Kärnten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kärnten
Kärnten
Hovedtorget i Feldkirchen

Flagg

Våpen

Kart over Kärnten

Land Østerrike Østerrike
Status Delstat
Hovedstad Klagenfurt
Areal 9 536 km²
Befolkning 555 423[1] (2012)
Bef.tetthet 59 innb./km²
Høyder
 – Høyeste:

Großglockner (3 798 moh.)

Koordinater: 46°46′N 13°49′Ø Kärnten (slovensk Koroška) er den sørligste delstaten i Østerrike. I sør grenser den til Italia (Friuli-Venezia Giulia) og Slovenia, i vest til delstaten Tirol, og i nord til delstatene Salzburg og Steiermark. Großglockner ligger i Kärnten, og er med sine 3 798 moh. det høyeste fjellet i Østerrike. Klimaet varierer fra middelhavstemperaturer i lavlandet til alpinklima med isbreer i på det høyeste. Wörthersee er den største av fire store innsjøer. Den dominerende elven er Drau. Der er både nåletrær og løvtrær, og et rikt dyreliv med hjort, gemse og enkeltstående rovdyrarter.

Flagget er gult, rødt og hvitt delt horisontalt med gult øverst. Delstatens offisielle språk er tysk og slovensk (kalt «windisch» av tysktalende). Den slovensktalende minoriteten sør i staten er på i overkant av 12 000 morsmålsbrukere. I 2011 ble det innført tospråklige skilt i områder der 10 % av befolkningen er slovensktalende. Politisk har høyrepartier stått sterkt, særlig Bündnis Zukunft Österreich og Freiheitliche Partei Österreichs, men valget i 2013 ga en sterk seier for sosialdemokratene. Religiøst dominerer katolisismen.

Det bor i overkant av 550 000 mennesker i Kärnten, men ingen byer har over 100 000 innbyggere per februar 2014. Klagenfurt er like under, med omtrent 96 000 innbyggere. Delstaten har egen flyplass og et jernbanenettverk. Industrien domineres av elektronikk, og både tyske Siemens og nederlandske Phillips har virksomheter her. I tillegg er turisme, skogbruk, ingeniørvirksomhet og agrikultur dominerende.

Historisk har Kärnten vært først keltisk, så romersk, så slavisk og deretter del av Det tysk-romerske rike før den ble del av Østerrike. I tillegg har den vært del av folkevandring og plyndringer, særlig fra avarene og osmanerne.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Kärnten» er en fortysking av «Karantania», som igjen stammer fra keltisk, enten carant (venn, slektning) eller karanto (stein, klippe). Den første betydningen kan stamme fra en illyrisk bronsealderstamme som bodde her. Den andre tolkningen bruker ordstammen kar-, som blant annet finnes i navnene «Karnburg» og «Karavankene».[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Kärntens områder.

Käntern består av et lavland rundt Klagenfurt, Wörthersee og Villach med en rekke fjellkjeder på alle sider. Ytterpunktene er Großglockner, som er 3 798 meter over havet, og Lavamünd, som er 248 meter over havet.[3] 58 % av Kärnten ligger over 1 000 meter over havet.[4]

Geologi[rediger | rediger kilde]

Kärntens mange fjellkjeder gir et spesielt geologisk mangfold. I Hohe Tauern er det blant annet store deler fyllitt og bergkrystall. Det er ellers store mengder gneis i midtdelen, mens det er en blanding av sedimentære og vulkanske steinarter lenger øst. Sørdelen av Kärntens alper, da Karavankene og Karnische Alpen, har dominant sedimentære bergarter fra ordovicium.[5][6] Det er femten grunnvannskilder, tolv enkeltstående og tre i samling.[7]

Fjell[rediger | rediger kilde]

De karniske alpene og Karavankene ligger i sør og markerer grensen til Italia og Slovenia. I vest er fjellkjeden Hohe Tauern, der Großglockner, Østerrikes høyeste fjell, ligger, og i nord Gurktalalpene. Til sammen 93 fjelltopper er høyere enn 3 000 meter.[8] Hohe Tauern er også en nasjonalpark med guidede turer.[9]

Klima[rediger | rediger kilde]

Kärntens klima er variert. Klimaet er påvirket av tre klimatiske soner med sterke kontraster. Nordvest er det et alpint klima med påvirkning fra havet, Klagenfurt-lavlandet har et markant lavlandsklima og Draudalen og andre daler har middelhavsklima.[4] I alpeområdet er det kalde temperaturer, mens i Klagenfurt-lavlandet er det langt varmere, og Kärnten har de varmeste innsjøene i Alpene.[10] I gjennomsnitt er det åtte soltimer i døgnet i Kärnten.[3] Hele 61 % av Kärnten er dekket av skog, bare Steiermark har en like høy prosentandel.[11] Kärntens skog utgjør 14,3 % av Østerrikes totale skog (se ellers Økonomi).

Hovedelven Drau (Drava) ved Villach.

Vassdrag[rediger | rediger kilde]

Kärnten gjennomløpes av flere store elver i vest-østlig retning, fremfor alt Drau, med flere bielver, blant dem Gurk (selv med bielven Glan), Möll, Malta, Lavant og Gail. Drau begynner imidlertid i Italia, og går derfra til Østerrike via Tirol og Kärnten før den går til Slovenia, Kroatia, Ungarn og til slutt Kroatia igjen, der den renner ut i Donau. Av de 743 kilometer Drau er, befinner 231 kilometer seg i Østerrike. Drau er Østerrikes tredje mest vannførende elv etter Donau og Inn, delvis på grunn av de mange bielvene.[12] Sideelven Gurk er den lengste elven som bare renner i Kärnten.[13]

Innsjøen Wörthersee ved Klagenfurt er 19,39 km² stor, 16,6 kilometer lang og inntil 85 meter dyp.[14] Den er den femte største innsjøen i Østerrike og den tredje største som ligger bare i Østerrike. Temperaturen i Wörthersee kan stige opp til 28 grader.[15] Andre store sjøer er Ossiachersee, Millstättersee og Weißensee. Delstaten har også 2000 mindre sjøer (samlet areal 60 km²), 38 isbreer (80 km²) og 130 myrer (42 km²).[4]

Isbreen Pasterze er 18,5 km², og er Østalpenes største.[16] I tillegg finnes Eiskar (0,4 km²) og den nå svært tilbaketrukne Wurtenkees, som er blitt del av et skianlegg.[17]

Gemse er vanlig i alpeområdene.

Plante- og dyreliv[rediger | rediger kilde]

Det varierende klimaet gir et sterkt variert dyre- og planteliv. Med stor tilgang på vann og mange ubebodde områder, er det et stort utvalg blomsterenger, med blant annet røsslyng, edelweiss og forskjellige utgaver av nellik.[18] Det finnes også arter av maskeblomstfamilien. Det er også et stort antall kornslag, som bygg, rug, havre, hvete og mais som er viktige for landbruket. Skogene varierer mellom løv- og nåletrær som bjørk, eik og gran i lavlandet og furu, cembrafuru og lerketrær lenger nord. [19]

Dyrelivet omfatter ca. 15 000 dyrearter. Kärnten var dekket av is under siste istid, og har derfor i lang tid vært dominert av nordiske og alpine dyrearter. Blant disse er gemse, alpemurmeldyr, hjort og hare. Blant fugler er det rapphøne, ørn og kaie.[18] I tillegg har det kommet arter fra Sør- og Øst-Europa, inkludert kroatisk fjelløgle, steintrost og sandviper, en sørøsteuropeisk hoggorm. Vanlig hoggorm finnes også. Det er dessuten observert flere flaggermus-arter i delstaten.[20]

Området har ingen rovdyrstamme, men det er blitt rapportert enkelte bjørner, ulver, otere og gauper.[21] Det er gode fiskemuligheter i blant annet Drau.[22]

Det finnes også endemiske dyr, da særlig snegler og skolopendere. Det er funnet enkelttilfeller av eikehjort og neshornbille, og det er flere Parnassius phoebus i området.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Navn på de største byene
og kjente områdene
Tysk Slovensk
Klagenfurt Celovec
Villach Beljak
Völkermarkt Velikovec
Wolfsberg Volšperk
Wörthersee Vrbsko jezero
Großglockner Veliki Klek
Drau Drava

I 2013 var befolkningen på 555 423 mennesker. Det er en nedgang på litt under 4500 mennesker siden 2002. Den største gruppen statsborgere per 2013 er østerrikere, som utgjør 513 103. Av de resterende er det særlig EU-borgere (21 098) og europeere fra land utenfor EU (17 034) som er i majoritet, og av disse er folk med statsborgerskap fra et av de tidligere jugoslaviske landene (utenom Slovenia) størst med 14 646, mens det er 10 256 tyskere i Kärnten.[1]

Gjennomsnittlig levealder i Kärnten er på 80,98 år, for kvinner 83,61 år og for menn 78,2 år. Gjennomsnittsalderen lå i 2012 på 43,48 år, og det er i snitt 943 menn per 1 000 kvinner. Dette passer med den østerrikske baby boomen, som nådde sitt høydepunkt i 1963.[23] Det ble i 2012 født 8,2 mennesker per 1 000 innbyggere i snitt i Kärnten – litt lavere enn landsgjennomsnittet på 9,4. Det døde 10,3 per 1 000 innbyggere i samme år, noe som var litt over landsgjennomsnittet, også det på 9,4 %.[24]

Slovenere i Kärnten[rediger | rediger kilde]

Kärnten har lenge hatt et høyt antall slovenere eller folk av slovensk avstamning. Imidlertid har antallet gått sterkt ned de siste årene. I 1951 var tallet slovensktalende 42 095, men på ti år ble tallet nesten halvert til 24 911. Deretter har det sunket stadig til det i 2001 var 12 586 mennesker som brukte slovensk som dagligspråk.[25] Det er uklart om dette skyldes utvandring eller at færre snakker slovensk som dagligtale. Nedgangen på slovenere i Østerrike fra da Slovenia ble selvstendig i 1991 til 2001 var på fire tusen. Det totale antallet slovenere i Østerrike var i 2001 på omtrent 18 000, og dermed er over to tredjedeler av den slovensktalende befolkningen i Kärnten.[26]

Slovenere fikk problemer med Jörg Haider og det de oppfattet som en anti-slovensk innstilling. Blant annet var de misfornøyde med at han avviste oppsetning av tospråklige skilt i områder i Kärnten med mer enn 10 % slovenere, på tross av at dette var forordninger fra den føderale regjeringen, og at han truet med å legge ned tospråklige barnehager dersom skiltreformen ble gjennomført.[27] I 2009 var likevel de fleste slovenskspråklige mer komfortable med å bli ansett som «kärntnere» før «østerrikere», så «slovenere», «europeere», «slovenske kärntnere» og «windischere». Avstanden fra europeer til slovensk kärntner var markant.[28]

Historie[rediger | rediger kilde]

Kärnten var i sentrum av Hallstattkulturen, og man kan anta at det har bodd folk der fra 3000 før Kristus. Hallstattkulturen var relativt velutviklet, og man har funnet tegn på at de handlet med grekere. Det er funnet tegn til fort og festninger, og også tegn etter flere smeder, sølvsmeder og gullsmeder. I Frög, rett vest for Wörthersee, er det blitt funnet en gravplass med blant annet en votivgave av en vogn, muligens trukket av tolv okser.[29]

Denne statuen ble funnet ved Magdalensberg, da Helenenberg, i 1502.

Området Kärnten var sannsynligvis befolket av keltiske stammer, sannsynligvis pannoianere, i slekt med illyrerne. Man antar at området rundt Magdalensberg, 20 kilometer nordøst for Klagenfurt, var et vesentlig keltisk tettsted. Etter hvert ble området kontrollert av taurisciene, som man antar stort sett var keltisk for «høylenderne», da «taur» betyr «fjell». Roten «taur» finner man i fjellkjeden «Hohe Tauern», og man antar at taurusci kom enten derfra eller fra Karavankene.[30] Taurisci var et av flere folkeslag, der norici var mest dominerende. Det er fortsatt noe uklart om det var taurisciene eller noricierne som bodde i Kärnten.[31] Plinius den Eldre anså de to for å være samme folkeslag.[32]

Romerriket (16–ca. 450)[rediger | rediger kilde]

Innbyggerne i Noricum, inkludert taurisciene, levde stort sett i fred med den romerske republikken, og var til og med en viktig alliert for Julius Cæsar i kampen mot Pompeius i 48 f.Kr.[31] Det var aktiv handel mellom Romerriket og de keltiske stammene i området, og både Strabo og Polybius forteller om store gullverdier, Polybuis til og med at det ble utvunnet så mye gull i området at verdien av gull gikk ned med en tredjedel.[30] Dette medførte at Taurisci stengte alle italiere ute fra gullminene, og at det kom en straffeekspedisjon.

Horats forteller også om den høye kvaliteten på jern utvunnet der, og som ble brukt til fremstilling av våpen til den romerske hæren. Det viktigste senteret for jernutvinning i Kärnten i Sankt Veit an der Glan.[33] Nordøst for nåværende Klagenfurt, på toppen av det nesten tusen meter høye Magdalensberg, lå i romersk tid en by basert på forarbeidelse og salg av jern.[34] Byen fikk ekstra oppmerksomhet i 1502, da en ung gutt fant en kobberstatue av en ung mann fra romersk tid der. Statuen ble kalt «Ynglingen fra Helensberg», men skiftet senere navn fra Helensberg til Magdalensberg fordi fjellet skiftet navn. Jernet i Noricum var så etterspurt at en lokal myte i Kärnten vil ha det til at at Jesus ble korsfestet med spiker av norisk jern. [35]

I år 16 ble Noricum formelt en romersk provins etter at befolkningen hadde støttet et pannonisk angrep på Histria.[36] Noricum ble imidlertid ikke organisert som en provins før under Claudius. Fram til da hadde de status som et kongedømme under romersk kontroll. Omorganiseringen til provins skal ha foregått uten motstand, og området ble ikke kjent som opprørsk før under Marcus Aurelius, som sendte legionen Legio II Italica til området for å bekjempe germanske angrep.[37]

I romersk tid vokste det frem flere byer i området, og i Kärnten særlig to. Den første store var Virunum, nordøst for nåværende Klagenfurt.[38] Den andre var Teurnia. Teurnia lå nærmere Hohe Tauern, ved Spittal an der Drau.

Selvstendighet, frankisk og tysk-romersk (ca. 450–1335)[rediger | rediger kilde]

Bernhard von Spanheim grunnla Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan.

Markomannerne gjorde stadige innhogg i store deler av Kärnten i det andre århundre, men ble etter hvert drevet tilbake. Deretter forfalt Kärnten i tråd med Romerriket. Først ble de invadert av hunere, som igjen ble avløst av østgotere fra omtrent 460 til 488. Deretter ble Kärnten et grenseområde mellom avarene og bavarene.[39] Slaviske stammer, med avarenes støtte, vant et slag mot bavarene i 595, og deretter ble Kärnten selvstendig, omtalt med deler av Øst-Tirol som «Provincia Sclaborum», slavernes provins.[40] Avarene ga formell beskyttelse til det nye området fram til ca. 620, da det ble ledet av Samo.[41] Samo var en frankisk kjøpmann som utvidet områdets grenser til å inkludere deler av Bayern, Böhmen, Mähren, Slovakia og Niederösterreich. Samo lyktes å bekjempe frankere og Avarer, og sto fra 626 til Samos død i 658. Deretter forsvant riket, bortsett fra i Kärnten, hvor området Karantania ble et slavisk selvstendig område.[42]

Karantania mistet sin selvstendighet i 743 som et resultat av at de først ble underlagt Bayern etter at Bayern hadde hjulpet dem å slå avarene. To år senere ble begge underlagt Frankerriket.[43] Området gikk igjennom en misjonering ledet av Den hellige Virgilius av Salzburg.[44] I 788 ble området del av Det tysk-romerske rike. I 819 var de slaviske adelsmennene med på et mislykket opprør mot frankerne ledet av Ljudevit Posavski.[45]. De ble brutalt slått ned, de slaviske prinsene erstattet av bayerske, og området ble gjort om til et markgrevskap. Dette medførte også at tysk ble dominerende som språk.[46] Etter hvert ble Arnulf av Kärnten kronet til hertug, og han tok selv tittelen konge av Øst-Frankerriket før han ble tysk-romersk keiser 896–899.[47]

Det var imidlertid først under keiser Otto II at Kärnten ble et formelt skilt ut som eget fyrstedømme fra Bayern i 976 (området har vært omtalt som både Fürstentum og Herzogtum), som resultat av at Otto II kom i krangel med bayerske prinser, særlig Henrik II av Bayern, kalt Heinrich der Zänker (nærmest «Henrik den kranglevorne»).[48] Flere av områdene løste seg i årenes løp fra Kärnten: Savinjadalen i 1025, markene Krain og Istria i 1040, markene Verona og Friaul i 1051 og Steiermark i 1056. I 1256 fikk Villach, Klagenfurt og Sankt Veit bystatus, Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan var grunnlagt av Bernhard von Spanheim.

Habsburg (1335–1918)[rediger | rediger kilde]

Da hertugslekten i Kärnten døde ut i 1335, sto Habsburg klar til å ta over Kärnten etter en hemmelig avtale med Wittelsbach.[49] Kärnten forble en del av Østerrike siden, med unntak av et mellomspill som del av De illyriske provinser fra 1809 til 1816. Kärnten var, sammen med Tirol, Steiermark, Oberösterreich, Niederösterreich og Krain, del av de habsburgske arvelandene.[50]

Kort etter at Kärnten ble del av Habsburg, ble området plaget av flere naturkatastrofer. I 1338 og 1339 kom det gresshoppesvermer, og i 1339/40 kom en svært streng vinter. Sør-Kärnten ble også plaget av et jordskjelv med episenter i Friuli den 25. januar 1348 som gikk hardt utover Villach, og av påfølgende oversvømmelse og pest med utspring i Italia, sannsynligvis svartedauden. Likevel er det få tegn til at lokalbefolkningen tolket dette i annen retning enn at det var en rekke uheldige situasjoner.[51]

Bondehæren ble bekjempet av tyrkerne ved Goggauer Wiese.

Etter at Rudolf IV av Østerrike døde, ble hans land delt mellom hans to yngre brødre, der Albert tok erkehertugdømmet og Leopold de andre områdene, i 1379 i Neubergtraktaten. Leopolds linje ble igjen delt mellom sønnene Ernst Jern og Fredrik, der Ernst Jern tok over Kärnten, Steiermark og Krain, mens Fredrik tok resten, i hovedsak Tirol. I 1457 døde den albertinske linje ut, og i 1490 ga erkehertug Sigismund over Tirol til linjen til Ernst Jern, nå styrt av hans sønn, Fredrik V.

Det ottomanske rike ekspanderte på bekostning av Balkan, og fra 1469 til 1494 plyndret de jevnlig Kärnten og tilstøtende områder.[52] Kirken og adelen hadde igangsatt intens og desperat forsterkning av passene mot Krain, som hadde falt til tyrkerne. Dette ble finansiert av en økt skatt som gjaldt alle, uavhengig av stand og alder. Bøndene mobiliserte en hær som i løpet av kort tid talte 3000 mann. Imidlertid flyktet flesteparten da de så de ridende tyrkerne, og de 600 som ble igjen ble fort bekjempet. Bondehæren hadde som delmål også å bekjempe adelen, som ikke hadde beskyttet dem, og i 1478 var det første store bondeopprøret i Kärnten.[53] Bondeopprør fortsatte også etter at ottomanerne forlo Kärnten. Da Kärnten ble befridd fra av den ungarske kongen Matthias Corvinus i 1483, ble de underlagt ham sammen med Wien og Steiermark i 1485.[54] Da Corvinus døde i 1490, ble Kärnten igjen overfalt av tyrkere og en gresshoppesverm. Bøndenes frustrasjon overfor den ineffektive adelen som krevde skatter, men ikke greide å beskytte dem, skapte flere opprør, som først ble bekjempet i 1526.[55]

Under reformasjonen forble nord-Østerrike katolsk, mens blant adelige i Kärnten og de andre landene i indre Østerrike var det flere som konverterte til protestantismen etter at Maximilian II tok over ansvaret for området. Kort tid kom likevel motreformasjonen, og Kärnten ble igjen katolsk.[56] Protestantismen ble også hardt motarbeidet av erkehertug Ferdinand, som senere ble keiser Ferdinand II. Ferdinand II hadde sterk militærmakt, og mens tredveårskrigen ikke ble noen større suksess for Ferdinand II og hans etterfølgere i Det tysk-romerske rike, medførte det at erkehertugdømmet, som da Kärnten var del av, ble nær rensket for protestantisme og i større grad under erkehertugens kontroll.[57]

Flere masovner ble stengt tidlig på 1900-tallet.

Kärnten forble for det meste bare indirekte preget av krigene som fulgte i det 17. og 18. århundre. Mot slutten av 1700-tallet ble Klagenfurt imidlertid i begivenhetenes sentrum, da Napoleon Bonaparte marsjerte mot byen 27. mars 1797. Klagenfurt overga seg betingelsesløst den 17. april samme år til Napoleons general André Masséna.[58] Østerrike kastet seg mer eller mindre provosert inn i flere kriger mot Frankrike, og tapte samtlige. Etter Freden i Schönbrunn i 1809 ble Kärnten og omkringliggende områder del av De illyriske provinser, en provins i det franske keiserriket. De ble befridd i 1813 etter Napoleons nederlag i Russland, men ble da slått sammen med omkringliggende områder til Kongeriket Illyria, og ble først en selvstendig delstat i 1849.[59]

Gjeninnføringen av Kärnten som delstat i 1849 kom som resultat av revolusjonene i 1848, som i Kärnten stort sett gikk stille for seg. Som del av moderniseringen av Østerrike ble Kärnten ikke bare en delstat med Klagenfurt som delstatshovedstad, men de fikk også et delstatsparlament. Kärntens gruvedrift, da med kull og jern, fikk et sterkt oppsving som følge av den industrielle revolusjonen, der særlig jernbanen trengte nettopp disse råstoffene i stor grad. Imidlertid greide ikke Kärntens gruvedrift å holde opp konkurransen, og etter hvert gikk flere gruver konkurs og måtte legges ned. Likevel var Kärnten ansvarlig for to tredjedeler av alt bly som ble hentet opp i Østerrike på begynnelsen av 1900-tallet.[60] Jernbanen ga en ny industri til området, turisme. Turismen økte betraktelig i perioden utover 1900-tallet.

Under første verdenskrig var soldater fra Kärnten, som da ikke hadde grense mot Italia, i utgangspunktet sendt til østfronten, men etter hvert ble det også folk som kjempet mot italienerne.

Mellomkrigstiden (1919–1939)[rediger | rediger kilde]

Benito Mussolini var involvert i kampen om innflytelse i Østerrike, noe som indirekte truet Kärntens sikkerhet.

Etter første verdenskrig ble deler av Kärnten som følge av Saint-Germain-traktaten avstått til nabolandene: Kanaldalen kom til Italia og flere områder gikk til Jugoslavia. I tillegg ble hertugdømmet Kärnten avskaffet, og det ble holdt en avstemning i Sør-Kärnten om tilhørighet til Jugoslavia eller Østerrike. 59,04 %, av disse svært mange slovenere, stemte for fortsatt tilknytning til Østerrike.[61] Det etniske ble lite spilt frem av begge sider, og det antas at det var religiøse fordommer overfor et ortodoks dynasti i Jugoslavia, positive innstillinger til det østerrikske sosiale systemet og den progressive retningen Østerrike tok som vant slovenerne over.[62]

Kärntens folkeavstemning var en suksess, men resultatet av at første verdenskrig ble tapt og at flere land skar dem av som handelspartnere, ødela enda mer for den hardt prøvede gruveindustrien. Samtidig kom det nyvinninger, da radiosendinger begynte og Klagenfurt flyplass ble åpnet i 1925. Det ble en turistindustri som skapte både alpehytter og alpeforeninger for vinterturister, og badesteder langsmed Wöhrtersee for sommerturister.

Som følge av den store depresjonen gikk det nedover innen industri, og nok en gang ble stålindustrien hardt rammet, i tillegg til storfeindustri og skogsindustri. Det førte til økt arbeidsløshet, og frustrasjonen i Østerrike spredte seg også til Kärnten. Sosialister og kommunister på den ene siden og nasjonalsosialister og det paramilitære «Heimwehr» (Hjemmevernet) på den andre politiserte og polariserte også Kärnten. NSDAP gjorde et brakvalg i Kärnten i 1931–32, og ble delstatens nest største parti med 13,51 %.[63] Da Engelbert Dollfuß forbød partiet i 1934, førte det ikke til noen minskning av den lokale støtten, og partiet sto sterkt også lokalt.[64] I tillegg hadde Dollfuß greid å provosere sosialdemokratene også, og dette medførte mange opptøyer over hele Østerrike. Imidlertid var befolkningen i Kärnten svært passiv under oppstanden i februar 1934, som påvirket i hovedsak Wien, Steiermark og Oberösterreich. I Kärnten meldte flere medlemmer seg ut av det sosialdemokratiske partiet i protest mot oppstanden.[65] Senere på året ble Engelbert Dollfuß drept av nasjonalsosialister i et mislykket kuppforsøk, Julikuppet.[66] I dette kuppforsøket ble det flere dagers hard kamp i blant andre steder Kärnten.[67] Både under Dollfuss og hans etterfølger var Kärnten med i en maktkamp mellom Italias Benito Mussolini, Det tredje rike og Kongeriket Jugoslavia, der trusselen om invasjon av Kärnten ble brukt som pressmiddel av sistnevnte. Mussolini ønsket riktignok innflytelse i Østerrike, men han var mest opptatt av å bevare landet slik det var.[68]

Imidlertid ble press øvet fra nasjonalsosialistene, og i 1938 ga Arnold Sucher over makten over delstaten til nasjonalsosialistene. Kärnten var med på hyllingen av Hitler ved Anschluss.[69] Ettersom nasjonalsosialistene hadde et negativt syn på slavere, ble et allerede noe anstrengt forhold mellom tyske og slovenske kärntnere større.[70] Dette fikk etterdønninger til langt etter andre verdenskrig.

Andre verdenskrig og tiden etterpå (1940−)[rediger | rediger kilde]

Kärnten ble lenge spart for krigens brutaliteter, men mot slutten av 1943 fikk de allierte kontroll over flyplassen i Friuli, og utførte bombetokt. Klagenfurt ble noe skadet, mens Villach fikk store skader under bombeangrepene.[71] Før krigens formelle slutt hjalp nasjonalsosialistene til med å overføre makten til kristendemokrater og sosialdemokrater.

Etter Tysklands kapitulasjon gikk den jugoslaviske folkehæren (tidligere partisaner inn i Kärnten og proklamerte jugoslavisk militær kontroll. Britiske styrker gikk også inn, og fra 20. mai hadde britene militær kontroll. Jugoslavia gjorde formelt krav på Kärnten etter krigen, fram til 1948 med støtte av Sovjetunionen. Kravet ble endelig avvist ved konferansen i Paris i juni 1949.[72]

Mange flyktninger fra Jugoslavia søkte tilflukt i Kärnten, blant dem soldater fra Kroatia og Slovenia som hadde kjempet mot partisanene og ønsket å overgi seg til britene. Britene avviste dem, og de ble overgitt til Jugoslavia eller på annen måte hjemsendt ved tvang. Dette førte til Bleiburg-massakren, hvor folkehæren summarisk henrettet et stort antall mennesker. Massakren har fått sitt navn etter grensebyen Bleiburg, hvor de fleste tvangsutsendelsene og de første henrettelsene fant sted.[73][72]

Etter at den allierte okkupasjonen av Østerrike tok slutt i 1955, var det relativt få problemer i Kärnten. I 1964 fikk Østerrike sin første og, per 2014 eneste, forbundskansler fra Kärnten i Josef Klaus. Han startet flere reformer, men tapte valget i 1970.

Høyrebølge og tilbakeslag[rediger | rediger kilde]

Jörg Haider var lenge en dominerende skikkelse på høyresiden i Kärnten.

Det anstrengte forholdet mellom slovensktalende og tysktalende i Kärnten fra andre verdenskrig ble bedre, om enn det var en markant nedgang i antall slovensktalende mellom 1951 og 1961 (se demografi). I 1972 skjedde et systematisk hærverk på veiskilt i Kärnten, omtalt som «Ortstafelsturm», etter at det ble bestemt at alle informasjonsskilt skulle stå på tysk og slovensk, noe som var svært lite populært sør i Kärnten.[74] I tillegg er organisasjonen Kärntner Heimatdienst blitt kritisert både for aktiv deltakelse i fjerning av disse skiltene, og generelt for antislovenske holdninger.[75] FPÖ og ÖVP stemte imot forslaget om å innføre tospråklige skilt i den østerrikske riksdagen. Om forholdet mellom slovensktalende og tysktalende østerrikere er bedret, er det likevel slik at fremmedfiendtlighet ble regnet som en av grunnene til at Jörg Haiders høyrepopulistiske parti BZÖ ble populært.[76]

FPÖ markerte seg først i 1989, da i tredje året under ledelse av Jörg Haider. Ti år senere, i 1999, begynte Kärnten særlig med en sterk dominans av partier på ytre høyreside. FPÖ under Jörg Haiders populistiske politikk vant frem i et Kärnten som var økonomisk utdatert.[77] Under det nasjonale valget i 1999 ble FPÖ så stort at de gikk inn i regjeringssamarbeid med ÖVP. Dette skapte store kontroverser i Europa, og året etter gikk Haider av for å blidgjøre kritikerne.[78] Nettopp Haider fastholdt på at skilt ikke skulle stå på slovensk i tillegg til tysk, og enda den østerrikske høyesteretten anså det for i strid med grunnloven, fortsatte Haider å nekte slovenske skilt. FN anklaget i 2008 Kärnten for fremmedfrykt.[79]

I 2004 konsentrerte Haider seg om politikk på delstatsnivå, og hjalp til med å få stor støtte av velgerne. I 2005 dannet Haider Bündnis Zukunft Österreich (BZÖ) som del av en splittelse i FPÖ.[80] BZÖ rakk ikke å stille til delstatsvalget i 2005. I perioden frem til 2008 hadde Haider skaffet stor lokal oppmerksomhet rundt BZÖ, men han døde i en bilulykke 11. oktober samme år.

FPÖ mistet ved valget i 2009 svært mange stemmer til BZÖ. Imidlertid meldte alle representantene for BZÖ seg ut av partiet og dannet et eget parti, Die Freiheitlichen in Kärnten (opprinnelig delstatsavdelingen til FPÖ, inaktivt en stund), i desember 2009 som resultat av uenigheter med moderpartiet. De ville gå lenger til høyre, de mislikte den økonomiske politikken og skandalene som kom i kjølvannet av nasjonaliseringen av banken Hypo Alpe Adria.[81]

Den lokale banken Hypo Alpe Adria hadde gjort en del investeringer på 1990-tallet og blitt stor. Imidlertid sank den kraftig på 2000-tallet, og det kom frem en del bemerkelsesverdige ting rundt bankens aktiviteter. Den var anklaget for å ha finansiert våpensalg under krigene i Kroatia og Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet, for å ha drevet med narkotikasmugling, og betalt Jörg Haider og andre politikere for å åpne dører for dem i Kroatia.[82] På tross av investeringene var banken nær konkurs, og måtte nasjonaliseres i 2010, noe som kostet svært mange penger. Da banken først ble solgt til en bayersk bank, ble flere politikere anklaget for innsidehandel. Undersøkelser kom frem som anså at Haider hadde brukt banken som en egen sparegris.[83] Dette var ikke den eneste av skandalene som dukket opp rundt slutten av Haiders liv, men det var den mest dominerende.[83]

FPK valgte nærere bånd med FPÖ. Slik ble FPÖ, via FPK, igjen det mest innflytelsesrike partiet i Kärnten. Dette medførte store krangler mellom BZÖ og FPÖ foran valget i 2013.[84]

I juni 2013 formaliserte FPK sammenslåingen med FPÖ.[85] Da hadde imidlertid SPÖ vunnet valget og tatt over styringen i landet i samarbeid med ÖVP og Die Grüne.

ÖVP, som tidligere dannet regjering med FPÖ, selv er et konservativt høyre-sentrum-parti, men valgte å samarbeide med sosialdemokratene. ÖVP ble selv også berørt av skandalene rundt Hypo Alpe Adria.[84] Blant annet ble en av deres ledere fengslet for korrupsjon.[77] Likevel gikk det ikke like hardt utover dem.

Det er tegn til forandring hva gjelder fremmedfrykt, ettersom lederen for delstatsregjeringen uttalte den 13. desember 2011 at han håpet å følge Steiermarks eksempel og tillate ikke-østerrikske statsborgere inn i brannvesenet.[86] I august 2011 ble også skiltene i enkelte byer tospråklige.[87]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Parti Prosent, Kärnten Plasser Prosent, Østerrike
SPÖ 37,1 % 14 26,82 %
FPÖ 16,9 % 6 20,51 %
ÖVP 14,4 % 5 23,99 %
Die Grünen 12,1 % 5 12,42 %
Team Stronach 11,4 % 4 5,73 %
BZÖ 6,4 % 2 3,5 %
Andre 1,9 % 0 0,76 %
Tallene fra Kärnten er fra delstatsvalget i 2013.

Tallene fra Østerrike samlet er fra parlamentsvalget 2013

Den lovgivende forsamling i delstaten Kärnten er Landdagen Kärnten. Det er et ettkammer-ting med 36 medlemmer, valgt for fem år. Landdagen ledes av en av de tre valgte landstingspresidenter.

Det er også en delstatsregjering som består av 7 medlemmer. I tillegg til regjeringslederen, «Landeshauptmann», er to viseledere og fire rådmenn med. I delstatsregjeringen er alle partier som er store nok til å kapre minst én av de 7 postene, representert i en proporsjonal skala.

Politisk dominerer nå Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) etter valget den 3. mars 2013.[88] Partiet gikk frem 8,4 % siden forrige landdagsvalg, og fikk 14 mandater i Landdagen, en økning på tre. Det nest største partiet er Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ), et ytre høyre-parti, med 16,9 % og 6 seter. Deretter kommer sentrum-høyre-partiet Österreichische Volkspartei (ÖVP) med 14,4 % og 5 seter, en nedgang på en plass. Die Grünen – Die grüne Alternative fikk 5 mandater, opp 3, det liberalistiske og euroskeptiske Team Stronach fikk 4 seter, opp 4, og det høyreorienterte Bündnis Zukunft Österreich fikk 2 seter.[89]

Majoriteten i Landdagen består av SPÖ, ÖVP og Die Grünen, som tilsammen har 24 av de 36 mandatene. Av de 7 plassene i delstatsregjeringen gikk 3 til SPÖ, 1 til FPÖ, 1 til ÖVP, 1 til Die Grüne og 1 til Team Stronach. SPÖ-ÖVP-Grüne-koalisjonen gir dermed et overtak på 5 mot 2 stemmer.[90] Landeshauptmann fra 2013 er Dr. Peter Kaiser.[91] Som den første regjeringssjef i Kärnten snakket han et par ord slovensk i sin innsettingstale.[92]

Allerede 29. september 2013 var det parlamentsvalg, og sammenlignet med landdagsvalget i mars tapte SPÖ og Team Stronach mest med omtrent 5 % hver, mens BZÖ gikk mest frem.[93] Tendensen fram til 2013 har vært at høyrepopulistiske partier (BZÖ og FPÖ) har dominert de siste femten årene, mens det tidligere var de kristendemokratiske ÖVP og sosialdemokratiske (SPÖ) som dominerte. Valget i 1989 var et overgangsvalg der FPÖ var i ferd med å ta over for ÖVP. Det var lavere deltakelse i valget i 2013 (75,15 %) enn i 2009 (81,78 %).[88]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Regjeringsparti i Kärnten
Periode Parti
1945-1989 SPÖ
1989-1991 FPÖ
1991-1999 ÖVP
1999-2005 FPÖ
2005-2010 BZÖ
2010-2013 FPK
2013- SPÖ

Kärnten er 9 535,97 km² stor, og består av 132 kommuner (Gemeinden) i åtte distrikter (Bezirke), som er oppkalt etter distriktenes forvaltningssted, og to bydistrikter (Statutarstädte):[94]

I valg er disse områdene delt inn i fire valgkretser: Valgkrets 1 er Klagenfurt og Klagenfurt-Land (9 mandater). Valgkrets 2 er St. Veit an der Glan, Völkermacht og Wolfsberg (10 mandater), Valgkrets 3 er Villach og Villach-Land (8 mandater) og valgkrets 4 er Feldkirchen, Hermagor, Spittal an der Drau (9 mandater).[95]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Kärtnen ligger noe over EU-gjennomsnittet hva gjelder kjøpekraft.[96] Industri spiller en svært viktig rolle i senere tid i Kärnten.[97] Philips har et senter i Klagenfurt ved navn Philips Consumer Lifestyle Klagenfurt, og er en av elleve utviklingssteder. Senteret har eksistert i Klagenfurt siden 1962, og fokuserer særlig på barbermaskiner og velværeprodukter.[98] Siemens har et av fire akuttmedisinsentre i Klagenfurt (de andre tre er i Wien, Graz og Kalwang).[99] Det finnes også en teknologipark i Villach.[100]

Det produseres også fornybar energi i Kärnten. Malta-Reisseck vannkraftverk holder til i Hohe Tauern. Dette vannkraftverket er Østerrikes høyeste dam. Vannkraftverket har en samlet kapasitet på 1029 MW. Alpen Adria Energie, som spesialiserer i energi fra solceller, vannkraftverk og solcellepaneler, holder til sør i Kärnten.[101]

Av lokal industri har de også ølbryggeriene Hirter og de forente ølbryggeriene i Kärnten, der Villacher bier dominerer.[102] Preblauer er et mineralvannmerke som holder til i Kärnten.[103] I tillegg er Wietersdorfer und Peggauer Zementwerke et sementverk med stor produksjon. Det er også flere banker i Kärnten. Hirsch i Klagenfurt lager armbånd og armbåndsur. Kärnten har tidligere hatt stor gruvedriftsindustri, især kull og stål, men fra slutten av 1800-tallet og fremover har det blitt stadig mer redusert. Det utvinnes fortsatt noe antimon og talk.[104]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Kärnten har stor aktivitet i skog og jordbruk. Kärnten har omtrent 10 000 ansatte innen skogbruk, enten hugging eller foredling.[105] Kärntens totale skog utgjør 14,3 % av Østerrikes skog, mens de har 15 % av den lønnsomme skogen i Østerrike. Bare Niederösterreich og Steiermark har mer skog.[106] I 2009 produserte 34 662 kyr 208 348 tonn melk i Kärnten. I sammenheng med resten av Østerrike er Kärnten blant de minstproduserende delstatene, foran Burgenland og Vorarlberg, men godt bak de andre delstatene. Imidlertid har deres ysterier og meierier økt fra ett til to i 2010.[107] Dessuten er meieriproduksjonen økt over de siste 50 år.[108] Innen jordbruk lages også store mengder grønn mais, som brukes som silofôr til dyr. I tillegg er det dyrking av rug, bygg, hvete, mais, poteter og noe frukt i Wöhrterseebassenget.[109]

Turisme[rediger | rediger kilde]

Maria Wörth er et populært turiststed.

Kärnten lever imidlertid i stor grad også av turisme. Delstaten er godt bak Tirol og Salzburg, men er ellers på tredjeplass blant delstatene i turisme per 2012.[110] Sommeren er den mest aktive turistsesongen i Kärnten. Særlig er beliggenheten rundt sjøene, da særlig de fire store sjøene Wörthersee, Millstätter See, Ossiacher See og Weißensee, populære. Wörthersee har Europas lengste badestrand og holder temperaturer over 25 grader.[111]

De fleste turistene er tyske (41 % i 2008), østerrikske (37 %) og nederlandske (9 %). Omtrent 20 % av de som overnattet i 2008 brukte en av de 128 campingplassene. Turisttettheten er størst i de små landsbyene vest for Klagenfurt, blant annet Maria Wörth.[112] Kärnten har mange godt merkede turstier, især rundt grensen til Italia. Siden 1981 har den bittelille byen Refnitz ved Wörtersee vært vertskap for et stort bilshow arrangert av Audi og Volkswagen.[113] Ved Faak har Harley Davidson-entusiaster et fast arrangement, European Bike Week.[114]

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Innsiden av Klagenfurt Hauptbahnhof.

Kärnten er tynt befolket. Klagenfurt og Villach er de markant største byene, og deretter er det få byer med over 25 000 innbyggere (per 2011). Transport går særlig mellom de tettest befolkede byene, med Klagenfurt og Villach som viktige knutepunkt. Befolkningen har en skilsmisserate, arbeidsledighetsrate og kriminalrate noe under gjennomsnittet i Østerrike. Kärnten er også sterkt katolsk, men har også et høyere antall protestanter enn landsgjennomsnittet.

Byer i Kärnten og urbanisering[rediger | rediger kilde]

Kärnten er med i overkant av 59 mennesker per kvadratmeter den nest tynnest befolkede delstaten i Østerrike etter Tirol. Klagenfurt er delstatshovedstad og den største byen i området med ca. 95 000 innbyggere. I tillegg til Klagenfurt er også Villach en relativt stor by med omtrent 60 000 innbyggere. De to byene har mye kommersiell kontakt. Den tredje største byen er Wolfsberg med 25 000 innbyggere. Det finnes også flere andre byer, som Völkermarkt, Friesach, Feldkirchen, Hermagor-Pressegger See, Maria Saal, Sankt Veit an der Glan, Spittal an der Drau, Gmünd og Neuhaus.

Av Kärntens byer er det bare åtte som har over 10 000 innbyggere, og disse hadde i 2013 tilsammen 243 721 av Kärntens 555 473 innbyggere.[115] Byenes folketall øker forsiktig eller avtar i noen grad i Kärnten, så man kan ikke snakke om noen større urbaniseringstrend.[115] Opererer man med byområde, blir imidlertid urbaniseringen større; Klagenfurt har da 150 742 innbyggere (42 232 i yttersonen), mens Villach har 98 649 innbyggere (39 903 i yttersonen), Wolfsberg 38 862 (11 173) og Spittal an der Drau 36 065 innbyggere (14 318).[116] Med denne forståelsen av byområder, har Kärnten en urbaniseringsprosent som er omtrent på linje med resten av Østerrike, som var på 67,67 % av befolkningen i 2011.[117]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Seks av de åtte byene med innbyggertall (per 2011) over 10 000 er bundet sammen av europavei E66, de to andre er Sankt Veit an der Glan og Feldkirchen in Kärnten. Sankt Veit er knyttet til E66 gjennom en annen motorvei, Klagenfurter Schnellstrasse, som går direkte til Klagenfurt.

Kärnten har en egen flyplass ved Klagenfurt, Flughafen Klagenfurt. Dette er en liten flyplass som i hovedsak har trafikk til og fra Berlin, Köln og Wien, men unntaksvis også andre steder. I tillegg er det jernbane i Kärnten, særlig gjennom Klagenfurt Hauptbahnhof i Klagenfurt.[118]

Media[rediger | rediger kilde]

Radiosendinger begynte i Østerrike i 1924, og i 1927 kom et eget radiotårn i Klagenfurt. Etter andre verdenskrig ble Kärnten, som del av britisk okkupasjonssone, del av britenes radiosendinger i alpene. På 1950-tallet ble radiosendingene markant forbedret og flere radiotårn kom.[119] Østerrike avviklet radiomonopolet i 1994, men først i 2004 ble private radiokanaler alment godkjent. Den siste tiden hadde imidlertid mange i Kärnten hørt på italiensk nærradio eller østerriksk nærradio som sendte fra Italia.[119] ORF har en egen avdeling for Kärnten, og det finnes også en privatkanal, KT1, som fokuserer på Kärnten.[120]

Den første avisen var Wöchentliche Intelligenzblatt, som etter kort tid skiftet navn til Klagenfurter Zeitung.[121] Denne avisen opphørte i 1951, med et opphold under Anschluss. Av nåværende aviser er Kleine Zeitung den dominerende avisen. Avisen er opprinnelig fra Steiermark, men har lokalvarianter for både Kärnten og Øst-Tirol. Den hadde konkurranse av Kärntner Tageszeitung, men den ble innstilt 28. februar 2014.[122] Meinbezirk har en Kärnten-del.[123] Kronen Zeitung har en lokalavis for Kärnten som heter Kärntner Krone[124] Det finnes også en slovenskspråklig avis, Novice.[125]

Det finnes flere forlag i Kärnten, som Wieser Verlag og kunst- og kulturforlaget Ritter Verlag. Det er flere to- eller flerkulturelle forlag, som forlaget til Hermagoras Verein og Drava Verlag, som trykker både på tysk og slovensk, og Kitab Verlag, som fokuserer på både tysk-slovenske bøker og på Midtøsten.

Familiemønstre[rediger | rediger kilde]

I 2012 var det 998 ekteskapsbrudd.[126] Skilsmisseraten ligger på 39,5 %, som er noe lavere enn landsgjennomsnittet på 42,5 %.[24] Prosenttallet er representativt for de siste 16 årene; i 1996 passerte prosenten skilsmisser 35 %, og har med unntak av de to påfølgende årene holdt seg over med toppåret i 2008, da 43,61 % skilte seg.[127]

Etter at Østerrike godkjente partnerskap i 2010, har 71 partnerskap blitt inngått i Kärnten per mai 2014. På landsbasis er tallet 1892.[128] Dette betyr at Kärnten har 3,75 % av alle inngåtte partnerskap; sett i forhold til at de har 6,5 % av Østerrikes befolkning.

Religion Kärnten Østerrike
Katolsk 77,2 % 73,6 %
Protestantisk 10,3 % 4,68 %
Andre kristne 0,98 % 0,86 %
Islam 1,95 % 4,2 %
Ortodoks 0,77 % 2,2 %
Gresk-katolske 0,013 % 0,023 %
Jøder 0,01 % 0,1 %
Ikke-kristne samfunn 0,11 % 0,24 %
Uten bekjennelse 7,85 % 11,99 %
Ukjent 0,75 % 2 %
Tall fra 2001.[129]

Arbeidsledighet og kriminalitet[rediger | rediger kilde]

Kärnten hadde en arbeidsledighet i tredje kvartal 2013 på 4,5 %.[130][131] I hele Østerrike var andelen arbeidsledige i tredje kvartal 2013 på 4,8 %, altså litt høyere.[132]

Heiligenkreuzkirche i Villach.

Innen kriminalitet var antall anmeldte saker gått ned med 5,1 % fra første halvår 2012 (13 581 saker) til første halvår 2013 (12 887 saker) i Kärnten. Fra første halvår 2004 (14 573) hadde antall anmeldte saker gått ned med 11,57 %. På landsbasis hadde antall rapporterte saker i 2013 (265 533) gått opp 0,3 % fra 2012, men ned 15,58 % fra 2004[133] Kärnten har dermed en anmeldelsesrate på 23,2 per 1 000 innbyggere. Østerrike som helhet har en anmeldelsesrate på 26,63.

Religion[rediger | rediger kilde]

Kärnten er, som resten av Østerrike, katolsk. Tall fra 2001 (se tabell) viser at andelen katolikker og protestanter er høyere enn i Østerrike for øvrig.[129] Josef og Hemma von Gurk er Kärntens skytshelgener.[134][135] Kärnten tilhører Gurk bispedømme, men hovedsetet ble flyttet i 1787 til Klagenfurt.[136]

Kärntens høye andel av protestanter er den nest høyeste i Østerrike, etter Burgenland.[129] Dette skyldtes delvis at reformasjonen spredte seg raskt både blant adelen og blant tredjestanden, blant annet gjennom tyske gruvearbeidere og håndverkere. Motreformasjonen var delvis overfladisk i Klagenfurt og Villach.[137]

Til gjengjeld er antall muslimer, ortodokse og folk uten bekjennelse markant lavere. Kärnten har den laveste andel jøder i prosent av landets delstater; antall jøder i Kärnten vært lavt de siste 200 årene.[138] Delstaten har en høyere prosentandel muslimer enn Burgenland og Steiermark.[129] Muslimene kommer i hovedsak fra Bosnia-Hercegovina.

Utdannelse og forskning[rediger | rediger kilde]

Alpen-Adria-Universität Klagenfurt, universitetet i Klagenfurt, har fire fakulteter: Humaniora og samfunnsvitenskap, ledelse og økonomi, interdisiplinære studier og tekniske studier. Universitetet ble dannet i 1970.[139][140] Kärnten har også en faghøyskole, dannet i 1995, som finnes i Feldkirchen, Spittal an der Drau, Klagenfurt og Villach.[141]

Det vitenskapelige tidsskriftet Carinthia er utgitt siden 1811.[142] Det er det tredje eldste tyskspråklige tidsskriftet, og det eldste nålevende i Østerrike.[143] Bladet har separate serier for humaniora og naturvitenskap.

Innenfor forskning har man blant annet Carinthian Tech Research, som fokuserer på industriorientert forskning.[144] Firmaet Micronas forsker på hardwareløsninger.[145]

I Klagenfurt finnes det en egen slovenskspråklig videregående skole.[146]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Eksempel på sakral renessansekunst fra Villach-skolen.

Kärntens flagg og våpenskjold skiller seg noe ut fra tilsvarende delstaters. De har også en delstatshymne. Innen sport har vinteridretten satt sitt preg på landskapet, med greiner som hurtigløp på skøyter, langrenn, skihopping og alpint. Det er særlig innen disse idrettene, med skihopping og alpint spesielt, som de mest kjente idrettsstjernene fra Kärnten har markert seg. Kärnten har to topplag i ishockey, og ett i fotball.

Kärnten har en rekke museer, både kunstneriske, historisk-arkeologiske og spesialiserte, i tillegg til flere gallerier. De har hatt kunstnere fra både renessansen og nyere tid. Innen musikk har de markert seg i mindre grad, men de har flere festivaler og konserthus. Det er også flere teatre i Kärnten. Kärnten har flere kjente forfattere.

Det finnes også en rekke arrangementer og festivaler som foregår i delstaten rundt året.

Flagg, våpen og hymne[rediger | rediger kilde]

Kärntens våpenskjold.
Denne søyletoppen ble brukt i kroningritualet da Kärnten var del av et slovensk selvstendig kongedømme i tidlig middelalder.

Kärntens flagg består av et horisontalt tredelt flagg i synkende rekkefølge med gult, rødt og hvitt. Statsflagget inneholder også våpenskjoldet til Kärnten.[147] Dette er det eneste østerrikske delstatsflagget som har tre farger, og det eneste som er tredelt, for den saks skyld er flagget det eneste som ikke er todelt. Formatet er 2:3, det vil si at høyden er to tredjedeler av lengden.[148] Fargene er hentet fra Kärntens våpenskjold. Flagget er fra 1946, og er dermed det tredje eldste delstatsflagget etter Salzburg og Tirol. Det ble imidlertid også brukt så tidlig som 1800-tallet.[149]

Våpenskjoldet er U-formet og delt vertikalt på midten. Den høyre del består av et sølvbånd på rød bakgrunn, noe som gir effekten at det ser ut som det østerrikske nasjonalflagget. Det venstre er i gull med tre sorte gående løver med røde klør under hverandre. Der de to øverste løvene er rette, følger den nederste kurven på våpenskjoldet, og har dermed en stigende holdning. Våpenskjoldet stammer fra 1200-tallet.[150] Over våpenskjoldet er det en hornet hjelm med rød og gul hjelmklede. Hjelmtegnet er en krone og to store horn som stiger godt opp over tronen, og de har fem vannrette festeanordninger under hverandre, hver med tre hjerter. Til høyre (altså over sølvbåndet) er hjertene røde, mens over de tre sorte løvene er hjertene sorte. Kärnten er den eneste tyske delstaten med hjelm på våpenskjoldet, men Steiermark og Salzburg har begge en krone, og Niederösterreich har en borg.

Den slovenske minoriteten har et eget våpenskjold bestående av toppen av en romersk-jonisk kanellert søyle på toppen av en blå avrunding med rød bakgrunn, en stilisert versjon av kroningsstenen i slovensk Karantania.[151]

Kärnten har også en delstatshymne, «Kärntner Heimatlied». Sangen er komponert av Josef Rainer von Harbach. De første tre versene er diktet av Johann Thaurer von Gallenstein, det fjerde av Agnes Millonig.[152] Gallenstein skrev sitt bidrag i 1822, mens Millonig skrev sitt i 1928 eller 1930.[153][154]

Sport[rediger | rediger kilde]

Kärntens store temperaturforskjeller, gjør området godt tilrettelagt for mange idretter, både sommerstid og vinterstid. Innen lagidrett har Kärnten beskjedne resultater å vise til utover ishockey, mens de har hatt idrettsutøvere i verdensklasse, i hovedsak vinteridrett, innen enkeltutøvere.

Vinteridrett[rediger | rediger kilde]

Kärnten har mange utøvere og flere aktiviteter innen vinteridrett. Klagenfurt søkte om å arrangere Vinter-OL 2006 i samarbeid med Slovenia og tilgrensende områder i Italia. Arrangementet la vekt på samarbeid over landegrensene. IOC anså forslaget som spennende, men så for seg en rekke organisatoriske problemer.[155]

Kärnten har flere kjente skistjerner, blant annet hopperne Thomas Morgenstern, Martin Koch og Heinz Kuttin, skøyteløperen Roland Brunner, skisytteren Daniel Mesotitsch, snøbrettkjøreren Anna Gasser og alpinistene Christian Mayer, Franz Klammer, Rainer Schönfelder og Sabine Egger. Villacher Alpenarena er en arena for nordiske skigrener.

Klagenfurt dominerer stort i ishockey, der EC KAC er Østerrikes mestvinnende hockeylag med god margin. Også EC VSV, fra Villach, er et topplag i østerriksk ishockey. Under 2010/2011-sesongen møttes de to i semifinalen, en semifinale EC KAC gikk seirende ut av.

Det finnes også skøyteforeninger, for eksempel i Klagenfurt, som satser på hurtigløp og kunstløp på skøyter. Det blir også arrangert andre skøyteaktiviteter, som det «Alternative Elfstedentocht» på Weissensee i januar hvert år, der i overkant av 6000 nederlendere kommer ned for å stå på skøyter.[156]

Sommeridrett[rediger | rediger kilde]

Innen sommeridrett er det særlig roing, fotball, sandvolleyball og noe håndball som praktiseres.

Klagenfurt har arrangert mange internasjonale arrangementer i sandvolleyball, og de ble i 2. november 2012 valgt ut som arrangør av VM i sandvolleyball 2013.[157] På tross av disse tradisjonene har ikke Kärnten så mange spillere på toppnivå, og hittil har ingen derfra representert Østerrike i OL.

Innen roing har Kärntenmarkert seg, og i 2014-sesongen er «Rose vom Wörthersee» ved Klagenfurt det eneste østerrikske arrangementet i roing.[158][159] Det finnes flere roklubber i Kärnten.[160] I motsetning til sandvolleyball, har det kommet flere roere fra Kärnten, inkludert innendørsverdensmesteren i roing 2014.[161]

Klagenfurt har et topplag i amerikansk fotball («Carinthia Black Lions») og basketball («Kelag Wörthersee Piraten»). I Villach arrangeres der flere sykkelritt. Det arrangeres også Ironman-konkurranser på kontinuerlig basis i Klagenfurt-området.[162]

Kärnten har ikke utmerket seg sportslig i håndball den seneste tiden. Innen håndball har Kärnten ikke markert seg på kvinnesiden, mens de på herresiden ligger på nivå to, rett under toppen.

Fotball[rediger | rediger kilde]
Wörthersee Stadion ble brukt under EM i 2008.

Det mest meritterte fotballaget per 2014 er Wolfsberger AC. Det rykket opp til Bundesliga i 2012, og i sin første sesong endte de på femteplass.

Tidligere eksisterte det flere versjoner av et fotballag i Klagenfurt. Først het laget SK Austria Klagenfurt fra stiftelsesåret 1920. I 1999 skiftet de navn til FC Kärnten fordi Jörg Haider, som ble manager, ønsket et all-kärntensk lag. Det vant cupen og var høyt oppe i serien på tidlig 2000-tall, men laget rykket ned to divisjoner, og ble i 2009 oppløst. I mellomtiden hadde et rivaliserende lag, SK Austria Kärnten, dukket opp, også de fra Klagenfurt. Dette laget lyktes ikke sportslig, og dessuten gikk det konkurs i 2010.[163] Parat sto det nye laget SK Austria Klagenfurt, som hadde blitt dannet i 2007, men som begynte å spille først i 2010. De begynte imidlertid i lavere divisjoner, men fikk likevel økonomiske problemer i 2012. Det er blitt antydet at disse konkursene skyldtes uheldig pengebruk av Jörg Haider og deretter tvil om lønnsomheten i fotballag fra området.[164] Thomas Frigård spilte for FC Kärnten en periode.[165]

Hjemmebanen til samtlige lag fra Klagenfurt har vært Wörthersee Stadion, tidligere kjent som Hypo Group Arena helt til hovedsponsoren fikk finansielle problemer og trakk seg ut (se Historie). Banen ble åpnet i 2007, og ble beregnet til, og brukt under EM i fotball 2008. Den er hjemmebanen til Austria Klagenfurt, og blir i tillegg brukt fra tid til annen som finalearena i den østerrikske cupen, blant annet den 18. mai 2014, og før det i 2010. Cupfinalen 2010 hadde 28 000 tilskuere, som, delt med cupfinalen i 2005, var med god margin det beste publikumstallet siden 1948.

På kvinnesiden har laget Carinthians Soccer Women kommet i den øverste divisjonen i fotball. De ligger per mai 2014 nest sist. Carinthians har vært assosiert med både Klagenfurt og Sankt Veit an der Glan, men spiller nå i det lille tettstedet Glanegg.[166]

Kunstnere, forfattere og musikere[rediger | rediger kilde]

Malerkunsten har stått sterkt i Kärnten. I renessansen var det aktiv maling i Villach, med særlig vekt på sakralmalerier. Tidlig på 1900-tallet oppstå Nötscherkretsen med en gruppe malere som kom fra Nötsch im Gailtal, med blant andre Franz Wiegele. Maleren Wolfgang Hollegha er også kjent i Østerrike. Hans abstrakte stil, påvirket av amerikansk etterkrigskunst, fokuserer på liv og natur.[167]

Blant de viktigste kulturpersonlighetene er forfatteren Robert Musil, hvis hovedverk «Mannen uten egenskaper» var en viktig del av modernismen innen litteratur. Av andre forfattere kan nevnes Peter Handke, Ingeborg Bachmann, Josef Winkler og Heinrich Harrer («Syv år i Tibet»).

Musikeren Udo Jürgens, fra Klagenfurt, har hatt stor suksess i Østerrike og også noe internasjonal suksess under sine 50 aktive år. Han slo gjennom mest indirekte ved at sangere som Shirley Bassey sang sangene hans, men han vant også Eurovision Song Contest 1966 med Merci, Chérie.[168] Frem til Eurovision Song Contest 2014 var han også Østerrikes eneste vinner av sangkonkurransen.

Museer og gallerier[rediger | rediger kilde]

Museum Liaunig, som fokuserer på østerriksk kunst etter 1950.

Kärnten har flere museer av forskjellig type, flesteparten i Klagenfurt eller Maria Saal. Rudolfinum har en rekke utstillinger av både historiske gjenstander og naturgjenstander. Dette er det største av de seks delene av Landesmuseum Kärnten. To andre deler er to museer fra romersk tid. Det første, Römermuseum Teurnia, er restene etter en romersk byvilla, og holder til ikke langt fra Spittal an der Drau.[169] Den andre er Archäologischer Park Magdalensberg, nord-nordøst for Maria Saal.[170] Våpensalen i Landhaus Klagenfurt har renessansearkitektur og barokkmalerier.[171] Institutt for kärntensk folkloristikk og møbelmuseum ligger også i Maria Saal.[172] Det sjette medlemmet av Kandesmuseum Kärnten er det botaniske senteret i Klagenfurt.

Det finnes også et friluftsmuseum i Maria Saal med gamle østerrikske hus. Museet ble påtenkt på 1930-tallet, men åpnet først offisielt i 1972 som Østerrikes første friluftsmuseum.[173] I tillegg kan man se gipsgjenstander fra 1200-tallet ved benediktinerklosteret i Millstatt eller oppleve Museet for folkekultur i Spittal an der Drau. I Klagenfurt er det også et bergverkmuseum. I tillegg er det flere arkeologiske museer i Kärnten.

Blant de mer originale museene er Eboardmuseum, egentlig «Museum für Vintage Keyboards», en samling av keyboard og synthesizere i Klagenfurt. Eboardmuseet ble grunnlagt i 1987, og er 1700 m2 stort.[174] I tillegg finnes et kinomuseum i Klagenfurt. I Villach finnes et soppmuseum og et dukkemuseum. Ved Ferlach ligger et biemuseum.[175]

Av gallerier finnes det flere. Bymuseet i Klagenfurt har malerier av en rekke kjente malere, som Gustav Klimt, Egon Schiele, Kokoschka, Lyonel Feininger, Man Ray, Jean-Michel Basquiat, Paul Klee, Meret Oppenheim og Max Ernst. Bymuseet i Villach har for det meste lokale malerier, særlig sakralkunst fra Renessansen av Thomas av Villach. Det finnes også et galleri for moderne kunst i Klagenfurt.[176] Den mest iøynefallende bygningen for moderne kunst er kanskje likevel det moderne museet Museum Liaunig i Neuhaus.

Film, teater og musikk[rediger | rediger kilde]

Klagenfurt Konserthus.

Film ble vist i Kärnten for første gang den 29. november 1896, og tre år senere kom den første filmen laget delvis i Kärnten. Det dukket raskt opp visninger og kinoer, og lydfilmen kom til Kärnten i 1930.[177] Det første filmselskapet i Kärnten var Carinthia-Filmkunst (1952-1959), som laget for det meste dokumentarer og var med som medprodusent på to tyske filmer.[178]

I senere tid har også kärntenske filmskapere bidratt til den østerrikske filmbølgen, blant annet i kortfilmer.[179] Fjernsynsfilmen «Das Wunder von Kärnten», et tysk-østerriksk samarbeidsprosjekt spilt inn i Kärnten, vant en Emmy i 2013.[180] Wiener Filmmusikpreis gikk til Florian Leitner fra St. Veit an der Glan.[181]

Klassisk musikk har en sterk posisjon i Kärnten. Klagenfurt har et konserthus sentralt i byen og et kammerkor. I Ossiach arrangeres det også årlig Caranthischer Sommer, også det med fokus på klassisk musikk.[182] I Villach er det også en jazzfestival, «Jazz over Villach». I tillegg arrangeres det ofte musikk av varierende sjanger i borgscenen ved Burg Finkenstein.[183]

Klagenfurts byteaters orkester er et av de ledende orkestre i delstaten, og kalles også Klagenfurt symfoniorkester (KSO).[184] I tillegg finnes Camerata Carinthia, et kor og orkester som gikk ut av KSO i 2010.[185] Det finnes også et orkester i Klagenfurt som er en sammenslåing av talenter fra Slovenia, Friuli og Kärnten (SFK).[186] Villach har et eget kammerorkester.[187] Det er også et ensemble i Klagenfurt.[188] Jeunesse, en ideell organisasjon for ungdom og musikk, har en av deling i Klagenfurt.

Innen teater er det særlig byteateret i Klagenfurt som dominerer. Teateret var opprinnelig en ballsal, men måtte rives i 1908, og settes opp igjen i 1910. Det brukes av nasjonalt anerkjente skuespillere. Det er flere andre teatere i både Klagenfurt og Villach. Villach har også et teater med bare åtte sitteplasser, Kremlhoftheater, som er verdens minste profesjonelle teater.[189]

ARBOS – selskapet for musikk og teater, har en avdeling i Klagenfurt (de andre er i Wien og Salzburg). ARBOS er et selskap som jobber med nye former for musikkteater. Det er også en fast teaterfestival i Friesach.[190] Det arrangeres også spesielt komedier ved Schloss Porcia i Spittal an der Drau-distriktet, i tillegg til en rekke andre kulturarrangementer, som jazzkjeller og folkekunstmuseum.[191]

Mat[rediger | rediger kilde]

Friesachs torg.

Kärntens kjøkken er en blanding mellom østerriksk, slovensk og italiensk kjøkken. Blant deres retter er kasnudel, en nudelrett som kan minne om ravioli. Riedling, som er en marmorkake, er svært populær til festlige anledninger. Most, en eplevin, er populær å drikke til.[192]

Andre festivaler og severdigheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til disse festivalene, finnes det flere andre festivaler av interesse. «Spectaculum» er en middelalderfestival i Friesach.[193] I Bad Eisenkappel er det i februar en tradisjon at barn lager papirkirker og sender dem ned på elven med lys inni.[194] I Jauntal har man «Striezelwerfen», der man kaster bakverket Striezel til publikum.[195] I Villach er det et stort karnevalopptog i februar.[196]

Rundt påsketider settes det opp et pasjonsspill, altså en oppsetning om Jesu lidelser, i Tresdorf.[197]

I tillegg til Audi- og Volkswagenfestivalen ved Wörthersee (se turisme), er det også interesse for eldre biler i området, med Porsche-museet i Gmünd og veteranbiltreff blant annet i Hermagor.[198]

Rundt juletider er det Advents- und Christkindlmärkte i hele Kärnten.[199]

Burg Sommeregg er en borg som er en kombinert restaurant og historisk museum med torturutstillinger. Det arrangeres også ridderturneringer der.[200]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bevölkerung zu Jahresbeginn seit 2002 nach zusammengefasster Staatsangehörigkeit - Kärnten - Statistik Austria 15. juli 2013, hentet 16. februar 2014
  2. ^ Side 84-85, 87, 118, i Heinz Dieter Pohl: «Kärnten – deutsche und slowenische Namen». Hermagoras, Klagenfurt 2000.
  3. ^ a b Carinthia at a glance - Kärntens offisielle hjemmesider, hentet 2. mars 2014
  4. ^ a b c Carinthia - aeiou.at, hentet 1. mars 2014
  5. ^ Dr. Roman Puschnig: Zur Geologie des Gebietes nördlich von Klagenfurt - Landesmuseum.at, hentet fra Carinthia, 1954, den 2. mars 2014
  6. ^ Geologische Übersichtskarte - Kärntens offisielle hjemmeside
  7. ^ Grundwasser in Kärnten - Veröffentlichungen des Kärntner Institutes für Seenforschung, desember 2013, hentet 2. mars 2014
  8. ^ Geographie - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 15. februar 2014
  9. ^ Hohe Tauern - die Nationalpark-Region in Kärnten - Carinthia.at (udatert), hentet 17. februar 2014
  10. ^ Österreichs wärmste Badegewässer - Reiserat.de, hentet 1. mars 2014
  11. ^ Waldflächenverteilung in den Bundesländern - Lebensministerium.at, hentet 1. mars 2014
  12. ^ Drau - aeiou.at, hentet 15. mars 2014
  13. ^ flussraumagenda.de
  14. ^ Wörthersee - Kärntner Institut für Seenforschung (udatert), hentet 17. februar 2014
  15. ^ Wörther See - Austria-forum.org
  16. ^ Gletscherweg Pasterze - auf den Spuren der Eiszeit - Nationalpark Hohe Tauern (udatert), hentet 14. mars 2014
  17. ^ Skianlegget, Mölltaler Gletscher, brukes gjerne som fellesbetegnelse, enda det ikke er en isbre. Mölltaler Gletscher - Flattach.at (udatert), hentet 14. mars 2014
  18. ^ a b Carinthia tips - Touching Nature (udatert), hentet 16. januar 2014
  19. ^ Kärntens Flora und Fauna - Kärnten Ferienwohnungen (udatert), hentet 11. mars 2014
  20. ^ M. Jerabek, U. Hüttmeir, J. Kreuzberger, A. Vorauer, C. Walder, G. Reiter: Building-dwelling bats in the Nationalpark Hohe Tauern - 3. symposion for the Hohe Tauern National Park for research in protected areas, side 79-82, 15-17. september 2005, hentet 16. februar 2014
  21. ^ Rückkehr der Raubtiere: Zahlreiche Standpunkte Landwirkschaftkammer Kärnten
  22. ^ Drau Stausee Völkermarkt (Rev. Orsini-Rosenberg) - anglerinfo.at (udatert), hentet 15. mars 2014
  23. ^ Side 10, VolksZählung 2001 Hauptergebnisse I - Österreich - Statistik Austria
  24. ^ a b Ausgewählte demographische Indikatoren des Jahres 2012 für die Bundesländer - Statistik Austria, hentet 26. februar 2014
  25. ^ Die Kärntner Slowenen - Enotna Listas offisielle hjemmeside (utgitt mellom 2004 og 2008), hentet 21. februar 2014
  26. ^ Slovene - Ethnologue (udatert), hentet 22. februar 2014
  27. ^ Slovenes of Carinthia and Styria - Minority Rights (udatert, etter 2006), hentet 21. februar 2014
  28. ^ Ruxandra Comanaru: Identity among the minority Slovenes of Carinthia - Razprave in gradivo, Lubljana 2009
  29. ^ Lessing photo
  30. ^ a b Marjeta Šašel Kos: From the Tauriscian Gold mine to the Goldenhorn and the Unusual Alpine Animal - side 169-182, Studia Mythologica Slavia I, 1998, hentet 17. februar 2014
  31. ^ a b Noricum - UNRV (udatert), hentet 17. februar 2014
  32. ^ CHAP. 24. (20.)—THE ALPS, AND THE ALPINE NATIONS Pliny the Elder, The Natural History, Perseus Digital Library
  33. ^ H. Sedlmayer: Metal Extraction and Quarrying in Noricum - Transformation (udatert), hentet 17. januar 2014
  34. ^ Archäologischer Park Magdalensberg (Kärnten) (AT) - Open Archaeology (udatert), hentet 17. januar 2014
  35. ^ Peter Ørsted: Romerne - dagligliv i det romerske imperium (s. 195-6), forlaget Gyldendal, København 1995, ISBN 87-01-72010-4
  36. ^ Noricum - Store Norske Leksikon, hentet 17. februar 2014
  37. ^ Noricum, römische Provinz - Aeiou encyclopedia (udatert), hentet 17. februar 2014
  38. ^ VIRUNUM Austria. - The Princeton Encyclopedia of Classical Sites, 1976, hentet 17. januar 2014
  39. ^ Carinthia - The History files, hentet 18. januar 2014
  40. ^ Dr. Jožko Šavli: 595 AD - "provincia Sclaborum" (Slovenia) - Carantha, history of Slovenia, (udatert), hentet 18. januar 2014
  41. ^ Tom Gullberg: Carinthia - from duchy to Bundesland i Sven Tägil: Regions in Central Europe, C. Hurst & Co., London, 1999
  42. ^ King Samo's Empire or Samo's Realm - Medieval times, 20. april 2013, hentet 18. februar 2014
  43. ^ Vilma Brodnik: Brief History of Slovenes between West and South-East, hentet 18. januar 2014
  44. ^ Den hellige Virgilius av Salzburg - Katolsk.no, hente 18. februar 2014
  45. ^ overview - Ljudevit Posavski Publisher Review - Home Shop 18.com (udatert), hentet 19. januar 2014
  46. ^ History - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 19. januar 2014
  47. ^ Eckhard Müller-Mertens: The Ottonians as kings and emperors, side 233-237 i Timothy Reuter (red.): The New Cambridge Medieval History: Volume 3, C.900-c.1024, Cambridge University Press, 1999, Cambridge
  48. ^ Side 33 i Gunnar Struntz: Kärnten: Natur und Kultur zwischen Alpen und Wörthersee, Trescher Verlag 2014
  49. ^ Gawlas, Sławomir: The 1335 Meeting of Kings in Visegrad - Visegradgroup, (udatert), hentet 20. februar 2014
  50. ^ R.R. Palmer, Joel Colton: A History of the Modern World (8. utgave 1995), McGraw Hill
  51. ^ Man and Natural Disaster in the Late Middle Ages: The Earthquake in Carinthia and Northern Italy on 25 January 1348 and its Perception - jstor (sammendrag), hentet fra Environment & History 2003, side 127-149, hentet 20. februar 2014.
  52. ^ Side 92, Donald Edgar Pitcher: «An Historical Geography of the Ottoman Empire», The Shield Press 1962, hentet 20. februar 2014
  53. ^ Side 341, The A to Z of Slovenia av Leopoldina Plut-Pregelj og Carole Rogel, Plymouth, 2007, hentet 20. februar 2014
  54. ^ Matthias Corvinus - NNDB (udatert), hentet 20. februar 2014
  55. ^ German Peasants War, Salzburg 1525-1526 - zum.de (udatert), hentet 20. februar 2014
  56. ^ The Counterreformation in Inner Austria (1579-80) - GHDI (udatert), hentet 21. februar 2014
  57. ^ Ferdinand II - New Advent - Catholic Encyclopedia, hentet 21. februar 2014
  58. ^ Ben Weider: Chapter 10 (February-April 1797) Total Victory Over Austria - Life of Napoleon - hentet fra Napoleon Society den 21. februar 2014
  59. ^ Austrian Lands before 1918 - World Statesmen (udatert), hentet 21. februar 2014
  60. ^ Carinthia - Encyclopedia 1911, hentet 21. februar 2014
  61. ^ History of Carinthia: from Noricum Kingdom up to the Austria State Treaty of 1955 - Kärntens offisielle hjemmeside
  62. ^ Peter Vodopivec, side 21-25: Commentary: The 1920 Carinthian Plebicite - Slovene Studies 8/1 1986
  63. ^ side 357-58, John T. Lauridsen: Nazism and the Radical Right in Austria, 1918-1934 - 2007, Det kongelige Bibliotek, København.
  64. ^ Nationalsozialismus - aeiou.-at (udatert), hentet 25. februar 2014
  65. ^ „In den Vorstädten geht etwas vor“ - 10. februar 2014, hentet 12. mars 2014
  66. ^ Engelbert Dollfuss - snl.no, hentet 12. mars 2014
  67. ^ Juliputsch - aeiou.at, hentet 12. mars 2014
  68. ^ Side 89-107, H. James Burgwyn: Italian Foreign policy in the interwar years 1918-1940, Praeger Publishers, Westport, 1997
  69. ^ März 1938: Hitlers Griff nach Kärnten - Kleine Zeitung, 11. mars 2013, hentet 13. mars 2014
  70. ^ Side 189, Alexander Perry Biddiscomb: Werwolf!: The History of the National Socialist Guerrilla Movement, 1944-1946, University of Toronto Press, Toronto, 1998
  71. ^ Kopie von Als bei uns die Bomben fielen... - Villach.at, 1. april 2005, hentet 25. februar 2014
  72. ^ a b The Allied occupation of Austria - Britain's small wars (udatert), hentet 25. februar 2014
  73. ^ Kroatiens Präsident "verwundert" - ORF, 17. mai 2007, hentet 25. februar 2014
  74. ^ Slovenes of Carinthia and Styria - Minority Rights, hentet 25. februar 2014
  75. ^ Martin Bolkovac: Die slowenischen Partisanen in Kärnten - Infopartisan.net, udatert (sannsynligvis 2002), hentet 20. mai 2014
  76. ^ Østerrikerne gruer seg - Aftenposten
  77. ^ a b Austria's far-right heartland has a change of heart - The Guardian, 12. mars 2013, hentet 13. mars 2014
  78. ^ No way out - The Guardian, 29. februar 2000, hentet 13. mars 2014
  79. ^ UN slams Austria's 'xenophobia' - Austrian Times
  80. ^ Die bewegte Vergangenheit des BZÖ - ORF Kärnten, 2. oktober 2013, hentet 13. mars 2014
  81. ^ BZÖ to stay in Carinthia despite FPK 'revolt' - Austrian Independent (arkiv), 18. januar 2010, hentet 16. februar 2014
  82. ^ Carinthian capers - The Economist, 9. september 2010, hentet 16. februar 2014
  83. ^ a b Jörg Haider's Legacy: Corruption Scandals Shake Faith in Austrian Democracy - Spiegel Online, 10. okober 2010, hentet 27. februar 2014
  84. ^ a b The Viennese Swamp: Corruption and Attacks Mark Austrian Election Year - Spiegel online 11. februar 2013, hentet 27. februar 2014
  85. ^ Elisabeth Steiner: "Kärnten ist wieder freiheitlich und ungeteilt" Der Standard, 28. juni 2013, hentet 16. februar 2014
  86. ^ Migrants officially allowed in the Fire service - Austrian Times
  87. ^ Bilingual place name signs erected in Carinthia - Austrian Times, 16. august 2011, hentet 25. februar 2014
  88. ^ a b Landstagswahl 3. März 2013 Info Kärnten (udatert), hentet 16. februrar 2014
  89. ^ Landstagswahl Kärnten 2013 - ORF, hentet 16. februar 2014
  90. ^ Kärntner Drei-Parteien-Koalition besiegelt - Der Standard, 26. mars 2013, hentet 16. februar 2014
  91. ^ Landeshauptmann Dr. Peter Kaiser - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 16. februar 2014
  92. ^ Peter Kaiser neuer Landeshauptmann. ORF Kärnten, 28. mars 2013, hentet 24. februar 2014.
  93. ^ Nationalratwahl 29. september 2013 Info Kärnten (udatert), hentet 16. februar 2014
  94. ^ Bezirke - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 15. februar 2014
  95. ^ Information zur Landtagswahl 2013 - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 16. januar 2014
  96. ^ Eurostat News Release 63/2006: Regional GDP per inhabitant in the EU 25
  97. ^ conomy: between tradition and future - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 27. februar 2014
  98. ^ Philips Consumer Lifestyle Klagenfurt - Philips.com
  99. ^ Siemens in Austria - Siemens, november 2012, hentet 17. januar 2014
  100. ^ Hjemmeside - Villach Technology Park
  101. ^ Offisiell hjemmeside
  102. ^ Es gärt auf dem Kärntner Biermarkt - Kleine Zeitung, 3. november 2011, hentet 23. februar 2014
  103. ^ Preblauer Heil- und Mineralwasser - Preblauers hjemmeside
  104. ^ Kärnten – Store norske leksikon
  105. ^ Forestry in Carinthia - FAO (udatert), hentet 27. februar 2014
  106. ^ Waldflächen und Holzvorrat der Bundesländer 2007/09 - Lebensministerium.at, hentet 1. mars 2014
  107. ^ Milchwirtschaft in Österreich 2009 - Lebensministerium mars 2011, hentet 1. mars 2014
  108. ^ Milchproduktion in Österreich - Landesministerium, 21. oktober 2013, hentet 1. mars 2014
  109. ^ Side 319-320, Statistisches Jahrbuch Österreich 2010, Statistik Austria 2010
  110. ^ Overnight stays Data 2012 - Statistik.at, hentet 22. februar 2014
  111. ^ Bathing Lakes in Carinthia - Austria Info, hentet 15. mars 2014
  112. ^ Amt der Kärntner Landesregierung: Statistisches Handbuch des Landes Kärnten. 54. Jahrgang 2009: Daten 2008. Heyn, Klagenfurt 2009, ISBN 978-3-7084-0371-7, S. 178–205. Hentet fra tysk Wikipedia 22. februar 2014
  113. ^ Woertersee 2014
  114. ^ Back in Faak! - HOG Europe (udatert), hentet 16. mars 2014
  115. ^ a b ÖSTERREICH: Kärnten - Citypopulation.de. Tallet for 2013 er et estimat basert på tallene for 2011.
  116. ^ Stadtregionen - StatistikAustria, 2013
  117. ^ Österreich: Grad der Urbanisierung von 2001 bis 2011 - Statista, das Statistik-Portal
  118. ^ Klagenfurt Hbf - ÖBBs hjemmesider, hentet 22. februar 2014
  119. ^ a b Anfangsjahre und Aufbau eines Sendernetzes - Alpe-Mare.de (udatert), hentet 16. mars 2014
  120. ^ Hjemmeside - KT1
  121. ^ Kleinmayr, Ignaz Josef - aeiou.at
  122. ^ "Kärntner Tageszeitung" wird eingestellt - Kurier, 27. februar 2014, hentet 1. mars 2014
  123. ^ Kärnten - meinbezirk.at
  124. ^ Kärntner Krone Regionalseiten - Kroneanziegen
  125. ^ Novice
  126. ^ (og av disse var 989 skilsmisser og 9 annullerte ekteskap) Demographische Indikatoren - Statistik Austria (udatert), hentet 16. februar 2014
  127. ^ Ehescheidungen und Gesamtscheidungsrate seit 1992 nach Bundesländern - Statistik Austria, hentet 26. februar 2014
  128. ^ Begründungen eingetragener Partnerschaften seit 2010 nach ausgewählten Merkmalen - Statistik.at, hentet 1. mars 2014
  129. ^ a b c d VolksZählung 2001 Hauptergebnisse I - Österreich - Statistik Austria
  130. ^ Side 12, Arbeidsmarktstatistik 3. Quartal 2013 Statistik Austria (udatert, etter 3. kvartal 2013), hentet 16. februar 2014
  131. ^ Det tilsvarer omtrent 12 500 arbeidsledige, og her er det flere kvinner (5,3 %) enn menn (3,9 %) som er arbeidsledige. Jfr Side 65 ff, Arbeidsmarktstatistik 3. Quartal 2013 Statistik Austria (udatert, etter 3. kvartal 2013), hentet 16. februar 2014
  132. ^ 3. Quartal 2013: Etwas weniger Erwerbstätige als im 3. Quartal 2012; deutlicher Rückgang bei Vollzeit; höhere Arbeitslosigkeit - Pressemelling fra Statistik Austria, hentet 26, februar 2014
  133. ^ „Kriminalpolizeiliche Lage und Entwicklungen in Österreich“ - Presseskriv fra Bundeskriminalamt, 28. august 2013, hentet 26. februar 2014
  134. ^ Diözesanheilige - Katholische Kirche Kärnten (udatert), hentet 26. februar 2014
  135. ^ Hemma von Gurk - Heiligenlexikon (udatert), hentet 26. februar 2014
  136. ^ Gurk - Store norske Leksikon, hentet 26. februar 2014
  137. ^ Geschichte der Evangelischen in Kärnten - Evangelische Kirche Kärnten Osttirol, 4. september 2013, hentet 26. februar 2014
  138. ^ CARINTHIA - Jewish Virtual Library, hentet 26. februar 2014
  139. ^ Forside - Alpen-Adria Universität Klagenfurt
  140. ^ Alpen-Adria-Universitaet Klagenfurt - Top Universities, hentet 1. mars 2014
  141. ^ CUAS - Carinthia University of Applied Sciences (engelskspråklig side), Fachhochsschule Kärnten]
  142. ^ Carinthia (engelsk) - Austria Forum
  143. ^ «Große Feier: 200 Jahre "Carinthia"», ORK Kärnten.
  144. ^ Hovedside - CTR, hentet 1. mars 2014
  145. ^ Micronas
  146. ^ SLOG - offisiell hjemmeside
  147. ^ Carinthia (Austria) - Flags of the World (udatert, hentet 12. februar 2014)
  148. ^ Austria Sub-national flags - Flags.net (udatert), henet 12. februar 2014
  149. ^ Kärnten - Bedeutung/Ursprung der Flagge - Flaggenlexicon (udatert), hentet 12. februar 2014
  150. ^ Peter Diem: Landeswappen und Landesfarben - Austria Forum (udatert), hentet 12. februar 2014
  151. ^ Wappen der Kärntner Slowenen - Fürstenstein (udatert), hentet 12. februar 2014
  152. ^ Kärntner Landessymbolegesetz - Rechtsinformationssystem (udatert), hentet 15. februar 2014
  153. ^ Kärntner Heimatlied - Kärntens offisielle hjemmeside (udatert), hentet 15. februar 2014
  154. ^ Als das Heimatlied zur 4. Strophe kam - Kleine Zeitung, 24. desember 2010, hentet 15. februar 2014
  155. ^ Klagnefurt (The Canidate Cities) - The Olympic Review, juni/juli 1999, henet 16. mars 2014
  156. ^ Weisensee.nl
  157. ^ Klagenfurt to host 2013 Beach Volleyball European Championships - FIVB, 2. november 2014, hentet 16. mars 2014
  158. ^ 2014 International Masters Calendar
  159. ^ Rose vom Wörthersee
  160. ^ Rudersport am Wörthersee - Lavanttaler.at
  161. ^ Florian Berg: In der Weltklasse am Ruder - Kleine Zeitung 3. mars 2014, hentet 16. mai 2014
  162. ^ Every year the Kleine Zeitung Company Triathlon is the opening event for the IRONMAN AUSTRIA raceweek - Ironman.com (udatert), hentet 16. mars 2014
  163. ^ Vereinsgeschichte - Austria Kärntens hjemmeside, udatert, hentet 22. februar 2014
  164. ^ Vanity affair When Saturday Comes, mai 2012,hentet 22. februar 2014
  165. ^ Frigård får Haider som sjef - VG 29. mai 2000
  166. ^ Vereinsdaten - Carinthians
  167. ^ Wolfgang Hollegha - ESSL Museum, 22. februar 2014
  168. ^ Artist Biography by Dave Thompson - Allmusic.com, hentet 22. februar 2014
  169. ^ Römermuseum Teurnia - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014
  170. ^ Archäologischer Park Magdalensberg - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014
  171. ^ Wappensaal im Landhaus Klagenfurt - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014
  172. ^ Institut für Kärntner Volkskunde und Möbelmuseum - Landesmuseum Kärnten (udatert), hentet 17. februar 2014
  173. ^ Description and History - Kärntner Freilichtmuseum Maria Saal (udatert), hentet 17. februar 2014
  174. ^ Das Eboardmuseum und seing Geschichte - eboardmuseum.com (udatert), henet 17. januar 2014
  175. ^ Carnica Bienenmuseum
  176. ^ Museum Moderner Kunst Klagenfurt
  177. ^ Klaus Pertl: Kleine Klagenfurter Kinogeschichte - Kinogeschichte.de, hentet 11. mars 2014
  178. ^ Film-Souvenir Kärnten - DVD - Seeberfilm (udatert), hentet 11. mars 2014
  179. ^ Cinema from Carinthia - K3 Festival
  180. ^ [http://kurier.at/kultur/film/emmy-fuer-das-wunder-von-kaernten-und-was-jetzt/37.648.847 26. november 2013, hentet 11. mars 2014
  181. ^ Wiener Filmmusikpreis geht nach Kärnten - ORF Kärnten, 7. mars 2014, hentet 11. mars 2014
  182. ^ The Carinthian Summer Music Festival - Carintischersommer (udatert), hentet 17. januar 2014
  183. ^ Burgarena Finkenstein - Forside
  184. ^ Forside - Stadttheater Klagenfurt KSO
  185. ^ Chor & Orchester - Camerata Carinthia
  186. ^ [http://www.euro-symphony-sfk.eu/ Euro Symphony SFK
  187. ^ Villacher Kammerorchester
  188. ^ Klagenfurt Ensemble
  189. ^ Smallest regularly operated theatre - seat capacity - Guinniess World Records, udatert, hentet 16. mars 2014
  190. ^ Burghovspiele
  191. ^ Komödienspiele - Schloss Porcia (udatert), hentet 10. mars 2014
  192. ^ Zwischen Kasnudel und Brettljause - Süddeutsche Zeitung (udatert), hentet 1. mars 2014
  193. ^ Medieval Town - Friesach - Transromanica, hentet 3. mars 2014
  194. ^ Bad Eisenkappel. Southernmost spa and climatic health resort - Kaernten.at, hentet 3. mars 2014
  195. ^ Striezelwerfen in Stein im Jauntal - Klopeinersee.at, hentet 3. mars 2014
  196. ^ Superb Shopping with Style in Villach - Stadtmarketing Villach, hentet 3. mars 2014
  197. ^ Die Tresdorfer Passion - Tresdorf.at (udatert), hentet 10. mars 2014
  198. ^ Spass mit Mustang, Käfer und Emily - Mein Bezirk, 18. september 2013, hentet 10. mars 2014
  199. ^ Advent & Christkindlmärkte in Kärnten 2013 - Christkindlmärkte, udatert 2013, hentet 10. mars 2014
  200. ^ Burg Sommeregg

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Kärnten – bilder, video eller lyd