Ludwig Wittgenstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Ludwig Wittgenstein mens han var på Trinity College, Cambridge i 1930-årene

Ludwig Josef Johann Wittgenstein (født 26. april 1889 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 29. april 1951 i Cambridge i England) var en østerriksk filosof som kom fra en rik jødisk familie, og først og fremst hadde sitt virke i Cambridge.

Han blir ofte karakterisert som en av forrige århundres største filosofer, først og fremst på grunn av hans banebrytende språkfilosofi og Sinnets filosofi. I enkelte kretser er han tilnærmet helgenforklart, og Wittgensteinstudier og -utgivelser er i dag en egen filosofisk genre. Andre har stått mer likegyldige eller kritiske overfor hans idéer og personlighet.

Innhold

[rediger] Bakgrunn

Ludwig (nederst til høyre) med sine søsken på slutten av 1890-årene
En av musikkrommene i Palais Wittgenstein, familiens viktigste bolig i Wien

Ludwig Wittgenstein var sønn av den rike stålprodusenten Karl Wittgenstein, og kom fra en av de rikeste og mest prominente familiene i Østerrike-Ungarn. Etter å ha gått realskole i Linz (samtidig med Adolf Hitler, som var født seks dager tidligere), reiste Wittgenstein til den daværende Technische Hochschule i Berlin, der han utdannet seg til ingeniør. Etter hvert ble han stadig mer interessert i matematiske grunnlagsproblemer og logikk. Dette var i takt med sterke tendenser i tidens filosofi, for eksempel hos tenkere som Gottlob Frege, Edmund Husserl og ikke minst Bertrand Russell, som Wittgenstein tok kontakt med i Cambridge i 1911. Russell erkjente umiddelbart Wittgensteins begavelse, men første verdenskrig kom imellom. Wittgenstein tvilte aldri på at England kom til å vinne krigen: «Den beste rasen i verden kan ikke tape. Vi derimot kan tape, og vil tape.» [1]

[rediger] Første verdenskrig

Wittgenstein meldte seg likevel frivillig til å slåss på østerriksk side, og avlyste den planlagte sommerferien med David Pinsent, den engelske gutten han elsket. Han mente selv han var en feig natur, og for å bekjempe feigheten tok han på seg flere meget farlige oppdrag. Pinsent ble vraket ved sesjon, men fikk jobb som testpilot og omkom i en flyulykke. Wittgenstein ble tildelt en medalje etter å ha slåss mot britene på Asiago-platået, men var så ute av seg ved meldingen om Pinsents død at han i flere uker overveide selvmord. Wittgenstein var løytnant i fjellartilleriet på den italienske fronten da han overgav seg til den italienske hæren som hadde gjenerobret Trento. Østerrikerne trodde de ville få reise hjem om de la ned sine våpen. I stedet ble den italienske hæren sittende med flere hundre tusen fanger de knapt kunne fø og skaffe tak over hodet. [2]

Mens Wittgenstein etter krigen var krigsfange i Italia, sendte han en tekst til Russell som denne fikk publisert under tittelen Tractatus logico-philosophicus (kokette titler var gjengs i filosofi på den tiden!) i 1921, som dannet grunnlag for hans senere berømmelse. Manuskriptet var et resultat av hans grubling gjennom fire krigsår, og dedisert til David Pinsent. En av konklusjonene i boken var at filosofi representerte en meningsløs aktivitet, og Wittgenstein ga bort sine penger og viet seg til et enkelt liv blant vanlige mennesker, et relativt mislykket forsøk på autentisitet.

[rediger] Filosofi

Ludwig Wittgensteins gravsted ved Ascension Parish Burial Ground i Cambridge

Tankene hans hadde imidlertid et visst nedslag innen den såkalte Wienerkretsen, og Wittgenstein lot seg etter hvert lokke tilbake til filosofien. I 1929 var han på ny i Cambridge, hvor han etter hvert fikk en lederrolle i en krets av unge, begavede intellektuelle og filosofer. I 1939 ble han professor, men brukte sin tid under andre verdenskrig til frivillig humanitært arbeid.

Selv om Wittgenstein hadde et forhold til Marguerite Respinger, var han mest knyttet til unge menn. William Warren Bartley skrev i sin biografi om Wittgenstein at han var aktiv homoseksuell og hadde tilfeldig omgang med menn i Prater-parken i Wien.[3] Wittgenstein hadde langvarige forhold til vennen David Pinsent, og i Cambridge med Francis Skinner og muligens Ben Richards.

Senere skrev han sitt andre store verk Filosofiske undersøkelser som langt på vei er en kritikk av Tractatus. Dette verket har fokus på språkets komplekse logiske strukturer, og reiser spørsmål som: Hvordan kan vi ha et språk? Er privat språk mulig? Dette er en ganske «streng» tekst som kort (og muligens urettferdig) beskrevet handler om at alle meningsfulle påstander i verden kan skrives tilbake til en logisk struktur. Store deler av dette verket skrev han i en liten, selvbygd hytte i Skjolden som nå dessverre er revet.

I 1947 frasa han seg professoratet, men døde allerede i 1951 av prostatakreft etter en lengre tids sykdom. Verket Filosofiske undersøkelser ble dermed ikke publisert før etter hans død, i likhet med alt annet han skrev etter Tractatus.

Wittgensteins arbeid har først og fremst hatt betydning for den analytiske filosofitradisjonen. Han uttrykte sin filosofi like mye gjennom sin livsform som sine populære forelesninger.

[rediger] Referanser

  1. ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 102), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37850-6
  2. ^ Nicolas Best: Den største dagen (s. 101-2)
  3. ^ Bartley, p. 160

[rediger] Se også

[rediger] Litteratur (utvalg)

[rediger] På norsk

[rediger] På engelsk

  • Bartley, William Warren (1985), Wittgenstein, La Salle, Ill.: Open Court, ISBN
  • Brockhaus, Richard R. (1990), Pulling Up the Ladder: The Metaphysical Roots of Wittgenstein's Tractatus Logico-Philosophicus, La Salle, Ill.: Open Court, ISBN Utforsker den kontinentale innflytelsen på Wittgenstein, ofte oversett av mer tradisjonelle analytiske arbeider.
  • Drury, Maurice O'Connor (1973), The Danger of Words and Writings on Wittgenstein, Routledge and Kegan Paul, ISBN En samling av Drury's skrifter om Wittgenstein, redigert og introdusert av David Berman, Michael Fitzgerald og John Hayes.
  • Edmonds, David og Eidinow, John (2001), Wittgenstein's Poker, New York: Ecco Gjennomgang av opprinnelsen til konflikten mellom Karl Popper og Wittgenstein, fokusert på hendelser som førte til deres volatile første encounter på 1946 Cambridge møtet.
  • Fonteneau, Françoise : L’éthique du silence. Wittgenstein et Lacan. Paris : Seuil. 1999
  • Glock, Hans-Johann (1996), A Wittgenstein Dictionary, Oxford, UK; Cambridge, Mass.: Blackwell Reference, ISBN
  • Grayling, A. C. (2001), Wittgenstein: A Very Short Introduction, Oxford: Oxford University Press, ISBN En introduksjon for den ikke-spesialist leser.
  • Guetti, James (1993), Wittgenstein and the Grammar of Literary Experience, University of Georgia Press, ISBN -X
  • Hacker, P. M. S. (1986), Insight and Illusion: Themes in the Philosophy of Wittgenstein, Oxford: Clarendon Press, ISBN
  • Hacker, P. M. S. (1996), Wittgenstein's Place in Twentieth Century Analytic Philosophy, Oxford, UK; Cambridge, Mass.: Blackwell Reference, ISBN En analyse av forholdet mellom Wittgenstein's tenkning kontra Frege, Russell og Wien-sirkelen.
  • Harré, Rom og Tissaw, Michael A. (2005), Wittgenstein and Psychology: A Practical Guide, Burlington, Vt.: Ashgate Blikk på praktisk bruk av Wittgenstein's senere teorier i en hands-on psykologisk kontekst.
  • Kitching, Gavin (2003), Wittgenstein and Society: Essays in Conceptual Puzzlement, Burlington, Vt.: Ashgate, ISBN -X
  • Leitner, Bernhard (1973), The Architecture of Ludwig Wittgenstein: A Documentation, Halifax: Press of the Nova Scotia College of Art and Design, ISBN
  • Malcolm, Norman (1958), Ludwig Wittgenstein: A Memoir, London, New York: Oxford University Press, ISBN Et portrett av noen som kjente Wittgenstein godt.
  • McGuiness, Brian (1988), Young Ludwig: Wittgenstein's Life,, Oxford: Clarendon Press, ISBN
  • Monk, Ray (2005), How To Read Wittgenstein, New York: Norton, ISBN -X På bakgrunn av nøkkeltekster fra Wittgenstein's skrifter gir forfatteren innsikt i hvordan hans filosofi kan tolkes.
  • Monk, Ray (1990), Ludwig Wittgenstein: The Duty of Genius, New York: Free Press, Maxwell Macmillan International, ISBN En biografi som også forsøker å forklare hans filosofi.
  • Schulte, Joachim og trans. William H. Brenner and John F. Holley (1992), Wittgenstein: An Introduction, Albany: State University of New York Press, ISBN -X En konsis introduksjon til Wittgenstein's filosofi belyst med passasjer fra hans arbeid.
  • Sterrett, Susan G. (2005), Wittgenstein Flies a Kite: A Story of Models of Wings and Models of the World, New York: Pi Press, ISBN Tilgjengelig studie av tidlige år frem til skriving av Tractatus, i tillegg til historie av flukt, vitenskap og teknologi med logikk og filosofi.

For en dypere exegesis av Wittgenstein's senere arbeid, se 4-volum analytisk kommentar av P.M.S. Hacker, volum 1 og 2 ko-redigert med G. P. Baker:

  1. 1980, Wittgenstein: Understanding and Meaning, ISBN
  2. 1985, Wittgenstein: Rules, Grammar, and Necessity, ISBN
  3. 1990, Wittgenstein: Meaning and Mind, ISBN
  4. 1996, Wittgenstein: Mind and Will, ISBN

[rediger] Bibliografi

  • The Jew of Linzav Kimberley Cornish fremsetter den kontroversielle hypotesen at Hitlers antisemittisme oppsto pga hans aversjon mot Wittgenstein, og at Wittgenstein var sovjetagent som rekrutterte The Cambridge Five.
  • E. L. Doctorow forestiller seg et motsetningsforhold mellom Wittgenstein og Einstein i kapitler av novellen City of God, med Wittgenstein som modellfigur.
  • Avant-garde filmmaker Derek Jarman directed Wittgenstein (film) (1993). The script and the original treatment by Terry Eagleton have been published as a book by the British Film Institute.
  • For an extensive account of Wittgenstein's design of the house for his sister in Vienna see the book Ludwig Wittgenstein, Architect by Paul Wijdeveld, MIT Press, 1994. For a discussion of the connection between Wittgenstein's architecture and his philosophy see Kari Jormakka, "The Fifth Wittgenstein", Datutop 24, 2004.
  • The life of Wittgenstein has been recreated in a novel, The World as I Found It by Bruce Duffy (1997).
  • The famous non-meeting between Wittgenstein and Karl Popper has been described in the book Wittgenstein's Poker. The Story of a Ten-Minute Argument Between Two Great Philosophers, by David Edmonds and John Eidenow (2002).
  • Feminist Interpretations of Ludwig Wittgenstein, edited by Naomi Scheman and Peg O'Connor, offers a look at Wittgenstein's philosophies through a feminist perspective. ISBN 0-271-02198-5
  • Oppression and Responsibility by Peg O'Connor is considered an Wittgensteinian approach to social practice and moral theory.

[rediger] Eksterne lenker

Mal:Wikisource author

Wikiquote Wikiquote: Ludwig Wittgenstein – sitater


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Ludwig_Wittgenstein»
Personlige verktøy
Opprett en bok