Tolvtonemusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Arnold Schönberg, skaperen av tolvtonemusikken

Tolvtonemusikk eller dodekafoni er en musikkretning som ble grunnlagt av Arnold Schönberg på begynnelsen av 1900-tallet og er en del av den såkalte atonale musikken. Den ble videre utviklet av Schönbergs elever, i første rekke Alban Berg og Anton Webern i det som ble kalt Den andre wienerskole.

Tolvtonemusikken er i sin natur egentlig ikke en egen retning eller stil, som eksempelvis ekspresjonismen, men heller en musikalisk teknikk, tolvtoneteknikken. Grunnlaget i denne teknikken er sekvensen eller toneraden, som er en serie av toner hvor alle den kromatiske skalaens tolv toner inngår en gang. I den mest ortodokse tolvtonesmusikken bygges deretter resten av stykket, harmonier og melodier, opp med ulike transformeringer av denne sekvensen som byggesteiner.

Da tolvtonemusikken første gang ble introdusert for publikum, fikk den svært tilbakeholden reaksjon, og de første utøvere fikk mye kritikk. Men etter hvert møtte denne musikkretningen større forståelse, og tolvtonemusikken har blitt en del av den teoretiske grunnlaget for moderne klassisk musikk.

I Norge har særlig Fartein Valen vært en eksponent for denne musikkretningen, men også andre, som for eksempel Antonio Bibalo, Gunnar Sønstevold og Finn Mortensen har skapt musikk innen denne retningen.