OPEC
| OPEC | |||||
|---|---|---|---|---|---|
OPECs flagg
|
|||||
|
|
|||||
| Type | Internasjonal organisasjon | ||||
| Stiftet | 14. september 1960 | ||||
| Hovedkontor | Wien, Østerrike | ||||
| President | Rostam Ghasemi | ||||
| Medlemmer | 12 nasjoner | ||||
| Nettside | www.opec.org | ||||
Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC) (Organization of the Petroleum Exporting Countries) er en internasjonal handelsorganisasjon bestående av oljeeksporterende land. OPEC ble stiftet den 14. september 1960 i Bagdad, Irak. Organisasjonen har siden 1965 hatt hovedkvarter i Wien, hvor medlemslandenes oljeministere har jevnlige møter. Mange ikke-medlemmer regner OPEC som et kartell.[1][2]
Hovedmålet til OPEC er i følge organisasjonens statutter å fastsette de beste metodene for å følge opp medlemmenes interesser, individuelt og kollektivt. Organisasjonen ønsker også å finne måter og metoder for å sikre prisstabiliteten i internasjonal oljeindustri i håp om å eliminere skadelige og unødvendige svingninger, alltid med fokus på interessene til de produserende nasjonene, for å sikre en jevn inntekt til de produserende landene, et effektivt og forutsigbart tilbud av olje og gass til det internasjonale samfunnet og en god avkastning for de som investerer i olje- og gassindustrien.[3]
Innhold |
Kritikk [rediger]
OPECs markedsinnflytelse har vært gjenstand for kritikk. Flere medlemmer advarte verden og forårsaket høy inflasjon i både I- og U-land da de benyttet oljeembargo i oljekrisen i 1973. OPECs evne til å kontrollere oljeprisen har avtatt noe siden, som følge av oljefunn utenfor OPEC og utviklingen av store oljereserver i Mexicogulfen og Nordsjøen, oppløsningen av Sovjetunionen, og markedsmodernisering. OPECs medlemsland kontrollerer fortsatt to tredeler av verdens oljereserver og (i 2005) 41,7% av produksjonen, noe som gir OPEC betydelig kontroll over det globale markedet. Den nest største gruppen av produsenter, medlemmene av OECD og De tidligere sovjetiske statene produserer henholdsvis 23,8% og 14,8% av verdens totale oljetilbud.[4] I august 2004 ble det kjent at OPEC hadde lite ubenyttet pumpekapasitet, noe som tilsier at kartellet var i ferd med å miste innflytelse over råoljeprisen.[trenger referanse]
Medlemsland [rediger]
OPEC har tolv medlemsland, seks i Midtøsten, fire i Afrika og to i Sør-Amerika.
| Medlemsstat | Medlem fra[5] | Råoljeproduksjon 2011 (tusen fat/dag)[6] |
Råoljereserve 2011 (millioner fat)[7] |
|---|---|---|---|
| 1969 | 1 162 | 12 200 | |
| 2007 | 1 618 | 10 500 | |
| 1967 | 2 565 | 97 800 | |
| 2007 | 500 | 8 200 | |
| 1960 | 3 576 | 154 600 | |
| 1960 | 2 653 | 141 400 | |
| 1960 | 2 659 | 101 500 | |
| 1962 | 490 | 48 000 | |
| 1971 | 1 975 | 37 200 | |
| 1961 | 734 | 25 400 | |
| 1960 | 9 311 | 265 400 | |
| 1960 | 2 881 | 297 600 |
- Potensielle medlemmer
Tidligere medlemsland [rediger]
| Land | Ble medlem | Forlot OPEC |
|---|---|---|
| 1975 | 1994 | |
| 1962 | 2009 |
Indonesia forlot OPEC i 2009 fordi landet sluttet å være en nettoeksportør av olje. Det kunne ikke lenger dekke sitt eget behov ettersom veksten i etterspørsel overgikk produksjonen. Situasjonen ble gjort verre på grunn av svak rettssikkerhet og korrupsjon som avskrekket utenlandske investorer fra å investere i nye brønner i Indonesia. I den senere tid har regjeringen økt de økonomiske insentivene for utenlandske bedrifter til å investere i leting og utvinning, men har sett seg tvunget til å importere stadig mer fra land som Iran, Saudi-Arabia og Kuwait. Indonesias avgang fra OPEC vil sannsynligvis ikke påvirke mengden av olje landet produserer eller importerer. Landets økende avhengighet av import viser seg stadig dyrere ettersom de globale prisene stiger.[9]
Bøker om emnet [rediger]
- The Prize: The Epic Quest for Oil, Money, and Power (1993), av Daniel Yergin
- The Politics of Oil-Producer Cooperation (2001)
- The Coming Oil Crisis (2004)
- Out of Gas: The End of the Age of Oil (2004)
- It's The Crude Dude (2004)
- Confessions of an Economic Hit Man (2005), av John Perkins
Referanser [rediger]
- ^ «Opec: The oil cartel», BBC News (på engelsk), 12. februar 2003. Besøkt 19. januar 2013
- ^ (2008). OPEC (engelsk). Library of Economics and Libert. Besøkt 19. januar 2013.
- ^ Chapter I, Article 2 of The Statute of the organization of the Petroleum Exporting Countries (as amended)
- ^ BP plc. "British Petroleum table of world oil production". Besøkt 18. juni 2007.
- ^ OPEC: Member countries (engelsk). Organization of the Petroleum Exporting Countries. Besøkt 6. oktober 2012.
- ^ Annual Statistical Bulletin 2012 (engelsk) (pdf) 30. OPEC. Besøkt 19. januar 2013.
- ^ OPEC Share of Crude Oil Reserves 2011 (engelsk). OPEC. Besøkt 19. januar 2013.
- ^ «OPEC to Step Up by New Members», Kommersant (på engelsk), 1. desember 2006. Besøkt 19. januar 2013
- ^ «Indonesia to withdraw from OPEC», BBC News (på engelsk), 2008-05-28.
Eksterne lenker [rediger]
|
|||||||