Østerrikes delstater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Østerrike med delstater
Våpen
Østerriksk politikk


Østerrikes delstater har lenge hatt en viss selvstendighet, som gjorde og gjør dem til mer selvstendige enheter enn rene administrasjonsdistrikter.

Republikken Østerrike (dagens delstater)[rediger | rediger kilde]

Fra og med grunnloven fra 1920 er Østerrike en forbundsstat. Dens delstater heter Bundesländer («forbundsland») og har stor selvstendighet med egne lovgivende delstatsparlamenter (Landtage) og delstatsregjeringer (Landesregierungen).

Østerrike består av ni slike delstater:

Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Regjering
(antall 2006) (derav tyskspråklig) (km²) (parti)
Burgenland Eisenstadt 280 000 87 % 3 965 SPÖ/ÖVP
Kärnten Klagenfurt 561 000 92 % 9 536 BZÖ/SPÖ/ÖVP
Niederösterreich St. Pölten 1 590 000 93 % 19 178 ÖVP/SPÖ/FPÖ
Oberösterreich Linz 1 400 000 92 % 11 982 ÖVP/SPÖ/De Grønne
Salzburg Salzburg 529 000 89 % 7 154 SPÖ/ÖVP
Steiermark Graz 1 200 000 95 % 16 392 SPÖ/ÖVP
Tirol Innsbruck 698 000 91 % 12 648 ÖVP/SPÖ
Vorarlberg Bregenz 364 000 86 % 2 601 ÖVP
Wien Wien 1 660 000 75 % 415 SPÖ/De Grønne
Østerrike Wien 8 280 000 89 % 83 871 SPÖ/ÖVP

Østerrike-Ungarn (Cisleithanias kronland)[rediger | rediger kilde]

Etter omorganiseringen av det østerrikske keiserriket i 1867 fikk den ungarske riksdelen (Transleithania) større selvstendighet. Den østerrikske riksdelen (Cisleithania) bestod av femten såkalte Kronländer («kronland»). Selv om disse ikke var autonome, hadde mange av disse rettslige særtrekk og var derfor heller ikke rene forvaltningsdistrikter.

Østerrikes kronland før første verdenskrig var:

Delstat Hovedstad Innbyggere Areal Statsform
(antall 1910) (derav tyskspråklig) (km²)
Böhmen Prag (Praha) 6 770 000 37 % 51 948 kongerike
Bukovina Czernowitz (Tsjernivtsi) 800 000 21 % 10 442 hertugdømme
Dalmatia Zadar 646 000 0 % 12 833 kongerike
Galicia og Lodomeria Lemberg (Lviv) 8 030 000 1 % 78 493 kongerike
Kärnten Klagenfurt 396 000 79 % 10 327 hertugdømme
Krain Laibach (Ljubljana) 526 000 5 % 9 955 hertugdømme
Küstenland Triest (Trieste) 895 000 3 % 7 969 fyrste- og markgrevskap
Mähren Brünn (Brno) 2 620 000 28 % 22 222 markgrevskap
Österreich ob der Enns Linz 853 000 96 % 11 982 erkehertugdømme
Österreich under der Enns Wien 3 530 000 100 % 19 822 erkehertugdømme
Salzburg Salzburg 215 000 100 % 7 154 hertugdømme
Schlesien Troppau (Opava) 757 000 45 % 5 147 hertugdømme
Steiermark Graz 1 440 000 71 % 22 426 hertugdømme
Tirol Innsbruck 946 000 57 % 26 254 fyrstegrevskap
Vorarlberg Bregenz 145 000 95 % 2 601 grevskap
Cisleithania Wien 28 600 000 37 % 300 000 keiserrike
Kroatia og Slavonia Agram (Zagreb) 2 620 000 0 % 42 534 kongerike
Ungarn Budapest 18 300 000 8 % 282 297 kongerike
Transleithania Budapest 20 900 000 8 % 325 000
Bosnia-Hercegovina Sarajevo 1 930 000 0 % 51 082 annektert område
Østerrike-Ungarn Wien 51 400 000 23 % 675 000 dobbeltmonarki