Gustav Klimt
Gustav Klimt (født 1862 i Baumgarten i bydelen Penzing i Wien i Østerrike, død 1918) var en østerriksk art nouveau-maler som er kjent for å ha skapt sin egen stilretning, Wiener Sezession, med elementer hovedsakelig fra symbolismen og flere andre stilretninger. Klimts hovedsubjekt var kvinnekroppen.[1]
Tidlig liv og utdannelse [rediger]
Gustav Klimt ble født i Baumgarten, nær Wien, som den andre av syv barn – tre gutter og fire jenter. Faren, Ernst Klimt, var gravør og alle de tre sønnene hans viste kunstnerisk talent i ung alder.
I 1876 mottok Klimt et stipend til Kunstgewerbeschule i Wien hvor han studerte arkitekturtegning fram til 1883.[2]
Wiener Sezession [rediger]
I 1897 grunnla Klimt «Wiener Sezession» sammen med arkitekten Joseph Maria Olbrich. Bevegelsen besto av «utbrytere» fra den konservative kunstnerforeningen Genossenschaft bildender Künstler Wiens (Künstlerhaus). Disse hadde som mål å frigjøre maleriet fra 1800-tallets akademiske tradisjon.[3]
Klimts berømte og betydningsfulle «Kysset» (Der Kuss, olje på lerret 1907-1908) er blant de mest sentrale verkene innen jugendstilen. Det henger i Österreichische Galerie Belvedere.
-
Judith mit dem Haupt Holofernes (eller bare Judith I, 1901) viser Judit med Holofernes' hode fra fortellingen i Judits bok i Det gamle testamentet. Original i Österreichische Galerie Belvedere.
-
Portrett av Margaret Stonborough-Wittgenstein, søster til filosofen Ludwig Wittgenstein (1905). Original i Neue Pinakothek i München.
-
«Livstreet» (Lebensbaum), detalj fra dekorasjonsfrise i Palais Stoclet i Brussel (1905-1909)
-
Die drei Lebensalter der Frau (1905). Galleria Nazionale d'Arte Moderna, Roma
-
Danaë (1907). Privat samling i Wien
-
Der Kuss («Kysset», 1907-1908). Österreichische Galerie Belvedere.]]
-
Hope (1907-1908). Museum of Modern Art
-
Mäda Primavesi (1912). Metropolitan Museum of Art, New York
-
Weg im Park von Schloß Kammer (1912). Belvedere, Wien