Kärnten

Kärnten
Land		Østerrike
Status		Delstat
Hovedstad		Klagenfurt
Areal		9536 km²
Befolkning		561 000 (2006)
Bef.tetthet		59 innb./km²
Høyder  – Høyeste:		3797 m (Großglockner)
Kärnten på Commons

Kärnten (slovensk Koroška) er den sørligste delstaten i Østerrike. Den grenser til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia samt til nabodelstatene Tirol, Salzburg og Steiermark. Kärntens regjeringssjef («Landeshauptmann») er Gerhard Dörfler (FPK). Kärntens politiske landskap er delt mellom FPK og de andre partiene, der sosialdemokratene er størst. Uwe Scheuch er partiformann for FPK.

Delstatens offisielle språk er tysk og slovensk (kalt «windisch» av den tysktalende befolkning). Den slovensktalende minoritet sør i staten er på om lag 14 000 morsmålsbrukere.

Etymologi

«Kärnten» er en fortysking av «Karantania», som igjen stammer fra keltisk, enten carant (venn, slektning) eller karanto (stein, klippe). Den første betydningen kan stamme fra en illyrisk bronsealderstamme som bodde her. Den andre tolkningen bruker ordstammen kar-, som blant annet finnes i navnene «Karnburg» og «Karavankene».

Symboler

Kärntens flagg er det eneste østerrikske delstatsflagget som har tre farger, og det eneste som er tredelt, eller mer presist, det er det eneste som ikke er todelt. Fargene er imidlertid ganske like de andre fargene: gult øverst, så rødt, så hvitt. Fargene er hentet fra det østerrikske flagget og gult fra delstatsvåpenet. Flagget er fra 1946, og er dermed det tredje eldste delstatsflagget etter Salzburg og Tirol

Våpenskjoldet er U-formet og delt vertikalt på midten. Den høyre del består av et sølvbånd på rød bakgrunn, noe som gir effekten at det ser ut som det østerrikske flagg (uten ørn). Det venstre er i gull med tre sorte gående løver med røde klør under hverandre. Der de to øverste løvene er rette, følger den nederste kurven på våpenskjoldet, og har dermed en stigende holdning. Over våpenskjoldet er det en hornet hjelm med rød og gul hjelmklede. Hjelmtegnet er en krone og to store horn som stiger godt opp over tronen og de har fem vannrette festeanordninger under hverandre, hver med tre hjerter. Til høyre (altså over sølvbåndet er hjertene røde, mens over de tre sorte løvene er hjertene sorte.

Kärnten har også en delstatshymne, «Kärntner Heimatlied».

Geografi

Wöhrtersee, Østerrikes største innsjø, ligger sentralt i Kärnten.

Käntern er sterkt dominert av de mange fjellkjedene som ligger rundt lavlandet, der vi finner de tettest bebodde byene. Blant fjellkjedene finner vi De karniske alpene og Karavankene i sør, som markerer grensen til Italia og Slovenia. I vest har vi fjellkjeden Hohe Tauern, der Großglockner, Østerrikes høyeste fjell, ligger. I nord har vi Gurktaleralpene.

Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt Drau med bielvene Gail, Möll og Isel. Wörthersee ved Klagenfurt er Østerrikes største innsjø. Ettersom Kärnten ligger et godt stykke fra havet, har delstaten innenlandsklima med kalde vintre og fuktige somre. Det er mye snø i fjellområdene i Kärnten.

Klagenfurt er delstatshovedstad og den største byen i området med ca. 95 000 innbyggere. Kärnten består av i overkant av 560 000 innbyggere (1. januar 2011). Kärnten er med i overkant av 59 mennesker per kvadratmeter den nest tynnest befolkede delstaten i Østerrike etter Tirol. I tillegg til Klagenfurt er også Villach en relativt stor by med omtrent 60 000 innbyggere. De to byene har mye kommersiell kontakt. Den tredje største byen er Wolfsberg med 25 000 innbyggere. Samtlige av de åtte byene med innbyggertall (per 2011) over 10 000 er bundet sammen av europavei E66, bortsett fra Sankt Veit an der Glan og Feldkirchen in Kärnten. Sankt Veit er knyttet til E66 gjennom en annen motorvei, Klagenfurter Schnellstrasse, som går direkte til Klagenfurt.

Dyreliv

Gemse er vanlig i alpeområdene.

Kärntens dyreliv er variert, med ca. 15 000 dyrearter. Ettersom Kärnten var dekket av is under istiden, har området i lang tid vært dominert av nordiske og alpine dyrearter. Blant disse er gemse, alpemurmeldyr, hjort og hare. I tillegg har det kommet arter fra Sør- og Øst-Europa, inkludert kroatisk fjelløgle, steintrost og sandviper, en sørøsteuropeisk hoggorm. Vanlig hoggorm finnes også.

Det er ingen rovdyrstamme, men det er blitt rapportert enkelte bjørner, ulver, otere og gauper. (tysk) Det finnes enkelte tilfeller av endemiske dyr, da særlig snegler og skolopendere.

Politikk

Parti	Prosent, Kärnten	Plasser	Prosent, Østerrike
BZÖ→FPK	44,9%	17	10,7%
SPÖ	28,74%	11	29,3%
ÖVP	16,83%	6	26,0%
Die Grüne	5,15%	2	10,4%
FPÖ	3,76%	0	17,5%
KPÖ	0,53%	0	0,76%
Tallene fra Kärnten er fra delstatsvalget i 2009. Tallene fra Østerrike samlet er fra parlamentsvalget 2008

Den lovgivende forsamling i delstaten Kärnten er Landtinget Kärnten. Det er et enkammerting med 36 medlemmer, valgt for fem år. Landtinget ledes av en av de tre valgte landstingspresidenter.

Det er også en delstatsregjering bestående av 7 medlemmer, der lederen for delstatsregjeringen, «Landeshauptmann», to viseledere og fire rådmenn er med. Delstatsregjeringen representerer antall partier i en proporsjonal skala, med partier som er for små utelatt.

Kärnten domineres etter valget i 2009 av Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) et parti som ble dannet i 2005 av avhoppende medlemmer av Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ). Tidligere leder for FPÖ, Jörg Haider, var selv fra Kärnten, og kan ha spilt en rolle i at så mange gikk fra FPÖ til BZÖ. Som nytt parti fikk BZÖ 44,89% av stemmene i 2009, mens FPÖ mistet over 38%, og endte på beskjedne 3,68%, ikke nok til å komme inn i Landtinget. Det nest største partiet er Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ), som mistet nesten 10% av stemmene ved valget i 2009. Det tredje største partiet er det kristendemokratiske partiet Österreichische Volkspartei (ÖVP), mens det siste partiet er miljøpartiet Die Grünen – Die grüne Alternative, som har 2 plasser i Landstinget. Partier som ikke komm med i Landtinget inkluderer FPÖ, Kommunistische Partei Österreichs, Liste Stark og Gadaffi Partei Österreich.

Tendensen har vært at høyrepopulistiske partier (BZÖ og FPÖ) har dominert de siste femten årene, mens før det var det de kristendemokratiske ÖVP og sosialdemokratiske (SPÖ) som dominerte før det. Valget i 1989 var et overgangsvalg der FPÖ var i ferd med å ta over for ÖVP. BZÖ ligger godt over landsgjennomsnittet, der ved siste valg BZÖ fikk omtrent 10% av stemmene.

Imidlertid skjedde en utvikling da samtlige av Kärntens medlemmer av det østerrikske parlamentet meldte seg ut av BZÖ og fikk støtte av delstatsregjeringen etter at banken Hypo Alpe Adria ble kjøpt opp av staten den 11. desember 2009. Banken hadde tidligere vært en god bidragsyter til BZÖ i Kärnten, og var selv en Kärnten-bank. Samtlige medlemmer meldte seg deretter inn i Die Freiheitlichen in Kärnten (FPK), som i utgangspunktet hadde vært en lokalvariant av FPÖ i Kärnten. FPK ble imidlertid selvstendig som resultat av dette, men de samarbeidet tett med valgtaperen FPÖ, og i 2010 inngikk de et samarbeid med dem som var nesten en fusjon.

Administrativ inndeling

Kärnten er 9 535,97 km² stor, og består av 132 kommuner (Gemeinden) i åtte distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og to bydistrikter (Statutarstädte):

• Feldkirchen
• Hermagor
• Klagenfurt (bydistrikt)
• Klagenfurt-Land
• St. Veit an der Glan
• Spittal an der Drau
• Villach (bydistrikt)
• Villach-Land
• Völkermarkt
• Wolfsberg

Økonomi

Maria Wörth er et populært turiststed.

Kärtnen ligger noe over EU-gjennomstnittet hva gjelder kjøpekraft. Kärntens hovedressurs er skog og jordbruk. Kärnten hadde i 2007 5272 heltidsansatte innen jordbruk eller skogbruk, enda antall bondegårder har blitt halvert siden 1945. I 2008 produserte 34 118 kyr 206 000 tonn melk. Innen jordbruk lages også store mengder grønn mais, som brukes som silofôr til dyr. I tillegg er det dyrking av bygg, hvete, mais og noe frukt i Wöhrterseebassenget. Skogsbruk og treforedlingsindustri er også viktig i Kärnten, der de i 2008 sto for 12,8 prosent av Østerrikes totalhogst. Østerrike er verdens femte største eksportør av trevirke. Kärnten har tidligere hatt stor produksjon av gruvedrift, især kull og stål, men fra slutten av 1800-tallet og fremover har det blitt stadig mer redusert. Det utvinnes fortsatt noe magnesitt, antimon og talk.

Av lokal industri har de også ølbryggeriene Hirter og de forente ølbryggeriene i Kärnten, der Villacher bier dominerer. Preblauer er et mineralvannmerke som holder til i Kärnten. Alpen Adria Engergie, som spesialiserer i fornybar energi, holder også til i Kärnten. I tillegg er Wietersdorfer und Peggauer Zementwerke et sementverk med stor produksjon. Det er også flere banker i tillegg til treforedlingsindustri i Kärnten. Hirsch i Klagenfurt lager armbånd og armbåndsur.

Kärnten lever imidlertid i stor grad også av turisme. På tross av de mange alpene, og ikke minst Grossglockner, er det klart sommeren som er den mest aktive turistsesongen i Kärnten. Særlig er beliggenheten rundt sjøene, da særlig de fire store sjøene Wörthersee, Millstätter See, Ossiacher See og Weißensee, populære. De fleste turistene er tyske (41% i 2008), østerrikske (37%) og nederlandske (9%). Omtrent 20% av de som overnattet i 2008 brukte en av de 128 campingplassene. Turisttettheten er størst i de små landsbyene vest for Klagenfurt, blant annet Maria Wörth. For å konkurrere med de billigere turiststedene i andre land, har næringsdrivende i området rundt Wörthseee satset på høykvalitetsturisme, familieturisme, og golf- og hesteridningsturisme. I tillegg har Kärnten mange godt merkede turstier, især rundt grensen til Italia. Siden 1981 har den bittelille byen Refnitz ved Wörtersee vært vertskap for et stort bilshow arrangert av Audi og Volkswagen.

Historie

Kärnten var i sentrum av Hallstattkulturen, og man kan anta at det har bodd folk der fra 3000 før Kristus. Hallstattkulturen var relativt velutviklet, og man gar funnet tegn på at de handlet med grekere. Det er funnet tegn til fort og festninger, og også tegn etter flere smeder, sølvsmeder og gullsmeder. I Frög, rett vest for Wörthersee, er det blitt funnet en gravplass med blant annet en votivgave av en vogn, muligens trukket av tolv okser.

Denne statuen ble funnet ved Magdalensberg, da Helenenberg, i 1502.

Området Kärnten var sannsynligvis befolket av keltiske stammer, sannsynligvis pannoianere, i slekt med illyrerne. Man antar at området rundt Magdalensberg, 20 kilometer nordøst for Klagenfurt, var et vesentlig keltisk tettsted. Etter hvert ble området kontrollert av taurisciene, som man antar stort sett var keltisk for «høylenderne», da «taur» betyr «fjell». Roten «taur» finner man i fjellkjeden «Hohe Tauern» (se geografi).

Romerriket (16-ca. 450)

Taruisciene ble kalt norici av romerne. Området ble dermed kalt Noricum. Innbyggerne levde stort sett i fred med den romerske republikken, og var til og med en viktig alliert for Julius Caesar i kampen mot Pompeius i 48 f.Kr. Det var livlig handel mellom Romerriket og de keltiske stammene i området, og Polybius forteller at det ble utvunnet så mye gull i området at verdien av gull gikk ned med en tredjedel. Horats forteller også om den høye kvaliteten på jern utvunnet der, og som ble brukt til fremstilling av våpen til den romerske hæren. Det viktigste senteret for jernutvinning i Kärnten lå nord for Klagenfurt. På toppen av det nesten tusen meter høye Magdalensberg lå i romersk tid en by basert på utvinning, forarbeidelse og salg av jern. Det kan derfor være noe i det, når lokalbefolkningen med et smil hevder at Jesus ble korsfestet med spiker av norisk jern.

I år 16 ble Noricum formelt en romersk provins etter at befolkningen hadde støttet et pannonisk angrep på Histria. Noricum ble imidlertid ikke organisert som en før under Claudius. Fram til da hadde de status som et kongedømme under romersk kontroll. Omorganiseringen til provins skal har foregått uten motstand, og området ble ikke kjent som opprørersk før under Antonius Pius, som sendte legionen Legio II Pia (senere Italica) til området for å bekjempe opprørere.

I romersk tid vokste det frem flere byer i området, og i Kärnten særlig to: Virunum, som ble hovedstaden i Noricum, og Teurnia. Virunum lå på Magdalensberg, og kan ha vært grunnen til at det er så beskjedne rester etter keltisk bosetning der. Virunum fikk ekstra oppmerksomhet i 1502, da en ung gutt fant en kobberstatue av en ung mann fra romersk tid der. Statuen ble kalt «Ynglingen fra Helensberg», men skiftet senere navn fra Helensberg til Magdalensberg fordi fjellet skiftet navn. Teurnia lå nærmere Hohe Tauern, ved Spittal an der Drau.

Selvstendighet, frankisk og tysk-romersk (ca. 450-1335)

Bernhard von Spanheim grunnla Klagenfurt, Villach og Sankt Veit an der Glan.

Markomannerne erobret store deler av Kärnten i det andre århundre, men ble etter hvert drevet tilbake. Deretter forfalt Kärnten i tråd med Romerriket, og ble etter hvert stort sett styrt av slavere, igjen under avarene. Ettersom avarene mistet grepet, ble slaverne i Kärnten heller med i et panslavisk forbund ledet av den frankiske handelsmannen Samo. Om enn den slaviske unionen falt sammen etter Samos død, besto det i et område nord for Klagenfurt. Dette området het Karantania.

Karantania mistet sin selvstendighet i 743 som et resultat av at de ble en del av Frankerriket, mest fordi de ønsket beskyttelse mot avarene, som igjen hadde blitt en trussel. Området ble lagt under Bayern. I 828 var de slaviske adelsmennene med på et mislykket opprør mot frankerne ledet av Ljudevit Posavski, og de ble brutalt slått ned, de slaviske prinsene erstattet av bayerske, og området ble gjort om til et markgrevskap. Etter hvert ble Arnulf av Kärnten kronet til hertug, og han tok selv tittelen konge av Øst-Frankerriket.

Det var imidlertid først under keiser Otto II at Kärnten ble et formelt eget fyrstedømme (området har vært omtalt som både Fürstentum og Herzogtum), som resultat av at Otto II kom i krangel med Heinrich der Zänker (nærmest «Henrik den kranglevorne»). I 976 ble landet et eget hertugdømme, som var mye mer omfattende enn dagens delstat. Flere av områdene løste seg i årenes løp fra Kärnten: Savinjadalen i 1025, markene Krain og Istria i 1040, markene Verona og Friaul i 1051 og Steiermark i 1056. I 1256 fikk Villach, Klagenfurt og Sankt Veit bystatus, samtlige grunnlagt av Bernhard von Spanheim.

Habsburg (1335-1918)

I 1335 kom Kärnten til Habsburg og forble del av de østerrikske stamlandene, med unntak av et mellomspill som del av De illyriske provinser fra 1809 til 1813. Kärnten, Krain og Tirol ble sett på som de habsburgske arvelandene, men som oftest ble de bare kalt «Østerrike» sammen med erkehertugdømmet Østerrike (det vil si Wien, Niederösterreich og mesteparten av Niederösterreich).

Kort etter at Kärnten ble del av Habsburg, ble området plaget av flere naturkatastrofer. I 1338 og 1339 kom det gresshoppesvermer, og i 1339/40 kom en svært streng vinter. Sør-Kärnten ble også plaget av et jordskjelv med episenter i Friuli den 25. januar 1948, og av påfølgende oversvømmelse og pest med utspring i Italia, sannsynligvis svartedauden.

Etter at Rudolf IV av Østerrike døde, ble hans land delt mellom hans to sønner, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379. Leopolds linje ble igjen delt mellom sønnene Ernest Jern og Frederick, der Ernest Jern tok over Kärnten, Steiermark og Krain, mens Fredrick tok resten, i hovedsak Tirol. I 1457 døde den albertinske linje ut, og i 1490 ga erkehertug Sigismund over Tirol til linjen til Ernest Jern, nå styrt av hans sønn, Frederick V.

Bondehæren ble slaktet brutalt ned av tyrkerne ved Goggauer Wiese

Det ottomanske rike ekspanderte på bekostning av Balkan, og fra 1473 til 1483 plyndret de Kärnten. Kirken og adelen hadde igangsatt intens og desperat forsterkning av passene mot Krain, som hadde falt til tyrkerne. Dette ble finansiert av en økt skatt som gjaldt alle, uavhengig av stand og alder. Bøndene svarte med å mobilisere i en bondehær som i løpet av kort tid talte 3000 mann. Imidlertid flyktet flesteparten da de så de ridende tyrkerne, og de 600 som ble igjen ble fort bekjempet. Bondehæren hadde som mål også å bekjempe adelen, som ikke hadde beskyttet dem. Bondeopprør fortsatte imidlertid, og da Kärnten ble befridd fra tyrkerne i 1483, bar det bare for å bli erstattet i 1485 av Matthias Corvinus, den ungarske kongen som samtidig hadde forsynt seg av Wien og Steiermark. Da han døde i 1490, ble Kärnten igjen overfalt av en gresshoppesverm, og bøndenes frustrasjon overfor den ineffektive adelen som krevde skatter, men ikke greide å beskytte dem, skapte flere opprør, som først ble bekjempet i 1526.

Under reformasjonen ble Kärnten formelt katolsk, men mange i Kärnten konverterte til protestantismen, noe som forble akseptert av de første keiserne etter reformasjonen. Imidlertid ble det hardt motarbeidet av erkehertug Ferdinand, som senere ble keiser Ferdinand II. Som keiser var han så eneveldig og så anti-protestantisk at han var sterkt delaktig i begynnelsen på tredveårskrigen. Mens tredveårskrigen ikke ble noen større suksess for Ferdinand II og hans etterfølgere i Det tysk-romerske rike, medførte det at erkehertugdømmet, som da Kärnten var del av, ble nær rensket for protestantisme og i større grad under erkehertugens kontroll.

Kärnten forble for det meste bare indirekte preget av krigene som fulgte i det 17. og 18. århundre. Mot slutten av 1700-tallet ble Klagenfurt imidlertid i begivenhetenes sentrum, da Napoleon Bonaparte marsjerte mot byen 27. mars 1797. Klagenfurt overga seg betingelsesløst den 17. april samme år til Napoleons general André Masséna. Østerrike kastet seg mer eller mindre provosert inn i flere kriger mot Frankrike, og tapte samtlige. Etter Schönbrunn-traktaten ble Kärnten og omkringliggende områder del av De illyriske provinser, en provins i det franske keiserriket. De ble befridd i 1812 etter Napoleons nederlag i Russland, men ble da slått sammen med omkringliggende områder til Kongeriket Laibach, og ble først en selvstendig delstat i 1849.

Masovnen ved Hüttemberg ble stengt tidlig på 1900-tallet.

Gjeninnføringen av Kärnten som delstat i 1849 kom som resultat av revolusjonene i 1848, som i Kärnten stort sett gikk stille for seg. Som del av moderniseringen av Østerrike ble Kärnten ikke bare en delstat med Klagenfurt som delstatshovedstad, men de fikk også et delstatsparlament, Kärntener Landestag. Kärntens gruvedrift, da med kull og jern, fikk et sterkt oppsving som følge av den industrielle revolusjonen, der særlig jernbanen trengte nettopp disse råstoffene i stor grad. Imidlertid greide ikke Kärntens gruvedrift å holde opp konkurransen, og etter hvert gikk flere gruver konkurs og måtte legges ned. Imidlertid ga jernbanen en ny industri til området, turisme. Turismen økte betraktelig i perioden utover 1900-tallet.

Under første verdenskrig var soldater fra Kärnten, som da ikke hadde grense mot Italia, i utgangspunktet sendt til østfronten, men etter hvert ble det også folk som kjempet mot italienerne.

Mellomkrigstiden (1919-1939)

Etter første verdenskrig ble deler av Kärnten som følge av Saint-Germain-traktaten avstått til nabolandene: Kanaldalen kom til Italia og Mießdalen med flere andre områder til Jugoslavia. I tillegg ble hertugdømmet Kärnten avskaffet, og det ble holdt en avstemning i sør-Kärnten om tilhørighet til Jugoslavia eller Østerrike. 59,04%, av disse svært mange slovenere som nylig hadde fått spesielle rettigheter, stemte for fortsatt tilknytning til Østerrike.

Benito Mussolini garanterte østerriksk selvstendighet i begynnelsen mot nazistiske opptøyer, og forhindret et kupp i Kärnten.

Kärntens folkeavstemning var en suksess, men resultatet av at første verdenskrig ble tapt og at flere land skar dem av som handelspartnere, ødela enda mer for den hardt prøvede gruveindustrien. Det var også noen konflikter mellom den konservative «hjemmeforsvaret» og det sosialdemokratiske «republikanske forsvarsvern», men det ble aldri alvorlig i Kärnten. På 20-tallet ble det noe mykere, da radiosendinger begynte og Klagenfurt flyplass ble åpnet i 1925. Det ble en turistindustri som skapte både alpehytter og alpeforbund for vinteren og badesteder langsmed Wöhrtersee for sommerturister.

Som følge av den store depresjonen gikk det nedover innen industri, og nok en gang ble stålindustrien hardt rammet, i tillegg til storfeindustri og skogsindustri. Det førte til økt arbeidsløshet, og frustrasjonen i Østerrike spredte seg også til Kärnten. Sosialister og kommunister på den ene siden og nasjonalsosialister og det paramilitære «Heimvernet» på den andre politiserte og polariserte også Kärnten. NSDAP gjorde et brakvalg i Kärnten i 1933, og ble delstatens nest største parti. Da Engelbert Dollfuß forbød partiet året etter, førte det ikke til noen minskning av den lokale støtten, og partiet sto sterkt også lokalt. I tillegg hadde Dollfuß greid å provosere sosialdemokratene også, og dette medførte mange opptøyer over hele Østerrike, som blant annet medførte at Engelbert Dollfuß ble drept av nazistpartisaner. Opprøret ble etter hvert måtte bli slått ned på av hæren, og i tillegg hadde et forsøk på kupp i Kärnten fra nazister blitt forhindret av den nærliggende italienske hæren, som skulle sikre østerriksk selvstendighet etter løfte fra Benito Mussolini.

Imidlertid ble press øvet fra nasjonalsosialistene, og i 1938 overga Arnold Sucher delstaten til nazistene. Da Østerrike skulle stemme om Anschluss, stemte 99,8% i Kärnten for, omtrent tilsvarende landsgjennomsnittet. Kärnten var bare 6% av befolkningen, men hadde 15,4% av Østerrikes NSDAP-medlemmer. De hadde også 13 333 SS-medlemmer. Gitt den store slovenske minoriteten, ble et allerede noe anstrengt forhold stort, og fikk etterdønninger til langt etter andre verdenskrig.

Andre verdenskrig og tiden etterpå (1940-)

Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter, men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepet. Før krigens formelle slutt hadde Meinrad Natmeßnig fått i oppdrag å lede Kärnten, og han brukte tiden på å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater, som etter litt frem og tilbake lyktes i å ta over makten i området. Kärnten ble også et kappløp mellom britiske styrker og Den jugoslaviske folkebefrielseshæren, en partisangruppe som hadde som mål å gjøre Kärnten til del av Titos Jugoslavia. Britene kom først og tok kontroll over Kärnten, hvorpå de plasserte kanoner i strategiske områder og gjorde det klart at jugoslaviske styrker ikke var velkomne i området. De jugoslaviske partisanene ble senere under kontroll av Sovjetunionen, som trakk dem tilbake. Før partisanene trakk seg tilbake, rakk de imidlertid å gjennomføre Bleiburg-massakren, der en rekke flyktninger fra partisanene hadde prøvd å overgi seg til de britiske troppene, som igjen sa at de hadde å overgi seg til partisanene. Partisanene viste liten nåde.

Etter at Østerrike i 1955 ble selvstendige etter britisk okkupasjon, var det relativt få problemer i Kärnten. I 1972 skjedde imidlertid et systematisk hærverk etter at det ble bestemt at alle informasjonsskilt skulle stå på tysk og slovensk, noe som var svært lite populært. De anstrengte forholdene mellom tysk-østerrikere og slovensk-østerrikere kan forklare hvorfor Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært. Nettopp Haider fastholdt på at skilt ikke skulle stå på slovensk i tillegg til tysk, og enda den østerrikske høyesteretten anså det for i strid med grunnloven, fortsatte Haider å nekte slovenske skilt. FN anklaget i 2008 Kärnten for fremmedfrykt. Det er tegn til forandring hva gjelder fremmedfrykt, ettersom lederen for delstatsregjeringen uttalte den 13. desember at han håpet å følge Steiermarks eksempel og tillate ikke-østerrikske statsborgere inn i brannvesenet.

Kultur

Blant de viktigste kulturpersonlighetene fra Kärnten er forfatteren Robert Musil, hvis hovedverk «Mannen uten egenskaper» var en viktig del av modernismen innen litteratur. Av andre forfattere fra Kärnten kan Peter Handke, Ingeborg Bachmann, Josef Winkler og Heinrich Harrer («Syv år i Tibet») nevnes.

Musikeren Udo Jürgens, fra Klagenfurt, har hatt stor suksess i Østerrike og også noe internasjonal suksess under sine 50 aktive år. Maleren Wolfgang Hollegha er også kjent i Østerrike.

Religion

Bekjennelse	Kärnten	Østerrike
Katolsk	77,2%	73,7%
Protestantisk	10,3%	4,7%
Islam	2,0%	4,2%
Ortodoks	0,8%	2,2%
Uten bekjennelse	7,9%	12%

Kärnten er, som resten av Østerrike, dypt katolsk. I 2010 var det imidlertid, i anledning avsløringen av systematisk overgrep av barn fra den katolske kirke, en masseutmelding av medlemmer av kirken i Kärnten. Til gjengjeld har bygningsloven i Kärnten blitt brukt til å hindre oppføring av moskeer med minareter. Likevel er 2% av Kärntens befolkning muslimer, noe mindre enn landsgjennomsnittet på 4,2% (Norge ligger på 2,1%).

Kärnten domineres av katolikker, men har også en større ansamling av protestanter enn landsgjennomsnittet. Det er færre muslimer, ortodokse og de uten bekjennelse (både religiøse, åndelige og ateister) enn i resten av landet. Kärntens store protestantiske del er den nest største i Østerrike, etter Burgenland. Muslimene i Kärnten ligger under distriktet Graz.

Sport

Thomas Morgenstern er fra Spittal an der Drau i Kärnten.

Klagenfurt dominerer stort i ishockey, der EC KAC er Østerrikes mestvinnende hockeylag med god margin. Også EC VSV, fra Villach, er et topplag i østerriksk ishockey. Under 2010/2011-sesongen møttes de to i semifinalen, en semifinale EC KAC gikk seirende ut av.

Kärnten er et sted som satser stort på skiturisme. De har også flere kjente skistjerner, blant annet Thomas Morgenstern, Martin Koch, Daniel Mesotitsch, Heinz Kuttin, Christian Mayer, Rainer Schönfelder og Sabine Egger.

Klagenfurts fotballag, SK Austria Klagenfurt, var et lag som ble stiftet i 1920, og som i 1999 ble forandret til FC Kärnten fordi Jörg Haider, som ble manager, ønsket et all-kärntensk lag. De vant cupen og var høyt oppe i serien på tidlig 2000-tall, men laget rykket ned to divisjoner, og ble i 2009 oppløst. I mellomtiden hadde et rivaliserende lag, SK Austria Kärnten, dukket opp, også de fra Klagenfurt. Dette laget kjøpte plassen til ASKÖ Pasching, som hadde gått konkurs, men lyktes ikke sportslig, og dessuten gikk de selv konkurs i 2010. Parat sto det nye laget SV Austria Klagenfurt, som hadde blitt dannet i 2007, men som begynte å spille først i 2010. Med navnet Austria Klagenfurt signaliserte klubben at det all-kärntenske prosjektet var avsluttet. Thomas Frigård spilte for FC Kärnten en periode.

Hjemmebanen til samtlige lag har vært Wörthersee Stadion, tidligere kjent som Hypo Group Arena helt til banken Hypo Alte Adria fikk finansielle problemer og trakk seg ut. Banen ble åpnet i 2007, og ble beregnet til, og brukt under EM i fotball 2008.

Museer og gallerier

Museum Liaunig, som fokuserer på østerriksk kunst etter 1950.

Kärnten har flere museer av forskjellig type. Blant de mer originale er Eboardmuseum, egentlig «Museum für Vintage Keyboards», en samling av keyboard og synthesizere i Klagenfurt. De har også et Friluftsmuseum i Maria Saal, et kinomuseum i Klagenfurt, det moderne museet Museum Liaunig i Neuhaus, Museet for moderne kunst i Klagenfurt, gipsgjenstander fra 1200-tallet ved benediktinerklosteret i Millstatt, Porsche-museet i Gmund og Museet for folkekultur i Spittal an der Drau.

Teater og musikk

ARBOS – selskapet for musikk og teater, har en avdeling i Klagenfurt (de andre er i Wien og Salzburg). ARBOS er et selskap som jobber med nye former for musikkteater. I Villach er det også en jazzfestival, «Jazz over Villach».

Referanser

Commons: Kärnten – bilder, video eller lyd