Ludwig van Beethoven
| Ludwig van Beethoven | |||
|---|---|---|---|
 1820 |
|||
| Foto: malt av Karl Stieler | |||
| Født | 16. desember 1770 Bonn, Kurfyrstendømmet Köln |
||
| Død | 26. mars 1827 (56 år) i Wien, Østerrike | ||
|
|
|||
Ludwig van Beethoven (født 16. desember 1770 i Bonn, Kurfyrstendømmet Köln, død 26. mars 1827 i Wien, Østerrike) var en tysk komponist og pianist. Beethoven betraktes som en av de største komponister i musikkhistorien. Hans musikalske bidrag har inspirert generasjoner av musikere, komponister og musikkelskere.
Blant Beethovens mest kjente verker finner en femte symfoni i c-moll, kalt «Skjebnesymfonien», og den niende symfoni i d-moll, samt hans tredje symfoni «Eroica» (italiensk for «heroisk»). Hans kanskje mest kjente verk og et av de mest spilte pianostykkene noensinne er «Til Elise» (som egentlig het «Til Therese»), samt pianokonsert nr. 5 i ess-dur, som også kalles «Keiserkonserten». Beethoven var en av wienerklassisismens viktigste eksponenter, ved siden av Wolfgang Amadeus Mozart og Joseph Haydn.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Beethoven ble født i Bonn i fyrsterkebispedømmet Köln (Kurköln) i Tyskland, i en slekt som opprinnelig kom fra Flandern. Hans bestefar hadde flyttet til Bonn i 1733, hvor han var hoffkapellmester. Den unge Ludwig fikk sin første musikalske undervisning av sin drikkfeldige far Johann, som var tenorsanger i hoffkapellet, men ble avskjediget i 1789 på grunn av alkoholmisbruk.
Faren la tidlig merke til guttens store musikalske talent, og fikk idéen om å drive ham fram som vidunderbarn etter mønster av Wolfgang Amadeus Mozart for at familien skulle tjene sårt tiltrengte penger. Fire år gammel fikk Beethoven undervisning i fiolin- og klaverspill, men denne opplæringen skal ha vært både uryddig og mangelfull.
Senere fikk han undervisning av en venn og kollega av faren, Tobias Friedrich Pfeiffer. Han var en dyktig musiker, men også drikkfeldig, og undervisningen ble like skral som før. Siden var han elev av bestefarens gamle venn, hofforganist van der Eeden, og så av hans etterfølger Christian Neefe, som ble en faderlig venn for Beethoven. I 1792 bosatte han seg i Wien og ble Joseph Haydns elev.
[rediger] Musikalsk modning
Mellom 1798 og 1802 gikk Beethoven endelig løs på det han betraktet som den store utfordringen: strykekvartetten og symfonien. Med komposisjonen av de første seks strykekvartettene (Op. 18) mellom 1798 og 1800 (skrevet på oppdrag for og dedisert til prins Lobkovitz), utgitt i 1801, sammen med premierene av den første og andre symfonien i 1800 og 1802, var Beethoven betraktet som en av de viktigste komponistene i den unge generasjonen som fulgte etter Haydn og Mozart. Han fortsatte å skrive i andre sjangre, som den kjente pianosonaten Pathétique (Op. 13). Han fullførte også septetten (Op. 20) i 1799, som var en av de mest populære verkene i Beethovens levetid.
Da hans første symfoni hadde premiere, hyrte Beethoven Burgteateret den 2. april 1800, og arrangerte et omfattende musikkprogram, inkludert verker av Haydn og Mozart, og septetten, den første symfonien og en av pianokonsertene (alle verkene var tidligere uutgitt). Allgemeine musikalische Zeiting beskrev konserten som 'den mest interessante på lang tid'. Den ble ikke fremført uten vanskeligheter. Blant andre kritikker het det at 'utøverne ikke brydde seg med å være oppmerksom på soloisten'.
Selv om Mozart og Haydn klart inspirerte Beethoven (for eksempel sies Beethovens kvintett for piano og blåsere å ha store likheter med Mozarts verk med samme besetning). Komponisten Muzio Clementi hadde også påvirkning stilistisk. Beethovens melodier, musikalske utvikling, bruk av modulasjon og tekstur og karakterisering av følelse skilte ham fra sine påvirkninger, og førte til at noen av hans tidligere verker fikk mer innvirkning. Ved slutten av året 1800 var Beethovens og hans musikk mye etterspurt av beskyttere og utgivere.
[rediger] Helseplager og familieproblemer
Han var hele livet plaget av dårlig helse, og hans sviktende hørsel som følge av en sykdom skapte i tillegg store depresjoner. Det at hørselen begynte å svikte allerede da han var rundt 28 år bidro til dette og han hadde gjennom hele livet et vanskelig sinn og en del sære sider og han kom ofte i konflikt med familien. Men han hadde samtidig et knippe trofaste venner som lojalt holdt seg til ham hele livet. Han giftet seg aldri, men det synes imidlertid som om han har hatt en del ulykkelige kjærlighetsforhold, blant annet til grevinne Gihlietta Guicciardi og grevinne Josephine von Brunsvik, kvinner fra høyere sosiale lag som ikke kunne gifte seg med en som ikke var adelig. Denne delen av hans private liv er imidlertid lite dokumentert og fremstår som noe spekulativ i mye av litteraturen omkring ham.
Hørselsproblemene ble stadige verre og i 1818 var han blitt helt døv. Dette gikk hardt inn på ham og han vurderte selvmord. Han fortsatte likevel, imponerende nok, å komponere og hans sinnsstemning og frustrasjon kan ha gjort verkene mer kraftfulle.
[rediger] Karriere
Ludwig van Beethovens tidligere verker tilhører wienerklassisismen og har store likheter med Mozart og Haydns komposisjoner. Hans senere arbeider kan sies å være en overgang mellom wienerklassisismen og romantikken. Slik har han komponert musikk innen flere sjangre og hans musikk er en sterk beskrivelse av maskuline emosjoner.
I 1803 eller 1804 begynte han å gi undervisning til Rudolf von Habsburg-Lothringen, de to ble etter hvert nære venner og keiserens sønn ble en av Beethovens velgjørere.
Beethoven var ikke bare komponist; han var også en fremragende pianovirtuos. Hans komposisjoner vitner om stor fingerferdighet og han skal ha sagt om tredje sats i sin pianosonate nr. 14, den såkalte «måneskinnssonaten», at ingen noensinne vil komme til å kunne spille den skikkelig.
Beethovens musikk til Schillers dikt «an die Freude» («Ode til gleden», fra den 9. symfoni) ble i 2004 antatt som EUs nasjonalhymne.
[rediger] Personlighet
Beethovens personlige liv var vanskelig grunnet hans tiltagende døvhet, noe som fikk han til å overveie selvmord (dokumentert i Heiligenstadttestamentet). Beethoven var ofte hissig, og kan ha lidt av bipolar lidelse og irritabilitet forskyldt kroniske underlivssmerter (som begynte i 20-årsalderen), som han kan ha pådratt seg gjennom blyforgiftning. Utenom dette hadde han en nær og trofast vennekrets hele livet, som kan ha følt seg tiltrukket på grunn av hans sterke personlighet. Mot slutten av livet konkurrerte vennene seg om å hjelpe ham å takle uførheten.
Kilder viser Beethovens forakt for autoritet og sosial rang. Han avbrøt pianospillingen hvis publikum snakket med hverandre eller unnlot å gi ham den største oppmerksomhet. Ved soaréer unnlot han å opptre hvis ikke han umiddelbart ble kalt opp. Etter mange konfrontasjoner påla erkehertug Rudolf at de vanlige regler for hoffetikette ikke gjaldt for Beethoven.
[rediger] Verk (utvalg)
- Opus 1/1: Trio nr. 1 i Ess-dur (1795)
- Opus 1/2: Trio nr. 2 i G-dur (1795)
- Opus 1/3: Trio nr. 3 i c-moll (1795)
- Opus 2/1: Sonate nr. 1 i f-moll (1795)
- Opus 2/2: Sonate nr. 2 i A-dur (1795)
- Opus 2/3: Sonate nr. 3 (1795)
- Opus 7: Sonate nr. 4 i Ess-dur (1797)
- Opus 10/1: Sonate nr. 5 i c-moll (1798)
- Opus 10/2: Sonate nr. 6 i F-dur (1798)
- Opus 10, no. 3: Sonate nr. 7 i D-dur (1798)
- Opus 13: Sonate nr. 8 i c-moll, «Pathetique» (1798)
- Opus 14/1: Sonate nr. 9 i E-dur (1798)
- Opus 14/2: Sonate nr. 10 i G-dur (1798)
- Opus 15: Pianokonsert nr. 1 i C-dur (1795–1801)
- Opus 19: Pianokonsert nr. 2 i B-dur (1788–1801)
- Opus 21: Symfoni nr. 1 i C-dur (1800)
- Opus 22: Sonate nr. 11 i B-dur (1800)
- Opus 26: Sonate nr. 12 i Ass-dur (1801)
- Opus 27/1: Sonate nr. 13 in Ess-dur (1801)
- Opus 27/2: Sonate nr. 14 i ciss-moll, «Måneskinnsonaten» (1801)
- Opus 28: Sonate nr. 15 i D-dur, «Pastoralesonaten» (1801)
- Opus 31/1: Sonate nr. 16 i G-dur (1802)
- Opus 31/2: Sonate nr. 17 i d-moll, «Stormen» (1802)
- Opus 31/3: Sonate nr. 18 i Ess-dur (1802)
- Opus 36: Symfoni nr. 2 i D-dur (1802)
- Opus 19: Pianokonsert nr. 3 i c-moll (1800–03)
- Opus 49/1: Sonate nr. 19 i g-moll (1796)
- Opus 49/2: Sonate nr. 20 i G-dur (1796)
- Opus 53: Sonate nr. 21 i C-dur «Waldstein» (1803)
- Opus 54: Sonate nr. 22 i F-dur (1804)
- Opus 55: Symfoni nr. 3 i Ess-dur «Eroica» (1803/04)
- Opus 56: Trippelkonzert for piano, fiolin og cello i C-dur (1804–1805)
- Opus 57: Sonate nr. 23 i f-moll «Appassionata» (1804)
- Opus 58: Pianokonsert nr. 4 i G-dur (1804–07)
- Opus 60: Symfoni nr. 4 i B-dur (1806)
- Opus 61: Fiolinkonsert i D-dur (1806)
- Opus 67: Symfoni nr. 5 i c-moll «Skjebnesymfonien» (1808)
- Opus 68: Symfoni nr. 6 i F-dur «Pastorale» (1808)
- Opus 73: Pianokonsert nr. 5 i Ess-dur «Keiserkonserten» (1809)
- Opus 78: Sonate nr. 24 i Fiss-dur (1809)
- Opus 79: Sonate nr. 25 i G-dur (1809)
- Opus 80: Korfantasi i c-moll for piano, kor og orkester (1808–1809)
- Opus 81a: Sonate nr. 26 i Ess-dur «Les adieux/Lebewohl» (1810)
- Opus 90: Sonate nr. 27 i e-moll (1814)
- Opus 91: Wellingtons seier (1813)
- Opus 92: Symfoni nr. 7 i A-dur (1811/12)
- Opus 93: Symfoni nr. 8 i F-dur (1812)
- Opus 98: Sangsyklusen An die ferne geliebte 1816
- Opus 101: Sonate nr. 28 i A-dur (1816)
- Opus 106: Sonate nr. 29 i B-dur «Hammerklavier» (1819)
- Opus 109: Sonate nr. 30 i E-dur (1820)
- Opus 110: Sonate nr. 31 i Ass-dur (1821)
- Opus 111: Sonate nr. 32 i c-moll (1822)
- Opus 125: Symfoni nr. 9 i d-moll med kor «Ode an die Freude» (1823)
[rediger] Eksterne lenker
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Ludwig van Beethoven |
 |
Wikiquote: Ludwig van Beethoven – sitater |
- (fr) Bilder av Beethoven i Wien og Baden.
- Fritt tilgjengelige noter av Ludwig van Beethoven i International Music Score Library Project
[rediger] Media
-
Ludwig van Beethovens Piano Sonata No. 28 in A Major, Op. 101, 2nd movement Ludwig van Beethovens Diabelli Variations Ludwig van Beethovens Piano Sonata No. 8, 1st movement Ludwig van Beethovens Piano sonata in C minor (opus 111), 2nd movement Ludwig van Beethovens Sonata in Amaj opus 47, 1st movement Ludwig van Beethovens Für Elise Ludwig van Beethovens Moonlight sonata 1st movement Ludwig van Beethovens Symphony no. 5 in c minor, op. 67 - Problemer med å avspille filene? Se mediehjelp.
