Transhumans
Transhumans (fra latin trans-, «over, den andre siden», og humus, «jord»)[1] er en betegnelse for sesongmessig flytting med bufe fra ett område til et annet mellom faste sommer- og vinterbeite. Hensikten er å utnytte beite som varierer med årstidene, høyde over havet eller vanntilgang, eller for å unngå sykdommer. Transhumans finnes i alle verdensdeler.
I fjellregioner (vertikal transhumans) innebærer det bevegelse mellom høyere beitemark om sommeren og lavere daler om vinteren. Gjetere har et faste hjem, vanligvis i daler. Vanligvis er det bare flokkene som reiser, med et visst antall mennesker som er nødvendig for å stelle dem, mens hovedbefolkningen forblir på basen. I motsetning til dette er horisontal transhumans mer utsatt for å bli forstyrret av klimatiske, økonomiske eller politiske endringer.[2]
Transhumans skiller seg fra nomadisme ved at man har noen lunde fast bosted i tilknytning til rutene for flytting, men overgangen er glidende. Det norske seterbruket er eksempel på en svært bosatt form for transhumans.[3]
Transhumans var blant annet vanlig i mediterrane områder, blant annet i Alpenes sørside, i de spanske fjellene og i Atlasfjellene. På grunn av lite nedbør er det her sommerbeitene som er den begrensende faktoren for febestanden. Transhumans kan drives med tamsau av betalte gjetere, mens bøndene (bufeets eiere) driver jordbruk i nærheten av den permanente bosetningen. I dag har driftsformen blitt sjeldnere og er stort sett erstattet av ekstensiv sauehold uten gjeting, og med lastebiltransport til sommerbeitene.
Det kan være store avstander mellom de ulike beiteområdene, og tildels kan de ligge i forskjellige land. Bønder fra Bergamo-Alpene (Nord-Italia) har f.eks. helt frem til 1900-tallet brukt fjellbeiter i Engadin (Sveits), mens sydfranske bønder benyttet beiter i Piemonte.
Det fins ulike overgangsformer:
- I Vogesene overvintret bufeet (kyr i dette tilfellet) i fjøs, men både sommerbeitene og fjøsene lå på fjellet. Gårdene lå på Vogesenes østside og dermed faktisk nærmere sommerbeitene (på og rundt åsryggen) enn fjøsene (som lå på høydedragets vestside). Dette systemet varte frem til slutten av 1800-tallet.
- I de bayerske For-Alpene er det nå enkelte bønder som frakter kyrne sine per lastebil til sommerbeiter i Alpene. Fenomenet er forholdsvis nytt og benytter seg av fjellbeiter som tidligere var setre, men som har blitt lagt ned. Her er det de store avstandene mellom gård og fjellbeite som minner mer om transhumans enn om seterdrift.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «trans-», «transhumans», NAOB
- ^ Blench, Roger (17. mai 2001): «'You can't go home again' – Pastoralism in the new millennium» (PDF). London: Overseas Development Institute. s. 12. Arkivert fra originalen (PDF) 1. februar 2012.
- ^ Bojer, Hilde, et al, red. (1987): Norsk samfunnsleksikon, Oslo: Pax forlag, ISBN 8253014198; s. 429
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Transhumance – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
