Aking

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aking er en relativt lite utbredt idrett i Norge. I Norge er idretten organisert under Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité, i særforbundet Norges Ake-, Bob- og Skeletonforbund.

Aking som idrett foregår ved at man ligger på en spesialkjelke, kalt rodel, og aker nedover en islagt bane.

Barneaking foregikk og foregår fortsatt ved at en trekker med seg en kjelke eller et akebrett opp en bakke, og aker ned igjen. Før biltrafikken tetnet til, var det vanlig å bruke lengre strekninger av veinettet til aking. Barna varslet selv hverandre dersom det kom bil(er). På enkelte strekninger var det interessekonflikt mellom de som ville ha veien sandstrødd, og de som ville ake.

Aking som idrett deles igjen inn i naturbaneaking og kunstbaneaking.

I Norge har naturbaneaking tidligere vært mest utbredt. Banen består av en islagt vei, med vant rundt. Svingene er lite doserte, og man er avhengig av skarpe meier. Før krappe svinger vil man som regel bremse farten ved hjelp av kraftige pigger under skoene. Tidligere var det en rekke baner som ble islagt og preparert hver vinter, men nå er det kun Midstulia i Oslo som blir preparert.

Kunstbaneaking er den formen mange har sett på tv. Norges eneste bane finnes i Hunderfossen, og ble bygget i forbindelse med OLLillehammer. Her er alle svinger kraftig doserte og man vil derfor aldri bremse før svingene. Meiene er sløve, for å skape minst mulig motstand. Farten kan bli svært høy.

Skeleton er en variant av aking, hvor utøveren har hodet foran.

I Funchal, Madeira kan man ake på sleder som glir på vanlige brostein. Sledene er utstyrt med benker, og det følger med to mann med lange stenger som styrer ned noen nokså bratte gater fra endestasjonen på en av taubanene og ned til sentrum. Denne transportmåten er en gammel tradisjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første organiserte sammenkomsten for sporten fant sted i 1883 i Sveits. Det første verdensmesterskapet i sporten ble holdt i 1955 i Korketrekkeren, Oslo. Første gang sporten var med i OL var i 1964 i Innsbruck.