Sebastian Kurz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sebastian Kurz
Født27. aug. 1986[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (37 år)
Wien[5][4]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Wien (2005–2011)[5][6]
GRG 12 Erlgasse (1996–2004)[2]
Faculty of Law, University of Vienna (2005–2011)
PartiÖsterreichische Volkspartei[4]
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserRepublikken Serbias orden
Nettstedwww.sebastian-kurz.at Rediger på Wikidata
Østerrikes kansler
7. januar 2020 – 11. oktober 2021
ForgjengerBrigitte Bierlein
EtterfølgerAlexander Schallenberg
18. desember 2017 – 28. mai 2019
ForgjengerChristian Kern
EtterfølgerHartwig Löger
Østerrikes utenriksminister
16. desember 2013 – 18. desember 2017
KanslerWerner Faymann
ForgjengerMichael Spindelegger
EtterfølgerKarin Kneissl
Signatur
Sebastian Kurzʼ signatur
Sebastian Kurz på Commons

Sebastian Kurz (født 27. august 1986 i Wien) er en østerriksk konservativ politiker (ÖVP) som har vært Østerrikes forbundskansler i to omganger, fra 2017 til 2019 og fra 2020 til 2021. Han var partileder i ÖVP fra 2017 til 2021.

Kurz var forbundskansler fra 2017 til 2019. I mai 2019 måtte han gå av som forbundskansler etter et mistillitsvotum.[7][8] Det politiske hendelsesforløp startet med en skandale (Ibiza-affæren) som rammet hans koalisjonspartner, partiet FPÖ.[7] Kurz vant nyvalget som ble skrevet ut, og var igjen forbundskansler fra 7. januar 2020 til 11. oktober 2021. Kurz' andre regjering støttet seg på en koalisjon av ÖVP og De grønne i Østerrike.[9] Kurz trakk seg som forbundskansler og ble erstattet av Alexander Schallenberg den 11. oktober 2021.

Kurz var minister for EU-, integrerings- og utenrikssaker fra 2013, og ble leder for partiet ÖVP i juli 2017.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Sebastian Kurz er sønn av gymnaslærer Elisabeth og ingeniør Josef Kurz. Han er enebarn.[10][11] Han er født og oppvokst i den gamle arbeiderbydelen Meidling i Wien, der en stor del av befolkningen har innvandrerbakgrunn.[12] Etter avsluttende eksamen i 2004 avtjente han verneplikten i Österreichs Bundesheer og studerte rettsvitenskap ved Universität Wien. Ved siden av studiene arbeidet han for et advokatfirma og et forsikringsselskap.[13]

Politisk engasjement[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg inn i ungdomsorganisasjonen Junge Volkspartei i Wien i 2003. Kurz var delstatsformann i Junge Volkspartei i Wien 2007–2012. Han har vært forbundsformann i Junge Volkspartei og viseformann i Österreichische Volkspartei i Wien siden 2009. Kurz var medlem av Wiens delstatsforsamling og bystyre 2010–2011.[14]

Minister[rediger | rediger kilde]

I perioden 2011–2013 var han statssekretær for integreringssaker i Østerrikes innenriksministerium, der han ble kjent for krav om tyskkunnskaper før skolealder, tyskopplæring for muslimske religiøse ledere og et forum for dialog med de religiøse lederne.[15]

Kurz ble EUs yngste utenriksminister og Østerrikes yngste minister noensinne i 2013. Med seg til utenriksdepartementet fikk han det overordnede ansvaret for integreringspolitikken. I 2013 ble Kurz også innvalgt i det østerrikske Nasjonalrådet med rundt 35 700 personlige stemmer, flest av alle kandidater.[16]

Kurz ble 1. juli 2017 valgt til leder (Obmann) av ÖVP, med 98,7 prosent av stemmene.[17]

Forbundskansler[rediger | rediger kilde]

18. desember 2017 ble han utnevnt til Østerrikes forbundskansler. Kurz dannet regjering sammen med partiet FPÖ.[18]

Halvannet år senere, 27. mai 2019, fremmet sosialdemokratene SPÖs parlamentsleder Pamela Rendi-Wagner et mistillitsforslag mot Kurz. Forslaget kom i kjølvannet av den såkalte Ibiza-affæren, der blant andre FPÖs partileder Heinz-Christian Strache var innblandet. Strache gikk i en videofelle, der han tilbød statlige kontrakter mot partistøtte til en russisk kvinne. Både SPÖ, mindre partier og Kurz' tidligere koalisjonpartner FPÖ, som trakk seg fra regjeringen etter at Kurz avsatte FPÖ-statsråd Strache, stemte for forslaget. En midlertidig regjering ble få dager ledet av den tidligere finansministeren Hartwig Löger. Deretter fulgte utnevnelsen av regjeringen Brigitte Bierlein frem til nyvalgene i september 2019. Det var første gang i den østerrikske republikks historie at en regjering var blitt felt av et mistillitsvotum – til tross for 185 forsøk siden 1945. Med en varighet på knapt halvannet år var Kurz' regjeringsperiode også blant de korteste i landets historie.[19][20][21][22][23][24][25]

Etter nasjonalrådsvalget i Østerrike 2019, der ÖVP vant, innledet Kurz regjeringsforhandlinger med partiet de grønne. I januar 2020 presenterte Kurz en regjeringsplattform, og ble 7. januar innsatt som ny kansler.[9][26][27]

Våren 2021 ble det avdekket en rekke eksempler på at Kurz' styresett var udemokratisk og preget av vennskapstjenester og maktmisbruk.[28] En viktig kilde til avsløringene var en rekke chatter som Kurz hadde deltatt i, og som politiet hadde funnet etter å ha beslaglagt mobiltelefonen til en av Kurz' nære forbindelser, Thomas Schmid, direktør i Öbag.[28][29] Kurz trakk seg og ble erstattet som forbundskansler av Alexander Schallenberg den 11. oktober 2021.

Den 3. desember 2021 gikk Kurz av som partileder i ÖVP og ble erstattet av Karl Nehammer.[30]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029810, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Austrian Parliament personal database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kurz-sebastian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c Østerrikes parlament, parlament.gv.at, «Sebastian Kurz», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk østerriksk tysk, utgitt 19. november 2014, besøkt 28. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Der Bundesminister für Europa, Integration und Äußeres», arkiveringsdato 12. september 2017, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Østerrikes statsminister Sebastian Kurz vil ha nyvalg». www.aftenposten.no. 18. mai 2019. Besøkt 25. april 2021. «Strache trekker seg etter at Der Spiegel og Süddeutsche Zeitung publiserte en video der han angivelig tilbyr infrastruktur-kontrakter til en kvinne som utgir seg for å være en rik mulig donor fra Russland, i bytte mot politisk støtte. (---) Lørdag ettermiddag samlet flere tusen demonstranter seg i Wien med krav om at hele regjeringen må gå av etter avsløringene som førte til at visestatsministeren trakk seg. De krevde nyvalg. Lørdag kveld bekreftet statsminister Sebastian Kurz at han vil ha nyvalg etter korrupsjonsavsløringene.» 
  8. ^ «Østerrikes regjering er felt». www.aftenposten.no. 27. mai 2019. Besøkt 25. april 2021. «Østerrikes statsminister Sebastian Kurz måtte mandag gå av etter å ha blitt felt i opposisjonens mistillitsforslag, støttet av høyreorienterte Frihetspartiet.» 
  9. ^ a b «Vil Østerrikes wonderboy skape en ny trend?». www.aftenposten.no. 2. januar 2020. Besøkt 25. april 2021. «Sebastian Kurz er bare 33 år, men nå blir han Europas yngste statsminister for andre gang. Hans parti, det konservative Østerrikes folkeparti (ÖPV), har gjort et radikalt valg og går nå i regjering med en gammel erkemotstander: De grønne. | Det blir en historisk koalisjon. Kurz har nemlig gjort et friskt partnerbytte: fra samliv med ytre høyre-partiet Frihetspartiet (FPÖ) i hans forrige regjering, til samliv med et klimaparti i den nye.» 
  10. ^ Meinhart, Edith og Zöchling, Christa (13. desember 2013). «Sebastian Kurz: Prinz Gutgelaunt». profil (tysk). Arkivert fra originalen 24. oktober 2014. Besøkt 15. juli 2014. 
  11. ^ «Trauen Sie sich alles zu, Herr Kurz?». Krone (tysk). 17. desember 2013. Besøkt 9. januar 2020. 
  12. ^ Khomenko, Sofia (19. februar 2013). «Sebastian Kurz: „Es gibt in jeder Partei Gfraster“» (tysk). mokant.at. Arkivert fra originalen 19. juli 2014. Besøkt 15. juli 2014. 
  13. ^ «Sebastian Kurz: „Ich kenne Strache. Er hetzt“». Heute (tysk). 21. april 2011. Arkivert fra originalen 11. januar 2017. Besøkt 15. juli 2014. 
  14. ^ «Sebastian Kurz - Curriculum Vitae» (engelsk). Austrian Foreign Ministry. Arkivert fra originalen 26. desember 2013. Besøkt 15. juli 2014. 
  15. ^ «Austria swears in EU's youngest foreign minister Sebastian Kurz» (engelsk). BBC. 16. desember 2013. Besøkt 15. juli 2014. 
  16. ^ «Sebastian Kurz als Vorzugsstimmenkaiser». Wiener Zeitung (tysk). 5. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2014. 
  17. ^ peter.temel,raffaela.lindorfer. «Ein ÖVP-Parteitag für Sebastian Kurz und seine "neue Volkspartei"» (tysk). Besøkt 29. juli 2017. 
  18. ^ «Bundeskanzler Sebastian Kurz - Bundeskanzleramt Österreich». www.bundeskanzleramt.gv.at (tysk). Arkivert fra originalen 22. desember 2017. Besøkt 18. desember 2017. 
  19. ^ NTB (27. mai 2019). «Østerrikes regjering går av» (norsk). Aftenposten. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  20. ^ «Nationalrat beendet Regierung Kurz mit Misstrauensvotum» (tysk). Der Standard. 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  21. ^ APA (27. mai 2019). «516 Tage Regierung Kurz, aber nicht die kürzeste» (tysk). Die Presse. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  22. ^ Redaksjonen og presseagenturer (27. mai 2019). «Aus für Regierung Kurz» (tysk). ORF. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  23. ^ dpa og AFP (27. mai 2019). «Österreichs Kanzler Kurz gestürzt» (tysk). Franfurter Allgemeine. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  24. ^ kurier.at, mog, kap (27. mai 2019). «Zum Nachschauen: Nationalrat entzieht der Regierung das Vertrauen» (tysk). Kurier. Arkivert fra originalen 27. mai 2019. Besøkt 27. mai 2019. 
  25. ^ «Kürzer als Kurz» (tysk). Der Standard. 28. mai 2019. Arkivert fra originalen 28. mai 2019. Besøkt 28. mai 2019. 
  26. ^ «Bundeskanzler Sebastian Kurz - Bundeskanzleramt Österreich». www.bundeskanzleramt.gv.at. Arkivert fra originalen 10. januar 2020. Besøkt 7. januar 2020. 
  27. ^ ««Forhåpentlig holder strømpebuksen», sa presidenten til statsministeren under den høytidelige seremonien.». www.aftenposten.no. 8. januar 2020. Besøkt 25. april 2021. «Tirsdag ble den ferske koalisjonsregjeringen i Østerrike innsatt i det praktfulle presidentpalasset i Wien. Regjeringen har fått mye oppmerksomhet for å være en koalisjon av et konservativt og et grønt parti. | TV-seere kunne knapt tro sine egne øyne da sendingen rullet over skjermen. | Stikkordet her er nettopp «øyne», for Van der Bellen snakket hverken om kyllinger eller om hvorvidt strømpebuksen holdt. Det var bare tekstingen til den offentlige fjernsynskanalen ORF som var på villspor, skriver Die Presse.» 
  28. ^ a b Matthew Karnitschnig (8. april 2021). «Sebastian Kurz: From political wunderkind to rogue operator». Politico (engelsk). Besøkt 25. april 2021. «A sweeping corruption investigation has destroyed the Austrian leader’s fresh-faced image. (---) A cache of private text messages between the center-right chancellor and his deputies and other correspondence uncovered by Austrian authorities as part of a sweeping investigation into political corruption portrays Kurz not as the well-mannered “favorite son-in-law of the nation” who captured the heart of his compatriots and much of the EU, but rather as a shrewd behind-the-scenes operator willing to do whatever it takes to push through his agenda, whether dealing with the Catholic Church, doling out political favors or taking on rivals.» 
  29. ^ «De konservatives lysende håp falmer. Skandale etter skandale gir Sebastian Kurz riper i lakken.». www.aftenposten.no. 24. april 2021. Besøkt 25. april 2021. «Chat-protokollen utgjør bare en flik av skandalene som for tiden herjer Østerrike. For hvor kommer den egentlig fra? Jo, Thomas Schmids telefon ble beslaglagt under etterforskning av den såkalte Casinos-affæren. Kan det være slik at politikere har latt seg bestikke av det delvis statseide spillselskapet Novomatic? For å sørge for at lisenspolitikken ble slik selskapet ønsket? | Casinos-affæren har igjen forbindelser til Ibiza-skandalen fra våren 2019. Den førte til at regjeringen måtte gå av.» 
  30. ^ «Austria ruling party picks Nehammer for chancellor». BBC News (engelsk). 3. desember 2021. Besøkt 4. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sebastian_Kurz&oldid=23408998»