Deutschösterreich

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deutschösterreich (1918-1919) - Østerrikes nåværende grenser markert med rød strek

Deutschösterreich eller Deutsch-Österreich (norsk: Tysk-Østerrike) var opprinnelig det uoffisielle navnet på de tysktalende områdene av Cisleithania, den østerrikske delen av dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn. Da dette brøt sammen ved avslutningen av første verdenskrig, ble republikken utropt 12. november 1918 med sosialdemokraten Karl Renner som statskansler. Republikken hadde som mål at de tysktalende områder skulle slås sammen med Tyskland. Området hadde en befolkning på ca, 10,4 millioner.

10. september 1919 underskrev Karl Renner Saint-Germain-traktaten, hvor det framtidige Østerrike ble redusert gjennom avståelser av områder til Tsjekkoslovakia, Ungarn, Jugoslavia og Italia. Traktaten hindret også en sammenslåing med Tyskland. Videre ble statens navn fastsatt til Østerrike, samtidig som dette ble folkerettslig anerkjent.

Kart som viser områder med tysk-språklig befolkning (rosa) i det vestlige Østerrike-Ungarn i 1911

Provinsene og andre områder

1. Oberösterreich (inkludert Krummau i Sydböhmen) hadde et areal på 15 162 kvadratkilometer og hovedstaden var Linz. Befolkningen var på 1,03 millioner derav 99,7% tyskere og 0,2% tsjekkere.

2. Niederösterreich (inkludert kretsen Znaim i Sydmähren) hadde et areal på 22 048 kvadratkilometer og hovedstaden var Wien. Befolkningen var på 2,72 millioner derav 95,5% tyskere og 0,1% tsjekkere.

3. Deutschböhmen (med byene Eger, Karlsbad, Aussig an der Elbe og Reichenberg) hadde et areal på 14 496 kvadratkilometer og hovedstaden var Reichenberg. Befolkningen var på 2,23 millioner derav 2,07 millioner tyskere og 116 275 tsjekkere.

4. Sudetenland eller søsterprovinsen til Deutschböhmen ((Nordøst-Böhmen, Nord-Mähren og Østerriksk Schlesien) hadde et areal på 6 534 kvadratkilometer og hovedstaden var Troppau. Befolkningen var på 678 880 derav 643 804 tyskere, 25 028 tsjekkere og 5 200 polakkere.

5. Steiermark (inkludert Marburg an der Drau i dagens Slovenia) i hadde et areal på 22 426 kvadratkilometer og hovedstaden var Graz. Befolkningen var på 1,44 millioner derav 70,5% tyskere og 29,5% slovenere.

6. Salzburg hadde et areal på 7 153 kvadratkilometer og hovedstaden var Salzburg. Befolkningen var på 214 997 derav 99,7% tyskere.

7. Kärnten (inklusive Kanaldalen i dagens Slovenia) hadde et areal på 10 327 kvadratkilometer og hovedstaden var Klagenfurt. Befolkningen var på 394 735 derav 78,6% tyskere og 21,4% slovenere.

8. Tirol (inklusive Syd-Tirol, men uten Trentino) hadde et areal på 20 047 kvadratkilometer og hovedstaden var Innsbruck. Befolkningen var på 1,09 millioner derav 839 000 tyskere, 120 000 ladinere og 3 000 italienere.

9. Vorarlberg som også var den minste provinsen hadde et areal på 2 602 kvadratkilometer og hovedstaden var Bregenz. Befolkningen var på 145 794 derav 95% tyskere og 5% italienere.

10. Enklavene Iglau med et ett areal på 1 199,32 kvadratkilometer, Olmutz og Brünn som var tyskspråklige øyer innen det tsjekkiske området.