Wikipedia:Torget/Arkiv/2008/august

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Arkiv
Arkiv

2019
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2018
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2017
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2016
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2015
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2014
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2013
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2012
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2011
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2010
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2009
januar
februar
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

2008
mars
april
mai
juni
juli
august
september
oktober
november
desember

Ruster opp mot Wikipedia[rediger kilde]

Dagbladets søndagsutgave har en side om at Googles nye brukerstyrte system Knol er lansert i det som Dagbladet velger å spisse som: «Krigen om brukerskapt faktastoff på Internett er i gang. Nå frister Google med penger for å få deg til å dele din kunnskap».

I dag ligger det rundt 350 artikler ute i Knol. Administrerende direktør Paal Fure i mediebyrået Vizeum mener at dette er spennende og at Wikipedia får en tydelig rival. Mange av skribentene på Wikipedia vil forsvinne over, tror Fure. Wikipedias talsmann, Chris Nyborg, er ikke like overbevist og ser liten grunn til frykt. Han sammenligner med Store norske leksikons kommende forsøk på å la brukerne få en viss mulighet til å gi tilbakemelding, noe som neppe gir seriøs konkurranse om forfatterne. I tillegg vil man på Knol risikere å få flere artikler om samme emne hvor leserne så må velge mellom eksempelvis pro-Israel og pro-Palestina, noe som ikke akkurat bidrar til å tydeliggjøre eller forenkle forståelsen av et sakskompleks.

For egen del må jeg si at selve navnet Knol vil være den største hindringen. Er du en «knøl», og «knøler du»? Helst ikke, men ser at dette kan bli enda et blogg-system hvor man kan opprette sin egen subjektive artikkel hvis man mot formodning møter motforestillinger på Wikipedia for sin snevre agenda. Og samtidig forurense siden med reklame for litt sølvpenger. Forlate Wikikpedia? Knøl! Finn Bjørklid 27. jul 2008 kl. 15:06 (CEST)

Jeg får mer enn nok reklame ellers i mitt daglige liv, en stor fordel med Wikipeda er at det er kjemisk fritt for noe som helst reklame og jeg tror ikke jeg er alene om det. Ulf Larsen 27. jul 2008 kl. 17:57 (CEST)
Problemet med reklame er i og for seg ikke reklamen som prinsipp, men at den er så utrolig banal når man kommer over den. Man søker etter informasjon om f.eks. Sahara, og så er det reklame for å finne hot date i Sahara, finne hoteller i Sahara, og «lenke» til bøker av forfatteren Sahara på Amazon. Neitakk. Finn Bjørklid 27. jul 2008 kl. 19:08 (CEST)
Ser nå at «hot date i Sahara» ga en ekstra mening som ikke var min hensikt, men en ganske interessant bieffekt... Finn Bjørklid 27. jul 2008 kl. 19:10 (CEST)
Blind date med tilslørte beduinerdamer i Sahara ekke min greie. SOA 27. jul 2008 kl. 20:00 (CEST)
Tilslørte beduinpiker? — Jeblad 27. jul 2008 kl. 20:11 (CEST)
Som politisk liberal er jeg absolutt ikke mot reklame i seg selv, men jeg er allikevel svært glad for å ha et reklamefritt rom slik vi har her - og jeg bidrar mer enn gjerne ved innsamlinger for å holde reklamen unna. At den i tillegg også ofte er ganske banal gjør det ikke bedre... Er ellers ganske skeptisk til konseptet bak Knol, ikke minst mangelen på sammenheng tror jeg vil slå ut til vår fordel. Det er sikkert en professor som vil skrive en flott artikkel om slaget ved Trafalgar på Knol, bedre enn den vi har, men hva med alle de interne lenkene videre som vi har - det gir en merverdi som jeg mener er svært høy og som bidrar til en helhet som er vesentlig nyttigere enn de muligens bedre enkeltartiklene på Knol. Ulf Larsen 27. jul 2008 kl. 20:53 (CEST)

Guggel og andre søkemotorer lever av å stjæle som ravner der noe glimrer uten at innholdet har noen betydning. Sånn sett er ikke knol sammenlignbar med noe som vi kjenner i dag. Hensikten for guggel er å dekke nøkkelord med treff som ingen andre kan matche, mens de fortsatt bruker wikipedia og andres databaser for øvrig. Det er altså antall treff som er poenget med innslag av reklame som finansierer satsingen. Dette blir ingen direkte konkurrent, men indirekte vil de spise av samme brukergruppe som vår i og med at søket føres til knol foran wikipedia og vi får marginalt færre treff. Men som sagt, de skriver kun på engelsk og har relativt få artikler. SOA 27. jul 2008 kl. 22:02 (CEST)

Av de noe over 300 artiklene som er på Knol så er det påvist at over 50 er mer eller mindre verbatim kopier av artikler på Wikipedia, med ny forfatter og endret lisens. Det pågår en diskusjon på Foundation-l over omfanget. [1]Jeblad 28. jul 2008 kl. 12:10 (CEST)
Dette må da være potensiell mat for media, både internasjonalt og nasjonalt. Det vil vel sette Google i et temmelig dårlig lys hvis journalister begynner å grave i det. Men dette med lisenser er vanskelig, og jeg greier å se for meg at dårlig informerte journalister kan vinkle saker om dette som «Bare kjør på! Siden alt fra Wikipedia er fritt, så har ingen noe med å nekte at stoff derfra blir brukt på Knol.» sukk. Men om en legger det med lisenser til side, så minner dette meg om om Wikipedia skulle kopiere ordrett fra Store Norske eller Encyklopædia Britannica. Men når det er sagt, så er det vel fremdeles lurt å ta det med ro og gi Knol litt tid før vi dømmer dem for kategorisk. Blue Elf 30. jul 2008 kl. 17:36 (CEST)
50 av 300 var et ganske høyt antall. I tillegg har Knøl neppe redskaper for å bekjempe det ulne som plasseres i sekken vandalisme, fra injurier til krenkelser av opphavsrett. Hvis derimot Guggel fører søketreff for Knøl opp før Wikipedia har de skutt seg selv i foten, og så dum er neppe et kommersielt selskap. Guggel liker vel å ri mange hester samtidig og ser hvem som holder ut til målstreken er krysset. Det neste blir vel at Microsoft slipper Encarta løs. Finn Bjørklid 28. jul 2008 kl. 23:32 (CEST)
Hvorfor "Guggel"? Firmaet heter "Google". ZorroIII 28. jul 2008 kl. 23:39 (CEST)
Det var muntlig tale fra SOA som jeg fulgte opp. Finn Bjørklid 29. jul 2008 kl. 13:29 (CEST)

Her har vi en som mener at Knol er «a Wikipedia killer», hvilket han beviser med denne artikkelen om astma, som da er skrevet av en professor i medisin. Det store poenget (som skal ta livet av Wikipedia) er altså at vi vet at professor John Fahy har skrevet artikkelen om astma, noe som da skal utkonkurrere Wikipedias artikkel om astma. Når vi sammenligner de to så ser vi at at artikkelen på Knol er en tekst, av en verifisert ekspert, det skal den ha. Artikkelen på enwiki er utviklet av en mengde bidragsytere, mange anonyme.

Men mens Knol-artikkelen er en plank tekst og ikke noe mer så har artikkelen på enwiki interne lenker, eksterne lenker, referanser, litteraturhenvisninger og setter lidelsen etter min mening bedre inn i en sammenheng med infobokser både øverst og nederst på siden. I tillegg til dette så har vi enwikilenkene, det er tilsvarende artikler på minst 30 andre språk. For meg ser ikke dette ut som noen utklassing, til Knols fordel... Ulf Larsen 29. jul 2008 kl. 23:20 (CEST)

Ulf treffer spikeren med et velrettet slag. Også kommentaren som fremmer astma-artikkelen må tross alt innrømme at «Will it be able to grow as quickly as Wikipedia? Probably not; plenty of people with subject matter knowledge simply aren’t willing to put their names and faces on the web.» Det er totalkonseptet med Wikipedia, ikke enkeltartikler, som gjør Wikipedia til en killer. Dessuten jobber tiden på vår side da vi får stadig flere bedre artikler. Finn Bjørklid 30. jul 2008 kl. 14:28 (CEST)
Aftenposten har et større oppslag om Wikipedia og Knol, både i papiravisen og på nett, men det er skepsis blant de som blir intervjuet om Knol. Det er også en mindre notis om Store norske leksikon hvor det nevnes at de skal trappe opp på nett til høsten. Jeg har ikke sett SNL på nett, men om de er i nærhet av å være så dårlig som Encyclopedia Britannica så har de en solid jobb foran seg. Har hatt abonnement på EB siste år og det har ikke vært mye brukt. Artiklene er ofte mye kortere enn tilsvarende på enwiki, tildels også de vi har og få eller ingen internlenker, referanser eller litteraturhenvisninger. For vår del er det beste med Knol kanskje at det nok en gang viser hvor bra vi er - kanskje er det et fordekt PR-utspill fra Google... :-) Ulf Larsen 1. aug 2008 kl. 09:22 (CEST)

Det er en god kommentar om Knol og Wikipedia på Andrew Lihs blogg, han mener at mye av publisiteten og fokuseringen på konkurransen mellom Knol og Wikipedia er grunnet journalister som ikke vet hva de skriver om. Lih setter blant annet opp en tabell for å vise hvor ulike de to er:

Eksempel
Google Knol Wikipedia
Barriere redigering Høy, brukeren må verifiseres Lav, anonym redigering
Redigering artikkel En person Mange bidragsytere
Personlig mening Ja Nei
Flere tilsvarende artikler Ja Nei
Sletting/redigering blant artikler Nei Ja
Interne lenker andre artikler Nei Ja

På bunnen av listen har jeg lagt til et punkt om manglende interne lenker, sist jeg så på Knol var det ikke noe slikt.

Jo mer jeg ser på Knol, jo mer virker det som en konkurrent vi ikke trenger bekymre oss om. Nesten synd, for vi hadde hatt godt av mer konkurranse... Vi har ihvertfall fått mye god PR rundt Wikipedia av dette. Ulf Larsen 4. aug 2008 kl. 16:59 (CEST)

Commons og opphavsrett på liknende bilder[rediger kilde]

Jeg har et ganske generelt spørsmål som jeg håper noen kan belyse litt i lys av norsk lovverk...

Dersom man tar to ganske like bilder av samme motiv, og deretter laster det ene opp på commons. Har dette noen påvirkning på det andre bildet? Da tenker jeg på om de på grunn av sin likhet, tatt på (nesten) samme tidspunkt etc. fremdeles er et "eget" bilde, eller om det blir omfattet av det bildet man "friga" på Commons. Håper dette er klart nok. :) — Galar71 1. aug 2008 kl. 12:49 (CEST)

Jeg vil tro at det ikke er slik. Det er kun ett bilde som er frigitt, og sålenge det andre ikke er identisk (les CommonsDelinkers duplikattest) er det et eget bilde. Men jeg er ikke sikker. H92 (d · b · @) 1. aug 2008 kl. 13:16 (CEST)
Dette er et ekstremt vanskelig felt. Hvis det første bildet er et verk og det andre er et verk som baserer seg på dette så kan bilde nummer to hevdes å være et plagiat. I en nylig finsk sak ble et reklamefirma dømt for noe som i bunn og grunn var likhet med et annet bilde av «en stol på ett tak». Hvis bildet er tatt som en dokumentarisk avbildning så tror jeg at en alltid er safe, uavhengig av om originalt foto er verk eller ikke. Hvis en må konstruere en situasjon for å gjenskape situasjonen sá er en kanskje på feil side. Hvis Norgesfoto tar et bilde av Jondal fra et gitt sted i berget ovenfor tettstedet så har ikke de opphavsrett på bilder fra denne lokasjonen. Hvis du derimot tar bilde av en murstein for å illustrere en artikkel om Odd Nerdrums maleri Murstein, og dette er likt hans bilde og du sier det er det samme, så er det antakelig et opphavsrettsbrudd. Hvis du derimot bruker fotografiske teknikker til å vise forskjellene mellom et maleri og et fotografi så er det et dervert verk. Grensen går, tror jeg, der du må gjøre noe fysisk for å få motivet til å fremstå som likt med det tidligere avbildede motivet. Det er ikke nok å stå på samme sted på samme tid av døgnet. — Jeblad 1. aug 2008 kl. 13:20 (CEST)
Hvis du etter å ha frigitt ett bilde til Commons, selger det andre til Se og Hør, har du pådradd det et inntektstap i hvertfall - eller mistet et fremtidig kundeforhold for «all practical purposes». Det ligger vel i premissene for overdragelse av billedinnhold, at det dreier seg om et unikum. Skal man selge bilder, må de ikke være til forveksling like til to kunder uten at dette er klart i premissene (kunstfoto, grafikk mfl. f.eks). Mange steder (fotokonkurranser, f.eks) vil en ikke ta mot bilder som har vært vist annetsteds, mens noen synes det er OK. Å legge et bilde en først har solgt, ut på Commons deretter, i nesten samme utgave, sier noe om moral?
Her er derivat et nøkkelord. Et bilde i en serie er kanskje derivat av det foregående og opphav til neste derivat - eksempelvis serie om en bilulykke i ferd med å skje. Da velger kunden enten å gi ut hele serien, eller bare ta det beste. Å holde ett igjen og legge til Commons blir da feil.
Ellers ligger vel bildene på din PC og er «dine ektefødte barn» uansett.
Misforstående hilsen ((:-§) Bjørn som tegner 1. aug 2008 kl. 13:33 (CEST)
Man selger ikke et bilde, man "leier" det ut for en eller flere publiseringer. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Harrywad (diskusjon · bidrag) 1. aug 2008 kl. 14:33 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Leie ut en publiseringsrett er nok en riktig beskrivelse, men her er vel sp;rsm[let hva som skjer om en tar et bilde som til forveksling er likt et annet bilde. — Jeblad 1. aug 2008 kl. 15:37 (CEST)
Det stemmer. Jeg regnet med at dette var et ganske komplisert emne og det virker som jeg har rett. :) Ser et par gode poenger som jeg ikke har tenkt på tidligere, slik som Bjørn nevner blant annet. Er fremdeles ikke klart for hvorvidt man har loven på sin side dersom man frigir et bilde og bruker et liknende bilde i kommersielt øyemed – f.eks. ved å leie det ut. Det er en ting, men hva hvis man tar to ganske like bilder fra en ganske lik vinkel, men på to forskjellige tidspunkt – f.eks. midt på dagen, og ved solnedgang eller under vidt forskjellige værforhold? — Galar71 1. aug 2008 kl. 16:13 (CEST)
To eller flere bilder blir del av et prosjekt. Andre kan gå deg i næringen fra samme standplass, sies det lengre oppe, siden skaperverket med arkitektoniske tillegg ansees fritt.
Å selge en vare med mangel uten å gjøre obs på det, kalles svindel. «Mangel» blir i dette tilfellet at makan finnes «for the taking» på commons, så du forleder noen til å betale unødig. Vi kan til nød be om å få navn nevnt under bildet som i det minste bør være henvist til Wikipedia. Bjørn som tegner 1. aug 2008 kl. 19:50 (CEST)
Er jo bare å dobbellisensiere. Lowres som GFDL, hires for $$$. Selvfølgelig helt åpent. ZorroIII 1. aug 2008 kl. 19:56 (CEST)
Penger eller 6 sider vedlagt lisens. Jeg tror jeg vet hva jeg ville valgt hvis jeg var redaktør i Se og Hør og bildet var ett jeg ønsket bruke. Er det åpenhet omkring det tror jeg det vi være greit. Du kunne også selge (lei det ut) med ventetid. Dere får bruke det nå, men jeg kommer til å legge det ut under fri lisens om 10 dager. Hvis det er betingelsen, og bildet ikke er ett det bare kan gå ut å ta, kan jeg ikke se at de ville kunne si nei til det. Men det bør nok ikke komme som en overraskelse på dem i etterkant av salget. Haros 1. aug 2008 kl. 20:12 (CEST)
Slik ”eksklusivitet” er meget sjeldent I Norge, men det forekommer. Mange av oss leverer bilder til bildebyråer de leverer samme bildet til mange publikasjoner. Om en avis vil ha eksklusivitet må de betale MEGET høy leie. Vi som eier bildene får betalt per publikasjon som bruker det. Vanligvis står det heller ikke navnet til fotografen, bare navnet til byrået. Vi har generelle avtaler for slikt, vi skriver ikke avtaler per bilde vi leverer. Det er også vanlig at man har flere ”like” bilder i en serie som man tilbyr til flere publikasjoner. Jeg har aldri hørt at noen klager på at man legger ut ”kopier” under fri lisens, eller det er vel heller vi som får betalt for bilder som ikke liker frie lisenser. Avisene er veldig glad i frie bilder, men noen vil ha flere de kan velge mellom, da betaler de heller noen kroner selv om bildet er ganske lik et som er fritt. Harry Wad 2. aug 2008 kl. 02:37 (CEST)
Er det lov å slippe et bilde med forskjellige lisenser på forskjellige oppløsning av samme bilde? — Galar71 2. aug 2008 kl. 16:09 (CEST)
Selvfølgelig er det lovlig. Harry Wad 2. aug 2008 kl. 16:31 (CEST)
Det er litt morsomt hvor ivrige enkelte forlagshus er på å få bruksrett på bilder uavhengig av om de er fritt lisensiert. Enkelte nyhetbyråer er derimot veldig klar over at de kan bruke bilder fra Commons, og bruker de for alt de er verd! — Jeblad 2. aug 2008 kl. 20:11 (CEST)
Ok... Jeg ville trodd forskjellig oppløsning av samme bilde ble behandlet som samme bilde, så jeg følte det var mer selvfølgelig at det ikke var mulig, men det er jo oppmuntrende at man da eventuelt kan ta kanskje et 800x600-bilde og lisensiere på Commons, og så likevel beholde muligheten til å ta betalt for dette siden, selv om jeg synes Bjørn kommer med noen gode poeng rundt hvorvidt man bør gjøre sånt selv om man eventuelt kan. — Galar71 2. aug 2008 kl. 21:35 (CEST)
Om noe ikke er lovlig så er det ulovlig, selv om jeg “gir” et bilde til Commons hindrer dette meg ikke til å “leie” det ut til andre. La meg gi et eksempel, bildet av Hill-Marta Solberg er veldig lite/ dårlig oppløsning. Om noen vil trykke dette i litt større format i et magasin trenger de et bedre bilde. De kan ”leie” originalen fra meg, men må selvfølgelig betale for det. Jeg kan også leie dette ut til flere magasiner, man kjøper retten til å publisere bildet en gang i et spesielt magasin. Magasinet styrer ikke om jeg kan leie det ut til flere. De som tror at de fleste kjøper enerett til bilder vet lite om denne bransjen. Firmaer som Scanpix lever av at MANGE kjøper nyhetspiller, man ser ofte samme bildet i flere aviser med Scanpix eller andre byrånavn under. Harry Wad 5. aug 2008 kl. 16:20 (CEST)
Da tok jeg altså litt feil - men vil hevde at det er god skikk å si fra at dette er allerede i bruk, dersom kjøper ikke kjøper fordi nettopp! Handler man med et byrå, vet en hva som er premissene. Merkelig at der er så stor forskjell til det som forventes av andre kunstfag, der til og med replikker helst skal være unika med variasjoner, med unntak for trykk - og det bråket hvis en surrer med tellingen der.
Jeg ser for meg at Commons også kan funke slik, bare at tjenesten ikke nødvendigvis skal betales, selv om vi setter pris på en liten kollekt, når bøssen endelig kommer på plass. (Håper styret i Wmedia ordner seg etterhvert.) Bjørn som tegner 5. aug 2008 kl. 20:45 (CEST)

Angelina Jolie[rediger kilde]

Er det mulig å fjerne det som står om Angelina Jolie nederst på siden? nemlig dette: <<< Fjernet teksten da den ikke er nødvendig >>> — Galar71 5. aug 2008 kl. 11:57 (CEST)

syns det er utrolig umodent gjort å skrive noe sånt.

L.J.S, jania

Dette er nå fjernet fra artikkelen. I fremtiden må du gjerne gjøre slikt selv, det er bare å trykke på «rediger» og sette i gang! --Kjetil_r 5. aug 2008 kl. 02:08 (CEST)

Infoboks jordskjelv[rediger kilde]

Så vidt jeg kan se finnes det ingen infoboks for jordskjelv. Er det noen som har tilstrekkelig teknisk erfaring til å lage en? :) Alexanderkg 29. jul 2008 kl. 22:42 (CEST)

jeg etterlyste en infoboks for naturkatastrofer for et par uker siden i forbindelse med en skogbrann. I skogbrannen i Froland benyttet de infoboks for terrorangrepEzzex 29. jul 2008 kl. 22:52 (CEST)
Ja, jeg så det. Ingenting er dog blitt gjort. Jeg vil helst unngå å bruke en slik infoboks som den som ble brukt i skogbrannen i Froland da jeg tviler på at jordskjelv er en vanlig terrormetode. Alexanderkg 4. aug 2008 kl. 00:50 (CEST)
Jeg begynte akkurat å flikke på en {{Infoboks jordskjelv}}. Ber om at den ikke tas i bruk før taggene fjernes. Regner med at den er ferdig i løpet av et par dager. Gi gjerne litt input om hva som eventuelt skal med. Jeg tar forsåvidt utgangspunkt i den engelske Earthquake-templaten. — Galar71 5. aug 2008 kl. 13:52 (CEST)
Den ser veldig fin ut:) Det eneste er at magnitude bør endres til styrke. Alexanderkg 5. aug 2008 kl. 15:30 (CEST)
Heisann... Jeg brukte magnitude siden det er brukt litt rundt omkring for "styrke"... Det virker mao. som et faguttrykk. Der er forøvrig forskjellige måleenheter for magnitude, f.eks. er den velkjente Richters skala bare en av flere. Vet ikke helt hvordan vi skal løse det, men på en.wp ser det ut til å ha blitt løst ved at vedkommende som bruker malen legger riktig enhet som en lenke etter tallet. — Galar71 6. aug 2008 kl. 12:53 (CEST)

Mal for nedtelling?[rediger kilde]

Finnes det noen mal for nedtelling til ett tidspunkt? Med f. eks. dager, timer og sekunder? Hvis ikke, ville det vært fint om noen (med nok teknisk kunnskap) kunne lage en slik mal? Jeg har tenkt å primært bruke den på Wikinytt, så den kan også lages der. Mvh. Marius2 5. aug 2008 kl. 18:41 (CEST)

Tror det lett skal kunne fikses. Tenker du antall sekunder, dager, uker, år, en kombinasjon eller noe annet? nsaa 5. aug 2008 kl. 19:41 (CEST)
Noe som NRK Sports nedtelling til OL på nett (jeg har tenkt å bruke den til f. eks. det) (se den her) Altså År Dager Minutter Sekunder. Som sagt, fint hvis du lager en slik! Mvh. Marius2 5. aug 2008 kl. 20:02 (CEST)
Nåh.. jeg snekra sammen {{Nedtelling}}, så får dere se om noe av det kan brukes.. --Stigmj 5. aug 2008 kl. 20:49 (CEST)
Tusen takk! Men kan du endre litt i malen, slik at det istedet for «til tiden er ute» kan stå f. eks. «til OL starter»? Mvh. Marius2 5. aug 2008 kl. 21:40 (CEST)
Jeg endret dette (både her og på news) slik at man i parameter 2 kan velge hva som skal stå istedenfor «til tiden er ute». --Eivind (d) 6. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)
  • Kommentar: Vi skal da ikke bruke slikt på artikler her på Wikipedia, dette blir "litt" for useriøst etter min smak. Skal vi ha blinkende artikler med musikk også? Harry Wad 5. aug 2008 kl. 22:21 (CEST)
Ja, det er vel bare å slette den på Wikipedia (jeg bruker den kun på Wikinytt). Mvh. Marius2 5. aug 2008 kl. 22:39 (CEST)
Ingen grunn til å slette, men unngå at den brukes i artikler (kan være folk vil bruke slikt på brukersider etc. Flott mal! --Eivind (d) 6. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)
Jeg har lagt inn en liten sjekk i malen så den ikke kan brukes i artikler (men alle andre steder). --Stigmj 6. aug 2008 kl. 15:07 (CEST)
Bra Harry Wad 7. aug 2008 kl. 21:55 (CEST)

Forslag - nytt visningsformat[rediger kilde]

Når en har korte artikler, som Statens fysioterapihøgskole, så ser de ofte stusselige ut, og det er ikke alltid så mye mer å skrive om noen emner enn et par linjer. Jeg har lenge savnet en annen form for visning, hvor en på slike korte artikler automatisk går over i visning av artikler før/etter, dvs at nevnte artikkel f.eks vises midt på siden og de som kommer alfabetisk før/etter kommer over/under.

I og med at alt her er i databaser så bør det være mulig å gjøre, og om flere finner det interessant så kan vi kanskje få utviklerne med på det. Nevnte funksjon bør være valgbar, dvs at den kan slås på/av, og eventuelt standard stå avslått. Jeg tror en slik visningsform vil gi et bedre inntrykk, og også stimulere til videre utforskning av våre mange artikler. mvh - Ulf Larsen 21. jul 2008 kl. 15:32 (CEST)

Interessant forslag. Det burde være mulig å hacke til noe slikt med Ajax, om ikke annet så kun for bedre å kunne visualisere noe slikt og dermed få avgjort om dette er noe som bør gjøres offisielt. Hvordan tenker du deg en kort artikkel skviset midt mellom to lange? ZorroIII 21. jul 2008 kl. 16:25 (CEST)
Om vi f.eks går ut fra Egon Zimmermann, så har den en ganske lang artikkel før seg, Egon Schiele, og en kort etter seg, Egor Letov, mens den selv er en to-linjers artikkel. Om vi får slike korte artikler midt på skjermen, så vil brukeren da både se slutten på den lange artikkelen og deler av neste.
Hvis artikkelen er lenger enn f.eks en skjermlengde, så kan det evnt automatisk slåes av så artikkelen da vises med start øverst på skjermen, eventuelt kan man han en bla-funksjon så man blar over i neste artikkel opp/ned. Jeg tror en slik visningsform vil gjøre det lettere for endel brukere å finne frem, og jeg har noen ganger savnet det selv. Et slikt format vil jo ligge nær en bokform, i et papirleksikon så ser en jo neste og forrige artikkel. Caplex har delvis noe slikt, i den forstand at artiklene listes under søkeboksen, mens selve artikkelen står alene. mvh - Ulf Larsen 21. jul 2008 kl. 19:00 (CEST)
Ideen er god, men det vil da være en forutsetning at de foregående og påfølgende artiklene tilhører samme kategori. SOA 22. jul 2008 kl. 20:54 (CEST)
Spennende forslag, men blir ikke dette å ”presse” på folk informasjon de ikke ønsker? Jeg tenker på at vi kan få spesielle og usmakelige kombinasjoner. Dette kan sikkert fikses så det ikke blir et problem. Harry Wad 22. jul 2008 kl. 21:04 (CEST)
Det er selvfølgelig mulig å holde artiklene innenfor samme kategori som SOA skriver, men min tanke var at det dekket hele artikkelrommet, det blir altså som et vanlig leksikon på papir, hvor den ene artikkelen kommer etter den andre. Ulf Larsen 23. jul 2008 kl. 07:24 (CEST)
En annen ulempe i tillegg til nåla i stakken blir vel antagelig større belastning på internminnet og dermed tregere blaing. SOA 23. jul 2008 kl. 13:30 (CEST)

Hva med bare å lage en liste over nærliggende artikler (litt a-la Caplex). Denne kan innbakes i stubb-malen. Et raskt utkast:

høgskolestubb
Denne høgskolerelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.


Påfølgende artikler:

Listen lages automatisk vha {{Spesial:Alle_sider/{{PAGENAME}}}} Mollerup 28. jul 2008 kl. 23:17 (CEST)

Problemet med å bruke en slik spesial-side er at den siden ikke kan caches. Det er i utgangspunktet en situasjon vi ikke er interessert i å oppnå. --Stigmj 2. aug 2008 kl. 21:52 (CEST)
Kan du utdype litt? Hvorfor kan ikke spesialsider caches, og hvorfor ønsker vi ikke denne situasjonen? :-) Mvh, Mollerup 5. aug 2008 kl. 10:54 (CEST)
Alle spesialsider er dynamiske og merkes derfor som "uncacheable" i mediawiki-programvaren. Nå er jeg ikke 100% sikker, men jeg vil anta at squid-proxy/cachene som står for hovedbulken av alle forespørslene dermed ikke vil cache disse sidene som ikke blir cachet på applikasjonsserverene. En situasjon hvor squid-cachene ikke får noen effekt er en situasjon vi ikke vil ha. Dette fordi det er de som server «mesteparten» av lasten fra sine cacher og sørger for at wikipedia kan fungere med en mye mindre maskinpark enn det selve lasten tilsier. --Stigmj 5. aug 2008 kl. 12:03 (CEST)
OK. Takk for oppklaring. Dette slår jo beina under alle forslagene i denne seksjonen, siden alle løsningene vil innebære dynamiske (og dermed «uncacheable») sider. Mvh Mollerup 6. aug 2008 kl. 13:35 (CEST)
Hva med AJAX-oppslag? Kan de caches? ZorroIII 6. aug 2008 kl. 13:52 (CEST)
Et AJAX-oppslag er vel i utgangspunktet bare at klienten gjør et oppslag og viser dette fram ved hjelp av javascript/css. Dersom dette oppslaget ikke benytter noen spesial-sider som ikke kan caches, så er jo «problemet» løst. Men hvordan skal man få en oversikt over hvilke artikler som er de neste eller foregående uten å bruke spesial-sider? Jeg tror dette blir et spørsmål for utviklerene. --Stigmj 6. aug 2008 kl. 14:04 (CEST)
Hvis vi definerer forslaget klart for så å sende det over til utviklerne, så har vi vel gjort litt av jobben og de kan lettere vurdere om det har noe for seg, eventuelt lage en pilot for å teste det ut. Vi kan for eksempel lage en underside hvor vi forsøker å utarbeide det mer detaljert, på engelsk og så gjøre utviklerne oppmerksom på det. Ulf Larsen 6. aug 2008 kl. 14:36 (CEST)
Jeg har sendt en kjapp forespørsel på wikitech-l (se «Next/previous articles») angående dette. Får se om det kommer noe svar... muligens at det burde tas på en annen liste. --Stigmj 6. aug 2008 kl. 14:40 (CEST)
I forbindelse med forespørselen så har jeg nå snekret sammen Bruker:Stigmj/Nextpage-preview. Dersom det er noen som vil komme med kommentarer/forslag etc. til den, så hadde det jo vært greit. jeg lagde den bare for å illustere hva jeg mente med å legge sammendrag av de neste artiklene i bunnen av en artikkel. Nøyaktig hva som skal være i sammendraget etc. etc. er irrelevant for den illustrasjonen jeg bruker denne til. --Stigmj 6. aug 2008 kl. 17:43 (CEST)
Den ser grei ut, eneste er at en og kan tenke seg at oppslagsordet er sentrert midt på siden, så en ser de foregående oppslagsord også. Det sentrale i forslaget slik jeg ser det er at man får en visningsmodus som tilsvarer den man har i en bok. Alternativt kan man kanskje tenke seg noe som viser oppslagsord før/etter, dvs om en tenker seg listen over Alle sider så kan man, hvis man velger slik visningsmodus, se en liste øverst, f.eks på en linje, med de oppslagsord som kommer før og etter den artikkelen man står i. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2008 kl. 19:10 (CEST)
Neste og foregående artikkel er i de aller fleste tilfeller fullstendig urelatert i et leksikon. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bla for å finne lignende oppføringer men da er det andre ting som er mer aktuelt. Sannsynligvis er redigeringsavstand aktuelt, og kanskje en «kategoriavstand», men hvordan noe slikt kan visualiseres på en vettug måte er ikke trivielt. En liste med ingresser er nok aktuelt, men da må det være noe brukeren ber eksplisitt om – for eksempel i form av en spesialside. Det finnes forøvrig spesialsider som er godt egnet til slik bruk, men som ikke brukes på Wikipedia. En må også ha i hodet at det slår uheldig ut i forbindelse med søkemotorer om urelatert stoff blandes på samme artikkelside. Spesielt om selve artikkelen er liten så kan dette slå ekstremt negativt ut. Det er mulig å merke tekst slik at søkemotorer i teorien skal la være å indeksere den merkede teksten, men slikt er ekstremt dårlig støttet. For å unngå dette er det mulig å legge inn slik tekst via Javascript, men da kan spesielle «spamdetektorer» slå til og ranke siden ned, eller endatil fjerne den helt. Hvis en vil eksperimentere med API'et for å se om en kan få til en AJAX-løsning, så er dette relativt trivielt, men da må det ikke være noe som inngår som en integrert del av en artikkel uten at brukeren gjør noe eksplisitt for å få opp dette ekstra innholdet. Se for eksempel CategoryTree hvordan tilsvarende ting er gjort der. Det kan være at en slags navigasjonsboks er en vei å gå, men husk på at brukeren må gjøre noe aktivt for å starte navigeringen, for eksempeel ved å klikke på et pluss-tegn foran en artikkels kategorier eller ved å klikke på en lenke for «lignende artikler» ett eller annet sted. — Jeblad 6. aug 2008 kl. 20:41 (CEST)
Mulig at dette skaper problem for søkemaskiner. Men det enkleste er ofte det beste, tanken er å kunne se hva som er umiddelbart før, og etter en gitt artikkel. Kanskje man kan gjøre det så enkelt som at en har en lenke som sier Foregående artikler, alfabetisk, og står en da på Gjørmestrøm så får en Gjøranfisen, eventuelt hele den siden fra Alle sider. Den eneste måten en idag har for å finne før/etter er å gå til Alle sider, og jeg antar de fleste ikke legger merke til dette menyvalget. Om man gjør det i form av før/etter så vil det neppe skape problem for søkemaskinene og sannsynligvis vil det være enklere å implementere. mvh - Ulf Larsen 6. aug 2008 kl. 21:03 (CEST)
En bedre løsning enn Spesial:Alle sider tror jeg flere ønsker, den er håpløs for de fleste formål. Jeg er vel litt tilhenger av å få til en «lignende artikler», men dette er langt vanskeligere enn det virker. Skal den følge en alfabetisk liste? Skal den følge redigeringsavstand? Skal den bruke en statistisk analyse av lignende artikler? Jeg tror at redigeringsavstand på artikkelens tittel er noe av det mest aktuelle, og det er også rimelig enkelt å implementere i de eksisterende strukturene. — Jeblad 6. aug 2008 kl. 21:19 (CEST)

(marg)Det kom nå noen eksempler på eksisterende extensions som gjør noe veldig likt det vi ser på nå.. mw:Extension:Back-and-Forth og mw:Extension:PageAfterAndBefore. --Stigmj 7. aug 2008 kl. 00:15 (CEST)

Og da har jeg snekret sammen en liten gadget som lager en fin liten boks på venstre side. Den ligger under «System» som en «Funksjonalitet» i tilleggsfunksjoner på din innstillingsside. Det begynner å bli trangt på venstresiden nå, men dette er jo bare en test foreløpig.. Face-smile.svg --Stigmj 7. aug 2008 kl. 14:55 (CEST)
Veldig bra! Fungerer fint. Stubb-artikler ser fortsatt litt stusselige ut, men dette er uavhengig av det en nyttig sak. Skulle gjerne sett listen "sentrert" dvs at nåværende artikkel var i midten og man så f eks de 5 foregående over og de 5 neste under. Mvh Mollerup 7. aug 2008 kl. 15:32 (CEST)
Problemet er at en slik navigering er … ehm … meningsløs (for å ty til de slagkraftige utsagnene). At noe er foran og noe er etter en oppføring er nokså tilfeldig. På ett eller annet vis må det få relevans til den viste artikkelen. En alfabetisk liste er aktuell når en leter i en telefonkatalog, kanskje også i et papirleksikon hvor en alfabetisk liste er indeksen man organiserer stoffet etter, men i et webleksikon blir det noe meningsløst hva som kommer foran og hva som kommer etter. Jeg mener en skal ha noe som klarer å påvise at Karl har relevans i forhold til Carl, og at Johan og Iohan relaterer! — Jeblad 7. aug 2008 kl. 18:25 (CEST) (… men kanskje det finnes noen vektige grunner for å slå opp alfabetisk, noen som har noen eksempler?)
Noe som er meningsløst for noen kan være artig for andre. Vi har flere «meningsløse» ting her, for eksempel denne funksjonen: Tilfeldig side. --Stigmj 7. aug 2008 kl. 20:16 (CEST)
Nå skal forøvrig indeksen ha en liste både før og etter «nåværende» artikkel. I tillegg har jeg lagt inn en sjekk slik at man kan legge inn en {{Ingen indeks}} eller {{Noindex}} på en side man ikke vil skal vise fra en slik indeks. Det er kjekt å bruke for både Torget, Tinget, Sletting etc. sider som har arkiv-sider under som da vil vises i indeksen. Dersom man ikke vil at sin egen brukerside skal vise en indeks (fordi man har mange «hemmelige» undersider som er gjemt med «security by obscurity», kan man også legge inn denne malen. Jeg har også lagt inn en god del andre sjekker og logikk, så den dere som tester den bør ta en reload for å få med disse endringene. --Stigmj 8. aug 2008 kl. 02:28 (CEST)
Jeg er for å fikse Special:Allpages, men jeg er imot å innføre såpass tunge funksjoner som det her uten at det medfører en faktisk bedring av navigasjonsegenskapene. Se på om det finnes mer relevante lister enn det her, men akkurat denne lista bør komme som en forbedret «Allpages». Hvis det finnes gode argumenter for å innføre akkurat denne lista så bør de identifiseres, hvis ikke blir kost/nytte -faktoren svært høy. Den er muligens akseptabel om den forbeholdes de spesielt interesserte, men som en funksjon for allmenn bruk blir den for «kostbar». — Jeblad 8. aug 2008 kl. 07:45 (CEST)
Dette er en funksjon som bør legges inn som valgfri gadget, ikke en funksjon for alle brukere. ZorroIII 8. aug 2008 kl. 07:56 (CEST)

Språknormer - seiere eller seirer?[rediger kilde]

I mange sportsartikler (sykling for min del), bruker man både ordet seiere og seirer i teksten. Begge deler er i følge bokmålsordlista riktig og normert. Skal man enes om én måte å skrive det på, eller er det bare å taste i vei som man selv ønsker? Selv foretrekker jeg seiere, men bøyer mer enn gjerne av for å skrive noe annet dersom det er "riktigere". Kriztobal 8. aug 2008 kl. 20:02 (CEST)

Så lenge begge deler er riktig er ingen av delene feil. Det er med andre ord første forfatter av artikkelen som «bestemmer» hva som skal stå. Reinhard Heydt 8. aug 2008 kl. 20:47 (CEST)

Defaultsort-knappen[rediger kilde]

Hvor er det blitt av {{DEFAULTSORT:}}-«knappen» som tidligere var under redigeringsvinduet? Jeg savner den. Avilena 10. aug 2008 kl. 09:47 (CEST)

Den er blitt borte uten at det går frem av redigeringsforklaringene at det var en bevisst handling å fjerne den, så jeg har lagt den tilbake. Haros 10. aug 2008 kl. 10:02 (CEST)
Takk! Nå savner jeg den ikke lenger ... Avilena 10. aug 2008 kl. 10:08 (CEST)

Sommer-OL 2008 infoboks[rediger kilde]

Kan noen fikse denne? Jeg la inn noen linjer som ikke vises. Og så er det et par linjer som vises som ikke har innhold... Ssu 9. aug 2008 kl. 17:02 (CEST)

Jeg standardiserte hele bare for å finne ut at vi har Mal:Infoboks Olympiske Leker. Er det ikke bedre å hoppe over til den? --Eivind (d) 9. aug 2008 kl. 17:31 (CEST)
Høres lurt ut. Viser denne OL-ringene på noen måte? Ser ikke ut sånn i de OL-artiklene den er brukt, men det er kanskje tag'en emblem? Ssu 9. aug 2008 kl. 19:06 (CEST)
Hvis dere hadde brukt den utrolige nye gadgeten jeg har lagd (som viser en kjapp indeks på venstre side) og stå på {{Infoboks Olympiske Leker}} så hadde dere sett følgende:
    * Mal:Infoboks Nord-Irland sted
    * Mal:Infoboks OL
    * Mal:Infoboks OL deltagernasjon
    * Mal:Infoboks OS
    * Mal:Infoboks Olympiske Leker
    * Mal:Infoboks Oscar
    * Mal:Infoboks Person
    * Mal:Infoboks Peru delstat
    * Mal:Infoboks Playboy Playmate
    * Mal:Infoboks Pokémon
All heder til Mollerup for å komme med idéen til denne.. --Stigmj 9. aug 2008 kl. 20:37

(CEST)

Denne skjønte jeg ikke... Ssu 10. aug 2008 kl. 12:02 (CEST)
Heh.. last inn tilleggsfunksjonen «Funksjonalitet: Legg til en kort indeks ovenfor navigasjonsboksen» som står i avsnittet «System» under «Tilleggsfunksjoner»-fanen du har i Spesial:Innstillinger. Da får du en kort indeks over artikler rett før og etter den artikkelen du står på i en boks på venstre side av skjermen. Med dette er det lettere å se eventuelle lignende artikler som er i umiddelbar alfabetisk nærhet til artikkelen du ser på. --Stigmj 10. aug 2008 kl. 12:19 (CEST)
Takk for heder, men idéen skyldes i stor grad en titt på Caplex :-) Mvh, Mollerup 11. aug 2008 kl. 14:27 (CEST)

Eier/opphavsmann til bilder på Commons[rediger kilde]

Sikkert et dumt spørsmål, men jeg klarer ikke finne ut av forklaringene under "Last opp fil":

Det differensieres mellom bilder jeg er opphavsmann til og bilder den som eier bildet har gitt tillatelse til bruk. Nå er saken at jeg eier en hel del gamle bilder som jeg opp gjennom årene har fått som gave eller arv fra opphavsmann. Jeg er ikke opphavsmann. Opphavsmennene kan ikke gi noen tillatelse, siden de ikke er blandt oss lenger. Det er heller ikke mer enn 70 år siden de gikk bort.

Kan noen med enkle ord forklare hva jeg gjør om jeg ønsker å laste opp noen av disse bildene til Commons? Mvh Gams 10. aug 2008 kl. 14:27 (CEST)

Dersom du er enearving til opphavspersonen (som altså er død), har du fullmakt til å disponere over bildet. Er det flere arvinger, kreves det tillatelse fra alle, om dere ikke ved arveoppgjøret har blitt enig om noe annet. Dersom det er andre som er arvinger, hjelper det ikke om du har fått et fysisk eksemplar. Commons krever nok en tillatelse fra den juridiske eieren av åndsverket. Traurig, men sånn virker det å være. Hilsen GAD 10. aug 2008 kl. 21:06 (CEST)
Hva med eiendomsretten? Jeg eier bildene (negativer og dias, ikke papirkopier), noen overdradd som gaver mens «opphavsmennene» var i live. Gams 10. aug 2008 kl. 23:29 (CEST)
Det er ingen automatikk i at eiendomsretten til åndsverket følger negativene. For at du skal kunne si at du (framfor arvingene) eier («råder over» er vel det juridiske uttrykket) åndsverket, bør du nok kunne sannsynliggjøre at opphavspersonen faktisk mente å overdra denne retten til deg. GAD 11. aug 2008 kl. 00:29 (CEST)
Ja ja. Da lar jeg det prosjektet ligge. Takk for svar. Mvh Gams 11. aug 2008 kl. 01:40 (CEST)
Er bildene fotografiske verk? Hvis ikke så faller de i det fri 15 år etter fotografens død. Hvis det er sannsynlig at du er den som har råderetten over negativene (det vil si at du besitter dem) så er du den som er nærmest til å gjøre en slik vurdering. Negativene er originalene i den her sammenhengen, men at en har disse impliserer ikke nødvendigvis råderett over de ekslusive rettighetene til den døde opphavsmannen. — Jeblad 11. aug 2008 kl. 01:57 (CEST)
Hmm. Fra annet hold ble jeg henvist hit for definisjon av fotografisk verk. Der står det imidlertid at fotografiet må være eldre enn 50 år i tillegg til at fotografen har gått bort for mer enn 15 år siden. Dette blir et puslespill... Men ja, jeg har noen bilder som beviselig er mer enn 50 år gamle (bedømt ut fra motiv, hvis det holder?) OG fotografen døde før '93. Om man dertil kan gå ut fra at et foto som "ser ut som om det er tatt av en amatør" ikke er et "verk"...? Mvh Gams 11. aug 2008 kl. 10:36 (CEST)
«Hmm» er absolutt en rett kommentar. Noen forsøk på sondring mellom bilder og verk finner du her og her og her. GAD 11. aug 2008 kl. 12:02 (CEST)

West Indies Federation eller Vest Indias Føderasjon[rediger kilde]

finnes ikke. Føderasjonen varte i 3 år, ikke så lenge i Verdenshistorien kanskje. Men føderasjonen bør ha en liten stubb. Noen som føler seg kallet? Her finnes det stoff til en artikkel en:West Indies Federation. Vennlig hilsen Jarvin 11. aug 2008 kl. 18:56 (CEST)

Den vestindiske føderasjonen. Jon Harald Søby 11. aug 2008 kl. 20:27 (CEST)
IW får ting på plass. Takker og bukker. Jarvin 12. aug 2008 kl. 09:28 (CEST)

2 500 000 engelskspråklige artikler[rediger kilde]

Wikipedia på engelsk har passert 2 500 000 i antall artikler. Gratulerer til dem - mens vi kan ta det som en inspirasjon til videre vekst også på Wikipedia på bokmål :) Alexanderkg 12. aug 2008 kl. 16:52 (CEST)

Og vi tippet akkurat over elleve millioner artikler totalt på wikipedia! Gratulerer til alle sammen! --Stigmj 12. aug 2008 kl. 17:31 (CEST)

Folketyskere og Etniske tyskere[rediger kilde]

Lurer på om disse to artiklene går litt i hop. Folketyskere er oppgitt til å være Volksdeutsche, som etter min viten er etniske tyskere (annen artikkel) uten tysk stasborgerskap. Derfor mener jeg at disse glir sammen. Hvis en ser etter så er Folketyskere (Volksdeutsche) interwiki med engelske en:Volksdeutsche som er oversatt til Etniske tyskere, som er en annen artikkel på WP på norsk. Noen eksperter som kan kikke på dette ? - KEN 13. aug 2008 kl. 22:55 (CEST)

Blockquote functionen[rediger kilde]

Det ble dobbel anglisisme i overskriften, men da får jeg kanskje mer oppmerksomhet.
Jeg har lagt merke til at når man bruked «blockquote» funksjonen på knappene over redigeringsboksen, så får man en fin «tabulasjon» av teksten, men ikke «doble vinkler» omkring sitatet, og da synes jeg litt av poenget forsvinner; da kunne jeg like godt bare lagt inn en «::». Går det an å gjøre noe med dette? V85 9. aug 2008 kl. 16:37 (CEST)

Mener du {{Sitat}}? Eller tegnene «…»? Jon Harald Søby 9. aug 2008 kl. 17:00 (CEST)
Det er tegnene «...» jeg refererer til.

Dette får jeg, når jeg trykke «sitér»[sic] tekst funksjonen.

Og jeg synes da at det mangler «...», som jeg har sett andre bruke. V85 11. aug 2008 kl. 12:10 (CEST)

Ah, du bruker altså <blockquote>sitat</blockquote>, mens Jon Harald antakeligvis tenkte på malen Mal:Sitat (som er mest utbredt å bruke). Jeg vil anbefale at du bare hopper over til {{sitat}}, så istedenfor å skrive <blockquote>sitering</blockquote> kan du skrive {{sitat|sitering}} ... sistnevnte gir noe slikt som:
SitatsiteringSitat

.

Svarte jeg godt nok nå? --Eivind (d) 11. aug 2008 kl. 13:16 (CEST)
Det var akkurat dette jeg tenkte på! Freidig som jeg er vil jeg da foreslå å legge denne funskjonen inn på «sitér tekst»[sic]-knappen, istedenfor «blockquote», men det er jo ikke vikitg. :) –-V85 11. aug 2008 kl. 13:21 (CEST)
Jeg har lagd en liten gadget (se Spesial:Innstillinger og «tilleggsfunksjoner») nå som bytter funksjonaliteten til knappen slik at den bruker {{Sitat}}-malen istedetfor blockquote. Jeg gjorde det slik for at folk kan teste litt og se om det eventuelt bør endres noe tekst eller lignende før vi eventuelt tar det opp på Tinget for å bytte ut på fast basis. --Stigmj 11. aug 2008 kl. 13:34 (CEST)
Det er bare å ta på Tinget med én gang, det har da aldri vært praksis å bruke blockquote her allikevel? Jeg har aldri sett det. Forresten heter det “siter” og ikke “sitér”. Teksten “sitat fra xxx” bør erstattes med “navn på sitert” eller lignende, i tilfelle noen bare bytter ut x’ene. :) H92 (d · b · @) 11. aug 2008 kl. 14:16 (CEST)
Enig med at det bør tas opp så snart som mulig, men jeg tror det er greit å få avklart teksten først. Jeg vil tro at «sitat» ville vært bedre enn både «sitat fra xxx» og «navn på sitert» da det ikke nødvendigvis er en person som siteres, men det er nå bare meg..--Stigmj 11. aug 2008 kl. 14:59 (CEST)
Men uerfarne nybegynnere plasserer da kanskje selve sitatet der opphavet (kanskje det passer?) skal være. Det bør være enkelt og forståelig også for nybegynnere. H92 (d · b · @) 11. aug 2008 kl. 15:06 (CEST)
Kanskje den burde legge inn {{Sitat|Legg inn sitatet ditt her|sitat}}, dvs. at vi bytter ut sampleText i tillegg, eller blir det også for vanskelig? --Stigmj 11. aug 2008 kl. 15:15 (CEST)
Hva med "sitert" eller "opphav"? Jeg ser ikke den umiddelbare forskjellen på sitat og sitat :) Btd 11. aug 2008 kl. 15:26 (CEST)
Joda, ser jo det problemet.. hva med «sitert fra»? --Stigmj 11. aug 2008 kl. 15:43 (CEST)
Hvis man lar musepekeren hvile på den aktuelle knappen, får man opp hva knappens funksjon er, og den er «sitér tekst»[sic], jeg tenkte jeg burde la det være slik, til tross for [sic]. Jeg synes noe slikt som {{sitat|Legg inn sitat her|Kilde}} hadde vært det greieste, dersom man skal legge inn kilden i malen også.--V85 11. aug 2008 kl. 19:58 (CEST)
Sjekk den nå da. --Stigmj 11. aug 2008 kl. 20:44 (CEST)
Fantastisk!!!! —V85 12. aug 2008 kl. 18:37 (CEST)

For de av dere som bruker tilleggsfunksjonen, så er ikke dette lenger nødvendig. Ta en «reload» i browseren (Mozilla og Firefox: trykk Ctrl-Shift-R, Internet Explorer: Ctrl-F5, Safari: Cmd-Shift-R i engelskspråklig versjon, Cmd-Alt-E i norskspråklig versjon, Konqueror og Opera: F5.) for å få med de siste endringene i den globale monobook-fila. --Stigmj 14. aug 2008 kl. 10:58 (CEST)

MediaWiki:Common.js …? Jon Harald Søby 14. aug 2008 kl. 16:28 (CEST)
Neh.. MediaWiki:CustomEditButtons.js og lasting fra MediaWiki:Common.js kun dersom skin'et bruker knapper og det er i edit-modus.. :) --Stigmj 14. aug 2008 kl. 19:05 (CEST)
Jeg tror en del slike funksjoner må flyttes tilbake til Common.js, for bruk av dynamisk script-tag gjør at sidelastingen stopper i påvente av at den ekstra koden skal leveres. Sidene blir levert fra serverene i serie istedenfor i parallell. Dette gjør at siden laster synlig treigere for hvert ekstra tillegg, heldigvis kun ved førstegangs lasting men da kan forskjellen bli betydelig. Jeg kommer til å endre noen tilleggsfunksjoner for å unngå å hente inn ekstra kode på denne måten, nettopp av denne grunnen. Kun der det er nødvendig bør ekstra funksjonalitet hentes inn på denne måten, og i dette tilfellet tror jeg det kun er snakk om å isolere koden på en separat side. — Jeblad 14. aug 2008 kl. 19:28 (CEST)

Et paradoks mht biografi[rediger kilde]

Det er jevnlig slettedebatter om ulike biografiske artikler og spørsmålet som stilles er ofte om de er «kjente nok» ihht våre kriterier. Men er det noe problem, egentlig - vi har jo plass? Jeg leste nettopp en artikkel i Wall Street Journal fra Wikimania 2008, der var den evige debatten mellom de som vil beholde og de som vil slette gjengitt, og med følgende kommentar fra Jimmy Wales:

«To continue down the path of comprehensiveness, Wikipedia will need to sustain the astonishing mass fervor of its birth years. Will that be possible? No one knows. Certainly the fervor was on display in Alexandria. Mr. Wales himself tries not to take sides, but if the practical worries could be forgotten -- if Wikipedia had the resources to maintain the quality of even the most obscure entries -- he, personally, would open the doors even wider. The Library of Babel doesn't scare Mr. Wales. "I'd be happy to have, in theory, a good, neutral biography on every single person on the planet," he says. "I mean why not, right?"»

Så det Jimmy sier er at om vi klarer å holde kvaliteten på biografiske artikler, så hvorfor ikke ha så mange som mulig? Vi har uansett en naturlig grense ved hva vi kan finne pålitelige referanser til - men om vi legger grensen der så vil vi få et ganske mye større tilfang. Hva ville i såfall være hensikten med å liberalisere reglene for hvem som kan ha en biografisk artikkel? Noen punkter:

  • Artiklene skrives, hvorfor slette de når en eller annen ivrig sjel har skrevet en artikkel om en tante som har blitt nevnt i lokalavisen eller en bror som spiller fotball i 5. divisjon.
  • Vi har allerede en mengde artikler på tilsvarende nivå, ref. over 300 artikler om Harry Potter, tilhørende personer, steder osv.
  • Om ikke vi gjør det så gjør noen andre det - og slike artikler/brukere kan etterhvert gi nyttige bidrag på artikler som er nærmere vårt kjerneområde.

Det beste motargumentet jeg kan tenke ut i farten er at vi kanskje vil gjøre en bjørnetjeneste overfor endel mennesker. Artikler på Wikipedia blir jo raskt veldig synlige, og det kan være at endel som ikke ønsker særlig omtale da vil få det.

Dette er mer høyttenking enn et forsøk på å senke våre krav til biografiske artikler, må si det ga meg litt å tenke på at Jimmy Wales var åpen for dette, uten å være en nesegrus beundrer så synes jeg ofte han har mye å fare med og hans avsluttende kommentar Why not? - er nettopp det, ja hvorfor ikke? Vi har allerede regler som stopper tulleartikler, dersom en ikke finner gode referanser så er det bare å slette en biografisk artikkel, eller de deler som ikke kan underbygges, så allerede der er det en god begrensning på tilfanget. Ulf Larsen 9. aug 2008 kl. 19:32 (CEST)

er egentlig litt enig med deg, men i rettferdighetens navn har jeg lagt lista noe høyere enn tidligere da et flertall her synes å ville det slik. Jeg fikk en rekke av mine slettet forrige uke og da skal det vær rettferdighet også i forhold til andre kategorier.Ezzex 9. aug 2008 kl. 19:42 (CEST)
Det er en ting å tenke på for alle som er ivrige på sletting. Haakon K 10. aug 2008 kl. 02:54 (CEST)
For å rette deg litt: Vi har ikke over 300 artikler om Harry Potter m/tilhørende, vi har 126 (skuespillere ikke inkludert, om man tar med de, får man 192). Jeg vet ikke hva jeg mener i selve saken; på én side kan det gi ganske skjev fordeling av hvilke personer som «får» leksikonartikkel, på en annen side gir det desto større mulighet til å leve opp til at «på Wikipedia finner du alt». Men hvis vi åpner for at alle som gjør noe som blir lagt merke til, blir notable, blir grensen veeldig lav, og det dukker fort opp en mengde artikler som ikke har større hensikt enn å opplyse om akkurat dét – selv om det kanskje ikke er mer kjent enn i en liten bygd eller lignende. Mvh. Mewasul (d) 15. aug 2008 kl. 10:10 (CEST)
Ser jeg hadde feil der, var basert på gamle tall, talte antall artikler under kategorien Harry Potter for et års tid siden og da var det 300+, det har vel blitt sanert endel siden det. Når det gjelder spørsmålet om hva som bør med og hva som ikke skal inn her så er jeg heller ikke sikker, dette er funderinger fra min side, men kommentaren til Jimmy Wales synes jeg er interessant.
En annen vinkel er jo å se på hva vårt hovedmål er, og det er jo fri kunnskap til flest mulig, det er ikke noe i det som tvinger oss til å ha andre sperrer enn hva som kan vises å være sant. Så om Hanne Hansen, født i Halden har fått en notis i lokalavisen, da har vi noe vi kan vise til - vi vet hun eksisterer. At det ikke har særlig interesse for andre enn henne selv og et par venner at hun er leder av den lokale amcar-klubben, hva gjør vel det, så lenge vi kan vise at det som står om henne er sant ved å vise til lokalavisen (eller en annen kilde - altså ingen utglidning mht No Original Research). Den største ulempen ved dette er vel kanskje den jeg nevnte først, at Hanne Hansen om noen år blir med i den lokale pinsemenigheten, og da er det ikke så kjekt å ha på nett at man har en fortid assosiert med amcar...
Fordelen for oss om vi senker nivået og tar inn slike ikke-notable artikler er at vi slipper en haug med slettedebatter, og endel av de som skriver slikt går kanskje videre og bidrar/skriver «tyngre stoff». Men nok en gang, jeg tenker høyt om dette og driver absolutt ingen kampanje for at det skal bli slik. En side ved det er vel dog at noen vil gjøre det uansett - om utviklingen av world wide web har vist noe så er det vel at kan det gjøres, og er lovlig, så blir det gjort. Om noen andre tar disse artiklene, vil vi tape noe på det, eller har vi mer enn nok med det vi har? Grunnen til at jeg dro inn Harry Potter var mest at vi jo på noen områder vel har lagt listen for artikler lavere enn andre steder, og jeg tror en stilltiende tanke bak det har vært at vi ved det kanskje får med oss noen entusiaster vi ellers ville støtt fra oss - og det tror jeg også er verdt å tenke litt på. mvh - Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 10:40 (CEST)
Noen har forøvrig «gjort det» allerede: folk.no, telefonkatalogen.no. Litt lite informasjon på hver, men allikevel. Mvh Mollerup 15. aug 2008 kl. 11:05 (CEST)

Alfabetisering i kategorier[rediger kilde]

Jeg ser at det i Kategori:Bokstaver i det latinske alfabetet, er «feil» alfabetisering i forhold til norsk. De tre siste bokstavene alfabetiseres som «Å,Æ,Ø». (Interessant nok, feil alfabetisering i forhold til dansk også.) Jeg antar at det samme er tilfelle i andre kategorier. Er det noen som vet om det går an å endre på dette, og hvordan? Det hadde vel vært best at man alfabetiserte innholdet i kategorier, som på norsk: Æ,Ø,Å. (Et annet spørsmål er tegnet «Þ», som foreløbig henger helt på slutten. Jeg vet ikke hvor det ellers skulle hørt hjemme, under «T», kanskje?) V85 13. aug 2008 kl. 14:42 (CEST)

Bugzilla:164. Lavt bug-nr tyder på at dette er noe som tar tid. ZorroIII 13. aug 2008 kl. 15:43 (CEST)
Tydelig at det er noe som tar tid (flere år sogar). Hadde ikke trodd at det skulle være vanskelig... Takk for forklaring. —V85 13. aug 2008 kl. 16:20 (CEST)
Her er en oppsummering av forslag/problemer/løsninger på dette: mw:Bugzilla/collation by locale. --Stigmj 13. aug 2008 kl. 16:49 (CEST)
Hele den diskusjonen er litt for avansert/teknisk til at jeg klarer å forstå den, men konklusjonen blir den samme: Det er ingen «Quickfix»-løsning på den. (Selv om man skulle tro at man lett ville kunne endre alfabetiseringen av ÆØÅ til å være i den rekkefølgen, siden det er slik de opptrer i de språkene som bruker disse bokstavene. —V85 13. aug 2008 kl. 16:56 (CEST)
Hvis Þ skal være ved T er det rett og rimelig at ÅÆØ står som dem er. Skal man ha ÆØÅ må man spesifisere dette lokalt for at det skal fungere (ellers ville ÆØÅ kommet før ÅÄÖ på svensk). Hvordan man spesifiserer dette lokalt, hvor, og i det hele tatt om det er mulig, vet jeg ikke. H92 (d · b · @) 14. aug 2008 kl. 19:18 (CEST)
At Þ alfabetiseres som «th», kan man for eksempel se her, i Språkrådets liste over geografiske navn. Jeg ser ingen grunn til at vi i Norge skal straffes fordi svenskenes alfabet er anderledes enn vårt, og at vi skal ha «feil» rekkefølge i alfabetet sånn at deres alfabet skal være rett; dessuten, dersom det er mulig å spesifisere alfabetisreing lokalt, vil jo ikke vår alfabetisering affektere dem. —V85 15. aug 2008 kl. 20:15 (CEST)

EFF og Wikimedia Foundation vant saken[rediger kilde]

Electronic Frontier Foundation og Wikimedia Foundation har vunnet en sak i New Jersey:

«In a victory for free speech and user-generated content, a New Jersey judge has dismissed baseless defamation claims against the operator of Wikipedia. In a recent ruling, the judge correctly found that federal law immunizes the Wikimedia Foundation from liability for statements made by its users.»

Det er jo to interessante sider ved avgjørelsen, det ene at Wikimedia Foundation ikke kan holdes ansvarlig for hva brukerne legger ut her (innenfor visse rammer) og det andre er at brukerne selv er ansvarlig - altså du og jeg. Det er altså gode nyheter for stiftelsen i USA, og derved også gode nyheter for oss alle, samtidig er det bra å merke seg at man bør tenke seg om før man legger inn stoff her, spesielt gjelder det biografier om levende personer som dette saken gjaldt. Ulf Larsen 14. aug 2008 kl. 21:31 (CEST)

Er enig i at vi skal tenke oss om når det gjelder biografier om levende personer, døde også etter min mening. Men på den annen side kan jeg ikke skjønne at dette må føre til en oppmykning av den strenge bildepolitikken vi har, og spesielt på den norske wikipedia. Vennlig hilsen Jarvin 14. aug 2008 kl. 21:44 (CEST)
Mener du at det bør føre til en oppmykning? (Ellers skjønner jeg ikke hvorfor du tok det opp Face-smile.svg) Btd 14. aug 2008 kl. 21:47 (CEST)

Det er også en mer utførlig artikkel på ars technica, kan være interessant for de som vil vite mer om saken. Jeg har ellers vanskelig for å se at denne saken har noen kobling til bildepolitikken på Wikipedia på bokmål/riksmål, men kan selvfølgelig være at jeg har oversett noe... Ulf Larsen 14. aug 2008 kl. 22:46 (CEST)

Nok en rettssak relatert til oss, i en sak om open source fikk Creative Commons medhold i at betingelsene for bruk av Artistic Licence var brutt av et firma som hadde benyttet kildekode, uten å kreditere den. I følge Lawrence Lessig var kjennelsen:

SitatIn non-technical terms, the Court has held that free licences set conditions on the use of copyrighted work. When you violate the condition, the licence disappears, meaning you're simply a copyright infringer. This is a very important victory.Sitat

Kjennelsen har ifølge artikkelen også direkte, positive følger for oss, «The ruling has implications for the Creative Commons licence which offers ways for work to go into the public domain and still be protected. These licenses are widely used by academic organisations like MIT for distributing coursework, scientific groups, artists, movie makers and Wikipedia among others.»

Så selv om kjennelsen gjelder Artistic Licence så gir den også positive virkninger for Creative Commons licence som vi i stor grad benytter, så dette var en god nyhet. Ulf Larsen 15. aug 2008 kl. 08:51 (CEST)

Tabell[rediger kilde]

Nederste tabell i Verdensmesterskapet i turn 1903 viser ikke tallene for Belgia. Noen som kan fikse? Ssu 16. aug 2008 kl. 12:29 (CEST)

Fikset. Problemet var at |- er en spesialkode for en ny rad i wikiformateringen av tabellen når den står først i linja. Ved å legge til et mellomrom mellom | og - så fungerer det greit. --Stigmj 16. aug 2008 kl. 12:57 (CEST)
Takk og takk :-) Ssu 16. aug 2008 kl. 13:23 (CEST)

Boter[rediger kilde]

Hei, alle sammen! Hvordan får man en bruker Bot? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jørgen Mathias (diskusjon · bidrag) 13. aug 2008 kl. 19:07 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Tenker du på WP:BOT? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Laaknor (diskusjon · bidrag) 13. aug 2008 kl. 19:25 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
Å starte og kjøre en bot er vanskelig, og er for viderekomne. En bot kan gjøre ganske mye skade, og man må være sikker på hva man gjør. Riktignok er de forhåndsprogrammerte scriptene ganske idiotsikre. Jeg fulgte denne guiden, men den er ikke veldig enkel å forstå. H92 (d · b · @) 13. aug 2008 kl. 19:30 (CEST)
Se også m:Bot for en slags oversikt. - Soulkeeper 19. aug 2008 kl. 09:31 (CEST)

Sovjetunionens areal[rediger kilde]

I faktaboksen til artikkelen står det 0. Det er selvsagt ikke riktig. Korrekt mål skal være 22.402.200 kvadratkilometer. Jeg har selv forsøkt å legge inn riktig tall, men faktaboksen godtar det ikke. Noen som kan hjelpe?Dette usignerte innlegget ble skrevet av 80.213.149.177 (diskusjon · bidrag) 18. aug 2008 kl. 23:28 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Det samme gjelder innbyggertall, som skal være 293 047 571 (1991, estimat). —Kjetil_r 19. aug 2008 kl. 00:09 (CEST)

Det er fordi det var brukt feil mal. Det skulle vært {{Infoboks tidligere land}}, ikke {{Infoboks land}}. --Stigmj 19. aug 2008 kl. 01:12 (CEST)

De-sysop administrator[rediger kilde]

Diskusjonen rundt ulike forslag til hvordan vi forholder oss ved mistillit fra brukere til en administrator er nå i ferd med å komme frem til et forslag som de fleste ser ut til å kunne støtte.

Det ble opprinnelig fremmet et mer omfattende forslag av Cnyborg, men etter innspill fra flere brukere er det nå formulert et kortfattet forslag som angir hvordan en forholder seg dersom det er mistillit til en administrator og det er ønskelig med en avstemning om denne skal miste sin administratorstatus.

Dersom det ikke er ytterligere forslag til endringer så bør vi kunne gå til en avstemning om dette i løpet av kort tid, det er derfor fint om så mange som mulig kan se på dette forslaget. Hvis det er konsensus om det og det blir vedtatt som retningslinje så vil det da legges inn på side for Administratorer under avsnitt for nominasjonsprosess. Ulf Larsen 19. aug 2008 kl. 00:02 (CEST)

Leksikon kontra ordbok[rediger kilde]

Det er skrevet så mang en gang at WP ikke er en ordbok, og at ordboksartikler ikke hører hjemme på WP. Men med Kategori:Ord og uttrykk så har jeg problemer med å skille hva som skal hvor. Er det noen retningslinjer på dette, og om ikke, bør det ikke være det ? - KEN 19. aug 2008 kl. 20:24 (CEST)

Hvis en bare skriver ordet og dets opphav og betydning, bør det mest sannsynlig bli flyttet og tillagt grammatikalske opplysninger.
Hvis en kan utbre med litt spesielle ting, som bruksforklaring i praktisk liv og historisk stoff, er flytt/slett mindre sannsynlig.
Illustrasjoner er også med på å holde artikler her og ikke der.
Bare så synd at der ikke er tverrgående forbindelser - det ville gjort det enklere for ordboken å vise til praktisk bruk - og artikler ville blitt mere fullstendig. Men: «Tenke det, ønske det, ja-ville det med osv.--»Bjørn som tegner 19. aug 2008 kl. 20:57 (CEST)

Ang. kategorier[rediger kilde]

Angående kategorier, er det mulig å endre kategorinavn eller er eneste løsning oppretting av ny kategori og omkategorisering? Alexanderkg 19. aug 2008 kl. 19:02 (CEST)

kan ikke endres. Må opprette nye. Ezzex 19. aug 2008 kl. 20:00 (CEST)
Men en bot kan gjøre det. ZorroIII 19. aug 2008 kl. 20:51 (CEST)
Hva med #REDIRECT [[Kategori:Den nye kategorien]], fungerer ikke det? --Mollerup 20. aug 2008 kl. 07:11 (CEST)
Fungerer ikke. Det eneste som skjer er at går du inn på kategorien så blir du omdirigert. Det har blitt gjort noen forsøk på å lage løsninger, men de fleste har ett eller annet problem. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 10:21 (CEST)
Bruk {{kategoriomdirigering}} ;) — Jóna Þórunn 20. aug 2008 kl. 11:45 (CEST)

Wikinews som kilde[rediger kilde]

Vi kan ikke bruke andre Wikipediaer som kilder, men hva med Wikinews? — Kagee 20. aug 2008 kl. 11:43 (CEST)

Nei, brukerstyrt innhold/borgerjournalistikk er ugreit, samme om det er i wiki-form eller ikke. Btd 20. aug 2008 kl. 11:46 (CEST)
Det kommer nok litt an på om borgerjournalistikken er del av en publikasjon som legger vekt på objektivitet, og også på hvordan stoffet brukes. Hvis vi skal dokumentere hva en person mener så kan vi bruke kronikker, debatter, blogger og forsåvidt annet brukerstyrt innhold. Hvis vi skal dokumentere hva som har skjedd eller andre fakta så må vi bruke en tidligere og mer pålitelig kilde. Satt på spissen, om vi skal dokumentere hva Wikinews er og hva som er skrevet der så kan vi bruke Wikinews som kilde. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 12:56 (CEST)

Norge under alliert okkupasjon 8. mai 1945 til 13. desember 1945[rediger kilde]

Søker kontakt med brukere som har faktaopplysninger som kan brukes til en artikkel om dette emnet. S Fjellbakk Taftø

Kan du presisere hva slag fakta du ønsker? Dagligliv, øyenvitneskildringer, lokale hendinger - eller? (Selv har jeg bare ett minne som nesten toetthalvtåring om rød himmel, fly og sitte i kjellerboden nyttårsskiftet 1944/45. Begivenheten er veldokumentert ellers.) Bjørn som tegner 20. aug 2008 kl. 12:57 (CEST)
Nærmeste bibliotek er det naturlige sted å starte for å finne informasjon om dette. Norge var forøvrig ikke okkupert, landet var blant de allierte statene og ble frigjort 8. april. Ulf Larsen 20. aug 2008 kl. 12:59 (CEST)
De alierte hadde en øverstkommanderende for de allierte styrkene i Norge, general Thorne, og han kom 13. mai sammen med kronprinsen og regjeringsdelegasjonen. Hjemmestyrkene (40 000 mann) rykket inn på nøkkelpunkt natt til 10. mai, de norske politistyrkene (13 000 mann) som var i Sverige rykket over grensen dagen etter, og en del britiske fallskjermsoldater og norske tropper ankom fra brigaden i Skottland. Kongen kom tilbake 7. juni, og da ble den militære perioden avsluttet ved at Thorne på Slottet overrakte en erklæring om at Norge var en suveren stat. Hvis en skal snakke om en aliert okkupasjon så må en da anta at de norske styrkene var kontrollert av en fremmed statsmakt. Fordi Norge var en del av de alierte så er dette høyst sannsynlig feil, og ville implisere at Norge okkuperer Norge. I og med at regjeringsdelegasjonen var på plass så er det neppe korrekt å si at det ikke fantes noen sivil administrasjon, og da de alierte hadde minimal styrker i Norge etter krigen så er det neppe riktig å snakke om en fungerende militær okkupasjon. For eksempel var ikke de alierte istand til å stille styrker for å pågripe Heinrich Fehlis. Perioden fra 8. mai til til 7. juni er vel best beskrevet som en periode med maktovertagelse. Etter 7. juni er det uansett svært vanskelig å snakke om en okkupasjon. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 13:29 (CEST)
Deler av de norske heimevernsstyrkene og trolig også i Mil-org kunne godt ha tenkt seg å beholde mye godt brukbart Wehrmacht-materiell, men våre allierte sørget for at det ble dumpet på sjøen, bl.a. utafor Lista i tonnevis, kunne mine venner fortelle i sin tid. Orging ga «oss gutta» senere god tilgang på våpen og ammunisjon som vi sløste bort, så kontrollen var nok litt lemfeldig.
Men stemningen ellers var frigjøring, og jeg husker ikke å ha hørt noe om upassende handlinger fra de allierte troppene, som også var behjelpelig med å returnere tyske soldater. (Flekkefjord ble frigjort av 40 hjemmestyrkesoldater, som hadde det spennende oppdraget å nøytralisere ca. 200 tyskere). Upassende adferd ble utøvd av enkelte jøssinger som tok seg til rette i forhold til landsmenn som hadde havnet på «feil side».
Som fenomen kan det vel beskrives som en overgang fra tysk okkupasjon til alliert militæradm til sivil norsk administrasjon? Bjørn som tegner 20. aug 2008 kl. 13:41 (CEST)
Artikkelen om Milorg trenger en opprydding, og spesielt bør vel en del stoff om basene skilles ut og bli egne artikler. Disse må omtales på noen måte i artikkelen om Milorg, men stoffet er såpass viktig at egne artikler er påkrevet. Spesielt kan det nevnes bruken av en Eurekastasjon i Base Elg (Vassfaret) også at denne opererte rett i nabolaget til den tyske radarstasjonen på Tonsåsen, og ikke minst Base Bjørn West hvor det under kampene i Matre-fjellene er en høyst ureglementær kontakt 6. april hvor Sjur Lindebrække, Hans Sevaldson og Reidar Skau blir kontaktet av øverstkommanderende for de tyske styrkene i Vest-Norge, general de Boer, via en skibsreder i Bergen, og det blir fremforhandlet en våpenhvile. Det er også nødvendig å få til en slags kronologisk fremstilling over aksjoner som ble utført og hva disse fikk som resultat. Forholdet mellom Milorg, Soe og regjeringen må også omtales. I Trøndelag var det også noen grupper som hadde andre tilknyttinger. Når jeg er inne på Milorg så vil jeg også påpeke at det var andre motstandsorganisasjoner i Norge som også må omtales, spesielt den kommunistiske. — Jeblad 21. aug 2008 kl. 12:15 (CEST)

Statistikk for mest leste artikler[rediger kilde]

Absolutte tall for siste døgn
  1. Hovedside (37575)
  2. Norge (888)
  3. Kina (728)
  4. Sommer-OL 2008 (716)
  5. Olympiske leker (629)
  6. Wikipedia (599)
  7. Middelalderen (414)
  8. Georgia (413)
  9. Facebook (372)
  10. Barokken (366)
  11. Amerikas forente stater (347)
  12. Lars Saabye Christensen (337)
  13. Europa (325)
  14. YouTube (312)
  15. Aprilsnarr (295)
  16. Oslo (281)
  17. Sverige (277)
Absolutte tall for siste måned
  1. Hovedside (882258)
  2. Norge (16526)
  3. Georgia (14972)
  4. Sommer-OL 2008 (14687)
  5. Olympiske leker (9835)
  6. Wikipedia (9185)
  7. K2 (8207)
  8. Aprilsnarr (8203)
  9. Facebook (7788)
  10. Heath Ledger (7547)
  11. Oslo (7323)
  12. Kina (7250)
  13. YouTube (7092)
  14. Amerikas forente_stater (6989)
  15. Trango (6500)
  16. Iron Maiden (6132)
  17. Alfabetisk liste over hunderaser (5929)

Skriver på noe kode for å analysere trafikktallene, og det som er mest tydelig er at vi ikke har veldig tydelige «vinnere». Noen få artikler er imidlertid nokså klare vinnere, om enn mange av de er langt mindre opplagte enn en skulle tro. Sommer-OL 2008 og Olympiske leker er nokså opplagt, sammen med Lars Saabye Christensensom er i nyhetene med ny bok. Det kan se ut som om artikler som er i nyhetene rankes opp, men det er en god del artikler som skaper litt hodebry slik som Barokken og Aprilsnarr.

Rundt 175 artikler har mer enn 100 oppslag siste døgn, noe som indikerer at en nokså stor andel av våre oppslag ligger ute i the long tail fordi totaltallene for siste døgn er på hele 461 986 artikler. Det er også tydelig at vi har en nokså enorm trafikk på Hovedsiden, men når jeg graver i dataene så reflekteres dette i liten grad i trafikktallene for artikler som ligger på forsiden. Hamarkameratene som er vår hovedartikkel på forsiden har 120 sidevisninger siste døgn. Sammenholdt med trafikken på forsiden så er dette marginalt. Her er det tydelig at noe må gjøres, og dette har nok med helt andre ting enn forsidens utseende. Antakelig er problemet hva som plasseres på forsiden og dette fremkommer også av hvor mye søkesiden brukes. Etter min mening bør forsiden reflektere de viktigste artikler til enhver tid.

For de som ønsker å sammenligne med TNS Gallup sine statistikker så er dette det som de kaller «PI» eller Page Impressions [2]. Tallene angitt ovenfor er tall for siste døgn, og for å få ukestall må de multipliseres med syv. Totalt antall sidevisninger for en uke blir da 3 233 902. Til forskjell fra nettaviser bruker vi ikke automatisk reload av sider og vil derfor få vesentlig færre sidevisninger. De eksisterende tallene for sidevisninger er omtrent sammenlignbare med Dagens Næringsliv sin nettsatsning. Det er ikke lett å påvise korrekte tall for antall unike besøkende for Wikipedia, men det er grunn til å tro at dette er på rundt 1 million daglige besøkende, eller litt over. Dette tilsvarer omtrent Nettavisen. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 12:31 (CEST)

interessangt. Det var langt flere besøk enn det jeg ante. Ezzex 22. aug 2008 kl. 02:09 (CEST)
Flott oversikt! Takk! Av disse artiklene er kun Norge, Kina og Sverige anbefalt. Kanskje noen inspireres til å få en eller flere av de resterende opp på samme nivå? Mvh Mollerup 20. aug 2008 kl. 15:31 (CEST)
Jeg vil gjerne gjøre sommer-OL 2008 anbefalt/utmerket :P Alexanderkg 20. aug 2008 kl. 15:42 (CEST)
Det mest overraskende er at av oppunder en halv million artikler lest i løpet av et døgn er den mest leste artikkelen Norge med 888 oppslag. Det sier noe om hvor uvanlig trafikkmønsteret er i våre artikler. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 15:45 (CEST)
Topp-plasseringane er nok litt farga av at skulen ikkje er skikkelig igång enno. Syns å hugse at for tidlegare statistikk var Ibsen ein av topp-plasseringane. Bevegelsesmengde 20. aug 2008 kl. 17:59 (CEST)


Noko av statistikken kan forklarast med at sidene har månge lenker inn til seg. Så vert ein nysgjerrig og klikker. Barokken er lenka 200 gonger, Middelalderen 1500 og Norge mellom 10 og 15.000 gonger. Imidlertid er Oslo lenka 6-7000 gonger, så proporsjonalt er det ikkje. Bevegelsesmengde 20. aug 2008 kl. 17:08 (CEST)
Månedstrafikken på K2 og Trango kan vel forklarest med klatreulykken. Kina kan forklares med Olympiske leker, det samme kan Sommer-OL 2008. Men hvorfor så mye trafikk på Alfabetisk liste over hunderaser? Jeg tror vi trenger noen verktøy for å grave i disse resultatene. — Jeblad 20. aug 2008 kl. 19:27 (CEST)
Og Aprilsnarr ligger høyt både på døgnlista og månedslista, det er det ikke lett å skjønne noe av midt i august. Haakon K 22. aug 2008 kl. 02:07 (CEST)

Startside[rediger kilde]

Svært mange nettsteder gir brukeren mulighet til å sette sitt sted som startside for brukeren. Det hadde kanskje vært en ide for oss også? Vennlig hilsen Jarvin 20. aug 2008 kl. 18:36 (CEST)

Etter noen kontroller på nettet
«In Internet Explorer 6.0 and earlier, it was possible to change the user's home page with JavaScript. Other browsers, particularly Firefox, never offered this feature. Microsoft has removed this feature in Internet Explorer 7.0. … this is no longer permitted in Internet Explorer 7.0. Since Internet Explorer 7.0 is being "pushed" out to all windows XP computers via Windows Update, this is no longer considered a practical technique.» [3]
Ett alternativ er å lage en beskrivelse av hvordan brukere endrer sin hjemmeside til å peke på Wikipedia, men jeg tror vel dette er nokså godt kjent? — Jeblad 21. aug 2008 kl. 12:23 (CEST)
Jeg har lurt på om det ikke bør gjøres en innsats for å få våre mest leste artikelr opp på utmerket og anbefalt nivå, men så er problemet at vår mest leste utmerker seg relativt lite i forhold til den gemene hop. — Jeblad 22. aug 2008 kl. 23:14 (CEST)

Tusenskilletegn[rediger kilde]

På Wikipedia skal det benyttes tusenskilletegnet nbsp ved tall som er større eller lik 1 000. Hva med årstall? Vi skriver ikke år 2 000, men derimot år 2000. Hvordan blir det hvis man skriver om 15000 f.Kr., skal det da brukes slik formatering? Mvh Tpb 22. aug 2008 kl. 12:17 (CEST)

Firesifrede tall kan skrives 1234 eller 1 234. Når man har fem eller flere siffer, bør man konsekvent bruke mellomrom (nbsp) mellom hvert tredje siffer. - Soulkeeper 22. aug 2008 kl. 12:18 (CEST)
Jeg pleier å bruke mellomrom også på tall med fire siffer, bortsett fra årstall. En grunn for det er at når man blir eldre så blir det ofte vanskeligere å se, og det blir lettere å lese tall slik. Vi følger ellers det som er standard ihht Språkrådet og de har som Soulkeeper sier valgfritt for fire siffer. Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 12:41 (CEST)
Teknisk detalj: Som et alternativ til 1&nbsp;234 kan man skrive {{formatnum:1234}}, som gir 1 234. Bør ikke brukes for årstall. Mollerup 22. aug 2008 kl. 13:10 (CEST)
Da tolker jeg det slik at vi skriver 15000 f.Kr. og 15 000 kroner! Takk for raske svar. Mvh Tpb 22. aug 2008 kl. 15:19 (CEST)
Av en eller annen grunn har ingen henvist til stilmanualen vår. Der står det et avsnitt om datoer og et avsnitt om tall. Det som står der er dessuten slik det skal skrives, det som kommer her av svar kan tenkes å være feil eller missforståelser. Bruk stilmanualen. Haros 22. aug 2008 kl. 15:27 (CEST)

Til Tbp, som en herre 50+ er jeg takknemlig om du skriver både 15 000 f.Kr. og 15 000 kroner, det gjør at jeg slipper å nistirre på skjermen for å se hva som faktisk står der. mvh - Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 22:07 (CEST)

Hør på Ulf! Han begynner å forstå hva «eldre» er - og vi, vi ere mange! ( ;---D) Bjørn som tegner 22. aug 2008 kl. 22:37 (CEST)
Jeg er ung (tror jeg), og jeg liker at femsifrede årstall har tusenskille. Hva sier autoritetene? Gjelder "ikke skilletegn for år"-regelen for alle årstall eller bare firesifrede? Btd 22. aug 2008 kl. 22:40 (CEST)
Femsifra årstall virker tvilsomt. Så langt tilbake er det vel greiere å skrive «for om lag 17 000 år sia». Hilsen GAD 23. aug 2008 kl. 20:28 (CEST)

For meg er det helt greit, Ulf, Bjørn og Btd. Jeg ville egentlig bare sjekke om det var noen sterke meninger knyttet til dette, selv om jeg kan innrømme at det er en smått snever problemstilling. Til GAD: Det vil ikke være en gangbar løsning, da et leksikon (spesielt i digital, oppdaterbar form) alltid må forholde seg til at tiden går. Dette gjelder ikke bare for tilfeller som «i fjor», «om 5 år» og lignende, men også i større skala som «for 17 år siden», selv om sikkert kan virke meningsløst for noen med tanke på tidsperspektivet. En slik løsning vil uansett være lite gunstig, da det krever at leser medregner de 2008 årene på denne siden av fjøla. :-) Mvh Tpb 23. aug 2008 kl. 21:36 (CEST)

Så langt jeg har forstått manualen, er alt over 9999 år ubeskrevet, og man kan velge som «Store norske» allerede har gjort: skrive 10 000 år før eller etter «vår tid» eller fra «våre dager» (diff = 2000år+, så tenk over hva du skriver!), gjerne med ca. eller omlag foran etter behov. Begivenheter så langt tilbake i tid lar seg sjelden datere presist likevel (astronomene og atomfysikerne er vel fortsatt alene om det). Dermed blir det like riktig ikke å bruke «f. kr.» for eksempel - annet enn som nullpunkt i vår tidsreging.- Bjørn som tegner 23. aug 2008 kl. 22:32 (CEST)

Flagg[rediger kilde]

Hvilket flagg bruker man for Vest-Tyskland i 1966 og 1989? Ssu 11. aug 2008 kl. 18:05 (CEST)

Tyskland. ZorroIII 11. aug 2008 kl. 18:14 (CEST)
Finner ingen mal som gir Flag of Bohemia.svg heller, er det jeg som ikke leter godt nok, eller har vi ikke dette? Ssu 12. aug 2008 kl. 19:37 (CEST)
Jeg lagde en på {{flagg|Böhmen}} Böhmen Alexanderkg 14. aug 2008 kl. 17:20 (CEST)

Böhmen er en historisk region, og ikke et historisk land. Dermed finner du den ikke på Mal:Flaggmal. Flaggmalkodene baserer seg på ISO 3166-1 alpha-3, hvor Böhmen naturlig nok ikke finnes. Jeg tror nok det er uproblematisk å legge {{BOH}} under historisk-seksjonen i Mal:Flaggmal. H92 (d · b · @) 14. aug 2008 kl. 22:02 (CEST)

Fikser dere mal for Flag of the CIS.svg også? Ssu 19. aug 2008 kl. 09:27 (CEST)
Den er nå i {{Flagg}}: Samveldet av uavhengige stater. Böhmen er der også: Böhmen. Jon Harald Søby 24. aug 2008 kl. 13:44 (CEST)

Wikipedia har mottatt tysk pris på 25 tusen euro[rediger kilde]

Wikipedia har mottatt en tysk pris på 25 tusen euro:

http://blog.wikimedia.org/

En sak er at det er seriøse penger, rundt 200 tusen norske kroner, men anseelsen er vel så viktig, de som har mottatt prisen tidligere er en solid samling:

http://www.diequadriga.com/

-så en må vel trygt kunne si at det er gode nyheter. mvh - Ulf Larsen 22. aug 2008 kl. 22:04 (CEST)

Gode nyheter, og vi kan nok trygt si at det ikke er tilfeldig at det er tysk Wikipedia som får enda en anerkjennelse. De har satset hardt på kvalitet foran kvantitet og jeg synes det er på tide vi gjør det samme. Btd 22. aug 2008 kl. 22:44 (CEST)
Nice! — Jeblad 22. aug 2008 kl. 23:10 (CEST)
Supert - jeg signerer Btds ønske om økt fokus på kvalitet! - Mr. Hill 22. aug 2008 kl. 23:15 (CEST)

Når Wikipedia på tysk får en slik pris, og meget hederlig omtale i store tidsskrift, som når de i en stor artikkel/test i Stern kom ut bedre enn Brockhaus, så er det utvilsomt resultat av langvarig arbeide med kvalitet. De begynner faktisk på forsiden, «Gute Autorinnen und Autoren sind stets willkommen.», det gir straks en indikasjon på at man må ha noe bra å bidra med. Wikipedia på tysk har som oss arbeide med anbefalte og utmerkede artikler, men vesentlig flere av begge, selv justert for at de har flere artikler. Tyskerne har også et fungerende nasjonal avdeling, dvs Wikimedia Foundation som såvidt jeg vet er ganske aktive.

Om vi skal satse mer på kvalitet så tror jeg følgende tre punkter vil gjøre mye:

  1. Det ene er å få flere til å arbeide med artikler til anbefalt og utmerket. Vi trenger flere slike, de som ikke kan skrive fra bunn av kan oversette eller bidra til å korrekturlese.
  2. Det andre er flere folk. Vi er for få og den eneste måten jeg kan se hvor vi kan raskt øke tilfanget er ved kurs, kurs for å gi en første innføring i hva Wikipedia er, videregående kurs for å gi redigeringens finesser til de som blir med osv. Ideellt sett bør vi så raskt som mulig bruke Wikimedia Norge til å søke prosjektmidler så entusiaster kan få lønn for å lære andre å bidra her. Slike kurs bør gå vidt og bredt, fra universiteter/skoler, til forsvaret, fagforeninger, ulike foreninger m.m.
  3. Det tredje er å snarest mulig innføre samme system som man benytter i Wikipedia på tysk med å gi en kvalitetsmerking på flest mulig artikler, helst alle.

Så om noen som leser dette har litt ekstra tid, så bidra ved å lese korrektur på en kandidatartikkel, let etter mulige kandidater, eller oversett/skriv en selv. Når det gjelder oversettelse så er det mye lett tilgjengelige artikler på svensk/dansk og nynorsk (ja de har bra artikler som vi ikke har!). Ulf Larsen 23. aug 2008 kl. 10:47 (CEST)

Ulf har mange gode poeng her. I tillegg til at tysk wikipedia på endel artikler har innført gjennomlesningskontroll før forandringer blir publisert, har de også et eget mentor-program for nye brukere. Kanskje en enklere løsning for oss, siden pengemidler ikke er lett tilgjengelig? På biografi-artiklene sine har engelsk wikipedia innført hele 7 kvalitetstrinn. Vet ikke om det gir resultater, men jeg kunne tenkt meg en ekstra klassifisering mellom stubb og anbefalt (sier det selv om jeg vet at dette har vært diskutert og nedstemt tidligere). Dette vil kunne fremheve at vi har mange gode artikler som ikke nødvendigvis er skrekkelig lange og massive. Problemet her er vel at et ekstra kvalitetstrinn fører til flere avstemninger og mere byråkrati.
For min egen del styrer jeg unna anbefalte og utmerkede artikler, både når jeg søker informasjon, og når jeg ser etter forbedringspotensiale, siden det er tungt å pløye gjennom all materien (kall meg gjerne lat) :-). Aldebaran 24. aug 2008 kl. 02:06 (CEST)

Artikkel eller ikke-artikkel[rediger kilde]

For at en artikkel skal regnes som en artikkel i det totale artikkelantallet vårt, er det flere krav. Den må vel inneholde et visst antall tegn, og jeg har også lest at den må inneholde minst ett komma. Er det noen som vet de eksakte forutsetningene? Haakon K 25. aug 2008 kl. 14:37 (CEST)

SitatThe automatic definition used by the software at Special:Statistics is: any page that is in the article namespace, is not a redirect page and contains at least one wiki link. The statistics software currently has no method of detecting disambiguation pages, however; nor does it disregard stubs (but in any case, many articles tagged as stubs are quite substantial) or stublists (lists templates with little or no content).Sitat
en:Wikipedia:What is an article?
:) — Jóna Þórunn 25. aug 2008 kl. 18:08 (CEST)
Ok, takk :) Haakon K 25. aug 2008 kl. 21:07 (CEST)

Kosovos HDI[rediger kilde]

HDI-en i infoboksen til Kosovo har en stygg rød feilmelding («Uttrykksfeil: Mangler operand for >»), ettersom malen henter HDI-verdien automatisk og det sannsynligvis ikke er registrert noen verdi for Kosovo. Er det noe man kan gjøre for at denne feilmeldinga ikke skal synes? Den tar seg ikke så godt ut. Haakon K 25. aug 2008 kl. 14:46 (CEST)

Fikset. Lagt inn i {{Linfo/hdi}} (samt hjelpemalen {{Linfo/undp-n2e}}) --Stigmj 25. aug 2008 kl. 18:27 (CEST)

Fuge-s[rediger kilde]

Vi har ikke konsistent bruk av fuge-s i artiklene våre om tallsystem: tolvtallssystemet som har fuge-s, de andre har det ikke (femtallsystemet, åttetallsystemet, titallsystemet, sekstentallsystemet). Noen som har noen innspill på hva vi bør velge? Begge formene er tillatt ifølge ordbøkene. Se også Diskusjon:Tolvtallssystemet. Mvh Mollerup 26. aug 2008 kl. 09:57 (CEST)

Jeg er enig i at vi bør være konsekvente, men på den annen side blir det også feil å endre noen av artikkelnavna siden de to formene er likestilte, så det er ikke lett å avgjøre. Når det gjelder andre typer valgfrie former (som -a/et-endelser), i enkeltartikler, er jo regelen at vi bruker de formene som artikkelen opprinnelig bruker. Hvis vi overfører dette til artikkelnavn, så kanskje vi skulle latt være å bruke fuge-s i navna til alle disse artiklene, ettersom det er den formen som forekommer flest ganger i navna slik som de står nå? Det er bare et forslag. Haakon K 27. aug 2008 kl. 01:12 (CEST)
Jeg synes det er et godt forslag. Vi flytter tolvtallssystemet til tolvtallsystemet, så blir det konsekvens. Guaca 27. aug 2008 kl. 08:05 (CEST)
Da flytter jeg artikkelen til tolvtallsystemet (som forøvrig var den opprinnelige tittelen). Takk for innspillene! Mvh Mollerup 27. aug 2008 kl. 14:18 (CEST)

Bruk av tekst fra Lovdata[rediger kilde]

Heisann. Jeg lurte på noen vet hva som gjelder for bruk av tekst fra Lovdata? Kan man f.eks. kopiere lovtekster ordrett derfra, eller er det begrensninger på det? Et begrenset søk etter svar på dette spørsmålet ga meg kun svaret at det var "Gratis", noe som ikke egentlig sier meg noe om hvordan dette kan brukes på Wikipedia. — Galar71 24. aug 2008 kl. 20:51 (CEST)

Nei, du kan ikke kopiere rett fra Lovdata. Da må du gå til lovtidende og sette sammen loven på egenhånd. And we hates them for it. ZorroIII 24. aug 2008 kl. 20:54 (CEST)
Det er vanlig sitatrett. — Jeblad 25. aug 2008 kl. 00:01 (CEST)
Tror det skal være mulig i følge Lov om opphavsrett §9:
«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne lov. Det samme gjelder forslag, utredninger og andre uttalelser som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Likeledes er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne lov.
Åndsverk som ikke er frembrakt særskilt til bruk i dokumenter som nevnt i første ledd, og som det siteres fra eller som gjengis i særskilt vedlegg, omfattes ikke av denne bestemmelse. Første ledd gjelder heller ikke lyrikk, musikkverk eller kunstverk.»
Mvh Røed (d · en) 27. aug 2008 kl. 19:49 (CEST)
Selve loven er ikke beskyttet av opphavsrett, så lenge den kommer fra offentlig myndighet, men lovdata.no er ikke en offentlig myndighet; det er en privat stiftelse som leser alle lovene som kommer fra offentlige myndigheter og gjør jobben med å digitalisere den og publiserer. Jobben de gjør med å digitalisere er beskyttet av opphavsrett. Laaknor 27. aug 2008 kl. 20:19 (CEST)
Stortinget vedtar jo ofte endringslover. Da kommer det en "lov om endring av lov" (en slags diff). Lovdata oppdaterer da den opprinnelige loven. Og dette arbeidet er beskyttet av Åvl. ZorroIII 27. aug 2008 kl. 20:23 (CEST)
Det er vel ikke digitaliseringen som gir dem rettigheter, det er det redaksjonelle arbeidet med blant annet noteapparatet og katalogvernet som database som gjør at man ikke kan kopiere fra dem. Akkurt denne problemstillingen blir tatt opp i en artikkel av Olav Torvund. Kjetil_r 27. aug 2008 kl. 20:30 (CEST)
Hvordan kan man skille noen som har kopiert loven fra Lovdata og noen som har skrevet rett av Norges Lover (boka) ? Jeg regner med at teksten er den samme ? KEN 27. aug 2008 kl. 21:58 (CEST)
Det kan man ikke så vidt jeg vet, siden disse er like. Men boken Norges Lover er en privat utgivelse som er vernet på samme måte som Lovdata. Kjetil_r 27. aug 2008 kl. 22:18 (CEST)
OK, så for å trekke den helt ut, så er kun den norske lov lov å sitere hvis en tar det direkte ifra en publikasjon som er utgitt av staten da ? Hva er ellers vits med at det ikke er opphavsvern på loven, eller for å snu på flisa, når kan man sitere loven, siden den ikke er opphavsbeskyttet ? KEN 27. aug 2008 kl. 22:48 (CEST)
Det er lov å sitere fra Lovdata og Norges Lover, diskusjonen dreier seg om å gjengi ting i sin helhet (eller større utdrag). Men ja, man kan ta ting som man vil fra det offisielle statlige bladet som publiserer lover (Norsk Lovtidend), siden dette ikke er beskyttet av opphavsrett. I det andre aktører (for eksempel Lovdata eller boken Norges lover) har gjort noe mer med det de har tatt fra Norsk Lovtidend blir deres versjon omfattet av opphavsrett. Kjetil_r 27. aug 2008 kl. 23:00 (CEST)
OK, takker. Bare stusset over hensikten med å ikke ha opphavsrett på loven om en likevel ikke kunne gjengi den i sin helhet. Men da finnes det altså publikasjoner som jeg forstår (Norsk Lovtidend), som en kan ta dette fritt fra. KEN 27. aug 2008 kl. 23:11 (CEST)
Hvis de legger inn ekstra tekst, en forklaring for eksempel, så er det opphavsrett på forklaringen om den er tilstrekkelig til at den fremstår som et verk. Lovteksten som sådan er utenfor Åndsverksloven, men Lovdatas investering i denne databasen er dekket av §43, «Den som frembringer et formular, en katalog, en tabell, et program, en database eller lignende arbeid som sammenstiller et større antall opplysninger, eller som er resultatet av en vesentlig investering, har enerett til å råde over hele eller vesentlige deler av arbeidets innhold ved å fremstille eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. …» [4] Det betyr at det arbeidet de har nedlagt i dette er beskyttet, selv om ikke selve lovteksten er det. Fordi dette er en lovtekst så er de også bundet til å gjengi teksten sannferdig slik at de aldri kan få opphavsrett på selve teksten, rett og slett fordi de da må bryte med den opprinnelige teksten. Hvis ikke vil det ikke fremkomme noe nytt verk. Hvis noen kopierer fra dem, og de skulle nå frem i en sak, så må en forutsette at de må dokumentere at det er deres lovtekst som er kilde for et opphavsrettsbrudd, noe jeg personlig tror kan bli vanskelig. Det betyr ikke at jeg vil oppmuntre noen til å gjøre noe slikt! ;) — Jeblad 28. aug 2008 kl. 09:14 (CEST)
Stortinget har ikke vedtatt mange av lovtekstene som ligger på Lovdata. Stortinget har vedtatt en endringslov. Lovdata "tolker" da denne endringen og legger ut en sammensatt lovtekst. Hvordan blir rettighetene her? ZorroIII 28. aug 2008 kl. 09:48 (CEST)

Sprøytvarsleren[rediger kilde]

Martin Ystenes har en blogg der han påpeker vitenskapelige feil i media. Det ser også ut som om han av og til avlegger Wikipedia en visitt[5]. Nå sist i en artikkel om havsalt. (Jeg velger å la være å gjøre rettelser i artikkelen siden jeg ikke har snøring på temaet). Jeg synes det er bra at utenforstående folk følger med på det som skjer her, og finner feil som vi får muligheten til å rette opp. Derfor kan det sikkert være lurt å følge med på denne siden i ny og ne. Floyd 29. aug 2008 kl. 15:05 (CEST)

Det er rart at han velger å påpeke feilen, men ikke rette den opp.. Det virker ikke som at Ystenes er godt informert om hvordan Wikipedia fungerer. Det samme gjelder for vedkommende som «tipset» om saken. --Stigmj 29. aug 2008 kl. 15:30 (CEST)
Foreslår at vi tar det positivt, at feil påpekes er uansett bra, og om vi sender den godeste Ystenes og takker pent for at det ble nevnt så kanskje han tar det inn og nevner at man også kan rette feil selv. Nesten all PR er god PR - og selv dårlig PR kan noen ganger snues til å ha en gunstig effekt. Ulf Larsen 29. aug 2008 kl. 16:34 (CEST)
Jeg og flere her følger med på denne (vanligvis glimrende) bloggen. Akkurat i dette tilfellet ble ting rettet for opp, i følge denne kommentaren i bloggen: «Oppslaget ditt er skrevet 1316. Kl. 1346 og 1358 ble de to artiklene du linker til oppdatert. Neppe tilfeldig :) ». Kjetil_r 29. aug 2008 kl. 16:42 (CEST)

Infoboks Sør-Ossetia[rediger kilde]

Synes stadig disse feiler jeg. Er nok brukerfeil, men kan noen hjelpe? Ssu 30. aug 2008 kl. 20:43 (CEST)

Litt på siden, men er det riktig å bruke infoboks land? Sør-Ossetia er jo tross alt bare anerkjent av Russland (og Venezuela?) Pérez 30. aug 2008 kl. 20:52 (CEST)
{{Infoboks land}} plukker data fra en "data-mal". Mangler det data for et område får man feilmeldinger. ZorroIII 30. aug 2008 kl. 20:57 (CEST)
Da har jeg lagt inn de dataene jeg kunne finne. Dersom noen kunne finne bedre kilder for areal og befolkning, hadde det vært greit. Dette kom ikke inn automatisk da Sør-Ossetia ikke er et internasjonalt anerkjent land. --Stigmj 30. aug 2008 kl. 21:05 (CEST)
Jeg var i tvil om det var riktig mal, men følte vi trengte en infoboks. Tror vi kan ha den slik den er nå. Hva med "Geografisk beliggenhet" som står oppe i infoboksen..? Ssu 30. aug 2008 kl. 21:57 (CEST)
Kan det ikke la seg gjøre å lage en egen infoboks for territorier og uselvstendige land? Ser at dette er gjort på andre wikier. Spiller for så vidt ingen stor rolle, men er greit for å unngå forvirring. Pérez 30. aug 2008 kl. 23:56 (CEST)

Nykommere og slettenominering[rediger kilde]

Flyttet til Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-23#Nykommere og slettenominering H92 (d · b · @) 15. aug 2008 kl. 17:32 (CEST)

De har gjort det på dansk og på nynorsk....[rediger kilde]

Flyttet til Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-28#De har gjort det på dansk og på nynorsk.... H92 (d · b · @) 15. aug 2008 kl. 17:32 (CEST)