitte med den ene ankelen oppå motsatte kne. Kjenner noen til kulturforskning om disse to kroppsstillingene? Har noen sett artikler på andre wikipediaer om en av disse kroppsstillingene? 46.212.222.93 13. jun. 2016 kl. 01:24 (CEST)Reply[svar]

«Ankel på kne» har jeg sett utført av en kvinne på eget TV-show. Det ser ut som «legs crossed» ikke har artikkel på engelsk. Er det noe annet enn forskning som kan gjøre sittestillingene notablel. Kan man sitte i en sofa med beina i kors, eller gjelder begrepet bare når en person sitter på bakken? 46.15.58.141 13. jun. 2016 kl. 09:26 (CEST)Reply[svar]

Er både A-siden og B-siden singler?[rediger kilde]

Jeg gjør litt «research» for en sangartikkel, og lurer på om både A-siden og B-siden regnes som singler? A-siden pleier jo å være den største suksessen, men er B-siden også en singel? // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 11:15 (CEST)Reply[svar]

Ja, jeg er diskograf og begge sidene er å regne som singler. De befinner seg jo på det samme mediet. Vi har eksempler på hvor A-siden har blitt skiftet ut med B-siden. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. jun 2016 kl. 23.44 (CEST)
Tusen takk! Men hva med i senere tider, da vi fikk CD-singler som gjerne inneholdt flere spor? // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 13:05 (CEST)Reply[svar]
Og forresten, vil det si at dette albumet da hadde åtte singler (og ikke fire)? // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 13:13 (CEST)Reply[svar]
Er ingen ekspert på området og har knapt eid en singel (er de fortsatt i salg?) men jeg hadde inntrykk av at det på b-siden ofte var en instrumentalversjon av sangen.--Ezzex (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 13:15 (CEST)Reply[svar]
Nei, fordi A-siden og B-siden 'samlet utgjør singlen. Den representeres ved et KATALOGNUMMER som er likt for begge sidene (f.eks. Polydor 2922 061). Jeg tror jeg vet hva du vil fram til nå, Torfilm. Når man kjøper eller refererer til en singel er det vanligvis A-siden man tenker på, men A- og B-siden utgjør - som nevnt - samlet sett en singel. Noen ganger instrumentaler, Ezzex, men mest et sangspor. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. jun 2016 kl. 13:49 (CEST)
Jeg er litt skeptisk til dette. Singel angir jo egentlig at det handler om én låt. B-siden er å regne som fyll i den sammenheng. En mer nøytral betegnelse er sjutommer for den klassiske vinylsingelen. Når man betegner den ene sangen som A-side, er det dét singelen heter. Det finnes tilfeller hvor A-siden og B-siden har byttet plass på grunn av en uventet suksess. Kiss ga for eksempel ut singelen «Detroit Rock City» med «Beth» på B-siden i juli 1976. De ga ut singelen «Beth» med «Detroit Rock City» på B-siden i august 1976. Jeg mener at det eksempelet viser at B-siden ikke er en singel. «Beth» var med på en singel i juli, men var ikke en singel før i august. Man bør ikke skrive om sang nr. 3 på en CD-singel at den «er en singel av...», det blir misvisende.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 14:13 (CEST)Reply[svar]
Det er her jeg også sitter fast. Jeg skjønner forresten hva du mener nå, Mbakkel2. Singel er i dag mer brukt som et begrep om enkeltlåter artister slipper, men det er vel egentlig den vinyldiscen. Og denne vinyldiscen inneholdt to låter, a-side og b-side. Samtidig skjønner jeg også Odd M. Nilsens frustrasjon. CD-singler tilbyr jo et ytterligere problem, men her er jeg enig i at ikke alle sangene på en CD-singel kan regnes som singler. I CD-tilfeller pleier det å være en sang som dominerer coveret, og kan vel det anses som singelen. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 15:16 (CEST)Reply[svar]
45.cat, et nettsted for singler, nevner begge titlene på singlen. Nå er det jo slik at vanligvis er det A-sidene som ligger på hitlistene. [10] Mvh. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. jun 2016 kl. 15:23 (CEST)
Bra eksempel, men se på dette: [11]. Er det rimelig å skrive: «I'll Get You» er en singel av The Beatles ? Jeg mener nei. Men man kan skrive «I'll Get You» er utgitt på en singel av The Beatles.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 15:48 (CEST)Reply[svar]
Etter hva jeg har forstått blir begge delvis feil, men den siste er vel mest riktig. Alene er ikke «I'll Get You» en singel, men sammen med «She Loves You» er den det. Og vice versa. // Mvh Torfilm (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 16:00 (CEST)Reply[svar]
Jeg mener egentlig at A-siden kan brukes som navn på singelen - unntatt ved såkalt "dobbel A-side".--Odd M. Nilsen (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 16:10 (CEST)Reply[svar]

Litt usikker på hva som er målet her, men i den God liste-artikkelen The Beatles' diskografi med avsnittet for singler så er begge sanger/låter oppgitt i listen. Med vennlig hilsen Migrant (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 15:53 (CEST) Det er ingen ting i veien for å oppgi begge låtene, f.eks. med skråstrek mellom. Man kan skrive følgende:Reply[svar]

  • «She Loves You» / «I'll Get You» er en singel av The Beatles.
  • «She Loves You» er en singel av The Beatles.

Men ikke:

  • «I'll Get You» er en singel av The Beatles.

...er min mening.--Odd M. Nilsen (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 16:01 (CEST)Reply[svar]

  • Sånn som jeg forstår det er en singel selve platen musikken er gitt ut på, akkurat som en CD er selve CD-platen musikken er gitt ut på. En singel blir vel da begge låtene på denne platen, akkurat som diverse andre sanger utgjør en hel CD disse er gitt ut på. Nå når musikk blir gitt ut digitalt, er det vel greit å kalle en enkelt sang som er utgitt for singel. Ellers burde det vel ikke være noe galt i å skrive ««I'll Get You» er en sang utgitt av The Beatles». Hvis det er behov for å spesifisere hvilken CD eller hvilken singel sangen ble utgitt på, så er det vel naturlig å gjøre det også. TorbjørnS-AWB (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 18:26 (CEST)Reply[svar]
Jeg mener en singel er et «konkret produkt» av en beslutning fra plateselskap , produsent, kunstnerisk leder, prosjektleder eller annen passende benevnelse, om å markedsføre «en låt». Utformingen av det fysiske produktet eller det digitale produktet fører til konsekvenser som bonus innhold til kjøperen. Med overgang til en digital markedsplass har en debatt, nye bruksmønster, tekniske tjenester og tolkninger fra produksjon, markedsføring og kunstners oppfatning verdt med på å dreie hvordan markedsføring og salg gjøres. Det er i dag mulig å kjøpe «en låt» uten at en beslutning var tatt på forhånd om å markedsføre akkurat den låta. Dette bruksmønsteret kan til en hvis grad sammenlignes med profesjonelle charts utført av analysebyråer, og kan danne et grunnlag for beslutning om å utnytte denne informasjonen for å maksimere salg og inntjening med påfølgende grep, der plan om markedsføring av single er et grep.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 19:59 (CEST)Reply[svar]

En 17-årig administrator har nettopp slettet et innlegg i diskusjonen om 17-år gamle administratorer i alminnelighet. Oppsiktsvekkende![rediger kilde]

  • «forstyrrelse, sokkedukke, narregjøring, et cetera» er en forklaring fra administratoren for [12]
  • En annen diskusjon der administratoren kanskje ikke viser seg fra sin mest nøytrale og gjennomtenkte side [13]. 46.212.44.227 13. jun. 2016 kl. 15:39 (CEST)Reply[svar]
Tilbakebestillingen var nok på sin plass. Innlegget ditt brakte ikke noe nyttig til diskusjonen og var særdeles ladet med spydigheter. TommyG (d^b) 13. jun. 2016 kl. 15:43 (CEST)Reply[svar]
Kanskje på tide å avblokkere Bruker:Sju hav, slik at vi slipper alle disse IP-redigeringene? - 4ing (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 15:44 (CEST)Reply[svar]
Det var definitivt på sin plass, det eneste du har bidratt med i diskusjoner her er mobbing og skremme andre fra å bidra. Tommel opp fra meg. Jeg regner med at jeg er neste person til å mobbes siden jeg åpner kjeften. Profoss (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 15:46 (CEST)Reply[svar]

Og med sin nøytralitet i saken om 17-årige administratorer i alminnelighet så har 17-åringen blokkert Tinget for diskusjoner fra uinnloggede (såkalte IP-er). Oppsiktsvekkende dét og. Profoss skal ikke «mobbes» - synsingen h*ns er innafor, akkurat som det meste på Torget. 46.212.44.227 13. jun. 2016 kl. 15:52 (CEST)Reply[svar]

På sin plass og burde vært gjort for lenge lenge siden. Min fulle støtte, for at Telano ikke skal bli mobbet pga stengingen kan jeg gjerne overta ansvaret for det. Profoss (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 16:12 (CEST)Reply[svar]

Jeg er noe mer tvilende til måten dette er taklet på. Savner mer ro fra flere av de innblandede enn det som vises her. Mvh Noorse 13. jun. 2016 kl. 19:17 (CEST)Reply[svar]

17-årings-administratoren har nettopp sagt at det er enda et innlegg han hadde tenkt å fjerne, men fordi innlegget hadde blitt besvart, så ble det ikke slik [denne gangen]. Ordlyden: Ville ha fjernet denne hvis ikke folk hadde svart. Mer tullediskutering trenger vi ikke på verken ting eller torg. Fortsetter dette setter jeg beskyttelsen tilbake igjen. 17-årings-administratoren mener at han skal bestemme hva som er tullediskutering i diskusjoner som gjelder om 17-åringer skal i fortsettelsen tillates å bli administratorer på wikipedia. Anbefalt litteratur: Interessekonflikt-artikkelen og annen litteratur om emnet. 46.212.6.58 14. jun. 2016 kl. 18:53 (CEST)Reply[svar]
Dette er tull og mobbing. Blokkerer for uinnloggede igjen, nok forstyrring av wikipedia fra mobil internett logg inn på konto(ene) dine hvis du vil delta i diskusjonene. Profoss (diskusjon) 14. jun. 2016 kl. 18:54 (CEST)Reply[svar]
Støttes, håpløst at folk lirer fra seg fra ip-adresser i slike diskusjoner. --Flums (diskusjon) 14. jun. 2016 kl. 21:32 (CEST)Reply[svar]
Nuja. Dere som «bytter ut» IP-adressen med et alias er ikke stort bedre. Hold dere til saken. -- Toreau (diskusjon) 14. jun. 2016 kl. 22:13 (CEST)Reply[svar]

Facebook, Facebook Norway AS, Facebook Ireland Ltd, Facebook Inc. ...[rediger kilde]

Jeg foreslår fletting og viderekobling fra søketreffene Facebook, Facebook Norway AS, Facebook Ireland Ltd, Facebook Inc. ... samt omtale av datterselskapene i seksjoner i hovedartikkel. Har denne tematikken vært mye diskutert?--37.191.172.125 6. jun. 2016 kl. 21:38 (CEST)Reply[svar]

Det er nok viktig å skille mellom Facebook (det sosiale nettverket) og Facebook Inc. (selskapet bak det sosiale nettverket). Eventuelle andre datterselskap som har artikkel kan nok omdirigeres til Facebook Inc. med mindre de har særskilt medieomtale.--Telaneo (Diskusjonsside) 6. jun. 2016 kl. 21:40 (CEST)Reply[svar]
@Telaneo: Mens engelsk wikipedia har en fyldig artikkel om facebook der Facebook Inc og Facebook omtales, så har en i norsk wikipedia to relativt korte artikler for de to. Å opprette egne artikler for alle datterselskapene er noe en kan se for seg om artiklene har en god del innhold. Men alle de selskapene dreier seg om det samme senter, som er den sosiale plattformen facebook. Derfor er det helt naturlig å omtale selskapene i samme artikkel, og der beskrive det som skiller datterselskapene, moderselskapet og plattformen, samt all annen aktivitet rundt fenomenet. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 00:14 (CEST)Reply[svar]
Facebook Inc. driver ikke bare med den sosiale plattformen, de driver også med Instagram, Oculus Rift, Whatsapp, og hva nå enn mer de har kjøpt opp. Det er ikke Facebook, det sosiale nettverket, som håndtere disse, det er Facebook Inc. Derfor burde de holdes til en viss grad separat. Slikt trengs ikke nevnes angående den sosiale plattformen, siden disse oppkjøpingene har lite direkte med den å gjøre.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 08:27 (CEST)Reply[svar]
@Telaneo: Du konstruerer et problem, og gjør saken forvirrende ved å skille de. Selv om det skjematisk og riktig er to ulike ting, så er de uadskillelige. Instagram er et godt eksempel siden nettopp de har en historie som går lenger enn den der facebook er eier. Selv etter flere år under facebook inc, så har ikke facebook integrert instagram i særlig grad. Det gjør at instagram som selskap er et potensielt salgsobjekt. I den sammenheng så spekuleres det i finansverden om Facebook inc vil tjene på å kjøpe og integrere flickr i sin haltende bildeplatform på Facebook. Men problematikken du poengterer er spesielt interessant i tech, som gjort tydelig med Microsoft og deres oppkjøp av Nokia mobil, Nokia's vei fra og tilbake til mobil. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 10:22 (CEST)Reply[svar]
Hvis det er noe problem, så er det fordi det eksisterer fra før av. Facebook Inc. er for Facebook som Alphabet er for Google. Morselskapet er der primært for å tjene og drive plattformen under, men de er separate eniteter. De er selvsagt veldig nært knyttet, og det er vanskelig å forestille seg en verden der Facebook Inc. selger plattformen sin, men fortsetter som selskap, men det er ikke begrunnelse til at man ikke kan ha to artikler som oppklarer forskjellene. Tyskerne ser ut til å ha klart dette helt fint med de:Facebook Inc. og de:Facebook.--Telaneo (Diskusjonsside) 7. jun. 2016 kl. 11:22 (CEST)Reply[svar]
Støttes. Dette er enkelt. Morselskap og plattform ja, spesifikke avdelinger per land nei. --Flums (diskusjon) 7. jun. 2016 kl. 11:24 (CEST)Reply[svar]


Skal vi slå sammen denne diskusjonen med == Gyldendal (AS, ASA, norsk forlag) == --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 15. jun. 2016 kl. 16:38 (CEST)Reply[svar]

Politiets utlendingsinternat[rediger kilde]

Skulle til å legge til bilde på Politiets utlendingsinternat på Wikidata men oppdaget at det er knyttet opp mot en:Immigration detentionWikidata. Dette er åpenbart feil men jeg er litt usikker på hva som må gjøres på Wikidata for å rette opp i det. Er det ev. noen med litt mer Wikidata-foo enn meg her som kunne tatt seg av opprydding? TommyG (d^b) 15. jun. 2016 kl. 21:46 (CEST)Reply[svar]

Jeg har slettet koblingen til den norske artikkelen på Wikidata. Jeg har imidlertid ikke opprettet noe nytt element (redigerer fra smarttelefon). - 4ing (diskusjon) 15. jun. 2016 kl. 21:55 (CEST)Reply[svar]

Web archive nede?[rediger kilde]

Kommer ikke inn på sidene, noen som vet hvorfor?--Telaneo (Diskusjonsside) 15. jun. 2016 kl. 22:06 (CEST)Reply[svar]

Nei, den ser ut til å være nede. // Mvh Torfilm (diskusjon) 15. jun. 2016 kl. 22:37 (CEST)Reply[svar]
De vet i det minste om det.--Telaneo (Diskusjonsside) 16. jun. 2016 kl. 00:13 (CEST)Reply[svar]

Babelkoder[rediger kilde]

Det er en mindre endring i babelkoder. Tidligere var det fem trinn pluss morsmål (native). Nå er det seks trinn pluss morsmål (native). Det ekstra trinnet er 5 som angir «profesjonelt nivå». Som en tommelfingerregel så er dette fremmedspråk hvor noen er villig til å betale deg for å gjøre oversettelse til språket.

I og med at vi ikke har brukt nivå 5 så tror jeg ikke dette skal by på problemer.

Tidligere nivåer Nåværende nivåer
  • 0 står får veldig/ekstremt liten eller ingen kunskap til språket (mest nyttig for å indikere at en ikke kan norsk)
  • 1 står for basiskunnskaper; evnen til å forstå og besvare enkle spørsmål på språket
  • 2 står for middels gode kunnskaper; nok til å redigere og til diskusjoner
  • 3 står for svært gode kunnskaper eller evnen til å bruke språket flytende, f.eks. evnen til å kunne korrigere grammatiske feil i artikler
  • 4 står for kunnskaper på morsmålsnivå
  • 0 Brukeren har lite eller ingen kjennskap til språket (eller har svært vanskelig for å forstå det).
  • 1 Brukeren har grunnleggende kjennskap til språket.
  • 2 Brukeren har middels kjennskap til språket.
  • 3 Brukeren har omfattende kjennskap til språket.
  • 4 Brukeren har kjennskap til språket på nær morsmålsnivå.
  • 5 Brukeren har kjennskap til språket på profesjonelt nivå.

Merk at nivå 4 brukes om et fremmedspråk hvor brukeren har kjennskap til språket på nær morsmålsnivå, men hvor språket ikke er brukerens morsmål. Typisk vil en da mangle kjennskap om de kulturelle særheten i språket. Dette kan være slike ting som bruk av «på» og «i», slik som at det er i Gjøvik, og Lillehammer, mens både i og kan brukes om Hamar. På profesjonelt nivå bør en ikke surre med slikt som hvilket, hvilken og hvilke, og antakelig klare å gjøre greie for klammeformer. Vil vel også tro at en må kunne gjøre greie for avvik mellom bokmål og riksmål, eller nynorsk og høgmål.

Nivået N brukes i tilfeller hvor brukeren er native, det vil si har språket som morsmål. Selv om brukeren har dårligere formelle ferdigheter i språket enn andre, så kan brukeren likevel gjøre greie for kulturelle særheter. Har du norsk som morsmål så er riktig merking no-N, eller om du bruker bokmål så er nb-N riktig merking. Du kan også bruke no og nb, disse fungerer som alias for no-N og nb-N, men merk at dette er konfigurerbart og ikke garantert å forbli slik. — Jeblad 16. jun. 2016 kl. 00:48 (CEST)Reply[svar]

Babelbokser og genus[rediger kilde]

Systemmeldingene som brukes av Babel-boksene er korrigert slik at de bruker oppgitt kjønn. Det betyr at brukere vil bli tiltalt med han, hun og brukeren alt etter hva vedkommende har oppgitt under «internasjonalisering» på Spesial:Innstillinger#mw-prefsection-personal. Hvis du ikke ønsker å eksponere kjønn i babel-boksene så endre dine innstillinger.

Kjønnsspesifikke tiltaleformer brukes mer og mer i systemmeldingene for Mediawiki, og har vært tilgjengelig i mange år, men dette er muligens første stedet der det er såvidt synlig hos oss. — Jeblad 16. jun. 2016 kl. 02:04 (CEST)Reply[svar]

Wikipedia til månen: avstemming har begynt [og varer fram til 24. juni] (Wikipedia to the Moon: voting has begun)[rediger kilde]

Hello, after six weeks of community discussion about Wikipedia to the Moon, there are now 10 different proposals for content for the mission. Starting today, you can vote for them on Meta-Wiki, and decide what we will work on: a Wikipedia canon, different lists, the Moon in 300 languages, an astronomy editathon, featured articles, articles about technology, endangered things, or DNA-related topics. You can even vote against community involvement. Voting is open until 24 June. Sorry that this message is again in English only, but we are using village pumps to reach as many communities as possible, so that everyone knows they can vote. Best, Moon team at Wikimedia Deutschland 10. jun. 2016 kl. 17:31 (CEST)

Siden der avstemmingen nå pågår, har en lenke: [14]46.212.128.251 11. jun. 2016 kl. 13:57 (CEST).Reply[svar]
Hvis det er noen som ikke gidder å sette seg inn i alternativene, så er det greit for meg at en person sier i fra at h*n skal stemme på mine vegne, og stemmer på La oss jobbe med: en liste bestående av nominerte forslag. Med dette alternativet så kan senere nominere én artikkel - f.eks risiko for utryddelse eller banebrytende teknologi . Sistnevnte kan påvirke det forannevnte positivt og/eller negativt. 46.212.128.251 11. jun. 2016 kl. 14:55 (CEST)Reply[svar]

Alternativene som man kan stemme på (og tilhørende forklaringer og spørsmål på norsk)[rediger kilde]

Justerer denne til å være en dataliste. Hvis det blir mange innlegg så endre punktene til overskrifter. — Jeblad 16. jun. 2016 kl. 12:42 (CEST)Reply[svar]

La oss jobbe med
en Wikipedia kanon (kultur)
La oss jobbe med
TOP30-liste
La oss jobbe med
en liste bestående av nominerte forslag

Dette forslaget dreier seg om en åpen liste, som kan påbygges ved å komme med et forslag per registrerte brukerkonto, uten å skjele til språk eller andre hindre.

La oss jobbe med å
Ta «Månen» til himmels!

Dette alternativet dreier seg om å heve artikkelen om Månen, på de forskjellige språkene. 46.212.128.251 11. jun. 2016 kl. 15:03 (CEST)Reply[svar]

La oss jobbe med
en global redigerings-maraton om astronomi
La oss jobbe med
All featured articles and lists on all Wikipedias
La oss jobbe med
informasjon om banebrytende teknologi
La oss jobbe med å
Dekode DNA
La oss jobbe med
Risiko for utryddelse
La oss jobbe med
… vent, nei, vi bør la være

Sigøynere[rediger kilde]

Jeg synes det er merkelig at artikkelen om Sigøynere ikke har noen interwiki-linker. Er det noe som er feil i Wikidata? --BLÆGG (diskusjon) 16. jun. 2016 kl. 14:58 (CEST)Reply[svar]

Jeg forsøkte å lenke til Gypsies. Svar: Siden du vil lenke til er allerede koblet til et element i det sentrale dataregisteret som lenker til Romanifolket på dette nettstedet. Et element kan bare lenke til én side per nettsted. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 16. jun. 2016 kl. 15:04 (CEST)Reply[svar]
Artikkelen "Zigeuner" finnes i hvert fall på tysk, men helt rett at det ikke er noen lenke der til engelsk. --BLÆGG (diskusjon) 16. jun. 2016 kl. 15:19 (CEST)Reply[svar]

Infoboks musiker (hele band) og Wikidata[rediger kilde]

Jeg har inntrykk av at Wikidata ikke virker opp mot infoboks musiker/infoboks musiker (hele band). Har ett par tilfeller der jeg opprettet WD-elementer for alle bandmedlemmene og la inn alle bandmedlemmene på bandets WD-side kun med tanke på å få regulert dette av WD, men jeg får det liksom ikke til å fungere. --TorbjørnS (ʦ) 16. jun. 2016 kl. 19:52 (CEST)Reply[svar]

Problemet med kjønn i systemmeldinger[rediger kilde]

Alt som gjelder kjønn er følsomt så dette vil vel komme opp etter hvert.

Systemmeldinger kan tilpasses oppgitt grammatisk kjønn (genus) i systemmeldinger. Hvordan kjønn brukes er kulturelt betinget, og det som er gangbart i en kultur er ikke nødvendigvis gangbart i en annen. For eksempel er det vanlig i norsk å bruke kjønnsnøytrale beskrivelser, og dette oppfattes som likestilling. En kurator brukes hos oss som kjønnsnøytral form. I tysk er det vanlig å bruke former som angir kjønn, og nettopp dette oppfattes som likestilling. En kvinnelig kurator i Tyskland omtales som kuratorin.

Generelt blir systemmeldinger satt opp slik at de kan bruke både kjønnsbestemte og kjønnsnøytrale former, det finnes en egen parserfunksjon {{gender}} (mw:Localisation#Users have grammatical genders, translatewiki:Gender) for å angi de forskjellige formene. Samtidig kan den enkelte brukeren selv sette i sine innstillinger hvordan de ønsker at systemet skal omtale dem. Det er ingen som krever at kjønn skal oppgis, du velger selv om du vil oppgi dette, men om du oppgir det så vil systemet bruke det du har oppgitt.

Merk at grammatisk kjønn (genus) ikke alltid følger reelt kjønn, så ikke trekk slutningen at noen er hunnkjønn eller hannkjønn utelukkende av hvordan de blir omtalt. Sjekk for eksempel wiktionary:de:Mädchen.

Sporing av problemer knyttet til kjønn skjer i GENDER (tracking). — Jeblad 16. jun. 2016 kl. 23:58 (CEST)Reply[svar]

Flow, erfaringer så langt[rediger kilde]

Er det noen som har sett noen opplagte feil eller mangler, eller noen kjekke ting som er bra med Flow? Jeg har noen få ting på blokka. Noen ganger henger lasting av siden, og det virker som dette skjer når jeg bruker visuell redigering. En annen ting er at jeg savner å få saker som nevner meg på min Flow-tavle. Nå kan jeg ikke ta bort oppføringer i beskjed-senteret for da mister jeg lenka til Flow-saken. Er det flere ting som bør meldes inn? Alt som gjelder Flow skal finnes på phab:tag/flow. — Jeblad 17. jun. 2016 kl. 17:00 (CEST)Reply[svar]

Hvis du ikke finner en eksisterende task så skriv på norsk hva du mener, så skal jeg se om det kan formuleres på et forståelig vis. — Jeblad 17. jun. 2016 kl. 21:03 (CEST)Reply[svar]

Funksjonelle krav
Det vi mener er bugs, eller feil (defect) i programvaren, eller nye ønsker som kommer opp ("feature requests").
Ikke-funksjonelle krav
Det vi mener er uoppfylte kvalitetskrav, eller kvalitetskrav som ikke er stilt.


Kildemal for bøker[rediger kilde]

Hei, jeg bruker nå aktivt kildemaler for bøker og bruker den malen som er oppgitt i Wikipedia. Hva gjør jeg i de tilfellene hvor det er to eller flere forfattere? Det er IKKE snakk om lenker. Takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 19:15 (CEST)Reply[svar]

Forfatter2, forfatter3, forfatter4 etc. for resten av forfatterne.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. jun. 2016 kl. 19:18 (CEST)Reply[svar]
Takk skal du ha! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 19:22 (CEST)Reply[svar]

Kildemaler og innholdsoversettelse[rediger kilde]

Det er nå en stund siden det kom en fiks som gjør at kildemaler i referanser blir beholdt på originalformen. Det gjør at kildemaler skaper litt færre problemer enn tidligere. Våre venner på andre siden av kjølen er litt sære, og maler feiler oftere i svenske artikler enn på andre språk. Jeg har ingen fullstendig oversikt over når kildemaler overlever og når det feiler. Eneste som er noenlunde klart er engelske cite-maler fungerer, og at svenskenes bokmaler er et problem. — Jeblad 18. jun. 2016 kl. 00:58 (CEST)Reply[svar]

Etterslep[rediger kilde]

Den som henger i en tråd
Generell informasjon
Lengde62 min. (1. episode)
55 min. (2. episode)
49 min. (3. episode)
69 min. (4. episode) min. (per episode)
Sending

Når jeg oppgir lengden på hver episode blir det seende ut slik i infoboksen. Hvordan kan en få fjernet «min. per episode»? På forhånd takk! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun 2016 kl. 19:16 (CEST)

Hvis du velger lengde2 (isteden for lengde), så settes ikke min. automatisk inn.--Ezzex (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 20:22 (CEST)Reply[svar]
Takker for det. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 17. jun 2016 kl. 20:27 (CEST)

Gyldendal (AS, ASA, norsk forlag)[rediger kilde]

Endel rot med Gyldendal Norsk Forlag som visstnok omhandler forlaget «Gyldendal Norsk Forlag AS», eller som Gyldendal (norsk forlag) som visstnok omtaler «Gyldendal ASA». Artiklene har denne felles diskusjonsiden. Nå har en bruker som identifiserer seg som «Gyldendal ASA» forsøkt å gjøre endringer som blir tilbakestilt. Jeg oppatter at rotet bunner i en uheldig opprettelse av artikkelen Gyldendal Norsk Forlag, og er enig i redigeringskommentaren «Det er behov for en egen side for Gyldendal ASA.» At den siden ikke finnes på et vis som gjør den gjenkjennelig som Gyldendal ASA; tror jeg handler om en historisk motvilje mot å benytte AS og ASA i artikkelnavn. Det sammen med en manglende evne til å se og beskrive konsernstruktur tror jeg har bidratt til framstillinger som forenkler til det fordummende. Mulig dette har noe med forvirringen å gjøre. Jeg har ingen planer om å løse problemet utover å peke på at det er der. --Andrez1 (diskusjon) 13. jun. 2016 kl. 18:26 (CEST)Reply[svar]

Det er ikke uvanlig at store konserner består av mange selskaper, ikke sjelden flere hundre for de veldig store. IKEA har f.eks. en notorisk komplisert selskapsstruktur med et utall selskaper og stiftelser. Men Wikipedia er ikke noen bedriftskatalog, så stort sett er slike konserner omtalt i én artikkel under det navnet de fremtrer som utad (dvs. som har offentlig interesse). Jeg mener det holder å ha en artikkel om Gyldendal Norsk Forlag, som er navnet de opptrer i i forlagssammenheng (og som skiller dem greit fra det større, eldre og mer internasjonalt kjente danske forlaget Gyldendal, som de forøvrig er oppkalt etter). Gyldendal ASA virker som et rent holdingselskap som bare har eierinteresser i ulike datterselskaper. På hjemmesiden deres finner man stort sett bare investorinformasjon og slikt. Jeg mener derfor holdingselskapet kan omtales i et avsnitt i Gyldendal Norsk Forlag. --Bjerrebæk (diskusjon) 14. jun. 2016 kl. 23:29 (CEST)Reply[svar]
Enig med Bjerrebæk; god oppsummering. --M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2016 kl. 14:34 (CEST)Reply[svar]
Jeg er enig i at det burde ryddes opp i de artiklene. Jeg mener også at det lever en misforståelse på norsk wikipedia om søylen som omtaler bedriftskatalog. En bedriftskatalog er en samling oppføringer av navn på selskap og kontaktadresse. Altså, vi ønsker ikke en masse stubber med bare navn på selskap og kontaktadresse. Selskaper er en del av verden, og de har plass i vår wikipedia. Hvis regler hindrer oss å lage en god wikipedia, så bryter vi reglene forutsatt konsensus.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 15. jun. 2016 kl. 16:34 (CEST)Reply[svar]

(marg) @Bjerrebæk En artikkel som dekker emnet «Gyldendal», eller mange som dekker de forskjellige virksomhtsområder i konsernet. Ser du på diskusjonsiden. så har jeg foreslått begge deler. Ingen av delene er et mål i seg selv, men det som best bidrar til å opplyse saken, den metoden som bidrar til å tegne det kartet som stemmer best med terrenget. Om det er målet så blir resten virkemidler. Hva målet er kan styre valget av midler. Jeg ser vi er uenige om mål, hva artikkelen bør inneholde. Som det nå er:

Artikkelen Gyldendal (norsk forlag) som ifølge infoboks, ingress, organisasjonsnr entydig omhandler «Gyldendal ASA» og starter pr nå «Gyldendal ASA er et norsk allmennaksjeselskap som har til formål å utgi bøker.» (lenge stod det aksjeselskap)

Brønnøysund melder «Hovedvirksomheten er forlegging av bøker. Men andre hovedområder er også: bokhandel, distribusjon og bokklubb.» Selv melder de «Gyldendals hovedmål er å skape og formidle kulturelle verdier.» Et datterselskap (Gyldendal Norsk Forlag AS) har som «Vedtektsfestet formål: Forlagsvirksomhet ved fremstilling og omsetning av bøker og andre grafiske og elektroniske produkter.»

Så langt, ingressens første setning, mitt inntrykk er at Gyldendal ASA gies et formål som er hentet fra datterselskapet Gyldendal Norsk Forlag AS. Og sånn fortsetter det. Om det er konsekvensen av å lage «én artikkel» «under det navnet de fremtrer som utad (dvs. som har offentlig interesse)» så tror jeg ønske om enkelhet kan bidra til at opplysningene som gies til publikum bærer preg av bestillingen. Ønsketenkning mao, og den som graver litt i framstillingen finner at det henger ikke på greip.

Det kan virke som om ønsket om å opprettholde bildet av forlaget og folkeaksjeselskapet som frikjøpte de 4 store fra danske gyldendal på 1920-tallet, og har vært et ledende forlagshus over tid - står i veien for - bildet av at _det_ _samme_ selskapet 90 år senere har skilt ut forlagsdelen i et eget selskap, og i tillegg er tungt inne i distribusjon og salg av bøker og annet, igjennom egne eller delvis eide selskaper. (det er konteksten jeg leser ditt ståsted «det holder å ha en artikkel om Gyldendal Norsk Forlag, som er navnet de opptrer i i forlagssammenheng» - i.)

Datterselskaper til «Gyldendal ASA», de fleste allerede med egne artikler er;

Gyldendal Norsk Forlag (Gyldendal Norsk Forlag AS) Heleid datterselskap til Gyldendal ASA på lik linje med ARK Bokhandel AS. Det er forlaget pr idag, å bygge opp den artikkelen til å være den eneste, den som skal dekke det som har offentlig interesse; dit er det langt, artikkelen dekker knapt dagens forlag. Mye av det som idag ligger på Gyldendal (norsk forlag) bør da ende på Gyldendal Norsk Forlag.

ARK Bokhandel (ARK Bokhandel AS) Bokhandlerkjede. Heleid datterselskap til Gyldendal ASA på lik linje med Gyldendal Norsk Forlag AS.

Halvparten av Forlagssentralen ANS, Halvparten av Kunnskapsforlaget, Nesten halvparten (48,5 %) av De norske Bokklubbene, Halvparten? av Lydbokforlaget? (eller er det Gyldendal Norsk Forlag AS som har dette i porteføljen) solgt?, Litt til.

Det som må gjøres, som jeg ser det;

1.) Gyldendal (norsk forlag) må gies et navn som peker på hva det omtaler. Gyldendal eller Gyldendal ASA eller Gyldendal (ASA) kan fungere.

2.) Mye av det som idag ligger på Gyldendal (norsk forlag) (Gyldendal ASA) bør ende på Gyldendal Norsk Forlag(Gyldendal Norsk Forlag AS).

3.) _Når_, evt også hvordan og hvorfor; forlagsdelen (Gyldendal Norsk Forlag AS) ble skilt ut som et eget selskap. ; er info relevant både for Gyldendal (norsk forlag)(Gyldendal ASA) og Gyldendal Norsk Forlag(Gyldendal Norsk Forlag AS).

Nei, jeg sier ikke at alternativet er kaos, men det er litt for mye rot som det er nå. Se f.eks direktører og Forlaget idag i en artikkel som vistnok omhandler Gyldendal ASA. Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2016 kl. 01:04 (CEST)Reply[svar]




Skal vi slå sammen denne diskusjonen med == Facebook, Facebook Norway AS, Facebook Ireland Ltd, Facebook Inc. ... == --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 15. jun. 2016 kl. 16:39 (CEST)Reply[svar]

Jeg synes fortsatt ikke at artikkelstruktur nødvendigvis må gjenspeile hierarkisk selskapsstruktur, og jeg synes ikke at holdingselskapet er så relevant at det må ha egen artikkel under et annet navn enn forlagsnavnet. Jeg synes heller ikke at «Gyldendal» alene kan fungere som navn på det nye holdingselskapet, særlig av den grunn at Gyldendal alene primært er navnet på det langt mer kjente og større danske forlaget (på de fleste andre Wikipedia-språk, f.eks. engelsk, handler oppslagsordet Gyldendal om det danske forlaget). Det vil derfor være en form for Norgesfokus å lage en artikkel om et relativt nytt holdingselskap på det oppslagsordet. Dessuten tror jeg at de fleste lenker og søk vil være ment å gå til forlaget (enten det norske eller det danske, som i sin tid var også Norges største forlag) og ikke holdingselskapet. Det er en grunn til at det norske forlaget har «Norsk Forlag» i navnet. --Bjerrebæk (diskusjon) 16. jun. 2016 kl. 03:00 (CEST)Reply[svar]

Problemet var, og er, at mange av opplysningene som gis i dagens Gyldendal (norsk forlag)(Gyldendal ASA) mangler presisjon. Det var tilfelle også før Gyldendal Norsk Forlag(Gyldendal Norsk Forlag AS) ble etablert som egen artikkel. Å slå artikllene sammen igjen er en mulighet, er det noen grunn til å tro at det bidrar til mindre rot? eksemplet jeg nevnte over lar Fredrik Nissen være direktør i Gyldendal ASA i perioden (2008–2014) paralellt med Geir Mork 1995-2015. Artiklene om de to har bedre grep om hvem som var direktør hvor og når. Osv, osv, en salig sammenblanding.
Det du omtaler som et relativt nytt holdingselskap _er_ det samme folkeaksjeselskapet som på 1920-tallet kjøpte hjem de fire store. At de etterhvert driver med mye mer enn tradisjonell forlagsvirksomhet, og skiller ut forlagsdelen i et eget selskap, skifter fra AS til ASA som en lovpåalgt teknikalitet, skifter navn fra GYLDENDAL NORSK FORLAG ASA til GYLDENDAL ASA. Endrer ikke det. Pr idag heter selskapet Gyldendal ASA. Om varianter av Gyldendal ikke skalerer utover NO:WP så er varianter som f.eks Gyldendal (norsk selskap) - til å leve med. Gyldendal Norsk Forlag omhandler et annet selskap idag. Dagens datterselskap.
Det har skjedd ting på veien, det har sin selvfølgelige plass i en artikkel. Men om det sementerer en oppfatning av hva som er verdt å beskrive og å etterspørre; så gjør det NO:WP til en museumsvokter i en verden som har gått videre.
Å slette direkte det som antagelig er feil, eller markere og slette på kort frist det som mangler kilder og muligens er feil. Mulig det er det som må til. Andrez1 (diskusjon) 16. jun. 2016 kl. 22:20 (CEST)Reply[svar]
Gyldendal Norsk Forlag opererer fortsatt under navnet Gyldendal Norsk Forlag som forlag, og har alltid gjort det. At de har omdøpt det opprinnelige selskapet Gyldendal Norsk Forlag AS til Gyldendal ASA og etablert et nytt Gyldendal Norsk Forlag AS (eller muligens omdøpt et allerede eksisterende aksjeselskap eid av gamle Gyldendal Norsk Forlag AS til Gyldendal Norsk Forlag AS) er en ren teknikalitet/formalitet som ikke kan tillegges særlig vekt for hvordan Wikipedia omtaler dem, og som ikke har endret på hvordan forlaget fremtrer utad. Som forlag er det klar kontinuitet mellom det Gyldendal Norsk Forlag AS som ble etablert i 1925 og det Gyldendal Norsk Forlag AS som finnes i dag. Holdingselskapet er faktisk ganske nytt, det gamle Gyldendal Norsk Forlag AS var ikke noe holdingselskap. Jeg mener fortsatt at holdingselskapet, som altså ikke har noen egen aktivitet enn å være eier i ulike selskaper, har tvilsom selvstendig relevans, og jeg mener det samme om de ulike stiftelser og holdingselskaper som eier f.eks. IKEA. Forvirring om hvem som er direktører er et spørsmål om ryddig oppsett i artikkelen, som burde gå greit å løse. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 08:25 (CEST)Reply[svar]
Det finnes et forlag der ute med navnet Gyldendal Norsk Forlag, det har _ikke_ alltid vært der, 1925 angis som startspunkt. Mye tyder på at det har vært der kontinuerlig siden starten. Hva det har drevet med i alle disse årene utover å skifte direktører med ujevne mellomrom; Det er et mysterie hvor NO:WP har lite å bidra med. Her er det en forlags-historie som er ufortalt. Den som har lyst, tid og evner; kan gjøre noe med det. Den som ønsker å se historien om «hvordan forlaget fremtrer utad» er hjertlig velkommen til å skrive den historien. Evt at noen' gjør det.
Foretaks-historiene derimot, her er det mer kjøtt på beinet. Av ujevn kvalitet. Skapelseshistorien virker fremfor alt opptatt av å underkommunisere den danske tilknytningen. At det ble trukket i noen tråder i forhold til norsk presse og trykt på noen punkter i forhold til ung nasjonal identitet for å få samlet nok kapital til å løse ut danske interesser. Det er som det er. Denne nasjonale-identitets-historien ser det ut til at NO:WP ser seg tjent med å opprettholde. (Som om den historien er en urørlig del av substansen når lillebror Nordahl rundt 1940 formulerer «Langsomt ble landet vårt eget») Når NO:WP formulerer (i forholdet til danske Gyldenda) «Gyldendal N.F. har imidlertid ikke noen direkte tilknytning til Gyldendal, utover å låne navnet.» og underkommuniserer hvem «Kristiania avdelingen» kan være. Så er min oppfatning at NO:WP's framstillling er aktivt misvisende. Her er NO:WP mer katolsk enn paven. Evt her.
Problematisk blir det når foretakshistorien ikke er den samme som forlagshistorien. Din - «Som forlag er det klar kontinuitet mellom det Gyldendal Norsk Forlag AS som ble etablert i 1925 og det Gyldendal Norsk Forlag AS som finnes i dag.» - kan være å blande kortene. At det et en kontinuitet i forlagsvirksomheten betyr ikke at det nødvendigvis er en rett fram kontinuitet i eierskapet til dette forlaget.
Hva som skjedde før 2000 er litt uklart, en periode i 2000 ser det ut til at hverken Gyldendal Norsk Forlag AS eller Gyldendal Norsk Forlag ASA eksisterte som et norsk selskap. Ifra der til da. Før 2000 er det AD NOTAM GYLDENDAL AS som peker seg ut som foretaket som kontrollerer forlaget. Gyldendal Norsk Forlag har en «Etablert 28. januar 1988». Det kan godt stemme, det er et annet selskap enn Gyldendal (norsk forlag) som er «Etablert 4. juli 1925».
din - «Holdingselskapet er faktisk ganske nytt, det gamle Gyldendal Norsk Forlag AS var ikke noe holdingselskap.» - er lukket for muligheten av at det selskapet ikke var i gamle dager (holdingselskap/morselskap i konsern) - det er selskapet idag. At det et det samme selskapet som ble «Etablert 4. juli 1925» som idag _er_ morselskapet i konsernet. Alle kilder peker dit, at du ikke vil tro det, eller frambringer kilder som peker i andre retninger. Det får være som det er.
Gitt at Gyldendal (norsk forlag) er «Etablert 4. juli 1925» og har Organisasjonsnummer 812 206 222. Så har jeg ryddet i direktørekka ihht det. (og da forsvant *Unni Fjesme (2003–2008), *Fredrik Nissen (2008–2014), *Arne Magnus (2015 - )) (Om Geir Mork var Gyldendals første konsernsjef i 2000 så var det muligens omtrent der konsernmodellen ble etablert. hypotese. ) Andrez1 (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 22:31 (CEST)Reply[svar]

Flerbrukerkontoer[rediger kilde]

Administrator 4ing har gjort meg oppmerksom på at flerbrukerkontoer ikke er tillatt. Jeg er ikke flink til å søke fram alle opplysninger om regelverk som finnes på Wikipedia, og har ikke klart å finne akkurat den passusen administratoren refererer til. En slik regel kan jo nødvendigvis ikke gjelde de som redigerer fra IP-adresser (jf. Internettkafeer, skoler m.v). Kanskje er det en regel som bør vurderes endret? --BLÆGG (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 15:25 (CEST)Reply[svar]

Hjelp:Logge_inn#Brukernavn. Denne gjelder ikke for IP-adresser, siden de ikke er registerte brukere. Denne gjelder bare registrerte.--Telaneo (Diskusjonsside) 17. jun. 2016 kl. 15:29 (CEST)Reply[svar]
Siden du viser til er en hjelpeside og ikke en retningslinje i prosjektrommet. Vi skal ha en tråd om temaet på Tinget, hvor det er oppnådd konsensus. Dette er grunnlaget for å be brukere om å opprette personlige kontoer. Andre prosjekter har tillatt firmakontoer, og det virker som dette er iferd med å bli vanlig. Disse må da bekreftes via OTRS. Blant annet dewiki bruker en slik modell. se blant annet w:de:Vorlage:Benutzerkonto verifiziert. — Jeblad 17. jun. 2016 kl. 16:19 (CEST)Reply[svar]
Happy now?--Telaneo (Diskusjonsside) 17. jun. 2016 kl. 16:26 (CEST)Reply[svar]
Dette er strengt tatt en konto hvor passord er kjent av mange, blant annet fordi en bruker bevisst har publisert passordet. Problemet oppstod for noen år siden, og er senere brukt for å blokkere firmakontoer. — Jeblad 17. jun. 2016 kl. 16:33 (CEST)Reply[svar]
I dette konkrete tilfellet, er det snakk om en konto som brukes av to (av og til tre) personer, der passordet ikke ligger åpent, men er kjent for disse brukerne. Jeg aksepterer det dersom det ikke er tillatt, og har således bedt den opprinnelige hovedbrukeren opprette nytt hemmelig passord. At andre var involvert handlet faktisk om å hjelpe opprinnelig bruker (til det beste for Wikipedia).--BLÆGG (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 16:37 (CEST)Reply[svar]
Vi har rett til å redigere anonymt på WP, men helt anonyme er vi ikke. Vi har en WP-identitet. Identiteten på WP er brukerkontoen og du bedømmes ut fra de redigeringene du gjør på WP med den kontoen. Hvis flere personer redigerer fra samme konto så kan ikke redigeringene skilles mellom brukerne. Det oppstår en uheldig sammenblanding mellom personer. Det blir særlig synlig i diskusjonstråder hvor brukerne gir uttrykk for meningene sine. Hver bruker har sin stemme og sine meninger, men skriver flere personer med samme konto blandes disse personene sammen og ingen vet helt hvem som deltar i diskusjonstråden. I selve artikkelrommet er det til stor hjelp å se hva en bruker tidligere har gjort, er det en nybegynner, hva er interessefeltet, er vedkommende flink til enkelte ting og kanskje ikke til andre. Skal en nybegynner veiledes må vi vite at det faktisk er en nybegynner og omvendt vi skal ikke møte en nybegynner som om vedkommende var erfaren. Hvis flere redigerer fra samme konto blir det meningsløst å se på brukerens bidragshistorikk. Ja, så vi har plikt til å holde passordet vårt hemmelig og også ikke bruke andres passord dersom vi tilfeldigvis skulle bli kjent med det. Det som slår inn her er hensynet til andre brukere, de skal kunne vite at det er bare én person de kommuniserer med og få lov å møte bare denne ene personen. Tanken om å hjelpe andre med å redigere er god tanke, men det blir feil å gjøre det fra personens brukerkonto. Da blir det hemmelig for andre som også kan tenkes å ville hjelpe og de kan bli temmelig forvirret av redigeringene som da oppstår. Skal du hjelpe en person på WP så må du logge deg på som deg selv og slik vise frem at du hjelper en annen bruker. Men igjen, å hjelpe på Wikipedia er veldig Wikipediansk, vi må bare gjøre det med egen konto. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 18. jun. 2016 kl. 16:33 (CEST)Reply[svar]
Takk for svar. Som det går fram av hva jeg skrev ovenfor, var jeg ikke klar over dette. Det er jo ingen sak å tilbakestille en flerbrukerkonto, det handler bare om å endre passord. Ellers forstår jeg av hva Jeblad skriver at det er annen praksis, f.eks. i Tyskland. Kanskje kan det være grunn til å vurdere fordeler mot ulemper i denne sammenhengen? --BLÆGG (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 16:15 (CEST)Reply[svar]

Liten forbokstav i titler[rediger kilde]

Hei, jeg har skrevet en artikkel om TV-serien i.k. - Ivar Kreuger. Ifølge Svensk Filmdatabas skal initialene i.k. skrives med små bokstaver. Når jeg skriver en liten i som første bokstav i tittelen så blir den automatisk gjort om til en stor i. Det er vel ikke noe å gjøre med det? Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 18. jun 2016 kl. 18:41 (CEST)

Tror du kan bruke malen {{lowercase}}--Ezzex (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 18:54 (CEST)Reply[svar]
Eller så kan du sette inn {{DISPLAYTITLE:i.k. - Ivar Kreuger}} // Mvh Torfilm (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 18:57 (CEST)Reply[svar]
Takk skal dere ha. Lærer noe nytt hver dag her i Wikipedia. Hvor skal jeg sette inn disse malene da? Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 18. jun 2016 kl. 19:01 (CEST)
Vet ikke om plasseringen er fastsatt i noen stilmanual. Jeg pleier å legge dem nede ved kategoriene. - Soulkeeper (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 19:17 (CEST)Reply[svar]
Tror det er lurt å enten sette dem øverst eller nest nederst (mellom eksterne lenker og kategoriene) slik at de blir lett å finne hvis man skal fjerne eller endre noe på dem.--Ezzex (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 19:33 (CEST)Reply[svar]
Takk skal dere ha! Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 18. jun 2016 kl. 20:28 (CEST)

Forsvaret[rediger kilde]

Burde regjeringens nye store plan om forsvarsløft ha sin egen artikkel? Store summer involvert, og et relativt viktig tema (Forsvaret).--Simen113 (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 12:46 (CEST)Reply[svar]

Wikipedia er vel ikke et nyhetsmagasin og erfaringsmessig så er forsvarsartiklene vi alt har stort sett i særdeles bedrøvelig befatning så mulig vi burde prøve å rydde opp i de før vi legger til enda flere? TommyG (d^b) 17. jun. 2016 kl. 13:19 (CEST)Reply[svar]
Nyhetsmagasin: nei; leksikon som inkluderer de nyeste og mest aktuelle hendelser: ja. Se bare på store terrorhendelser som opplever noenlunde kontinuerlig oppdatering. Skjønner hva du sier angående tilstanden men jeg syns jo ikke at andre artiklers tilstand burde hindre nye å komme til. Man stopper ikke å skrive om et slag bare fordi artikkelen om krigen eller felttoget er dårlig. --Simen113 (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 13:28 (CEST)Reply[svar]
Om noen vil skrive om forsvarets langtidsplaner så kan de jo det, men det kan kanskje være en tanke å lage en generell artikkel om forsvarets langtidsplaner. Så er det spørsmål om hva en slik artikkel bør hete, i pressemelding fra regjeringen omtales den som langtidsplan for forsvarssektoren, det samme brukes i proposisjonen til Stortinget. Ulf Larsen (diskusjon) 17. jun. 2016 kl. 16:03 (CEST)Reply[svar]
Det er en plan det er vist til i en proposisjon, som i sin tur er en innstilling til Stortinget, som i sin tur kan velge å forkaste hele greia. Når vi har henvist til proposisjoner tidligere så er det ofte gjort på en form som om proposisjonen er vedtaket, men egentlig er det bare en orientering til Stortinget som de bruker for å fatte sitt vedtak. Det viktige er at «en avgitt proposisjon er ikke noe vedtak». (Mener det var sånn det ble sagt.) — Jeblad 17. jun. 2016 kl. 16:12 (CEST)Reply[svar]

Synes slike planer bør omtales i tilknytning til artikkelen om forsvaret, om de overhode skal omtales. Mange planer, forslag og innstillinger blir det jo som nevnt ingenting av. --Mvh Erik d.y. 20. jun. 2016 kl. 15:29 (CEST)Reply[svar]

Jeg deler meningen til @Erik den yngre om at saker kan omtales i hovedartikkel. En slik fremgangsmåte gjør generelt hovedartikkelen bedre.--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 21:43 (CEST)Reply[svar]

Kan noen med adgang til Atekst gjøre et søk[rediger kilde]

Det gjelder den spanske filmen La colmena fra 1982. Saken gjelder om hvorvidt denne filmen har vært vist på kino i Norge, og om den har vært vist under tittelen «Bikuben» - eller vært utgitt på video med denne tittelen.--Ezzex (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 20:18 (CEST)Reply[svar]

Jeg finner ikke at den har vært vist på kino, men NRK Fjernsynsteatret viste den 12. desember 1989. VG skreiv om dette samme dag, og Astrid Sletmark gav den terningkast 3. Dette var i forbindelse med at romanforfatter Camilo Jose Cela fikk Nobels litteraturpris det året. Hilsen GAD (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 20:30 (CEST)Reply[svar]
Antageligvis aldri vist på kino i Norge; IMDb sin informasjon relatert til kinovisninger (eller andre typer visninger) er som regel veldig til å stole på. Du gjør forøvrig en flott jobb med TV- og filmrelaterte ting, så stå på! Face-smile.svg -- Toreau (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 20:42 (CEST)Reply[svar]
Den har neppe hatt ordinær kinovisning, ei heller vært utgitt på video eller DVD i Norge, men kanskje den ble vist på en filmfestival (men det burde vel også ha kommet opp på Atekst da det vel er en rekke aviser der).--Ezzex (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 20:52 (CEST)Reply[svar]
Kunne du ha sjekket VG, 12.12.1989 og seksjonen PÅ TV i kveld (lang bak i avisa, kanskje side 39). Der, under artikkelen «Fargerike mennesker» (der informasjon om TV-visningen trolig ligger) kan jeg fra miniatyrversjonen se en terningkast tre. Kan du sjekke om hva som står der - om du ser noe info om den har vært vist i Norge tidligere.--Ezzex (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 21:25 (CEST)Reply[svar]
Oi! Artikler må ikke videreformidles. Jeg var litt unøyaktig med rettigheter her! Kjersti L. (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 21:47 (CEST)Reply[svar]
Hvorfor pokker legger du det ut da. Er det for å demonstrer ett eller annet.--Ezzex (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 22:22 (CEST)Reply[svar]
jeg la det ut, oppdaget at det var ulovlig, og tilbakestilte. Hvis ingen har slettet det (jeg bør kanskje be om det?) ligger det forts i historikken. Kjersti L. (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 22:26 (CEST)Reply[svar]
Beklager. Jeg svarte ikke på hvorfor jeg la det ut. Det var for et forsøk på å hjelpe deg. Kjersti L. (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 22:32 (CEST)Reply[svar]
Har allerede slettet det fra historikken.--Telaneo (Diskusjonsside) 18. jun. 2016 kl. 22:32 (CEST)Reply[svar]
Det var selvsagt en admin som slettet historikken. Hvem andre en Telaneo. Overkill.--Ezzex (diskusjon) 18. jun. 2016 kl. 22:33 (CEST)Reply[svar]


Det er litt drøyt å skrive at filmen hadde premiere i Norge, fordi den ble vist på TV. Filmpremiere er bransjeterminologi. Men en står ganske fritt til å bruke det i markedsføring av visninger/screenings. Det blir vist filmer på filmfestivaler/bransjefestivaler hele tiden, men premieren blir satt av det selskapet som plukker opp rettighetene. Det er derfor mye røre rundt hva som er den premieren en kan snakke om som selve premieren. TV premiere er en term som først og fremst brukes om tv-serier. --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 00:50 (CEST)Reply[svar]

Men da endrer vi det og skriver kun at filmen har vært vist på norsk TV- og flytter artikkelen fra norsk til spansk originaltittel og nevner heller at den ble vist under norsk tittel på TV.--Ezzex (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 14:47 (CEST)Reply[svar]
Er det overskriften til artikkelen som er kjernen i spørsmålet ditt?--Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 09:20 (CEST)Reply[svar]
Ja, men jeg vet ikke om jeg gidder å gjøre noe med det. Den har i det minste blitt vist på TV med norsk tittel.--Ezzex (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 21:58 (CEST)Reply[svar]
I de siste 10 årene har en form for visningstradisjon[15][16][17][18][19][20][21][22][23][24][25] blusset opp , som sikkert kan forklares på flere måter. «Førpremieren» er en form for ekslusiv visning. Formen kan ligne på små festivaler. Men flere mindre norske festivaler har valgt å kalle noen eksklusive visnger for førpremierer, som et trekkplaster. Visningsformen kan også ligne på filmklubb. Og små filmfestivaler kan ligne på filmklubber. Noen «filmklubber» viser også utelukkende førpremierer. Filmklubbbegrepet er i endring i Norge, og selv om Norsk filmklubbforbund er den som bærer fanen og er mest organisert så er de ikke lenger alene om å definere hva som er en filmklubb. Noen filmklubber velger å ikke organisere seg under Norsk filmklubbforbund, fordi de ikke vinner noe på (dette har kanskje noe med teknologi å gjøre) det eller fordi de ikke vil holde på med filmrettigheter. Andre filmklubber drives av andre interesenter (institusjoner, firmaer, restauranter, distribusjonsselskaper) som av andre grunner ikke vil organisere seg. Noen ganger har klubbene vært så ekslusive at de har vært «hemmelige». I den sammenheng kan en sammenligne NRK Fjernsynsteateret med en filmklubb. Det er på den måten en kan kalle en visning før filmen har hatt premiere på kino for en «førpremiere», også når den vises på TV. Men NRK klarer ikke helt å få på det ekslusivitetsmerket når de viser noe på TV, så førpremiere setter seg ikke skikkelig. Når noe er ekslusivt så er det kanskje tettere på kilden, og derfor endrer en gjerne ikke tittelen på filmen til en fornorskning. Men noen ganger er det nødvendig fordi språket er så fjernt fra norsk. Så en førpremiere kan endre tittelen. Slik kan en ende opp med flere titler på en film om et selskap senere plukker opp rettighetene og lar filmen få premiere. Men det er ikke vanlig at noen plukker opp kinorettighetene etter en førpremiere. Rettighetene er som regel sikret før den tid. Visninger av filmer som ikke har hatt premiere i Norge var det vanlig at filmklubber tok ansvar for. Forskjellen ligger i om selskapet de handler med er basert i norge eller i utlandet. Var selskapet norsk, så var altså rettighetene allerede plukket opp. Cinematekene gjør også det, men gjerne i en festivalsammenheng. Når rettighetene ikke var sikret på norske hender, så kan tittelen ha blitt fornorsket for anledningen. Så hva vil man ha? Noen filmer som ikke ble vist på kino, men som likevel ble vist på filmklubb kino

Så noen visningstradisjoner og trender utover premiere og ordinære visninger er

  • Førpremiere
  • Visning på filmklubb
  • Visning på filmfestival

Sånn, nå er innlegget signert --Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 21. jun. 2016 kl. 00:43 (CEST)Reply[svar]

Virtuell workshop, rapid grant[rediger kilde]

Foreslår at noen i nettsamfunnet går sammen om å lage en virtuell workshop over ett eller noen få tema, slik at vi kan finne ut om det fungerer. Vi er et langstrakt land og ikke alle kan komme til Oslo, men de fleste er tett på en PC.

Det vil helt sikkert koste noen kroner, så foreslår at det sendes en søknad til Wikimedia Foundation om et rapid grant. Disse kan være opp til USD 2000. Hvis Wikimedia Norge synes dette er spennende så foreslår jeg at de organiserer og vi (nettsamfunnet) henger oss på.

Tenk en åpen streamet fagdag hvor det presenteres et tema. Selve foredraget kan være tatt opp på forhånd, men det bør være en åpen diskusjon i etterkant hvor det kan stilles spørsmål. Antakelig er det tryggest å lage noe om et eller annet internt tema, slik som Automatisk høsting av referanser i VisualEditor, men hva om en inviterer til noe som er litt spenstigere slik som Edward Munch, copy-lost. — Jeblad 19. jun. 2016 kl. 01:02 (CEST)Reply[svar]

Det er allerede i gang en tradisjon med workshops, jf ovenfor. Kan din idé bygges inn i den?--Trygve Nodeland (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 15:00 (CEST)Reply[svar]
Dette er noe som kan gi et tilbud til alle og er vel litt mer enn et wikitreff i Oslo, men hvis noen av de som ellers går på Wikitreff er interessert så feel free. — Jeblad 19. jun. 2016 kl. 15:13 (CEST)Reply[svar]
Liker veldig godt idéen til Jeblad her. Jeg blir gjerne med på noe slikt. I første omgang kan man sikkert få WMNO til å dekke dette. De har kontakter på lån av kamera og slikt. Dette kan sikkert kombineres med Wikitreff på den måten at det er mulig å være fysisk publikum og delta i debatt/workshop. --Tarjeimo (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 22:27 (CEST)Reply[svar]
Ja, dette vil Wikimedia Norge gjerne hjelpe til med! Vi som organisasjon kan ikke søke rapid grant siden Wikimedia Norge alt mottar støtte fra Wikimedia Foundation, det som kalles Annual Plan Grant-støtte. Men som med wikitreffene, kan vi gjerne dekke utgifter til virtuelle workshoper. På Frivillighetshuset på Tøyen, hvor vi har kontor, er det dessuten konferansesal med videoutstyr. Kan denne salen brukes? --WMNOastrid (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 11:54 (CEST)Reply[svar]
Jeg synes også ideen er god. Det jeg tenkte var at det Wiki-treffet som arrangeres i Oslo kunne gjøres tilgjengelig for alle. Det er ikke så mange som møter opp i Oslo, ca. 8-10 stykker. Dersom det skal arrangeres noe parallelt med dette, så er det vel mulig at det blir litt smått med folk begge steder. To parallelle systemer i en så liten krets synes lite hensiktsmessig. Jeg tror ikke Ulf som er primus motor i Wiki-treffene i Oslo, er låst i sine tanker om hva som skal være temaer. --Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 14:17 (CEST)Reply[svar]
Trenger ikke være i Oslo, og trenger ikke være en masse folk tilstede. Det som er nødvendig er webcam og et par gode mikrofoner. — Jeblad 20. jun. 2016 kl. 14:37 (CEST)Reply[svar]
Til Trygve Nodeland: Det ene utelukker ikke det andre, men jeg har ingen særlig teknisk innsikt som vel kan være en fordel for slike virtuelle treff. Når det gjelder å kombinere de to formene for treff er jeg usikker. Noen vil kanskje reagere på at deres deltagelse «kringkastes», det var vel også noe reaksjon rundt et tilsvarende opplegg på årsmøtet for WMNO. Hvis man arrangerer et rendyrket virtuelt treff så kan en kanskje enklere/bedre ta vare på f.eks bidragsyteres anonymitet, som jo er viktig for endel. Når det gjelder Wiki-workshop i Oslo vil jeg ellers for ordens skyld understreke at jeg ikke har noe eieforhold til å arrangere det, sammen med Anne-Sophie Ofrim har jeg forsøkt å dra i gang noe som forhåpentligvis kan være nyttig. Om andre ønsker å prøve seg så må de gjerne det. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 18:49 (CEST)Reply[svar]

Jeg liker ideen. Som departementsansatt er jeg ikke sugen på å vise trynet mitt på wikitreff, siden jeg ikke har reservasjoner mht emner som jeg redigerer. Sju hav (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 21:27 (CEST)Reply[svar]

Jeg kan bidra med kamera, mic, lokasjon gratis i Oslo.... --Flums (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 23:08 (CEST)Reply[svar]

Brutt fillenke som ikke er der?[rediger kilde]

Klarer noen å finne den brutte fillenken på Veier i Norge? Siden kategoriseres som om det er en der, men jeg finner ingen.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jun. 2016 kl. 10:15 (CEST)Reply[svar]

Feilen ligger nok i {{Riksvei}}. - 4ing (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 12:06 (CEST)Reply[svar]
Fikset. Mvh BjørnN (diskusjon) 20. jun. 2016 kl. 12:35 (CEST)Reply[svar]
Sweet! Mange takk!--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jun. 2016 kl. 12:45 (CEST)Reply[svar]

Lister over døde/fødte i diverse -år-kategorier.[rediger kilde]

Går det ikke an å få Wikidata til å generere (redigerbare) lister over fødte og døde de ulike årene i -år-artiker (TV-året XXXX/filmåret XXXX etc? Så kunne man heller fjernet de som ikke er så relevante for WP:NO enn å legge inn alt manuelt. --TorbjørnS (ʦ) 20. jun. 2016 kl. 12:38 (CEST)Reply[svar]

Det jobbes med en løsning for å lage datauttrekk som ser ut til å bli meget bra. Problemene med å få dette opp og igang har vært større enn forventet, det har vært jobbet med problemet i flere år. Vanskeligheten er består for en stor del i hvordan (og når) listene skal oppdateres. Redigering av uttrekk må gjøres ved å endre data på Wikidata hvis ikke selve spørringen som skaper uttrekket kan justeres.
Det finnes allerede noen hackish botbaserte greier for å få til noe lignende, men de er ikke noe å satse på.
Noen typer lister kan forøvrig lages allerede nå, men vi har ikke ferdig kode for det. Dette er lister hvor elementene kan søkes opp fra en felles rot. Byer i et land for eksempel. Hvis antall elementer som må sjekkes blir for stort så stoppes spørringen. — Jeblad 20. jun. 2016 kl. 12:52 (CEST)Reply[svar]
Har sett at man har trukket ut lister fra WD i enkelte sportsartikler, noe som jo er genialt. Men det er kanskje mer komplisert å trekke ut slike lister jeg snakker om. Høres bra ut at noen har tenkt på saken og jobber med det i alle fall. --TorbjørnS (ʦ) 20. jun. 2016 kl. 12:57 (CEST)Reply[svar]
Det er de botbaserte greiene. Alt som bruker dette må skrives om når den planlagte løsningen rulles ut. — Jeblad 20. jun. 2016 kl. 13:02 (CEST)Reply[svar]

Språklenkene[rediger kilde]

Som dere kanskje eller kanskje ikke har sett, så har språklenkene i venstremargen endret seg. Det vises nå bare et utvalg av språk, istedenfor den enorme listen som noen ganger ville dukket opp. Det er noen problemer med den, siden utvalget den viser er ikke alltid like bra (jeg får ihvertfall flere asiatiske språk, når både svensk og dansk er tilgjengelig). Resten av lenkene er tilgjengelige ved å trykke på «X språk til»-knappen. Folk uttrykker misnøye på Phabricator[26], med god grunn, så dette vil mest sannsynlig bli rullet tilbake igjen, eller justert slik at det fungerer bedre i nær fremtid.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jun. 2016 kl. 18:44 (CEST)Reply[svar]

Tror ikke denne rulles tilbake. Mange av klagene som har kommet er fra brukere som ikke har satt seg inn i hvordan funksjonen konfigureres. Noen brukere får et reelt problem ved at funksjonen ikke læres opp globalt. Disse må slå av funksjonen, men de er et ytterst lite mindretall. Det eneste som skjer for brukere flest er at personlig preferanse flyttes fra betafeatures og til rendering. Løsningen har et standardutvalg som blir konfigurert på bakgrunn av flere forhold, og vil deretter lære hva brukeren velger i boksen for ekstra språk. Det er mer informasjon på mw:Universal Language Selector/Design/Interlanguage links. — Jeblad 20. jun. 2016 kl. 19:17 (CEST)Reply[svar]
Allerede rullet tilbake. Funksjonen kommer tilbake etter hvert, men forhåpentligvis etter noen mindre tester og de har fått noe feedback. Når den tid kommer burde funksjonen fungere veldig bra.--Telaneo (Diskusjonsside) 20. jun. 2016 kl. 19:22 (CEST)Reply[svar]
Dette var på grunn av en feil, «this was reverted because there was an error in the original patch that enabled the feature on all wikis.» Det som skulle vært rullet ut var Stage 0 «Beta and testwikis configuration tests.» og Stage 1 «All users of top 91 to end Wikipedias.» og «All users in all languages for all non-Wikipedia projects: Wiktionary, Wikiquote, Wikibooks, Wikinews, Wikiversity, Wikivoyage.» Det brukes staged deplyment for å fange opp lastproblemer og and kritiske problemer før de dreper de viktigste tjenestene. Det er grunnen til at for eksempel nnwiki har fått «Article placeholder» og ikke vi. — Jeblad 20. jun. 2016 kl. 19:40 (CEST)Reply[svar]

Etiketter på norsk[rediger kilde]

Det er annonsert at det vil bli gjort noen endringer for å få reservespråk til å fungere for etiketter. Dette er en av mine gamle kjepphester, men jeg vet ikke hvordan det er planlagt løst nå. Antakelig vil property-funksjonen og diverse Lua-funksjoner falle tilbake på nabospråk hvis forespurt språk feiler. I praksis vil vi istedenfor en q-kode få en etikett fra no, nn, da, eller sv hvis oppføring på nb mangler. — Jeblad 19. jun. 2016 kl. 14:37 (CEST)Reply[svar]

Dette er jo genialt for de fleste leksikonbrukere, som da får mer meningsfylt info i boksene. Vet du når dette kommer?
Men det kan kanskje bli problematisk for de av oss som jobber en del med å legge inn etikett-verdier på norsk? Vi trenger jo å se hvor norsk etikett mangler... Blir det mulig å skru av denne funksjonen? Kimsaka (diskusjon) 19. jun. 2016 kl. 18:16 (CEST)Reply[svar]
Aner ikke. Det er ikke så mye info på Subject: Wikidata language fallbacks on Wikipedia and co, men det kan se ut som om den vanlige (men lite brukte) fallback-kjeden i Mediawiki brukes. — Jeblad 19. jun. 2016 kl. 21:36 (CEST)Reply[svar]
Litt info på Language fallback should be optional. — Jeblad 21. jun. 2016 kl. 12:20 (CEST)Reply[svar]

Sted og form fremtidige workshop[rediger kilde]

Etter noen møter synes jeg sted, frekvens og form for videre workshop bør vurderes. Er Litteraturhuset å foretrekke, eller bør vi gå tilbake til Oslo S? Hva med møtelokaler hos Wikimedia Norge, bør det også prøves? Er to ganger i halvåret passe, eller bør vi ha mer/mindre? Hva med ukedag eller helg, er sistnevnte utelukket? Er 3 timer, med etterfølgende sosial samling ok, eller bør det være kortere/lengre? Hva med formen, er workshop (skrivestue) ok, eller bør det legges opp på en annen måte?

Det er bra om lokale kan bestilles tidlig, så jeg håper vi relativt raskt kan få en slags konklusjon på de punktene jeg legger frem, så kan jeg avtale leie av lokale i etterkant. Jeg legger inn varsling til de som har møtt så langt, men tråden er selvfølgelig åpen for alle - også de utenfor Oslo. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)Reply[svar]

VinguruTelaneoOfrimFinn BjørklidBergengaMigrantKjetil_rTrygve NodelandFrankemannProfoss - Peter Fisk - Hogne - Kimsaka - Ole Anders - Haros - Toreau - Kaitil - Astrid - ~ trudebm - Tarjeimo

Prøver på ny - nå med ping...: @Vinguru:@Telaneo:@Anne-Sophie Ofrim:@Finn Bjørklid:@Bergenga:@Migrant:@Kjetil r:@Trygve W Nodeland:@Frankemann:@Profoss: - @PeterFisk: - @Hogne: - @Kimsaka: - @Ooo86: - @Haros: - @Toreau: - @Kaitil: - @WMNOastrid: - @Trudebm: - @Tarjeimo:


Innlegg til diskusjon under her.

Jeg tror 3 timer med noe sosialt i etterkant tror jeg er passe, hvis vi har workshops som er lengre så vil nok noe av engasjementet dappe av etter hvert. Litteraturhuset var mye bedre rommessig enn Oslo S, nå gikk det an å bevege seg litt rundt! Vi kan nok også vurdere Frivillighetshuset, eventuelle andre steder vi kan være uten at det koster alt for mye. Helger er ikke utelukket for meg, må bare vite om workshoppet i god tid.--Telaneo (Diskusjonsside) 3. mai 2016 kl. 10:34 (CEST)Reply[svar]

Jeg aner ingenting om leiepriser og den slags, men kan bekrefte at Litteraturhuset funker utmerket, kanskje også til litt mer enn de 15 Ulf antyder. For meg hjelper det også at det er nær jobb og krypinn, men om nødvendig klarer jeg å karre meg til andre steder også. -- Vinguru (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 19:35 (CEST)Reply[svar]
Enig med vurderingene over. Oslo S er et stressende sted, mens Litteraturhuset har god karma. For meg passer de fleste dager, men ikke torsdager, faktisk vil lørdag formiddag også være bra. Jeg tror slike arbeidsmøter fire ganger i året kan være passe; vi har jo hatt nok å diskuttere de (få) gangene jeg har vært med. Tror også at formen på møtene er fornuftig, altså diskusjoner rundt ett tema eller aktuelt problem. Om mulig kan det jo holdes innlegg/presentasjoner som folk utenfor vår krets holder. Holdes arrangementet på en ukedag, skal det vel godt gjøres å holde folks oppmerksomhet i mer enn tre timer, men satser vi på en lørdag formiddag kan sikkert både fire og fem timer være mulig.--Frankemann (diskusjon) 3. mai 2016 kl. 22:45 (CEST)Reply[svar]
Litteraturhuset fungerte veldig bra, selv om lokalene på Oslo S er ok etter min mening. Jeg synes at restauranten vi har brukt på Oslo S er et «reir», liker meg ikke der. Slik sett er den på Litteraturhuset bedre. To ganger i halvåret er passe, ukedag er best. Vi kan sikkert også prøve å ha workshop hos WMNO, men det er ikke så sentralt og i tillegg må vel da Astrid være der for å låse oss inn osv., ikke sikkert det alltid passer. Pingingen over fungerte ikke. --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 6. mai 2016 kl. 13:18 (CEST)Reply[svar]
Forrige workshop kunne jeg ikke delta, men blir gjerne med igjen. For meg passer ikke helger, kun ukedager. Og to-tre ganger i halvåret høres passe ut. Plasseringen spiller ikke så stor rolle. -PeterFisk (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 08:27 (CEST)Reply[svar]
Har bare vært med på første workshop, men så sant jeg er i Oslo blir jeg gjerne med igjen, dette er et bra tiltak. Både ukedager og lørdag formiddag vil da passe bra. Litteraturhuset høres fornuftig ut, det samme gjør to arrangementer om våren og to om høsten. Hva med å opprette en egen side? F.eks. omtrent slik (flere ideer under Kurier/Termine) --Kaitil (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 09:49 (CEST)Reply[svar]
Litteraturhuset er sentralt i Oslo og raskt å gå til fra T-bane for oss som kommer utenfor Oslo. Frivillighetshuset blir mer kronglete å komme til, men enn ikke umulig. Oslo S var greit for meg, men selve lokalet var trangt. --Finn Bjørklid (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 12:16 (CEST)Reply[svar]
Oslo S var veldig greit å komme til med kollektivtrafikk utenfra, men som det har blitt nevnt så var ikke lokalene der egentlig så veldig gode. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til Litteraturhuset fordi det er lenger fra knutepunktene, men det viste seg jo egentlig at det var en helt grei gåtur fra Nationaltheatret, hvor tross alt de fleste av NSBs tog stopper. Lokalet der var også mye bedre, både for selve workshopen og for det sosiale etterpå. Jeg tror Litteraturhuset vil være det beste alternativet. Var tidligere veldig skeptisk til Tøyen, for jeg tenkte at jeg ville måtte løse ny billett for å komme meg dit, men sjekka på kart nå og ser at det også er i gangavstand fra Oslo S/bussterminalen. Likevel er nok Litteraturhuset mer kjent blant folk flest, og sånn sett lettere å få med folk som ikke er i Wikipedia-miljøet fra før av. Tror vi holdt på passe lenge, og å treffes et par ganger i halvåret virker greit. Vi kan for min del gjerne prøve helger også, men som med hverdager kan det jo være at man skal noe annet.
Vi har en side, Wikipedia:Wikitreff, fra sånn ca. forhistorisk tid som ikke er i bruk lenger, men artikkelnavnet kunne jo være greit å gjenbruke som en oppslagstavle for alle mulige aktiviteter relatert til Wikipedia. Jeg kjenner ikke til koden, men har tenkt at kanskje deler av koden som brukes til systemet for ukens konkurranse kunne gjenbrukes til dette, i hvert fall det med oversikt over arrangementene i en "forslagsliste". Største forskjellen er kanskje at de kommer på relativt vilkårlige datoer i motsetning til faste intervaller som i UK. Bergenga (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 15:57 (CEST)Reply[svar]
Jeg er for at det er litt trangt og dårlig. Oslo S er derfor greit for meg. Jeg synes at «pub»-preget rundt det sosiale er bedre der enn på det litt pretensiøse Litteraturhuset. Men kanskje vi skal prøve oss «hjemme» hos Wikimedia Norge? Et par ganger i semesteret er fint som frekvens.--Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mai 2016 kl. 21:15 (CEST)Reply[svar]
Lokaler hos Wikimedia Norge, Frivillighetshuset, kan gjerne lånes. Konferansesalen som noen av dere kjenner fra årsmøte kan kanskje være grei å bruke? Bare gi meg beskjed, så kan jeg reservere den. --WMNOastrid (diskusjon) 9. mai 2016 kl. 09:49 (CEST)Reply[svar]
Nåe jeg holdt på med treff så fant vi ut at hver 5-10min gangtid halverte antall fremmøtte. Måtte en skifte kollektivtransport så var det tilnærmet fullt frafall. Ble dagene endret så var det helt andre folk som kom. — Jeblad 9. mai 2016 kl. 10:27 (CEST)Reply[svar]

Litteraturhust fungerer bra for meg. Men er enig med Jeblad i at det viktigste er at flest mulig møter. Vi kunne ha prøvd Frivillighetshuset (lokalene til Wikimedia Norge). Har man først vært der en gang så vet man at det er veldig enkelt å ta seg dit. Jeg tror vi kunne forsøkt oss med fire treff i året (september/oktober, november/desember, januar/februar og april/mai/juni) Hogne (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:04 (CEST)Reply[svar]

Og hva med dere som ikke kan ta tog eller båt til Oslo en ettermiddag, har dere også ønske om å møtes et sted nærmere dere? I Bergen, Trondheim, Tromsø? Husk at Wikimedia Norge kan være behjelpelige med å dekke leie av lokale og enkel bevertning! Hogne (diskusjon) 11. mai 2016 kl. 15:07 (CEST)Reply[svar]

Takk for kommentarer så langt, skal tygge litt på det og så kommer jeg tilbake med et forslag til «høstens program»... :-) Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 16. mai 2016 kl. 20:08 (CEST)Reply[svar]

Hva med et arrangement uke 37 (mandag 12. september til søndag 18.), om vi f.eks tar det torsdag 15. september? Ut fra tilbakemeldingene over synes jeg det kan være verd å fortsette med Litteraturhuset. En fordel der er at vi også har en mulighet for å tiltrekke oss interesserte utenfor vår egen snevre krets. Vi fikk ikke full effekt av det nå, men med et åpent arrangement så listes vi på nyhetsbrev og arrangementskalender. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 19. mai 2016 kl. 18:15 (CEST)Reply[svar]

Hei, jeg kan alle dager den uken, unntagen torsdagen. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 20. mai 2016 kl. 22:06 (CEST)Reply[svar]
Vi kan godt ta en annen dag, mandag til onsdag (fredag er vel ikke så bra). Har Tarjeimo noen preferanser, mener å huske at han var interessert? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 20:21 (CEST)Reply[svar]
Hyggelig å bli husket! Nå aner ikke jeg hvordan timeplanen min ser ut til høsten, men tirsdager og torsdager pleier å være gode dager. Det hadde jo kanskje vært litt artig å hatt et slags seminar en gang, hvor vi har f eks tre kvelder på rad man møtes, eller en hel helg, evt bare en hel dag. Da kan man holde på med litt større ting også. --Tarjeimo (diskusjon) 21. mai 2016 kl. 21:21 (CEST)Reply[svar]
Til Tarjeimo: Da synes jeg vi prøver tirsdag 13. september og for å sikre lokale på Litteraturhuset så bestiller jeg det i morgen.
Vedrørende form så var Anne-Sophie Ofrim og min tanke at korte møter, med praktisk innslag (altså workshop) hvor den enkelte kunne «slenge innom» uten særlige forberedelser kunne bidra til å styrke det det faglige og sosiale miljøet. Det er som du sier mulig å gjøre andre, og større samlinger, men med det arbeidet som da må legges i det blir prisen erfaringsmessig høy. Samtidig er det jo slik at Wikimedia Norge (WMNO) er svært åpen for forslag, de støtter opplegget med workshop og de er sikkert åpen for å diskutere andre typer samlinger om du eller andre har forslag. Tema for slike samlinger kunne f.eks spisses: seiling eller fly. En annen mulighet er samling for aldersgrupper, WMNO har støttet kurs og workshop for damer, eldre, så kanskje en ungdomssamling kan være noe å prøve?
For å runde av så synes blandingen praktisk og sosialt å fungere. Praktisk i den forstand at vi i fellesskap går gjennom ulike sider ved vårt dugnadsarbeide via skjermfrenviser, sosialt ved at vi samles etterpå for litt mat og drikke. Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 22. mai 2016 kl. 14:42 (CEST)Reply[svar]
Skyter inn en sen kommentar her: Alle dager uten om torsdager før 18:00 passer meg bra.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. mai 2016 kl. 14:47 (CEST)Reply[svar]

Har fått en hyggelig tilbakemelding fra Litteraturhuset, dessverre var det kun onsdag den uken som var ledig. Tirsdag i uken etter (dvs. 20. september) er ledig, foreslår derfor at vi takker ja til det. Noen som har noe mot det? Mvh - Ulf Larsen (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 18:36 (CEST)Reply[svar]

Sounds good!--Telaneo (Diskusjonsside) 23. mai 2016 kl. 18:50 (CEST)Reply[svar]
Høres bra ut, uten at jeg er i stand til å planlegge så langt frem i kalenderen selv. Jeg synes det et poeng at det er litt tid uten fast program i løpet av seansen, slik at man kan utveksle råd og tips, få hjelp til konkrete spørsmål osv. -- Vinguru (diskusjon) 23. mai 2016 kl. 19:02 (CEST)Reply[svar]
Til Vinguru: Det er min tanke at vi kun har et veiledende program, så det er god anledning til å ta opp ulike spørsmål som kommer opp. Ved å ha nett tilgjengelig og fremviser så kan vi vise og forhåpentligvis også løse saker i fellesskap der og da. Mvh - Ulf Larsen (