Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Freistaat Bayern
Fristaten Bayern

Flagg

Våpen

Flagg Våpen

Kart over Freistaat Bayern

Land Tyskland Tyskland
Status Delstat
Hovedstad München
Styreform
 – Regjeringssjef:
Republikk
Horst Seehofer (CSU)
Areal 70549.19
Befolkning 12 494 781 (31. mars 2009)
Bef.tetthet 177.50 innb./km²
Offisielle språk Tysk
Nasjonalsang Bayernhymne

Koordinater: 48°56′58″N 11°23′42″Ø

For fotballaget se FC Bayern München
«Bavaria» omdirigerer hit; for det costaricanske ølet, se Bavaria (øl).

Fristaten Bayern (latin Bavaria) er den sørøstligste av de tyske delstatene. Den har et landområde på 70 553 km² og 12,5 millioner innbyggere. Hovedstaden er München.

Bayern oppstod som hertugdømme i midten av det første årtusen, og på 1600-tallet ble hertugen av Bayern kurfyrste i det tysk-romerske rike. Fra 1806 til 1918 var Bayern et kongerike (Kongeriket Bayern), og har siden 1918 vært en fristat, som betyr republikk. Selv om Bayern fortsatte å være et eget kongerike til 1918, inngikk landet fra 1871 som en forbundsstat i nasjonalstaten Tyskland og kongen av Bayern var en av hele fire forbundsfyrster med tittelen konge. Statsrettslig er Bayern i dag en delsuveren stat. Før 1871 var Bayern en fullt suveren stat.

Bayern grenser mot tre suverene stater, Tsjekkia, Østerrike, Sveits, og mot de tyske delstatene Baden-Württemberg, Hessen, Thüringen og Sachsen. Mot Sveits har Bayern ingen grense over land, den går gjennom Bodensjøen. Elvene Donau og Main renner gjennom delstaten.

Øvrige viktige byer foruten hovedstaden inkluderer Nürnberg, Augsburg, Würzburg, Ingolstadt, Regensburg, Fürth og Erlangen. En av Europas best bevarte og kjente middelalderbyer er den bayerske byen Rothenburg ob der Tauber.

I delstaten lever det tradisjonelt tre folkestammer: Bayrere («gammelbayrere»), schwabere og frankere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Navnet Bayern brukes tidligst av frankerne i år 520. St. Bonifatius fullførte kristningen av landet i begynnelsen av det 8. århundre.

Fra 550 til 788 hersket huset Agilolfing i hertugdømmet Bayern. Dynastiet endte med Tassilo III som ble avsatt av Karl den store. I de neste 400 årene hersket en rekke familier over hertugdømmet, men sjelden for mer enn tre generasjoner. Den siste, og en av de viktigste, av disse hertugene var Henrik Løve av Welferslekten, grunnlegger av München.

Da Henrik Løve ble avsatt som hertug av Sachsen og Bayern av sin fetter, keiser Fredrik Barbarossa, i 1180, ble Bayern gitt som len til Wittelsbachfamilien, som styrte Bayern som hertuger, kurfyrster og konger sammenhengende fra 1180 til 1918.

Bayern motstod reformasjonen og er sterkt romersk-katolsk.

Under Napoleonskrigene kom Bayern under fransk innflytelse og ble tvunget til å bli med i Rhinkonføderasjonen. Bayern ble kongerike i 1806 etter det tysk-romerske rikes undergang. Ved Wienerkongressen kunne Bayern annektere Rhin-Pfalz. Det klarte å bevare sin uavhengighet takket være rivaliseringen mellom Preussen og Østerrike, men etter nederlaget i den østerriksk-prøyssiske krig, hvor Bayern deltok på Østerrikes side, valgte Bayern å slutte seg til det prøyssiskledede tyske keiserriket i 1871.

Keiser Fredrik Barbarossa forlener 1180 pfalzgreve Otto av Wittelsbach med hertugdømmet Bayern.

Kongeriket Bayerns mest folkekjære, og i dag også den mest kjente, konge er Ludwig II som var konge mellom 1864 og 1886. En av Wittelsbacherne, Christopher av Bayern, var norsk og skandinavisk konge på 1400-tallet, og slekten har også senere hersket over Sverige.

Monarkiet tok slutt i 1918 da sosialister grep makten, og Bayern ble republikk under navnet Fristaten Bayern. Drapet på den sosialistiske ministerpresidenten Kurt Eisner førte til et kommunistisk opprør og etableringen av den bayerske sovjetrepublikken, som ble voldelig slått ned av konservative frikorpsstyrker.

Etter annen verdenskrig opplevde, den tidligere svært landbruksbaserte staten, Bayern en rask industrialisering. München arrangerte olympiske sommerleker i 1972. Fristatens ministerpresident Edmund Stoiber forsøkte å bli tysk kansler i 2002, men tapte valget. I 2005 ble bayreren Joseph Ratzinger valgt til pave.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Statskanselliet i München

Bayern har et eget parlament, Bayerns landdag, som velges ved delstatsvalget. Delstaten regnes som den mest konservative i hele Tyskland, og det konservative partiet CSU hatt flertallet i det meste av tiden etter den andre verdenskrigen.

Lederen av regjeringen kalles ministerpresident, for tiden er det Horst Seehofer.

Inntil desember 2000 var der også et senat, men etter et referendum i 1998 ble det avskaffet.

Se også: Bayerns ministerpresident, Bayerns senat, Bayerischer Verfassungsgerichtshof

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År. kilde
BNP 409,48 mrd EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
BNP-vekst 2006 2,8% 2006, Tyske Statistikkbyrå (destatis.de)
Arbeidsløshet 6,8% 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"
Inntekt per ansatt 44.040 EUR 2006, Tyske Statistikkbyrå "Statistisches Jahrbuch 2007"

Kilde: Tyske Statistikkbyrå, www.destatis.de.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Bayern er inndelt i syv Regierungsbezirke:

  1. Unterfranken (Würzburg)
  2. Oberfranken (Bayreuth)
  3. Mittelfranken (Ansbach)
  4. Schwaben (Augsburg)
  5. Oberpfalz (Regensburg)
  6. Oberbayern (München)
  7. Niederbayern (Landshut).

Disse består av 71 Kreise:

  1. Aichach-Friedberg
  2. Altötting
  3. Amberg-Sulzbach
  4. Ansbach
  5. Aschaffenburg
  6. Augsburg
  7. Bad Kissingen
  8. Bad Tölz-Wolfratshausen
  9. Bamberg
  10. Bayreuth
  11. Berchtesgadener Land
  12. Cham
  13. Coburg
  14. Dachau
  15. Deggendorf
  16. Dillingen
  17. Dingolfing-Landau
  18. Donau-Ries
  19. Ebersberg
  20. Eichstätt
  21. Erding
  22. Erlangen-Höchstadt
  23. Forchheim
  24. Freising
  1. Freyung-Grafenau
  2. Fürstenfeldbruck
  3. Fürth
  4. Garmisch-Partenkirchen
  5. Günzburg
  6. Haßberge
  7. Hof
  8. Kelheim
  9. Kitzingen
  10. Kronach
  11. Kulmbach
  12. Landsberg
  13. Landshut
  14. Lichtenfels
  15. Lindau
  16. Main-Spessart
  17. Miesbach
  18. Miltenberg
  19. Mühldorf
  20. München
  21. Neuburg-Schrobenhausen
  22. Neumarkt
  23. Neustadt an der Aisch-Bad Windsheim
  24. Neustadt (Waldnaab)
  1. Neu-Ulm
  2. Nürnberger Land
  3. Oberallgäu
  4. Ostallgäu
  5. Passau
  6. Pfaffenhofen
  7. Regen
  8. Regensburg
  9. Rhön-Grabfeld
  10. Rosenheim
  11. Roth
  12. Rottal-Inn
  13. Schwandorf
  14. Schweinfurt
  15. Starnberg
  16. Straubing-Bogen
  17. Tirschenreuth
  18. Traunstein
  19. Unterallgäu
  20. Weilheim-Schongau
  21. Weißenburg-Gunzenhausen
  22. Wunsiedel
  23. Würzburg


Videre inkluderer Bayern 25 uavhengige byer, som ikke tilhører noe distrikt.

  1. Amberg
  2. Ansbach
  3. Aschaffenburg
  4. Augsburg
  5. Bamberg
  6. Bayreuth
  7. Coburg
  8. Erlangen
  9. Fürth
  1. Hof
  2. Ingolstadt
  3. Kaufbeuren
  4. Kempten
  5. Landshut
  6. Memmingen
  7. München
  8. Nürnberg
  9. Passau
  1. Regensburg
  2. Rosenheim
  3. Schwabach
  4. Schweinfurt
  5. Straubing
  6. Weiden
  7. Würzburg

Religion, «stammer» og språk[rediger | rediger kilde]

Kultur og språk varierer meget i regionene (gammel-)Bayern, Franken og Schwaben.

Av befolkningen er totalt 58,5 % romersk-katolsk, 23 % protestantisk (hovedsakelig i Franken) og 4 % tilhører andre konfesjoner og religioner.

Folket i Bayern består av fire statlig anerkjente «stammer». Til de tre opprinnelige stammene hører gammelbayrere, frankere og schwabere. I tillegg kommer flyktninger og fordrevne. I Bayern gjelder dette særlig sudettyskere, som det kom ca. to millioner av i 1945.

Dialektene deler seg i tre hovedfamilier: Bairisk tales i den største delen av landet (nord- og mellombairisch, og ved grensen til Tirol sydbairisch). Frankisk tales av ca. tre millioner i den nordlige og vestlige delen. Alemannisk tales av to millioner i Schwaben i den vestlige delen av landet. Enkelte mindre steder tales også sydøstthüringske og hessiske dialekter. Sudettyske dialekter har kun overlevet enkelte steder hvor større antall sudettyskere har slått seg ned.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Bayern er i henhold til sin forfatning en «kulturstat» og kan se tilbake på over tusens års kultur- og åndshistorie. Delstaten bruker årlig et større beløp på kunst og kultur.

Museer[rediger | rediger kilde]

Bayern har mer enn 1 150 museer inkludert samlinger, slott, haveanlegg og private samlinger, og er dermed den stat med flest museer i Tyskland. Til de største og mest kjente museer hører

Bayerische Staatsoper

Teater og opera[rediger | rediger kilde]

Bayern har fire statlige og 18 kommunale teatre med eget ensemble. I tillegg kommer et stort antall private scener og teatertrupper. Tilsammen finnes det 35 skuespill-, opera- og operettescener, 41 frilufts- og festspillarrangementer og 17 dukketeatre med mer enn 14 000 forestillinger og over 4,8 millioner besøkere årlig. Til disse scenene hører renommerte hus som:

Musikk[rediger | rediger kilde]

Bayern er velkjent for sin folkemusikk. Kjente bayerske klassiske komponister inkluderer

Til berømte bayerske orkestre hører

Blant musikkfestspillene utmerker seg Festspillene i Bayreuth og Münchner Opernfestspiele.

Berømte bayrere[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI er bayersk

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]