Franz Liszt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Franz Liszt. Portrett av Ary Scheffer, 1837.
Liszt noen måneder før hans død. Fotografi av Nadar.

Franz Liszt, ungarsk: Liszt Ferenc (født 22. oktober 1811, død 31. juli 1886) var en ungarsk pianovirtuos og komponist.

Liszt ble født i Raiding i Østerrike-Ungarn som sønn av en ungarsk far og en østerriksk mor, men studerte og spilte i Wien og Paris, og reiste stort sett rundt i Europa og ga konserter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Liszts virtuositet var gjenstand for beundring hos både komponister og pianister gjennom hele Europa, og han var spesielt respektert for sine spektakulære pianotranskripsjoner av samtidige operaer og symfonier. Disse gjorde det mulig å høre denne musikken til en atskillig lavere pris enn tidligere, noe som bidro til å øke deres utbredelse. Hans store sjenerøsitet med både penger og tid ble også satt stor pris på.

Fra svært ung alder viste Liszt et utrolig talent, og spilte med letthet avanserte komposisjoner fra bladet. Hans første leksjoner ble gitt av faren, Adam Liszt. Lokale aristokrater la merke til det unge talentet og ga ham et stipend så han kunne reise til Wien med familien. Dette førte til at Liszt aldri lærte sitt morsmål ungarsk, noe han angret svært på i senere brev og dagbøker.

I Wien ble han undervist i klaverteknikk av Carl Czerny. Av Antonio Salieri lærte han improvisasjon. 13. april 1823 ga han en konsert, og det sies at 53 år gamle Beethoven ga ham et kyss for hans glimrende spill. Samme år forlot han Wien for å reise rundt og bli populær.

I Paris overvar Liszt en konsert med fiolinvirtuosen Nicolo Paganini. Dette skal ha motivert ham til å sette seg som mål å bli sin tids største pianist. Han var stort sett alene på sitt rom, og øvde ofte i over 10 timer daglig. I denne perioden skrev han blant annet sine 12 etyder (Douze Etudes d'execution Transcendante). Han tilbrakte tid med store samtidige komponister som Frederic Chopin, Robert Schumann og Richard Wagner, som hans datter etter hvert giftet seg med.

Fra 1835 til 1839 bodde Franz Liszt sammen med Marie d’Agoult, født Marie Catherine Sophie de Flavigny, bedre kjent under pseudonymet Daniel Stern. De fikk to døtre og en sønn. Datteren Cosima giftet seg senere med Richard Wagner.

I 1847 traff Liszt prinsesse Carolyne von Sayn-Wittgenstein, og de bodde sammen resten av hans liv. Prinsessen var forfatter, hvis et verk ble utgitt i 16 bind; hvert med over 1600 sider. Hennes omstendelige skrivestil hadde effekt på Liszt selv. Hans Chopin-biografi og den kronologiske analysen av sigøynermusikk han skrev (som senere skulle inspirere Béla Bartók) er begge skrevet i samme langtekkelige stil.

I 1848 sluttet Liszt å opptre offentlig ved pianoet og reiste til Weimar, Tyskland, hvor han befant seg fram til 1861. I denne perioden hadde han sitt virke som dirigent på konserter, og ved spesielle anledninger underviste han også flere pianister, skrev artikler om Berlioz og Wagner, og produserte orkester- og koralstykkene som hans omdømme som komponist hovedsakelig hviler på. Hans innsats på vegne av Wagner, som da var i eksil i Sveits, kulminerte med den første oppsetningen av Lohengrin i 1850.

Komposisjonene fra Weimar-perioden omfatter to pianokonserter, i Ess-dur og A-dur, Totentanz, Concerto pathetique for to pianoer, klaversonaten i Hm, diverse etyder, 15 ungarske rapsodier, 12 symfoniske dikt, Dante-symfonien, Faust-symfonien, den 13. salme for solotenor, kor og orkester, samt koret til Herders dramatiske scener Prometheus, og Graner Fest Messe.

Liszt dro til Roma i 1861, og ble tatt opp i fransiskanerordenen i 1865. Fra 1869 og utover fordelte Liszt sin tid mellom Roma og Weimar, hvor han under sommermånedene, uten å ta betalt, fortsatte å undervise. Fra 1876 til hans død i Bayreuth i Tyskland i 1886, underviste han i flere måneder ved det ungarske konservatoriet i Budapest.

Franz Liszts liv i fire faser; som gutt, ungdom, voksen og som gammel mann.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]