Alpin skiidrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Spor av alpint i Bariloche (Argentina)

Alpin skiidrett er en fellesbetegnelse for skiidrett med ulike former for kjøring i bratt terreng og er karakterisert ved at hele støvelen er fastspent til skien, i motsetning til nordiske disipliner, der hælen kan vippe på skien. Alpine grener er slalåm, parallellslalåm, storslalåm, super-G og utfor, men også frikjøring.

Konkurranser innen alpine grener starter markant høyere oppe på et fjell enn der målet befinner seg, slik at selve skiløpet nærmest konstant går nedover. Løypa er avmerket med porter og hindringer som løperne skal forsere på kortest mulig tid.

Utforløyper har brede porter, og ideen med disiplinen er at løperen finner en best mulig linje og dermed oppnår så høy hastighet som mulig. Motsatt har slalåmløyper smale porter som står tett på hverandre, men normalt vekselvis på den ene og den andre siden i forhold til den korteste linja mellom start og mål, og der løperens svingteknikk kommer i sentrum. Storslalåmløyper ligner mest slalåm, men med større avstand mellom portene, mens super-G-løyper er mer like utforløyper, men har flere svinger.

Konkurranser i utfor og super-G avgjøres med ett løp, mens konkurranser i slalåm og storslalåm avgjøres med to løp avholdt samme dag i forskjellig satte løyper i bakken.

Det konkurreres i de alpine disipliner ved Vinter-OL hvert fjerde år, VM annet hvert år samt en årlig verdenscup.