Siviltjeneste
Siviltjeneste er en ikke-militær form for vernepliktstjeneste. Personer som har slik tjeneste kalles sivilarbeidere. Tjenestens lengde er pr. dags dato 12 måneder, den samme tjenestetid som for vernepliktige i forsvaret.
Sivilarbeidere har normalt blitt satt inn i omsorgsyrker, særlig i barnehager og sykehjem. Mange har også arbeidet i ideelle organisasjoner; denne andelen har gått noe ned i senere år. Organisasjonen betaler da deler av deres lønn, men betraktelig mindre enn for en vanlig ansatt.
Tidligere ble totalnektere offisielt klassifisert som sivilarbeidere som utførte tjeneste i en åpen anstalt; dette ble endret på grunn av internasjonalt press, ettersom de i realiteten var fengslet i opptil 16 måneder uten dom.
Balder magasin for militærnektere er bladet om siviltjeneste.
Innhold |
[rediger] Grunnlag for fritak fra militærtjeneste i Norge
Vernepliktige i Norge som av alvorlige overbevisningsgrunner ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art, kan etter søknad fritas for militærtjeneste og overføres til sivil verneplikt. Dette er regulert i Militærnekterloven fra 1965, § 1[1]. Tidligere måtte man inn til politiavhør for å grunngi sin overbevisning om ikke å delta i militæret, men i år 2000 ble det innført et system med egenerklæring da den tidligere ordningen ble sett på som både ressurskrevende og vilkårlig.[2]. I praksis betyr dette at enhver vernepliktig som underskriver et fastlagt skjema fra Justisdepartementet får innvilget sin søknad om siviltjeneste. Eneste unntak fra denne praksisen har vært vernepliktige som tidligere er straffedømt for vold, disse får som regel sin søknad avslått.
[rediger] Tjenestens innhold
Sivilarbeidere kan tjenestegjøre i omsorgsarbeid, ideelle organisasjoner m.m. Mange avtjener sin tjeneste hos organisasjoner, skoler og lignende som selv har søkt om godkjenning for mottak av sivilarbeidere. Siviltjenesten har imidlertid også egne samarbeidsprosjekter, for eksempel VOKT-prosjektet, en kameratstøtteordning ved ungdomsskoler. I tillegg utfører enkelte sin tjeneste i Dillingøy leir, eksempelvis kjøkkentjeneste.
Arbeidet er definert som «oppdrag», noe som innebærer at sivilarbeideren har sitt ansettelsforhold hos Siviltjenesten, og ikke hos den aktuelle organisasjon. Sivilarbeidere faller således ikke inn under Arbeidsmiljøloven, se § 1-6 første ledd bokstav c[3].
[rediger] Administrasjon
Det er Siviltjenesten i Norge (tidligere kallt Siviltjenesteadministrasjonen), underlagt Justisdepartementet, som har ansvaret for landets sivilarbeidere. Virksomheten drives fra Dillingøy i Sperrebottn (nær Moss), og alle sivilarbeidere er innom denne leiren før de starter på selve tjenesten. Tidligere hadde man også Hustad leir, men denne ble nedlagt i 2004.
[rediger] Statistikk
493 tok siviltjeneste i 2009.
3008 søkte om siviltjeneste i 1998.
[rediger] Mot avskaffelse av siviltjenesten
Den 1. juli 2011 gjorde Jens Stoltenbergs andre regjering det klart at den går inn for å avvikle den sivile verneplikten.[4][5] Et lovforslag ble sendt ut på høring samme måned med høringsfrist 9. september 2011,[6] og inntil det er behandlet av Stortinget blir det ikke innkalt nye mannskaper. Stortinget vil behandle saken i november eller desember 2011.[7]
[rediger] Referanser
- ^ Militærnekterloven, Lovdata
- ^ Stortingets behandling av militærnekterloven 1999
- ^ Arbeidsmiljøloven 2005, Lovdata
- ^ Justis- og politidepartementet: Pressemelding, 01.07.2011 Nr.: 62, Slutt på siviltjeneste
- ^ Lars Inge Staveland, Gunnar Magnus, Kristoffer Rønneberg: Regjeringen vil avvikle den sivile verneplikten, Aftenposten, 1. juli 2011
- ^ NTB: Militærnektere slipper 12 måneders siviltjeneste, Vårt Land, 27. august 2011
- ^ Siviltjenesten: Informasjon om den sivile verneplikten
