Leopard 2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leopard 2A6M
Leopard 2 A6M.JPG
Mannskap 4
Tekniske data
Lengde 7 700 mm
Bredde 3 700 mm
Høyde 3 000 mm
Toppfart 72 km/t
Motor V12 Bi-turbo Multifuel
Motoreffekt 1 104 kW 1 500 hk
Drivverk Belter
Hjuloppheng Torsjonsstaver
Bakkeklaring 300 mm
Vekt 62 000 kg
Maks grøftbredde 3 000 mm
Maks vadedybde 2 250 mm
Vertikalt hinder 1 100 mm
Klatrehelling 60 %
Sidehelling 30 %
Rekkevidde 500 km
Annet
Hovedbestykning 120 mm L55 glattboret kanon
Annen bestykning 2 × 7.62 mm MG-3/FN MAG
Pansring 920–940 mm mot kinetisk ammunisjon i tårnfront

Leopard 2 er en tysk stridsvogn med 120 mm kanon, produsert av Krauss-Maffei Wegmann (KMW) i München og Maschinenbau Kiel (MaK), i Kiel, Tyskland. Den er etterfølgeren til Leopard 1.

Den norske hæren opererer i 2005 52 Leopard 2A4 kjøpt inn brukt fra Nederland.[1] De norske vognene er utstyrt med maskingeværet FN MAG som sekunderbevæpning.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Leopard 2 kan spores tilbake til et prosjekt startet på 1960-tallet. På denne tiden jobbet USA og Tyskland fremdeles sammen på MBT-70-programmet, så Tyskland kunne ikke i følge kontrakten selv ha et nasjonalt stridsvognprogram. Da Leopard 1 kom i tjeneste i 1965 fikk Porsche en kontrakt for å forbedre vognen opp til MBT/PKz-70-standard. Da MBT-70-samarbeidet begynte å gå trått tok den tyske regjeringen og fortsatte i denne løypa, etter hvert kalt Keiler (tysk: villsvin).

Krauss-Maffei ble hovedleverandør for det nye prosjektet, med Wegmann som underleverandør av tårn og Porsche som underleverandør av chassis. De første to prototypene, kalt ET 01 og ET 02, kom i 1969 og 1970. Da MBT-70-prosjektet ble skrinlagt forsøkte det tyske forsvarets innkjøpsorganisasjon å integrere komponenter fra dette prosjektet inn i Keiler, men det kom aldri så langt som til prototypstadiet.

Da erfaringene fra Yom Kippur-krigen ble kjent, mente analytikere at mye kraftigere pansring var nødvendig. Prosjektet ble oppgradert noen vektklasser for å tillate dette.

Leopard 2 ble produsert fra 1979 og er i bruk i Østerrike, Danmark, Tyskland, Nederland, Norge, Spania, Sveits, Finland, Polen, Canada, Hellas og Sverige. Finland, Polen, Canada og Sverige har kjøpt brukte tyske Leopard 2A4. Dessuten har Hellas, Spania, Canada, Nederland og Tyskland gått til innkjøp av nye Leopard 2A6. Försvarsmakten (det svenske forsvaret) har 160 Leopard 2A4 (stridsvagn 121) og 120 modifiserte Leopard 2A5 (stridsvagn 122 / 122B), stridsvagn 121-vognene er nå i møllpose.

Teknisk[rediger | rediger kilde]

Leopard 2 har et mannskap på fire. Vognføreren sitter framme i skroget på høyre side. Skytteren og vognkommandøren sitter i høyre side av tårnet, og laderen på venstre side.

Pansringen har blitt oppgradert flere ganger i løpet av tjenesten, og består på tårnet av en spesiell løsning med flere lag. Denne pansringen er spesielt effektiv mot hulladninger.

Leopard 2 har såkalt "Hunter-Killer"-kapasitet. Dette vil si at vognkommandøren har sitt eget uavhengige, gyrostabiliserte panoramaperiskop. Med dette periskopet kan han observere etter andre mål mens skytteren beskyter sitt opprinnelige mål. Idet vognkommandøren har funnet et nytt mål, legger han sitt siktekors over målet, og trykker så på en bryter som dreier tårnet mot hans mål. Han kan da velge å overføre målet til skytteren, eller å beskyte målet selv.

På Leopard 2A4 kalles dette periskopet PERI, og har kun en optisk kanal med 2 og 8 gangers forstørrelse. Fra og med A5 og oppover er PERI erstattet med TIM, som også har et termisk kamera og en laser avstandsmålet. TIM er også flyttet bak vognkommandørens luke for å bedre vognkommandørens utsyn når han har hodet over luka. Både PERI og TIM er dreibare 360 grader.

Leopard 2 tom. A5 har en 120 mm L44 fra Rheinmetall, A6 har en L55 kanon fra samme produsent. L44 var den kraftigste stridsvognkanonen i tjeneste da Leopard 2 kom i tjeneste i 1979.

Motoren er en MTU MB 873 Ka-501 vannkjølt 47,6 liter V12 dieselmotor med turbo som yter 1 104 kW (1 500 hk) ved 2 600 omdreininger i minuttet. Drivstofforbruket er ca 30 l/mil på vei og 50 l/mil i terreng. Vogna har drivstoffkapasitet på 1 200 liter og 24 volts elektrisk system. Girkassen er en autmatisk Renk HSWL 354 med fire gir framover og to bakover.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Leopard 2 i tjeneste i Østerrike.
Leopard 2A4
Produsert mellom 1985 og 1992, med vesentlige forbedringer på ildledning og brannslukking. Et bedre pansret tårn med titan- og wolfram-legeringer kom også på denne modellen, som ble tatt i utstrakt bruk.
Leopard 2A5
Med vektbesparende hult panser for å virke mot hulladninger. Også bedre siktemidler og større utvalg ammunisjon for kanonen.
Leopard 2A6
120 mm L55 glattboret kanon produsert av Rheinmetall GmbH
Leopard 2A5
120 mm L44 glattboret kanon produsert av Rheinmetall GmbH
Leopard 2(S) (Strv 122)
Svensk variant for den svenske hæren. Oppgradert Leopard 2A5. Har oppgradert kommando- og kontrollsystemene og ny passiv pansring. Et visst antall Strv 122 har blitt oppgradert til Strv122b, oppgraderingen innebærer bl.a. bedre beskyttelse mot stridsvognsminer.
Pz87
Sveitsisk variant for den sveitsiske hæren, basert på A4. Sveitsikproduserte løsninger for mitraljøse og radio. Forbedret ABC-beskyttelse.
Leopard 2 PSO
PSO står for Peace Support Operations, altså fredsbevarende oppdrag. Tilpasninger inkluderer bedre pansring, to våpenstasjoner på tårntaket, søkelys og annet.
Leopard 2 A7+
Et konsept lansert på våpenmessen Eurosatory 2010. Forbedringer inkluderer bedre pansring og sensorer, samt en fjernstyrt våpenstasjon (Krauss-Maffei FLW 200) på tårntaket. 50 tyske vogner skal oppgraderes til denne standarden.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Leopard 2 – bilder, video eller lyd