Liste over Østerrikes presidenter

Østerrikes presidenter velges ved direkte valg for en periode på seks år. Presidenten er dermed den eneste representant for det føderale Østerrike, som blir valgt ved direkte valg. En president kan maksimalt sitte to sammenhengende perioder.

Historie[rediger | rediger kilde]

Presidentembedet ble innført etter første verdenskrig, da Østerrike ble republikk og den østerrikske presidenten ble derfor kalt Ersatzkaiser, erstatningskeiser.

Med forfatningen fra 1920 hadde presidenten en relativt svak stilling.^[1] Under påtrykk fra autoritære krefter ble vervet tillagt større makt ved forfatningsendringen i 1929.

Presidentens stilling ble etter den andre verdenskrigen og frigjøringen fra Tyskland formelt tilbakeført til den sterke posisjon fra 1929.^[1] I praksis har imidlertid presidentene i etterkrigstiden vært politisk mer tilbakeholdne og konsentrert seg om representative oppgaver.

Presidentene ble fra 1920 til 1945 valgt av Forbundsforsamlingen. Fra 1951 har de blitt valgt direkte av folket.

Liste[rediger | rediger kilde]

Republikken Tysk-Østerrike (1919) / Den første østerrikske republikk (1919–1934) / Ständestaat (1934–1938)[rediger | rediger kilde]

Deutschnationale Partei (DNP) Sozialdemokratische Arbeiterpartei Deutschösterreichs (SDAPDÖ) → Sozialistische Partei Österreichs (SPÖ) → Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) Christlichsoziale Partei (CSP) Uavhengig Vaterländische Front (VF) Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) Österreichische Volkspartei (ÖVP) Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ)

Bilde	Navn (født–død)	Embetstid	Parti	Valg	Merknad
Deutschösterreichischer Staatsrat: Staatsratsdirektorium (Det tysk-østerrikske statsrådet: Statsrådsdirektoriet)
	Franz Dinghofer ^[a] (1873–1956)	12. november 1918–4. mars 1919	DNP		Die Präsidenten der Nationalversammlung (Nasjonalforsamlingens presidenter)
	Karl Seitz (1869–1950)		SDAPDÖ
	Johann Nepomuk Hauser (1866–1927)		CSP
	Karl Renner (1870–1950)		SDAPDÖ		Staatskanzler
	Julius Sylvester (1855–1944)		DNP		Staatsnotar
Präsident der Konstituierenden Nationalversammlung (Den konstituerende nasjonalforsamlingens president)
	Anton David (1849–1924)	4. mars 1919–5. mars 1919	SDAPDÖ		Alderspresident
	Karl Seitz (1869–1950)	5. mars 1919–9. desember 1920	SDAPDÖ
Bundespräsident (Forbundspresident)
	Michael Hainisch (1858–1940)	9. desember 1920–10. desember 1928	Uavhengig	1920
	Michael Hainisch (1858–1940)	9. desember 1920–10. desember 1928	Uavhengig	1924
	Wilhelm Miklas (1872–1956)	10. desember 1928–13. mars 1938	CSP (til 1934)	1928
	Wilhelm Miklas (1872–1956)	10. desember 1928–13. mars 1938	Vaterländische Front (fra 1934)	1931
	Arthur Seyss-Inquart ^[b] (1892–1946)	13. mars 1938	NSDAP		Fungerende president Bundeskanzler (Forbundskansler)

Anschluss – Østerrike annektert av Nazi Tyskland (1938–1945)[rediger | rediger kilde]

Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP)

Bilde		Navn (født–død)	Embetstid	Parti
Reichsstatthalter (Riksstattholder)
		Arthur Seyss-Inquart (1892–1946)	15. mars 1938 – 30. april 1939	NSDAP

Den andre østerrikske republikk (1945–)[rediger | rediger kilde]

Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) Österreichische Volkspartei (ÖVP) Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ)

Bilde	Navn (født–død)	Embetstid	Parti	Valg	Merknad
Bundespräsident (Forbundspresident)
	Karl Renner (1870–1950)	20. desember 1945–31. desember 1950 (døde)	SPÖ	1945
	Leopold Figl (1902–1965)	31. desember 1950 – 21. juni 1951	ÖVP		Fungerende president Bundeskanzler (Forbundskansler)
	Theodor Körner (1873–1957)	21. juni 1951–4. januar 1957 (døde)	SPÖ	1951
	Julius Raab (1891–1964)	4. januar 1957–22. mai 1957	ÖVP		Fungerende president Bundeskanzler (Forbundskansler)
	Adolf Schärf (1890–1965)	22. mai 1957–28. februar 1965	SPÖ	1957
	Adolf Schärf (1890–1965)	22. mai 1957–28. februar 1965	SPÖ	1963
	Josef Klaus (1910–2001)	28. februar 1965–9. juni 1965	ÖVP		Fungerende president Bundeskanzler (Forbundskansler)
	Franz Jonas (1899–1974)	9. juni 1965–24. april 1974 (døde)	SPÖ	1965
	Franz Jonas (1899–1974)	9. juni 1965–24. april 1974 (døde)	SPÖ	1971
	Bruno Kreisky (1911–1990)	24. april 1974–8. juli 1974	SPÖ		Fungerende president Bundeskanzler (Forbundskansler)
	Rudolf Kirchschläger (1915–2000)	8. juli 1974–8. juli 1986	Uavhengig ^[c]	1974
	Rudolf Kirchschläger (1915–2000)	8. juli 1974–8. juli 1986	Uavhengig ^[c]	1980
	Kurt Waldheim (1918–2007)	8. juli 1986–8. juli 1992	Uavhengig ^[d]	1986
	Thomas Klestil (1932–2004)	8. juli 1992–6. juli 2004 (døde)	ÖVP	1992
	Thomas Klestil (1932–2004)	8. juli 1992–6. juli 2004 (døde)	Uavhengig ^[e]	1998
	Andreas Khol (1941–)	6. juli 2004–8. juli 2004	ÖVP		Präsidium des Nationalrates (Nasjonalrådets presidentskap) Khol var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
	Barbara Prammer (1954–2014)		SPÖ
	Thomas Prinzhorn (1943–)		FPÖ
	Heinz Fischer (1938–)	8. juli 2004–8. juli 2016	SPÖ	2004
	Heinz Fischer (1938–)	8. juli 2004–8. juli 2016	Uavhengig ^[f]	2010
	Doris Bures ^[g] (1962–)	8. juli 2016–26. januar 2017	SPÖ		Präsidium des Nationalrates (Nasjonalrådets presidentskap) Bures var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
	Karlheinz Kopf (1957–)		ÖVP
	Norbert Hofer (1971–)		FPÖ
	Alexander Van der Bellen (1944–)	26. januar 2017–	Uavhengig ^[h]	2016

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering

^ Formannsvervet roterte ukentlig.
^ Det var Arthur Seyss-Inquart i egenskap av fungerende forbundspresident som signerte Anschluss som lov.
^ Rudolf Kirschschläger ble nominert av Sozialdemokratische Partei Österreichs.
^ Kurt Waldheim ble nominert av Österreichische Volkspartei.
^ Klestil ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs, Österreichische Volkspartei og Freiheitliche Partei Österreichs.
^ Fischer ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs og Die Grünen – Die grüne Alternative.
^ Alexander van der Bellen skulle etter planen tas i ed som president 8. juli 2016. På grunn av Forfatningsdomstolens annullering av andre valgomgang overtok presidentskapet i Nasjonalrådet midlertidig presidentfullmaktene, da president Heinz Fischers periode hadde utløpt.
^ Van der Bellen ble støttet økonomisk av Die Grünen – Die grüne Alternative.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b «Bundespräsident.at: Aufgaben und Rechte». www.bundespraesident.at. Arkivert fra originalen 10. mai 2016. Besøkt 14. mai 2016.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
Historische Wahlergebnisse, österreichisches Innenministerium
Biographien österreichischer Bundespräsidenten und Kanzler

[2] Formannsvervet roterte ukentlig.

[3] Det var Arthur Seyss-Inquart i egenskap av fungerende forbundspresident som signerte Anschluss som lov.

[4] Rudolf Kirschschläger ble nominert av Sozialdemokratische Partei Österreichs.

[5] Kurt Waldheim ble nominert av Österreichische Volkspartei.

[6] Klestil ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs, Österreichische Volkspartei og Freiheitliche Partei Österreichs.

[7] Fischer ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs og Die Grünen – Die grüne Alternative.

[8] Alexander van der Bellen skulle etter planen tas i ed som president 8. juli 2016. På grunn av Forfatningsdomstolens annullering av andre valgomgang overtok presidentskapet i Nasjonalrådet midlertidig presidentfullmaktene, da president Heinz Fischers periode hadde utløpt.

[9] Van der Bellen ble støttet økonomisk av Die Grünen – Die grüne Alternative.

[:0-1] «Bundespräsident.at: Aufgaben und Rechte». www.bundespraesident.at. Arkivert fra originalen 10. mai 2016. Besøkt 14. mai 2016.

[1]

[a]

[b]

[c]

[d]

[e]

[f]

[g]

[h]