Alpin skiidrett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alpin skiidrett er en fellesbetegnelse for utfor, slalåm, storslalåm, super-G og frikjøring.

Alpine disipliner er karakterisert ved at hele støvlen og dermed foten er fastspent til skien i motsetning til nordiske disipliner hvor hælen kan vippe på skien. Dessuten gjelder det for de alpine disipliner at man starter markant høyere oppe på et fjell enn der målet befinner seg, så selve skiløpet (stort sett) konstant går nedover. Pisten (løypa) er avmerket med porter og forhindringer som løperne skal forsere på kortest mulig tid.

Utforløyper har brede porter, og ideen med disiplinen er at løperen finner en best mulig linje og dermed oppnår så høy hastighet som mulig. Motsatt har slalåmløyper smale porter som står tett på hverandre, men normalt vekselvis på den ene og den andre siden i forhold til den korteste linja mellom start og mål, og der løperens svingteknikk kommer i sentrum. Storslalåmløyper ligner mest slalåm, men med større avstand mellom portene, mens super-G-løyper er mer like utforløyper, men har flere svinger.

Konkurranser i utfor og super-G avgjøres med ett løp, mens konkurranser i slalåm og storslalåm avgjøres med to løp avholdt samme dag i forskjellige løyper.

Der konkurreres i de alpine disipliner ved Vinter-OL hvert fjerde år, VM annet hvert år samt en årlig verdenscup.