Stefan Zweig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stefan Zweig i 1900

Stefan Zweig (født 28. november 1881 i Wien, død 23. februar 1942 i Petrópolis ved Rio de Janeiro) er en av de mest betydningsfulle tyskspråklige forfattere i mellomkrigstiden.

Liv[rediger | rediger kilde]

Stefan Zweig ble født i Wien i 1881 som andre sønn av den bøhmisk tekstilfabrikant, Moritz Zweig, og en italiensk bankierdatter. Han vokste opp i en velhavende østerriksk-jødisk familie. På gymnasiet utviklet han en interesse for litteratur. Han studerte filosofi og litteraturvitenskap ved universitetet i Wien. Først var han patriotisk, men ble pasifist under første verdenskrig. Zweig er kjent som forteller, essayist, lyriker, biograf og dramatiker; hans verker er oversatt til mange språk. Hans tidlige lyrikk er influert av de franske symbolister, de østerrikske impresjonister og de tyske nyromantikerne.

Studiet av Freuds psykologi inspirerte Zweig til å skrive fengslende psykologiske noveller omkring kaotiske følelser og sjelelige kriser (Amok, 1922; Verwirrung der Gefühle, 1927; Schachnovelle, 1942, filmatisert 1960). I sine historiske essayer Sternstunden der Menschheit (1927) skildrer Zweig dramatiske øyeblikk da avgjørelser med vidtrekkende historiske konsekvenser treffes. Samleverket Baumeister der Welt (1935) inneholder berømte dikterbiografier av Balzac, Dickens, Dostojevskij, Hölderlin, Kleist, Nietzsche, Stendhal og Tolstoj. I en rekke biografiske romaner skildret han historiske personligheter, Joseph Fouché (1929), Marie Antoinette (1932), Maria Stuart (1935) og Magellan (1938). Dessuten skrev Zweig legender, f.eks. Die Augen des ewigen Bruders (1922), Legenden (1945), essayer, librettoen til Richard Strauss' opera Die schweigsame Frau (1935) og gjendiktningen av Ben Jonsons Volpone (1925).

Zweigs personlige humanistiske og pasifistiske syn ligger til grunn for Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1934). I det selvbiografiske verket Die Welt von gestern (1941) maner forfatteren frem den svunne europeiske kultur som var hans eget livselement. Zweig var også en fremragende oversetter og en ivrig kulturformidler mellom nasjonene i fredens ånd. De fleste av hans bøker foreligger i norsk oversettelse.

I 1920 Zweig seg med Friderike Maria von Winternitz (f. Burger). Ekteskapet ble oppløst i 1938 og året etter giftet Zweig seg med sin sekretær, Lotte Altmann. Begge ekteskapene var barnløse.

Hitlers maktovertagelse i Tyskland gjorde at Zweig forlot Østerrike i 1934 og emigrerte til Storbritannia. Frem til 1939 bodde han i London og deretter i Bath. i 1940 valgte Zweig og hans nye kone å krysse atlanteren og slo seg ned i Rio de Janeiro etter et opphold i New York.

23. februar 1942 ble Stefan Zweig funnet død i sitt hjem i Petrópolis i Rio de Janeiro. Han hadde tatt en overdose sovemedisin (barbiturat). Zweig tok sitt eget liv etter en lengre og stadig stigende depresjon, i fortvilelse over nazismen og frykten for den europeiske kulturs undergang.

Zweigs hus i Brasil ble senere gjort om til museet Casa Stefan Zweig.


Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Silberne Saiten (1901), dikt
Die Liebe der Erika Ewald (1904)
Tersites (Stefan Zweig) (1907)
Brennendes Geheimnis (1911), novelle
Der Brief einer Unbekannten (1922), novelle
Verwirrung der Gefühle (1927) , novelle
Drei Dichter. Casanova - Stendhal - Tolstoi (1928), biografi
Joseph Fouché (Stefan Zweig) (1929), biografi
Marie Antoinette (Stefan Zweig) (1932), biografi
Maria Stuart (Stefan Zweig) (1935), biografi
Triumph und Tragik des Erasmus von Rotterdam (1935)
Castellio gegen Calvin oder Ein Gewissen gegen die Gewalt (1936)
Ungeduld des Herzens (1939)
Die Welt von Gestern (Ferdig i 1942, utgitt 1944), (Verden av i går, no.: 1949, 2012) Ingen reell selvbiografi, men en tidsskildring fra forfatterens leveår.
Schachnovelle (1941), (Sjakknovelle, no.: 1951)
Balzac (Stefan Zweig) biografi, fragment

Oversatte bøker[rediger | rediger kilde]

  • Flukten, 1900
  • Amok, 1928
  • Joseph Fouche Portrett av et politisk menneske, 1930
  • Helbredelse ved aand Franz Anton Mesmer — Mary Baker-Eddy, — Sigmund Freud, 1931
  • Marie Antoinette Billede av en gjennomsnittskarakter, 1933
  • Maria Stuart, 1936
  • Magellan, Mannen og hans verk, 1938
  • De utålmodige av hjertet, Roman, 1939
  • Verden av i går, en europeers erindring, 1948
  • Tolstoi, 1940
  • Verden av i går, 1951
  • Sjakknovelle, 1951
  • Evige øyeblikk Tolv historiske miniatyrer, 1952
  • Leporella, 1954
  • Den evige brors øyne , En legende 1959
  • Volpone : Komedie uten kjærlighet i tre, 1965
  • De utålmodige av hjertet', '1966
  • Legender, 1969
  • Verden av i går En europeers erindring, 1993
  • I følelsenes vold, 2000

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Weil, Bernd A.: Schach dem Teufel. Erzählung in Anlehnung an die "Schachnovelle" von Stefan Zweig. Frankfurt am Main 1995, ISBN 3-89501-221-1
  • Müller, Hartmut: Stefan Zweig mit Selbstzeugnissen und Bilddokumenten, ISBN 3-499-50413-8
  • Zweig, Stefan: Die Welt von Gestern – Die Erinnerungen eines Europäers, Autobiographie Stefan Zweigs, ISBN 3-596-21152-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]