Paragliding
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paragliding er en luftsport. Paraglideren er en videreutvikling av fallskjermen som fant sted på slutten 1980-tallet.
En paragliderpilot kan benytte termikk og laminær luftstrøm ved en åsside til å holde seg oppe. Piloten kan da fly i flere timer og legge bak seg en distanse på flere mil. Det er også utviklet motorer til å bruke på paraglidere.
I Norge og på verdensbasis er det konkurranser i paragliding. Enten akrobatikk- eller distanseflyging.
Norsk og Nordisk rekord i fri distanse med paraglider er 235,6 km, satt av Daniel Bjørkås 3. juli 2008.[1]
Verdensrekorden i fri distanse med paraglider er 461,6 km hvor Frank Brown, Marcelo Prieto og Rafael Monteiro Saladini deler rekorden, som ble satt på samme dag 14. november 2007 i Quixada - Duque, Brasil.
Paragliding er en del av Hang- og paragliderseksjonen i Norges Luftsportforbund. Alle som vil utøve paragliding lovlig i Norge må gjennomføre et kurs i regi av en tilsluttet paragliderklubb, og være medlem i Hang- og paragliderseksjonen ved Norges Luftsportforbund. Eller inneha tilsvarende sertifikat utstedt av organisasjoner tilknyttet CIVL og FAI.
[rediger] Utstyr
En paraglidervinge består av to lag tøymateriale knyttet sammen av internt støttende tøymateriale på en måte som gir paraglideren form som en rekke av celler. Ved å la de fleste cellene være åpne i forkant, og alle lukket i bakkant, vil innkommende luft skape skape et overtrykk inne i vingen og således opprettholde vingens form. Denne formen er en typisk vingeform.
Piloten er tilkoblet under vingen via et nettverk av liner med kaskadekoblinger. Linene kulminerer i to sett'raisere' (venstre og høyre). Raisere har typisk 4 sett med liner (A,B,C,D) i tillegg til bremseliner. Hver raiser har koblingspunkt hvor pilotens seletøy tilkobles ved bruk av karabiner.
Piloten er spent fast i seletøyet og kan bytte mellom sittende og stående posisjon som han selv ønsker. Moderne seletøy er designet for å være meget komfortable i sittende posisjon, og mange piloter mener det er som å sitte i en lenestol.
En reservefallskjerm er typisk knyttet til seletøyet.
Paraglidervinger har typisk et areal på 25-35 m2 med et vingespenn på 8-12 meter og veier 3-7 kg. Total vekt for vinge, seletøy, reservefallskerm instrument og hjelm er 12-18 kg.
Glidetallet for vinger tilpasset rekreasjonell bruk er typisk 8:1, mens moderne konkurransevinger kan ha et glidetall på 11:1. Til sammenligning har en fallskjerm typisk glidetall på 3:1. En hangglider har gjerne et glidetall på 15:1, mens noen seilfly kan oppnå glidetall opp mot 60:1. En Cessna 152 med motor på tomgang har et glidetall på 9:1.
En paraglider vil typisk steile ved ca 21 km/t, mens maks hastighet er gjerne rundt 52 km/t. For sikker flyging vil hastighetsintervallet være mindre.
Moderne paraglidervinger er laget av lufttette materiale som Porcher Sport og Gelvenor, med liner laget i Dyneema/Spectra eller Kevlar/Aramid.
Ved lagring og transport er vingen som oftest foldet inn i en ryggsekk sammen med seletøyet.
Tandemparaglidere er større enn vanligere paraglidere, og gjør det mulig å ta med en passasjer. Disse vingene har gjerne større trimhastighet, større indre trykk og noe høyere synkhastighet enn paraglidere beregnet for kun en person.
[rediger] Styring av paraglider
Bremser: Piloten holder håndtak i begge hender. Disse er koblet med linjer til vingens bakkant, en for hver side. Disse håndtakene kalles styrehåndtak, og er det primære verktøyet for for å kontrollere en paraglider. Bremsene benyttes til å justere hastighet, til å styre (kombinert med vektskift) og til å minimere hastighet ved landing.
Vektskift: Ved kurskorreksjon må piloten benytte vektskift i tillegg til manipulasjon av bremsene for å oppnå en effektiv sving. Vektskift kan og benyttes til begrenset kurskorreksjon når bremsene ikker tilgjengelig, eksempelvis når piloten utfører øvelsen 'store ører'.
Speed Bar: En fotkontrollert mekanisme som via seletøy er koblet til paragliderens forkant. Denne benyttes til å øke flyhastighet ved å senke paragliderens angrepsvinkel. Mekanismen benyttes dersom man ønsker større hastighet enn trimhastighet(bremser ubenyttet).
Ved å manipulere liner er det mulig å utøve ytterligere kontroll over en paraglider:
- Ved å trekke i de ytterste linene i vingens forkant kan man brette vingetippene inn under vinge. Denne øvelsen kalles 'store ører' og benyttes for å øke synkhastigheten.
- Liner i bakkant av vingen kan og manipuleres for å oppnå kurskorreksjon dersom bremseliner er ødelagt, eller på annet vis utilgjengelig.
- I en 'B-stall' trekkes linesett nummer 2 fra vingens forkant for å begrense vingens evne til å generere løft. Dette medfører økt synkhastighet.
[rediger] Referanser
- ^ (04.07.2008). Satt ny nordisk fridistanserekord i paragliding. Aftenposten.no. Besøkt 04.07.2008.
