Kroatisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Kroatisk» kan også referere til Kroatia.
Kroatisk
hrvatski
Brukt i Kroatia, Østerrike, Bosnia-Hercegovina, Ungarn og Italia
Antall brukere 6 214 643[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Slavisk
Sydslavisk
Vestlig
Kroatisk
Offisiell status
Offisielt i Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Burgenland (Østerrike), Vojvodina (Serbia) og Caraş-Severin (Romania)
Normert av Vijeće za normu hrvatskoga standardnog jezika
Språkkoder
ISO 639-1 hr
ISO 639-2 scr (B)
hrv (T)
ISO 639-3 hrv

Wikipedia på kroatisk
Kroatisk på Wiktionary
Portal: Språk
An leabhar-ùrnaigh as sine ann an Kroatisk (1380 - 1400)

Kroatisk er et sydslavisk språk som tales på Balkan. Språket er offisielt i Kroatia og Bosnia-Hercegovina, og i enkelte områder i Italia, Romania, Serbia og Østerrike.

Mellom 5 og 6 millioner mennesker har kroatisk som morsmål. Kroatisk består av tre ganske forskjellige dialekter.

Kroatisk er offisielt språk i Kroatia og i Bosnia og Hercegovina, dette standardspråket baserer på štokavisk, men har også innflytelse fra de to andre dialektene. Standardspråket bruker det latinske alfabetet.

A a B b C c Č č Ć ć D d Đ đ
Dž dž E e F f G g H h I i J j
K k L l Lj lj M m N n Nj nj O o
P p R r S s Š š T t U u V v
Z z Ž ž (i+e=ie) (r+r=ŕ)

Det finnes flere varianter av štokavisk, der den kroatiske varianten kalles jekavisk og den serbiske ekavisk. En forskjell er at man i jekavisk gjerne sier «je» eller «ije», hvor man i ekavisk bruker «e».

I noen landsbyer innenfor adriaterhavskysten i regionen Molise i Italia er det fremdeles ca. 2 000 personer som snakker (serbo)kroatisk. Disse er for det meste etterkommere etter kroater som flyktet fra tyrkernes framrykking på Balkan på 1200- tallet. De snakker en gammel variant av kroatisk som i motsetning til det moderne språket ikke inneholder tyrkiske lånord.

Croatian dialects in Cro and BiH 1.PNG

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall fra 1995

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Croatian - UCLA Language Materials Project, University of California Los Angeles (UCLA).