Metall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andre betydninger: Musikksjangeren Heavy metal
Metallet zirkonium

Metall er en fellesbetegnelse for metalliske grunnstoffer eller legeringer av disse.

Metaller kan ha forskjellige egenskaper. Wolfram er ekstremt hardt og har et veldig høyt smeltepunkt. I motsetning er kalium veldig mykt, kan formes med hendene, og smelter ved 63,38 grader celsius. Kvikksølv er det eneste flytende metallet ved romtemperatur. Metaller generelt gjenkjennes ofte ved den metalliske glansen.

At metaller har vært svært viktige for menneskenes utvikling, ser man i metallnavnene på tidsaldre som jernalderen og bronsealderen.

En legering er en blanding av ulike grunnstoffer som oppfører seg som et metall og inneholder minst ett, men gjerne flere ulike, metalliske grunnstoffer.

Metaller i kjemien[rediger | rediger kilde]

Innen kjemien defineres et metall som et grunnstoff som lett gir fra seg elektroner og som danner metallbindinger. Denne typen binding, der elektroner holder til i en slags sky rundt kationer, gir metallene deres viktige egenskaper.

I det periodiske systemet blir metallene skilt fra ikke-metallene med ei skrå linje fra bor til polonium. Stoffene som ligger på denne linja er halvmetaller, mens stoffene nedenfor og til venstre for den er metaller. Selv om de tar opp størsteparten av den periodiske tabellen, utgjør metallene mindre enn 1/4 av stoffmengden på Jorda, og det er uvanlig å finne metaller fritt i naturen.

Fysiske egenskaper:

  • høy tetthet
  • høyt smeltepunkt
  • metallglans
  • gode ledere for elektrisitet
  • gode varmeledere
  • harde, men kan hamres, bøyes og formes
  • noen er magnetiske
  • kan danne blandinger som kalles legeringer

Grupper av metaller[rediger | rediger kilde]

Kjente metaller[rediger | rediger kilde]

Metallisk glans[rediger | rediger kilde]

Metaller oppviser en egen slags glans som er svært typisk bare for metaller. Årsaken til denne glansen ligger i at metaller er svært gode elektriske ledere. Det kan ses at metaller leder strøm. Når lys, som er energi i form av elektromagnetiske bølger, treffer metalloverflaten blir det indusert strømmer og magnetfelter som motsetter seg at energien trenger inn i metallet. Energien blir derfor kastet tilbake uten å bli redusert vesentlig; lyset blir reflektert. Refleksjonen følger lovene for refleksjon av bølger. Noen metaller absorberer en liten del av energien ved karakteristiske lysfrekvenser som er bestemt av metallets atomære oppbygging. Dette er opphav til forskjellige metallers forskjellige egenfarger.

Lys kan reflekteres som bølge av andre årsaker enn elektrisk ledningsevne, som for eksempel av en vannflate.

Noen spesielle plastposer har også metallisk glans. Posens viktigste egenskap er at den er antistatisk; det vil si at elektriske ladninger ikke kan dannes ved gnidning av plastmaterialet. Posene er bygd opp som laminater der ett av sjiktene er gjort elektrisk ledende. Posene brukes til å pakke inn elektroniske komponenter som ellers ville kunne skades ved små gnistoverslag fra akkumulert statisk elektrisitet.

Flere metaller reagerer med luftens oksygen og danner et ikke-ledende oksydsjikt som absorberer lys og kan ha en annen farge enn metallet selv. Bly kan tjene som eksempel; det kan ikke ses at bly er en elektrisk leder før sjiktet fjernes.

Metaller i våpenskjold[rediger | rediger kilde]

I heraldikk og våpenskjold er metaller et eget begrep og betyr bare gull og sølv. Disse metallene kan være på skjoldets bunn, som bakgrunn til felt i oppdelte skjold, eller på figurer. Eksempler er en gull løverød bunn i Norges riksvåpen, et rødt kors lagt på et sølv kors på blå bunn i Islands riksvåpen, og 2. felt med rød løve innenfor rød liljebord på gull bunn for Skottland i Storbritannias riksvåpen.

I avbildninger av våpenskjold gjengis ofte gull og sølv som gult og hvitt når gull og sølv er dyrere eller mer komplisert å framstille. På tøyduk slik som i flagg, brukes gult og hvitt.

I alle våpenskjold skal det være enten gull eller sølv, sammen med minst en av fargene rødt, blått, svart og grønt samt purpur som er sjelden. Til sammen kalles metallene og fargene for tinkturer. Regelen om at alle våpenskjold skal ha sølv og/eller gull, har sammenheng med at våpenskjold er kjennetegn som skal ses tydelig på avstand. Da vil gull og sølv være lyse, mens fargene er mørkere, og sammen gir dermed metall og farge en kontrastvirkning. Av denne grunn er det også en gammel, heraldisk hovedregel som sier at i våpenskjold skal det "ikke være farge på farge eller metall på metall". Stort sett blir disse reglene overholdt i våpenskjold helt fra middelalderen i alle europeiske land, selv om det finnes en del unntak, slik som gullskjeftet sølvøks i labbene til den norske løve.

Ordene gull og sølv brukes adjektivisk i fagmessige beskrivelser av våpenskjold, såkalte blasoneringer. Dette ser vi bl.a. i fastsettingene av norske kommunevåpen fra nyere tid.

Litteratur

Se også[rediger | rediger kilde]

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.