Saint-Germain-traktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Château de Saint-Germain-en-Laye hvor traktaten ble inngått

Saint-Germain-traktaten fastsatte etter første verdenskrig oppløsningen av Østerrike-Ungarn og betingelsene for den nye republikken Østerrike. Trianon-traktaten fastsatte vilkårene for Ungarn.

Den 2. september 1919 fikk den østerrikske delegasjonen til fredsforhandlingene etter første verdenskrig overlevert et traktatsforslag, som ble underskrevet 10. september på slottet Saint-Germain-en-Laye. Traktaten er én av de traktater, som ble underskrevet i Paris' forsteder, hvor fredstraktaten med Tyskland (Versailles-traktaten) er den mest kjente. Traktaten ble inngått mellom Østerrike og 27 allierte.

Hovedprinsippet er nasjonenes selvbestemmelse og beskyttelse av minoriteter.

I mai 1919 reiste en østerriksk delegasjon til Saint-Germain-en-Laye, men de fikk ikke delta aktivt i forhandlingene, men bare anledning til å levere inn skriftlige innlegg. Det østerriksk-ungarske keiserhuset Habsburg og Det tyske keiserrike ble utpekt som de eneste skyldige for krigen.

De viktigste bestemmelser i den 381 artikler lange fredstraktat var:

Med traktaten ble det dannet en stat med 6,5 millioner innbyggere, og både Østerrike og Ungarn pålagt harde betingelser og store krigsskadeerstatninger.

Saint-Germain-traktaten trådte formelt i kraft den 16. juli 1920, og oppløsningen av Østerrike-Ungarn fikk dermed en folkerettslig anerkjennelse.

Kilde[rediger | rediger kilde]

  • Willmott, H.P., Hobson, Rolf: Første verdenskrig. Innl. ved Richard Overy; overs. av Nils Petter Thuesen; tilrettelagt for norske forhold av Rolf Hobson, Oslo 2005, Damm forlag, ISBN 82-04-10174-0