Erwin Schrödinger
| Erwin Schrödinger Erwin Rudolf Josef Alexander Schrödinger |
|||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Født | 12. august 1887 Wien, Østerrike |
||
| Død | 4. januar 1961 (73 år) Wien, Østerrike |
||
| Yrke | Fysiker | ||
| Nasjonalitet | Østerriksk | ||
| Religion | Luthersk | ||
| Institusjoner | Universität Breslau Universität Zürich Humboldt-Universität zu Berlin University of Oxford Universität Graz Dublin Institute for Advanced Studies Universität Gent |
||
| Alma mater | Universität Wien | ||
| Område | Fysikk | ||
| Akademisk veileder | Friedrich Hasenöhrl | ||
| Kjent for | Schrödingerligningen Schrödingers katt Schrödingermetoden Schrödingerfunksjonen Schrödingerbilde Schrödinger-Newton-ligninger Schrödingerfelt Kvantelogikk |
||
| Priser og utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (1933) Pour le Mérite |
||
 |
|||
 |
| Nobelprisen i fysikk 1933 |
Erwin Schrödinger (født 12. august 1887 i Wien, død 4. januar 1961 samme sted) var en østerriksk fysiker. Han ble professor i Stuttgart i 1920, Breslau i 1921, Zürich 1921–27, Berlin, Oxford 1933–36 og i Graz inntil 1938, da han emigrerte til Irland, der han virket ved det nyopprettede Institute for Advanced Studies i Dublin. I 1956 vendte han tilbake til Wien, der han ble Professor Emeritus i 1958.
Efter å ha arbeidet med statistisk termodynamikk og teorien for fargesynet, begynte Schrödinger å arbeide med atomteori. Idet han bygget videre på Louis de Broglies forestilling om materiebølger og bølge-partikkel dualisme, utviklet han i 1926 bølgemekanikken med midtpunkt i Schrödingerligningen, som står som en av formene for den ikke-relativistiske kvantemekanikken. («Abhandlung zur Wellenmechanik» 1927). Kort tid senere lykkes det ham å påvise den matematiske ekvivalensen av hans egne hypoteser med den matrisemekanikken som Werner Heisenberg hadde utviklet. Københavnerskolens tolkning av kvantemekanikken avviste Schrödinger, idet han holdt fast ved en realistisk oppfatning av kvantemekanikken. I et berømt tankeeksperiment, kjent som Schrödingers katt, illustrerte han paradokset at kvantemekanikken tillater at partikler eksisterer i superposisjoner, mens større ting som kjent ikke kan det.
Senere arbeidet han med problemstillinger innenfor relativistisk kvantemekanikk (bl.a. zitterbevegelsen), gravitasjonsteori og den enhetlige feltteorien. Ved siden av dette drev han med filosofiske spørsmål (bl.a. «Die Natur und die Griechen» og «Was ist ein Naturgesetz», 1962). Hans skrift «What is Life» fra 1946 hadde varig virkning på den senere molekylærbiologien. For sine bidrag til oppbyggingen av kvantemekanikken mottok han i 1933, sammen med P.A.M. Dirac Nobelprisen i fysikk. Schrödinger ble i 1956 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.
Verker: «Gesämtliche Abhandlungen» i 4 bind, 1984. Litteratur: W.T. Scott «E. Schroedinger. An introduction to his writings», Amherst, Massachusetts, 1967.
Eksterne lenker[rediger]
 |
Commons: Erwin Schrödinger – bilder, video eller lyd |
- (en) Nobelprisen i fysikk 1933 hos Nobelprize.org
- (en) Erwin Schrödinger hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1933
|
||||||||
