Geit

Geit
Vitenskapelig(e) navn:	Capra hircus L., 1758, Capra aegagrus hircus
Norsk(e) navn:	geit, gjet
Hører til:	geiter, sauer og geiter, okser
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	store deler av verden

Geit, tamgeit eller gjet er et partået klauvdyr i gruppen drøvtyggere. Hannen kalles geitebukk, hunnen geit, og avkommet kje eller killing. Varianter eller raser av geit finnes over det meste av verden, i Afrika, Asia og Sør-Amerika, særlig i karrige strøk. Geita ble domestisert for omkring 10 000 år siden.

Slik vi kjenner den i Norge er den først og fremst et gårdsdyr. I dag finnes det om lag 40 000 geiter her til lands. Geiteholdet har alltid hatt godt fotfeste i områder der storfeholdet var vanskelig, og i dag er fremdeles Troms det største geitefylket, med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal på de neste plassene. Den norske geitavlen administreres av NSG, (Norsk Sau og Geit), interesseorganisasjonen for småfeholdere og gjeterhundeiere.

Geita var et av de første dyrene som mennesket lærte å utnytte økonomisk i landbruket. I gamle dager var geita derfor viktig for fattige bønder; den var billig å kjøpe og var lite kresen i matfatet. Den kunne bevege seg lett i ulendt terreng, det var derfor mulig å ha geitedrift på steder hvor det ikke var mulig å drive med kyr. Geita ga både melk og kjøtt, og ved ysting og kondensering av geitemelka fikk man geitost. En kunne også få ragg til spinning av garn egnet for raggsokker, og av geiteskinn kan det fremstilles et særlig mykt lær.

I vår tid har geita også fått en rolle som kjæledyr. Geiter kan også trenes til å trekke vogner, geitekjøring er en egen sport i USA. De fleste geiter kan læres til å trekke vogn, men ikke dverggeiter, de er ikke sterke nok. Geitene er lettlærte og kan lære seg å gå med både kløv og trekke vogner.

Sykdommer

Geiter i Norge er utsatt for å få paratuberkulose.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Capra aegagrus hircus – bilder, video eller lyd

Wikispecies: Capra hircus – detaljert artsinformasjon